VINTERLYS. Samhandling og utviklingshemning. trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier

Transkript

1 VINTERLYS Samhandling og utviklingshemning trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier

2 Tema Utviklingshemning og samhandling: Kognitiv overbelastning Sensoriske dysfunksjoner Engstelse Tristhet Styrkeområder

3 God psykisk helse Relasjoner - deltagelse Mestring Autonomi God tilrettelegging Evner og interesser, og oppgaver passer sammen Tegn på psykiske vansker oppdages

4 Tegn på vansker Endret atferd: Mer passiv Mer aktiv Uinteressert Irritabel Søvnforstyrrelser Svekket emosjonskontroll

5 En god samhandlingsperson Lytte viktigere enn å snakke Non-verbal kommunikasjon Oppdager og tolker signaler Tilrettelegger oppgaver etter dagsform Kjenner til personlig kommunikasjonsstil Kjenner til kognitivt nivå

6 Regulering av følelser og KF Vansker med selvregulering Koketemperatur Behov for regulering utenfra Gjelder mange områder foruten følelser; også søvn, aktivitet, mat etc Vil ha vansker med å gjenkjenne emosjonsuttrykk hos andre og regulere egen atferd ut fra denne informasjonen

7 Kognitiv overbelastning Prosesseringsvansker hos personer med ASD Å yte på topp hver dag Overbelastet sentralnervesystem Hverdagsplager som irritabilitet, aggresjon, uro, søvnvansker, forstyrret spising etc Uro og høyt fysiologisk beredskap ( arousal ) hos personer med ASD kan forveksles med høyt behov for aktiviteter Tiltak: tilpasse oppgavenivå til kognitiv kapasitet; mer enn bare evnenivå

8 Sensorisk integrasjon Hjernen som nettverk Sanseinntrykk skapes når informasjon fra sansecellene når hjernebarken Sensorisk modulering: hjernen regulerer hvordan individet lar seg påvirke av sanseinformasjonen Sansesystemene våre tilpasser seg vedvarende stimuli eks. lukt; luktene hjemme nesten ikke merkbare, mens vi legger merke nye lukter straks vi kommer hjem til andre

9 Sensoriske integrasjonsvansker Personer med kognitiv funksjonshemning (særlig autisme) spesielt ofte hyper- eller hyposensitive. Gjelder alle sansemodaliteter; syn, hørsel, lukt, smak, tids- og stedsfornemmelse, berøring/smertesans, temperaturfornemmelse, kjenne igjen personer Kan være vanskelig å oppdage kan gi atferdsvansker Bør undersøkes hos personer med mer alvorlig grad av utviklingshemning / autisme Undersensitiv: Symptomer kan være hører ikke etter, kler seg ikke etter været, skrur på TV en altfor høyt. Trenger sterkere sanseinntrykk

10 Engstelse og angst Vanligst forekommende psykiske plage hos personer m kognitiv funksjonshemning Både subklinisk og som lidelse (angst), og som symptom på annen psykisk lidelse Subjektive symptomer (diffus uro, ubehag, dødsangst) Kroppslige symptomer (høy puls, svette, pupilleutvidelse, motorsik uro etc) Atferdssymptomer (Fight, Flight, Freeze)

11 Engstelse eller angst? Bekymring vanlig og ufarlig i de fleste tilfellene Personlighetstrekk (unnvikende personlighet) ved personlighetsforstyrrelse Glidende overganger mellom bekymring, engstelse og angst

12 Sjenanse Hos barn overlapper sjenanse og sosial angst Sjenanse: normal følelsesmessig reaksjon ses hos de fleste barn Lik væremåte hos engstelig og sjenerte barn; trekker seg i sosiale settinger, leker alene, tar lite initiativ Engstelse / angst kan oppfattes som sjenanse Ved utviklingshemning kan engstelse overses hvis ikke atferdsendringer er betydelige

13 Alice Dame i moden alder med alvorlig utviklingshemning Langvarige vansker med samhandling i kommunalt botiltak Forverret da mor døde endret atferd Utagering er kloring, lugging, spytting, legger seg ned

14 Alice - forståelse Har blitt forstått som vegring Kan kan atferdsvanskene forverres hvis miljøarbeiderne er ettergivende? Hvordan kan en som ikke behersker verbalt språk si fra? Hva kan skje?

15 Informasjon fra omgivelsene For å være trygg trenger vi en skjerpet hjerne som fanger opp info fra omgivelsene Når hjernen av ulike årsaker ikke fanger opp info får ikke med seg hva som skjer Mer engstelig Nedsatt info fra omgivelsene: lavere prosesseringshastighet, nettverksvansker, overbelastning, lite søvn, angst, depresjon, psykose, traume osv

16 Symptomer generalisert angst Vedvarende symptomer uforklarlig Ikke situasjonsbestemt frittflytende Bekymringer Vedvarende nervøsitet Anspenthet Generell uro Svimmelhet, hjertebank etc

17 Angstdempere Trene på å tåle Unngåelsesstrategier Kjente elementer - bamse Selvhjelpskort og lignende Sosiale historier Medhjelpere / støtteego Taktil stimulering

18 Samhandling Observere og tolke signaler Skape forutsigbarhet Ikke gå fra personen ikke være for nær Fysisk kontakt kan være beroligende Taktil stimulering Hva som beroliger, er individuelt. Mye brukt: sitte ved siden av, holde i hånden, være i ro selv (ikke løpe etter), ikke konfronterende, synge?, kuledyne, karbad etc etc Støtte personens forsøk på selvregulering

19 Trist eller deprimert? Depresjon VS sorg Depresjon VS somatiske sykdommer Jo flere depressive faser, jo større sannsynlighet for genetisk disposisjon Jo flere deprimerte i familien, jo større genetisk disposisjon

20 Tristhet Synonymer: beklagelse, bekymring, elendighet, fortvilelse, melankoli, nedslitthet, nedstemthet, pine, plage, smerte, sorg, sut, sørgmodighet, tyngsel, vemod er en følelse Overlapper med væremåte ved depresjon; nedstemt, kroppslig sliten MEN: depresjon omfatter også kognitive symptomer og symptomene er mer alvorlig

21 Sorg VS depresjon Sorg pro-sosial følelse, sosial integrering en klart utløsende årsak varighet 6-12 mnd (ca.) sjokkfase, reaksjonsfase, resignasjonsfase, nyorienteringsfase gleder seg ofte over andre opplevelser Depresjon antisosial følelse sosial isolasjon diffuse eller mange og sammensatte årsaker generelt vanskelig for å glede seg

22 Symptomer Stemning Gledesløshet, følelse av tristhet (mangel på mening - tanker om å ta sitt eget liv), selvbebreidelser Manglende interesse for tidligere aktiviteter etc Angst / engstelig Kognitive Konsentrasjons- og hukommelsesvansker Fortolker alt i verste mening, negativt fokus, vegring mot positive impulser Kroppslige Kraftløshet (fatigue), indre ansiktsmimikk, monoton tale Søvnforstyrrelser (våkner tidlig, sovner ikke, sover mindre etc), forstoppelse (som følge av stress) Sammensunket / stiv og anspent kroppsholdning - muskelspenninger Tap / endring av appetitt, nedsatt seksuell lyst, Hormonelle endringer: nedsatt immunforsvar

23 Symptomer ved samtidig KF Hos personer som snakker lite uvanlig: vansker med å gi uttrykk for ubehag, angst. Irritabilitet Aggresjon Ved krav om oppgaveløsning som personen ikke mestrer kan utagerende atferd være eneste løsning Agitert depresjon Økt grad av autismetypisk atferd som ritualisering, fremstår gjerne som tvangshandlinger Tap av interesser for aktiviteter som biltur, musikk, bløtkake etc Eksempel. Napoleonskake

24 Depresjon - samhandling Unngå krav og mas Tilpasse stemning Tilpasse energi Tilpasse tempo Tilpasse grad av depresjon Ikke instrukser

25 Lav EE (Expressed Emotion) Lavaffektiv samhandling Aksepterer at personen ikke makter å være sosial hele tiden Relaterer problemer til tilstanden, og ikke vond vilje eller latskap Varme og støttende Rolige og tålmodige Tydelige i sin kommunikasjon Ikke-kritiske, ikke-fiendtlige, ikke emosjonelt overinvolverende Personlig modne, i normal kontakt med egne følelser, og evne til å kontrollere hvordan disse kommer til uttrykk AKTUELT KF: Færre instrukser og krav, mindre mas, Ikke gjennomføre aktiviteter når klienten signaliserer uvilje, Ta over der klienten ikke får til oppgaven. Overse avvik som ikke er til bryderi for noen (at personen vandrer omkring, tar på ting etc) Omsorgsfull, men OBS stabilt stemningsleie

26 Styrkeområder Tidligere: særinteresser, spesialinteresser Styrkeområder er som regel til berikelse Interessene kan motvirke stress og angst Når interessene tar overhånd Interesse for våpen eller andre farlige samleobjekter etter aktiviteter Styrkebasert tilnærming, Nils Kaland, 2010

27 Styrkeområder - eksempler Engelske fotballklubber Sydafrikanske hoppefrosker Film og skuespillere Krogstadelven og Lierkroa Canadisk undersøkelse fra 2000; stolthet, identitetsskapende, selvstendig, kjeder seg aldri, Mercier, Motton og Belleville, 2000

28

29

30 Utgis innen april 2015