EKSAMENSFORSIDE. Fakultet for samfunnsfag Institutt ABI og JM. Kandidatnummer*: _354. Utdanning: Bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Transkript

1 EKSAMENSFORSIDE Fakultet for samfunnsfag Institutt ABI og JM Kandidatnummer*: _354 Emnekode/-navn*: BIB3900 Bacheloroppgave Utdanning: Bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap Dato innlevert: Antall sider, inkl eksamensforsiden: 69 x_* x_* Vedrørende fusk eller forsøk på fusk Jeg har gjort meg kjent med forskrift om studier og eksamen ved HiOA: Fusk og er klar over at dette blir sett alvorlig på og kan medføre strenge sanksjoner Denne besvarelsen: er utført av personen som fyller ut dette skjemaet, eller av gruppens medlemmer dersom dette er et gruppearbeid har ikke vært brukt til en annen eksamen/innlevering ved dette eller andre læresteder innenlands eller utenlands gjengir ikke tidligere eller andres arbeid uten å ha oppgitt kilde har oppgitt alle kilder og referanse i litteraturlisten * sett en X her

2 354 Emneord for barns behov En sammenligning av praksis i folkebibliotekene i København, Stockholm og Oslo Bacheloroppgave 2016 Bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag

3 Sammendrag Denne oppgaven undersøker tendenser i utformingen av emneordene på skjønnlitterære barnebøker i publikumskatalogene til folkebibliotekene i København, Stockholm og Oslo. Emneordene blir deretter analysert med tanke på barns behov for gjenfinning av skjønnlitteratur. I undersøkelsen sorteres emneordene i kategorier hentet fra AMP-systemet til Annelise Mark Pejtersen. Resultater viser at bibliotekene har emneord i flere av kategoriene. Den største andelen emneord beskriver aspekt knyttet til hva fortellingen handler om, karakterer, relasjoner og mer abstrakte beskrivelser. Andre viktige kategorier for barn blir også sammenlignet, for eksempel med emneord relatert til lesbarhet, hovedkarakterer og følelsesmessig opplevelse boka er tenkt å gi. Emneordsstrenger og eksempler på ordvalg blir også diskutert. Konklusjonen er at emneordspraksisen til de tre bibliotekene til en viss grad, og på ulike måter, passer med barns behov for gjenfinning av skjønnlitteratur. Abstract Title: Children's fiction and subject headings : a comparison of the practice in Copenhagen, Stockholm and Oslo public libraries This paper examines the subject headings of children's fiction in the online public access catalogs in Copenhagen, Stockholm and Oslo public libraries. The subject headings are analyzed in terms of children s need for retrieval of fiction. In this survey subject headings are sorted into categories drawn from the AMP-system developed by Annelise Mark Pejtersen. Results show that the libraries have subject headings in several of these categories. The largest proportion of subject headings describe aspects related to what the story is about, characters, relationships and abstract descriptions. There is also a comparison of other categories that are important to children, for example with subject headings related to readability, main characters and the emotional experience a book is intended to give. Subject heading strings and examples of choices of terms are also discussed. The conclusion is that the indexing practices of the three libraries to some extent, and in various ways, fits with the needs of children for fiction retrieval. Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag Oslo 2016

4 Innhold Innledning...1 Problemstilling og oppgavens struktur...3 Teori og tidligere forskning...4 Indeksering av skjønnlitteratur...4 Begreper...4 Gjenfinningseffektivitet...6 Tilnærminger til skjønnlitteratur...8 AMP-systemet Indeksering i Skandinavia Danmark Sverige Norge Barn søker bok Søkestrategier, søketjenester og kategorisering Bøkers egenskaper Barns språk Metode Utvalget Sortering av emneord Vurderinger og begrensninger Funn Kategoriene Antall emneord Emneord fordelt på kategorier Ordvalg Drøfting Emneord og gjenfinning Browsing og brukervennlighet Konklusjon Litteratur og kilder Kilder til datamaterialet Litteratur Vedlegg Vedlegg

5 INNLEDNING «boka handler om en jente som blir mobba på skolen sin. jeg syntes denne boka er spennende og litt morsom. den passer til de som er 9 til 13 år. den gjorde at jeg tenkte på at det ikke noe greit å mobbe andre» (Pia, 17.mars 2016). Dette er én av flere anmeldelser, skrevet av 6.klassinger, på boka Kampen mot superbitchene som ble en av superfinalistene til Bokslukerprisen for 2016 (Bokslukerprisen, udatert). Sitatet forteller noe om et barns møte med en tekst, og hvordan hun formidler dette videre. Hun skriver om handlingen, om hvem boka passer for, om hvilke erkjennelser og opplevelser boka ga henne. Dette var aspekt som var viktige nok til å få plass i denne jentas bokanmeldelse. Andre anmeldelser, både på samme bok og på andre bøker, vil kunne vise andre aspekt. Denne oppgaven handler om barn og bøker, og om hvordan bibliotekene kan bidra til at barn finner den boka de ønsker å lese. Barn har ulike motivasjoner for lesing og for sine bokvalg. I en undersøkelse knyttet til barns søking etter litteratur kom det fram at barnas hovedmotiv for søk etter en bok var behovet for «emotional experiences in relation to leisure activities» (Pejtersen, 1989, s.28). Deretter kom søk motivert av behov for informasjon og erkjennelse, enten av egen interesse eller relatert til skolearbeid. Slettan skriver noe lignende i det han skriver om barns lesing (2005). Han peker på to hovedinnganger til litteratur: nysgjerrighet og lyst på kunnskap, og ønske om opplevelser ved selve teksten, det estetiske ved litteraturen (s. 156). Nysgjerrighet og kunnskapstørst kan gi en inngang til mange slags typer litteratur (Slettan, 2005, s. 156). I jakten på bøker om noe spesielt en lurer på, vil en kunne finne gode fagbøker som kan gi svar. I tillegg formidles kunnskap også gjennom skjønnlitteratur. «I skjønnlitteratur for barn og ungdom har det kunnskapsformidlande alltid vore eit viktig drag» (s. 158). Fortellingene kan for eksempel gi innsikt i en annen tid og ukjente miljø, og ikke minst gir skjønnlitteratur innsikt i «sjølve det å vere menneske» (s. 159). Litteraturen viser ulike måter å leve på, en følger tanker og følelser hos karakterene, og alt dette kan åpne for tanker om eget liv (s. 161). Fascinasjonen ved teksten og opplevelser litteraturen gir, det Slettan kaller lysta ved selve teksten, er for mange den dypeste motivasjonen for lesing utover det nødvendige (s. 160). Fortellinger møter et behov for spenning og variasjon, og litteraturen 1

6 kan gi estetiske opplevelser. Slik oppsummerer Slettan fenomener spesielt knyttet til skjønnlitteraturen: «spenninga i forteljinga, rikdommen i det menneskelege møtet i litteraturen og krafta i det poetiske språket» (s. 161). Faglitteratur er ofte klassifisert, og bøker om bestemte emner vil kunne finnes samlet på hylla etter klassekode. I tillegg har fagbøkene ofte knyttet til seg emneord i katalogen. En jakt på skjønnlitteratur knyttet til et spesielt emne kan derimot by på større utfordringer. Skjønnlitteratur er, i motsetning til faglitteratur, ofte ikke stilt opp etter emne i hyllene. Og hvordan er emnebeskrivelsene i katalogen? En rask kikk i bibliotekers publikumskatalog viser at en heldigvis finner både emneord og enkelte ganger klassifikasjonskode også på skjønnlitterære bøker for barn. I denne oppgaven ønsker jeg å undersøke nettopp emnebeskrivelsene i bibliotekkatalogen, mer spesifikt bruken av emneord på barnebøker. Selv om det hadde vært interessant å undersøke emneord på både fagbøker og skjønnlitteratur for barn, har jeg i denne oppgaven avgrenset det til skjønnlitterære barnebøker. Jeg er også nysgjerrig på om det er noen forskjeller i emneordsbruken mellom Danmark, Sverige og Norge. Derfor har jeg valgt å undersøke emneordene i publikumskatalogene til disse hovedstedenes folkebibliotek: Københavns biblioteker, Stockholms stadsbibliotek og Deichmanske bibliotek i Oslo. Hovedstadens bibliotek er ikke nødvendigvis representativt for resten av landet, men jeg håper likevel å kunne finne noen interessante tendenser og ulikheter ved å sammenligne praksis på store bibliotek i tre ulike land. Kanskje det er noe å lære av eventuelle ulike valg og praksiser i emneordsindeksering av skjønnlitterære barnebøker? Jeg ønsker dermed å sammenligne emneordene på ulike titler i disse tre bibliotekene. Er det noen likheter og ulikheter med hensyn til antall emneord, formen på emneordene, ordvalg, og hvilke aspekter de tre bibliotekene velger å ta med? Er det mulig å se noen tendenser i bibliotekenes valg av emneord med tanke på barns behov? Hva er så barns behov i denne sammenheng? I oppgaven har jeg referert forskning på barns søk etter litteratur, og vil bruke denne til å vurdere emneordene til de tre bibliotekene. Det er hovedsakelig to forskere jeg vil legge vekt på, Jihee Beak og Annelise Mark Pejtersen. Beak har i sin avhandling laget et metadataskjema drevet fram av hvordan barn snakker om og søker etter litteratur, og presenterer i avhandlingen hvilke elementer dette kan inneholde (2014). Pejtersen har gjort flere undersøkelser av hvordan både barn og voksne søker etter skjønnlitteratur, og hun har brukt resultatene i utviklingen av et eget system (Eriksson, 2010, 2

7 s. 105; Pejtersen, 1989). Hun har kalt dette systemet AMP-klassifikasjonsskjema, der AMP står for Analysis and Mediation of Publications (Pejtersen, 1989, s. 30). Siden dette skjemaet ikke er et klassifikasjonsskjema i vanlig forstand, hun selv betegner det som en slags hybrid (Pejtersen & Austin, 1983, s. 235), velger jeg i denne oppgaven heretter å omtale det som AMP-systemet. Dette systemet inneholder dimensjoner og klasser som kan brukes i indeksering av skjønnlitteratur, og jeg vil bruke disse klassene som et hjelpemiddel i sammenligningen av emneordene på de tre bibliotekene. Problemstilling og oppgavens struktur Problemstillingen som er formulert til denne oppgaven er: Hvilke tendenser er det i utformingen av emneordene på skjønnlitterære barnebøker i publikumskatalogene til folkebibliotekene i København, Stockholm og Oslo? Hvordan passer emneordspraksisen med barns behov for gjenfinning av skjønnlitteratur? Følgende to forskningsspørsmål er formulert for å konkretisere hva jeg vil undersøke med tanke på utformingen av emneordene: Hvilke kategorier tilhører emneordene til de tre bibliotekene, og hvordan er emneordene fordelt på disse kategoriene? Jeg vil bruke kategorier fra AMP-systemet som et verktøy til sortering og vurdering av emneordene. Hvilke tendenser er det i ordvalg og formen på emneordene til de tre bibliotekene med tanke på barns behov? Her vil jeg ikke gå i dybden, men finne noen eksempler som kan sammenlignes og diskuteres. I oppgavens første del vil jeg beskrive relevant teori om indeksering av skjønnlitteratur og bakgrunn for indekseringspraksiser, der AMP-systemet til Pejtersen blir nærmere omtalt. Jeg vil også kort ta med noen momenter om indeksering av skjønnlitteratur i Danmark, Sverige og Norge. Til sist i teoridelen vil jeg referere til forskning på barns søkestrategier og behov når det gjelder metadata på barnelitteratur. Metoden jeg har valgt er dels kvalitativ, dels kvantitativ. Jeg analyserer emneordene kvalitativt ved å sortere dem i kategorier, og har valgt å bruke klassene fra AMP-systemet som et hjelpemiddel i analysen, og som et utgangspunkt til diskusjon og sammenligning. AMP-systemet er valgt fordi det er utviklet og evaluert gjennom brukerundersøkelser, og det 3

8 er vel beskrevet i litteraturen. Jeg ønsker også å finne noen eksempler på ulike ordvalg de tre bibliotekene har tatt, og undersøke disse med tanke på barns vokabular. Kategoriene med emneord kan analyseres kvantitativt. Til sist i oppgaven blir funnene presentert og drøftet mot teorier og tidligere forskning. Siden forskningsmaterialet er begrenset vil denne oppgaven ikke kunne gi sterke funn eller endelige svar. Jeg håper likevel at den kan vise fram noen tendenser, og gi noen interessante sammenligninger og eksempler. TEORI OG TIDLIGERE FORSKNING Indeksering av skjønnlitteratur Begreper Indeksering kan defineres som «representasjon av et dokuments, eller deler av et dokuments emneinnhold eller form» (Hjortsæter, 2009, s. 130). Hjortsæters definisjon rommer altså både hva dokumentet er og hva det handler om. Det finnes flere måter å uttrykke dokumenters emne og form, ulike indekseringsspråk (Henriksen, 2010). Svenonius skiller mellom alphabetic-subject languages og classificatory subject languages (2000, s. 128). Klassifikasjon bruker notasjon (klassekoder) til å vise emneinnholdet, med klassifikasjonsskjemaet som verktøy. Emneordssystem bruker termer, gjerne hentet fra en tesaurus eller emneordsliste. Det er denne siste typen indekseringsspråk denne oppgaven undersøker. Hjortsæter definerer ordet emneord som «ett eller flere ord som til sammen uttrykker emneinnholdet i et dokument» (2009, s. 127). Broughton skriver noe lignende når hun beskriver hva «subject heading lists» inneholder: «single words or phrases that can be used to represent the subject content of documents» (2004, s. 91). Disse «subject headings» kan være enkeltstående ord, uttrykk med flere ord eller emneordsstrenger (s ). 4

9 Begrepet sjanger er også aktuelt i denne oppgaven. American Library Association, med Subcommittee on the Revision of the Guidelines on Subject Access to Individual Works of Fiction (heretter omtalt som ALA), har gitt ut heftet Guidelines on subject access to individual works of fiction, drama, etc. (2000). Her definerer de sjanger som en kategori eller type oppdiktet verk som kan identifiseres ut ifra «style, plot device, mood or tone, character type, and theme» (s.4). Verk innen en viss sjanger deler altså noen typiske kjennetegn, og kjennetegnene som er nevnt her er relatert til dokumentets emneinnhold og form. Systemer og praksis for indeksering av skjønnlitteratur nevner også bruk av sjangeropplysninger, noe jeg kommer tilbake til senere i oppgaven. Alt dette gjør det relevant å bruke opplysninger om sjanger i oppgaven. Når jeg bruker ordet emneord i denne oppgaven, vil det noen ganger bli brukt etter Hjortsæter og Broughtons definisjon, og noen ganger på en bredere måte. Av praktiske grunner vil jeg for eksempel i selve undersøkelsen slå sammen emneord og sjangerbetegnelser, og kalle alt for emneord. Forhåpentligvis vil det være tydelig ut ifra sammenhengen hvordan ordet er brukt. Emneordene skal bidra til å finne aktuelle dokumenter i et søk etter et emne. Lancaster skriver at termene skal fungere som «access points through which an item can be located and retrieved in a subject search» (2003, s. 6). En kvalitativ undersøkelse som undersøker hvordan norske folkebibliotek bruker Dewey klassifikasjonsskjema, angir at bibliotekene bruker klassifikasjon til hylleoppstilling, og sjelden til søk. I katalogen søker de hovedsakelig i fritekst og emneord (Rype & Knutsen, 2012). Emneord brukes altså ofte også i praksis, i hvert fall i norske folkebibliotek, som en søkeinngang for å finne litteratur. I indeksering av et dokument vil første steg være å finne ut hva dokumentet handler om. Aboutness er et begrep som brukes i denne forbindelse, der dokumentets emneinnhold kan kalles dets aboutness (Chowdhury, 2010, s.101; Lancaster, 2003, s 13). Lancaster viser til flere forskere som har søkt å definere dette begrepet nærmere, og knytter etterhvert aboutness til relevans (2003, s.14-15). Aboutness vil dermed ha noe å gjøre med forholdet mellom dokument og informasjonsbehov, og hvorvidt den som søker etter informasjon finner det han er ute etter. Chowdhury uttrykker en praktisk tilnærming: I det indekserer finner ut noe om aboutness til et dokument, er neste steg å kunne representere dette på en slik måte at det passer til en søkers spørringer (2010, s.101). Pejtersen er inne på noe av det samme. «An 5

10 indexing system should be closely related to the users formulations of their needs and to their criteria for choosing books» (1979, s. 251). Hun skriver videre at definisjonen av begrepet about bør baseres på brukernes behov og formuleringer, gjerne slik de uttrykkes ovenfor en spesiell samling. I hennes undersøkelser har hun funnet at brukerne uttrykker mange ulike behov. Siden brukernes behov er «multi-dimensional», bør også aboutness reflektere ulike aspekt av brukers behov (s.251, 254). Som en oppsummering kan en si at emneinnholdet en velger å representere ved indeksering er knyttet til brukers behov for gjenfinning av dokumentene. Gjenfinningseffektivitet I systemer for gjenfinning bruker en ofte begreper som fullstendighet og presisjon. Ønsket er å finne flest mulig relevante dokumenter i den aktuelle samlingen, det vil si oppnå høy fullstendighet i gjenfinningen, og at flest mulig av de dokumentene en finner skal være relevante (høy presisjon), slik at en unngår støy (Chowdhury, 2010, s ). For å oppnå høy fullstendighet kan en tilstrebe grundighet (exhaustivity) i indekseringen, ved å få med mange aspekter av et dokuments innhold. Høy presisjon avhenger av spesifisiteten i indekseringen, og en velger dermed vanligvis de mest spesifikke termene i indeksering, avhengig av samlingen og brukerne (Hjortsæter, 2009, s ; Lancaster, 2003, s.204). Pejtersen og Austin skriver i sin artikkel at det synes å være en forskjell på søk etter skjønnlitteratur og faglitteratur med hensyn til relevans (1983, s.242). Brukeren vil kunne vurdere en roman som relevant selv om den bare inneholder noen av de ønskede egenskapene han søkte etter. Skjønnlitterære lesere liker også å få flere valg, og å kunne ombestemme seg ut ifra de mulighetene de har fått. Målinger av fullstendighet og presisjon vil dermed kunne bli annerledes i systemer for skjønnlitteratur enn for faglitteratur. Funn fra undersøkelser indikerer nettopp dette. Pejtersen og Austin nevner blant annet at indeksering av skjønnlitteratur kan ha stor grad av subjektivitet i seg, og denne kan påvirke gjenfinningseffektiviteten negativt (1984, s. 26). Tester viser derimot at denne subjektiviteten i indekseringen ser ut til å ha mindre effekt på presisjonen i gjenfinning av skjønnlitteratur enn det ville hatt ved faglitteratur (s. 28). Ved indeksering av skjønnlitteratur anbefaler Pejtersen og Austin i utgangspunktet å bruke spesifikke termer, men er også inne på at en i enkelte tilfeller kan velge vagere termer med en 6

11 mer overordnet betydning flere er enige om («umbrella meaning») (1984, s. 32). Dette kan skape støy i trefflistene, men vil trolig likevel være det riktige, siden brukerne gjerne vil bruke kjente termer selv om de er vage (s.27, 32). De poengterer også bruken av flere termer, slik at betydningen av vage termer kommer frem i sammenheng med resten av emnebeskrivelsen (s.33). Pejtersen og Austin skriver også at brukere oppfatter ulike aspekt i skjønnlitteratur, og at de mange aspektene bør kunne finnes igjen i emnebeskrivelsen (1984, s. 25, 33). Undersøkelser viser også at det å kunne søke etter termer i ulike kategorier bedrer presisjonen i de tilfellene der høy presisjon er ønskelig (Pejtersen & Austin, 1983, s.246). Det å beskrive flere aspekt fordelt på ulike kategorier bidrar i tillegg til bedre søk av «pattern matching mode», det vil si å finne noe som ligner (Lancaster, 2003, s.207). I undersøkelsene referert hos Pejtersen og Austin viste det seg at det er mange som søker nettopp etter å finne en bok som ligner noe de har lest før (1983, s.246). Emneordsindeksering kan være prekoordinert eller postkoordinert. I prekoordinert indeksering blir sammensatte begreper satt sammen i selve indekseringen, mens i postkoordinert indeksering blir sammensatte begreper først kombinert i selve søket ved hjelp av boolske operatorer (Hjortsæter, 2009, s.55; Šauperl, 2009, s. 818). Prekoordinert indeksering representerer sammensatte begrep ved hjelp av uttrykk (for eksempel ogforbindelser) eller som emneord i strenger (i oppgaven bruker jeg ordet emneordsstrenger). Emneordsstrenger inneholder ett innførselsord og en eller flere underavdelinger, der ordene er adskilt med bindestrek (Hjortsæter, 2009, s.55). System for postkoordinert indeksering har frittstående emneord som siden kan kombineres i et søk. Begge system har fordeler og ulemper. Prekoordinerte emneordsstrenger tydeliggjør emnet idet de viser relasjoner mellom ulike emner i selve strengen (Hjortsæter, 2009, s. 57). Hvilke relasjoner det er mellom emnene i strengen vil derimot være avhengig av rekkefølgen ordene står i, noe det ikke er gitt at brukere skjønner. Senere i oppgaven vil jeg referere Drabenstott, Simcox og Fenton sin undersøkelse som viser at både voksne og barn kan ha problemer med å forstå fullt ut hva emneordsstrengene uttrykker (1999). Hjortsæter går ut ifra at de fleste søkesystem muliggjør postkoordinert søk med boolske operatorer, og at hvert enkelt ord i emneordsstrengen er søkbart (2009, s. 56). Søker en med enkle ord i søkefeltet vil en dermed få treff både på dokumenter som har dette ordet alene i posten, eller har ordet som del av et uttrykk eller en emneordsstreng. I noen system kan 7

12 emneord og emneordsstrenger i katalogpostene også være klikkbare, og brukes til nye søk videre. På denne måten kan emneordene brukes til browsing (s. 57). Library of Congress beskriver nettopp denne type browsing i en veiledning til sine brukere (Bavis, 2015). Klikkbare emneordsstrenger i en publikumskatalog muliggjør søk på hele det sammensatte begrepet strengen uttrykker, noe som kan gi høy presisjon i gjenfinningen (Šauperl, 2009, s. 821, 828). Trefflisten vil samle de titlene som har fått tilordnet det spesifikke sammensatte emnet en er ute etter. Dersom en finner en emneordsstreng som uttrykker ens informasjonsbehov vil et slikt system kunne oppleves nyttig. Frittstående emneord gir større utfordringer til selve søket dersom bruker ønsker informasjon om et sammensatt begrep. Ved browsing på frittstående emneord kan en få lange trefflister (Hjortsæter, 2009, s. 58). Frittstående emneord kan gi høy grad av fullstendighet, men lav presisjon dersom en ikke kombinerer emneord med boolske operatorer. Šauperl viser i sin artikkel til forskning som sier at brukere har vanskeligheter med å bruke og forstå boolske operatorer (2009, s. 822). I endel søkesystem er derimot boolske operatorer innebygd i systemet, for eksempel at AND blir inkludert mellom søkeordene i søkefeltet (s. 823). I denne oppgaven vil jeg undersøke indeksering med hensyn til barns behov. Begrepet aboutness kan som nevnt brukes i en vid betydning, der det uttrykker en ambisjon om å møte brukernes søk. Brukerne kan ha flerdimensjonale behov, og indekseringen kan prøve å møte disse. Dette blir omtalt nærmere i de neste avsnittene. Tilnærminger til skjønnlitteratur Hjortsæter skriver at det tradisjonelt sett er faglitteratur som har blitt indeksert, og at skjønnlitteraturen i mindre grad har fått emnebeskrivelser (2009, s. 120). Det å indeksere skjønnlitteratur er tidkrevende. Tekstene krever også ofte en viss fortolkning, og kan ta opp mange emner der det kan være vanskelig å vite hvilke en skal ta med. Indeksering av skjønnlitteratur vil dermed ofte få et mer subjektivt preg enn ved indeksering av faglitteratur. Med økt subjektivitet vil det også kunne bli økt inkonsistens i indekseringen (Hjortsæter, 2009, s.120; Lancaster, 2003, s ). Det er derimot flere grunner til å indeksere skjønnlitteratur. Bjerkholt skriver i sin litteraturstudie at bibliotekene begynte å etterspørre emneord på skjønnlitteratur på slutten av 1970-tallet, og at dette kan ha en sammenheng med endringer i skolen (1993, s.30). I

13 skjedde en omlegning der det ble økt tverrfaglig undervisning i emner. Også på barnehagenivå ble det en etterspørsel etter bøker om bestemte emner. I følge Hjortsæter er ønsket om gjenfinning av emner i skjønnlitteratur økende (2009, s. 21). Eriksson har i sin avhandling en omfattende oversikt over ulike systemer for indeksering og klassifikasjon av skjønnlitteratur (2010). Han nevner blant annet de universelle klassifikasjonssystemene (for eksempel Dewey og UDK), og systemer spesielt for fiksjon av for eksempel Walker, Pejtersen, Beghtol, Nielsen og Saarti. Systemene blir i avhandlingen vurdert mot en modell, en «målestok for indholdsdata til skønlitteratur» (s. 45). Denne målestokken er basert på en teori for tekstanalyse formulert at Jørgen Dines Johansen (s. 6, 44). Teorien handler om å møte teksten fra ulike vinkler, og synliggjøre ulike fasetter, og Eriksson mener at denne også kan brukes til å vise innholdsdata for skjønnlitteratur. Målestokken består, kort fortalt, av spørsmål en kan stille til teksten og innholdet i den: Hvem, Hva (emne, handling), Hvor, Når, Hvordan (sjanger/form, narrativ struktur, fortellerforhold, språklige kjennetegn), Ved hjelp av hvilke midler (intertekstualitet, undersjangre), Hvorfor (s.45). Et av systemene Eriksson mener svarer på mange av disse spørsmålene er AMP-systemet til Pejtersen (s. 129). Dette systemet er også både brukerbasert og brukervennlig (s. 130). AMP-systemets bredde, og ikke minst dets forhold til brukerne, gjør det interessant å beskrive dette systemet nærmere. Jeg har også valgt å bruke dette systemet som et verktøy i selve undersøkelsen i oppgaven. Før jeg beskriver AMP-systemet vil jeg derimot først nevne et par andre tilnærminger til emnebeskrivelser av skjønnlitteratur. Som tidligere nevnt har ALA gitt ut Guidelines on subject access to individual works of fiction, drama, etc. (2000). De anbefaler emnebeskrivelser innen fire områder: form/sjanger, karakterer, ramme («setting») og emne (s. 2). Sjanger/form-termene beskriver hva verket er, heller enn hva det handler om (s. 4). Eksempler på slike ord kan være allegorier, dystopier, fantasy og eventyr. Emneord knyttet til fiktive karakterer anbefales hvis karakteren opptrer «prominently in three or more works» (s. 37). Virkelige personer som opptrer i fiksjon bør også tilordnes emneord. Dersom det er viktig for gjenfinning av verket anbefales emneord for tid og sted, også fiktive steder dersom disse opptrer i minst tre verk (s. 43). Brukergenerert metadata med tagging kan gi nyttig informasjon om hvilke aspekt brukere er interessert i. Det er ikke rom for å gå dypt inn i dette temaet her, men jeg vil nevne et par eksempler som kan belyse hva brukere tar med når de beskriver skjønnlitteratur. Šauperl har 9

14 undersøkt hvordan lesere tagger skjønnlitteratur (2012). Hun fant at de bruker mange ulike innganger, og konkluderer med at skjønnlitteratur bør inneholde rike emnebeskrivelser, både med emneord og noter (s. 299). Hun fremhever spesielt kategoriene tid, litterær sjanger og evalueringer, i tillegg til informasjon om karakterer, steder, hendelser, serie og hvem boka er beregnet for. I en annen undersøkelse har Šauperl i tillegg til brukerne undersøkt hvordan forleggere, bibliotekarer og litteraturvitere omtaler romaner (2013). Hun konkluderer med at beskrivelser av skjønnlitteratur «should describe the story» (s. 652), og med det også en beskrivelse av karakterene. Hun inkluderer beskrivelse av tid og sted, noe om forfatteren, og følelsesmessig opplevelse og evaluering, for eksempel litterære priser. Sjanger blir fremhevet som noe alle de ulike aktørene hadde med i sine beskrivelser (s. 647), og noe som bør være med. AMP-systemet AMP-systemet til Pejtersen er vel beskrevet i litteraturen. Lancaster omtaler systemet i sin bok om indeksering (2003), og Eriksson har i sin avhandling et eget kapittel om arbeidet til Pejtersen (2010). Pejtersen har også selv publisert mye om systemet. Pejtersen utviklet AMPsystemet basert på en rekke brukersamtaler og undersøkelser, både med voksne og barn (Eriksson, 2010, s. 105; Pejtersen, 1989, s.21). De første låner-bibliotekar-samtalene fra 70- tallet viste at lånerne kom med spørsmål både om populærlitteratur og annen skjønnlitteratur, de klarte seg ikke selv slik enkelte hadde hevdet (Eriksson, 2010, s.106). Bibliotekarene brukte lite hjelpemidler i deres svar til låneren, det fantes få egnede hjelpemidler å benytte seg av. Kvaliteten på rådgivingen hvilte på bibliotekarens personlige kjennskap til litteraturen, noe som «inviterer til vilkårlighed» (s.107). Det viste seg spesielt å være et problem dersom en låner spurte etter bøker om et emne uten at det samtidig trengte å være tilknyttet en bestemt sjanger (s.107). Låner-bibliotekar-samtalene viste at brukerne karakteriserte en skjønnlitterær bok fra flere ulike vinklinger, behovene var flerdimensjonale (Pejtersen & Austin, 1983, s ). Basert på brukerundersøkelsene laget Pejtersen et system som tok hensyn til disse mange ulike behovene. Hun satte opp fire dimensjoner med tilhørende klasser, der disse er utledet fra brukernes uttrykksmåte (s. 234). Dimensjonen Emne har klassene handlingsforløp, psykologisk utviklingsforløp/beskrivelser og sosiale relasjoner. Ramme har klassene tid og geografisk/sosialt miljø. Dimensjonen Forfatterintensjon har klassene følelsesmessig opplevelse og erkjennelse/opplysning. Tilgjengelighet har klassene lesbarhet, fysiske egenskaper, litterær form, hovedkarakterer og alder til hovedkarakterer (de to sistnevnte 10

15 spesielt aktuelle til barne- og ungdomslitteratur) (Eriksson, 2010, s ; Pejtersen, 1989, s. 29). Dimensjonene og klassene er ikke gjensidig utelukkende, de er heller ment å supplere hverandre (Pejtersen, 1989, s. 30). Det er ikke meningen at alle klassene skal reflekteres i alle poster, kun de som vurderes viktige for den enkelte bok, og en vurderer og fortolker boken som en helhet (Eriksson, 2010, s ). En tar stilling til om de ulike klassene skal reflekteres i posten, hvilke aspekter som er viktige i boka i forhold til hva en eventuell bruker vil søke etter, før en begynner å velge egnede termer. Systemet er ikke beregnet til hylleoppstilling (s. 111). Det brukes naturlig språk, og strukturen er nokså klar og forståelig, noe som gjør systemet brukervennlig (s.130). AMP-systemet er også blitt testet og evaluert i flere brukerundersøkelser (Pejtersen & Austin, 1983). Noen resultater viste at brukerne foretrakk å bruke termer med en presis og klar betydning, og de brukte gjerne søketermer relatert til sted og tid (s. 242). AMP-systemet ble på 1980-tallet også brukt i en dansk tjeneste kalt Boghuset (i engelske artikler omtalt som the Book House) (Eriksson, 2010, s. 100, 102; Lancaster, 2003, s. 206). Dette var en database med titler og søkesystem, der katalogposter var laget etter AMP-systemet. Boghuset tilbød brukerne å søke både med tekst og ikoner. I en evaluering vurderte både barn og voksne Boghuset som et godt verktøy til å finne skjønnlitteratur (Pejtersen, 1989, s. 103). Eriksson nevner at det ble stor interesse for Boghuset (2010, s.147). AMP-systemet og Boghuset kom i en tid da datamaskinene ble et nytt og sentralt verktøy for bibliotekene, og Boghuset fremstod som et meget brukervennlig og moderne system den gangen. Boghuset og dennes database er ikke offentlig tilgjengelig lenger (s. 123). Kritikken mot AMP-systemet har dreid seg om subjektivitet, og spesielt dimensjonen Forfatterintensjon er kritisert, både selve begrepet og innholdet i det (Eriksson, 2010, s ). Klassen følelsesmessig opplevelse er hevdet å være subjektiv. Noen kan synes en bok er spennende, andre at den er morsom. Den andre klassen er også problematisk; det å angi opplevelsen og erkjennelsen av en bok kan være fortolkningskrevende slik at beskrivelsen blir subjektiv. Pejtersen og Austin kommenterer denne subjektiviteten, men hevder at følelsesmessig opplevelse og erkjennelse er viktige elementer både i litteraturen og i brukeres søk etter denne (1984, s ). I sine utprøvinger av systemet har de ikke tilstrebet en nøytral emnebeskrivelse, men heller å gi mange ulike, subjektive innganger til en bok. 11

16 Indeksering i Skandinavia I oppgaven ønsker jeg å undersøke emneordspraksisen til folkebibliotek i tre ulike land. København, Stockholm og Oslo er valgt som representanter for Danmark, Sverige og Norge. Praksis for bruk av emneord kan selvsagt være svært forskjellig i ulike bibliotek i samme land, så hovedstadsbibliotekenes praksis er ikke nødvendigvis representative for alle bibliotekene i landet. En sammenligning av praksis mellom store bibliotek på tvers av land gir likevel en anledning til å undersøke noe av historikken og praksisen i de ulike landene. Dette kapitlet gir en kort oversikt over hvordan Danmark, Sverige og Norge har forholdt seg til emneord på skjønnlitterære bøker. Oversikten er på ingen måte komplett, og den kan ikke si noe direkte om hvordan disse tre bibliotekenes praksis er i dag. Jeg har likevel tatt med noen momenter som kan være interessante i denne oppgaven. Noe historikk er hentet fra Subject Access to Scandinavian Fiction Literature: Index Methods and OPAC Development (Pejtersen, Albrechtsen, Lundgren, Sandelin & Valtonen, 1996). Selv om det er 20 år siden denne kom ut gir den interessant informasjon. Danmark DBC (Dansk BiblioteksCenter) leverer katalogdata til de danske bibliotekene (DBC, udatert a; 2014). De utvikler også Danbib, som er de danske bibliotekenes felles katalog, og de har ansvaret for bibliotek.dk, en felles nettportal for de danske bibliotekenes samlinger. I 1983 kom det emneord på katalogpostene (DBC, 2014, s. 115), og DBC har levert emneord på skjønnlitteratur for både voksne og barn (Pejtersen et al., 1996, s.14-15). En viktig teoretisk bakgrunn for metodene til DBC er AMP-systemet, selv om de bare brukte deler av dette (s. 15). På 1990-tallet ble sjanger, sted, tid og noen andre emner tilordnet skjønnlitteratur. Til barnelitteratur tilføyde en ofte termer som uttrykker forfatterintensjon, slik som for eksempel «humor», for å møte barns behov (s. 15). DBC har gitt tilgang på sine nettsider til en indekseringsveiledning for skjønnlitteratur fra 1998 (DBC, udatert b), så det er mulig de bruker denne ennå. Eriksson har undersøkt hvordan skjønnlitteraturen har vært representert i Danbib (2005). Fra ble skjønnlitteratur indeksert med sjangerbetegnelser, mens det i 1990 skjedde et skifte til å bruke betegnelsen emneord (s. 11). Dette skiftet i 1990 er ikke absolutt, da Eriksson nevner at flere poster før 1990 er blitt redigert etter de nyere metodene, samtidig 12

17 som nyere utgaver av eldre verk ikke alltid har fått nye emnebeskrivelser. Av sjangerbetegnelser er det hovedsakelig undersjangre (for eksempel krim, historiske romaner) som fikk en term i postene, og det var hovedsakelig romaner som ble indeksert (s. 12). Noen av sjangerbetegnelsene kan ifølge Eriksson regnes som emneord. Da indekseringen offisielt gitt over fra sjangerbetegnelser til emneord fikk postene et rikere tilfang til emnebeskrivelsene (s. 13). Postene fikk flere emneord, og det ble også vanligere å indeksere også annen skjønnlitteratur enn romaner. Indekseringen skulle ta hensyn til det konkrete nivå (for eksempel sted, aktiviteter, gjenstander, karakterer), det abstrakte nivå (for eksempel psykologiske og sosiale forhold eller relasjoner) og det ytre nivå (for eksempel sjanger) (s. 16). Disse nivåene blir nærmere beskrevet i indekseringsveiledningen for skjønnlitteratur (Dansk BiblioteksCenter as, 1998, kapittel ). Systemet er som nevnt inspirert av AMPsystemet, men blir ikke brukt til fulle. Eriksson beskriver spesielle kategorier emneord som dominerer i Danbib: tid, sted, litterære undersjangre, kjønn- og aldersbestemte grupper, relasjoner, store eksistensielle spørsmål og ord knyttet til samfunnsrelevans (2005, s. 16). Konsekvensen blir at realistisk litteratur som ikke er for tolkningskrevende og kompleks får flest emneord (s. 16). Det kan derimot selvsagt ha skjedd en del endringer siden Eriksson skrev denne artikkelen for over 10 år siden. Sverige BTJ leverer katalogdata til mange folkebibliotek i Sverige (Aagaard & Viktorsson, 2014, s. 63). De begynte å eksperimentere med emneord på skjønnlitteratur på 1990-tallet, der de har brukt en egen emneordsliste for barnelitteratur (Pejtersen et al., 1996, s. 12). Stockholms stadsbibliotek har satt emneord på faglitteratur siden 1982, og etterhvert begynte de også å indeksere skjønnlitteratur. I 1994 begynte de å sette emneord på skjønnlitterære barnebøker (s. 12). Den gang var det en kritikk mot Stockholms stadsbibliotek at de brukte emneordslister beregnet på voksen faglitteratur, og at indekseringen dermed ikke var tilpasset brukergruppen (s. 13). De fikk derimot ros for å tilstrebe stor dybde og kvalitet i indekseringen. På 2000-tallet arbeidet en gruppe fra ulike miljø i Sverige med å lage et nasjonalt system for emneord for skjønnlitteratur (Aagaard og Viktorsson, 2014). Det ble opprettet en komite bestående av bibliotekarer fra blant annet nasjonalbiblioteket, det svenske barnebokinstituttet, folke- og skolebibliotek, og BTJ (s. 63). Dette samarbeidet skulle bidra til å belyse de ulike behovene til brukerne. De brukte blant annet ALA Guidelines on subject access to individual 13

18 works of fiction, drama, etc. i sitt arbeid med å lage emneordslister. Prosjektet ble avsluttet i 2004, og resulterte i to svenske emneordslister: en for barnelitteratur og en for voksenlitteratur. Emneordene er innen disse kategoriene: sjanger, tid, miljø, emne, karakterer og form (s.68). Ansvaret for dette arbeidet ble overført fra Svensk biblioteksförening til Kungliga biblioteket i 2014 (Svensk biblioteksförening, 2014). Siden 2014 har Svenska barnboksinstitutet hatt ansvar for listen over emneord for skjønnlitteratur til barn (Kungliga biblioteket, 2015). Denne barnelisten er inkludert i databasen til Svenska ämnesord, som er en oversikt over emneord for faglitteratur (Aagaard & Viktorsson, 2014, s. 64; Svensk biblioteksförening, 2006). Håndboken for indeksering av skjønnlitteratur inneholder noen betraktninger rundt indeksering av barnelitteratur (Svensk biblioteksförening, 2006). Jeg vil komme tilbake til disse senere i oppgaven. Å tilordne emneord er meget ressurskrevende (Aagaard & Viktorsson, 2014, s.66). BTJ har derfor laget et automatisk system som gjenbruker emneord på nye manifestasjoner av samme verk. Samarbeid og sentralisert produksjon bidrar også til å dele kostnadene (s. 67). Norge Ifølge Pejtersen et al. har Norge en lang tradisjon for bruk av emneord (1996, s.11). Biblioteksentralen har vært en sentral leverandør av katalogdata til folke- og skolebibliotek (s. 66). De har brukt Hjortsæter sin standard for emneord, og satt emneord både på fag- og skjønnlitteratur. Hjortsæter anbefaler å gi emneord på skjønnlitteratur som omhandler historisk, geografisk og biografisk materiale, og beskrive litterær form eller sjanger og eventuelt materialtype som underavdeling i en emneordsstreng (2009, s.119). En kan altså gi emneord der virkelige personer, historiske begivenheter og perioder og geografiske områder er emne i skjønnlitteratur. Fiktive steder kan også gis emneord (s. 119). Hjortsæter skriver videre at en kan velge å gi emneord til skjønnlitteratur der emnene er konkrete og lette å bestemme (s. 120). Hun anbefaler bruk av prekoordinerte emneordsstrenger, kombinert med postkoordinert søking (s. 59), og hennes bok inneholder dermed regler for hvordan emneordsstrenger bør konstrueres. Bjerkholt sin hovedoppgave inneholder et kapittel om Biblioteksentralens praksis den gang. Biblioteksentralen satte emneord på skjønnlitteratur der emnet har vært lett å identifisere 14

19 (1993, s. 30). Hensikten var å møte ønsket om å få belyst et emne fra en skjønnlitterær vinkel. De har i tillegg til innholdsbeskrivende emneord utstyrt litteratur med kode for sjanger (s.31.) Biblioteksentralen har utgitt flere hefter med emner i skjønnlitteratur, med forslag til titler, både for barn og voksne (s.32). Termene er konkrete og aktuelle heller enn abstrakte. Interessant i denne sammenheng er at i motsetning til voksenlitteratur fikk skjønnlitteratur for barn ofte tilordnet ett eller flere emneord, ifølge Karl-Arne Olsen, referert av Bjerkholt (1993, s. 32). Årsaker som nevnes er at mange bøker for barn har vært skrevet med en pedagogisk hensikt, noe som gjør emnet lettere å identifisere enn i bøker for voksne. Bøker for voksne er også ofte på et høyere abstraksjonsnivå enn barnebøker (s.32). Som del av historikken vil jeg også referere noe fra Skolebibliotekarforeningen i Norge sin publikasjon om emneord på skjønnlitteratur (1990). I innledningen til selve emneordslistene skriver de at endel folkebibliotek hadde utarbeidet lokale emneordslister for skjønnlitteratur, men at det virket som det var en reservasjon mot å dele disse med andre (s. II). Skolebibliotekarforeningen skriver at en gjennomført bruk av emneord i skolebibliotekene ville være til stor nytte, både for å kunne gi overraskende innfallsvinkler til ulike temaer, og for å utvikle «en mer generell litterær innsikt og interesse» (s. III). De laget emneord for følgende kategorier: sjanger (og form), miljø, tema (emner), tid, rom (geografiske og fiktive steder), figur (for eksempel dyr, grupper, familieroller, alder/kjønn) (s. 1-2). Biblioteksentralen er fremdeles en stor leverandør av katalogposter (BIBBI-data) til folke- og skolebibliotek (Knutsen, 2009). Det finnes ikke noe felles emneordssystem i Norge, men Biblioteksentralens emneord fungerer nærmest som en standard for folkebiblioteksektoren (s. 74). Nasjonalbiblioteket sine poster er gratis tilgjengelige, men oppleves lite egnet for folkebibliotekene da postene mangler generelle emneord og koder for alder og sjanger (s. 24, 27). BIBBI-postene inneholder blant annet emneord i strenger med kobling til Deweynumre, aldersgruppemerker for barnebøker, sjanger-/form-emneord og koder for litterær form (Biblioteksentralen, udatert d). Det er endringer på gang. Som del av Nasjonal bibliotekstrategi vil Nasjonalbiblioteket «sørge for at folke- og skolebibliotekene får fri, rask og maskinleselig tilgang til bibliografiske data fra en sentral kilde» (Kulturdepartementet, 2015, s. 33). Utfallet av dette er ikke kjent ennå. BS søketjenester er en samling tjenester som gir «forslag til filmer og bøker innenfor aktuelle tema» (Biblioteksentralen, udatert a). Dette er abonnementstjenester som Biblioteksentralen 15

20 tilbyr. De har flere ulike tjenester, der en av disse skal bistå med å finne bøker om bestemte emner til barn og ungdom. Denne tjenesten blir nærmere presentert i neste kapittel, sammen med andre tjenester for barn. Barn søker bok Søkestrategier, søketjenester og kategorisering Som nevnt skal metadata og emneordene tjene brukers behov. Forskning på søkestrategier og utvikling av ulike tjenester for brukere kan fortelle noe om hvordan metadata brukes, og dermed også hvilke metadata som kan være nyttig å knytte til ulike dokumenter. Digitale tjenester er gjerne utviklet for å møte et behov, og beskrivelsen av slike system kan vise fram hvordan systemet prøver å møte disse behovene. Jeg vil beskrive et par tjenester som er utviklet for å hjelpe barn og unge med å finne skjønnlitteratur. Mikkonen og Vakkari har undersøkt hvordan voksne lånere søker etter skjønnlitteratur. Browsing og søk etter kjent forfatter eller tittel (known item search) var de mest brukte søkestrategiene, der browsing var mest vanlig hos de som leste mye skjønnlitteratur (2012, s. 220). De refererer også til undersøkelser som viser at omtrent 30% av respondentene brukte søk i publikumskatalogen, og at bruken av bibliotekers hjemmesider i Finland har vært sterkt økende (s. 221). Dette gjelder derimot voksne brukere, barn søker kanskje på en annen måte. Beak har i sin avhandling blant annet undersøkt hvordan barn søker etter og velger bøker (2014). Hun refererer til flere undersøkelser som viser at barn har problemer med å søke ved å bruke søkeord i databaser, og at de foretrekker browsing (s. 2). Ordsøk gir vanskeligheter for barna på grunn av problemer med staving, og de strever med formuleringen av søket (s.10). Barn har også problemer med å bruke boolske operatorer (s.11). Browsing er ofte lettere, både for barn og voksne, spesielt der informasjonsbehovet er vagt. «Serendipity might be a good description for children s information seeking behavior» (s.12). Beak nevner flere prosjekter knyttet til utvikling av digitale søketjenester for barn (s. 8-10). Boghuset (som er beskrevet tidligere i denne oppgaven), the Science Library Catalog, Kid s catalog og International Children s Digital Library nevnes som eksempler. Felles for disse er muligheten for browsing, og flere bruker også bilder som søkeverktøy. I egne observasjoner har hun kunnet bekrefte at 16

21 barn bruker browsing i utvelgelsen av bøker også i fysiske omgivelser (s. 168). Hun er opptatt av at metadata etter barns behov kan brukes i system som støtter barns browsing (s. 172). I Norge har nettstedet Ønskebok.no prøvd å møte unges behov for å finne skjønnlitteratur. Nettstedet finnes ennå, men blir ikke oppdatert. ABM-utvikling hadde redaktøransvar i perioden , Aust-Agder bibliotek og kulturformidling overtok da ansvaret (Ønskebok.no, udatert). I 2011 ble tjenesten lagt ned grunnet relativt lave besøkstall på nettstedet, vurdert mot kostnader (Letnes, 2011). Ønskebok.no gir brukeren ulike valg til hva en bok skal være og inneholde, og kommer med forslag til titler. Noe av meningen var at brukere gjennom sine valg skulle få «innblikk i andre sjangerar og bli pensa inn på nye, overraskande spor» (Ericson, 2007). Jeg kommer nærmere inn på disse valgene i kapitlet om bøkers egenskaper. Boghuset i Danmark er nevnt tidligere i oppgaven. Denne tjenesten var tilrettelagt for flere måter å søke på (Pejtersen, 1989). Evaluering av systemet viste at både funksjonaliteten og AMP-systemet ble godt mottatt (s. 96). Brukerne brukte bildesøk i kombinasjon med tekst på flere ulike måter, der tekstene og bildene hjalp brukerne til å kjenne igjen ulike fasetter ved en bok istedenfor å skulle formulere disse selv (s. 101). Boolske operatorer var innebygd automatisk i systemet (s. 102). I det fysiske biblioteket er det flere tiltak som kan hjelpe både barn og voksne å finne det de er ute etter. Da bibliotekarene skulle evaluere Boghuset fortalte de blant annet at systemet ga gode ideer til utstillinger, der skjønnlitteratur kunne stilles ut etter både populære og mer ukjente tema (Pejtersen, 1989, s. 113). Endel bibliotek bruker kategorisering, spesielt av faglitteratur (Rype, 2014). Rype nevner i sin undersøkelse et par eksempel fra barneavdelinger på norske folkebibliotek, der fagbøkene blir kategorisert mer i tråd med det barn spør etter. Flere barneavdelinger har for eksempel kategorien Hest, og de samler både fag- og skjønnlitteratur her (s. 36). Det finnes både fordeler og ulemper med dette, men hensikten har vært å møte brukers behov. I det nyåpnede biblioteket forbeholdt åringer, Biblio Tøyen, er bøkene kategorisert (Johnsen, 2016; Norsk bibliotekforening, 2016). I utviklingen av biblioteket har en gruppe på 30 barn vært med på å forme hvordan biblioteket skulle bli, blant annet hvordan bøkene skulle grupperes og stilles opp. Som resultat har blant annet korte bøker fått sin egen hylle. 17

22 Kategorisering kan også brukes gjennom digitale tjenester, knyttet til bibliotekets publikumskatalog. Endel norske folkebibliotek som bruker systemet Bibliofil har også Safarisøk (Biblioteksystemer, udatert). Dette er et bildebasert system beregnet for barn, der de kan søke etter emner framstilt med bilder, og få forslag på titler fra bibliotekkatalogen. Som nevnt har også Biblioteksentralen en abonnementstjeneste som skal hjelpe en å finne skjønnlitteratur for barn om ulike emner, Emner i skjønn barn og ungdom (Biblioteksentralen, udatert c). Tjenestene har særlig lagt vekt på å få med emner som er sentrale i skolens læreplaner. Tjenesten Emner i skjønn barn og ungdom gir muligheten til å browse i ulike kategorier, med underkategorier, og få forslag til titler. Kategorien Samfunnsfag har blant annet underkategorien Globalisering, migrasjon og kulturmøter, med en underkategori som heter Flyktninger (Biblioteksentralen, udatert b). En kan avgrense søket etter litteratur for førskolebarn, barnetrinnet eller ungdomstrinnet. Systemet kan kobles til den lokale bibliotekkatalogen, slik at det er mulig å se om biblioteket har de ulike tittelforslagene tilgjengelig (Biblioteksentralen, udatert c). Det ser ut til at målgruppen for denne tjenesten hovedsakelig er ulike typer bibliotek, og rettet til voksne som søker etter litteratur på vegne av barn. Bøkers egenskaper Nettstedet Ønskebok.no gir som nevnt muligheten til å velge ulike egenskaper til en bok, og kommer med forslag til titler som inneholder disse egenskapene (Ønskebok.no, udatert). En kan velge på ulike skalaer etter humør og stemning (for eksempel glad-trist, optimistiskdyster), vanskelighetsgrad (lett-krevende), lengde (kort-lang) og om du ønsker at boka skal være forventet- uventet. En kan også velge ulike egenskaper til hovedperson (for eksempel etnisk opphav, kjønn), handling (for eksempel konflikt, generasjoner, mange overraskende vendinger), og hvor en ønsker handlingen skal finne sted. Disse kategoriene har endel fellestrekk med kategoriene til Pejtersen og Beak, nærmere beskrevet i resten av denne delen. Beak har i sin avhandling undersøkt hvordan barn velger bøker, hvilke metadata barna bruker, i den hensikt å utvikle et metadataskjema basert på barns behov (2014). I konklusjonen skriver hun at metadataskjema «need to consider how to reflect users information behaviors and represent users voices in knowledge organization systems» (s.166). Hun har brukt flere 18

23 kvalitative metoder i undersøkelsen: spørreskjema, observasjon, intervju og dagbok (s. 49). I drøftingen skriver hun at barns prosesser i utvelgelsen av bøker kan tolkes ut ifra 3 nivåer som går over i hverandre (s ): Psykologisk (oppmerksomhet, følelser, formål; tidligere erfaringer) Perseptuelt (barns fysiske interaksjon og reaksjon med bøker, for eksempel med bilder, karakterer, form) Kognitivt (vurdering av for eksempel fortellinger, emner, karakterer, sjanger, serier, vanskelighetsgrad, osv.). Med disse nivåene ser en også ulike egenskaper ved bøker, og Beak har satt opp flere av disse i et eget metadataskjema. Skjemaet inneholder 5 klasser og 33 elementer (2014, s ). Mange av disse elementene er kjent fra vanlig katalogisering, blant annet informasjon om forfatter, tittel, serie og fysisk form. Andre elementer hun nevner er: Fortellingen: tema, handlingsforløp, ramme: når, ramme: hvor, emne (kontrollert vokabular), innholdsfortegnelse. Hovedkarakterene, med navn, kjønn, etnisitet/opphav og bilde. Informasjon om illustrasjoner og bokcoveret. Forståelighet (understandability), med blant annet lengde på boka (lang, medium, kort), lesenivå (easy reader, beginner, intermediate, advanced), aldersspenn. Andre uavhengige elementer, for eksempel informasjon om priser, anbefalinger, relaterte ressurser (for eksempel film), og tonen i boken. Tonen i boken definerer hun som «The mood of the story in the resource», og skriver videre: «The psychological states or experiences of feeling that the resource evokes in the reader» (Beak, 2014, s. 134). Som en kan se har mange av Beak sine kategorier mye til felles med klassene til Pejtersen i AMP-systemet, presentert tidligere i oppgaven (Eriksson, 2010; Pejtersen, 1989). Også Pejtersen har dimensjoner og klasser som beskriver emne, tid, sted, hovedkarakterer og lesbarhet. Det Beak kaller Tone ligner på det Pejtersen betegner som følelsesmessig opplevelse under dimensjonen Forfatterintensjon. Pejtersen brukte i likhet med Beak brukerundersøkelser som grunnlag for sitt system. I Pejtersens publikasjon fra 1989 nevnes noen resultater fra barns formuleringer og søk, og hvordan de skiller seg fra de voksnes. Hovedforskjellen fant hun i formuleringer tilknyttet dimensjonen Tilgjengelighet, der barn 19