STYREMØTE 18. juni 2014 kl

Transkript

1 Det innkalles til: STYREMØTE 18. juni 2014 kl på Styrerommet, HiN Innkallingen går til: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Wenche Olsen Randi Punsvik Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond Kristiansen Wei Deng Solvang Baard Arnøy Diana Jensen Mats Erik Vikholt Styreleder Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Faglig tilsatt Faglig tilsatt Faglig tilsatt Faglig tilsatt Tekn./adm. tilsatt Studentrepresentant Studentrepresentant Kopi til orientering: Vararepresentanter Gunnar Hartvigsen Frank Lindberg Randi Erlandsen Arlene Hall Gunn-Mari Jenssen Bjørn Reidar Sørensen Anne Gjerløw Anna Hultgren Olsen Bjørn Dinesen Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Faglig tilsatt Faglig tilsatt Faglig tilsatt Tekn./adm. tilsatt Studentrepresentant, vara for Diana Jensen Studentrepresentant Administrativt ansatte: Arne Erik Holdø Bjørnar Storeng Bjørn Solvang Wenche Falch Rektor, HiN Direktør, HiN Dekan, avdeling for teknologi Dekan, avdeling for helse og samfunn Forfall: Merethe Kumle Ekstern representant 1

2 ORIENTERINGSSAKER: 1. Orientering fra rektor Arne Erik Holdø 2. Referat IDF 3. Revisjon av regnskapet og budsjettdisponeringen for 2013 SAKSLISTE Sak 27/14: Sak 28/14: Sak 29/14: Sak 30/14: Sak 31/14: Godkjenning av møteinnkalling og referat Oppdrag fra KD til statlige høyere utdanningsinstitusjoner: Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren Retningslinjer for utnevning av æresdoktorer ved Høgskolen i Narvik Utnevning av æresdoktor ved Høgskolen i Narvik 2014 u.off 14 Eventuelt Selvevaluering av styrearbeidet i Styret for HiN 2

3 3

4 Vedtaksprotokoll fra STYREMØTE 27. mai 2014 på Styrerommet, HiN Møtets varighet Til stede: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Merethe Kumle Wenche Olsen Arlene Hall Ragnhild Johanne Rensaa Raymond Kristiansen Wei Deng Solvang Baard Arnøy Mats Erik Vikholt Styreleder Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Faglig tilsatt, vara for Bjørn Christian Nilsen Faglig tilsatt Faglig tilsatt Faglig tilsatt Tekn./adm. tilsatt Studentrepresentant Administrativt ansatte: Arne Erik Holdø Bjørnar Storeng Børre Bang Wenche Falch Eirik Sund Anne Gjerløw Rektor, HiN Direktør, HiN Prodekan, avdeling for teknologi Dekan, avdeling for helse og samfunn Økonomisjef Kontorsjef, AHS Forfall: Bjørn Christian Nilsen Diana Jensen Faglig tilsatt (vara Arlene Hall møtte) Studentrepresentant (vara kunne ikke møte) Referent: Laila B. Steffensen 12

5 Høgskolestyrets møte ble litt forskjøvet på grunn av besøk av statssekretær Bjørn Haugstad fra Kunnskapsdepartementet som ga en presentasjon til alle ansatte og styremedlemmer ved HiN. Hans presentasjon sendes styremedlemmene og varamedlemmene. ORIENTERINGSSAKER: 1. Informasjon fra rektor Rektor orienterte fra siste tidens møter med andre institusjoner for å se på samarbeidsmuligheter. Videre møter planlegges. Kunnskapsdepartementets rapport «Tilstandsrapport for høyere utdanning» vies stor oppmerksomhet. Denne rapporten med vedlegg var kopiert opp og ble delt ut til styremedlemmene. Egen arbeidsgruppe ser på våre utfordringer internt disse er godt i gang. Styret ber om en skriftlig orientering for situasjonen rundt studier i Alta forholdet mellom HiN og UiT. 2. Referat IDF Man ser av referatet at en del saker som er lovet oppfølging av ledelsen ikke følges opp. Dette må forbedres. 3. Søkertall 2014 NOM Vi er fornøyd med søkertallene for Narvik på tross av at vi har mistet BiB. Det ser også bra ut for Bodø. Det lokale næringsliv bidrar godt her med midler og markedsføring. Ikke helt fornøyd med tallene for Mo; forklaringen er at det har vært kort tid til markedsføring. Næringslivet er veldig godt behjelpelig der. Nedgang i søkertall for Alta. Økning på masterutdanningen. 4. Tilbakemelding fra NOKUT s besøk ved HiN. Vi hadde besøk av NOKUT s komite 13. og 14. mai. Vi regner med at vi får en foreløpig rapport nå i slutten av mai. Endelig resultat av dette får vi i august. Anne Gjerløw hadde en presentasjon og fortalte fra jobben som er gjort internt i forkant og fra deres besøk her. 13

6 5. Tiltak for bedre gjennomstrømning utsettes 6. Oppfølging av HNTC-rapporten Det jobbes fortsatt med interne rutiner og disse vil bli forelagt styret i endelig versjon. 7. Tilstandsrapport med orientering fra ledelsen. Tilstandsrapporten med vedlegg var kopiert opp og ble delt ut til alle html?id= Det er denne saken styret skal jobbe med i neste møte den 18. juni. HiN bør lage en rapport som viser store og små utfordringer og gjerne sammenligne oss med andre høgskoler av samme størrelse. SAKSLISTE Sak 17 /14: Godkjenning av møteinnkalling og Møtebok fra Ingen merknader til møteinnkallingen eller møteboka. Sak 18/14: Regnskap 1. tertial Økonomisjef Eirik Sund presenterte regnskapet for styret. Vedtak: Fremlagt regnskap per 1. tertial 2014 godkjennes. 14

7 Sak 19/14: Tildeling av forskningsprisen for 2012/2013 utsettes grunnet manglende tilbakemeldinger fra ekstern kommisjon. Sak 20/14: Oppnevning skikkethetsutvalg Vedtak: Styret oppnevner Følgende medlemmer av skikkethetsnemden for Høgskolen i Narvik i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 6. Dekan AHS Wenche Falch Leder Høgskolelektor Lisa Øyen Faglig Leder Førsteamanuensis Gabrielle Kitzmuller Fagansatt Høgskolelærer Hege Olsen Fagansatt Sykepleier Unni Urke Praksisfeltet Sykepleier Gøran Zettervall Praksisfeltet Advokat Jon Arne Østvik Ekstern representant To representanter fra studentene. Studiesjef ved Høgskolen i Narvik oppnevnes som institusjonsansvarlig. (Jfr. forskr. om skikkethet 7) Studentmedlemmene oppnevnes for ett år og de øvrige medlemmene oppnevnes for tre år. Magnus Løeng og Stian Dunvold med Ingeborg Holm som vara, er valgt av årsmøtet SPIN til å fungere ut juni inneværende år. SPIN vil ha et suppleringsvalg til høsten for å velge nye representanter. 15

8 Sak 21/14: Status og videre arbeid helseteknologi, samarbeid med UiT. Direktør Bjørnar Storeng orienterte om bakgrunnen for saken. Vedtak: 1. Styret tar til etterretning styringsgruppens konklusjon vedr. status for arbeidsgruppene «Helseteknologi» og «Innovasjon i omsorgstjenester». 2. Styret slutter seg til forslaget om at Universitetet i Tromsø tar ansvaret for videreføring og utvikling av et mastergradstilbud innen helseteknologi. 3. Innovasjon i omsorgstjenester tilbys som enkeltemner basert på etterspørsel fra brukerne. Dersom det er grunnlag for det, utvikles også dette tilbudet som et masterprogram på sikt. Utvikling av et mastertilbud innen dette området skjer i nært samarbeid mellom HiN og UiT. Ansvaret for mastergradstilbudet vurderes på et senere tidspunkt. 4. Økonomiske midler til utvikling av enkeltemner innenfor Innovasjon i omsorgstjenester vurderes i forbindelse med behandling av budsjettet for Sak 22/14: Tilstandsrapport høyere utdanning 2014: Tas ut som vedtakssak, se orienteringssak 7 Sak 23/14: Oppnevning av sakkyndig utvalg professoropprykk (M. Virk) 1. Styret godkjenner forslaget til sakkyndig utvalg for kommisjonsvurdering av Muhammad S. Virk. 2. Professor Bjørn R Sørensen blir leder for kommisjonen mens Professor Per Olaf Tjelflaat og Professor Paul Ivey oppnevnes som de øvrige medlemmer i bedømmelseskommisjonen. 16

9 Sak 24/14: Oppnevning av sakkyndig utvalg professoropprykk (L. McClusky) Vedtak: 1. Styret godkjenner forslaget til sakkyndig utvalg for kommisjonsvurdering av Leon McClusky for opprykk til professorstilling 2. Professor Eric Dykes blir leder for kommisjonen mens Neil Johannes Louizs Heideman og Atholl Joneston oppnevnes som de øvrige medlemmer i bedømmelseskommisjonen. Sak 25/14: Informasjonsinnhenting fra UiT NAU og UiN mhp en evt fusjon med HiN Saken trukket i denne omgang. I forkant av Høgskolestyrets møte ble saken trukket av de som fremmet den. Vi skal ha en prosess i styret på dette, og starter i neste styremøte. Sak 26/14: Eventuelt Møtedato 11. juni er upassende for mange. Endres til onsdag 18. juni kl Wenche Olsen kan ikke møte da. Hennes vara kalles inn. Vi tar en evaluering av styrets arbeid og setter av god tid til det i neste møte den 18. juni. Styreleder Åge Danielsen lager en mal og sender den ut til styrets medlemmer. 17

10 18

11 Sak 28/14 Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren Forslag til vedtak: 1. Arbeidet med å gi en «beskrivelse av ønsket strategisk posisjon i 2020 og en vurdering av hovedgrepene som må gjøres for å realisere en strategisk profil» gjennomføres i regi av en arbeidsgruppe som består av: Rektor Direktør Dekan AT Dekan AHS Økonomisjef Studiesjef 1 programområdeleder 1 forskningsgruppeleder 1 representant fra fagforeningene Anne Gjerløw sekretær 2. Styret ønsker å melde inn følgende til diskusjon på møtet med departementet og de de øvrige høyere utdanningsinstitusjonene i Nord-Norge 5. september: a): Det teknologiske miljøet som Høgskolen i Narvik representerer i Nord- Norge må videreutvikles og forsterkes. b): Høgskolen i Narvik legger til grunn at det overordnede målet for fremtidig struktur innen universitets- og høgskolesektoren i Nord-Norge må være å sikre at: det er høy kvalitet på den utdanning som tilbys, det utdannes kandidater som samfunnet etterspør, forskningsaktivitetene utvikles både i kvalitet og kvantitet. c): I den videre prosess er det svært viktig å unngå tendenser til en bykamp mellom Tromsø og Bodø. Arne Erik Holdø Rektor Bjørnar Storeng Direktør 19

12 Bakgrunn for saken Høgskolen mottok brev fra Kunnskapsdepartementet, datert , hvor alle statlige utdanningsinstitusjoner får i oppdrag å gi innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren. Oppdrag: 1) Gi en beskrivelse av ønsket strategisk posisjon i 2020 og en vurdering av de hovedgrepene som må gjøres for å realisere en strategisk profil (gi en kritisk vurdering av egne forutsetninger for å realisere posisjonen). Med utgangspunkt i skisserte spørsmål (se pkt 2)skal HiN innen 31. oktober beskrive: Ønsket strategisk profil i 2020, herunder o Faglige prioriteringer (forskning og utdanningstilbud) o Konkrete ambisjoner innen kjerneoppgavene utdanning, forskning, kunnskapsdeling o Viktigste målgrupper og partnere Kritisk vurdering av egne forutsetninger for å realisere strategisk profil innenfor gjeldende budsjettrammer Hovedgrep institusjonen vil gjennomføre for å realisere ønsket strategisk profil Vurdering og konkretisering av tiltak som fremmer samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing Identifisering av nødvendige endringer i rammebetingelser som ikke angår budsjett Hvor og hvordan finner og realiserer din institusjon sin strategiske posisjon i et landskap med: o Færre institusjoner o En krevende demografisk utvikling o Tydeligere forventinger til akademisk standard i form av læringsutbytte, forskningskvalitet som følges opp og får konsekvenser Hvordan kan institusjonen styrkes gjennom sammenslåing med en annen eller flere andre institusjoner, eller hvordan kan institusjonen bidra til å late kvaliteten på utdanning og forskning ved andre institusjoner gjennom sammenslåing? Store institusjoner bør eksplisitt vurdere sin nasjonale rolle. 2) Innen 15. august skal HiN ha sendt KD: En kort status over arbeidet (pkt 1) Hvilke strukturendringer institusjonen ønsker å diskutere på møtet 5. september. Frem til nå har følgende vært presentert som mulige alternativer: 1. Videre selvstendighet for Høgskolen i Narvik 2. Nærmere tilknytning til UiT 3. Nærmere tilknytning til UiN 20

13 4. Ett universitet i Nord-Norge Rektor vurderer det slik at det på nåværende tidspunkt er for tidlig å ta konkret stilling til hvilke strukturendringer vi ønsker særskilt diskutert på møtet den 5. september. Rektor er av den oppfatning at uansett valg av strukturelle endringer så må det teknologiske miljøet som Høgskolen i Narvik representerer i Nord- Norge videreutvikles og forsterkes. Rektor legger videre til grunn at det overordnede målet for fremtidig struktur innen universitets- og høgskolesektoren i Nord-Norge bør være å sikre at det er høy kvalitet på de kandidater som utdannes, at det utdannes kandidater som samfunnet etterspør, samt at forskningsaktivitetene utvikles både i kvalitet og kvantitet. Sentrale spørsmål i strukturdiskusjonen: Hva betyr det for Norge at flere nærliggende land konsentrerer sine ressurser til forskning og høyere utdanning og gjennomfører strukturendringer? Hva betyr den demografiske utviklingen for institusjonen? Bør institusjoner med få søkere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av andre i regionen, eller som faller utenfor institusjonens definerte profil? Tilbys samme type utdanninger for mange steder? Hvor lave kandidattall er forenelig med studiekvalitet, robusthet og kostnadseffektivitet? Hvor mange kandidater må utdannes ved institusjonen eller utdanningen for at den skal ha en viktig funksjon ved å bidra til å dekke arbeidsmarkedets behov? Bør små mastergrads- og ph.d.-programmer samles på noen utvalgte institusjoner for å sikre at mastergrads- og ph.d.-studentene inngår i et fagmiljø? Ved rekrutteringsproblemer, lave studenttall og negativ befolkningsutvikling hvilken plass skal institusjonen ha i den framtidige strukturen i høyere utdanning? Hvilke grep kan gi mer arbeidsdeling mellom de eldste universitetene når det gjelder å tilby små fag? Er det mulig å tenke seg mer nordisk arbeidsdeling i små fag? Bør profesjonsutdanningene tilbys på færre institusjoner, slik at fagmiljøene er mer robuste? Hvordan kan vi organisere forskning på store samfunnsutfordringer, som eksempelvis aldring og omsorg, når forskningen i mange av de aktuelle profesjonsfagene er fragmentert og ressursene spredt tynt utover? Hvordan kan vi sikre at profesjonsutdanninger med korte forskningstradisjoner er FoUbaserte? Hvordan kan vi sikre en profesjonell og kostnadseffektiv administrasjon i UHsektoren som støtter opp om kjerneoppgavene forskning og utdanning? 21

14 Hvilke strukturelle grep bør institusjonene ta for å styrke sin internasjonale posisjon og lykkes i den internasjonale konkurransen om forskningsmidler? Hva slags struktur trenger vi for å få forskning av høyere kvalitet ved universiteter og høyskoler? Hvilke forhold i relasjonen mellom universitetene og høyskolene og instituttsektoren påvirker kvaliteten, herunder internasjonal konkurransekraft, i forskning? Hvilke strukturelle endringer bør eventuelt gjøres? Prosess, videre arbeid med sluttdokument (pkt 1): Rektoratet fungerer som styringsgruppe Det etableres en arbeidsgruppe som består av: Rektor Direktør Dekan AT Dekan AHS Økonomisjef Representant fra studieseksjonen (vet. Behov for tallgrunnlag) 1 programområdeleder 1 forskningsgruppeleder 1 representant fra fagforeningene (Jan-Arne Pettersen?) Anne Gjerløw sekretær Tidslinje: Arbeidsgruppen møtes etter styremøtet Definere KDs bestilling. Hva består jobben i? Fordele noe arbeid Neste møte ca. 10. august. Arbeidsgruppa har arbeidsmøter hvor en går gjennom tekst i svardokumentet til KD + fordeler oppgaver til neste møte. Møteplan for høsten settes opp i august. Under hånden avvikles det møter med de andre institusjonene (jf. KDs forventning om utstrakt kontakt institusjonene imellom i denne prosessen). Denne kontakten ivaretas av rektor/direktør + evt. dekanene. Utkast til dokument bør være ferdig ca. 10. oktober. Det bør settes oppet ekstra styremøte rundt 25. oktober Dokumentet skal være sendt til KD innen 31. oktober. Ut fra tidslinjen kan det bli behov for ekstraordinære styremøter. 22

15 Med bakgrunn idet omfattende arbeidet som skal gjøres, og tatt i betraktning de tidsfrister som er satt opp, vurderer rektor det slik at det vil være behov for å engasjere ekstern bistand i denne prosessen. Vedlegg; Brev av fra Kunnskapsdepartementet: Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner: Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren. 23

16 24

17 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/ OPPDRAG TIL STATLIGEHØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL ARBEIDET MED FRAMTIDIG STRUKTUR I UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN Regjeringen skal som kjent legge fram en stortingsmelding om struktur i universitets- og høyskolesektoren våren Målet er høyere kvalitet i norsk høyere utdanning og forskning. I arbeidet vil Kunnskapsdepartementet ta utgangspunkt til UH-sektorens resultater i utdanning og forskning, vurdering av robusthet i fagmiljøene og krav om rimelig grad av kostnadseffektivitet. Jeg ber med dette de statlige universitetene og høyskolene om å gi innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren. 1. HØYE AMBISJONER FOR NORSK HØYERE UTDANNING OG FORSKNING Regjeringen og samfunns- og næringsliv har store forventninger til og ambisjoner for høyere utdanningsinstitusjoner. I en globalisert verden blir kunnskap et stadig viktigere verktøy i den internasjonale konkurransen mellom landene. Regjeringen vil vektlegge en stor satsing på kunnskap som avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for framtiden. Regjeringsplattformen påpeker at "Norge kan aldri bli billigst, men vi kan bli best." Det innebærer at vi må skille oss ut gjennom en befolkning med høy kompetanse. Her spiller universiteter og høyskoler en nøkkelrolle. Et overordnet spørsmål er om dagens struktur er tilpasset ambisjonene om at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon som bidrar til å løse de globale utfordringene, samtidig som samfunnets kompetansebehov dekkes innenfor kostnadseffektive rammer. Universiteter og høyskoler er viktige samfunnsinstitusjoner, med et stort mandat: Ifølge universitets- og høyskoleloven skal universiteter og høyskoler tilby utdanning og utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. Institusjonene Postadresse: Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Kirkeg. 18 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

18 skal videre formidle kunnskap om virksomheten og utbre forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv. Som for alle offentlige virksomheter, skal mandatet oppfylles innenfor en effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene. Hva skal til for at institusjonene skal kunne oppfylle dette samfunnsoppdraget og ambisjonene jeg har skissert over? OVERORDNETTILSTANDSVURDERING Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2014 viser et differensiert bilde av den norske universitets- og høyskolesektoren: Det har vært stor aktivitetsvekst de siste ti årene, og det er mange gode fagmiljøer. Jeg mener likevel at det er flere områder hvor vi må bli bedre. Norsk forskning når ikke like høyt opp i internasjonale sammenligninger som svensk, finsk og dansk forskning, men det er ingen grunn til at Norge ikke skal hevde seg på linje med nabolandene. Våre fremste miljøer må bli enda bedre, og flere miljøer må løftes fram, slik at vi kan få større uttelling på den intemasjonale arenaen med flere verdensledende miljøer og mer gjennombruddsforskning. I tillegg til at vi ønsker å hevde oss bedre internasjonalt, ser vi bekymringsfulle kvalitetsproblemer ved en del institusjoner og ved en del utdanninger. En del institusjoner har problemer med å tiltrekke seg fagfolk og studenter, har få studenter på campus og uteksaminerer få kandidater. Det forskes og publiseres lite, både totalt og av hver enkelt forsker. I tillegg er evnen til å hente ekstern finansiering svært begrenset. Selvsagt sier ikke disse faktaene alt, men de tvinger fram spørsmålet: Leverer disse institusjonene den kvaliteten på høyere utdanning og forskning som vi trenger for å nå ambisjonene våre? ARBEIDET MED EN STORTINGSMELDINGOM STRUKTURI UNIVERSITETS-OG HØYSKOLESEKTOREN Hvis vi skal heve kvaliteten i høyere utdanning og forskning, må vi blant annet se på hvordan vi organiserer universitets- og høyskolesektoren: Er dagens organisering hensiktsmessig, eller får vi mer ut av ressursene vi investerer, dersom vi organiserer sektoren annerledes? Arbeidet med strukturendringer er bare ett av kvalitetstiltakene vi jobber med. Alle de sju satsingene som ble lansert på Kontaktkonferansen 2014 har økt kvalitet som mål. Landet skal blant annet bygges gjennom solide utdanninger og tilgang til kunnskap av høy kvalitet over hele landet, og det er kvaliteten på utdanningen og forskningen som skal legge føringer på strukturendringer. Vi har derfor ikke begynt stortingsmeldingsarbeidet med å bestemme hvilke institusjoner som skal slås sammen eller skissere arbeidsdelingen mellom de ulike institusjonene. I dette arbeidet ønsker vi en god og inkluderende prosess, der innspill fra sektoren vil bli vurdert og tillagt vekt i den videre prosessen. På lanseringskonferansen for Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2014 og Forskningsharometeret 7. mai annonserte jeg at vi på UHRs representantskapsmøte 13. mai ville konkretisere en bestilling til institusjonene Statssekretær Bjøm Haugstad ga der Side 26

19 institusjonene i oppgave å vurdere sin plass i et framtidig UH-landskap med færre institusjoner for å heve kvaliteten i høyere utdanning og forskning. Universiteter og høyskoler ble bedt om å skissere ønsket strategisk profil i 2020 og gi en kritisk vurdering av egne forutsetninger for å realisere denne, med en særskilt vurdering av samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing. Utfordringen som ble gitt var følgende: "Hvor og hvordan finner og realiserer din institusjon sin strategiske posisjon i et UH-landskap med færre institusjoner, en krevende demografisk utvikling (for mange læresteder) og med tydeligere forventinger til akademisk standard (læringsutbytte, forskningskvalitet) forventninger som følges opp og får konsekvenser?". På UHRs representantskapsmøte ble det stilt flere spørsmål som departementet mener står sentralt i strukturdiskusjonen. Jeg ber om at institusjonene tar disse med i betraktning når framtidig strategisk posisjon skal vurderes: Hva betyr det for Norge at flere nærliggende land konsentrerer sine ressurser til forskning og høyere utdanning og gjennomfører strukturendringer? Hva betyr den demografiske utviklingen for institusjonen? Bør institusjoner med få søkere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av andre i regionen, eller som faller utenfor institusjonens definerte profil? Tilbys samme type utdanninger for mange steder? Hvor lave kandidattall er forenelig med studiekvalitet, robusthet og kostnadseffektivitet? Hvor mange kandidater må utdannes ved institusjonen eller utdanningen for at den skal ha en viktig funksjon ved å bidra til å dekke arbeidsmarkedets behov? Bør små mastergrads- og ph.d.-programmer samles på noen utvalgte institusjoner for å sikre at mastergrads- og ph.d.-studentene inngår i et fagmiljø? Ved rekrutteringsproblemer, lave studenttall og negativ befolkningsutvikling hvilken plass skal institusjonen ha i den framtidige strukturen i høyere utdanning? Hvilke grep kan gi mer arbeidsdeling mellom de eldste universitetene når det gjelder å tilby små fag? Er det mulig å tenke seg mer nordisk arbeidsdeling i små fag? Bør profesjonsutdanningene tilbys på færre institusjoner, slik at fagmiljøene er mer robuste? Hvordan kan vi organisere forskning på store samfunnsutfordringer, som eksempelvis aldring og omsorg, når forskningen i mange av de aktuelle profesjonsfagene er fragmentert og ressursene spredt tynt utover? Hvordan kan vi sikre at profesjonsutdanninger med korte forskningstradisjoner er FoUbaserte? Hvordan kan vi sikre en profesjonell og kostnadseffektiv administrasjon i UH-sektoren som støtter opp om kjemeoppgavene forskning og utdanning? Hvilke strukturelle grep bør institusjonene ta for å styrke sin intemasjonale posisjon og lykkes i den internasjonale konkurransen om forskningsmidler? Side 3 27

20 Hva slags struktur trenger vi for å få forskning av høyere kvalitet ved universiteter og høyskoler? Hvilke forhold i relasjonen mellom universitetene og høyskolene og instituttsektoren påvirker kvaliteten, herunder intemasjonal konkurransekraft, strukturelle endringer bør eventuelt gjøres? 4. OPPDRAGET i forskning? Hvilke I lys av disse spørsmålene og ambisjonene for norsk høyere utdanning og forskning, ber jeg alle universiteter og høyskoler vurdere hvor de ser sin plass i en sektor med færre institusjoner. Innspillet skal gi en beskrivelse av ønsket strategisk posisjon i 2020 og en vurdering av de hovedgrepene som må gjøres for å realisere strategisk profil. Nærmere spesifisert innebærer det at institusjonene med utgangspunkt i spørsmålene over skal beskrive: Ønsket strategisk profil 2020, herunder Faglige prioriteringer (forskning og utdanningstilbud) Konkrete ambisjoner innen kjemeoppgavene utdanning, forskning, kunnskapsdeling Viktigste målgrupper og partnere Kritisk vurdering av egne forutsetninger for å realisere strategisk profil innenfor gjeldende budsjettrammer Hovedgrep institusjonen vil gjennomføre for å realisere ønsket strategiske profil Vurdering og konkretisering av tiltak som fremmer samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing Identifisering av nødvendige endringer i rammebetingelser som ikke angår budsjett Hvor og hvordan finner og realiserer din institusjon sin strategiske posisjon i et landskap med: Færre institusjoner En krevende demografisk utvikling Tydeligere forventinger til akademisk standard i form av læringsutbytte, forskningskvalitet som følges opp og får konsekvenser Hvordan kan institusjonen styrkes gjennom sammenslåing med en annen eller flere andre institusjoner, eller hvordan kan institusjonen bidra til å late kvaliteten på utdanning og forskning ved andre institusjoner gjennom sammenslåing? Store institusjoner bør eksplisitt vurdere sin nasjonale rolle. Oppdraget gjelder alle statlige universiteter og høyskoler, og institusjonene kan ta utgangspunkt i eksisterende planer i arbeidet. Institusjonene må bruke tiden framover til å vurdere egne styrker og svakheter og foreta en grundig selvevaluering av virksomheten som et ledd i den kommende dialogen om framtidig universitets- og høyskolesektor. 5. DIALOGMØTEROG INNSPILL Regjeringen er opptatt av god dialog og forankring for å skape felles forståelse av problemer, utfordringer og muligheter. Det legges derfor opp til dialog med og innspill fra ulike Side 4 28

21 interessenter og jeg inviterer til regionale dialogmøter med institusjonene til høsten, se vedlagte plan for tid og sted. Institusjonene er invitert ut fra geograflsk nærhet ti1der møtet skal finne sted og grupperingen til møtet er ikke ment som grenser for arbeidet. Møtene er i første rekke ment å være en arena der institusjonene kommer med innspill til KD. Departementet oppfordrer til utstrakt kontakt institusjonene imellom i denne prosessen, både i og utenfor egen region. Departementet ber om å få oversendt et kort notat fra hver enkelt institusjon tre uker før dialogmøtet. Notatet bør ikke være på mer enn en side, og det bør gi en kort oppsummering over status i arbeidet og hvilke strukturendringerinstitusjonen ønsker å diskutere på møtet. Basert på innspillene vil departementet sende ut en dagsorden i forkant av møtene. Institusjonenes endelige innspill skal oversendes Kunnskapsdepartementet innen utgangen av oktober. ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Institusjonene skal i sin gjennomgang av oppdraget ta høyde for gjeideneøkonomiske rammer for universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen vil benytte positive økonomiske virkemidler som skal stimulere til sammenslåinger mellom institusjoner. Departementet vil foreta en konkret vurdering av den enkelte sammenslåing og strukturendring med tanke på å tildele stimuleringsmidler i STRUKTUR I NORD-NORGE Det har vært flere strukturendringer i Nord-Norge de siste årene, også fusjoner. Disse har i stor grad vært en respons på de samme utfordringene som er skissert over, og ikke i første rekke motivert ut fra ønsket om universitetsstatus. I tillegg har det i flere år allerede vært en egen prosess i Nordland, og det foreligger tilstrekkelig med utredninger og kunnskapsgrunnlag om behovet for ytterligere strukturendringer i Nord-Norge. Sammen med institusjonene vil Kurmskapsdepartementetderfor vurdere om dialogmøtet i september skal benyttes til å diskutere konkrete forslag til strukturendringer som departementet vil oversende institusjonene på forhånd. AVSLUTNING Departementet og institusjonene har et felles ansvar for å oppfylle det store samfunnsmandatet for forskning og høyere utdanning. Jeg ser fram til institusjonenes innspill om hvordan strukturendringer kan bidra til at vi best mulig oppfyller den viktige samfunnsrollen vi har. Departementet må selvsagt vurdere disse samlet og se i hvilken grad de svarer på nasjonale behov. Med hilsen jø Rø saksen Vedlegg: Plan for regionmøtene i september Side 5 29

22 Kopi: Universitets- og høgskolerådet Privat høyere utdanningsinstitusjoner Nettverk for private høyskoler Side 6 30

23 31

24 Dialogmøter med universiteter og høgskoler om framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren Kunnskapsdepartementet inviterer til innspillsmøter om framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren. Kunnskapsministeren vil lede møtene. Møtedeltakelse fra institusjonen: styreleder,rektor, direktør, studentrepresentant i styret og 1-2 eksterne styremedlemmer. Møtene er beregnet til fire timer. Kunnskapsdepartementetvil komme tilbake med hvor møtene vil avholdes. Likeledes vil departmentet sende ut endelig dagsorden etter å ha mottatt innspillene fra institusjonene 3 uker i forkant av møtet. Det legges opp til at styreleder ved den enkelte institusjon får inntil 10minutter som en innledning til dialogen. Dato og sted: 5. september, Bodø 12. se tember, Porsgrunn 17. september, Molde Institusjon Høgskolen i Harstad Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Samisk høgskole Universitetet i Nordland Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Telemark Høgskolen i Østfold Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Universitetet i Agder Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Volda Høgskolen i Ålesund Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet 23. september, Oslo Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Hegskolen i Lillehammer 32