Internasjonale relasjoner

Transkript

1 NO EN Internasjonale relasjoner Vil du studere internasjonale forhold? Ønsker du å lære mer om globale utfordringer eller få innsikt i internasjonale konflikter, terrorisme og sikkerhetspolitikk? Da er bachelor i internasjonale relasjoner noe for deg. BACHELOR I INTERNASJONALE RELASJONER Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2016 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for samfunnsvitenskap Bodø Søknadsfrist ELISABETH PETTERSEN Studieprogramansvarlig Førstelektor Tlf: E-post: elisabeth.pettersen@nord.no SYNNØVE DALMO TOLLÅLI Studieveileder Seniorrådgiver Tlf: E-post: synnove.d.tollali@nord.no YRKESMULIGHETER Kunnskap om internasjonalisering blir stadig mer ettertraktet på arbeidsmarkedet, og du vil ha mange jobbmuligheter både nasjonalt og internasjonalt etter å ha studert internasjonale relasjoner. Internasjonal kompetanse gjør deg...attraktiv både i offentlig forvaltning og i privat næringsliv, i frivillige internasjonale organisasjoner og i mediene. De som velger å studere videre til en mastergrad øker vanligvis sine muligheter til å kunne få en faglig relevant jobb etter endt utdannelse. VIDERE UTDANNING Fullført bachelor gir mulighet for å søke opptak til ulike mastergrader innen Internasjonale relasjoner eller statsvitenskap på norske universiteter. For eksempel Master i samfunnsvitenskap med fordypning i Statsvitenskap ved Nor...d Universitet. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 1 av 42

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap EX150S Vår SP Obligatoriske emner 170 Studiepoeng Bacheloroppgave 10 Studiepoeng Globalisering og internasjonal politisk økonomi IN107S 10 SP Internasjonal utvikling og bistandspolitikk IN108S 10 SP Norske politiske institusjoner PO111S 10 SP 2. STUDIEÅR Høst 2017 Internasjonale konflikter og terrorisme IN120S 20 SP Offentlig politikk og organisasjonsteori PO117S 10 SP Vår 2018 Sikkerhetspolitikk PO216S 10 SP Moderne verdenshistorie (etter 1750) HI123S 10 SP Side 2 av 42

3 3. STUDIEÅR Høst 2018 Komparativ politikk PO114S 10 SP Internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk PO201S 10 SP Samfunn, klimaendringer og miljø: Globale og lokale utfordringer SO216S 10 SP Vår 2019 Velferd, ulikhet og medborgerskap i et endret Europa SO215S 10 SP Innføring i samfunnsvitenskapelig metode ME118S 10 SP Bacheloroppgave IN200S 10 SP Side 3 av 42

4 Studieplan BACHELOR I INTERNASJONALE RELASJONER Vil du studere internasjonale spørsmål? Ønsker du å lære mer om ulike tema innenfor internasjonale relasjoner? Hvorfor oppstår konflikter og kriger, og hva kan gjøres for å forhindre disse? Hvordan er forholdet mellom politiske ideologier og demokrati? Hva er globalisering og hvilke konsekvenser gir det? Bachelor i internasjonale relasjoner gir deg innsikt i nasjonale og internasjonale organisasjoners roller og virkemåte, globale kriser, globalisering, utvikling, internasjonale konflikter og terrorisme. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. BESKRIVELSE AV STUDIET Bachelorstudiet i internasjonale relasjoner er en samfunnsvitenskapelig bachelorgrad. Studiet har en kombinasjon av statsvitenskapelige, sosiologiske og historiske emner. Dette gir solid innsikt i ulike internasjonale, regionale og nasjonale problemstillinger knyttet til for eksempel stats og nasjonsbygging, offentlig politikk og administrasjon, politisk teori, nasjonale og internasjonale konflikter, sikkerhetspolitikk, globalisering og internasjonal økonomisk politikk, samt velferd og miljøspørsmål. Dette er en særegen profil som skiller seg vesentlig fra lignende studier. Studiet har en sterk samfunnsvitenskapelig faglig profil, som dekker varierte emner innenfor flere fagfelt. Dette vil styrke kandidatenes faglig tyngde innenfor feltet internasjonale relasjoner. Den faglige tyngden vil kandidatene dessuten tilegne seg ved at de i løpet av utdanningen skal skrive flere oppgaver som de får veiledning på, de skal ha varierte undervisningstilbud med både ukentlige forelesninger og seminarer, samt samlingsbaserte emner med nettstøtte. Studentene skal også skrive en bacheloroppgave siste semester. Eksamen vil variere med skoleeksamen på noen emner, mens det er hjemmeeksamen på andre. Studenter som tas opp på bachelorprogam må starte på Dannelsessemesteret EX150S første semester. Studenter kan søke om fritak fra Dannelsessemesteret på bakgrunn av bestått Examen Philosophicum og samfunnsvitenskapelig Examen Facultatum etter gjeldende regler. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Ha god kunnskap om nasjonale og internasjonale politiske systemers oppbygging og virkemåte, og endringsprosesser knyttet til disse. En grunnleggende forståelse av og kunnskaper om internasjonale forhold innenfor de beskrevne tema som emnene tar opp. Kunne demonstrere empirisk og teoretisk kunnskap om forhold mellom stater på den internasjonale arena Ferdigheter Ha gode ferdigheter i analyse av politiske prosesser og problemstillinger på den internasjonale arena. Ha gode ferdigheter i å innhente, organisere, utvikle og presentere forskningsbasert kunnskap Kunne benytte ulike teoretiske perspektiver i internasjonal politikkfaget innenfor de ulike emner. Drøfte ulike implikasjoner av utenrikspolitiske beslutninger Kunne forklare hvordan makt kommer til syne i internasjonal politikk og drøfte årsaker til at kriger og konflikter oppstår. Kunne sammenligne politisk utvikling i ulike land Generell kompetanse Kompetanse innenfor internasjonale relasjoner med vekt på den statsvitenskapelige fagtradisjonen Ha grunnleggende innsikt i politiske systemers virkemåte nasjonalt og internasjonalt. Ha grunnleggende kompetanse innenfor globaliseringsprosesser og fenomener som internasjonal terrorisme, utviklings- og bistandskunnskap, sikkerhetspolitikk og globale miljøproblemer EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Emnene i dette studieprogrammet evalueres på ulike måter: Oppgave, hjemmeeksamen, skoleeksamen, muntlig eksamen, bacheloroppgave. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer Side 4 av 42

5 AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. AVSLUTTENDE EKSAMEN Avsluttende eksamen på studieprogrammet er bacheloroppgave UTENLANDSOPPHOLD Studieprogrammet gir mulighet for utenlandsopphold i utlandet, inntil to semester. Fakultetet har samarbeidsavtale med flere utenlandske universiteter, og vi er behjelpelig med kontaktetablering og planlegging av studieoppholdet. Vi kan anbefale følgende partnerinstitusjoner: University of British Colombia (Canada) University of Alaska Fairbanks (USA) Fakultetet jobber kontinuerlig med å finne flere samarbeidsinstitusjoner, både i Norden og ellers i Europa REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Side 5 av 42

6 Emnebeskrivelser (14) Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap EX150S Målet for semesteret er todelt: 1. Emnet skal gjøre studenten bedre i stand til å studere og engasjere seg, og legge grunnlaget for kunnskap, fagkompetanse og ferdigheter studenten skal ha med seg i videre studier og som ferdig utdannet. Her vektlegges særlig: Kommunikasjons- og refleksjonskompetanse, Skriftlig og muntlig fremstillingsevne, 2. Emnet skal gi grunnleggende innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i temaer som er sentrale i den forskningen og undervisningen som til en hver tid foregå ved fakultetet. For tiden omfatter dette emner som: Demokrati, makt og deltakelse, Det norske samfunn og verden, Etikk, Kunnskaps-og vitenskapssyn. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. DANNELSESSEMESTER - MENNESKE, SAMFUNN OG VITENSKAP EX150S Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Dannelsessemester et inngår som en obligatorisk del av alle bachelorgrader ved Fakultet for samfunnsvitenskap (UiN), med unntak av Bachelor i nordområdestudier. Emnet inkluderer Examen Philosophicum og Examen Facultatum. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Side 6 av 42

7 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Kandidaten skal: ha bred kunnskap om vitenskapens tradisjoner, egenart og plass i samfunnet ha grunnleggende kunnskap om vitenskapens rolle i samfunnsutviklingen forstå etiske utfordringer i forskning, faglig formidling og i kunnskapsbasert praksis kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i ulike teksttyper ha grunnleggende forståelse av seg selv i kommunikasjon og relasjon med andre Ferdigheter: Kandidaten skal: kunne fremføre faglige synspunkter i debatter kunne strukturere fagstoff, og presentere det i et skriftlig arbeid eller i muntlig form kunne arbeide både selvstendig og i gruppe kunne beherske relevante faglige verktøy og teknikker kunne tenke kritisk vedrørende etiske spørsmål; både om personlige og om studie- og samfunnsrelaterte forhold. kunne reflektere over eget verdi- og menneskesyn Generell kompetanse: Kandidaten skal: kunne forholde seg kritisk til vitenskaplig kunnskapsproduksjon være allment orientert innen samfunnsanalyse, etikk og vitenskapsteori kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer ha innsikt i hva som kjennetegner faglige tekster, og hvordan slike tekster kan påvirke samfunnet kunne bidra til egen og andres faglige utvikling på en selvstendig og reflektert måte FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Studentene må være forberedt på å lese en del av pensumlitteraturen på engelsk. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR FELLESPENSUM (for ALLE): Bøker: Brodersen, R. B., Bråten, F. R., Anders, Slethei, K., Ågotnes, K. (2007), Tekstens autoritet. Tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget (180 sider). Eide, Martin (2011), Hva er journalistikk. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 1-5, 104 sider). Gilje, Nils og Harald Grimen (1993), Samfunnsvitenskapenes forutsetninger. Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 1-7 og 10, 196 sider). Jensen, Per og Inger Ulleberg (2011), Mellom ordene. Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1, 2, 4, 5, 7, 12, 15 og 16, 133 sider). Skirbekk, Gunnar og Nils Gilje (2007), Filosofihistorie Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 1-17, 20 og 21.A-D, 402 sider). Torp, Hege (red.) (2012), Nytt Arbeidsliv. Medvirkning, inkludering og belønning (E-bok). Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1, 2, 3, 6, 7, 9 og 10, ca. 155 sider). Kompendium: Allardt, Erik (1976), Dimensions of welfare in a Comparative Scandinavian Study. Acta Sociologica, s (12 sider) Buckley, Terry (1996), The Institutions of Athenian Democracy, i Aspects of Greek History BC. A Source-Based Approach. Routledge, s (22 sider) Gilley, Bruce (2006), The meaning and measure of state legitimacy: Results for 72 countries, i European Journal of Political Research 45 (3), s (27 sider) Grimen, Harald (2004), Samfunnsvitenskapelige tenkemåter. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel , 29 sider) Grimen, Harald (2010), Robert Nozick den minimale staten, i Pedersen, Jørgen (red.), Moderne politisk teori. Oslo: Pax Forlag (Kapittel 2, 22 sider). Side 7 av 42

8 Huseby, Robert (2012), Likhet og rettferdighet G. A. Cohens kritikk av John Rawls. Nytt norsk tidsskrift 29 (2), s (9 sider). Høibraaten, Helge (1998), Demokrati, makt og kommunikasjon, i Fermann, Gunnar og Torbjørn L. Knutsen (red.), Virkelighet og vitenskap perspektiver på kultur, samfunn, natur og teknologi. Oslo: Ad Notam Gyldendal (Kapittel 8.5, 33 sider). Lundby, Knut (2010), Medier overalt, i Frønes, Ivar og Lise Kjølstad (red.), Det norske samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk (23 sider). Nielsen, May Britt O. (2011), Den demokratiske revolusjon, i Norvegr. Bind 3, Oslo: Aschehoug & Co, s (30 sider). Noack, Turid (2004), Familien i velferdsstaten: fra støttespiller til trojansk hest?, i Ellingsæter, Anne Lise og Anlaug Leira (red.), Velferdsstaten og familien utfordringer og dilemma. Oslo: Gyldendal akademiske (28 sider). Rose, Lawrence (2014), Demokratiteori forventninger og virkelighet, i Baldersheim og Rose (red.), Det kommunale laboratorium. Bergen: Fagbokforlaget (Kapittel 2, s , 32 sider). Røiseland, Asbjørn (2015), Samstyring og demokrati. Bodø: FSV notat. Røiseland, Asbjørn (2015), Teorier om legitimitet. Bodø: FSV notat. Schwebs, Knut og Helge Østbye (2013), Media i samfunnet. Oslo: Samlaget (Kapittel 8, 35 sider). Stamsø, Mary Ann (red.) ( 2009), Velferdsstaten i endring. Oslo: Gyldendal Akademisk (Kapittel 3 og 10, ca. 50 sider). Svendsen, Lars Fr. H. og Simo Säätelä (2007), Hva er en god handling?, i Det sanne, det gode og det skjønne en innføring i filosofi. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 6.1-3, 26 sider). Titmuss, Richard (2006), Universalism versus Selection, i Pierson, Christopher and F. Castles (eds.), The welfare state reader. Cambridge: Polity Press, s (10 sider). PENSUM TIL TEKSTSEMINAR, KOMMUNIKASJON OG ETIKK (programspesifikt): Barnevern og Sosialt arbeid Kompendium: Natland, S. og Rasmussen, M. (2012), Jeg var ganske usynlig. Fontene forsking 5 (1): Kojan, B.H. et al. (2014), Barnevern og sosiale nettsamfunn - en utforskende analyse. Norges barnevern 91 (2-3): Lorem, G.F. et al. (2014), Omsorg under tvang. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 11 (2): Lundberg, K. og Syltevik, L.J. (2013) Kompleks organisasjon, bakkebyråkrati og ustabile relasjoner. Fontene forskning 6 (2): Edvardsen O. og Mevik K. (2014), Vold mot barn i hjemmet: Hvordan ivareta barns rettigheter? Tidsskrift for familierett, arverett og barnerettslige spørsmål 12 (4): Eide, Solveig Botnen (2008), Profesjonsetikkens basis: en drøfting med utgangspunkt i endringer av norske sosionomers profesjonsetiske kodekser. Fontene forskning, 1 (1): Bok: Ruud, Anne K. (2011), Hvorfor spurte ingen meg? Kommunikasjon med barn og ungdom i utfordrende livssituasjoner. Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1-3, 50 sider) Tilgjengelig på nett: Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere: Historie og lektorutdanningen Kompendium: Audoin-Rauzeau, S. og Becker, A. (2002), Battle, combat, violence: a necessary history. I: Audoin-Rauzeau, S. og Becker, A. Understanding the Great War. Hill and Wang, ss Drake, H.A. (2006), The Impact of Constantine on Christianity I: Lenski, N. red. The Cambridge Companian to the Age of Constantine. Cambridge University Press, ss Evjen, B. (2008), Giftermål, næring og etnisk tilhørighet I: Evjen, B. og Hansen, L. I. red. Nordlands kulturelle mangfold. Etniske relasjoner i historisk perspektiv. Pax Forlag, ss Krag, C. (2012), Rikssamlingshistorien og ynglingerekken. Historisk Tidsskrift 91 (2): Aas, S. (2014), Kvinnebyen Bodø før I: Politikk, profesjon og vekkelse. Kvinner i Norge på og 1900-tallet. Fagbokforlaget, ss Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013), Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider). Hedberg, P. (2006), Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000), Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider). Side 8 av 42

9 Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Human Resource Management og Lederskap Kompendium: Arnulf, J.K. (2012), Ledelse og styring. I: Hva er ledelse. Universitetsforlaget, s Byrkjeflot, H. og Guldbrandsøy, K. (2013), Både hierarkisk styring og nettverk. Tidsskrift for samfunnsforskning 54 (4): Børhaug, K. og Lotsberg, D. Ø. (2015), Autoritetsgrunnlaget for ledelse. Nordiske Organisasjonsstudier 16 (2):3-24. Rødvei, P.H. (2008), Trenger vi fagforeninger i et individualisert arbeidsliv? Tidsskrift for samfunnsforskning 49 (2): Sund, B. og Lines, R. (2014), Implisitte teorier om særtrekk ved norsk ledelse. Nordiske Organisasjonsstudier 16 (3): Brønn, Peggy Simcic og Jan Ketil Arnulf (red.) (2014), Kommunikasjon for ledere og organisasjoner. Fagbokforlaget (Kapittel 6 og 10). Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Internasjonale relasjoner Kompendium: Bøås, Morten (2009), Pirates of Somalia ny vekstnæring i et land uten stat. Internasjonal Politikk 53 (1): Holst, Cathrine (2015), Hva er galt med ekspertstyre?. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 31 (4): Nerdal, Roar (2015), Mindre ulikhet flere mord. Samtiden nr. 4: Skodvin, T. og Hovi, J. (2015), Kan de internasjonale klimaforhandlingene lykkes?. Internasjonal politikk 73 (4): Steen-Johnsen, K., Enjolras, B. og Wollebæk, D. (2013), Sosiale medier, samfunnspolitisk deltagelse og kontroll. Internasjonal politikk 71 (2): Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider). Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider). Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Journalistikk Kompendium: -Brurås, Svein (2012), Vær varsom og dristig. I: Warmedal, M. M. Hjeltnes, G. red. Gravende journalistikk. Metode, prosess og etikk. Oslo : Gyldendal Akademisk, s Eide, Elisabeth (2012), Backlash i mediene? Journalistikk og kjønn. I: Orgeret, K. S. red. Norske medier journalistikk, politikk og kultur. Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget, s Eide, Martin (2009), Sannheten, verken mer eller mindre. I: Hva er journalistikk. Universitetsforlaget, s Mathisen, Birigit R. (2010), Heia vårres kara. I: Mathisen, B. R. red. Lokaljournalistikk. Blind patriotisme eller kritisk korrektiv. Kristiansand: IJforlaget, s Side 9 av 42

10 -Rogstad, Ingrid L., Medieutvikling og samfunnsutvikling. I: Politisk kommunikasjon i et nytt medielandskap. Cappelen Damm akademisk (kapittel 2). -Kaufmann, G. og Kaufmann, A. (2015), Psykologi i organisasjon og ledelse. Oslo: Fagbokforlaget (Kapittel 10, ss ). -Brurås, Svein (2010), Pressens rett eller publikums behov? Om presseetikkens moralfilosofiske legitimering. I: R oppen, J. og Sigurd Allern red. Journalistikkens samfunnsoppdrag. Kristiansand: IJ-forlaget. Sosiologi Kompendium: Gjernes, T. (2004), Helsemodeller og forebyggende helsearbeid. Sosiologisk tidsskrift 12 (2): Hansen, M. Nordli (2005), Ulikhet i Osloskolen: Rekruttering og segregering. Tidsskrift for ungdomsforskning 5 (1): Rogstad, J. og Solbrække, K.N. (2012), Velmenende likegyldighet? Etnisk mangfold og integrasjon i en norsk sykehuskontekst. Sosiologisk tidsskrift 04/2012. Skorstad, B. (2008), Miljøomsyn i kvardagslivet. Sosiologi i dag 38 (4): Stefansen, Hegna, Valset, von Soest og Mossige (2009), Vold mot homofil ungdom. Forekomst og fortolkning. Sosiologi i dag, 39 (2): Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013), Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider). Hedberg, P. (2006), Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider). Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000), Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider). Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) UNDERVISNINGSFORM Forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Første uke(34) er obligatorisk. Tirsdager og torsdager har obligatorisk undervisning gjenneom hele semesteret. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen består av en veksling mellom forelesninger, studentaktivitet, seminarer og gruppearbeid. Utvalgte deler av pensum blir behandlet i forelesninger, men studenten har selv ansvar for å gjennomgå alt pensum. Det forventes at studentene påvirker innholdet i diskusjoner og seminarer ved å bidra med egne innspill og kommentarer. Følgende deler av undervisningen er obligatorisk: Introduksjon Fagseminar Akademisk tekst Obligatorisk undervisning omfatter alltid obligatorisk deltakelse, og i noen tilfeller også obligatorisk arbeid. Detaljert beskrivelse av obligatorisk deltakelse og obligatorisk arbeid foreligger i egen oversikt til emnet. Godkjent obligatorisk oppmøte og obligatorisk arbeid er gyldig kun til og med påfølgende studieår. Vi viser ellers til "Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet". VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2016 høst). Obligatorisk deltakelse 1 - Introduksjonsuke, minimum 80% deltakelse, teller 0/6 av karakteren (første gang 2016 høst). Obligatorisk deltakelse 2 - Fagseminar, minimum 80% deltakelse, teller 0/6 av karakteren (første gang 2016 høst). Obligatorisk deltakelse 3 - Akademisk tekst - Innlevering av tekst, gruppearbeid. Minimum 80% deltakelse, teller 0/6 av karakteren (første gang 2016 høst). Mappe - 2 innleveringsoppgaver i forbindelse med skriveseminar, teller 2/6 av karakteren (første gang 2016 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 2/6 av karakteren (første gang 2016 høst). Muntlig eksamen, 30 Minutter. Teller 2/6 av karakteren (første gang 2016 høst). Side 10 av 42

11 OVERLAPPENDE EMNER EX130S Examen philosophicum - 10 studiepoeng. EX105S Examen facultatum - 10 studiepoeng. EX152S Akademisk tekst - 10 studiepoeng. EX151S Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap - 30 studiepoeng. EX150LS Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap - 30 studiepoeng. EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser. Evalueringene inngår som del av universitetets kvalitetssikringssystem Side 11 av 42

12 Globalisering og internasjonal politisk økonomi IN107S Globalisering og internasjonal økonomi er et emne som gir studentene innsikt i teoretiske, analytiske og empiriske forhold på den internasjonale arena med særlig vekt på globalisering. Emnet drøfter og vurdere ulike sider ved globaliseringsprosesser, internasjonale institusjoners oppbygging og virkemåte, samt ulike tema innenfor studiet av internasjonal politisk økonomi, som for eksempel globale kriser. Emnet ser også på hva som preger samhandlingen mellom stater og mellom organisasjoner og stater på den internasjonale arena. Spørsmål som blir belyst er blant annet: Hva er globalisering og hvilke ulike former for globalisering finnes? Hva fremmer og hva hemmer globalisering? Hvilke konsekvenser får globalisering for stater, organisasjoner og mennesker? Emnet er langsgående, med ukentlige forelesninger Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur GLOBALISERING OG INTERNASJONAL POLITISK ØKONOMI IN107S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk på Bachelor i internasjonale relasjoner og Årsstudium i internasjonale relasjoner. Valgemne for andre studier. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk ELISABETH PETTERSEN Emneansvarlig Førstelektor Tlf: E-post: elisabeth.pettersen@nord.no Undervisningsseme ster Vår 2017 Side 12 av 42

13 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Inngående teoretiske og empiriske kunnskaper om tema globalisering og globaliseringsprosesser Om internasjonale organisasjoners rolle og virkemåte på den internasjonale arena Om NATO, EU samt mellomstatlig samarbeid i generell forstand Kunnskap om globale økonomiske kriser, hvordan de arter seg og hva som kan forklare krisene Ferdigheter Økonomiske, politiske og kulturelle globaliseringsprosesser, slik at de kan drøfte empiriske problemstillinger i lys av teoretiske perspektiver, modeller og begrepsapparat. Å drøfte ulike problemstillinger og dilemmaer globalisering forårsaker Å kunne se ulike grunner til at globale kriser oppstår og å forstå hvilke dilemmaer som reiser seg i lys av disse. Generell kompetanse Ha kompetanse i å drøfte ulike globaliseringsproblemstillinger i lys av ulike samfunnsvitenskapelige teorier, perspektiver og begrepsapparat. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bøker: Claes D. H., Hveem H. og B. S. Tranøy (2012) Global økonomi, krise og politisk styring. Oslo: Universitetsforlaget. Baylis, J. S, Smith & P, Owens (2014) The Globalization of World Politics. An Introduction to International relation. 6th edition. Oxford University Press. Hele boken er pensum (600 sider). Østerud, Ø. (2014) Statsvitenskap - Innføring i politisk analyse. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 16, (103 sider) Kompedium: UNDERVISNINGSFORM Emnet har ukentlige forelesninger Det vil ligge generell informasjon, forelesninger, notater, videoer og arbeidsoppgaver på Fronter LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Ukentlige forelesninger VURDERINGSORDNING Hjemmeeksamen - maksimalt 10 sider, 29 Timer (første gang 2013 vår). OVERLAPPENDE EMNER PO113S Globalisering og internasjonal politikk - 10 studiepoeng. PO113S Globalisering og internasjonal politikk - 10 studiepoeng. IN107LS Globalisering og internasjonal politikk - 10 studiepoeng. Side 13 av 42

14 EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 14 av 42

15 Internasjonal utvikling og bistandspolitikk IN108S Emnet gir studentene teoretiske og empiriske kunnskaper innenfor tema som: Globale utfordringer med vekt på globalisering, endringer på den internasjonale arena, utviklingen av demokrati, menneskerettigheter og fattigdom, samt fokus på utfordringer knyttet til konflikter og bistand. Spørsmål som blir tatt opp er blant annet: Hva synes å være de mest sentrale globale utfordringene i vårt århundre? Hvilke tolkninger av globalisering finnes? Hvilke krefter er det som styrer det internasjonale systemet? Hva er grunnene til fattigdom og kan bistand bidra til utvikling og vekst? Hvordan utfordres norske myndigheter i bistandspolitikken? Dette emnet tar opp sentrale teorier og perspektiver om globalisering og utvikling, utfordringer knyttet til demokratisering, økonomisk og politisk endring, samt miljø og klima. Eksemplene er blant annet hentet fra mange deler av verden som for eksempel av Midtøsten, Afrika og Asia. Pensum drøftes i lys av samfunnsvitenskapelig teorier, perspektiver og begrepsapparat. Emnet har ukentlige forelesninger og seminarer. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur INTERNASJONAL UTVIKLING OG BISTANDSPOLITIKK IN108S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for studenter på bachelor i internasjonale relasjoner og på årsstudiet i internasjonale relasjoner. Emnet er valgbart for andre studenter. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap ELISABETH PETTERSEN Emneansvarlig Førstelektor Tlf: E-post: elisabeth.pettersen@nord.no Undervisningsseme ster Vår 2017 Side 15 av 42

16 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Ha kunnskaper i teoretiske og empiriske emner innenfor utvikling og utviklingsprosesser, norsk bistandspolitikk og ulike typer globale. Ha kunnskaper om globale utfordringer og ulike virkemåter dette får nasjonalt, regionalt, samt den internasjonale arena. Ferdigheter Få teoretiske ferdigheter som setter dem i stand til å drøfte empiriske problemstillinger i lys av et faglig teoretisk rammeverk innenfor den samfunnsvitenskapelige teoritradisjonen Inneha kunnskaper om for eksempel afrikanske utviklingsutfordringer, konflikter i Midtøsten, klimautfordringer, fattigdomsutvikling og mellomstatlig samarbeid i mer generell forstand. Generell kompetanse Ha kompetanse i å drøfte ulike teoretiske og empiriske problemstillinger i lys av begreper, teorier og perspektiver innenfor rammen av det samfunnsvitenskapelige fagfeltet. Generell kunnskap om globale utfordringer og utviklings- og bistands kunnskap. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det er en fordel om studentene har tatt IN107S / PO113S Globalisering og internasjonal politikk på forhånd. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bøker: Eriksen, T, L & K, B, Feldberg (red) (2013 eller nyeste utgave): Utvikling. En innføring i utviklingsstudier. Cappelen Damm Akademisk. Oslo. ISBN: Hele boken er pensum (312s). Tverdt, T (2009): Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. Den norske modellen. 2. utgave (eller nyeste utgave). Gyldendal Akademisk. ISBN: Kap 1, 2, 3, 4, 5, og etterord er pensum (200s). Muriaas, R, L (2011 eller nyeste utgave): Afrikanske utfordringer. En innføring i Afrikansk politikk. Høyskoleforlaget. ISBN: Hele boken er pensum (110 s). Payne, R (2013 eller nyeste utgave): Global Issues. Pearson. ISBN 13: Hele boken er pensum. (300s). UNDERVISNINGSFORM Ukentlige forelesninger og seminarer. Det vil ligge generell informasjon, forelesninger, oppgaver og annen administrativ informasjon på Fronter som er tilgjengelig for studentene som har betalt semesteravgift og registrert seg på emnet. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Ukentlige forelesninger samt seminarer. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer (første gang 2015 vår). OVERLAPPENDE EMNER IN108LS Internasjonal utvikling og bistandspolitikk - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Side 16 av 42

17 Offentlig politikk og administrasjon PO111S Emnet presenterer grunnbegreper i studiet av offentlig politikk, og gir en grunnleggende innføring i det norske politiske og administrative styringssystemet. Oppbyggingen og virkemåten til det politiske og administrative styringssystemet både på nasjonalt, regional og lokalt nivå blir beskrevet. Emnet tar for seg sentrale elementer ved styringssystemene, som politikk, demokrati, parlamentarisme, valg og innflytelseskanaler, forholdet mellom politikk og administrasjon, og reformer innen offentlig sektor. Fagbegreper og beskrivelser av de politiske styringssystemene er basiskunnskap og grunnlag for flere av de andre emnene i bachelorprogrammene innenfor statsvitenskap og organisasjonsfag. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. OFFENTLIG POLITIKK OG ADMINISTRASJON PO111S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for Bachelor i Internasjonale relasjoner. Valgemne for studenter fra andre studier. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap JILL BETH OTTERLEI Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: jill.b.otterlei@nord.no Undervisningsseme ster Vår 2017 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap ha kunnskap om oppbyggingen og virkemåten til de politiske og administrative styringssystem på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Ferdigheter kunne gjøre rede for de grunnleggende begrepene i studiet av offentlig politikk og administrasjon Generell kompetanse kunne anvende faglig kunnskap i drøfting av de politiske styringssystemene i Norge FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 17 av 42

18 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bøker: Baldersheim, Harald og Rose, Lawrence E. (red.): Det kommunale laboratorium. Teoretiske perspektiver på lokal politikk og organisering. Fagbokforlaget, siste utgave. Hele boka er pensum. Hanssen, Gro Sandkjær, Marit Kristine Helgesen og Signy Irene Vabo: Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap. Gyldendal, siste utgave. Hele boka er pensum. Østerud, Ø. (2014) Statsvitenskap - Innføring i politisk analyse. Oslo: Universitetsforlaget, siste utgave. Kap kap. 18 og 19 Kompendium: UNDERVISNINGSFORM Undervisning "anskt til ansikt". LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger to timer i uka og påfølgende seminar, der studentene har forberedt seg gjennom gruppearbeid og presenterer løsninger på oppgaver. En seks timers skriftlig skoleeksamen som utgjør 100 prosent av karaktergrunnlaget. Evalueres med karakterer A-F VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2014 vår). OVERLAPPENDE EMNER PO111S Offentlig politikk og administrasjon - 10 studiepoeng. PO111S-001 Offentlig politikk og administrasjon-oppg. - 3 studiepoeng. PO111S-002 Offentlig politikk og administrasjon-sk.eks - 7 studiepoeng. PO111S-001, PO111S-002 Offentlig politikk og administrasjon-oppg studiepoeng. SA259S Sosialt arbeid II - 10 studiepoeng. SA233S Sosialt arbeid II - 10 studiepoeng. SA277S Arbeid med sosiale problem - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 18 av 42

19 Internasjonale konflikter og terrorisme IN120S Dette emnet gir studentene teoretiske og empiriske kunnskaper i faget internasjonal politikk med vekt på internasjonale konflikter og terrorisme. Her ser vi nærmere på det internasjonale systemets karakter, historiske grunnlag for kriger og konflikter, samt ulike problemer og dilemmaer som reiser seg i lys av konflikter og konfliktforebygging. Emnet omfatter også en innføring i hva terrorisme er og vi ser nærmere på dilemmaer som reiser seg i lys av terrorbekjempelse. Emnet gir innføring i sentrale teoretiske perspektiver innenfor internasjonal politikk faget og ser på hva som er grunnleggende sider ved forholdet mellom stater på den internasjonale arena. Deretter tar vi opp grunner til konflikter og konfliktanalyse med utgangspunkt i ulike kilder til konflikt, slik som for eksempel religion, region, klasse og etnisitet. Dette fører oss videre over til terrorisme. Her ser vi på definisjonsproblemet, grunner til at terrorisme finner sted samt hva som fremmer og hemmer terrorisme. Emnet gir som nettstøttet med to samlinger. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur INTERNASJONALE KONFLIKTER OG TERRORISME IN120S Studiepoeng 20,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk emne på Bachelor i Internasjonale relasjoner og Årsstudiet i internasjonale relasjoner. Valgemne for andre studenter. Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Få inngående kunnskaper i teoretiske og empiriske analyser om ulike forhold på den internasjonale arena med spesiell vekt på vekt konflikter og terrorisme Drøfte grunner til at konflikter oppstår og bakgrunnen for terrorisme og terrorhandlinger I å drøfte ulike dilemmaer som reiser seg i lys av terrorbekjempelse Ferdigheter Ha ferdigheter som setter dem i stand til å drøfte empiriske problemstillinger i lys av ulike teoretiske retninger innenfor fagets begrepsapparat Ha ferdigheter innenfor prosesser og strukturer som er sentrale på den internasjonale arena Generell kompetanse Benytte teorier og perspektiver på internasjonalt samarbeid, konflikt og terrorisme Side 19 av 42

20 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Interesse for internasjonal politikk PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bokhari, L (2010): Hellig Vrede. Min reise gjennom Pakistan. Gyldendal. Oslo. Paperback. (200 sider). Nordehaug, I & J, A. Engene (2008): Norge i kamp mot terrorisme. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN (150 sider). O`Kane, R, H. T. (2012): Terrorism. Pearson Education Limited. ISBN: Pensum: (145 s). Pettersen, E (2004): Her har jeg drøfta men det gikk i grøfta. Tips og råd om hvordan du kan gjøre det bedre til eksamen. HBO rapport 6/2004. Denne trykkes opp etter «on deman» prinsippet: kontakt bokhandelen på Nord universitet. Nye, J. S JR, & D.A. Welch (2013 eller nyeste utgave): Understanding Global Conflict and Cooperation. An Introduction to Theory and History. Ninth Edition. Pearson Longman. ISBN: (380 sider) Østerud, Ø (2014) eller nyeste utgave. Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. Universitetsforlaget. Oslo. Pensum: Del I fra side 9 til og med side 54. Del IV fra side 207 til og med 3301.(160s). Ravik, Jupskås, A (red) (2013): Akademiske perspektiv på 22. juli. Akademisk forlag. Oslo. ISBN: (100s). Pensum er følgende forfattere: Romarheim, Hylland Eriksen, Sørensen, Skogerbø, Ravik Jupskås. Artikler: Knutsen T. (2011): «Internasjonal terrorisme» (30 sider). Hovi og Malnes (red): Anarki, Makt og Normer. Innføring i internasjonal politikk. Abstrakt forlag, Oslo. Link til denne på Fronter under pensum. Grannes, A & D. Heradstveit (1994): Etnisk nasjonalisme. Folkegrupper og konflikter i Kaukasia og Sentral-Asia. Tano, Oslo. Kap 9, 10, 14 og 15. (45s). Link til denne ligger på Fronter under pensum). Lia, B & K, Skjølberg (2004): Causes of Terrorism: An Expanded and Updated Review of the Literature. FFI Rapport- 2004/ (50 sider). Denne får du fra FFI, ring å få den tilsendt eller last den ned fra nettet. (Samlet pensum: ca sider). UNDERVISNINGSFORM Helgesamlinger med nettstøtte. To helgesamlinger pr semester. Normalt fra fredag kl til og med lørdag kl Det vil ellers ligge generell informasjon, forelesninger, notater, videoer og arbeidsoppgaver på Fronter tilgjengelig for studentene som har betalt semesteravgift. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER To helgesamlinger samt nettstøttet undervisning. VURDERINGSORDNING Hjemmeeksamen - maksimalt 10 sider, 2 Dager (første gang 2013 høst). OVERLAPPENDE EMNER IN106S Internasjonale relasjoner og konflikter - 10 studiepoeng. IN106S Internasjonale relasjoner og konflikter - 10 studiepoeng. PO105S Terrorisme og internasjonal politikk - 10 studiepoeng. PO105S Terrorisme og internasjonal politikk - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Side 20 av 42

21 Offentlig politikk og organisasjonsteori PO117S Siktemålet med emnet er å utvikle studentenes analytiske forståelse av og innsikt i politiske prosesser; politikkutforming- og iverksetting, samt endringer i offentlig sektor. Emnet er organisert i tre deler: Den første delen er knyttet til organisasjonsteori, som grunnlag for analyser av endinger og reformer. I den andre delen arrangeres en fagdag omkring et aktuelt tema, som i neste omgang er utgangspunkt for en hjemmeeksamen. Forskere, byråkrater etc. blir invitert til seminaret for å forelese og å kommentere det valgte temaet. Emnet avsluttes med en tredje del med analyser av utvalgte politikkområder. Ingen kostnader ut voer semesteravgift og pensumlitteratur OFFENTLIG POLITIKK OG ORGANISASJONSTEORI PO117S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for studenter på bachelor i Internasjonale relasjoner. Valgbart for andre studenter. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap ASBJØRN RØISELAND Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: asbjorn.roiseland@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2017 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Legge for dagen innsikt i problemer og utfordringer ved endringer i offentlig politikk Kjenne til politikkutforming- og iverksetting i ulike sektorer av den offentlige virksomheten Ferdigheter Demonstrere kunnskap om sentrale modeller i studiet av offentlig politikk, og spesielt kunne reflektere kritisk omkring muligheter og begrensninger ved bruken av modeller. Generelle ferdigheter: Generelle ferdigheter i evner til å anvende teoretiske perspektiver og modeller i analyser av politikkutforming og iverksetting av politikk. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Peters, B. Guy (2009). Institutional Theory in Political Science. Kap. 1, 2, 3, 4, 7 og 9 (102 s.) Veggeland, Noralf (2012): Styring og reguleringsparadokser. Trondheim: Tapir. (120 sider) NOU 2003:19 Sluttrapport fra Maktutredningen. Kap 2-13, s Dokumentet vil være tilgjengelig på fronter. UNDERVISNINGSFORM Forelesninger og seminar Side 21 av 42

22 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminarer VURDERINGSORDNING Oppgave (første gang 2017 høst). EMNEEVALUERING Emnet inngår i Nord Universitet sitt årlige evalueringssystem. I tillegg gjennomføres midtveisevaluering. Side 22 av 42

23 Sikkerhetspolitikk PO216S Sikkerhetspolitikk i tradisjonell forstand omhandler relasjoner mellom suverene stater og hvordan disse statene handler for å kunne oppnå økt sikkerhet for seg selv og sine allierte. Emnet vil i særlig grad ta for seg sikkerhetspolitiske utviklingstrekk i Norges nærområder med vekt på det euroatlantiske området og Nordområdene og Arktis. Problemstillinger kurset tar opp er: Vil klimaendringene føre til et økt potensial for konflikt i nordområdene og Arktis? Vil delelinjeavtalen mellom Norge og Russland føre til et enda bedre samarbeid mellom de to landene? Vil økt russisk militær aktivitet kunne føre til et økt konfliktpotensial mellom Russland og NATO? Dette er noen av de temaene emnet tar opp, og målet er derfor å gi studentene økte kunnskaper om sikkerhetspolitiske problemstillinger som er av relevans for utformingen av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Emnet er nettstøttet med to samlinger. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur SIKKERHETSPOLITIKK PO216S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk emne for Bachelor i Internasjonale relasjoner og Årstudium i internasjonale relasjoner. Valgemne for andre studenter. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap BJØRN OLAV HARAM KNUTSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis E-post: bjorn.o.knutsen@nord.no Undervisningsseme ster Vår 2018 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Ha kunnskaper om sentrale problemstillinger innenfor studier av sikkerhetspolitikk, herunder det utvidede sikkerhetsbegrepet som ikke bare omfatter statssikkerhet, men også samfunnssikkerhet og menneskelig sikkerhet Kunne viktige utviklingstrekk i de institusjonene som omkranser Norge, som EU og NATO Viktige utviklingstrekk i amerikansk og russisk utenrikspolitikk Ferdigheter Kunne forstå viktige sikkerhetspolitiske problemstillinger som de viktigste årsakene til krig og hva statene gjør for å kunne sikre seg mot en for dem uønsket utvikling Generell kompetanse. Få økte innsikter om viktige utviklingstrekk i Arktisk og nordområdene, der både miljømessige så vel som militære utviklingstrekk dekkes Side 23 av 42

24 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Studentene bør ha gjennomført emnet PO201S Internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk før de begynner på emnet Sikkerhetspolitikk PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bøker: *Heier, Tormod & Anders Kjølberg (red.): Norge og Russland. Sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene. Oslo: Universitetsforlaget (208 s) Keil, Kathrin (2013): The Arctic A New Region of Conflict? The case of oil and gas, Cooperation and Conflict, pp.1-29 (29 s) Knutsen, Bjørn Olav (2010): Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i forhold til FN, NATO og EU Dilemmaer og utfordringer i Gjert Lage Dyndal (red.): Strategisk ledelse i krise og krig. Bergen: Fagbokforlaget: (17 s) Knutsen, Bjørn Olav (2015): Er Nato en effektiv allianse? Om forholdet mellom kollektivt forsvar og internasjonale operasjoner, Internasjonal Politikk, 73(3) (25 s) Larsen, Anne Karin (2010): Beslutningsprosessen ved deltakelse i NATO-operasjoner en oversikt, i Gjert Lage Dyndal (red.): Strategisk ledelse i krise og krig. Bergen: Fagbokforlaget: (23 s) *Andrew Linklater (ed.): Theories of International Relations. Fifth edition. Houndmills: Palgrave Macmillan. Følgende kapitler er obligatorisk pensum: 2, 3, 8, og 9 (105s) Skogan, John Kristen (2011): Sikkerhetspolitiske mål og virkemidler, i Jon Hovi & Raino Malnes (red.): Anarki, makt og normer. Innføring i internasjonal politikk. Oslo: Abstrakt forlag (52 s) Tsygankov, Andrei (2015): Vladimir Putin s last stand: the sources of Russia s Ukraine policy ; Post-Soviet Affairs, DOI: / X ; (25 s) *Williams, Paul D. (2013): Security Studies. An Introduction (2nd edition eller senere). Milton Park: Routledge. Følgende kapitler er pensum: Kap. 10: Uncertainty, Kap. 11: Polarity, Kap. 13: War, Kap. 14: Coercion, Kap. 15: Terrorism, Kap. 18: Ethnic conflict, Kap. 19: Human security, Kap. 23: Alliances, Kap. 24: Regional institutions, Kap. 25: The United Nations, Kap. 26: Peace operations, Kap. 27: The nuclear disarmament and non-proliferation regime, Kap. 29: The international arms trade, Kap. 30: Counterterrorism Kap. 31: Counterinsurgency, Kap. 32: The responsibility to protect, Kap. 35: Energy security (tilsammen 260 sider) Åtland, Kristian (2008): Hva er sikkerhet? En drøfting av sikkerhetsbegrepets innhold og utvikling fra Antikken til det 21. Århundre ; Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 24(1-2): (25 s) Åtland, Kristian (2010): Security Implications of Climate Change in the Arctic, FFI-rapport-2010/ Kjeller: Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) (54 s) Til sammen 823 sider med pensumlitteratur. Litteratur merket med * er bøker du må kjøpe. Side 24 av 42

25 UNDERVISNINGSFORM To samlinger a 2 dager pr semester. I tillegg gis en del støtte med videorforelesninger og Fronter LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER To samlinger a 2 dager pr semester. I tillegg gis en del støtte med videorforelesninger og Fronter VURDERINGSORDNING Hjemmeeksamen, 2 Dager (første gang 2017 vår). OVERLAPPENDE EMNER PO116S Sikkerhetspolitikk - 10 studiepoeng. PO116S Sikkerhetspolitikk - 10 studiepoeng. PO216LS Sikkerhetspolitikk - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Side 25 av 42

26 Moderne verdenshistorie (etter 1750) HI123S Emnet starter med to av moderne histories mest skilsetjande hendingar, den industrielle revolusjonen i Storbritannia frå ca 1750, og den franske revolusjonen mellom Verknadene av desse to historiske hendingane blir også drøfta, og vi viar plass til ein gjennomgang av befolkningseksplosjon og folkeflytting ut over på og 1900-talet, før vi samanliknar det første industrielle gjennombrotet i Storbritannia, med det andre industrielle gjennombrotet mot slutten av 1800-talet, der andre, nye nasjonar kom med i moderniseringsprosessane. Spørsmålet om statsutvikling mellom 1850 og 1918 er også viktig. Her blir særleg tema som nasjonsbygging, nasjonalisme og demokratiutviklinga drøfta og forklart. Eit anna element er imperialismen og forholdet mellom stormaktene frå 1870 til I etterkant av dette blir også bakgrunne for dei to verdskrigane behandla særskilt, og med dei også hovudtrekka i den politiske og økonomiske utvikling i mellomkrigstida, inkludert den russiske revolusjonen, fredsoppgjøret etter første verdskrigen, fascismens og nasjonalsosialismens framvekst og forholdet mellom stormaktene fram til den andre verdskrigen. Siste del av kurset går inn på tema som den kalde krigen mellom 1945 og 1990, og med denne blir også forholdet mellom rike og fattige land studert. Korleis verka den kalde krigen inn på verdsorden og relasjonen mellom nord og sør. Heilt til slutt blir også tida etter den kalde krigen handsama, der særleg tema som europeisk integrasjon og globalisering er i fokus. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MODERNE VERDENSHISTORIE (ETTER 1750) HI123S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium og bachelor i historie. Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Side 26 av 42

27 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor Europas økonomiske, sosiale og politiske historie fra år 1750 til årtusenskiftet. Studenten skal ha kunnskaper om sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse, opp gjennom perioden. Den europeiske utviklingen skal settes i en global kontekst. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bøker: Merriman, John, A History of Modern Europe from the Renaissance to the present, London, 2010, kapittel 10, 12-14, 16-17, 19, 21-26, 30 (ca 620 sider) Lundestad, Geir: Øst, vest, sør, nord. Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945, Universitetsforlaget, 2010, s , , (ca 230 sider) UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, seminarer med oppgaveløsning. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2012 vår, siste gang 2017 vår). Hjemmeeksamen - maksimalt 12 sider, 1 Uker. Teller 40/100 av karakteren (første gang 2012 vår, siste gang 2017 vår). Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2012 vår, siste gang 2017 vår). OVERLAPPENDE EMNER HI117S Moderne verdenshistorie (etter 1750) - 10 studiepoeng. HI117NS Moderne verdenshistorie - 10 studiepoeng. HI117NS Moderne verdenshistorie - 10 studiepoeng. HI123NS Moderne verdenshistorie (etter 1750) - 10 studiepoeng. HI123LS Moderne verdenshistorie (etter 1750) - 10 studiepoeng. HI112S-002 Moderne verdenshistorie - 7 studiepoeng. HI112S-001 Moderne verdenshistorie - 3 studiepoeng. Side 27 av 42