Møtetidspunkt: Dato: fredag Start kl Slutt kl. 14:30. Møtested: FFO Hordaland, Vestre Strømkai 7

Transkript

1 Deltakere: Forfall: Referent Inge Fiskvik (Norges Blindeforbund Hordaland), Alf Are Skog (Norges Handikapforbund), Olav Andersen (Hørselshemmedes Landsforbund Hordaland), Else Berit Ingvaldsen (Norsk Forbund for utviklingshemmede), Gunnar Hansen (Døveforbundet), Marit Sandtorv (Pensjonistforbundet), Geir Rune Folgerø (Avdelingsdirektør NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland), Leif Fauskanger (Avdelingsleder Teknikk, NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland), Dorthea Vik (Avdelingsleder Tolk, NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland), Sissel Jacobsen Reigstad (Norsk Revmatikerforbund Hordaland), Egil Hope (Foreningen for muskelsyke Hordaland og Sogn og Fjordane), Kjersti Ørnhaug (kommunikasjonsrådgiver, ) Leif Fauskanger Sak: Møtereferat i Områdeutvalget 06. juni 2014 Møtetidspunkt: Dato: fredag Start kl Slutt kl. 14:30. Møtested: FFO Hordaland, Vestre Strømkai 7 Saker Sak 08/14: Godkjenning av møteinnkalling Møteinnkalling godkjent. Ingen saker innmeldt til møte. Norges Handikapforbund og Norges Blindeforbund meldt inn hver sin sak til Sak 14/14 Eventuelt. Saksliste godkjent. Godkjent referat fra forrige møte kort oppsummert. Sak 09/14: Tema «Bo og leve» i eget hjem Åshild Nenseter. Informasjon fra Åshild Nenseter (NAV Hjelpemiddelsentral) som er rådgiver på boligområdet, og er utdannet ergoterapeut. Utvikling: Det blir flere eldre som skal fortsette å bo hjemme. I tillegg til at flere hardt skadede en tidligere blir reddet. Brukere har gjerne mer sammensatte utfordringer enn hva vi har sett tidligere og de skal også ofte bo hjemme. HMS tilstår mange hjelpemidler i boligsaker: NAV HMS tilstår både hjelpemidler vedr. kommunikasjon, kognisjon, bevegelse, syn og hørsel, samt fastmonterte hjelpemidler i boligen (for eksempel ramper, heiser, tilskudd istedenfor heis/rampe, fastmonterte hjelpemidler på badet, kjøkken, takheis, etc.) for at en skal kunne klare seg mest mulig selvstendig hjemme eller for å bli pleiet hjemme. Kommunenes utrulling av for eksempel velferdsteknologi for varsling, alarm og sensorteknologi hører i liten grad under vårt ansvarsområde. Imidlertid kan det for eksempel søkes om omgivelseskontroll, epilepsialarmer og kommunikasjonshjelpemidler som i større eller mindre grad skal kunne fungere sammen med denne teknologien inne i brukers hjem og dette utfordrer oss. Erfaringen så langt fra kommuneprosjekter vedr. installering av trygghetspakker, er at det må god kartlegging til i hver enkelt sak for å se hvilke løsning som vil passe den enkelte. Rådgiverne på HMS jobber etter henvisning fra førstelinjetjenesten også i boligsaker (som i andre saker). Det er altså ikke vi som oppdager behovene, men vi bistår kommunale terapeuter i boligsaker dersom det er behov. Vi bistår med råd i planlegging av nye boliger, påbygg og ombygging av boliger samt hvilke fastmonterte hjelpemidler som vil kunne fungere for brukeren i

2 boligen. Det er terapeut i kommunen som så skriver søknad på aktuelle hjelpemidler. Vi bestiller aktuelle firma for prosjektering og bestilling av hjelpemidlene. Større boligsaker er ofte komplekse og en trenger tverrfaglige utredninger for å få gode løsninger. Både kommunal ergo-/fysioterapeut, økonomirådgivning og teknisk kompetanse er viktig. NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland har i mange år vært pådrivere for å få opprettet kommunale tverrfaglige boligrådgivningsgrupper. Vi opplever imidlertid at slike grupper er sårbare og personavhengige samt at mange kommuner ikke har slike grupper. (8-9 kommuner av 33 i vårt fylke har fungerende boligrådgivningsgrupper). Mangel på slike grupper fører i en del tilfeller til fragmenterte tjenester. Vi tilstår mange fastmonterte hjelpemidler. Imidlertid dekker vi ikke bygningsmessige endringer eller fremføring av strøm som er nødvendig for at hjelpemidlet skal kunne monteres. Dette må enten bruker dekke selv eller søke om kommunale boligutbedringstilskudd eller låneordninger fra Husbanken. Lånene er mer eller mindre økonomisk behovsprøvd. Husbanken oppfordrer kommunene til oftere å bruke utrednings- og prosjekteringstilskudd. Disse tilskuddene kan være med på å gi bruker en oversikt over tekniske muligheter i en bolig og hva endringene vil koste for dem. God utredning er viktig for å kunne hjelpe en til å ta de endelige valgene vedrørende hvilke løsninger som vil passe for den enkelte. Områdeutvalget diskuterte rundt saken og så at det kunne være behov for å avklare de ulike etatenes ansvar. har kun en delleveranse inn på området som innebærer hjelpemidler, tilrettelegging og rådgivning. Kommunene har ansvar for å oppdage behov, for opplæring og oppfølging. De ulike etatene burde også i større grad informere om mulige ordninger og tiltak slik at det ble tydeligere for brukerne. Eks. forskjeller og ansvar i forhold til BPA og Funksjonsassistent, etc. HLF var tydelig på at kommunene var nøkkelen til at en skulle lykkes på dette området. I alle kommunene er det et brukerutvalg, dette bør brukerorganisasjonene påvirke for å få økt fokus, kompetanse og satsning på området. Else Berit Ingvaldsen (Norsk Forbund for utviklingshemmede) informerte om at hun satt i en nasjonal referansegruppe for hjelpemidler i omsorgsbolig. Gruppen hadde også representanter fra NAV, KS, Husbanken og ble styrt av et konsulentfirma (Deloitte). Formålet var å få etablert en standard i omsorgsbolig. Gruppen hadde som utgangspunkt blitt forelagt tre ulike løsninger, som de skulle vurdere. Den første løsningen gav inntrykk av at en tenker institusjon, mens en omsorgsbolig egentlig er brukers hjem. (Forslaget om å likestille utstyr i omsorgsbolig med institusjon ble ikke anbefalt). De to andre løsningene ble ikke spesifikt gjennomgått, men det ble sagt at gruppen trolig vil konkludere med en løsning som inneholder litt av hvert forslag. Brukerne er bekymret for om kommunene vil kunne velge vekk gode løsninger grunnet økonomi, og mener at en kanskje er bedre tjent med en løsning som håndteres av Husbanken eller NAV for å unngå forskjellsbehandling. Det er også viktig fra et brukerperspektiv at boligene blir individuelt tilrettelagt, selv om det kan være hensiktsmessig å ha en standard og gjerne skjulte løsninger som kan forenkle tilrettelegging i boligen må en tenke at dette er brukers eget hjem. Gruppen ønsket også tydeligere regler og mindre byråkrati. Det ble informert om at arbeidet fra referansegruppen trolig vil komme på høring når det er ferdig utarbeidet. Etter innlegget ble den en diskusjon og erfaringsutveksling. Det ble konkludert med at det vil være viktig å gå gjennom arbeidet og bruke høringsfristen godt. Områdeutvalget i Hordaland mener at å overføre bolighjelpemidler som senger, etc. til kommunene vil være en dårlig løsning. Temaet tas opp igjen på et senere møte, da det er viktig å følge med og da det er mye som skjer på området. Sak 10/14: Brukerpass Geir Rune Folgerø orienterte om at det er kommet nye nasjonale føringer og ny tekst på nav.no i forhold til brukerpass. Dette er identisk med de retningslinjene som det arbeides etter i Hordaland, så sentralen viderefører sin praksis og gjør ingen endringer.

3 Sak 11/14: Endringer i statsbudsjettet Kirsten Sæle (NAV Hjelpemiddelsentral) informerte om endringer i statsbudsjett angående aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. Statsbudsjettet for 2014 er vedtatt av Stortinget, og her står det at ordningen for aktivitetshjelpemidler utvides, og ny ordning trer i kraft 1. juli Departementet har sendt til høring retningslinjene for ordningen aktivitetshjelpemidler med høringsfrist 13. juli. Retningslinjene vil deretter bli fastsatt av departementet i forskrift, hvis utkast er som følger: Forskrift gjelder medlemmer som fyller vilkårene i Folketrygdeloven 10-5 og Ordningen gjelder stønad til aktivitetshjelpemidler for medlemmer over 26 år. Med aktivitetshjelpemidler menes et hjelpemiddel, herunder ortopediske hjelpemidler, som er spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Det kan gis stønad til å bedrive aktivitet alene eller sammen med andre. Det gis ikke stønad til hobbyaktiviteter, vanlig sportsutstyr eller konkurranseutstyr. Aktivitetshjelpemidlene lånes ut. Utgifter til innkjøp og reparasjon dekkes av Folketrygden. Medlemmet skal betale egenandel med 10 % av kjøpesummen for hjelpemiddelet. Egenandelen skal max tilsvare kr pr hjelpemiddel. Folketrygden dekker fullt ut utgifter til spesialtilpasning av ordinært utstyr. Retten til ytelser etter denne forskrift faller bort i den utstrekning ytelsene kommer inn under ansvarsområdet til annen lovgivning, jfr Folketrygdeloven Nærmere om tanken bak ordningen: Aktivitetshjelpemidler er hjelpemidler som er spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Aktivitetshjelpemidler skal direkte avhjelpe en funksjonsnedsettelse slik at bruker skal kunne delta i de ønskede fysiske aktivitetene. Ortopediske hjelpemidler: spesialproteser, ortopedisk fottøy. Det stilles ikke krav til at man må være medlem av en idrettsforening eller drive med organisert sport for å få et aktivitetshjelpemiddel, eller at man er svært aktiv. En bruker kan få stønad til å drive aktivitet alene eller sammen med andre. Aktivitetshjelpemidler gis ikke til hobbyaktiviteter som f.eks. å spille i korps, drive med håndarbeid, dataspill, teater, synge i kor m.m. Det gis heller ikke stønad til konkurranseutstyr. Det skal ikke gis stønad til konkurranseutstyr til aktive idrettsutøvere som ofte vil ha behov for flere utgaver av samme type utstyr. Funksjonshemmede som av og til deltar i konkurranser skal imidlertid ikke utelukkes fra å få nødvendig utstyr. Tandemsykkel er heller ikke omfattet av denne ordningen, da dette gis etter Folketrygdeloven Den nye ordningen innebærer ingen endring for funksjonshemmede under 26 år i forhold til dagens ordning når det gjelder hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering. Det er bevilget 55 mill. kroner for 2014 til den nye ordningen, samme beløp vil være for hele år 2015 og følgende år. Informasjonen er referert fra statsbudsjettet, Så snart vet noe mer om ordningen, legges det ut informasjon på våre nettsider. NB!! NAV vil få nye nettsider fra 20. juni 2014.

4 NHF stilte et spørsmål om det var vanlig å innføre egenandeler på hjelpemidler. Spørsmålet ble besvart med at dette ikke er vanlig, men en har i noen tilfeller hatt tilskuddsordninger der en kan «oppgradere» hjelpemiddelløsningen, eks. datamaskiner. NHF oppfordret brukerrepresentantene til å ta dette opp bruk av egenandeler knyttet til hjelpemidler med sine organisasjoner for å påvirke de politiske besluttende organer. Kirsten Sæle (NAV Hjelpemiddelsentral) informerte videre om forslag til gjeninnføring av datahjelpemidler gjennom folketrygden. I Revidert Statsbudsjett 2014, under tilleggsbevilgninger og omprioriteringer, foreslår Regjeringen gjeninnføring av datahjelpemidler. Det er viktig å påpeke at Revidert Statsbudsjett er ikke vedtatt ennå, men skal behandles i stortinget 20. juni. Saken gjelder: Stønad til ordinært datautstyr som datamaskin for elever i grunnskolen og i videregående opplæring. Regjeringen ønsker å styrke tilbudet til elever med lese- og skrivevansker når det gjelder tilpasset opplæring Det vil bli fremsatt krav om Legeattest på behovet, sakkyndig uttalelse fra PPT eller lignende for å kunne få slik stønad. Ordningen er tenkt fra høsten 2014, nærmere dato vil komme når saken er ferdig behandlet. Søknader mottatt før ordningen er vedtatt vil bli avslått, da det er gjeldende regelverk på søknadstidspunktet som legges til grunn. Ordningen gjelder ikke dersom ansvaret for å skaffe til rette ordinært datautstyr faller inn under annen lovgivning. Jfr. Folketrygdeloven Det er ikke utarbeidet retningslinjer for håndtering av ordningen ennå, herunder stønadsform (utlån eller tilskudd), vil komme dersom ordningen vedtas. Sak 12/14 Kort statusorientering om driftssituasjonen Det ble kort informert om driftssituasjonen ved, der det ble påpekt at sentralen er bra ajour før sommerferien. Organisasjonene ble oppfordret til å informere sine medlemmer om regelverket for hjelpemidler i utlandet ( Det ble i den forbindelse informert om at det kan være lurt å få med seg noen vanlige slitedeler til hjelpemidler som skal være med på ferie før en reiser. Erfaringsmessig kan det være utfordringer med å få levert nødvendige deler raskt. Det ble informert om at dersom det oppstår behov for reparasjon i utlandet, så må en alltid kontakte hjelpemiddelsentralen. I noen tilfeller må bruker imidlertid påregne at en får melding om at en måordne med reparatør selv, og få refundert utgifter når en kommer hjem. Ferierer man i Norge kan man henvende seg til hjelpemiddelsentralen i det fylket man befinner seg, benytte sitt brukerpass, eller man kan også benytte de forskjellige akuttvaktordningene rund om i landet. Leif Fauskanger (NAV Hjelpemiddelsentral) informerte videre om at det i ferietiden kan være mer utfordrende å få like rask tilgang på spesielle deler/hjelpemidler og spesiell kompetanse, og bad om forståelse for at det i noen få saker kan ta litt lenger tid i juli og august. Leif Fauskanger (NAV Hjelpemiddelsentral) informerte også om Teknisk Avdeling har fått direkte nummer for at en skal få raskere tilgang til tekniske tjenester. Tlf. nr. er

5 Gunnar Hansen (Bergen Døvesenter) lurte på om det var noe direkte telefonløsning for døve. Det ble informert om at det ikke var noen slik løsning pr. i dag, men at en må se om det er mulig å få f.eks. en SMS tjeneste for hørselshemmede. Følges opp av videre. Geir Rune Folgerø (NAV Hjelpemiddelsentral) informerte om fremdrift på «Nybygg», og bad om forståelse for parkeringssituasjonen ved sentralen. Det ble informert om at plassen foran hovedinngangen til sentralen skal graves opp i forbindelse med at huseier skal legge ned rør for kopling til sentralvarmeanlegg, noe som vil gjøre parkeringsforholdene svært dårlig i en periode fremover. Sak 13/14 Tolkeområde Avdelingsleder på NAV Tolketjeneste Dorthea Vik informerte om at NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland har hatt en gjennomgang av rammeavtaler for frilansetolkene i Hordaland fylke. Gjennomgangen var nødvendig for å få en god oversikt over tilgjengelige tolkeressurser og rydde i gamle avtaler som ikke fungerer etter intensjonen. Det ble kort informert om prosessen. Olav Andersen (HLF) var positiv til at en rydder på området, men ønsket også at NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland måtte prøve å motivere de som ikke tar oppdrag. Han ønsket også at å påpeke at et godt nettverk mot høyskolen ville være viktig for å styrke tolkeområde og få flere tilgjengelige tolker fremover. Dorthea Vik informerte om at det er et godt samarbeid mellom høyskolen og NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland, hvor blant annet studentene får være med å se hvordan en arbeider ved tolketjenesten i Hordaland, de får praksisplass ved sentralen, samtidig som sentralen underviser ved Høyskolen i Bergen. Tolketjenesten prøver også å legge til rette for å holde frilanstolker i arbeid. Utdanningsstedet er i Bergen, men en ser at mange studenter flytter hjem etter endt utdanning, det er også mange som velger å prioritere å stifte familie etter endt utdanning (overvekt av unge jenter på studiene). Det ble videre informert litt om hvordan dagens rammeavtaler med frilanstolkene er utformet. Dette er en avtale som gir føringer i forhold til samhandling mellom partene samt føringer i forhold til plikter og krav som settes for utførelse av arbeidet. Avtalen inneholder ikke noe om avlønning eller andre økonomiske godtgjørelser. Det ble videre informert om at det arbeides sentralt med å utforme en ny avtale som skal tas i bruk fremover for å regulere samhandling mellom NAV og frilanstolker. mener det er vanskelig å forstå at noen frilanstolker ble svært overrasket over at deres avtaler ble sagt opp. Dette fordi en har sendt ut informasjon både pr. mail, brev og informert i møter. har imidlertid stilt seg spørsmål om all informasjon kommer frem, da en konstaterer at de kommer svært få tolker blant annet til samarbeidsmøter som arrangeres på sentralen. Til mange møter stiller bare noen få av alle våre frilanstolker, gjerne bare 5/6 stykker. Under oppryddingen ble det avdekket at noen få frilanstolker ikke tar oppdrag som er initiert av, de har enten ingen oppdrag eller de har noen få oppdrag som avtales direkte med bruker. Geir Rune Folgerø informerte om at en i noen tilfeller kan se en noe uheldig «bounding» mellom bruker og tolk, dette er noe alle parter må være oppmerksom på. Gunnar Hansen (DF) hadde en kommentar i forhold til «bounding», og informerte om at dette kan være nødvendig i noen tilfeller, eks. i forhold til utdanning. Dorthea Vik informerte om at der det er behov for faste tolker som f.eks. i forhold til utdanning, så settes det inn faste tolker eller tolketeam. Dette gjelder også ved andre oppdrag der det er nødvendig. Det ble videre informert om «Pilot prosjekt Tolk».

6 Dette er et prosjekt som styres fra sentral styringsenhet, hvor tre av NAV Hjelpemiddelsentraler deltar. De tre sentralene er sentralene i Hordaland, Rogaland og Buskerud. Prosjektet har en varighet på 1 år, og går ut på at en kan få dekket alle faste kostnader på tolk utover ordinært arbeid via «Stønadsbudsjettet». Formålet er å kunne bruke den samlede tilgjengelige tolkeressursen på en bedre måte. Ansatte tolker vil da være likestilt i forhold til frilanstolker i henhold til reiseutgifter og utgifter i forhold til jobbing utover ordinær arbeidstid. Målet er å få et bedre tilbud til våre brukere. Det ble også informert om bildetolkområdet. Bildetolk er et tilbud som NAV ønsker å satse på fremover. Tilbudet går ut på at brukerne kan ringe opp et tolkestudio som befinner seg i Møre og Romsdalen, Oslo eller i Nordland. De vil da kunne få tolketjenester via sin mobil, PC eller f.eks. et Nettbrett. Denne tjenesten er velegnet til små korte samtaler hvor få personer er involvert. En kan også bestille tjenesten til lengre møter, dette må gjøres i forkant, men en bør tenke gjennom antall deltakere på møte. Utstyr og programvare dekkes av folketrygden til arbeidsplass, i hjemmet får man kun programvare. Programvaren lastes ned fra nett, og må åpnes med en egen lisenskode som bruker får fra hjelpemiddelsentral/leverandør. Det ble videre opplyst om at en nå i henhold til nytt rundskriv kan ha både tolk på arbeidsplass og bildetelefon. Dette kunne man ikke tidligere. NAV håper bildetolkområdet blir mer utbrett, og oppfordrer organisasjonene til å prøve dette ut, gi tilbakemeldinger, anbefalinger, etc. Avdelingsdirektør viser til at det hjelper å stå på og refererer til område skrivetolk som utvalget med Olav Andersen (HLF) i spissen, har kjempet for og hvor en nå har nærmest 100 % dekning. På dette området er det opprettet en egen gruppe ved sentralen, og området har også stor fokus ved tilsetting. Sak 26/13 Eventuelt Innmeldt sak fra Inge Fiskvik (Norges blindeforbund): Orientering om situasjonen på synsområdet. Folgerø informerte om at det er tilsatt ny optiker, og tilsettingsprosessen med ny synspedagog er ferdig og ny medarbeider vil være på plass i løpet av høsten. Det er inngått avtaler med NAV Ark og Bergen kommune (voksen opplæringen) om bistand til utprøving og opplæring for synshemmede, inntil ny medarbeider er operativ. leier også inn tidligere optiker til å foreta optiske utredninger og opplæring av ny ansatt optiker. Innmeldt sak fra Alf Are Skog (NHF) Kartlegging i regi av Handikapforbundet og SAFO. Alf Are Skog informerte om at de ønsker å gjøre en kartlegging i forhold til erfaringer på hjelpemiddelområdet. Han ønsket å sende ut en mail til representanter i utvalget og påpekte at besvarelsen ville være anonymisert. Han håpet flest mulig ville delta ved å gå inn på: Nhf.no region Sør-Vest. Hvor det ligger en link til erfaringer på hjelpemiddelområdet. Alf Are Skog oppfordret videre medlemmene til å melde saker til områdeutvalget. Neste møte: kommer tilbake med møtedato.