Lov om offentlig forevisning av kinematografbilleder. Bakgrunn: mediepanikk. Norsk Film. Pikante teaterstykker, mordscener, indbrud, slagsmaal.

Transkript

1 Norsk Film Mediehistorie og medieinstitusjoner MEVIT1210 Dag Asbjørnsen UiO Lov om offentlig forevisning av kinematografbilleder Bakgrunn: mediepanikk Pikante teaterstykker, mordscener, indbrud, slagsmaal. Grovkornede, usmagelige, humoristiske scener hvor foreldre, egtefeller og øvrighed holdes for nar -En film uten mord, røveri og slagsmål hadde vanskelig for å trekke folk -Sigurd Evensmo, Det store tivoli -sentralstyret i den norske sedelighetsforening 1912 The Great Train Robbery, Edwin S. Porter, USA

2 Barn og unge på kino: Publikum: Barn og unge fra arbeiderklassen Filmen som forbryderskole : læringsargumentet ( fif og kneb ) Filmen som moralsk nedbrytende: påvirkningsargumentet Filmen som skremselskabinett: skadelighetsargumentet Dessuten: tidsbruk, pengebruk, skolearbeide osv. Kinoloven av 1913 det doble sensurvedtaket -Statlig sensur +Kommunal konsesjon for å drive kino (kommunalt selvstyre) Institusjonelle resultater av kinoloven 1. Statens filmkontroll: streng statlig sensur men på linje med andre land 2. Det kommunale kinosystemet unikt for Norge 3. Organiseringen av norsk filmproduksjon en spesiell utvikling 1. Statlig sensur Statens filmkontroll fra 1913 Filmer ble enten tillatt eller forbudt Filmsensorene slo ned på det som kunne: stride mot lov eller krænke ærbarhed eller virke forrående eller moralsk nedbrydende Endringer i sensuren 16-årsgrense fra : 7, 12 og 16 år 1969: 18-årsgrense 1987: Ledsagerprinsippet 2006: Voksensensuren opphevet etter endring av grunnlovens 100 Dessuten: normal pornografi forbys ikke lenger etter dom i Høyesterett Medietilsynet setter grensene alle, 7, 11, 15 år 2

3 1960-tallet: film blir kunst 1963: Filmkontrollen klipper bort onaniscene i Bergmans Tystnaden Filmsensurens utvikling 1967: Bonnie and Clyde forbys Liberalisering Tillater mer vold og sex Tillater instruktive skildringer av narkotikabruk Forbyr ikke lenger film som strir mot lov Blasfemisaken og Life of Brian Nå: er filmen skremmende? Men: 1980-tallet: videovold 1990-tallet: voldelige dataspill 2000-tallet: YouTube, internett, WoW VIDEOVOLD-DEBATTEN: den nye generasjonen er vokst opp under påvirkning av bloddryppende slagsmålscener, mugne og råtne lik som stiger opp av sumpene, partering av mennesker, og kannibalisme, voldtekter, kastrering, kvinneforakt og menneskeforakt og det hele -Anne-Lise Bakken, stortingspolitiker AP,

4 Resultat: Lov om film og videogram (1987) Alle videogram skal registreres Stikkprøvekontroll: forbud Det skal betales en avgift til Norsk kino og filmfond (Avgiften har eksplodert pga DVD og kan finansiere digitalisering av norske kinoer) Dataspill og internett: Skolemassakrene i Columbine og Erfurt (Tyskland) inspirert av dataspill? Skolemassakrene på Virginia Tech og i finland annonsert på YouTube Temaet lever videre 2. Det kommunale kinosystemet The Internet is for Porn! Kommunen skulle gi tillatelse til kinodrift + Det var mye penger å tjene på kino = Kommunene gav tillatelsen til seg selv Det Norske Kinosystemet : Etableringsfasen : Gullalderen 1990 i dag: privatisering og mottrekk fra systemet Over 80% av kinoene er fremdeles kommunale Ideologi: Public service-kino: gi publikum et tilbud som ikke markedet alene kan gi 4

5 Mangfold Public service-kino Det skal være bredde i repertoaret Kvalitet Film av høy kunstnerisk kvalitet skal prioriteres Tilgjengelighet Film skal være tilgjengelig for alle publikumsgrupper over hele landet 3. Norsk filmproduksjon - En spesiell historie Kommunalisering av kinoene og norsk filmproduksjon Filmens sirkeløkonomi brytes Inntektene går til kommunen Oslo kommune bygger Vigelandsparken! Penger tilbake til filmproduksjon? 5

6 En spesiell utvikling Sverige: Svensk filmindustri SF (1919) Danmark: Nordisk film (1905) Norge: Kommunernes filmcentral og: NORSK FILM A/S ( ) -kommunalt selskap -sentral i norsk filmproduksjon til etterhvert overtatt av staten Etter krigen Statens rolle Svak norsk filmproduksjon Støtteordninger fra 1946 Tilskudd og lån Omlegging av filmpolitikken 2001 Staten nedlegger Norsk film A/S Prinsipielt skille stat/ bransje Ideologi: staten skal ikke utføre oppgaver som kan gjøres like godt av private Men: Studio på Jar - eies av kulturdepartementet og Oslo kommune Det gamle hovedkvarteret til Norsk Film AS 6

7 Filmpolitikken i dag 2007: Veiviseren Opprettelse av nytt filminstitutt: alle de statlige institusjonene slås sammen Regional filmproduksjon Ideologi: staten legger til rette private selskaper leverer resultatene 7