Hovedplan avløp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedplan avløp 2011-2015"

Transkript

1 Hovedplan avløp Hovedplan Avløp

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 4 Sammendrag Bakgrunnsdata Historikk Generelt om Nannestad kommune Arealresurser Folketall og bosetting Næringsliv og sysselsetning Rammebetingelser Administrative og organisatoriske forhold Beredskap og overvåking Økonomi Grunnlagsmateriale EUs vanndirektiv Tilstands- og situasjonsbeskrivelse Forurensingsproblematikk i vassdragene på Øvre Romerike Klassifisering av vannforekomster Dagens vannkvalitet Leiravassdraget Hurdalvassdraget Forurensningskilder Sentralrenseanlegg Gardermoen Kommunale avløpsanlegg Private avløpsanlegg Institusjonsanlegg Industriavløp Private stikkledninger Avløp fra anlegg i spredt bebyggelse Overvann Landbruk Tilførsler fra gjødsling Erosjon Andre kilder Forurensningsregnskap Mål Nasjonale mål Regionale mål Kommunale mål Kommuneplanen Inndeling av Leira etter administrative miljømål for vannkvalitet Mål for avløpssektoren Tiltak og planer Vassdrag Kommunale avløpsanlegg Private avløpsanlegg Institusjonsavløp Hovedplan Avløp

3 5.3.2 Industriavløp Avløp fra spredt bebyggelse Overvann Landbruk Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Administrasjon/organisering Økonomi Referanser Hovedplan Avløp

4 Forord Dette er en revisjon av Nannestad kommunes første Hovedplan Avløp som konsulentfirmaet Hjellnes COWI lagde i Denne har vært et viktig styringsverktøy for å nå Nannestad kommunes målsettinger på miljøsiden. Den har hjulpet politikerne og administrasjonen med gjennomføringen av kommuneplanens mål for avløpssektoren, og gitt nødvendig grunnlag for økonomiplanleggingen i kommunen. I 1999 startet en arbeidet med å revidere avløpsplanen. Dette resulterte i Tiltaksplan Avløp som ble laget av ANØ Miljøkompetanse. Ettersom tiltaksplanen ikke var en kommunedelplan ble den ikke politisk behandlet, men har vært en viktig rettesnor i avløpsspørsmål for administrasjonen. Nannestad kommune fikk i 1999 dessuten utarbeidet en Kommunedelplan for boligbygging utenfor regulerte områder Denne har vært retningsgivende for behandling av avløp i spredt bebyggelse fram til nå. Forut for denne ble det foretatt en registrering av alle daværende avløpsanlegg i spredt bebyggelse ( Kartlegging av avløpsanlegg i spredt bebyggelse, Hjellnes COWI mars 1998). I utslippstillatelsen fra 1997 har Fylkesmannen i Oslo og Akershus krevd at kommunen skal sette mål for de viktigste vannforekomstene. Dette er fra 1997 blitt ivaretatt gjennom Vannbruksplan for Romerike av mars I 2008 utarbeidet Bioforsk/NVE/NIVA en tiltaksanalyse for Leiravassdraget på oppdrag fra det interkommunale samarbeidsorganet Vannområdet Leira-Nitelva. Ordfører og senere varaordfører er Nannestad kommunes representant i styringsgruppa. Miljørådgiver Helge B. Pedersen er kommunens representant i prosjektgruppa og økologigruppa, og har bistått med det faglige arbeidet i tiltaksanalysen. Tiltaksanalysen vil være et viktig styringsverktøy videre framover. Tiltaksanalysen er behandlet av de aktuelle kommunene i Vannområdet Leira-Nitelva. Nannestad kommune behandlet tiltaksanalysen i kommunestyret i mai 2011, der det ble vedtatt å ta tiltaksanalysen til etterretning og slutte seg til handlingsplanen. Tiltaksanalysen utgjør en faglig del av Forvaltningsplan for vannregion Glomma for planperioden , som ble behandlet politisk i Nannestad kommune i juni 2009, vedtatt av fylkestinget i Akershus i oktober 2009 og godkjent av Kongen i statsråd i juni 2010 Tiltaksanalysen har dannet grunnlaget for den nye Hovedplan Avløp. Planen er utført i perioden juni 2010 oktober 2011 som en kommunal dugnad i regi av Kommunalteknisk avdeling, med gode innspill fra kommunalsjef Rune Storstein, Kai Krog Halse frå Rådmannskontoret, Helge B. Pedersen fra kommuneoverlegens kontor, Nina Lynnebakken, Marit Sand og Eivind Engh fra landbrukskontoret. Hovedplan Avløp beskriver hvilke tiltak som må iverksettes på avløpssektoren, dvs. for avløp fra all menneskelig aktivitet, og hvordan tiltakene kan gjennomføres for at Nannestad kommune skal kunne overholde sine forpliktelser i Vannforskriften, iht. EUs vanndirektiv. Hovedplan Avløp

5 Sammendrag Hovedplan Avløp er Nannestad kommunes styringsverktøy for å oppnå kommunens målsetninger på miljøsiden for Leiravassdraget, primært i forhold til kommunaltekniske forhold og spredt avløp. Hovedformålet med rulleringen av Hovedplan Avløp, samt tilhørende Handlingsplan, er først og fremst knyttet til Vannforskriften. Det er viktig at strategien forankres politisk nå, slik at de forslåtte tiltakene i Handlingsplanen kan iverksettes for å kunne overholde gitte frister. Hovedplanen skal i utgangspunktet også dekke strategier for drift, vedlikehold og sanering både for eksisterende og planlagte avløpsanlegg, men dette vil en måtte komme tilbake til i en egen Handlingsplan. Det er flere brukerinteresser knyttet opp mot Leira som er hovedvassdraget i kommunen. Leira er fortsatt betydelig forurenset til tross for de store innvesteringene på 90-tallet. Vannbruksplanen (utarbeidet i 1995) la som kriterier at Leira skulle være godt egnet til bading og rekreasjon, fritidsfiske, jordvanning, drikkevann for dyr på beite og vannkvaliteten skulle sikre et biologisk mangfold ovenfor Krokfoss. Nedenfor skulle Leira være egnet til de samme bruksformålene. Hovedmålet for vannkvaliteten er nå hjemlet i Vannforskriften, gjennom kravet om at alle vannforekomster kun skal avvike litt i forhold til naturtilstanden. Det betyr at vannforekomstene skal ha det som er definert som god eller svært god økologisk og kjemisk tilstand. Dette gjelder alle vassdrag i hele kommunen. Brukermålene kommer som tillegg til dette. I Leira er det naturlig høye verdier av fosfor. Mye av dette er forøvrig partikkelbundet, og dermed lite biotilgjengelig. Mesteparten av de menneskeskapte, biotilgjengelige tilførslene kommer fra landbruket, men noe kommer også fra spredt bebyggelse og kommunaltekniske anlegg. I sum er det behov for store utslippsreduksjoner av plantenæringsstoffet fosfor, for at avviket fra naturtilstanden ikke skal bli større enn at miljømålene oppnås. Handlingsplanen forteller om hvor, hvordan og når de forskjellige tiltakene skal gjennomføres. Innenfor avløp fra spredt bebyggelse, samt kommunale og private avløpsanlegg kan dette gjøres på flere måter: Utvidelse av kommunens avløpsnett for derved å kunne tilknytte flere eiendommer og bedrifter. Kommunen pålegger private anleggseiere å anlegge nye eller sanere sine egne anlegg for egen regning der ikke andre løsninger er mulig. Her kan det lønne seg å bygge fellesanlegg framfor enkeltanlegg Kommunen bygger og drifter slike fellesanlegg. De som tilknyttes betaler vanlig tilknytningsgebyr. Alle disse løsningene vil være aktuelle i Nannestad. I perioden ble det gjort innvesteringer i størrelsesorden 150 mill. kr på avløpssektoren i form av overføringsledninger og saneringstiltak. Fra 2002 og fram til i dag har innvesteringene på dette området vært heller små. Fra 2011 og framover må investeringene økes betydelig for at Nannestad kommune skal kunne overholde sine forpliktelser på avløps- og miljøsektoren, kfr. EUs vanndirektiv, Vannforskriften og Forurensningsforskriften. Den nye Handlingsplanen legger opp til store investeringer både for kommunen og dens innbyggere for å innfri disse forpliktelsene. For kommunen er det snakk om en investering i størrelsesorden ca. 123 mill. kr fram til 2016, mens de private anleggseierne må investere i størrelsesorden ca. 45 mill. kr i den samme perioden. Det er utarbeidet en regnemodell, som under gitte forutsetninger (kapitel 5.9 i Hovedplanen), viser at en fremskriving av dagens gebyrnivå gir en buffer på ca. 12 mill. kr i perioden. Kommunen har i dag et selvkostfond på ca. 7 mill. kr. Hovedplan Avløp

6 1. Bakgrunnsdata Dette kapitlet innholder historikk og bakgrunnsdata om kommunen samt hvilke rammebetingelser kommunen må forholde seg til. 1.1 Historikk Nannestad kommune fikk sin første Hovedplan Avløp i Den ble laget av Hjellnes Cowi AS med utgangspunkt i en handlingsplan som Avløpssambandet Nordre Øyeren (ANØ) hadde utarbeidet i 1994 (ANØ-rapport nr. 44/94). Hovedplanen av 1995 var en overordnet plan av generell karakter og skulle gjelde for perioden De viktigste konkrete tiltakene var å utarbeide en tiltaksplan for gjennomføring av saneringstiltakene, samt oppsamling og transport av avløpsvann fra utbygde arealer i et tett og funksjonssikkert avløpssystem til et nytt sentralrenseanlegg på Gardermoen. Ettersom ANØ allerede hadde utarbeidet en handlingsplan i 1994 tok en utgangspunkt i denne for gjennomføring av saneringstiltakene. ANØ-rapport nr. 44/94 var basert på 4 saneringsplaner som ANØ hadde utarbeidet for kommunen i perioden Av hovedplanens 6 generelle hovedmål kan man si at mye er oppnådd, og alle er fortsatt like aktuelle som hovedmål for kommunens avløpspolitikk. Når det gjelder oppsamling og overføring av avløpsvann fra utbygde arealer til det nye sentralrenseanlegget på Gardermoen, så er dette gjennomført fullt ut. Renseanlegget sto ferdig til hovedflyplassens åpning i 1998, og overføringsanleggene ble fullført i løpet av Handlingsplanen av 1994 inneholdt i alt 31 konkrete saneringstiltak som skulle gjennomføres innen Disse tiltakene var kostnadsberegnet til ca. 38 mill kroner. De fleste av tiltakene (20 stk. eller ca. 65 %) er gjennomført. De 11 tiltakene som ikke ble gjennomført utgjorde ca. 5,7 mill. kr, eller ca. 15 %, av de beregnede kostnader i Flere av disse tiltakene er fortsatt aktuelle og vil bli innarbeidet i en ny handlingsplan om drift, vedlikehold og sanering. 1.2 Generelt om Nannestad kommune Nannestad kommune er en typisk, mellomstor innlandskommune på Øvre Romerike i Akershus fylke. Kommunen har tradisjonelt vært, og er fortsatt, en land- og skogbrukskommune. Dette har preget bosettingsmønster og lokalmiljø i lang tid. Med anleggelsen av hovedflyplassen og raskere kommunikajonslinjer til Oslo-området regnet en på 90-tallet med at dette ville endre seg vesentlig. Noe som ikke har slått helt til. Fortsatt må en allikevel regne med befolkningstilvekst. Vassdragene i Nannestad kommune drenerer enten til Leira eller til Hurdalssjøen. I den offentlige vassdragsforvaltningen tilhører vassdragene våre henholdsvis Vannområdet Leira- Nitelva og Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. Begge vannområdene drenerer videre til Øyeren og Glommavassdraget, og inngår i sin helhet i Vannregionen Glomma/Indre Oslofjord, der Østfold fylkeskommune er vannregionmyndighet Arealresurser Tabell 1.1. Arealresurser i Nannestad kommune. Arearesurser Km 2 % av totalarealet Kommunens totalareal Landareal Vannareal 17 5 Tallene er hentet fra AR5 kart 2010 Hovedplan Avløp

7 Tabell 1.2. Fordeling av landarealet i Nannestad kommune. Landareal Km 2 % av landarealet Fulldyrka jord og beite Skogareal ,5 Myr 17 5,5 Åpen fastmark 7 2 Bebygd 4,4 1,3 Samferdsel 2,7 0,8 Tallene er hentet fra AR5 kart 2010 Av kommunens totalareal drenerer ca. 79 % til Leiravassdraget mens ca. 21 % drenerer til Hurdalvassdraget. Med hensyn til landbruket som bidragsyter til redusert vannkvalitet, er det beregnet at ca. 86 % av arealene som er fulldyrket drenerer til Leira, mens 14 % drenerer til Hurdalvassdraget. Det er registrert ca. 450 landbrukseiendommer i kommunen, av disse er det ca. 150 søkere av produksjonstilskudd. Det er ca 60 husdyrbrukere. Det dyrkes hovedsaklig korn (ca. 71 %). Resterende er gras, poteter, grønnsaker/hagebruk og beiter. I kommuneplanene er 6049 daa avsatt til boligformål, hvorav 3933 daa er eksisterende og 2116 daa er framtidige. Av totalt 1667 daa næringsareal og områder for råstoffutvinning er 582 daa avsatt som eksisterende og 1085 daa er framtidige områder Folketall og bosetting Pr var folketallet i kommunen 8.653, og antall boliger var På det tidspunktet var ca. 39 % av befolkningen bosatt i spredt bebyggelse og hadde private avløpsløsninger. Som en følge av åpningen av den nye Hovedflyplassen i 1998 var det forventet en betydelig befolkningstilvekst fram til 2010, og på slutten av 90-tallet var tilveksten over 3 % Antall innbyggere i Nannestad (per ) Siste kjente befolkningstall pr er Det tilsvarer en årlig, gjennomsnittlig tilvekst på 2,7 % fra Antall boliger var 4.049, med enebolig som den dominerende boligtype (77 %). Innen Leiravassdragets nedbørfelt bor det ca innbyggere, mens ca innbyggere bor innen Hurdalsjøens nedbørsfelt. Vekstraten knyttet til boligbygging og befolkningsvekst samsvarer i stor grad med de analyser som ble lagt til grunn ved etablering av den nye hovedflyplassen i 1998, dog med en viss utflating i siste del av perioden Folketall (SSB) Figur 1.1. Antall innbyggere i Nannestad (per ). Tabell 1.3. Boliger i Nannestad fordelt på boligtype (2009). Boliger i Nannestad fordelt på boligtype (2009) Boligtype Antal boliger Andel Enebolig ,2 % Tomannsbolig 306 7,6 % Rekkehus, kjedehus og andre småhus ,1 % Boligblokk 164 4,1 % Bygning for bofellesskap 5 0,1 % Sum boliger Kilde: SSB Hovedplan Avløp

8 Boligutbyggingen skulle primært skje i de regulerte områdene i Holter, Maura Nannestad sentrum, men boligbygging utenfor disse områdene kunne tillates ihht. Kommunedelplan for boligbygging utenfor regulerte områder Akkumulert boligbygging i Nannestad Næringsliv og sysselsetning I 1997 var det ca arbeidsplasser i kommunen innen industri, varehandel, servicetilbud og landbruk. Dette utgjorde da ca. 52 % av kommunens yrkesaktive. Nannestad kommune var, og er fortsatt, den største arbeidsgiveren i kommunen. De resterende ca arbeidstakerne, eller ca. 48 % av den yrkesaktive befolkningen, hadde sin arbeidsplass uten for kommunegrensene Asplan Analyse Fasit (Tall fra Agenda / SSB) Figur 1.2 Akkumulert boligbygging i Nannestad I 2006 var det arbeidstakere bosatt i Nannestad. Av disse hadde sin arbeidsplass innen kommunegrensa. Til tross for at man har hatt en viss vekst i antall arbeidsplasser etter år 2000, har tilflyttingen av innbyggere i arbeidsfør alder ført til at 57,5 % av arbeidstakerne pendlet til arbeidsplasser lokalisert utenfor kommunen, de fleste til Oslo og Øvre Romerike. Tabell 1.4. Arbeidstakere bosatt i Nannestad fordelt på arbeidssted (2006). Antall arbeidstakere bosatt i Nannestad Arbeidstakere bosatt i Nannestad fordelt på arbeidssted (2006) Arbeidssted Nannestad Vest-området Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Oslo Buskerud Telemark Vestfold Østfold Innlandet Antall Andel 42,5 % 1,4 % 0,5 % 12,1 % 19,8 % 21,7 % 0,7 % 0,2 % 1,1 % Kilde: Akershus fylkeskommune-akershusstatistikk I kommuneplanen legges det til rette for en økning av antallet arbeidsplasser innen kommunen ved at hele vestområdet ved flyplassen nå er avsatt til flyplass i kommuneplanen. Videre forventes det et økt antall arbeidsplasser i Nannestad sentrum ved at det legges opp til en uvikling av boliger og næring i dette området. Kommunen har avsatt rikelig med områder til ulike typer næring. Tabell 1.5. Arbeidsstedskommune. Arbeidssteds- Endring kommune Ullensaker ,9 % Nannestad ,8 % Nes ,1 % Hurdal ,1 % Eidsvoll ,3 % Hovedplan Avløp

9 1.3 Rammebetingelser Administrative og organisatoriske forhold Drift av kommunaltekniske anlegg i Nannestad, unntatt vannforsyning som drives av Nannestad Vannverk AS (NAVAS), hører inn under Kommunalteknisk seksjon, Bahus. Renovasjon i Nannestad blir ivaretatt av Øvre Romerike Avfallsselskap AS (ØRAS) Beredskap og overvåking Nannestad kommune har gjennom et større fellesprosjekt sammen med Ullensaker kommune fått utarbeidet en beredskapsplan for kommunens avløpssystemer. Denne inneholder prosedyrer og rutiner for beredskap og overvåking av avløpssystemene. En kommunal vaktordning med 24-timers, elektronisk overvåking av renseanlegg, pumpestasjoner og overløp ble etablert i Økonomi I de årlige driftsbudsjettene framover legges det opp til full dekning av kostnadene på avløpssektoren (100 % dekningsgrad) Grunnlagsmateriale En rekke plandokumenter på forskjellig nivå er med og legger premissene for hovedplanen. Nasjonale direktiver Direktiv 91/271/EEC, EUs Vanndirektiv Direktiv 91/271/EEC, Rensing av avløpsvann fra tettstedsbebyggelse. Lover LOV nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). LOV nr 17: Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter. LOV nr 82: Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). LOV nr 31: Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven). LOV nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) LOV nr 77: Plan- og bygningslov. LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) LOV : Kommunehelsetjenesteloven - khl. Lov om helsetjenesten i kommunene. ( ) Sentrale forskrifter FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften). FOR nr 1446: Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften). FOR nr 951: Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. FOR nr 1139: Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier. FOR nr 1001: Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. FOR nr 791: Forskrift om gjødslingsplanlegging. FOR nr 54: Forskrift om miljøplan. FOR nr 1138: Forskrift om plantevernmidler. FOR nr 815: Forskrift om tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. FOR nr 448: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. FOR nr 423: Forskrift om nydyrking. Hovedplan Avløp

10 Lokale forskrifter FOR Forskrift om tømming av slamavskillere, Nannestad. Forskrift for tømming av slamavskillere og for tømme- og behandlingsgebyr, Nannestad kommune, Akershus ( ). FOR Forskrift om utslipp av avløpsvann, Nannestad. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse, Nannestad kommune, Akershus ( ). FOR Forskrift om VA-gebyrer, Nannestad. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nannestad kommune, Akershus. ( ). Øvrige rammebetingelser Forvaltningsplan for vannregion Glomma for planperioden (vedtatt av fylkestinget i Akershus 29. oktober 2009 og ved kgl. res ). Tiltaksanalyse for Leiravassdraget (NIVA, Bioforsk, NVE 2008). Utslippstillatelse for Nannestad kommune (gitt av Fylkesmannen ). Utslippstillatelse for kommunalt avløpsvann Kommuneplan for Nannestad Energi- og Klimaplan for Nannestad kommune Kommunedelplan for boligbygging utenfor regulerte områder Risiko-/sårbarhetsanalyse for avløpssystemene i Nannestad og Ullensaker Beredskapshåndbok Nannestad kommune Avløp. VA-norm for kommunene Aurskog-Høland, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes, Ullensaker, Sørum, Rælingen, Nittedal, Revisjon 5. oktober Saneringsplaner for Maura, Nannestad, Holter og Åsgreina (div. ANØ-rapporter fra 1994). Handlingsplan for Nannestad kommune, ANØ-rapport nr.44/94. Hovedplan Avløp Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt bebyggelse EUs vanndirektiv Rammedirektivet for vann (Vanndirektivet) er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vann - både vassdrag, grunnvann og kystvann. Miljømålene skal vurderes som avvik fra naturtilstanden, og måles i forhold til økologisk tilstand, i tillegg til kjemisk. Alle truslene mot et rent vannmiljø skal betraktes samlet og for hver enkelt vannforekomst. Forvaltningen av vann skal være helhetlig fra fjord til fjell, samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, og tilrettelagt for bred medvirkning. Vannforvaltningen og rammebetingelsene for utslipp til vassdrag er nå lagt om til å bli økosystembasert. Det innebærer bl.a. at miljømål skal fastsettes vassdragsvis uavhengig av kommunegrenser. EUs vanndirektiv ble gjort gjeldende for alle medlemslandene i 2000 og innlemmet i EØSavtalen i EUs vanndirektiv er implementert i norsk rett ved Forskrift om rammer for vannforvaltningen (av ). Forskriften beskriver hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal gjennomføres i Norge. Forskriften gir rammer for fastsettelse av miljømål og den skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer, med sikte på å oppfylle miljømålene. Forvaltningsplanene vedtas som fylkesdelsplaner av fylkeskommunene og skal godkjennes av Miljøverndepartementet ved Kgl. res. De skal rulleres hvert 6. år. Norge er delt inn i 16 vannregioner, og Nannestad kommune tilhører vannregionen Glomma/Indre Oslofjord. Vår vannregion er igjen delt inn i 14 vannområder. Åtte av vannområdene er med i 1.planperiode. De resterende seks vannområdene er med i 2.planperiode. Nannestad kommune har vassdrag i to vannområder. Det er Vannområdet Leira Nitelva, som tilhører 1.planperiode, og Vannområdet Hurdalvassdraget og Vorma, som tilhører 2.planperiode. Hovedplan Avløp

11 Alle vannområdene i 1. planperiode har en forvaltningsplan og et tiltaksprogram som trådte i kraft i 2010 og som løper frem til utgangen av De har samme frist som EU-landene for å nå miljømålet god økologisk og kjemisk tilstand innen For vannområdene i 2. planperiode er tidsfristen for å nå miljømålene 2021, og en godkjent forvaltningsplan skal utarbeides innen 2015 for disse vassdragene. Figur 1.3. Vannområder i Nannestad kommune. Hovedplan Avløp

12 2. Tilstands- og situasjonsbeskrivelse Dette kapitlet forteller om klassifisering av vannforekomster, samt dagens situasjon angående forurensning og vannkvalitet i vassdragene våre. 2.1 Forurensingsproblematikk i vassdragene på Øvre Romerike For å kunne vurdere forurensningsproblemet og fastsette mål for vannkvaliteten i elver, bekker og innsjøer må man kjenne dagens situasjon. Vannovervåkingen av vassdragene i Nannestad har pågått over lang tid, særlig i Leira. Det foreligger derfor gode målinger på konsentrasjoner. Men konsentrasjoner må relateres til vannføringsmengder og naturlige tilførsler. Vassdragsforvaltningen i Norge ble betydelig endret gjennom implementeringen av EUs vanndirektiv. Vannforvaltningen skal nå skje vassdragsvis, og tilstanden skal knyttes opp til naturtilstanden og miljømålene skal settes som avvik fra naturtilstanden. Denne skal i første rekke måles ut fra en økologisk tilstand, men også kjemisk tilstand skal vurderes. Biologisk respons avslører summen av påvirkninger over tid. I forbindelse med implementeringen av Vanndirektivet er det foretatt en grundig kartlegging av Leiravassdraget. Høyereliggende deler av vassdraget, over den marine grense (ca. 210 moh), har god vannkvalitet, bortsett fra at det er betydelig påvirket av langtransportert luftforurensning som bl.a. svovel- og nitrogentilførsler. Lengre nede i vassdraget, under marin grense, endres vannkvaliteten dramatisk. Løsmasseavsetningene her gir lettdyrka jord. Den fulldyrka jorda ligger derfor stort sett på disse arealene. Videre foregår en betydelig naturlig erosjonsprosess i vassdragsnære områder. Elver og bekker har i årtusener bidratt til å forme landskapet, og prosessen pågår fortsatt. Erodert materiale kan bestå av både organiske og uorganiske partikler. Begge typer binder til seg fosfor. Erosjon som et forurensingsproblem i regionen ble spesielt viktig etter at omleggingen av driftsformene i jordbruket skjøt fart på 1970-tallet. Overgang fra husdyrhold til åkerdrift med tilhørende behov for flatere arealer, ga jord uten plantedekke i større deler av året og ustabile, bakkeplanerte arealer. I tillegg ble mange små bekker lagt i rør og renseprosessene i disse vannforekomstene ble dermed svekket. Resultatet er rask transport av store partikkelmengder og næringsstoffer til vassdragene. Forurensing fra jordbruk og annen menneskerelatert virksomhet har ført til en negativ utvikling av vannkvaliteten og til en reduksjon og endring i naturlige arter. Hovedproblemet ligger i eutrofiering (overgjødsling) og partikkeltransport. Ved eutrofiering (overgjødsling) øker innholdet av næringssalter, dvs. nitrogen- og fosforforbindelsene i vann. Økte fosforforbindelser gir økt alge- og plantevekst i ferskvann, mens nitrogenforbindelsene gjør det samme i hav- og fjordsystemer. Nyere forskning viser at nitrogen opprinnelig har vært en begrensende faktor også i de fleste ferskvannssystemer. Økt vekst av alger og høyerestående plantearter, fører til uønsket forstyrrelse av likevekten mellom organismene og en forverring av vannkvaliteten. Noen arter vil bli mer dominerende, mens andre vil fortrenges eller blir helt borte. I sterkt forurensede småbekker og grøfter vil også oksygensvikt og luktproblemer kunne inntreffe, særlig vår og sommer med liten vannføring og varme. Det vil igjen kunne medføre dødelighet for kreps, fisk, muslinger og andre bunndyr. Når fosfor vurderes som påvirkningskilde, er det viktig å understreke at Leira har høye naturlige verdier. Men dette er i stor grad partikkelbundet, og dermed ikke tilgjenglig som plantenæringsstoff selv om det inngår i de oppgitte bruttotallene for fosforkonsentrasjoner. Biotilgjengeligheten av fosfor i avrenning fra jord varierer mye, og er mellom % av totalfosforet. Det er kun den andelen av fosforet som er biotilgjengelig som har relevans når eutrofieringsproblematikken skal vurderes. Selv om de naturlige fosforverdiene i Leira er høye, har det derfor liten betydning i forhold til avviket fra naturtilstanden, og dermed den Hovedplan Avløp

13 belastningen som vassdraget er utsatt for. Det er de menneskeskapte tilførslene som utgjør eutrofieringsproblemet. Økt partikkeltransport skaper også problemer, særlig for bunndyr og fisk. Høyt partikkelinnhold i vannet er også et estetisk problem. Siktedypet minker og vannet blir lite innbydende for friluftsformål. Redusert siktedyp gir også svekket lysgjennomgang, slik at plankton og fastsittende vannplanter får dårligere vekstforhold. Dermed tar plantene opp mindre andel av næringsstoffene. Også i slike tilfeller skjer det en endring av det økologiske systemet. Dårlig vannkvalitet gir også begrensninger i bruken av vann og bekker for oss mennesker. Høyt tarmbakterieinnhold som følge av kloakk- og gjødselutslipp innebærer at vannforekomstene våre i perioder ikke bør brukes til bading, vanning av bær og grønnsaker, drikkevann til husdyr osv. 2.2 Klassifisering av vannforekomster EUs vanndirektiv har erstattet det tidligere klassifiseringssystemet for ferskvann, som er beskrevet i Klifs veileder 97:04. I en overgangsperiode brukes dette klassifiseringssystemet bare som veiledende. De nye klassegrensene som er fastsatt i Vannforskriften er tilpasset naturtilstanden og bygger i liten grad på konsentrasjonsmål. De baseres i all hovedsak på biologiske avvik fra naturtilstanden. For å forenkle arbeidet med å fastsette miljømålene og sikre et mest mulig likt utgangpunkt for fastsetting av mål, skal alle vannforekomster relateres til en vanntype. Vanntypeinndelingene bygger på fastsatte fysiske og kjemiske kriterier, som klima, naturgeografisk region, størrelse, humus, kalsium osv. Deretter foretas en klassifisering av elver for seg og innsjøer for seg, som er basert på en rekke ulike kriterier innenfor biologiske (fisk, bunndyr, alger m.fl.), hydromorfologiske og kjemisk/fysiske kvalitetselementer. De to sistnevnte skal støtte de biologiske kvalitetselementene. Klassifiseringssystemet er definert i vedlegg V i Vannforskriften. Det er utarbeidet en egen klassifiseringsveileder slik at dette blir utformet mest mulig ensartet i hele landet (Veileder 01: Klassifisering av miljøtilstand i vann, utgitt av Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet). Systemet er likt innenfor hele EU, men kalibrert av norske forskere til våre arter og systemer. I tillegg brukes kjemiske grenseverdier både for prioriterte (farlige) miljøgifter og for å understøtte den biologiske klassifiseringen. Alle vannforekomstenes tilstandsklasser skal vurderes. Klassifiserings-systemet gir fem konkrete klassegrenser for en rekke kjemiske, fysiske og biologiske parametre i innsjøer, elver, kystvann og grunnvann. Sammen med overvåkingsdata og faglige vurderinger danner dette grunnlaget for å fastsette den samlede økologiske og kjemiske tilstanden for en vannforekomst. Dersom tilstanden i vannforekomsten er moderat eller dårligere, plikter man å iverksette tiltak for å bedre tilstanden til minst god for deretter å opprettholde denne tilstanden, se figuren nedenfor. Vannforekomster som nå er i klassen svært god skal for øvrig også beskyttes, slik at de ikke går ned en klassegrense. Hovedplan Avløp

14 Figur 2.1. Vanndirektivets fargeskala for klassifisering av vannforekomster. Alle vannforekomster skal minst ha god økologisk og kjemisk tilstand innen hhv. år 2015 og Bakterietall og brukermål inngår ikke eksplisitt i EUs vanndirektiv, men er tatt inn som en del av dette arbeidet i tiltaksanalysene og forvaltningsplanen for vannregion Glomma/Indre Oslofjord for planperioden Tilstandsklassen for alle vannforekomster skal beskrives i tiltaksanalysen for hvert vannområde. Pr utgjør det grunnlaget for tiltaksanalysen for Leiravassdraget mens arbeidet i Hurdalsvassdraget startet opp i 2011, og skal avsluttes i Miljømålene som fastsettes på bakgrunn av klassegrensene skal likevel nås innen de fastsatte tidsfrister, hhv. år 2015 og år I tiltaksanalysen for Leiravassdraget er det grensene for fosfor som må brukes som styrende parameter for hovedplan avløp, se for øvrig kapittel I tillegg vil brukermål knyttet til bakterier (og lukt) være viktig for alle typer utslipp av kloakk, også fra mindre bekker og tilsig. Det forventes at miljømålet God økologisk tilstand vil nås for Leira samlet sett der eutrofiering er hovedbelastningen, når delmålene på fosforkonsentrasjoner nås slik det er beskrevet i tiltaksanalysen. 2.3 Dagens vannkvalitet Det er Leira og sideelvene/-bekkene som mottar den største delen av avrenningen fra kommunen og som ligger mest sentralt i forhold til bruksmuligheter for befolkningen. Det er også vurdert vannkvalitet i andre innsjøer man har grunnlagsdata for Leiravassdraget Leiravassdraget har til alle tider vært en viktig ressurs, og det er mange brukerinteresser som for eksempel drikkevann, bading, rekreasjon, fiske, friluftsliv og jordbruksvanning. Vassdraget har stedvis store naturfaglige kvaliteter med høyt biologisk mangfold både til vanns og til lands. Flere truede rødlistearter finnes i vassdraget, deriblant elvemusling. Elva er særlig artsrik når det gjelder fisk i nedre deler, mens det på åsene er godt abbor- og ørretfiske. Det er flere naturreservater og et stort landskapsvernområde i nedslagsfeltet. Leira er varig vernet mot utbygging. Hele nedbørsfeltet er kartlagt slik det nå kreves i medhold av EUs vanndirektiv. På bakgrunn av belastninger, risiko for ikke å nå miljømålene og ulike vanntyper, er nedbørsfeltet delt inn i 20 vannforekomster dvs. 16 ulike typer elvearealer (som også kan omfatte innsjøer og tjern) og 4 særskilte innsjøer. Det er etablert et eget overvåkingsprogram i vassdraget som tilfredsstiller kravene i EUs vanndirektiv. Det er bygd delvis opp på vannforekomstnivå og delvis på delnedbørsfeltnivå, for å få best mulig overvåking på en mest mulig rasjonell måte. Fosfor er den viktigste parameteren Hovedplan Avløp

15 som beskriver næringsstofftilførsler i vassdrag og dermed eutrofieringspåvirkningen. Derfor benyttes fosforkonsentrasjoner som veiledende kjemisk styringsparameter. Tabellen under viser tilstanden i Leiravassdraget når det gjelder eutrofiering målt som innhold av fosfor (konsentrasjon Tot-P), begroing og bunndyr, og bakteriologisk tilstand målt ved innhold av termotolerante koliforme bakterier (TKB). Kartleggingen i tabellen bygger for øvrig på (SFTs) Klifs gamle system for vannkjemisk klassifisering, samt et foreløpig system for biologisk klassifisering. Det nye bioklassifiseringssystemet ihht. vanndirektivet var ikke ferdig da denne kartleggingen ble utført. Bortsett fra målestasjonene øverst i vassdraget, ble elva klassifisert som dårlig / meget dårlig både når det gjaldt begroingsalger og bunndyr, og når det gjaldt fosfor og TKB. Elva hører derfor til den gruppen av vassdrag som har risiko for ikke å oppnå god økologisk tilstand innen 2015, og hvor tiltak må settes i gang iht. vannforskriftens krav. Tabell 2.1. Kjemisk og biologisk vannkvalitet i Leiravassdraget (data fra ). Delfelt Stasjon Tot-P (µg/l) TKB/100ml Biologisk klasse*** Begroing Bunndyr Rotua + Råsjøen Rotoa (Ro)* Leira midtre nord fra Leira v/ Kringlerdalen (L9) Kringler til Krokfoss Leira v/ Krokfoss (L2) Sogna og Vikka** Sogna Vikka Tveia og Nordbytjern Tveia (TVE 1) Leira midtre sør fra Leira ved Tveia (LT) Krokfoss til Leirsund Leira v/ Frogner (L4) Leirsund (L8) Mikkelsbekken** Mikkelsbekken Øvre Gjernåa Gjermåa Gjermå v Hekseberg (L11) Ulvedalsbekken Jeksla Jeksla (J14) Leira nedre fra Leirsund til Leira v/ Borgen bru (L5) Nitelva * 2006 ** Data fra *** Data fra I forhold til det nye klassifiseringssystemet blir, som tidligere nevnt, innsjøer og delvassdrag til Hurdalsvassdraget ikke ferdig vurdert før til neste år, mens det nå er benyttet for vassdrag i 1. planperiode der Leira inngår. Fargekodingen knyttet til miljømålene i tabell 2.2. er angitt i overvåkingsrapporten for (NIVA-rapp ), og bygger på de standardiserte klassegrensene utviklet gjennom Vanndirektivet. I tillegg bygger de også på særskilte grenseverdier tilpasset leirpåvirkningen i Leira. Prinsippet i Vanndirektivet er at dårligste enhet styrer, dvs. alle overvåkingskriteriene må vise god eller svært god tilstand for at målet skal være innfridd. I forhold til eutrofieringsparametere er det kun øverste stasjonen (Skrevemyrene) og Rotua som per nå ser ut til å ha tilfredsstillende vannkvalitet fastsatt gjennom EUs vanndirektiv. Overvåkingsresultatene som er basert på Vanndirektivets klassegrenser (se tabell 2.2), viser i all hovedsak samme mønster som den tidligere klassifiseringen etter Klifs system (se tabell 2.1). Vannkjemi vurderes inntil videre kun ut fra fosfor og nitrogen. Bunndyrtilstanden beregnes ved en egen indeks (EQR korrigert ASPT-indeks) og begroingsalger beregnes ved bruk av PITindeks. TKB omfattes ikke av Vanndirektivet, men er angitt som god (nok) eller (for) dårlig iht. brukermålene. Metoden og vurderingene er utførlig beskrevet i overvåkingsrapporten i Hovedplan Avløp

16 Tabell 2.2. Data fra overvåkingsrapportene (Niva-rapp og ) over økologisk tilstand iht. vanndirektivets klassifisering for et utvalg stasjoner i Leira. Delfelt (stasjon) Vannkjemi Begroing Bunndyr TKB Skrevemyrene (L12) Svært god God God God Kringlerdalen (L9) Moderat Svært god Svært god Dårlig Rotua (Ro) God Svært god Svært god God Sogna (So) Dårligere enn grensen Dårlig Moderat Dårlig Krokfoss (L2) Dårligere enn grensen Moderat Svært god Dårlig Gjermåa (Gja) Dårligere enn grensen Dårlig Moderat Dårlig Frogner bro (L4) Dårligere enn grensen Moderat Dårlig Dårlig Leirav/Leirsund (L8) Dårligere enn grensen Dårlig Moderat Dårlig Borgen bro (L5) Dårligere enn grensen Dårlig Moderat Dårlig Brukermål er ikke nedfelt i EUs vanndirektiv, men er lagt inn arbeidet med tiltaksanalysen for Leiravassdraget. Mengden tarmbakterier (TBK) er altfor høyt i forhold til bading, vanning av bær og grønnsaker, som drikkevann for husdyr osv. på målestasjonene fra Kringlerdalen og nedstrøms. Reduksjoner i mengden tarmbakterier må skje gjennom tiltak innen avløp fra kommunaltekniske anlegg og spredt bebyggelse. Tiltak i landbruket vil bare i liten grad fjerne tarmbakterier Hurdalvassdraget En femtedel av kommunens areal drenerer til Hurdalsjøen. Selve sjøen har et nedbørfelt på totalt 572 km2, men lite av dette ligger i Nannestad. Sjøen er en næringsfattig innsjø med liten tilførsel av organisk materiale og moderat innhold av næringssalter. Den har gjennomgående god vannkvalitet og er godt egnet både som drikkevannkilde og til friluftsbading. Arbeidet med å karakterisere og klassifisere vannforekomstene i tråd med kravene i Vanndirektivet, samt identifisere miljøutfordringene og tilstanden i nedbørsfeltet til Hurdalsjøen pågår, og vil bli ferdigstilt i Det er spesielt viktig med god vannkvalitet i Hurdalsjøen, både fordi det brukes mye til bading og friluftsliv og som eventuell drikkevannskilde. Dette vil kunne sette miljømål utover EUs vanndirektiv. Men målene vil først bli fastsatt i forbindelse med arbeidet med tiltaksanalysen for vassdraget. Nannestad kommune tar for øvrig badevannsprøver to ganger i året på Lima ved Hurdalsjøen. Her er mengden tarmbakterier tilfredsstillende i forhold til badevannskvalitet. Etter at en kartlegging av hele nedbørsfeltet til Hurdalvassdraget er gjennomført vet en tilstanden til Hæra og andre delnedbørsfelt til Hurdalsjøen. Hovedplan Avløp

17 3. Forurensningskilder Dette kapitlet forteller om de forskjellige forurensningskildene og hvor mye de forurenser. 3.1 Sentralrenseanlegg Gardermoen Sentralrenseanlegget på Gardermoen er et felles kloakkrenseanlegg for Ullensaker, Nannestad og inkluderer avløpet fra Oslo Lufthavn Gardermoen. Anlegget ligger ved sørøstre ende av østre rullebane og har utløp til Leira ca. 2 km nedstrøms Krokfoss i Holter. Renseanlegget eies og driftes av Ullensaker kommune. Nannestad kommune leverer til sammen ca m 3 avløpsvann ved kommunegrensen på to steder og betaler ca. 4,25 mill. kr årlig. Et av målene for Nannestad kommune er å redusere overvannmengden i avløpet til sentralrenseanlegget. Det vil også redusere driftsutgiftene, ettersom det betales pr. m Kommunale avløpsanlegg Nannestad kommune har investert svært mye innenfor avløpssektoren i årene Det er bygget overføringsanlegg for avløpsvann fra 3 av de 4 opprinnelige rensedistriktene i kommunen. Dette medførte at renseanleggene i Maura, Sentrum og Holter ble nedlagt på slutten av 90-tallet. Renseanlegget i Åsgreina er nå det eneste kommunale renseanlegget i Nannestad. Anlegget ble bygget i 1975 som et mekanisk/biologisk renseanlegg for 350 pe. I 1990 ble anlegget rehabilitert og utvidet med et kjemisk fellingstrinn for 500 pe. Tabell 3.1. Åsgreina renseanlegg Krav Pe tilknyttet 350 Avløpsvannmengde m 3 Overløpsvannmengde 79 m 3 Renseeffekt BOF 76 % Utløpskonsentrasjon BOF 33 mg/l Renseeffekt BOF 76 % Utslippsmengde BOF 125,5 kg Renseeffekt tot-p 92 % 90 % Utløpskonsentrasjon tot-p 0,27 mg/l 1,0 mg/l Utslippsmengde tot-p 10,3 kg Utslipp tot-p i overløp 0,3 kg Tabellen viser at både kravet til renseeffekt og konsentrasjon for tot-p er overholdt. Det er ikke stilt krav til organisk stoff (BOF) i utslippstillatelsen, verken for renseeffekt eller konsentrasjon. Utløpsvannet fra Åsgreina RA går til Leira via Trolldalsbekken og Vendbekken. Trolldalsbekken har liten middelvannføring og er således en sårbar resipient. 3.3 Private avløpsanlegg Med private avløpsanlegg menes avløp fra private institusjoner og industribedrifter, samt private stikkledninger. Hovedplan Avløp

18 3.3.1 Institusjonsanlegg Tidligere Fagerli sykehjem har eget biologisk renseanlegg av type Klargester med utslippstillatelse for 60 pe. Eiendommen eies av Oslo kommune og har vært asylmottak en periode, men det er for tiden ingen aktivitet der og eiendommen vurderes solgt. Driften av renseanlegget har vært svært ustabil i den siste tiden. Det er kun tatt to utløpsprøver fra anlegget i 2010 som begge viser at anlegget fungerer meget dårlig. Hauen gård Aldershjem hadde tidligere en utslippstillatelse for et kjemisk/biologisk renseanlegg for 45 pe. Eieren har i 2010 søkt og fått ny utslippstillatelse for 30 pe for eiendommen. Det er i den anledning installert et nytt minirenseanlegg av klasse 1 (typen WehoPuts 30pe) Industriavløp Iflg. kapittel Næringsliv og sysselsetning var det i 2006 ca arbeidsplasser i kommunen. Hvor mange av disse som var industriarbeidsplasser vites ikke, men en senere oversikt viser at det i 2009 var registrert 52 industribedrifter med i alt 116 ansatte. Av disse 52 var det hele 42 enkeltmannsforetak med 1 ansatt. Utenom de 10 bedriftene med flere enn 1 ansatt er det 4 stk. bensinstasjoner samt noen lege- og tannlegekontorer i Maura og Nannestad S. Konklusjonen må være at det er få foretak med forurensende avløpsvann i Nannestad. De fleste av ovennevnte bedrifter er tilknyttet kommunalt avløpsnett og er derfor ikke tatt med i forurensningsregnskapet Private stikkledninger Gamle stikkledninger er ofte av dårlig kvalitet. Hovedproblemet er innlekking av overflate- og grunnvann i ledningsnettet. Innlekking skaper kapasitetsproblemer på det kommunale nettet og medfører uønsket overløpsdrift ved pumpestasjoner og driftsforstyrrelser på renseanleggene. Private stikkledninger er også en forurensningskilde som det kanskje ikke er fokusert tilstrekkelig på. Utette ledninger, dvs. utlekking, medfører at avløpsvann går direkte ut i grunnen. En regner grovt sett med at dette utgjør ca. 5 % av den totale forurensningsproduksjonen. 3.4 Avløp fra anlegg i spredt bebyggelse Med anlegg i spredt bebyggelse menes her anlegg som ikke er tilknyttet kommunalt nett. Nannestad kommune er som tidligere påpekt en landkommune med stor andel av slike løsninger. I 1998 lagde Hjellnes COWI en rapport Kartlegging av avløpsanlegg i spredt bebyggelse. På det tidspunktet var det registrert i alt 1577 slike anlegg. I dag er tallet 1314, dvs. at antallet er redusert med ca. 17 % siden Noe som nok kan tilskrives de relativt store avløpsinvesteringene som ble foretatt fram til Kommunalteknisk avd. har siden 2007 registrert dagens situasjon. Nedenfor følger en oversikt over de private avløpsanleggene i kommunen pr Her er også avløp fra fritidsboliger medregnet. Tabellen viser også årlige utslippsmengder. Hovedplan Avløp

19 Tabell 3.2 Oversikt over avløpsanlegg i spredt bebyggelse pr Type Ant. PE P kg/år TOC N kg/år kg/år Slamavskillere 1) Infiltrasjonsanlegg 2) Minirenseanlegg 3) Andre 4) SUM ) Med utslipp både til terreng og vassdrag. 2) Inkl. sandfilteranlegg. 3) Gjelder alle klasser. Godkjente anlegg (klasse 1) utgjør ca. 39 %. 4) Inkl. direkte utslipp. Hele 1031 (ca. 78 %) av disse anleggene fører avløpet til Leiravassdraget, mens avløpet fra de resterende 283 (ca. 22 %) går til Hurdalsvassdraget. 3.5 Overvann Overvann fører med seg to typer forurensning: Fra veiarealer og åpne plasser Fra befolkningen ved utlekk av kloakk Forurensning fra veier og plasser Forurensningen fra veier og åpne plasser kan være betydelig, spesielt i tørke- og snøsmeltingsperioder. SFT har utarbeidet faktaark med gjennomsnittlige konsentrasjoner for de viktigste parametre. Dagens forurensningsbelastning fra overvann i Nannestad kommune er ikke beregnet spesielt, men i en FMVA-rapport fra 1997 er det regnet med at tettstedsavrenning i Nannestad utgjorde ca. 400 kg P/år og 2800 kg N/år. I tillegg kan miljøgifter som bly, kadmium, kobber, nikkel, sink og klor forekomme. Økningen av klorforekomstene i grunnvann, bekker og innsjøer skyldes først og fremst den økende bruken av salt og andre avisningsmidler i vintervedlikeholdet av offentlige veger og plasser. En relativt ny type forurensning er tømming av buss-, bobil- og campingvognavløpsvann, samt avløpsvann fra fritidsbåter, langs veier og sjøer. For Nannestad kommunes vedkomne gjelder dette først og fremst RV35 og Hurdalssjøen. Ihht. Forurensningsloven 26 skal kommunene sørge for nødvendige anlegg for tømming av slikt avløpsvann. Foreløpig finnes ingen slike tømmestajoner i Nannestad. Hovedflyplassen har overvann- og drensvannsutslipp fra flere kulverter til Leira via Songa. Det er etablert flere målepunkter for overvåking, og OSL har et Kontroll- og overvåkningsprogram for vannhåndtering og vannresurser som overvåker utslippene og tilstanden i Sogna. Statens forurensningstilsyn (Klif) og Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har gitt OSL egne utslippstillatelser ut fra hhv. Forurensningsloven og Vannressursloven. Olje- og glykolholdig avløpsvann skal iflg. OSLs utslippstillatelse føres til Sentralrenseanlegget på Gardermoen. Det er også etablert såkalte first-flush-stasjoner på flere av utløpene som medfører at det første smeltevannet om våren blir samlet opp og går til rensing. Resultatene fra OSLs egne utslippsmålinger, konsentrasjoner og vannmengder, fram t.o.m. 2006, viser liten forurensning til Sogna. Hovedplan Avløp

20 Forurensning fra befolkningen fra overvannsnettet Hovedårsaken til dette kommer av utlekking fra spillvannsnettet (lekkasjer) samt feilkoblinger, se kapitel 3.3. Mengden av slik forurensning er kalt utlekket fra nettet og er inkl. i naturlig avrenning sammen med overløp ved pumpestasjoner, se tabell 3.3 side 22.. Konsentrasjonen av fosfor i overvannsledninger er en viktig faktor for å bedømme hvorvidt de inneholder forurensning fra befolkningen. Slike målinger er også nødvendige for å få kartlagt forurensningsmengder i overvannsutslipp 3.6 Landbruk I 2010 søkte 151 driftenheter i Nannestad om produksjonstilskudd i jordbruket. Omsøkt areal var dekar jordbruksareal, fordelt på dekar grovfôrareal (hvorav dekar grasareal og dekar innmarksbeite), dekar kornareal, 304 dekar potet, 77 dekar grønnsaker og 104 dekar jordbær. Pr var det 61 husdyrbrukere, hvorav 24 bruk med melkeproduksjon. Jordbruksarealene ligger i hovedsak under marin grense (ca 200 meter over havet) med stort innhold av leire og siltjord. En mindre del av kommunen (i nordøst) ligger på sand- og grusavsetninger. Over 40 % av kommunens jordbruksarealer er planert og nær 60 % av jordbruksarealet har stor eller svært stor fare for erosjon (erosjonsrikoklasse 3 og 4) (tall fra Jordsmonnstatistikk 02 Akershus, NIJOS ressursoversikt 01/05). Enkelte arealer (ikke kartfestet) er også utsatt for flom. Mye planering ble utført på og 1980-tallet. Ved planering ble bekker ofte lagt i rør og en fikk store åpne arealer med lange helningslengder. Overflatevann ledes bort via hydrotekniske anlegg som dreneringer, samleledninger, nedløpskummer og bunnledninger i lukkede bekker. Tilstanden til hydrotekniske anlegg påvirker i stor grad mengden av fosfor og partikler ut i vassdrag. På oppdrag fra Vannområde Leira utførte Bioforsk våren 2008 feltregistrering av hydrotekniske anlegg på jordbruksarealer i deler av nedbørfeltet til Leira (Kilde: Bioforsk, Rapport Vol.4 Nr ). I Nannestad ble det gjort registreringer på 38 lokaliteter, og det er foreslått til sammen 204 tiltak. Rapporten dokumenterer stort behov for både nyanlegg og utbedring av hydrotekniske anlegg, men den viser ikke et fullstendig bilde av kommunen med hensyn til behov for tiltak. Gjennomføring av tiltakene med utbedring av hydrotekniske anlegg er svært vanskelig å kvantifisere da problemomfanget varierer voldsomt. Arealer i gras eller stubb over vinteren er viktige tiltak for å redusere forurensning fra jordbruket. Gjennom vinteren 2010/2011 ligger ca 74 % av vårkornarealet i Nannestad ligger i stubb. Dette er en betydelig økning fra nivået i år Da lå 48 % av vårkornarealet i stubb (Kilde: Landbruksplan ). Vinteren 2010/2011 er det dekar gras på erosjonsutsatt og flomutsatt areal med redusert gjødsling, og det ligger meter grasdekte buffersoner langs vassdrag. Støtte til en rekke erosjonsreduserende tiltak gis via Regionalt miljøprogram for Oslo og Akershus (RMP- ordningen). Tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) kan blant annet gis til tiltak som bidrar til redusert avrenning fra jordbruket. Kommunen får en årlig ramme til fordeling. Tiltakene prioriteres ut fra kommunens lokale mål og strategier, beskrevet i Strategidokumentet for tilskuddordningene (SMIL, NMSK, SKPR) for landbruket i Nannestad kommune 2010 til Strategidokumentet er utarbeidet i samråd med næringen og sist vedtatt i Naturressurs- og miljøutvalget i I perioden har hydrotekniske tiltak, samt tiltak som bidrar til å Hovedplan Avløp

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Handlingsplan 2011-2015

Handlingsplan 2011-2015 Handlingsplan 2011-2015 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Nannestad kommune, avdeling kommunalteknikk Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Forord...4 2. Formål...4 3. Bakgrunnsmateriale...4 3.1.

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014

Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014 Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014 Vannkvaliteten og den økologiske tilstanden i Leira-Nitelva har blitt overvåket gjennom mange år (>30 år for enkelte lokaliteter), og av mange aktører. Dette

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Spredt avløp Oppgradering av mindre avløpsanlegg Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Prosjekt: Kontroll og opprydding Tidligere hovedplan avløp 1998-2001 Arbeidsmål: Storsjøen med tilhørende

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG v/simon Haraldsen, Fylkesmannens miljøvernavd. i Oslo og Akershus 12. oktober 2009 NY VANNFORVALTNING I NORGE FRA 2007 VANNDIREKTIVET

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/227 Sakstittel: HØRINGSUTTALELSE - UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA/INDRE OSLOFJORD K-kode: K54 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye Innstilling:

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Høringsuttalelse fra Sel kommune til Forslag til regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Glomma 2016-2021

Høringsuttalelse fra Sel kommune til Forslag til regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Glomma 2016-2021 SEL KOMMUNE Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Melding om vedtak Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2007/161/49/K54 Ingunn Synstnes 16.12.2014 ingunn.systnesgsencommune.no Høringsuttalelse

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering,

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

RESIPIENTOVERVÅKING 2002;

RESIPIENTOVERVÅKING 2002; ANØ-rapport nr. 7/ RESIPIENTOVERVÅKING ; Hurdal kommune September ANØ-rapport nr. 7/ Prosjektnr.: 98 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato:.9. Postboks 8, 7 Kjeller Telefon: 8 Telefax: 8 7 E-post: firmapost@ano.no

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1 DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 146/14 Saksbeh. Frode Graff Arkivsaksnr. 14/11059-3 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 16.12.2014 Utvalg Bystyret HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING

Detaljer

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser

Detaljer

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt

Detaljer

Tiltaksanalyse for Leiravassdraget Kortversjon

Tiltaksanalyse for Leiravassdraget Kortversjon Tiltaksanalyse for Leiravassdraget Kortversjon Forord Dette dokumentet er en kortversjon av Tiltaksanalyse for Leiravassdraget. Kortversjonen og selve tiltaksanalysen er utarbeidet av Prosjektgruppa for

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro!

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro! Jordbrukets sektor Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro! 14.10.2014 1 Historisk Perspektiv Jordbruk i Norge startet for 6000

Detaljer

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG Med gårsdagens renseanlegg inn i fremtiden Hva er status med hensyn til vanndirektivets krav, nåværende og fremtidige utvikling samt regionale og nasjonale hensyn? v/ Simon

Detaljer

Hvordan jobber vi i PURA?

Hvordan jobber vi i PURA? PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Hvordan jobber vi i PURA? Innlegg for Faggruppe Vannkvalitet og vassdragsbruk, vannområde Glomma Sør, 19.11.2015 Anita Borge prosjektleder

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold /d: FOR-2010-06-17-1000 :d/ Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanl... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/tv-2010... Side 1 av 3 08.12.2011 Forskrift

Detaljer

Handlingsplan for oppgradering av mindre avløpsanlegg. Utarbeidet av VAR-enheten i Ullensaker kommune.

Handlingsplan for oppgradering av mindre avløpsanlegg. Utarbeidet av VAR-enheten i Ullensaker kommune. Handlingsplan for oppgradering av mindre avløpsanlegg Utarbeidet av VAR-enheten i Ullensaker kommune. 02.12.2005 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Hensikt med handlingsplanen...

Detaljer

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng

Detaljer

Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014

Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014 Lørenskog kommune Klassering: M10, &13 Arkivsak: 05/5729/22 Saksbehandler: Lone Skjonhaug Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014 Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645

Detaljer

Areal/plan/miljø TTjøme kommune

Areal/plan/miljø TTjøme kommune Areal/plan/miljø TTjøme kommune Saksbehandler:Bjørn Bjerke Larsen Direkte telefon:33 06 78 05 Vår ref.:15/46 Arkiv:FE-130 Deres ref.: Dato: 05.01.2015 Vestfold Fylkeskommune Fylkesadministrasjonen, Regionalavdelingen

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Siv Kristin Berge SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

Saksfremlegg. FORSLAG TIL REVIDERT LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG K-kode: M41 &00 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye

Saksfremlegg. FORSLAG TIL REVIDERT LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG K-kode: M41 &00 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye Arkivsak: 10/4878-4 Sakstittel: Saksfremlegg FORSLAG TIL REVIDERT LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG K-kode: M41 &00 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye Innstilling: Forslag datert 11.02.11

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190 Dok.nr: 25 Arkiv: FA-J80 Saksbehandler: Gjermund Pettersen Dato: 16.01.2015 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING FOR VANNREGION

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Kurs om avløpsregelverket 25. og 26. april 2006 Et samarbeid mellom SFT, NORVAR og Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Basert på standardforedrag

Detaljer

Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe

Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe Norsk Vann har laget standardiserte brev som kan benyttes til opprydding i spredt

Detaljer

KOMMUNALTEKNIKK. Kommunalteknikken omfatter avløpsløsninger

KOMMUNALTEKNIKK. Kommunalteknikken omfatter avløpsløsninger KOMMUNALTEKNIKK Kommunalteknikken omfatter avløpsløsninger i spredt bebyggelse (boliger og hytter) og områder med bebyggelse tilknyttet kommunalt ledningsnett KOMMUNALTEKNIKK Siden 1996 har kommunen gjennomført

Detaljer

Høringsuttalelse -regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021

Høringsuttalelse -regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 Side 1 av 7 Re kommune JournalpostID 14/13775 Saksbehandler: Rune Nordeide, telefon: 33 06 15 66 Teknikk- og næringstjenester Høringsuttalelse -regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken

Detaljer

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift De viktigste forslagene til endringer gjelder krav til prøvetaking av avløpsvann og grunnlaget for oppryddingsarbeidet som skal skje i kommunene ( 4 og

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

Hvilke verktøy har vi i jordbruket?

Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Norges Bondelag 13.10.2014 Johan Kollerud, Landbruksdirektoratet Kort om status mht påvirkning fra jordbruk (Vann-Nett mm) Utfordringer mht avrenning landbruk(bl.a.

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

TILTAKSANALYSE FOR VASSDRAGENE I ULLENSAKER KOMMUNE

TILTAKSANALYSE FOR VASSDRAGENE I ULLENSAKER KOMMUNE TILTAKSANALYSE FOR VASSDRAGENE I ULLENSAKER KOMMUNE - med hovedvekt på mindre avløpsanlegg Risa ved utløpet fra Hersjøen Leira ved utløpet av Tveia SAMMENDRAG/ KORTVERSJON... 3 1 INNLEDNING... 15 2 STATUS

Detaljer

Samlet saksfremstilling: Videre drift av PURA, vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget: Organisering, finansiering og varighet

Samlet saksfremstilling: Videre drift av PURA, vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget: Organisering, finansiering og varighet Samlet saksfremstilling: Videre drift av PURA, vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget: Organisering, finansiering og varighet Forslag til vedtak: 1) kommune gir sin tilslutning til

Detaljer

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Dag Erik Håvimb Rådgiver Prosjekt Opprydding spredt avløp Utgangspunktet: EUs vanndirektiv Mål om god økologisk tilstand hos de fleste vannforekomster

Detaljer

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING NOTAT 1/93 AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING Vurdering av forurensningsmengder og rensetekniske løsninger i Nannestad og Ullensaker som følge av etablering av hovedflyplass på Gardermoen.

Detaljer

Frogn kommune Opprydding i avløp i spredt bebyggelse. Erfaring hittil Veien fremover

Frogn kommune Opprydding i avløp i spredt bebyggelse. Erfaring hittil Veien fremover More og Romdal VA-Konferansen 2009 24-25.juni 2009 Frogn kommune Opprydding i avløp i spredt bebyggelse Erfaring hittil Veien fremover Andrea Zuur Saksbehandler Opprydding i avløp i spredt bebyggelse Oversikt

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget

Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde 4 Kommuner 2 fylker Lavlandsvassdrag 15 mil langt 6 mil med grunne innsjøer 9 mil elver Gjennomregulert 1850-1870 Turisttrafikk i slusene i dag 5 vannkraftanlegg

Detaljer

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Disposisjon 1. Kort om arbeidet med vannforskriften 2. Status og videre arbeidet 3. Hvorfor er kommunene

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne

Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Nasjonal Vannmiljøkonferanse 10.-11.mars 2010 Parallellsesjon B Vann og avløp 10.mars Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Sivilingeniør Christen Ræstad

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Forskrift om rammer for vannforvaltningen

Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forskrift om rammer for vannforvaltningen Hvordan organiserer og koordinerer vi innsatsen? Innlegg på Juletreff, Bergen, 14. desember 2006 Av Kjell Kvingedal, Fylkesmannen i Hordaland, basert på foredrag

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA RAKKESTAD KOMMUNE VEDRØRENDE: «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 2016-2021»

HØRINGSUTTALELSE FRA RAKKESTAD KOMMUNE VEDRØRENDE: «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 2016-2021» HØRINGSUTTALELSE FRA RAKKESTAD KOMMUNE VEDRØRENDE: «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 2016-2021» Rakkestad kommune ligger sentralt plassert i Østfold fylke. Kommunen har 8000 innbyggere

Detaljer

Vannforskriften i en kortversjon

Vannforskriften i en kortversjon Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,

Detaljer

Vannmiljø og Matproduksjon

Vannmiljø og Matproduksjon Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M10 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/147-9

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M10 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/147-9 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M10 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/147-9 HØRING-FORVALTNINGSPLANER FOR VANN Rådmannens innstilling: Klæbu kommunestyre slutter seg til framlagt Forvaltningsplan

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Ikrafttredelse: xx.xx.2015 Gjelder for Askim kommune, Østfold Kunngjort: xx.xx.2015 Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Fastsatt av Askim bystyre xx.xx.2015

Detaljer

Utfordringer i vannområde Mjøsa

Utfordringer i vannområde Mjøsa Utfordringer i vannområde Mjøsa Vassdragsinngrep Graving i vannstrengen: 15. juni 15. september Kartlegging av gyte og oppvekstområder for karpefisk Vannkraft Enstemmig komitéinnstilling og enstemmig

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Korttittel: FOR-2004-06-01-931- 12-6, LOV-1981-03-13-6- 9 Forskrift om utslipp av avløpsvann,

Detaljer

HOLE KOMMUNE Informasjons- og publikumstjenesten

HOLE KOMMUNE Informasjons- og publikumstjenesten HOLE KOMMUNE Informasjons- og publikumstjenesten Buskerud fylkeskommune Vannregionmyndigheten for vannregionen Vest-Viken Hilde Reine Deres ref.: Vår ref.: (oppgis ved henvendelse) Arkiv: Dato: 14/3097-3

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der det

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma dd mm åååå 1 1. Forord Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra vannområde Glomma, som et ledd i oppfølgingen av vannforskriftas

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Leira-Nitelva Vannoråde Hurdalsvassdraget/Vorma Gardermoen grunnvannsreservoar 21.05.2012 1 1. Innledning Grunnvannsforekomsten ved Gardermoen er Norges største

Detaljer