Luftbåren lykke. Trondheim: Norges beste studentby. Sjekking på speed. Det våres for kulturpolitikken

Transkript

1 studentavisa i Trondheim 12/ september - 7. oktober årgang Luftbåren lykke Trondheim: Norges beste studentby Sjekking på speed Det våres for kulturpolitikken

2 LEDER Norges beste studentby Norfakta utførte nylig, på oppdrag fra NTNU, en undersøkelse for å kartlegge NTNUs anseelse blant den norske befolkningen. Et representativt utvalg ble spurt om hvilken av de fire universitetsbyene som etter deres mening fortjener betegnelsen «Norges beste studentby». At 45 prosent svarte at Trondheim er landets beste by å studere i, er forsåvidt både interessant og hyggelig for oss som studerer eller jobber her. Enda bedre hadde det vært å få vite hvilke kvalitetskriterier som ligger til grunn for svarene. Er det slik at respondentene har svart ut fra myter og subjektive oppfatninger? Undersøkelsen sier mye om Trondheims anseelse som studieby, men lite om grunnlaget for den gode omtalen. Derfor venter vi i spenning på å se det fullstendige innholdet om kort tid. I vår brukte norske universiteter millioner av kroner på å markedsføre seg selv. Markedstilpasning blir viktigere og viktigere i profileringen av norske universiteter og høyskoler. I denne sammenhengen tjener de positive resultatene fra profilundersøkelsen til å bygge opp studentbyen Trondheim som merkevare. Men det kan ofte virke som skolene i sin utadvendthet er mer opptatt av fagets innpakning enn det reelle innholdet. Man kan ikke kjøpe gode statsvitere, indremedisinere eller petroleumsteknologer med store ord på glanset papir. I det hele tatt er uttrykket «Norges beste studentby» meningsløst uten objektive kriterier. Å komme fram til et objektivt vurderingsgrunnlag er helt umulig. Derfor er det lett å konkludere med at «Norges beste studentby» kun eksisterer som en myte og et luftslott. For har egentlig anseelsen en betydning ut over seg selv? Visst er det hyggelig å se at innsatsen man gjør for at studentene skal trives i Trondheim bærer frukter ut over bygrensene. Men vi har vanskelig for å se hva den tjener til, annet enn et meskende solbad i egen glans. Flau valgoppslutning Det er ikke bare ved høstens kommune- og fylkestingsvalg at oppslutningen har vært dårlig. Heller ikke Studentersamfundets stadig økende medlemsmasse vet å forvalte sitt demokratiske ansvar. Onsdag 17. september ble det holdt ekstraordinært møte i Studentersamfundet for å opplyse om og stemme over de videre planene for et nybygg på tomta bak Samfundet, bedre kjent som fengselstomta. I flere tiår har Samfundet ønsket å bygge her. Onsdag i forrige uke vedtok endelig en enstemmig storsal at utvalget som til nå har jobbet med å utrede planene for bygging, skal fortsette arbeidet sitt. Selv om møtet ble informert om bare få dager i forveien, er det trist å se at så få hadde tatt turen for å stemme. I Storsalen satt knappe 150 mennesker, og de aller fleste var folk som jobber på huset daglig. Både i forhold til plassbehov og økonomi, vil nybygget ha svært stor betydning for Samfundets over 6000 medlemmer. Men av denne medlemsmassen er det 2,5 prosent som bryr seg om Samfundets framtid.ud NYHETER INNHOLD 12/ Norge foretrekker Trondheim 4 Tette saler på åpne fag 8 Toppene til veggs 11 Medisinerne gir eksamen ansiktsløftning 13 Styre, stell og studier 14 Hekking og klekking på Gløshaugen 16 Valget i bakspeilet 7Medhums trøyemaker banker ansatte T-skjortene fra medisinernes humanitæraksjon laget på alt annet enn humant vis. Selskapet som eier fabrikken er kjent for å ha gitt sine ansatte juling med jernrør, hammere og macheter. 24 Og mora di 28 Jomfrutur med utløsning 32 Studietid blottet for lærdom 32 Den som venter på noe godt, er ikke alene 19 Fem på fire dama Det er mulig sjekking og hekking henger sammen. Det skjer i alle fall litt av hvert på begge fronter for tiden. KULTUR 36 Pedagogisk korrekt gambling 37 Ti års filmalibi 38 Intervjuet: Kjetil Indregard 41 Anmeldelse: Keramisk skulptur 42 Anmeldelser: Maskeblomstfamilien og Lille frk Norge 43 Anmeldelser: My Morning Jacket og Tøyen 44 Bølgeblikk: Anarkisme REPORTASJE 34 Ny vår for kultur-trondheim Etter valgskredet er det klart for fargeskifte i Trondheim. Høyre ryker ut etter 14 år i tet. Inn kommer Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Med rumpetaska full av lovnader for kultursektoren.

3 studentavisa i Trondheim siden 1914 NYHETER ansvarlig redaktør nyhetsredaktør reportasjeredaktør kulturredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig redaksjonssekretær internettansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig sivilarbeider Karen Moe Møllerop Erlend Engh Brekke Gøril Forbord Anniken Eid Kjeserud Espen Nersveen Ragnhild Ask Torvik Karoline Flåm Lene Bertheussen Per Anda Nicolas Mendoza Marte Relling Uri Vegard Eide Dall Journalister Leif Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Jan-Are Hansen, Birger Emanuelsen, Karoline Flåm, Marit Schou Hauger, Simen Rommetveit Halvorsen, Jostein Ihlebæk, Michael Jones, Camilla Kilnes, Solveig Knudsen, Tone Ellefsen Lye, Ingvill Naterstad, Amund A. Nilsen, Nita Steinung, Anja Danielsen Stabell, Christian Skare Stendal, Trine Viken Sumstad og Rannveig Windingstad Fotografer Hans Inge Berg, Kaja Ida Svarva Denstad, Eivind Hjertholm Fiskerud, Silje K. Frantzen, Birger Jensen, Øyvind Nordahl Næss og Nils Christian Roschern-Nielsen Grafiske medarbeidere Ingunn Kristin Forfang, Einar Hallgren, Are Håvard Høien.Heidi Johansen, Gernot Reisenhofer og Erich M. de Vasconcelos. Tegnere Eir M. Husby og Vegard Stolpnessæter. TRIVES I TRONDHEIM: Trondheim er landets suverent beste by for studenter, mener Norges befolkning i en Norfakta-undersøkelse NTNUs informasjonsavdeling har utført. (Foto: Nils Christian Roschern-Nielsen) Trondheim er suveren Annonse og markedsføring Ragnhild Braaten, Kristin Lien og Ingve Løkken. Data Johannes A. Daleng, Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Jan Roald Haugland, Nils Magnus Larsgård, Ronnie Nessa og Ingar Saltvik. Omslag Hans Inge Berg (Foto) Are Håvard Høien (Grafisk utforming) Korrektur Erlend Langeland Haugen (konstituert korrekturansvarlig, Tommy Halvorsen og Håvard Hamnaberg telefon telefax e-post ud@underdusken.no nettadresse adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger 45 prosent av Norges befolkning mener Trondheim er landets beste universitetsby. Andreplassen Bergen får bare en tredel av stemmene. AV CHRISTIAN SKARE STENDAL skareste@underdusken.no Vi er suverene, det må det være lov å si, smiler Anne Katharine Dahl, informasjonsdirektør ved NTNU. Undersøkelsen, som er foretatt av Norfakta for NTNU, tar for seg et representativt utvalg av befolkningen i Norge. Formålet er å kartlegge NTNUs status hos befolkningen. Hele 45 prosent av undersøkelsens vel 900 respondenter mener at Trondheim er landets beste universitetsby. Tilsvarende tall for Bergen, Oslo og Tromsø, er henholdsvis 15, 14 og 11 prosent. Informasjonsdirektør Dahl er veldig fornøyd med de hyggelige tallene, og mener at det aktive studentmiljøet skal ha en stor del av æren. Vi scorer veldig høyt på et spennende og aktivt studentmiljø, som er helt unikt. Mye av årsaken til dette er studentenes egen innsats. Alle vet at det er studentene selv som skaper miljøet, sier Dahl, som i tillegg mener at god kvalitet på utdanning og forskning er blitt NTNUs varemerke. NTNU skiller seg ut med sin særegenhet, tror hun. Godt skussmål å få Studentersamfundets leder, og dermed studentenes fremste talskvinne, Margrethe Assev, mener at tallene fra undersøkelsen og ikke minst skrytet av trondheimsstudentene er et godt skussmål å få. Samtidig er hun ikke overrasket. Det er vel i det hele tatt ingen tvil om at studentene og Studentersamfundet er med på å gjøre Trondheim til den beste studentbyen, sier hun. Studentmiljøet i Trondheim er høyst levende, og det viser også disse tallene. Samme undersøkelse ble gjennomført i Også da kom Trondheim klart best ut. Det som er oppsiktsvekkende er den markante økningen fra 38 til 45 prosent. Skal vi tro informasjonsdirektør Anne Katharine Dahl stopper det ikke der. Vi har tro på at vi kan få til enda bedre tall, sier hun optimistisk. Skeptiske og usikre Universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen, Kåre Rommetveit, tror holdningene som avdekkes i undersøkelsen har mye med historie å gjøre. Tallene har nok mye med den gamle NTH-kulturen å gjøre, sier han, og hevder at studentmiljøet i vestlandets hovedstad er vel så aktivt som i Trondheim. Studentaktiviteten i Bergen er vesentlig mer omfattende enn i Trondheim. Det er de faktiske forholdene.ud fakta studentbyer Hvilken er landets beste studentby? Prosenttall Tr.heim Oslo Tromsø Bergen selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Nyheter 3 Hvor blir det av søtsakene?

4 Sprengfullt på Dragvoll I høst er det ekstra lange køer på Dragvoll. Det sørger kvalitetsreformen og psykologistudentenes flytteferd for. AV AMUND A. NILSEN amundni@underdusken.no Det er som å invitere hundre mennesker på middag, for så å servere mat til tre. Masterstudent Tove A. Johansen synes det er flaut at ledelsen ved NTNU ikke har gjort et bedre forarbeid i forbindelse med omleggingen. Hun har studert på Dragvoll i flere år, og ser i høst den markante forskjellen fra tidligere år. Ifølge Johansen har det aldri vært så ille: Det ser faktisk ikke ut som at det er tatt høyde for det økte antallet studenter i det hele tatt. Hun får støtte fra studievenninnene Merete Johansen og Hege Antonsen, som begge studerer hovedfag sosiologi. Store kapasitetsproblemer Kapasitetsproblemet rammer i første rekke de faglige fasilitetene, som lesesalplasser, datasaler, kollokvierom og auditorier. Alle de andre fellestilbudene kantina, kafeen, butikken, toalettene og bussene sliter også med overkapasitet. Så mange nye studenter, og ikke engang en stol ekstra i kantina. Det er for dårlig, sier Merete Johansen. Dårlige forberedelser At psykologi er flyttet til Dragvoll, ser de i utgangspunktet positivt på. Samlingstanken er det ikke noe i veien med, snarere tvert i mot. Verre er det at kvalitetsreformen ble innført i år, med strengere krav til heltidsstudenten. Hver enkelt student skal følges opp tettere, samarbeide mer og levere mer skriftlig arbeid. Rett og slett være mer på skolen. En ting er at professorene foreløpig ikke kan svare på så mange spørsmål om de faglige sidene av reformen. Det som er mest latterlig og frustrerende ved situasjonen er at NTNU ikke har gjort bedre forberedelser rent teknisk, sier Tove A. Johansen. NTNU må handle De tre påpeker at det foreløpig er DÅRLIG PLASS: Det er som å invitere hundre mennesker på middag, for så å servere mat til tre, sier masterstudent Tove A. Johansen (til høyre). Hun får støtte av studievenninnene Merete Johansen og Hege Antonsen. (Foto: Birger Jensen) tidlig i semesteret, og undres hvordan det vil bli senere i høst. Spesielt tror de at tiden før innlevering av semesteroppgavene og eksamensperioden vil bli kritisk. Tove A. Johansen mener nå at NTNU må handle før situasjonen forverrer seg ytterligere. Dette er vår arbeidsplass også. Vi vil gjerne være heltidsstudenter, men da må vi ha en del fasiliteter og i hvert fall redskapene på plass. Dette er forhold de ansatte ikke ville funnet seg i. Hva skjer? NTNU teknisk drift har foreløpig ingen planer om utbedringer. Vi har ikke kartlagt behovet for faglige fasiliteter som datasaler og øvingsrom på Dragvoll. Behovet for lesesalplasser har vi utført undersøkelser på, senest i vår. Alle undersøkelsene har konkludert med at arealene er store nok som de er, forklarer eiendomssjef Arne Rønning ved NTNU teknisk drift. Undersøkelsene er utført før kvalitetsreformen ble innført. Har dere planer om å få utført nye i høst? Når det gjelder lesesalplasser må vi få utført en ny undersøkelse på bruken av disse. Samtidig bør vi få kartlagt behovet for de andre faglige fasilitetene. Det nye bygget på Dragvoll, bygg 12, ferdigstilles i midten av oktober. Eiendomssjefen opplyser at bygget i utgangspunktet er øremerket Psykologisk institutt. Det er ingen videre planer for å benytte det til fellesarealer. SiT merker forskjellen Snorre Simonsen, driftssjef i SiT Kafé, opplyser at driftsorganisasjonen klart merker forskjellen fra tidligere år. Han tror det har en sammenheng med kvalitetsreformen. Omsetningen har tatt seg opp i høst på Dragvoll, både i kantina, bokhandelen og butikken. Han påpeker at det sjelden har vært så store plassproblemer på Dragvoll før, sammenlignet med de fleste kantinene drevet av SiT. Vi trodde kapasiteten skulle holde. Selvfølgelig visste vi at det skulle bli en økning i studentmassen, men vi hadde ikke regnet med at denne skulle bli så stor. Simonsen forsikrer om at SiT helt klart vil sjekke om utbedringer må til, i samarbeid med NTNU. Det må vi. Vi jobber jo for studentenes beste, forsikrer Simonsen.UD 4 Nyheter

5 NTNU har ikke gjort jobben sin I år skal flere studenter enn noen gang kjempe om lesesalplassene på Dragvoll. Studenttingsleder Åge Halvorsen setter spørsmålstegn ved NTNUs håndtering av saken. I år har Psykologisk institutt flyttet til Dragvoll, og alene økt studentmassen betraktelig. I tillegg er kvalitetsreformen satt i verk, med mål om at studentene skal jobbe flere timer per dag. Resultatet er altfor få lesesalsplasser lenge før eksamensperioden har satt inn. Studenttingsleder Åge Halvorsen setter spørsmålstegn ved NTNUledelsens håndtering av saken: Forstå det den som kan. Jeg vet ikke hva de har tenkt på her. Dragvoll er et pressområde, og lesesalproblematikken blir bare større og større. Lesesalene brukes mer Tidligere semester har det vært betydelige kapasitetsproblemer på Dragvoll i eksamensperioden. I år er kvalitetsreformen satt i verk, og så langt kan det se ut til at den fungerer slik NTNU ønsker det: Studentene bruker lesesalene mer og tidligere i semesteret. Halvorsen er ikke i tvil om at årets endringer flyttingen av psykologi og kvalitetsreformen tilfører problematikken en ny dimensjon: En behøver ikke å være et geni for å forstå at flere studenter og økt arbeidsmengde skaper et behov for flere lesesalplasser. NTNU har ikke gjort jobben sin, hevder studenttingslederen. lesesalproblematikken. Det er også uholdbart at undersøkelsen ble foretatt før kvalitetsreformen trådte i kraft. Han hevder videre at resultatene ikke er representative for det faktiske behovet, da de ble foretatt utenfor den store pressperioden eksamenstida. Hør fra deg Det blir omtrent som å stenge Vassfjellet Skisenter i vintersesongen fordi ingen benytter det på sommeren, fastslår Halvorsen ironisk. Studenttinget tar opp lesesalproblematikken på et møte torsdag 25. september. Innspill mottas med takk. Vi vil ha den jevne students oppfatning av saken, oppfordrer studenttingslederen. NTNU tester videre Undersøkelsene er foretatt med stikkprøvekontroller i løpet av de to siste årene. I begge semester, og både i undervisningsperioden og i eksamensperioden, hevder eiendomssjef Arne Rønning ved NTNUs tekniske avdeling. Dermed tilbakeviser han langt på vei studenttingsleder Halvorsens påstander. Jeg ser imidlertid problemet med at det ikke er utført noen ny undersøkelse siden kvalitetsreformen ble innført, avslutter eiendomssjefen.ud Mangelfull måling Teknisk avdeling ved NTNU har tidligere foretatt undersøkelser med måling av bruken av lesesalarealene på Dragvoll. Resultatene de har funnet tilsier at det ikke er behov for flere plasser. Halvorsen hevder NTNU-ledelsen bruker undersøkelsen for det den er verdt: NTNU-ledelsen har hittil gjemt seg bak denne undersøkelsen ved enhver konfrontasjon angående UGJORT JOBB: NTNU har ikke gjort jobben sin i forbindelse med kvalitetsreformen, hevder studenttingsleder Åge Halvorsen. (Foto: Birger Jensen) Nyheter 5

6

7 Medhum-leverandør trakasserer fagforeninger Medisinernes humanitæraksjon Medhum har valgt en lite human leverandør av t-skjorter. Selskapet som produserer t-skjortene er anklaget for grov mishandling av fagforeningsfolk. AV ERLEND ENGH BREKKE Medisinernes humanitæraksjon Medhum har solgt t-skjorter for å få råd til samlebøssene organisasjonen bruker. Det dominikanske selskapet Grupo M, eier fabrikken som produserer t-skjortene av merket Tee jays, anklages i en rapport for å ha ansatt væpnede torpedoer for å jule opp og trakassere arbeidere som prøvde å danne fagforeninger i dominikanske fabrikker i Hammere og macheter Ifølge en arbeider som er sitert i rapporten ble ansatte jaget på jobb, og «fysisk angrepet med metallrør, hammere og macheter. Disse angrepene fant sted i og utenfor fabrikken, under oppsyn av mellomledere og arbeidere, og med sikkerhetsvaktenes uttalte samtykke». Opprinnelig forsøkte 18 arbeidere å danne en fagforening uavhengig av ledelsen. Etter ett år arbeidet bare én av dem fortsatt i fabrikken. Ukjent for Medhum Medhum-ledelsen i Trondheim var ikke kjent med disse forholdene da Under Dusken tok kontakt. Vi visste ikke noe om dette. Men hvis det er sant, er det selvfølgelig alvorlig, og noe vi tar til etterretning, insisterer nestleder Kristian R. Østby i Medhum Trondheim. Han presiserer at t-skjortene er kjøpt inn av sentralledelsen i Oslo. Heller ikke i den sentrale ledelsen har noen hørt om rapporten, som er utarbeidet av den Den frie faglige internasjonalen ICFTU, en paraplyorganisasjon for fagforeninger der blant andre LO er medlem. Lønnsom aksjon Årets Medhum-aksjon har forøvrig vært en økonomisk suksess. Bare i Trondheim har aksjonen samlet inn kroner, forteller presseansvarlig Siri Opsahl. Grupo M er Den dominikanske republikks største private arbeidsgiver, med ansatte fordelt på 22 ulike fabrikker. Oslo-selskapet som trykker t-skjortene er ikke på noen måte tilknyttet Grupo M.UD 75 år siden 25 år siden under dusken for Utspekulert referent «Referenten fra Vogtmiddagen i Palmen har dessverre lurt oss mer utspekulert enn noen referent tidligere. Vi lover oss selv aldri å ta løfter av ham mere, og da vi nu skal til å trykke oss, må vi vente til næste uke med å omtale æresmiddagen.» Ekteskapet kvinna si sjølvrealisering? «Når ein les verk av kvinnelege forfattarar er det slåande at dei i så stor grad er opptekne av ekteskapet, og at dei så ofte skriv negativt om det. Det kanskje allermest kjende sitatet har vi frå Camilla Collet sin roman Amtmannens Døtre: «Vår bestemmelse er å giftes, ikke å bli lykkelige.» Ho set ikkje spørjeteikn ved ekteskapet som institusjon, men ved vilkåra det vart skipa på. Det at det var økonomiske og ikkje kjenslemessige grunnar som ein gifta seg utifrå, vart eit hinder for kvinna til å realisere seg sjølv.» 10 år siden BISTAND MED BISMAK: Selskapet som selger trøyene Medisinernes humanitær aksjon solgte for å få råd til innsamlingsbøsser, skal ha tydd til lyssky metoder for å motarbeide fagforeningene ved fabrikkene i Den dominikanske republikk. (Foto: Espen Nersveen) Slappe ST-representanter «Ordfører i Studenttinget, Gry Telje, sier at hun er misfornøyd med enkelte av ST-representantenes dårlige holdning til arbeidet i ST. I løpet av ST-møtet den 12. oktober forsvant mange av representantene slik at ST nesten ikke ble vedtaksdyktig. I tillegg var det mange representanter som ikke hadde møtt opp. Varaordfører Håkon Fyhn legger ikke skjul på at enkelte ST-representanter gir inntrykk av at ST er en samling «julenek».» Nyheter 7

8 Har u peiling? Universitetsdirektøren vet at a-ha kommer til UKA, men er ikke sikker på hvilket nummer som skal lyse foran på bussen om hun tenker seg til Dragvoll. AV CHRISTIAN SKARE STENDAL OG NITA STEINUNG ud@underdusken.no Christine Strømhylden, studentrepresentant i Styret ved NTNU 7 riktige Eivind Hiis Hauge, rektor ved NTNU 6 riktige Vigdis Moe Skarstein, universitetsdirektør 5 riktige Det er mye å holde styr på for dem som leder store organisajoner som NTNU eller HiST. Og kanskje er det ikke så rart at universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein ikke kjenner UKEprogrammet i detalj. At hun vet hvor arkitekt holder linjeforeningsfestene sine er desto mer imponerende. Huset deres heter Skiboli. Jeg husker at de laget portaler og utformet det for noen år siden. Meget kreativt, sier Skarsein. Quiz Universitetsavisa lanserte nylig spørrekonkuransen «Hva vet du om NTNU?» for å se hvor mye du vet om universitetet. Under Dusken har snudd på flisa, og spurt sentrale personer hvor mye de vet om hverdagen til byens studenter.ud spørsmål NTNU 1. Hvor mye koster en «dagens» i en SiTkantine? 2. Hvor ligger Bare bambus? 3. Hvilken buss går mellom Gløshaugen og Dragvoll? 4. Når ble Studentersamfundet bygget? 5. Hva er Gløshaugens største bygg? 6. Når ble NTNU opprettet? 7. Hvor har arkitekt linjeforeningsfester? 8. Hva står ISFiT for? 9. Når er UKA? 10. Hvor mye koster en enkelt hybel på Moholt i måneden? 11. Nevn tre artister som kommer til UKA. 12 Hvilket av disse fagene eksisterer ikke? Hydroinformasjon for vassdrag og resipienter, Identitetsdannelse eller Sanitetslære? Svarene: kroner. 2. Dragvoll. 3. Nummer fem Realfagbygget På Skiboli, som ligger på Gløshaugen. 8. Internasjonal studentfestival i Trondheim oktober til 3. november kroner Sanitetslære kroner. 2. Det ligger vel på Møllenberg? Jeg er ikke sikker Det er buss nummer fem. 4. Si det. Jeg er usikker. 1930? 5. Det er Realfagbygget Det vet jeg ikke. Eller er det det huset som ligger mellom Sentralbygget og Bergbygget? 8. Internasjonal studentfestival i Trondheim. 9. I oktober. Men datoen? I uke 41 begynner den kroner, tipper jeg. 11. Cardigans, Dum Dum Boys, a- ha, Fun Lovin' Criminals. 12. Tipper sanitetslære her. Anne Katharine Dahl, informasjonsdirektør ved NTNU 7 riktige 1. 38,-. Har ikke vært der etter sommeren. 2. På Dragvoll. Har en følelse av å ha gått forbi der. 3. Det vet jeg ikke. 4. Det burde jeg vite. Rundt 1920, kan det stemme? 5: Realfagbygget kvadratmeter Fra nyttår. 7. Arkitektkjelleren på Moholt? 8. Internasjonal studentfestival i Trondheim oktober og tre uker fremover. G-dag 18. oktober og H-dag 25. oktober kroner. 11. Jeg vet at Snoop Dogg ikke kommer. Dum Dum Boys, a-ha, Cardigans og Johndoe. 12. Tror det er det siste kroner. 39? Det føler jeg er innertier. 2. Ha'kke peiling. 3. Nummer Ja, når var det? Det var sånn på 20-tallet. Var det 1924? 5. Det må være Realfagbygget. 6. Det ble effektuert 1. januar Oisann! Ja, Moholt er et rimelig forslag. 8. Internasjonal studentfestival i Trondheim 9. Annethvert år! I år, for eksempel. Det er i oktober oktober begynner det. Pleier å holde på godt og vel tre uker. Slutter 2. november? , A-ha. De består jo av tre stykker. Snoop Dogg kommer jo ikke. Han kan du regne som én, kan du ikke det? Et trønderband. D.D.E. eller Tre små kinesere? Dum Dum Boys. 12. Hehehe. Jeg synes jo Sanitetslære høres veldig enkelt og militært ut. Vi sier det. Bjørn O. Utgård, studentrepresentant i Styret ved NTNU 9 riktige kroner. 2. Dragvoll. 3. Nummer fem Realfagbygget På Skiboli. 8. Internasjonal studentfestival i Trondheim oktober til 3. november kroner. 11. Briskeby, Cardigans og a-ha. 12. Det første. 1. Nei, det vet jeg ikke. Jeg har riktignok vært der når jeg for eksempel har hatt liten tid, men jeg husker ikke hva en dagens koster. 2. Vet ikke. 3. Jeg vet ikke nummeret. 4. De har jubilum snart. Mellom 1910 og Gløshaugens største bygg er Realfagbygget Skiboli. 8. Internasjonal studentfestival i Trondheim. 9. Fra 9. oktober til begynnelsen av november. 10. Nei, det vet jeg ikke. 11. Den siste er lett å huske; a-ha. Og så har det jo vært litt skiftninger med han rapperen som falt ut. Jeg kommer vel til å komme på mer nå etterpå, men jeg tror jeg får nøye meg med dette. 12. Hydroinformasjon for vassdrag og resipienter høres mest konstruert ut. Åge Halvorsen, leder av Studenttinget 7 riktige 1. Husmann koster 39,-. 2. Ikke peiling. 3. Femmer'n Realfagbygget januar Lurer på om de bruker det nye bygget de er tildelt. P15? 8. Internasjonal studentfestival i Trondheim oktober til 3. november. Avsluttes med a-ha , Paperboys, Cardigans og Briskeby. 12. Det første, sier vi. 8 Nyheter

9 spørsmål HiST 1. Hva koster dagens i en SiT-kantine? 2. Når ble Studentersamfundet bygget? 3. Hva står ISFiT for? 4. Når er UKA? 5. Nevn tre artister som kommer til UKA. 6. Hvor mye koster en enkelt hybel på Moholt i måneden? 7. Hvilken buss tar man hvis man skal fra byen til Radmannsbygget på Leangen? 8. Hva er Tihlde? 9. Hva heter lærerstudentenes sosiale møtested? 10. Når åpner biblioteket på Kalvskinnet? 11. Hvor mange avdelinger har HiST? 12. Hvor mange studenter har HiST? Svarene: kroner Internasjonal studentfestival i Trondheim oktober til 3. november kroner 7. Nummer 6 8. Linjeforeningen til avdeling for informatikk og e-læring 9. Stuggu 10. Klokken Fem 12. Nærmere åtte tusen, ifølge HiSTs hjemmesider. Ole A. Brønmo, høgskoledirektør 5 riktige 1. Nei, det vet jeg ikke. 2. Det mener jeg var i tyveårene en gang. 3. Internasjonal studentfestival i Trondheim. 4. Det er vel i slutten av september annethvert år. Muligens begynnelsen av oktober. 5. Jeg har sett noen navn, men det ligger jo litt utenfor min musikksmak. Det var en eller annen Snoop som ikke kommer, i hvert fall. 6. Jeg vet ikke, men hvis jeg skal komme med et tips, så vil jeg si cirka 2000 kroner. 7. Det vet jeg ikke. Jeg går bestandig. 8. Det må være en eller annen form for studentorganisasjon på ingeniørsida. 9. Det vet jeg faktisk ikke. 10. Jeg gå ut fra at det er klokken ni. 11. Fem per idag, og vi får syv fra 1. januar. 12. Vi har vel hatt registrert 7600, hvis jeg ikke husker helt feil. Michael Johansen, studentrepresentant i Styret ved HiST 6 riktige kroner. 2. Det har jeg ikke mye peiling på. Vi sier en gang i tidsrommet Internasjonal studentfestival i Trondheim. 4. Annethvert år. Starter vel rundt midten av oktober, og varer i tre uker etter det. 5. Johndoe, a-ha og UKE-revyen ,-. Det er jeg helt sikker på. 7. Det er buss nummer 6, men det er et par andre busser som går i nærheten. 8. Linjeforening for ingeniørene på høyskolen. 9. Stuggu, heter det. 10. Klokken åtte, tror jeg. 11. Per dags dato har de fem avdelinger, men det varer bare fram til nyttår. Da blir det sju. 12. Bare for å være sjåvinistisk sier jeg Dette er det totale av dem som blir undervist. Svein Jørgen Hansen, informasjonsleder ved HiST 7,5 riktige 1. Ja, si det du. 43,- tipper jeg på. 2. Var det ikke på 20-tallet da? Internasjonal Studentfestival i Trondheim. 4. Ut i oktober en gang. Begynner den 23., kanskje? Nei, det er før. 9. oktober, tror jeg, også varer den i tre uker. 5. A-ha, Dum Dum Boys. Klarer ikke å komme på noen flere. Snoop Dogg kommer ikke, vet jeg ,-, kanskje? 7. 6-ern, er det ikke? 8. En studentforening for informatikk. 9. Stuggu , tipper jeg. 11. Per i dag er det fem. Legger om til sju ved nyttår. 12. Vi sier 8000 når vi tar med stort og smått. Arnstein Fiskum, leder i Studentparlamentet 6 riktige 1. Kostet 38,- før sommeren. Kanskje 39,- nå? Nei, jeg sier 38, Internasjonal studentfestival i Trondheim. 4. Det er i oktober, men når? Og den varer jo lenger enn én uke. Tipper Ron Jeremy, Johndoe og Briskeby. 6. Rundt 2100, ern? Kjører bare bil, vet du. 8. De driver med nettundervisning. AITEL-avdelingen på høyskolen. 9. Stuggu. 10. Har kontor femti meter unna. Det åpner klokken ni. 11. Fem Ellen Winge, studentrepresentant i Styret ved HiST 1 riktig kroner. 2. Det har jeg jo hørt. Jeg husker ikke. 3. Det er jeg faktisk ikke sikker på. Men jeg vet hva det er. 4. Jeg så noe om at det er 59 dager igjen. Er det i oktober/november? 5. A-ha kommer. Det er dem jeg har fått med meg, for dem har jeg lyst til å se. 6. Det er jo inkludert internett og alt. Kanskje mellom 2700 og Det har jeg ikke peiling på. 8. Er det et utvalg? Eller et spesielt arrangement? 9. Jeg var jo på musikalen til lærerstudentene, men jeg husker ikke. Kommer ikke på det. 10. Jeg tror det er ni. 11. Foreløpig fem, men det øker til syv over nyttår. 12. Nå må jeg tenke etter. Jeg tipper rundt fem og et halvt tusen. Vignettbilder: Kaja Svarva Denstad/Rune Petter Ness Studiedirektøren bytter stilling Jon Walstad gir seg etter tre år som studiedirektør ved NTNU. Walstad bekrefter overfor Under Dusken at hans nye stilling vil bli som seniorrådgiver for Styret. Studenttingsleder Åge Halvorsen synes det er trist at studiedirektøren går av. Walstad vil først og fremst bli husket som den som fikk i stand et flott samarbeid med studentene, sier Halvorsen. Han har vært en viktig brobygger mellom oss, ledelse og administrasjon. Det er ikke klart nøyaktig når Walstad avtrer som studiedirektør, heller ikke hvem som tar over stillingen. Norske tjueåringer best utdannet Norge har verdens høyeste utdanningsnivå blant befolkningen mellom 25 og 34 år. Ser man på hele den yrkesaktive befolkningen ligger Norge blant de tre beste av landene i OECD, kun slått av Sveits og USA. Det melder Teknisk Ukeblad etter at OECD-rapporten Education at a Glance ble sluppet i forrige uke. Så mye som 94 prosent av nordmenn mellom 25 og 34 har videregående eller høyere utdanning. For hele befolkningen er det samme tallet 86 prosent. Snittet for alle OECD-landene er 64 prosent. Dette tegner godt for den videre utvikling av Norge som et moderne kunnskapssamfunn, kommenterer utdanningsminister Kristin Clemet til Teknisk Ukeblad. OECD-rapporten måler 34 indikatorer som utdanningsnivået i befolkningen, ressursfordelingen, tilgang til utdanning, læringsmiljø, og organiseringen av undervisningen. Under Dusken presiserer I forrige utgave av Under Dusken falt dessverre tittelen ut av saken på side 13 (UD 11/2003). Den korrekte tittelen skulle ha vært «Norsk nyskapning i bakevja». Nyheter 9

10 Student søkes! Fysisk svært krevende 30 kroner timen Ingen overtidsbetaling Ingen feriepenger Har du full oversikt over hvilke rettigheter du har når du begynner i en jobb? Ikke alle tør å spørre om saker som lønn, pauser, oppsigelsestid, feriepenger eller arbeidsmiljø. Sjekk dine rettigheter og fordeler som studentmedlem på loungdom.no Så vet du hva du har krav på. Meld deg inn på loungdom.no eller ring

11 Eksamensoperasjon på medisin Medisinsk fakultet vil endre eksamensformene radikalt, blant annet ved å innføre flervalgsoppgaver. AV TONE ELLEFSEN LYE I forbindelse med den nye studierevisjonen på medisin har et utvalg jobbet med alternative eksamensformer siden november i fjor. Både skriftlig og muntligpraktisk eksamen skal endres. Jeg tror forslaget til nye eksamensformer er bedre enn den vi har nå, sier studentrepresentant i utvalget, Erlend Prytz. Fjerdeårsstudenten har selv vært frustrert over skriftlig eksamen. Studentene må jobbe seg gjennom et enormt pensum før kun et smalt utvalg av kunnskapene blir testet. Prytz mener flervalgsprøver, bedre kjent som «multiple choice», er en god løsning. Flervalg dekker mer Fordelen med flervalgsprøver er at det er den beste måten å måle faktakunnskap på, mener forsker Magne Børset i det samme utvalget. Han begrunner dette med testtypens pålitelighet, en mindre ressurskrevende gjennomføring av eksamen samt at man får testet mye kunnskap på kort tid. Både Prytz og Børset understreker at flervalgsprøver må kombineres med andre evalueringsformer for å EN DAG I MÅRA: Studentrepresentant Erlend Prutz er misfornøyd med dagens eksamensform. Dersom forslaget om flervalgsprøver blir vedtatt skal medisinstudentene få en eksamensdag med blanke ruter og kulepenner til. (Foto: Nils Christian Roschern-Nielsen) teste problemløsning og skriftlig fremstillingsevne. Både den skriftlige og muntlige eksamenen kan bli mer intensiv. Dagens praktiske eksamen er delt inn i tre minutters bolker. Resultatet av denne eksamenen blir ofte litt for tilfeldig, sier Magne Børset. 20 stasjoner Det nye forslaget innebærer rundt 20 forskjellige femminutters stasjoner. Alt fra gipsing, mikroskop, kommunikasjon og pasientundersøkelse blir testet. Dramastudenter blir brukt som simulerte pasienter. På et allmøte mandag 22. september får medisinstudentene anledning til å si sin mening om den nye studierevisjonen. Magne Børset er spent på hvordan studentene vil reagere. Min erfaring er at studenter som regel er skeptiske til enhver forandring. Implementering er planlagt til UD fakta kjønn og eksamen Stiloppgave Snittkarakter Kvinner 2,67 Menn 3,04 Utvalg: 56 kvinner, 14 menn Flervalgstest 1 Snitt poengsum av maks 50 Kvinner 27,78 Menn 27,19 42 kvinner, 9 menn Flervalgstest 2 Snitt poengsum av maks 50 Kvinner 29,33 Menn 29,0 21 kvinner, 7 menn Gutter tjener på kryssforhør Flervalgsprøver er kjønnsnøytralt. Kvinner er flinkere på stiloppgaver. Slik kan konklusjonen på en forskningsrapport utført av psykologistudentene Stian Solem og Erlend Steffensen sammenfattes. Noen dager før eksamen i psykologi grunnfag våren 2000 ble et utvalg studenter testet med flervalgsprøve, bedre kjent som «multiple choice». Snittresultatene til kvinner og menn var praktisk talt like. På den gjeldende stiloppgaveeksamenen var jentene klart bedre. Spørsmål om karakterer fra videregående avslørte også at jentene var mye bedre i norsk og engelsk. Studentrepresentant Erlend Prytz ved medisin har lest seg opp på flervalgsprøver i forbindelse med studierevisjonen på medisin. Større undersøkelser i USA viser at jenter er flinkere på essayoppgaver. For å si det enkelt er gutter dårlige til å skrive stil. Stian Solem fokuserer på at flervalgsprøver er rettferdig. Arbeidsmengden når flere hundre stiloppgaver på sider skal rettes kan bli for stor. Enkelte klager på karakterer har vist et skremmende sprik i karakterer fra sensor til sensor. Et eksempel er lærerstudent Kjersti Ulriksen som for noen år tilbake klagde på karakteren 2,6 og endte opp med stryk.ud Nyheter 11

12 Spesialtilbud til alle studenter med studentbevis: Kutt kostnader både på abonnement og telefon! Lik pris uansett hvem og når du ringer! Som student tilbyr vi deg gunstige abonnement- og ringepriser! Om du trenger nytt abonnement, oppgradering, eller bytte av teleoperatør får du gleden av dette tilbudet. HUSK: Du beholder ditt gamle nummer! Med NetCom activetalk koster det kun 89 øre pr. minutt uansett hvem du ringer. Mobilregningen blir rimeligere og enklere å forstå med NetCom activetalk. Hos oss betaler du lik pris uansett hvem du ringer. Det er både enkelt og rettferdig. Enkle regler. Like priser. NetCom activetalk - prisplan activetalk Innmelding 199,00 Månedsavgift 179,00 Samtalepris nasjonalt 0,89 Oppstartavgift 0,59 SMS 0,69 Nye priser for activetalk gjelder fra 1. oktober Ringe- og SMS priser gjelder ikke utland og spesialnummer. Sony Ericsson T100 1,- Nokia ,- Sony Ericsson T ,- Nokia ,- Prisene på telefonene forutsetter NetCom activetalk abonnement med 12 mnd. binding. Alle priser er inkl. mva. og gjelder t.o.m For spørsmål og bestilling, kontakt: Hans Johansen Frank Kvithyll , Øystein Holm GSM-Sentrene, Olav Trygvassons gt. 6, 7488 Trondheim - Tlf medlem av Klart Svar kjeden

13 Styrer og studerer Etter valget er 15 av 85 kommunestyrerepresentanter studenter. Klarer de å samarbeide på studentenes vegne? opp og ned med instruksjon fra Ola Jonsen Lenes (Ap). Noen dager etter den bitre valgkampen klarer fløyene i hvert fall å samarbeide om knotter. AV TONE ELLEFSEN LYE toneelle@underdusken.no Jeg har faktisk vært her én gang på omvisning, sier Kjersti Marie Stensrud fra SV og avslører sin debutantstatus. Kommunestyremøter og budsjettforhandlinger blir en ny erfaring for flertallet av de unge folkevalgte. Under Dusken møtte åtte av studentpolitikerne dagen etter valget. Den er litt kul, faktisk, smiler Thomas Jacobsen (Frp) oppslukt idet bystyresalens talerstol blir regulert fakta studenter i kommunestyret S V Elin Kvikshaug Berntsen, 29 år Geografi hovedfag, NTNU Trine Fissum, 33 år Pedagogikk hovedfag, NTNU Anne Wullum Aasback, 21 år Sosionomiutdanning, HiST Snorre Valen, 19 år Statsvitenskap, NTNU Kjersti Marie Stensrud, 24 år Bygg- og miljøteknikk og historie, NTNU K r f Kamilla Lydersen, 19 år Trondheim bibel- og misjonsskole Høyre Yngve Cappelen, 23 år Barnevernspedagogisk utdanning Stian Gårdsvoll, 22 år Master i sammfunnsøkonomi, NTNU Liberal skjenkepolitikk Yngve Cappelen (H) trekker frem prøveordningen på skjenkebevilling som ble jobbet frem av Senterpartiet og Høyre for noen år tilbake som et eksempel på samarbeid om en typisk studentsak. Trondheim har en mer liberal skjenkepolitikk enn resten av Norge. Vi frykter jo at det blir en slutt på det nå, sier Cappelen med henvisning til venstrefløyens overvekt. Det har vært enighet om det, kommenterer Ola Jonsen Lenes. Det F r p Elin M. Andreassen, 20 år Sosiologi, NTNU Thomas Jacobsson, 21 år Samfunnskunnskap, NTNU Marianne Lehn, 21 år Vernepleierutdanning fra høsten 2004, tar for tiden opp fag fra videregående A P Ola Johnsen Lenes, 22 år Biologi, NTNU Synne Bendal, 23 år Master i psykologi, NTNU Hanne Moe Bjørnbet, 22 år 1. avdeling jus Amund Vik, 19 år Statsvitenskap, NTNU Sara Hoseth Nordvik, 17 år VK2 allmennfag, Trondheim Katedralskole GOD STEM(N)MING: Nesten en femtedel av representantene i kommunestyret er studenter. Her er åtte av dem på plass i bystyresalen. Bak fra venstre: Thomas Jansson (Frp), Yngve Cappelen (H), Stian Gårdsvoll (H), Kamilla Lydersen (Krf). Bak fra høyre: Anne Wullum (SV), Ola Lenes (Ap), Kjersti Marie Stensrud (SV), Trine Fissum (SV). (Foto: Nils Christian Roschern-Nielsen) røde flertallet vil ikke stemme ned forslaget når det kommer opp for kommunestyret på nytt. Dette forslaget kan også ha en direkte innvirkning på hvordan de yngre politikernes samarbeid vil arte seg. De som er i stand til å være våkne etter klokken ti etter fem timer krangling, drar gjerne ut på byen etter styremøtene, forteller Trine Fissum (SV). Hun har åtte års erfaring fra bystyret. Hjertesaker, ikke studentsaker Kamilla Lydersen (Krf) er ikke enig i at skjenkebevilling er en typisk studentsak. Studentsaker er heller ikke så viktig for henne. Jeg gleder meg til å komme inn i en komité der jeg kan jobbe med saker jeg brenner for, sier hun. Gruppen med nyvalgte kommunestyrerepresentanter legger vekt på at de ikke bare vil konsentrere seg om klassiske studentsaker. Det er klart vi må skaffe oss hybel og ta bussen som andre studenter og sånn sett har en felles bakgrunn, men vil du drive ren studentpolitikk kan du melde deg inn i NSU, sier Stian Gårdsvoll (H).UD Kjellerdøra fortsatt på gløtt Velferdstinget har grepet inn i Moholtkjellernes skjebne. Nye vedtekter er på vei, og nok en langåpen kveld tillates. AV AMUND A. NILSEN amundni@stud.ntnu.no SiT Bolig har nå rettet seg etter Velferdstingets klage på vedtaket om begrenset bruk av Moholtkjellerne. Studentorganets klage gikk i første rekke på selve saksbehandlingen, der de ble forbigått helt av SiT Bolig. Vi var med på å vedta kjellervedtektene første gang i 1999, og følgelig skal vi være med på behandlingen av alle revideringer, opplyser leder av Velferdstinget, Kjerste Marie Stensrud. I denne saken ble kjellerreglementet i praksis endret, uten at saken ble behandlet i Velferdstinget. Et hastevedtak av SiT Bolig. Vi fikk medhold i å la saken få en ny behandling denne høsten, uttaler Stensrud. Nå skal en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Velferdstinget, Kjellerstyrene, SiT Bolig og beboere på Moholt studentby utarbeide et forslag til nytt kjellerreglement. Gruppen settes ned i løpet av de neste to ukene, og skal legge frem et forslag til nytt reglement for styremøtet i SiT Bolig innen 13. november. Nok en langåpen kveld Administrerende direktør i SiT Bolig, Eirikur Ingólfsson, bekrefter at nye regler er på vei. Det vil dessuten gis dispensasjon til å holde enda en langåpen kveld på kjellerne i løpet av høsten. Når kjellerstyrene allerede har hatt en til to langåpne kvelder siden studiestart, får de med denne faktisk sin kvote langåpent i høstsemesteret, påpeker Ingólfsson. SiT Bolig stiller imidlertid klare betingelser. Kjellerstyrene må sammen finne en felles helgekveld, og oppfylle strengere krav i forhold til brannsikkerhet. Arrangementet må følge de kommunale forskriftene i forhold til brannsikkerhet. Dette medfører blant annet en maksimumsgrense på 30 personer i hver kjeller av gangen, sier Ingólfsson. Kjellerne er også påkrevd å leie inn vakthold, og selv betale for dette.ud Nyheter 13

14 forskning Fra hvite mus til vingebrus I dyrestallen på Gløshaugen foregår forskning det smaker fugl av. AV TRINE VIKEN SUMSTAD trinevs@underdusken.no Nederst i blokk E, ned en smal rød trapp og bort lange ganger, svermer myriader av bittesmå fugler. Det kan minne litt om fugleavdelingen i din lokale dyrebutikk, men dette er materialet i zoologiprofessor Claus Bechs og stipendiat Børge Moes forskningsprosjekt: zebrafinken. De fargerike dyrene lever egentlig i Australias brennhete ørken langt unna høstsure Gløshaugen. Luftas hvite mus Zebrafinken er fuglenes labrotter, humrer Bech. De er vant til å tilpasse seg skiftende livsgrunnlag i ørkenen, og de lever i tette store flokker også i frihet. Derfor trives de også i fangenskap. Når fuglene trives får de avkom, og dermed blir de interessante i forskningssammenheng. Datasamlingen i prosjektet er stort sett avsluttet. Utgangspunktet har vært å se om diettkvalitet har innvirkning på fugleungenes vekst. Forskerne har målt og veid alle ungene i tre generasjoner, for å finne utviklingstendenser. Framgangsmåten var ganske enkelt å gi fuglene fôr av forskjellig kvalitet. Halve gruppen med fugler fikk bare frø. Den andre gruppen fikk frø og hardkokte egg. Egg er proteinrike og gav fuglene ett bredere kosthold. Alle fuglene er merket med sin helt egen fargekode i ringer på beina. Slik har Bech og Moe fulgt de enkelte individene og registrert hvem som har fått barn med hvem. Seks uker etter klekkingen ble ungene tatt ut av foreldrenes bur, og gitt samme type fôr. KLEKKEKLART: De finkene som gis proteinrik mat, får sterkere og mer levedyktig avkom. Kanskje gjelder det samme for mennesker, funderer stipendiat Børge Moe. (Foto: Kaja Svarva Denstad) 14 Nyheter

15 SKOLEFINK: I dyrestallene på Realfagsbygget på Gløshaugen letes det etter ny kunnskap om hvordan naturen henger sammen. Til det trengs finker. Mange finker. (Foto: Kaja Svarva Denstad) Kontrollert miljø Men hvordan finner man ut noe om dyr ved å ta dem ut av sitt naturlige miljø? Børge Moe er stipendiat ved Biologisk institutt og har sammen med Bech ansvaret for et forskningsprosjekt knyttet til en hel koloni med zebrafink. Han forklarer at hele poenget med dyrestallen er at forskerne kan kontrollere miljøet dyrene lever i. Forsøk i dyrestallen er et nødvendig supplement til å undersøke hvordan dyrene lever i felten. I naturen påvirkes dyr av alle faktorene i miljøet rundt seg, uten at forskerne har oversikt over hva det er som gjør at de ulike individene utvikler seg forskjellig. I dyrestallen kan man kontrollere omgivelsene og bare variere en eller to faktorer i miljøet for å se hvordan det virker inn. Hvert rom i dyrestallen er koblet til et system som individuelt varierer faktorer som temperatur, luftfuktighet og lys. De fleste prosjektene våre går ut på å manipulere dyrenes miljø. Sånn sett er ikke dette definert som dyreforsøk, sier Moe. Alle fasiliteter Før Relfagbygget sto ferdig i 2001 levde denne delen av biologimiljøet ved universitetet en kummerlig tilværelse i en paviljong på Rosenborg. Der balanserte de på grensen mot at virksomheten var forsvarlig, forteller Bech. Dyrestallen her i Realfagbygget ga et løft for biologisk forskning. Her har vi det helt fantastisk, sier han. Lokalene i kjelleren i Realfagbygget har alle de fasilitetene de kan ønske seg og trenger for å finne ny kunnskap om hvordan naturen henger sammen. Store laboratorier og godt med plass gir forskerne boltringsmuligheter. Det er også knyttet en egen tekniker til stallen, som lager det som trengs av utstyr for å ta vare på dyrene som til enhver tid finnes der. Det er også egne ansatte som tar seg av det daglige stellet av dyrene. Miljø arves I tredje generasjon fant forskerne det de lette etter: De fuglene som hadde fått høykvalitetsfôr de første seks ukene av livet fikk større og kraftigere unger, flere unger og mer levedyktige unger. Arv er ikke eneste forklaring på utviklingsmessige forskjeller. Dette er hard core evolusjonsforskning, forklarer Moe. Men man kan jo bare se seg om i verden og gjette at dette er gyldig også for mennesker. Mennesker i USA blir jo større enn i sørøst-asia. Og kanskje kan det ha med matkvaliteten å gjøre. Sånt kan man lære av små fugler i bur. UD LUFTAS LABROTTER: Claus Bech og Børe Moe forsker på finken luftas hvite mus. (Foto: Kaja Svarva Denstad) Nyheter 15

16 betenkningstid I Under Duskens spalte Betenkningstid snakker vi med Anders Todal Jenssen, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Todal Jenssen arbeider med politisk adferd. Et valg mellom rånepartier og pietister I politisk villfarelse? Valgforsker Todal Jenssen gir deg lys på veien. Om valget Hva er din umiddelbare kommentar til resultatene av årets lokalvalg? To trekk er av særlig interesse. For det første ser vi en økt polarisering blant velgerne, da både SV og Frp går frem. Sentrumspartiene er derimot svekket. Det andre som er verdt å merke seg er den lave valgdeltakelsen. La oss ta det første først; hvorfor opplever SV og Frp slik suksess? Det kan være mange grunner til SV og Frps framgang. Valgkampen har fokusert mye på deres hjertesaker. Den viktigste striden sto om skolespørsmål, og dette er jo utvilsomt SVs hjemmebane. Skattepolitikk og eldreomsorg var de to nest viktigste spørsmålene, og dette er jo Frps saker. Sysselsetting og arbeidsledighet kom først på femte plass seks ganger så mange var opptatt av utdanning. Samtidig er det selvsagt også et rent kommunikasjonsaspekt ved SV og Frps framgang. De representerer på mange måter ytterfløyene i norsk politikk, de stemples ofte som populistiske partier fordi de snakker rett til folket. Når forskjellene mellom andre partier synes utydelige eller til og med uteblivende, belønnes selvsagt de partiene som er klare i sine standpunkt. Dessuten vet vi fint lite om SVs og Frps politikk i praksis. Ser en bort fra unntakene Os, Klæbu og Rana, har velgerne ingen erfaringer med disse partiene i maktposisjon. Mens vi vet at de andre partiene ikke alltid holder det de lover, har Fremskrittspartiet og SV ennå til gode å skuffe noen. De har ennå i liten grad fått muligheten til det. Fremskrittspartiet gjør det særlig sterkt på vestlandet. Hvorfor? Frp stjeler stemmer fra Arbeiderpartiet i stor stil. Jeg tror Frp i mange vestlandskommuner fyller et tomrom som Arbeiderpartiet aldri helt fikk grep om. I «motkulturkommunene» er det nok dessuten en spenning mellom verdslige og religiøse stemmer. Fremskrittspartiet står for mange som det klareste verdslige alternativet. For noen er det et spørsmål om å velge mellom «rånepartiet» og «pietistpartiene». Da blir valget enkelt for dem som ikke ønsker seg lærerblikk og klamme prestehender i kommunehuset. Hvorfor klarer ikke Arbeiderpartiet å stoppe Frp i disse kommunene? Jeg har inntrykk av at Ap drar ned rullegardinen og insisterer på at det er en avgrunn mellom dem og Frp. De er altfor opptatt av å stigmatisere dem som «ytre høyre», og nekter å innse at forskjellene kanskje ikke er fullt så store. Om partijungelen Mange finner det vanskelig å skille de ulike politiske leirene fra hverandre har vi for mange partier i Norge? Klart det er nærliggende å peke på at antallet partier bidrar til forvirring. Men utspill av den typen Carl I. Hagen kom med i løpet av valgkampen er ikke fruktbare. Vi har nå engang et system som gir plass til partier med et minimum av støtte bak seg. Og så lenge partiene fortsatt finner saker å slåss om, saker som gir partiene en særegen identitet, er det rom for dem alle. Det eneste partiet som sånn sett har problemer, er Venstre. De har ikke lengre et sakskompleks som er bare «deres». Samtlige av de andre partiene har sine saksområder som de profilerer seg med, mens Venstre ikke i samme grad har noe å markere seg med. Betyr det at vi tar våre politiske valg på grunnlag av helt enkle assosiasjoner? At vi rett og slett forbinder Senterparti med bønder, SV med skole, og Fremskrittsparti med fremmedfiendtlig ungdom og eldre? Vi skal huske på at spennet mellom de politisk kunnskapsrike og interesserte og de mindre kunnskapsrike og politisk uinteresserte er enormt. Hele femten prosent bestemmer seg for hva de skal stemme først på valgdagen. Da kan jo i teorien alt fra dagens avisforside til en tilfeldig hendelse på gaten være utslagsgivende for hva som blir stående på stemmeseddelen. Om hjemmesitterne Valgdeltakelsen har vært i jevn nedgang siden sekstitallet. Er vi mer likegyldige enn foreldregenerasjonen? Nei, det tror jeg ikke. At valgdeltakelsen er tyve prosent lavere enn i 1963 skyldes først og fremst at datidens politikk var sterkere preget av ideologiske motsetninger. Kontrastene var tydeligere. Konfliktnivået er lavere i dag, partiene har mindre å slåss om. En annen viktig årsak til den labre valgdeltakelsen er at færre enn før synes å forstå at det faktisk eksisterer en borgerplikt, at det å leve i et demokrati innebærer plikten å stemme. Videre er det selvsagt andre faktorer som spiller inn på valgdeltakelsen. En kan jo ta USA som et eksempel. De har valg på mange nivå; de velger vann-, veiog kloakksjef, de velger sheriff, de velger skolestyre og valgdeltakelsen er lav. Mye av dette vil ikke vi engang kalle politiske valg, men snarere ta for gitt at burde være en del av byråkratiet. Institusjonelle forhold spiller med andre ord inn på valgdeltakelsen. Det er også nærliggende å peke på partistrukturen som en egen påvirkningsfaktor. USAs topartisystem tilbyr ikke et reelt 16 Debatt

17 arbeiderparti. Riktignok har demokratene forbindelser til arbeiderbevegelsen, men de er langt fra noe sosialismens instrument. Det blir som om sosialister i Norge skulle måtte velge mellom Frp og Høyre selvfølgelig totalt uinteressant. Og deltakelsen blir deretter. Her hjemme var hele 45 prosent hjemmesittere ved fylkestingsvalget. Begynner ikke det hele å ligne en parodi på demokratiet? Jo. Legitimiteten til de valgte svekkes i hvert fall drastisk. Og det er graverende for ethvert demokrati. Du sier at «konfliktnivået i Norge er lavere enn tidligere». Er dette ganske enkelt penere ord for å si at vi i Norge opplever såpass stor velstand og stabilitet at vi ikke lenger ser vitsen i å stemme? Nei, det ville være en banalisering av et komplekst problem. Men den økonomiske velstanden har helt klart følger for det politiske engasjementet. En stadig større andel av den norske befolkningen kan i dag «kjøpe seg fri» fra politikken. En har i økende grad mulighet til å kjøpe seg tjenester som tidligere var politisk skapt. Er du for eksempel misfornøyd med nesen din, kan du skaffe deg en ny på det private markedet, mens du tidligere ville måtte stå bakerst i køen til det offentlige helsevesen. Det samme gjelder for barnehageplass, sykehusplass og en hel rekke andre En tjenester som tidligere var fullt og helt det offentliges ansvar. Privatiseringen avpolitiserer samfunnet? Ja, det gir en gruppe mennesker mulighet til å kjøpe seg fri fra politikken. Det store flertallet av oss har riktignok ikke denne muligheten, men andelen svært pengesterke er likevel økende. Om mediene Hvordan vil du karakterisere medienes rolle i valgkampen? Mediene har ganske enkelt overtatt regien. De dikterer dagsorden mer enn partiene makter å gjøre. Sånn sett besitter de en heftig makt. Slik har det ikke alltid vært. Medias makttilegnelse kan skisseres som en trinnvis prosess. Tidligere hadde partiene full kontroll over den politiske agendaen, og mediene stadig større andel av den norske befolkningen kan i dag «kjøpe seg fri» fra politikken. var mer som rene mikrofonstativ å regne. Etter hvert ble partipressen avviklet og media fikk en viktigere og mer aktiv rolle i det politiske landskapet. I senere tid har de overtatt kontrollen helt. Betyr det at partiene som har profilerte politikere med medietekke sanker flest stemmer? Du beveger deg nå inn i en sammensatt og vidtfangende debatt. Personeffekten eksisterer, men den er mindre enn journalistene vil ha det til. Selvsagt er det viktig for et parti å ha dyktige og likandes ledere, vi er jo sosiale dyr som påvirkes av hverandre og av ulike stemninger og av at Jens er kjekk og Kristin sjarmerende. Samtidig gjør vi oss opp meninger på individnivå, meninger som er mer eller mindre rasjonelt fundert. Den jevne velger greier å se lengre enn bare til karisma og personlighet. Graden av de ulike ingrediensene som til sammen påvirker stemmegivingen, vil være forskjellig fra person til person. De veldig politisk interesserte greier nok etter hvert å bli immune for retorikken og salgstriksene. Så du er blitt immun, du? Ikke helt ennå. Men jeg har sett samtlige valgsendinger siden jeg var en neve stor, så uansett hva en politiker måtte finne på å komme med av ulike innspill, sitter jeg inne med en drøss av motargumenter. Blir det ikke da vanskelig for deg å ta et standpunkt? Våger jeg spørre hva du stemmer? De som kjenner meg vet mer eller mindre hva jeg stemmer. For de som ikke kjenner meg kan det neppe være av interesse.ud Av Karoline Flåm og Vegard Stolpenessæter (illustrasjon) Debatt 17

18 NTNUI nær nedrykk Etter 0-2-tapet borte for Stjørdals/Blink lørdag, er NTNUIs A-lag faretruende nær nedrykk fra 3. divisjon. Vi har rotet det bra til for oss selv. De scorer på sjansene sine, det gjør ikke vi, sier lagets oppmann Øyvind Bjørgum. Når én serierunde gjenstår ligger NTNUI på tredjeplass, tabellen sett nedenfra. Avhengig av hvem som rykker ned fra 2. divisjon avdeling 4, kan denne plassen være god nok til å beholde 3. divisjonsstatusen. Likefullt ligger laget utsatt til, ett poeng foran Røros på nest siste plass. Hvis vi rykker ned kan laget gå i oppløsning. Lørdag 27. september møter laget Tynset på Lade kunstgress. Jeg har større tro på at vi skal slå Tynset neste helg, enn jeg hadde tro på seier i dag, sier Bjørgum. Følg med NTNUI Fotball på Utdanningstoppmøte på norsk jord Den europeiske utdanningsminister-konferansen om høyere utdanning skal avholdes i Bergen i mai Det bestemte 40 europeiske utdanningsministre under et møte i Berlin i forrige uke. Konferansen skal følge opp Bologna-prosessen, et europeisk samarbeidsprosjekt for å samkjøre europeiske utdanningssystemer innen Konferanse om utdanningstjenester I høst blir Trondheim vertsby for konferansen «OECD/Norway Forum on Trade in Educational Services». Under konferansen som skal avholdes 3. og 4. november skal man diskutere utviklingen innen handel i utdanningstjenester, og dens følger for de nasjonale utdanningssystemene. I tillegg til OECD-landenes egne delegasjoner vil konferansen være åpen for andre interesserte. Konferansen er tilknyttet UNESCOs konferanse om globalisering og høyere utdanning, som fant sted her i landet i mai. SiT ser på Marienborg SiT vurderer å bygge leiligheter ved Marienborg, bekrefter eiendomsdirektør Terje Bostad. AV INGVILL NATERSTAD ingvill@underdusken.no Marienborg er et av alternativene Høgskolen i Sør-Trøndelag vurderer som sitt nye tilholdssted. Hvis HiST oppføres på denne eiendommen vil det bli en svært aktuell eiendom, vedgår Bostad. Men det er jo ikke kommet leserbrev Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til meninger@underdusken.no. Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. 960 kaffe latte, litt Freud og tusentals psykologar Det er ikkje vakkert når kommentarar «frå sidelinja» slår beina under sine eigne forsøk på spydighet. Særleg ikkje når kommentatoren ironiserer over påstandar som nærmar seg det motsette av sanninga. Dette var ein dessverre vitne til i førre utgåve av Under Dusken. Karoline Flåm har fine hovudpoeng i teksten på side 11, men i andre avsnitt sviktar kunnskapsfundamentet hennar brutalt og ho deiser i asfalten så integriteten flyg i filler. Flåm er uroa overfor dei enorme kulla på psykologi grunnfag, og meiner det største problemet er at «selv om kvalitetsreformen sikkert vil fostre nye generasjoner desillusjonert, nerveslitt ungdom, er det begrenset hvor mange tusentalls psykologer vi kan brødfø her på berget». Vidare understrekar ho at «overproduksjon av fagpersonell som arbeidsmarkedet strengt talt ikke har bruk for har aldri vært et sjakktrekk». Sistnemnde kan vi kanskje vere einige i som generell noen konklusjon enda. Ottar Remman i ROM eiendom, som står for salget, regner med opp til 200 leiligheter på kvadratmeter på området. Han presiserer at de ikke tar det for gitt at HiST ender opp på Marienborg, men i tilfelle vil leilighetene være egnede for studenter. At leilighetene er ferdig i 2007 er et realistisk mål. SiT tidlig ute Vi ser på enhver mulighet som er billig og sentral, forklarer Bostad. påstand, men alle med kjennskap til psykiatrien veit at han ikkje kan brukast på denne sektoren. Det er ikkje overproduksjon av psykologar, dei er ikkje mange nok til å true brødforrådet «her på berget». Det motsette er tilfelle. Sjølv om det er 960 studentar på grunnfaget, er produksjonen av cand. psychol. konstant på 24 i semesteret her i Trondheim. Påstanden til Flåm er ei fornærming mot dei mange som strever beinhardt, kanskje i årevis, for å komme seg inn på embetsstudiet. Det er ikkje slik at kaffe latte-sippande vekttalssurfarar blar litt i ei bok om Freud og så tyt dei etter seks år i tusental ut av Psykologisk institutt og stiller seg i kø på Aetat. Heldigvis. For å møte behovet i Noreg vert det i dag utdanna mange norske psykologar i utlandet. I Danmark har dei til dømes måtta endre på inntaksreglane for å halde den norske bermen på avstand; ei stund var det nesten like mange nordmenn som danskar på Han mener Marienborg kan bli aktuell om tre til fire år. I oktober er fristen for å søke neste års bevilgninger fra departementet til SiT eiendom. Vi har jo allerede noen prosjekter. Vi vil gjøre ferdig Nedre Singsakerslette, og vi ønsker å bygge ut Berg Studentby bedre, sier Bostad. Marienborg har vært svært omdiskutert i pressen. 19.juni i år ble det vedtatt at deler av de tidligere verkstedshallene skulle kunne bygges om til kontorer. UD psykologstudiet. Og til tross for dette tilskotet, er det til ei kvar tid veldig mange psykologstillingar som står ubesette rundt om i landet. Fortvilte kommunar lokkar ofte med feite bonusar, gratis bustad og andre frynsegoder, for å lure til seg psykologar. Dessutan er psykiatrien eit uttalt satsingsområde, og vi er i desse dagar halvvegs i opptrappingsplanen for psykisk helse i Noreg. Vi treng sannsynlegvis alle dei psykologane vi kan få tak i. Forøvrig er eg veldig glad i kommentatorar som observerer med eit skarpt blikk og kommenterer med giftig tunge der det trengst. Mange av Flåms observasjonar er gode og på sin plass. Men ein skal ha full oversikt og vere godt fundert i faktakunnskap om ein tør tillate seg den haldninga ho tar. Det er som sagt ikkje vakkert når ein snublar. Jardar Godø Sæther stud. psychol., kull Debatt

19 Reportasje «Du ser litt sliten ut. Skal jeg holde puppene dine?» Velbrukt jungelord

20 Da han møtte henne Og henne. Og henne. Og henne. Og henne. JEG MÅ KJØPE EN ØL for å roe nervene, ler Ole Marius Jørgensen. Om nøyaktig tolv minutter skal den 26 år gamle fotostudenten delta på Trondheims første arrangerte speeddating. Åstedet for kveldens fesjå er Luna Lounge på Nedre Elvehavn. Hva? Jeg er ikke nervøs i det hele tatt. Dette ble jeg bare med på for å ha det gøy. Jeg regner ikke akkurat med å møte drømmeprinsen i kveld, sier Pernille Kaas fra København. Til daglig studerer hun biologi ved NTNU. Speeddating går ganske enkelt ut på at man på et par timer skal date alle påmeldte av motsatt kjønn. I dette tilfellet innebærer det 18 dater, med en varighet på hele tre minutter per stykk. Når bjella ringer haster man videre til neste håpefulle. Alle deltakerne får et eget nummer, og et skjema hvor de kan krysse ut de man er interessert i å bli bedre kjent med. Ingen av de to studentene har en planlagt strategi om hva de vil snakke om på datene. De er enige i at det beste vil nok være å ta ting på sparket og være seg selv. Forhåpningene om å finne noen er rimelig små hos meg også, men det er moro å prøve, sier Ole Marius. 18 av hvert kjønn er påmeldt i kveld, men det viser seg at tre jenter har trukket seg i siste liten. Men trøndere er kjent for å være trege, vet du, ler daglig leder Rune Dahl i SpeedDater Norge. fakta sjekkeguru Unnis beste tips Et godt førsteinntrykk Vær flørtende Ha øyekontakt Smil mye Tilfeldig berøring Skap en magisk kjemi Gi inntrykk av at du har kontroll Det verste du kan gjøre på en date. Komme beruset Komme over en halvtime for sent Bare snakke om jobben, eks en og om hvor utrolig flink du er til å date og flørte, og hvor mange dater du har vært på denne uka Speeddating oppstod i et jødisk miljø i California på tampen av forrige århundre, nærmere bestemt i Via de britiske øyer har fenomenet nå altså nådd Trondheim. SPEEDDATING I MINDRE KONTROLLERTE former har strengt tatt eksistert litt lenger. Og det beste stedet for å studere dette fenomenet må være på byens mest beryktede kjøttmarked: Rio. Unni Over hele stedet pumpes det ut høy listepop. Dansegulv er det både oppe og nede. Sittegruppene er relativt få, og minglevirksomheten frenetisk. Gå vekk, sier ei fortvilt og forfulgt jente i den ene sofaen. Slapp av litt, da, det ordner seg. En ivrig ungkar virker særs inspirert av speeddating-trenden denne fredagskvelden. Den fortvilte jenta er den tredje fristerinnen vår unge venn forsøker å forføre på 20 minutter. Og alle jentene sitter i samme sofa. Utholdenheten hans er det ingenting å si på, dog er uttellingen heller dårlig. Selv om det selvfølgelig sjekkes i baren og i de allerede nevnte sofaene, er det dansegulvet som er sjekkearena nummer én. Der er faren for uinspirerte sjekkelinjer og pinlige stillheter minst. NORDMENN ER KJEMPEDÅRLIGE TIL Å FLØRTE og ha det gøy på byen. Mange er redde for at de skal bli oppfattet som om de bare er ute etter å ligge med folk, mener Unni Marie Berg. Å finne fagfolk på området sjekking er ikke spesielt enkelt. Unni er selvutnevnt «dating consulant». Hun startet i høst opp et sjekkekurs og er det nærmeste vi kommer ekspertise her til lands. Sjekkekurset varer én dag, og starter med praktiske øvelser i flørting og speeddating. Før ferden går videre ut på bar. Midt på dagen. For å prøve ut forskjellige ting. I den riktige settingen, og uten altfor mange folk tilstede. Når kurset er ferdig drar alle sammen ut på For en gutt utgjør noe så enkelt som å ta med seg en blomsterbukett, ja, bare en liten kvast, den store forskjellen Marie Berg, «dating consultant» byen og har det gøy, ler den meget pratsomme sjekkeforeleseren. Hun påstår at man i dagens samfunn har altfor stort fokus på utdanning og jobb. Man glemmer å prioritere tid til å ha det moro og bli en god dater. Unni mener bestemt at nordmenn ligger på verdensbunnen når det gjelder sjekking. Heldigvis for trondheimsstudentene har hun noen trøstende ord om tilstanden nord for Dovre. Jeg må si at forholdene er bedre i Trondheim enn i Oslo. I Oslo kan man jo bli stående i baren alene i timesvis. Det skjer ikke i Trondheim, forsikrer Unni. Teorien om at man ikke blir stående alene i Trondheim stemmer i hvert fall på Rio. Spørsmålet er om de noe mer rocka trondhjemmerne også er ute på sjekker n en sen fredagskveld. Jesper Nattmann er en mørk kjellerpub, men har et lite dansegulv man kan svinge på seg om ønskelig. Dansing er det lite av, men desto mer øldrikking og småprat. Med sine mørke kroker har Jesper Nattmann et udiskutabelt sjekkepotensial. Mest iøynefallende er en nedsnødd ung herremann nede for telling i baren. Klokka har 20 Reportasje