FJELL NYTT. God Påske. God påske! Sjekk skiføret på skisporet.no BUDSTIKKE FOR HYTTEFOLK I TRYSIL-KNUTS FJELLVERDEN. Årgang 32. Påsken Nr.

Transkript

1 FJELL NYTT BUDSTIKKE FOR HYTTEFOLK I TRYSIL-KNUTS FJELLVERDEN Årgang 32 Løssalg kr 50,- Nr. 1 Påsken 2014 Opplag 460 God Påske 1 God påske! Sjekk skiføret på skisporet.no

2 2

3 Fjell Nytt dette nummer Side Informasjon fra styret i hytteforeningen 4 Innkalling til medlemsmøte i hytteforeningen 5 Lederen har ordet 6 Påskeskirenn i Fjellverden Øst 7 Påskeskirenn i Fjellverden Nord 8 Årsmøtets dagsorden 9 Årsberetning Regnskap for Trysil-Knuts Fjellverden på Facebook 17 Mål, aktivitetsplan og budsjett Embrets, åpningstider i påsken 19 Seterliv i svunnen tid. (Artikkel i nr. 9 i Fjellnytt sommeren 1987) 20 Bilder i Fjell Nytt, Påsken 2014 Foto: Jostein Hegreberg, Jarle Heyerdahl Redaktøransvar Ragnar Moe 3

4 Informasjon fra styret i hytteforeningen Gausdal Landhandleri har kontaktet styreleder for om mulig å inngå avtaler om rabattavtale for den enkelte medlem. I tillegg vil en bonusordning tilfalle foreningen. Styret vil diskutere hvor store rabatter som kan oppnås og hva hytteforeningen vil tilkomme i prosenter. Styret håper på en avklaring innen Påske. Facebook: Ett av våre medlemmer er interessert i å opprette og administrere en Facebook -side for Hytteforeningen Trysil-Knuts Fjellverden slik at alle medlemmene kan bruker siden der til å få og gi informasjon. Her kan man også legge ut all informasjon av interesse for andre, samt oppdatere medlemmene om hva som skjer i Fjellverden. Ny hjemmeside. Den nye hjemmesiden til Hytteforeningen blir brukt mer og mer og det kommer stadig inn spørsmål om driften av området. Dette er en positivt utvikling som vi hilser velkommen. Siden skal utvikles videre med mer informasjon slik at mest mulig relevante opplysninger skal kunne finnes der. Hytteforeningene i Trysil ble av ordføreren i Trysil innkalt til et informasjonsmøte den 27.desember Av 19 hytteeierforeninger var 7 representert på møtet, styreleder møtte for TKF. Generelt ble det orientert om hva Trysil som hyttekommune med 6000 hytter gjør og vil gjøre for sine hytteeiere. Daglig leder i Destinasjon Trysil Gudrun Sanaker Lohne presenterte i korte trekk Reiselivsstrategien for Trysil , og kommenterte spesielt områdene idrett med langrenn, arrangement og hyttekommunen. I etterkant ble det henstilt/ stilt spørsmål om blant annet følgende: - Tilskuddsmidler til langrennsløyper. Kommunen har ikke tilskuddsmidler og det er heller ikke muligheter via tippemidlene. Dette bør ordens gjennom et samarbeid med hytteeier, utbygger og idrettslag. Det ble orientert om hvordan dette gjøres i Fulufjellet. En egen løypeforening har ansvaret for dette, og det koster kr 750 pr hytte. Idrettslaget har ansvaret for å kjøre løyper. - Mulighetene for å omdisponere hytta til helårs bolig. Retningslinjene og erfaringene så langt ble presentert. - Prosjektet som nå settes i gang for å oppgradere bredbåndskapasiteten. Ordføreren ba hytteeierne om å være tydelige på tilkjennegi behovet. Man starter i sentrum og arbeider seg utover, derfor vil det ta tid før man er i TKFs område. 4

5 Årsmøte i Hytteforeningen Trysil - Knuts Fjellverden Langfredag 18. april 2014 kl på Grendehuset i Eltdalen. Medlemsmøte ca. kl (umiddelbart etter årsmøtet) Vanlige årsmøtesaker. Forslag til årsmøtesaker sendes leder Geir Anda, mailadr.: ganda@online.no innen 21.mars Frasigelse av verv meldes valgkomiteen ved Knut Arnseth på kja@mdobloug.no innen 21. mars Styret. 5

6 LEDEREN HAR ORDET Til hytteforeningens medlemmer! Vi har avsluttet vinterferien, med fin temperatur, både- og- vær og ikke minst nok snø. Det er fint å se at det har vært mange folk ute i løypene og at så mange har vært i hyttene sine. Når man ser lys i vinduer fra andre hytter skaper det en egen stemning, samtidig som det å være på hytta lager en spesiell atmosfære og stillhet utenom det vanlige. Mange har vært opptatt av skiløypene i vinter, eller rettere sagt mangel på oppkjørte løyper. Det har vært en utfordrende vinter for løypekjørerne. Mye snø på kort tid, spesiell løs snø og ikke minst relativt mye vind har gjort det vanskelig å opprettholde et godt preparert løypenett. Etter samtaler med grunneiere og løypekjørere har de prøvd og anstrengt seg ekstra for å holde skiløypene oppkjørte, men av og til har naturkreftene tatt overhånd. Jeg er ny i Trysil Knuts Fjellverden og har dermed ikke den historikken som mange av våre medlemmer har, men så mye snø som det har kommet i 2014 forstår jeg at vi skal gå langt tilbake for å finne. Mang en hytteeier har vært på taket for å fjerne snø, og kanskje noen har vært oppe flere ganger for i det minste å grave frem piper og luftekanaler. Hytta tåler nok mer enn vi tror, men å fjerne snø er nok lurt. Det er tid for årsmøte i Hytteforeningen Trysil-Knuts Fjellverden, da kan alle medlemmene uttrykke sine tanker og meninger om driften av hytteforeningen. Det er derfor viktig at flest mulig møter opp for å påvirke utviklingen av foreningen. Med denne oppfordringen ønsker jeg dere hjertelig velkommen til årsmøte med påfølgende medlemsmøte på Grendehuset, langfredag 18. april kl Med hilsen Geir Anda 6

7 Påskeaktiviteter i Fjellverden Øst Ved Embrets Åpen kiosk Påskeaften - Lørdag 19. april 2014 Lang- (ca 1,2 km) og kort løype (ca 500m), samt Labbetussløype for de yngste med følge. Start fra kl 1300 Påmelding fra kl :30 Startkontingent kr 50,- pr deltaker Utlodning og tipping Premiering til deltakere, samt ekstra oppmersomhet til skirennets eldste deltaker og til beste kostyme. 7 VELKOMMEN!

8 Påskeaktiviteter i Fjellverden Nord Skjærtorsdag, Vi tar opp igjen programmet fra i fjor med Familiedag fra kl. 12.ºº med en del aktivitetsløyper litt nord for promillegropa. Fra kl. 14.ºº lager vi en akekonkurranse for barn og voksne. NB! Ta med akebrett! - Premiering på samme sted. Vi stiller med stor grill! - Forbehold om vær og føre. Langfredag, Kl. 22.ºº blir det fyrverkeri fra promillegropa. Vi lager en lysfest i Fjellverden Nord denne kvelden. Forbehold om dårlig vær. Påskeaften, Fjellverden Nord arrangerer det tradisjonsrike påskeskirennet Kl. 13.ºº med påmelding fra kl. 12.³º Skirennet og stafetter er for barn og voksne. Premiering til alle. Munkebeitsetra: Munkebeitsetra blir ikke bemannet i påsken. Det vil være oppkjørte skiløyper til sætra. Munkebeitmarsjen 2014: Marsjen blir avholdt Start 10ºº - 11.³º Det blir den marsjen VELKOMMEN! 8

9 Årsmøte for Hytteforeningen i Trysil Knuts Fjellverden 18.mars 2013 kl på Grendehuset i Eltdalen Medlemmene i Hytteforeningen i Trysil - Knuts Fjellverden innkalles til årsmøte 18.april 2014 kl på Grendehuset i Eltdalen. Årsmøtet dagsorden: 1. Konstituering - Godkjenning av møteinnkalling - Valg av møteleder - Valg av referent - Valg av to medlemmer til protokollunderskrift 2. Styrets årsberetning Regnskap og budsjett - Regnskap Kontingent Budsjett Valg - Styret - Revisorer - Valgkomite - Komiteer 5. Innkomne forslag. - Vedtektsendringer - Æresmedlemsskap Styret 9

10 Årsberetning for Hytteforeningen i Trysil Knuts Fjellverden Årsmøte 2013: Årsmøte ble avholdt på grendehuset i Eltdalen 29.mars Styret og komiteer: Styret for 2013 og frem til årsmøtet 2014 har bestått av: Verv Navn Sted Valgt til årsmøte i Styret Styreleder Geir Anda Nord 2015 Nestleder Kristoffer Kalsæg Øst 2014 Sekretær Ann Christin Bjørnstad Nord 2014 Styremedlem Per Kåre Herredsvela Øst 2015 Styremedlem Sissel Robertsen Lågfjellet 2015 Styremedlem Kent Bjørnstad Nord 2015 Styremedlem John Kristian Skogholt Lågfjellet 2014 Sti- og løypekomite Leder Magnar Søhagen Øst 2015 Harry Bakken Lågfjellet 2015 Bjørn Gulbrandsen Nord 2015 Petter Skullerud Fjellgrend 2015 Småviltjaktkomite Leder Petter Kirkeby Øst 2015 Arrangementkomite Leder Jostein Hegreberg Øst 2015 Leder Olav Moe Nord 2015 Revisorer Inger Sleppen Øst 2014 Willy Johansen Øst 2014 Redaksjonskomite fjelnytt Leder/Web-ansvarlig Ragnar Moe Nord 2015 Valgkomite Leder Knut Arnseth Nord 2014 Knut Inngjerdingen Nord 2016 Harry Bakken Lågfjellet Styremøter: Det har vært avholdt 4 styremøter i perioden mellom årsmøte i 2013 og årsmøte To møter har vært avholdt på veikroa ved Espa, et møte på Embrets og et på Nebbenes kafe. Alle komiteledere har vært innkalt. Samarbeid med grunneierne har foregått gjennom egne møter, e-post og telefonsamtaler. Saker som er behandlet, har vært innmeldt av medlemmene, komiteledere, og styret. Styret har fordelt arbeidsoppgaver på de enkelte medlemmene. 4. Kommunikasjon med grunneiere. Det pågår en løpende dialog med grunneierene. Temaer som diskuteres er blant annet skiløypekjøring, vannsituasjonen i Lågfjellet, kabel TV, brøyting, samt etablering av bom i nord. 5. Medlemmer, medlemsverving og medlemsregistrering. Det er tilsammen 697 hytter i Eltdalen og 570 er medlemmer i hytteforeningen (81,8%). Dette er en nedgang på 6 medlemmer siden årsmøtet

11 6. Trysil Økonomisenter A/S. For føring av regnskapet er avtalen med Trysil Økonomisenter A/S videreført. I avtalen inngår oppfølging av medlemsregisteret, samt fakturering. 7. Informasjon og informasjonsflyt mellom styret og medlemmer. Det er god informasjonsflyt mellom styret og medlemmene. Ny hjemmesiden ( ble etablert i Fjellnytt har hatt 4 utgivelser i Fjellnytt publiseres på hytteforeningens hjemmeside. De som ønsker det, får fortsatt tilsendt Fjellnytt i papirutgave. Mellom utgivelsene av Fjellnytt, sendes det i tillegg ut nyhetsbrev. 8. Skiløyper, påskeskirenn, skiløypekart, skisporet.no, fjellverdentrimmen. Kjells hytteservice AS har gjennomført sin tredje vinter med løypekjøring/hytteservice i Nord. Løypene inn til Munkbetsetra og Kjølsetra ligger utenfor grunneiernes eiendom. Hytteforeningen har derfor inngått egne avtaler for kjøring av disse løypene. Løypekomiteen har gjennomført dugnad i øst og på Lågfjellet. Løypetraseer er ryddet, løypestikk er utsatt, bruer er utbedret med mer. Oppmøtet på de forhåndsmeldte dugnadene har et stort forbedringspotensiale. I Trysil Knuts fjellverden nord har det ikke vært avholdt felles dugnad i år. Bjørn Gulbrandsen har utført mye reparasjoner gjennom sommeren. Skisporet.no holder oss oppdatert på status oppkjørte løyper i øst, nord og på Lågfjellet. Det ble gjennomført påskeskirenn både i øst og i nord. Som vanlig var det god oppslutning og bra stemning. Fjellverdentrimmen er videreført. Kort for klipping/registrering fås kjøpt på Embrets. Det er plassert ut ti kasser/turmål. Dette er et populært tiltak som mange benytter seg av. 9. Friluftsliv, jakt, Munkbetmarsjen. Ny gangbru over Elta er under oppførelse i regi av grunneier. Fremdriften på denne er ikke tilfredsstillende. Munkbetmarsjen ble i 2013 arrangert for 21. gang. I regn og tåke deltok 47 deltakere i marsjen. Hytteforeningen delte ut 3 gavekort på kr.1000,- hver. Småviltjaktkomiteen har avholdt møte med grunneiere for å diskutere forsvarlig forvaltning av rypebestanden. Det er i høst telt 5 ryper pr kvadrat kilometer. Dette er dårligste telling på mange år. Det er i år kun solgt jaktkort til hytteeiere. Rypejakta ble stoppet 31.oktober 2013, storviltjakta ble avsluttet 23.desember Miljø. Det er ikke kildesortering på våre avfallsplasser ennå. Medlemmene anmodes om selv å kildesortere, og levere på nærmeste miljøstasjon. Avfall skal ikke plasseres utenfor containere. Dette forsøpler nærmiljøet. 11. Regnskap kommentarer. a. Anordningsprinsippet periodisering følges ved regnskapsføring. b. Styrets og komitearbeid er basert på dugnad. c. Skriftlige avtaler for oppdrag er inngått. Det er godt samarbeid med grunneiere, komiteledere, webredaktør, innad i styret og ikke minst med aktive medlemmer. Styret takker alle engasjerte samarbeidspartnere. Trysil Geir Anda Leder Hytteforeningen i TKF Ann Christin Bjørnstad Sekretær Hytteforeningen i TKF 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 Regnskapet er under revidering Salg og kjøp av hytte Når du selger eller kjøper hytte er det my som skal ordnes. Grunneierne ber om at du også melder fra til dem, slik at de har oversikt i områdene og at avgifter/regninger ikke sendes til feil person. Besøk oss på: Nå kan du også følge Trysil-Knut Knut Fjellverden på facebook. Dette er en åpen gruppe hvor alle kan legge inn kommentarer/ kom tarer/ bilder. Gå inn å Like siden facebook God påske 17

18 Mål: Mål, aktivitetsplan og budsjett 2014 for styret i Hytteforeningen i Trysil Knuts Fjellverden. 1. Å lytte til medlemmer som kommer med ønske om forbedringer, endringer og videreutvikling 2. Å arbeide videre for god informasjonsflyt mellom styret og medlemmene 3. Å delta i arbeidet med vedlikehold og forbedringer av sti og skiløypenettet og bidra til aktiv bruk av fjellheimen 4. Å arbeide videre med medlemsregistreringen 5. Å verve 20 flere medlemmer i Å bidra til at det blir en årlig, forutsigbar og lik bompengeavgift i nord 7. Styret vil konkretisere avtaler med grunneierne, samt arbeide for felles syn for utvikling av Trysil- Knuts fjellverden. Inntekter: Sum: Annonseinntekter Web/Fjellnytt Medlemsavgift 300 kr x medlemmer Salg av TKF rekvisita Embrets Påskeskirenn Øst - start Fjellverden trimmen start Renteinntekter Sum: Utgifter: Rydding, merking og skilting av sti - og skiløypenett Skiløypekjøring Regnskapsføring, medlemsregistrering Fjellnytt, Trykking Kontormateriell Porto Representasjon Påskeskirenn Øst Fjellverden trimmen premier Lagerleie Eltdalen Grendehus Web redaktør / Redaktør Fjellnytt Beising oppslagstavle og postkassestativ Øst Bord og benker i Nord v/kulturminne Diverse Sum:

19 Gjør et besøk til EMBRETS Aviser, dagligvarer og servering Åpningstider på Embrets påsken 2014: Påsken: uke 16 f.o.m t.o.m Åpningstider: Hytteforeningen har TKF-artikler for salg hos Embrets: FjellNytt kr. 50,- Løypekart kr. 75,- Vintercaps m/logo, kr. 100,- Pannebånd m/logo kr. 125,- T.sjorte m/logo kr. 125, 19

20 SETERLIV I SVUNNEN TID (Artikkel i nr. 9 i Fjellnytt sommeren 1987) Under vandring i fjellet støter vi ofte på spor etter tidligere tiders setre eller buer. De fleste bygninger er borte og det er kun tufter tilbake. Andre steder finnes bygninger i sterkt forfall. I vårt fjellområde er det i dag kun et par setre som er intakte og som er i drift. Sporene forteller om menneskers kamp for tilværelsen. Setrene var tidligere århundres reservebiotoper og ga brukerne et verdifullt Nils Johan Ruud skriver et sted at det spøker på gamle tun. Et spøkelse kommer frem fra vårt eget indre når vi setter oss ned på en gammel setertuft. Tankene går til svunnen tid og sted og blandes med inntrykk fra ny tid og samme sted. Vi bærer på en fantasiarv. Jordfunn forteller at det har vært ferdsel i fjellet helt fra om lag 6000 år før Kristi fødsel. De første fangstmenn var få i antall og hadde fjellet for seg selv i mange år. Våre forfedre startet med februk og korndyrking om lag 2000 år før Kristi fødsel. Bosettingen tok til og det oppstod behov for ferdsel over fjellene. Trafikken økte gradvis. Et sammenhengende trafikksystem lå klart da pilgrimsferdene startet etter Olavs fall på Stiklestad i år Disse ferdene varte i 500 år og ble lagt på Munkbetet og ble senere til en seter sannsynlig den eldste i vårt fjellområde. På 1600 og 1700 tallet startet vanlig seterdrift i fjellet. De fleste setrene ble drevet av gårder i Rendalen, men etter hvert kom tryslingene også med. Det ble anlagt setre helt sør i fjellet, ved Eltleiret, under Skardfjellet og under Blekufjellet. På siste del av 1800 tallet og frem i vårt århundre ble flere setre i Svartåsen og under Blekufjellet leiet ut til gårder på Hedmarken som fraktet sin buskap dit opp om sommeren. Jacob Breda Bull gir i sine romaner frodige skildringer av tidligere tiders seterliv. I romanen «Hr. Samuel» forteller han om presten Samuel Mandall som er på vei opp til setra på Bergvolden. Han strever oppover Østlia ovenfor Storsjøen sammen med sin tømmermann, Haldo Olsen. Det er nettopp her vår pilgrimsled går forbi Søljerøsten. Turen blir tyngre enn presten hadde tenkt. Svetten står i pannen og presten blir tung i pusten. Hverken han eller 20

21 Haldo vil stanse så lenge hesten ikke gjør det. Haldo ser at presten er ved å bli sprengt, smiler og sier: «Sjå dei attender, prest!». Herr Samuel stanser og ser utover den blomstrende dal og den velsignede elv. Han synes med ett det blir så lett å ånde. «Herr Samuel er itte fjellvån innå», sier Haldo. «Når en kjenner seg fjelltrøtt, skal en sjå seg attender så bruker vi», fortsetter han. Her Samuel får pusten igjen og det blir lettere og lettere jo lengre opp d kommer. Da de når fjellbåndet (overgangen mellom skog og snaufjell), stopper Haldo hesten og sier: «Nå er vi oppå». Han kikker innover og sier: «Fjellet er stort herr Samuel». Presten ser over til Rondane, Sølen, Elghø og alle de andre fjellformasjonene. Ikke langt unna ligger seteren på Bergvolden. Presten føler seg så gla og fri. Samme fornemmelse er vel ikke ukjent for de mange som er kommet med tunge bører nede fra dalen opp til fjellsetra eller hytta. Det går mange stier inn mot setrene. De fleste er laget av krøtter. Stiene går over måsagrå vidder med duftende myrer, til tider drivhvite av multeblomster. De går overfjellbekker og gjennom sølvgrå vidjeris med nyklekkede.. Borte ved setra kan stien ende ved grinden i en grå skigard. Andre ganger går den direkte over i stengrunn på en vold med magert gress. Rundt setra går gresen (glissen) granskog i kamp med værlaget. Øverst på volden ligger seterhusene som er eldgamle og blågrå av tørke og vind. I nabolaget ser eller høres buskapen gressende på myrtøv eller på små flekker med fjellgress. Ikke sjelden ligger de fleste setervanger ved siden av hverandre. Besøkende blir møtt av en løs fehund, ofte en stri finnehund. Hunden skulle skremme bjørnen, som kunne være frempå hvis sommeren var kald. Det kunne når som helst gjelde livet for buskap som sau og geit. Fremme på volden blander duften av røk seg med den ville duft av myr og skog. I døra kommer seterjenta frem. Jacob Breda Bull skriver at en seter ikke blir nattevarm uten at den huser en seterjente. Seterjenta hadde nok å stå i hele sommeren. Hun hadde ansvar for en stor buskap og skulle produsere en rekkemeieriprodukter. Oppgjør med bonden skjedde først om høsten. Da ble bu-drotten (avkastningen) regnet ut. På større setre var det ofte både gjetergutt og gjeterjente til hjelp med driften. 21

22 Av og til kom det opp folk fra gården som skulle slå setergress eller så skulle de ut på hesteleting. I helgene var det mange natte-friere som drog lange veier for å treffe kjæresten eller gjøre sine hoser grønne hos seterjenta. Prestene kjempet forgjeves mot denne skikken. Seterfolket hadde også andre besøk. Jacob Breda Bull forteller at det stadig var kontakt med de underjordiske. På låven nede i bygda var det mest nisser som huserte. På fjellmyrens var det rå (hulder) som satt støkk i mang en seterjente eller setergutt. Huldra var en fager kvinne med langt svart hår. Hun glitret av sølje og bar gullbelte. Under stakken hadde hun ku-rumpe og mange mente at huldra var en forvandlet ku. Hun var ofte hul i ryggen og utstøtte lyder som lignet fugleskrik. Mange mente at taterjenta var en hulder som var fridd for krøtterkjønnet. Av og til kunne det komme en fremmed ku på båsen. Den skilte seg ut fra de andre. Kua kunne være hvit med brandete sider og ha smekre horn. Den ga mer melk enn andre og fikk kalver med samme utseende. Folk kalt den en hulder-ku eller tater-ku. Mang en gutt fortapte seg i en hulder, men de fleste visste at hildringen av kjønn og huldergull var livsløgn, og at hvis man ga seg i haug med sine lyster ville det føre til at man ikke lenger kunne leve sammen med mennesker. På setrene holdt tomtegubbene til. Det skulle bo tomtegubber på hver-annen seter og bu i fjellet. De bodde under setra og mislikte at seterfolket oppholdt seg der. Vanligvis var det ingen fare med disse vesener, men det var tilrådelig å late som ingen ting. Man måtte ikke fortelle til andre hva man hadde sett. Hvis man ikke tidde, kunne det gå vedkommende ille ja han eller hun «kunne kanskje ta sin daude derav». 22

23 Tomtegubbene var meget små av vekst og var ofte reinskinnskledd. På hodet kunne de ha svarte hatter med en smal rød snor omkring. Tomten kunne plutselig blande seg inn i samtaler og fortelle siste nytt fra bygda, for eksempel om barnefødsler og dødsfall. Hvis Guds navn ble nevnt, ble de stille og kunne forsvinne ut tvers gjennom veggen uten å bruke døra. Buer og setre fikk ofte besøk av fremmede ferdesmenn. Disse tok seg inn selv om setra ikke var bebodd. Stengte dører ble åpnet uten vansker når de trengte varme og mat. Gjestene etterlot nesten alltid spor og det var da godt å ha tomten å skylde på. Til tider var det større innbrudd. Mangt og meget ble borte. På samme tid ble rypesnarene tømt i området. Skylden ble da lagt på langfarende fant som ofte var svensker eller finner. I en lengre periode var det Tater Kristen som fikk skyld for alt. Det går mange historier om Tater Kristens bedrifter i fjellet. Kristen ble til slutt skutt på Søljerøsten av tre bønder fra Rendalen. Hodet ble satt på en stake og kroppen ble begravet under en stor stein ved pilgrimsleden. Når setrene var i drift, ble farende folk uten nølen bedt innenfor uansett hvem det var. Om natten var nok døren låst, særlig hvis seterjenta ikke ønsket besøk av friere. Det er lørdagskveld sommeren En gjest er nettopp kommet til setra og blitt bedt innenfor. Han kommer først inn i setergangen svalen. Her sover gjetergutten. Inne er alt nyvasket og skurt. Gulvet er enerstrødd. Seterjenta er helgekledd og hadde like før reist seg fra sin plass ved åren hvor hun satt og sømmet lin. Den 14 år gamle seterjenta sitter på en krakk ved ramvedlyset og leser i sin katekismus. Hun skal snart legge seg på sin soveplass i røkbuen. På seterbordet er det lagt ren duk. Litt til siden på åren står en liten gryte med vann for mysosmørdrikke. Dette var den vanlige drikken før kaffen gjorde sitt inntog i seterlivet. På åren står ellers en stor varmtvannsgryte som ennå ikke koker. På siden står diverse kar og 23

24 kasseroller. Her er også stablet vedspiker sammen med fyrstål og knusk. I det ene hjørnet av stua på nordveggen er sengen overkledd med en skinnfell. På veggen over sengen er det et lite vindu. Nattefrieren banket gjerne på dette hvis han ville slippe å møte gjetergutten som lå ute i svalen. Gjesten får først drikke fra en øse med nysilt melk som er hentet inn fra melkeboden eller matboden som den også ble kalt. Der er sommerens produksjon av meieriprodukter lagret. På hyllene ligger mysost og søtost. Det står kar og skåler med både surrømme og vanlig rømme. Der står en rad med øskjer (esker) med smør. I taket hengerfenalår og kalveskinnsposer med mjøl. Et utvalg av bodens delikatesser blir båret inn til gjesten. På bordet kommer surrømme (sur fløte) med dravle (fersk ost), saltost, gjorsost (gjæret ost ost som har «gjort seg»), smør og kakubrød. Alt blir servert på svarvede tretallerkner etter seters skikk og leilighet. Hvis det var bonden selv som hadde kommet på besøk, ville han som vår gjest også blitt oppvartet på beste måte av seterjenta. Bonden ville sikkert vært interessert i budrotten og ville gjort flere forsøk på å komme ut i matboden for inspeksjon. Seterjenta ville ha passet på at han ikke fikk lurt seg dit ut. Oppgjøret skulle først skje til høsten og husbonden hadde å vente til da. Gjesten spiser godt, men må til slutt legge ned skje og kniv. Seterjenta ber om at han forsyner seg mer, men gjesten takker for mat og skjenk. Han håndtakker med jenta og kanskje våger han endelig å komme frem med sitt ærend. Det kan ha vært en beskjed fra bygda, men kan også ha vært et frieri. 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 Kjell s Hytteservice tilbyr alt i ettersyn, renhold, tilbygg, tak, beising, maling, vedlikehold og restaurering av hytter, leiligheter og hus i Trysil. På vår vakttelefon treffer du oss 24 timer i døgnet. Vi er her for å kunne gi best mulig service til våre kunder. Er det noe du lurer på? Ta kontakt for en uforpliktende samtale. Vi kan tilby hjelp og service både før, under og etter ditt opphold på hytta. Vi ordner med det som trengs slik at dere bare kan nyte ferien. 24 timer i døgnet Tjenester Besøk oss på Facebook 33 Vaktmestertjeneste Hytteservice Ettersyn Renhold Tilbygg Tak Nøkkelutlevering Snømåking Bytting av vinduer og dører Vedlikehold og restaurering Beising, maling og oljing Videreformiddling Kjell s Hytteservice AS Slettås - Trysil - Mob: kjellshytteservice@bbnett.no

34 34

35 Returadresse: Trysil Knuts Fjellverden C/O Trysil Økonomisenter AS Slettmovegen Trysil