Hovedplan avløp

Transkript

1 Hovedplan avløp Hovedplan Avløp

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 4 Sammendrag Bakgrunnsdata Historikk Generelt om Nannestad kommune Arealresurser Folketall og bosetting Næringsliv og sysselsetning Rammebetingelser Administrative og organisatoriske forhold Beredskap og overvåking Økonomi Grunnlagsmateriale EUs vanndirektiv Tilstands- og situasjonsbeskrivelse Forurensingsproblematikk i vassdragene på Øvre Romerike Klassifisering av vannforekomster Dagens vannkvalitet Leiravassdraget Hurdalvassdraget Forurensningskilder Sentralrenseanlegg Gardermoen Kommunale avløpsanlegg Private avløpsanlegg Institusjonsanlegg Industriavløp Private stikkledninger Avløp fra anlegg i spredt bebyggelse Overvann Landbruk Tilførsler fra gjødsling Erosjon Andre kilder Forurensningsregnskap Mål Nasjonale mål Regionale mål Kommunale mål Kommuneplanen Inndeling av Leira etter administrative miljømål for vannkvalitet Mål for avløpssektoren Tiltak og planer Vassdrag Kommunale avløpsanlegg Private avløpsanlegg Institusjonsavløp Hovedplan Avløp

3 5.3.2 Industriavløp Avløp fra spredt bebyggelse Overvann Landbruk Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Administrasjon/organisering Økonomi Referanser Hovedplan Avløp

4 Forord Dette er en revisjon av Nannestad kommunes første Hovedplan Avløp som konsulentfirmaet Hjellnes COWI lagde i Denne har vært et viktig styringsverktøy for å nå Nannestad kommunes målsettinger på miljøsiden. Den har hjulpet politikerne og administrasjonen med gjennomføringen av kommuneplanens mål for avløpssektoren, og gitt nødvendig grunnlag for økonomiplanleggingen i kommunen. I 1999 startet en arbeidet med å revidere avløpsplanen. Dette resulterte i Tiltaksplan Avløp som ble laget av ANØ Miljøkompetanse. Ettersom tiltaksplanen ikke var en kommunedelplan ble den ikke politisk behandlet, men har vært en viktig rettesnor i avløpsspørsmål for administrasjonen. Nannestad kommune fikk i 1999 dessuten utarbeidet en Kommunedelplan for boligbygging utenfor regulerte områder Denne har vært retningsgivende for behandling av avløp i spredt bebyggelse fram til nå. Forut for denne ble det foretatt en registrering av alle daværende avløpsanlegg i spredt bebyggelse ( Kartlegging av avløpsanlegg i spredt bebyggelse, Hjellnes COWI mars 1998). I utslippstillatelsen fra 1997 har Fylkesmannen i Oslo og Akershus krevd at kommunen skal sette mål for de viktigste vannforekomstene. Dette er fra 1997 blitt ivaretatt gjennom Vannbruksplan for Romerike av mars I 2008 utarbeidet Bioforsk/NVE/NIVA en tiltaksanalyse for Leiravassdraget på oppdrag fra det interkommunale samarbeidsorganet Vannområdet Leira-Nitelva. Ordfører og senere varaordfører er Nannestad kommunes representant i styringsgruppa. Miljørådgiver Helge B. Pedersen er kommunens representant i prosjektgruppa og økologigruppa, og har bistått med det faglige arbeidet i tiltaksanalysen. Tiltaksanalysen vil være et viktig styringsverktøy videre framover. Tiltaksanalysen er behandlet av de aktuelle kommunene i Vannområdet Leira-Nitelva. Nannestad kommune behandlet tiltaksanalysen i kommunestyret i mai 2011, der det ble vedtatt å ta tiltaksanalysen til etterretning og slutte seg til handlingsplanen. Tiltaksanalysen utgjør en faglig del av Forvaltningsplan for vannregion Glomma for planperioden , som ble behandlet politisk i Nannestad kommune i juni 2009, vedtatt av fylkestinget i Akershus i oktober 2009 og godkjent av Kongen i statsråd i juni 2010 Tiltaksanalysen har dannet grunnlaget for den nye Hovedplan Avløp. Planen er utført i perioden juni 2010 oktober 2011 som en kommunal dugnad i regi av Kommunalteknisk avdeling, med gode innspill fra kommunalsjef Rune Storstein, Kai Krog Halse frå Rådmannskontoret, Helge B. Pedersen fra kommuneoverlegens kontor, Nina Lynnebakken, Marit Sand og Eivind Engh fra landbrukskontoret. Hovedplan Avløp beskriver hvilke tiltak som må iverksettes på avløpssektoren, dvs. for avløp fra all menneskelig aktivitet, og hvordan tiltakene kan gjennomføres for at Nannestad kommune skal kunne overholde sine forpliktelser i Vannforskriften, iht. EUs vanndirektiv. Hovedplan Avløp

5 Sammendrag Hovedplan Avløp er Nannestad kommunes styringsverktøy for å oppnå kommunens målsetninger på miljøsiden for Leiravassdraget, primært i forhold til kommunaltekniske forhold og spredt avløp. Hovedformålet med rulleringen av Hovedplan Avløp, samt tilhørende Handlingsplan, er først og fremst knyttet til Vannforskriften. Det er viktig at strategien forankres politisk nå, slik at de forslåtte tiltakene i Handlingsplanen kan iverksettes for å kunne overholde gitte frister. Hovedplanen skal i utgangspunktet også dekke strategier for drift, vedlikehold og sanering både for eksisterende og planlagte avløpsanlegg, men dette vil en måtte komme tilbake til i en egen Handlingsplan. Det er flere brukerinteresser knyttet opp mot Leira som er hovedvassdraget i kommunen. Leira er fortsatt betydelig forurenset til tross for de store innvesteringene på 90-tallet. Vannbruksplanen (utarbeidet i 1995) la som kriterier at Leira skulle være godt egnet til bading og rekreasjon, fritidsfiske, jordvanning, drikkevann for dyr på beite og vannkvaliteten skulle sikre et biologisk mangfold ovenfor Krokfoss. Nedenfor skulle Leira være egnet til de samme bruksformålene. Hovedmålet for vannkvaliteten er nå hjemlet i Vannforskriften, gjennom kravet om at alle vannforekomster kun skal avvike litt i forhold til naturtilstanden. Det betyr at vannforekomstene skal ha det som er definert som god eller svært god økologisk og kjemisk tilstand. Dette gjelder alle vassdrag i hele kommunen. Brukermålene kommer som tillegg til dette. I Leira er det naturlig høye verdier av fosfor. Mye av dette er forøvrig partikkelbundet, og dermed lite biotilgjengelig. Mesteparten av de menneskeskapte, biotilgjengelige tilførslene kommer fra landbruket, men noe kommer også fra spredt bebyggelse og kommunaltekniske anlegg. I sum er det behov for store utslippsreduksjoner av plantenæringsstoffet fosfor, for at avviket fra naturtilstanden ikke skal bli større enn at miljømålene oppnås. Handlingsplanen forteller om hvor, hvordan og når de forskjellige tiltakene skal gjennomføres. Innenfor avløp fra spredt bebyggelse, samt kommunale og private avløpsanlegg kan dette gjøres på flere måter: Utvidelse av kommunens avløpsnett for derved å kunne tilknytte flere eiendommer og bedrifter. Kommunen pålegger private anleggseiere å anlegge nye eller sanere sine egne anlegg for egen regning der ikke andre løsninger er mulig. Her kan det lønne seg å bygge fellesanlegg framfor enkeltanlegg Kommunen bygger og drifter slike fellesanlegg. De som tilknyttes betaler vanlig tilknytningsgebyr. Alle disse løsningene vil være aktuelle i Nannestad. I perioden ble det gjort innvesteringer i størrelsesorden 150 mill. kr på avløpssektoren i form av overføringsledninger og saneringstiltak. Fra 2002 og fram til i dag har innvesteringene på dette området vært heller små. Fra 2011 og framover må investeringene økes betydelig for at Nannestad kommune skal kunne overholde sine forpliktelser på avløps- og miljøsektoren, kfr. EUs vanndirektiv, Vannforskriften og Forurensningsforskriften. Den nye Handlingsplanen legger opp til store investeringer både for kommunen og dens innbyggere for å innfri disse forpliktelsene. For kommunen er det snakk om en investering i størrelsesorden ca. 123 mill. kr fram til 2016, mens de private anleggseierne må investere i størrelsesorden ca. 45 mill. kr i den samme perioden. Det er utarbeidet en regnemodell, som under gitte forutsetninger (kapitel 5.9 i Hovedplanen), viser at en fremskriving av dagens gebyrnivå gir en buffer på ca. 12 mill. kr i perioden. Kommunen har i dag et selvkostfond på ca. 7 mill. kr. Hovedplan Avløp

6 1. Bakgrunnsdata Dette kapitlet innholder historikk og bakgrunnsdata om kommunen samt hvilke rammebetingelser kommunen må forholde seg til. 1.1 Historikk Nannestad kommune fikk sin første Hovedplan Avløp i Den ble laget av Hjellnes Cowi AS med utgangspunkt i en handlingsplan som Avløpssambandet Nordre Øyeren (ANØ) hadde utarbeidet i 1994 (ANØ-rapport nr. 44/94). Hovedplanen av 1995 var en overordnet plan av generell karakter og skulle gjelde for perioden De viktigste konkrete tiltakene var å utarbeide en tiltaksplan for gjennomføring av saneringstiltakene, samt oppsamling og transport av avløpsvann fra utbygde arealer i et tett og funksjonssikkert avløpssystem til et nytt sentralrenseanlegg på Gardermoen. Ettersom ANØ allerede hadde utarbeidet en handlingsplan i 1994 tok en utgangspunkt i denne for gjennomføring av saneringstiltakene. ANØ-rapport nr. 44/94 var basert på 4 saneringsplaner som ANØ hadde utarbeidet for kommunen i perioden Av hovedplanens 6 generelle hovedmål kan man si at mye er oppnådd, og alle er fortsatt like aktuelle som hovedmål for kommunens avløpspolitikk. Når det gjelder oppsamling og overføring av avløpsvann fra utbygde arealer til det nye sentralrenseanlegget på Gardermoen, så er dette gjennomført fullt ut. Renseanlegget sto ferdig til hovedflyplassens åpning i 1998, og overføringsanleggene ble fullført i løpet av Handlingsplanen av 1994 inneholdt i alt 31 konkrete saneringstiltak som skulle gjennomføres innen Disse tiltakene var kostnadsberegnet til ca. 38 mill kroner. De fleste av tiltakene (20 stk. eller ca. 65 %) er gjennomført. De 11 tiltakene som ikke ble gjennomført utgjorde ca. 5,7 mill. kr, eller ca. 15 %, av de beregnede kostnader i Flere av disse tiltakene er fortsatt aktuelle og vil bli innarbeidet i en ny handlingsplan om drift, vedlikehold og sanering. 1.2 Generelt om Nannestad kommune Nannestad kommune er en typisk, mellomstor innlandskommune på Øvre Romerike i Akershus fylke. Kommunen har tradisjonelt vært, og er fortsatt, en land- og skogbrukskommune. Dette har preget bosettingsmønster og lokalmiljø i lang tid. Med anleggelsen av hovedflyplassen og raskere kommunikajonslinjer til Oslo-området regnet en på 90-tallet med at dette ville endre seg vesentlig. Noe som ikke har slått helt til. Fortsatt må en allikevel regne med befolkningstilvekst. Vassdragene i Nannestad kommune drenerer enten til Leira eller til Hurdalssjøen. I den offentlige vassdragsforvaltningen tilhører vassdragene våre henholdsvis Vannområdet Leira- Nitelva og Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. Begge vannområdene drenerer videre til Øyeren og Glommavassdraget, og inngår i sin helhet i Vannregionen Glomma/Indre Oslofjord, der Østfold fylkeskommune er vannregionmyndighet Arealresurser Tabell 1.1. Arealresurser i Nannestad kommune. Arearesurser Km 2 % av totalarealet Kommunens totalareal Landareal Vannareal 17 5 Tallene er hentet fra AR5 kart 2010 Hovedplan Avløp

7 Tabell 1.2. Fordeling av landarealet i Nannestad kommune. Landareal Km 2 % av landarealet Fulldyrka jord og beite Skogareal ,5 Myr 17 5,5 Åpen fastmark 7 2 Bebygd 4,4 1,3 Samferdsel 2,7 0,8 Tallene er hentet fra AR5 kart 2010 Av kommunens totalareal drenerer ca. 79 % til Leiravassdraget mens ca. 21 % drenerer til Hurdalvassdraget. Med hensyn til landbruket som bidragsyter til redusert vannkvalitet, er det beregnet at ca. 86 % av arealene som er fulldyrket drenerer til Leira, mens 14 % drenerer til Hurdalvassdraget. Det er registrert ca. 450 landbrukseiendommer i kommunen, av disse er det ca. 150 søkere av produksjonstilskudd. Det er ca 60 husdyrbrukere. Det dyrkes hovedsaklig korn (ca. 71 %). Resterende er gras, poteter, grønnsaker/hagebruk og beiter. I kommuneplanene er 6049 daa avsatt til boligformål, hvorav 3933 daa er eksisterende og 2116 daa er framtidige. Av totalt 1667 daa næringsareal og områder for råstoffutvinning er 582 daa avsatt som eksisterende og 1085 daa er framtidige områder Folketall og bosetting Pr var folketallet i kommunen 8.653, og antall boliger var På det tidspunktet var ca. 39 % av befolkningen bosatt i spredt bebyggelse og hadde private avløpsløsninger. Som en følge av åpningen av den nye Hovedflyplassen i 1998 var det forventet en betydelig befolkningstilvekst fram til 2010, og på slutten av 90-tallet var tilveksten over 3 % Antall innbyggere i Nannestad (per ) Siste kjente befolkningstall pr er Det tilsvarer en årlig, gjennomsnittlig tilvekst på 2,7 % fra Antall boliger var 4.049, med enebolig som den dominerende boligtype (77 %). Innen Leiravassdragets nedbørfelt bor det ca innbyggere, mens ca innbyggere bor innen Hurdalsjøens nedbørsfelt. Vekstraten knyttet til boligbygging og befolkningsvekst samsvarer i stor grad med de analyser som ble lagt til grunn ved etablering av den nye hovedflyplassen i 1998, dog med en viss utflating i siste del av perioden Folketall (SSB) Figur 1.1. Antall innbyggere i Nannestad (per ). Tabell 1.3. Boliger i Nannestad fordelt på boligtype (2009). Boliger i Nannestad fordelt på boligtype (2009) Boligtype Antal boliger Andel Enebolig ,2 % Tomannsbolig 306 7,6 % Rekkehus, kjedehus og andre småhus ,1 % Boligblokk 164 4,1 % Bygning for bofellesskap 5 0,1 % Sum boliger Kilde: SSB Hovedplan Avløp

8 Boligutbyggingen skulle primært skje i de regulerte områdene i Holter, Maura Nannestad sentrum, men boligbygging utenfor disse områdene kunne tillates ihht. Kommunedelplan for boligbygging utenfor regulerte områder Akkumulert boligbygging i Nannestad Næringsliv og sysselsetning I 1997 var det ca arbeidsplasser i kommunen innen industri, varehandel, servicetilbud og landbruk. Dette utgjorde da ca. 52 % av kommunens yrkesaktive. Nannestad kommune var, og er fortsatt, den største arbeidsgiveren i kommunen. De resterende ca arbeidstakerne, eller ca. 48 % av den yrkesaktive befolkningen, hadde sin arbeidsplass uten for kommunegrensene Asplan Analyse Fasit (Tall fra Agenda / SSB) Figur 1.2 Akkumulert boligbygging i Nannestad I 2006 var det arbeidstakere bosatt i Nannestad. Av disse hadde sin arbeidsplass innen kommunegrensa. Til tross for at man har hatt en viss vekst i antall arbeidsplasser etter år 2000, har tilflyttingen av innbyggere i arbeidsfør alder ført til at 57,5 % av arbeidstakerne pendlet til arbeidsplasser lokalisert utenfor kommunen, de fleste til Oslo og Øvre Romerike. Tabell 1.4. Arbeidstakere bosatt i Nannestad fordelt på arbeidssted (2006). Antall arbeidstakere bosatt i Nannestad Arbeidstakere bosatt i Nannestad fordelt på arbeidssted (2006) Arbeidssted Nannestad Vest-området Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Oslo Buskerud Telemark Vestfold Østfold Innlandet Antall Andel 42,5 % 1,4 % 0,5 % 12,1 % 19,8 % 21,7 % 0,7 % 0,2 % 1,1 % Kilde: Akershus fylkeskommune-akershusstatistikk I kommuneplanen legges det til rette for en økning av antallet arbeidsplasser innen kommunen ved at hele vestområdet ved flyplassen nå er avsatt til flyplass i kommuneplanen. Videre forventes det et økt antall arbeidsplasser i Nannestad sentrum ved at det legges opp til en uvikling av boliger og næring i dette området. Kommunen har avsatt rikelig med områder til ulike typer næring. Tabell 1.5. Arbeidsstedskommune. Arbeidssteds- Endring kommune Ullensaker ,9 % Nannestad ,8 % Nes ,1 % Hurdal ,1 % Eidsvoll ,3 % Hovedplan Avløp

9 1.3 Rammebetingelser Administrative og organisatoriske forhold Drift av kommunaltekniske anlegg i Nannestad, unntatt vannforsyning som drives av Nannestad Vannverk AS (NAVAS), hører inn under Kommunalteknisk seksjon, Bahus. Renovasjon i Nannestad blir ivaretatt av Øvre Romerike Avfallsselskap AS (ØRAS) Beredskap og overvåking Nannestad kommune har gjennom et større fellesprosjekt sammen med Ullensaker kommune fått utarbeidet en beredskapsplan for kommunens avløpssystemer. Denne inneholder prosedyrer og rutiner for beredskap og overvåking av avløpssystemene. En kommunal vaktordning med 24-timers, elektronisk overvåking av renseanlegg, pumpestasjoner og overløp ble etablert i Økonomi I de årlige driftsbudsjettene framover legges det opp til full dekning av kostnadene på avløpssektoren (100 % dekningsgrad) Grunnlagsmateriale En rekke plandokumenter på forskjellig nivå er med og legger premissene for hovedplanen. Nasjonale direktiver Direktiv 91/271/EEC, EUs Vanndirektiv Direktiv 91/271/EEC, Rensing av avløpsvann fra tettstedsbebyggelse. Lover LOV nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). LOV nr 17: Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter. LOV nr 82: Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). LOV nr 31: Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven). LOV nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) LOV nr 77: Plan- og bygningslov. LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) LOV : Kommunehelsetjenesteloven - khl. Lov om helsetjenesten i kommunene. ( ) Sentrale forskrifter FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften). FOR nr 1446: Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften). FOR nr 951: Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. FOR nr 1139: Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier. FOR nr 1001: Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. FOR nr 791: Forskrift om gjødslingsplanlegging. FOR nr 54: Forskrift om miljøplan. FOR nr 1138: Forskrift om plantevernmidler. FOR nr 815: Forskrift om tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. FOR nr 448: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. FOR nr 423: Forskrift om nydyrking. Hovedplan Avløp

10 Lokale forskrifter FOR Forskrift om tømming av slamavskillere, Nannestad. Forskrift for tømming av slamavskillere og for tømme- og behandlingsgebyr, Nannestad kommune, Akershus ( ). FOR Forskrift om utslipp av avløpsvann, Nannestad. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse, Nannestad kommune, Akershus ( ). FOR Forskrift om VA-gebyrer, Nannestad. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nannestad kommune, Akershus. ( ). Øvrige rammebetingelser Forvaltningsplan for vannregion Glomma for planperioden (vedtatt av fylkestinget i Akershus 29. oktober 2009 og ved kgl. res ). Tiltaksanalyse for Leiravassdraget (NIVA, Bioforsk, NVE 2008). Utslippstillatelse for Nannestad kommune (gitt av Fylkesmannen ). Utslippstillatelse for kommunalt avløpsvann Kommuneplan for Nannestad Energi- og Klimaplan for Nannestad kommune Kommunedelplan for boligbygging utenfor regulerte områder Risiko-/sårbarhetsanalyse for avløpssystemene i Nannestad og Ullensaker Beredskapshåndbok Nannestad kommune Avløp. VA-norm for kommunene Aurskog-Høland, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes, Ullensaker, Sørum, Rælingen, Nittedal, Revisjon 5. oktober Saneringsplaner for Maura, Nannestad, Holter og Åsgreina (div. ANØ-rapporter fra 1994). Handlingsplan for Nannestad kommune, ANØ-rapport nr.44/94. Hovedplan Avløp Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt bebyggelse EUs vanndirektiv Rammedirektivet for vann (Vanndirektivet) er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vann - både vassdrag, grunnvann og kystvann. Miljømålene skal vurderes som avvik fra naturtilstanden, og måles i forhold til økologisk tilstand, i tillegg til kjemisk. Alle truslene mot et rent vannmiljø skal betraktes samlet og for hver enkelt vannforekomst. Forvaltningen av vann skal være helhetlig fra fjord til fjell, samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, og tilrettelagt for bred medvirkning. Vannforvaltningen og rammebetingelsene for utslipp til vassdrag er nå lagt om til å bli økosystembasert. Det innebærer bl.a. at miljømål skal fastsettes vassdragsvis uavhengig av kommunegrenser. EUs vanndirektiv ble gjort gjeldende for alle medlemslandene i 2000 og innlemmet i EØSavtalen i EUs vanndirektiv er implementert i norsk rett ved Forskrift om rammer for vannforvaltningen (av ). Forskriften beskriver hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal gjennomføres i Norge. Forskriften gir rammer for fastsettelse av miljømål og den skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer, med sikte på å oppfylle miljømålene. Forvaltningsplanene vedtas som fylkesdelsplaner av fylkeskommunene og skal godkjennes av Miljøverndepartementet ved Kgl. res. De skal rulleres hvert 6. år. Norge er delt inn i 16 vannregioner, og Nannestad kommune tilhører vannregionen Glomma/Indre Oslofjord. Vår vannregion er igjen delt inn i 14 vannområder. Åtte av vannområdene er med i 1.planperiode. De resterende seks vannområdene er med i 2.planperiode. Nannestad kommune har vassdrag i to vannområder. Det er Vannområdet Leira Nitelva, som tilhører 1.planperiode, og Vannområdet Hurdalvassdraget og Vorma, som tilhører 2.planperiode. Hovedplan Avløp

11 Alle vannområdene i 1. planperiode har en forvaltningsplan og et tiltaksprogram som trådte i kraft i 2010 og som løper frem til utgangen av De har samme frist som EU-landene for å nå miljømålet god økologisk og kjemisk tilstand innen For vannområdene i 2. planperiode er tidsfristen for å nå miljømålene 2021, og en godkjent forvaltningsplan skal utarbeides innen 2015 for disse vassdragene. Figur 1.3. Vannområder i Nannestad kommune. Hovedplan Avløp

12 2. Tilstands- og situasjonsbeskrivelse Dette kapitlet forteller om klassifisering av vannforekomster, samt dagens situasjon angående forurensning og vannkvalitet i vassdragene våre. 2.1 Forurensingsproblematikk i vassdragene på Øvre Romerike For å kunne vurdere forurensningsproblemet og fastsette mål for vannkvaliteten i elver, bekker og innsjøer må man kjenne dagens situasjon. Vannovervåkingen av vassdragene i Nannestad har pågått over lang tid, særlig i Leira. Det foreligger derfor gode målinger på konsentrasjoner. Men konsentrasjoner må relateres til vannføringsmengder og naturlige tilførsler. Vassdragsforvaltningen i Norge ble betydelig endret gjennom implementeringen av EUs vanndirektiv. Vannforvaltningen skal nå skje vassdragsvis, og tilstanden skal knyttes opp til naturtilstanden og miljømålene skal settes som avvik fra naturtilstanden. Denne skal i første rekke måles ut fra en økologisk tilstand, men også kjemisk tilstand skal vurderes. Biologisk respons avslører summen av påvirkninger over tid. I forbindelse med implementeringen av Vanndirektivet er det foretatt en grundig kartlegging av Leiravassdraget. Høyereliggende deler av vassdraget, over den marine grense (ca. 210 moh), har god vannkvalitet, bortsett fra at det er betydelig påvirket av langtransportert luftforurensning som bl.a. svovel- og nitrogentilførsler. Lengre nede i vassdraget, under marin grense, endres vannkvaliteten dramatisk. Løsmasseavsetningene her gir lettdyrka jord. Den fulldyrka jorda ligger derfor stort sett på disse arealene. Videre foregår en betydelig naturlig erosjonsprosess i vassdragsnære områder. Elver og bekker har i årtusener bidratt til å forme landskapet, og prosessen pågår fortsatt. Erodert materiale kan bestå av både organiske og uorganiske partikler. Begge typer binder til seg fosfor. Erosjon som et forurensingsproblem i regionen ble spesielt viktig etter at omleggingen av driftsformene i jordbruket skjøt fart på 1970-tallet. Overgang fra husdyrhold til åkerdrift med tilhørende behov for flatere arealer, ga jord uten plantedekke i større deler av året og ustabile, bakkeplanerte arealer. I tillegg ble mange små bekker lagt i rør og renseprosessene i disse vannforekomstene ble dermed svekket. Resultatet er rask transport av store partikkelmengder og næringsstoffer til vassdragene. Forurensing fra jordbruk og annen menneskerelatert virksomhet har ført til en negativ utvikling av vannkvaliteten og til en reduksjon og endring i naturlige arter. Hovedproblemet ligger i eutrofiering (overgjødsling) og partikkeltransport. Ved eutrofiering (overgjødsling) øker innholdet av næringssalter, dvs. nitrogen- og fosforforbindelsene i vann. Økte fosforforbindelser gir økt alge- og plantevekst i ferskvann, mens nitrogenforbindelsene gjør det samme i hav- og fjordsystemer. Nyere forskning viser at nitrogen opprinnelig har vært en begrensende faktor også i de fleste ferskvannssystemer. Økt vekst av alger og høyerestående plantearter, fører til uønsket forstyrrelse av likevekten mellom organismene og en forverring av vannkvaliteten. Noen arter vil bli mer dominerende, mens andre vil fortrenges eller blir helt borte. I sterkt forurensede småbekker og grøfter vil også oksygensvikt og luktproblemer kunne inntreffe, særlig vår og sommer med liten vannføring og varme. Det vil igjen kunne medføre dødelighet for kreps, fisk, muslinger og andre bunndyr. Når fosfor vurderes som påvirkningskilde, er det viktig å understreke at Leira har høye naturlige verdier. Men dette er i stor grad partikkelbundet, og dermed ikke tilgjenglig som plantenæringsstoff selv om det inngår i de oppgitte bruttotallene for fosforkonsentrasjoner. Biotilgjengeligheten av fosfor i avrenning fra jord varierer mye, og er mellom % av totalfosforet. Det er kun den andelen av fosforet som er biotilgjengelig som har relevans når eutrofieringsproblematikken skal vurderes. Selv om de naturlige fosforverdiene i Leira er høye, har det derfor liten betydning i forhold til avviket fra naturtilstanden, og dermed den Hovedplan Avløp

13 belastningen som vassdraget er utsatt for. Det er de menneskeskapte tilførslene som utgjør eutrofieringsproblemet. Økt partikkeltransport skaper også problemer, særlig for bunndyr og fisk. Høyt partikkelinnhold i vannet er også et estetisk problem. Siktedypet minker og vannet blir lite innbydende for friluftsformål. Redusert siktedyp gir også svekket lysgjennomgang, slik at plankton og fastsittende vannplanter får dårligere vekstforhold. Dermed tar plantene opp mindre andel av næringsstoffene. Også i slike tilfeller skjer det en endring av det økologiske systemet. Dårlig vannkvalitet gir også begrensninger i bruken av vann og bekker for oss mennesker. Høyt tarmbakterieinnhold som følge av kloakk- og gjødselutslipp innebærer at vannforekomstene våre i perioder ikke bør brukes til bading, vanning av bær og grønnsaker, drikkevann til husdyr osv. 2.2 Klassifisering av vannforekomster EUs vanndirektiv har erstattet det tidligere klassifiseringssystemet for ferskvann, som er beskrevet i Klifs veileder 97:04. I en overgangsperiode brukes dette klassifiseringssystemet bare som veiledende. De nye klassegrensene som er fastsatt i Vannforskriften er tilpasset naturtilstanden og bygger i liten grad på konsentrasjonsmål. De baseres i all hovedsak på biologiske avvik fra naturtilstanden. For å forenkle arbeidet med å fastsette miljømålene og sikre et mest mulig likt utgangpunkt for fastsetting av mål, skal alle vannforekomster relateres til en vanntype. Vanntypeinndelingene bygger på fastsatte fysiske og kjemiske kriterier, som klima, naturgeografisk region, størrelse, humus, kalsium osv. Deretter foretas en klassifisering av elver for seg og innsjøer for seg, som er basert på en rekke ulike kriterier innenfor biologiske (fisk, bunndyr, alger m.fl.), hydromorfologiske og kjemisk/fysiske kvalitetselementer. De to sistnevnte skal støtte de biologiske kvalitetselementene. Klassifiseringssystemet er definert i vedlegg V i Vannforskriften. Det er utarbeidet en egen klassifiseringsveileder slik at dette blir utformet mest mulig ensartet i hele landet (Veileder 01: Klassifisering av miljøtilstand i vann, utgitt av Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet). Systemet er likt innenfor hele EU, men kalibrert av norske forskere til våre arter og systemer. I tillegg brukes kjemiske grenseverdier både for prioriterte (farlige) miljøgifter og for å understøtte den biologiske klassifiseringen. Alle vannforekomstenes tilstandsklasser skal vurderes. Klassifiserings-systemet gir fem konkrete klassegrenser for en rekke kjemiske, fysiske og biologiske parametre i innsjøer, elver, kystvann og grunnvann. Sammen med overvåkingsdata og faglige vurderinger danner dette grunnlaget for å fastsette den samlede økologiske og kjemiske tilstanden for en vannforekomst. Dersom tilstanden i vannforekomsten er moderat eller dårligere, plikter man å iverksette tiltak for å bedre tilstanden til minst god for deretter å opprettholde denne tilstanden, se figuren nedenfor. Vannforekomster som nå er i klassen svært god skal for øvrig også beskyttes, slik at de ikke går ned en klassegrense. Hovedplan Avløp

14 Figur 2.1. Vanndirektivets fargeskala for klassifisering av vannforekomster. Alle vannforekomster skal minst ha god økologisk og kjemisk tilstand innen hhv. år 2015 og Bakterietall og brukermål inngår ikke eksplisitt i EUs vanndirektiv, men er tatt inn som en del av dette arbeidet i tiltaksanalysene og forvaltningsplanen for vannregion Glomma/Indre Oslofjord for planperioden Tilstandsklassen for alle vannforekomster skal beskrives i tiltaksanalysen for hvert vannområde. Pr utgjør det grunnlaget for tiltaksanalysen for Leiravassdraget mens arbeidet i Hurdalsvassdraget startet opp i 2011, og skal avsluttes i Miljømålene som fastsettes på bakgrunn av klassegrensene skal likevel nås innen de fastsatte tidsfrister, hhv. år 2015 og år I tiltaksanalysen for Leiravassdraget er det grensene for fosfor som må brukes som styrende parameter for hovedplan avløp, se for øvrig kapittel I tillegg vil brukermål knyttet til bakterier (og lukt) være viktig for alle typer utslipp av kloakk, også fra mindre bekker og tilsig. Det forventes at miljømålet God økologisk tilstand vil nås for Leira samlet sett der eutrofiering er hovedbelastningen, når delmålene på fosforkonsentrasjoner nås slik det er beskrevet i tiltaksanalysen. 2.3 Dagens vannkvalitet Det er Leira og sideelvene/-bekkene som mottar den største delen av avrenningen fra kommunen og som ligger mest sentralt i forhold til bruksmuligheter for befolkningen. Det er også vurdert vannkvalitet i andre innsjøer man har grunnlagsdata for Leiravassdraget Leiravassdraget har til alle tider vært en viktig ressurs, og det er mange brukerinteresser som for eksempel drikkevann, bading, rekreasjon, fiske, friluftsliv og jordbruksvanning. Vassdraget har stedvis store naturfaglige kvaliteter med høyt biologisk mangfold både til vanns og til lands. Flere truede rødlistearter finnes i vassdraget, deriblant elvemusling. Elva er særlig artsrik når det gjelder fisk i nedre deler, mens det på åsene er godt abbor- og ørretfiske. Det er flere naturreservater og et stort landskapsvernområde i nedslagsfeltet. Leira er varig vernet mot utbygging. Hele nedbørsfeltet er kartlagt slik det nå kreves i medhold av EUs vanndirektiv. På bakgrunn av belastninger, risiko for ikke å nå miljømålene og ulike vanntyper, er nedbørsfeltet delt inn i 20 vannforekomster dvs. 16 ulike typer elvearealer (som også kan omfatte innsjøer og tjern) og 4 særskilte innsjøer. Det er etablert et eget overvåkingsprogram i vassdraget som tilfredsstiller kravene i EUs vanndirektiv. Det er bygd delvis opp på vannforekomstnivå og delvis på delnedbørsfeltnivå, for å få best mulig overvåking på en mest mulig rasjonell måte. Fosfor er den viktigste parameteren Hovedplan Avløp

15 som beskriver næringsstofftilførsler i vassdrag og dermed eutrofieringspåvirkningen. Derfor benyttes fosforkonsentrasjoner som veiledende kjemisk styringsparameter. Tabellen under viser tilstanden i Leiravassdraget når det gjelder eutrofiering målt som innhold av fosfor (konsentrasjon Tot-P), begroing og bunndyr, og bakteriologisk tilstand målt ved innhold av termotolerante koliforme bakterier (TKB). Kartleggingen i tabellen bygger for øvrig på (SFTs) Klifs gamle system for vannkjemisk klassifisering, samt et foreløpig system for biologisk klassifisering. Det nye bioklassifiseringssystemet ihht. vanndirektivet var ikke ferdig da denne kartleggingen ble utført. Bortsett fra målestasjonene øverst i vassdraget, ble elva klassifisert som dårlig / meget dårlig både når det gjaldt begroingsalger og bunndyr, og når det gjaldt fosfor og TKB. Elva hører derfor til den gruppen av vassdrag som har risiko for ikke å oppnå god økologisk tilstand innen 2015, og hvor tiltak må settes i gang iht. vannforskriftens krav. Tabell 2.1. Kjemisk og biologisk vannkvalitet i Leiravassdraget (data fra ). Delfelt Stasjon Tot-P (µg/l) TKB/100ml Biologisk klasse*** Begroing Bunndyr Rotua + Råsjøen Rotoa (Ro)* Leira midtre nord fra Leira v/ Kringlerdalen (L9) Kringler til Krokfoss Leira v/ Krokfoss (L2) Sogna og Vikka** Sogna Vikka Tveia og Nordbytjern Tveia (TVE 1) Leira midtre sør fra Leira ved Tveia (LT) Krokfoss til Leirsund Leira v/ Frogner (L4) Leirsund (L8) Mikkelsbekken** Mikkelsbekken Øvre Gjernåa Gjermåa Gjermå v Hekseberg (L11) Ulvedalsbekken Jeksla Jeksla (J14) Leira nedre fra Leirsund til Leira v/ Borgen bru (L5) Nitelva * 2006 ** Data fra *** Data fra I forhold til det nye klassifiseringssystemet blir, som tidligere nevnt, innsjøer og delvassdrag til Hurdalsvassdraget ikke ferdig vurdert før til neste år, mens det nå er benyttet for vassdrag i 1. planperiode der Leira inngår. Fargekodingen knyttet til miljømålene i tabell 2.2. er angitt i overvåkingsrapporten for (NIVA-rapp ), og bygger på de standardiserte klassegrensene utviklet gjennom Vanndirektivet. I tillegg bygger de også på særskilte grenseverdier tilpasset leirpåvirkningen i Leira. Prinsippet i Vanndirektivet er at dårligste enhet styrer, dvs. alle overvåkingskriteriene må vise god eller svært god tilstand for at målet skal være innfridd. I forhold til eutrofieringsparametere er det kun øverste stasjonen (Skrevemyrene) og Rotua som per nå ser ut til å ha tilfredsstillende vannkvalitet fastsatt gjennom EUs vanndirektiv. Overvåkingsresultatene som er basert på Vanndirektivets klassegrenser (se tabell 2.2), viser i all hovedsak samme mønster som den tidligere klassifiseringen etter Klifs system (se tabell 2.1). Vannkjemi vurderes inntil videre kun ut fra fosfor og nitrogen. Bunndyrtilstanden beregnes ved en egen indeks (EQR korrigert ASPT-indeks) og begroingsalger beregnes ved bruk av PITindeks. TKB omfattes ikke av Vanndirektivet, men er angitt som god (nok) eller (for) dårlig iht. brukermålene. Metoden og vurderingene er utførlig beskrevet i overvåkingsrapporten i Hovedplan Avløp

16 Tabell 2.2. Data fra overvåkingsrapportene (Niva-rapp og ) over økologisk tilstand iht. vanndirektivets klassifisering for et utvalg stasjoner i Leira. Delfelt (stasjon) Vannkjemi Begroing Bunndyr TKB Skrevemyrene (L12) Svært god God God God Kringlerdalen (L9) Moderat Svært god Svært god Dårlig Rotua (Ro) God Svært god Svært god God Sogna (So) Dårligere enn grensen Dårlig Moderat Dårlig Krokfoss (L2) Dårligere enn grensen Moderat Svært god Dårlig Gjermåa (Gja) Dårligere enn grensen Dårlig Moderat Dårlig Frogner bro (L4) Dårligere enn grensen Moderat Dårlig Dårlig Leirav/Leirsund (L8) Dårligere enn grensen Dårlig Moderat Dårlig Borgen bro (L5) Dårligere enn grensen Dårlig Moderat Dårlig Brukermål er ikke nedfelt i EUs vanndirektiv, men er lagt inn arbeidet med tiltaksanalysen for Leiravassdraget. Mengden tarmbakterier (TBK) er altfor høyt i forhold til bading, vanning av bær og grønnsaker, som drikkevann for husdyr osv. på målestasjonene fra Kringlerdalen og nedstrøms. Reduksjoner i mengden tarmbakterier må skje gjennom tiltak innen avløp fra kommunaltekniske anlegg og spredt bebyggelse. Tiltak i landbruket vil bare i liten grad fjerne tarmbakterier Hurdalvassdraget En femtedel av kommunens areal drenerer til Hurdalsjøen. Selve sjøen har et nedbørfelt på totalt 572 km2, men lite av dette ligger i Nannestad. Sjøen er en næringsfattig innsjø med liten tilførsel av organisk materiale og moderat innhold av næringssalter. Den har gjennomgående god vannkvalitet og er godt egnet både som drikkevannkilde og til friluftsbading. Arbeidet med å karakterisere og klassifisere vannforekomstene i tråd med kravene i Vanndirektivet, samt identifisere miljøutfordringene og tilstanden i nedbørsfeltet til Hurdalsjøen pågår, og vil bli ferdigstilt i Det er spesielt viktig med god vannkvalitet i Hurdalsjøen, både fordi det brukes mye til bading og friluftsliv og som eventuell drikkevannskilde. Dette vil kunne sette miljømål utover EUs vanndirektiv. Men målene vil først bli fastsatt i forbindelse med arbeidet med tiltaksanalysen for vassdraget. Nannestad kommune tar for øvrig badevannsprøver to ganger i året på Lima ved Hurdalsjøen. Her er mengden tarmbakterier tilfredsstillende i forhold til badevannskvalitet. Etter at en kartlegging av hele nedbørsfeltet til Hurdalvassdraget er gjennomført vet en tilstanden til Hæra og andre delnedbørsfelt til Hurdalsjøen. Hovedplan Avløp

17 3. Forurensningskilder Dette kapitlet forteller om de forskjellige forurensningskildene og hvor mye de forurenser. 3.1 Sentralrenseanlegg Gardermoen Sentralrenseanlegget på Gardermoen er et felles kloakkrenseanlegg for Ullensaker, Nannestad og inkluderer avløpet fra Oslo Lufthavn Gardermoen. Anlegget ligger ved sørøstre ende av østre rullebane og har utløp til Leira ca. 2 km nedstrøms Krokfoss i Holter. Renseanlegget eies og driftes av Ullensaker kommune. Nannestad kommune leverer til sammen ca m 3 avløpsvann ved kommunegrensen på to steder og betaler ca. 4,25 mill. kr årlig. Et av målene for Nannestad kommune er å redusere overvannmengden i avløpet til sentralrenseanlegget. Det vil også redusere driftsutgiftene, ettersom det betales pr. m Kommunale avløpsanlegg Nannestad kommune har investert svært mye innenfor avløpssektoren i årene Det er bygget overføringsanlegg for avløpsvann fra 3 av de 4 opprinnelige rensedistriktene i kommunen. Dette medførte at renseanleggene i Maura, Sentrum og Holter ble nedlagt på slutten av 90-tallet. Renseanlegget i Åsgreina er nå det eneste kommunale renseanlegget i Nannestad. Anlegget ble bygget i 1975 som et mekanisk/biologisk renseanlegg for 350 pe. I 1990 ble anlegget rehabilitert og utvidet med et kjemisk fellingstrinn for 500 pe. Tabell 3.1. Åsgreina renseanlegg Krav Pe tilknyttet 350 Avløpsvannmengde m 3 Overløpsvannmengde 79 m 3 Renseeffekt BOF 76 % Utløpskonsentrasjon BOF 33 mg/l Renseeffekt BOF 76 % Utslippsmengde BOF 125,5 kg Renseeffekt tot-p 92 % 90 % Utløpskonsentrasjon tot-p 0,27 mg/l 1,0 mg/l Utslippsmengde tot-p 10,3 kg Utslipp tot-p i overløp 0,3 kg Tabellen viser at både kravet til renseeffekt og konsentrasjon for tot-p er overholdt. Det er ikke stilt krav til organisk stoff (BOF) i utslippstillatelsen, verken for renseeffekt eller konsentrasjon. Utløpsvannet fra Åsgreina RA går til Leira via Trolldalsbekken og Vendbekken. Trolldalsbekken har liten middelvannføring og er således en sårbar resipient. 3.3 Private avløpsanlegg Med private avløpsanlegg menes avløp fra private institusjoner og industribedrifter, samt private stikkledninger. Hovedplan Avløp

18 3.3.1 Institusjonsanlegg Tidligere Fagerli sykehjem har eget biologisk renseanlegg av type Klargester med utslippstillatelse for 60 pe. Eiendommen eies av Oslo kommune og har vært asylmottak en periode, men det er for tiden ingen aktivitet der og eiendommen vurderes solgt. Driften av renseanlegget har vært svært ustabil i den siste tiden. Det er kun tatt to utløpsprøver fra anlegget i 2010 som begge viser at anlegget fungerer meget dårlig. Hauen gård Aldershjem hadde tidligere en utslippstillatelse for et kjemisk/biologisk renseanlegg for 45 pe. Eieren har i 2010 søkt og fått ny utslippstillatelse for 30 pe for eiendommen. Det er i den anledning installert et nytt minirenseanlegg av klasse 1 (typen WehoPuts 30pe) Industriavløp Iflg. kapittel Næringsliv og sysselsetning var det i 2006 ca arbeidsplasser i kommunen. Hvor mange av disse som var industriarbeidsplasser vites ikke, men en senere oversikt viser at det i 2009 var registrert 52 industribedrifter med i alt 116 ansatte. Av disse 52 var det hele 42 enkeltmannsforetak med 1 ansatt. Utenom de 10 bedriftene med flere enn 1 ansatt er det 4 stk. bensinstasjoner samt noen lege- og tannlegekontorer i Maura og Nannestad S. Konklusjonen må være at det er få foretak med forurensende avløpsvann i Nannestad. De fleste av ovennevnte bedrifter er tilknyttet kommunalt avløpsnett og er derfor ikke tatt med i forurensningsregnskapet Private stikkledninger Gamle stikkledninger er ofte av dårlig kvalitet. Hovedproblemet er innlekking av overflate- og grunnvann i ledningsnettet. Innlekking skaper kapasitetsproblemer på det kommunale nettet og medfører uønsket overløpsdrift ved pumpestasjoner og driftsforstyrrelser på renseanleggene. Private stikkledninger er også en forurensningskilde som det kanskje ikke er fokusert tilstrekkelig på. Utette ledninger, dvs. utlekking, medfører at avløpsvann går direkte ut i grunnen. En regner grovt sett med at dette utgjør ca. 5 % av den totale forurensningsproduksjonen. 3.4 Avløp fra anlegg i spredt bebyggelse Med anlegg i spredt bebyggelse menes her anlegg som ikke er tilknyttet kommunalt nett. Nannestad kommune er som tidligere påpekt en landkommune med stor andel av slike løsninger. I 1998 lagde Hjellnes COWI en rapport Kartlegging av avløpsanlegg i spredt bebyggelse. På det tidspunktet var det registrert i alt 1577 slike anlegg. I dag er tallet 1314, dvs. at antallet er redusert med ca. 17 % siden Noe som nok kan tilskrives de relativt store avløpsinvesteringene som ble foretatt fram til Kommunalteknisk avd. har siden 2007 registrert dagens situasjon. Nedenfor følger en oversikt over de private avløpsanleggene i kommunen pr Her er også avløp fra fritidsboliger medregnet. Tabellen viser også årlige utslippsmengder. Hovedplan Avløp

19 Tabell 3.2 Oversikt over avløpsanlegg i spredt bebyggelse pr Type Ant. PE P kg/år TOC N kg/år kg/år Slamavskillere 1) Infiltrasjonsanlegg 2) Minirenseanlegg 3) Andre 4) SUM ) Med utslipp både til terreng og vassdrag. 2) Inkl. sandfilteranlegg. 3) Gjelder alle klasser. Godkjente anlegg (klasse 1) utgjør ca. 39 %. 4) Inkl. direkte utslipp. Hele 1031 (ca. 78 %) av disse anleggene fører avløpet til Leiravassdraget, mens avløpet fra de resterende 283 (ca. 22 %) går til Hurdalsvassdraget. 3.5 Overvann Overvann fører med seg to typer forurensning: Fra veiarealer og åpne plasser Fra befolkningen ved utlekk av kloakk Forurensning fra veier og plasser Forurensningen fra veier og åpne plasser kan være betydelig, spesielt i tørke- og snøsmeltingsperioder. SFT har utarbeidet faktaark med gjennomsnittlige konsentrasjoner for de viktigste parametre. Dagens forurensningsbelastning fra overvann i Nannestad kommune er ikke beregnet spesielt, men i en FMVA-rapport fra 1997 er det regnet med at tettstedsavrenning i Nannestad utgjorde ca. 400 kg P/år og 2800 kg N/år. I tillegg kan miljøgifter som bly, kadmium, kobber, nikkel, sink og klor forekomme. Økningen av klorforekomstene i grunnvann, bekker og innsjøer skyldes først og fremst den økende bruken av salt og andre avisningsmidler i vintervedlikeholdet av offentlige veger og plasser. En relativt ny type forurensning er tømming av buss-, bobil- og campingvognavløpsvann, samt avløpsvann fra fritidsbåter, langs veier og sjøer. For Nannestad kommunes vedkomne gjelder dette først og fremst RV35 og Hurdalssjøen. Ihht. Forurensningsloven 26 skal kommunene sørge for nødvendige anlegg for tømming av slikt avløpsvann. Foreløpig finnes ingen slike tømmestajoner i Nannestad. Hovedflyplassen har overvann- og drensvannsutslipp fra flere kulverter til Leira via Songa. Det er etablert flere målepunkter for overvåking, og OSL har et Kontroll- og overvåkningsprogram for vannhåndtering og vannresurser som overvåker utslippene og tilstanden i Sogna. Statens forurensningstilsyn (Klif) og Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har gitt OSL egne utslippstillatelser ut fra hhv. Forurensningsloven og Vannressursloven. Olje- og glykolholdig avløpsvann skal iflg. OSLs utslippstillatelse føres til Sentralrenseanlegget på Gardermoen. Det er også etablert såkalte first-flush-stasjoner på flere av utløpene som medfører at det første smeltevannet om våren blir samlet opp og går til rensing. Resultatene fra OSLs egne utslippsmålinger, konsentrasjoner og vannmengder, fram t.o.m. 2006, viser liten forurensning til Sogna. Hovedplan Avløp

20 Forurensning fra befolkningen fra overvannsnettet Hovedårsaken til dette kommer av utlekking fra spillvannsnettet (lekkasjer) samt feilkoblinger, se kapitel 3.3. Mengden av slik forurensning er kalt utlekket fra nettet og er inkl. i naturlig avrenning sammen med overløp ved pumpestasjoner, se tabell 3.3 side 22.. Konsentrasjonen av fosfor i overvannsledninger er en viktig faktor for å bedømme hvorvidt de inneholder forurensning fra befolkningen. Slike målinger er også nødvendige for å få kartlagt forurensningsmengder i overvannsutslipp 3.6 Landbruk I 2010 søkte 151 driftenheter i Nannestad om produksjonstilskudd i jordbruket. Omsøkt areal var dekar jordbruksareal, fordelt på dekar grovfôrareal (hvorav dekar grasareal og dekar innmarksbeite), dekar kornareal, 304 dekar potet, 77 dekar grønnsaker og 104 dekar jordbær. Pr var det 61 husdyrbrukere, hvorav 24 bruk med melkeproduksjon. Jordbruksarealene ligger i hovedsak under marin grense (ca 200 meter over havet) med stort innhold av leire og siltjord. En mindre del av kommunen (i nordøst) ligger på sand- og grusavsetninger. Over 40 % av kommunens jordbruksarealer er planert og nær 60 % av jordbruksarealet har stor eller svært stor fare for erosjon (erosjonsrikoklasse 3 og 4) (tall fra Jordsmonnstatistikk 02 Akershus, NIJOS ressursoversikt 01/05). Enkelte arealer (ikke kartfestet) er også utsatt for flom. Mye planering ble utført på og 1980-tallet. Ved planering ble bekker ofte lagt i rør og en fikk store åpne arealer med lange helningslengder. Overflatevann ledes bort via hydrotekniske anlegg som dreneringer, samleledninger, nedløpskummer og bunnledninger i lukkede bekker. Tilstanden til hydrotekniske anlegg påvirker i stor grad mengden av fosfor og partikler ut i vassdrag. På oppdrag fra Vannområde Leira utførte Bioforsk våren 2008 feltregistrering av hydrotekniske anlegg på jordbruksarealer i deler av nedbørfeltet til Leira (Kilde: Bioforsk, Rapport Vol.4 Nr ). I Nannestad ble det gjort registreringer på 38 lokaliteter, og det er foreslått til sammen 204 tiltak. Rapporten dokumenterer stort behov for både nyanlegg og utbedring av hydrotekniske anlegg, men den viser ikke et fullstendig bilde av kommunen med hensyn til behov for tiltak. Gjennomføring av tiltakene med utbedring av hydrotekniske anlegg er svært vanskelig å kvantifisere da problemomfanget varierer voldsomt. Arealer i gras eller stubb over vinteren er viktige tiltak for å redusere forurensning fra jordbruket. Gjennom vinteren 2010/2011 ligger ca 74 % av vårkornarealet i Nannestad ligger i stubb. Dette er en betydelig økning fra nivået i år Da lå 48 % av vårkornarealet i stubb (Kilde: Landbruksplan ). Vinteren 2010/2011 er det dekar gras på erosjonsutsatt og flomutsatt areal med redusert gjødsling, og det ligger meter grasdekte buffersoner langs vassdrag. Støtte til en rekke erosjonsreduserende tiltak gis via Regionalt miljøprogram for Oslo og Akershus (RMP- ordningen). Tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) kan blant annet gis til tiltak som bidrar til redusert avrenning fra jordbruket. Kommunen får en årlig ramme til fordeling. Tiltakene prioriteres ut fra kommunens lokale mål og strategier, beskrevet i Strategidokumentet for tilskuddordningene (SMIL, NMSK, SKPR) for landbruket i Nannestad kommune 2010 til Strategidokumentet er utarbeidet i samråd med næringen og sist vedtatt i Naturressurs- og miljøutvalget i I perioden har hydrotekniske tiltak, samt tiltak som bidrar til å Hovedplan Avløp