Sammendrag av innkomne uttalelser med rådmannens kommentarer. Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/ , vedlegg til 135. Sist revidert 31. mai 2016.

Transkript

1 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/ , vedlegg til 135 Saksbehandler: Rolf Brovold Sist revidert 31. mai Vedlegg til Saksframlegg for andre gangs behandling av Detaljreguleringsplan E6 Ranheim Værnes. Strekningen Væretunnelen Helltunnelen med del av Muruvik Sammendrag av innkomne uttalelser med rådmannens kommentarer. 1. Innledning Dette vedlegg er laget for å begrense størrelsen på det formelle saksframlegget for behandlingen av denne store og omfattende reguleringsplanen for utvidelse av E6 gjennom Malvik kommune. Dette dokumentet inneholder sammendrag av de uttalelsene som har kommet inn gjennom høringsrunden, samt rådmannens kommentarer til de samme. For en del av uttalelsene er rådmannens kommentarer tatt inn i tabellen nedenfor i kapittel 3, men for de større temaene som flere har omtalt, er kommentarene samlet under «Rådmannens samlede kommentarer» i kapittel 4. Uttalelsene nedenfor blir presentert i den rekkefølgen som de er tatt inn i kommunens arkivsystem. Innholdet i uttalelsene blir her presentert i en kortversjon. For å se den enkeltes argumentasjon, henvises det til originaldokumentet av uttalelsen. Også vegvesenet, som tiltakshaver/forslagsstiller, har gitt sine kommentarer til de enkelte uttalelsene. I de tilfellene det ikke er samsvar mellom kommunens og vegvesenets kommentarer til en uttalelse, blir det bemerket. Deretter følger vegvesenets uttalelse til Malvik kommunes vedtak ved første gangs behandling av dette planforslaget. De uttalelsene som har kommet knyttet til de begrensede høringsrundene, er tatt inn mot slutten av tabellen. 2. Innholdfortegnelse Denne innholdsfortegnelsen viser hvilke uttalelser som er kommet (kap. 3) og til hvilke temaer rådmannen har gitt samlekommentarer (kap. 4). Oversikt over innholdet i kapittel 3 «Sammendrag av uttalelser med rådmannens kommentarer.» 3.1 AS Meraker Brug 3.2 Arne Hernes AS og Karlslyst gård 3.3 Trygve Melvold 3.4 Bjørn Evjen 3.5 Beboere i Storbergvegen Hommelvik 3.6 Trønderenergi Nett AS

2 3.7 Syklistenes Landsforening 3.8 Wahl Eiendom AS og Chester AS 3.9 Inger Lovise Grøntvedt 3.10 Øivind Haagenstad 3.11 Harald Stav 3.12 Beboerne i Svedalsvegen 3.13 Tom Wheeler 3.14 Kari Saxevik og Tore Hammer 3.15 Gunn Grav Graffer og Henning Graffer 3.16 May Elise Vonen 3.17 Forbordgrenda Velforening 3.18 Tover og Frode Geving 3.19 Sturla Hauknes 3.20 Frank Henning Pedersen 3.21 Malvik Pensjonistparti 3.22 Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag og Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag 3.23 Malvik Senterparti 3.24 Naturvernforbundet i Malvik 3.25 Rita E. Husby 3.26 Ann-Heidi og Tomas Sævik 3.27 Atrium AS 3.28 Per Edvard Leistad og Ragnhild Ulsaker 3.29 Jens N. Jensen 3.30 Malvik Skogeierlag 3.31 Beboere i Leistad/Bjørnstad grenda Beboere på Bjørnstad Ytre, Gnr. 23, bnr Odd Ivar Levik 3.34 Advokatfirmaet Selmer DA på vegne av Chester AS 3.35 Nils Kvarving og Ingrid Kvarving 3.36 Muruvik Vel 3.37 Forum for Natur og Friluftsliv Sør-Trøndelag 3.38 Adolf Øiens Fond 3.39 Sør-Trøndelag fylkeskommune 3.40 Næringsforeningen i Trondheimsregionen 3.41 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 3.42 Statens vegvesen/nye Veier As sine kommentarer til ARESAMs vedtak 3.43 Ekstra høring om viltundergangen på Leistad/Revdalen

3 3.44 To ekstra høringer om Reitankrysset 3.45 Ekstra høring om viltundergangen på Midtsand 3.46 Ekstra høring om utforming av Svebergkrysset 3.47 Ekstra høring om flytting av gangbru ved Svebergkrysset Oversikt over innholdet i kapittel 4 «Rådmannens samlede kommentarer for de ulike temaene.» 4.1 Ny adkomstveg mellom Sannan og Høybyen, samt anleggsormåde/massedeponi i Høybydalen 4.2 Reitankrysset utforming av krysset, samt behovet for bussholdeplasser, omlegging av lokalvegene og landbruksarealene rundt 4.3 Sveberg kryssutforming, kollektivknutepunkt, gangveger, Malvik senter, Essotomta og Stjørdal Caravan 4.4 Støy- og støvproblemer ved Helltunnelen og tunnelalternativet fra Høybydalen gjennom Svartløftberga 4.5 Støyproblemer ved øvre del av Svedalsvegen 4.6 Dyrket mark til vegformål og anleggsområder, inkludert riggområder 4.7 Tunnel gjennom Leistadåsen, støyproblemer og bruk av dyrket mark 4.8 Anleggsområde, anleggsveg og rensedam i Muruvik 4.9 Vilt og viltkryssinger 4.10 Leistadkrysset utforming og arealbruk 4.11 Bjørnstadundergangen på Markabygdvegen, FV Forslag til endring av fotgjengerkryssing ved Stav Hotell 4.13 Endringer i planbestemmelsene 4.14 Endringer i plankartet og tilhørende dokumenter, som f.eks. Illustrasjonsplanen 4.15 Endringer i planbeskrivelsen 3. Sammendrag av uttalelser med rådmannens kommentarer Uttalelse fra: Rådmannens kommentarer:

4 3.1. AS Meraker Brug Det vises til tidligere kontakter med kommunen og ber om at ny adkomstveg til Høybydalen tas inn i plandokumentene Arne Hernes AS og Karlslyst gård De ønsker at ny adkomstveg til Høybydalen tas inn i plandokumentene. De ønsker å utvide det området til depot/tipplass i Høybydalen, som er vist i planforslaget Trygve Melvold Melvold bemerker at planen ikke drøfter hvordan lokalvegnettet skal utformes hvis Reitankrysset blir knyttet opp mot Hasetvegen/Skjenstadvegen. Til uttalelsen følger det et kart med forslag til omlegging av en del av Forbordvegen Bjørn Evjen Evjen argumenterer for behovet for et ekstra krabbefelt (totalt tre felt i motbakkene) mellom Hommelvikbrua og Sveberg, samt opp Leistadåsen. Det begrunnes i økende trafikk og faren ved forbikjøringer av saktegående lastebiler Beboere i Storbergvegen Hommelvik. Det vises til de store setningsskader som ble påført bebyggelsen i området ved utbyggingen av E6 på 90-tallet. Beboerne «forutsetter at sprengningsarbeidet denne gangen ikke vil påføre oss ulemper og problemer som oppstod forrige gang.» Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.1). Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.1). Massedeponiet/riggområdet (M7) er tilpasset vegprosjektets behov. Konsekvensene av en utvidelse av det planlagte massedeponiet/ riggområdet (M7) i Høybydalen vil måtte utredes mere enn det som foreligger til nå. Etter rådmannens mening er det derfor ikke aktuelt å ta dette inn i forslaget nå før andre gangs behandling. En slik utvidelse må presenteres som et eget planforslag. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.2). Rådmannen slutter seg til de konklusjoner vegvesenet har gjort gjennom planarbeidet, om at det ikke er behov for tre felt i de aktuelle bakkene, innenfor planperioden fram til Rådmannen slutter seg til vegvesenets kommentarer til denne uttalelsen: «Reguleringsplanens bestemmelse 11,6 omfatter rekkefølgekrav om overvåkning av grunnvannstand og setninger på boliger som ligger innenfor influensområdet for Stavsjøfjelltunnelen. Ingeniørgeologisk rapport for tunnelen har også vilkår knyttet til driveteknikker og kontroll av bebyggelsen i Storbergvegen og andre deler av Modalen.»

5 3.6. Trønderenergi Nett AS Trønderenergi Nett gjør oppmerksom på at både lavspent og høyspent ledninger krysser E6. «Det må utarbeides løsninger for disse områdene i samarbeid med Trønderenergi Nett.» 3.7. Syklistenes Landsforening Syklistenes Landsforening i Trondheim (SL) påpeker at en utbygging til 4-felt E6 vil føre til en stor økning i biltrafikken. Denne trafikkveksten er i konflikt med vedtatte mål for Nasjonal Transportplan og klimaforliket om at trafikkveksten i byene skal tas av kollektiv, sykkel og gange. «Malvik kommune bør si nei til bompengefinansiering av 4-felts veg og økt biltrafikk, og ikke vedta den foreslåtte planen for 4-felts veg.» SL anbefaler kommunen i stedt å arbeidet for jernbaneutbyggingen og bompenger på E6 som delfinansiering av jernbaneutbyggingen. Økte bompenger vil ventelig redusere biltrafikken på E6, at det ikke blir behov for doble tunnelløp. Rådmannen slutter seg til vegvesenets kommentar: «Ledningsnett langs E6 skal hensyntas ved byggeprosjektering og gjennomføringen av veianlegget. Alle ledningseiere vil involveres for å kvalitetssikre at fremtidige ledningstraseer ivaretar samfunnets behov.» Rådmannen forstår tankegangen til Syklistenes Landsforening, men tror at økte bompenger på E6 vil føre til uønsket stor biltrafikk på Malvikvegen. Økt bomavgift på Malvikvegen anser rådmannen som uønsket, da kollektivtilbudet mellom Malvik og de ulike arbeidsplassområdene i Trondheim foreløpig ikke er tilfredsstillende. Mange i Malvik er derfor mer eller mindre avhengig av bil for å komme seg til arbeidsplassen i Trondheim innenfor en akseptabel reisetid. I tillegg har vegvesenet beregnet at trafikkmengden på E6 er så stor, at en vesentlig utvidelse i banekapasiteten ikke reduserer behovet for firefelts veg.

6 3.8. Wahl Eiendom AS og Chester AS Wahl Eiendom er eier av eiendommen som Malvik senter ligger på, samt «Esso tomta». Chester er eier av Malvik Senter. Etter en tung periode har nå senteret hatt en kraftig omsetningsøkning siste 2 år. Dette til tross for at det fortsatt ikke er bygget vei fra Hommelvik til Sveberg, noe som det fra politisk hold ble lovet allerede forut for bygging av senteret. Det pågår en utvikling av senteret som etter planene også skal omfatte «Esso tomta», som ble regulert til handel for få år siden, uten at vegvesenet hadde innsigelser til det. Videre i uttalelsen argumenteres det mot det framlagte planforslaget som tar hele «Esso-tomta» og mange av de viktigste parkeringsplassene på bakken foran hovedinngangen til senteret (se vedlegget). Wahl Eiendom og Chester har laget et forslag som illustrerer muligheten for å kunne kombinere parkering for både senter og innfartsparkering, samt mulighet for et bygg som kan erstatte det tidligere planlagte bygget på «Esso-tomta». «Vi ønsker derfor en diskusjon med Malvik kommune g Statens vegvesen, der vi forhåpentligvis kan komme fram til løsninger som er til det beste for alle parter.» (Se også punkt 3.32 fra Advokatfirmaet Selmer DA, som også uttaler seg på vegne av Chester AS.) Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.3).

7 3.9. Inger Lovise Grøntvedt Grøntvedt bor i Sakslundvegen 5B på Hundhammeren, som ligger nær Malvikvegen. Hun viser til den økte trafikken som har vært i de periodene Væretunnelen har vært stengt, spesielt knyttet til kvelds- og nattarbeid i tunnelen det siste året. Når E6 anlegget skal gjennomføres må det i byggeperioden bli gjort støybegrensende tiltak Øyvind Haagenstad Da E6 ble bygd nådde ikke forslag «som kom fra oss som bodde i området Høybydalen - Sandbekken» fram. På grunn av Hommelviks topografi vil støy og støv være et problem. I uttalelsen omtaler Haagenstad problemer rund jordvern og støy i området ved inngangen til Helltunnelen og peker på behovet for dekke til den høye fjellskjæringa i området, som reflekterer veistøyen tilbake til bebyggelsen. Det påpekes videre at det utbyggingsprosjektet som nå planlegges skal vare i lang framtid og at det derfor må velges en løsning med tunnel fra Høybydalen Harald Stav Stav omtaler i uttalelsen støyproblemene for beboerne langs Svedalsvegen. Han viser blant annet til en tidligere uttalelse fra beboerne i området, hvor de foreslo støyskjerm i området. I dette området utvides vegen mot nord, dvs. nærmere Stavs gårdstun. Med økende støy vil verdien på eiendommen forringes og det vil bli helsemessig negativt å oppholde seg ute på gården, både i arbeid og fritid. Stav håper klagen tas til følge slik at støyskjerming tas inn i planen fra Svedalsbrua til Stav Hotell. I forbindelse med anleggsgjennomføringen må det gjennomføres støyvurderinger ved iverksetting av større trafikkomlegginger av E6-trafikken. Detaljer i gjennomføringen av anlegget avklares endelig ved byggprosjektering av tiltaket. Støytiltak ved eventuell omkjøring vurderes i detaljfasen av prosjekteringen. Anleggstrafikk og E6 trafikk skal i hovedsak foregå langs E6. Anlegget skal etter planen gjennomføres med bare korte stopp av trafikken på E6, slik at det skal bli lite behov for omkjøring på Malvikvegen. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.4). Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.5).

8 3.12. Beboerne i Svedalsvegen Denne uttalelsen inneholder en omfattende begrunnelse for behovet for støydemping langs E6 og rundt det planlagte riggområdet. Det vises til at støynivået allerede i dag er høyt, og at en utvidelse av E6 vil føre til økt støynivå. I tillegg vil de planlagte riggområdene bety ekstra støy i anleggsperioden. Støysonekartene viser at det er behov for tiltak. Uttalelsen gir en del faktainformasjon om støykilden, samt at den begrunner kravet om støyskjerming av veg og riggområder. I dette tilfellet hevdes det at nytteverdien er høy sett opp mot kostnadene. Videre beskrives helseeffekter av støy, blant annet for eldre (kommunen ønsker at eldre skal bli boende i eget hjem) og at støy har helsemessige konsekvenser for både eldre og yngre. Videre vises det til at økt støynivå vil forringe verdien på boliger. Videre beskrives behovet for stille områder og at eldre ofte har rekreasjonsområdet sitt ved boligen. Konklusjonen er at det er svært viktig med støyskjerming i området, også rundt riggområdene. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.5).

9 3.13. Tom Wheeler Wheeler viser til at det er en uønsket omkjøring på Markabygdvegen, via krysset ved Kvegjerdsplassen, for å komme fra Auntrøa, Saksvik og Væretrøa og inn på E6 ved Leistadkrysset. Wheeler foreslår at det tas inn i planen en direkte veg fra Markabygdvegen ved Søre Bjørnstad og direkte til Leistadkrysset. Dette alternativet ble vurdert tidlig i planprosessen, men ble av ulike grunner forkastet. Hvis dette forslaget skal tas inn i planen, så må det skje gjennom en egen planprosess, da dette forslaget krever en full behandling med grundige utredninger og grunnundersøkelser og en vanlig planbehandling. Vegvesenets konklusjon er at de ikke har bruk for noe veg her for gjennomføring av vegtiltaket og at innspillet berører dyrket mark i vesentlig grad Kari Saxevik og Tore Hammer 1. Gang- og sykkelveg langs rampa opp til Hommelvikkrysset vil gjøre det vanskeligere å krysse vegen med landbruksmaskiner. Samt at det trolig vil gå med mer dyrket mark enn det planen viser i dag, for å knytte gang- og sykkelvegen til Liavegen. 2. Grunneier ønsker å få beregnet arealtapet i anleggsperioden og for ferdig veg. 3. Grunneier ønsker ny trasé for Høybyvegen fram til Hommelvikkrysset. 4. Grunneier er usikker på om det er mulig å drive normal kjøttproduksjon i anleggsperioden. 5. Grunneier ønsker ny tunnel gjennom Svartløftberga. 6. Grunneier ønsker at riggområder legges utenfor dyrket mark på hele strekningen, samt at det bygges tunnel gjennom Leistadåsen. 1. Det er ikke ønskelig at rampa krysses med landbruksmaskiner, det må derfor velges andre ruter. Vegvesenet hevder at tilknytningen til Liavegen kan skje slik planen viser, noe rådmannen ikke er enig i. Det kan derfor bli behov for revisjon av planen. 2. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.6). 3. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.1). 4. Rådmannen og vegvesenet ser ikke at planen er noe hinder for kjøttproduksjonen på gården. 5. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.4). Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.6 og 4.7).

10 3.15. Gunn Grav Graffer og Heming Graffer Det er viktig å ha ei svært restriktiv holdning til nedbygging av dyrka og dyrkbar mark. E6 må derfor gå i tunnel gjennom Leistadåsen. Dette vil også redusere støynivået i bygda. Markabygdvegen må fortsatt krysse under E6 i undergang med lav høyde. Dette reduserer tungtrafikken i området May Elise Vonen Vonen er nærmeste nabo til det planlagte anleggsområdet og rensedamanlegget i Muruvik og vil bli sterkt berørt av virksomheten der. Vonen ønsker ikke å flytte fra gården i anleggsperioden, men krever at vegvesenet løser inn eiendommen Forbordgrenda Velforening Det vises til at velforeningas medlemmer har 2 til 4 km. til nærmeste busstopp. Mange bor nær Reitankrysset. De ber derfor om at Reitankrysset planlegges med bussholdeplasser Tove og Frode Geving Vegvesenet har ikke undersøkt behovet for kollektivtilbud i området rundt Reitankrysset. Dette området har svært dårlig kollektivtilbud i dag. Det må derfor etableres busstopp i begge retninger i tilknytning til det nye krysset ved Reitan. I uttalelsen argumenteres det for hvor viktig et slikt busstilbud vil være. 7. Geving vil, på grunn av støyproblemer, sjenanse i nærmiljøet og høye ekstrakostnader, ikke ha tunnel gjennom Leistadåsen Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.7). Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.13). Vonens eiendom ligger utenfor planområdet og det er derfor ikke vist i planen hvordan denne eiendommen skal behandles gjennom anleggsperioden. Tiltakshaver sier at de ikke klarer å overholde støy- og luftforurensingsforskrift gjennom anleggsperioden for denne boligen. Det er rekkefølgekrav om støyskjerm mellom anleggsområdet og boligbebyggelsen i Muruvik. Dette vil derfor bli en direkte sak mellom grunneier og tiltakshaver. Se også rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.8). Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.2). Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.2). 6. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.7).

11 3.19. Sturla Hauknes Hauknes ønsker at massedeponi M4 skal utvides til å omfatte hele den delen av Gnr. 10, Bnr. 1 som ligger i dette området. Dette begrunnes med at hele dette området kan gjenvinnes som dyrket mark i forbindelse med E6-prosjektet Frank Henning Pedersen Pedersen beskriver et opplevd misforhold mellom beregninger og opplevd\målt støy i området Sandmark\Korntrøberget. I uttalelsen kommer det fram at Pedersen har mistanke om at det ikke er tatt hensyn til alle forhold i området når støyberegninger er gjort. Det er derfor blitt gjennomført private støymålinger, som viser resultater som ligger betydelig over de beregningene som vegvesenet presenterer. Selv om de private målingene er gjennomført av amatører, er forskjellen mellom de teoretiske beregninger og de faktiske målingene så store at Pedersen mener vegvesenet må ta dette misforholdet på alvor. Videre i uttalelsen er det vist til innholdet i rapporter fra Reinertsen, som blant annet beskriver problemene med reflektert støy fra den høye fjellskjæringa, som går over støyvollen. Med utvidelse av vegen til 4 felt og ny tunnelåpning beskrives det i uttalelsen hvorfor situasjonen vil bli ytterligere forverret. Det ligger en lekeplass\grønn lunge nær E6. Det har blitt sagt at denne sannsynligvis må flyttes. Konklusjonen er at både den ytterste delen av tunnelen og den høye fjellskjæringa må støydempes. Også påkjøringsrampa mot Trondheim må, på grunn av stigningsforholdene, vurderes spesielt. Lekeplassen må ivaretas eller flyttes. Vegvesenet har regulert det arealet som skal dekke deres behov i anleggsfasen. Rådmannen er enig i at det ligger godt til rette i terrenget for å utvide massedeponiområdet M4 slik grunneieren ønsker det. En slik utvidelse må imidlertid grunneier presentere gjennom en egen plansak. Rådmannen forutsetter at de offentlig støykravene som finnes blir tilfredsstilt i forbindelse med anlegget. Se også rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.4). Det vil bli tatt hensyn til støyen fra påkjøringsrampa, på samme måte som støyen fra restene av vegprosjektet vil bli behandlet. Lekeplassen er ikke planlagt flyttet.

12 3.21. Malvik Pensjonistparti Malvik kommune må kreve at Statens vegvesen etablerer busstopp i begge retninger ved det nye kysset ved Reitan. Det pekes på viktigheten av et godt kollektivtilbud Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag og Naturvernforbundet i Sør- Trøndelag De to foreningene går mot den planlagte utvidelsen av E6 til 4 felt. En slik utvidelse vil føre til økt trafikk i både Trondheimsregionen og byene i Nord- Trøndelag, i strid med klimaforliket og internasjonale, nasjonale og lokale målsettinger. Det må heller satses på jernbane, utbedring av nåværende E6 og god arealpolitikk med fortetting rundt byene og stasjonene. Videre i uttalelsen er det under følgende overskrifter gitt begrunnelse for deres holdning, som kommer fram i avsnittet ovenfor: «Personbiltrafikken i storbyene skal ikke vokse», «Sats på Trønderbanen fremfor vei» og «Nedbygging av matjord og naturmiljø». For å se argumentasjonen under de ulike overskriftene, vises det her til det aktuelle vedlegget. For temaene naturmiljø og nærmiljø/friluftsliv viser naturvernforbundet til uttalelsen fra Forum for Natur og Friluftsliv Malvik Senterparti Senterpartiet (SP) er bekymret for den inngripen i natur og jordbruksarealer som E6-planen fører til. Jordvern må tillegges avgjørende vekt ved valg av løsninger. Støyskjerming (blant annet støydempende tiltak i skjæringer) må prioriteres. SP stiller spørsmål om behovet for viltoverganger er tilstrekkelig ivaretatt? SP ber om dokumentasjon på at foreslått planløsning faktisk gir minst skade på jordbruksjord og hvilke alternativer som er realitetsvurdert med hensyn på å minimere bruk av jordbruksjord. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.2). Når det gjelder behovet for å utvide E6 til fire felt, ønsker rådmannen å vise til to utfordringer: 1.EU-kravene om at tunneler med en ÅrsDøgnTrafikk (ÅDT) på over biler skal ha to tunnelløp. 2.Det store antallet stenginger av E6 som førere til omkjøring på Malvikvegen, som resulterer i ekstra støy, støv og forsinkelser for bussene på denne strekningen. Ut over dette kommenterer ikke rådmannen spørsmål om behovet for oppgradering av E6. Rådmannen mener at vegvesenet har lagt stor vekt på å finne løsninger som gir minst mulig bruk av dyrket mark, både i anleggsperioden og for det ferdige veganlegget. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor, blant annet punktene 4.4, 4,5 og 4.7. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.9). Rådmannen mener at i de samlede plandokumentene finnes den dokumentasjonen som SP etterlyser.

13 3.24. Naturvernforbundet i Malvik (NFM) NFM viser først utdrag fra uttalelsen fra Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag, som rådmannen ikke omtaler i dette sammendraget. Deretter har NFM et eget avsnitt om lokal forhold: NFM går i mot en utvidelse av E6. Dersom utbyggingen likevel blir en realitet, har de en del forventninger til prosjektet: Bekker og elver må bli spesielt tatt hensyn til. Granheimkulverten i Storelva er et eksempel på fatalt inngrep. Restaurering av bekker fra E6 og ned til sjøen må bli en del av utbyggingen. NFM er bekymret for salamanderen og paddene i Kinnsettjønna. NFM er opptatt av hvordan viltovergangene blir løst i dette prosjektet. For nærmere orientering om disse punktene vises det til uttalelsen Rita E. Husby Husby «Ønsker absolutt ikke tunnel gjennom Leistadåsen da det vil gi betydelig mer støy og støvplager for oss som bor på vår adresse» (Leistadvegen 14). Tunnel vil også ta mer dyrket mark. Vegvesenet har, i sine merknader til de enkelt utspillene, gitt en generell kommentar til Naturvernforbundets uttalelse. Blant annet følgende punkter: Vegvesenet mener at naturmangfoldsloven er hensyntatt gjennom ulike avbøtende tiltak. Vannressurs-loven er hensyntatt blant annet ved etablering av vannrensedammene. I Storelva og Homla skal det gjøres tiltak for fisken. Se ellers vegvesenets merknader i dokumentet datert 25. februar Rådmannen har følgende merknader: Rådmannen synes at planforslaget tar hensyn til bekker og elver. Rådmannen aksepterer at vegvesenet ikke kan pålegges krav om å restaurere de strekningene av bekker som ikke berøres av E6-anlegget. Det er ikke kjent for kommunen at det er storsalamander i Kinnsettjønna, da dette er et fiskevann. Det eksisterende dyrelivet i Kinnsettjønna skal sikres videre levemuligheter. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.9). Forslaget legger ikke til rette for ny tunnel gjennom Leistadåsen. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.7).

14 3.26. Ann-Heidi og Tomas Sævik Anleggsveien og tverrslaget vil komme som nærmeste nabo til Muruvikvegen 17. Den nye adkomstvegen til havna må bygges først, med støyskjerm og fast dekke. Det må bygges støyskjerm mot tverrslaget. Det må gjennomføres tiltak for å dempe støvet fra anleggsmaskiner og lastebiler. For å redusere støyproblemene må stilles krav til maskiner og vifter, samt at det er stille (inkludert vifter) etter kl. 23. På grunn av nattevakter (sover på dagtid), må det gjennomføres støyreduserende tiltak på huset. Det må gjennomføres støymålinger i anleggsperioden, samt vibrasjonsmålinger ved sprengninger. Det må gjennomføres grundig kartlegging av grunnforholdene før det lagres masser i området. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.8).

15 3.27. Atrium AS Uttaler seg på vegen av Smart Fuel AS som driver de to bensinstasjonene på Stav. Adkomstforholdene til bensinstasjonene må ikke forverres hverken under eller etter utbyggingen. Smart Fuel AS er spesielt bekymret for trafikkavviklinga i anleggsperioden, blant annet med hovedriggområdet lokalisert til Stav. Det må derfor stilles krav til trafikkavviklinga i anleggsperioden, samt pålegge utførende entreprenører strenge krav til organisering og gjennomføring av riggdrift, slik at dette blir til minst mulig sjenanse for Smart Fuel AS og deres kunder. Rådmannen slutter seg til vegvesenets kommentarer til denne uttalelsen: Planlagt situasjon er ikke til hinder for at bensinstasjonene skal kunne holdes åpen i hele anleggsperioden. Bensinstasjonene ivaretar viktige trafikale funksjoner. Areal til bensinstasjonene er festet av Statens vegvesen. Vilkår og muligheter for drift og arealbruk i anleggsperioden avklares i direkte samhandling. Planen er justert slik at det er en 10 meters sone mellom riggområdet og bensinstasjonsbygget på nordsiden av E6. Det er regulert et areal som er større enn dagens vegserviceområde, slik at det fortsatt skal være oppstillingsplass for vogntog i anleggsfasen. Under byggeplanlegging av tiltaket forutsettes planene for riggområder og trafikkavvikling detaljert på en slik måte at samvirke mellom veganlegg og drift av bensinstasjonen skal kunne kombineres. Dialog med drivere av bensinstasjonene er en selvfølge for å få til gode løsninger. Faseplanene for anleggsgjennomføring legger til rette for en rundkjøring på E6 mellom de to serviceanleggene. Atkomst til bensinstasjonene i anleggsperioden, vil kunne løses på en god måte med en rundkjøring. Drift av bensinstasjonene synes på reguleringsplanen å kunne kombineres med en hovedrigg for veganlegget.

16 3.28. Per Edvard Leistad og Ragnhild Ulsaker All matjord som blir tatt til vegprosjektet, må brukes videre for matproduksjon på gården, for eksempel på beiteområder som har tynt jordlag. Vegvesenet må legge fram tall for hvor mye areal som skal erverves til vegformål og hvor mye som beslaglegges i anleggsperioden. Den nye lunningsplassen på Leistadåsen må bygges med rundkjøring for tømmerbil med henger. Riggområdet må legges på ny og gammel lunningsplass og ikke på dyrket mark. Fjellskjæringer må dekkes og viltgjerde må bygges med støyabsorberende materiale Reguleringsplanen må dokumentere hvordan det er mulig å holde trafikken i gang i anleggsperioden. Leistadkrysset er planlagt alt for stort. Å bygge nordgående løp gjennom Leistadåsen vil gi den beste løsningen for jordbruk, miljø, støy og friluftsliv, samt at eksisterende bru til lunningsplass kan beholdes. Viktigere å ta vare på nærmiljøet enn reiseopplevelsen for trafikantene. Planen sikrer at matjord fra anlegget skal tilbakeføres til landbruksareal, primært på tilstøtende bruk. Grunneier må selv legge fram forslag om å frigjøre beite til oppfylling. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.6). Planene viser at tømmerbilen skal snu i en vendehammer, som ikke er stor nok for bil med henger. Med en svingradius på 11 meter for tom tømmerbil, er den viste tømmerlunningsplassen stor nok for at lastebilen kan kjøre rundt, uten bruk av vendehammer. Anleggsgjennomføringen vil koordineres med grunneier om bruk av lunningsplass til rigg. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.7, 4.9). Gjennom byggprosjekteringen (bl.a. trafikksikkerhetsplan) skal trafikkavviklingen, inkludert adkomst til landbruksområder, avklares. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.10). Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.7).

17 3.29. Jens N. Jensen Rigg- og anleggsområde ved Stavsjøfjelltunnelen legges på utmarksarealer og ikke dyrket mark. Driftsvegen til Stavsjøen må være tilgjengelig i anleggsperioden. Driftsvegen må ved anleggets slutt inneha en kvalitet som takler 24 meter tømmerbil. Redusert dyrkamark og dermed redusert spredeareal kan bety redusert produksjonsgrunnlag. Gården leier jord ved Haagenstad/Sandmark som også blir berørt. Vegen må legges i tunnel gjennom Svartløftberga. Ved sluttbehandlingen må kommunen ta hensyn til boforhold, kulturlandskap, forurensende avrenning, rikspolitiske retningslinjer om bevaring av dyrkajord. Vegvesenet bruker sin kompetanse til å argumentere vekk lokale forhold. Vegvesenet har ikke tilfredsstilt de lovnader om involvering og medvirkning som ble skapt ved starten av planarbeidet. Konklusjon: Fjern anleggsområder fra dyrka mark og legg vegen i tunnel gjennom Leistadåsen og Svartløftberga. Rådmannen slutter seg til vegvesenets kommentarer til denne uttalelsen: Riggområder for Stavsjøfjelltunnelen foreslås i hovedsak lagt på skogarealer. Langs E6 vil det bli behov for et mindre riggområde på dyrkamarka opp mot dagens løe. Jordforbedring vil gjennomføres for å redusere langsiktige negative virkninger for landbruket. Anleggsområde er nødvendig på dyrkamark øst for E6, blant annet på grunn av ny teknisk infrastruktur som rensedam. Driftsvegen til Stavsjøen er optimalisert for tømmertransport over tunnelportalen. Det er en ur øst for E6 som gir terrengmessige arealbegrensninger. Dette gjør at svingradius for skogsbilvegen vil være krappere enn krav til radius for skogsbilveg klasse 3. Adkomsten vil være kjørbar for semitrailer, men ikke tømmerbil. Trekkvogna blir for lang på tømmerbil. Tiltakshaver har forståelse for grunneiers behov for spredningsarealer og leie av jord på øvrige landbruks-arealer som blir berørt av vegtiltaket. Reguleringsplanen har ikke tilstrekkelig detaljeringsnivå til at praktiske driftsforhold kan avklares i planfasen. Rådmannen mener at dette er gjort gjennom det planforslaget som nå ligger til sluttbehandling. Rådmannen har ingen kommentarer. Vegvesenets merknad til detter er at medvirkning er gjennomført i henhold til planprogram. Planprosjektet har hatt flere møter med alle grunneierne langs den regulerte strekningen. De fleste grunneierne har hatt tilbud om befaring på planstrekningen. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.4, 4.6 og 4.7).

18 3.30. Malvik skogeierlag. Det er ikke laget detaljerte arealoversikter for erverv og anleggsområder. Skuffet over at planmyndighetene ikke vil ha egne møter med grunneierne i planprosessen. Alle rigg og anleggsområder er lagt på eller i tilknytning til dyrket mark. Alle kryssinger av E6 må tilfredsstille krav til tømmervogntog på 24 meter og 60 tonn. Skogeierlaget ber om at det bygges tunnel gjennom Svartløftberga og Leistadåsen. Konklusjon: Skogeierlaget «har forventet at Statens vegvesen har vist større respekt for de som må avgi arealer til dette prosjektet». Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.6). Rådmannen vet at vegvesenet har innkalt grunneierne til møter og at medvirkning er gjennomført i henhold til planprogrammet. Det er gjennomført møter og befaringer med grunneiere under hele planprosessen. Tiltakshaver har i sin kommentar sagt at «Skogbruksforeningens påstand om manglende respekt kan kanskje skyldes at detaljplanlegging for det enkelte gårdsbruk ikke har vært mulig.» Rådmannen har ikke oppfattet at kommunen som planmyndighet ikke har hatt møter med de grunneierne som har bedt om det. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.6). Tiltakshaver har følgende merknad til denne uttalelsen: «Landbrukskryssinger av E6 er dimensjonert for moderne jord- og skogbruk. Det er etterstrebet løsninger for skogsbilveg klasse 3, tømmervogntog 24m og 60 tonn. Hensyn til natur- og terrengverdier gjør at det ikke er oppnådd fullverdig standardklasse alle steder.» Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.4 og 4.7). Rådmannen har ingen kommentarer.

19 3.31. Beboere i Leistad/Bjørnstad grenda Omdisponering av dyrka mark til vegformål i området Leistad/Bjørnstad fører til betydelige ulemper for berørte grunneiere. De planlagte utvidelsene av Leistadkrysset er unødvendige, da dagens kryssløsning tilfredsstiller de framtidige behov. Nordgående vegbane må legges i tunnel gjennom Leistadåsen. Dette vil medføre mindre omdisponering av dyrket mark og at støynivået i området minskes. Det er sikkert billigst å utvide dagens trasé, «Men det er ikke sikkert neste generasjon vil synes det var det mest lønnsomme og vi mener dette er å gå baklengs inn i fremtiden.» Bit for bit omdisponering av matjord er en dårlig løsning. Regjeringens mål er å få ned omdisponering av matjord. Matjorda er grunnlaget for driften av gårdsbrukene i Leistad/Bjørnstad grenda. Videre er det i plandokumentene beskrevet hvordan Leistad Øvre gir en god reiseopplevelse for trafikantene på E6. Mer av vegen må derfor legges i tunnel. Brevet er påført 9 navn fra bygda. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.6, 4,7, 4.10).

20 3.32. Beboere på Bjørnstad Ytre, Gnr. 23, bnr. 4 Steinknuseri: Det planlagte steinknuseriet ved tunnelåpningen må flyttes, for eksempel inn i fjellet, på grunn av støy og støvproblemer. Massedeponi: Er det nødvendig med det planlagte massedeponiet i området ved E6, siden det er godkjent massefylling lenger sør. Veikryss Leistad: Det er planlagt et kryss som legger beslag for mye dyrket mark. Det er ikke behov for krysset da det ikke er aktuelt med utbygging i tilknytning til dette krysset. Tunnel gjennom Leistadåsen: Vil spare dyrket mark, vil forenkle trafikkavviklinga i anleggsperioden og vil redusere støyplagene i bygda og ikke øke støyen slik det hevedes. Arbeidstid: Det må legges restriksjoner for når på døgnet anlegget kan drives. Drikkevann: Grunneier har boret etter vann og forutsetter at Statens vegvesen må Riggområder for tunnel skal oppfylle krav i støyforskriftene. Regulert areal har tilstrekkelig størrelse til at nødvendige støytiltak kan oppføres. Det planlagte massedeponiet ligger i et område som kommunen tidligere har pekt på som et framtidig deponi, for å legge til rette for oppdyrking av området. Rådmannen anser det derfor som positivt at vegvesenet nå søker om å få bruke dette området til massedeponi. I tillegg har tiltakshaver følgende kommentar: «M3 Kvegjerdsmyra planlegges tilbakeført til dyrket mark etter anleggsperioden. Bakkeplanering og tilføring av matjord er nødvendig for å få til dette. Kompensasjon til grunneiere for tap av landbruksarealer og driftsmessige ulemper i anleggsperioden søkes på reguleringsplanen løst ved at det reguleres nye arealer for dyrket mark. Ingen gårdsbruk er vurdert nedlagt som følge av vegtiltaket. Planlagte massedeponi for E6-anlegget skal løse arealbalansen til vegprosjektet ved at matjord tilbakeføres og forbedrer tilstøtende landbruksarealer til E6. Private planer for massedeponi påvirker ikke E6-anleggets planlagte deponier.» Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.10). Rådmannen vil her bare legge til at det aldri har blitt sagt fra rådmannens side at det ikke kan bli aktuelt med framtidig utbygging som kan føre til økt trafikk gjennom dette krysset. Målet for kommunen er imidlertid at det ikke skal tas dyrket mark i området til store utbyggingsformål. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.7). Dette er en del av anleggsplanlegginga og er omhandlet i planbestemmelsene. Arbeidstid skal behandles i byggefasen i forbindelse med utslippssøknaden til fylkesmannen. Krav fra støyforskriftene skal ivaretas. Tiltakshaver har gitt følgende kommentar til denne uttalelsen: «Vannforsyning er et sentralt

21 sørge for nytt vann, hvis gården mister vannforsyningen på grunn av veganlegget. Paradoks: I konsekvensutredningen heter det at vegen skal gå gjennom levende bygder og kulturlandskap. Samtidig tas dyrket mark til vegformål, som reduserer livsgrunnlaget for gårdene. Dette er en unødvendig nedbygging av dyrket mark. tema i byggeplanleggingen av anlegget. Private brønner skal hensyntas. Det er viktig at både brønner, ledningsnett og drenening på dyrket mark er påtegnet kart slik at de best mulig kan hensyntas ved prosjektering og bygging av vegtiltaket. Utbygger er ansvarlig for skader og ulemper vedkommende vil måtte påføre omgivelsene i byggeperioden.» Rådmannen oppfatter Malvik kommune som en jordvernkommune, men til tross for dette er det noen ganger nødvendig å ta dyrket mark til utbyggingsformål. I dette tilfellet aksepterer rådmannen at det må tas noe dyrket mark, for å kunne utvide E6 til 4 felt.

22 3.33. Odd Ivar Levik Levik har skrevet et omfattende uttalelse som går på Prosjektfilosofi, Risiko i forbindelse med kvikkleire, Trafikksikkerheten langs veg 941, Støy, ROS-analyse og Grensesnitthåndtering, dokumentkontroll og sporbarhet. Uttalelsen inneholder seks forbedringsforslag, hvorav 3 er mer detaljert beskrevet. Til slutt i uttalelsen er det gitt noen kommentarer til deponiområde M3, til kulverten for Storelva under E6, samt om ulike former for trekkrør og kabellegging som bør gjennomføres i tilknytning til anlegget. Rådmannen oppfatter det meste av det som denne uttalelsen inneholder, til å ha med anleggsgjennomføringen å gjøre og har liten betydning for utformingen av reguleringsplanen. Rådmannen vil her bare kommentere punktet om støy. I planbestemmelsene heter det blant annet at grenseverdiene i T-1442 skal legges til grunn for både anleggsfasen og driftsfasen. Med kravene som kommer fram i planbestemmelsene mener rådmannen at støykravene vil bli tilfredsstilt både i anleggsfasen og i driftsfasen. Rådmannen har ingen kommentarer til de siste kommentarene.

23 3.34. Advokatfirmaet Selmer DA på vegne av Chester AS Denne uttalelsen er gitt på vegne av Chester AS som eier eiendommen som Malvik Senter er bygget på (gnr. 46, bnr. 436), samt ESSO-tomta (gnr. 46, bnr. 243). E6-prosjektet gir omfattende negative konsekvenser for begge eiendommene. For Malvik Senter viser reguleringsplanen at ca. 50 parkeringsplasser rett foran hovedinngangen går tapt, med store konsekvenser for omsetningen i senteret. I uttalelsen så gis det en grundig begrunnelse for disse konsekvensene. Esso-tomta som gjennom gjeldende reguleringsplan er avsatt til forretning, representerer en betydelig økonomisk verdi for Chester AS. Forslaget til reguleringsplan for E6 innebærer at en utbygging her ikke lar seg gjennomføre. Dersom kommunen vedtar den foreslåtte reguleringen, vil dette danne grunnlag for ekspropriasjon. I tilknytning til kommunens vedtak om reguleringsendring, må kommunen i forbindelse med behandlingen av saken, «gjøre en avveining om inngrepet» «er tvilløst mer til gagn enn til skade. Reguleringsforslaget inneholder ikke en dekkende beskrivelse og vurdering av de konkrete ulempene, som gjør det mulig for kommunen å foreta en reell avveining av de offentlige interessene opp mot de private.» I planbeskrivelsen heter det at ca. 20 parkeringsplasser går tapt, mens det er ca. 50 plasser og alle ligger nær opp til hovedinngangen. Vegvesenet peker på at plassene kan erstattes andre steder, men det vil være for langt fra hovedinngangen til at de kan oppveie det tapet av de sentrale parkeringsplassene vil gi for Malvik Senter. For Esso-tomta vil arealet bli omdisponert til innfartsparkering og veiformål, uten mulighet for butikkformål. Chester AS mener det er mulig å kombinere de to formålene ved å bygge under lokalvegen. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.3).

24 Chester er positiv til utvikling av området som knutepunkt, men forslaget har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til ulempene forslaget medfører for grunneier, alle forretningene og de ansatte. (Se også pkt. 3.8 med uttalelse fra Wahl Eiendom AS og Chester AS.)

25 3.35. Nils Kvarving og Ingrid Kvarving Kvarving er eier av Bjørnstad Søndre, gnr. 23, bnr. 1. Kunngjøring av planen: Planforslaget viser ikke størrelsen på arealene som skal erverves eller brukes i anleggsperioden. Om gården: Gården drives som heltidsbruk. Grunnavståelse: Drifta av gården er tilpasset behovet for spredeareal av husdyrgjødsel. «Ervervet areal i sin helhet kreves erstattet m 2 for m 2. Dette kan løses med dyrking av nytt areal eller ved makeskifte.» Matjord må ikke fraktes bort fra gården. Riggområder: Må ikke anlegge riggområder eller rensedam på dyrket mark. Støy: Det må settes opp støyskjerm langs E6. Det må ikke drives steinknusing ved tunnelutløpet. Det må bygges tunnel i Leistadåsen. Leistadkrysset: Krysset må minimaliseres, mindre bruk av dyrket mark. Krysset vil utløse et voldsomt press for utbygging i området. Driftsveger: Alle driftsveger må være åpen gjennom anleggsperioden Muruvik Vel Uttalelsen viser til et vedlagt brev fra oktober 2015, hvor det argumenteres for behov for støyskjerming av Malvikvegen forbi Muruvik. Videre argumenteres det for behovet for støyskjerming og fast dekke på den nye vegen fra Malvikvegen og ned til havna, samt at det må gjennomføres støymålinger i Muruvik gjennom anleggsperioden. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor, i starten på pkt Ingen kommentarer Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor, i starten på pkt Riggområdet er flyttet til deponiområdet. Rensedammen må ligge nær tunnelåpningen. Se ellers rådmannens samlede kommentarer nedenfor, i starten på pkt Her slutter rådmannen seg til vegvesenets utredninger som konkluderer med at støyskjerm langs E6 vil ha liten effekt på dette stedet. Det er ikke planlagt steinknusing her. For tunnel opp Leistadåsen se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.7). Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.10). Vegvesenet presiserer at «Det legges vekt på atkomst til områder med jordbruksdrift i anleggsperioden.» Støyskjerming av Malvikvegen er et forhold som administrasjonen i Sør-Trøndelag Fylkeskommune må svare på som vegeier. Det vil bli vurdert støyskjerming i forbindelse med anleggsveien fra Malvikvegen og ned til havna. Se ellers rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.8).

26 3.37. Forum for Natur og Friluftsliv Sør-Trøndelag Firefeltsvei er i konflikt med vedtatte mål: Utredningene tar ikke opp klimaeffekten av tiltaket, slik det er krav om. Det vises til mange kommunale og nasjonale mål om å kutte utslipp. Bare tunnelene bør utvides. Køproblemene på strekningen er ikke store og det er et nasjonalt mål om å at biltrafikken ikke skal øke. Friluftsliv: Det må legges til rette for at de som utøver friluftsliv, inkludert skiløyper, samt vilt, lette kan krysse vegen. Innfartsparkering må kunne kombineres som parkeringsplasser for friluftsliv. Problemer med støy i rekreasjonsområder er ikke undersøkt i prosjektet. Naturmangfold: Positivt at det er gjort omfattende biologiske registreringer. Planlagt vegskjæring i Leistadåsen må reduseres for å minske tapet av naturområder. Vanndirektivet forplikter Norge til å bedre vannmiljøet. Viktig at utredernes råd må følges for å minske negativ påvirkningen av vannmiljøet. Som svar til Forum for Natur og Friluftsliv vil rådmannen her sitere tiltakshavers kommentar: «Reduksjon av globale og lokale klimagassutslipp er sentrale målsettinger i prosjektet. For klimagassutslipp er det spesielt effektiv anleggsgjennomføring med minst mulig anleggstrafikk og omkjøring fra E6 som er foreslåtte tiltak. Reguleringsplanen angir arealbruk. Byggetidspunktet er ukjent. Det er i dag fremkommelighetsproblemer ved ulykker og stengte tunneler. Nye driftsunderganger med større tverrsnitt er positivt for friluftslivet. Ved Høybydalen vil utfartsparkeringen erstattes i anleggsperioden. Det er vurdert at støy fra planlagte riggområde og massedeponi M7 ved Sveian ikke vil begrense bruken av Pilgrimsleden, selv om tiltaket vil medføre mer støy enn ved dagens situasjon. For nærrekreasjon er det positivt at omkjøringstrafikk langs Fv 950 reduseres som følge av tiltaket. Mange beboere krysser vegen for å komme seg til friområdene ved Trondheimsfjorden. Naturverdiene ved bergområdene langs E6 ved Leistadåsen er registrert. I byggeplanarbeidet må det tas særskilte hensyn, da det er vurdert å finnes både trær, karplanter og moser/ lav med høy verdi. Plan for ytre miljø skal omfatte tiltak for å dokumentere og kontrollere slik at fare for eventuell skade på naturverdier begrenses. Vanndirektivet er fulgt ved blant annet tiltak som rensedammer og fiskeforbedring i Vikhammerelva og Høybybekken.»

27 3.38. Adolf Øiens Fond Stiftelsen Karen og Adolf Øiens Aldershjem eier Midtsand Gård, gnr.43. bnr. 1. Eiendommen deles av E6 og er forbundet med en driftsundergang. Fondet har ingen kommentarer til den foreslåtte arealbruken og vegvesenets planer for driftsundergangen. Det stilles spørsmål om kommunens vedtak om utvidelse som viltundergang uten at det har vært noen dialog med grunneier. Hvilke areal- og terrenginngrep vil det bli og hvilke konsekvenser for bruken av undergangen og drifta av eiendommen ellers. Tiltakshavers forslag til reguleringsplan legger til rette for at Midtsand driftsundergang utvides for å tilpasses dagens landbruksmaskiner. Kommunen ønsker å utvide undergangen litt til, for å utvikle den planlagte viltundergangen til en «nødutgang» for elg som blir stengt ute fra marka, av motorvegen. Det er ikke tenkt at utvidelsen av undergangen skal ha noen betydning for den øvrige drifta av gården. Se ellers rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.9).

28 3.39. Sør-Trøndelag fylkeskommune Brev fra Fylkeskommunen datert 8. februar 2016: Veg/jernbane: Satsingen på veg og jernbane må sees i sammenheng, jevnfør konseptvalgutredningen fra 2011for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer. Vilt: En viltovergang litt vest for driftsundergangen ved Midtsand, vil trolig være et bedre alternativ. Viktig med viltkorridor i tilknytning til overgangen, spesielt på nordsiden for å gi elgen mulighet for å trekke tilbake over E6. Sporing av vilt langs E6 bør gjennomføres denne vinteren. Vannkvalitet mm: Viktig med rensing av vann fra veg og tunneler. Viktig å legge til rette for fiskevandring. Kulturminner: Det tilrås at kart og bestemmelser justeres for følgende steder: Karlslyst og Kinnsett (for nærmere orientering se vedlegget fra fylkeskommunen). I ettertid er plangrensa endret slik det aktuelle stedet på Kinnsett kommer utenfor planområdet og dermed kan ligge uberørt av anlegget. Rådmannen slutter seg til tiltakshavers merknader: «Samarbeidet med jernbaneverket har pågått gjennom hele høringsprosessen. Vegprosjektet ser stor nytte av at jernbanetilbudet forbedres på strekningen. Reguleringsplanen legger til rette for utvidelse med kollektivarealene med ca. 60 %. Ved alle kryss reguleres bussholdeplasser for fremtidige matebusser mellom fylkesveg 950 og E6. Tiltaket bidrar til at det samlede kollektivtilbudet mellom Trondheim og Stjørdal blir bedre. Ved planområdet i Muruvik vil jernbaneverkets eiendom benyttes til riggområde. Nytt tverrslag kan benyttes ved driving av fremtidig jernbanetunnel i Gjevingåsen. Kryssing av Muruvik sidespor i anleggsperioden er løsbart.» Tiltakshaver har gitt uttalelse til dette temaet, som er tatt inn sammen med rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.9). Rådmannen slutter seg til tiltakshavers merknad: «Rensedammer skal anlegges for vegvann og tunnelvaskevann jamfør illustrasjonslinjene på plankartet. Under anleggsperioden vil egne renseanlegg inngå i blant annet tunnelriggene.» Når det gjelder fiskevandring viser rådmannen til pkt nedenfor i denne tabellen. Rådmannen slutter seg til tiltakshavers merknad. «Plantekniske justeringer gjennomføres etter ønske fra fylkeskommunen. Formelt sett gjøres avtaler om frigivelse av områder (arkeologi) etter at reguleringsplanene er vedtatt. Utbygger har intensjon om å gjennomføre nødvendige registreringer og utgraving i samarbeid med fylkeskommunen.» Rådmannen foreslår at følgende tekst tas inn i reguleringsplanens fellesbestemmelser, som en

29 Frigiving av kulturminner: I brevet fra fylkeskommunen datert 8. mars 2016 vises det til brev fra riksantikvaren, der det blir tatt stilling til om det gis tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner som blir berørt av planen. Riksantikvarens konklusjon er at «Riksantikvaren finner at reguleringsplanen for E6 Ranheim-Værnes kan godkjennes under forutsetning av at det først foretas arkeologisk utgraving av de berørte kulturminnene, før tiltak etter planen realiseres». Videre stilles det krav om endringene i planbestemmelsene slik de er beskrevet i høyre spalte ovenfor. endring av det samme punktet fra høringsversjonen. «Før iverksettingen av tiltak i medhold av planen skal det foretas arkeologisk utgraving av de berørte automatisk fredete kulturminner id , som er markert som bestemmelsesområde #1 i plankartet. Det skal tas kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske granskningen kan fastsettes.»

30 3.40. Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NIT) NIT er positiv til den planlagte utbyggingen som legger til rette for en forventet trafikkvekst, med fire felt og fullverdige kryssløsninger. Viktig med kollektivholdeplasser ved alle kryss. Svebergkrysset må bli et funksjonelt kryss med god kapasitet, men må samtidig ta hensyn til næringslivet i området, spesielt parkeringsarealet foran Malvik Senter. NIT er positive til tverrslag til Muruvik for å få en effektiv transport av tunnelmassene. Deler av massene bør brukes til å lage nytt næringsareal i Muruvik. Rådmannen slutter seg til tiltakshaver kommentarer til det første avsnittet: «Tiltakshaver har vurdert næringslivets fremtidige behov ved dimensjonering av kryss. Spesielt gjelder dette ved Sveberg, her Malvik kommunes arealplaner legger til rette for en storstilt næringsutvikling på begge sider av E6. Alle kollektivarealene er foreslått utvidet slik at flere brukere enn i dag kan benytte arealene.» Ved Reitankrysset er det mulig å anlegge kollektivholdeplasser. Se rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.3). Overskuddsmassene fra tunnelene planlegges først og fremst brukt ti infrastrukturprosjekter i og ved veganlegget. Se ellers rådmannens samlede kommentarer nedenfor (pkt. 4.8).