Saksframlegg. UNGDOMMENS BYSTYRES FORARBEID MED SAK OM REALFAGSSATSING I TRONDHEIMSSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/33615

Transkript

1 Saksframlegg UNGDOMMENS BYSTYRES FORARBEID MED SAK OM REALFAGSSATSING I TRONDHEIMSSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/33615 Forslag til innstilling: Ungdommens bystyre tar stilling til/kommenterer følgende punkter fra rådmannen: - beskrivelsen av status og utfordringer - beskrivelse av hva som er gjort i Trondheim allerede - hva som bør gjøres videre for å bedre elevers holdning og lyst til realfagene - forslag til tiltak - kommenter gjerne ideen om ei realfagsløype etter modell av Kulturell skolesekk Saksfremlegg - arkivsak 08/

2 Bakgrunn Rådmannen skal levere en sak om realfagssatsing i Trondheimsskolen. Rådmannen ønsker innspill fra Ungdommens bystyre før saken ferdigstilles. Tekst må derfor betraktes som foreløpig. Foreløpig og ikke fullstendig tekst: Bystyret i Trondheim har helt siden det første Program for kvalitetsutvikling ble vedtatt i år 2000 hatt spesielt fokus på realfagene i trondheimsskolen. Det har vært bred politisk enighet om en slik satsing. I bystyrets møte ble det i sak 07/138 fattet følgende vedtak om økt satsing innen naturvitenskapelige og teknologiske fag i Trondheimsskolen: Utvida timetall i matematikk og naturfag på barnetrinnet i forbindelse med innføring av heldagsskolen. Samarbeid med Forskningdagene, Renate og kompetansemiljøene forpliktes gjennom lederavtaler. Samarbeid med fylkeskommunen for å bedre samspillet mellom grunnskole og videregående skole. Forpliktende samarbeidsavtaler mellom den enkelte skole og lokalt næringsliv. Grundercamp etableres på alle grunnskolene. Sunnland-psosjektet utvides til flere skoler og til å omfatte flere fag. Utveksling/hospitering med NTNU/HIST Statoil teknologibedrifter og lignende. Primært for lærere, men kan også omfatte elever. Kommunal innovasjons-pris for barnetrinnet og ungdomsstrinnet innen teknologi/naturfag. Matte- og naturfagsklubber i barnehagene og i grunnskolen. Rekrutteringstiltak for å få personer med annen yrkesbakgrunn som f.eks. ingeniører inn i skolen.( med relevant utd. med henblikk på lærerrollen) Gunstige ordninger for etter- og videreutdanning av lærere innen MTN-fagene. Matematikk/teknologi/ naturfag-camper. Samarbeid mellom Trondheim kommune og fylkeskommunen. Det etableres Matematikkrom ved fem av våre skoler som ikke er rehabilitert. Rådmannen bes avsette 1 million til dette for budsjettet for 2008, og bes om å komme tilbake til Formannskapet med en sak om hvilke skoler som skal få dette. Rådmannen har ved flere anledninger diskutert med rektorene og utdanningsorganisasjonene hvordan skolene i Trondheim kan bedre sitt arbeid med realfagene. Det har over år vært enighet om at ekstra innsats på området er viktig, men for en del av skolene har den måtte kjempe om plassen med andre prosjekt som også er gitt prioritert. Det eksisterer en usikkerhet om hvilke fag som inkluderes i begrepet realfag. Denne saken bruker den betegnelsen som Kunnskapsdepartementet bruker i sine strategiplaner, nemlig at realfag brukes om matematikk, naturfagene (biologi, fysikk, kjemi og geofag) og teknologi. 2.1 Hva sier undersøkelser og forskning om tilstanden i norsk skole når det gjelder realfag: Kunnskapsdepartementet uttrykker i Stortingsmelding 31 (2007/08) Kvalitet i skolen bekymring for at kvaliteten på viktige områder ikke er god nok i norsk skole. OECD sin PISA undersøkelse( Programme for International Student Assessment) fra 2006, som hadde Saksfremlegg - arkivsak 08/

3 hovedfokus på naturfag, viser at norske elever lå under gjennomsnittet i OECD og har laveste skår av de nordiske landene. Spredningen i resultat er stor og viser at norsk skole i liten grad greier å utjevne sosiale forskjeller når det gjelder kunnskapsnivå i disse fagene. Undersøkelsen viser at norske elevers resultat er svekket over år (se oppsummering i vedlegg 1 og TIMSS (Trends in Mathematics and Science Study), viser omtrent samme funn som PISA. Undersøkelsen retter seg mot 4. og 8. trinn i grunnskolen. Resultatene er noe svakere enn i andre deltakende land og de er nedadgående. Norge skiller seg fra de fleste andre land ved at jenter gjør det noe bedre enn gutter ( Andre undersøkelser bl.a. PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) viser at mange norske barn er svake lesere. I 2001 var Norge blant de landene som hadde størst avstand mellom de svake og de flinke leserne. I 2006 var denne avstanden betraktelig lavere ved at antallet svake lesere var redusert. Undersøkelsen viser at jenter leser bedre enn gutter, og at denne effekten i stor grad skyldes positive holdninger til lesing ( Dette har konsekvenser for elevenes læringsutbytte i realfagene. Undersøkelsene viser at evnen til å oppfatte og lære fagtekster er svak for mange av våre elever. Undersøkelser viser at norske elever også har noe lavere interesse og motivasjon for realfag enn øvrige OECD-land. Flere undersøkelser peker på at de skolene i Norge som har gode læringsresultat, er preget av positive lærer- og elevrelasjoner, støttende lærere og godt arbeidsmiljø. Det dokumenteres også at stor vekt på læringsstrategier er viktig for ferdighetstrening. Både PISA og TIMSS peker også på at norske lærere har liten faglig fordypning i realfagene sammenlignet med lærere i andre land, og at de i liten grad deltar i etter- og videreutdanning som er relevant. Nyere forskning, som poengterer sammenhenger mellom læreres utdanningsnivå i et fag og elevers resultat, støtter sterkt opp om viktigheten av læreres kompetanse. Undersøkelser viser at en økende andel norske lærerne som underviser i matematikk, har ekstra utdanning i faget. Men de aller fleste har maksimalt 30 studiepoeng ( tidligere halvt grunnfag). Andelen lærere med fordypning tilsvarende 60 studiepoeng eller mer er sterkt synkende. Det blir altså stadig færre lærere med solid faglig basis. Når det gjelder elevers motivasjon for realfag, så mener forskning at det er påvirket av deres planer om seinere yrkesvalg. Mediefag og kreative yrker synes å toppe ungdommenes ønskelister. Her skiller også Norge seg fra en hel rekke andre land hvor man ser at mange unge ønsker yrker hvor realfaglig kompetanse kreves. Videre er det klar sammenheng mellom hjemmebakgrunn og valg av utdanning. Elever som har foreldre med realfagsutdanning velger i større grad realfagsstudier enn andre elever. Det er derfor rimelig å tro at nedgangen i læringsresultat i realfagene skyldes mange faktorer. Realfag blir av mange oppfattet som kjedelig og vanskelig å lære seg og leder ikke til det ungdom oppfatter som spennende yrker. Undervisningen i fagene er ofte svært teoretisk, skilt fra praktisk tilnærming og forankring. Videre mener flere at de lave ferdighetene i lesing er med på å vanskeliggjøre arbeidet med realfagene fordi elevene ikke leser godt nok til å skjønne innholdet i fagtekster og oppgaver. Funn som viser at norsk skole er lite opptatt av faglig tilbakemelding til elevene og fokus på strategier for læring, er også med på å forsterke elevens følelse av at realfagene er vanskelig tilgjengelig og må velges bort. Ikke-vestlige innvandrere velger mer realfag enn andre elever i videregående opplæring og denne Saksfremlegg - arkivsak 08/

4 kompetansen blir oftere enn for andre elever brukt til realfagskrevede studier som medisin og økonomi. (Kunnskapsdepartementet: Et felles løft for realfagene, august 2007). 2.2 Hvordan gjør trondheimselevene det på nasjonale prøver i realfag? Skoleåret 2007/08 ble det gjennomført nasjonale prøver for 5. og 8. trinn etter en ny modell. Det foreligger derfor bare data for et år. Resultatene viser at elevene i Trondheim presterer bedre enn gjennomsnittet for nasjonen i regning og lesing. Det er spesielt jentene som leser godt, mens i regning er det guttene som har best skår. I tillegg er det gjennomført kartleggingsprøver i matematikk for 2. trinn våren Rådmannen har bedt skolene om å rapportere data fra disse for å få et bilde av resultatet på den enkelte skole og spredning i skår mellom skolene. 2.3 Hva er utfordringene? Fokus på realfagene har ført til at søkningen til realfaglige studieretninger og studier har vært svakt økende de siste årene. Det er kvinner som i stor grad står for denne økningen. Men økningen er så liten at Norge står overfor en stor rekrutteringsutfordring. Videre kan det se ut til at valg av realfaglige studier i stor grad sammenfaller med høg utdanning hos foreldre. Det betyr at skolen ikke gjør noen forskjell og at dette er med på å tydeliggjøre skolens problem når det gjelder sosial utjevning. Hvis en velger å tro på at gode lærere kan gjøre en forskjell, så synes det viktig å ha høg kompetanse i realfagene også i de lavere trinn i grunnskolen for slik å tenne interesse hos dem som ikke blir stimulert og oppfordret til det hjemmefra. Det handler også om å utvikle nye metoder for arbeid med realfagene. Lærerne må vise elevene hvilken nytteverdidisse fagene har, kanskje må det utvikles et mer forpliktende samarbeid mellom skole og arbeidsliv for at elevene skal se teoriene overført i praksis? 3.1 Statlige føringer når det gjelder satsing på realfag. Helt fra innføringen av reform 97 har staten gitt øremerkede midler til kompetanseheving av lærere. Det er krevd langsiktige planer vedtatt politisk forut for utbetaling av midler. Kommunene som skoleeiere har stått relativt fritt til å prioritere fagområder de har ønsket å løfte fram, men da innenfor rammer som staten har satt. Realfagene har vært sentrale fokusområder hele perioden. Målene for den statlige realfagssatsingen er beskrevet i Kunnskapsdepartementets plan Et løft for realfagene, strategi for styrking av realfagene med tilhørende tiltaksplaner. Her poengteres at for å lykkes med satsingen på å gi samfunnet nødvendig realfaglig kompetanse, er det to hovedutfordringer: - norske elevers prestasjoner i realfag må bedres - interessen for og rekruttering til studier og yrker med teknologisk og naturvitenskapelig innretning, må heves Samhandling mellom næringsliv og utdanning er et gjennomgående perspektiv i den statlige strategien. Det poengteres at skolen i større grad må få fram budskapet om at realfagene er spennende fagområder og at de åpner mulighetene for interessante, kreative og utfordrende jobber. Det kan best gjøres gjennom å Saksfremlegg - arkivsak 08/

5 knytte fagene til samfunnet utenfor skolen. Strategiplanen henviser også til en undersøkelse initiert av Tekna (Teknisk-vitenskapelig forening) om utdanningsnivå og utstyrssituasjonen i skolen. Det viser seg har at lærerkompetansen er svært variabel, og at halvparten av norske skoler mangler laboratorieutstyr som er nødvendig for å oppfylle mål i Kunnskapsløftet. For å bøte på dette har regjeringen høsten 2008 innført kompetansekrav ved nytilsetting av lærere på ungdomstrinnet. Det kreves minimum 60 studiepoeng i fagene matematikk, engelsk og norsk. Lignende krav stilles ikke for de resterende fagene. 3.2 Hva er gjort i Trondheim når det gjelder satsing på realfag? Trondheim kommune har helt fra 1997 initiert og lagt til rette for kompetanseutvikling av lærere gjennom egne prosjekter og ekstra midler i tillegg til de statlige som er omtalt over. Fra 2000 har det vært poengtert at deler av midlene har skullet gå til å heve læreres kompetanse i realfagene og til tiltak for å øke elevenes interesse for realfagene. Ideen bak dette har vært at når elevene trives med et fag og opplever kompetente lærere, vil det føre til at de selv fatter interesse og jobber godt med faget, og at dette igjen vil ha innvirkning på seinere yrkesvalg. Skolene har vært invitert med på videre- og etterutdanningsprosjekter. Rådmannen har delvis drevet disse selv og delvis brukt kompetansemidler til å engasjere driftige og interesserte lærere som prosjektledere. Det er også etablert samarbeid med eksterne fagmiljø, noe som har vært opplevd som viktig for å heve kvaliteten på arbeidet. Enkelte skoler har arbeidet grundig med disse fagområdene, andre har valgt å ha større fokus på andre områder rådmannen har tilbudt opplæring i (som språk, fysisk aktivitet, kosthold, miljø, kultur, psykososialt arbeidsmiljø for eleven, metoder for læring, minoritetsspråk, grønn barneby, SFO) Det har gjennom lederavtalen vært krevd et minimum av innsats rettet mot realfagene men ikke alle skoler har sett på dette som sitt store satsingsområde Kort oppsummert hva innsatsen har dreid seg om: Etter- og videreutdanning av lærere innen realfagene - for å heve lærerkompetansen Rådmannen har inngått avtaler med lokale utdanningsinstitusjoner om utvikling av relevante studier. Pr. i dag har omlag 80 lærere har tatt videreutdanning i matematikk, de fleste ved HIST/ALT og NTNU. Ca 20 % av disse har tatt påbygning slik at de i dag har minst 60 sp (tilsvarende tidligere grunnfag). Inneværende år er 22 nye lærere under utdanning i matematikk, de fleste tar 15 og 30 studiepoeng. Rådmannen utviklet i 2003 et studium ved NTNU/Skolelaboratoriet i Teknologi og entreprenørskap. Dette studiet har hovedfokus på entreprenørskap, på elevmedvirkning og opplæring i teknologi som del av realfagene i grunnskolen. Ca 50 lærere har tatt denne videreutdanningen og har rapportert at studiet har ført til en mer spennende opplæring for deres elever. Ca.20 lærere har tatt videreutdanning innefor naturfag og kjemi. Det er ikke kommet i gang videreutdanning av lærere i fysikk. De aller fleste av disse lærerne har studert ved siden av full jobb og fått støtet fra kompetansemidlene til Saksfremlegg - arkivsak 08/

6 studieplass. Alle som har fullført eksamen har fått utbetalt et stipend som en kompensasjon for ekstra innsats. Etter innspill fra organisasjonene brukes tilsvarende beløp inneværende år til vikarer ute på skolene for frikjøp av tid for lærere som studerer ved siden av jobb. Mange av lærerne som har fullført studiene, arbeider på barnetrinnet. Slik har en fått økt kompetansen hos de som jobber med de yngste, på trinn hvor lærerkompetansen i matematikk tidligere ikke har vært så høy. Rådmannen vurderer det arbeidet som er gjort på dette området som vellykket, men skulle gjerne ha gitt støtte til enkeltlærere som ønsker ytterligere fordypning, da muligens i form av større frikjøp. Når det gjelder opplegg for etterutdanning av lærere, det vil si kortere kompetanseutviklingstiltak som ikke gir studiepoeng, har rådmannens satsing vært spredt på mange ulike tiltak: Prosjektet Teknologi og entreprenørskap, tidligere omtalt som Teknologi og design, har virket helt fra år Prosjektledere har tilbudt kurs for lærere både i nettverk mellom skoler og for alle lærere på en skole samlet, med det mål å øke interessen og kunnskapen om teknologi. De siste årene har prosjektet knyttet seg sterkt til eksterne samarbeidspartnere som Skolelaboratoriet ved NTNU og organisasjonen Ungt Entreprenørskap. Prosjektet har drevet mange spennende satsinger rettet direkte mot elevene, i samarbeid med deres lærere, som Lego League, Gründercamp, Elevbedrifter og Mitt lokalsamfunn. Målet har vært å skape entusiasme for realfagene og få både lærere og elever til å gå nye veier i arbeidet med teknologiske tema. Dette prosjektet har ikke nådd ut til alle skolene. Teknologi og entreprenørskap er ikke et skolefag, men tema innenfor flere fag og en måte å arbeide på som mange opplever stimulerer elevenes interesse for realfagene. Det kan se ut til at noen skoler, fordi de må prioritere mellom mange ulike gode formål, har nedprioritert denne satsingen. Men de lærerne som har deltatt i prosjektet, har gitt tilbakemelding om at det har gitt dem mange gode ideer til en mer allsidig opplæring, og at en slik satsing er motiverende for elevene. Prosjektet matematikk ble drevet i flere år fram til prosjektleder gikk over i annen stilling i Etter det har alle midler innenfor prosjektet vært brukt til videreutdanning av lærere og samarbeid med Nasjonalt senter for matematikk og Trøndelag kompetansesenter bl.a. om utvikling av kartleggingsredskap for matematikkvansker (dyskalkuli). Prosjektet drev tidligere nettverk mellom skoler, tilrettela kursdager og gjennomførte tiltak som matteklubb for elever, opplæring av foreldre i ulike matematiske emner (ved noen skoler) og egen nettside med ideer for en spennende matematikkopplæring. Dette har ikke vært prioritert de to siste årene. Skoler som har vært interessert i påfyll innenfor fagområdet har selv etablert kontakt med eksterne fagmiljø og bedt om kurs og veiledning. Prosjektet Lære å lære Rapporter fra flere forskningsmiljø sier at for å lykkes med realfagene må elevene ha gode læringsstrategier for å øke sine kunnskaper og utvikle sine ferdigheter. Prosjektet Lære å lære er det tiltaket som har hatt størst oppslutning av alle innenfor Program for kvalitetsutvikling. Prosjektets fokus oppleves som relevant og nyttig.. De fleste skolene har på en eller annen måte deltatt i opplæring innenfor dette prosjektet ( om strategier for læring, intelligensteorier og læringsstiler). Prosjektledelsen har drevet nettverk mellom skoler og slik sikret erfaringsutveksling og etablering av lærende kulturer. Samarbeid med eksterne kompetansemiljø: Saksfremlegg - arkivsak 08/

7 Rådmannen har over år utviklet nært samarbeid med eksterne fagmiljø som på ulike måter har bidratt til utviklingen av realfagene i Trondheim. Dette gjelder spesielt Skolelaboratoriet ved NTNU, ulike fagseksjoner ved HIST/ALT og organisasjonen Ungt Entreprenørskap. Det er også etablert et samarbeid med Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner om planlegging og gjennomføring av en årlig realfagskonferanse som har hatt økende deltakelse fra grunnskolen de siste årene. Videre samarbeider rådmannen nært med STFK om det nye faget i grunnskolen, Utdanningsvalg, spesielt når det gjelder utplassering av ungdomstrinnselever i videregående skole for å sikre bedre grunnlag for deres seinere valg av utdanning og yrke. Det er også tatt kontakt for å etablere samarbeid med Renatesenteret, som har gjennomgått en omorganisering det siste året, og Nasjonalt senter for matematikk om enkeltsatsinger. Andre miljø hvor det er etablert muntlig og skriftlige avtaler om samarbeid: FIRST Scandinavia som er driftere av Lego League og Newton konseptet i Norge. FIRST har fått i oppdrag av StatoilHydro å etablere et Newton energirom i Trondheim som en gave til trondheimselevene. Dette presenteres for trondheimsrektorene og presse i et møte på StatoilHydros forskningssenter 3. september TIGRIS prosjektet ved NTNU er en samarbeidspartner som bringer sammen teknologimiljøene ved NTNU og lokalt nærings- og arbeidsliv. Her er rådmannen i Trondheim representert i styret. Forpliktende samarbeidsavtaler med lokalt arbeidsliv Gjennom arbeidet med det nye faget i ungdomsskolen, Utdanningsvalg, har rådmannen tatt kontakt med flere ulike parter i arbeidslivet som NHO, Opplæringskontorene for fagopplæringen (Håndverkerforeningen i Trondheim) og ulike arbeidsplasser i kommunen. Det beste samarbeidet er etablert med Opplæringskontorene gjennom samarbeid om Opplæringsdagene, et konsept som inneholder både en messe, en avis og fadderordninger. Samarbeidet er nedfelt i en lokal avtale. Den gode kontakten som over år er utviklet mellom lokalt arbeidsliv og enkeltskoler er videreført gjennom faget Utdanningsvalg og tiltak knyttet til det. Her er et prosjekt som fokuserer på å utvikle gode systemer for Karriereveiledning viktig. Trondheim kommune samarbeider her med STFK, NAV, NHO, KS og Utdanningsorganisasjonene. Forskningsprosjekt: Rådmannen har initiert flere prosjekt for å prøve ut måter å drive god realfagsopplæring på. Et av disse, omtalt som Sunnlandsprosjektet, er nå i sluttfasen og NTNU/Skolelaboratoriet er i ferd med å sluttføre arbeidet med en rapport. En foreløpig presentasjon av resultatene i et rektormøte poengterer at prosjektet er vellykket. Eberg skole er i gang med et prosjekt med midler fra Utdanningsdirektoratets prosjektsatsing Fra ord til handling og prøver ut nye arbeidsmetoder for å heve kompetansen i bl.a. matematikk på de laveste trinnene i barneskole, Prosjektet vil avsluttes høste Etablering av matematikkrom ved fem skoler Tjue skoler søkte om å komme inn under ordningen. Fem ble plukket ut etter definerte kriterier og er i gang med arbeidet. 4 Veien videre: Forskning beskrevet over sier at det er to hovedutfordringer for arbeidet med kompetanseheving i Saksfremlegg - arkivsak 08/

8 realfagene, nemlig å skaffe godt kompetente lærere og å vekke elevenes interesse for yrker som krever realfaglig bakgrunn. Dette henger sammen, men det oppfattes også som viktig å utvikle tiltak som retter seg direkte mot begge utfordringene. I dag er det tilsatt tre prosjektledere i deltid som arbeider med kompetansehving innenfor realfagene. De har hovedfokus på teknologi, entreprenørskap og Lego league satsingen. Det er et bredt tilbud til alle skolene i byen om å delta på et stort utvalg av videre- og etterutdanningstiltak. Mange av disse er utviklet sammen med eksterne kompetansemiljø (nevnt over). Videreutdanning av lærere Videreutdanning av lærere er en utfordring. Det kreves en tilrettelegging både på rådmanns- og skolenivå for å få det til. Det kreves ressurser til dekning av studieplass og midler til frikjøp og vikar på studiesamlinger. I tillegg må den enkelte lærer føle behov og/eller forpliktelse for å skaffe seg større kunnskapsgrunnlag og være villig/ha mulighet til den ekstra innsatsen som kreves for å gjennomføre et studium. Rådmannen har over år forsøkt ulike måter å gjennomføre videreutdanning av lærere på. Det har vært gitt nasjonale stipend for å ta et grunnfag, kommunale stipend for å ta kortere og lengre studier og midler til skolene for frikjøp av tid til å frikjøpe lærere som vil studere. Det kan se ut til at den siste måten er mest vellykket. I tillegg er det gitt støtte til studieavgift Alt dette har ført til at mange lærere har hevet sin kompetanse, men det er fortsatt behov for lærere med fordypning i flere fag i trondheimsskolen. Mange skoler synes det er vanskelig å prioritere mellom mange behov. Mange lærere sier det er vanskelig å forlate gruppa/trinnet sitt for å delta på videreutdanning. De hevder det er en belastning for de lærerne som er igjen, og et problem for elevene at det er mye vikarer. Samtidig har lærerorganisasjonene bestemt avvist forslaget om i større grad å legge videreutdanning til elevenes ferier, når lærerne nå har avspasering pga lange arbeidsdager. Det kan se ut som om de skolene som lykkes best med kompetanseheving, er der hvor rektor gjør et valg på bakgrunn av en grundig behovsanalyse, motiverer enkeltlærere i kollegiet til å gjennomføre et studium skolen trenger og legger godt til rette for at læreren skal fullføre studiet. Det skapes en følelse av at læreren tar på seg en ekstra jobb for skolen og da er det lettere for resten av kollegiet og steppe inn når det trengs. Slike skoler utnytter også lærerens nyvunne kompetanse til inspirasjon og kunnskapsdeling i kollegiet og slik heves hele skolens kompetanse. Etterutdanning av lærere Noe av den samme problematikken ser en når det gjelder kortere kurs, nettverk og konferanser. Noen skoler har en lærende kultur hvor det oppfordres til slik deltakelse og hvor kollegiet ser på det som et fellestiltak som kommer alle til gode. Andre steder er det motvilje mot å forlate arbeidsplassen fordi det skaper problemer for medlærere og elever. Noen lærere hevder også at deres arbeidssituasjon er så utfordrende at de ikke makter kompetanseheving i tillegg til full jobb og mener de må frikjøpes fra andre oppgaver for å skulle delta på ekstern opplæring.. Rådmannen prøver dette året ut et tiltak hvor de fleste skolene avslutter undervisningen tidlig på torsdager, og at kortere kurs og nettverk legges på denne dagen. Det kan avhjelpe noe. Saksfremlegg - arkivsak 08/

9 Tiltak direkte rettet mot elevene for å motivere dem for realfag Rådmannen arbeider nært med FIRST Scandinavia og StatoilHydro om utviklingen av et Newton rom om fornybar energi. Målet er at etter en etableringsfase skal Trondheim kommune overta driften av rommet. Dette er en type tiltak som planlegges for alle elever på et trinn (her 10. trinn). De kan komme med sine lærere til rommet og oppleve det siste av utstyr og viten innenfor feltet. Alle tilbys det samme, det er ikke den lokale lærers kompetanse som bestemmer hva eleven lærer. Denne finnes en rekke gode tilbud i Trondheim der elevene kan komme for å lære om realfagene. Skolelaboratoriet på NTNU tilbyr fysikkløype, Vitensenteret har en rekke tilbud, Festningen har opplegg for matematikk, Ungt entreprenørskap tilbud om Grundercamp, NTNU har forskningsdager osv. Problemet er at dette ikke når alle elever. Det er skolene i sentrum, med kort vei til tilbudet, som ser seg råd til å bruke dem. Det er lærere som er motivert for realfag (ofte med høy kompetanse i faget) som prioriterer å delta på slike tilbud. Dermed er systemet med på å vedlikeholde forskjellene som eksisterer mellom skoler. Når rådmannen bruker midler på kjøp av slike tilbud, er det ofte de samme skolene som benytter seg av dem. 5 En framtidsdrøm: Det utvikles ei realfagsløype i Trondheim, etter modell fra Kulturell skolesekk, som sikrer alle elever et minimum av opplevelse innenfor realfagene. Det innebærer at det inngås avtaler om samarbeid med eksterne kompetansemiljø om minimum et tilbud pr. trinn. For å lykkes med dette må det i en slik tiltakspakke også inngå skyss. Målet er da at alle elever på et trinn får oppleve realfaglige miljø som den enkelte skole verken har ressurser eller kompetanse å utvikle selv. Tiltaket må inngå som en del av skolenes arbeid med fagene og selvfølgelig kreve både for- og etterarbeid for å ha den betydning som ønskes. Det eksisterer en rekke slike tilbud i dag som kan systematiseres og tilpasses ulike klassetrinn og inngå i en slik realfagsløype. Den kan se slik ut: Vitensenteret s-trinn Festningen matematikk s-trinn SMART i samarbeid med Ungt Entreprenørskap mellomtrinn (et opplegg i eget nærmiljø) Fysikkløypa Skolelaboratoriet NTNU mellomtrinn Trondheim kommune Vann og avløp mellomtrinn Marin Teknologi, Tyholt u-trinn Gründercamp utrinn StatoilHydro energirom 9. trinn 6. Kostnader: Saksfremlegg - arkivsak 08/

10 Utstyrsbehov ute på skolene for å få til en god undervisning, må utredes. En kontakt til Skolelaboratoriet avklarer at de kan arrangere fysikkløypa for alle 6. klassinger i Trondheim for et sted mellom ,- eksklusive skyss. En realisering av Realfagsløypa vil utgjøre en kostnad på X millioner pr. år, da uten skyssutgifter. Skyss en stor kostnad Når det gjelder kostnad, så er det ikke nødvendigvis slik at kommunen må bære alle kostnader, i dag er det mange eksterne aktører som ønsker å legge inn midler i slike tiltak rettet mot skolene. Det er også lansert muligheten for å kjøpe egne busser som går på miljøvennlig drivstoff og som finansieres av næringslivet OPPSUMMERING AV TILTAK For å lykkes med å få flere elever til å like og lykkes med realfagene kan det derfor synes være viktig å fokusere på flere faktorer: 1. Heve lærernes kompetanse faglig og metodisk i de ulike realfagene, lesing og læringsstrategier. - årlig registrering av kompetanse på den enkelte skole - kompetanseplaner - prioritering av støtte til fagene med størst behov. - tilrettelegge godt på skolenivå for lærere som vil ta videreutdanning innenfor prioriterte fag - videreføre samarbeidet med Utdanningsorganisasjonene for å finne løsninger på tid til etter- og videreutdanning for lærere - samarbeide med utdanningsinstitusjonene om relevante videreutdanningsopplegg 2. Øke elevenes motivasjon for realfag gjennom samarbeid med eksterne samarbeidspartnere (utvikle ei realfagsløype) 3. Øke elevenes motivasjon for å velge en framtidig realfaglig yrkesvei gjennom samarbeid med arbeidsliv og videregående skole En slik prioritering vil bety at det nye Program for kompetanseutvikling i større grad må prioritere hvilke tidligere satsinger som skal defineres å gå inn i skolenes ordinære drift (som fysisk aktivitet, kosthold, Kulturell skolesekk) og hvilke områder som skal reises opp som satsingsområder. Dette både på grunn av de økonomiske rammene som er tilgjengelig og den tiden en skole kan sette av til kompetanseutvikling av lærere. Politisk utspill: FLERTALLSMERKNAD H, Ap, FrP, KrF, Sp, V, PP, DEM: Saksfremlegg - arkivsak 08/

11 Satsing på realfag er viktig både i lærerutdanningen og i det daglige i skolehverdagen. Derfor støttes i hovedsak forslagene som er varslet fra interpellantene, men vi vil også minne om at bystyret allerede 26. april i år nettopp vedtok at kommunen skal utarbeide en egen strategi for satsing på realfag. Forslaget ble fremsatt av Høyre, KrF, Venstre og Pensjonistpartiet, og bystyret vedtok forslaget som har følgende ordlyd: "Trondheim utdanner gjennom HiST og NTNU en betydelig del av nasjonens kunnskapsarbeidere innen realfag - disse er avgjørende for landets verdiskaping i fremtiden. Dessverre har det over tid vært synkende interesse for realfag, både blant de som utdanner seg til lærere og blant blivende studenter. Trondheim bør, som vertskapsby for NTNU og HiST, ta mål av seg til å bli Norges fremste realfagsby, og bli den kommunen som leverer de fleste og beste studenter til NTNU og andre universiteter/høyskoler i landet. Rådmannen bes legge frem en sak/program for å gjøre elevene bedre rustet innen realfag, og sikre at flest mulig elever velger realfag når de går over til videregående, jf også planen "Realfag naturligvis" som ble etablert av den forrige regjeringen. Her kan det også bygges på pionerarbeidet som er gjort innen teknologi/realfag ved Rosenborg ungdomsskole, samt kommunens eget matematikkprosjekt." Merknadsstillerne forutsetter at dette vedtaket også blir styrende for videre satsing på realfag i Trondheimsskolen, sammen med forslag som vedtas ifm interpellasjonsdebatt om saken. --- Trondheim 7.sept.2008 May-Iren Skamfer Evenmo Koordinator, Ungdommens bystyre Saksfremlegg - arkivsak 08/