NINA forskningsstasjon - Ims-Lutsi som lakseførende vassdrag

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE RÅDMANNEN ORIENTERINGSSAK Bystyret Arkivsak : 14/08513 Arkivkode : --- Saksbehandler : Hans Ivar Sømme NINA forskningsstasjon - Ims-Lutsi som lakseførende vassdrag Hva saken gjelder I forbindelse med sluttbehandlingen av Miljøplan for Sandnes gjorde bystyret følgende vedtak: «Bystyret ber rådmannen legge fram en sak om å vurdere avvikling av konsesjonen som hindrer anadrome fiskearter å komme forbi fiskesperren i Imsa-elva. Dette gjøres for å få Lutsi-vassdtaget reetablert som vassdrag for laks og sjøørret slik det var tidligere.» I denne saken gir rådmannen sine vurderinger og anbefalinger i forhold til dette vedtaket. Status for Ims-Lutsivassdraget Kommuneplan og Miljøplan for Sandnes I kommuneplanens arealdel er Ims-Lutsivassdraget vist som vernet vassdrag. Det vil si at hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på 100 meter bredde langs sidene av dette, er vist på arealplankartet med symbol for vernet vassdrag. Tilsvarende inngår store deler av Ims-Lutsivassdsraget i Sandnesmarkå. Sandnesmarkå er vist på arealplankartet med egen skravur og egen grenselinje. I miljøplanens kapittel 2.2 Biologisk mangfold med temakart og tilhørende tabeller framgår det at Ims-Lutsi er et område med store naturverdier. Områdene preges for en stor del av å være lite påvirket av menneskelig aktivitet og det finnes en rekke områder som er svært viktige for naturmangfoldet i Sandnes. Dette gjelder i særlig grad områdene rundt Ims, Horve og Kjosavik. Disse områdene kjennetegnes ved stor variasjon i artsmangfold og ved stor tetthet for mange arter, både for plante- og dyreliv. Grunningen og et område i Kydlesvatn har status som naturreservat. Se kart 2.2 og 2.1 under. Side 1 av 9

2 Miljøplan for Sandnes kart 2.2 Biologisk mangfold I miljøplanens kapittel 2.4 Innsjøer og vassdrag er det formulert egne mål, retningslinjer og tiltak for forvaltningen av verdiene her. Ims-Lutsivassdraget er vernet av Stortinget i Verneplan I for vassdrag. (Figgjovassdraget er vernet tilsvarende). Det er fastsatt nasjonale retningslinjer for vernede vassdrag, og formålet med vernet er å: Sikre referanseverdiene i de mest urørte vassdragene Sikre og utvikle friluftsverdien, særlig nær befolkningskonsentrasjoner. Sikre verdien knyttet til forekomster/områder i de vernede vassdragenes nedbørfelt som det er faglig dokumentert har betydning for vassdragets verneverdi. Sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interessene var en del av grunnlaget for vernevedtaket. Miljøplan for Sandnes kart 2.1 Naturforhold og verneområder Side 2 av 9

3 I miljøplanens kapittel 2.5 Vilt- og fiskeforvaltning heter det blant annet at ørret er den dominerende innlandsarten i Sandnes. I tillegg finnes røye, sik og ål. Laks går opp i Figgjoelva, i Imsa og i mindre grad i Storåna og Høleåna. Det er få organiserte fisketilbud i Sandnes, men det foregår likevel betydelig fritidsfiske i mange vann, særlig Skjelbreidtjern og i andre deler av Ims-Lutsivassdraget. Følgende mål er formulert for innlandsfiske i Sandnes: Sandnes kommune skal arbeide for at utnyttelsen av fiskeressursene i sjø og vassdrag blir til beste for sportsfiskere og slik at bestandene sikres en best mulig utvikling med hensyn til tetthet og kvalitet. Grunneiernes interesser skal ivaretas. I miljøplanens kapittel 3.3 Miljøkvalitet i jord, vann og luft er miljøtilstanden i Ims- Lutsivassdraget beskrevet og det er formulert mål, strategier og tiltak for arbeidet for å oppnå og sikre god miljøkvalitet i vassdraget. Miljøtilstanden varierer betydelig for de ulike delene av vassdraget, fra miljøtilstand V (dårlig) i Grunningen til II (god) blant annet i Imsvatnet, Horvevatnet, Storavatnet og Forenesvatnet. Jfr Miljøplanen tabell 3-2 side 59 og kart 3.3 som er gjengitt under. Miljøplan for Sandnes kart 3.3 Miljøkvalitet i jord, vann og luft I miljøplanens kapittel 4.1 Sandnesmarkå og andre regionale friluftsområder inngår store deler av Ims-Lutsivassdraget med omkringliggende områder i Sandnesmarkå. Det vises til Retningslinjene for Sandnesmarkå side og spesielt til Særlige retningslinjer for tiltak og utvikling og tilrettelegging av kjerneområdene i Sandnesmarkå hvor det blant annet heter følgende om Ims-Lutsi: Områdene eies i hovedsak av private grunneiere, men Sandnes kommune, Direktoratet for naturforvaltning, og Jæren friluftsråd er også grunneiere i Ims- Lutsi. Områdenes preg av til dels liten menneskelig påvirkning bør opprettholdes gjennom forsiktig og naturtilpasset tilrettelegging. Ims-Lutsivassdragets egnethet for kanopadling og fritidsfiske skal vektlegges når områdene tilrettelegges. Side 3 av 9

4 Tilretteleggingen skal være differensiert, men det skal tilrettelegges for et variert tilbud (fiske, bading, turgåing og lignende) etter normene for universell utforming. Tilrettelegging skal skje etter avtale med grunneier. Kartet under viser avgrensningen av Sandnesmarkå med grønn strek. Miljøplan for Sandnes kart 4 Opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitet Bruksplan Ims- Lutsi Regionplankontoret for Jæren ferdigstilte i mars 1982 Bruksplan for Ims- Lutsivassdraget. Denne bruksplanen var i sin tid et pionerarbeid i utviklingen av helhetlige forvaltningsplaner for vassdrag i Norge og den er fortsatt et viktig grunnlag for kommuneplanarbeidet, miljøplanarbeidet og for vassdragsforvaltningen i Sandnes. I bruksplanen heter det blant annet i kapittel 4.6 Fiske: I Ims-Lutsivassdraget er det ørret, røye og sik foruten mye ål. Vassdraget er også lakseførende, men de siste år er det ikke påvist at laksen har gått lenger opp enn til Langholmen i Storavatnet. I vassdraget finnes mange hyttetomter, men hvilke fiskerettigheter hytteeierne har, avhenger av de avtaler de har med eierne av den eiendommen hytten ligger på, eller er utskilt fra. I 1979 ble Ims-Lutsivassdraget grunneierlag opprettet. Grunneierlaget er en forening for grunneiere med fiskerettigheter i vassdraget. Laget skal arbeide for bedre og ordnede forhold for fiske i vatnene, og står for salg av fiskekort på laget sitt område. Og videre i kapittel 4.11 Forskningsstasjonen for ferskvannsfiske på Ims heter det blant annet: Side 4 av 9

5 Stasjonen ligger ved utløpet av Imselva og ble offisielt åpnet høsten Stasjonen sorterer under Direktoratet for vilt- og ferskvannsfiske forskningsavdelingen for fisk. Imselva med utløp i Høgsfjorden ble betraktet som meget velegnet for denne type forskning. Her er nok vatn og vassdraget har en stor selvreguleringsevne p.g.a. de mange store vatn. Vannkvaliteten er også bra, her er ingen forurensning av betydning for fisken. Forskningsstasjonen som disponerer et areal på 17 daa ved utløpet av Imselva har disse rettighetene i vassdraget: 1. Alt fiske i Imselva, men derimot ikke i Liavatnet (Imsvatnet) 2. Uttak av inntil 0,5 m3/sek. Vann fra Liavatnet. 3. Regulering av Liavatnet på inntil 4 m for å kunne lage kunstige flommer i Imselva som en del av forskningsprogrammet samt å sikre tilgang på vann til stasjonen til enhver tid. Den normale vannstansvariasjonen anses å være om lag 3 m. Forskningsstasjonen har ferskvannsinntak i Liavatnet. En 200 m lang tunnel fører fra Liavatnet til et inntakskammer og videre til en 1 km lang plastledning med 50 cm diameter fram til stasjonen. I inntakskammeret er det også en stor klappluke som bl.a. brukes til å lage kunstige flommer i elva. I elva ovenfor riksvegen er det bygget en fiskefelle som inngår som en viktig del av stasjonen til å registrere fisk som går opp og ned i elva. Forskningsstasjonen driver praktisk forskning som bl.a. omfatter studier av bestand og beskatning, biologi, ernæring, produksjon og fiskevandring. Forskningsstasjonen i dag (Jfr. reguleringsplan , saksforelegg til UBU og NINAs hjemmeside) NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur - samfunn. NINAs styre oppnevnes av Miljødepartementet, Norges forskningsråd og NINAs ansatte. Forskningsstasjonen på Ims ble etablert i 1978, og besto av et settefiskanlegg, laboratorier, kontorer og et eget bolighus. Fiskefella i Imsa var satt drift allerede i Da NINA ble etablert i 1988 ble forskningsstasjonen overført fra Staten ved Direktoratet for vilt- og ferskvannsfiske til NINA. Det opprinnelige målet med stasjonen var å øke avkastningen av laks og ørret. Dagens hovedmål med stasjonen er å skaffe kunnskap om forhold knyttet til forvaltning av de ville laksestammene. Det er bygd opp infrastruktur og kompetanse gjennom stasjonen som er unik i nasjonal og til dels internasjonal sammenheng innen dette forskningsfeltet. Det var Miljøverndepartementet som opprinnelig fastsatte rammene for forskningsstasjonen. Disse rammene gjelder fortsatt, men forvaltes i dag av NVE. Forskningsstasjonen har følgende rettigheter i vassdraget: 1. Alt fiske i Imsa, men derimot ikke i Liavatnet (Imsvatnet) 2. Uttak av inntil 0,5 m3/sek. vann fra Liavatnet. 3. Regulering av Liavatnet på inntil 4 m for å kunne lage kunstige flommer i Imselva som en del av forskningsprogrammet samt å sikre tilgang på vann til Side 5 av 9

6 stasjonen til enhver tid. Den normale vannstansvariasjonen anses å være om lag 3 m. 4. NVE gav den NINA tillatelse etter vassdragsloven til å stenge Imsa for oppgang av fisk. Forskningsstasjonen består i dag av en hovedbygning med blant annet kontorer og laboratorium. Utendørs er det et antall kar hvor det utføres forsøk og eksperimenter. Det finnes også gytedammer med observasjonstårn. Helt nord på stasjonen ligger et bolighus som benyttes til møter og innlosjering av forskere. Elveparken, fiskefella og fiskesperren er også en del av anlegget til NINA. I elveparken, ca. 600 m fra elvemunningen, ligger to kunstige elveløp som også benyttes i forskningen. Fiskefella som ligger ca. 150 m fra elvemunningen, er toveis. All fisk som vandrer opp i eller ut av elva daglig, fanges, undersøkes og merkes. Etter pålegg fra veterinærmyndighetene ble det i 1993 etablert en fiskesperre i elva, ca. 900 m fra elvemunningen. Vanninntaket til forskningsanlegget kunne ikke ligge på en strekning med anadrom fisk ettersom dette kunne medføre risiko for smitte fra fisk som kom fra havet. Fiskesperren er laget ved at det er sprengt et sideløp til elva med en tilstrekkelig høy foss som hindrer fisken å passere. Fiskesperren sikrer at vanninntaket til forskningsstasjonen er fritt for smitte og at man har et kontrollerbart gyte- og oppvekstområde for laks og sjøørret i elva. Dette er avgjørende for driften og forskningen ved stasjonen. Forskningsstasjonen har en varig konsesjon til uttak av inntil 500 liter vann/sek. Gjennom eksisterende vannledning fra Liavatn. Dagens forbruk ligger på ca. 200 liter/sek. Aktiviteten på stasjonen i dag er hovedsakelig knyttet til prosjekter som produserer kunnskap for miljøforvaltningen. I tillegg er det gjennomført forskningsprosjekter med støtte fra Norges forskningsråd og EU. Noen eksempler på problemstillinger: Fiskevandringer Variasjon over tid i rekruttering og produksjon av vill-laks Sjøoverlevelse av vill-laks Forhold mellom vill-laks og rømt oppdrettslaks på gyteplassene og i oppvekstelva Vannkvalitetens betydning for laksen Effekten av klimaendringer Flomvannsregulering Ims-Lutsivassdraget har naturlig store variasjoner i vannstanden, noe som blant annet kunne medføre store flomskader i jordbruket. Arbeidet med planer for å regulere vannstanden startet allerede i Sandnes bystyre godkjente i 1980 en flomvannsreguleringsplan for vassdraget. Det er senere gjennomført omfattende tiltak i vassdraget som har vist seg å fungere godt både for å redusere flomskader og for å gi bedre vilkår for jordbruket i området. Flomsikringsarbeidet er utført i samarbeid mellom kommunen, Miljøverndepartementet, NVE, grunneiere (Senkningslaget for Ims-Lutsi) og hytteiere. Side 6 av 9

7 Fritidsfiske i Ims-Lutsi Det foregår betydelig fritidsfiske i Ims-Lutsivassdraget og da særlig etter ørret, men også etter røye, sik og ål. Grunneierlaget i Ims-Lutsi har gjennom flere ti-år organisert fritidsfiske i deler av vassdraget (Dybingen, Kydlesvatnet, Lutsivatnet, Forenesvatnet og Storavatnet). Tilsvarende har grunneiere i Liavatnet og i Seldalsvatnet/Svihusvatnet organisert fiske her. Også ved en rekke lokaliteter andre steder i vassdraget tillater grunneierne fiske etter avtale. Der Sandnes kommune eller Jæren friluftsråd er grunneier er det fritt fiske (Kydlesvatnet ved Alsvik, et område ved Svihusvatnet, et område ved Skjelbreidtjørn og to områder ved Tengesdalsvatnet). Det er lenge siden det er foretatt prøvefiske i Ims-Lutsivassdraget, men basert på tidligere undersøkelser, kommunens egen kjennskap og rapporter fra kjentfolk, varierer kvaliteten og størrelsen på fisken en del fra vatn til vatn, men generelt kan vatnene betegnes som mer eller mindre «overbefolket», det vil si tette fiskebestander med stort innslag av småfisk. Motorferdsel i Ims-Lutsi Kommunen har vedtatt egen forskrift om bruk av motorbåt i Ims-Lutsivassdraget. Største tillate motor er 5 hk, og største tillatte fart er 8 knop, og 3 knop i trange sund og farvann. Alminnelig friluftsliv i Ims-Lutsi Store deler av Ims-Lutsi vassdraget inngår i Sandnesmarkå og er et av fire kjerneområder i Sandnesmarkå (Vagleskogen, Bogafjell-Helgeland-Melshei, Hana- Gramstad-Li og Ims-Lutsi). Hele Ims-Lutsivassdsraget er meget velegnet for kanopadling og det er gode muligheter for utsetting av kano flere plasser, bl.a. på Lutsi, i Hogstadvika og på Alsvik. Det finnes flere tilrettelagte og mange gode naturbadeplasser i vassdraget. Lions klubben i Sandnes har tilrettelagt utfartssted/badeplass for mennesker med nedsatt funksjonsevne ved Foreneset. Ved Eigelivatnet har Sandnes kommune og Jæren friluftsråd anlagt offentlig badeplass i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning. Store områder i Ims-Lutsi er lite tilrettelagt og gir derfor gode muligheter for friluftsliv i store sammenhengende uberørte naturområder. Dette anses som svært verdifullt og bidrar kommunens store tilbud av friluftsområder med ulik karakter og vanskelighetsgrad. Side 7 av 9

8 Vurdering og anbefaling NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur - samfunn. NINAs styre oppnevnes av Miljødepartementet, Norges forskningsråd og NINAs ansatte. Forskningsstasjon på Ims har drevet sin virksomhet her siden Ved flere anledninger har det vært behov for oppgradering og utvidelser av anleggene knyttet til stasjonen, og nå arbeides det med planer for å etablere en genbank, og for å forbedre vannforsyningen til anleggene ved stasjonen. I forbindelse med ny detaljregulering av forskningsstasjonen, inkludert nytt vanninntak i Liavatnet og ny rørledning fra Liavatnet til stasjonen, har det kommet inn merknader fra naboer/interessenter i området rundt Ims-Lutsivassdraget. Det er et ønske fra de private interessentene at fiskesperren som ble etablert i 1993 blir fjernet slik at laks og sjøørret (anadrom fisk) kan gå opp i vassdraget, til Liavatnet og til Storavatn, Forensvatn, Lutsivatn.og videre. Både private interessenter og kommunen har bedt NINA uttale seg til ønsket om å fjerne fiskesperren. Ved sluttbehandlingen av Miljøplan for Sandnes gjorde bystyret vedtaket hvor rådmannen bes vurdere avvikling av konsesjonen som hindrer anadrome fiskearter å komme forbi fiskesperren i Imsa. Kommunen har bedt NINA uttale seg til bystyrevedtaket, og i tillegg til NINA har også Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Miljødirektoratet gitt egne uttalelser til forslaget om fjerning av fiskesperren. Alle disse instansene hevder at fiskesperren i Imsa er lovlig ut fra gitt konsesjon, at eksisterende og økt bruk av vann fra Liavatn ligger innenfor den gitte konsesjonen, og at det ikke er knyttet en tidsavgrensning til konsesjonen. Alle tre opplyser at fiskesperren er avgjørende i forhold til den planlagte genbanken, og uavhengig av den planlagte genbanken er nødvendig for den virksomheten som forskningsstasjonen driver i dag. Skriv fra NVE, som er konsesjonsmyndighet, datert er vedlagt. Rådmannen mener NINA sin forskningsstasjon på Ims er et viktig forskningsanlegg i norsk sammenheng og dermed også et stort gode for Sandnes. Rådmannen mener derfor kommunen bør støtte opp om denne virksomheten også i framtiden. NINA får støtte fra NVE og Miljødirektoratet for sin virksomhet i Sandnes, og for sitt krav om å beholde fiskesperren som hindrer laks og ørret å gå opp i vassdraget. Begge instanser bekrefter at NINA fremdeles har tillatelse til å sperre Imsa for oppgang av anadrom fisk. 14. desember 2015 ble det avholdt et møte hvor representanter for NINA og Prosjektil AS møtte ordfører og partiledere i Sandnes kommune. I møtet ble NINA oppfordret til å gjøre rede for effekten for forskningen deres dersom fiskesperren øverst i Imsa ble fjernet, slik pkt. 3 til Plan uttrykker ønske om, i tilfelle vannbehandlingen NINA Forskningsstasjon er god nok. I brev til Sandnes kommune datert , gir NINA bl.a. følgende svar: Side 8 av 9

9 «Fiskesperren øverst i Imsa er en forutsetning for at NINA kan drive verdensledende forskning i vassdraget og forsøksanlegget på Ims. Fjerning av fiskesperren vil legge klare begrensninger på selve forsøksanlegget og forsøksfisken produsert på Ims, og i tillegg redusere verdien av overvåking og forskning knyttet til den toveis fiskefellen i Imsa. Dette vil gi redusert forskningsaktivitet og færre prosjekter, og NINA vil trolig ikke være i stand til å drifte NINA Forskningsstasjon på Ims slik vi gjør i dag. NINA er en privat stiftelse som er avhengig av prosjektinntekter for å sikre driften, og bortfall av inntekter vil få konsekvenser for forskningsstasjonen». Brevet fra NINA, datert er vedlagt. Ims-Lutsi er et svært verdifullt område i Sandnes, vassdraget er vernet og det inngår i Sandesmarkå. Områdene omfatter verdifulle landbruksområder, svært viktige områder for naturmangfoldet og et variert tilbud for friluftsliv. Sandnes kommune har gjennom godt samarbeid med blant annet grunneiere, interesseorganisasjoner, NVE (flomsikring) og NINA, helt siden 1970-tallet arbeidet planmessig og systematisk for å ivareta de store verdiene, og for å utvikle de store samfunnsinteressene som knytter seg til Ims-Lutsivassdraget, på en god og holdbar måte (bærekraftig utvikling). Kommunen har et stort ansvar for å videreføre dette arbeidet til beste for innbyggerne i Sandnes og i regionen, slik også nylig vedtatt kommuneplan og miljøplan forutsetter. Dersom fiskesperren skulle bli fjernet kan ikke forskningsstasjonen fortsette sin virksomhet slik som forutsatt. Det er også svært usikkert om oppgang av laks (og sjøørret) i vassdraget eventuelt vil resultere i et godt laksefiske her. Før fiskesperren ble etablert var laksefisket i Ims-Lutsi marginalt. Merverdien av et visst laksefiske her ville uansett ikke på noen måte oppveid de store samfunnsmessige ulempene/tapene ved en eventuell avvikling av forskningsstasjonen. Det er NVE som er konsesjonsmyndighet for NINAs virksomhet på Ims. Kommunen har ikke myndighet i forhold til de rettigheter som forskningsstasjonen har i henhold til de gitte konsesjonene. På denne bakgrunn finner ikke rådmannen grunnlag for å anbefale NVE å avvikle konsesjonen som NINA har til å hindre laks og sjøørret å komme forbi fiskesperren i Imsa, slik som antydet i bystyrevedtaket av RÅDMANNEN I SANDNES, Kristin Barvik Kommunaldirektør Hans Ivar Sømme Miljøvernsjef NINA pdf NVENINA pdf Dokumentet er ikke signert da Sandnes kommune benytter elektronisk godkjenning. Side 9 av 9