Forslag til endringer i Forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner

Transkript

1 Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep Oslo Deres ref: Vår ref: 09/ /TRB Oslo 16. desember 2011, Forslag til endringer i Forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner Det nærmer seg to år siden Forskrift nr 1168 om tilskudd til audiovisuelle produksjoner trådte i kraft, og Norsk filminstitutt begynner å opparbeide seg erfaring med anvendelse av de nye reglene. I det store og det hele synes vi at regelverket fungerer godt, selv om nytt regelverk alltid byr på utfordringer. Til tross for dette er det noen av bestemmelsene som har vist seg å by på problemer, og vi ønsker derfor å foreslå visse endringer. Forslagene medfører ikke endringer i struktur eller tankegang, men gjelder stort sett presiseringer av uklarheter, opphevelse av noen uhensiktsmessige søknadsfrister, samt harmonisering av de formelle krav til mottakere av alle tilskuddsordninger til kinofilm. I tillegg har vi enkelte forslag til utvidelser av anvendelsesområdet knyttet hhv til samproduksjon, dokumentarfilm og fjernsynsserier. ENDRINGER I FORSKRIFTENS GENERELLE BESTEMMELSER Definisjon av begrepet audiovisuell produksjon i 1-4 Begrepet audiovisuell produksjon er definert i 1-4 bokstav a, men er etter vår mening upresis. Dersom det skal være et poeng i en legaldefinisjon av begrepet, bør det fremgå helt klart at begrepet er en sekkebetegnelse på de typer audiovisuelle produksjoner som det kan gis tilskudd til etter forskriften. Det bør fremgå at alle underkategoriene, men også bare disse underkategoriene, skal anses som audiovisuelle produksjoner i forskriftens forstand. Dette betyr at alle underkategorier bør nevnes i selve definisjonen. Paragraf 4-3 annet ledd kan illustrere poenget: Dersom man leser denne bestemmelsen som hjemler tilskudd til lansering av audiovisuelle produksjoner på festivaler eller salgsmarkeder ( ) i sammenheng med legaldefinisjonen, kan det se ut som om slikt lanseringstilskudd ikke kan gis til fjernsynsserier. Det fremgår riktignok av 1-4 bokstav e at en fjernsynsserie er en audiovisuell produksjon, men bokstav a er like fullt uklar. 1

2 På bakgrunn av dette foreslår vi at 1-4 bokstav a endres til følgende: Audiovisuell produksjon, en fiksjonell eller dokumentarisk fremstilling av levende fotografiske bilder i form av en kinofilm, dokumentarfilm, kortfilm, fjernsynsserie, drama- eller dokumentarserie eller interaktiv produksjon, produsert for offentlig visning eller omsetning. Som det fremkommer av forslaget er fjernsynsserie foreslått byttet ut med drama- eller dokumentarserie. Se nedenfor om begrunnelsen for dette. Definisjon av begrepet dokumentarfilm og presisering av kortfilm i 1-4 Alle underkategoriene bortsett fra dokumentarfilm er videre definert i 1-4 bokstav b til f. Vi mener at mangelen på en definisjon av begrepet dokumentarfilm er uheldig. Ikke bare er det kunstig å utelate definisjon av kun én av underkategoriene til audiovisuell produksjon det blir også uklart hvor skillet mellom kortfilm og korte dokumentarfilmer skal gå. Dersom en dokumentarfilm er under 60 minutter, kan den etter dagens ordlyd anses som en kortfilm, jf definisjonen av kortfilm, som heller ikke spesifiserer om dokumentarsjangeren er omfattet eller ikke. Samtidig er det i praksis slik at dokumentarfilm i 3-2 også omfatter korte dokumentarer. Norsk filminstitutt er av den oppfatning at denne uklarheten ikke har vært tilsiktet ved utarbeidelsen av forskriften. Uklarheten kan få betydning for om det maksimale støttebeløpet skal settes til 90 eller 100 prosent av kostnadene, jf 3-2 sml Det kan også reises spørsmål om hvorvidt en dokumentarfilm på under 60 minutter kan motta lanseringstilskudd etter unntaksbestemmelsen i 4-1 annet ledd annet punktum. Etter det Norsk filminstitutt forstår, har det ikke vært meningen at korte dokumentarfilmer skal omfattes av begrepet kortfilm i forskriftens forstand, og vi foreslår derfor følgende presiseringer: Følgende definisjon inntas i 1-4 ny bokstav d): Dokumentarfilm, en enkeltstående audiovisuell produksjon som ikke er produsert for visning på kino, og som har til hensikt å dokumentere eller vise virkelige hendelser. Vi vil understreke at dette ikke er et forsøk på å definere en sjanger, men kun å avklare hva som er forskriftens betydning av begrepet. Videre bør det presiseres at kortfilm kun skal omfatte fiksjonsfilm i bestemmelsen bokstav c: Kortfilm, en fiksjonell film med visningstid på under 60 minutter produsert for offentlig visning 2

3 Som det fremgår av forslaget foreslås også at bestemmelsen gjøres helt plattformnøytral slik at kino, fjernsyn e.l. byttes ut med offentlig visning, se nedenfor om plattformnøytralitet. Innføring av begrepet drama- eller dokumentarserie som erstatning for fjernsynsserie i 1-4 I lys av digitaliseringen mener Norsk filminstitutt at forskriftens bruk av ordet fjernsyn og fjernsynsserie allerede er utdatert, og uønsket begrensende for hvilke serier som Norsk filminstitutt kan gi tilskudd til. De fleste fjernsynsprogrammer, herunder drama- og dokumentarserier, tilgjengeliggjøres i dag på webbaserte plattformer, i tillegg til at de sendes på fjernsyn. Vi ser også at produksjonsforetakene har begynt å tilpasse seg at publikum etter hvert søker audiovisuelle produksjoner på nye plattformer, og produserer produksjoner med webbaserte plattformer som den primære distribusjonskanal. Utover kinofilmen er det kun fjernsynseriene som er bundet til en bestemt distribusjonsplattform i forskriften, ettersom reglene om tilskudd til kort- og dokumentarfilmer samt interaktive produksjoner er plattformnøytrale. Vi vil komme tilbake til andre nødvendige endringer til plattformnøytrale bestemmelser nedenfor, men når det gjelder selve legaldefinisjonen foreslår vi at 1-4 bokstav e får følgende ordlyd: Drama- og dokumentarserier, en fiksjonell eller dokumentarisk audiovisuell produksjon i flere deler produsert for offentlig visning Krav til økonomisk evne til å gjennomføre et prosjekt. I 1-6 første ledd bokstav b fastsettes det en dokumentasjonsplikt for gjennomføringsevne på forespørsel fra Norsk filminstitutt. Vi mener bruken av begrepet produksjonen gjør at denne plikten får et for snevert anvendelsesområde. Norsk filminstitutt mener at det også må kunne stilles krav til gjennomføringsevne av for eksempel et utviklingsprosjekt, som ikke nødvendigvis fører til noen produksjon, og til å kontrollere om selskapet er i stand til å gjennomføre en lansering, selv om selve filmproduksjonen er gjennomført. Vi viser i denne forbindelse til departementets egen uttalelse i klagesaken knyttet til lanserings- og etterhåndstilskudd til Sebastians Verden (deres ref:2010/01867 ME/ME KRD:MK). Norsk filminstitutt mener således at ordlyden i bestemmelsen er problematisk, særlig med tanke på produksjoner som søker lanseringstilskudd uten å ha mottatt forhåndstilskudd. I tillegg mener vi at på forespørsel bør strykes, ettersom kravet til økonomisk gjennomføringsevne bør være en ufravikelig forutsetning for å kunne motta tilskudd etter forskriften. Videre ønsker Norsk filminstitutt også en eksplisitt hjemmel til å kunne vurdere den praktiske gjennomføringsevnen til et produksjonsforetak. I denne sammenhengen vil man kunne 3

4 vurdere sammensetningen av nøkkelmedarbeiderne i produksjonen, eller for eksempel stille spørsmål ved et selskaps kapasitet til å gjennomføre et omsøkt prosjekt parallelt med øvrige prosjekter som selskapet har gående. Vi foreslår derfor at 1-6 bokstav b endres til: Søkeren må kunne dokumentere tilfredsstillende økonomisk og praktisk evne til å gjennomføre prosjektet Bokstav d i samme paragraf bruker også begrepet produksjonen. Også her mener vi at det bør erstattes av prosjektet, slik at man likestiller selve produksjonsfasen med øvrige faser som man mottar støtte til, for eksempel et utviklingsprosjekt, eller en lansering av film: Søkeren er ansvarlig part overfor Norsk filminstitutt, og må kunne påta seg forpliktelser på vegne av prosjektet. Søkeren skal føre prosjektregnskapet. Norsk filminstitutts visningsrettigheter I 1-14 forutsettes at tilskuddsmottakeren inngår en avtale med Norsk filminstitutt om sistnevntes rett til ikke-kommersiell visning av filmen på festivaler og kulturelle arrangementer i utlandet. I andre ledd går det videre frem at Norsk filminstitutt skal klarere med tilskuddsmottaker at slik visning ikke kommer i konflikt med filmens kommersielle interesser. Vi mener at det virker kunstig å pålegge tilskuddsmottaker og tilskuddsgiver å inngå en avtale om slik visningsrett, all den tid forvaltningen kan sette vilkår for offentlig tilskudd. Vi mener at Norsk filminstitutts visningsrett burde formuleres som et vilkår for tilskudd. Norsk filminstitutt skal under enhver omstendighet klarere at visningene ikke kommer i konflikt med filmens kommersielle interesser jf bestemmelsens annet ledd som ikke foreslås endret. Norsk filminstitutt foreslår følgende nye ordlyd i første ledd: Norsk filminstitutt har rett til ikke-kommersiell visning av audiovisuelle produksjoner som har mottatt tilskudd etter denne forskriften, på festivaler og kulturelle arrangementer i utlandet Annet ledd blir stående slik det er i dag. ENDRINGER I BESTEMMELSER OM TILSKUDD TIL KINOFILM Utviklingstilskudd til produksjon med utenlandsk hovedprodusent I forskriftens 2-4 fastsettes hjemmelen for produksjonstilskudd til samproduksjoner. NFI kan således ikke gi tilskudd til utvikling av slike prosjekter, til tross for at en stor del av arbeidet foregår i forkant av produksjonsbeslutningen. Vi mener at norske minoritetsprodusenter vil bli mer involvert i prosjektene hvis de har tid og økonomi til det. Mulighet for å gi utviklingstilskudd 4

5 til samproduksjoner vil etter vår oppfatning styrke den norske minoritetsprodusentens rolle i prosjektene, og dermed bidra til økt internasjonalt samarbeid. Norsk filminstitutt foreslår derfor følgende ny ordlyd i bestemmelsens overskrift og første ledd: 2-4 Forhåndstilskudd til utvikling og produksjon av kinofilm med utenlandsk hovedprodusent Norske produksjonsforetak kan motta tilskudd til utvikling og produksjon av kinofilm i samproduksjon med utenlandsk hovedprodusent. Begrepet allmenn kinodistribusjon Paragraf 2-3 fjerde ledd benytter uttrykket allmenn kinodistribusjon. Etter Norsk filminstitutts oppfatning bør begrepet byttes ut med ordinær kinodistribusjon som benyttes ellers i forskriften, blant annet som vilkår for lanseringstilskudd og i tilknytning til vilkåret om solgte billetter (gjennom ordinær kinodistribusjon) for mottak av etterhåndstilskudd. Etter det Norsk filminstitutt kan se er ikke forskjellen i begrepsbruken tilsiktet, og bestemmelsene bør således harmoniseres: For å motta tilskudd må søkeren være organisert som aksjeselskap og ha vært hovedansvarlig for minst en kinofilm med ordinær kinodistribusjon de siste fem årene før søknad. Krav om at søker skal være organisert som aksjeselskap etterhånds- og lanseringstilskudd For å søke tilskudd til utvikling og produksjon av kinofilm må søkeren være organisert som aksjeselskap. I bestemmelsene som regulerer lanseringstilskudd og etterhåndstilskudd oppstilles ikke tilsvarende krav. Produksjonsforetak som ikke har mottatt forhåndstilskudd til kinofilm fra Norsk filminstitutt, trenger således ikke å være organisert som aksjeselskap for å motta lanserings- og etterhåndstilskudd. Vi antar at dette har vært utilsiktet, og mener det er uheldig at det ikke oppstilles likt krav til alle tilskuddsordningene knyttet til kinofilm. Vi foreslår derfor at det fastsettes et nytt tredje ledd i 2-6 som kan lyde: For å motta etterhåndstilskudd etter denne bestemmelsen må søkeren være organisert som aksjeselskap. og et nytt tredje ledd i 4-1: For å motta lanseringstilskudd etter denne bestemmelsen må søkeren være organisert som aksjeselskap. Opphevelse av fastsatte søknadsfrister 5

6 Forskriftens 2-5 og 2-6 fastsetter søknadsfrister for søknad om etterhåndstilskudd. For filmer som har mottatt forhåndstilskudd må søknaden fremmes før opptaksstart, mens for filmer som ikke har mottatt forhåndstilskudd må søknad fremmes senest fire uker før premiere. Norsk filminstitutt mener at søknadsfristen for filmer som ikke mottar forhåndstilskudd bør være før opptaksstart. Filmer som mottar produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt får godkjent sitt totale produksjonsbudsjett på et langt tidligere tidspunkt enn fire uker før premiére, noe som betyr at grunnlaget for etterhåndstilskudd låses en god stund før det totale regnskapet gjøres opp. Filmer som ikke mottar forhåndstilskudd får imidlertid godkjent det endelige regnskapet når det maksimale prosenttaket fastsettes i vedtaket om etterhåndstilskudd. Dette medfører en potensiell forskjellsbehandling av filmer som har mottatt forhåndsstøtte, fordi eventuelle budsjettoverskridelser ikke vil regnes med i grunnlaget for etterhåndstilskudd til disse filmene, mens filmer som ikke har mottatt forhåndstilskudd vil få det endelige totalbudsjettet lagt til grunn for beregningen av etterhåndstilskudd. I tillegg til dette har Norsk filminstitutt som tilskuddsgiver interesse av å ha kunnskap om hvilke filmer som vil ha krav på etterhåndstilskudd, blant annet for å kunne utarbeide prognoser, og sette av budsjettmidler til etterhåndstilskuddet. Med en søknadsfrist på fire uker er det ikke mulig å ha den nødvendige oversikten uten at Norsk filminstitutt aktivt oppsøker informasjon om hvilke kommende filmproduksjoner som vil kunne ha krav på etterhåndstilskudd. Informasjon innhentet på den måten vil uansett bli unøyaktig. Norsk filminstitutt fastsetter selv søknadsfrister for de øvrige tilskuddsordninger, enten i underforskrifter eller i utlysninger. Vi mener at det samme bør gjelde for etterhåndstilskuddet, blant annet fordi visse søknadsfrister bør være sammenfallende. For eksempel bør søknadsfristen for tilskudd til etterhåndstilskudd i 2-5 være lik søknadsfristen for produksjonstilskudd etter 2-1 og 2-2. Av denne grunn mener vi at det er hensiktsmessig at 2-5 siste ledd samt 2-6 fjerde ledd første punktum oppheves, slik at søknadsfrister kan fastsettes av Norsk filminstitutt, her som for de øvrige tilskuddsordningene. 2-6 siste ledd bør dermed lyde: Søknad om forhåndstilsagn av etterhåndstilskudd gis på grunnlag av filmens produksjons- og lanseringsbudsjett. Tilskudd til dokumentarfilm Utformingen av 3-2 er noe rotete, og Norsk filminstitutt foreslår at denne endres og struktureres. Blant annet fremgår det av bestemmelsens tredje ledd siste punktum at pakkefinansiering kan også gis til dokumentarfilmer som ikke er kinofilmer i henhold til definisjonen i 1-4. Dette punktumet er overflødig ettersom hele leddet fastsetter at pakkefinansiering kan gis til dokumentarfilm som ikke er kinofilm. Videre er henvisningen til 6

7 2-3 i leddets første punktum misvisende jf ordlyden etter reglene i 2-3, da meningen antagelig er å si at også pakkefinansiering skal kunne gis til dokumentarfilm på (nesten) like vilkår som gjelder for pakkefinansiering av kinofilm, og med samme formål. I tillegg til de tekniske endringer mener Norsk filminstitutt at det må åpnes opp for at det skal kunne gis tilskudd til samproduksjon av enkeltstående dokumentarfilm med utenlandsk hovedprodusent på samme måte som for kinofilm, altså slik at det gis et eksplisitt unntak fra kulturtesten for slike tilfeller. I dag kan Norsk filminstitutt kun gi tilskudd til den norske minoritetsprodusenten dersom produksjonen oppfyller kulturtesten. Vi foreslår derfor at det fastsettes en eksplisitt bestemmelse om tilskudd til samproduksjon med utenlandsk hovedprodusent, kombinert med et unntak fra kulturtesten i forskriftens 1-6 bokstav c. Begrunnelsen er at målsettingen om en kunstnerisk og produksjonsmessig profesjonalisering av norsk filmbransje gjennom økt internasjonalt samarbeid, etter vår mening også bør gjelde på andre områder enn for kinofilm. En mulighet for norske produsenter til å samarbeide med utenlandske hovedprodusenter øker ikke bare kompetansen i bransjen, men vil også kunne øke mulighetene for utenlandske investeringer i produksjoner med norsk hovedprodusent. Forslag til ny 3-2 blir som følger: Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til produksjon av dokumentarfilmer av høy kunstnerisk og produksjonsmessig kvalitet. Formålet med ordningen i fjerde ledd er å styrke produksjonsforetakenes mulighet til langsiktig kunstnerisk satsing på utvikling av dokumentarfilmprosjekter, samt langsiktig samarbeid mellom produksjonsforetak og filmskapere. Tilskudd kan gis til utvikling og produksjon av enkeltstående dokumentarfilmer. Norske produksjonsforetak kan motta tilskudd til utvikling og produksjon av dokumentarfilm med utenlandsk hovedprodusent. Ved vurdering av og prioritering mellom søknader etter dette ledd skal Norsk filminstitutt legge vekt på vurderingskriteriene i 1-7, samarbeidet mellom samprodusentene, prosjektets kreative og tekniske norske bidrag og andelen av filmens budsjett som er brukt i Norge. Tilskudd kan også gis til pakkefinansiert utvikling av tre til seks enkeltstående dokumentarfilmer. Norsk filminstitutt fastsetter antallet filmer som inngår i rammen. Ved vurdering og prioritering mellom søknader etter dette ledd skal Norsk filminstitutt særlig legge vekt på produksjonsforetakets soliditet, erfaring og dokumenterte resultater, samt produksjonsforetakets kompetanse innen prosjektutvikling og dets evne til å skape et kreativt miljø. 7

8 Utviklingstilskudd kan dekke manuskriptutvikling, forundersøkelser, pilot, finansieringsarbeid o.l. Produksjonstilskudd kan dekke produksjon fram til ferdigstillelse av digital visningskopi eller tilsvarende. For å motta tilskudd må nøkkelmedarbeidere i produksjonen ha betydelig profesjonell erfaring med filmproduksjon. Samlet offentlig tilskudd skal ikke overstige 90 prosent av filmens regnskapsførte utviklings-, produksjons- og lanseringskostnader. For samproduksjoner med utenlandsk samprodusent gjelder prosenttaket for den norske andelen i prosjektet. Tilskudd til drama- og dokumentarserier Som nevnt under forslagene til endringer i legaldefinisjonene i 1-4 foreslår Norsk filminstitutt å erstatte begrepet fjernsynsserie med drama- og dokumentarserier. Bakgrunnen er å gjøre tilskuddsordningen for tilskudd til fjernsynsserier uavhengig av hvilken offentlig visningsplattform slike serier er produsert for. Norsk filminstitutt har allerede gitt tilskudd til en produksjon som er produsert for web-tv ved å tolke fjernsyn utvidende. Norsk filminstitutt ser det som lite hensiktsmessig og heller ikke i tråd med forskriftens og tilskuddsordningenes formål at serier må være produsert for fjernsyn for å kunne motta tilskudd. Videre har Norsk filminstitutt et ønske om å kunne gi tilskudd til drama- og dokumentarserier med utenlandske hovedprodusent på samme måte som vi foreslår for enkeltstående dokumentarfilm, se begrunnelsen ovenfor. Norsk filminstitutt foreslår derfor at forskriftens 3-1 endres: 3-3. Forhåndstilskudd til utvikling og produksjon av drama- og dokumentarserier Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å heve den kunstneriske og produksjonsmessige kvaliteten på drama- og dokumentarserier. Tilskudd kan gis til utvikling og produksjon av drama- og dokumetarserier for offentlig visning. Utviklingstilskudd kan dekke manuskriptutvikling, pilot, forundersøkelser, finansieringsarbeid o.l. Produksjonstilskudd kan dekke produksjon fram til ferdigstillelse av digital visningskopi eller tilsvarende. Norske produksjonsforetak kan motta tilskudd til utvikling og produksjon av drama- og dokumentarserier med utenlandsk hovedprodusent. Ved vurdering av og prioritering mellom søknader etter dette ledd skal Norsk filminstitutt legge vekt på vurderingskriteriene i 1-7, samarbeidet mellom samprodusentene, prosjektets kreative og tekniske norske bidrag og andelen av filmens budsjett som er brukt i Norge. For å motta tilskudd må 8

9 a) søkeren være organisert som aksjeselskap, b) nøkkelmedarbeidere i produksjonen ha betydelig profesjonell erfaring med audiovisuell produksjon c) søkeren ha inngått en avtale med en tilbyder av medietjenester som skal bidra med en vesentlig andel av finansieringen. Samlet tilskudd til utvikling og produksjon skal ikke overstige 50 prosent av seriens regnskapsførte utviklings- og produksjonskostnader. I særlige tilfeller kan Norsk filminstitutt godkjenne lavere egenfinansiering for dokumentarserier og serier for barn og unge. For samproduksjoner med utenlandsk samprodusent gjelder prosenttaket for den norske andelen i prosjektet. Endring av 3-1 tilskudd til kortfilm Som ledd i forslagene om plattformnøytralitet knyttet til alle andre produksjoner enn kinofilm, mener Norsk filminstitutt at det er hensiktsmessig å fjerne fjernsyn også fra bestemmelsen om tilskudd til utvikling og produksjon av kortfilm, jf over om forslagene til endringene i 1-4. Tilskudd kan gis til utvikling og produksjon av kortfilm for offentlig visning Forslaget medfører ingen materiell endring, da tilskudd til kortfilm kan gis uavhengig av hvilken offentlig distribusjonskanal filmen er produsert for visning i. Endring i 1-6 som følge av tilskudd til samproduksjon av dokumentarfilm og dramaog dokumentarserier Dersom endringen i tilskuddsordningene til samproduksjon av dokumentarfilm og drama- og dokumentarserier skal ha noen realitet, må det gis et unntak for den norske kulturtesten i forskriftens 1-6 bokstav c siste punktum. Vi foreslår følgende nye ordlyd: Tilskudd etter 2-4, 3-2 tredje ledd og 3-3 tredje ledd kan også gis dersom den audiovisuelle produksjonen er definert som kulturprodukt i opphavslandet. ENDRINGER I BESTEMMELSENE OM LANSERINGSTILSKUDD Vi viser til punktet over vedr forslag om krav om at søker skal være organisert som aksjeselskap. Vi har i tillegg til dette noen endringsforslag knyttet til bestemmelsene for lanseringstilskudd. Skjerpet kulturtest for lanseringstilskudd til produksjoner som ikke har mottatt forhåndstilskudd til produksjon 4-1 9

10 Produksjoner som ikke har mottatt forhåndstilskudd til produksjon fra Norsk filminstitutt, må oppfylle alle fire kriteriene i 1-6 bokstav c for å kunne motta etterhåndstilskudd. Tilsvarende skjerpet kulturtest finnes ikke for lanseringstilskudd. Norsk filminstitutt mener at det er en nær sammenheng mellom tilskudd til lansering av kinofilm i Norge og etterhåndstilskudd til kinofilm, og at det kan bli kunstig at en søknad om etterhåndstilskudd avslås med begrunnelse i kulturtesten, mens søknaden om lanseringstilskudd til den samme produksjonen innvilges. Vi mener derfor vurderingen av kulturtesten bør være den samme for disse tilskuddsordningene, og foreslår at det innføres et nytt tredje ledd i 4-1: Kinofilmer som ikke har mottatt forhåndstilskudd til produksjon fra Norsk filminstitutt må oppfylle alle fire kriteriene i 1-6 bokstav c for å kunne motta tilskudd til lansering. Opphevelse av søknadsbeløp som vurderingskriterium 4-1, 4-2 og 4-3 fastsetter at lanseringsplaner og evt lanseringstidspunkt og publikums- og salgspotensial skal ses opp mot søknadsbeløp når Norsk filminstitutt gjør sin vurdering og prioritering mellom søknader. Vi er av den oppfatning at vurderingskriteriene står fint alene, og ikke trenger å ses opp mot søknadsbeløp, fordi det er lanseringsplaner og salgs- og publikumspotensial som er avgjørende for hva som er et rimelig lanseringstilskudd i hvert enkelt tilfelle. Vi foreslår derfor at i forhold til søknadsbeløp strykes i de aktuelle paragrafene. Forenkling av 4-3 om tilskudd til lansering i utlandet Norsk filminstitutt mener at ordlyden i 4-3 er unødvendig omfattende og komplisert. Videre medfører noen av formuleringene at bestemmelsen virker mot sin hensikt. Blant annet kan nevnes at presisjonen av at oversettelse og teksting av kortfilm og i særlige tilfeller andre audiovisuelle produksjoner er en uhensiktsmessig presisering, ettersom teksting må anses som en lanseringskostnad og det derfor må kunne gis tilskudd til dette, uavhengig hva slags produksjon det gjelder. Videre mener Norsk filminstitutt at det er opplagt at man ikke skal gi tilskudd til dekning av kostnader knyttet til pålagt pliktavlevert materiale til Nasjonalbiblioteket, ettersom dette ikke kan anses som kostnader til lansering i utlandet. At det heller ikke kan gis tilskudd til dekning av kostnader av materiale produksjonsforetaket er forpliktet til å fremskaffe i medhold av forskrift eller tilskuddsbrev er også en uklar og uhensiktsmessig bestemmelse. Norsk filminstitutt finner det heller ikke riktig at det kreves salgsagent som vilkår for tilskudd til lansering av kinofilm i utlandet. Det finnes for eksempel produksjoner som har relativt dårlig salgspotensial, men som likevel inviteres til visning i offisielt program på prestisjetunge internasjonale filmfestivaler. Et absolutt vilkår om salgsagent vil kunne slå uheldig ut for denne typen filmer. Dersom det er inngått avtale med salgsagent, vil dette uansett telle positivt ved vurderingen av lanseringsplaner og salgspotensial jf bestemmelsens fjerde ledd. 10

11 Vi har således følgende forslag til en revidert 4-3: Formålet med tilskuddsordningen er å profilere filmkunst og filmkultur i utlandet og nå et størst mulig publikum internasjonalt. Tilskudd kan gis til lansering av audiovisuelle produksjoner på festivaler eller salgsmarkeder. Ved vurdering av og prioritering mellom søknader om tilskudd skal Norsk filminstitutt legge vekt på fremlagte lanseringsplaner og filmens forventede salgspotensial. Norsk filminstitutt kan fastsette satser for lanseringstilskuddet. Tilskudd til lansering skal ikke overstige regnskapsførte lanseringskostnader. Bidrag fra Norsk filminstitutt Vi håper Kulturdepartementet ser behovet for de ovennevnte endringer i forskriften. Dersom det er ønskelig vil Norsk filminstitutt gjerne bidra til utforming av eventuelt høringsnotat eller annet i forbindelse med forslag til endringer. Vennlig hilsen Nina Refseth Direktør Tone R. Bjellaanes seniorrådgiver 11