SAMARBEID MELLOM HØGSKOLEN I VESTFOLD OG HØGSKOLEN I BUSKERUD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMARBEID MELLOM HØGSKOLEN I VESTFOLD OG HØGSKOLEN I BUSKERUD"

Transkript

1 SAMARBEID MELLOM HØGSKOLEN I VESTFOLD OG HØGSKOLEN I BUSKERUD FAGLIG UTREDNINGSARBEID Arbeidsgruppe for teknologi 1. JUNI

2 Til styringsgruppen for HiBu HVE samarbeid Arbeidsgruppen for teknologi legger med dette frem sin rapport. Do Duy Tho Henrik Jakobsen Anne Kari Botnmark Halvor Schøyen William Strømsvold Arvid Siqveland Svein Johansen Fred E. Nilsson sekretær Horten, Kongsberg 2

3 Innhold Sammendrag.s Innledning.s. 5 a. Bakgrunn.s. 5 b. Mandat.s. 6 c. Arbeidsgruppens sammensetning...s. 7 d. Arbeidsgruppens arbeid...s Definere doktorgradsområder og innretning s. 7 a. Bakgrunn for forslaget.s. 7 b. Tittel og faglig innhold på dr. gradsstudiet..s. 7 c. Opplæringsdelen av studiet..s. 8 d. Faglig samarbeid, internasjonale relasjoner.s.10 e. Faglig, administrativ og materiell infrastruktur s.11 f. Rekrutteringer...s Avklare behov for faglig bemanning, kompetanseoppbygging og mulig framdrift for å tilfredsstille kravene til framtidige doktorgradsutdanninger.s Estimere finansieringsbehov for satsningen i punkt b) og gi anbefaling til hvilke strategiske samarbeidspartnere (bl.a. internasjonal strategisk samarbeidspartner(e) som er ønskelig mht faglig utvikling og internasjonal orientering.s Utarbeide forslag til andre felles studie-/kurstilbud, FoU-prosjekter og oppdrag.s Mastergrader s Mikrosystemteknologi.s Systems Engineering s Advanced Computing Technologies and Systems Impacts..s Potensielle samarbeidsområder...s Emnesamkjøring masterutdanninger s Maritim næring..s Universitetsambisjonen..s.19 Forskerskoler.s.19 Oslofjordalliansen.s.22 Norwegian Centre of Expertice.s.22 NCE Systems Engineering, Kongsberg.s.23 NCE Microsystems, Horten...s Anbefaling..s.26 3

4 Sammendrag Styrene ved Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold viderefører etablerte samarbeidsintensjoner fra høsten 2006 med sikte på framtidig universitetsstatus innen Styrene har gitt fire faggrupper i mandat å utrede muligheter for å etablere doktorgradsprogrammer og forslag til andre felles studie-/kurstilbud, FoU-prosjekter og oppdrag. Arbeidsgruppa for teknologi har hatt medlemmer fra Buskerud og Vestfold med dekan ved Avdeling for realfag og teknologi, Høgskolen i Vestfold som leder. Arbeidsgruppen har gjennomgått sentrale teknologiområder ved de to høyskolene. Teknologiområdene mikro-/nanoteknologi og System Engineering fremstår som områder med stort potensiale og hvor høyskolene satser spesielt tungt. Teknologiområdene er beskrevet i rapporten. Arbeidsgruppa anbefaler følgende: Høgskolen i Vestfold har allerede kommet langt i utvikling av Phd-utdanning innen mikro-nanoteknologi. Søknad om akkreditering av slik utdanning kan gjennomføres i Høgskolen i Buskerud må først etablere mastergrad i System Engineering med egen akkreditering. Deretter kan Phd-utdanning innen dette området og/eller tverrfaglig teknologi vurderes i Samarbeid om emnesamkjøring for masterutdanningene. Dette kan inngå som delprosjekt i pilotprosjektet Oslofjorden School of Engineering Samarbeid om forskerskoler Aktiv deltagelse i Norwegian Centre of Expertice, videreutvikle samarbeidet med ledende teknologibedrifter. Teknologiområdene mikro-/nanoteknologi og System Engineering henger godt sammen i en produkt/systemverdikjede. Samarbeidet mellom de to fagmiljøene og samsvarende industri vil således være meget fruktbart. Fagmiljøene må gis økonomisk handlingsrom for fortsatt utvikling. 4

5 1. Innledning a. Bakgrunn Styrene for høgskolene i Buskerud og Vestfold har vedtatt følgende ambisjon for samarbeidet mellom de to høgskolene: Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold viderefører etablerte samarbeidsintensjoner fra høsten 2006 med sikte på framtidig universitetsstatus innen Styrene vedtok i juni 2007: Det etableres et samarbeidsprosjekt for perioden for å definere første fase av et formalisert samarbeid og starte arbeidet med kompetansestyrking i samsvar med kravene for å tilby doktorgradsutdanninger. Prosjektet skal starte utvikling av felles robuste miljøer med studietilbud på bachelor-, masterog doktorgradsnivå. Videre faglig utredningsarbeid for å identifisere og avklare doktorgradsområder innen definerte fagområder er en av de viktigste oppgavene for samarbeidsprosjektet. Dette arbeidet skal ta utgangspunkt i det utredningsarbeidet som ble gjennomført i 2006 av fire arbeidsgrupper innenfor områdene helse, lærerutdanning, økonomi og samfunn og teknologi. Sammendrag og anbefalinger fra rapport fra felles faggruppe teknologi, datert 29. november 2006: Prosjektgruppen ser betydelige muligheter ofr å utvikle sterkere fagmiljøer og bli mer konkurransedyktig gjennom videreutvikling av samarbeidet innen teknologiutdanning. Teknologiutdanningene ved HVE og HiBu anbefaler å etablere et bredere samarbeid om hele virksomheten dvs utdanning, forskning og oppdragsvirksomhet og anbefaler derfor at styringsgruppen følger opp arbeidet gjennom: Anbefalt plattform for videre samarbeid: Utredningsarbeidet synliggjør et stort potensial for videreutvikling av eksisterende samarbeid innen teknologi som gi nytte for begge høyskoler. Foreliggende utredningsarbeid bør videreføres med mål om samordning av personressurser, ytterligere koordinering av studieprogrammer, FoU prosjekter, oppdragsvirksomhet og internasjonalisering. Styrene ved begge høyskolene bør prioritere strategiske økonomiske ressurser til utredningsarbeid for å utvikle egen master inne systems engineering og tilsvarende midler til egne phd innen mikrosystemer, mikro-/nanoteknologi og systems engineering. Avklare hvordan et strategisk samarbeid med HiT og BTV regionen innen teknologi kan innpasses i universitetssamarbeidet mellom HiBu og HVE. Tiltak i 2007 for videreutvikling av dagens samarbeid: Det foreslås at samarbeidet innen teknologi videreutvikles i 2007 bl. gjennom følgende utdannings-, FoU-aktiviteter og møteplasser: Utdanning o Utvikle et koordinert, helhetlig studietilbud (felles valgfag, felles kompetansebase, større valgmuligheter for studenter). 5

6 FoU Møteplasser o Utvikling av egen master innen Systems Engineering. o Utvikling av phd-utdanning innen mikro-nanosystemteknologi og Systems Engineering. o Utrede grunnlaget for en evt. felles masterutdanningen innen teknologibasert innovasjon o Prioritere en god gjennomføring av BTV-teknologiprosjektene i samarbeid mellom Hibu og HVE o Utarbeide 1. trinn av en felles FoU strategi innen teknologi og teknologibasert innovasjon o Årlig konferanse/felles arena mellom de to høyskolene for utvikling av samarbeid innen teknologi både for faglige og administrative personell. o Etablering av en samarbeidsrelasjon som tar var på det etablerte samarbeidet mellom de tre teknologiske utdanningene i BTV. Innenfor de tre anbefalte samarbeidsområdene bør det etableres arbeidsgrupper eller lignende som kan arbeide målrettet med å konkretisere anbefalingen. Prosjektgruppen ser også behov for at det videre er en felles/koordinerende gruppe (for eksempel, eksisterende felles faggruppe, med noe justert deltagelse) som har fokus på teknologiutdanning som samarbeidsområde totalt sett, og som kan være bindeleddet mellom høyskolenes ledelse og teknologiutdanningene. Med bakgrunn i styrevedtakene utarbeidet rektorene er en presentasjon med premisser og kravspesifikasjon for utredningsarbeidet til oppstartsmøte 7. desember Presentasjonen ligger til grunn for utvalgenes arbeid og det vises til denne. b. Mandat Styrene har definert følgende mandat for utredningsarbeidet: a) Definere doktorgradsområder og innretning b) Avklare behov for faglig bemanning, kompetanseoppbygging og mulig framdrift for å tilfredsstille kravene til framtidige doktorgradsutdanninger. c) Estimere finansieringsbehov for satsningen i punkt b) og gi anbefaling til hvilke strategiske samarbeidspartnere (bl.a. internasjonal strategisk samarbeidspartner(e) som er ønskelig mht faglig utvikling og internasjonal orientering d) Utarbeide forslag til andre felles studie-/kurstilbud, FoU-prosjekter og oppdrag Kravspesifikasjon fra rektorene: Utredningsgruppene bør forholde seg til følgende fem dimensjoner i arbeidet: 1. NOKUT-kriteriene for akkreditering av PhD-programmer 2. Utfordringer knyttet til faglig nybrottsarbeid 3. Utfordringer knyttet til smale/brede innganger og utganger i PhDprogrammene. 4. Utfordringer knyttet til samarbeid innenfor og utenfor HiBu HVE-alliansen 5. Organisatoriske utfordringer. 6

7 c. Arbeidsgruppe for teknologi, sammensetning Hver arbeidsgruppe skulle bestå av dekan for det aktuelle fagområdet, en student og to faglige medarbeidere fra hver høyskole. Arbeidsgruppa for teknologi har hatt følgende sammensetning: Fra HVE: Dekan og leder av arbeidsgruppa Do Duy Tho, forskningsleder professor Henrik Jakobsen, studieleder Anne Kari Botnmark, høgskolelektor Halvor Schøyen, student William Strømsvold Fra HiBu: Dekan Arvid Siqveland, studieleder Svein Johnsen Sekretær for gruppen er Fred E. Nilsson d. Arbeidsgruppas arbeid Arbeidsgruppa har hatt fire ordinære møter og ett møte hvor saksdokumenter forelå elektronisk. Arbeidsgruppa har i enkelte møter blitt supplert med Tor Erik Jensen fra Avdeling for maritime fag og professor Per Øhlckers fra Avdeling for realfag og ingeniørutdanning. Arbeidsgruppa oppnevnte en egen arbeidsgruppe for emnesamkjøring i de teknologiske masterutdanninger. Denne arbeidsgruppa besto av Knut Åsmundstveit (HVE), Anne Kari Botnmark (HVE) og Halvor Austenå (HiBu). Arbeidsgruppas rapport og forslag inngår i rapportens del Definere doktorgradsområder og innretning: Illustrasjonen på forsiden viser noen muligheter for å utvikle phd-områder innen teknologi. Disse er basert på allerede valgte satsing-/strategiområder på HiBu eller HVE. Vi har per i dag forutsetningene til å sette opp en tidsplan for utvikling av phd-utdanning innen mikro- og nanoteknologi. Potensialet for utvikling av områder som Systems Engineering, Maritim teknologi og drift, Embedded Systems er meget stort. Det ligger til rette for å etablere også en phd-utdanning innen Systems Engineering innen Vi anbefaler derfor en utreding / planlegging i 2010 for phd-program innen Systems Engineering. Nedenfor er en beskrivelse for phd-område innen mikro og nanoteknologi. Siden dette arbeidet allerede har kommet i gang ved HVE og arbeidsspråket er engelsk, blir noen tekster stående på engelsk. a. Motivation for the proposal a. Micro- and nanotechnologies (MNT) are key enabling technologies expected to impact significantly on future economic development, quality of life and ecological challenges for the society at large. b. VUC is partner and coordinator in NCE Micro- and nanotechnologies, collaborating with national MNT companies c. VUC already has bachelor and master programmes in MNT b. Name of the study: Doctor of Philosophy Studies in Micro- and Nanotechnologies (MNT) In Norwegian: phd utdanning innen mikro- og nanoteknolgi Scientific content: Best given by our scientific definition of the field: Microtechnologies include device technologies such as those used for MEMS (micro-electro-mechanical-systems) and MOEMS (micro-opto-electro-mechanicalsystems), microsystems engineering and micro-machining technologies, micro- 7

8 sensors and actuators, micro-fluidics, micro-robotics, and related techniques, e.g. for bio chips, chemical and gas sensing based on microsystems. Nanotechnologies require the ability to work at atomic and molecular level and to combine different scientific disciplines to create structures with fundamentally new organisation, properties or processes, which can be used to create new devices or can be integrated to improve functionality of macro-systems. ( Bottom-up ) Nanotechnologies include also an extension of microtechnologies into nanoscale dimensions. ( There is a lot of room at the bottom )* * Nobel laureate 1965 (Physics) Richard Feynman, lecture in 1959 We include also the Norwegian version: Mikro- og nanoteknologi (MNT) er nøkkelteknologier som forventes å gi avgjørende bidrag til fremtidig økonomisk vekst, livskvalitet og bærekraftig økologi for storsamfunnet. Mikroteknologi er en familie teknologier slik som mikro-elektro-mekaniske systemer (MEMS) og mikro- opto- elektro-mekaniske systemer (MOEMS), mikrosystemkonstruksjon og mikromaskineringsteknikker, mikrosensorer og mikroaktuatorer, mikrofluidikk, mikrorobotikk og beslektede teknikker, f.eks. for biobrikker, mikrokjemiske sensorer og mikrogassensorer. Nanoteknologi baserer seg på oppbygging fra atomært og molekylært nivå og å kombinere forskjellige vitenskapdisipliner til å skape strukturer med fundamentalt ny oppbygginger, egenskaper eller prosesser, som så kan benyttes til å skape nye komponenter eller kan integreres for å forbedre virkemåtene til makrosystemer. ( Nedenifra-opp )Nanoteknologi inkluderer også en videre miniatyrisering av mikroteknologi til nanoskala dimensjoner. ( Det er mye ledig plass nederst )* * Nobelprisvinner 1965 (Fysikk) Richard Feynman, forelesning i c. Oppbygning av programmet Phd-programmet vil følge det etablerte opplæringsløpet for forskerutdanning ved teknologiske fagmiljøer ved NTNU og UiO/MATNAT. Tabell 1 viser hvordan programmet kan organiseres. Vitenskaplige arbeid som medfører en avhandling innen Mikro- og nanoteknologi Fag / Kurser Fordypningsfag på Univ HVE +HiBU Fordypningsfag Bredde fag 8 kurser phd-nivå 5 tilpasset kurser fra NMT-masterprogrammet Nasjonal forskerskole NTNU og UiO Internasjonale Nettverk HiBus Systems Engineering HVE Oslofjordens allianse UiO og NTNU Tabell 1 Oppbygning av phd-program innen mikro- og nanoteknologi 8

9 c.1 Om opplæringsdelen av programmet Kursdelen, som hver kandidat må ha minimum 35 studiepoeng av, vil bygges opp etter nettverksmodellen, jfr. utredning av nasjonale forskerskole 2005 av NFR og UHR. Kort beskrivelse av dagens ordning Satsingen i Vestfold er en del av den nasjonalt koordinerte satsingen, som består av NTNU, UiO, Sintef og HVE. Kandidatene som gjennomfører phd-utdanningen sin ved HVE, har tilgang til fag/kurs ved UiO, regulert i samarbeidsavtalen om phdutdaningen. Våre kandidater ved henvendelser har også til gang til kurs ved NTNU. Sintef har deltatt gjennom at mange av våre phd-prosjekter er i samarbeid mellom industri, sintef og HVE. Utvikling av opplæringsdelen Videreutvikling av opplæringsdelen består av 2 hovedinnsatsområder: Videreutvikling av nettverket gjennom nasjonal forskerskole eller ved egen innsats. Fagmiljøet bygger opp fordypningsfag i forskningsområdene. som høgskolen og NCE bygger opp ifm. utvikling av den nasjonale MNTindustrien. Figur 1 viser de valgte forskningsområdene. Tabell 2 viser oversikt av egne fordypningskurs som tilbys av phd-utdanningen Nye anvendelser med fokus innen IKT og medisin Systemteknologi og konstruksjon av mikrosystem Mikro- og nano-teknologi for bygging av 3D heterogene mikrosystem Optisk MEMS MOEMS Ultralyd basert MEMS Sensorer for trykk og bevegelse Mikro RFkomponen ter Mikro energikilder BioMEMS Mikro- og nanoteknologi for anvendelse av funksjonelle materialstrukturer Metoder for karakterisering og test av mikrosystem og nanostrukturer Figur 1 Forskningsområdene ved NMT-HVE 9

10 Course number Course name Credits Studiep. MNT408 Sensors and Actuators 10 MNT508 Materials for micro- and nanotechnogies 10 MNT608 Interconnection and packaging technology 10 MNT708 BioMEMS 10 MNT808 Micro- and nanofluidics 10 MNT908 Modelling and simulation for MNT 10 MNT1008 MEMS-based energy harvesting 10 MNT1108 Aucustics and ultrasound transducer technology 10 MNT1208 Optics for micro- and nanotechnologies 10 MNT1308 Micro- and nanomachining 10 MNT1408 Materials charecterisation for micro- and 10 nanotechnologies MNT1508 Nanowires manufacturing and properties 10 MNT1608 TBD 10 Tabell 2 Egne fordypningskurs Tabell 3 viser obligatoriske bredde kurs som pålegger kandidatene som ikke har forkunnskap på emnene. Course number Course name MNT0108 Philosophy of Science and Ethics 5 MNT0208 Innovation management 3 MNT0308 Research topics in MNT 2 Tabell 3 Obligatoriske breddekurs. Credits Studiep. c.2 Om avhandling / forskningsdelen Høgskolen har siden 2006 hatt ansvar for den delen, regulert gjennom samarbeidsavtalen med UiO. Phd-programmet vil ha samme modell som UiO- MATNAT. d. Faglig samarbeid, internasjonal relasjoner/scientific collaboration, international relations Samarbeid med en rekke universiteter og institutter innen konstruksjon og fremstilling av mikrosystem. Dette er basert på vår deltagelse i flere EUprosjekter, heriblant Europractice. Vi deltar nå i de 2 EU-prosjekter (FR'6) STIMESI og MicroBuilder der vi blant annet gjennomfører kurs i MEMS design over hele verden, særlig med tanke på opplæring av doktorgradsstudenter. Samarbeidsavtale med SAH-MEMS Center, Xiamen University, Xiamen, Kina. Samarbeidet omfatter en delt professorstilling (professor Xuyuan Chen) og delte doktorgradsstudenter der vi for øyeblikket har 3 doktorgradsstudenter. faglige samarbeidsområder er innen MEMS basert energihøsting fra bevegelse, super kondensatorer og mikrobatterier. 10

11 Partnerskapsavtale mellom Høgskolen i Vestfold og University of California, Berkeley (professor Albert P. Pisano). Partnerskapet omfatter felles veiledning av doktorgradsstudenter, utvikling av felles kurs på doktorgradsnivå og utvikling av felles prosjekter rettet mot anvendelser av mikroteknologi innen områder som miljøovervåking, offshore, maritim og subsea anvendelser. Avtalen gir doktorgradsstudenter fra Høgskolen i Vestfold adgang til kurs på master og doktorgradsnivå til meget gunstige betingelser og doktorgradsstudenter tilgang til laboratoriene ved Berkeley Sensor and Actuator Center (BSAC). Samarbeidet med NCE bedriftene gir mulighet til å etablere samarbeid med forskningsinstitutter som bedriftene samarbeider med over hele verden og de internasjonale bedriftenes egne forsknings- og utviklingsavdelinger. I Europan gjelder dette for eksempel de svenske instituttene Acreo og Imego, i Tyskland blant annet Frauenhofer instituttene og i Belgia IMEC. Fagmiljøet gjennom Infineon Technologies SensoNor har deltatt i utvikling, etablering og drifting av nettverksfora innen mikro- og nanoteknologi i Europa, her iblant NEXUS og Eurimus (Eureka-program). De deltar også eller har deltatt i organiseringen av en rekke internasjonale konferansene som: Transducers, Commercialization of MEMS (COMS), Sensors i Nürnberg, Advanced Microsystems for Automotive Appications (AMAA) i Berlin, World Micromachine Summit, Euro-Sensors, IMAPS-Nordic. e. Faglig, administrativ og materiell infrastruktur Fagmiljøet arbeider med kartlegging av faglig, administrativ og materiell infrastruktur ifm søknaden for akkreditering. Administrativ infrastruktur: Studiedirektør ved HVE, studieleder og forskningsdirektør ved avd. RI har deltatt internt seminar ved UiO-MATNAT om forskerutdanningen. Vi har hatt gode erfaringer med å benytte de samme rutinene som UiO har. Det vil være behov for å ha en slik felles administrasjonsfunksjon ved det nye universitetet. Fagmiljøet mener det er riktig å benytte UiO-systemet som har både demisjon på kvalitet, kvalitetssikring og HVEs egne kompetanse på de etablerte rutiner. Faglig og materiell infrastruktur Området har de siste 5 årene fått utstyrmidler fra KD eller NFR hvert år. Til sammen i en størrelse på mill. Bedriftene har plassert felles forskningsutstyr som har betydelige verdier ved HVE, og bedriftene i nettverket har åpnet opp tilgang til hverandres utstyr. Det forventes at fagmiljøet vil få tilført utstyr minimum på samme omfang hvert år som hittil. Det vil bli bygd opp et fysisk forskningssenter, figur 2, på campus Bakkenteigen innen Horten Industripark (HIP) og SIVA inngår partnerskap for å realisere planene. Samarbeidet sikrer den økonomiske og praktiske siden av utbyggingen. Mer om dette finnes på SIVAs hjemmeside. C AFDA6?opendocument Behov for utstyr ved satsingen i Vestfold er ca 110 mill. Dette utstyret vil komplementeres med de to andre nasjonale lab.ene. Behovet er nedfelt i det nasjonale investeringsbehovet som forskningsrådet har laget på oppdrag fra KD. Fagmiljøet har god tilgang til infrastrukturer ved MINA-lab ved SINTEF. NTNU ønsker å legge til rett for våre forskere når Nano-lab. ferdigstilt. 11

12 Fagmiljøet ved HVE omsetter forskning og oppdragsforskning på ca mill. pr år i de siste 2 årene på dette området. Kostnad til lab.drift ifm. forskerutdanning vil være en av de største utfordringene. Figur 2 Forknings-, innovasjon og næringssenter, FIN-senter, på campus Bakkenteigen planlagt ferdigstilt 2009/2010. f. Rekutteringer til dette phd-programmet Basert på erfaringer vedrørende rekruttering av stipendiatene de siste 5 årene, har vi hatt god tilgang til nye phd-studenter på dette feltet. Fagmiljøet har per i dag 17 stipendiater og 2 stillinger er under rekruttering 3. Avklare behov for faglig bemanning, kompetanseoppbygging og mulig framdrift for å tilfredsstille kravene til framtidige doktorgradsutdanninger: Kartlegging ifm. NOKUTs den pågående phd-søknaden viser foreløpig behov: a. Tilgang nye stillinger i. 1 professor ii. 2 professorer II iii. 2 1.amanuensis b. Kompetanseoppbygging (dette arbeidet er i full gang) 6 personer med 1. amanuensis ved avdelingen har påbegynt dette løpet. 1-2 vil ventelig bli kvalifisert til professor innen våren Estimere finansieringsbehov for satsningen i punkt b) og gi anbefaling til hvilke strategiske samarbeidspartnere (bl.a. internasjonal strategisk samarbeidspartner(e) som er ønskelig mht faglig utvikling og internasjonal orientering: Finansieringsbehov for utvikling av 8 nye kurser. 12

13 Årtall Kursutv. Kursgjennomføring Total i tusen NOK H kurser 4 x 450 timer kurser 4 kurser 4 x 450 timer 4 x 410 timer kurser 4 x 410 timer kurser 4 x 410 timer Tilpassing av Gjennomførings kurser på Master kostnad belaster og phd masterutd. 5 kurser a 150 timer Lab. drift er ikke tatt med i beregning. Vi mener at lab.driften kan dekkes ved overføring av full stipendiatsats fra KD til fagmiljøet Midlene brukes til finansiering av professorer slik at andel økes til 50%. Etter 4 år vil resultatene fra kandidatproduksjon og publikasjon dekkes undervisnings- og veiledningskostnader a. Formalised Ph.D. education collaboration with University of California at Berkeley b. Continued Ph.D. education collaboration with Xiamen University, Xiamen, China. c. Formalised Ph.D. education collaboration with a leading European University Det er søkt NFR midler for å drive a) og b). 5. Utarbeide forslag til andre felles studie-/kurstilbud, FoU-prosjekter og oppdrag: 5.1 Mastergrader Mikrosystemteknologi Master i mikrosystemteknologi Start semester: Høst Antall semester: 4 Undervisningsspråk: Engelsk Studiested: Studiested Borre Omfang / Antall studiepoeng: 120 Beskrivelse 120 STUDIEPOENG-MASTER I MIKROSYSTEMTEKNOLOGI Bli ekspert på fremtidens teknologi i Vestfold. Det store og nye innen teknologi skjer på nano- og mikronivå. Det er mange grunner til at du bør skaffe deg den spisskompetanse som næringslivet etterspør. Fagfolk innen forskning og i næringslivet hevder at mikrosystem og bruk av mikro- og nanoteknologi vil forandre vårt samfunn mer enn det datateknologi har ført til. 13

14 Masterstudiet i mikrosystemteknologi er toårig og tilsvarer sivilingeniør. Spennende tilbud for deg som har bachelor i ingeniørfag eller er høgskoleingeniør i fagområdene elektro, elektronikk eller mikroteknologi. Studiet inneholder både konstruksjon av mikrosystemer og mikroteknologiske prosesser. Bak studiet står et særdeles dyktig fagmiljø som utgjør ett av de tre knutepunktene for Norges satsning på mikroteknologi. Vi har gode laboratorier, renrom og etablert FoU-samarbeid med industrien. Studiet har internasjonal profil og engelsk som undervisningsspråk Systems Engineering Master i Systems Engineering STUDIEFAKTA Studielengde: 3 eller 4 år Studiepoeng: 120 Grad: Master i Systems Engineering Opptakskrav: Bachelorgrad innen ingeniørfag og gode karakterer. Studiested: Kongsberg og utenlandsk universitet. Høgskolen i Buskerud har utviklet en helt ny masterutdanning i Systems Engineering. Studiet gjennomføres i samarbeid med Stevens Institute of Technology (SIT), et av verdens ledende fagmiljøer i Systems Engineering, internasjonale teknologibedrifter på Kongsberg og NHO. Systems Engineering er en anerkjent metode for utvikling av systemer i blant annet bilindustrien og oljebransjen, innen databehandling, nettverk, kommunikasjon, forskning og utvikling. Med masterutdanning i Systems Engineering vil du være kvalifisert for å delta i og lede utviklingen av store komplekse produkter og systemer som krever at mange fagområder er involvert. Studiet er lagt opp slik at du kan velge mellom tre ulike modeller: Industrimaster, deltid og enkeltkurs. Alle modellene har det samme faglige innholdet, men er ulike i hvor lang tid det tar å gjennomføre studiet og om du får studiepoeng for det. Studiet er bygd opp med følgende elementer: Felles Systems Engineeringsfag Valgfag ved HiBu og ved annet universitet (gjerne utlandet) Masteravhandling Utplassering i bedrift (Industrimasterstudenter) Egen jobb (Deltidsstudenter) Advanced Computing Technologies and Systems - Impacts International Masters Programme in Advanced Computing Technologies and Systems - IMPACTS. The partners in the program are: University of Abertay Dundee in Scotland (UAD) University of Porto in Portugal (Feup) Buskerud University College (HiBu) 14

15 The IMPACTS partners have complementing expertise beyond what any partner alone can offer. These partners offer you an international masters degree in Advanced Computing Technologies and Systems. The students will be enrolled at their home institutions. The home institution will have the administrative responsibility for their students for the duration of the studies. The structure of the program Students apply for entrance in their home country. The first semester material is common to all students and is delivered at the student s home location. In the second semester the students will continue at one of the partner s location. The third semester the students will move on to another location. The final semester students are required to engage in a final project work preferentially at the home location. 5.2 Potensielle samarbeidsområder Arbeidsgruppe for emnesamkjøring i de teknologiske masterutdanninger ved HiBu og HVE Arbeidsgruppen oppnevnte en gruppe som bestod av Anne Kari Botnmark (HVE), Knut Åsmundstveit (HVE), Halvor Austenå (HiBu). Gruppen fikk følgende oppgave: Gjennomgang av studieplanene for masterutdanninger ved HiBu og HVE for - Vurdering om moduler/delemner kan kjøres/tilbys i fellesskap. (både valgfag og obligatoriske fag) - Vurdere hver enkel modul for rammer/forutsetninger for gjennomføring når det gjelder ant. studenter, ukentlig sekvens, samling, kursholder/ kursansvarlige etc.. ) Kursnivå: - Fag/kurs i masterutdanning - Fag/Kurs på bachelor og Phd-nivå som kan benyttes innen masterutdanning Omfang Arbeidsgruppen har vurdert følgende mastertilbud: Master i Mikrosystemteknologi (HVE) (Navn og opptakskrav under revisjonsendt NOKUT 7 mnd behandlingstid!) IMPACTS joint master (Likeverdig ansvar mellom Høgskolen i Buskerud, University of Abertay Dundee og University of Porto) Mastergraden er akkreditert av NOKUT. Hibu akkreditert for fellesdelen (30 studiepoeng), fagspesifikk del (30 studiepoeng) og prosjektdelen (30 studiepoeng), i alt 90 studiepoeng av 120. Master i Systems Engineering (Søknad til NOKUT fra Hibu i løpet av våren 2008). Nåværende mastergrad er i samarbed i med Stevens Institute of Technology og er finansiert gjennom NCE Systems Engineering og partnerbedrifter. 15

16 Vurderinger Ved gjennomgang av IMPACTS og Mikrosystemteknologi ble det ikke funnet relevante fellesemner for samkjøring. Ved gjennomgang av Systems Engineering i forhold til Mikrosystemteknologi ble følgende funnet: Systems Engineering kjøres som et ukers intensivkurs fulgt av en 10 ukers prosjektperiode. Kursene kjøres i sekvens og kjøpes fra Stevens. Forelesere fra USA. Studentene er deltidsstudenter og i jobb i partnerbedrifter. Mikrosystemteknologi har hovedsakelig heltidsstudenter og kjører et integrert to-årig løp med flere fag parallelt. Mulighet for deltid det vil si tilpasse studiet til 3 eller 4 år. Den ulike strukturen på gjennomføring gjør det mulig for studenter i stor grad å følge kurs i begge opplegg med litt fleksibilitet. Kurs i vitenskapelig skriving, vitenskapsteori og vitenskapsmetode kan være felles emner. Systems Engineering fagene justeres opp fra 9 til 10 studiepoeng for å få samme størrelse som fagene i Mikrosystemteknologi. (Dette er endret etter revisjon av HiBu s NOKUT-søknad) Mikrosystemteknologi kan tilby følgende valgfag til studenter som tar Systems Engineering o MEM1M. Mems design (forutsetter bakgrunn i mekanikk: MEC1M eller tilsvarende) o MEC1M Applied Mechanics o MFA1M Microfabrication technology o MEA2M Measurements and characterisation (forutsetter matematikk, elektrostatikk og fysikalsk elektronikk) o PAC2MET Packaging technology HVE har sendt søknad til NOKUT ang navnendring med mulig endring av 1. studieår i masterprogrammet. Dette kan senere føre til endringer i tilbud til HiBu. Systems Engineering kan tilby følgende valgfagspakke til Mikrosystemteknologi o Core of systems engineering (5 fag a 10 studiepoeng) o Og et av følgende fag (bygger på Core of Systems Engineering) System architecture and design Project management for complex systems System integration Systems Engineering masteren har foreløpig ikke samme matematikk-krav som Mikrosystemteknologi masteren. HiBu arbeider med en avtale med NTNU og da kan matematikk-krav komme inn. Dette er et mulig område for felles emner. Systems Engineering er et oppdragsstudium betalt av NCE Systems Engineering og partnerbedrifter. Dersom HVE-studenter skal ta HiBu-fag før akkreditering er gått i gjennom vil HVE måtte dekke den type kostnader for sine studenter. Arbeidsgruppen ser i praksis en hovedutfordring for at dette skal få verdi; Et tilstrekkelig antall studenter må være interessert i dette. Det krever Markedsføring og informasjon til studentene på begge studiesteder om dette. Ordninger som økonomisk eller på annen måte bidrar til at studenter kan/vil reise mellom Horten og Kongsberg. 16

17 Dersom et større antall studenter (> 5?) velger valgfagspakkene kan det være aktuelt å flytte lærere istedenfor studenter. Vitenskapskursene kan være aktuelle for sommerskoler eller ukessamlinger på tvers. Samarbeidet må ha en eier og pådriver ved hver høgskole som kan markedsføre og legge til rette for studenter som vil velge på tvers. Gruppen gir følgende anbefalinger 1. Det etableres et forsøk i 2008 og 2009 med å tilby valgfagspakker mellom masterne i Mikrosystemteknologi og Systems Engineering som beskrevet over. Det må vurderes om studenter som velger på tvers skal tilbys et økonomisk bidrag for å delta. Hver høgskole dekker eventuelt kostnadene for sine studenter. Studieledere får i oppgave å informere og motivere studenter til å velge på tvers. 2. Det utredes etablering av en Vitenskapelig sommerskole for teknologiske studenter fra sommeren Skolen skal innehold kurs i vitenskapsteori, vitenskapsmetode og vitenskapelig skriving for teknologistudenter på masternivå. Skolen bør ha en nettverksbyggende mulighet og organiseres som en helukes samling på egnet sted. Antatt kostnad for 20 studenter i en uke kr pluss utgifter til lønn vitenskapelig personale. Finansiering av slikt tilbud må avklares. 3. Valgfagsområder av mer generell karakter kvalitetssikring, kvalitetsledelse, entreprenørskap etc. vurderes løpende om de er aktuelle å tilby på tvers Maritim næring Bakgrunn / sammenheng Høyskolen i Vestfold har som strategi å utvikle en tverrfaglig satsning på maritim sektor (land- og sjøbasert), og har søkt om utviklingsmidler til Kunnskapsdepartementet og til Nærings- og Handelsdepartementet vinteren 07/08. Videre ønsker Høyskolen og Vestfold Fylkeskommune å gå sammen om å videreutvikle et maritimt kompetansesenter i Vestfold, med bakgrunn i bestilling fra regjeringen i den maritime strategien Stø kurs. Med tanke på å skape gode synergieffekter mellom eksisterende fagmiljøer innen økonomi, administrasjon, logistikk, sjømannsutdanning og teknologi, er systemene som produserer og håndterer elektronisk informasjon om bord på fartøyer og maritime installasjoner av spesiell interesse for HVE. Dette konseptet kobler fagområder og miljøer som representerer både brukere, kunder og leverandører innen maritim sektor, og gir betydelige utviklingsmuligheter i HVEs fagmiljøer. Noen eksempler er: - Utvikling av fremtidens maskinistutdanning (avd MA) i samarbeid med dem som utvikler nye produkter og teknologi (avd. RI) - Utvikling av nye styringsverktøy innen logistikk (avd MA og Samfunnfag (SA)), ved hjelp av nye data (som kan genereres vha nye sensorer over og under vann, RFID etc avd RI) - Utvikling av sikrere styrings- og kontrollsystemer (RI) gjennom brukerfokusert utvikling (MA). Forebygge ulykker gjennom for eksempel aktive sikkerhetssystemer. - Kartlegging og måling av miljø- og klimaeffekter, og håndtering av miljørelatert informasjon (tverrfaglig). 17

18 Figur som viser hvordan maritim IKT kobler fagmiljøer ved HVE: Med bakgrunn i en sterk og maritimt orientert leverandørindustri i Vestfold, har avd. RI en viktig oppgave med å ivareta regionens behov for ingeniører innen maritim sektor. Dette skjer innen to retninger, den ene knyttet mot det store olje/gass/engineering-miljøet bestående av bedrifter som Grenland Group, NLI, Rambøll og Standard Engineering, og den andre bestående av elektronikk/ikt systemleverandører som Kongsberg Maritime. Innenfor begge sektorene er det et stort behov for ingeniører og FoU. Figur: Sammenheng mellom fagområder ved HVE / RI innenfor maritim teknologi / IKT. HVE vil på dette grunnlaget kunne bidra til utvikling av kurs og utdanninger med spesiell fokus på maritim sektor på både bachelor og masternivå, med god forankring i nasjonale strategier, regional industristruktur og intern struktur i fagmiljøene. 18

19 6. Universitetsambisjonen HiBu-HVE ser på mulighetene for å innlede samarbeid med andre høyere utdanningsinstitusjoner for å etablere en bredere og faglig sterkere plattform for et nytt universitet. Underveis i det organisatoriske og faglige utredningsarbeidet kan det derfor bli aktuelt å forholde seg til andre institusjoner/fagmiljøer: Om forskerskoler Faggruppen mener at NFRs utlyste program for nasjonale forskerskoler gir større dynamikk for å utvikle phd-utdanningen. Mål for programmet er beskrevet på Forskningsrådets hjemmeside: Mål for programmet: De nasjonale forskerskolene skal bidra til å heve kvaliteten på forskerutdanningen. Tiltaket er ment som et supplement til eksisterende doktorgradsprogrammer og etablerte opplæringstiltak ved institusjonene. Det er et mål å øke gjennomføringsandelen, korte ned gjennomføringstiden og gi større bredde i forskerutdanningen. Forskerskolene skal være basert på nettverk av fagmiljøer og styrke forskerutdanningen innenfor faglige spesialiseringer som vil stå sterkere ved samarbeid mellom institusjoner. Dette er et godt verktøy for å tilegne kunnskap og kompetanse på veg til egen akkreditert phd-utdanning. I forbindelsen med NFRs utlysning med søknadsfrist 04.juni 2008, har følgende fagmiljøer involvert i dette arbeidet: 1. Nasjonal forskerskole: Nanoteknologi for mikrosystem Denne søknaden er blant de 4 prioriterte søknadene som vil bli sendt fra NTNU. Denne søknaden lanserer et tett nasjonalt samarbeid om forskerutdanning innen anvendt fysikk/fysikalsk elektronikk, med fokus på utvikling av nye nanoteknologi-komponenter og forbedret ytelse og funksjonalitet i mikrosystem ved introduksjon av nanoteknologi. Forskningsprosjektene vil omfatte design, modellering, vekst, manipulering, prosessering og grunnleggende studier av de fysiske egenskaper til mesoskopiske (nm µm) strukturer for mekaniske, elektroniske, optiske, magnetiske og biokomponenter i nano- og mikrosystem for anvendelser innen miljø, helse, sikkerhet, energiforsyning, telekom-ikasjon og samferdsel. Partene i nettverket innbefatter de sentrale FoU-miljø innen nano-/mikrosystemteknologi i Norge. Disse er i betydelig grad komplementære både mht. faglig kompetanse og forskningsmessig fokus, og hva angår laboratorie-infrastruktur. Forskerskolen vil åpne for en bredere og mer effektiv tilgang til vitenskapelig spiss-kompetanse og eksperimentell infrastruktur for doktorgradsstudentene i nettverket, der forskningen vil være rettet mot fremtidige utviklingslinjer og behov med vekt på "nanoforbedrede" mikrosystem med økt følsomhet og redusert effektforbruk, samt mot nye idéer for anvendelser av nano- og mikroteknologi. Forskerskolen vil understøtte fagmiljøene både ved lærestedene, i SINTEF og næringslivet, og forventes å bli en sentral arena for rekruttering til en voksende norsk mikrosystemindustri. Om partnere: NTNU, HVE, UiO, Sintef, NCE, som har til sammen stipendiater Den nasjonale forskerskolen involverer de 3 lærestedene, NTNU, UiO og HVE, SINTEF Mikrosystemer og nanoteknologi og det nasjonale kompetansesentret for 19

20 mikroteknologi, NCE Microsystems, med NTNU som vertsinstitusjon for konsortiet. Denne forskerskolen samler faglige krefter med en bred internasjonal kontaktflate og omfattende forsknings-virksomhet av høy kvalitet, dokumentert ved publisering i velrenommerte tidsskrift, inviterte foredrag/seminar nasjonalt og internasjonalt, og omfattende ekstern finansiering av så vel grunnleggende som anvendt forskning. NTNU er representert i forskerskolen ved fagmiljø innen kretsdesign, fotonikk/elektro-optikk og elektronisk material- og komponentteknologi ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon (IET) og Institutt for fysikk (IFY). MEMS/NEMS-komponenter krever ASICs for aktuering, utlesning og kondisjonering av utleste signal. Designmiljøet ved IET har opparbeidd omfattende ekspertise på analog kretsdesign for mikrosystem. Nedskalering av komponentene stiller stadig strengere krav til ytelse i form av høyere hastighet, mer kompleks signalbehandling og redusert effektforbruk. Forskningen er fokusert på utvikling av nye kretsteknikker og realiseringer i nedskalert CMOSteknologi. Optikkmiljøet har solid ekspertise innen nanofotonikk, fotoniske komponenter og optisk karakterisering av mikro- og nanostrukturer. Det drives forskning på fotoniske krystaller, nanotråder, nanoprikker, og andre materialer med manipulerbare optiske egenskaper for optisk MEMS/NEMS, nanolasere, optiske bølgeledere, og fiberkomponenter. Si-fotonikk basert på CMOS teknologi er kandidat for utvikling av billige integrerte optoelektroniske komponenter og sensorer. Teknologien finner anvendelse innen telekommunikasjon, medisin og sensorsystemer bl.a. for miljø og sikkerhet. Materialforskningen omfatter vekst, strukturering, karakterisering og grunnleggende studier av funksjonelle (fysiske) egenskaper til krystallinske (epitaksielle) tynnfilmer og hetero-strukturer, nanotråder og nanoprikker av perovskitt-oksider og sammensatte halvledere, med sikte på anvendelser i elektroniske, optiske, magnetiske, mekaniske mikro- og nanosystem. Relevant forskning innen bionanoteknologi omfatter integrasjon av biologisk funksjonalitet i sensor-materialer og grenseflaten til disse mot biologiske system. UiO er representert i forskerskolen ved fagmiljø i fysikalsk elektronikk/anvendt fysikk ved Fysisk institutt (FYI) og nanoelektronikk ved Institutt for informatikk (IFI). Den eksperimentelle virksomheten er i stor grad lagt til Mikro- og nanoteknologilaboratoriet (MiNaLab), organisert under Senter for materialvitenskap og nanoteknologi (SMN), Matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Funksjonelle oksid tynnfilmer deponert med kjemiske teknikker (MOVPE) og bredbåndgap halvledere står sentralt i forskningen ved SMN/MiNaLab, med fokus på anvendelser i strålingsdetektorer, energibesparende belysning og ukonvensjonelle solceller. Et annet sentralt forskningsfelt er materialviten-skapelige problemstillinger knyttet til krystalldefekter og diffusjonsprosesser i høyrent silisium og syntese av nanostrukturert (porøst) silisium for fotonikk-komponenter og optiske MEMS/NEMS. Slike mikro- og nanosystem kombinert med optikk er i dag i utstrakt bruk i industrien og på veg inn i dagliglivet på områder som alternativ energi, sortering og gjenvinning av husholdningsavfall, matvaresikkerhet og i underholdnings-industrien. Ved til MiNaLab er et forskerteam med deltakelse fra UiO, SINTEF og Stanford University engasjert i utvikling av et optisk spektrometer, fremstilt vha. etablert produksjonsteknikk fra halvlederindustrien. Forskningsgruppen i nanoelektronikk retter sin forskning mot nano- og mikroelektronikk for trådløse sensornettverk. Viktige aspekter er utvikling av 20

Styreseminar 19092008 19.09.2008

Styreseminar 19092008 19.09.2008 19.09.2008 FORUTSETNINGER FOR PHD- OMRÅDER Forutsetninger for valg av teknologi-områder som Phdutdanning kan bygges på: Internasjonalt nivå En del av nasjonalt nettverk Regional forankring (Erfaringer

Detaljer

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansen består av Universitetet for miljøog biovitenskap, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold www.teknologi.no

Detaljer

Avdeling for teknologi - HiBu

Avdeling for teknologi - HiBu Bachelor: Maskin studieretning: produktutvikling Elektro studieretninger: kybernetikk, mekatronikk, audioteknologi Data studieretninger: embedded systems, simulering og spillutvikling Industribachelor

Detaljer

Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag

Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag Bachelor: Datateknikk Elektro-automasjon Elektronikk Mikro- og nanoteknologi Produktdesign Master: PhD: ved Per Øhlckers Micro- og Nanotechnologies

Detaljer

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i ingeniørfag - HiØ Maskin Industriell design UMB Maskin Prosess, Produktutvikling Energi Akvakultur i ingeniørfag

Detaljer

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i ingeniørfag - HiØ Maskin Industriell design UMB Maskin Prosess, Produktutvikling Energi Akvakultur i ingeniørfag

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK)

Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK) Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK) 1. Utdanningstilbud og studenttall 2. Forskning og eksterne aktiviteter 3. Oversikt over ansatte 4. Strategisk fokus HiBu ATEK Utdanningstilbud

Detaljer

Ny PhD-utdanning i anvendte mikro- og. Hvordan har HiVe greid å lykkes? Søknadsprosess Akkreditering i NOKUT Den faglige innretningen på studiet

Ny PhD-utdanning i anvendte mikro- og. Hvordan har HiVe greid å lykkes? Søknadsprosess Akkreditering i NOKUT Den faglige innretningen på studiet Ny PhD-utdanning i anvendte mikroog nanosystemer Tone Gran Ny PhD-utdanning i anvendte mikro- og nanosystemer Hvordan har HiVe greid å lykkes? Historikk, ikk strategi t og forarbeid Søknadsprosess Akkreditering

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv stiller også stadig større krav til kompetansetilbydere. Rundt Oslofjorden

Detaljer

Oslofjordalliansen - Pilotprosjekt teknologi. Budsjettforslag 2010 UTKAST til styringsgruppen 13. okt

Oslofjordalliansen - Pilotprosjekt teknologi. Budsjettforslag 2010 UTKAST til styringsgruppen 13. okt Oslofjordalliansen - Pilotprosjekt teknologi Budsjettforslag 2010 UTKAST til styringsgruppen 13. okt 1. Bakgrunn Pilotprosjekt teknologi er opprettet august/september 08 etter styresak i Oslofjordalliansens

Detaljer

Pilotprosjekt teknologi -Arbeidsgruppe utdanning Referat møte 28.01.09 kl 10-15 HiØ Sarpsborg

Pilotprosjekt teknologi -Arbeidsgruppe utdanning Referat møte 28.01.09 kl 10-15 HiØ Sarpsborg Pilotprosjekt teknologi -Arbeidsgruppe utdanning Referat møte 28.01.09 kl 10-15 HiØ Sarpsborg Til stede Terje Karlsen HiØ, Fred Nilsson HiBu, Tor Anders Nygaard UMB IMT, Per Øhlckers HVE, Sigridur Sigurdsveinsdottir

Detaljer

Samarbeid innen Teknologi mellom UMB, HiBu, HiVe og HiØ

Samarbeid innen Teknologi mellom UMB, HiBu, HiVe og HiØ Samarbeid innen Teknologi mellom UMB, HiBu, HiVe og HiØ 19. februar 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 1.1. Gruppe 3 1.2. Mandat 3 2. Status 3 2.1. Studieprogram 3 2.2. Studenter 4 2.3. Forskning,

Detaljer

Styringsgruppen pilotprosjekt teknologi

Styringsgruppen pilotprosjekt teknologi Styringsgruppen pilotprosjekt teknologi Felles møte med arbeidsgruppen i sak 1 og 2. Tilstede - fra styringsgruppen Vidar Thue-Hansen(leder) UMB, Arvid Siqveland HiBu, Duy-Tho Do HVE, student Henning Østeby

Detaljer

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning NOTAT Til Styrene ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold og UMB Fra Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Kopi Alliansekoordinator Fred Nilsson Dato 26.04.2011 Saknr HiVe 2008/645-51 Notat

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09.

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 1. Bestilling Vi ønsker derfor at du lager et kortfattet notat ( 2-3 sider, + evt. vedlegg ) om hva som er gjort så langt faglig og med hensyn

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

2. Fra samarbeid til samhandling med næringsliv

2. Fra samarbeid til samhandling med næringsliv Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå

Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå Svaret er nei! 1.Ressurser 2.Motivasjon 3.Forankring gjennom resultater NCE Systems Engineering Kongsbergs high-tech industri Styrke

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder 2010 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Anne Kari Botnmark prosjektleder Målsettinger- pilotprosjekt teknologi Oslofjorden teknologiutdanning vil bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder

Detaljer

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat Forskerlinje i helseog sosialfag En presentasjon av arbeidsgruppens notat Bakgrunn Forskerlinje igangsatt i 2002 ved de 4 medisinske fakultetene for å motvirke sviktende forskerrekruttering Ordningen ble

Detaljer

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Internasjonaliseringskonferansen Trondheim, 6. mars 2014 Bjørn Arne Skogstad, NCE Programleder - Klyngene har satset på kompetanse for å styrke konkurransekraften

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE satsingen Noen suksess observasjoner Bjørn Arne Skogstad, leder, NCE-programmet

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Samarbeid mellom HiØ og NCE Smart. Seminar på Fredriksten 06.02.2012 Prorektor Hans Blom

Samarbeid mellom HiØ og NCE Smart. Seminar på Fredriksten 06.02.2012 Prorektor Hans Blom Samarbeid mellom HiØ og NCE Smart Seminar på Fredriksten 06.02.2012 Prorektor Hans Blom 1 Disposisjon 1. HiØs deltakelse i utviklingen av NCE Smart 2. Studier ved HiØ relevante for NCE Smart 3. HiØs deltakelse

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen

Kvalitet i forskerutdanningen Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Høringsnotat fra Fagforeningene v.hbv 20/11 2015

Høringsnotat fra Fagforeningene v.hbv 20/11 2015 Høringsnotat fra Fagforeningene v.hbv 20/11 2015 TEKNA & NITO Tema: Sluttrapport fra Prosjektgruppe 1 Faglig Profil, Prosjektgruppe 2 Faglig organisering og Prosjektgruppe 3 Administrativ Organisering.

Detaljer

Universitet og høgskole hånd i hånd

Universitet og høgskole hånd i hånd Universitet og høgskole hånd i hånd Til beste for regionen: Samarbeidet mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Høgskolen i Østfold (HiØ) Trine Hvoslef-Eide (Prorektor for utdanning UMB)

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Pådriver for skreddersydd kompetanse -En avgjørende faktor for økt vertskapsattraktivitet. Bjørn Arne Skogstad Programleder NCE, Innovasjon Norge

Pådriver for skreddersydd kompetanse -En avgjørende faktor for økt vertskapsattraktivitet. Bjørn Arne Skogstad Programleder NCE, Innovasjon Norge Pådriver for skreddersydd kompetanse -En avgjørende faktor for økt vertskapsattraktivitet Bjørn Arne Skogstad Programleder NCE, Innovasjon Norge NCE-supported clusters - Clusters as a differentation factor

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Status; mål, hovedaktiviteter og revidert budsjett (orientering v/jg)

Status; mål, hovedaktiviteter og revidert budsjett (orientering v/jg) Utvidet ledermøte NTNU, Trondheim, 21. oktober 2009, kl 10:00 kl 15:00 Møterom, Elektroblokk F204 Nasjonal forskerskole Nanoteknologi for mikrosystem Referat Tilstede: Dag Wang, Trond Ytterdal, Jostein

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård

Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård Høgskolen i Gjøvik ca. 2000 studenter teknologi media - helse HiG ING Avdeling for ingeniørfag IMT Avdeling for informatikk og

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Samlet, men delt: nasjonal infrastruktur med distribuerte enheter. Kay Gastinger Leder NorFab

Samlet, men delt: nasjonal infrastruktur med distribuerte enheter. Kay Gastinger Leder NorFab Samlet, men delt: nasjonal infrastruktur med distribuerte enheter Kay Gastinger Leder NorFab Hva er NorFab? The Norwegian Infrastructure for Micro- and Nanofabrication Fire laboratorier - én infrastruktur

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Veien fra tradisjonsrik ingeniørutdanning mot kunnskapssenter for næringsutvikling

Veien fra tradisjonsrik ingeniørutdanning mot kunnskapssenter for næringsutvikling Seminar om FoU-strategi i høgskolene Høgskolen i Ålesund - 20.-21. november 2008 Veien fra tradisjonsrik ingeniørutdanning mot kunnskapssenter for næringsutvikling Fra regional aktør til world class på

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK.

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad 19.3.2015 2 INNHOLD 1) Høgskolen i Gjøvik: Studietilbud 2015. 2) Y-vei ved Høgskolen i Gjøvik 3) Andre Y-veitilbud

Detaljer

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå Teknologiutdanninger

Detaljer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning erfaringer og behov Kompetansedirektør Are Turmo, Næringslivets Hovedorganisasjon Foto: Jo Michael Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Felles OU-kurs for de fagpolitiske foreningene FBF, FFFH, FFL, FFT og FFTA

Felles OU-kurs for de fagpolitiske foreningene FBF, FFFH, FFL, FFT og FFTA Footer, sidenummer og dato skal ikke brukes på hovedforside Hvordan lykkes med å skaffe eksterne midler til FoU-aktivitet? Fra utdanningsaktør til en kunnskapaktør Felles OU-kurs for de fagpolitiske foreningene

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon?

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? «Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? (Chesbrough, 2003; Chesbrough et al. 2006; Maznevski and Chudoba, 2000) Fra lukket til åpen innovasjon Endring i hvordan kunnskap genereres og deles Tilgang

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

Regional Plan for Verdiskaping og innovasjon

Regional Plan for Verdiskaping og innovasjon 1.2 Kunnskap om hverandre offentlig og privat sektor 1.2 Kunnskap om hverandre offentlig og privat sektor 1.3 Ivaretakelse av konsekvenser for verdiskaping i næringslivet 1.1.1 Gjennomgang av eksisterende

Detaljer

Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG

Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG Kvalitetsutvikling For å sikre kvaliteten på undervisningen benyttes korrigerende tiltak basert på underveis- og sluttevalueringer

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 ble vedtatt av høgskolestyret 15.03.2013. Planen er revidert og godkjent av rektor 05.02.2015. Endringene skyldes tilpasning til ny mal fra KD jf. Tildelingsbrev

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

VRI Østfold 2011-2013

VRI Østfold 2011-2013 VRI Østfold 2011-2013 Innsatsområde Helse- og omsorgsteknologi og serviceinnovasjon Bjørn Horten Daglig leder Borg Innovasjon VRI Østfold 2011-2013 Målsetting: etablering av flere og større næringsrettede

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Mot den nye normalen Etterspørsel fra olje-

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Mot den nye normalen Etterspørsel fra olje-

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Mine erfaringsbaser og inspirasjonskilder Heddal Torkil Trondheim California Kongsberg Ser dere

Detaljer

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006 SAK 08/06 DEL OG RESULTATMÅL FOR 2006 Nedenfor følger forslag til resultatmål knyttet til de enkelte hovedmål og delmål for høgskolen. Det vises til tildelingsbrevet som er vedlagt orienteringssak 02.6

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Statssekretær Bjørn Haugstad Akademikernes frokostseminar, 7. mai 2015 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Syv punkter

Detaljer

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk (IFE) www.ife.no Bredt energiteknologisk FoU-miljø Olje,

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring

Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring Norsk biotekforum Møteplass IPR 10.mars 2011 Cathrine Fahre Holt, Nærings- og handelsdepartementet Bakgrunn

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer omfatter utforming,

Detaljer

Velkommen til Østfold og Høgskolen i Østfold! OFA-TEK seminar 3. 4. nov. 2011 Prorektor Hans Blom

Velkommen til Østfold og Høgskolen i Østfold! OFA-TEK seminar 3. 4. nov. 2011 Prorektor Hans Blom Velkommen til Østfold og Høgskolen i Østfold! OFA-TEK seminar 3. 4. nov. 2011 Prorektor Hans Blom 1 Dette vil jeg snakke om: Studiesteder og studier ved HiØ Samarbeid ned NCE Smart Energy Markets og Inspiria

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

HSS 13. 12. Juni 2013 Torbjørn Akersveen Daglig leder NCEI

HSS 13. 12. Juni 2013 Torbjørn Akersveen Daglig leder NCEI HSS 13 12. Juni 2013 Torbjørn Akersveen Daglig leder NCEI Hva representerer jeg?? HiST + NCEI = sant 42 medlemmer 140 bedrifter knyttet til aktivitetene ca 1000 personer i kontaktnettet ca 50 nettverksmøter

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren Sektor for høyere utdanning

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark?

Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark? Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark? Vrådalskonferansen 2007 30.-31. oktober Knut Kr. Osnes Hva er NCE? Norwegian Centres of Expertise er

Detaljer

Oppstart H2010, 1. kl.

Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010 2014 Industribachelor Maskin Oppstart H2010, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009 Presentasjon Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009 Trond Olsen, daglig leder NCE Subsea trond.olsen@ncesubsea.no Image: Aker Solutions/A5 reklame Bergen = Hordaland Norwegian Centres of Expertise

Detaljer

UMBs alliansesamarbeid og ny strategiplan for Oslofjordalliansen (OFA)

UMBs alliansesamarbeid og ny strategiplan for Oslofjordalliansen (OFA) US-SAK NR: 17/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER:BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR:2008/11 UMBs alliansesamarbeid

Detaljer