Kristiansund kommune. Møteinnkalling

Transkript

1 Kristiansund kommune Møteinnkalling Utvalg: Bystyret Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf / Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Per Kristian Øyen ordfører Eldbjørg Hogstad sekretær Saksliste Utvalgssaksnr PS 08/1 PS 08/2 Innhold Saker til behandling Fiskergata 7, 8 B OG 12 - Reguleringsplan for Gundersbrygga - egengodkjenning Etablering av lokalt NAV-kontor og kommunale konsekvenser Unntatt offentlighet Arkivsaksnr 2008/ /297 PS 08/3 Salg av vikan eiendom AS 2008/200 PS 08/4 Nytt kunstgressdekke på Idrettsplassen 2008/379 PS 08/5 Søknad om økonomisk støtte til toppidrettsveka videre arbeid mot VM på rulleski 2010/ /120 PS 08/6 Søknad om midler til skisseprosjekt Familiesenteret i 2008/93

2 Kristiansund PS 08/7 Kristiansund kirkelige fellesråd - tjenesteytingsavtale 2008/380 PS 08/8 Søknad om fritak for verv i perioden Wenche Ludviksen PS 08/9 PS 08/10 Suppleringsvalg for Sosialistisk venstreparti - til erstatning for Kari Wenaas Valg av ny vararepresentant for brukerrepresentant i sundbåtstyret 2008/ / /55 PS 08/11 Valg av nytt medlem til kontrollutvalget etter dødsfall 2008/55

3 Kristiansund kommune Arkiv: L12 Arkivsaksnr: 2008/60-1 Saksbehandler: Jan Brede Falkevik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Bystyret 08/ Reguleringsplan for Fiskergata 7, 8 b og 12 Gundersbrygga m.m. Egengodkjenning. Vedlegg: Plankart, datert , sist revidert Bestemmelser, datert , sist revidert Utomhusplan Tegninger; Gundersenbrygga og tilbygg Ikke vedlagt Planbeskrivelse og øvrige illustrasjoner. Høringsuttalelser offentlig ettersyn. Brev fra Riksantikvaren. Uttalelser innkommet etter offentlig ettersyn. Støyrapport dato Saken gjelder I plan- og bygningsrådets møte den i sak 07/42, ble forslag til reguleringsplan for Fiskergata 7, 8 b og 12 vedtatt oversendt Rådmannen for videre behandling og endelig planvedtak i bystyret. Hensikten med planen er omgjøring av Gundersenbrygga til hotell og tilrettelegging for nye bygg tilknyttet hotellet, opparbeidelse av parkområder og etablering av parkeringsanlegg, kjørevei og fortau. Det fokuseres på at et hotell (127 rom) vil være et positivt bidrag i kulturaktivitetsområdet rundt Dødeladen. Det ønskes å trekke veksler på de bespisningssteder som finnes i dette området, slik at grunnlaget for drift i hele området forsterkes. På grunn av nasjonale verdier innenfor planområdet ble det reist innsigelse fra Riksantikvaren etter den offentlige høringsperioden. Riksantikvaren, Kristiansund kommune og tiltakshaver ble enige i løsninger som medførte at forslag til reguleringsplan med tilhørende bestemmelser ikke ville medføre innsigelse. Planen kan derfor legges fram for bystyret for egengodkjenning.

4 Plansituasjon Planområdet ligger innenfor reguleringsplan for Hønebukta,/Sagerbukta/Garverigata/Kapt. Bothners gate, vedtatt I denne planen er området regulert til industri. Kommuneplanens arealdel viser området som et kombinert formål, byggeområde: bolig/næring. Planforslaget Reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Asplan Viak på vegne av tiltakshaver Kristiansund Holding v/e. Gudmundsen. Thongruppen er inne på eiersiden. I tillegg til plankart og bestemmelser følger vedlagt utomhusplan og tegninger av tilbygg til Gundersenbrygga, slik resultatet ble etter godkjenning av Riksantikvaren. Reguleringsplankartet viser følgende; Byggeområder; hotell med tilhørende anlegg. Område H1 Planen har til hensikt å bygge om Gundersenbrygga til hotell. Brygga foreslås regulert til bevaring. Det vil si at eksteriøret på brygga vil bevares, mens interiøret bygges om. Brygga vil inneholde 61 rom. Inntil brygga planlegges oppført nytt hotellbygg med spisesal i 1. etasje, hotellrom i 2. og 3.etasje ( 41 rom) og konferanserom på toppen. Område H1 viser 14 p-plasser. Område H2 2 mindre sjøhus/utleiehytter (ca 40 m 2 ) for overnatting. 4 rom. Område H3 Hotellbygg på 3 etasjer +loft (21 rom). Planlegges opparbeidet i bryggestil. Det planlegges oppført et lett bygg (glassbygg) mellom hotellbygget og den eldre Wirumgården i øst. Dette for å skille den eldre bebyggelse fra den nye. Kombinerte formål K 1 Forretning, kontor og industri Det gamle fengslet skal bevares og benyttes til kunstproduksjon og kunstformidling Kombinerte formål K 2 Bolig, forretning og kontor Bolighuset skal bevares. Det foreslå at bygget eventuelt også kan benyttes til forretning og kontor. Offentlige trafikkområder. Planen tar med seg deler av Fylkesveien, det vil si noe av Fiskergata og bussnuplass i Hønebukta. Planen viser fortausløsning på begge sider av Fiskergata og stopplass for busser til hotellet. Veiføringen er lagt noe mot sør, dette for å oppnå frisiktsoner ved avkjørsel øst for område K 1. Friområder Planen viser friområde i sjø. Spesialområder Privat småbåtanlegg i sjø.

5 Et relativt stort område for anlegg for småbåter er avsatt vest for Gundersenbrygga. Området vil være privat. Område for kommunalteknisk virksomhet SP. Område for kommunal pumpestasjon. Fellesområder FGR1 felles grøntareal for hotellet. Planbeskrivelsen nevner stedvis at felles grøntanlegg/park vil opparbeides parkmessig, og være et framtidig rekreasjonsområde både for hotellgjester og for fastboende. Bygningssjefen vil allerede her bemerke at dette vil være et område eid og driftet av hotellet, og ikke av kommunen. Området vil således juridisk sett ikke betraktes som et offentlig friområde. Felles parkeringsplass for H1, H2, K1 og K2 F1- Parkeringsanlegg med mulighet for parkering på og under dekket. 36 p-plasser F2 parkeringsplass med 3 p-plasser FG1, FG2, FG3 fellesareal for områdene H1, H2, og K2. Oppstart av reguleringsarbeid Oppstart av reguleringsarbeidet ble kunngjort i Tidens Krav 20. april (Planbeskrivelsen opplyser mars 2006, noe som er ukorrekt). Offentlige instanser er varslet ved eget brev datert Det ble avholdt folkemøte på Dødeladen den hvor planforslaget og reguleringsforslag for Port Arthur ble presentert. Samrådsmøte med Kristiansund kommune ble avholdt Samrådsmøte med Møre og Romsdal Fylke ble avholdt Brev (datert ) om reguleringsarbeidet ble sendt ut til 7 av de nærmeste naboer. Det kom da inn 6 innspill til planarbeidet. Møre og Romsdal Fylke (brev datert ) Marinarkeologisk uttalelse fra NTNU, Vitenskapsmuseet (brev datert ) Statens Vegvesen (brev datert ) Kristiansund kommune, Byingeniøren (brev ) Karen og Lyder Jensen (brev ) Codex advokat (datert ) På vegne av nabo/eier av Wirum bryggen. Vegvesenet og Byingeniøren påpekte forhold rundt infrastrukturen. Jensen påpekte tap av utsikt. Codex framhever viktigheten av å etablere strandpromenade langs sjøen, samt kulvert bes fjernet i det den vanskeliggjør vedlikehold av bryggen, og at nybygg ved H2 justeres slik at Wirumbryggen ikke mister for mye av profilen sett fra sjøen. Vitenskapsmuseet viste til at varsling ved arbeid i sjø presiseres i bestemmelsene Møre og Romsdal Fylke vurderte innsigelse dersom planen tok hensyn til følgende punkt; Regulering av Fiskergata 7, Gundersenbrygga, Fiskergata 8b, Vindhuset ved Gundersenbrygga og to slippene til spesialområde bevaring Sløyfe de 6 nye sjøbuene Sløyfe nye veiføringer og parkering i østre del av planområdet Ga også følgende vernefaglige innspill Vil gå mot de foreslåtte 6 nye sjøbuer i området nord for Fiskergata 7.

6 Aksepterer i prinsippet det foreslåtte tilbygget til Gundersenbrygga, men tilrår at høyden blir redusert med minimum 1 etasje. og at byggets lengde reduseres til Gundersenbryggas lengde. Bør vurdere å redusere høyden på bygg H3 (står H2 i brev, men det er H3 som menes). Forutsetter at dette bygget ikke er avhengig av de viste veier og parkeringsanlegg i østre deler av planområdet. Ber om at eksisterende strandlinjen fra med østsiden av bukta mellom Gundersenbrygga og Fiskergata 7 og østover, beholdes. Vil gå imot ny vei og parkering i østre del av området. Bør løse parkeringsbehovet gjennom parkering i fjell. Ber om at følgende kulturminner reguleres til spesialområde bevaring -Fiskergata 7 -Gundersenbrygga -Fiskergata 8b -Vindhuset ved Gundersenbrygga -De to slippene. Plan- og bygningsrådets 1. gangs behandling Planforslaget ble første gang behandlet av plan- og bygningsrådet den i sak 06/41. Bygningssjefen vurderte saken slik; Bygningssjefen er meget positivt til at et av de havnenære områder som har ligget brakk i mange år nå får en revitalisering. Ikke minst er det fint at Gundersenbrygga som er en av byens store og markante brygger blir tatt i mer permanent bruk, og dermed sikres for framtiden. Bygningssjefen synes etablering av hotell i området er bra, da dette vil ligge sentralt i forhold til det aktivitetsog kulturområdet denne delen av Innlandet har utviklet seg til å bli de senere år. Overordnet grep Planen viser at området ønskes utviklet til hotelldrift med tilliggende parkområde og småbåtanlegg. Bygningssjefen synes framlagte disponering av arealene er god, da man i tillegg til å få etablert et fullverdig hotell på området, ivaretar åpningen/utsikten fra Hønebukta mot Piren. Det nye hotellbygget ved H1 er plassert bak og på linje med Gundsersenbrygga. Bygningssjefen er klar over at det nye hotellbygget stenger for utsikt og innsyn mot Hønebukta sett vestfra. Den framlagte løsning hvor man plasserer nybygget på tvers av strandlinjen og ikke langs, gir totalt sett det beste grepet med minst utsiktstap selv om noe av utsikten mot vest forsvinner. En reduksjon av nybyggets lengde vil gi liten økning i utsyn vestover. Kun en halvering av nybyggets lengde vil opprettholde noe vesentlig av utsikten vestover. Tilbygget vil da imidlertid bli for lite til at hotellkonseptet kan realiseres. Framlagte løsning gir mulighet for å skape et fint parkmiljø rundt den kunstige pollen/bukta, som kan nyttes av besøkende og av naboer i området. Nordsiden av Innlandet har få parkområder og få områder med sjøkontakt med slik kvalitet som planen legger opp til. Planen viser gangveisystem, kalt strandpromenade gjennom området som vil gi mulighet til å ferdes nær sjøen. Reguleringsplanen for Port Arthur legger også opp til etablering av strandpromenade. Nordsiden av Innlandet vil da få en sammenhengende strandpromenade fra Aakvikeiendommen nesten til Dødeladen. Lokalisering av hotell her vil følgelig generere mer trafikk langs Fylkesveien. Bygningssjefen vil bemerke at reguleringsplanar for Port Arthur vil inkludere hele Fylkesveien. Bygningssjefen mener derfor at trafikkforholdene langs nordsiden av Innlandet i framtiden vil bli bedre.

7 Hotellbygg ved H1 Gundersenbrygga foreslås regulert til spesialområde vern. Dette betyr at bygningens eksteriør kan restaureres, men skal være lik slik brygga framstår i dag. Deler av bryggas ytterkledning består i dag av plater i metall. Planen åpner for å videreføre dette. Bygningssjefen er av den oppfatning at bryggas ytterkledning i sin helhet bør bestå av tre. Bygningssjefen vil derfor foreslå å endre bestemmelsene slik at kun kledning av tre tillates. Planbestemmelsene åpner for at bryggas takmateriale kan være grå båndtekking eller stein med lavt relieff. Bygningssjefen mener takmaterialet bør være grå båndtekking, og vil forslå at bestemmelsene utformes slik. Det foreslåtte nybygg ved H1 planlegges i fire etasjer (se vedlagt tegning) For utbygger er det avgjørende at nybygget er på 4 etasjer da konferansefasiliteter tenkes plassert i toppetasjen. Bygningskroppens tenkes parallell-forskjøvet. Bygningssjefen ser at tilbyggets gesims og mønehøyde blir like høy som Gundersenbrygga, selv om signaler fra bygningsrådet var at tilbygg bør underordne seg brygga. Nybygget framstår imidlertid som mer moderne i utrykk, og henger sammen med Gundersenbrygga med et lett mellombygg. Bygningssjefen mener at bygget er godt tilpasset Gundersenbrygga selv med samme høyde, da den med sin bakenforliggende plassering og mer moderne utforming lar brygga spille 1.fiolin i havnebildet. Lengden på tilbygget er kommentert både av konservator og nabo. Tilbygget vil få en lengde på maksimum 37 meter (ekskl. mellombygg). Bygget er som nevnt forskjøvet, det vil si brutt opp i to og forskjøvet noe i forhold til hverandre, noe som gjør bygget at bygningen vil framstå som to kortere bygg, enn et langt. Bestemmelsene sier ikke noe om utforming og materialbruk av nybygget. Bygningssjefen mener at nybygget bør oppføres med malte fasader med puss, betong og glass, noe vi kjenner igjen brukt i en rekke større og markante bygninger i Kristiansund. For å harmonere med Gundersebryggas takmateriale, foreslås samme grå båndtekking også brukt på nybygget. Bygningssjefen er opptatt av at garasjedelen i 1.etasje ikke framstår som åpen og med synlig søyler. Parkeringsdelen bør på en utforming slik at bygningskroppen får kontakt med bakken. Parkeringsetasjen må da framstå som lukket. Det foreslås at bestemmelsene også fastsetter dette. Sjøhus H2 Møre og Romsdal fylke vurderer innsigelse blant annet mot sjøhusene. Fylket vektlegger at hele miljøet med eksisterende strandsone og to slipper bør bevares i sin helhet. Planen legger ikke opp til en konservering av ovennevnte miljø, men heller etablering av nye kaikanter og avslutninger mot sjø, selv om planlegger i sin vurdering av fylkets uttalelse sier at eksisterende kaifronter er bevart. Bygningssjefen mener attraktiviteten og bruken av området imidlertid vil bli større ved å fornye området, og mener derfor at lokalisering av to mindre sjøhus ikke vil forringe området negativt, da området likevel vil framstå som nytt. Hotellbygg ved H3 Nytt hotellbygget er trukket noe tilbake for Wirumbrygga, og vist sammenbygd med denne med et lett mellombygg. Bygningen vil få samme høyde som Wirumbrygga. Bygningssjefen forstår at konservator ønsker bygget ned én etasje, da det kan konkurrere med Wirumbrygga. Ved at bygget er trukket tilbake ca 5 meter, og har kontakt med Wirumbrygga via et lett mellombygg, synes bygningssjefen viste løsning er tilfredsstillende. Bygningssjefen vil imidlertid at bestemmelsene skal være noe mer utfyllende når det gjelder materialbruk, og vil forslå å utdype bestemmelsene i så måte.

8 K1 Den gamle bygningen foreslås regulert til bevaring og planlegges restaurert. Bygget planlegges brukt til produksjon, visning og salg av kunst. Området er derfor gitt kombinert formål. Bygningssjefen er opptatt av at bygget blir istandsatt samtidig med bygging av hotellet, og vil foreslå at det innføres rekkefølgebestemmelser som sikrer dette. Felles gangareal Stedvis i planbeskrivelsen kan man få inntrykk av at gangveiene skal være offentlige. Gangveiene planlegges som private fellesområder for hotellet, og vil bli opparbeidet og driftet privat. Det åpnes imidlertid for at folk kan ferdes fritt på disse. Disse områdene vil etter det planen beskriver være åpne for fri ferdsel. Fra utbyggers side er det etter det vi kjenner til ønske om ferdsel videre over Wirumeiendommen og videre ned på sydsiden av den nye scenen. Innkjøringen til Wirumeiendommen er i reguleringsplanen for Hønebukta regulert til offentlig gangareal, men er ikke ervervet av kommunen. For å komme videre østover må brukere av strandpromenaden gå ned (over F2) til fortauet langs fylkesveien, krysse gata og følge fortauet på sørsiden av denne. Bygningssjefen ser at det ideelt sett hadde vært gunstig å fått til korridor østover, et aller annet sted på nordsiden av veien, og oppfordrer aktørene i området til å finne løsninger. Korridor på flytebrygger langs nordsiden av bebyggelsen (Wirumbrygga og Tahitibrygga) er etter bygningssjefens syn ikke gode permanente løsninger. Flytebrygger på yttersiden av Tahitibrygga er etter bygningssjefens syn også et fremmedelement. Det er viktig å beholde de store bryggene fri for slike innretninger, for å få fram det karakteristiske møtet mellom bryggene og sjøen, der bryggas fundamentet går rett i sjøen. Parkanlegg Som vist legger planen opp til å beholde åpningen fra Hønebukta og nordover, ved å etablere et parkanlegg, brukt både for gjester og fastboende. Planens tekst omtaler anlegget som et friområde. Plankart viser imidlertid området som et fellesområde; grøntanlegg for hotellet, og vil bli opparbeidet og driftet privat. Den minste av slippene tenkes bevart. Denne ligger inne i pollen og vil ligge inne i framtidig parkanlegg. Konservator mener også den andre slippen bør bevares og vurderer innsigelse hvis ikke. Denne slippen ligger der som sjøhusene er planlagt. Som nevnt under punktet ovenfor om sjøhusene, sa bygningssjefen at attraktiviteten og bruken av området vil bli større ved å fornye området enn ved å bevare området rundt pollen, slik som det framstå i dag. Bygningssjefen mener således nytteverdien av å få etablert bru, gangveier, badeplass inne i pollen og et stort parkanlegg her, er større enn å bevare begge slippene. Parkering Planen viser en underdekning på antall parkeringsplasser. Området viser 67 p-plasser fordelt på parkering ved H1 (i 1.etasje og på plassen), og i området F1 og F3. F1 har et øvre og nedre parkeringsdekke, med innkjøring fra F2. Etter normen skal antall p-plasser for hotellet være 90 (1 plass pr 2/3 rom). I tillegg kommer p-plasser for K1 og K2. Hotellkonseptet legger opp til at det er langtidsbesøkende som skal bo på hotellet. Rommene vil være utstyrt med kjøkken. Man vurderer det også slik at busser med tilreisende vil komme og overnatte her for noen dager. Bygningssjefen mener planlagte hotellkonsept og den vurdering av de besøkendes reisemåte kan forsvare at det ikke etableres nok p-plasser i henhold til norm. Bygningssjefen vurderer at det ikke er noen løsning å ta av parkområdet eller felles gangareal innenfor planområdet for å kompensere for manglende parkering, da dette vil gå utover planlagt parkområde og felles gangareal.

9 Fylket vurderer innsigelse på opparbeidelse av parkeringsareal ved F1, da man mener at terrenget slik det står i dag bevares. Bygningssjefen deler ikke fylkets mening om at terrenget i øst må bevares. Bygningssjefen mener at terrenget rundt den gamle boligen er sterkt bearbeidet, og består stedvis at stygge skjæringer. Boligen står på en topp, noe høytsvevende og uten bakkekontakt. Området øst for boligen danner en slukt inn mot Wirumbrygga/område H3. Bygningssjefen er klar over at et parkeringsdekke vil bli et nytt og fremmend element i bygningsmiljøet her, men mener terrengformasjonen slik den ligger i dag, på en estetisk akseptabel måte vil integrere parkeringsdekket. Bygningssjefen mener det også er viktigere å beholde arealet rundt pollen og de felles gangarealer som er avsatt fri for biler, og heller etablere et parkeringsdekke i øst som vist. Et parkeringsdekke vil også gi flere sårt tiltrengte p-plasser enn ren flateparkering. Bygningssjefen er opptatt av utforming av den planlagt vertikalforskjellen (muren/forhøyningen) mellom F1 og F3. Denne vil være godt synlig fra parkområdet og fylkesveien. Utforming av den må følgelig vises i situasjonsplanen jmf. Felles bestemmelser punkt 3.1. Trafikale forhold Planen har ikke fulgt tilrådninger fra byingeniøren om det må tilstrebes en veibredde på 6 m til og med bussnuplass. Etter bussnuplass kan veibredden reduseres til 5,5m. Fortau på nordsiden av gata må minimum være 2,5 m unntatt forbi hjørnet på Fiskergata 7, hvor noe mindre bredde kan aksepteres hvis nødvendig på grunn av linjeføring på vei. Bygningssjefen er av den klare oppfatning at planen må revideres i henhold til ovennevnte før utleggelse til offentlig ettersyn. Det medfører at veiformål trekkes noe lengre mot nord, og at dette kan ta noe få parkeringsplasser. Byingeniøren påpeker viktigheten av at ovennevnte veianlegg er ferdig samtidig med hotellbyggingen. Det foreslås at det gis rekkefølgebestemmelser for å sikre dette. Planen viser hele 6 avkjørsler til Fylkesvei. Bygningssjefen ser at det er vanskelig å få redusert antallet. Høringsprosessen vil avklare forhåpentligvis denne problemstilling. Småbåtanlegg Vest for Gundersenbrygga er det tegnet inn et relativt stort område til privat småbåtanlegg. Bygningssjefen synes umiddelbart at området virker noe stort. Høringsprosessen vil avklare mer forholdet til nabo og havnevesen på dette punkt. I dette området vises konturene av flytebrygger langs og helt inntil vestsiden av Gundersenbrygga. Bygningssjefen er noe betenkt over dette, og viser til ovennevnte argumentasjon om at de gamle bryggene bør holdes fri for innretninger av slik karakter. Plassering av flytebryggene vil endelig avgjøres ved byggesaksbehandling. Området rundt pumpestasjonen Utbygger synes området rundt pumpestasjonen (eid av kommunen) er noe stort og spør om muligheten for å snevre dette området noe inn i øst. Det ønskes da at parkområdet går helt fram til fylkesveien. Bygningssjefen er også opptatt av at dekket kan gis et annet materiale enn asfalt, og vil henstille byingeniøren om at utbygger gis mulighet til dette.

10 Offentlig ettersyn Planforslaget ble utlagt til offentlig ettersyn ved annonse i Tidens Krav den med frist for merknader til Berørte parter og grunneiere ble underrettet i skriv datert , med kopi av sakens dokumenter. Ved varselfristens utløp var det innkommet til sammen 18 uttalelser til planforslaget. 4 uttalelser kom inn etter Riksantikvaren godkjente vedlagt plandokumenter. Kopi av alle uttalelser er i sin helhet vedlagt saken. Nedenfor gjengis hovedinnholdet i disse med bygningssjefens og planleggers kommentarer under. Først gjengis innholdet i uttalelse fra Møre og Romsdal Fylke og påfølgende behandling av Riksantikvaren, da det pga av nasjonale verdier innenfor planområdet ble reist innsigelse fra sistnevnte. Etter dette følger øvrige uttalelser og bygningssjefens og planleggers kommentar til disse. Møre og Romsdal Fylke (brev datert ) Kulturminner Ga ved melding til oppstart (dato) signal om innsigelse til planen dersom den ikke tok hensyn til merknader på følgende punkt; Regulering til spesialområde bevaring av Fiskergata 7, Gundersenbrygga (Fiskergata 12), Fiskergata 8b, vindhuset ved Gundersenbrygga og de to slippene. Sløyfe de 6 nye sjøbuene. Sløyfe nye veiføringer og parkering i østre del. I tillegg ble det gitt følgende tilrådninger: Tilbygget til Gundersenbrygga reduseres med minst 1. etasje, og lengden reduseres til Gundersenbryggas lengde. Høyden på nybygg hotell 3, vest for Wirumbrygga reduseres Beholde den eksisterende strandlinjen fra og med østsiden av bukta mellom Gundersenbrygga og Fiskergata 7. Fylket bemerker at reguleringsplanen som var til offentlig ettersyn ikke har tatt hensyn til deres signal om innsigelse, og varsler innsigelse på følgende punkter: Spesialområde bevaring De to slippene er ikke regulert til spesialområde bevaring. Innerste slipp er imidlertid beholdt uten markering som spesialområde bevaring. Mener også at bestemmelsene for de kulturminner som er foreslått regulert til spesialområde bevaring ikke gir godt nok vern av de aktuelle forslag. Slutter seg til planforslaget hvis følgende justeres følgende: - Begge slippene reguleres til spesialområde bevaring. Innsigelse hvis ikke planen viser dette. - Areal FG2-FG3-FGR1-F2-F3-K2 og H2 reguleres til spesialområde bevaring, for å markere at de enkelte kulturminner henger sammen som deler i et samlet verneverdig kulturlandskap. - Reguleringsbestemmelsene for de kulturminner som skal reguleres til spesialområde bevaring må plasseres under nytt punkt 6.3 Verneverdige kulturminner, og ha følgende ordlyd:

11 For Gundersenbrygga, vindhuset ved Gundersenbrygga, Fiskergata 7 og Fiskergata 8b. - Bygningen kan settes i stand under forutsetning av at takform fasadeutforming, materialbruk, fargesetting og detaljering beholdes uendret. Opprinnelige bygningsdeler skal størst mulig grad beholdes. Skadde deler kan erstattes av nye i nøyaktig samme kopi. Moderniserte deler kan føres tilbake til tidligere utforming. - For Gundersenbrygga kan det i spesielle tilfeller aksepteres endringer i bygningens eksteriør under forutsetning av at eksteriørets tradisjonelle karakter med hensyn til målestokk, hovedform, detaljering, materialbruk og farger blir opprettholdt. Dette gjelder for eksempel taktekking, fasadekledning, vindusplassering og utskifting samt lysinnslipp gjennom portåpninger. - Søknad om byggetillatelse, andre søknader og meldinger innenfor spesialområde bevaring skal forelegges Fylkeskonservator for uttalelse før de behandles i bygningsrådet. For slippene - Alle slipper og tekniske installasjoner (herunder skur og bygninger) skal bevares. For uteområdet mellom kulturminnene: - Utforming av forstøtningsmurer, overflatemateriell på trafikkareal og bakken for øvrig, gjerder, skilt og reklameoppsett samt nødvendig av belysning bør skje under hensynstagen til strøkets karakter. - Eksisterende utomhusanlegg og kulturlandskap som kaier, terrasseringer, trapper med mer skal bevares. De 6 mindre sjøbuene 2 av buene er fortsatt beholdt. Krever også disse fjernet da dette umuliggjør bevaring av den nordligste slippen. Nye veiføringer og parkering østre del Holder fast ved at de foreslåtte vei- og parkeringsløsninger vil være et uheldig innslag i det verneverdige kulturminnemiljøet. Foreslår å: - Redusere vesentlig overflateparkeringen i den østre del av området - Gangbrua beholdes, men gangveien føres til en liten viadukt over slippen og videre østover forbi H3. - Mer terrengtilpasset utforming av veiløsning i østre del av planområdet, tilpasset terreng og den nordligste slippen. Tilrådninger Bemerker at det ikke er foretatt noen reduksjon av hverken Gundersenbrygga eller hotellbygg 3 (nybygg vest for Wirumbrygga). Aksepterer at det ikke blir noe reduksjon av hotellbygg 3, men vil kommer med følgende fornyede tilrådninger: - Tilbygg Gundersenbrygga; Mener en oppdeling av bygget ved en forrykking av fasadeflaten er en forbedring. Mener byggets volum er stort og ber om at byggets lengde reduseres til maks Gundersenbryggas lengde. Alternativt at bygget deles opp i mindre volum som grupperes med en viss avstand og med møneretning vinkelrett på Gundersenbrygga. - Strandlinja: tilrår at man i større grad beholder eksisterende strandlinje. Innerst i pollen kan det legges til rette for natursteinsmur. - De foreslåtte reguleringsbestemmelser for bygningsmessige arbeider i de verneverdige bygningene erstattes av bestemmelser som er foreslått for spesialområde bevaring.

12 Verdiskapningsprogrammet delprosjekt Innlandet Viser til Miljøverndepartementets verdiskapningsprogram der strekningen Bud Kristiansund er utpekt til ett av 10 pilotprosjekt, og der Innlandet er trekt fram som et kulturområde i Kristiansund. I den første tiltakspakken er en fellesplan for uteområdet, mellom Gundersenbrygga og Dødeladen/Kjønnøybrygga tatt med som et viktig enkeltprosjekt. Viser til oppstartmøte der kommunen var representert og at det i møtet ble registeret enighet om verdien av et slikt helhetlig grep. Sier at prosessen vedrørende en fellesplan for uteområdet er kommet i gang, og ber om at reguleringsplanarbeidet blir utsatt. Framhever at dette prosjektet vil kunne løse felles behov og konflikter mellom grunneierne, og bidra til en totalløsning som vil være bedre egnet for alle parter enn separate planer. Støy Fylket uttaler at trafikkmengden i Heinsagata - Garverigata - Fiskergata er så stor, at det er nødvendig med støyvurdering. Aktiviteten som følger av reguleringsplanen vil øke trafikken. Selv om planen omfatter bare deler av gatestrekningen, må det vurderes hvilke konsekvenser den vil ha for trafikkmengden på gatestrekningen og støysituasjonen for tilliggende boliger. Konklusjon Fylket fremmer innsigelse mot planen med bestemmelser. Ber om hurtig tilbakemelding slik at sak om nødvendig kan forelegges fylkeskulturutvalget. Byningssjefens kommentar Bygningssjefen ber i brev datert om at det fremlegges sak til fylkeskulturutvalget. Bygningssjefen viser også til uttalelse fra Statens vegvesen datert (se nedenfor), hvor de ber om at bygningen i Fiskergata 7 (K1 det gamle fengselet) flyttes 5 meter fra kant av prosjektert fortau. Statens vegvesen avslutter sin uttalelse med at forannevnte må følges opp både på plankart og i bestemmelser, slik at innsigelse på kommunal egengodkjenning kan unngås. Bygningssjefen ber om at Møre og Romsdal fylke vurderer veivesenets forslag til flytting av nevnte bygning ved framleggelse av sak til fylkeskulturutvalget. Bygningssjefen ber Asplan Viak (via e-post datert ) om at det utarbeides en støyfaglig utredning før 2 gangs. behandling av planen. Forholdet til støy vil bli nærmere omtalt senere i saksframlegget. Møre og Romsdal Fylke, (brev ) - Fylkeskulturutvalgets behandling - oversendelse til Riksantikvaren Reguleringsplan for Fiskergata 7, 8b og 12 ble som sak Ku18/07 lagt fram for kulturutvalget i møte den Kristiansund Holding As hadde til dette møtet oversendt et skriv (datert ) hvor det ble vist til at man har som intensjon å forsøke å tilnærme seg konservator noe. Blant annet ble det skrevet at begge slipper ønskes bevart. Med 9 mot 2 stemmer ble følgende vedtak fattet; 1. Kulturutvalget vurderer det i utgangspunktet som positivt at tiltakshaveren er villig til å investere i bevaring og bruk av kulturminne i næringssammenheng slik målsettingen er for det igangsatte reguleringsarbeidet. Kulturutvalget vurderer det også som positivt at tiltakshaver i sitt brev datert , har gitt signal om ei viss vilje til justering av reguleringsplanen for å imøtekomme kulturminnevernet. Kulturutvalget ber om at det så langt som råd blir tatt hensyn til utspillene fra fylket. 2. Ut fra en totalvurdering vil ikke fylket gå inn for innsigelse mot reguleringsplanen.

13 Fylket skriver; Når varsel om innsigelse for kulturminner av nasjonal verdi ikke blir tatt til følge av kulturutvalget, må saken oversendes riksantikvaren for endelig avgjøring jmf. rundskriv T- 4/1992 og T2/2003. Møre og Romsdal Fylke vil i eget skriv straks oversende reguleringsplan for Fiskergata 7, 8b og 12, med tilhørende saksdokumenter over til riksantikvaren som vil vurdere saken på selvstendig grunnlag. Riksantikvaren (brev ) Riksantikvaren (RA) viser til oversendelse Møre og Romsdal Fylke, og har følgende konklusjon; Riksantikvaren ser positivt på at tiltakshaver ønsker å ta vare på og videreutvikle de angjeldende områder, og samtidig ta vare på og bruke bevaringsverdige bygninger i det eksisterende kulturmiljøet. Riksantikvaren reiser innsigelse til planforslaget med bakgrunn i at området må sees som en del av gamlebyen Innlandet og er av nasjonal interesse. De foreslåtte bygninger er ute av skala i forhold til disse omgivelsene. Likeledes vil den store bygningskroppen stenge for innsyn mot gamlebyen Innlandet fra Sørsundet og ut mot Sørsundet fra bebyggelsen innenfor. Prosjektet bør bearbeides i størrelse og ses i sammenheng med resten av området hva som gjelder bebyggelse og parkeringsareal. Riksantikvaren begrunner sin innsigelse med å vise til de kulturhistoriske kvaliteter som finnes i denne delen av Innlandet. Spesielt vises til et småskala bygningsmiljø (Hønebukta og Tollbodenområdet), som må sees på under ett, og ikke stykkes opp i mange små biter. Å omforme og bygge ut de arealene som fremdeles ligger åpne rundt det sentrale havnebassenget samt inkorporere deler av den gamle bebyggelsen, vil være utfordrende og kreve helhetlige løsninger. Det sies også at reguleringsplanarbeidet burde vært sett i sammenheng med Miljøverndepartementets pilotprosjekt for strekningen Bud Kristiansund. Riksantikvarens ønske i denne sammenheng er å stimulere til at utforming og utbedring av uteområdene, som knytter hele strekningen fra Kjønnøybrygga til Gunderseneiendommen sammen, skjer i et visst samsvar og med en visuelt sett helhetlig tankegang med hensyn til bygningsmessige detaljer, materialbruk, utemøblering, skilting, belysning osv. Riksantikvaren viser også til prosjektet nasjonale kulturminner i by, hvor fylkets kulturavdeling har meldt inn Innlandet som det eldste og best bevarte bymiljø i Møre og Romsdal. Videre sies at innseilingen fra vest er viktig og at bebyggelsen langs sundet bør bekranses av bebyggelse som tar utgangspunktet i byens byggetradisjoner både med hensyn til former og dimensjoner. Den foreslåtte hotellutvidelsen vil ligge som en vegg for de som kommer inn sundet og som stengsel mot fjorden og broen, og for områdene innenfor. Det foreslåtte nybygget reduserer Gundersenbryggas solitærvirkning og synes lite tilpasset øvrig bebyggelse i skala og volum. Til slutt sies at prosjektet bør bearbeides i størrelse og ses i sammenheng med resten av området hva angår bebyggelse og parkering. Riksantikvaren (brev ) Riksantikvaren (RA) uttaler at mottatt revidert forslag til reguleringsplan med tilhørende bestemmelser ikke vil medføre innsigelse.

14 Den ble det avholdt møte mellom Kristiansund kommune og Riksantikvaren, og senere mellom de to nevnte parter og tiltakshaver. RA uttaler at møtene var meget konstruktive og konkluderte med følgende: - Det nye hotellbygget reduseres i høyde fra 4 til 3 etasjer. (Dette medfører at garasjeanlegget i 1.etasje faller ut.) - Videre trekkes hotellbygget ca 8-9 meter bort fra Gundersenbrygga. - Gundersenbrygga og nybygget knyttes sammen med et tak over bakkeplan og er samtidig åpent for ferdsel mellom hotellområdet og ny båthavn. - Parkeringsareal for hotellet legges til hotellets østside med egen avkjøring. - Det etableres tre parkeringsplasser ved det kommunale pumpehuset. - Det anlegges en dobbeltavkjøring i områdets østgrense som a) fører til parkeringsdekke i høyde med parkering på naboeiendommen Fiskergata 6 og b) fører til parkering under førstnevnte parkeringsdekke. - Nordre slipp beholdes. - Pollen søkes utvidet noe og arealene inngår i et utomhusareal med høy kvalitet. Området skal ikke bare være for hotellets gjester, men det skal legges til rette for allmenn bruk. RA framhever at løsningen nå ser ut til å utvikle angjeldende områder, samt ta vare på og bruke de bevaringsverdige bygninger i det eksisterende kulturmiljøet. Spesielt sies at nybygget framstår som mer harmonisk og konkurrerer ikke lengre med Gundersenbrygga, men gir denne tilbake noe av sin solitære posisjon i havnebildet. For RA var det viktig at det ble luft rundt Gundersenbrygga. Dette fører også med seg at man få et blikk mellom Gundersenbrygga og nybygget vestover fra Fiskergata ved det nye scenehuset ved Otterleibrygga. Ved at hotellets nybygg er trukket inn mot Fiskergata forsterkes den dalsenkningen som bebyggelsen i Hønebukta ligger i og munner i utsyn mot Sørsundet og byen. Tilsvarende vil man få innsyn mot bebyggelsen på Innlandet fra byen. Når det gjelder utomhusarealene, er den lille pollen utvidet sydover. Det forsterker tilhørigheten mellom bebyggelsen i Hønebukta og Sørsundet. Riksantikvaren støtter tiltakshavers intensjon om utomhusareal med høy kvalitet, samt å åpne disse for allmenn ferdsel. Til slutt i sitt brev ber RA om at de i bestemmelsene tas inn følgende setning Alle meldings- og søknadspliktige tiltak skal forelegges og godkjennes av fylkeskommunens kulturavdeling før rammetillatelse gis Bygningssjefens kommentar RA s vedtak betyr at planen kan viderebehandles uten fare for innsigelse ved egengodkjenning. Plankart og bestemmelser er endret i tråd med ovennevnte møte mellom RA og Kristiansund kommune. Fasadeskisse (datert ) og utomhusplan datert ( ) var også vurderingsgrunnlag for RA, og danner klare føringer for utbyggingen av området. Utomhusplanen viser imidlertid ikke endret veitrase, som følge av vegvesenets varsel om innsigelse. Plankartet er derimot selvfølgelig á jour. Bygningssjefen foreslår at alle meldings- og søknadspliktige tiltak innenfor verneområdene (områdene gitt formålet spesialområde; bevaring av bygninger ) skal forelegges fylkeskommunens kulturavdeling for uttalelse/vurdering, før rammetillatelse gis. Vist nå i bestemmelsenes pkt 1.1.

15 Statens vegvesen (brev ) Uttaler at standarden på fylkesveien er dårlig, og mener tiltakshaver må være ansvarlig - helt eller delvis å få utført slike fysiske tiltak innenfor planområdet av rene sikkerhetshensyn. Dette gjelder - forholdet til myke trafikkanter ved snuplassen. - opparbeidelse av snuplass må være et tiltak som ligger i prosjektet og som tiltakshaver må gjennomføre. - påkrevd med opparbeidelse av fortau for hele utbyggingsområdet på nordsiden av fylkesveien. Disse tiltak må være utført før anlegget tas i bruk, og dette må framgå av reguleringsbestemmelsene. Vegvesenet påpeker at bygnings ved K1 må flyttes lengre fra kant av fylkesveien - min 5 meter for å oppnå frisikt og etablering av fortau. Dette må følges opp i planen for å unngå innsigelse på kommunal godkjenning. Bygningssjefens kommentar Reguleringsbestemmelsenes pkt 3.3 stiller krav til at trafikktiltak skal være ferdigstilt før hotellet kan tas i bruk. Bygning i K1 (fengselet) foreslås regulert til spesialområde bevaring. For å unngå flytting, men likevel oppnå gode siktforhold ved avkjørselen bak fengselet, viser vedlagt plankart at veitrasen er flyttet noe mot sør. Dette medfører at trafikkareal kommer ca 3 m 2 inn på eiendommen g.nr. 2.b.nr 72. Eier er varslet (uttalelse gjengitt side s.18) Statens vegvesen uttaler i e-post datert at de aksepterer ny veiløsning med frisiktsoner som vist under forutsetning av at hastighetsnivået skal være 30km/t. Merknad tas til etterretning. Planleggers kommentar Uttalelse fra Statens Vegvesen er håndtert av dere og forhåpentlig løst når det gjelder plassering av det gamle fengselshuset. Rekkefølgebestemmelser er tatt inn som ønsket, men kostnadsfordeling for opparbeiding av veganlegget er ikke tema i selve planprosessen. NTNU-vitenskapsmuseet (brev av og ) Befaring Befaringen påviste flere kulturminner under vann eldre enn 100 år og dermed vernet. Disse lå spredt og tiltaket vil imidlertid ikke forringe deres verdi. NTNU-vm har derfor ingen videre anmerkninger til at tiltaket kan gjennomføres. Minner imidlertid om meldeplikten hvis funn blir gjort under utbyggingen. Bygningssjefens kommentar Merknad tas til orientering Planleggers kommentar Sluttrapport fra marinarkeologisk befaring v/ NTNU frigir området. Kristiansund kommune - byingeniøren (brev av ) Grunnkartet for deler av det regulerte området er ikke à jour. Deler av fortau på sørsiden av Fiskergata er ikke innlagt. Dette vil bli innmålt og lagt inn på kartet. Vi vil da sammenligne regulert fortau på sørsiden av veien med eksisterende fortau om det er avvik, og evt. om disse

16 kan unngås. Vi ser at bussrundkjøringen er blitt mindre på grunn av innregulert fortau. Kryss med Spanskesmuget bør strammes opp noe. På hjørnet av Fiskergata 7 er fortauet svært smalt. Det er ikke avsatt parkeringsplasser for busser til hotellet. Antall avsatte parkeringsplasser er heller ikke i henhold til norm. Det er på planen vist område for privat småbåtanlegg. Det er i planen ikke vist eller skrevet noe om parkering i forbindelse med småbåtanlegget. Fra pumpestasjonen på området ligger det en overløps- / overvannsledning mot vest og til sjøen. Denne kommer under nybygget, og må legges om for utbyggers regning. En evt. kapasitetsøkning må bekostes av utbygger. Det bør settes av plass til renovasjon. Vi gjør oppmerksom på forskriftene for opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Sluttkommentar: I forhold til våre tidligere kommentarer ang. vei/fortau er disse for det meste tatt hensyn til. I tillegg har vi ovenfor kommentert ytterligere noen mindre endringer. Med de forbedringer det legges opp til vil sikkerhet og miljømessige hensyn bli bedre enn tidligere. Mye av tungtrafikken gjennom området er nå borte, og bussrute er ivaretatt. Etter dette vurderes reguleringsplanen som tilfredsstillende for å ivareta en trygg trafikkavvikling for både myke trafikkanter og kjøretrafikken i området. Med de krav som stilles til vannforsyning og avløp anses også dette som ivaretatt ved gjennomføring av reguleringsplanen. Bygningssjefens kommentar Bussnuplassen er dimensjonert slik at buss kan snu. Kryss ved Spanskesmuget er strammet noe opp. Fortauet ved Fiskergata er nå tilfredsstillende. Antall p-plasser ligger under norm. 52 plasser er vist. Norm tilsier 85. Vurderer dette likevel til å være tilstrekkelig og begrunner dette i behovsvariasjoner over døgnet. Det er ikke avsatt eksplisitt p-plasser for brukere av båthavna. Disse må parkere på hotellets plasser. Planen sier ingenting om kostnadsfordeling av infrastruktur. Bestemmelser for rekkefølgen for utføring ligger i planen. Plass til renovasjon skal settes av i utomhusplanen vedlagt rammesøknad. Planen har bestemmelser som presiserer plikt for opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Merknad tas til etterretning. Planleggers kommentar Uttalelse fra Byingeniøren mener vi er delvis fanget opp. Ønskede detaljendringer i kryssutforming kan uansett vurderes. Når det gjelder ønsket om utvidet parkering (for småbåthavn), er det i samråd med kommunen innpasset så mange plasser i området som visuelt forsvarlig. Eventuell fritidsparkering vil over døgnet være noe i motfase med andre parkeringsbehov og vil forhåpentlig fungere godt. Kristiansund kommune - barnas representant (brev av ) Viser til at bygningssjefen har gått inn for å redusere antall parkeringsplasser i forhold til gjeldende norm. Barnas representant bemerker en del villparkering utenfor merkede

17 parkeringsområder. Mener skilting og andre grep for å sikre god parkering og trafikksikkerhet for barn og unge må iverksettes, da dette er skolevei. Gangvei/fotgjengerfelt Mener gangfelt bør forlenges til Dødeladen. Fotgjengerfelt og god skilting vil også vær nødvendig. Bygningssjefens kommentar Innenfor planområdet vil det bli fortau på begge sider av veien. Hastigheten vil pga frisiktsoner ved avkjørsler settes ned til 30 km/t. Parkering vil måtte skje kun på oppmerkede plasser. Etablering av fartsdempere er nevnt av byingeniør, og tatt inn i bestemmelsene pkt 3.3. Bygningssjefen mener derfor at gjennomføring av planen i stor grad vil bidra til økt trafikksikkerhet. Merknad tas til etterretning. Planleggers kommentar Tiltakshaver vil om nødvendig samarbeide med Kristiansund kommune om skilting og detaljregulering av biltrafikk i området. Nytt fortau på nordsida av Fiskergata er vist i planområdet. Videre løsning østover er mulig, men ligger utafor planområdet og denne plansaken. Heinsa barnehage (brev av ) 1. Er positive til planarbeidet. 2. Bidrar gjerne til å dekorere en vegg innvendig i hotellet. 3. Opptatt av utformingen av grøntarealet samt at det legges til rette for en passasje langs sjøkanten. 4. Dette vil gi barnehagen ytterligere et turmål. 5. Vil fremme ønske om at det bli etablert noe egnede lekeapparater i grøntanlegget. Eks vil 3-4 apparater straks gjøre området til et nytt reisemål. 6. Lekeområdet vil også være til glede for hotellets små gjester. Bygningssjefens kommentar Tas til orientering. Planleggers kommentar Ønsker i uttalelser fra Heinsa Barnehage mener vi kan følges opp uten at det gjøres endringer i planmaterialet. Nordmøre energiverk (brev av ) Melder fra om at det mest sannsynlig blir behov for en ny nettstasjon. Med tanke på elektromagnetiske felt, lyd og varme, mener NEAS det er best om denne blir montert frittstående. Bygningssjefens kommentar Bygningssjefen vil foreslå at denne plasseres i hus for fjernvarme ved pumpestasjonen i område SP1. Tas til orientering.

18 Planleggers kommentar Ny nettstasjon vil bli innpasset. I tillegg vil det bli prosjektert privat varmepumpesentral med sjøvann som varmekilde. Nettbuss (brev av ) Viser til busslomma i Hønebukta, og ønsker at denne ikke blir endret. Bygningssjefens kommentar Lomma/snuplass er beholdt. Bussnuplassen er dimensjonert slik at buss kan snu. Tas til etterretning. Planleggers kommentar Busslomme er beholdt i planforslaget. I tillegg er satt av egen holdeplass for turistbusser til hotellet. Innlandet velforening (brev av ) Ber om at utbyggingen sees iht. til en samlet plan - ikke bit for bit utbygging- helst etter en detaljert verneplan. Savner en konsekvensvurdering, da infrastruktur ikke er tilstrekkelig til å ta i mot utbyggingen. Riksantikvaren må trekkes inn i planarbeidet. Konkluderer her med å anmode om at planarbeidet må bli utsatt i påvente av en samlet og detaljert plan for den framtidige utviklingen av Innlandet. Går mot den framlagte planen av to årsaker: 1. Tilbygget vil bli for dominerende og uharmonisk i forhold til både den eksisterende brygga og strøket for øvrig. Viser til arealdelen hvor det framheves at bebyggelse og anlegg skal utformes med respekt for omgivelsenes særpreg med hensyn til volum, form og materialbruk. Mener det fullt mulig å bygge nytt og tidsmessig og samtidig tilpasset det omkringliggende. Påpeker at tilbygget vil bli synlig for de som ankommer gjennom Sørsundet,- og at innsikt mot området er like viktig som utsikt mot byen. Hønebuktas nærhet til sjøen vil bli ødelagt og dette er ikke bare en sak for den enkelte berørte huseier. Stiller spørsmål om behov for tilbygget og om det er ønskelig at byens største hotell av alle steder bli bygget på Høneskjæret. 2. Bekymret for trafikk og parkeringsforholdene. Framhever at med arrangementer på alle etablissement i området vil et fullstedig trafikkaos være uunngåelig. Mulighet for å bygge vei og særlig nye parkeringsplasser finnes ikke uten å rasere deler av området. Konklusjon; Primært: saken utsettes inntil det, i nødvendig samarbeid med antikvariske myndigheter er utarbeidet en samlet plan, med konsekvensutredning for den framtidige utbyggingen på Innlandet. Subsidiært: Planen for utbygging m.v. av Gundersenbrygga forkastes i sin nåværende form. Bygningssjefens kommentar Det foreligger ingen planer om utarbeidelse av en verneplan for Innlandet.

19 Rapporten Konsekvensutredninger for Innlandet. Rapport om virkninger av aktuelle boligutbyggingsprosjekt på Innlandet. (KU) er som kjent utarbeidet og påviser konsekvensene av alle foreslåtte boligprosjekter, men utelater hotellprosjektet. Rapporten kan likevel benyttes til å gjøre seg betraktninger om hva som kan skje med Innlandet iht. infrastruktur m.m for alle utbyggingsprosjekter. Formannskapet fikk forelagt sak om KU for Innlandet den Saken ble imidlertid utsatt, da man ønsket befaring den Det legges til at bystyret også skal behandle denne rapporten senere i år. Bygningssjefen mener infrastrukturen tåler utbyggingen av hotellprosjektet. Støyvurderingen legger til grunn en moderat økning av en trafikk som allerede er lav,- fra 1450 til 1650 (1850 i 2017) (da er trafikk til Sjursvika og Norfinn inkludert - se punkt om støy) Planen viser nå opparbeiding av fortau og endret veiføring, og setter krav om rekkefølge for dette og støytiltak på nærliggende bebyggelse her, - og tiltakutbedring av vann og avløpsnettet. Riksantikvaren (RA) har vært sterkt delaktig i prosessen i og med at saken har vært behandlet av denne instans. Det vises til beskrivelse av dette ovenfor i saken. Årsak 1; Tilbygget til Gundersenbrygga er nå redusert med én etasje Bygningssjefen viser til RA s uttalelse hvor det sies at nybygget nå framstår som mer harmonisk og konkurrerer ikke lengre med Gundersenbrygga, men gir denne tilbake noe av sin solitære posisjon i havnebildet. For RA var det viktig at det ble luft rundt Gundersenbrygga. Dette fører også med seg at man få et blikk mellom Gundersenbrygga og nybygget vestover fra Fiskergata ved det nye scenehuset ved Otterleibrygga/Tahitibrygga. Bygningssjefen ser at med én etasjes reduksjon av hotellets tilbygg, så vil dette likevel danne en barriere både for utsikt og innsikt vestfra. Bygningssjefen mener likevel at det er en bedre løsning å bebygge tomta her, enn å bygge igjen åpningen øst for brygga, dvs. stenge utsikt og innsikt i denne sektoren. Å ivareta denne åpningen som er selve bindeleddet mellom bebyggelsen i Hønebukta og naustene i Spanskesmuget og sjøen, har vært bygningssjefens hovedargument for at planen ikke har blitt endret. Forslag fra verdiskapningsprosjektet viste en utbygging som både ville tatt utsikt/innsikt mot Sørsundet og mot Piren. Ivaretakelsen av åpningen mellom sjøen og Hønebukta innenfor var et hovediskusjonstema mellom kommunen og RA under møtet. RA mener at løsningen slik den foreligger nå er den beste. Bygningssjefen skjønner frykten for kaosparkering ved fullt besøk på alle spise og konsertstedene. Å dimensjonere parkeringskapasitet for dette er nok ikke bare umulig (unntatt p- anlegg i fjell), men også uønsket da dette vil legge beslag på store areal til parkering som igjen vil måtte medføre sanering av større boligområder. Viser her til praksis med å bruke kollektivtransport som sundbåt og buss ved Tahitifestivalen m.m. Merknad tas til orientering. Planleggers kommentar Vurdering av merknadene se også kommentarer til merknader fra Fortidminnesmerkeforeninga: - Tilbygget til Gundersenbrygga er som nevnt regulert litt lavere enn brygga og er foreslått holdt i mørkere farge med mer beskjeden fjernvirkning. Bygningsvolumet er underdelt i lengderetning. I forholdt til sundet mot Innlandet er tilbygget klart underordnet den gamle brygga. Tradisjonelt har Innlandet vært nokså tettbygd i strandsonen. Vist illustrasjonsprosjekt er som nevnt ett av mange mulige eksempel på fasadeløsninger for framtidig tilbygg. Reguleringsbestemmelsene gir føringer for utforming av fasadene med siktemål å oppnå gode sammenstillinger mellom eksisterende og framtidig bebyggelse.

20 Forslagstiller og tiltakshaver er positiv også til å forsøke behersket tilpasning til eksisterende bebyggelse, men vil minne om utfordringer som følge av stor variasjon i alder, uttrykk og skala for hus på Innlandet. Gundersenbrygga er oppført som lagerhus og svært nøkternt detaljert. - Fylkesveien sør i planområdet er vist opprustet geometrisk og forsynt med fortau. Dimensjonering av parkering for området er inngående drøftet med kommunen. Tiltakshaver føler seg trygg på at vist parkering er mer enn tilstrekkelig for hotellets behov. Så mye parkering som mulig er lagt innebygd eller under bakken, og det er lagt vekt på at ikke alt ledig areal på bakkeplan skal utnyttes til parkering. Fortidsminneforeningen (brev av ) Positiv til utbygging av ledige arealer, men mener tilbygget til brygga blir for tett og kompakt. Tilbygget vil dominere og blir for brutal. Det vil kvele bakenforliggende småhusbebyggelse, som er arkitektonisk godt bevart. Prosjektet mangler elementer av nåtidens arkitektur, det virker som det etterlengter gammel stil uten å lykkes. Vi mener dette er i strid med reguleringsplanen. Bygget stenger for innsyn og utsyn og har ingen spenst i seg. Sammenlikner tiltaket med ett nytt bygg øst i kulturbeitet som dominerer i forhold til Lossius gården (nytt bolighus for Lossius). Ber kommunen om å ha Innlandets helhetlige utbygging som overordnet mål. Til slutt sies at Innlandet har en annen karakter enn Kirkelandet hvor utbygging av kaiene har fått en god løsning og et godt helhetsinntrykk. Bygningssjefens kommentar Bygningssjefen viser til vedlagte planforslag som nå viser hotelltilbygget én etasje lavere enn tidligere forslag, og til åpning mellom dette bygget og Gundersenbrygga. Merknader tas til orientering. Planleggers kommentar - Tilbygget til Gundersenbrygga blir litt lavere enn brygga og er foreslått holdt i mørkere farge med mer beskjeden fjernvirkning. Bygningsvolumet er underdelt i lengderetning, slik at de to volumene er klart underordnet Gundersenbrygga. I strøket ellers er det flere eksempler på volumkontraster mellom bygninger, og de to nye volumene i tilbygget er slik sett i mellomklasse mellom de største som Gundersenbrygga og mindre bolighus. - Vist illustrasjonsprosjekt er ett av mange mulige eksempel på fasadeløsninger for framtidig tilbygg. Reguleringsbestemmelsene gir føringer for utforming av fasadene med siktemål å oppnå gode sammenstillinger mellom eksisterende og framtidig bebyggelse. Forslagstiller og tiltakshaver er i kommende fase med byggesak positiv til å forsøke moderne, men beherskete arkitektoniske virkemidler. Codex advokat (brev ) Skriver på vegne av eierne av Fiskergata 6 - Wirumbrygga. To merknader til forslaget. Gangveien mellom Fiskergata og sjøen. Mener opparbeidet gangs/sykkeladkomst over Fiskergata er uheldig. Er heller for at almennheten kan ferdes over eiendommen Fiskergata 6, bak boligen og videre til naboeiendommen. Savner en utvidelse av gangtraséen langs kaikanten mot øst, ettersom vi tror dette vil bli en attraksjon for turister og andre besøkende. Utdyper dette i følgende: