Yrkesetiske retningslinjer. Fasilitatorkurs for etisk refleksjon Høsten 2016 Førstelektor Heid S. Aasgaard HSN

Transkript

1

2 Yrkesetiske retningslinjer Fasilitatorkurs for etisk refleksjon Høsten 2016 Førstelektor Heid S. Aasgaard HSN

3 Yrkesetiske retningslinjer: En felles plattform for verdier og yrkesidentitet Regler som sier noe om plikter/holdninger og hvordan en skal opptre når en utøver et yrke i ulike samarbeidsforhold. Yrkesetiske retningslinjene er med på å gi en yrkesgruppe en felles verdimessig plattform og en felles identitet. Retningslinjene skal også gi pasienter/ brukerne trygghet for at ingen skal kunne misbruke stillingen sin.

4 De fleste profesjoner og fagorganisasjoner har etablert profesjonsetiske råd for sitt arbeid med medlemmenes yrkesetikk En sykepleiestudent går inn for å avlive barn med funksjonshemninger i et evalueringsskjema på avgangskullet like før studieslutt. Yrkesetiske retningslinjer er normer som skal verne om verdier Rådet for sykepleieetikk, NSF mener studenten bør stoppes. Vi sendte et svarbrev til høyskolen før semesteret var avsluttet. Her anbefaler vi skolen å identifisere studenten og velge åpenhet om temaet. Vi ba om at hensynet til pasient måtte være overordnet. Marie Aakre Slik vi betrakter et menneske - slik behandler vi det også Direktør Per Haugum: Statens autorisasjonskontor for helsepersonell er ikke sikker på om studentens uttalelse ville ha hindret personen fra å få autorisasjon som sykepleier, og viser til loven som sier at man må utvise atferd, og ikke bare holdninger som er uforenlig med jobben. Jeg synes det er et avskyelig utsagn. Sånt helsepersonell vil vi ikke ha.

5 Yrkesetiske retningslinjer for ergoterapeuter og helsefagarbeider og sykepleiere Forskjeller og likheter? Alle knytter seg an til lovgivningen. Husk Nordbys undervisning

6 Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Alle menneskers likeverd Å vise respekt for den enkelte Forpliktelsen til å utvikle seg faglig Å fremme et positivt samarbeid med andre yrkesgrupper Å sørge for at pasienten/brukeren får informasjon om sine rettigheter, blant annet rett til innsyn i egen sak og medbestemmelse Sykepleieren og profesjonen Sykepleieren og pasienten Sykepleieren og pårørende Sykepleieren og medarbeiderne Sykepleieren og atbeidsstedet Sykepleiern og samfunnet Å overholde taushetsplikten

7 Yrkesetiske retningslinjer er selvpålagte styring av egen yrkesutøvelse. Vedtas av yrkesorganisasjonene Hva er hensikten til yrkesetiske retningslinjer? Bidrar til å legitimere utøvelsen av yrket og er et element i utvikling av yrkesidentitet Gir innsyn i fagarbeidernes etiske grunnlag Avklarer hva befolkningen kan forvente av hjelpernes praksis. Gir inspirasjon og veiledning for etisk refleksjon og diskusjon Styrker etisk bevissthet Hjelper fagpersonalet i vanskelige situasjoner Er en del av hjelpernes evne til å evaluere egen og felles praksis Er en forsikring mot at pasienten utsettes for vilkårlig behandling. Setter kritisk søkelys på fagarbeiderne Er grunnlag for klager til yrkesetisk råd

8

9 «Dette må vi lære studentene, dette må vi innprente i hver enkelt vi i dag utdanner.». noe av det viktigste vi i dag kan gjøre for å styrke sykepleierrollen og sykepleiens profesjonsetikk, er å fokusere på sykepleierens moralsk og faglige autonomi. Det innebærer å kunne tenke selv, nødvendigheten av å kritisere autoriteter og idealer man ikke tror på og samtidig å kunne gi gode grunner for kritikk og egne handlinger. Evnen til kritisk refleksjon sammen med en respekt for menneskeverdet til den enkelte pasient og pårørende er således sementen i profesjonsetikken. Etikk uten refleksjon og kritikk av illegitim makt, av undertrykking og lydighet og lojalitet for lojalitetens skyld, er ingen etikk. (Per Nortvedt. Sykepleie og ondskap)

10 Det innebærer å tenke selv: Teorier som dere har gått gjennom har betydning for yrkesetikken Pliktetikken (Normativ etikk) Immanuel Kant ( ) Du skal alltid handle slik at du betrakter både deg selv og enhver annen person som et formål i seg selv og ikke bare som et middel». Konsekvensetikken (Normativ etikk) Jeremy Bentham ( ),John Stuart Mill ( ) De 4 prinsippers etikk (Normativetikk) En medisinsk etisk kommisjon kom frem til enighet om prinsippene i 1970 årene Dydsetikken Når de yrkesetiske retningslinjene fastslår som sykepleierens grunnlag at «sykepleie skal bygge på barmhjertighet og omsorg peker YR på dydsetikken og nærhetsetikken Nærhetsetikk Nærhetsetikk har mange navn s. 116 Fundamentaletikk Relasjonsetikk Ansvarsetikk Omsorgsetikk Aristoteles (384 f.kr.-322 f. Kr.) Tar også utgangspunkt i situasjonsforståelsen Emmanuel Levinas ( ) Knud Ejler Løgstrup ( ) Kari Martinsen Martinsen er en anerkjent fortolker av Løgstrup

11 Historisk oversikt over verdier og prinsipper fra ulike tidsepoker og deres påvirkning på dagens praksis Tidsepoke Verdier/ prinsipper Påvirkning på dagens praksis Antikkens medisinske omsorg Den hippokratiske lære (Corpus). Velgjørenhet, ikke skade og rettferdighet. Forbud mot abort og eutanasi. Handle til pasientens beste Fremme helse, behandle sykdom og lindre lidelse. Ikke påføre unødig skade og ubehag. Ikke ta liv Middelalder/kristen hospitaltradisjon Sykepleiens kallstradisjon Barmhjertighet og nestekjærlighet overfor syke og fattige Legge vekt på holdningsdannelse og motivasjon til å handle godt Vektlegge evnen til å forstå pasientens sykdomserfaringer, «hva det er å være syk» Gud og legen var autoritetene. Yrket var et kall. Opplysningstiden Kant og Mill. Lik rett til helsehjelp for alle med medisinske behov og pleiebehov (lovfestet i form av pasientrettigheter og prioriteringsforskrifter). Utvikling av prioriteringsveiledere Den personlige forpliktelsen som lå i kallet erstattet med vekt på holdningsdannelse i utdanningen og vektlegging av den enkelte pasients personlige opplevelser og behov (pleien skal være individuelt tilpasset, forstått osv.) I tillegg har sykepleien (og andre helsefagutdanninger) et samfunnsmandat; dvs at de skal utføre en tjeneste i tråd med det samfunnet til enhver tid har behov for. Utforming av yrkesetiske retningslinjer Hierarki og autoritetstro fortsatt forventet i enkelte praksiser? Kallstanken er forlatt, verdiene er sekulære Tiden etter annen verdenskrig til ca 1990 Menneskerettigheter og global helse Forskningsetikk og Helsinkideklarasjonen Etiske teorier og biomedisinske prinsipper Pasientautonomi og rettferdighet etableres som sentrale prinsipper Helselovgivningen fra 1999 er forankret i menneskerettigheter Etablering av forskningsetiske komiteer Etiske teorier og prinsipper brukes som hjelpemidler i etiske beslutninger og begrunnelser. Etablering av etiske komiteer i spesialist og kommunehelsetjenesten (KEK og EIK) Pasienten har fått mer innflytelse over helsehjelpen (brukermedvirkning, autonomi Nåtid De siste 20 årene Krav om faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp Helsepersonelloven og lov om pasientrettigheter Lovfestede krav til helsepersonells autorisasjon og yrkesutøvelse Diverse forskrifter som del av helselovgivningen for eksempel verdighetsgarantien og prioriteringsforskriften

12 Gylne regel Nestekjærlighet &Barmhjertighet Kallstanken Målet med å gå inn i sykepleien, var å få realisere et personlig kall. Det kristne budskap om i lignelse om den barmhjertige samaritan. Du skal elske din neste som deg selv Yrkesetiske retningslinjer Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene I dag betegner vi ikke sykepleie som et kall. Likevel er det et fag som på grunn av sin spesielle karakter, historie og samfunnsmessige verdi krever at omsorgsverdier ligger til grunn. Altruisme

13 Respekt for menneskerettighetene Humanismens fundament : menneskeverdet Humanismens menneskesyn kommer til uttrykk i FNs verdenserklæring om menneskerettighetene. "Alle mennesker er født frie med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd." Artikkel 1 Menneskerettighetene beskytter særlig sårbare grupper. Enkelte grupper som kvinner, barn, funksjonshemmede og urfolk har fått sine egne konvensjoner. Temarapport: menneskerettigheter i norske sykehjem Norsk senter for menneskerettigheter Det juridiske fakultet Illevarslende påstander om situasjonen i eldreomsorgen Rapporten har påstander om grove krenkelser og alvorlige menneskerettighetsbrudd. Eldre mennesker er naturligvis beskyttet av de samme grunnleggende menneskerettighetene som andre Er beboere i sykehjem beskyttet mot mishandling og nedverdigende behandling i tråd med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 3 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 7? Trenger vi en egen konvensjon særskilt for eldres rettigheter? HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 13

14 YR 1.3 sykepleieren har et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig Fakta kunnskap Helsejussen: Lover Juss Forskrifter Regler Etikk Holdninger, verdier følelser

15 YR 1.1 Sykepleie skal bygge på forskning erfaringsbasert kompetanse og brukerkunnskap 1.4 Sykepleieren holder seg oppdatert om forskning, utvikling og dokumenterer praksis innen eget fagområde og bidrar til at ny kunnskap anvendes i praksis KONTEKST Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Brukerkunnskap og brukermedvirkning Jamtvedt, 2002

16 YR 1. Sykepleieren og profesjonen 1.3 sykepleieren har et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig. YR. 2. Sykepleieren og pasienten: Sykepleieren ivaretar den enkeltes pasients verdighet, herunder retten til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp, retten til å være medbestemmende og retten til ikke å bli krenket Sammenhengen mellom Juss og etikk Lover vedtas av Stortinget etter en spesiell lovgivningsprosedyre Forsvarlighetskravet er tosidig 1 Hjelpen skal være innenfor faglig aksepterte normer 2. Hjelpen skal ytes på en omsorgsfull måte hvordan personell opptrer overfor pasienten at pasienten gis bestemte ytelser: pleie og omsorg (rettferdighetsprinsippet og prioriteringer) En utfordring med å opptre hensynsfullt og ivaretagende. Pasienten skal møtes med respekt, verdighet, innlevelse og imøtekommenhet Her vil det etiske skjønnet være vesentlig i sykepleien Krever spesielt oppmerksomme på makt? Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Bygger på det internasjonale sykepleierrådets grunnprinsipper og beskriver idealer for moralske handlinger. De skal tjene som redskaper for refleksjon og faglig argumentasjon Etikk har å gjøre med begrunnelse av gode, rette og rettferdige handlinger. Etikk forstås som en systematisk refleksjon over moralsk atferd. Det fins ulike retninger innenfor etikken (For eks. konsekvensetikk pliktetikk, nærhetsetikk og dydsetikk). YR 1.5 Ledere av sykepleiertjenester har et særskilt ansvar for å skape rom for fagutvikling og etisk refleksjon, og bruker yrkesetiske retningslinjer som et styringsverktøy

17 Kristine Nilsen døde 14. juni 2005 på Olavsgården sykehjem. Opptaket fra Mp3-spilleren datteren hadde plassert på morens rom avdekket at en sykepleier matet henne selv om det ble konstatert at hun ikke kunne svelge. Nilsen døde en halv time etter matingen, og pleierne skal ha blitt enige om å lyve om dødstidspunktet for å unngå spørsmål fra pårørende. Opptaket avdekket også at Nilsen måtte tåle kjeft fra sykepleieren. Saken ble etterforsket av politiet, men henlagt på grunn av bevisets stilling. Helsetilsynet i Troms mente at beboeren hadde fått forsvarlig behandling. Marie Aakre : Hvis dette er godt nok, undergraver det alt vi kjemper for avfaglighet i pasientbehandlingen og verdibevissthet i god sykepleiepraksis Ny vending i Harstad-saken: Helsetilsynet I Oslo: Refs og advarsel

18 Velgjørenhetsprinsippet er uttrykt i : Lovgivning Helsepersonelloven 4 om faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp kravet til forsvarlighet handler om at sykepleie-handlingene i størst mulig grad skal være basert på vitenskap og tiltak med dokumentert effekt. NB makt! Yrkesetiske retningslinjer Forsvarlige pleie og omsorgstjenester innebærer å ta hensyn til tjenestens hensikt og sykepleierens ansvar Sykepleieren viser omsorg for alle som lider, uansett årsak til lidelsen Sykepleierens fundamentale plikt Å fremme helse Å forebygge sykdom Å lindre lidelse Å sikre en verdig død

19 Nærmere om forsvarlighetskravet (Kjersti Harnes) Rettslig standard/norm som forandrer seg over tid ingen målbar standard Basert på helsepersonells utøvelse av sitt yrke Faglig/etisk/rettslig norm for hvordan utøve arbeidet Ikke et krav om optimalitet Hva man vanligvis kan forvente i den aktuelle situasjon Faglig forsvarlighet ligger som oftest lavere enn kravet til god praksis (se kvalitetsforskriften) Plikt til å holde seg oppdatert innen: - eget fagområde - det lovverk som regulerer - forskning, utvikling Sammenheng til etikken? (Muligheten til å yte faglig forsvarlige tjenester og omsorgsfull hjelp på individnivå henger imidlertid sammen med prioriteringer på administrativt og politisk nivå) 19

20 Pasientens autonomi er stadfestet i juridiske regler og yrkesetiske retningslinjer Den økte vektleggingen av pasientens ønsker er i tråd med demokratiseringen av helsevesenet, og med nyere helselovgivning (lov om pasient- og brukerrettigheter (1999) og lov om helsepersonell (1999). Heleslovgivningens bestemmelser om samtykkekompetanse kan få stor betydning for forvaltning av autonomi i praksis (Marie Aakre, 2016) Dansk forskning: Inddragelse af ældre fejler Syge og svækkede ældre patienter har ofte svært ved at deltage i den brugerinddragelse, som er en vigtig del af politikernes modernisering af velfærdssamfundet. Gamle mennesker oplever sygdom og svækkelse på måder, der ofte ikke passer ind i den standardiserede brugerinddragelse, konkluderer forsker fra Roskilde Universitet i ny ph.d.-afhandling. - Jette Thuesen, Institut for Psykologi og Uddannelsesforskning, Roskilde Universitet, mobil: , jettet@ruc.dk.

21 Autonomiprinsippet er også i overenstemmelse med de idealer som uttrykkes i yrkesetiske retningslinjer om sykepleiere i punkt 1. Yrkesetiske retningslinjer: Sykepleieren fremmer pasientens mulighet til å ta selvstendige avgjørelser ved å gi tilstrekkelig, tilpasset informasjon og forsikre seg om at informasjonen er forstått Sykepleieren respekterer pasienten rett til valg, herunder å frasi seg sin selvbestemmelse Fra paternalisme til pasientautonomi Større bevissthet og fokus på pasientrettigheter, pasientens selvbestemmelse i møte med helsetjenesten. Økt bevissthet om menneskerettighetene, Vekst i nasjonalt regelverk En endring i pasientrollen Tar vi tilstrekkelig hensyn til pasienten sårbarhet?

22 Retten til å nekte behandling God og objektiv informasjon Vurdering av pasientens kompetanse Har pasienten fått god nok informasjon Er pasienten kompetent til å ta valg Er pasientens preferanser konsistente Er pasienten fri fra ytre press om å ta en avgjørelse som vedkommende ellers ikke ville ha tatt Hva kan påvirke personens evne til å foreta autonome beslutninger? Heleslovgivningens bestemmelser om samtykkekompetanse kan få stor betydning for forvaltning av autonomi i praksis Marie Aakre s. 39 B og C 2009

23 Trender noen myndighetsføringer Fra paternalisme til autonomi Økt bruker/pasientmedvirkning Bruk av velferds/omsorgsteknologi Forebyggende hjemmebesøk Egne brukerskoler for demente Lovpålagt dagtilbud til demente fra

24 Pårørende Alice Kjellervold oppsummerer de statlige føringene oppsummeres slik: Pårørende må få tilgang til nødvendig informasjon, råd, veiledning og opplæring Det må legges til rette for at pårørende får formidle pasienten eller brukerens ønsker og behov, samt påberope pasienten / brukerens rettigheter Pårørende må involveres i utformingen og gjennomføringen av helse- og omsorgstjenestene til dem de er pårørende for. Pårørende må betraktes som en ressurs, og deres kunnskaper om pasienten / brukeren må anerkjennes av helse- og omsorgspersonell Helse- og omsorgstjenesten må være oppmerksom på pårørendes egne behov for offentlige tiltak Barns som pårørende må gis særlig oppmerksomhet

25 SLUTT