Stemningslidelser hos personer med utviklingshemming / autisme:

Transkript

1 Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Stemningslidelser hos personer med utviklingshemming / autisme: MILJØTERAPEUTISKE OBSERVASJONER

2 Program Generelle observasjoner, døgnrytmeregistrering Tegn på depresjon hos personer med autisme Tegn på mani Observasjonspunkter, psykose Angstprotokoll Faseplan Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme

3 Generelle observasjoner Ta alltid utgangspunkt i personens normalfungering Grunnlaget for observasjon vil alltid være en endring fra normaltilstand NB! Livshendelser

4 Døgnrytme skjema Registrering av Døgnrytme/atferd Registreringsskjemaet er et hjelpemiddel til å få oversikt over døgnrytme/atferd og eventuelt endringer over tid. Unngå for mange variabler, maks 6 problemområder og eventuelt når problematferd ikke er tilstede. Unngå også sammensatte registreringer som f. eks.: sint/spytte/slå/sparke. Skjemaet må sees i sammenheng med behandlingsplan og iverksatte tiltak. For: Kl\Dato Anm. Farger: Grønn = Søvn Gul = Verbal aggresjon Oransje = Verbal uro Blå = Rolig/normal aktivitet Rosa = Engstelse Brun = Vandring Rød = Fysisk aggresjon Grå = Forvirring

5 Observerbare tegn på depresjon - Endret søvnmønster - tegn på nedsatt stemningsleie: Mimikkfattig, nedsatt tempo, endret tonefall, - Hva sier pasienten om seg selv? - Redusert el manglende initiativ - Nedsatt interesse for aktivitet - Vegring - Dårligere konsentrasjon; kortere oppmerksomhetsspenn - Nedsatt eller økt appetitt - Motorisk uro, vandring - Irritabilitet - Motstand mot krav og daglige rutiner

6 Tegn på depresjon forts - Selvskade? - Gråt, skrik - Angst - Obstipasjon - Nedsatt egenomsorg - Generelt funksjonsfall - Negative reaksjoner på ros/vegring mot positive impulser -

7 Spesielle forhold ved autisme: - Økt rituell atferd, virker mer autistisk - Tilbaketrekning, mer enn tidligere - Mindre opptatt av spesialinteresser, fokuset endrer seg i spesialinteresser - Virker tverr - Uro, Agitasjon - Irritabilitet - Søker hjelp, vil at andre skal overta. - Tap av praktiske ferdigheter - Unngår krevende oppgaver, særlig ting de har mestret før - latskap - Somatiske symptomer - Selvskading - Tenker eller utsagn om død, nye dødsrelaterte spesialinteresser - Hos høytfungerende: mer unngåelsesatferd? - Psykotiske symptomer muligens mer forekommende

8 Observerbare tegn på mani - Lite eller ingen søvn - Snakker raskt - mange forespørsler - økt pågåenhet - Distraherbar - Forvirring - økt intensitet - rask gange/vandring - vil ikke sitte/ligge - generelt i litt for godt humør - har ikke tid til å spise - blamerer seg - vansker med å takle avslag - Økt irritabilitet - Angst!

9 Psykose?? Klinisk erfaring: Personer med autisme/utviklingshemming har lavere terskel for å utvikle psykose. Psykosen bærer preg av stemningsleie. Eks. depresjon: endring av særinteresser, vrangforestillinger med innhold av skyld og skam Mani: Rask inntreden av forvirring Felles: Massivt funksjonsfall. Se etter disorganisert atferd

10 Hvordan observere psykoseutvikling? - Uorganisert/eiendommelig atferd: Greier ikke å bruke kjente gjenstander, stopper opp i kjente handlingskjeder, gjør ting i feil rekkefølge, vet ikke lenger hvordan man kler på seg, generell uorden, uvanlige kroppsbevegelser NB! Psykosen preget av stemningsleie. Fører alltid til økende angst

11 Hvordan observere psykose Tankeforstyrrelser: Latenstid, ambivalens, vil ikke spise maten som lages, går ikke på toalettet, Tale: ordsalat, snakker uforståelig, slutter å snakke, mangler ord Persepsjonsforstyrrelser: Får ikke med seg det som blir sagt, lite kontaktbar, stirrer på noe som ikke er synlig for andre, skvettenhet, kikker seg over skulderen, klager på øresmerter/holder seg for ørene, roper, snakker med seg selv

12 Observasjon av angst fight, flight, freeze Aggresjon og fluktatferd mest vanlig. Vi må se etter fysiologiske symptomer i kombinasjon med eller i forkant av problematferd : - Rask puls - Svette - Utvidede pupiller - Rødme / blekhet - Skjelving - Smatting - Stramme muskler - Motorisk uro

13 Angstprotokoll Systematisk registrering av fysiologiske angsttegn og angstreaksjoner NB! Flere tegn må forekomme samtidig

14 Navn: Dato: Hensikt - Å kunne gi presise beskrivelser av angsttegn hos NN - Å kunne gi presise beskrivelser av hans angstreaksjoner. Trolige angsttegn:ett kryss pr episode. Minst 2 tegn må opptre samtidig Svett, klam Utvidede pupiller Hyperventilerer Anspent Hurtig puls Oppsperrede øyne kløe Negativt prat Annet: Trolige angstreaksjoner: Tramper i gulvet Hyler Selvskader * Angrep på personal Kaster gjenstander Stiller seg mot veggen Legger seg ned Annet: *skaller hodet, lugger,biter el.slår seg, sparker ankler, dunker albuer

15 Angstprotokoll Navn DATO SIGN Det skal kontinuerlig observeres og registreres tegn /symptomer som kan tenkes å ha forbindelse med angst hos pasienten. Sett kryss ved den atferd som forekommer, beskriv kort situasjon eller mulig utløsende faktor. Noter atferd som forekommer samtidig under Annet, eksempelvis rop /hyl, slag etc. Situasjon+ hva sier hun Angsttegn Utvidede pupiller, mørkt blikk Hurtig, overflatisk pust Forknytt, anspent stram i ansiktet Svetter irritabel Repeterer enkeltord i økende tempo Slår seg på lårene Vifter med hendene Annet:

16 Faseplan Mål: Fange opp endring i pasientens tilstand, slik at miljøbetingelser kan tilrettelegges deretter Eks. på innhold: Beskrivelse av normaltilstand Varseltegn Graderte tiltak Angsttegn Kontaktpersoner Skal være et dynamisk verktøy, evalueres jevnlig

17 Eksempel på faseplan 1 Symptomfri fase Opptrappingsfase Kjennetegn: God søvn, tar initiativ, sosial, mestrer å gå på offentlige steder, har drømmer for fremtiden, er fleksibel, liker å bli kjent med nye mennesker Våkner tidligere, Trekker seg fra aktiviteter og avtaler, etterspør kjent personale, kaster ting ut av vinduet, virker tankefull, redusert matlyst Tiltak: 1:1, Følge opp initiativ, planlegge dagen sammen, morgentrim, besøke familie, sosiale aktiviteter Senke krav, være sammen med trygge personale. Kontakte fastlege: Depressiv fase Oppvåkning på natt, ser sliten ut, vanskelig å motivere til akt., utagering mot personal, tisser på gulv, vil ikke ha kontakt med fam., tenker på døden, dårligere ADL-ferdigheter, er utrygg også på kjente personale Minimalt med krav, færre valg, gi bekreftelser, få den hjelp han trenger, oppmuntre til å formidle seg, påminning om gode opplevelser, 2:1 Fastlege spes HT

18 FASER Oppstemt fase Eksempel på faseplan 2 KJENNETEGN Sover mindre Motorisk urolig Forvirret Ukonsentrert Taleflom/Repeterende tale Overstadig latter Irritabel Større vansker med pronomen Angst Inkontinens/obstipasjon Knuser gjenstander, river tøy Hyppige klesskift Ukritisk ifht bluferdighet og nærkontakt med andre Spiser mindre TILTAK Søvnfremmende tiltak Redusere stimuli, hjelpe henne å finne ro ved å gjøre rolige akt sammen, f.eks bli lest for Ligge på sofaen sammen Lavaffektiv samhandling Avledning Orientere Bruke enkelt språk Redusere krav Gi nødvendig hjelp til ADL Være rolig og trygg Ikke la henne være alene Hjelpe henne med å forlate angstskapende situasjoner Påminne toalettbesøk, bruke bleie Lite respons på uønsket atferd Rolige måltider, må ikke sitte ved bordet gjennom hele måltidet Vurdere skjermingsvedtak Evt. medikasjon Kontakte DPS?

19 FASER Normal fase KJENNETEGN Er orientert God hukommelse Normalt søvnbehov Normal appetitt Normalt søvnbehov Tar initiativ til samtaler og gjøremål Opptatt av utseende Mer selvhjulpen Liker ikke fysisk kontakt Noe angst Kontinent for urin, selvhjulpen på tolalett TILTAK Aktivisering, følge opp initiativ til aktivitet. La henne avslutte når hun ønsker Være engasjert og positiv i samtale Relasjonsbygging Tilstedeværelse, la henne regulere grad av kontakt, men vær alltid der når hun ønsker det. Observere og behandle somatiske plager Lavaffektiv samhandling

20 FASER Nedstemt fase KJENNETEGN Økt søvnbehov, sover på dagtid, ligger mye Virker sliten og tankefull Lite ansiktsmimikk Ambivalent Avvisende Vegrer seg for daglig hygiene Utydelig tale Motvillig til å gjennomføre påbegynt aktivitet Angst TILTAK Tilstedeværelse Ivaretakelse Gi konkret hjelp til hygiene mm Emosjonell støtte Ego-styrking

21 FASER Angst KJENNETEGN Svett panne Klamme hender Rask pust Vrir/kniper hendene sammen stivner Snakker høyt Hysterisk latter Sier selv at hun er redd Oppsøker situasjoner som trigger angst TILTAK Tilstedeværelse Verbal / fysisk trygging Redusere krav Instruere i pusteteknikk Sanserom Unngå introduksjon av nye mennesker

22 Eksempel på faseplan 3 FASER God fase KJENNETEGN lengre perioder i fin form, dagsform kan variere Følger dagsplan, kan delta noe i planlegging av dagen Tar initiativ til fysisk nærhet Rolig søvn Godt humør Delvis klar kommunikasjon Utholdende i aktivitet, etterspør aktivitet Mestrer noe venting TILTAK Bruk av tavle(struktur). Tilrettelegge for hvile mellom aktiviteter Lavaffektiv samhandling

23 FASER Tidligtegnfase KJENNETEGN Motorisk uro, flytter på møbler, åpner dører Irritabel Tvangspreget atferd Vanskeligere å korrigere Klarer ikke å slappe av mellom aktivitet; sitter på kanten av stolen Høylydt verbal, negativt prat Avviser personal Ambivalens, ombestemmer seg flere ganger Utålmodig Svinger fortere i stemningsleie, mer uforutsigbar TILTAK Bruk av tavle Senke krav Gi hjelp / oppgaveavlastning Økt bemanning Avledning v.h.av positiv aktivitet Vurdere skjerming Vurdere evt. medikasjon Utendørsaktivitet i skjermede omgivelser Hvile mellom aktivteter Markere forskjeller mellom dag, kveld og natt

24 FASER Psykose KJENNETEGN Lite/ingen søvn Disorganisering Fokus på blod Hører stemmer Hyppige angstanfall Forvirring Slår, ødelegger ting Lar seg i liten grad avlede Tåler minimalt med fysisk kontakt Tale på morsmål øker Svært ambivalent Klarer ikke å vente TILTAK Bruk av tavle, men kun 1-2 valg Ingen krav Medikamentell beh. vurderes fortløpende av fastlege Bruk av konkreter i samhandling, eks tannbørste i hånd Ikke skole Korte turer Skjerming

25 FASER Restitusjons fase KJENNETEGN Snakker lite Trekker seg inn på rommet Ligger mye i sengen, virker sliten Økt søvnbehov Passiv; viser lite interesse for aktivitet hun pleier å like TILTAK Legge til rette for hvile og søvn Tilstedeværelse Dekke grunnleggende behov; mat, drikke

26 FASER Angst KJENNETEGN Sterk uro sort blikk Høy puls Blek Svett Svelgevansker (kvalm) Truende, kan utagere mot personer og gjenstander Tåler dårlig låste dører TILTAK Tilstedeværelse Unngå krav Skjerming Være stille eller snakke rolig og dempet Synge kjente sanger Biltur

27 PLAN FOR MESTRING / KRISEPLAN Mine varselssignaler er: Hva kan jeg gjøre? / Hva kan andre gjøre a) a) b) b) c) c) d) d) e) e) f) f) Hvis jeg trenger mer hjelp kan jeg kontakte: Privat nettverk: Navn: Relasjon Telefonnummer: Hjelpeapparatet: Navn: Tittel/rolle: Arb.sted: Telefonnummer: Fastlege Hvis jeg ikke får kontakt med noen av nevnte personer og jeg opplever situasjonen alvorlig, kan jeg kontakte: Kl : Sted: (BUP/DPS/Poliklinikk) (Man fre) Telefon: Etter kl : Sted: OSLO LEGEVAKT (+ lør og søn) Telefon: Avtale om hva hjelpeapparatet kan gjøre om jeg får det vanskelig: Følgende tiltak ønsker jeg ikke skal bli iverksatt: Mine barn og evt. dyr ivaretas av: Tlf.: Underskrift Pasient bruker Underskrift Representant tjenesteapparat