Kjø bransjen 7. Maxi-triumf under NM i kjøttfag

Transkript

1 Kjø bransjen F Spekeskinkeventyret på Nordmøre Alt klart for Årets Julemat Swaziprodusenter på Norges-besøk tema: Kosthold, helse og ernæring Maxi-triumf under NM i kjøttfag

2 Vi skaper morgendagens smaker Omverdenen er under rask endring. Smak er blitt mote. Vi har blikket rettet fremover med stor appetitt på gode smaker. La oss hjelpe deg å kreere morgendagens suksessprodukter. Våre ressurser er blitt styrket gjennom vår tilhørighet til den ekspansive Paulig Group. Nordens mest moderne og trendinnrettede krydderfirma står til din disposisjon. One company many solutions! Kontakt oss på eller tlf: For mer info:

3 nyheter Suksess for årets Matstreif Svakere resultater for lam Stabburet legger ned pizzafabrikk på Nærbø Bringeland ny kvalitetssjef i Cardinal Foods NorgesGruppen satser på lokalmat Norsk Kylling vil etablere nytt kyllingslakteri Lagrene med reinsdyrkjøtt er tømt Ny leder ved Helgeland Samvirkeslakteri Grillpølser taper terreng til wiener Svensk kutt i kjøttkontrollavgiften innhold reportasjer Nytt listeria-regelverk bekymrer og utfordrer Finsbråten med mer effektiv salgsrapportering Ansatte i kjøttbransjen må synliggjøres Spekeskinke-eventyret på Nordvestlandet Klart for Årets Julemat NM i kjøttfag på Matstreif Swazibønder på Norges-besøk tema: Kosthold, helse og ernæring Elitelaget med åpen dag for skolelever Kjøttbransjen på jazz- og ribbefest i Ohio fast stoff Leder Gjestekommentar Jus-hjørnet KLF-nytt Kjøttkryssord 30 forsiden: Åshild Bruskeland gikk helt til topps under NM i kjøttfag for lærlinger. foto: maren bækkelund llingsen) Kjø bransjen abonnementservice Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ansvarlig redaktør: Per A. Sleipnes telefon oslo: telefax oslo: mobiltelefon: e-post: ipas@kjottbransjen.no postadresse: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo besøksadresse: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo layout, trykk: Morten Hernæs 07 Gruppen annonser: A2media Anita Madshus mobiltelefon: fax: e-post: anita@a2media.no web: abonnement: 630 kr pr år medarbeidere: 430 kr pr år 1

4 leder Profilering = rekruttering Hvordan skal vi klare å overbevise unge ambisiøse mennesker i starten på sin yrkeskarriere om at kjøttfaget er noe å satse på i yrkessammenheng? Svaret synes nokså innlysende: Markedsfør faget og vis fram tilfredse og ikke minst dyktige unge som har valgt kjøttveien og kjøttdeigen. På Matstreif nylig fikk folk i vår hovedstad rik anledning til å stifte bekjentskap med de aller ypperste av våre unge og lovende fagfolk. Det var et oppløftende syn! Jeg tenker selvsagt på NM i kjøttfag som i år var flyttet fra Ålesund til Oslo. Det var dessuten kun lærlinger i ilden i år. Ja, det er faktisk første gang svennene ikke konkurrerer siden NM i kjøttfag første gang ble arrangert i Men det vi så av lærlingene på Matstreif beroliger med tanke på framtiden i faget. Her var det høyt faglig nivå og stor entusiasme. Hele 50 lærlinger fra hele landet var i utgangspunktet med på kampen om de åtte plassene i finalrunden. Det er et høyt antall og viser at konkurranser som NM i kjøttfag er populære. I år hadde arrangøren, NHO Mat og Bio, valgt å spisse konkurransen ved kun å la lærlinger starte. Det var et fornuftig valg. Rekruttering er stikkordet og ved å konsentrere seg om lærlingene, oppnås maksimalt trykk på rekruttering. Og rekruttering handler i stor grad om profilering. En fersk undersøkelse utført av Matindustriens Kompetanseprosjekt (FEED), konkluderer med at norske kjøttbedrifter kunne vært langt flinkere til å profilere fornøyde ansatte. En slik markedsføring av fornøyde ansatte, ville i sin tur bidratt til å bedre tilgangen på ny og god arbeidskraft. Norske kjøttbedrifter må rett og slett bli flinkere til å kommunisere at de kan tilby en god arbeidsplass. I lys av dette resonnement, er det viktig at bedriftene lar unge kreative medarbeider slippe til, enten i konkurranser som NM eller i andre sammenhenger der unge møter unge. Det glade budskap om at de unge trives i kjøttbransjen og at de ønsker å bli bransjen, må sprees til flest mulig. Her er det bare kreativiteten som setter begrensninger. Vi gratulerer de åtte lærlingene som deltok denne gang med solid innsats! På Matstreif nylig fikk folk i vår hovedstad rik anledning til å stifte bekjentskap med de aller ypperste av våre unge og lovende fagfolk. administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen mobiltelefon: bjorn-ole@kjottbransjen.no økonomisjef Judith Granli mobiltelefon: judith@kjottbransjen.no kommunikasjonsansvarlig Svein-Erik Eide mobiltelefon: svein-erik.eide@kjottbransjen.no 2 Fred Olsens gate Oslo tlf: fax: markeds- og prognosesjef Endre Myhr mobiltelefon: endre@kjottbransjen.no fagsjef egg/fjørfe Marlene Furnes Bagley mobiltelefon: marlene@kjottbransjen.no mattrygghets- og kvalitetssjef Mette Juberg Varan mobiltelefon: mette@kjottbransjen.no sjefsveterinær Ida Cathrine Olsen mobiltelefon: ida@kjottbransjen.no kontorsjef Randi Spidsberg mobiltelefon: randi@kjottbransjen.no klf media daglig leder/red.: Per A. Sleipnes mobiltelefon: pas@kjottbransjen.no

5 Adecco er Norges største bemanningsselskap. Vi er landsdekkende med over 100 avdelinger og kontorer, vi har over 8000 medarbeidere i jobb hver dag. Adecco tilbyr midlertidige og faste stillinger i norsk næringsliv og offentlig sektor. Adecco Hospitality har spesialisert seg innen næringsmiddelindustrien. Behøver du i perioder ekstra bemanning? Adecco hjelper deg! I dagens marked står man overfor store utfordringer ved rekruttering av arbeidskraft. Adecco Hospitality har gjennom mange år opparbeidet seg et solid nettverk og stor kompetanse på internasjonal rekruttering og har svært mange suksess-historier å vise til på området. Vi tilbyr både faglært og ufaglært arbeidskraft til lange og korte engasjement. Vi har en gunstig avtale med Norsk Kjøtthandel, lønner etter tariff, og i vår timepris er både lønn, arbeidsgiveravgift, feriepenger, OPT, sykepenger, forsikringer og andre sosiale kostnader inkludert. Hvorfor skal du bruke unødvendige ressurser til å sitte med ringelister for å få nok/riktig bemanning? Hvorfor skal du presse dine medarbeidere mer enn hva som er sunt? Er du usikker på arbeidsmengden framover og vil ikke ansette noen fast ennå? Ta en telefon til oss i dag. Kom med en kravspesifikasjon, og la oss hjelpe deg med å få dekket dine bemanningsbehov. Vi har kvalifiserte medarbeidere som har de personlige egenskaper som passer til din bedrifts arbeidsmiljø. ta KONtAKt MeD: susanne Bjørheim. mobil: e-post: susanne.bjorheim@adecco.no 07 aurskog/morten hernæs leverandør til NORSK KJØTTHANDEL Professor Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo tlf: fax: e-post: kontor@nkhandel.com web:

6 gjestekommentaren Kvalitet og mattrygghet bunnplanken i kjøttindustrien Av Runar Larsen, konsernsjef Nortura I en konkurransetøff hverdag og lave marginer, er det viktigere enn noen gang at vi i ikke lar oss friste til å gå på akkord med kvaliteten. Omdømmet til norsk kjøtt er vår viktigste verdi det gambler vi ikke med! Jeg har ingen grunn til å mistenke at det skjer. Likevel tillater jeg meg å minne oss alle om hvor gjensidig avhengig både norske kjøttprodusenter og vi i industrien er av at forbrukerne faktisk er på lag med oss. Selv om mange fortsatt syns norsk mat er dyrt, og kanskje spesielt kjøtt, så er faktisk tilliten til norsk mat større enn noen gang. De fleste oppfatter den som tryggere enn mat fra utlandet også. Selv om det kan være fristende å spille på disse strengene så er ikke det vår oppgave. Hovmod står ofte for fall, og vi må aldri glemme at tilliten til norsk mat er noe vi i bransjen må gjøre oss kollektivt fortjent til hver eneste dag. Vår oppgave er å ha rutiner og produksjonsprosesser som gjør at forbrukerne fortsetter å svare på samme måte når de blir stilt dette spørsmålet neste gang også. Mattrygghet må ligge i bunnen for alt vi gjør, mens det for forbrukeren skal være en selvfølge. Men hvis vi skal få Kari og Ola til å preferere norsk kjøtt også i framtida, må vi fortsette å utvikle produkter i takt med tidens trender. Dette er en kontinuerlig utvikling der vi aldri må tillate oss å slippe gassen. Hadde vi presentert våre produkter fra 70-tallet for dagens forbrukere er jeg redd vi hadde opplevd tidenes salgsdropp. Det handler både om en voldsom nyutvikling i produktsortimentet, men også om en kvalitetsforbedring på råvaresida. 70-tallsgrisen med fettrand hadde nok falt totalt gjennom ved siden av dagens magre, men fettmarmorerte svinekjøtt. Tilsvarende eksempel ser vi på lammesida. Kvalitetsløftet på lam har de siste årene vært formidabel. Så når mesterkokkene står fram på rekke og rad og beskriver norske lam som verdens beste råvare er det en fantastisk attest. Naturligvis betyr ikke at det er bortkastet å fortsette jobben med kvalitet tvert i mot! Det eneste sikre i dagens situasjon er at vi kan forvente oss stadig tøffere konkurranse utenfra. Da er mattrygghet, matkvalitet, matglede og dyrevelferd grunnpilarene vi først og fremst må stole på. Men skal vi klare det må kjøttindustrien stå sammen om dette. Det er derfor godt å konstatere at samarbeidet gjennom fellesorganisasjoner som Animalia, Opplysningskontoret for egg og kjøtt samt avlsorganisasjonene fungerer bedre enn på lenge selv om vi konkurrerer så busta fyker i det daglige, bokstavelig talt! Hadde vi presentert våre produkter fra 70-tallet for dagens forbrukere er jeg redd vi hadde opplevd tidenes salgsdropp. haavind vs vislie Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger. Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100 advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. Les mer på haavind.no Løsninger finnes. 4 Kontakt: Geir Steinberg (g.steinberg@haavind.no) Nina Melandsø (n.melandso@haavind.no) Telefon:

7 Nyheter Sanselig suksess for årets Matstreif Årets utgave av «Matstreif» ble en ubetinget suksess med hele 80 utstillere på plass på Rådhusplassen. Flere av utstillerne kom fra kjøttbransjen og en av disse var Brødr. Ringstad fra Rakkestad. Trygve Skjolden representerte Rakkestad-bedriften på Rådhusplassen og han var imponert både over oppmøtet og atmosfæren. Kvalitetsprodukter Veldig trivelig å se så mange matglade mennesker på ett brett. Matstreif er en sanselig opplevelsesfestival. Her kan du lukte, smake, spise, lære og ikke minst handle med deg lokale kvalitetsprodukter fra hele landet. Vi opplevde jevnt trykk på vår stand særlig på fredag da været var topp, sier Skjolden. Bedriften hans er også sentral i den satsing på lokalmat som NorgesGruppen nå legger opp til. På Matstreif var da også Brødr. Ringstad en sentral del av bedriftene i Norges Gruppens Joker-profil. Åtte prosent økning Matstreif er blitt en viktig matmesse her i landet. Store og små matvareprodusenter fra hele landet kan her vise hva de har å by på. Og salget av lokalmat øker år for år. Omsetningen av lokal mat økte med åtte prosent i fjor. Det er dobbelt av veksten i dagligvaremarkedet totalt. I år ser det ut til at etterspørselen etter lokal mat blir enda kraftigere, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Omsetningstall fra Bondens marked viser at forbrukerne er interesserte, det viktigste nå er å gjøre lokalmaten synlig og tilgjengelig, sier Brekk. på matstreif: Tore Våge, Ragnhild Brenne og Trygve Skjolden representerte Brødr. Ringstad på Matstreif. 5

8 nyheter Svakere resultater for lam Slaktesesongen for lam er godt i gang og hittil i årer det slaktet over lam. Det er færre enn på samme tid i fjor. Sammenliknet med fjoråret er det lave slaktevekter, dårligere klasser og klart mindre fett. Slaktinga er mindre i alle landsdeler med unntak av Midt-Norge, som har en oppgang på ca 1000 slakt. Middel slaktevekt er 18,9 kg hittil i år. Dette er nesten 0,4 kg lavere enn i fjor og 0,7 kg lavere enn i rekordåret Slaktevektene for lammene slaktet i august er relativt normale, 19,6 kg. Middelvekta for det som er levert tidligere var 0,5 kg lavere enn i Slik situasjonen er nå, er det nedgang i vektene i alle landsdeler, mest på Østlandet og Vestlandet på grunn av den dårlige sommeren. Mye tyder på at lammene i nord blir de beste i årets lammesesong. Middel klasse er 7,27. Dette er 0,21 klasser lavere enn i fjor. Årets middeltall er det nest høyeste vi har registrert siden vi fikk EUROP systemet. Det er nedgang i middel klasse i alle landsdeler med unntak av Midt-Norge, som har en oppgang på 0,2 klasser. Det er en klar nedgang i fettnivået på lammene. Middel fettgruppe er 5,29, dvs. 0,21 fettgrupper under fjorårets resultat. Andelen overfete lam er 13,5 prosent. Det er 1,5 prosent lavere enn på samme tid i fjor. Stabburet legger ned pizzafabrikk på Nærbø Stabburet vil overføre pizzaproduksjonen ved Dagens på Nærbø til Grandiosa-bygda Stranda på Sunnmøre. Planen er å overføre produksjonen til Stranda i mai neste år, opplyser daglig leder Jan Rommetveit i Dagens til Stavanger Aftenblad. Avgjørelsen kommer i så fall bare fire og en halv måned etter at Stabburet kjøpte pizzafabrikken på Bjorhaug på Nærbø for 34,7 millioner kroner. Bedriften hadde da 22 ansatte. Etter at salg, regnskap og andre støttefunksjoner er overført til Stabburet, er det nå 14 fast ansatte igjen i produksjonen på Nærbø. Dagens ble etablert i I 2007 kjøpte Nortura seg inn med en eierandel på 34 prosent. Stabburet inngikk i mai i år en avtale om å kjøpe 100 prosent av aksjene. Bedriften ble formelt overtatt 9. juni etter at avtalen var godkjent av Konkurransetilsynet. Alt innen industrielle merke, kontroll og systemløsninger. - Etikettmerking - Blekkmerking - Metalldetektor - Røntgendetektor - Sjekkvekt / kontrollvekt Vårt omfattende Produkt assortiment urter, krydder og krydderblandinger Økologisk utvalg av krydder og urter, funksjonelle tilsetningsstoffer tilsetningsstoffer, marinader, frukt- og fiskekrydder og tilsetninger bærtilsetninger PiccaNtoS grønnsakstilsetninger, aromaer - søte og krydrede sauser og halvfabrikata Planteekstrakter 6 Hovedkontor: Industriveien Jessheim Tlf firmapost@act-gruppen.com frutarom Norway as fasanvegen Elverum tel.: fax: norway@frutarom.com Anzeige_FSS_91x127_Norwegen.indd :32

9 nyheter Bringeland kvalitetssjef i Cardinal Foods Stein Bringeland trer inn i stillingen som kvalitetssjef i Cardinal Foods, og han vil fortsatt være daglig leder av Vestfold Fugl. Stein Bringeland er 57 år og er utdannet veterinær. Han har praktisert som dyrlege i mange år og har tidligere hatt stilling som byveterinær i Larvik og leder for Mattilsynet i Søndre Vestfold. I en periode var han også leder for et mat- og miljølaboratorium som utførte mikrobiologiske og kjemiske analysetjenester i tillegg til rådgivningstjenester innen mattrygghet og kvalitet. Han ble ansatt i Cardinal Foods som daglig leder ved Vestfold Fugl i Vil bli best på lokalmat og spesialiteter Av Matkjedeutvalget ble Norges Gruppen kritisert for ikke å være nok opptatt av lokal mat og distribusjon av lokalmat. Nå tar dagligvaregiganten utfordringen gjennom etableringen av en ny distribusjonsmodell for lokalmat gjennom gruppens grossistselskap KO. NorgesGruppen åpner nå dørene for lokalmat landet rundt og ambisjonen er klar i følge nyansatt produktgruppesjef for lokalmat, Eivind Haalien (bildet). Vår målsetting er å bli best på lokalmat og spesialiteter. For å nå denne ambisiøse målsettingen iverksettes flere tiltak. Blant annet sørge for at små leverandører får en effektiv distribusjon til butikkene. Modellen skal sørge for at produsent kan levere hos KO eller KO kan hente hos produsent, avhengig av beliggenhet, volum og frekvens på levering. Pilotløsning etableres i Rogaland. Vårt mål er å ha en landsdekkende modell tidlig 2012, sa Haalien under NorgesGruppens aller første lokalmatseminar. Et annet tiltak er å invitere dyktige lokalmatprodusenter til felles erfaringsutveksling, der hensikten er å sørge for wat flere lokalmat-produsenter opplever suksess i Norges Gruppens butikker. Vi vil årlig kåre Norges Gruppens beste lokalmat butikker og vi har et ønske og en ambisjon om et mangfold av varer og leverandører inn i butikkene, og ser gjerne at leverandører som starter som lokale kan bli både regionale og nasjonale. Norsk Kjøtthandel (NK) ble etablert i 1992 og er eid av 110 private kjøttbedrifter. NK forhandler og inngår innkjøpsavtaler for sine aksjonærer og omsetningen på avtalene utgjør ca 250 millioner. I 2010 ble NK-Import etablert som et 100% datterselskap av NK for å ta seg av importvirksomhet. NK har meget god økonomi, to ansatte og kontorene ligger på Kjøttbyen i Professor Birkelands vei 28A. Forhandlings- og innkjøpssjef Vil du være med å forme din egen stilling og bli med å lede et selskap i vekst? Vi har opprettet en ny stilling for å videreutvikle våre innkjøpsavtaler. Du vil jobbe med reforhandling av eksisterende avtaler og søke etter nye områder for innkjøpsavtaler. Impementering og utnyttelse av de inngåtte avtalene hos våre aksjonærer er også en sentral del av jobben. Du er utadvendt og omgjengelig og lett å samarbeide med. Du skaper lett gode relasjoner og er en initiativrik og selvgående leder. Du er trygg i forhandlinger og fleksibel. Du har kanskje erfaring fra kjøttbransjen eller næringsmiddelindustrien? Vi tror at du har utdanning innen innkjøp, forhandling og økonomistyring. Du er vant til å bruke dataverktøy. Tar du utfordringen? For fullstendig utlysningstekst og søknad se adecco.no/select. Spørsmål rettes til rådgiver Ove Suhr, mobil Sjekk Adecco Job Finder i App Store! adecco.no/select 7

10 nyheter illustrasjonsfoto: colourbox Vil etablere nytt kyllingslakteri Norsk Kylling jobber for etablering av et kyllingslakteri på Østlandet. Årsaken er behovet for økt volumvekst. Norsk Kylling har søkt etter nye produsenter av kylling i Trøndelag i hele år, men fått respons bare fra en håndfull. Det er ikke tilfredsstillende og mangel på produsenter i Midt-Norge er årsaken til at vi har planer om en satellitt på Østlandet, sier Agnar Østhus til Adresseavisen. Norsk Kylling har fra før cirka 130 kyllingprodusenter i Midt-Norge. De mest konkrete planene handler om en etablering av et kyllingslakteri på Nes på Romerike. Forrige uke møtte Østhus i formannskapet i kommunen. Norsk Kylling ble tidligere i år kjøpt opp av Rema Industrier. Rema eier 84 prosent, mens Østhus-familien eier resten. Alt innen industrielle merke, kontroll og systemløsninger. Lagrene med reinsdyr-kjøtt er tømt Nordmenn har igjen fått smaken på reinkjøtt. I løpet av en måned har kjøttberget forsvunnet. Etter siste slaktesesong var det nemlig godt over 1000 tonn på lager på grunn av elendig etterspørsel. Vi har ikke solgt så godt på mange år. Nå har matvarekjedene kastet seg på reinkjøtt ettersom prisen ble redusert, forteller styreleder Thor Aage Pedersen (bildet) i Aage Pedersen Reinslakteri i Tana til NRK. Bare i løpet av siste måned har slakteriet i Tana solgt over 100 tonn. Det samme melder Nortura. Fellesinnsatsen som er gjort viser tydelige resultater. De siste årene er prisen redusert med rundt 20 prosent fra næringens side. I tillegg har enkelte dagligvarekjeder laget tilbudskampanjer på flere ulike reinsdyrprodukter, så nå vil mange nyte gode og sunne middager fremover, sier kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist i Nortura. Thor Aage Pedersen bekrefter at prisen har gått ned med 20 prosent begge veier. Dette var nok forventet. Vi har ikke fått noen negative tilbakemeldinger fra reineierne. Poenget er at reinkjøtt igjen selger godt, og det er jo bra for alle parter, sier han. Pedersen har planer om å slakte som normalt også denne sesongen. Det betyr omlag rein. Fortsetter det gode salget kan det bli aktuelt å slakte mer. Storkjøkken-grossistene har tatt inn mer reinkjøtt, og alle butikkjedene har varslet aktivitet, sier han. Ny leder ved Helgeland Samvirkeslakteri Jan Ove Håland har overtatt som daglig leder ved Helgeland Samvirkeslakteri etter Frode Pedersen. Hålands mål er å øke aktiviteten ved slakteriet illustrasjonsfoto: hauhu 8 - Etikettmerking - Blekkmerking - Metalldetektor - Røntgendetektor - Sjekkvekt / kontrollvekt Hovedkontor: Industriveien Jessheim Tlf firmapost@act-gruppen.com Det blir utfordrende det, men Helgeland er et godt område og vi er optimistiske med tanke på framtida, sier Håland som fortsatt har arbeidsoppgaver i Prima Kjøtt på Jæren. Etter en tøff start for Helgeland Samvirkeslakteri med røde tall det første hele driftsåret, jobber selskapet mot å gå i overskudd fra I det arbeidet får 52-årige Jan Ove Håland en sentral rolle. Kjøttskjæring er en aktivitet som vurderes. Vi må endre litt på driften først, for å føle oss trygge på at vi får det til å fungere. Så vil vi gå videre etterpå, bekrefter den nye daglige lederen som sier de skal ta en avgjørelse på om de vil skjære svin, storfe eller lam i løpet av en to tre måneders tid. Et annet mål er å effektivisere driften.

11 nyheter Grillpølser taper terreng til wienerpølser Wienerpølser spiser seg inn på erkerivalen grillpølser. Det viser en undersøkelse utført av Synovate på oppdrag for Norske Spisefakta. Årsaken til utviklingen er at flere vestlendinger, trøndere og folk i vår nordlige landsdel har fått sansen for de tynneste pølsene. I Nord-Norge, Trøndelag og på Vestlandet kom wienerpølsa sent på menyen. Med kjedenes dominans i dagligvarehandelen, er sortimentet blitt likere over hele landet. Store, riksdekkende kampanjer har også bidratt til å åpne flere dører for wienerpølsene. Grill er fortsatt klart i tet hva volum angår. Forbruket på årsbasis er på drøyt tonn. Det er 18 prosent mer enn for ti år siden. Wiener selger i underkant av tonn, men økningen i samme periode er på hele 44 prosent. Nordmenn flest spiser pølser 27 ganger i året. Menn spiser pølser noe oftere enn kvinner, og de yngre tar seg oftere et pølsemåltid enn eldre. Småbarnsfamiliene bidrar sterkt til pølseomsetningen her i landet. De bruker mye pølser både til hverdag og fest. Pølsene står jo stadig øverst på bursdagsmenyen. I barnefamiliene spises det pølser 34 ganger i året i gjennomsnitt, ifølge seniorkonsulent John Spilling i Synovate. Svensk kutt i kjøttkontrollavgiften med 90 millioner Det svenske landbruksdepartementet setter av 90 millioner kroner i budsjettet for 2012 for å senke kjøttkontrollavgiften (som tilsvarer kjøttkontrollgebyret i Norge). Satsingen gjøres for å styrke den svenske bondens konkurransekraft. Som kjent ble det besluttet å fjerne matproduksjonsavgiften som en del av jordbruksoppgjøret våren 2011 i Norge. Det norske kjøttkontrollgebyret er imidlertid ikke endret, derfor har vi fortsatt Europas dyreste kjøttkontroll. illustrasjonsfoto: colourbox Naturens beste løsning for matsikkerhet Laks er definert som et høyrisikoprodukt for patogene bakterier som Listeria monocytogenes. Ved bruk av Purasal Opti.Form øker du matsikkerheten på dine produkter samtidig som den gode smaken beholdes. Purasal Opti.Form er basert på naturlig laktat og diacetat som gjør det mulig å kontrollere Listeria og andre patogener. Øker matsikkerheten Motvirker bakterievekst Forlenger holdbarheten Vår kvalitetsleverandør: Arne B. Corneliussen Oslo, Norge : Faks:

12 kvalitet Nytt listeria-regelverk bekymrer o LOSBY: Hva krever Mattilsynet og hvordan bør bedriften på privat side organisere sin strategi med tanke på et innskjerpet regelverk knyttet til listeria-kontroll? Av Per A. Sleipnes Det var et viktig samtaleemne da kvalitetsledere fra rundt 15 KLF-bedrifter nylig var samlet på Losby utenfor Oslo. Belastningstester Usikkerheten er betydelig blant kvalitetsledere rundt om i norske kjøttbedrifter med hensyn til håndteringen og ikke minst konsekvensene av de nye listeria-kravene i hygienepakka. Disse kravene går bl.a. ut på at bedriftene må dokumentere at det er tatt såkalte «belastningstester» av de kjøttproduktene som er i faresonen i forhold til listeria. Det er analyser av typen hvor raskt listeria formerer seg i for eksempel i standard kokt skinke basert på standard råvarer. Kostbart Dette er analyser som er svært kostbare å utføre og vi snakker om en prislapp på mellom og kroner pr. produkt. Når vi snakker om mange produkter, er det innlysende at for små kjøttbedrifter blir dette selvsagt svært kostbart. Nå tar flere aktører i privat bransje til orde for et samarbeid. En av dem er kvalitetsansvarlig Arve Agle ved Grilstads avdeling på Åsen. mer samarbeid: Arve Agle mener at utfordringer på mattrygghetsområdet er områder det må samarbeides enda bedre på. Mattilsynet er jokeren Denne problematikken er mye diskutert internt hos oss og vi er svært usikre på hvordan vi skal gripe an situasjonen. Mattilsynet er selvsagt jokeren her, ettersom det er fra det hold vi får kravene. Jeg tror KLF sentralt må på banen i denne saken og jeg ser vel for meg en modell der flere bedrifter på privat side kan gå sammen og nærmest kjøpe de belastningstester som er nødvendig for å kartlegge listeria-utfordringen i enkeltprodukter, sier Agle. I Nortura har man brukt mellom en halv og en million kroner på slike belastnings tester og en modell kan være at den øvrige bransjen kjøper seg inn og på den måten får tilgang til disse analyseresultatene. Analysene er foretatt ved Veterinerinstituttet. Sterkt fokus Mattrygghets- og kvalitetssjef Mette Juberg Varan i KLF er klar på at bransjeorganisasjonen kan og vil stille opp om det er ønskelig. Men det krever en god porsjon vilje til samhandling og åpenhet rundt disse spørsmålene. Listeria var selvsagt samtaleemne på kvali- 10 Et prioritert område for Mattilsynet OSLO: Vårt krav til bedriftene i kjøttbransjen er enkelt og greit. Følg regelverket som ligger nedfelt i Hygienepakka. Listeria og listeriose er en stadig større utfordring globalt og vi må forholde oss til det også her hjemme. Seniorrådgiver Cathrine Svinland i Mattilsynet er klar over at det for mange bedrifter blir krevende å innfri de krav som stilles i den såkalte Hygienepakka og hun er opptatt av at bedriftene i kjøttbransjen bør jobbe sammen for å møte utfordringen. Vi er ennå ikke enige med bransjen i hvordan bransjeretningslinjene skal se ut, men vi er tilfreds med at Nortura og KLF har samarbeidet om og fått utført belastningsstudier på ulike kjøttvarer. I så måte er man her i lander svært tidlig ute i forhold til resten av Europa. I den forbindelse kan jeg nevne at vi i fjor gjennomførte en såkalt base-line studie med tanke på listeria i kjøttprodukter og vi fikk ingen positive funn på listeria i kjøttprodukter i Norge. Det bør oppmuntre norske kjøttbedrifter, sier Svinland. Legger dere opp til en streng håndtering av regelverket på dette feltet? Vi kan ikke se mellom fingrene på dette all den stund listeria som sagt er et voksende problem.

13 kvalitet g utfordrer tetsledernettverket og jeg skjønner den usikkerhet som gjør seg gjeldende. Vi har imidlertid sterkt fokus på dette og er i kontinuerlig kontakt med Mattilsynets folk. Det som skjer videre vil vi selvsagt holde bedriftene orientert om. At vi må få til en eller anen form for fellesløsning, tror jeg er naturlig, sier Varan. En prøvestein Ved Grilstad som ved de fleste andre norske små- og mellomstore kjøttbedrifter, er oppmerksomheten rundt produksjon og produksjonsrutiner maksimal. Derfor er ressursene som kan settes av til denne type oppgaver relativt begrensede. Derfor mener Arve Agle at utfordringer på mattrygghetsområdet er områder det må samarbeides enda bedre på. Denne saken blir på mange, måter en prøve stein på hvor godt kan vi klarer å samhandle når det virkelig kreves. Det er selvsagt ingen fasit for samarbeid men de gode intensjonene må være tilstede, sier Agle. Tilfredse kvalitetsledere LØRENSKOG: Et 20-talls kvalitetsledere fra ca. 15 KLF-bedrifter var svært tilfreds med kvalitetsnettverket på Losby i begynnelsen av september. Listeria var selvsagt viktig tema og det samme var generell holdbarhetstesting av kjøttprodukter. Beredskap sto også sentralt og i den forbindelse kommunikasjon knyttet til kriser. Her fikk kvalitetslederne anledning til å teste sine evner i bl.a. utarbeidelse av pressemeldinger med tanke på mediekontakt. Den praktiske oppgaven tok utgangspunkt i mistanke om E colismitte, salmonella og listeria. En nyttig påminnelse om hva som kan skje når problemer er der. Vi opplevde noe av dette tidligere i år i forbindelse med salmonella-situasjonen vi hadde, og for meg som kvalitetsleder var det nå i etterkant viktig å få jobbet med kollegaer og utveksle erfaring jeg kan ta med meg tilbake til bedriften, fastslo kvalitetsansvarlig Ole Kuraas fra bedriften Kuraas. Kvalitetslederen ingen gallionsfigur LOSBY: I vår bedrift hadde vi i dag ikke klart oss uten kvalitetsansvarlig. Det har ikke bare med forholdene internt i bedriften å gjøre, men også vis à vis omverdenen. Slik svarte daglig leder Tore Sørensen i Pers Kjøkken da han på KLFs kvalitetsledernettverk nylig besvarte følgende spørsmål «Hvorfor har vi en kvalitetsansvarlig gallionsfigur, eller noe jeg har nytte av?» Siden 2005 har Sandefjord-bedriften hatt kvalitetsleder på plass. Mer systematisert Som bedrift er vi nok blitt mer selvbeviste i spørsmål som har med mattrygghet å gjøre. Vi er ganske enkelt styrket i faglige diskusjoner med for eksempel Mattilsynet. Selvsagt har vi forbedret interne rutiner på flere områder, men kvalitetstenking har alltid stått sterkt hos oss. Nå er denne tenkningen enda mer systematisert. Så ved Pers Kjøkken er vår kvalitetsansvarlig absolutt ingen gallionsfigur, sier Sørensen. Kritikk I sitt innlegg på nettverkssamlingen tok han tilhørerne med på en reise der han forklarte utviklingen i bedriften fram til i dag. Han benyttet dessuten anledningen til å kritisere Mattilsynet for den mangel på enhetlig tilsyn som etter hans syn i dag gjør seg gjeldende. For en tid tilbake besøkte jeg tre kolleger i tre ulike bedrifter på ulike steder i Norge. Vi diskuterte selvsagt Mattilsynet og det var slående hvor totalt ulikt tilsynets folk tolker regelverket. Jeg savner absolutter. Fraværet av enhetlig opptreden fra Mattilsynets side er for mange bedrifter en stor kostnadsdriver. 50 år Eksempel på mangel på enhetlig opptreden? Et forhold jeg vet mange opplever til daglig, er dette med emballasje i ren sone. Hos oss er det utenkelig å bringe pappkartong inn i ren sone. Det slår Mattilsynet hardt ned på, mens det ved andre bedrifter ikke blir reagert på. Det anskueliggjør det jeg snakker om nemlig mangel på enhetlig tilsyn, påpeker Tore Sørensen. Hans bedrift markerer for øvrig i år 50 års jubileum og i den anledning tar han med samtlige ansatte på tur til London. viktig: For daglig leder Tore Sørensen i Pers Kjøkken er kvalitetslederen svært viktig. 11

14 effektivisering Finsbråten med mer effektiv salgsrapportering EIDSVOLL: Informasjonen fra salgsrapportene ved Finsbråten, blir ikke lenger sammenstilt manuelt. Nå skjer oppdateringen automatisk. Det er tidsbesparende og sikrere. Av Per A. Sleipnes Det var i løpet av fjoråret Eidsvoll-bedriften tok i bruk salgsrapporteringstjenesten som er utviklet av firmaet Tradesolution. Nå kan bedriften vise til svært positive erfaringer, sier salgsdirektør Svein Dystvold. Nyttig redskap Dette har gitt oss langt mer oversikt og ikke minst for selgerne har det vært et nyttig redskap i forhold til oppfølgingen i butikk. Nå får selgerne våre kontinuerlig tilgang til oppdaterte rapporter på butikknivå. Ja, faktisk ned på varelinjer for hver enkelt butikk. Vi er nå i stand til å følge utviklingen i «våre butikker» over hele landet daglig, sier Dystvold. Han peker på at salgsplanlegging og oppfølging av kunder i dagligvaremarkedet er viktig i en tøff konkurransesituasjon. Enkle rapporter Den nye rapporteringstjenesten, Tradefacts, er en bransjeløsning for rask og effektiv sammenstilling og rapportering av salgsdata. Salgsrapportene sammenstilles med produktdata fra EPD-basen, strukturdata fra Kjederegisteret og transaksjonsdata fra Salgsdatabasen. Målsettingen er at portaltjenesten skal gi kunder som Finsbråten en rask og kostnadseffektiv tilgang til enkle og operasjonelle rapporter hvor salgsdata brukes i analysene, sier salgs- og markedskonsulent Christen Schønfelder i Tradesolution til GS1 Fokus butikker Systemet dekker i dag omkring 4000 butikker over hele landet. Også KBS-kunder er med. Finsbråten var blant de aller første brukerne og bedriften har delt markedet inn i fire salgsregioner med til sammen 16 selgere. Fram til i fjor høst, ble salgsrapportene hos Finsbråten til via «klipp og lim»-metoden av mange Excel-dokumenter. Tungvint, nokså ressurskrevende og opplagt med fare for feil rapportering. Vi var ofte på etterskudd ettersom det var mange butikker og mange produkter vi måtte ha oversikt over. Nå går vi inn på PC-en og henter ut salgsrapporter med til en hver tid oppdatert informasjon, sier Svein Dystvold. Rask reaksjon Han peker på at selgerne er opptatt av tall og det nye systemet gjør det langt enklere å drive salgsoptimalisering. For eksempel kan salgskorpset avdekke at butikker med to varelinjer egentlig burde hatt 10. Samtidig gir rapportene oss mulighet til å reagere raskt dersom salgsutviklingen ikke er som forventet. Utfordringen nå er å bruke salgsrapportene aktivt, påpeker Finsbråtens salgsdirektør. bedre oversikt: Dette systemet har gitt oss langt mer oversikt og ikke minst for selgerne har det vært et nyttig redskap i forbindelse med oppfølgingen i butikk, fastslår salgsdirektør Svein Dystvold i Finsbråten. 12

15 kompetanse Viktig å synliggjøre fornøyde ansatte i kjøttbransjen OSLO: Ansatte i kjøttindustrien utrykker stor tilfredshet med sin jobb i kjøttbransjen, men allikevel har bedriftene store problemer med å få rekruttert faglært arbeidskraft. Dette paradokset kommer til syne i et treårig kompetanseprosjekt som nå er innledet. illustrasjonsfoto Av Per A. Sleipnes 540 bedrifter innenfor norsk matindustri ble invitert til å delta i en kompetansekartlegging, og 191 av disse responderte positivt. Av disse nær 200 bedriftene, var 26,2 prosent eller i overkant av 50 bedrifter lokalisert til kjøttbransjen. Og felles for norske kjøttbedrifter er at de har et stadig økende behov for faglært arbeidskraft og det til tross for at de som jobber i denne bransjen er tilfredse. må profilere: Mye tyder på at bedriftene i kjøttbransjen kan bli langt flinkere til å profilere fornøyde ansatte, sier Anne-Grete Haugen. Profilering viktig Dette er et tankekors. Og mye tyder på at bedriftene kunne vært langt flinkere til å profilere fornøyde ansatte. Dette kunne bidratt til å sikre tilgangen på ny arbeidskraft. Norske kjøttbedrifter er rett og slett ikke flinke nok til å kommunisere ut at de kan tilby en god arbeidsplass. Det er synd, påpeker prosjektleder Anne Grete Haugen. Hun er engasjert for en periode på tre år av blant annet NHO Mat og Bio sammen med øvrige bransjeorganisasjoner i matindustrien for å arbeide med Matindustriens Kompetanseprosjekt (FEED). Rekrutteringskampanje Hovedformålet med prosjektet er å styrke konkurranseevne og rekrutteringsgrunnlag for matindustrien gjennom kompetanseutvikling og profilering. Delmålene våre er dels å øke andelen søkere til utdanninger som er relevante for matindustrien, og dels å minimere kompetansegapet i matindustrien fram mot Verdt å merke seg er at kjøttbransjen har flest respondenter i vår undersøkelse, sier Haugen. I kjølvannet av undersøkelsen legger hun nå opp til en rekrutteringskampanje. Rutinepreget Et av funnene i FEED-prosjektets undersøkelse er at ni av ti bedrifter mener at fagarbeidere er avgjørende for at bedriften skal lykkes. Et annet funn konkluderer med at under en tredjedel av bedriftene driver kompetansekartlegging i stor grad. Det synes som om få er negative til kjøtt- og matindustrien. Bare 11 prosent av de spurte oppga en negativ holdning, de assosierer heller matindustrien som kjedelig og rutinepreget. Den største utfordringen er imidlertid at flertallet av de spurte ungdommene ikke lar seg engasjere av matindustrien. Derfor blir det viktig å synliggjøre muligheten i matindustrien slik at ungdom blir mer bevisst på hva slags jobber som finnes. «Sikker jobb» Men ansatte gir et ganske annet bilde av virkeligheten. En Nortura-ansatt i Trondheim hadde følgende å si om sin arbeidsplass: «Muligheten til variasjon og mangfold i hverdagen er vel den viktigste faktoren for at jeg fortsetter i kjøttbransjen». Slike fornøyde ansatte må profilerers utad for å synliggjøre mat- og kjøttindustrien som et sted med «godt miljø» og «sikker jobb», sier Anne-Grete Haugen. 13

16 industri Spekeskinke-eventyret på Nordvestlandet VALSØYFJORD: Da Taga Foods, tidligere Snekvik Kjøttindustri, for noen år siden bygde nytt anlegg og satset tungt på slicing av utenlandsk spekeskinke på Nordvestlandet, var det mange som lot seg overraske over denne satsingen. I dag snakker vi om et aldri så lite spekeskinkeeventyr ute i havgapet. Av Per A. Sleipnes En times biltur nord for Molde, inkludert en fergestrekning på 20 minutter, finner vi Tagas to bedrifter i Valsøyfjord. Taga Fabrikker og Taga Enge. Bedriftene ligger helt nede i strandkanten og ved første øyekast tyder svært lite på at det er kjøttprodukter som foredles i fabrikklokalene vi passerer. Fiskeforedling er i utgangspunktet mer logisk. 250 tonn Ved Taga Fabrikker handler det om håndtering av særdeles edel kjøttvare. Nærmere bestemt stor interesse: Daglig leder Terje Nilsen er overveldet over interessen i det norske markedet for ferdig slicet utenlandsk spekeskinke. ISO sertifisert 14 Ingredienser Ingredienser du du vil vil lykkes lykkes med med Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen Alimenta Industriveien 8, 1481 Hagan Telefon: Faks: E-post: info@alimenta.no Alimenta Industriveien 8, 1481 Hagan Telefon: Faks: E-post: info@alimenta.no Alimenta Industriveien 8, 1481 Hagan Telefon: Faks: E-post: info@alimenta.no

17 industri serrano: Trond Vågland i ferd med å bene ut en av mange serranoskinker. vellagrede spekeskinker fra Italia og Spania. Disse blir utbenet, slicet og pakket med tanke på det norske markedet. I fjor dreide det seg om 200 tonn. I år vil så mye som 250 tonn slicet spekeskinke og spekepølse, basert på utenlandske råvare, finne veien ut av anlegget i Valsøyfjord. Daglig leder Terje Nilsen er overveldet over interessen i det norske markedet for utenlandsk spekeskinke og Taga er nå inne i både COOP, ICA og REMA Det vil si 55 prosent av alle dagligvarebutikker her i landet. 53 millioner Det jobbes hardt for også å få tilgang til NorgesGruppens butikker, men det ligger trolig noe fram i tid. De som arbeider ute i markedet legger ned en formidabel innsats, sier Nilsen. Siden oppstarten av anlegget for seks år siden, har alle kurver pekt oppover. Første hele driftsår omsatte vi for rundt 11 millioner kroner, og i fjor var denne omsetningen nær firedoblet. Budsjettet for 2011 tilsier en omsetning på 53 millioner kroner og alt tyder på at vi skal klare det. Det har vært fullt trykk helt siden 1. januar her på anlegget, sier daglig leder Terje Nilsen. Lite gjennomtrekk Han peker på den stabile arbeidskraften, i tillegg til gode produkter, som selve nøkkelen til den gode utviklingen. De sju ansatte som jobber ved Taga Fabrikker har alle vært med siden starten i Ved Taga Enge arbeider ni personer, og også her har gjennomtrekket vært minimalt. Det blir på Taga Enge produsert pølser og andre foredlede produkter. Begge bedriftene eies 100 prosent av Taga Holding, med Torbjørn Tanem i spissen. Han er svært tilfreds med det som skjer i Valsøyfjord varelinjer Utviklingen må sies å ha vært fantastisk. Men det er jobbet målrettet hele tiden og distribusjonen har vært god. Vi opplever en sterk grad av gjenkjøp på våre sju åtte «egne» produkter og det er tilfredstillende på alle måter, sier Tanem. Hele produktspekteret består av varelinjer, og noe av dette er importert ferdig pakket. Taga betaler 60 kroner pr. kilo i toll på hele skinker med ben. I tillegg til disse skinkene, har selskapet flere varianter av spekepølse som slices og pakkes. Det er Tulip Norge som fungerer som Tagas salgsapparat i det norske markedet. For å møte framtidig vekst, vurderes distribusjon fra et sentrallager i østlandsområdet. Det vil gjøre distribusjonen enda enklere. Taga Danmark? Hva med Taga i Danmark og tilknytningen til danske Tulip? Fakta om Taga ble etablert av Torbjørn Tanem og Håkon Garstad i Den gang overtok de to den tradisjonsrike bedriften Snekvik Kjøttindustri og fisjonerte selskapet i to enheter. De første årene var bedriften leverandør til storhusholdningsmarkedet. I dag er selskapet leverandør både til storhusholdning og til de største dagligvarekjedene. Når det gjelder Taga i Danmark har Tulip ikke noe med denne satsingen å gjøre. Taga Foods Danmark eies av Taga holding 90 prosent og Peter Christensen som er daglig leder. Selskapet har som ambisjon å bygge distribusjon i et nordisk marked med tilsvarende produktprogram som Taga har i Norge. Produktene som distribueres i markedet utenfor Norge produseres og ferdigstilles i Spania/Italia, sier Tanem. 15

18 årets julemat Svært konkurranseorienterte kjøttbedrifter EIDSVOLD/HØNEFOSS: Konkurranser som «Årets Julemat! og NM i kjøttprodukter, er viktige for oss. Det blir landesorg her på bruket om vi ikke tar mange medaljer og den gode omtalen vi oppnår i mediene styrker oss både internt og i forhold til kunder i handelen. Av Per A. Sleipnes Salgsdirektør Svein Dystvold på Finsbråten lover å stille sterkt også under årets julematkonkurranse. I fjor deltok bedriften med 13 produkter og sikret seg 10 medaljer. I år tror Dystvold at minst 15 produkter vil bli sendt inn for bedømming. Selv om ingen av våre produkter fikk status som Årets Julemat, var det ingen bedrifter som tok flere medaljer enn Finsbråten. konkurranse er han i full gang med å sy lammerull. Men de to viktigste juleproduktene or Hønefoss-bedriften er julesylte og okserull. Sistnevnte produkt ble da også Årets produkt i klassen «julepålegg». Høyner nivået I år har vi fått på plass en ny pølsemakermester fra Tyskland og jeg er spent på om dommerne har sans for hans produkter. Vi verdsetter disse konkurransene høyt og tror de bidrar til å høyne nivået både i store og små kjøttbedrifter her i landet. For oss er det en selvfølge å melde på mange produkter til konkurransen som arrangeres i regi av KLF, påpeker Frede Gruer. Bedriften henter en fjerdedel av omsetningen fra salg i desember måned. Det vil si tre millioner kroner av en årsomsetning på 12 millioner. På grunn av trafikale utfordringer i fjor, fikk bedriften et tungt økonomisk år. I år peker derimot pilen riktig vei. 15 produkter: Frede Gruer i Leiv Vidar Kjøttforretning sender inn minst 15 juleprodukter til bedømming i år. 63 medaljer Til sammen oppnådde 23 bedrifter en eller annen form for medalje under julematkonkurransen i bedrifter leverte inn vel 170 produkter som ble bedømt av kritiske dommere. 63 medaljer ble delt ut. 20 gull, 19 sølv og 24 bronse. I skrivende stund er ni bedrifter påmeldt og påmeldingsfristen går ut i disse dager. Men det er fortsatt mulighet for etternølere å melde seg på. Bygger lagånd Det skaper vinnerkultur hos oss. Våre ansatte er svært ærgjerrige og opptatt av kvalitet og konkurranser som NM i kjøttprodukter og Årets Julemat har en triggende effekt. Det bygger lagånd og er det noe kjøttbedrifter trenger i tøffe tider, så er det nettopp lagfølelse blant de ansatte. Og ute hos kundene opplever selgerne våre solid respons etter konkurranser som Årets Julemat, bekrefter Dystvold. 16 Årets julepålegg i 2009 I tillegg til Eidsvold-bedriften, var Leiv Vidar Slakterforretning på Hønefoss særdeles aktive på medaljefronten for to år siden. Seks medaljer på rundt 15 innsendte produkter ble beholdningen den gang. Når vi treffer daglig leder Frede Gruer for å snakke om årets

19 årets julemat Nyt Norge er hovedsponsor OSLO: Når landets beste juleprodukter skal kåres i november, skjer det med god hjelp fra fire ulike sponsorer. En av disse er Nyt Norge og det er første gang Nyt Norge bidrar med sponsor-kroner til denne type konkurranser. Å bidra til at KLF får gjennomført denne konkurransen på skikkelig vis, var veldig relevant for oss. Nyt Norge er opptatt av å fremme norsk mat og skape publisitet rundt tradisjonelle norske produkter. En konkurranse som «Årets Julemat» i kjøttbransjen, bidrar til å synliggjøre norsk opprinnelse og norsk kvalitetsmat. Den bidrar dessuten til å høyne det generelle nivået på norske kjøttprodukter, sier markedsdirektør Marit Jerven i Nyt Norge. 450 produkter Kjøtt, samt frukt/grønt, er de største kategoriene innenfor merkeordningen Nyt Norge. Av 950 produkter som i dag omfattes av denne merkeordningen, er hele 450 kjøttprodukter. For oss er det å sponse en slik julematkonkurranse også en unik anledning til å komme i inngrep med enda flere private kjøttbedrifter. Vi ønsker selvsagt flere bedrifter med i vår merkeordning det legger vi ikke skjul på. I dag er sju frittstående aktører med, men det gjenspeiler ikke det reelle bildet i dagens kjøtt-norge. Mangfoldet er stort på kjøtt, og det er vi glade for, sier hun. Fire sponsorer I tillegg til Nyt Norge er Bokken/ Tarber, Tine og ABC sponsorer for årets julearrangement. De to førstnevnte har status som hovedsponsorer. Nyt Norges bidrag er på rundt kroner. Sponsorene vil i tillegg til å være fysisk tilstede på kåringsarrangementet i november, også forestå utdeling av priser i de ulike klassene. Nyt Norge og Tine har status som hovedsponsorer. relevant: Å bidra til at KLF får gjennomført denne konkurransen på skikkelig vis, var veldig relevant for oss, fastslår markedsdirektør Marit Jerven i Nyt Norge. Vi leverer plastkar og plastpaller til kjøttindustrien fra liter Ta kontakt for gode tilbud Testkit for listeria FRØYSTAD FISKEVEGN N-6095 Bølandet post@froystadas.com Enkle svaberprøver bedriften kan gjøre selv Lateral Flow Elisa PCR kontakt oss for mer informasjon: tlf: e-post: post@interfarm.no web: 17

20 I dag var jeg supernervøs. En elendig general- prøve bidro til det. Men det har vært en stressende uke her i Oslo og mye har skjedd på kort tid. Det er mye mas rundt forberedelsene inn mot en NM-finale og det har nok preget meg. Men i dag er alt mas og stress glemt. Dette er fantastisk morsomt, sier den smørblide sørlandsjenta som nå er på jobbjakt. Hun har avsluttet lære-tiden ved ICA Maxi Lund i Kristiansand og er åpen for det meste. Og i jobb-sammenheng pynter et NM-gull så avgjort på CV-en. nm i kjøttfag Maxi-mal medaljehøst under NM i kjøttfag OSLO: Hun gjorde det meste feil i generalprøven før NM, men når det gjaldt som mest viste Åshild Bruskeland hva som bor i henne. Gull i NM i kjøttfag for den snart 20 år gamle kjøttfaglæringen og nå gleder hun seg til elgjakta. Av Per A Sleipnes 18 På elgjakt Men før hun tenker jobb, skal hun ut på storviltjakt. Åshild Bruskeland er nemlig flasket opp med elgjakt og om noen uker er hun på plass på post i skogen ett eller annet sted på Sørlandet maksimal konsentrasjon: En konsentrert gullmedaljevinner Åshild Bruskeland. foto: maren bækkelund ellingsen / pressenytt jubeljenter: Gullvinner Åshild Bruskeland i midten, sammen med bronsevinner Inger Granhaugen (t.v.) og sølvvinner Tonje F. Krystad. foto: asbjørn lundsvoll sammen med sin far. Hun får med andre ord bruk for sine kjøttfag-egenskaper når elgen er felt og finstykkingen starter. Og nettopp skjæredelen er Åshild styrke. Det fikk hun vist under NM. Ja, jeg var fornøyd med skjæringen og følte allerede etter den innledende skjæredelen at dette kunne bli bra. Men at det skulle holde til gull, var nok i overkant, sier sørlandsjenta som i snitt har trent to tre kvelder pr. uke det siste halve året. Intens konkurranse Hun berømmer sin arbeidsgiver ICA Maxi Lund for den oppfølging hun har fått underveis. Jeg har hatt full tilgang til råvarer og det meste har vært tilrettelagt for meg underveis. Tre intense konkurransetimer gikk med før kunne Åshild Bruskeland kunne smykke seg med den høythengende tittelen norgesmester. En svineskinke med knoke og en benfri storfe mørbrad skulle deltakerne håndtere foran et skuelystent publikum. Første del av konkurransen besto i å grovstykke kjøttet i løpet av 45 minutter. Etter ett kvarters pause, gikk deltakerne i gang med del to av finalen å forberede de ulike kjøttstykkene for salg i disk. Etter to timer med tilberedning av kreative og fargerike kreasjoner, fikk deltakerne en ny pust i bakken, før siste del presentasjon for de fem dommerne. Pokal av Brekk Det er andre året Bruskeland deltar i norgesmesterskapet og gullvinneren disket opp med blant annet kokosrull, cheddarbiff og ølpølserull noe som falt i smak hos dommerpanelet. Det var landbruks- og matminister Lars Peder

21 vinnerbordet: Dette er vinnerbordet under årets NM. foto: maren bækkelund ellingsen / pressenytt imponert minister: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk lot seg imponere av prestasjonene til årets NM-finalister. foto: maren bækkelund ellingsen / pressenytt Brekk som overrakte pokalen fra scenen på Rådhusplassen i hovedstaden. Dette mesterskapet løfter frem særdeles dyktige fagfolk. Her har vi unge fagpersoner som bidrar til å løfte de norske råvarene, og det er positivt, sa Brekk. Tett i toppen Dette var 14. gang NM i kjøttfag arrangeres, og konkurransen har aldri vært tøffere. Bruskeland konkurrerte mot sju andre lærlinger, og det var få poeng som skilte finalistene som havnet på seierspallen. Vestfoldjentene Tonje F. Krystad fra Sem og Inger Granhaugen fra Stokke stakk av med sølv- og bronsemedaljer. Det betyr at ICA sikret seg både gull og sølv i konkurransen, men Meny fikk bronsevinneren. Hoveddommer Bjørn Tore Teigen fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt, sier det kun er detaljer som skiller deltakerne i teten. Dette er noe av det bedre jeg har opplevd, det er svært høy kvalitet, og særlig imponerende var grovstykkingen denne gang, sa hoveddommeren. Teigen forteller at finalistene i NM er godt drilla, de har trent masse og det skyhøye nivået gjorde det vanskelig å kåre vinneren. Her er egentlig alle vinnere. Det handler vel så mye om hvem som takler presset og har nerver av stål, mener hoveddommeren. imponerte: Kyndige dommere, med hoveddommer Bjørn Tore Teigen i spissen (helt til høyre), var mektig imponert over nivået i år særlig i skjæredelen av konkurransen. NM hever nivået Ifølge arrangør Espen Lynghaug i NHO Mat og Bio bidrar denne ferdighetskonkurransen til å heve nivået i bransjen. Det ligger mye prestisje i mesterskapet, både for deltakerne og for bedriftene de jobber for. Vi ser at noen dagligvarekjeder satser veldig på å få lærlingene sine til NM, som en viktig del av kompetansehevingen i bedriften, sier Lynghaug. NM har blitt et utstillingsvindu for kjøttbransjen, og det høye nivået kommer forbrukerne til gode. Vi ser en tydelig tendens til at det jevnt over er mye bedre varer i ferskvarediskene i dag enn for bare få år siden. I takt med at kunnskapsnivået blant de ansatte øker finner forbrukerne mye bedre utvalg og måltidsløsninger, mener Lynghaug. Deltakere under årets NM i kjøttfag for lærlinger Norgesmester Åshild Bruskeland, ICA Maxi Lund Sølvvinner Tonje F. Krystad, ICA Maxi Tønsberg Bronsevinner Inger M Granhaugen, Meny Stokke finalister: Frida Tangen, Ultra Sandvika Tomas Berg Olsen, Ultra Bryn Sunniva Opsahl, Hole Kjøtt Stine Marte Sleipnes, Grilstad/Stranda Spekemat Stine Jepsen, ICA Maxi Lund 19

22 produsent Swazi-bønder på inspirasjonstur til Norge GRAN/JEVNAKER: De er alle fire sentrale i forbindelse med den norske importen av storefekjøtt fra Swaziland og nylig fikk de anledning til å besøke Norge og norske storfeprodusenter. Det ble både lærerikt og inspirerende. Av Per A. Sleipnes Det var KLF og Norsk Kjøtthandel som hadde invitert to produsenter, en representant for slakteriet i Swaziland, samt en representant for det som ut fra norske forhold kan kalles bondelaget i det afrikanske landet. Kjøttbransjen var med da de fire besøkte kjøttfebonde Hans Gunstad på Jevnaker og inntrykkene var massive. Særlig graden av effektivitet utgjorde store kontraster sammenlignet med forholdene hjemme i Swaziland, kunne kjøttfebonde Hazel Dlamini, fortelle. Hun har levert nær 50 dyr det siste året til slakteriet i Swaziland og sammen med kollega Bekithemba Mkhwanazi, som har levert drøyt 80 dyr i samme periode, representerer de kremen av produsenter til slakteriet i Swaziland. Dere jobber smartere og har større resurser på alle måter, fastslo de to. Smart jobbing Vi har virkelig latt oss inspirere av det vi har sett i Norge, og vi er mektig imponert over hvor mye dere får ut av det nokså begrensede arealet på gården. Hjemme i Swaziland er arealene pr. gård mye, mye større, men vi er ikke i nærheten når det gjelder verdiskaping. Det har selvsagt med naturgitte forhold å gjøre, men jeg ser at dere gjør ting veldig planmessig og smart. Og ikke minst drar dere nytte av godt teknisk utstyr. Det siste kan vi bare drømme om, fastslo Moses som i tillegg til å være bonde leder produsentorganisasjonen Powerteam i Swaziland. Angus-bonde Og det var gården til Hans Gunstad som var gjenstand for swazibondens-oppmerksomhet. kommunisere: Produsentkontakt Nombulelo Mhlanga hadde god innsikt i hvordan kommunikasjonen mellom slakteri og produsent skal foregå. Jevnaker-bonden tok velvillig imot og forklarte sine afrikanske gjester hva som må til for å oppnå god drift. For Gunstad har valget av kjøttferase vært viktig. Vi valgte tidlig å satse på Aberdeen Angus. Dette er en storferase som er relativ enkel å håndtere og som har god tilvekst. Kalvedødeligheten er liten i forhold til mange andre raser og vi snakker om små dyr. Jeg har rundt 60 mordyr og selger et 80-talls okser pr. år. I tillegg selger jeg 15 kalver fra egen gård. Dett er dyr som jeg får tilbake fra slakteriet etter slakting og som jeg selger som eksklusiv vare fra gården, sier

23 produsent nyttig: Et nyttig besøk på gården til Hans Gunstad for afrikanske storfeprodusenter Gunstad som leverer til Nortura, men som den siste tiden også har begynt å levere til Furuseth. Her får han bedre pris for ekstra fete dyr. Imponerende åpenhet Etter å ha besiktiget mordyr ute i åpent lende, viste Gunstad fram sine innegående okser som om et par tre måneder er slaktemodne. Her forklarer: Kjøttfebonde Hans Gunstad på Jevnaker forklarer sine afrikanske kollegaer om norsk kjøttproduksjon. Fra venstre produsentkontakt Nombulelo Mhlanga, Hazel Dlamini og Moses Shongwe. fikk swazigjestene et innblikk i både pris, fôrproblematikk og fjøsinnredning. Jeg er imponert over den åpenheten vi opplever både her og de andre stedene vi har vært. Akkurat det er ikke så vanlig hos oss. Vi har notert en hel del og jeg vet at mye av det vi sett og hørt vil komme til nytte når vi er vel tilbake i Swaziland. Som rådgiver på slakteriet har jeg mange tips å gi mine produsenter etter denne turen, forteller Nombulelo Mhlanga, slakteriets produsentrådgiver. Hun er svært sentral på slakteriet som altså sørger for kjøttet som kommer til Norge fra Swaziland. Produsentrettet arbeid har blitt mye mer systematisk etter at eksporten til Norge startet, kan Nombulelo Mhlanga fortelle. Mer motivert Moses Shongwe, storfebonde og leder av produsentorganisasjonen Powerteam ber meg om å formidle hvor takknemlig man er i hans hjemland for det handelssamkvem som er opprettet mellom Norge og Swaziland. Vi har tatt store steg i løpet av den korte perioden denne handelen med storfekjøtt har foregått. Og jeg er mektig imponert over hvor mye tålmodighet våre norske partnere har hatt underveis. Takket være hjelp fra KLF og Norsk Kjøtthandel, har vi utviklet et slakteri som fungerer 100 prosent og produsenter som er topp motiverte. Det gjør alle glade og motiverte til å bli enda dyktigere. Denne turen til Norge er et viktig skritt på den veien, fastslår Moses Shongwe. Bondelags-lunch I tillegg til besøket hos to kjøttfeprodusenter, fikk de afrikanske gjestene anledning til å besøke Bygdøy Kongsgård sammen med styreformann Leif Malvin Knutsen i KLF. En tur til Geno på Hamar ble det også tid til. I forbindelse med gårdsbesøket på Hadeland, fikk de afrikanske gjestene også møte leder i Lunner bondelag, Trygve Brandrud. Norsk Kjøtthandel, med Jøran Olsson i spissen, tok seg av gjestene mens de oppholdt seg i Oslo. angus-bonde: Det er Aberdeen Angus det dreier seg om på Gunstad gård på Jevnaker.

24 TEMA: Kosthold, helse og ernæring Dømmer kreftpåstander OSLO: Forskerne krangler så fillene fyker om sammenhengen mellom rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt og kreft. Ren idealisme, uten vitenskapelig grunnlag i det hele tatt, sier forskningssjef Pernille Baardseth i Nofima om påstanden om at det finnes en sammenheng. Av Georg Mathisen MeetEat skal ikke bli en engangsforeteelse. Konferansen om mat, helse og det gode liv planlegges gjennomført flere ganger. Og det kan saktens være nødvendig hvis forskerne skal bli enige. Høstens storkonferanse i regi av organisasjonene i kjøttbransjen artet seg nemlig til dels som en norsk valgdebatt: Talerne var fullstendig uenige, og gjorde ikke synlige forsøk på å komme hverandre i møte. «Bearbeidet kjøtt» Det er ikke helt enkelt å bli enig heller, når man ikke en gang er helt sikker på hva man forsker kritiske: Pernille Baardseth og Dominik K. Alexander er sterkt kritiske til at det påstås at det er en sammenheng mellom rødt kjøtt og tarmkreft. 22 usikkerhet: I den grad det er usikkerhet, så er det fordi kreftfaren er større enn anslått, mener Knut-Inge Klepp. på. Hva legger man egentlig i begrepene «rødt kjøtt» og «bearbeidet kjøtt»? spør forskningssjef Pernille Baardseth på Nofima, og viser til sprikende forklaringer på hva som er «bearbeidet kjøtt». De skriver regelrett rett ut at det ikke er noen god definisjon på bearbeidet kjøtt. Hvordan kan man da lage råd om å begrense mengden bearbeidet kjøtt? Man har ikke vitenskapelig grunnlag i det hele tatt. Det er ren idealisme, sier hun. Hun trekker frem flere andre uklarheter: Hva er grunnlaget for at man skal spise mye fisk, og er det mager fisk med én prosent fett eller fet fisk med opptil 30 prosent fett man skal spise? Hva med bearbeidet fisk? Hvis salt kjøtt er kreftfremkallende, hva med spekesild? Er bearbeidede fiskeprodukter også definert som fisk? spør hun. Pernille Baardseth viser til at kostholdsrådene i USA, som kom omtrent samtidig med de norske, ikke snakker hverken om at rødt kjøtt skal begrenses eller om bearbeidet kjøtt. Vi spiser ikke enkeltkomponenter; vi spiser måltider som består av mange produkter. Ernæringsanbefalingene må derfor være en sum av måltider over en lengre tidsperiode, sier hun. Data holder ikke Dominik K. Alexander er på samme side som Baardseth i kreftdebatten. Han er epidemiolog i Exponent Inc. Health Sciences Practice med lang bakgrunn i kreftforskning. Sammenhengen mellom kjøtt og kreft er en hypotese som stammer helt fra Den gangen manglet det vitenskapelig enighet om sammenhengen. Der står vi fremdeles, og det hersker stor forvirring, sier han. Alexander og kollegene har gått gjennom den epidemiologiske forskningen rundt kjøtt og kreft. Konklusjonen er at de dataene som er

25 TEMA: Kosthold, helse og ernæring nord og ned tilgjengelige, ikke støtter at det finnes noen sammenheng mellom rødt kjøtt og kreft, sier han. Enda verre De to møter kraftig motbør fra både norske og internasjonale forskere. Hvis det er noen feil i påstanden om at rødt kjøtt øker faren for tarmkreft, er det i tilfelle at faren er enda større enn resultatene viser, mener Teresa Norat. Hun er forsker ved Imperial College i London og støttes av verdens kreftforskningsfond, WCRF. Det er en systematisk gjennomgang av litteraturen som viser sammenhengen mellom rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt og tykktarms- og endetarmskreft. Dette er ikke WCRFs mening, og det er ikke vi som lager anbefalingene. Men de fleste studier viser enten høyere risiko med mer rødt kjøtt eller den samme risikoen, og sett under ett er resultatene statistisk signifikante, sier Norat. Hun peker på at tarmkreft er den tredje mest utbredte og dødbringende kreftformen. Hvis bare litt av dette kan forebygges, er det viktig. Og kreftfaren i Norge er blant de høyeste i verden, konstaterer Teresa Norat. Dokumentert Vi ser stadig sterkere bevis for at mat og ernæring er viktig for å forebygge kreft. Hver gang det kommer nye forskningsresultater, går vi gjennom og oppdaterer dem, understreker Rachel Thompson, vitenskapelig nestleder i kreftforskningsfondet WCRF. Professor Lene Frost Andersen ved Universitetet i Oslo forklarte om den norske ekspertgruppens arbeid, som ligger til grunn for kostholdsrådene. Vi har gitt kvantitative råd bare der vi har hatt vitenskapelig grunnlag for å gjøre det. For noen sykdommer og matvarer har vi ikke hatt tilstrekkelig dokumentasjon for å gi noe råd. For andre ser vi at de øker risikoen for enkelte sykdommer og reduserer for andre slik som moderat alkoholinntak, for eksempel, sier hun. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt, oppfordrer Frost Andersen igjen. Divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet er klar på at det er viktig å ha et konkret råd om kjøttforbruk: Kjøtt er en viktig del av kostholdet, og viktig for de fleste for å sikre viktige næringsstoffer. uenige: Lene Frost Andersen (til høyre) har ikke problemer med å overbevise Rachel Thompson (til venstre) og Teresa Norat om at forskningsresultatene gir grunnlag for å advare mot bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Men andre er helt uenige. gjentagelse: Matprat-sjef Anne Mari Halsan varsler gjentagelse av den store kostholdskonferansen i kjøttbransjeregi. Men det er også slik at det er en kilde både for mettet fett og salt. Mye peker i retning av at det kan bidra til tykktarms- og endetarmskreft. Mye av usikkerheten som vi ser i datamaterialet, bidrar i all hovedsak til å redusere risikoanslaget heller enn å øke dem. 23

26 TEMA: Kosthold, helse og ernæring Frykter fortsatt fett OSLO: Selv om lavkarbo-kosthold fenger kokebokkjøperne, så er det forsatt fett folk er redde for å spise for mye av. Det forteller Sifo-forsker Annechen Bahr Bugge. Av Georg Mathisen LCHF low carb, high fat. Kostholdet har slått an, men det har ikke blitt allemannseie. Ser vi på den mestselgende litteraturen, handler seks av ti bøker om mat. Fire av dem er om LCHF, forteller Annechen Bahr Bugge. 24 Hvitt scorer best Forskeren på Statens institutt for forbruksforskning konstaterer at det er delte meninger om dietten, men at den fremdeles ikke har nådd inn i den norske folkesjela: Selv om bøkene om dietten selger mye, så er det fremdeles fett som folk flest vil spise mindre av, forteller hun. 16 prosent vil spise mindre storfekjøtt, 14 prosent mindre svinekjøtt, og bare fire prosent mindre kylling eller kalkun. Hvitt kjøtt scorer også høyere enn storfekjøtt og svinekjøtt på at det kan brukes i mange forskjellige matretter og er raskt og enkelt å tilberede, sier hun. Motemarkør Bugge fastslår at kjøttet er blitt motemarkør, og at det eksisterer et smakshierarki der noen smaker er «viktigere» og «riktigere» enn andre. På toppen av hierarkiet er urbane kvinner med høy utdannelse. Elitens mat sverger til ferske råvarer og spennende, uventede smakssammensetninger, sier hun, og fastslår at det er viktig for denne eliten å skille seg fra det gammeldagse. Skal de ha kjøttkaker, så er det viktig å ha andre ting oppi, så det ikke blir tradisjonelle, norske kjøttkaker, sier hun. Når mat er blitt mote, kommer det til å føre til kontinuerlige endringer i hva som vil smake vondt og godt. Sunnhet og helse vil påvirke. Men det er lite som tyder på at norske matvaner og tradisjoner er i oppløsning, sier hun, og leser stor interesse: Interessen for matlaging fortsetter å være stor, konstaterer Annechen Bahr Bugge. et sitat fra noe av det mest omtalte av de siste årenes norsk litteratur om hvordan Karl Ove Knausgård er blitt lei av den evinnelige couscousen hos trendy svensker: Det er langt fra bare Knausgård som synes sommerkoteletter og kjøttkaker smaker bedre enn couscous, sier Annechen Bahr Bugge. Bryr seg ikke om egne råd OSLO: Det offentlige bryr seg ikke om sine egne kostholdsråd, konstaterer tidligere KLF-direktør Dag Henning Reksnes. Reksnes er adm. direktør i kommunikasjonshuset Inmedia. Han konstaterer at fire av ti nordmenn husker at det kom nye kostholdsråd i vår, men nesten ingen husker hva de gikk ut på eller endrer kostholdet etter dem. Matindustrien lever av å selge mat å være troverdig og å selge produkter med høy kvalitet. Vi må komme sammen og jobbe tettere for å få til dette, sier han, og spør hvorfor det ikke er interesse fra myndighetenes side for å bruke industriens kompetanse når det arbeides med kostholdet. Det offentlige er Norges største innkjøper av mat. Hvor mye av kostholdsrådene er tatt hensyn til der? Null! Er det ikke rart at man ikke begynner med seg selv. hvis man skal fremme sunt, godt kosthold hos forbrukeren? spør Dag Henning Reksnes.

27 TEMA: Kosthold, helse og ernæring Gi oss kunnskap! OSLO: Vi i bransjen er de første som sier at vi må ha kunnskap, sier Gaute Lenvik i NHO Mat og Bio. Kjøttbransjen har en jobb å gjøre, sier statssekretær Ragnhild Mathisen, som spesielt oppfordrer til å kutte saltinnholdet i produktene. Av Georg Mathisen Mens forskerne er uenige, trenger bransjen kunnskap for å tilpasse seg fremtidens krav. Kjøttindustrien har tilpasset seg de endringene som ønskes. Problemet nå er kategoriseringen, hvordan forbrukerne oppfatter rådene og hva som forsvant med de nye kostholdsrådene. Hva er det vi skal spise i stedet? Kunnskap om dette er avgjørende, sier administrerende direktør Gaute Lenvik i NHO Mat og Bio. samarbeid: Statssekretær Ragnhild Mathisen oppfordrer bransjen til fortsatt godt samarbeid. Salt Fra offisielt hold oppfordres bransjen for eksempel om å kutte saltbruken: Vi har en god dialog med matbransjen, og det er mange eksempler på at vi har fått til ting i fellesskap, sier statssekretær Ragnhild Mathisen i Helsedepartementet. Hun peker på for eksempel lettmelk og nøkkelhullmerket. Fremover har kjøttbransjen en jobb å gjøre med å redusere saltinntaket i maten, sier Mathisen, og ønsker seg et fortsatt godt samarbeid. Divisjonsdirektør Knut Inge Klepp i Helsedirektoratet peker også på saltinntaket som en utfordring: Saltinntaket i Norge er antagelig det dobbelte av det som er helse-- messig anbefalt. Nesten alt kommer fra bearbeidet mat, og en stor del fra kjøttprodukter, sier han. I utvikling Gaute Lenvik understreker peker på de ønskede endringene som kjøttindustrien allerede har tilpasset seg: frykter: Gaute Lenvik frykter kostholdsråd som ikke er godt nok fundamentert slik som 90-tallets frykt for egg. Salt, måltidsløsninger og hvitt kjøtt. Da jeg ble konfirmert, var hvitt kjøtt noe som befant seg i en grillovn bakerst i butikken. Kjøttet er tilpasset den moderne forbruker, og jeg tror også at kjøtt er en av de beste veiene til fem om dagen, sier han. Men Lenvik er bekymret hvis det kommer kostholdsråd som ikke er godt nok fundamentert. Det kan få merkelige utslag. For tjue år siden var for eksempel egget noe man skulle spise til jul, og så to til påske ellers fikk man problemer med kolesterol og hjerteinfarkt. I dag er det en ferdigemballert lykkepille fra naturen. Proteininnholdet er høyt, vitaminer, mineraler, det har knapt nok fett, og det inneholder kolin, som er hjerneføde, sier Gaute Lenvik. 25

28 TEMA: Kosthold, helse og ernæring Mye synsing rundt salt og saltbruk BERGEN: Salt har fått ufortjent mye negativ oppmerksomhet i den siste tids debatt rundt kosthold og helse. Det dreier seg om mye synsing og spekulasjoner, og lite om at det faktisk finnes flere typer salt. Daglig leder Karen Mjelde Øverbø i firmaet Saltimport selger årlig rundt tonn salt til norsk kjøttbransje. Noe går til salting av huder på slakteriene, men det meste er myntet på kjøttforedlingsindustrien. Mjelde Øverbø etterlyser en mer nyansert saltdebatt og hun er opptatt av at salt har gjennomgått en produktutvikling som til nå ikke har kommet godt nok fram i diskusjonen. 50 prosent dyrere Det er satt i gang flere prosjekter for å finne fram til et salt som inneholder mindre natriumklorid. Dette arbeidet har faktisk materialisert seg i gode resultater. Men problemet er at matindustrien i utgangspunktet ikke er villig til å betale 50 prosent mer for et salt med reaktivt lite innhold av natriumklorid. Det finnes med andre ord alternativer, men markedet er ikke ubetinget villig til å betale merprisen, sier Mjelde Øverbø tonn Saltimport har drevet i bransjen i snart 100 år og importerer hvert år rundt tonn fra Tyskland og land rundt Middelhavet. Mellom prosent av dette importkvantumet er veisalt. Mjelde Øverbø er opptatt av at det saltet som går til kjøtt- og matindustrien skal brukes riktig. Ja, vi lever av å selge salt, men vi er svært opptatt av å bidra til sunne kjøttprodukter. Og det er liten tvil om at for mye salt i kosten har en negativ innvirkning på vår helse. Derfor er det viktig for oss å kommunisere at det tenkes nytt på dette området. Vi vil være medspiller ikke den store stygge ulven vi blir framstilt som i noen sammenhenger. Stort prosjekt I august-utgaven av Kjøttbransjen skrev vi om forskningsprosjektet som flere bedrifter i matbransjen, bl.a. Stabburet og Ådne Espeland på kjøttsiden, er med på. Norsk Forskningsråd er tungt inne i prosjektet som har en kostnadsramme på 13 millioner kroner. Også aktørene som selger salt til norsk matindustri burde vært med i dette arbeidet mener Mjelde Øverbø. Vi sitter med mye fagkunnskap som kunne kommet godt med i dette prosjektet. Og ikke tonn: Daglig leder Karen Mjelde Øverbø i firmaet Saltimport selger årlig rundt tonn salt til norsk kjøttbransje. minst: vi er i tett dialog med produsentene av salt. Derfor tror jeg vi som saltimportør kunne hatt noe å bidra med. Umulig å erstatte Glemmer man i helsedebatten at salt jo er en garantist for trygge produkter i forhold til redusert bakterievekst? Ja, i noen sammenhenger tror jeg det er riktig. Å erstatte salt er så å si umulig, rett og slett fordi salt demper bakterieveksten i produksjonsprosessen. Også dette med vannbindingsevne står sentralt for de fleste kjøttforedlingsbedrifter. Derfor blir det viktig å bruke hodet og kanskje differensiere pris på for eksempel kjøttprodukter i forhold til salttypen som benyttes, avslutter Karen Mjelde Øverbø i firmaet Saltimport. illustrasjonsfoto: colourbox 26

29 TEMA: Kosthold, helse og ernæring Sunnere mat med krydder Krydder kan med sine helsebringende egenskaper gjøre maten enda sunnere. Mange tenker på krydder som en ren smakstilsetning, men de fleste krydder og urter inneholder næringsstoffer, som har positiv effekt på vår helse. illustrasjonsfoto: colourbox Av Hege Merethe Tangen, Ingredia Helsetrenden har lenge regjert i matindustrien, men fra å fokusere på å fjerne uheldige ingredienser fra kosten som fett, sukker, salt og MSG, er det nå blitt mer og mer populært å tilsette helsebringende råvarer. Eksempelvis ser man matvarer som er tilsatt både vitaminer, fiber og kolesterolgunstige oljer. Dette er additativer som kun er tilsatt på grunn av sine funksjonelle egenskaper, og gjør ellers ingenting for hverken smaken eller konsistensen av produktet. Motvirker sopp i tarm Naturlig krydder derimot, er proppfulle av både selger krydder: Hege Merethe Tangen er selger i Ingredia / Paulig Group. antioksidanter, vitaminer og mineraler, samtidig som de gir en spennende smaksopplevelse. Det er nesten litt rart at ikke flere matprodusenter har fremmet disse egenskapene i sin markedsføring av sine sunne, krydrede produkter. Bare for å nevne noen av de vanligste krydderne og deres egenskaper kan vi ta for oss hvitløk, chili og ingefær. Hvitløk smaker ikke bare godt, men er også en naturlig smaksforsterker, samtidig som den påvirker blodtrykket og kolesterolet. Hvitløk kan til og med motvirke sopp i tarmen, og er dessuten full av antioksidanter. Betennelsesdempende Det samme kan sies om chili, som i tillegg til antioksidanter inneholder både C-vitamin og betakaroten. Helsekostbransjen har begynt å tilsette chili i slankepreparater, da det er kjent at dette krydderet både er bra for fordøyelsen og setter fart på forbrenningen. Et gammelt kjerringråd som stadig dukker opp, er å spise ingefær for å kurere mageproblemer og kvalme. Å spise ingefær kan også hjelpe på akne og psoriasis fordi denne roten virker betennelsesdempende. Smaksprofil I Paulig Group har vi svært mye erfaring med krydder og smakstilsetning, men er litt forundret over at spørsmål om våre produkters helsebringende effekter lar vente på seg. De fleste av våre kunder er kun opptatt av smaksprofil, selv om funksjonelle tilsetninger er i vinden som aldri før. Likevel tror vi at dette er noe som kan komme, og er forberedt til å stå til disposisjon. 27

30 elitelaget Kjøttfagdag for 60 elever på Rosenvilde BÆRUM: I slutten av august overtok Kjøttbransjens elitelag undervisningen for samtlige elever på restaurant- og matfag på Rosenvilde videregående skole i Bærum. 60 elever fikk en drømmedag med foredrag, pølseproduksjon og grillkurs. Rekruttering av gode kandidater til kjøttfagene handler dypest sett om vår fremtidige konkurransekraft. Kjøttbransjens Elitelag er ett av verktøyene bransjen disponerer i dette viktige arbeidet. Rosenvilde videregående skole i Bærum er opptatt av å tilby god undervisning innen matfagene inklusive kjøttfag, og skolens elever har tidligere deltatt som hjelpere på et større arrangement. Kjøttbransjens Elitelag er i gang med å utvikle nye konsepter til bruk i rekrutteringsarbeidet og har hatt et ønske om å teste ut disse i stor skala på en skole. 30. august fikk kjøttbransjen anledning til å vise de nye elevene hva vi står for, og Kjøttbransjens Elitelag satte seg som mål å gi samtlige elever en drømmedag. Biff- og grillhøgskolen Samtlige av skolens første- og andreårselever ble delt i tre grupper og fikk rullere mellom undervisningstimene som var satt opp. Det ble holdt kurs i Kjøttkvaliteter, grill- og steketeknikker i det som spøkefullt kalles Biff- og grillhøgskolen, pølseproduksjon og produksjon av hamburgere og grillmat ble også gjennomført. Det hele ble avsluttet med en stor grillfest på utsiden av skolen i samarbeid med Elitelagets grilleksperter. En faglig quiz ble utdelt på begynnelsen av dagen, og en av elevene kunne gå hjem med en bærbar Webergrill som premie. Bruk oss Elitelaget har over tid utviklet en rekke gode konsepter som kan brukes av bedrifter, skoler og opplæringskontor når kjøtt står på timeplanen. Selv om ikke laget har ressurser til å stille med et lignende opplegg som på Rosenvilde alene, er det mulig å benytte deler av laget sammen med krefter fra lokale bedrifter og opplæringskontor. Om vi møter ungdommen og viser hva kjøttbransjen står for, så tar de poenget. Det finnes mange gode eksempler på dette landet rundt, men dette er foreløpig ildsjelenes arena. knivkurs: Kjøttbransjens fremste knivekspert Asbjørn Lundsvoll er med i ledergruppen til Elitelaget, og han arrangerte senere samme uke et knivkurs for elevene. skjønn forening: Elitelaget og elever ved Rosenvilde videregående skole i skjønn forening. Foran i sort grillmester Bjørn Tore Teigen. 28

31 jushjørnet Deltidsansatte har samme rettigheter som fast ansatte Av Marit Bonnevie Wollebæk, advokat i Advokatfirmaet Haavind Uavhengig av stillingsbrøk, nyter deltidsansatte samme vern etter arbeidsmiljøloven som fulltidsansatte. Det er for eksempel ikke enklere å si opp deltidsansatte enn fulltidsansatte. Det kan være mange grunner til at en person jobber deltid. Det kan være ut fra eget ønske for eksempel for å tjene litt ekstra ved siden av studier eller for å ha bedre tid til å ta seg av barna i en småbarnsperiode. Deltid kan også være en uønsket situasjon. De fleste har vel fått med seg medieoppslagene om hvordan dagens turnusordninger medfører uønsket deltid i helsesektoren. Uavhengig av om deltidsjobben er frivillig eller ufrivillig, utgjør noen få timer pr. uke eller tilnærmet full stilling, er det noen felles regler det kan være greit å kjenne til for alle deltidsansatte og deres arbeidsgivere. Forbud mot diskriminering Deltidsansatte er fast ansatte bare med en lavere stillingsprosent enn fulltidsansatte. Selv om en deltidsansatt har det samme vernet etter arbeidsmiljøloven som ansatte på full tid, viser det seg i praksis at deltidsansatte ikke sjelden opplever forskjellsbehandling i forhold til heltidsansatte. Blant annet for å tydeliggjøre at slik forskjellsbehandling ikke er lovlig, er det i arbeidsmiljøloven gitt et generelt forbud mot diskriminering av deltidsansatte. Brudd på diskrimineringsforbudet kan medføre erstatningsansvar eller krav på oppreisning. Forbudet gjelder hele arbeidsforholdet fra stillingen lyses ut, ved ansettelsen, under det løpende ansettelsesforholdet til arbeidsforholdet avsluttes gjennom oppsigelse eller pensjon. Diskrimineringsforbudet innebærer for eksempel at arbeidsgiver ikke kan prioriterer heltidsansattes ferieønsker fremfor deltidsansattes ønsker. Deltidsansatte har rett til samme timelønn som fulltidsansatte, dvs. at en lavere stillingsprosent ikke kan begrunne lavere timelønn. En annen ting er lavere stillingsbrøk naturlig vil gi lavere inntekt, noe som i sin tur vil påvirke deltidsansattes pensjonsrettigheter. Deltid vil gi lavere pensjon Pensjon regnes nå i hovedsak ut fra inntekt og omsorgspoeng gjennom et helt livsløp. Det er ikke lenger slik at det er de 20 beste inntektsårene som skal legges til grunn ved beregning av pensjonen. Det betyr at studenten som jobber ved siden av studiene tjener opp pensjonspoeng. På den annen side er det ikke lenger mulig å jobbe deltid noen år, typisk for å være hjemme med barn, og samtidig oppnå full pensjonsuttelling. Det ligger i dette at heltidsarbeid generelt vil gi høyere pensjon enn deltidsarbeid. For å begrense skadevirkningene på pensjonen for foreldre som velger å jobbe deltid frem til barna begynner på skolen, gis det pensjonsopptjening basert på en innekt på ca. kr (4,5 G) selv om den faktiske inntekten er lavere. Hvis den som er hjemme med barna tjener mer enn kr i full stilling, vil det også i forhold til pensjonsopptjening lønne seg å jobbe. Fortrinnsrett til økt stilling Regjeringen har varslet at den vil vurdere pensjonsopptjening også for ansatte som jobber ufrivillig deltid. Pr. i dag er imidlertid ikke dette en realitet, men deltidsansatte har fortrinnsrett til økt stilling. Det betyr at arbeidsgiver ikke kan foreta nye ansettelser hvis det allerede finnes kvalifiserte deltidsansatte i virksomheten som ønsker økt stillingsbrøk. I vurderingen av om arbeidstaker er kvalifisert kan det tas hensyn til både faglige og personlige forutsetninger og kvalifikasjoner. Det stilles ikke krav om at den deltidsansatte er den best kvalifiserte søkeren til stillingen. Arbeidsgiver kan med andre ord ikke velge å ansette en bedre kvalifisert ekstern søker. Er den deltidsansatte kvalifisert skal han/hun ha stillingen. Ikke automatisk overtid Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Dette betyr blant annet at deltidsansatte ikke regelmessig kan arbeide utover avtalt arbeidstid. Merarbeid vil typisk kunne finne sted når uforutsette hendelser eller forfall blant de ansatte forstyrrer eller truer med å forstyrre den jevne driften eller når slikt arbeid er nødvendig for at ikke anlegg, maskiner og produkter skal ta skade. Merarbeid kan også pålegges når det er oppstått uventet arbeidspress, men kan ikke gjennomføres som en permanent ordning. Arbeid ut over avtalt stillingsprosent betyr imidlertid ikke at deltidsansatte har krav på overtidsgodtgjørelse. Alt arbeid ut over avtalt stillingsprosent er å anse som merarbeid med rett til ordinær lønn, men det er bare arbeid ut over ni timer i døgnet eller 40 timer i løpet av en uke (sju dager) som i utgangspunktet regnes som overtidsarbeid med rett til overtidsgodtgjørelse. En deltidsstilling er som nevnt en fast ansettelse og deltidsansatte har det samme vernet etter arbeidsmiljøloven som fulltidsansatte. Noe annet kan være tilfelle for ulike former for midlertidig ansatte, vikariater, engasjementsstillinger mv., der andre regler gjelder. Det får bli tema i en annen artikkel. Ta kontakt Har du spørsmål eller kommentarer til artikkelen så ta kontakt med advokat Geir Steinberg eller advokat Nina Melandsø hos Haavind. De kan også kontaktes hvis det er andre spørsmål eller behov for juridisk bistand i konkrete saker. grunnlag: norma cornes 29

32 utland Kjøttbransjen på jazzog ribbe-fest i Ohio COLUMBUS, OHIO: Finnes det noen bedre måte å nyte sommeren på enn å kombinere Cool Jazz og Hot Ribs? Neppe, og Kjøttbransjens utsendte nøt hvert sekund da jazz- og ribbefestivalen i Ohio ble besøkt tidligere i sommer. TEKST OG FOT0: Øystein Danielsen., Stop and Go Danielsen Consulting BAKGRUNNSILLUSTRJON: COLOURBOX Siden 1979 har det hver sommer blitt holdt utendørs jazz-konserter i Downtown Columbus og parallelt ble det i begynnelsen arrangert Up- Downtowners RibFest. I 1990 «fusjonerte disse to festivalene og ble til Jazz & Ribe Fest. I følge arrangørene finnes det ikke noen bedre måte å nyte sommeren på enn ved å kombinere Cool Jazz and Hot Ribs. En halv million besøkende I flere år var festivalen så stor at den la beslag på begge sider av elven som renner igjennom Columbus, men arrangementet ble etter hvert så stort at det var vanskelig å holde kontroll og ble derfor forminsket noe. I år var det mer enn besøkende på festivalen og de satte til livs over 45 tonn med ribs samtidig som det ble holdt 41 konserter de tre dagene festivalen pågikk. Arrangøren plukket ut de 23 beste «Rib burnes» fra hele USA og Canada som solgte sine produkter fra provisoriske boder. Det ble i kjent amerikansk stil også konkurrert om hvem som hadde de beste spare ribs og hvem som hadde de beste sausene. Gratis-konserter Alle konsertene ble holdt utendørs og de var gratis. Vi reiste inn lørdag kveld for å få med oss den største av stjerne, som var Dave Koz, og for å spise noen ribs. Dave Koz er en kjent saksofonist som har utgitt album, har flere Grammy-nominasjone og spilt med stjerner som Ray Charles, Natalie Cole, Celine Dion, Kenny Loggins, U2, og Rod Stewart. Det var enorme køer for å få kjøpt ribs før konserten, så vi tenkte at det var lurt prøve når konserten var startet. Det viste seg at det ikke ble noe bedre med enn ventetid på over 40 minutter for å få kjøpt noen ribs. Vi besluttet da å konsentrere oss om musikken og heller komme tilbake dagen etter. Hemmelige resepter Da vi kom tilbake søndag formiddagen, var det vesentlig færre mennesker og vi fikk sett og smakt på mye forskjellig. Alle produktene vi smakte var vesentlig mer saftige og møre enn det vi er vant til når vi får spareribs her hjemme i Norge. De sparer ikke på sausen som de regelmessig pensler på mens de griller produktene, og det er i sausen de legger inn alle sine «hemmeligheter». De er glade i å fortelle historier om hemmelige resepter som har gått i arv og som bare noen ytterst få i familien får innblikk i når de har gjort seg fortjent til det. Det er nok mer historie enn virkelighet, men sausene er stort sett gode. Det som kjennetegner dem er at de er vesentlig søtere enn de vi er vant til i Norge. De bruker mengder med brunt sukker sammen med tomat, lime/sitron, krydder osv. Det fantes alle varianter av styrke, fra de helt milde til de superhot. Men de fleste vil jeg karakterisere som medium hot. Produktene serveres i skåler sammen med mer saus og litt grønnsaker av ymse slag. Det er kjøtt og saus som er hovedpoenget når amerikanere spiser spare ribs. De er også flinke til å dele ut servietter som man har stort behov for da det er mye søl med Spare Ribs. 30 Man VS Food Dette er et konsept som Travel Channel har ut-

33 Balance Balance salt er salt et er mineralsalt et et mineralsalt med et med saltinnhold et et saltinnhold Mineralsalt Mineralsalt med med 50 % mindre % mindre NaCl, NaCl, FOOD FOOD arbeidet som går ut på at personer skal konkurrere mot mat. På Jazz and Rib Fest skulle det konkurreres om hvem som hurtigst kunne spise tre kyllingvinger som var glasert med en meget hot saus. Jeg klarte ikke å få noe klart svar om hvor sterk sausene var, men de tre som konkurrerte kunne fortelle at de ikke hadde noen problemer med å spise virkelig hotte produkter. Men de bar tydelig preg av å ha spist noe sterkt da de var ferdige. Kanskje en konkurranse som vurderes i forbindelse med NM i kjøttprodukter? Balance Salt Salt Mineralsalt med med 50 % 50 mindre % mindre salt salt like like mye mye smak smak Natriumredusert Tilsatt Tilsatt mineralstoffer Til Til Til husholdningsbruk Til Til Til industribruk 31 Bruksområde Bruksområde

34 -nytt Regelverk om matinformasjon vedtatt i Europaparlamentet I juli ble det nye regelverket om matmerking vedtatt i Europaparlamentet. Regelverket er relevant for EØS-avtalen, og industrien vil fremover bli pålagt mer omfattende informasjon til forbrukerne om innholdet i den maten vi spiser. Opprinnelsesmerking blir utvidet slik at det skal omfatte de fleste kjøttslag. Dette gjelder kjøtt fra okse (gjelder allerede i dag), svin, får, geit og fugl. Den viktigste endringen for KLFs medlemmer blir at ikke bare storfekjøtt skal merkes med opphavsland. I tillegg vil det komme Viderekommende kurs i HACCP KLF har siden 2007 avholdt ti-talls kurs i HACCP (Hazard analysis critical control point) både for medlemmene og for andre bransjer. En del av de tidligere deltakerne har ytret ønske om ytterligere kunnskap på feltet, og det planlegges nå viderekommende kurs mars enten Oslo eller Trondheim. Vi skal gå dypere inn i HACCP-materien. Hvilke utfordringer møter du som bedrift ved revisjoner og oppfølging av egen HACCP? Er styring, kontroll og dokumentasjon godt nok ivaretatt? Og sist men ikke minst; fungerer beredskap og kommunikasjon, sier Mette Juberg Varan, mattrygghets- og kvalitetssjef i KLF. HACCP inngår i krav til regelverket til alle næringsmiddelvirksomheter, og alle berørte er derfor pålagt å sette seg inn i dette. Deltakerne på kurs skal bli i stand til å innføre HAPPS-metodikk på egen arbeidsplass. Det kommer mer info om kurset på KLFs nettsider senere i høst. nye krav til utseende på merkingen, som minstekrav på skriftstørrelse, sier Ida Olsen, sjefsveterinær i KLF. Det er en overgangsperiode på tre år før reglene blir gjeldende. Kommisjonen skal i tiden fremover lage utfyllende regler om hvordan merkingen skal gjennomføres og om den utvides til andre matvarer med kjøtt som ingrediens. Innen tre år skal Kommisjonen legge fram nok en rapport om mulig utvidelse av opprinnelsesmerking til andre matprodukter. KLF vil fortløpende komme med utfyllende informasjon som angår medlemmene. Frist for påmelding til Årets Julemat er 22. september Hvem blir Norgesmester i pinnekjøtt og hvilke bedrifter produserer Årets Julepølse? Fristen for påmelding av produkter til konkurransen er i ferd med å gå ut. I år konkurreres det om Norgesmestertittel i Pinnekjøttklassen, Årets produkter og Beste produkter, i tillegg til hederspriser for Nyskapning, Økologisk og Nyt Norge. Bedømmingen vil skje uke 44. Kåringsarrangementet er 10. november. Første del av arrangementet består at faglig innhold, samt utdeling av noen priser, før vi fortsetter med middag og forestilling, der vi har reservert hele øvre del av salen og sitter for oss selv. Det er begrenset antall plasser, så ikke vent for lenge med å melde dere på. Øivind Blunck serverer oss høstens humormusikalske lykkepille med forestillingen «Rett og slett» på Dizzie Showteater. Påmelding for produkter og deltakelse på kåringsarrangementet gjøres hos KLF/ Kvalitet- og HACCP-kurs 6. og 7. november arrangeres et intensivt HACCP-kurs enten i Oslo eller Trondheim. Kurset vil ha fokus på: Gjennomgang av nytt regelverk Oppgradering av Kvalitetssystem med innlemming av HACCP Utarbeidelse av HACCP-planer målgruppe: Små og mellomstore bedrifter som gjerne trenger en gjennomgang av eget kvalitetssystem. spørsmål: Ta kontakt med Mette Juberg Varan 32 Mattilsynet med beredskapsøvelse oktober Tema for øvelsen er et utbrudd av afrikansk svinepest. Øvelsen er i nordisk-baltisk regi, men i tillegg til de internasjonale aspektene skal det også være en nasjonal del av øvelsen. I Norge skal øvelsen fokusere på myndighetenes evne til raskt å iverksette tiltak. For å få en best mulig øvelse med tanke på synliggjøring og avklaring av konsekvenser og behov har Mattilsynet ønsket å få med kjøttbransjen for å «å spille seg selv» under øvelsen. KLF-medlemmene Fatland og Prima Jæren har sagt seg villige til å delta på øvelsen. I tillegg deltar Ida Olsen fra KLF-kontoret.

35 bransjeregister : Ett nytt sätt att arbeta! Lakeblandare Saltinjektorer, Tumlare Autom.Vakuumtransportsystem Tärna, strimla, portionera, skiva med TREIF! AB GAROS, Box 343, SE Jönköping Tel: T-fax: info@garos.se, Vi dekker ditt bemanningsbehov! Vi dekker ditt bemanningsbehov! Vi dekker ditt bemanningsbehov! Tlf 45 Vi dekker ditt bemanningsbehov! info@db-partner.no Tlf Tlf info@db-partner.no info@db-partner.no Tlf Tlf info@db-partner.no tlf: opplysning og fagbistand / Leverandører RIKTIG TARM ER VIKTIG! Vi har alle typer naturtarmer. Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet, soft tube, hardtube fra mange opprinnelser. Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft tube, skandinavisk, europeisk og kinesisk. Kroktarm 38/40. Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, og vi hjelper dere gjerne med valg av riktig tarm tilpasset deres produksjon. Ett nytt sätt att arbeta! Lakeblandare Saltinjektorer, Tumlare Autom.Vakuumtransportsystem NORILIA Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad Faks: Fryselager/logistikksenter sentralt på Vestlandet Jovegen 67, 5514 Haugesund e-post: post@permanor.no / tlf: Tärna, strimla, portionera, skiva med TREIF! AB GAROS, Box 343, SE Jönköping Tel: T-fax: info@garos.se, Bemanningsspesialisten Velkommen til For spørsmål, ta kontakt med Gina Berg, Tlf Cryovac leverer totale systemløsninger vakuumpakkelinjer, krympeposer og film med og uten trykk, BDF, skumskåler / LID-film/absorbenter Sealed Air Norge, as Cryovac Food Solutions & Cryovac Packaging Stolvstadlia Risløkkvn. 16, 2, N-2360 N-0580 Rudshøgda OSLO tel , 11 50, fax CRYOVAC er ett innregistrert varemerke for Cryovac Inc., ett datterselskap av Sealed Air Corporation Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige , : Kjenner du dine konkurrenters suksess oppskrift? Ledende selskaper i kjøtt industrien over hele verden har med suksess satset på CSB System Xworks as, PO.Box 308, 1387 KER lars@xworks.no, Er din bedrift opptatt av trygg mat? Kontakt oss for mer info om kvalitetsledelse og digital sporbarhet! COM «REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN» Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo, : : , worp@online.no. Web: 33

36 opplysning og fagbistand / Leverandører bransjeregister ANIMALIA Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje! Krydder og tilsettinger for store smaksopplevelser OFK annonse.qxp:ofk annonse :30 Side 1 tlf: web: Rådgivning og opplæring tilpasset ditt behov, enten du jobber med egg, kjøtt eller fjørfe Faks: Epost: animalia@animalia.no Besøk oss på matprat.no/bransje Brukernavn: bransje Passord: kj0tt (ø = null) Lørenveien 40 Postboks 395 Økern, 0513 Oslo Telefon: Telefaks: post@matprat.no Mobil britt@k-o-m.no VI KAN MATSIKKERHET! Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte. Eurofins Norsk Matanalyse T Nils Hansens vei 4 F Postboks 6166 Etterstad Spesialtilpassede maskinløsninger 0602 OSLO info@eurofins.no Spesialtilpassede : : maskinløsninger abcorneliusse annonse 2011.qxp:abcorneliu : 74 : : : Annonse_Brenntag Side 1 RAPS Scandinavia Flavour for Your success Industriservice for næringsmiddelindustrien med intelligente blandinger og funksjonalitet! Tlf E-post: info@raps.no Internett: Ring oss på eller les på hjm.indd :31:52.indd hjm.indd :31:52 08:31:52 34 Din totalleverandør av: Natur- og kunsttarmer Krydder, krydderblandinger og smaksstoffer Stivelser Proteiner Hjelpe- og tilsetningsstoffer Emballasje (nett, poser, film) Kabelgata 37, Boks 424 Økern, 0513 Oslo TLF: FAKS: office@abcorneliussen.no Brenntag Nordic Boks 144, 1740 Borgenhaugen Faks: norge.order@brenntag-nordic.com Vi tilbyr: Krydder, krydderblandinger og aromaer Rødningsmidler, farger og fortykningsmidler Budenheimfosfater og fosfatblandinger Tørkede grønnsaker som løk, hvitløk, paprika, purreløk etc. Kollagenfiber til tromling, farse og injeksjon (Collapro) Moderne blande- og pakkeavdeling i Sarpsborg Leiepakking og blanding Produktutvikling av kjøttprodukter, krydderblandinger og funksjonelleblandinger

37 bransjeregister slakteribedrifter Eidsmo Slakteri adresse: 7228 Kvål tlf: e-post: web: Eidsmo Kjøtt adresse: 7228 Kvål mobil: fax: e-post: Oppdal Spekemat adresse: Høgmoveien 8, 7340 Oppdal tlf: fax: e-post: Slak adresse: 7228 Kvål mobil: e-post: web: Vardeveien Dal tlf.: faks mobil: e-post: web: FERSKE KJØTTVARER OG SPEKEMAT Hellesylt Fatland Skjeggerød gruppen Slakteri og kjøttindustri bedrifter Fatland Oslo Fatland Ølen Fatland Jæren Prof. Birkelandsv. 30A 1081 Oslo P.b Ølen Hommersåkv Hommersåk tlf.: mobil: Lenningsveien 29, 8900 Brønnøysund e-post: web: FATLAND Fatland Sandefjord Fokserød 3233 Sandefjord Fatland Hud og Skinn Nedre Blekeveien Bergen Fatland Gjestal Ull Karmøy: Lofoten: Hommersåk: P.b. 90 Husøy, 4299 Avaldsnes SLAKTERI E18 SENTER 4790 LILLESAND / Telefax: Storgt Stange : PRIMA JÆREN KJØTT PRIMA FEVANG PRIMA JÆREN SLAKT Telefon

38 kjøttbedrifter Kjøl- og frysehotell Drammen Telefon: Mobil: Faks: E-post: De beste råvarene. De beste produktene. Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva Telefon: Faks: E-post: bransjeregister STORKJØKKENKUNDER! Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være den rette «Meny Partner» for Dem! KRONE Kjøttprodukter Prof. Birkelandsv. 28A, 1081 OSLO Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: Telefon: Faks: Skoleveien Brumunddal tlf.: fax: STORKJØKKENKUNDER! Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være den rette «Meny Partner» for Dem! Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: Storhusholdningsgrossisten Telefon: Faks: kontor@gilberg.no Totalleverandør av matvarer og tilbehør til storhusholdning. Skoleveien 4 Vi har også egen storkjøpbutikk! 2380 Brumunddal Storhusholdningsgrossisten tlf.: fax: e-post: kontor@gilberg.no adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad john.haugen@c2i.net Pipolavn. 5. Postboks 5, 9935 Bugøynes e-post: post@varangervilt.no web: reinkjøtt hvalkjøtt Aron Mat, Blåmannsvik, 9100 Kvaløysletta tlf.: fax: e-post: post@aronmat.no web: Leiv Vidar Birkebeinerveien Hønefoss tlf.: fax: e-post: post@leiv-vidar.no web: Tind Spekevarer, 6200 Stranda : E-post: post@tind.com : : Røroskjøtt as Brutippen Os i Østerdalen post@roroskjott.no GABB.indd :26:04 tlf: Salg til grossister Råvarer til kjøttindustrien Salg fra eget tollager Importør av kjøtt og vilt Ultimat Prof. Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo. TLF: FAX: E-POST: post@ultimatas.no adresse: Haukeveien 7, Linnestad Næringsområde, 3174 Revetal tlf: web: Ekebergveien Axel Andersen A /S KJØTTENGROS N. Ekervei 49, 3045 Drammen Telefon: Telefax: tlf fax Trollsåsveien 21, 3243 Kodal. e-post: arnt@vestfoldkjott.no

39 bransjeregister : KonTiki Foods 1. TRYKK: 3 farger - offset og silketrykk OPPLEV SMAKEN AV BRUKSOMRÅDE: VERDEN Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i spesialfarger IMPORTØR AV FRYSTE OG KJØLTE KJØTTVARER SORT (i overprint på PMS 200) PMS 200 Hegdal Næringspark 3261 Larvik PMS (gull) kjøttbedrifter : : A. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger C35 - M100 - Y100 - K0 Anders Postboks 190 C15 - M100 - Y100 - K0 Vassbotnv Volda C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) Sønsebergveien, 3295 Helgeroa TLF: FAX: www. bjerkemat.no nynr208.qxp:layout :18 Si 2.B. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger T.T Eikestøls Eftf SØGNE : : Jon Ertnes Ans 1511 MOSS : : R Skretting 4360 VARHAUG : : Andreas Fausa Eftf LANGEVÅG : : C15 - M100 - Y100 - K0 C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) Pindslevn. 1B PB SANDEFJORD : : post@perskjokken.no Salgskontor Trondheim 3. Haakon VII gate 7, 7041 Trondheim TRYKK: Sort/hvitt - offset tlf: fax: e-post: ordre@ytteroykylling.no BRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykk Trykksaker i èn farge Pålegg Spekemat Grøsfjeld Slakterforretning ANS 4370 EGERSUND : : Jærkylling P & J Stubberud 1813 KIM : : Næringsvegen 23, 4365 Nærbø Vestfold Fugl Borgeskogen 42, 3160 Stokke Den Stolte Hane Storgata 14, 2815 Gjøvik Cardinal Foods Ski Eggpakkeri Glynitveien 9, 1400 Ski Cardinal Foods A, Brynsveien 5, 0667 Oslo Kløverkjøtt as Biffcity Vestnes tlf: TRYKK: CMYK spesialfarge - offset BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i spesialfarger STORKJØKKEN- tlf LEVERANDØR C40 - M100 - Y100 - K0 e-post: post@mydland.no C15 - M100 - Y100 - K0 Hulderveien 14, 9016 tromsø Toppemyr PMS (gull) Mjølkeråen Tlf kjøtt og viltprodukter 5. TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk og folie (skjæring) BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i 2 spesialfarger PMS 200 (rød) STORKJØKKEN- PMS 871 (gull) LEVERANDØR Toppemyr Mjølkeråen Tlf Kjøttvarer med ekte håndverkskvalitet SMEDSTUEN GÅRD INDUSTRIVEGEN DAL TELEFON TELEFAKS POST@SMEDSTUEN.NO 37

40 Toma mat_1_04 kjøttbedrifter :47 Side 1 bransjeregister KJØTT, PØLSER & PÅLEGG FINSBRÅTEN Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL TOMA MAT Postboks 2064, 5504 Haugesund : post@tomamat.no tlf.: , fax: VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? mobil: e-post: anita@a2media.no angus butikkene annonse Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta Ropnesveien Ropnesveien 78, 78, Kvaløysletta Kvaløysletta Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta Ropnesveien Ropnesveien 78, 78, Kvaløysletta Kvaløysletta :13 Side 1 Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp Telefon Faks E-post: post@roarstang.no Påleggspesialisten Mjåvannsveien 36 angusangus angus butikkene butikkene annonse annonse :1313:13 13:13 Side Side Side 1 butikkene annonse Kristiansand tlf.: angus butikkene annonse :13 Side 1 e-post: tom.drangsholt@sorlandskjott.no e-post: firmapost@kuraas.no ordretlf.: web: tlf.: fax: fax: angus butikkene annonse :13 Side 1 utikkene annonse :13 Side 1 SOLHEIM KJØTT OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT A. STRØM-LARSEN Vogtsgt. 53 Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 DISKERUD Keiser Wilhelmsgt. 30 A. STRØM-LARSEN A. Oslo STRØM-LARSEN SOLHEIM SOLHEIM KJØTT KJØTT OSCAR OSCAR HAALAND HAALAND BRØDRENE BRØDRENE HOLE6003 HOLE KJØTT KJØTT SLAKTER HAALAND 0477 A. STRØM-LARSEN 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund Ålesund Torggt.4 SOLHEIM KJØTT OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT Vogtsgt. Vogtsgt A. STRØM-LARSEN Solheimsgt. Solheimsgt Haraldsgt. Haraldsgt DISKERUD DISKERUD Keiser Wilhelmsgt. Keiser Wilhelmsgt Haraldsgt. 136 SOLHEIM KJØTT OSCAR BRØDRENE HOLE KJØTT Vogtsgt Vogtsgt HAALAND Wilhelmsgt Mysen Solheimsgt. 25 Haraldsgt DISKERUD Keiser Oslo 0477 Oslo Vogtsgt Solheimsvik 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 5500 Haugesund 6003 Ålesund 6003 Ålesund Torggt Oslo 08 Solheimsgt Haraldsgt. DISKERUD Keiser Wilhelmsgt Oslo Haugesund Haugesund 28 Torggt Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt Solheimsvik Ålesund Torggt.4 SOLHEIM KJØTT OSCAR HAALAND BRØDRENE A.95STRØM-LARSEN HEIM KJØTT OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT Oslo Mysen 1850 Mysen str.laras@online.no 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt.4 finn.haaland@gmail.com post@solheimkjott.no oddb-hol@online.no : Mysen Mysen Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 DISKERUD Vogtsgt. 53 msgt Haraldsgt. 136 DISKERUD Keiser Wilhelmsgt Mysen mettebj2@online.no : Solheimsvik 5500 Haugesund Torggt Oslo Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt.4 str.laras@online.no str.laras@online.no post@solheimkjott.no post@solheimkjott.no oddb-hol@online.no oddb-hol@online.no finn.haaland@gmail.com finn.haaland@gmail.com : slakterhaaland@live.no : str.laras@online.no finn.haaland@gmail.com post@solheimkjott.no oddb-hol@online.no : Mysen post@solheimkjott.no finn.haaland@gmail.com Mysen mettebj2@online.no JENS EIDE str.laras@online.no TH. A. ABRAHAMSEN mettebj2@online.no oddb-hol@online.no : mettebj2@online.no KJØTTFORRETNING Kongegt mettebj2@online.no finn.haaland@gmail.com post@solheimkjott.no : str.laras@online.no oddb-hol@online.no : E-18 Senter JENS EIDE 3256 TH. A.TH. TH. ABRAHAMSEN A.Larvik ABRAHAMSEN JENS EIDE JENS EIDE A. ABRAHAMSEN solheimkjott.no mettebj2@online.no 4790 Lillesand 33 ABRAHAMSEN 18 KJØTTFORRETNING KJØTTFORRETNING mettebj2@on JENS EIDE Kongegt. Kongegt. 18A TH. KJØTTFORRETNING Kongegt. 18 Kongegt E-18 Senter E-18 Senter KJØTTFORRETNING 3256 Larvik 3256 Larvik Larvik Kongegt. 18 E-18 Senter 3256 TH. A. ABRAHAMSEN 4790Lillesand JENS EIDE 37 27Senter A. ABRAHAMSEN 4790 Lillesand E thaabrah@online.no Larvik 4790 Lillesand Lillesand Kongegt. 18 KJØTTFORRETNING Lillesand jei-a@online.no egt Larvik E-18 Senter Larvik thaabrah@online.no THORESEN thaabrah@online.no thaabrah@online.no D. ROSENBERG Lillesandjei-a@online.no SLAKTERFORRETNING thaabrah@online.no jei-a@online.no thaabrah@online.no jei-a@online.no Fetsund Svein Jarlsgt THORESEN 95 THORESEN jei-a@online.no THORESEN D. 63 ROSENBERG thaabrah@online.no 7713 Steinkjer rah@online.no D. ROSENBERG SLAKTERFORRETNING SLAKTERFORRETNING THORESEN SLAKTERFORRETNING D. ROSENBERG GAUPSET 63 88Fetsund jei-a@online.no HÅLAND KJØTT HÅLAND KJØTT HÅLAND KJØTT 1900 Fetsund 1900 D. ROSENBERG Svein Jarlsgt. Svein Jarlsgt. Jarlsgt SLAKTERFORRETNING 1900 Fetsund Svein Fetsund Industriveien Svein Jarlsgt. 14 dros@online.no 11 b : angus butikkeneavd. THORESEN RESEN 7713 Steinkjer Kleppe Avd. Bryne Avd. Sandnes annonse :13 Side Fetsund 7713 Steinkjer Svein Jarlsgt Steinkjer 63Kristiansund N Steinkjer T. SNØRTELAND GUNNAR HÅLAND 63 thoresen@angus.no KTERFORRETNING Presteveien 6 Storgata 40RUUD SLAKTERFORRETNING KirkegataKJØTT 1 D. ROSENBERG Steinkjer Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 7 Presteveien 6 Jarlsgt Fetsunddros@online.no Jarlsgt. : Kleppe(C) ALL4340 BryneRESERVED Svein 4307 Sandnes dros@online.no : dros@online.no COPYRIGHT RIGHTS l UTVIKLET AV CATENO : Skudneshavn 0654 Oslo 4352Steinkjer Kleppe : Steinkjerthoresen@angus.no RUUD 33 HÅLAND T. SNØRTELAND T. SNØRTELAND GUNNAR GUNNAR RUUD HÅLAND KJØTT KJØTT dros@online.no thoresen@angus.no : thoresen@angus.no T. SNØRTELAND GUNNAR RUUD HÅLAND KJØTT angus@gaupset.no ANNI S PØLSEMAKERI www.thoresen.angus.no post@haland-kjott.no / Kirkevn. Kirkevn Norderhovsgt. Norderhovsgt. 7 7 Presteveien Presteveien 6 6 T. SNØRTELAND GUNNAR RUUD HÅLAND KJØTT thoresen@angus.no Kirkevn. 16 Norderhovsgt. Presteveien : : dros@online.no Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 77 Presteveien 2630 RINGEBU : Skudneshavn 4280 Skudneshavn 0654 Oslo 0654 Oslo Oslo Kleppe 4352 Kleppe6 Kirkevn. 16 Norderhovsgt. Presteveien Skudneshavn Kleppe T. Snørteland post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no 4280 Skudneshavn 0654 Oslo 4352 Kleppe A. STRØM-LARS T. SNØRTELAND GUNNAR R SOLHEIM KJØTT OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT thoresen@angus.no T. SNØRTELAND GUNNAR RUUD HÅLAND KJØTT sen@angus.no Skudneshavn 0654 Oslo 4352 Kleppe ANNI SANNI S ANNI S PØLSEMAKERI PØLSEMAKERI tsnorteland@start.no DISKERUD PØLSEMAKERI ANNI S Vogtsgt. 53 Kirkevn. 16 Norderhovsgt Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 Keiser Wilhelmsgt Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 7 Presteveien thoresen.angus.no : : : RINGEBU 2630 RINGEBU RINGEBU ANNI S PØLSEMAKERI : : : RINGEBU PØLSEMAKERI 0477 Oslo 4280 Skudneshavn 0654 Oslo Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Skudneshavn 0654 Oslo post@gunnarruud.no 4352 T. Snørteland T. Snørteland Snørteland post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no h-kjotte@frisurf.no Kleppe 11 Torggt.4 : RINGEBU T.: post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no Ringebu Mysen ANNI S PØLSEMAKERI S PØLSEMAKERI tsnorteland@start.no tsnorteland@start.no T. Snørteland post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no tsnorteland@start.no tsnorteland@start.no : RINGEBU : : RINGEBU tsnorteland@start.no str.laras@online.no T. Snørteland post@gunnar finn.haaland@gmail.com post@solheimkjott.no post@gunnarruud.no oddb-hol@online.no : h-kjotte@frisurf.no : T. Snørteland tsnorteland@start.no mettebj2@online.no tsnorteland@start.no BUTIKKENE BU B TUITKI K K EKNE EN E BUTIKKENE BUTIKKENE TH. A. ABRAHAMSEN Kongegt. 18 BU JENS EIDE KJØTTFORRETN

41 bransjeregister kjøttbedrifter Ingebrigtsen Kjøtt as Tønsnes, 9022 Krokelvdalen telefon fax Nedskjæring og kjøttforedling Håndverkskvalitet med tradisjon og opprinnelse SPIS Grilstad Norges største, SPIS Grilstad private kjøttbedrift Norges største, private kjøttbedrift Felles sentralbord: Felles sentralbord: Inderøy Slakteri Inderøy tlf Tverrveien 7, 9311 Brøstadbotn. tlf.: web: Nord-Norges Nord-Norges største leverandør største leverandør på på rd-norges største leverandør på fryste fryste produkter produkter av Norsk Sau av Norsk Sau ryste produkter av Norsk Sau Premièr - Tromsø E-post: premier@premieras.no Premièr - Tromsø E-post: premier@premieras.no remièr - Tromsø E-post: premier@premieras.no Hegdalringen 12 Postboks Larvik telefon: telefaks: tlf: e-post: firmapost@norskprotein.no web: Over 110 års erfaring med kjøttforedling på Jæren! Kvalitetsbevisst og stolt leverandør/samarbeidspartner til Storhusholdningsmarkedet! Spesialisten på pizzatopping, hamburger, pålegg, pølse, kyllingprodukter og karbonader Taga Foods Norge Taga Foods Norge Pb.6178 Sluppen, 7435 Trondheim Pb Sluppen, 94 00, : Trondheim , : Lervikveien Manstad : : E-post: wiener@oivind-karlsen.no 39