TILSTANDSRAPPORT FOR RUSTAD SKOLE 2015

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR RUSTAD SKOLE

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Fakta om skolen Elever og ansatte Elevenes forutsetninger Spesialundervisning Læringsmiljø Læringsresultater Nasjonale prøver Avgivertall Skoleutvikling... 8 Vedlegg 1 Elevundersøkelsen 7. trinn... 9 Vedlegg 2 Resultater fra Nasjonale Prøver 5. trinn, fordeling på mestringsnivå sortert på fag

3 1 Sammendrag Tilstandsrapporten for Rustad skole er laget for å vise resultater og utviklingsarbeid for 2015, og konkretiserer hvordan skolen har arbeidet for å nå lokale mål. Felles kommunal plan for pedagogisk utvikling er en overordnet plan som ligger til grunn for skolens lokale mål og tiltak. Denne rapporten om skolen er en oppsummering og analyse av ressursbruk, læringsresultater, læringsmiljø, og utviklingsarbeid i Elevtallet på Rustad skole har minket med 8 elever fra 2014 til 2015 til 346 elever og forventes å øke med ca 25 elever f.o.m høsten Forventet elevtall per dags dato for 2016/2017 er 371. Skolen jobber aktivt for å fremme et godt psykososialt skolemiljø og målet er å jobbe så godt med det forebyggende at behovet for fortløpende tiltak blir minimalt. Elevundersøkelsen 2015 viser at trivselen generelt er høy på Rustad skole. Vi har likevel utfordringer knyttet til arbeidsmiljøet på noen trinn og jobber kontinuerlig med tiltak rettet mot grupper og enkeltelever. Rustad skole gjør det jevnt over godt på nasjonale prøver, men kan jobbe enda bedre for å heve de faglig sterkeste elevene. Det pågår mye godt utviklingsarbeid i Ås kommune og på Rustad skole. Digitale kartleggingsverktøy, som PULS, gir skolen en god oversikt over indikatortall og er således et godt utgangspunkt for videre utviklingsarbeid. På Rustad jobber vi med skolebasert kompetanseutvikling, der fokus er på samarbeid og erfaringsdeling i et profesjonelt felleskap. Slik henter vi ut den kompetansen som finnes i kollegiet. Dette arbeidet vil fortsette også i fremtiden. Klasseledelse, trivselstiltak og pedagogisk og didaktisk utvikling blant lærerne er viktige stikkord på Rustad. Men målet vil alltid være det samme; Høy trivsel og god faglig utvikling for alle elever. 3

4 2 Fakta om skolen 2.1 Elever og ansatte Indikator og nøkkeltall Antall elever Årsverk for undervisningspersonale 34,4 32,7 30,4 30,7 35,3 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning ,3 88,8 93,4 90,5 93,6 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, og baserer seg på skolens årlige GSI-rapportering. Skolen har et økende elevtall, selv om vi hadde en liten nedgang i år, og prognosene viser at vi vil øke frem mot I juni 2017 flytter skolen over i modulbygninger, planlagt oppstart på nye Rustad skole som 4-parallell er satt til august Elevenes forutsetninger Foreldrenes utdanningsnivå er høyt (foreldrefaktor 33) i forhold til gjennomsnittet i Ås kommune og nasjonen. Selv om det samlede snittet er høyt, ser vi at vi har store variasjoner i foreldregruppen. Dette fører til noe polarisering i elevgruppen med påfølgende utfordringer knyttet til tilpasset opplæring. Tallene for 15/16 er ikke oppdater og er derfor lik som for 14/15. Grafen er hentet fra PULS. 4

5 2.3 Spesialundervisning Andel elever som får spesialundervisning trinn 3,3 1,8 1,8 2,8 4, trinn 6,9 2,5 1,2 5,1 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, og baserer seg på skolens årlige GSI-rapportering 7,5 Antall elever som får spesialundervisning har økt de siste årene etter en kort nedgang etter 2011/2012. Dette året mottar 20 elever spesialundervisning. 8 av disse tilhører Rustadtunet (multifunksjonshemmet). Av de andre 12 har 5 atferdsvansker, 4 språkvansker, 2 posttraumatisk stress syndrom og 1 Cerebral Parese. Årsakene til økningen av spesialundervisning er sammensatt. Elevtallet øker og antall elever med ulike diagnoser øker. De kommer utredet fra barnehagen eller flytter inn i skolekretsen. Alle elever har rett til å være på nærskolen og derav må det «skreddersys» undervisning og opplæring som favner mange ulike diagnoser. På Rustad skole har vi et ressursteam hvis oppgave er å fange opp elever med behov for ekstra hjelp enten faglig eller sosialt. Ressursteamet arbeider blant annet med å videreutvikle tiltak for tidlig og målrettet innsats i lese- og skriveopplæringen. Rustad er godkjent som Dysleksivennlig skole. Dette medfører kvalitetssikrede metoder, tiltak og arbeidsformer som gir økt læring for alle barn med lese- og skrivevansker og dysleksi. Resultatet av dette arbeidet mener vi har ført til over gjennomsnittlig gode resultater på Nasjonale prøver på 5. trinn. Utfordringen til ressursteamet er ytterligere å bidra til kompetanseheving av undervisningspersonalet, slik at en del av tiltakene som i dag gjennomføres av leseveileder og to spesialpedagoger skal kunne gjennomføres i klassene, i et to-lærer system og i aldersblandede kursgrupper. Inneværende år får ca. 40 elever, organisert aldersblandet, intensiv leseopplæring og Touch trening fra kl Alle klassene på skolen skal i samme tidsrom jobbe med lesing i alle fag, drive ferdighetstrening og arbeide med leseforståelse. Det betyr at alle elevene samles kl til felles skolestart etter lesetrening. Elever med diagnoser innenfor autismespekter forstyrrelser, post traumatisk stress syndrom, angst/tvang og andre atferdsforstyrrelser får oppfølging av vernepleier, miljøarbeidere og tiltak kjøpt inn av Mjøsen Bo- og Habilitering. Elever med vansker knyttet til disse diagnosene er økende. Skolens egenvurdering Skolen har utviklet kompetanse til å møte krevende spesialundervisning (Rustadtunet), men nå er avdelingen sprengt. Skolen har ikke hverken rom eller personell til å ta i mot flere elever av denne kategori. Særlig ressurskrevende elever i klassene knyttet til atferd er en utfordring for lærerne. Disse elevene må som oftest følges opp en til en og er uforenelig med å undervise i en klasse. Spesialundervisning knyttet til elever med atferdsforstyrrelser er svært ressurskrevende. Målet er at flest mulig elever skal få sin opplæring innenfor den ordinære undervisningen, da er tidlig og relevant hjelp viktig. Rustad skoles tiltak vil fortsette. Våre intensive lese- og skrivekurs (Touch) viser seg å ha god effekt på tidlig innsats og forebygger lese- skrivevansker. Tiltakene evalueres fortløpende og det gjøres endringer i henhold til evalueringen for å sikre at elevene får best mulig utbytte av den tilpassede opplæringen og av spesialundervisningen. 5

6 Veien videre Tiltakene som inngår i det å være en «Dysleksivennlig skole» er svært effektive for alle elever som trenger noe ekstra i forhold til lese- og skrive problematikk. Vår satsing på tidlig innsats, tidlig kartlegging og evaluering, samt skreddersydde tiltak skal prioriteres også i fremtiden. 3 Læringsmiljø Det jobbes kontinuerlig for å skape og opprettholde et godt klassemiljø på Rustad skole. Skolen tok i bruk kartleggingsverktøyet klassetrivsel.no våren 2014, noe som har gitt kontaktlærerne og ledelsen en bedre oversikt over det sosiale nettverket på det enkelte trinn. På Rustad har vi i tillegg prioritert å ha en egen teamleder for sosialpedagogisk arbeid. Teamlederen veileder lærere på grupper og enkeltelever og jobber med utarbeidelse av en lokal sosial læreplan som skal forankre det forebyggende arbeidet i enda større grad. Vårsemesteret 2016 har vi jobbet med klasseledelse og inspeksjonsrutiner i personalet, da forskningen viser at disse to faktorene er blant de aller viktigste forutsetningene for et godt elevmiljø. Alle trinn på Rustad gjennomfører Klassetrivsel.no minst to ganger i året, med påfølgende evaluering og oppfølging. I tillegg gjennomføres Elevundersøkelsen hvert år for trinn på Rustad skole. Tallmaterialet fra Elevundersøkelsen ligger åpent på Resultatene viser at de aller fleste elevene på Rustad skole trives godt. Det har vært noen mobbesaker på 5. trinn, men dette er tatt tak i. Vi ser likevel at vi har noen utfordringer her knyttet til arbeidsro og elevmiljø og har iverksatt tiltak. Klassemiljøet på 6. trinn har vært stabilt bra igjennom mellomtrinnet, og her har vi ingen mobbetall per i dag. På 7. trinn har det tidligere vært en del utfordringer knyttet til elevmiljøet, men gjennom et systematisk arbeid fra skolen og lærernes side har dette bedret seg markant. Et viktig satsingsområde for Rustad skole vårsemesteret 2016 har vært ART (Aggression Replacement Training ). Vi har prioritert kursing av to ART-veiledere som gjennomfører samtalegrupper med elever. Dette arbeidet har allerede gitt god effekt og vil fortsette. Skolens egenvurdering Rustad skole jobber systematisk og grundig med elevenes læringsmiljø. Vi kartlegger elevene minst to ganger i året og teamleder for sosialpedagogisk arbeid er ute i alle friminutt og kartlegger elevenes deltakelse i felles lek. Når elever har det vanskelig sørger vi for observasjon og oppfølgingssamtaler. Fravær grunnet sykdom, kurs og videreutdanning vanskeliggjør det systematiske oppfølgingsarbeidet av enkeltelever, dette svekker kvaliteten. Veien videre For å sikre et systematisk arbeid med klassemiljøutvikling vil det bli timeplanfestet arbeid med klassemiljø («Klassens time»). Dette faget vil være en tverrfaglig time der generell del av læreplanen samt kompetansemål fra KRLE, samfunnsfag og norsk trekkes inn i undervisningen. P4C vil også brukes i denne timen. Rustad vil fortsette en høy prioritering av klasseledelse og gode inspeksjonsrutiner. TL-aktivitetene er en stor suksess og vil fortsette som tidligere. Skolen utvikler en sosial læreplan som vil omfatte en læreplan for sosial kompetanse. Den skal implementeres i 2016/

7 4 Læringsresultater 4.1 Nasjonale prøver Nasjonale prøver på 5. trinn måler i prinsippet den kompetansen eleven har tilegnet seg på trinn. Årets 5. trinn er et lite trinn, og er derfor sårbar for enkeltprestasjoner. Derfor vil det være en usikkerhet knyttet til gjennomsnittet, og hva det forteller oss. Vi hadde to elever med fritak fra nasjonale prøver høsten 2015, da disse elevene er knyttet til Rustadtunet. Rustad skole ligger i 2015 på det nasjonale snittet i engelsk. I lesing og regning ligger Rustad skole noe over både det kommunale og det nasjonale snittet. Vi ser imidlertid at vi har hatt en tilbakegang fra i fjor i både engelsk, lesing og regning. Dette kan skyldes variasjon i elevkull. 4.2 Avgivertall I engelsk viser resultatene at Rustad har færre elever på de to laveste mestringsnivåene og flere på de to høyeste mestringsnivåene sammenlignet med nasjonale tall. Dette er positivt og har trolig sammenheng med dyktige engelsklærere og grundig arbeid med engelsk på barneskolen. Den samme tendensen ser vi i lesing. Rustad har jobbet systematisk med lesing over flere år og dette gjenspeiles på Nasjonale prøver. I regning har vi færre elever på de to laveste mestringsnivåene (21% Rustad -30% nasjonalt), men kun én prosent flere på de to høyeste mestringsnivåene. Her har skolen et forbedringspotensial når det gjelder å løfte de dyktigste elevene. 7

8 Skolens egenvurdering Rustad skole har gjennomgående gode resultater på nasjonale prøver, både sammenlignet med nasjonale tall og med tall for Ås kommune. Samtidig har vi en høyt utdannet foreldregruppe, hvilket skulle tilsi at vi har enda flere elever på det øverste nivået. Veien videre Fremover skal Rustad aktivt bruke kommunens kartleggingsplan, evaluere elevenes læringsutbytte og utvikling, og raskt sette inn tiltak. I 2016/2017 skal lærerne prioritere utvikling av didaktiske fagkunnskaper og grunnleggende ferdigheter i et profesjonsfellesskap på grupper/team. 5 Skoleutvikling Temaer vi har jobbet med på Rustad skole i løpet av 2015: Lokalt læreplanarbeid ipad-kurs Leseprosjekt vår og høst Synlig læring Theglander-kurs ble prioritert for trinnslærere Klassetrivsel Hjem-skole-samarbeidsplanen P4C Samarbeidskultur på trinn og team Læringssløyfa Skolens egenvurdering På Rustad skole har vi i løpet av 2015 hatt mange og ambisiøse temaer. I forbindelse med Ståstedsanalysen kom det frem at personalet ønsker færre temaer og økt kontinuitet. Det er en utfordring å begrense antall utviklingsområder i møte med ulike og omfattende behov, samt statlige og kommunale føringer. For lærerne kan utviklingsarbeidet fremstå som fragmentert og at de i for liten grad har innflytelse på egen læring og profesjonsutvikling. Veien videre På bakgrunn av Ståstedsanalysen og medarbeiderundersøkelsen ble det foretatt et etterarbeid der lærerne aktivt bidro med ønsker om veien videre. På bakgrunn av dette er hovedsatsingsområdet for 2016/2017 skolebasert kompetanseutvikling i et profesjonsfellesskap. Målet er profesjonell utvikling av selvstyrte faggrupper og team i felles utviklingstid én dag i uka. Her vil kommunens strategiske plan og skolens styringsdokumenter være førende. Dette vil fremkomme i lærernes/skolens arbeidstidsavtale for 2016/

9 Vedlegg 1 Elevundersøkelsen 7. trinn 9

10 Vedlegg 2 Resultater fra Nasjonale Prøver 5. trinn, fordeling på mestringsnivå sortert på fag Engelsk fordeling på mestringsnivåer Lesing fordeling på mestringsnivåer Regning fordeling på mestringsnivåer 10