1. gangsbehandling - Plan Detaljregulering av gnr 86 bnr 62 og 63 Anlegg og forskningsstasjon NINA - Ims

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling gangsbehandling - Plan Detaljregulering av gnr 86 bnr 62 og 63 Anlegg og forskningsstasjon NINA - Ims SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Norsk Institutt for Naturforskning, NINA, forslag til detaljregulering for gnr. 86, bnr 62 0g 63- Anlegg og forskningsstasjon NINA, Ims. Målet med reguleringen er å legge til rette for utvidet drift på forskningsstasjonen, i form av ny genbank i nye bygninger, samt nytt vanninntak i Liavatn og ny vannledning fra Liavatn, langs elva Imsa, til forskningsstasjonen. Saken legges frem for førstegangsbehandling. SAKSBEHANDLING Varsling av planoppstart Fullstendig planforslag mottatt gangsbehandling Videre behandling: Offentlig ettersyn 2.-gangsbehandling i utvalg for byutvikling Endelig vedtak i bystyret GJELDENDE PLANER SOM HAR BETYDNING FOR PLANARBEIDET Kommuneplan Området ved forskningsstasjonen er disponert til offentlig eller privat tjenesteyting. Det ligger en faresone og to hensynssoner i planområdet. Det er flomfare i området, i tillegg er et 30 meter bredt belte langs store deler av sjøkanten avsatt til hensynssone friluftsliv. I tillegg er det en hensynssone for bevaring naturmiljø, da vassdraget Imsa er vernet. 1

2 2 I kommuneplanens bestemmelser står det: 3.4.e «Området med akvakultur i Imsavika inngår i Nina Forskningsstasjon. Søknad om nyanlegg eller endring av dagens konsesjon må gjennomgå ordinær konsesjonsbehandling. Innenfor området tillates det etablert nødvendige bygninger og mindre anlegg med sikte på forskningstilknyttet akvakultur med hensynssone flom og vernet vassdrag» I tillegg til utbyggingsområdet ved forskningsstasjonen, omfatter planen også et større areal langs Imsaelva og ut i Liavatn hvor det i dag ligger en eksisterende vannledning. Dette området er avsatt til landbruks-, naturog friluftsområde (LNFR-område). Området er også satt av til bevaring naturmiljø og hensynssone grøntstruktur. Reguleringsplaner Planområdet og tilliggende arealer er i all hovedsak uregulert. Reguleringsplan for Elveparken, plan , ligger delvis innenfor planområdet som nå skal reguleres. Denne planen omfatter NINA sitt forskningsanlegg for fisk i elva Imsa, og ble vedtatt i Plan er derfor tatt inn i planområdet for NINA Ims, slik at NINA sin virksomhet blir samlet i én, helhetlig plan. Dette betyr at planområdet for forskningsstasjonen og vanninntak er noe utvidet, i forhold til ved varsel om oppstart. Men utvidelsen innebærer ikke annet enn at godkjent plan for Elveparken blir tatt med i sin helhet, med tilhørende reguleringsbestemmelser. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET En plan består av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Det anbefales derfor å lese vedlagt planbeskrivelse for detaljert omtale av planen, vedlegg 3. Planområdet er lokalisert på Ims, ca 15 km nordøst for Sandnes sentrum. Planområdet er ca 120 dekar, og er stort sett i privat eie. Innenfor utbyggingsområdet er det noe fulldyrka jord, åpen fastmark og bebygd areal. Områdene langs elven Imsa består for det meste av åpen fastmark, skog, fulldyrka jord og overflatedyrka jord. Skogen er for det meste løvskog. Forskningsstasjonen består av en hovedbygning med blant annet kontorer og laboratorium. Utendørs er det forskjellige kar, hvor det foregår eksperiment med fiskeproduksjon og forsøk. Det finnes også gytedammer med observasjonstårn. Helt nord i planområdet ligger det et bolighus, som brukes til møter samt huser besøkende forskere. Elveparken, fiskefella og fiskesperren er også en del av forskningsanlegget til NINA. I Elveparken, ca 600 meter fra elvemunningen, ligger det to kunstige elveløp som brukes til forskning.

3 3 Fiskefella, som ligger ca 150 meter fra elvemunningen, er toveis. All fisk som vandrer opp i eller ut av elva daglig, fanges, undersøkes og merkes. Utsnitt av plankart. Imsbukta til høyre, Liavatn til venstre. Etter pålegg fra veterinærmyndighetene ble det i 1993 etablert en fiskesperre i elva, ca 900 meter fra elvemunningen. Vanninntaket til forskningsanlegget kunne ikke ligge på en strekning med anadrom fisk (ferskvannsfisk som regelmessig vandrer til havet på næringssøk, og tilbake til ferskvann for gyting, for eksempel laks og ørret), ettersom fisken kunne bringe med seg smitte fra havet. I elva er det laget en tilstrekkelig høy foss som gjør at oppvandring blir umulig. Fiskesperren sikrer at vanninntaket til forskningsstasjonen er fritt for smitte, og at man har et kontrollerbart gyte- og oppvekstområde for laks og sjøørret i elva. Dette er avgjørende for driften og forskningen på forskningsstasjonen. Forskningsstasjonen har en varig konsesjon til uttak av opp til 500 liter ferskvann per sekund gjennom eksisterende vannledning fra Liavatn. Dagens forbruk av vann ligger på ca 200 l/sek. Dagens vannledning har en dimensjon på Ø 500 mm. Dette er ikke stort nok til å dekke både eksisterende drift og ny genbank. Det har de siste årene også oppstått flere tretthetsbrudd i ledningen, noe som er utfordrende for driften på forskningsstasjonen.

4 4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Utsnitt av ny situasjon ved forskningsstasjonen. Nye bygg oppføres innenfor område APT1. Friområde mot sjø åpnes for allmennheten og det anlegges sti.

5 5 Ved utbygging vil det oppføres en ny hall for genbank og forskning. Denne vil ha en grunnflate på ca 1900 kvadratmeter. Eksisterende rubbhall vil bli flyttet lenger nord. Det er 7 andre bygg som er tilknyttet driften. De har til sammen en grunnflate på ca 2100 kvadratmeter. Innenfor område APT1 tillates det i planforslaget 8 bygg; ny hall for genbank, eksisterende hovedbygning, garasje/uthus, rubbhall, eksisterende hall med utvidelse, mindre bygg/brakke, bod og nytt bygg for å dekke eksisterende kar. Totalt for disse åtte byggene vil tillatt bebygd areal være 4950 kvadratmeter. Areal for dammer, kar og tanker som ikke er overbygd regnes ikke med i utnyttelsen. Se planbeskrivelsen for mer detaljert gjennomgang av hver bygning. Nytt vanninntak legges ca 600 meter ut i Liavatn. Eksisterende vanninntak beholdes, disse ligger på 2 og 4 meters dyp. Slik vil man bedre kunne regulere temperaturen på vannet som tas inn i anlegget. Ny vannledning med dimensjon Ø 630 mm, legges i all hovedsak i samme trasé som eksisterende ledning, bortsett fra ved selve vanninntaket og ved kryssing av elven Imsa. I dag ligger kryssingen under selve fiskefellebygget, og det vil ikke være mulig å legge nytt vanninntak her. Område for akvakultur i Elveparken, fiskesperren og fiskefellen opprettholdes som i dag, men det tillates å etablere gjerde for å sikre Elveparken. Område mellom forskningsstasjonen og sjøen endres til friområde, og det legges en turvei gjennom området. Dette åpner opp for allmennhetens bruk av strandlinjen. Forskningsstasjonen har egen kai og båtopptak, som blir brukt i driften av forskningsstasjonen. Disse beholdes som i dag. Men det åpnes opp for etablering av gjerde, for å sikre at ikke uvedkommende hindrer driften ved stasjonen. PLANSTARTVARSEL Igangsetting av reguleringsarbeidet ble varslet den Det ble også sendt ut varsel til flere grunneiere Det kom inn 13 uttalelser i alt. I tillegg ble det sendt et brev fra Rogaland Fylkeskommune med rapport og konklusjon om fornminner i området, datert Det kom merknader fra følgende offentlige fagmyndigheter, etater og utvalg: Statens Vegvesen, Sandnes Eldreråd, Fiskeridirektoratet, Kystverket Vest, Barnerepresentanten i Sandnes kommune, Miljødirektoratet (etter egen henvendelse Ernst Malmin og Trond Kvitvær), Lyse Elnett AS, Rogaland Fylkeskommune kulturavdelingen, Norges

6 6 Vassdrags- og Energidirektorat, Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelinga og Bymiljø Sandnes kommune. Private som sendte inn merknader: P. og S.B. Andreassen, Ernst Malmin på vegne av 31 grunneiere, K. Kristoffersen. Merknadene er gjengitt og kommentert av forslagsstiller i planbeskrivelsen, kap 5.1. I tillegg er alle merknader lagt ved i sin helhet i vedlegg 4, samt fylkeskommunen sitt brev og rapport som ligger i vedlegg 5 og 6. Plansjefens kommentarer er innarbeidet i vurdering av planforslaget, se under. VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER I SAKSBEHANDLINGEN Etter varsel om oppstart av planen, er det særlig fire temaer som har vært viktige å få avklart i planen: Forholdet til automatisk fredete fornminner, ivaretakelse av natur/landskap i forbindelse med ny vannledning, bedre tilrettelegging av strandsonen for bading og allment friluftsliv, og bruk/fjerning av fiskesperren i elven Imsa. Rogaland Fylkeskommune, kulturavdelingen, har foretatt registreringer i tre områder langs vannledningstraseen, og registrerte en steinalderlokalitet i det ene undersøkelsesområdet. Slike lokaliteter har automatisk rettsvern etter kulturminneloven. På dette grunnlag har fylkeskommunen varslet innsigelse til planen. De har samtidig signalisert at vern av dette kulturminnet er vanskelig forenlig med utskifting av vannledningen. Området er omrotet ved forrige legging av vannledning, og det er vanskelig å finne en alternativ trasé uten potensiale for ytterligere fornminnefunn. Fylkeskommunen åpner derfor for å kunne støtte en dispensasjonssøknad til Riksantikvaren, om frigivelse av dette fornminnet. En slik søknad sendes når planen skal ut på offentlig ettersyn. Brev fra Fylkeskommunen, samt rapport fra forundersøkelsene, ligger som vedlegg 5 og vedlegg 6. Skifte av vannledning og bygging av nye haller skjer i et område, som er underlagt flere hensynssoner knyttet til landskap, naturverdier og vernet vassdrag. Det er derfor av stor betydning at tiltak og endringer skjer på en mest mulig hensynsfull måte, der inngrep blir holdt på et minimumsnivå og der landskapet i minst mulig grad blir påvirket og endret når tiltakene er fullført. Det er krav i bestemmelsene om at tiltak som endrer/reduserer områdets landskapsverdi, og verdi for biologisk mangfold, samt kvaliteter som natur- og friluftsområde, ikke er tillatt. Store deler av området mellom forskningsstasjonen og sjøen, er i dag innegjerdet og ikke tilgjengelig for allmennheten. I planen vil disse områdene åpnes opp og plantes til i bakkant, og det vil anlegges en sti

7 7 gjennom området. Dette vil lette tilgangen til eksisterende badestrand. Parkering skjer på innregulert offentlig parkeringsplass helt sør i planområdet, ved innkjøringen til forskningsstasjonen. I forbindelse med varsel om oppstart kom det merknader fra naboer/interessenter i området rundt Lutsivassdraget. Disse merknadene fokuserer først og fremst på fiskesperren som ble etablert og satt i drift fra Det er et ønske fra de private interessentene at fiskesperren blir fjernet, slik at det gis mulighet for at anadrom fisk kan gå helt opp i Lutsi/Imsvassdraget. Dette med hensyn til naturverdier, fiske og friluftsinteresser. I merknadene argumenteres det for at det ikke lenger er behov for fiskesperren, tillatelsen er gitt på feil grunnlag, den bryter med konsesjonen, det ikke ble gitt tilstrekkelig kompensasjon da NINA overtok rettighetene til fiske i elva i 1973, og at en ved å sette i gang med rensing av inntaksvannet kan gjøre fiskesperren unødvendig. Både private interessenter og kommunen har bedt NINA uttale seg om mulighet for å fjerne fiskesperren. I forbindelse med sluttbehandling av Miljøplan for Sandnes , gjorde Bystyret følgende vedtak: «Bystyret ber rådmannen legge frem en sak om å vurdere avvikling av konsesjonen som hindrer anadrome fiskearter å komme forbi fiskesperren i Imsa-elva. Dette gjøres for å få Lutsi-vassdraget reetablert som vassdrag for laks og sjøørret slik det var tidligere.» Kommunen sendte vedtaket til NINA og ba om en uttalelse om konsekvenser av å fjerne fiskesperren. Norges Vassdrag- og Energidirektorat (NVE) har også sendt uttalelse til kommunen om dette. I tillegg har det kommet ytterligere en uttalelse fra Miljødirektoratet, som svarer på en henvendelse fra interessenter i området. Disse tre uttalelsene er vedlagt saken, se vedlegg 7. Oppsummert mener alle disse tre faginstansene at fiskesperren er lovlig ut fra gitt konsesjon, at eksisterende og økt bruk av vann fra Liavatn ligger innenfor det konsesjonen er gitt til, og at det ikke er knyttet en tidsavgrensning til konsesjonen. De mener at fiskesperren er avgjørende i forhold til den planlagte genbanken. Og at den uavhengig av etablering av genbank, er nødvendig for den virksomheten forskningsstasjonen utfører i dag. Det er NVE som gir konsesjon, og det er opp til dem å vurdere om NINA må fjerne fiskesperren. Bystyret vil få en egen sak om fiskesperren, med bakgrunn i vedtaket i Bystyret Plansjefen anbefaler at fiskesperren ikke blir ytterligere diskutert i dette planforslaget for NINA Ims, da det ikke er mulig å få avgjort fjerning av fiskesperren gjennom regulering.

8 8 PLANSJEFENS VURDERING AV PLANFORSLAGET NINA ønsker å utvide bygningsmassen, samt erstatte eksisterende vanninntak/ledning, for å kunne legge til rette for etablering av genbank i den eksisterende forskningsstasjonen. Etablering av genbank ble lyst ut på anbud, og NINA har fått midler fra Miljødirektoratet for å etablere genbanken. Planforslaget vil innebære bygging av ny hall med grunnflate på ca 1900 kvadratmeter. Ny hall vil ligge på en flate nede ved sjøen, men er trukket så langt bort fra vannkanten som mulig. Byggene i reguleringsplanen varierer i tillatt maksimum høyde på gesims, fra 3,2 meter til 9 meter. Dette vil endre landskapet i Imsabukta, da det blir en større bygningsmasse som til dels vil stenge for opplevd utsyn fra veien og innsyn fra sjøen. De omkringliggende bygningene er 1-2 etasjer, med fasader vendt mot sjøen. Et langsgående bygg «på tvers» av utsikten mot bukta, vil kunne virke dominerende, men terrenget skråner ned mot sjøen. Slik blir terrenget til den nye bygningsmassen liggende rundt to meter lavere enn veien inn til forskningsstasjonen. Bygningene vil derfor oppleves som mindre dominerende fra hovedveien. Det er jobbet med å dempe og tilpasse hallens fasadeutrykk mot sjøen. Planen har krav om å beplante området foran hovedbygningen, slik at det visuelle inntrykket av bygningene fra sjøen dempes. Det er jobbet med fasadene på hovedbygningen som ligger ned mot friområdet, slik at man ikke opplever én, lang vegg. De nye byggene og overbyggingen av eksisterende kar, vil gi et ryddigere og mer helhetlig inntrykk av forskningsstasjonen. Illustrasjon av ny bebyggelse. Ny hall til venstre, og det er lagt tak på eksisterende kummer til høyre.

9 9 Gammel vannledning blir skiftet ut, og nytt vanninntak etableres i Liavatn. Ledningen vil stort sett bli lagt i samme trasé som eksisterende, for å unngå nye tiltak i naturlig LNFR-landskap. I bygge- og anleggsfasen er landskap og vassdrag utsatt, men det stilles krav til tekniske planer og at rikspolitiske retningslinjer for tiltak i vernet vassdrag følges. Det er lagt inn krav om skånsom tilbakeføring av terreng, og revegetering med stedegne planter etter utskiftingen. Nytt vanninntak i Liavatn legges i betongtunnel, som påføres senkelodd. Det blir liggende på bunnen og vil ikke være synlig. Friområdet som anlegges langs sjøkanten, vil gi allmenheten bedre tilgang til lek og opphold ved sjøen enn i dag. En liten strand sørøst for planområdet brukes allerede i dag. Og et større åpent område ved sjøen, med tilrettelagt parkering, vil være et gode for allmennheten. Turveg gjennom området er også tenkt som kjøreveg for forskningsstasjonen, ved bruk av båtopptrekk og molo. Den gir dermed en blandingsbruk av myk trafikant/bil de få gangene i året dette er aktuelt. Det er større fokus på samfunnsmessige kostnader ved flomskader, og det er viktig å ha fokus på hvordan man kan redusere risiko og kostnader. Området ved sjøen er flomutsatt, og forskningsstasjonen risikerer skade på bygninger og anlegg ved ekstremvær. Ved å dimensjonere byggene slik at de tåler oversvømmelse, reduserer man faren for at flom fører til fare for mennesker eller større materielle skader. Det er krav om utforming av bygninger tilpasset flomsituasjoner, for bebyggelse som ligger lavere enn tre meter over havet. Turvegen langs sjøen ligger på kotehøyde 1,7 meter, og det er ikke aktuelt å heve denne for å unngå at den blir oversvømt. Det må påregnes at turvegen til tider blir oversvømt, med påfølgende vedlikehold. Plante- og dyreliv, naturområder og friluftsliv har også blitt vurdert spesielt i forbindelse med utvidelsen av driften på forskningsstasjonen og bytting av vannledning. I anleggsfasen vil arbeidet kunne påvirke fugleog dyreliv, men planen sikrer en skånsom tilbakeføring etter endt arbeid. Bygningene på forskningsstasjonen er planlagt tilbaketrukket fra sjøen, slik at man opprettholder det grønne området langs sjøkanten for fugleog dyreliv. Stasjonen skal sikre dyrelivet i Imsabukta, ved å rense spillvannet før det slippes ut i bukta. Arbeider i forbindelse med oppgradering av vannledning kan forstyrre områdets friluftsbruk. Men etter ferdigstillelse vil ikke tiltaket ha negativ innvirkning på friluftsliv. Nye bygninger, og ombygging av eksisterende bygninger, utløser krav om universell utforming jfr Tek10. For uteområdene er det søkt å gjennomføre universell utforming på turveg langs sjøen, både med tanke på stigningsforhold og beplantning langs forskningsstasjonen, noe som gjør området lettere tilgjengelig for alle.

10 10 Det lar seg ikke forene å sikre kulturminner i traseen der vannledningen ligger. Plansjefen støtter tiltakshaver om å søke om frigivelse av fornminnet, slik at vannledningen kan legges i samme trasé som den ligger i dag, og dermed ikke ytterligere påvirke landskap og kulturminner. OPPSUMMERING Planen legger til rette for ny, utvidet drift av NINAs forskningsstasjon på Ims, samtidig som den utbedrer eksisterende forhold. Forskningsstasjonen ligger i et sårbart landskap, med utfordringer knyttet til flom, plante- og dyreliv samt friluftsinteresser og kulturminner. Planen sikrer natur og dyreliv både i byggefasen og i driftsfasen gjennom bestemmelser og rekkefølgekrav. KONKLUSJON Planen legges frem til behandling i utvalg for byutvikling. Forslag til vedtak: Utvalg for byutvikling godkjenner, i henhold til plan- og bygningslovens 12-10, at Plan Detaljregulering for gnr. 86, bnr. 62 og 63 Anlegg og forskningsstasjon NINA, Ims, sist datert , med tilhørende bestemmelser, sist datert , legges ut til offentlig ettersyn. Rådmannen i Sandnes, Kristin Barvik kommunaldirektør Bjørn Totland Plansjef Vedlegg: 01Plankart pdf 02Reguleringsbestemmelser pdf 03Planbeskrivelse pdf 04Innkomnemerknader.PDF 05RogalandFylkeskommuneVarselInnsigelse.pdf 06RogalandFylkeskommuneRapportFornminner.pdf 07TilbakemeldingNVEMiljødirektoratetNINA.pdf 08Grøntplan.pdf 09Solskygge.pdf

11 11 10ROSanalyse.pdf 11Renovasjonstekniskplan.pdf 12Illustrasjonernyhall.pdf 001Oversiktskart med plangrense.pdf Dokumentet er ikke signert da Sandnes kommune benytter elektronisk godkjenning.