Omsorgsetikk. Fasilitatorkurs for etisk refleksjon Høsten 2016 Førstelektor Heid S. Aasgaard HSN

Transkript

1 Omsorgsetikk Fasilitatorkurs for etisk refleksjon Høsten 2016 Førstelektor Heid S. Aasgaard HSN

2 Oppsummering: Yrkesetiske retningslinjer (YR) Regler som sier noe om plikter/holdninger og hvordan en skal opptre når en utøver et yrke i ulike samarbeidsforhold. YR stadfester et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig. Pasientens autonomi er stadfestet i juridiske regler og yrkesetiske retningslinjer. Profesjonene har ulike etikkodekser. Tverrfaglig samarbeide: Har vi ulike forståelse av hvem vi er som fagmennesker?

3 YR: En felles plattform for verdier og yrkesidentitet. Faglig integritet på prøve? Helsearbeideren som ikke er bevist sitt eget verdigrunnlag kan fort bli brukt til å fremme andre aktørers formål og verdier. «Mer helse for hver krone» er en veiledende norm for helseorganisasjoner. Styrings- og kontrollsystemer har et skarpt fokus på effektivisering og økonomi Et krysspresset mellom 1.det faglige og moralske ansvar for enkeltindivid og samfunn 2. de tekniske og økonomiske «regnskapsplikter» den enkelte profesjonsutøver avkreves ansvar for (Heggen & Solbrekke, 2009) Helsearbeidere skaper verdighet: Hvilket regnskap synliggjør denne verdien?

4 Omsorgsetikken Omsorgsetikk Når de yrkesetiske retningslinjene fastslår som sykepleierens grunnlag at «sykepleie skal bygge på barmhjertighet og omsorg» peker YR på dydsetikken og omsorgsetikken. ( Anita Tollefsen, 2004: Hvilke krav stiller praksisfeltet til vernepleiernes etiske praksis? Diskuterer det yrkesetiske grunnlagsdokumentet til vernepleiere, sosionomer, barnevernspedagoger, 2002)) Kari Martinsen er en anerkjent fortolker av Løgstrup Nærhetsetikk Fundamentaletikk Relasjonsetikk Ansvarsetikk Emmanuel Levinas ( ) Knud Ejler Løgstrup ( )

5

6 Etisk teori deles opp i: 1. Normativ etikk Fornuftsbasert og omfatter plikter, normer og regler. Pliktetikk, konsekvensetikk og prinsippbasert etikk Normativ etikk blir ofte brukt for å begrunne etiske dilemmaer og vanskelige valg Følelsesmessig nøytralitet Innstilt på å hjelpe, men hjelperen bør ikke involvere seg følelsesmessig i pasientens liv. Den profesjonelle har ingen følelsesmessig bånd til pasienten Rettferdighet 2. Omsorgsetikken Omsorgsetikken vektlegger følelsenes betydning for å oppfatte at faglige og etiske verdier står på spill; den etiske begrunnelsen ligger i forståelsen av situasjonen, ikke i generelle normer og regler. Etikkens kjerne er ansvaret for å handle til pasientens beste. Ikke et politisk mandat fra samfunnet, men den grunnleggende sensibiliteten for andres ve og vel som binder mennesker sammen i etiske hensyn Etiske spørsmålene dreier seg ikke bare om handlingene våre, men også om oss selv om hvem vi er og hvem vi vil være. I siste instanshandler etikk også om vår forståelse av oss selv som mennesker (Christoffersen s.10)

7 Evnen til å se og bli berørt er en ressurs i omsorgsarbeid Tordis «Nesten alt her har gjort inntrykk, bare det å se eldre mennesker som er syke og sengeliggende det har vært spesielt å få møte eldre mennesker på den måten her hjelpetrengende mennesker og at de behøver min hjelp, liksom. Jeg føler at det må være veldig rart å trenge såpass mye hjelp av personer man ikke kjenner Stadig noen nye som kommer og faktisk skal kle deg helt naken, og som vet mye om deg.. Jeg føler at jeg må være forsiktig og ikke krenke personen, eller gjøre noe moralsk uverdig Det at jeg er var på at nå kommer jeg inn i et annet menneskes liv og jeg må faktisk trå varsomt Ja, ikke krenke (Lillemoen, 2005 s. 88)

8 Etiske begrunnelsen ligger i situasjonsforståelsen Profesjonsetikken er forankret i forholdet (relasjonen) mellom profesjonsutøveren og klienten (et «jeg- du forhold») Følelser bidrar til erkjennelse, de åpner opp for virkeligheten og gir oss adgang til et annet menneskes indre verden Helsearbeideren handler spontant med bakgrunn i pasientens situasjon fordi hun er i følelsesmessig kontakt med hva som står på spill for et annet menneske. Sykepleieren kan se lettelsen i en pårørendes ansikt eller bekymringen som bli borte hos pasienten. Handlingen er da moralsk god fordi den tar sikte på å avhjelpe et medmenneskes ubehag, lidelse eller nød. S. 28 i Kristoffersen For eksempel: Både ved bruk av kommunikasjon og ved å engasjere pasienten i aktiviteter som hun/han liker, bidrar sykepleieren til å redusere pasientens isolasjon og til å fremme opplevelsen av identitet og egenverd.

9 Verdighet HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 9

10 Asymmetriske relasjoner (vi er likeverdige, men ikke likestilte) Omsorg preges av ulike og asymmetriske posisjoner i forhold til: makt sårbarhet avhengighet Den asymmetriske posisjonen kan misbrukes uten at man er klar over det og til tross for gode intensjoner.

11 Gjenopptrening etter slaget Nortved, 2012 s. 24 Tone var sykepleierstudent på andre året, og dette var hennes praksis i indremedisinsk avdeling. Avdelingen var en spesialavdeling for slagpasienter. Undertegnende, som var praksislærer, sto og samtalte med slagsykepleieren da Tone fortvilet kom løpende og sa:»pasienten vil ikke opp, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre». «Bli med meg» sa Siri, som var den erfarne sykepleieren her. Sammen gikk vi inn til pasienten og stilte oss bak Siri ved sengen. Pasienten hadde hatt et slag, men var i bedring og ventet på rehabiliteringsplass i en spesialavdeling. Han virket deprimert og apatisk, han hadde afasi, men kunne stort sett svare ja eller nei på spørsmål. Han var hemiparetisk (halvsidig lammelse) og hadde uttalt tendens til spasmer i muskulaturen ved berøring, noe som kunne være ubehagelig og smertefullt. Siri gikk rett bort til pasienten og forklarte vennlig at han måtte opp i stol fordi fysioterapeuten snart kom og skulle trene med han. Han skulle dessuten også til ergoterapeuten etterpå. Sykepleieren spurte han ikke om han ville stå opp, eller hvorfor han ikke ville gjennomføre den treningen som var nødvendig. Hun bare sa rolig, men bestemt til pasienten at han måtte stå opp i dag. Og før pasienten fikk anledning til å uttale seg, begynte Siri varsomt, men bestemt å mobilisere han opp på sengekanten. Hun informerte hele tiden om hva hun gjorde, og meget kompetent dempet hun hun de begynnende spasmene han fikk i lårmuskulaturen da han satt opp på sengekanten. Helt uten hjelp og med god løfteteknikk fikk hun han så videre fra sengekanten til stol: Under helse seansen hadde ikke pasienten ytret et ord.

12 Bevissthet om alternativer til tvang «Men det kan godt hende at en må bruke den lille tvangen, allikevel. Jeg bruker ikke så mye tvang for jeg får pasienten på gli, men jeg må jo i hele meg sjøl ta den lille tvinge meg» Pleierne ønsker ikke å anvende åpenbar tvang, «den veldige tvangen», som en uttrykker det. Samtidig opplever de at de må foreta seg noe som går på tvers av pasientenes ønsker.» Hem et al. Pleiepersonells erfaringer med å hjelpe personer med demens i personlig stell, Forskning nr 4, 2010;5:

13 Kari Martinsen Autonomi/ selvbestemmelse: Pasienten blir overlatt til seg selv i så stor grad at det grenser til omsorgssvikt. Formynderi: De profesjonelle er forholdsvis skråsikre på at de vet hva som er best for pasienten I spenningsfeltet mellom autonomi eller selvbestemmelse og paternalisme eller formynderi fremhever Martinsen den svake paternalisme Svak paternalism: sykepleieren må benytte sin faglige merforståelse på en måte som har til hensikt å gagne den enkelte pasient mest mulig.

14 Omsorgen på sykepleierens premisser Formynderi Den sentimentale omsorgen Sykepleierens bedreviten blir bestemmende for den sykepleien som ytes. Sykepleieren vet alltid hva som er til pasientens beste og pasienten blir ikke tatt hensyn til; sensitiviteten er fraværende. Sykepleierens deltagelse i pasientens lidelse blir begrenset til egne følelser i møtet med pasienten. Sykepleierens følelser blir utgangspunktet for pleien Pasientens situasjon blir dermed utydelig Unnlatelsessynder

15 YR 1.1 Sykepleie skal bygge på forskning erfaringsbasert kompetanse og brukerkunnskap 1.4 Sykepleieren holder seg oppdatert om forskning, utvikling og dokumenterer praksis innen eget fagområde og bidrar til at ny kunnskap anvendes i praksis KONTEKST Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Brukerkunnskap og brukermedvirkning Jamtvedt, 2002

16 Mia Vabø: Den gode omsorgen hviler på to etiske prinsipper Prinsippet om å vise respekt for individets vilje, prinsippet om å ta ansvar for den som ikke klarer seg. Omsorgsgiveren må respektere omsorgsmottakerens vilje, men også hans eller hennes svakhet og manglende evne til å ta vare på seg selv. De to etiske prinsippene står i en evig konflikt med hverandre. Kan autonomiprinsippet føre til at vi ikke tar tilstrekkelig hensyn til pasientens sårbarhet?

17 Forståelse av mennesket: To hovedretninger av menneskesynet ( Brinckmann s. 23) Holisme: (Kristent og humanistisk tradisjon) Sykepleieren har en helhetlig menneskesyn som er rettet mot pasientens behov. Den fysiske dimensjonen Den psykiske dimensjonen Den sosiale dimensjonen Den åndelige dimensjonen Hvordan påvirker holisme sykepleiefaglig praksis? Helheten er mer enn summen av delene Jeg-du forhold Relasjonen blir viktige. Endret perspektiv fra observasjon til samarbeid Pasienter må betraktes som medmennesker og likeverdige samarbeidspartnere når deres helsemessige problem skal løses ( s. 36) Reduksjonisme: Naturvitenskapelig perspektiv Hvordan påvirker reduksjonisme sykepleiefaglig praksis? Jeg-det forhold Vi tenker på sykdommer uavhengig fra personen som har dem, og uavhengig av menneskets kontekst. Mennesket betraktes som en ting et objekt som kan måles, vurderes og analyseres, det er sykdommen/det syke organet som er i fokus og ikke pasientens opplevelse av å være syk. Observasjon

18 Sykepleieren må benytte sin faglige merforståelse på en måte som gagner den enkelte pasient mest mulig. Det registrerende blikk (øye) Gjør bruk av faglig kunnskap og erfaring Kartlegging av situasjonen Registrerende ut fra ulike se teknikker Professjonelle får makt over pasienten kropp Synlig som objekt Hjertets øye Evnen til medlevelse, sette seg inn i pasientens situasjon Søker svar på hvordan pasienten opplever sin situasjon, hva som er betydningfult i livet hvordan den aktuelle situasjonen ser ut fra pasienten perspektiv Alsvåg s. 163