Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI

Transkript

1

2

3 stud Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI HVOR GÅR PENGENE I NORSK FILMPRODUKSJON? En kostnadsanalyse av langfilmpremierer Studium: Anvendt Økonomisk Ledelse Innleveringsdato: Studiested: BI Oslo

4 Hvor går pengene i norsk filmproduksjon stud Forord Et ønske om å få ta et dypdykk i norsk filmbransje var hovedmotivasjonen min for å skrive denne oppgaven. Jeg ønsket å se på den økonomiske siden av filmproduksjonen. Med dette som utgangspunkt begynte jeg å oppsøke mennesker som er tilknyttet det norske filmmiljøet på forskjellig områder. Min søster, Monica, er kontroller i produksjonsselskapet Motlys og det var derfor naturlig for meg å starte med å intervjue Sigve Endresen som er eier og produsent i Motlys. Han har vært i filmbransjen i over 20 år og hadde mange interessante og spennende innspill til oppgaven min. Etter samtale med Ola Hunnes og Nils Klevjer Aas på Norsk filminstitutt og Leif Holst Jensen i Norske Film og TV-produsenters forening, landet jeg på det som er blitt endelig tittel på masteroppgaven min: HVOR GÅR PENGENE I NORSK FILMPRODUKSJON? En kostnadsanalyse av langfilmpremierer Jeg støtte på noen uforutsette utfordringer. Materialet jeg ønsket å bruke som grunnlag for oppgaven min, filmproduksjonsregnskapene, er forretningshemmeligheter og jeg måtte snakke med hver enkelt produsent for å få tilgang til regnskapene. Det har vært en ære og glede å få snakke med alle produsentene og de aller fleste var meget positive til å bidra til oppgaven min. For å sitere en av dem: Jeg gir deg gjerne innsyn i mine tall så vi alle kan bli klokere!. Dette har vært en inspirasjon for meg jeg håper at min masteroppgave kan gjøre filmbransjen klokere. Jeg ønsker å takke Nils Klevjer Aas for å alltid være tilstede når jeg lurte på noe og for gode svar på alle spørsmålene mine. Jeg vil takke Leif Holst Jensen for å hjelpe meg med problemstilling, og også for å bidra til at alle produsentene gav meg tillatelse til å få det sluttreviderte regnskapet til filmene. Jeg vil takke min mann, Eirik, for uvurderlig hjelp med layout, uten han hadde oppgaven ikke blitt så fin som den er blitt. Uten Sigve Endresen hadde ikke dette blitt noen oppgave. Han representerte de frie produsentene i Norge og var bare positiv til å svare på og gi meg de opplysningene jeg trengte. Ekstra takk for å få låne forsiden til invitasjonen til 20 års jubileet til Motlys. Jeg vil takke Snorre og Monica for alltid å ha en seng i Oslo til disposisjon. Sist, men ikke minst, vil jeg takke min søster for innspill, oppbakking og uvurderlig hjelp med tallmateriell og diagrammer. Uten henne hadde jeg ikke beholdt troen på at dette kunne bli en masteroppgave. Oslo, mai Janne Hegna 2

5 Hvor går pengene i norsk filmproduksjon stud Innhold FORORD...2 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING...6 HVA ER FILM...6 BAKGRUNN MATERIALE OG METODER...7 PROBLEMSTILLING...7 AVGRENSNING...7 DATAINNSAMLING OG STATISTIKK...8 OPPGAVENS OPPBYGGING NORSK FILMHISTORIKK...9 DE VIKTIGSTE ØKONOMISKE HENDELSENE...9 Før andre verdenskrig...9 Andre verdenskrig Etter 2.verdenskrig TV blir allemannseie Økt statlig engasjement Hjemmevideoen blir allemannseie Skattelette Ny organisering Norske film lite populære Inn i det nye årtusenet Dagens støtteordninger FILMBRANSJEN BRANSJESTRUKTUR PRODUKSJON DISTRIBUSJON FILM ØKONOMI KOSTNADER INNTEKTER FINANSIERING STØTTEORDNINGER VED NORSK FILMINSTITUTT PRODUKSJONSSTØTTE Produksjonsstøtte etter konsulentvurdering Produksjonsstøtte etter markedsvurdering BILLETTSTØTTE FORMELLE RAMMEVILKÅR RETNINGSLINJER FRA NORSK FILMINSTITUTT LOVVERK TEORETISKE PERSPEKTIVER ABC-METODEN FORDELING AV KOSTNADER I EN FILMPRODUKSJON KOSTNADSANALYSE AV NORSKE LANGFILMPREMIERER TOTALE PROSJEKTKOSTNADER ALLE POSTER FIGUR TOTALE UTVIKLINGSKOSTNADER FIGUR TOTALE OPPTAKSKOSTNADER FIGUR TOTALE ETTERARBEIDSKOSTNADER FIGUR TOTALE PROSJEKTKOSTNADER FIGUR SAMMENHENG MELLOM ANTALL SOLGTE BILLETTER OG LANSERINGSKOSTNADER FIGUR

6 Hvor går pengene i norsk filmproduksjon stud OPPSUMMERENDE OG KONKLUDERENDE BETRAKTNINGER LITTERATURLISTE VEDLEGG MAIL FRA LEIF HOLST JENSEN OG JANNE HEGNA TIL PRODUSENTENE FIGUR 1. KINOBESØK I EU-LAND OG NORGE FIGUR 2. KINOBESØK PER INNBYGGER I NORGE TABELL 1. NORSK FILMS MARKEDSANDEL PÅ NORSKE KINOER TABELL 2. STØTTE TIL FILMPRODUKSJON FIGUR 3. FILMBRANSJENS AKTØRER FIGUR 4. SKJEMATISK ILLUSTRASJON AV PRODUKSJONSNETTVERK I FILMBRANSJEN FIGUR 5. INNTEKTER DISTRIBUTØRER OG PRODUSENTER FIGUR 6. VISER HVOR AMERIKANSKE FILMER PROSENTVIS FÅR SINE INNTEKTER FRA FIGUR 7. VISER HVOR EUROPEISK FILM PROSENTVIS FÅR SINE INNTEKTER FRA TABELL 3. EN FILMS FINANSIERINGSPLAN FIGUR 8. TOTALE PROSJEKTKOSTNADER. ALLE POSTER FIGUR 9. TOTALE UTVIKLINGSKOSTNADER FIGUR 10. TOTALE OPPTAKSKOSTNADER FIGUR 11. TOTALE ETTERARBEIDSKOSTNADER FIGUR 12. TOTALE PROSJEKTKOSTNADER. HOVEDPOSTER FIGUR 13. SAMMENHENG MELLOM ANTALL SOLGTE BILLETTER OG LANSERINGSKOSTNADER

7 Hvor går pengene i norsk filmproduksjon stud SAMMENDRAG Denne oppgaven omhandler norsk film sett fra en bedriftsøkonomisk synsvinkel. Den gir diskuterer aktuelle sider ved norsk film gjennom kapitlene: norsk filmhistorie, bransjestruktur, økonomi, støtteordninger og formelle rammevilkår. Oppgaven belyser problemstillingen, HVOR GÅR PENGENE I NORSK FILMPRODUKSJON. En kostnadsanalyse av langfilmpremierer , ved å benytte ABC-analyse som teoretisk forankring. Etter en lang prosess med innhenting av data, sluttreviderte regnskapene til norske langfilmer fra , analyserte jeg nevnte regnskaper for å se hvorledes kostnadene i en filmproduksjon fordelte seg. Det var totalbilde jeg var interessert i å belyse og det sluttreviderte regnskapet er en oppsummering av 846 poster som til sammen danner et regnskap alle filmprodusenter i Norge som søker støtte til filmproduksjon er pålagt å følge. Jeg registrerte de sluttreviderte regnskapene ved å bruke Kostkontroll sammendrags skjema fra Norsk filminstitutt som mal, og registrerte dessuten antall solgte billetter, filmproduksjonsselskapet egenkapital, hva filmen totalt hadde innspilt og Norsk filminstitutt sin investering (både produksjonsstøtte og billett støtte). De siste punktene registrerte jeg for å kunne se om det var noen sammenheng mellom disse variablene og noen av totalkostnadene. Produsentene mente på forhånd at det var en klar sammenheng mellom kostnader til lansering og antall solgte billetter. Det ble undersøkt eventuelle linære sammenhenger mellom disse variablene (antall solgt billetter og lanseringskostnader) ved korrelasjonsanalyse og lineær regresjonsanalyse. Kostnadsanalysen viser at det som var filmprodusentenes forventning til at skuespillere skulle generere størst kostnader ikke var tilfellet verken sett i forhold til totale prosjektkostnader skuespillerne genererer bare 7%, mens lansering genererer 15% av kostnadene vist i figur 8. Eller i forhold til totale opptakskostnader skuespillere genererer bare 13% av kostnadene, mens produksjon genererer 21% av kostnadene vist i figur 10. Gledelig er det også at norske filmprodusenter har stor budsjettdisiplin bare +/- 5 prosent i avvik i forhold til budsjett (Norsk filminstitutt). Dette viser seg i figur 8 og 12. Sett i forhold til totalbildet gir ikke uforutsette utgifter noe utslag 0%, mens når jeg analyserer bare etterarbeidskostnadene får jeg et utslag på 1% vist i figur 11. I den lineær regresjonsanalyse hvor jeg undersøkte eventuell linær sammenheng mellom antall billetter solgt og lanseringskostnader fant jeg en statistisk signifikant sammenheng (p=0,001), men ikke veldig sterk (r=0.431), pga betydelig spredning (se figur 13). Sammenhengen var således svakere enn på forhånd antatt av produsentene. Analysematerialet mitt innholder bare norske 5

8 Hvor går pengene i norsk filmproduksjon stud produksjoner, ikke co-produksjoner, barnefilmer og dokumentarfilmer. Alle tabeller og figurer ligger i som vedlegg. 2 INNLEDNING Hva er film Film er en stripe bilder som blir vist så fort etter hverandre at det skapes en illusjon av bevegelse. Ofte er bildene kombinert med lyd. Filmen er litt over 100 år og en sentral kunstform i dagens samfunn. Film har som regel et umiddelbart forstålig billedspråk som fenger, underholder og opplyser mennesker over hele verden. Det lages film i alle verdensdeler. Dette gjør at film kan være med på å lære og opplyse oss om andre kulturer enn vår egen. Film er kunst, men ligger i skjæringspunktet kunst og underholdningsindustri. Film er forretning, og markedsmekanismer spiller inn på en films muligheter både økonomisk og kunstnerisk. "Bakgrunnen for mange av utfordringene på filmsektoren er at film på samme tid er både kulturell virksomhet og næringsvirksomhet. De statlige virksomhetene og støtteordningene virker i et komplekst samspill med private aktører i film-, fjernsyns-, videoog kinomarkedet". St.mld. nr. 1 ( ) Kulturdepartementet (budsjettproposisjonen for 2001), s USA har en meget aktiv og stor filmindustri. Majoriteten av de filmene som vises på de europeiske kinoer er ikke europeisk produsert og dette er bakgrunnen for at bl.a. Norge velger å gi filmstøtte og fordelaktige lån til frie produsenter. Uten politisk vilje og støtte ville ikke norsk film overlevd. Nær sagt alle europeiske land har en eller annen form for offentlig støtteordning for nasjonal produksjon (Lange/Westcott 2004:12). Bakgrunn Regjeringen ved statsråd Trond Giske presenterte 23. mars 2007, de statlige rammevilkårene for filmområdet i Stortingsmelding nr. 22 Veiviseren, For det norske filmløftet (Kultur- og kirkedepartementet, 2007) under mottoet Mindre penger til filmbyråkrati, mer til filmproduksjon. Meldingens hovedmål: Hovedmålet er et mangfold av film- og tvproduksjoner basert på norsk språk, kultur og samfunnsforhold, som er anerkjent for høy kvalitet, kunstnerisk dristighet og nyskapning, og som utfordrer og når et stort publikum i Norge og internasjonalt. Det foreslås en rekke konkrete resultatmål som skal nås innen 2014 (Kultur- og kirkedepartementet, 2007: 45). Stortingsmelding nr. 22 viderefører formålene til Forskrifter for tilskudd til filmformål som kom i februar 2002, hvor departementet legger en ny kurs for filmprodusenter og produksjonsselskap. Prosessen med å redefinere den statlige filmpolitikken i Norge begynte allerede i 2001, med den så kalte "Reform 2001", som 6

9 Hvor går pengene i norsk filmproduksjon stud ble lansert i budsjettproposisjonen for 2001 (se referanse ovenfor)., Hanche m.fl. 2004: Bransjen skulle bort fra kunst- og kunstnerorientert støtte og over på mer næringsinspirert støtte. Et stadig sterkere fokus på økonomiene og mer bedriftsorientert tankegang førte til at produsentene måtte lage et prosjektregnskap etter en mal fra Norsk filminstitutt Kalkyleskjema for audiovisuelle produksjoner. Dette avsluttes med et kostnadskontroll skjema som er et sammendrag av alle hovedpostene i kalkyleskjema. Kostnadskontrollskjema er det som er mitt utgangspunkt for oppgaven. 3. Materiale og metoder Problemstilling Jeg innhentet de endelige revidere sammendragene av kostnadskontrollskjemaene for alle langfilmpremierer fra 2002 til 2007, over 60 filmer. Jeg ønsket å gjøre en kostnadsanalyse av hvilke poster i en filmproduksjon som genererer mest kostnader med utgangspunkt i : totale prosjektkostnader totale utviklingskostnader totale opptakskostnader totalkostnader etterarbeid totale produksjonskostnader korrelasjon mellom billett salg og lanseringskostnader Avgrensning Etterhvert som jeg fordypet meg i tallmaterialet mitt, dukket det opp mange interessante problemstillinger. Jeg valgte i denne oppgaven å konsentrere meg om kostnadene ved produksjon av en langfilm. En film som har visningstid på minimum 72 minutter og som er produsert med henblikk på normal kinopremiere og visning, jf. Forskrift for tilskudd til audiovisuelle produksjoner, FOR med utgangspunkt i endelige revidere sammendragene av kostnadskontrollskjemaene og de tallene som kom frem i analysene jeg foretok. Jeg vil her presisere at jeg utelukkende ser filmproduksjonen i et bedriftsøkonomisk lys. Jeg ser ikke på de samfunnsøkonomiske aspektene som for eksempel alle arbeidsplassene denne bransjen genererer og heller ikke i forhold til at film er et kollektivt gode som ikke brukes opp, men produsentene får høyere inntjening jo mer gode blir brukt, i motsetning til for eksempel offentlige veier. 7

10 Hvor går pengene i norsk filmproduksjon stud Oppgaven omfatter ikke dokumentar- og barnefilmer i perioden og store coproduksjoner som Jeg er Dina er tatt ut, fordi det sluttreviderte regnskapet ikke representerer alle regnskapstall. Datainnsamling og statistikk Innhenting av bakgrunnsmaterialet til denne oppgaven er basert på de konfidensielle sluttreviderte regnskapene til hver enkelt filmproduksjon (skjema sammendrag kostnadskontroll fra Norsk filminstitutt) og tall fra Norsk filminstitutt. Som nevnt tidligere, er regnskapene til en filmproduksjon konfidensielle fordi de omfattes av LOV nr 02: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) og er regnet som en del av kunstverket i dette tilfellet filmproduksjonen. Det er kunstneren i dette tilfellet produsenten som eier kunstverket sitt. Jeg måtte derfor få skriftlig tillatelse fra alle produsentene før Norsk filminstitutt kunne gi meg tilgang til alle sluttregnskapene. Jeg henvendte meg til Norske Film og TV-produsenters forening (produsentforeningen) ved generalsekretær Leif Holst Jensen, som var til uvurderlig hjelp. Jeg skrev et brev som skulle informere produsentene om oppgaven min og i hvilken sammenheng jeg ville bruke sluttregnskapene deres. Leif Holst Jensen sendte dette som en del av sin anbefaling til alle sine medlemmer. Han fungerte som en sikkerhet for sine medlemmer med tanke på mulig missbruk av tallene. Jeg snakket personlig med nesten alle produsentene til filmproduksjonselskapene som er omfattet av oppgaven. Jeg fikk skriftlig tillatelser fra dem og kunne i samarbeid med Nils Klevjer Aas få sluttregnskapene til alle filmene via økonomikoordinator Jan Ingard Ribe. Da regnskapene er konfidensielle, kan jeg bare bruke tallene i en generell sammenheng. Problemstillingen min fordrer imidlertid ikke spesifikke tall. Jeg ville utelukkende se etter tendenser og overordnede kalkyler. Jeg har brukt Excel ved registrering av data og også til å utarbeide diagrammene. Jeg la alle tallene fra de sluttrevidert regnskapene, Kostkontroll sammendrag, inn i regneark, samt antall solgte billetter, filmproduksjonsselskapet egenkapital, hva filmen totalt hadde innspilt og Norsk filminstitutt sin investering (både produksjonsstøtte og billett støtte). Enklere deskriptiv statistikk ble utført i Excel. For undersøkelse av lineær sammenheng mellom variablene lanseringskostnader og antall solgte billetter, ble korrelasjonsanalyse og lineær regresjonsanalyse utført i SPSS. En p-verdi under 0,05 ble vurdert å være statistisk signifikant. Resultatene er beskrevet i (kap.10). 8

11 Hvor går pengene i norsk filmproduksjon stud Oppgavens oppbygging Målet med denne oppgaven er å se nærmer på sluttkostnader i norsk filmproduksjon med hovedvekt på hvilke poster som trekker mest penger. Film er kunst og omfattes av Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) og i kapittel 3 ser jeg på hvilke utfordringer dette ga meg da jeg skulle hente inn grunnlagsmaterialet for oppgaven min, sluttregnskapene. Videre kommer jeg i kapittel 4 inn på norsk films historie og de viktigste økonomiske hendelser i norsk film. Fra en film har det økonomiske fundamentet for å starte en produksjon til en film blir vist på kino har det vært involvert mange aktører. Jeg gir i kapittel 5 en kort innføring i filmbransjens struktur. I kapittel 6 kommer jeg inn på de økonomiske aspektene ved en filmproduksjon. Jeg kommer kort inn på inntekter og kostnader mens jeg er noe mer utfyllende i forhold til Norsk filminstitutt sine støtteordninger da dette er den viktigste investeringen i et filmprosjekt. Norsk filmindustri er omfattet av et komplekst lov-og regelverk og i kapittel 7 kommer jeg inn på retningslinjer fra Norsk filminstitutt og lovverket som regulerer filmproduksjon i Norge. I kapittel 8 forankrer jeg oppgaven i et teoretisk rammeverk. Kostnadsanalysen av langfilmpremierene fra foretar jeg i kapittel 9 hvor jeg presenterer og analyserer funnene mine. Kapittel 10 er en oppsummering og avsluttende betratninger. 4 NORSK FILMHISTORIKK Filmen kom til Norge for over 100 år siden. Fra den gang frem til i dag har filmen hatt ulike vilkår både kunstnerisk og økonomisk. Det er viktig å ha respekt for norsk film som bærer av norsk kultur og språk. Norsk film speiler tiden den er produsert i og er et sannhetsvitne som kulturarv til kommende generasjoner. De viktigste økonomiske hendelsene Før andre verdenskrig Norsk film er over 100 år. Det ble laget film i Norge på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. De første filmene var dokumentarfilm tatt opp av utenlandske fotografer. De første opptakene av norske forhold, for et norsk publikum ble trolig gjort i 1902 i Bergen (også det dokumentaropptak).de først sikre kildene man har vedrørende filmproduksjon, er Hugo Hermansens Fiskerlivets Farer eller Et Drama paa Havet som ble produsert mellom 1906 og Kinoloven av 1913 førte med seg en særegen norsk dobbelt kontroll av film og kino. Det ble opprettet en sentral sensur av filmene og kommunene fikk ansvar for å gi konsesjoner til kinodrift. Denne loven fikk store konsekvenser for filmproduksjonen. Før hadde kinoeierne 9

12 Hvor går pengene i norsk filmproduksjon stud både importert produsert og vist film, men det var det nå slutt på. Kommunene fikk inntektene fra kinodriften noe som førte til at kinoeierne ikke lenger var interessert i filmproduksjon. Krigen kom i og allerede i 1915 leverte USA over halvparten av de filmene som ble vist på norske kinoer. Kommunale Kinomatografers Landsforbund ble stiftet i 1917 og to år senere opprettet de Kommunenes Filmsentral A/S. I utgangspunktet drev de med import og utleie, men i løpet av 1920-tallet var de med og finansierte 6 norske filmproduksjoner. Børskrakket etter 1.verdenskrig fikk stor innvirkning på norske kinoer og filmproduksjon. Investeringene i filmproduksjon i Norge var fremdeles private, og de produksjonsselskapene som prøvde seg gikk som regel konkurs etter at de hadde laget en film. Norsk Film A/S ble dannet i 1931 med 40 kommuner som aksjonærer. I 1934 bygget Norsk Film A/S filmatelieret på Jar i Bærum. Først i 1935 kom bidrog staten i finansiering av filmproduksjonen i Norge i form av en avgiftsreduksjon. Første egentlige statlige bevilgning til filmformål (kontantutbetaling) kom i 1946 og var på kroner. Andre verdenskrig Norske nazister med hjelp av tyskerne tok kontroll over den norske filmproduksjonen under 2.verdenskrig. Tyskerne godkjente mange norske filmer og i dette tidsrommet ble det produsert flere norske filmer enn noen gang tidligere. Etter 2.verdenskrig lå det igjen 10 millioner kroner etter tyskerne. Det var tjent opp ved avgift på salg av kinobilletter. Etter 2.verdenskrig I 1947 ble Norsk Filmråd opprettet. Ukerevyene og andre dokumentarfilmer ble viktige redskap for å mane folk til gjenreising av landet. Norsk Filmråd hadde som oppgave å vurdere de ferdige filmene og også bestemme hvor mye de evt. skulle få i støtte. Dette var en meget usikker støtteform for produsentene. I 1950 kom den første helhetlige støtteordningen til norsk film i form av en statlig tapsgaranti. Den skulle fullfinansiere filmene slik at produsentene ikke skulle løpe noen økonomisk risiko. Dette førte til at mange filmer kostet mer enn det de først var godkjent for og produsentene fikk likevel ikke fullfinansiert sine filmer. I 1955 så derfor en ny støtteordning dagens lys. Denne ordningen var koblet direkte til antall solgte billetter. Det var innført krav om egnekapital og tapsgarantien var fjernet. Grunntanken til det som fremdeles er hovedpilarene i dagens støtteordning ble fullt utviklet i støtteordningen av 1964: billettstøtte 10

13 Hvor går pengene i norsk filmproduksjon stud støtte til filmer med spesiell kunstnerisk eller samfunnsmessig verdi statsgaranti TV blir allemannseie Kringkastingsselskapet A/S ble stiftet i 1924, og var en forgjenger for Norsk Rikskringkasting (NRK). NRK fikk enerett til kringkasting i Norge i 1933, og fra 1960 startet de med regulære tv sendinger. Dette gjorde at besøkstallet på kino sank dramatisk noe figur 1 Kinobesøk i EU-land og Norge fra 1950 til 1998 viser tydelig. Kommunenes kinoinntekter sank også dramatisk. Og alt i 1962 gikk 65 prosent av norske kinoer med underskudd. Grovt sett viser figur 1 (kilde Cinema Statistics, Eurostat og Kulturstatistikk, SSB) og figur 2 (kilde SSB) at besøkstallet på norske kinoer sank med 50 prosent etter at tv ble allemannseie og ytterligere 25 prosent etter at videoen kom. Colosseum kino i Oslo brant i 1963 storhetstiden for filmen var definitivt over. Ønsket staten en fremtid for norsk film måtte noe gjøres, og Statens Filmproduksjonsutvalg ble opprettet i Filmstøtteordningen ble revidert i 1964 og igjen ble det lagt mer vekt på det kunstneriske. Billettstøtten ble økt og det ble gjort en forhåndsvurdering av manus og produksjonskalkyle. Dette var den først støtteordningen som sikret en produsent å overleve fra en produksjon til neste. Økt statlig engasjement Nedgangen i kommunenes inntekter fra kinoene førte til at Stortinget i 1969 opphevet luksusskatten på kinobilletter og kinoene fikk også fritak for den nye merverdiavgiften. Det var dårlig kinobesøk, med staten så nå etter hvert den kulturelle verdien av norsk filmproduksjon og økte sitt engasjement i bransjen. I 1973 var statens aksjepost i Norsk Film A/S økt til 66 prosent i tillegg til de dirrekte overføringene fra statsbudsjettet. Norsk Film A/S produserte nærmere halvparten av norske filmer på 70-tallet. Den statlige støtten til filmproduksjon var nå nærmere 70 prosent. Miljøet ble mer og mer avhengig av staten og på 70-tallet var to tredjedeler av alle norske filmproduksjoner finansier med statsgaranterte lån. I 1975 hadde 14 norske filmer premiere og norsk film fikk igjen medvind i seilene. Hjemmevideoen blir allemannseie Hjemmevideofilmen ble allemannseie på slutten av 70-tallet og dette var igjen en dramatisk hendelse for norsk film. I tillegg fikk norsk film et rykte på seg for å være tung, kjedelig og uten mye handling. Markedsandelen til norsk film sank fra 20,7 i 1975 til 5,9 i På tross 11

14 Hvor går pengene i norsk filmproduksjon stud av meget lav popularitet hos det norske folk, fortsatte staten sitt engasjement for norsk filmproduksjon. Det ble opprettet et eget AV-fond som fikk 10 millioner i støtte hvert år, og produsentene måtte ha en egenandel på 10 prosent. Skattelette I 1984 innførte staten skattelette for privatpersoner som investerte i filmprosjekt. Dette trakk til seg utenlandske produsenter, men endte med en rekke mislykkede filmer. Staten måtte stramme inn ordningen og for at produsentene nå skulle få produksjons-og billettstøtte la nå staten mer vekt på norsk språk og majoritetskapital. Mot slutten av 1980 gikk det bra for norsk film og da statsbudsjett i 1990 kom med kutt på 10 millioner kroner til filmformål var mange forundret. Ny organisering Nå ble støtten fra staten fordel av tre statlige forvaltningsorganer: Norsk filminstitutt, Audiovisuelt produksjonsfond (AV-fondet) og Norsk Film AS. Tanken var at tredelingen skulle føre til et bredere spekter i repertoar, noe det senere viste seg ikke var tilfellet. Fra 1993 fikk Norge gjennom EØS-avtalen tilgang til EU sitt støtteprogram for audiovisuelle produksjoner: MEDIA. Nordisk film-og TV-fond og Eurimages var også mulige å søke om finansiell støtte. Eurimages er et samproduksjonsfond under Europarådet. I 1997 ble Den norske filmskolen åpnet. På tross av tilbakegang i filmstøtten, var det etter hvert økt politisk vilje for å se på film som kulturbærer. I 1998 lå den samlet norske filmstøtten på 150 millioner kroner. Norske film lite populære Norske film hadde i 1996 bare 6,8 prosent av totalbesøket på kino og 5,6 prosent i 1997 som tabell 1 viser (kilde FILM&KINO Årbok ). I forhold til andre europeiske land som hadde et totalbesøk på nærmere 20 prosent på sine nasjonale filmer var dette dramatisk. Det var dette som fikk departementet til å gi Ernst & Young Consulting oppdraget å se på støtteordningene i norsk film. Konklusjonen var klar norsk film var ikke effektiv nok i forhold til f.eks Danmark og Sverige. Støtteordningene til norsk film måtte endres. Inn i det nye årtusenet I 1999 kom statsbudsjettet med forslag om opprettelsen av Norsk filmfond og Norsk filmutvikling. Forslaget fikk bred støtte i Stortinget. Norsk Film AS ble lagt ned etter nesten 12

15 Hvor går pengene i norsk filmproduksjon stud år som filmprodusent og 30 år som statsbedrift. Støtteordningene ble igjen mer bediftsøkonomisk inspirert. Endringene i støtteordningen av 2002 er den største siden Norsk Filmfond fikk 217 millioner kroner i TV2 må i tillegg betale 25 millioner kroner til Norsk Filmfond for å få konsesjonstillatelse årene var ikke veldig positive for norsk film, men det nye tusenåret ble starten til en ny positiv utvikling for bransjen. Bevilgningene fra staten økte som vist i tabell 2 (kilde Norsk filminstitutt), besøkstallene økte og antall filmpremierer økte. Veiviseren For det norske filmløftet Det nye tusenåret brakte også med seg nye omlegginger i filmstøtten. Kultur- og kirke departementet engasjerte i 2001 Rambøll Management (2005) for å evaluere omleggingen av det statlige virkemiddelapparatet. Det norske filmmiljøet var ikke sælig begeistret for denne rapporten og engasjerte selv, på oppdrag fra Norsk Film og TV- produsenters forening og FILM&KINO, ECON Analyse (2006) for å se på det samme. Høsten 2006 satte Kultur- og kirkeminister Trond Giske ned Einarsson-utvalgets. Einarsson-utvalgets innstilling utgjorde et sentralt element i den filmmeldingen Kultur- og kirkedepartementet fremla i mars 2007 Veiviseren For det norske filmløftet (Kultur og kirkedepartementet, 2007). En av de største endringene Veiviseren konkluderte med var samling av Norsk filmfond, Norsk filminstitutt og Norsk filmutvikling. Dette var bransjen ikke særlig positiv til. Det kom en stor omorganisering i 2001, og senest i 2006/2007 som ble en realitet fra 1.april 2008 (Norsk filminstitutt). Dagens støtteordninger Filmbransjen er i stadig endrig, og dagens støtteordninger er under revidering. Bransjen vet at det ville komme ny regler for støtteordninger til audiovisuell produksjon fra høsten Signalene tilsier at man vil få en dreining mot enda mer markedsorientert støtte. 5 FILMBRANSJEN Fra en film er en ide til den blir vist for offentligheten på kino, TV eller kommer ut på DVD, har den vært gjennom mange faser hos mange forskjellige aktører. Jeg vil i dette kapitelet komme inn på filmbransjens struktur og rollen aktørene spiller. Bransjestruktur Det er vanlig å regne med tre hovedledd i en films verdikjede Filmproduksjon, distribusjon 13

16 Hvor går pengene i norsk filmproduksjon stud og kinodrift. Figur 3 (Kilde: Berntsen, 2008) viser de fleste aktørene i bransjen med departmentet som øverste organ. Staten representert ved Kultur- og kirkedepartementet styrer de andre aktørene gjennom ulike lover og forskrifter. Tre andre aktører som står sentralt i modellen er produsentene, kringkasterne og filminstituttet. Produksjonsselskap må sende en søknad til filminstituttet og/eller kringkaster når de har et filmprosjekt de ønsker å realisere. Før de evt før støtte til prosjektet må produksjonsselskapet ha en avtale med en distributør. Filminstituttet har en målsetting om å støtte filmer som er nyskapende og som har verdi som kunstverk (Kultur- og kirkedepartementet, 2007). Produksjon Produsenten er helt sentral i en filmproduksjon i Norge. Oppgaven er todelt på den ene siden har hun/han ansvar for utviklingen av prosjektet. Produsenten samarbeider med manusforfatter og regissør om filmens utrykk. Denne delen av arbeidet har et klart kunstnerisk aspekt. Den andre delen av oppgaven er den rent administrative delen av produksjonen. Produsenten administrerer hele produksjonen både finansielt, juridisk, teknisk og logistikk messing. Produsenten er som regel også den finansielle risikoen i en produksjon. Konkret er produsenten ansvarlig for: utvikling av manuskript å skaffe finansiering, regissør og casting (rollebesetning) oppretting og utøving av budsjett avtaler med distributør og evt. salgsagent videre salg av filmen (kaldt sekundærrettigheter, DVD, TV, etc.) Lunde (2003) Filmproduksjonens økonomiske vilkår i Noreg Figur 4 (Kilde: Curds 2001 (bearbeidet av Østlandsforskning) viser en skjematisk illustrasjon av produksjonsnettverk i filmbransje og alle aktørene som er en del av en filmproduksjon, med filmproduksjon som midtpunkt produsenten. Distribusjon I Norge er det direkte kontakt mellom produsent og distributør. Distributøren er ansvarlig for å få filmen ut på markedet. Skal filmen selges i utlandet tar produsenten som regel kontakt med distributører i utlandet. Distributørene i Norge kommer tidlig inn i produksjonen. De ønsker å ha kontroll på at pengene de investerer kan få mest mulig avkastning. Produsenten er avhengig av å ha et distributørselskap i ryggen for å få støtte fra filmfondet. Det er mange produksjonsselskap 14

17 Hvor går pengene i norsk filmproduksjon stud forholder seg til samme distributørselskap. Produksjonsselskap og distributørselskap er samarbeidspartnere. Distributør og produsent vurderer potensielt budsjett, publikumsbesøk og lanserings-og reklame kostnader. Finner distributøren filmprosjektet interessant støttet han/hun prosjektet finansielt og tar over ansvaret for filmen i forhold til lansering, kontakt med mesia, kinoavtaler, produksjon av promoteringseffekter, etc. Distributørens investering vil bli tjent inn når filmen begynner å tjene penger på filmleie, vist i figur 5. 6 FILM ØKONOMI En filmproduksjon er avhengig av finansiering for å bli en realitet. Det meste av forskning og undersøkelser har derfor konsentrert seg om norsk films inntekts side. En films økonomi handler både om inntekter og kostnader, og i denne delen av oppgaven vil jeg kort skissere en films økonomiske rammer. Kostnader Den første filmen som ble produsert i Norge hadde kostnader på 100 kroner. Det er over 100 år siden. I dag koster en norsk langfilm mellom 15 og 20 millioner kroner. Langfilmer i USA har lanseringskostnader som ligger over det som er totalkostnadene i en norsk film (Lang & Newmann, 2003). På dette grunnlaget kan man forstå hvorfor det er vanskelig for norske filmer å hevde seg i konkurransen med filmene fra Hollywood. Filmer fra USA og Norge har en felles tendens de totale produksjonskostnadene blir stadig høyere. Dette skyldes flere forhold. Lanseringskostnadene som inneholder alt av effekter i forhold til en filmlansering i tillegg til de dirrekt reklamekostnadene. Lønnskostnadene øker. Norge har tradisjonelt sterke fagforeninger. Det ble etablert en hovedavtale for lønn innen filmbransjen i Denne avtalen ble inngått mellom Norsk Filmforbund og Norsk film + TV produsenters forening. Dette fører med seg at filmarbeiderne har gode lønnsbetingelser. Det også med seg at en stor del av en norsk films totalkostnader er lønnskostnader. Sammenlikner vi oss med Europa har norske langfilmer relativt sett høyere produksjonskostnader, mye pga lønnskostnader. De høye kostnadene gjør at norske filmprodusenter er svært avhengig av de statlige støtteordningene. I 1969 kom det en lov som har hatt stor betydning for norsk filmindustri. Retten til å vise film offentlig ble unntatt merverdiavgift, mens omsetning og utleie fremdeles var utgiftspliktig (LOV Merverdiavgiftsloven). Merverdiavgift er noe norske filmprodusenter fremdeles ønsker å få helt fjernet fra filmindustrien, sist i et brev til Kultur-og 15

18 Hvor går pengene i norsk filmproduksjon stud kirkedepartementet i Produsentforeningen har fremdeles ikke nådd frem med sine krav om fritak for merverdiavgift (mai-09). Inntekter Inntektene til en film kommer etter at filmen er ferdig produsert. Inntektene er vanskelig å regne ut fordi man ikke før premiere vet hvordan filmen vil blir mottatt hos publikum blir det en flopp eller vil den leve mellom 5-7 år som er det vanlige for en film. Får filmen den gjennomsnittlige levetiden på 5 år, vil den første året få 60 prosent av inntektene, andre året 20 prosent, tredje året 10 prosent og 5 prosent fjerde og femte året (EU-kommisjonen, 2003). Etter hvert har inntektene fra DVD salg og effekter blitt en større og større del av filmens inntekt. Figur 6 og 7 viser inntekter for filmer i USA og Europa. USA får 41 prosent av sine inntekter fra DVD salg og 34 prosent av sine inntekter fra billettsalg. Europeisk film får majoriteten av sine inntekter fra kinobesøk, 77 prosent og bare 5 prosent fra DVD salg. I Norge er nok denne tendensen enda sterkere da norske filmer har lavere inntekt fra TV og betalings-tv enn resten av Europa. Norsk filminstitutt har etter den nye tilbakebetalingsordningen trådte i kraft i 2002 fått god oversikt over norske filmers inntektskilder (Norsk filminstitutt, Tilskuddsordninger, Skjema for inntektsrapportering). Da dette ligger utenfor tema for min oppgave velger jeg å ikke komme nærmere inn på dette. Finansiering Før en film får produksjonsstøtte må produsenten legge frem en finansieringsplan hvor han/hun dokumenterer inntektene han/hun vil få til prosjektet. Tabell 3 viser en oversikt over en slik finansieringsplan (Kilde Norsk filminstitutt) Støtteordninger ved Norsk filminstitutt Norsk filminstitutt forvalter syv ulike tilskuddsordninger for tilskudd til filmformål, i tillegg til direkte produsentstøtte. Disse er statuert i Forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner 1-5. Tilskuddsformer. Tilskudd etter denne forskriften kunngjøres årlig innen utgangen av februar. Det kan gis følgende tilskudd: 1. Tilskudd til langfilm, herunder tilskudd til prosjektutvikling (jf. kap. 2 i Forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner) 2. Tilskudd til samproduksjon med utlandet (jf. forskriftene kap. 3, d.o. ) 3. Tilskudd etter markedsvurdering (jf. forskriftene kap. 4, d.o.) 16

19 Hvor går pengene i norsk filmproduksjon stud Tilskudd til kortfilm og fjernsynsdokumentar, herunder tilskudd til prosjektutvikling (jf. forskriftene kap. 5, d.o.) 5. Tilskudd til fjernsynsserier (drama og dokumentar), herunder tilskudd til prosjektutvikling (jf. forskriftene kap. 6, d.o.) 6. Tilskudd til interaktive produksjoner (jf. forskriftene kap. 7, d.o.) 7. Billettstøtte (jf. forskriftene kap. 8, d.o.). (fra Norsk Filminstitutt) I tillegg kan Norsk filminstitutt yte tilskudd til kopifremstilling, markedsføring og kinodistribusjon i Norge og utlandet og tilskudd til særskilte markedstiltak og/eller festivalpresentasjoner i utlandet. Samlet statlig støtte for en enkelt audiovisuell produksjon (inkludert billettstøtte) skal ikke overstige 30 mill kroner. Beløpet justeres med virkning fra 1. januar hvert år etter Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks (KPI), første gang 1. januar (Norsk Filmfond). Jeg velger å skrive kort om de støtteordningene som har størst betydning for produksjonsselskapene: Produksjonsstøtten og billettstøtten. Produksjonsstøtte Produksjonsstøtte er en av hovedstøtteordningene ved Norsk Filminstitutt. Den er underlagt et stort regelverk (se også kap 8) Produsentstøtte blir utbetalt i fire rater. Første gang som en forhåndsstøtte, siste gang som en etterhåndsstøtte når Norsk filminstitutt har fått de reviderte sluttregnskapene. Produksjonsstøtte etter konsulentvurdering Norsk Filminstitutt har 3 konsulenter som vurderer søknader fra produsenter. I praksis pleier det å være et nært samarbeid mellom Norsk filminstitutt sin konsulent og filmprodusent før endelig søknad om støtte blir sendt inn. Søknaden blir vurdert i forhold til kunstnerisk, produksjonsmessig, økonomisk, teknisk, og markedsmessige kriterier. Produksjonsstøtte etter markedsvurdering Produsenter som søker om produksjonsstøtte etter markedsvurdering må kunne dokumentere betydelig profesjonell erfaring med filmproduksjon (Norsk filminstitutt). Det er produksjonssjefen som vurderer søknaden. Denne støtten blir kaldt 50/50 støtten, fordi produsenten må kunne vise til en egenkapital som utgjør minimum 50 prosent av produksjonskostnadene og sannsynliggjøre at besøket vil bli minst gjennom anslag fra distributør el.lign. 17

20 Hvor går pengene i norsk filmproduksjon stud Billettstøtte Billettstøtte er hjemlet i 8 i Forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner. Billettstøtten skal stimulere til økt produksjon av filmer med et stort publikumspotensial, økt produksjon av barnefilm og satsing av privatkapital i produksjon av norske filmer (Norsk filminstitutt). Filmer som er godkjent etter konsulentvurdering får utbetalt billettstøtte etter først dag på kino. Filmer etter markedsvurdering får utbetalt billettstøtte etter solgte billetter. Billettestøtten Blir utbetalt i 12 måneder eller frem til godkjent egenfinansiering og administrative kostnader (20%) er nedbetalt gjennom billettstøtte og filmleie. Billettstøtten blir altså utbetalt til inntektene når et vist nivå. Likningen kan settes opp på denne måten: Kino + annen inntekt + bill.støtte = Risikokapital + 20%. Ligningen gjelder hvordan man beregner taket på billettstøtten. 7 FORMELLE RAMMEVILKÅR Norsk filmbransje har det siste 10 året vært gjennom omfattende omorganiseringer. Omorganiseringen har omfattet de statlige forvalterne av lov- og regelverk og også lov- og regelverket forvalteren og produsentene skal forholde seg til. Forvaltere og produsenter er prisgitt politiske strømninger og bransjen vil nok ikke overleve hvis det ikke er politisk ønske og vilje om en norsk filmproduksjon. Jeg vil i dette kapittelet se på hvilket lov- og regelverk filmbransjen forholder seg til. Retningslinjer fra Norsk filminstitutt Norske produksjonsselskap er underlagt meget strenge regler og forskrifter for å få støtte til å produsere film. Norsk Filminstitutt forvalter disse og er kontrollorgan på vegne av Kultur-og kirkedepartementet. Den viktigste forskriften er Forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner. I tillegg kommer et sett med skjemaer produsentene må fylle ut for å få tildelt støtte. Jeg vil her sette opp en oversikt over de viktigste skjemaene: Kalkyleskjema for audiovisuelle produksjoner Kalkyleskjema for lansering Orientering om kalkyleskjema Instruks for føring av regnskap for audiovisuelle produksjoner Skjema for inntektsrapportering Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll Kalkyle- og sluttkostestimatskjema 18