Sakskart til møte i. Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Møtested Akershus fylkeskommune, møterom 275 Møtedato Tid 10:00 13.

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Møtested Akershus fylkeskommune, møterom 275 Møtedato Tid 10: Sak nr 15 28/14

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 15/15 Rådmannsutvalget 13. februar godkjenning av protokoll 16/15 ØstsamUng - oppfølging av dialogen med politiske utvalg 17/15 Skog- og trenæringen - mer bruk av tre i bygg og konstruksjoner 18/15 Forslag om mulighetsstudie - østlandske byer som vekstmotorer for næringsutvikling 19/15 Forslag til vedtekter for Østlandssamarbeidet 20/15 Rammebudsjett for /15 Anbefaling om fagpolitiske utvalg for perioden /15 Forberedelse til konstituering av nytt kontaktutvalg og nye fagpolitiske utvalg 23/15 Konstituering av nytt kontaktutvalg - foreløpig skisse til opplegg for møtet november /15 Kontaktutvalgets møteplan for /15 Rådmannsutvalgets møteplan for /15 Refusjon for skoleskyss - status for oppfølging av vedtak 27/15 Supplerende saker til kontaktutvalget 28/15 Utviklingstrekk og utfordringer i kompetansepolitikken - innspill til videreføring av diskusjon Fylkesdirektør Knut Sletta, som leder den administrative arbeidsgruppa, som ble etablert på grunnlag av kontaktutvalgets behandling av sak 1/15 om regionreformen (møte 6. januar 2015), vil gi rådmannsutvalgets møte gi en orientering om arbeidet med rapport til kontaktutvalget og samtidig be om innspill/råd fra rådmannsutvalget. Det bør avsettes inntil 30 minutter til denne seansen. Under «Eventuelt» vil sekretariatet be om synspunkter på om saksdokumenter til det nye kontaktutvalget fortsatt skal produseres både elektronisk og i papirversjon. I tilfelle dokumentene heretter bare skal produseres elektronisk, er det ønskelig å få synspunkter på om det er spesielle hensyn som bør ivaretas for at politikerne skal få dokumentene på en form som er mest mulig gjenkjennbar i forhold til det opplegg som praktiseres i den enkelte fylkeskommune. 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 15/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Rådmannsutvalget 13. februar godkjenning av protokoll Sekretariatets innstilling Protokoll fra rådmannsutvalgets møte 13. februar 2015 godkjennes uten merknader. Saksredegjørelse Vedlagte protokoll fra rådmannsutvalgets møte 13. februar 2014 er tidligere utsendt. Det er ikke innkommet merknader til protokollen. Oslo, 27. april 2015 Inge Brørs sekretariatsleder Saksbehandler: Inge Brørs Vedlegg: Protokoll fra rådmannsutvalgets møte 13. februar

4 Vedlegg Protokoll fra møte i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Representanter som deltok: Navn Funksjon Representerer Tron Bamrud Nestleder Akershus fylkeskommune Gro Rygsether Solberg Varamedlem Buskerud fylkeskommune Sigurd Skage Varamedlem Hedmark fylkeskommune Hjalmar Solbjør Medlem Oppland fylkeskommune Bjarne Haslund Varamedlem Oslo kommune Bjørg Hilde Herfindal Varamedlem Telemark fylkeskommune Jørn Rangnes Varamedlem Vestfold fylkeskommune Odd Roald Andreassen Medlem Østfold fylkeskommune Forfall medlemmer: Navn Runar Hannevold Hanne Varhaug Søberg Nils Holm Evy-Anni Evensen Egil Johansen Representerer Buskerud fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Oslo kommune Telemark fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Andre deltakere i møtet: Navn Outi Torvinen Anne Heggem Knut Sletta Unn Ribe Inge Brørs Stilling Spesialrådgiver Akershus fylkeskommune Spesialrådgiver Akershus fylkeskommune Fylkesdirektør Akershus fylkeskommune Seniorrådgiver Østlandssamarbeidet Sekretariatsleder Østlandssamarbeidet Tron Bamrud ledet møtet. 4

5 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 1/15 Rådmannsutvalgets møter 3. oktober og 11. desember godkjenning av protokoller 2/15 KVU for kryssing av Oslofjorden - eventuell uttalelse fra Østlandssamarbeidet 3/15 Knutepunkter for kollektivtrafikken - rapport fra arbeidsgruppe 4/15 Gjennomgående billettering - arbeid med forprosjekt og oppfølging 5/15 Forslag til revidert Østlandspakke /15 Oppfølging av SKOG22 - nasjonal strategi for skog- og trenæringen 7/15 Todelingen av norsk økonomi og næringsliv - virkemidler for regional innovasjon innenfor Østlandssamarbeidet 8/15 NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Høringsuttalelse fra Østlandssamarbeidet. 9/15 Østlandssamarbeidets årsrapport for /15 Samarbeidet med Schleswig-Holstein - forberedelse til kommisjonsmøte på Hamar 11/15 Utkast til vedtekter for Østlandssamarbeidet 12/15 Regionreformen - foreløpig rapportering fra arbeidsgruppe 13/15 Om sentrale utviklingstrekk og utfordringer i kompetansepolitikken 14/15 Interreg Østersjøprogrammet - oppstart og deltakelse i Monitoring Committee 5

6 Saker til behandling 1/15 Rådmannsutvalgets møter 3. oktober og 11. desember godkjenning av protokoller Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. Utvalgets vedtak: Protokoll fra rådmannsutvalgets møte 3. oktober 2014 godkjennes uten merknader. Protokoll fra rådmannsutvalgets møte 11. desember 2014 godkjennes uten merknader. 2/15 KVU for kryssing av Oslofjorden - eventuell uttalelse fra Østlandssamarbeidet Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. Rådmannsutvalgets innstilling: Kontaktutvalget tar til orientering at fagpolitisk utvalg for samferdsel mener at det for tiden ikke er grunnlag for en felles uttalelse fra Østlandssamarbeidet. 3/15 Knutepunkter for kollektivtrafikken - rapport fra arbeidsgruppe Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen med unntak av andre setning i punkt 1, som ble strøket. Rådmannsutvalgets innstilling: 1. Kontaktutvalget gir sin tilslutning til hovedtrekkene i rapport fra arbeidsgruppe for knutepunktutvikling. 2. Kontaktutvalget gir sin tilslutning til at rapporten benyttes som et foreløpig grunnlag for fylkeskommunenes engasjement i knutepunktutvikling. Basert på synspunkter og erfaringer i fylkeskommunene, samt innspill fra kommunene, forutsettes det laget en revidert versjon av rapporten i Kontaktutvalget tar til orientering at fagpolitisk utvalg for samferdsel har gitt sin tilslutning til anbefalingen om at det opprettes en «permanent» faggruppe eller et fagforum for effektiv knutepunktutvikling, og at utvalget i neste møte vil foreslå medlemmer til en programkomite for den første samlingen i et slikt fagforum. 6

7 4/15 Gjennomgående billettering - arbeid med forprosjekt og oppfølging Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen med følgende tillegg: «Hensynet til at løsningen skal være økonomisk gjennomførbar for Oslo kommune og alle fylkeskommunene må ivaretas.» Rådmannsutvalgets innstilling: Kontaktutvalget gir sin tilslutning til hovedtrekkene i det foreslåtte opplegg for å komme fram til første fase i et opplegg for gjennomgående billettering. Hensynet til at løsningen skal være økonomisk gjennomførbar for Oslo kommune og alle fylkeskommunene må ivaretas. Det søkes arrangert et samordningsmøte mellom fylkeskommunene, NSB, Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet /15 Forslag til revidert Østlandspakke Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen med to endringer i punkt 5: - I første strekpunkt, første setning, endres «til å» til «og» - I andre strekpunkt strykes siste del av setningen, fra «i distriktene..» Rådmannsutvalgets innstilling: 1. Revidert Østlandspakke skal bidra til å følge opp nasjonale målsettinger gitt gjennom klimaforliket i 2008 og Nasjonal transportplan Samtidig viser den de store utfordringene vi har på Østlandet og de viktigste samferdselspolitiske tiltak for å sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen landsdelen. 2. Utvikling av jernbanen: - Hele InterCity-utbyggingen må forseres slik at den blir fullført innen Regjeringen og Stortinget må snarest fatte nødvendige vedtak slik at planarbeid og utbygging tilpasses en slik framdriftsplan. - Nødvendige tiltak må iverksettes når KVU-en for Oslo-Navet foreligger våren 2015, slik at Oslotunnelen ikke blir en flaskehals etter at InterCity-utbyggingen er fullført. - Tilbudet på de øvrige jernbanene på Østlandet må også styrkes. Kapasiteten må økes ved bygging av nye kryssingsspor slik at det kan kjøres halvtimes ruter på faste minutt-tall i rushtidene. Dette vil forsterke utviklingen av et helhetlig og effektivt kollektivtrafikksystemet. - Økt persontransport med jernbane er avhengig av at kapasitet og regularitet bedres. Dette betinger økt satsing på vedlikehold og fornyelse, i tillegg til 7

8 utbygging av nye dobbeltspor. 3. Mer effektiv og miljøvennlig godstransport: - Økt godstransport med jernbane er helt avhengig av at påliteligheten og regulariteten til jernbanen økes. I tillegg til InterCity-utbyggingen er det nødvendig med økt satsing på vedlikehold og utbygging av kryssingsspor. - Arbeidet med oppgradering av Alnabruterminalen bør starte umiddelbart, og terminalen bør utbygges i takt med forventet behov. - Når KVU-en om godsterminaler i Oslofjordområdet foreligger, må det igangsettes prosesser for å sikre arealer til nødvendige avlastningsterminaler til Alnabru. - Elektrifisering av gjenstående jernbanestrekninger vil bidra til mer effektiv og klimavennlig godstransport ikke minst vil dette være viktig for den økende tømmertransporten. 4. Fortsatt utbyggingen av hovedvegene: - Utbygging av hovedvegene i de nasjonale transportkorridorene på Østlandet må fullføres av hensyn til trafikksikkerhet og framkommelighet. - Staten må ta ansvar for minst 50 % av finansieringen av bompengeprosjekter på Østlandet (utenom Oslopakke 3). Ved kostnadsøkninger må Statens forholdsmessige andel av finansieringen opprettholdes. - Følgende riksvegutbygginger bør prioriteres: o Hovedvegene i de fem nasjonale transport-korridorene gjennom Østlandet o Gode transportårer utenom Oslo o Økte rammer for å styrke trafikksikkerhet - Etter forvaltningsreformen er fylkeskommunene blitt landets største vegeier. Fylkeskommunene må settes økonomisk i stand til i løpet av år å ta igjen etterslep både i investering og vedlikehold av fylkesveger overtatt fra staten. 5. Kollektivtrafikken må styrkes vesentlig: - Ordningen med gjensidig forpliktende, langsiktige bymiljøavtaler må utvides og omfatte flere byområder enn de ni det er lagt opp til i dag. Avtalene må tilpasses forholdene avhengig av bystørrelse og konkrete utfordringer. - Fylkeskommunene må få nødvendige midler til å opprettholde og styrke kollektivtilbudet. - Fylkeskommunene anbefales å ta et sterkere ansvar enn tidligere for utviklingen av kollektivknutepunktene, men det forutsetter at fylkeskommunene settes økonomisk i stand til å gjennomføre sitt utvidete ansvar for kollektivtrafikk og knutepunkt-utvikling. - Kommunene må i samarbeid med fylkeskommunene og andre relevante aktører sørge for at bolig- og næringsutbygging i størst mulig grad skjer tilknyttet kollektivknute-punktene. 6. Klimahensyn må ivaretas i samferdselspolitikken: - Nasjonale mål om at økningen i persontransporten skal kunne tas med kollektiv-trafikk sykkel og gange må tillegges stor vekt i areal- og transportutviklingen. - Utbygging av infrastruktur for el-biler er viktig, samt utvikling og bruk av alternativt drivstoff som biogass og hydrogen. - Tilpasningstiltak for klimaendringer må innarbeides innen all planlegging, 8

9 prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur. 7. Forslag til revidert Østlandspakke sendes Oslo kommune og fylkeskommunene på Østlandet til høring med frist 8. mai Kontaktutvalgets foreløpige vedtak til revidert Østlandspakke og foreliggende versjon av Østlandspakka sendes de statlige transportetatene og Samferdselsdepartementet som innspill til arbeidet med Nasjonal transportplan /15 Oppfølging av SKOG22 - nasjonal strategi for skog- og trenæringen Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Sekretariatsleder foreslo to endringer i innstillingen: - I andre avsnitt, siste setning, settes inn ordet «politikkutforming». - I tredje avsnitt strykes siste ledd i setningen. Rådmannsutvalget sluttet seg til den endrede innstillingen. Rådmannsutvalgets innstilling: Skog- og trenæringen er viktig for verdiskaping og sysselsetting på Østlandet, og skogen har en viktig rolle i klimasammenheng. Fylkeskommunene på Østlandet mener den nasjonale strategien for skog- og trenæringen, SKOG22, inneholder mange gode forslag. Det er viktig at det konstruktive samarbeidet som er etablert gjennom strategiarbeidet blir videreført gjennom etablering av et permanent forum, som foruten internt samarbeid innen næringen kan bidra med strategiske råd og anbefalinger til myndighetene om politikkutforming, forskning, utvikling og demonstrasjonsaktiviteter. Østlandssamarbeidet ber Landbruks- og matdepartementet bidra til at det snarest blir etablert et permanent strategisk forum for skog- og trenæringen. 7/15 Todelingen av norsk økonomi og næringsliv - virkemidler for regional innovasjon innenfor Østlandssamarbeidet Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Sekretariatsleder fremmet følgende innstilling i møtet: 1. Østlandssamarbeidet avsetter inntil kr til delfinansiering av aktiviteter innenfor VRI-programmet, på tvers av grensene mellom eksisterende VRI-regioner på Østlandet. Midlene bevilges for en prosjektperiode Det forutsettes noe egenfinansiering/egeninnsats i aktuelle prosjekter. Østlandssamarbeidet v/akershus fylkeskommune søker Norges forskningsråd om medfinansiering av samarbeidsprosjektet. 9

10 2. Samarbeidsprosjektet ledes av en styringsgruppe med representanter for VRIorganisasjonene på Østlandet, samt en representant fra Østlandssamarbeidet. De regionale VRI-sekretariatene bes om å ta ansvar for saksbehandling av søknader og å fremme dem til behandling i styringsgruppen. Styringsgruppen forutsettes å holde Østlandssamarbeidet oppdatert om utviklingen i samarbeidsprosjektet. Rådmannsutvalget konstaterte at VRI-ordningen har vært positiv, og at arbeidsgruppas forslag om å se ut over eksisterende VRI-regioner kan gi positive effekter. Rådmannsutvalgets medlemmer hadde ulike synspunkter på behovet for og hensiktsmessigheten av å etablere en egen finansieringsordning tilknyttet VRI-programmet. Utvalget konkluderte diskusjonen med at det er behov for ytterligere drøftinger innen fylkeskommunene før saken fremmes for kontaktutvalget. Utvalgets vedtak: Saken utsettes inntil det er gjennomført interne diskusjoner i fylkeskommunene, som grunnlag for ny anbefaling fra arbeidsgruppa. 8/15 NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg. Høringsuttalelse fra Østlandssamarbeidet. Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen fra fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping, med følgende tillegg (nytt kulepunkt) før siste kulepunkt i innstillingen: «Fagskoleloven bør endres slik at utdanningstilbudene kan bli 3-årige; både for at studentene skal kunne oppnå nødvendige sertifiseringer og for å utvikle fagskolene til å kunne utdanne for eksempel yrkesfaglærere.» Rådmannsutvalgets innstilling: Fagskolene spiller en viktig rolle for å skreddersy tilbud nøye tilpasset lokale og regionale behov. Fylkene har lagt inn betydelige ekstra ressurser i tillegg til de statlige finansieringsordningene for å utvikle fagskoletilbudene. De offentlige fagskolene drives i nær dialog med arbeidslivets parter, og fanger slik tidlig opp signaler om endringer i behov og etterspørsel. Det er viktig at fagskolene gis reelle muligheter til raske endringer i eksisterende tilbud, og utvikling av nye, i pakt med hva arbeidslivet trenger. Fagskoletilbud som bygger på yrkesfaglige utdanninger gir muligheter for den enkelte. Slik utdanning bidrar også til å løse samfunnets behov for kompetanse. «Sømløse overganger» mellom utdanningstilbud etter vgo må innføres. Dette er nødvendig for å få et helhetlig utdanningssystem. 10

11 Østlandssamarbeidet støtter lov- og regelverksendringer slik at robuste, akkrediterte fagskoler kan gis myndighet til å bestemme opptaksgrunnlag. mener at nasjonal opptaksforskrift bør vente til fagskolene er organisert i mer robuste enheter. støtter tiltak for å bedre fagskolestudentenes rettigheter. støtter styrket kompetanse for rådgivningstjenestene når det gjelder fagskole. Dette må skje i samarbeid med skoleeierne. mener at for å oppnå «sømløse» overganger i opplæringssektoren, må fagskolene få innføre studiepoeng. Overgang til høgskoler/universiteter må forenkles for de som ønsker å gå videre. stiller seg positivt til utvikling av smidige og effektive overgangsordninger mellom fagskoler og uh-institusjoner. mener at dersom felles inntak for alle fagskoler, også de private, skal innføres, må det synliggjøres at dette vil fungere bedre enn dagens ordning. mener at tilstrekkelige rammebetingelser er helt nødvendige for videre utvikling av fagskolen. Utdanningen har lenge vært underfinansiert. Fylkeskommunene på Østlandet har brukt egne midler for å dekke opp kostnader. Utvikling er vanskelig med knappe budsjettmidler og stadig nye krav ifbm NOKUT-godkjenning. Skal eksempelvis nettstøttede tilbud gi god opplæring, trengs god oppfølging og dermed budsjettmidler. Utvikling og utbygging av fagskoletilbud behøves innen en rekke områder, foruten på tekniske og maritime områder bl.a. innen landbruk / skogbruk, transport / logistikk, reiseliv, helse og oppvekst. I helsesektoren alene har behovet vokst betydelig som en konsekvens av innfasingen av Samhandlingsreformen. mener fagskoleloven bør endres slik at utdanningstilbudene kan bli 3-årige; både for at studentene skal kunne oppnå nødvendige sertifiseringer og for å utvikle fagskolene til å kunne utdanne for eksempel yrkesfaglærere advarer mot endringer i eierskapet for offentlige fagskoler nå. Dette bør underkastes en helhetlig vurdering i lys av kommune- og regionreformen som har desentralisering av myndighet som ett av sine hovedformål. Næringsutvikling og regional utvikling tilsier imidlertid at ansvaret bør være geografisk spredt og forankret rundt i landet. Fagskolene bør få økte muligheter til å være dynamiske for å kunne møte endringer i arbeidslivet. Dette tilsier nærhet til studenter og til arbeidsgivere. Sammenslåinger av fagskoler til større, mer robuste enheter må vurderes av eierne, enten de er offentlige eller private, da det er skoleeier og fagskolens styre som har ansvar for tilbud og kvalitet i fagskolen. 11

12 9/15 Østlandssamarbeidets årsrapport for 2014 Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. Rådmannsutvalgets innstilling: Forslag til årsrapport 2014 vedtas som årsrapport 2014 for Østlandssamarbeidet. Årsrapporten sendes fylkeskommunene med henstilling om at den legges fram til orientering for aktuelle politiske utvalg. 10/15 Samarbeidet med Schleswig-Holstein - forberedelse til kommisjonsmøte på Hamar Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. Rådmannsutvalgets innstilling: Kontaktutvalget gir sin tilslutning til foreløpig opplegg for kommisjonsmøtet og forutsetter å bli holdt orientert om vesentlige endringer. Østlandssamarbeidets fire medlemmer i kommisjonen er: Ole Haabeth, Per-Eivind Johansen, Gunn Marit Helgesen og Ivar Odnes. Alle fylkeskommunene oppfordres til å stille med en politisk representant i kommisjonsmøtet. 11/15 Utkast til vedtekter for Østlandssamarbeidet Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Sekretariatsleder innledet til diskusjon om hvilket grunnlag som bør legges til grunn for vedtekter for Østlandssamarbeidet kommunelovens 27 om interkommunalt samarbeid eller foreningsrettslige prinsipper. Sekretariatsleder framla et alternativt forslag til vedtekter, basert på kommunelovens 27. Rådmannsutvalget konkluderte sin diskusjon med at vedtekter med basis i kommunelovens 27 synes å ligge mest opp til dagens praksis for virksomheten i Østlandssamarbeidet og vil være det alternativ som bl.a. enklest sikrer ryddige ansettelsesforhold for sekretariatsmedarbeidere. Rådmannsutvalgets innstilling: Kontaktutvalget gir sin tilslutning til utkast til vedtekter med følgende kommentarer:

13 Oppdatert forslag til vedtekter sendes Oslo kommune og fylkeskommunene til behandling, slik at en representant fra hvert medlem kan underskrive en stiftelsesprotokoll i forbindelse med kontaktutvalgets møte 5. juni /15 Regionreformen - foreløpig rapportering fra arbeidsgruppe Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Fylkesdirektør Knut Sletta fra Akershus fylkeskommune orienterte om etableringen av arbeidsgruppe i henhold til kontaktutvalgets vedtak i sak 1/15 i møte 6. januar 2015 og arbeidet så langt. Rådmannsutvalget konstaterte at det for tiden er relativt uoversiktlig med hensyn til hva som vil bli resultatet av kommune- og regionreformen, men at bildet bør bli klarere når stortingsmeldinga om reformen blir lagt fram. Rådmannsutvalget anbefaler at arbeidsgruppa begrenser innsatsen inntil stortingsmeldinga foreligger, men at det da settes inn betydelig innsats. Det er viktig at arbeidsgruppas resultater blir presentert på en lettfattelig måte. Gruppa må selv vurdere hva den trenger av kommunikasjonsmessig bistand når resultatene skal presenteres. Gruppa bør være varsom med illustrasjoner på kart. Rådmannsutvalgets innstilling: Saken tas til orientering. 13/15 Om sentrale utviklingstrekk og utfordringer i kompetansepolitikken Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Flere av rådmannsutvalgets medlemmer konstaterte at det er vanskelig å få til godt samsvar mellom den utdanning som gis og arbeids- og næringslivets behov til ulike tider. Fylkeskommunene har en nøkkelrolle i forhold til yrkesfagene, og det er viktig å få opp status for disse. Generelt er et vesentlig spørsmål hvordan fylkeskommunene kan være med og påvirke utdannings- og arbeidsmarkedspolitikken. Rådmannsutvalget vil fortsette diskusjonen av dette tema i neste møte. 14/15 Interreg Østersjøprogrammet - oppstart og deltakelse i Monitoring Committee Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. Rådmannsutvalgets innstilling: 13

14 Kontaktutvalget tar til orientering informasjon om gjennomført oppstartskonferanse og deltakelse i Monitoring Committee. 14

15 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 16/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg ØstsamUng - oppfølging av dialogen med politiske utvalg Sekretariatets innstilling Basert på de positive erfaringene ved dialogmøte mellom ØstsamUng og kontaktutvalget 6. mars 2015, legges det opp til tilsvarende dialogmøte en gang årlig. Videre anbefales videreført dialogen mellom ØstsamUng og de fagpolitiske utvalgene i henhold til de opplegg som er foreslått fra disse utvalgene. Østlandssamarbeidet tilkjennegir synspunkter på ressursbehov og behov for ansvarsklargjøring for skolehelsetjenesten innen videregående opplæring i brev til Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Fylkeskommunene oppfordres til aktivt samarbeid med sine ungdomsrepresentanter og videreformidling av gode eksempler til de øvrige fylkeskommunene. Saksredegjørelse Bakgrunn ØstsamUng er et forum for ungdom fra fylkene i Østlandssamarbeidet. Ungdommene rekrutteres fra passende ungdomsorganer i hvert av fylkene (ungdommens fylkesråd/-fylkesting, fylkeselevråd, barne- og ungdomsråd). ØstsamUng samles to ganger pr. år vår og høst, og representanter fra ØstsamUng deltar også i BSSSCs ungdomsnettverk og i AER Youth. Det ble våren 2014 gjennomført en intern gjennomgang/evaluering av nettverket ØstsamUng. Kontaktutvalget behandlet denne som sak 14/14, og fattet følgende vedtak: Basert på tilbakemeldingene i evalueringen anbefales det å videreføre nettverket ØstsamUng og utvikle dette i tråd med anbefalingene fra evalueringen i nært samarbeid med de deltakende fylkeskommunene. Det anbefales at det fortsatt settes av ressurser til en koordinatorfunksjon for ØstsamUng. Kontaktutvalget ber om å få en egen sak til neste møte om hvordan man bør organisere 15

16 forholdet mellom ØstsamUng og Østlandssamarbeidets egne organer. I kontaktutvalgets møte ble det lagt fram en sak med forslag til hvordan en dialog mellom ØstsamUng og kontaktutvalget kunne legges til rette, samt forslag til opplegg for dialog med de fagpolitiske utvalgene (sak 26/14). Kontaktutvalget fattet følgende vedtak: Kontaktutvalget gir sin tilslutning til foreslått opplegg for bedre dialog mellom ØstsamUng og kontaktutvalget slik dette er skissert i saksframlegget. Ordningen gjennomføres som en prøveordning 6. mars 2015 og evalueres så. Ved positiv evaluering iverksettes ordningen for valgperioden Ordningen vurderes/evalueres på nytt ved utgangen av valgperioden. Kontaktutvalget tar til orientering de forslag til opplegg for dialog med ØstsamUng som er foreslått av internasjonalt fagpolitisk utvalg og fagpolitisk utvalg for samferdsel. Møte mellom ØstsamUng og kontaktutvalget Kontaktutvalgets møte 6. mars 2015 åpnet med en times dialog med nettverket ØstsamUng. Skolehelsetjenesten i videregående skole var tema for møtet, og et notat i saken var sendt ut med sakspapirene. Følgende er protokollert fra møtet (sak 3/15): ØstsamUng stilte med en stor delegasjon hvor alle fylkene på Østlandet, unntatt Oslo, var representert. Kari Lie (Hedmark) og Kristian Gravermoen (Buskerud) fra ØstsamUng innledet til dialog om skolehelsetjenesten i videregående skole. I den etterfølgende dialog var det bred deltakelse både fra ØstsamUng og fra kontaktutvalgets medlemmer. Fra kontaktutvalgets side ble det gitt ros til ungdommene for å ha prioritert ett viktig tema. Kontaktutvalgets leder takket avslutningsvis for innspillene fra ungdommene om behov for en bedre skolehelsetjeneste og angivelse av mulige løsninger og praktiske råd som kan følges opp. Saken tas opp igjen i neste møte i kontaktutvalget. En uttalelse til statlige myndigheter om behov for økte ressurser til skolehelsetjenesten og opprydding i ansvarsforhold mellom kommune og fylkeskommune kan være aktuell. Kontaktutvalget vil involvere KS i videre arbeid med saken. Dialog med fagpolitiske utvalg Fagpolitisk utvalg for samferdsel foreslo i møtet 19. september 2014 (sak 22/14) at representanter fra ØstsamUng gis mulighet til inntil 10 minutters innspill i alle ordinære møter i utvalget. Tema for innspill bør meldes inn til sekretariatet i forkant av møtene. Videre forutsetter fagpolitisk utvalg samferdsel at utvalget kan oversende saker til ØstsamUng for synspunkter når det anses hensiktsmessig. To representanter fra ØstsamUng møtte fagpolitisk utvalg for samferdsel til dialog 30. januar Tema for dialogen var billettsystem og priser for ungdomsreiser med kollektivtransport på Østlandet. Noen stikkord fra presentasjonen til ØstsamUng: - Billettsystemet bør utformes slik at ungdom velger å reise kollektivt. Det vil være viktig for å redusere bruken av privatbil, hvor ungdom er den trafikkgruppen som oftest er involvert i ulykker. - Ungdom 16 år og over må betale som voksen ved kjøp av enkeltbillett - Rabattordninger kan ikke brukes på tvers av fylkesgrenser fylkeskryssende reiser er dyrt 16

17 - Ungdommene ønsker et felles kort for kollektivtransport som gjelder over hele Østlandet. Det vil gjøre kollektivtransport enklere og mer brukt. - Dagens uoversiktlige kollektivsystem gjør at mange velger individuell transport med privatbil Temaet passer inn i Østlandssamarbeidets arbeid med gjennomgående billettering og i det nasjonale takst- og billetteringsprosjektet, der aldersgrenser for ungdom har stått sentralt i diskusjonene om kundekategorier. Innspillene fra ØstsamUng ble tatt godt i mot og direkte dialog med ungdommene ble sett på som positivt. Fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping besluttet i møtet 30. oktober 2014 (sak 24/14) å invitere representanter fra ØstsamUng til dialogmøte. To representanter fra ØstsamUng møtte fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping til dialog 25. mars Tema for dialogen var skolehelsetjenesten i vgs., koblet til bl.a. frafall i skolen. De to representantene for Østsam Ung utfordret fylkespolitikerne på opplæringsloven 9 A om skolemiljø og kom med løsningsforslag: elevtall pr 100 % stilling for helsesøster / helsekontakt bør lovfestes. Veiledende tall i dag er 800 elever pr stilling, og de to representantene kom med dårlige og gode eksempler på dagens situasjon, bl.a. fra vgs der elevtallet er dobbelt så høyt som veiledende norm. Utvalgsmedlemmene takket for informasjon i sakspapirer og i møtet, og kom med eksempler på satsinger fra fylkeskommunal side. Til oppsummering pekte elevrepresentantene på at tilbudet er ulikt ved skolene i dag, og at det egentlig ikke er interessant om det er kommune eller fylkeskommune som står bak tilbudet. Det som er viktig er at det er et godt nok og stort nok tilbud for elever når de trenger det. Internasjonalt fagpolitisk utvalg besluttet ved behandling av sak 27/14 (møte 12. september 2014) et noe bredere og mer omfattende opplegg for dialog mellom utvalget og ØstsamUng. Dette fordi ØstsamUngs arbeid er nært knyttet til det europapolitiske arbeidet i Østlandssamarbeidet, og på den måten en del av dette utvalgets tematiske fokusområde. Ungdomsmedvirkning er satt på agendaen i utvalgets møte 8. mai 2015 og en time avsatt til dette tema. EUs politikk for ungdomsmedvirkning, samt informasjon og dialog om arbeidet i BSSSCs og AERs ungdomsnettverk, vil være tema i møtet. Resultat fra møtet vil bli inkludert i oppdatert sak til kontaktutvalgets møte 5. juni Dialogen med ØstsamUng anbefales videreført Basert på erfaringene fra fellesmøtet 6. mars 2015, og i tråd med forslag til opplegg presentert i møtet , anbefales det å legge til rette for denne type møteplass mellom ØstsamUng og kontaktutvalget en gang pr. år i neste valgperiode. Første gang i mars Det foreslås at ordningen tas opp til evaluering mot slutten av valgperioden Videre foreslås det å legge til rette for at representanter for ØstsamUng kan møte de fagpolitiske utvalgene for dialog om relevante saker etter nærmere avtale. Møtene mellom ØstsamUngs representanter og Østlandssamarbeidets organer foreslås videreført etter samme mal som våren

18 Oppfølging av dialogen om skolehelsetjenesten i videregående skole I samsvar med konklusjoner i dialogmøtet 6. mars 2015, vil sekretariatet til kontaktutvalgets møte 5. juni lage forslag til et felles brev til Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet med kopi til KS hvor - behovet for økte ressurser til skolehelsetjenesten understrekes og begrunnes - det anmodes om opprydding i ansvarsforhold og finansiering av skolehelsetjenesten i forbindelse med arbeidet med kommune- og regionreformen. Ut fra informasjon sekretariatet har mottatt i etterkant av dialogmøtet 6. mars, kan det synes som dette møtet i noen fylkeskommuner har fungert som en katalysator til å trekke med ungdom mer med i dialog og høringer. At representanter for ungdommens fylkesting/fylkesråd/ fylkeselevråd inviteres inn i prosesser og arbeidsgrupper vurderes som positivt. Samtidig som det skjer positive «ting» innen noen av fylkeskommunene, er det ønskelig at beste praksis og resultat fra iverksatte og planlagte piloter kan formidles til de andre fylkeskommunene. Basert på dialogmøtet synes lavterskeltilbud samt aktiviteter/tiltak som fokuserer på interaktive og nettbaserte løsninger for samtale/dialog med skolehelsetjenesten å være spesielt interessant. Helsedirektoratets arbeid med nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon- og skolehelsetjenesten skal være ferdig i løpet av Her kan det bli muligheter for å komme med høringsinnspill, om det vurderes som ønskelig. Oslo, 24. april 2015 Inge Brørs sekretariatsleder Saksbehandler: Ann Irene Sæternes 18

19 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 17/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Skog- og trenæringen - mer bruk av tre i bygg og konstruksjoner Sekretariatets innstilling Kontaktutvalget oppfordrer fylkeskommunene til å vurdere bruk av prosesser tilknyttet Nasjonalt program for leverandørutvikling. Kontaktutvalget gir sin tilslutning til hovedtrekkene i den skisserte prosess for samarbeid omkring mer bruk av tre i bygg og konstruksjoner og ved rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Fylkeskommunene inviteres til å delta med 1-2 representanter i tillegg til kontaktutvalgets medlemmer ved befaringen 19. november 2015 på Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet på Ås. Saksredegjørelse Bakgrunn Den administrative arbeidsgruppa for skog- og trenæringen har det siste året hatt sterkt fokus mot arbeidet i den nasjonale strategigruppa SKOG22. Framover vil gruppa sette fokus på en annen av de oppgavene som gruppa pekte på i sitt framlegg til kontaktutvalget i møte 7. mars 2014, nemlig tiltak for mer bruk av tre i bygge- og anleggsprosjekter. Stat, kommune og fylkeskommune er store eiendomsbesittere og samtidig store på byggeri. Fylkeskommunene kan gå foran og ta en aktiv rolle i å promotere tre som byggemateriale og utvikle et marked for trebyggeri. En bevisst strategi hvor det offentlige tar en rolle som en krevende kunde, vil være viktig for å utvikle nye produkter og løsninger innen trebyggeri. Det vil også være i tråd med nye klimaplaner hvor det bør stilles krav om dokumentasjon av miljøbelastninger ved valg av ulike byggematerialer. Tilknyttet kontaktutvalgets behandling av sak 12/15 Oppfølging av SKOG22 orienterte sekretariatsleder om at arbeidsgruppa for skog- og trenæringen i samarbeid med Nasjonalt 19

20 program for leverandørutvikling og Trefokus foreslår at kontaktutvalget i møte 5. juni 2015 får en orientering om programmet for leverandørutvikling, og om samarbeidsmuligheter for økt bruk av tre i offentlige bygg og konstruksjoner. Dette foreslås fulgt opp med en befaring til Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet på Ås 19. november 2015, i forbindelse med konstituerende møte i nytt kontaktutvalg. Kontaktutvalget ga sin tilslutning til et slikt opplegg. Nasjonalt program for leverandørutvikling Dette er et program som skal bidra til at offentlige anskaffelser i større grad stimulerer til innovasjon og verdiskaping. Initiativtagere til programmet, som gjennomføres med et partnerskap av nasjonale innovasjonsaktører, statlige virksomheter, større kommuner og næringsliv, er NHO, KS og DIFI. Leverandørutvikling betyr samspill mellom det offentlige og leverandører, hvor det offentlige tilrettelegger anskaffelsesprosesser som kan utfordre og utvikle leverandørmarkedet. Programmets formål er å fremme: Konkurranse, næringsutvikling og innovasjon gjennom mer aktiv bruk av offentlige anskaffelser Forståelse, kompetanse og kunnskap om innovative offentlige anskaffelser Gjennomføring av flere innovative offentlige anskaffelser Programmets målgrupper er offentlige virksomheter/innkjøpere, bransjer/leverandører og utviklings-/fou-aktører. Programmets innsatsområder er: - Utvikling av verktøy for innkjøper (innovative anskaffelser) - Gjennomføring av eksempler på innovative anskaffelsesprosesser - Rutiner og prosesser rundt strategi og målformuleringer på området Klima og miljø er ett av tre prioriterte tema innen Nasjonalt program for leverandørutvikling. Østlandssamarbeidets arbeid med skog- og trenæringen passer godt inn i det nasjonale programmet både fokus mot nye bygg og renovering av eksisterende bygningsmasse. Tre formål som kan/bør ses i sammenheng: - Tilrettelegge for morgendagens løsninger innen bygg og andre større konstruksjoner - Bærekraftige bygninger - Lokal og regional næringsutvikling De prosesser som er etablert tilknyttet Nasjonalt program for leverandørutvikling, kan generelt være viktige for lokal og regional næringsutvikling, samtidig som det gir byggherre muligheten til å komme i kontakt med leverandører som kan bidra til å realisere morgendagens løsninger. Fra programmets side understrekes det at det er viktig å komme inn i konkrete prosesser før anbudskonkurranse blir utlyst da er mulighetsrommet vesentlig større enn etter utlysingen. Programleder Per Harbø vil i kontaktutvalgets møte 5. juni gi en kort orientering om programmet. 20

21 Trefokus Trefokus er et nasjonalt informasjonsselskap som skal dekke behovet for god og riktig treinformasjon både hos profesjonelle aktører innen bygg og planlegging og hos forbrukere. Trefokus eies av skogbruk og treindustri i Norge. Selskapet er nettverksbasert og samarbeider med landets fremste kompetansemiljøer innenfor skogbruk, trebruk og trekonstruksjoner. Trefokus arbeider for å øke bruken av tre i Norge på områder der tremateriale er et godt og riktig alternativ. Selskapet skaffer fakta, gode brukseksempler, veiledning og produktinformasjon, men selger ingen produkter. Trefokus kan selv, eller gjennom aktivering av ressurser fra sitt nettverk, være en medspiller for byggherre ved utarbeidelse av reguleringsbestemmelser, ved anbudsutlysing og ved oppfølging av byggeprosesser. Bærekraftig utvikling gjennom økt bruk av fornybare materialer Det er økt fokus på miljø og bærekraft generelt. Det gjelder på nasjonalt, regionalt og kommunalt plan. Det er fokus på klimagassutslipp og hvordan disse kan reduseres. Nasjonalt er det mål om klimanøytralitet innen 2050 og betydelige reduksjoner innen For at nasjonale klimamål skal nås, betinger dette innsats og utvikling basert på offentlige avgjørelser og tiltak. Dette gjelder på en rekke områder ikke minst i tilknytning til bygg- og anleggsnæringen. Bygg- og anlegg representerer de største investeringene som gjøres både lokalt og nasjonalt. Samtidig er bygg- og anleggsnæringen er en stor utslippskilde for klimagasser og har store potensialer for utslippsreduksjoner. Økt bruk av fornybare materialer med lavt CO 2 fotavtrykk er ett av flere virkemidler. Dette er forhold som kan/bør innarbeides i både kommunale og regionale planer. Offentlig myndighet som eiendomsbesitter og byggherre bør i forbindelse med offentlige anskaffelser stille krav til CO 2 - og livsløpsregnskap både ved nybygg og ved rehabilitering og oppgradering av bygningsmassen. Aktiv bruk av anskaffelsesreglene for offentlige innkjøp kan bidra til økt bærekraft ved at det stilles krav til bruk av fornybare materialer med lavt CO 2 fotavtrykk. Skisse til videre samarbeid og arbeidsprosess Arbeidsgruppa for skog- og trenæringen mener det er nødvendig å skille mellom der det er hensiktsmessig å jobbe sammen innen Østlandssamarbeidet og der hver enkelt fylkeskommune må ta ansvar. Alle konkrete avgjørelser og prosjekter må ligge til den enkelte fylkeskommune, men det kan være gunstig å samarbeide om eksempelvis kompetanseutvikling, erfaringsutveksling/beste praksis og felles retningslinjer ved anbud. Arbeidsgruppa mener det vil være ønskelig med en prosess som går over noe tid, med fortløpende justering og konkretisering av opplegg og tiltak. Som første skisse til en slik prosess, fremmes etterfølgende forslag: Kontaktutvalgets møte 5. juni: Programleder Per Harbø gir kort orientering om Nasjonalt program for leverandørutvikling. 21

22 Kontaktutvalget 19. november: befaring på Ås studentboliger og nye driftsbygninger. To leverandører inviteres: Vegdekke og Svenneby Sag & Høvleri (fra Østfold). Forslag om kompetansetilbud til fylkeskommunene fremmes til behandling. Erfaringer fra kompetanseprogram utviklet for Hedmark og Oppland vil være viktig innspill. Januar 2016: Første fase kompetansetilbud til fylkeskommunene. Felles/regionvis/fylkesvis? Møte i kontaktutvalget mars Sak med forslag til noen felles retningslinjer/målsettinger for vurdering av tre i bygg ved anbudsutlysinger. Sentrale aktører inne fylkeskommunene som må involveres i den foreslåtte prosessen er ledelse, fagpersonell og innkjøpere. Arbeidsgruppa foreslår at i tillegg til kontaktutvalgets medlemmer inviteres 1-2 andre representanter fra fylkeskommunene til å delta på den planlagte befaringen på Ås 19. november. Oslo, 28. april 2015 Inge Brørs sekretariatsleder Saksbehandler: Inge Brørs 22

23 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 18/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Forslag om mulighetsstudie - østlandske byer som vekstmotorer for næringsutvikling Sekretariatets innstilling Kontaktutvalget gir samtykke til at det gjennomføres en mulighetsstudie som skissert i saksframlegget. Utlysing av mulighetsstudien forutsettes å skje i samsvar med Akershus fylkeskommunes reglement for offentlige anskaffelser med anslått verdi under den nasjonale terskelverdi på kr ekskl. mva. Saksredegjørelse Bakgrunn Kontaktutvalget behandlet i møte 24.oktober 2014 sak 23/14 om «Todelingen av norsk økonomi og næringsliv - fylkeskommunale virkemidler. Forslag til strategier og strategiske forslag.» Prosjektgruppens leder, Per Jørgen Olafsen fra Vestfold fylkeskommune, ga innledningsvis en kort orientering fra arbeidet i gruppen og dens anbefalinger. Kontaktutvalget ga sin tilslutning til videre arbeid med de tre fylkeskommunale strategiene prosjektgruppen har foreslått for å styrke næringslivets konkurranseevne: 1. Framheve og styrke de mellomstore byenes rolle som forutsetning for, pådriver og motor for næringsvekst på Østlandet. 2. Utvikle interregionale tiltak for næringsutvikling basert på de østlandske fylkeskommunenes samlede ressursbase, og der tiltak utformes og utvikles uavhengig av fylkesgrenser. 3. Forsterke fylkeskommunenes felles engasjement i EU/EØS-prosjekter, for både å sikre ekstern finansiering av felles prosjekter og få tilgang til impulser for nye veksttiltak på Østlandet. 23

24 Kontaktutvalget forutsatte at prosjektgruppen i sitt videre arbeid gjør en nærmere vurdering av hva som bør inngå i begrepet «mellomstore byer», slik at ikke en teknisk definisjon blir til hinder for en funksjonell strategi. Forslag om mulighetsstudie De mellomstore byene, av arbeidsgruppen her foreslått definert som byer med mellom og innbyggere, er viktige leverandører av arbeidskraft og varer til de største byene og landsdelssentrene. Samtidig er de disse byene arbeidssted, utdanningssted og steder for kulturtilbud for omliggende mindre byer og tettsteder. I et byhierarki har mellomstore byer som konkurransefortrinn ofte betydelig urban infrastruktur og kultur, kombinert med betydelig lavere arealkostnader og transaksjonskostnader enn i de største byene. Sammenliknet med små byer og tettsteder har mellomstore byer mulighet til å utnytte stordriftsfordeler knyttet til både næringsvirksomhet og offentlig tjenesteyting. Sterke mellomstore byer kan bidra til bærekraftig vekst i storbyområdene og samtidig sikre små byer og tettsteder mot utarming og betydelig avfolking. De mellomstore byenes ofte gode tilgang på gunstige næringsarealer og -lokaler, og god tilgang på kompetent arbeidskraft, er deres særlig konkurransefortrinn. I bypolitikken har det til nå stort sett vært diskutert tiltak for å sikre bærekraftig vekst i storbyområdene. Distriktspolitikken har i mer enn en generasjon vært dominert av tiltak for å sikre mindre tettsteder og fortsatt spredt bosetting. De mellomstore byenes særegne rolle og deres forutsetninger for å fylle rollen som vekstmotorer har fått liten oppmerksomhet. Østlandsfylkene har mange mellomstore byer. Nærmere om mulighetsstudien Arbeidsgruppen mener det er nødvendig med et bedre kunnskapsgrunnlag for i samarbeid med lokale og statlige samarbeidspartnere å kunne forsterke det næringsmessige vekstpotensialet knyttet til de mellomstore byene, og dermed bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i privat sektor. Konklusjonene og anbefalingene i mulighetsstudien forventes å gi grunnlag for utforming av en felles politikk som kan bidra til ytterligere forsterking av de mellomstore byenes konkurransekraft gjerne også for iverksetting av konkrete prosjekter/tiltak. Mulighetsstudien bør bygge på relevant forskning og empiri, og gjerne referere til konkrete eksempler hvor mellomstore byer og funksjonelle byområder har fungert som vekstmotorer for sine omliggende regioner. Mulighetsstudien forutsettes å gi økt kunnskap bl.a. om: - Viktige faktorer for at de mellomstore byene skal fungere som vekstmotorer - Faktorer som synes å begrense byenes konkurranseevne - Behov for forsterkede virkemidler, eventuelt nye virkemidler, for å utløse antatt vekstpotensiale - Nødvendig samspill mellom offentlige og private aktører for en vellykket utvikling - Noen byer/byområder på Østlandet hvor vekstpotensialet synes åpenbart 24

25 Anbudsutlysing og gjennomføring Arbeidsgruppen mener det bør innhentes anbud på den foreslåtte mulighetsstudien fra et utvalg av aktuelle tilbydere. Anskaffelse av leveransen forutsettes å skje i henhold til Akershus fylkeskommunes reglement for offentlige anskaffelser med anslått verdi under den nasjonale terskelverdi på kr ekskl. mva. Tilbyderne må kunne synliggjøre god generell oppdragsforståelse og kunne dokumentere kompetanse innen oppdragsområdet. Referanser fra tidligere oppdrag med relevans for oppdraget er ønskelig. Det bør oppgis hvordan oppdraget er tenkt organisert og hvem som skal gjennomføre det. Tilbyderne vil bli bedt om forslag til framdriftsplan, gjerne med anslag på tidsbruk i ulike faser av gjennomføringen. Tilbudet må angi totalkostnadene for prosjektet ekskl. mva. Flere miljøer må gjerne samarbeide om oppdraget for å sikre nødvendig bredde, tverrfaglig kompetanse og erfaring. Ved eventuelt samarbeid mellom flere leverandører, skal en av dem være prosjektleder og hovedansvarlig. Østlandssamarbeidets arbeidsgruppe for fylkeskommunale virkemidler forutsettes å kunne fungere som referansegruppe for oppdraget. Oslo, 28. april 2015 Inge Brørs sekretariatsleder Saksbehandler: Inge Brørs 25

26 26

27 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 19/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Forslag til vedtekter for Østlandssamarbeidet Sekretariatets innstilling Vedlagte forslag til vedtekter for Østlandssamarbeidet (utkast datert ) vedtas som vedtekter for Østlandssamarbeidet. Saksredegjørelse Bakgrunn Østlandssamarbeidet ble formelt konstituert 19. mars 1993, uten at det var laget fullstendige vedtekter for samarbeidet. Kontaktutvalgets leder og nestleder har bedt sekretariatsleder lage utkast til vedtekter, med sikte på at de kan bli vedtatt i juni Et første utkast til vedtekter ble diskutert av kontaktutvalget i møte 6. mars Følgende er protokollert fra utvalgets behandling: Sekretariatsleder redegjorde innledningsvis kort om det ettersendte forslag til vedtekter for Østlandssamarbeidet, hvor det etter samtale med fylkesrådmann og fylkesadvokat i Akershus fylkeskommune foreslås å etablere Østlandssamarbeidet som en forening og dermed som eget rettssubjekt. Nils Holm stilte spørsmål ved hensiktsmessigheten av å etablere Østlandssamarbeidet som eget rettssubjekt, og foreslo at utkastet sendes tilbake til rådmannsutvalget for bearbeiding til neste møte i kontaktutvalget. Kontaktutvalget sluttet seg til forslaget fra Nils Holm og fattet følgende vedtak: Utkast til vedtekter for Østlandssamarbeidet sendes tilbake til rådmannsutvalget for videre bearbeiding før neste møte i kontaktutvalget. Forslag til vedtekter er bearbeidet Som vedlegg følger bearbeidet forslag til vedtekter for Østlandssamarbeidet, datert

28 I vedlagte forslag til vedtekter er det klargjort at: - Avtaler som gjelder Østlandssamarbeidet skal inngås av Akershus fylkeskommune (AFK) i AFKs navn ( 1) - At Akershus fylkeskommune skal være arbeidsgiver for alle ansatte i sekretariatet ( 7). - At fylkeskommunens medlem i rådmannsutvalget skal være samme person som er medlem av kontaktutvalget fra den administrative ledelsen ( 5). I tillegg er det gjort noen mindre språklige endringer i forslaget. Oslo, 29. april 2015 Inge Brørs sekretariatsleder Saksbehandler: Inge Brørs Vedlegg: Forslag til vedtekter for Østlandssamarbeidet 28

29 Vedlegg Vedtekter for ØSTLANDSSAMARBEIDET Utkast NAVN, MEDLEMSKAP M.V. Østlandssamarbeidet består av Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Telemark fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune og Østfold fylkeskommune, som alle er likeverdige medlemmer. Disse benevnes nedenfor som fylkeskommunene. Avtaler som gjelder Østlandssamarbeidet skal inngås av Akershus fylkeskommune (AFK) i AFKs navn. Fylkeskommunene hefter proratarisk overfor AFK for de forpliktelser til utgifter og annet som pådras av AFK i forbindelse med Østlandssamarbeidet, herunder utgifter i forbindelse med sekretariatet. 2 FORMÅL M.V. Østlandssamarbeidet har til formål: - å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa, og - å sikre en regional balansert og bærekraftig utvikling innen landsdelen Dette skal skje gjennom: - å fremme regionale interesser overfor eksterne beslutningstakere, og - å drive prosjekt- og utviklingsarbeid av felles interesse Hver fylkeskommune skal inviteres til å delta i prosjekter i regi av Østlandssamarbeidet. Slik deltakelse er frivillig. 3 KONTAKTUTVALGET Kontaktutvalget er Østlandsamarbeidets høyeste beslutningsorgan. Hver fylkeskommune har tre medlemmer i kontaktutvalget: Politisk leder (fylkesordfører, fylkesrådsleder eller byrådsleder), lederen for den politiske opposisjonen og ett medlem fra den administrative ledelsen. Hver fylkeskommune utpeker personlig varamedlem for sine medlemmer. Kontaktutvalget velger selv leder og nestleder. Forvaltningen av Østlandsamarbeidet hører under kontaktutvalget. Kontaktutvalget skal sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten. Kontaktutvalget skal holde seg orientert om Østlandsamarbeidets økonomiske stilling og skal påse at virksomhet og regnskap er gjenstand for betryggende kontroll. Kontaktutvalget skal føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten for øvrig. Kontaktutvalget kan fastsette instruks for fagpolitiske utvalg, rådmannsutvalget og daglig leder. Kontaktutvalget er beslutningsdyktig hvis minst halvparten av medlemmene er til stede. Beslutninger fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Ved behandling av forslag om vedtektsendring eller oppløsning gjelder 11. Lederen innkaller kontaktutvalget til møter. 29