Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Marianne H. Hole/Jan Eirik Søraas Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Drosje pasienttransport - orientering Bakgrunn Samferdselsutvalet bad i møte 5. mars 2014 samferdselsavdelinga om å leggje fram ei overordna sak når det gjeld situasjonen for drosjenæringa i fylket, sett opp mot anbod pasienttransport. Historikk Spørsmålet om overføring av ansvar for sjuketransport og skyss av helsepersonell har fleire gonger vore behandla i Stortinget. I 1985 starta «Opplandsprosjektet» med fylkeskommunalt ansvar for sjuketransporten, og i perioden var det prøveprosjekt i sju fylkeskommunar. Etter prosjektperioden vart det lagt fram forslag om at ansvaret skulle overførast til fylkeskommunane frå 1. januar 1993 (Ot.prp. nr 39 ( )). Stortinget gjekk likevel imot forslaget, og meinte at ansvaret framleis skulle ligge hjå Rikstrygdeverket. På bakgrunn av sterk auke i utgifter til sjuketransport vart det i statsbudsjettet for 1998/1999 foreslått ny gjennomgang av ansvaret for sjuketransporten. Sosial- og helsedepartementet ga Rikstrygdeverket i februar 1999 i oppdrag å foreta ein gjennomgang av sjuketransportområdet. Oppgåva vart organisert som eit todelt prosjekt: Rapport for del 1 Gjennomgang av sjuketransportområdet og Rapport for del 2 Overføring av ansvaret for syketransport og reiseutgifter for behandlingspersonell til kommunesektoren. Rikstrygdeverket gir i rapport 2 ingen klår konklusjon på om ansvaret for sjuketransporten bør overførast frå trygdeetaten. Men dersom det blir aktuelt med ansvarsoverføring så gjev rapporten klåre føringar om at ansvaret bør overførast til fylkeskommunane, i staden for ei delt løysing med både fylkeskommunalt og kommunalt ansvar. I mars 2000 vart fylkeskommunane bedt om å uttale seg til rapportane frå Rikstrygdeverket, og Fylkesutvalet i Møre og Romsdal gjorde i møte 5. juni 2000 (sak U-102/00A) vedtak om at det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret for sjuketransport og skyss av helsepersonell i samband med fylkeskommunal helseteneste burde overførast til fylkeskommunen.

2 Etter dette tek debatten om kven som skal ha ansvaret for sjuketransportområdet ei ny vending. I Ot.prp. nr. 66 ( ) foreslår Helse- og omsorgsdepartementet at dei regionale helseforetaka skal få ansvaret for sjuketransporten. Og slik vart det, ansvaret for pasienttransporten vart frå 1. januar 2004 overført frå trygdeetaten til dei regionale helseføretaka. Helse Midt- Norge RHF fikk slik det overordna ansvar for pasienttransporten i Møre og Romsdal. Fakta om pasienttransportområdet Definisjon - Sjuketransport/pasientreise: Transport av pasient og eventuell naudsynt følgje til eller frå medisinsk behandling når transporten ikkje må skje med ambulanse. Aktuelle reisemiddel er buss, drosje, båt, tog, fly og privatbil. Hovudregelen er at pasienten får dekt billigste reisemåte med rutegåande transport til og frå nærmaste behandlingsstad. Dersom pasienten på grunn av sin helsetilstand ikkje er i stand til å nytte rutegåande transport, kan han få rekvisisjon til ein tilrettelagt pasientreise, til dømes utført med drosje. Pasienten må betale eigendel for kvar reise. I 2014 er eigendelen 135 kr per veg. Frå årsrapport 2012 Pasientreiser ANS: «Pasientreiser ANS er et nasjonalt selskap eid av de fire regionale helseforetakene og samarbeider tett med de 18 pasientreisekontorene i landet. Pasientreiser ANS ble etablert 11. mai 2009 og er lokalisert i Skien. I 2012 hadde selskapet 63 ansatte. Selskapet er etablert for å oppfylle de regionale helseforetakenes «sørge for ansvar» på området pasientreiser. Pasientreiser ANS er et faglig kompetansesenter som yter juridisk bistand og opplæring, og bidrar til harmonisering av regelverk og praksis i forvaltningen av pasientreiser på nasjonalt nivå.» Helse Møre og Romsdal HF har eige pasientreisekontor ved Ålesund sjukehus. Utvikling av kostnadene på pasientreiseområdet På 90-tallet, då ansvaret låg hos Rikstrygdeverket, var det ein betydeleg utgiftsvekst på syketransportområdet var det eineste året med nedgang, noko som skyldtes at pasientane sin eigendel vart satt opp med 50%. Rikstrygdeverket legg til grunn følgjande forklaringsvariablar når det gjeld kostnadsauke i sin rapport frå 2000 (Overføring av ansvaret for syketransport og reiseutgifter for behandlingspersonell til kommunesektoren): «Økt bruk av poliklinisk behandling, samtidig som antall sengeplasser har gått ned. Et økende antall eldre er en annen faktor som over tid fører til høyere reiseutgifter, både fordi det er en sammenheng mellom alder og behov for helsetjenester og mellom alder og behov for dyrere transport som for eksempel drosje.» Gjennom overføringa av ansvaret for syketransporten til dei regionale helseforetaka i 2004, vart det lagt til grunn at ein gjennom å samle finansieringsansvaret og utgiftsansvaret på ett nivå ville skape eit meir kostandseffektivt transporttilbod.

3 I 2008 utforma Helse og Omsorgsdepartementet, saman med Samferdselsdepartementet, ein rapport som tek for seg pasienttransport og forholdet til transporttilbodet i distrikta (rapport av 4. februar 2008). Her vert utviklinga av kostnadene til pasienttransport skildra på følgjande måte: «Den årlige utgiftsveksten til pasienttransport forut for ansvarsoverføringen i 2004 var i størrelsesorden 10-15% pr år, en betydelig sterkere utgiftsvekst enn ellers i spesialisthelsetjenesten. Bedre kostnadskontroll var derfor en av hovedmålsettingene ved overføring av ansvaret for pasienttransport til de regionale helsefortakene. Oppsummert (i 2008) er inntrykket at kostnadsveksten i pasienttransport er stabilisert eller gått ned etter at pasienttransportreformen ble innført i 2004.» Når det gjeld utviklinga etter 2008, har det vore vanskeleg for administrasjonen å finne statistikk i offentlege dokument. Vi tok derfor kontakt med Pasientreiser ANS, og fekk tilsendt følgjande oversikt: Nasjonalt Antall rekvisisjoner Transportkostnader Møre og Romsdal Antall rekvisisjoner Transportkostnader Frå det lokale pasientreisekontoret i Ålesund fekk vi oppgjeve følgjande kostnadstal pasientreiser for dei tre siste åra i Helse Møre og Romsdal: Transportmiddel/år %-vis endring 2013 %-vis endring Drosje ,9% ,7% Fly ,6% 22 +4,7% Bil/buss 45* ,5% 56 +7,6% Sum 161* ,5% ,% *: Alle tala er bruttokjøp i MNOK, dvs. formidla kjøp, uavhengig av kven som betaler. Tal for rutegåande/bruk av eigen bil (innlemma ferje) for 2011 er noko usikre med omsyn til endring i kontoplan. Som det går fram av tala aukar kostnadene til pasientreiser meir enn generell prisutvikling. Kva dette kan skuldast, er det ikkje noko eintydig svar på. Same forklaringsvariablar som Rikstrygdeverket viste til i år 2000, nemleg auke i tal eldre i befolkninga kombinert med auka bruk av polikliniske behandlingar ved sjukehusa, er nok framleis aktuelle. Dagens situasjon i vårt fylke når det gjeld anbod pasientreise I siste anbod på pasienttransporten i Møre og Romsdal, som vart lagt ut i 2012, er det køyrt 4 anbodsrundar og framleis er ikkje helseføretaket i mål. I 13 av fylket sine 36 kommunar er det ikkje blitt lagt inn tilbod frå transportør på pasienttransporten.

4 Eit turvognselskap har fått kontrakt i 6 kommunar på Sunnmøre. Sjå vedlagte kart over fylket som viser oversyn over kontraktspartar på pasienttransportområdet i kvar einskild kommune pr. april 2014 (vedlegg 1). Behovsprøvde drosjeløyve Drosjeløyve er saman med løyve for transport for funksjonshemma og selskapsvognløyve behovsprøvde etter 9 i yrkestransportlova. Etter Forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn eller fartøy har innehavar av drosjeløyve og løyve for transport for funksjonshemma driveplikt på løyva. Dette inneber at løyvehavar er pålagt anten 24-timar vakt eller er organisert gjennom ei vaktskiftordning ved drosjesentral/samarbeidsordning. Innehavar av drosjeløyve er etter 48 i forskrifta pålagt krav om at motorvogn registrert på løyve skal vere utrusta etter gjeldande utstyrskrav for drosjane i gjeldande køyreområde/løyvedistrikt, m a taksameter og takskilt. Turvognløyve er ikkje behovsprøvd og innehavar er ikkje pålagt driveplikt. Det er heller ikkje krav om taksameterplikt. På motorvogn registrert for mellom sitjeplassar i løyvepliktig transport har Vegdirektoratet pålagt sjåfør køyre- og kviletid. Utvikling i tal drosjeløyve TØI har i rapport 1086/2010 (Drosjetilbudet i distriktene etter omlegging av pasienttransporten i 2004) sett på tal drosjeløyve i perioden og (etter dei to første anboda på pasienttransporten). Møre og Romsdal er eitt av fire fylke som har hatt reduksjon i løyvetallet pr innbyggjar i begge periodane på mellom prosent. Bortfallet av løyve er her både inndrege løyve (etter behovsprøving) og løyve som er ubesatt over lenger tid pga. manglande søkjarar. I Møre og Romsdal har vi i dag èin kommune som ikkje har drosje Stordal kommune. I tillegg er det fleire av øyane langs kysten som har mista tidlegare stasjonert drosje, t d Voksa/Sandsøy i Sande kommune og Haramsøy/Skuløy og Lepsøy i Haram kommune. Om lag 10 drosjeløyve er lagt på is i påvente avklaring om pasienttransporten.

5 Status transportoppdrag for drosjane Dei ulike typane transportoppdrag for drosje er synleggjort i denne tabellen: Det er som kjent ulike offentlege etatar som er oppdragsgivar i høve til dei ulike transporttypane: Fylkeskommunane har ansvar for TT, skoleskyss, underkontraktør buss. Staten har ansvar for pasienttransport. Kommunane har ansvar for ulike kommunale transportar. Fordelinga av einskilde transportoppdrag på drosjane varierer stort rundt i fylket. Generelt kan seiast at dess lenger ut i distrikta ein kjem jo meir er drosjane avhengig av eit køyregrunnlag frå pasienttransport og skole-/rutekøyring for ruteselskap. I Møre og Romsdal utgjer pasienttransporten for helseføretaket 100 prosent av transportoppdraga for einskilde drosje i distrikta. For byane Kristiansund, Molde og Ålesund utgjorde pasienttransporten høvesvis 14 prosent, 19 prosent og 17 prosent. Gjennomsnitt for fylket i 2013 var 34 prosent. Oversyn over kommunar i fylket der pasienttransporten utgjer over 50 prosent av køyregrunnlaget for drosjane er vedlagt. Desse 21 kommunane er merka raude. (vedlegg 2). Fråsegn frå fylkeskommunen på pasienttransportområdet Fylkestinget har gjennom to uttale sak T-43/12 av (Pasienttransport og drosjenæringa) og sak T-88/12 av (Oppmoding om samfunnsansvar i pasientreiseanbod) gjeve tydeleg signal om si bekymring over situasjonen i drosjenæringa i samband med Helseforetaket sitt innkjøp av pasienttransportar i fylket. Frå T-43/12: «Drosjenæringa har stor betydning for dei som bur i distrikta. Når bruken av drosjer blir redusert, td i høve til pasienttransportar, blir det vanskeleg å oppretthalde eit drosjetilbod i deler av vårt fylke. Dette gir igjen ein dominoeffekt i og med at manglande drosjetilbod vil få konsekvensar for skuleskyssen (drosjer ofte nytta som undertransportørar), bestillingsdrosjer for rutekøyring, transport av funksjonshemma (TT-køyring) og sjølvsagt den ordinære drosjekøyringa».

6 Frå T-88/12: «Som regional utviklingsaktør vil Møre og Romsdal fylkeskommune oppmode Helse Midt-Norge RHF til å ta det samfunnsansvaret som kviler på ein stor statleg institusjon. Det er dårleg samfunnsøkonomi å velje ei løysing som fører til utradering av distriktsdrosjene.» «Fylkestinget i Møre og Romsdal er fullt klar over at pasientreiser ligg utanfor fylkeskommunen sitt mynde, men vil likevel på det sterkaste oppmode Helse Midt- Norge RHF om å legge opp anboda for pasientreiser på ein slik måte at distriktsdrosjene finn det mogleg å ta del i konkurransen om å få tilby denne tenesta.» I tillegg har både samferdselsavdelinga og politikarar i fylket framheva kor viktig det er å oppretthalde distriktsdrosjane gjennom kronikkar og uttale i media. Iverksette tiltak I Kollektivstrategi for er det sett som mål å opprette ei ordning for bestillingstransport i distrikta gjennom eit køyrekontor med eit felles telefonnummer. Målet er å samordne dei transportane fylkeskommunen tilbyr og andre offentleg betalte transportar. I Handlingsplan for Samferdsel er det under kollektivtransport innsatsområde 5 sett som tiltak å opprette nye og/eller erstatte bussruter med bestillingstransport på einskilde strekningar. I Handlingsplan for Samferdsel 2014 er det under kollektivtransport innsatsområde 5 beskrive følgjande: «Drosjetilbodet skal utviklast og nye bestillingsruter skal etablerast for å betre kollektivtilbodet i distrikta. Bussruter i område med lågt trafikkgrunnlag skal leggast ned eller gjerast om til bestillingstransportar». På bakgrunn av dei politiske vedtaka i HPS og Kollektivstrategien har vi på samferdselsavdelinga igangsatt prosjekt: Utvikling av bestillingstransportløysingar i Møre og Romsdal samarbeid Helse Midt-Norge Det er sett saman ei tverrfagleg prosjektgruppe på samferdselsavdelinga, som skal sørgje for ei heilskapleg tilnærming når vi ser på moglegheitene for utvikling av bestillingstransportløysingar i vårt fylke. Målsettinga er å utvikle eit effektivt og behovstilpassa kollektivtilbod. Gruppa arbeider med å: identifisere ordinære bussruter som kan/bør erstattast av bestillingstransport. utgreie moglegheitene for utvikling og samordning av våre fylkeskommunale transportløysingar, slik som tilrettelagt transport for funksjonshemma (TT), ordinær og tilrettelagt skoleskyss og Trygt heim for ein 50-lapp. undersøke moglegheitene for samarbeid med Helse Midt-Norge og lokalt HF på pasientreiseområdet.

7 Bestillingstransportprosjektet har særleg fokus på korleis vi skal kunne oppretthalde ei levedyktig drosjenæring i vårt fylke, då vi er avhengig av at drosjeløyva i distrikta vert oppretthalde for å kunne drifte våre ulike fylkeskommunale transportordningar. Prosjektgruppa innleia tidleg dialog med Helse Midt-Norge, og det er utforma eit utkast til intensjonsavtale for vidare samarbeid. Gjennom intensjonsavtala kjem det fram at begge partar ønskjer å styrke samarbeidet og samordninga mellom fylkeskommunale transportordningar og pasientreiser. Utkast til avtala følgjer vedlagt (vedlegg 3). Vurdering Pasienttransport og distriktsdrosjane har vore eit tema som har vore diskutert sidan første anbodet på pasienttransport for helseføretaket vart inngått i Då opplevde samferdselsavdelinga at fleire av distriktsdrosjane forsvann og har sidan ikkje vore mogleg og fått oppretta på nytt. Mange av drosjeløyvehavarane sa den gongen opp sine drosjeløyve med atterhald om inngåing av anbod med helseføretaket. Heldigvis slapp vi masseoppseiingar av drosjeløyve. Men vi fekk då også ei naturleg avskalling av drosjeløyve rundt om i distrikta. Det har gjennom fleire år vore uttrykt sterk bekymring for drosjenæringa si framtid i vårt fylke. Bekymringa har kome til uttrykk fleire gonger, både frå politisk og administrativt hald, utan at vi kan konstatere noko betring for næringa. Spørsmålet blir derfor: Kva skal vi gjere for å skape konkrete moglegheiter for endring framover? Dei igangsette tiltaka, dvs. samarbeid Helse Midt-Norge og utvikling av bestillingstransport, er gode utgangspunkt som kan medføre endring av betyding. Då må i så fall aktuelle tiltak prioriterast, både politisk og ressursmessig (jf. beskriving av prosjekt bestillingstransport under ramme 68 i Storsaka/ budsjettkorrigerings-saka). Tida er inne for å sette fokus på temaet Det er stort fokus på utvikling av bestillingstransport over heile landet. Arbeidet blir ikkje styrt frå sentralt hald, så kvart einskild fylke må sjølv ta sine val for retning av utviklinga. Gjennom prosjekt bestillingstransport har vi starta erfaringsutveksling med andre fylke, og vi registrerer at erfaringane deira tilsei at drosjenæringa si stilling lett vert truga når ein sett i gong med anbodskonkurransar på bestillingstransportområdet. Til dømes kan det nemnast at Østfold har køyrd to anbodsrundar for tilrettelagt skoleskyss kombinert med bestillingstransport, der turvognselskap i all hovudsak vann over drosjane.

8 Vi ser den same bekymringa beskrive i fleire rapportar, seinast i TØI sin rapport 1297/2014 Samordning av offentlig betalt spesialtransport i Akershus og Oslo: «Ved samordning kan det skje at kontraktskjøringen til drosjene går over til å bli kjørt av andre aktører (for eksempel minibusselskaper som opererer under andre betingelser), noe som gjør at grunnlaget for å drive drosje blir mindre. Dette er viktig fordi drosjenæringen med sin kjøreplikt sikrer en transportberedskap. Imidlertid er drosjenæringen i stor grad avhengig av offentlig betalte transporttjenester for å kunne opprettholde et tilbud, hvor driftsgrunnlaget ellers ikke er stort.» Vi bør undersøke kva moglegheiter som finst i gjeldande anbodsreglement Korleis ein praktiserer anbodsreglementet har stor betyding for den vidare utviklinga av drosjenæringa. Og her er meiningane mange. Frå det eine ytterpunkt kor det blir hevda at kravet om likebehandling i lov om offentlige anskaffelser sett ei absolutt sperre, til dei som meinar at ein innafor dagens regelverk kan formulere kravspesifikasjonar som gjer at ein opprettheld drosjenæringa. Anbodsreglementet er såleis eitt av hovudfelta prosjekt bestillingstransport må ha fokus på. Dette fordrar at vi gjer eit grundig utgreiingsarbeid, noko som sjølvsagt er både tids- og ressurskrevjande. Samstundes er dette eit arbeid som bør iverksettast snarast råd, jamfør det faktum at dagens praktisering av anbodsreglementet har ført til at turvognselskap i stor grad vinn kontraktane framfor drosjenæringa. Det skal i denne samanheng påpeikast at vi, som fylkeskommune, vil møte dei same anbodsrettslege problemstillingane når vi skal kjøpe bestillingstransporttenester som det Helse Midt-Norge gjer når dei kjøper pasientreise. Intern og ekstern samordning av offentleg betalte transportar Gjennom prosjekt bestillingstransport kan ein sjå det slik at arbeidet med å samordne offentleg betalte transportar går etter to spor: Spor 1: Samordning av dei fylkeskommunale transportane. Spor 2: Samordning av dei fylkeskommunale transportane og pasientreise. Når det gjeld spor 1, så er dette noko vi sjølve rår over, med atterhald om at anbodsreglane kan nyttast til å utvikle transportane i den retning vi ønskjer i vårt fylke. Når det gjelder spor 2, vil vi her lokalt kunne kome godt på veg med samordning gjennom samarbeidsavtalen med Helse Midt-Norge. Er det grunnlag for å «gjenreise» debatten om kven som skal eige pasienttransporten? Som det er redegjort for, så har ansvaret for pasienttransporten vore diskutert i mange omgangar. Og kanskje er det tid for ein ny runde? Gjennom arbeidet med prosjekt bestillingstransport vil vi etter kvart kunne få eit betre grunnlag for å meine noko om dette. Administrasjonen tilrår derfor at ein ventar med å ta stilling til kor vidt vi skal arbeide mot sentrale styresmakter for å «gjenreise» debatten om kor ansvaret for pasienttransporten skal ligge, til vi har hausta meir erfaring frå prosjektet.

9 Forslag til vedtak: Prosjekt bestillingstransport skal prioriterast, både økonomisk, med ressurser og tid. Samarbeid Helse Midt-Norge inngår som ein del av arbeidet med bestillingstransport, og skal ha lik prioritering. Administrasjonen blir bede om å greie ut kva moglegheiter som finst i gjeldande anbodsreglement med tanke på oppretthalding av drosjenæringa. Prosjekt bestillingstransport skal jamnleg rapportere til samferdselsutvalet om utviklinga i prosjektet. Det vil vere ei fortløpande vurdering om ein skal jobbe inn mot sentrale styresmakter for å «gjenreise» debatten om kor ansvaret for pasienttransporten skal ligge. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Arild Fuglseth samferdselssjef Vedlegg: 1 Kontraktspartar pasienttransport, kommunevis i Møre og Romsdal, per april Oversyn over kommunar i Møre og Romsdal der pasienttransporten utgjer over 50 prosent av køyregrunnlaget for drosjane (raud farge) 3 Utkast til intensjonsavtale med Helse Midt-Norge RHF.