ANGST OG DEPRESJON - vanlig men vanskelig. Camilla Fossli og Helene Gabrielsen Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ANGST OG DEPRESJON - vanlig men vanskelig. Camilla Fossli og Helene Gabrielsen Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser"

Transkript

1 ANGST OG DEPRESJON - vanlig men vanskelig Camilla Fossli og Helene Gabrielsen Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser

2 Hva er angst? Angst er en kroppslig og følelsesmessig reaksjon på opplevd fare. Når hjernen opplever noe som farlig, reagerer den med å sette kroppen og hjernen i beredskap.

3 Symptomer Hjernen: økt produksjon av bl.a. adrenalin. Kroppen: høyere puls, svette, pustevansker, kvalme, svimmelhet. Følelser knyttet til angst: frykt, bekymring eller panikk. «Jeg er redd for at hjernen løsner fra nakken og detter ut»

4 Angst hos personer med utviklingshemming 10-30% av personer med utv.hemming møter kriteriene for en eller flere angstlidelser. Diagnose ser ut til å spille en rolle. Utfordringer knyttet til å kjenne igjen angst hos utv.hemmede, kan føre til at ulike fagfolk tolker symptomer ulikt. Man kan ikke alltid bare spørre «Når han barberer seg på morgenen, skjønner jeg at noe er feil eller utrygt» Årsak kan være samme som hos befolkningen forøvrig. Vanskelig å isolere én årsak til at angst oppstår, men en kombinasjon av genetisk sårbarhet og ulike former for ytre stress er det vanligste. (E. Wigaard)

5 Allikevel. Reduserte kognitive funksjoner i møte med hverdagens krav kan øke risiko for angst Redusert evne til å sørge for sitt eget beste gjør en mer utsatt for stress og dårlige erfaringer. Klar sammenheng mellom opplevd stress og grad av angst, uansett funksjon Å ikke forstå alt man møter på i hverdagen øker sjansen for å miste kontroll og oversikt og kan føre til at ufarlige og vanlige situasjoner oppleves eller vurderes som truende. Overdreven vurdering av fare gir økt risiko for angst Manglende forståelse fra omgivelsene om hvordan det er å leve med utviklingshemming, øker risiko for angst For krevende oppgaver over tid, noe å «strekke seg etter», følelsen av å ikke leve opp til forventninger fra omgivelsene gir økt sannsynlighet for å utvikle angst. (E.Wigaard)

6 Hva kan hjelpe? TRYGGHET! Ta nødvendig hensyn Tilstrekkelig informasjon Øvelse gjør mester

7 Jente på 22 år Henvist fra DPS januar 15 Tilnærmet normal grunnskole, tilrettelagt avd på vgs for lese/skrivevansker Trøblete oppvekst med rus i hjemmet og varierende grad av stabil omsorg. Fått mange oppgaver som var for krevende, over tid. (barnevakt og lignende) Samboer 2-3 år PSYKOSEGJENNOMBRUDD Funksjonsfall; manglende orden rundt seg, svikt i personlig hygiene, redsel, mistenksomhet. Henvist habilitering etter akuttinnleggelse og fikk diagnosen F70.0 Lett psykisk utviklingshemming etter utredning. Avsluttet samboerforhold, flyttet hjem til far. Noe sporadisk rus men avtagende, fryktelig redd og engstelig. Fotfulgte far, til og med i dusjen og på toalettet. Behov for kommunal bolig

8 Situasjonen i bolig 1:2 bemanning Sinne, raseriutbrudd, rasering av leilighet og fellesareal Politi Avstikking Utleverende og ukritisk bruk av sosiale medier Uheldig omgang med menn Trøblete samvær med foreldre

9 Og verre skulle det bli Mer av det samme, men alvorlige episoder Forsøk på hoppe ut av bil i fart Hang etter bil som kjørte Stjal sykler og var uoppmerksom i trafikken Beskrev selv en uro i kroppen og mye vondt Akuttinnleggelse Innleggelse i behandlingsavdelingen

10 Ved innkomst Følges av far og tante, blir raskt rastløs og urolig. Røsker i dører, slår, roper, gråter, trygler far om å ta henne med hjem. Setter seg på fars fang som et lite barn. Klamrende.

11 Miljøtiltak Stabilitet forutsigbarhet mestring Kjent personal fra bolig tilstede dag og kveld Personalet fra SUA tett på i alle situasjoner Introduksjon av ukeplan/dagsplan/skriftlige avtaler Bruk av diplom for å markere mestring Tilpasset info fra behandlingsmøter, undersøkelser og lignende Skriftlige handlingskjeder for blant annet dusj, tannpuss, oppvask Psykoedukasjon og samtaler Perling

12

13

14

15

16 Bedring i avdelingen Miljøtiltak i kombinasjon med medikamentell behandling førte til rask bedring og hun beskriver selv en indre ro, bedre søvn og mindre kvalme Mestrer i større grad å regulere seg selv og ser raskere hvilke situasjoner som kan føre til angst og unngår disse Økt evne til å opprettholde fokus og konsentrasjon på en aktivitet, fremstår kognitivt mer samlet. MEN fortsatt sårbar, blant annet ved forventningsbrudd og manglende oversikt. Hjem til jul.

17 Hjem, kjære hjem Iverksatte tiltak videreføres Vedtak etter KHOL, kap 9 - fratatt telefon, internett (sosiale medier) - låst verandadør Hennes ønsker - alltid ett personal sammen med henne - alltid to personalet med ut av huset - at personalet hadde alarm på seg - at bildørene alltid var låst under kjøring - at det skrives avtaler for all aktivitet; middag, handletur, vask

18 Dette bidro til å sikre den nødvendige tryggheten for å unngå redsel for det ufarlige som kan påvirke hverdag og gjøremål i slik grad at man ikke lenger får gjort det en har lyst til.

19 Vanlig men vanskelig. Motorisk uro, utagering, gråt, neglebiting, vansker med å gjøre en ting av gangen, oppkast synlige symptomer på engstelse. Avstikking, forsøk på å hoppe ut av bil og stjeling av sykler typiske reaksjoner på frykt som er å flykte. Problem med innsovning pga grubling og dårlig samvittighet sammenfallende med generalisert angst hos utviklingshemmede

20 Diagnostisk vurdering På bakgrunn av pasientens anamnese, komparentopplysninger og observasjoner under innleggelse konkluderes med at pasienten har tilleggslidelse F41.1 Generalisert angstlidelse.

21 I dag, ett år etter. Bruker fortsatt avtaler, dagsplaner og ukeplaner Foretrekker å ha bildørene låst Har tilpasset alenetid på inntil 20 min x 2 pr vakt Ønsker å trene på å spise middag uten å lage skriftlig avtale Jobber tre dager i uka, noen timer hver gang Har fortsatt anstrengt forhold til besøk av foreldrene, men mestrer en planlagt time med skriftlig avtale Ønsker fortsatt at jeg skal bestemme hvor og hvordan hun skal feire merkedager som jul, nyttår, 17.mai og bursdag. Stort sett blid og fornøyd med tilværelsen og stortrives med å trene yoga!!!! (selvsagt med skriftlig avtale )

22

23 Generelt Psykisk lidelse blant utviklingshemmede har fått økt fokus de siste tiårene. På 1980-tallet ble symptomer på psykisk lidelse sett på som det å være utviklingshemmet. Bevisstheten om at utviklingshemmede kunne ha psykisk lidelse var lav i de fleste fagmiljøer. I dag er det enighet om at utviklingshemmede utvikler de samme lidelsene som andre og har øket risiko for utvikling av psykiske lidelser.

24 Symptomer på depresjon Flere symptomer må være tilstede over tid og representere en endring av det som er vanlig for personen.

25 Kognitive symptomer Nedstemthet Redusert glede eller interesse Føler seg verdiløs Redusert konsentrasjon Tilbakevendende depressive ideer

26 Adaptive symptomer Reduserte adaptive ferdigheter Unngår sosiale aktiviteter Mindre fysisk aktiv (kan også virke rastløs) Mindre kommunikasjon Vansker med å stå opp, påkledning, personlig hygiene, lage mat osv Vansker med kjente handlingskjeder Redusert produktivitet på jobb = Reduserte ferdigheter over hele linja!

27 Kroppslige symptomer Redusert eller økt vekt/appetitt Endret kroppsholdning (slapp eller stiv) Er slapp eller sliten Endret seksuell lyst Søvnvansker

28 Bakgrunn: Kvinne 50 år Har bodd alene i egen leilighet siden Har hatt samboer tidligere i over 15 år. Jobbet i barnepark i over 20 år. Greid seg med kommunal hjemmehjelp 4 t pr uke for hjelp til vask og noe matlaging. Siste halve året nedsatt funksjonsevne etter dødsfall i nær familie. Beskrives som usikker og redd for å gjøre feil. Flytter hjem til moren. Trenger veiledning til alle gjøremål. Diagnose: F70.0 Lett psykisk utviklingshemming med ingen eller minimal atferdsproblem. F32.3 Alvorlig depressiv episode med psykotisk symptom.

29 Innleggelse des.2015 Symptomer: Mindre pratsom Nedstemt Rastløs (vanlig blant personer med utviklingshemming og depresjon) Mimikkfattig Trenger veiledning og hjelp til ADL ferdigheter Lang latenstid (verbalt og kroppslig) Opplevelse av å miste armene, hodet bakfram og magen delt i 2 Hørte stemmer Tenker mye på døden. Er redd for at hun og de rundt seg skal dø Mål for innleggelsen: Bedring av psykisk tilstand som innebar fravær av depresjon og somatiske vrangforestillinger og reduksjon av angstplager

30 Miljøbehandling 1.fase 1:1 bemanning Lavaffektiv tilnærming Skjerming fra inntrykk (Tv, andre pasienter, unødig «støy» ) Bekreftelser (hodet rett vei, armer like lange osv) Ivaretakelse av grunnleggende behov Søvn og hvile Ta over oppgaver (pasienten mister ikke ferdigheter! Kaffekoking, klesvask) Bruk av dagsplan (fra «her og nå» til 2 aktiviteter) Redusere krav

31 Gradvis bedring av psykisk tilstand -ferre symptomer på psykose -bedret søvn -Kortere latenstid -mindre rastløs -mer mimikk -mestrer flere ADL-ferdigheter -klarer å være noe alene uten å bli redd /usikker -går lengre turer -smiler -prater mer -tar mer initiativ i samtale og ønske om ulike oppgaver /aktiviteter

32 Miljøbehandling 2.fase Bemanning 1:1 Hvile Søvn Psykoedukasjon Tilpasset skriftlig informasjon Dagsplan /Ukeplan Tilpasse aktivitet etter psykisk form Oppleve mestring i oppgaver og gjøremål

33 OM Å FÅ HJELP PÅ SUA Du sier at du er redd for at mamma eller søster skal dø. Du er redd for at det skal brenne. Det er vondt og fælt å være så redd. Da er det ikke lett å tenke på noe annet. Når du er så redd, er mange ting vanskelig. Det er vanlig. Ting som du pleier å klare blir vanskelig, som å kle på seg, dusje eller lage mat. Da er det vanlig og lurt å få hjelp til du blir bedre. Personalet på SUA skal hjelpe deg med det. De skal være sammen med deg. Og da kan dere: Det blir fint! Spille kort Hvile Gå på tur Høre på musikk Hjelpe til på kjøkkenet

34 Ukeplan

35 OM MEDISINER NÅR DU ER REDD OG HAR MANGE VONDE TANKER, ER DET GODT Å FÅ HJELP. VI KAN VÆRE SAMMEN MED DEG OG PRATE MED DEG. JON OLAV SKAVHAUG ER LEGE PÅ SUA. HAN HJELPER DEG MED MEDISINER. HVIS MEDISINENE IKKE HJELPER, HENDER DET AT HAN ENDRER ELLER BYTTER MEDISINER FOR AT DU SKAL FÅ DET BEDRE. DET ER LURT!

36 Hvordan gikk det? Forberedelse mot utskrivelse: - besøk i egen leilighet (sammen og alene) - besøk på arbeidsplass (med utvidelse) - gjenopptar fritidsaktiviteter - pasient ønsker hjelp og tilgjengelig personal Fra egen leilighet til bemannet bolig: - kompetanseoverføring - 3:10 bemanning - Tidligtegn på ny depresjon Ny innleggelse: - aug like symptomer som sist - likt miljøarbeid - Faseplan for å fange opp tidligtegn - Behov for tett personaloppfølging

37 Faseplaner Beskrivelsene av de ulike fasene bør danne utgangspunkt for en faseplan Her lager man beskrivelser av aktuelle tiltak, tilrettelegginger og behandlinger som tidligere har vist seg effektive Ved akutt forverring av tilstanden kan det også være behov for en kriseplan. : Beskrivelser av aktuelle tiltak (eks. innleggelse, medikasjon) Navn og telefonnumre til kontaktpersoner (hvem skal kontaktes)

38 Eksempel på faseplan Faser Kjennetegn Spesielle tiltak Symptomfri fase Lavsymptomfase Godt humør God søvn Klar i kommunikasjonen Rolig Mer stille Redusert søvnkvalitet Nedstemt Rastløs Går på jobb Deltar på fritidsaktiviteter Redusert jobb / ekstra oppfølging på jobb Depressiv fase Mimikkfattig Lang latenstid Stive bevegelser Redd for å være alene Reduserte ADL-ferdigheter Ingen jobb Medikamentell behandling vurderes fortløpende Ingen krav til egenaktivitet Personalet tar over Personalet må forholde seg rolig, ikke støyende personalaktivitet Varseltegn/tidlige tegn Vrangforestillinger - Kontakte fastlege /legevakt, tlf:.. knyttet til egen kropp. Kontakte SUA, tlf:.. Hørselshallusinasjoner Redd for egen og andres død

39 Faseplaner / fleksible planer Form A Går på jobb Følger vanlig dagsplan Form B Halv dag på jobb Halvparten av oppgavene på dagsplanen Form C Hjemme fra jobb Valgfrie oppgaver fra dagsplanen

40 «Stakkars dere når jeg skrives ut!... Hvem skal da koke kaffe og ta oppvasken?!»

Med og uten maskesyke.

Med og uten maskesyke. Med og uten maskesyke. Helene Gabrielsen og Anne Bratland Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser. Psykiatrisk avdeling. Vestre Viken HF En historie om livet med og uten psykose, før,

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Psykiske sykdommer i eldre år

Psykiske sykdommer i eldre år Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke

Detaljer

HVORDAN SETTE EN DIAGNOSE PÅ 2 UKER?? Roger Jonasson

HVORDAN SETTE EN DIAGNOSE PÅ 2 UKER?? Roger Jonasson HVORDAN SETTE EN DIAGNOSE PÅ 2 UKER?? Roger Jonasson Når det svinger og blir rock n roll Monica Stolen Dønnum Seksjon Utviklingshemming og Autisme Vestre Viken HF HVORDAN SETTE EN DIAGNOSE PÅ 2 UKER??

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Tromsø, Bente Ødegård

Tromsø, Bente Ødegård Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet Har diagnosen Paranoid Schizofreni Innlagt 3 ganger, 2 ganger på tvang og en gang frivillig Gikk i terapi etter første innleggelse samt kognitiv terapi Behandler

Detaljer

ISOLERT. Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet

ISOLERT. Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet ISOLERT Her forteller vi deg hva som er vanlige reaksjoner på isolasjon, og hva du kan gjøre for å få det bedre Skandinavisk isolasjonsnettverk

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Kartlegging av Dagliglivets Ferdigheter

Kartlegging av Dagliglivets Ferdigheter Kartlegging av Dagliglivets Ferdigheter Avdeling for Rus og Avhengighetsbehandling, Enhet for Rus og Psykiatri, Sørlandets sykehus Kr.sand v/ Helene Ljunggren Bjørnarå Miljøobservasjon Tar utgangspunkt

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Fra gummimatte til sparkesykkel. -Tiltak overfor alvorlig angst og utfordrende atferd hos ei jente med utviklingshemming og barneautisme

Fra gummimatte til sparkesykkel. -Tiltak overfor alvorlig angst og utfordrende atferd hos ei jente med utviklingshemming og barneautisme SÅPEBOBLER Fra gummimatte til sparkesykkel -Tiltak overfor alvorlig angst og utfordrende atferd hos ei jente med utviklingshemming og barneautisme Hanne Sundberg, pedagogutdannet miljøterapeut Ole Christian

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

Forberedelse til første samtale

Forberedelse til første samtale Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står

Detaljer

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud Psykososial behandling = ikke-biologiske

Detaljer

Case beskrivelse av en ung dame med Asperger syndrom, med fokus på tilrettelegging av tilbudet og forebygging av psykiske tilleggslidelser

Case beskrivelse av en ung dame med Asperger syndrom, med fokus på tilrettelegging av tilbudet og forebygging av psykiske tilleggslidelser Case beskrivelse av en ung dame med Asperger syndrom, med fokus på tilrettelegging av tilbudet og forebygging av psykiske tilleggslidelser { MongoBob alias: Vegard Henriksen /Spesialkonsulent/behandler

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Ivaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon. Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland

Ivaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon. Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland Ivaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland Psykisk helse Psykisk helse handler om evne til å mestre tanker, følelser

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Ole - ung mann i 40 årene

Ole - ung mann i 40 årene Ole - ung mann i 40 årene Uspesifisert utviklingshemming med betydelig atferds problem. Autisme har ikke språk, bruker noen lyder og noen tegn til tale Bor i leilighet i et lite bofelleskap, har 2:1 bemanning.

Detaljer

Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og

Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og hvorfor faller de så ofte ut av behandling. Jo Erik Brøyn Overlege Oslo universitetssykehus Faktorer som hindrer kontakt Faktorer ved pasienten Faktorer ved

Detaljer

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor

Detaljer

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp «Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak

Detaljer

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets

Detaljer

Fortsett å bli bedre!

Fortsett å bli bedre! C3, Sunnaas sykehus og Oslo kommune inviterer til innovasjonspartnerskap: Fortsett å bli bedre! Etter hjerneslaget er det gode muligheter for bedring med intensiv og riktig rehabilitering, - fortsett å

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Jane M.A. Hellerud, spes. Vernepleier Langesund, 10. 09. 2015 Jane M.A. Hellerud Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme Regional psykiatrisk

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Barn i sorg etter langvarig sykdom Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Hvordan demens ble oppdaget, diagnostisert og hvilke følger det fikk for brukers omsorgstilbud

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Psykisk helse og kognisjon

Psykisk helse og kognisjon Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide

Detaljer

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående. Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE

MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE Medikamentutvikling 2004-2009 Barn og unge e*er kjønn og aldersgruppe Barn og unge i alder 0-19 e*er kjønn 14000 12000 12000 10000 10000 8000 8000 6000 6000 4000 4000 2000 2000

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot

Detaljer

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig

Detaljer

ÅRSAKER OG TILTAK SKOLEVEGRING FOR FORELDRE DEL 1

ÅRSAKER OG TILTAK SKOLEVEGRING FOR FORELDRE DEL 1 ÅRSAKER OG TILTAK F o r å d e m p e SKOLEVEGRING FOR FORELDRE DEL 1 WWW.MESTRINGSGLEDE.COM Hei Har du også en sønn eller datter som kvier seg for å gå på skolen hver dag? Kanskje har hun eller han utviklet

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) Graderingen skal baseres på et klinisk intervju som beveger seg fra bredt formulerte spørsmål om symptomer til mer detaljerte spørsmål som tillater en

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten: Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende

Detaljer

Angst og depresjon hos ungdom. Lina Metveit Beisland. Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP

Angst og depresjon hos ungdom. Lina Metveit Beisland. Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP Angst og depresjon hos ungdom Lina Metveit Beisland Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP Figurer: hentet fra RVTS materiale/ RISK-manual, ABUP, Sørlandet Sykehus Trygghet og reguleringsstøtte

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i

Detaljer

Kognitive belastninger hos personer med utviklingshemming og autisme

Kognitive belastninger hos personer med utviklingshemming og autisme Kognitive belastninger hos personer med utviklingshemming og autisme Elisabeth Wigaard Psykologspesialist, klinisk nevropsykologi Noen ganger blir det bare for mye Og det kan være vanskelig å skille skitt

Detaljer

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA Velkommen til Balanzen Livskraften er knyttet til sjelen vår, den unike delen av oss. Når vi lever i samsvar med vår livskraft vet vi hva meningen med våre

Detaljer

Hva er det med Karsten? Angst og depresjon. Karsten, 16 år. Kulturell kontekst og trender. Oversikt. Kulturell kontekst og trender

Hva er det med Karsten? Angst og depresjon. Karsten, 16 år. Kulturell kontekst og trender. Oversikt. Kulturell kontekst og trender Karsten, 16 år Stille, men skiller seg ikke veldig ut fra de andre. Aldri noe problemer med han. Hva er det med Karsten? Angst og depresjon Gro Janne Wergeland, Barne- og ungdomspsykiater, PhD Klinikk

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hvordan mestre sosial angst Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hva er sosial angst? Ubehag i sosiale situasjoner er vanlig! 1/5 opplever

Detaljer

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Dagsplan Vanlige

Detaljer

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde

Detaljer

Det prøver vi, det går nok fint! Jorund Tretterud, Ål kommune Grethe Amundsen, SUA

Det prøver vi, det går nok fint! Jorund Tretterud, Ål kommune Grethe Amundsen, SUA Det prøver vi, det går nok fint! Jorund Tretterud, Ål kommune Grethe Amundsen, SUA Prestegardsjordet/Avdeling miljøterapi Etablert i 1991 Har skilt ut de beboerne med autisme og sammensatte behov Delt

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med? Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens

Detaljer

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Strukturert miljøbehandling Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Kap.4.1.3 Tiltak 2008 Miljøterapi og miljøbehandling Det skal i 2008 iverksettes et 3-årig utviklingsprogram

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Ikke snakk for meg uten meg Ikke bestem for meg uten meg

Ikke snakk for meg uten meg Ikke bestem for meg uten meg Selvbestemmelse og medbestemmelse Ikke snakk for meg uten meg Ikke bestem for meg uten meg Du har rett til å få hjelp til å lese og forstå det som står om dine rettigheter. Alle som gir deg hjelp skal

Detaljer

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

Når livet er vanskelig

Når livet er vanskelig Når livet er vanskelig Sterke følelser er vanlig i ungdomstiden, og de aller fleste har det vanskelig med tanker og følelser i perioder. Følelser har en hensikt. De gir oss nyttig informasjon om oss selv

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger

Detaljer

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig

Detaljer

Side 1 av 25 MED4500-1_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H16_ORD

Side 1 av 25 MED4500-1_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H16_ORD Side 1 av 25 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H16_ORD Side 2 av 25 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H16_ORD Del 1: Ørjan er en 28 år gammel student som studerer samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Detaljer