Styreseminar

Transkript

1

2 FORUTSETNINGER FOR PHD- OMRÅDER Forutsetninger for valg av teknologi-områder som Phdutdanning kan bygges på: Internasjonalt nivå En del av nasjonalt nettverk Regional forankring (Erfaringer fra. UiA og UiS) Systems Engineering Mikro- og nanoteknologi Maritim næring ARBEIDSGRUPPAS ANBEFALINGER Phd-utdanning innen mikro-nanoteknologi. Søknad om akkreditering gjennomføres i Høgskolen i Buskerud må etablere mastergrad i System Engineering med egen akkreditering. Phd-utdanning innen Systems Engineering og tverrfaglig teknologi vurderes i Samarbeid om emnesamkjøring for masterutdanningene kan inngå som delprosjekt i pilotprosjektet Oslofjorden School of Engineering Samarbeid om forskerskoler Aktiv deltagelse i Norwegian Centre of Expertice.

3 UTREDNING PHD MIKRO- OG NANOTEKNOLOG (MNT) b) Avklare behov for faglig bemanning, kompetanseoppbygging og mulig framdrift for å tilfredsstille kravene til framtidige doktorgradsutdanninger. c) Estimere finansieringsbehov for satsningen i punkt b) og gi anbefaling til hvilke strategiske samarbeidspartnere (bl.a. internasjonal strategisk samarbeidspartner(e) som er ønskelig mht faglig utvikling og internasjonal orientering PHD-MNT Name of the study: Doctor of Philosophy Studies in Micro- and Nanotechnologies Faglige innhold Mikrosystemteknologi Anvendt nanoteknologi IKT, energi, biomedisin Målsetting Kompetansepersoner til næringsutvikling Forskningsresultater publisering Eksamensmål Ca. 5 doktorander pr. år Avgrensning Avklart samarbeidsmodell med UiO, NTNU, Sintef IKT, næringslivet

4 OPPBYGNING AV PHD-MNT MNT408 Sensors and Actuators MNT508 Materials for micro- and nanotechnogies MNT608 Interconnection and packaging technology MNT708 BioMEMS MNT808 Micro- and nanofluidics MNT908 Modelling and simulation for MNT MNT1008 MEMS-based energy harvesting MNT1108 Aucustics and ultrasound transducer technology MNT1208 Optics for micro- and nanotechnologies MNT1308 Micro- and nanomachining MNT1408 Materials charecterisation for MN-technologies MNT1508 Nanowires manufacturing and properties MNT1608 TBD PHD-MNT FAGLIG KOMPETANSE Norges største industrinære akademiske miljø innen mikro- og nanoteknologi Personss Stipendiater Laboratorieingeniør Høgskolelektor Førsteamanuensis Prof II Professor Year

5 Fagpersonalet Mikro-Nano 2008 Professorer Professorer II Førsteamanuensis +2 Høgskolelektorer Laboratoriepersonell +1 Stipendiater +7 BEHOV FOR EKSTRA FAGLIG KOMPETANSE Foreløpig kartlegging ifm. NOKUTs den pågående phd-søknaden viser behov: Tilgang nye stillinger 1 professor 2 professorer II 2 1.amanuensis Kompetanseoppbygging til professor 6 stk 1. amanuensis ved avdelingen har påbegynt dette løpet. 1-2 vil ventelig bli kvalifisert til professor innen våren 2009.

6 BEHOV ADMINISTRATIV OG MATERIELL INFRASTRUKTUR Administrativ Har vurdert og ønsker å etablere stud.adm etter UiOs (UMBs) rutiner/regelverk. Det må etableres på Felles Administrasjon. Forskningsinfrastruktur Egne lab. og industriens fasiliteter Nasjonal forskerskole-samarbeid med Sintefs MiNa og NTNUs nanolab. Forsknings-, Innovasjon og Næringspark ved Campus Bakkenteigen. Behov for nasjonal utstyrsinvestering på 100 mill. Behovet er definert i NFRs Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur ( ) : Verktøy for forskning - RENROM- LAB VED HVE

7 Forskning, Innovasjonsog Næringspark KUNNSKAPSPARK AKTIVITETSBYGG AKTIVITETSBYGG PHD-NMT - FORSKNING NOEN FORSKNINGSPROSJEKTER STIMESI (EU FR-6) Micro-Builder (EU FR-6) Micro-hearth (SHP avsluttet) 3D packaging (BIA BIPs) Miniature ultrasound transducers (SHP) Microsystem for in-vivo measurement of glucose level (BIA BIP) Energy harvesting (BTV og BIA BIP) Hybrid integrated Components for Optical Display Systems (BIA KMB) ReMi Packaging for harsh environments (BIA KMB) POCNAD Automatisk in vitro diagnose system basert på nano-, mikro- og bioteknologi (BIA BIP) FoU-prosjekter (omfang: ca mill./år)

8 NASJONALT SAMARBEID - FORSKERSKOLE: NANOTEKNOLOGI FOR MIKROSYSTEM Partnere: NTNU, HVE, UiO, Sintef, NCE, som har til sammen stipendiater Denne søknaden lanserer et tett nasjonalt samarbeid om forskerutdanning innen anvendt fysikk/fysikalsk elektronikk, med fokus på utvikling av nye nanoteknologi-komponenter og forbedret ytelse og funksjonalitet i mikrosystem ved introduksjon av nanoteknologi. Forskerskolen vil åpne for en bredere og mer effektiv tilgang til vitenskapelig spisskompetanse og eksperimentell infrastruktur for doktorgradsstudentene i nettverket. Norden PHD-MNT INTERNASJONALT AKADEMISK SAMARBEID HUT Europa USA Østen Xiamen University

9 PHD-MNT OPPSUMMERING Kritisk masse : Fagkompetanse Dr. grads kurs Finansiering av ca doktorander Forskning Publiseringsomfang Admin. støttefunsksjoner Nasjonalt samarbeid Internasjonalt nettverk Egen vurdering Tilstrekkelig, men må frigjøres Definert, men må utvikles På god vei Halvparten er NFR-finansiert Omfattende omfang På vei, fortsatt relativt svak Har vurdert, men må etableres UiO, NTNU, SINTEF og NCE, OK, bør styrkes noe mer ++ Berkeley Universitet (SiUs finansiering) ++ Xiamen Universiet PHD-MNT - FINANSIERINGSBEHOV FOR UTVIKLING AV 8 PHD- KURSER.

10 OPPDATERT FRAMDRIFT PHD- MNT SPØRSMÅL

11 Du kan ikke bygge et renommé på hva du skal gjøre. Henry Ford

12 BAKGRUNN - MANDATET FRA STYRENE TIL HIBU & HVE a) Definere doktorgradsområder og innretning b) Avklare behov for faglig bemanning, kompetanseoppbygging og mulig framdrift for å tilfredsstille kravene til framtidige doktorgradsutdanninger. c) Estimere finansieringsbehov for satsningen i punkt b) og gi anbefaling til hvilke strategiske samarbeidspartnere (bl.a. internasjonal strategisk samarbeidspartner(e) som er ønskelig mht faglig utvikling og internasjonal orientering d) Utarbeide forslag til andre felles studie-/kurstilbud, FoUprosjekter og oppdrag

13 BAKGRUNN - KRAVSPESIFIKASJON FRA REKTORENE: Utredningsgruppene bør forholde seg til følgende fem dimensjoner i arbeidet: 1. NOKUT-kriteriene for akkreditering av PhD-programmer 2. Utfordringer knyttet til faglig nybrottsarbeid 3. Utfordringer knyttet til smale/brede innganger og utganger i PhD-programmene. 4. Utfordringer knyttet til samarbeid innenfor og utenfor HiBu HVE-alliansen 5. Organisatoriske utfordringer. BAKGRUNN ARBEIDSGRUPPEN Dekan Duy-Tho Do, leder Senior rådgiver Fred E. Nilsson, sekretær Dekan Arvid Siqveland Forskningsleder prof. Henrik Jakobsen Studieleder Svein Johansen Studieleder Anne Kari Botnmark Gruppeleder skipsfart og logistikk Halvor Schøyen Masterstudent William Strømsvold Deltagere i underarbeidsgruppen / Innspillere: Knut Aasmundtveit, Halvor Austenå, Tor Erik Jensen, Per Øhlckers

14 NCE- SYSTEMS ENGINEERING I partnerskapet inngår teknologibedriftene : Kongsberg Gruppen ASA Kongsberg Automotive ASA FMC Technologies AS Volvo Aero Norge AS Dresser Rand AS Esko Graphics AS Kongsberg Devotek AS Kongsberg Airport Systems AS Argos Control AS. TRIPLE-HELIX I NCE MIKRO- OG NANOTEKNOLOGI Økt verdiskapning Vekst Nye bedrifter Forskningssenter Økt kunnskap NCE Mikro- og Nanoteknologi

15 REGIONENS MARITIME NÆRINGSLIV Buskerud, Telemark, Vestfold: Sterke teknologimiljøer og utstyrsleverandører Viktige kunde / leverandørkoblinger Oslo: Rederihovedstaden Tjenester, finans Hortensmiljøet: Spesiell styrke innen maritim elektronikk/ikt Kilde: Rapport fra Oslo Maritime Nettverk, 2007 Training has been given at a large number of sites in Europe as well as China and Korea. Three training modules have been & are offered: Awareness Technology Hands-on design training.

16 MICROSYSTEM FOR MONITORING HEART MOVEMENT Goals: Medical: Increase safety related to hearth surgery Technology: Demonstrate biocompatible small 3-axis accelerometer Innovation: Product Partnership: The interventional Center at the State Hospital NTNU BMI Sintef ICT Companies Industry driven project: Microsystem for in-vivo measurement of glucoses level Project with Life-Care. Cooperation with UiO, Rikshospitalet and European R&D-partners Medical goal: Continues in-vivo measurement of the glycoses level for diabetes patients Innovation goal: Industrial product IMST role: Researchers PhD student work Technology: Biocompatible diaphragm with nano-pores Differential pressure sensor Ultra low power electronics RF transmission in human body Biocompatible packaging

17 INDUSTRY PROJECT: PIMS - PEDESTRIAN INJURY MITIGATION SYSTEM Anti reflection coating Si or Ge Window Alloy FIR pixels Vacuum Alloy Bonding ring Au Au Si-substrate ROIC (ASIC) CMOS Interconnects Cooperation with SensoNor, Autoliv, KTH, Acreo, Umicore DAGENS SITUASJON - TEKNOLOGIUTD Antall studenter Omsetning i mill. kroner (BFV pluss EFV/BOV)

18 STUDIEPROGRAM DBH VITENSKAPLIG ANSATTE

19 Mål og delmål i NCE-Microsystems Verdiskapningsmål 3.5 år 7 år 10 år Mikroteknologi / komponent leverandørenes omsetning pr år System bedriftenes bruk av metoder for miniatyrisering og mikrosystem Oppstartbedrifter med potensial for omsetning >100 mill. NOK/bedrift/år >1300 MNOK >2000 MNOK >3000 MNOK Økende God Meget god Nye arbeidsplasser Årlig F&U-finansiering fra EU, NFR, IN, ESA etc. til felles prosjekter 40 MNOK 60 MNOK 80 MNOK Viktige delmål Forskningssenter Forskerutdanning med min. 15 kandidater og Ph.D. akkreditering 3 år 3 år COURSE NUMBER COURSE NAME 10SP EGNE KURSER MNT408 MNT508 MNT608 MNT708 MNT808 MNT908 MNT1008 MNT1108 MNT1208 MNT1308 MNT1408 MNT1508 MNT1608 Sensors and Actuators Materials for micro- and nanotechnogies Interconnection and packaging technology BioMEMS Micro- and nanofluidics Modelling and simulation for MNT MEMS-based energy harvesting Aucustics and ultrasound transducer technology Optics for micro- and nanotechnologies Micro- and nanomachining Materials charecterisation for MN-technologies Nanowires manufacturing and properties TBD

20 NCE Micro-and Nanotechnology Research areas Nye anvendelser med fokus innen IKT og medisin Systemteknologi og konstruksjon av mikrosystem Mikro- og nano-teknologi for bygging av 3D heterogene mikrosystem Optisk MEMS MOEMS Ultralyd basert MEMS Sensorer for trykk og bevegelse Mikro RFkomponen ter Mikro energikilder BioMEMS Mikro- og nanoteknologi for anvendelse av funksjonelle materialstrukturer Metoder for karakterisering og test av mikrosystem og nanostrukturer Emnesamkjøring i de teknologiske masterutdanninger Gjennomgang av studieplanene for masterutdanninger ved HiBu og HVE for: Vurdering om moduler/delemner kan kjøres/tilbys i fellesskap. (både valgfag og obligatoriske fag) Vurdere hver enkel modul for rammer/forutsetninger for gjennomføring når det gjelder ant. studenter, ukentlig sekvens, samling, kursholder/ kursansvarlige etc.. ) Kursnivå: - Fag/kurs i masterutdanning - Fag/Kurs på bachelor og Phd-nivå som kan benyttes innen masterutdanning Arb.grp. Studieansvarlige Knut Aasmundtveit, Halvor Austenå og Anne Kari Botnmark

21 EMNESAMKJØRING GRUPPEN GIR FØLGENDE ANBEFALINGER Det etableres et forsøk i 2008 og 2009 med å tilby valgfagspakker mellom masterne i Mikrosystemteknologi og Systems Engineering som beskrevet over. Det må vurderes om studenter som velger på tvers skal tilbys et økonomisk bidrag for å delta. Hver høgskole dekker eventuelt kostnadene for sine studenter. Studieledere får i oppgave å informere og motivere studenter til å velge på tvers. Det utredes etablering av en Vitenskapelig sommerskole for teknologiske studenter fra sommeren Skolen skal innehold kurs i vitenskapsteori, vitenskapsmetode og vitenskapelig skriving for teknologistudenter på masternivå. Skolen bør ha en nettverksbyggende mulighet og organiseres som en helukes samling på egnet sted. Antatt kostnad for 20 studenter i en uke kr pluss utgifter til lønn vitenskapelig personale. Finansiering av slikt tilbud må avklares. Valgfagsområder av mer generell karakter kvalitetssikring, kvalitetsledelse, entreprenørskap etc. vurderes løpende om de er aktuelle å tilby på tvers.