Psykisk helse og utfordrende adferd hos mennesker med utviklingshemming Habiliteringskonferansen november 2016 Gardermoen

Transkript

1 Psykisk helse og utfordrende adferd hos mennesker med utviklingshemming Habiliteringskonferansen november 2016 Gardermoen trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier Oslo universitetssykehus

2 Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme PUA, Oslo universitetssykehus Psykiatrisk spesialistavdeling ved OUS Primært i helseregion Sør-Øst. Samarbeid med habiliteringstjenestene, bydelene i Oslo, DPS og andre avdelinger ved OUS To poster / 10 døgnplasser Spesialpoliklinikk Regional kompetansetjeneste PUA deltar i forskningssamarbeid med Autismeenheten Avdelingen samarbeider med en rekke fagmiljøer i Norge, Danmark og Sverige PUA er på facebook

3 Sammenhenger Sammenhengen mellom psykisk lidelse og utfordrende atferd er kompleks Atferdsvansker er sterkest assosiert med angst og psykose Hos personer med psykose eller stemningslidelse vil faren for atferdsvansker være størst i akutt fase Hos personer med angst- og belastningslidelser vil faren for atferdsvansker være størst på dager med høy symptombelastning à Atferdsvansker samvarierer med symptomtrykket à Fellesnevneren er dysfunksjonell emosjonsregulering som forekommer ved en rekke tilstander.

4 Dysfunksjonell emosjonsregulering Vansker med selvregulering - Koketemperatur Behov for regulering utenfra, Gjelder mange områder foruten følelser; også søvn, aktivitet, mat etc Vansker med å gjenkjenne emosjonsuttrykk hos andre og regulere egen atferd ut fra denne informasjonen NB: Kognitivt nivå VS emosjonelt modenhetsnivå Emosjonsregulering utvikles i tett samspill med emosjonelt nære personer fra fødsel til voksen alder Emosjonsregulering er generelt på lavere nivå hos UH / spesielt de med samtidig ASD Spesielt ved: Angst, psykose, traume, depresjon. OG: sensorisk- og kognitiv overbelastning Psykiatri og Utviklingshemning 4

5 Sensoriske integrasjonsvansker Personer med kognitiv funksjonshemning (særlig autisme) spesielt ofte hyper- eller hyposensitive. Gjelder alle sansemodaliteter; syn, hørsel, lukt, smak, tids- og stedsfornemmelse, berøring/smertesans, temperaturfornemmelse, kjenne igjen personer Kan være vanskelig å oppdage kan gi atferdsvansker Bør undersøkes hos personer med mer alvorlig grad av utviklingshemning / autisme Undersensitiv: Symptomer kan være hører ikke etter, kler seg ikke etter været, skrur på TV en altfor høyt. Trenger sterkere sanseinntrykk

6 Kognitiv overbelastning Prosesseringsvansker hos personer med UH /ASD Å yte på topp hver dag over tid à Overbelastet sentralnervesystem - koketemperatur Gir hverdagsplager som irritabilitet, aggresjon, uro, søvnvansker, forstyrret spising etc Uro og høyt fysiologisk beredskap ( arousal ) hos personer med UH / ASD kan forveksles med høyt behov for aktiviteter Tiltak: tilpasse oppgavenivå til kognitiv kapasitet; mer enn bare evnenivå

7 Vold og psykose Tre typer voldsatferd hos mennesker med psykose o Psykosebetinget vold (vrangforestillinger, hallusinose) o Mangelfull emosjonsregulering dårlig impulskontroll o Panikkanfall kjemper for livet Barlow etal Døgnpas i psykiatri: 6% sto for 71% av voldstilfellene. Høyrisikopasienter: menn < 32 år med løpebane i rettsvesenet. Næss og Teigset Psykoseavd døgn for ungdom i Norge. Vold IKKE hyppigere hos pas m psykose sammenliknet med andre diagnosegrupper. Prediktorer for vold: mishandling under oppvekst / PTSD, tidlig kontakt m helse/sosial, kriminalitet à dysfunksjonell affektregulering. Også her et lite mindretall utøver det meste av volden.

8 Forekomst vold og psykose En myte at mennesker med psykose generelt er farlige for andre mennesker à Schizofreni. Høy selvmordsrate, omkring 20 års redusert forventet levetid I Akuttavdelinger: en liten andel av pasientene står for det meste av fysisk aggresjon som medfører bruk av tvangsmidler Hos mennesker med utviklingshemning og psykose: utløsende årsaker for er ikke studert pasientene klarer i liten grad å fortelle om sine symptomer Klinisk erfaring tilsier at voldsatferd tilhører akuttfasen (som i den generelle befolkningen) Reviewartikkel 2013: UH med psykisk lidelse i psykiatrisk døgnavdeling finnes overhyppighet av unge menn m lett PU (og autisme) og psykose- eller stemningslidelse.

9 Psykose, UH og vold Lund 1985: psykose assosiert med aggresjon (ikke diagnostisert ved IQ < 50). Angst ikke diagnostisert ved IQ < 50. Sammenheng mellom psykisk lidelse og utfordrede atferd er ikke godt studert det vi vet er at det er samtidig forekomst Angst og psykose de to psyk lidelsene oftest assosiert med utfordrende atferd ved UH. Lite kunnskap på området Klinisk erfaring: Utfordrende atferd forekommer hos personer med dysfunksjonell affektregulering à angst- og belastningslidelser, tilknytningsforstyrrelse. Hos personer med psykose: psykosesymptomer, mangelfull impulskontroll, disorganisert tenkning og atferd, panikkanfall.

10 Case Ung mann lett PU og autisme og paranoid schizofreni. Utfordrende atferd siden tidlig ungdomsår. Innlagt PUA ca 10 måneder. Skjermet avsnitt. Hyppig voldsatferd første to måneder. Frekvente panikkanfall. Vrangforestillinger og negative symptomer. Ikke utpreget uorganisert tale / atferd. Beh: adekvat medikasjon og lavaffektiv samhandling. Videreføring i botiltak med 2:1-bemanning (Se Hovden og Bakken, Tidsskrift for psykisk helsearbeid).

11 Behandling psykisk lidelse og UH Som hos neurotype: kombinasjon av medikamenter og psykososiale tiltak Akutt fase: omsorg / angstlindring, medikamenter. Senere i forløpet tilpasset. Alltid: Postatmosfære preget av lavt nivå av sinne og aggresjon, høyt nivå av praktisk støtte og orden & organisasjon Lavaffektiv samhandling (lavt nivå av kritikk, fiendtlighet og emosjonell overinvolvering) Angstlindrende tiltak (være til stede, støtte, trøste, taktil stimulering) Unngå grensesetting & realitetsorientering Skjerme for inntrykk, skjerme ved utfordrende atferd Bruk av styrkeområder

12