temanummer Natur & miljø Bulletin 3 av nye, energieffektive produkter

Transkript

1 k ri)

2 Dette Til Samtidig 2 Natur & miljø Bulletin temanummer temanummer Natur & miljø Bulletin 3 X Bu11till Redaktøi Tom Erik økland Redaksjon: Jens Petter Toldnæs, Kristian Jahre Bidragsytere: Jon Bjartnes, k Pedersen & Andreas Tjemshaugen Adresse: Postboks 342 Sentrum, 11 Oslo. Tif: Faks: E-post: redn@online.no Nest. t.mautgave: Mars utiti.e N.r I N turv.rnforhurid Abonnoment: I 99/ar (privatpersoner), 5/år (bedrifter) Annonser: TIC laks: Trykklng: Gan Grafisk. Trykket på lo / resirkuhert papir. Norges Naturvornfobund: Samme postadresse som N&M ltiittctimi, VVcb: huip:// l:-posi: naturvern(ajnaturvern.no norsk fagpresse Framtidas kraftkarer Søndag 22. november vedtok Arbeiderpartiets Iandsiiiote en uttalelse som innebærer at partiet igjen ønsker gasxkrali i Norge. I partipro grammet heter det at Norges energiforhr<ik skal dekkes av fornybar kraft. En selvmotsigelse, synes du? Neida, i hvert bul ikke for Jens Stoltenberg. Hør bare: «Arbeiderpartiet åpner bare tur gasskraft i en periode, fram til landet igjen er selvforsynt iiiril lornyb:ir kraft.» Sitat nestlederen i Norges største parti. At Stoltenberg tilhører krafilaget i norsk politikk kom neppe som en bombe. At Ap faktisk helt åpenlyst bryter iiued sitt eget program er kanskje mer forunderhig. At partiet prøver å gteiiiiiie seg bak utsagn om en «foreløpig ordning» er direkte pinhig. Vi har hørt Ap og Stoltenberg snakke oiii g:isskratt for. Ikke én gang, men mange ganger. Etter den lærdoniiiieii er det en lekse som sitter: Norsk gasskraft skal selvfølgelig erstatte iiiiieii og mer miljø fiendtlig kraft i Europa. Dette var argumentet soiii gjorde gasskraft verk til miljøtiltak, vel og merke i forkjen<periies øyne. Med andre ord har en god bit av gasskraftfolket kastet sitt siste aigiiinent. For et par uker siden var det teppebull tor kliinakontiransen i Buenos Aires. Alt man sitter igjen med fra dcii ei cii timeplan for vi dere forhandlinger. Deadline er satt til deseniber i år 21). Først da vet man hvordan de gode intensjonene fra Kyoto-kontëransen blir videreført. Ting tar tid. Mens tiden går tømmer vi jordas reserver av ikke fornybar energi. Det er ikke bra, men det koinn<er tur eller siden til å tvinge fram en forandring. Alternative energikilder har knapt nok kommet, men de har i det minste kommet for å bli, Tenk hvis Norge kunne blitt et foregangslaiid ur internasjonal energipolitikk. Vi har ekstremt høy energiprodukson per innbygger, vi har elenclige vaner i forhold til energisparimig og vi utnytter energien dårlig ved blant annet å bruke strøm til oppvarming med et berg av panelovner. Norge har store muligheter til å redusere energi forbruket. Dessuten har vi en forblåst kyst, tidevann og bølger. Investeringer, først i forskning og siden i utbygging, kunne fort Norge til verdenstoppen som eksportor av fornybar energi. Det hadde vært en innsats til det beste for alle. Kanskje en idé tuir fossile politikere? Provoserende atomkraftverk Japan har vedtatt å bygge enda et nytt atomkraftverk. Miljøaktivister er opprørt over at regjeringen har ignorert deres synspunkter. Ips SUVENDRINI KAKLJCHI Det nye anlegget, en trykkvanns reaktor, skal settes opp i I higa shidori i Aomori i det nordlige Japan. Bygget blir det første iv i alt 2 nye atomkraftverk lbre speilet av regjeringen. Den japanske Atomenergi kommisjonen ga prosjektet grønt lys forrige måned. Avgjørelsen kom som et sjokk på mange.l leie ti år har gått siden forrige reaktor startet opp i keiserdømmet. I løpet av denne perioden har motstanden mot atomenel gi vokst i omfang. Flere ulykker i krafiverkene har ført til at liere og flere stiller seg skeptisk til anleggene. Men til tross for dette, ønsker nå regjeringen å satse videre på atomkraft. Ulykker I fjor ble det avslørt strålelekka sjer fra atomavfallsplassen i Tokaimura. Dette viste seg å ha pågått i nesten 3 år. I desember 1995 lekket kjølevæske ut av reaktoren i Monju. er en bitter kamp, forklarer Masalco Sawai, talsmann for Sentret for borgernes atominformasjon. Den fol kestat lige organisasjonen er en av de ivrigste i kampen mot atomkraft i Japan. Dagsavisen «Asahi Shim bun» skriver at det allerede har oppstått bred kritikk i nabolagene hvor det er planer om å bygge de 2 reaktorene. og med lederne på kraftverkene tviler på at det lar seg gjøre å bygge så mange som 2 nye anlegg, hevder avisen. Men Yoichi Fujie, formann i Atomenergikommisjonen, sier at regjeringen vil stå på sitt. Vi vet at flere er imot vårt forslag. Men fordelene ved atom energi kan ikke stikkes under en stol. Det er ingen grunn til å gi opp planene nå, mener Fujie. I dag blir rundt 3 prosent av Japans energi produsert gjennom 5 private kjernekraftverk. Den politiske anerkjennelsen av energiformen skremmer miljø aktivister. PR-offensiv» Flere politikere presenterer atom kraftverkene som mer miljøvennlige enn annen energiutvin ning. Det blir påpekt at anleggene ikke utskiller karbondioksyd, og pa den måten bidrar de ikke til drivhuseffekten. Ved miljøforhandlingene i den japanske byen Kyoto i 1997, ble det enighet om å redusere utslippene av karbondioksyd til 199-nivå innen år 21. Regje ringen i Japan tolket det dithen a. ) de kunne kompensere tapet med atomkraft. Det statlige energirådet i Japan går inn for å skjære ned på bruken av fossilt brennstoff med rundt fem prosent av dagens produksjon. Tiltaket blir spesielt drastisk med tanke på at Japans energibehov vokser sterkt. Det eneste alternativet som regjeringen ser for seg er atomenergi. Aktivister beskylder regjerin gen for å lage sin egen miljøvri for å skrape sammen argumenter for atomkraft. Sawai hevder at utspillet kun må regnes som en PR-offensiv. blir det sett gjennom fingrene med de problemene denne energiformen kan føre med seg, sier han. ( NVE gir tilskudd til markedsintroduksjon av nye, energieffektive produkter Har din bedrift en energieffektiv nyvinning, som du opplever at det er vanskelig å nå ut på markedet med? Da kan du få drahjelp fra Norges vassdrags- og energidirektorat, NyE. AiweIl AS har fått støtte fra NVE til markedsføring av AiwelI stjernen og Ice-Controti 1., som reduserer energiforbruket på utvendige varmekabler fra 5-95 /o. Siden 1994 har NVE gjennom BSI-programmet gitt støtte til markedsintroduksjon av innovative enøkprodukter. NVE ønsker dermed å stimulere tilbudssiden i enøkmarkedet. Et tilskudd sberettiget prosjekt har: Høy markedsrisiko Mulighet for lønnsom drift og økt energ ieffektivitet Strategisk betydning for bedriften Nyskapende teknologi Liten teknologisk risiko Det kan gis inntil 5 /o støtte til markedsunder søkelser, markedsføringstiltak, demonstrasjons og referanseanlegg, produkttesting samt produktutvikling (ikke forskning). Ta kontakt med NVE s operatør for BSI for søknadsveiledning. KanEnergi AS, Bærumsveien 473, 1351 Rud. Telefon: Faks: e-post: kanenergi@ kanenergi.no enøk effektiv energibrok Oslo Enèrgi AS

3 I Storparten l:rmmtidms Mange Atomlobhyistenes Atoinkratt - I Det Beregninger I 4 Natur & miljø Bulletin temanummer temanummer Natur & miljø Bulletin 5 Hver krok sitt kraftverk Norske miljøvernere tror desentraliser ing blir et nøkkel ord for framtidas energiproduksjon. Klimaavtale og alternative energikilder står også sentralt. TOM ERIK ØKLAND Mens vestlige myndigheter har en tendens til a tegne piler som peker rett til værs nar man skal estimere framtidas energipro duksjon, tror miljohevegelsen pa en motsatt utvikling. N&M Bulleim har oppfordret norske miljovernere til å flibulere om frant idas energ isituasj on. Mindre forbruk år 225 har Norge redusert energiforbruket kraftig. Da eks porterer vi store mengder energi, tror I lavard \ åggen Malvik, energiradgiv er i Iramtiden i vare hender. I Inn tror oppvarm ing v il skje ved ljernvarmeanlegg, gjerne basert pa varmepumper. I kyst strokene vil vi finne noen store vindmolleparker. men desto Ilere enkeltstaende inoller. De skal produsere strøm til omradene rett i nærheten. Vannkraftutbygging blir det ogsa slutt på. Endringene pa dette umradet blir nok hoved saklig knyttet til elïktforhedr ende tiltak, tror Malvik. I [an for støtte av Silje Schei Tveitdal, leder i Natur og Ungdom: av var vann kraftproduksjon vil dessuten eks porteres i 225. Da har vi innsett at andre har behov for strømmen enn oss, legger Tveildal til. Desentralisering Malvik tror hele verdens eimerei prodiksjom vil bli atskillig mer desentral isen enn hva som er imlielle i St mmmi v il bli produsert der.. Fo,ssilt ei ut. vind og sol er iii i 225. Det tror i hvert fall norske iniljoi ernere. (Foto: Klaus hlolstiiiç /Sauifolo) bik bor og jobber. I første om produserer strøm og et tilhørende gang vil eksempelvis Europa ga kjempenettverk av kraftledning over fra kull til gass, men vi vil er. I hvert borettslag vil ha sin ikke se store gasskraftverk som energikilde. enten det er en brenselcelle eller el solenergi anlegg, tror Malvik. Tveitdal er igjen enig: energiproduksjon vil besta av en mengde forskjellige løsninger. Flere av disse energi formene fungerer hest som små enheter. Hydrogen er tingen Malvik har ogsa stor tro pa hy drogen som tramtidas energibærer. I lydrogen kan produseres ved elektrolyse, med kraft fra enten vind eller vann. Dermed bruker man fornybare energikilder i produksjonen. I sørlige strøk vil det være mer fornuftig a bruke solenergi. Det er viktig at gså denne produksjonen skjer,nesl mulig lokalt, slik at man slipper tungvint transport. Energipolitisk leder Thoinas Palm i Bellona tror ogsa på hydrogen som en framnlidig energihærer. Men han tror ikke pa noen desent ral i sert løsning i begynnelsen. Først vil man få sentralisert kraftproduksjon i hydrogenverk. I lydrogenet herfra vil i hovedsak brukes i transportsektoren. Etter hvert vil man bane vei for småskalaproduksjon. Atomnedtur Atomlobbyistene var nærmest hyperaktive under savel Kyoto som Buenos Aires-konforansen. Miljøvernerne tror lobbyistene iter forgjeves. land planlegger nedbygging allerede. l3ransjens eneste mulighet er storstilt sats ing mot land som Indonesia, Kina og India. Dette blir lbrhap entligvis stoppet av at resten av verden ser problemet med atoin brensel. Kanskje vil en ulykke på Kola bli spikeren i kmsta for bransjen, mener Malvik. desper asjon peker mot at bransjen er presset opp i et hjørne. l:n ulykke eller to er alt som skal til for a stoppe nyhygginig, tror Tveitdal. har ingen fram tid. I tterhvert som kraftverkene blir utrangert vil de Ileste nasjo ner velge andre krafityper, så sant de finnes. I ar 225 tror jeg v i har funnet jul Igode erstatning er, sier Thomas Palm. Kyoteffekten I dag snakker man om Kyoto protokohlen. I framtida vil man kanskje bruke ordet Kyoto etekten om endringer i den glohale energistrukturen. 225 har vi en global klmmnaavtale. som gjør samtlige av v erdens land ansvarlige for sine egne utslipp. Det er slutt pa at Statoil kan pumpe opp olje sa det suser samtidig som man plan ter noen trær. Presset vil drive var del av verden til kraftig reduksjon i energi forbruket. V landene vil sannsynligvis hoppe over den utviklings perioden vi er inne i. og ga rett over til en mer forsvarlig energipolitikk, tror Tveitdal. blir akkurat som utbyggingen av telesystem i Kina. Der satser man alt på mobilnett, Sol kan varme opp hus allerede i dag. Fra,ntidas modellfor oppvar iiiing? (Foto: Thoinas Raupach/Sainfoto,f Er det slutt på utbygging av vaiinkraft i år 225? (Foto: hans Hvide Bang/Sainjåto) siden man ikke har et lednings nett som er brukbart. Pa samme niate er mange alternative energikilder vel sa aktuelle for u-landene, utdyper Malvik. Bellonas Thomas Palm mener Kyoto-protokohlen blant annet slar beina under en framtidig satsing pa gasskraft. viser at gass kraft som erstatning for mer Ibrurensende fossil kraft vil gi store økninger i C2-utslippene. En slik løsning vil ikke holde i framtida. Dermed ma man fjerne karbonet fra gassen, eksempelvis ved å produsere hydrogen. Kraften vil da bli dyrere, tro Palm. Kun nyttig produksjon Erik Dammann, daglig leder i Forum for Systemdehatt, vil ikke prøve å beskrive en situasjon 25 ar fram i tid. Jeg tror ikke pa trendfrem stillinger. Da vil man måtte uttale seg som enten teknologioptimist eller katastrofevarsler. Personlig tror jeg at vi innen 225 har endret hele vårt økonomiske system. Det vil ogsa endre energmbruken, bade typer og omhtng vil være helt annerledes enn det er idag, tror Dammann. «Forandringsoptmmist» er tittelen han velger å sette på seg selv. dag er det ingen begrensninger på produksjon og energiforbruk i verden. Eks empelvis kan det nevnes at salgseinballasje har større verdi i USA enn produktene fra land bruket. I framtiden kan ikke samfunnet akseptere produksjon som ikke er til nytte for mennes kebeten. Dermed vil produk sjonen, og ogsa energiforbruket, reduseres lbrmmdabelt.

4 Bergermoen, 325 Jevnaker Modernisering og effektivisering av vannkraftverk: Bakgrunnen for dette er at VANNKRAFT INDUSTRI MOller Energi QFFSHORE utbyggingen realiseres mil av grensen til nasjonal Flvis vannkraftanleggg i Melfjord, Bjollånes og Beiarn i Nordland. Stortinget ga denne konsesjonen oppdemte elver langs mer enn ei vil vi sitte igjen med tørre og år gammel konsesjon til å bygge Spar Saltfjellet opp til live igjen. for Saltfjellet-Svartisen nasjonàl Øvre Otta. august våknet Folkeaksjonen KRISTIAN JAHRE N&MBulletin Statkraft har børstet støv av en ti parken, sier Gaute Dahi, leder for Folkeaksjonen Spar Saltfjellet. for naturmiljøet blir enorme, og De betraktelig. høyljell, gjerdet inn av tørre tilgjengeligheten til uberort natur vil stå frem som et vernet konkrete konsekvensene sier han. sier DahI. velstanden. DahI mener nasjonalparken ENii.i ORUGS Fjernvarme igjen. størrelse NVE har inne til be handling, nevner Flatby Kjøsnes Gardermoen Bjøllånes og har børstet støv av prosjekter igjen ii ta fatt på. Folkeaksjonen Spar Saltfjellet truer utbyggingspianer. ti år gamle med sivil ulydighet Beiarn. Statkraft dragene i Melfjord, Den nyopprettede for å redde vass Ny utbygging truer Saltfjellet park ble opprettet. Samlet vil utbyggingen bli på størrelse med 6 Natur & miljø BuIIetin temanummer temanummer Natur & miljø Bulletin 7 Igjen er den,,nike naturen i SaltJjeIlet truet av kraftutbyggere. Statkraft har burstet støv av ti år gamle utbyggingspianer. (Foto: Pål Hermansen, NN/Sa,nfoto) elver og kraftlinjer. Villmarks områdene reduseres dermed utbygging. Det er ikke usann synlig at vi tyr til sivil ulydighet DahI avviser alle påstandene om økt kraftbehov, og slår hardt blir dårligere etter en eventuell for å stoppe utbyggingen, tilbake til de som mener arbeidet med å skane storslagen natur er Varmeinfo for tiden kjøpekraften som styrer kraftbehovet, ikke naturlover. bakstreversk og en trussel for håper vi de kan sta frem. Det som opplever å få for lite strøm, Korriger oss hvis vi tar feil, Hvis det er noen der ute Etter at energiloven som åpner for fritt salg av strøm kom i Norge har ikke mange store vassdrag igjen å bygge ut. Derfor vil stadig flere høye kraftpriser for et par år siden, har interessen tatt seg opp Minikraftverkene kommer bidro til dette. Først etter de utnytte kraften i små bekker og elver. laber interesse for vassdragsut kalde vintrene vi opplevde med bygging i Norge. Lave priser og Trenden mye usikkerhet i kraftmarkedet Rune Flatby ved Norges men små, utbyggingssaker Mange, men smà vassdrags- og energidirektorats til vurdering, sier senioringeniør (NVE) vassdragsavdeling. 1991, var det lenge forholdsvis er at vi får inn mange, AKF Aircon. Kjøl og frys Til tross for at det altså ikke Ringve,en 31, Jessheim hvorvidt den største planlagte vasskraftutbyggingen pa 9- og det er nå opp til Stortinget Av uthyggingssaker med en viss rett og slett ikke er mange kan bygges ut. Som mange vil sagt nei til utbygging i Øvre Otta, rettet mot de store flotte vass Saudautbyggingen og Tyin i Jotunheimen. Dessuten er det stadig ikke KRISTIAN JAHRE Med andre ord er ikke lenger det høyeste utbyggingspresset dragene. Flatby forklarer at det tjorden i Sogn og Fjordane, endelig avgjort om Øvre Otta være kjent med, har regjeringen tallet blir realisert. Po,tbok 233, 251 Jeho,m og meningen er fbrst og fremst å bruk. Slike kraftverk produserer strøm. Eventuelt overskudd av avdelingen hos NYE, bygges det og mindre vassdrag. mmi- og mikrokraftverk i bekker typiske mmi- eller mikrokraft verket i tilknytning til et gårds mindre enn en megawatt strøm, gjøre garden selvforsynt med kraft selges som regel til det lokale kraftselskapet. Rent fysisk Stort siste par årene. ere av kraft vil bygge ut såkalte utbygginger. Private storforbruk Ifølge rådgiver Jens Aabel, vi et jevnt tilsig av søknader om il gjyve løs på, har NVE likevel er aliverdens nye prosjekter igjen er fortsatt ved vassdrags 3 slike saker til vurdering de sakene vi får inn blir krevd Aabel har hatt mellom 2 og vurdert som ikke konsesjons konsesjonsbehandlet, sier han. Ikke konsesjonsphktige en garasje, og skiller seg som Kun omlag 5-1 prosent av størrelse med et lite uthus eller bygningsmasse ved gården. er kraftverkene omtrent på regel ikke vesentlig ut fra øvrig sett er kraftverkene sa små og lite konfliktfylte at de blir pliktige. Dermed sendes de tilbake og behandles som en vanlig planog bygningssak hos kommunen.

5 et 8 Natur & miljø Bulietin temanummer temanummer Natur & miljø Bulletin 9 Trenger du flere eksemplarer av temabulletinen? tesa tetningslister holder på varmen tesa/i gjor dh, hvordg tetto, o Fem for femti - klassesett for 19,- (pluss porto og ekspedisjonsgebyr) Oslo kommune gir deg 4 kroner for den gamle vedovnen din Gamle vedovner bidrar til den høye luftforurensnlngen i Oslo. Moderne ovner er derimot utviklet for å redusere utslippet av partikler og sot, og er mer varme-effektive. Derfor gir kommunen kr. 4.. I støtte til beboerne innenfor Ring 2 (Kirkevel-ringen) dersom de bytter ut sin gamle ved ovn med en ny. Tilbudet gjelder de 1 første som skriver kjopsavtale på ny. rentbrennende vedovn innen VerdisJekken og mer informasjon får du på Enoksenteret I Sommerogt. 1 ved Soili plass. Apningstider: 8-17 (1-14) Vi kan også skaffe tidligere temabul letiner: Miljøgifter (2/96) Primærnæringer (3/96) Sur nedbør (4/96) Samferdsel (1/97) Miljøkriminalitet (2/97) Klimaendringer (3/97) Mat og miljø (4/97) Avfall (1/98) Lokal Aganda 21 (2/98) Miljøteknologi (3/98) - få igjen Send bestilling til: Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 11 OSLO Eventuelt kan du bestille på: faks eller telefon Besøk vår stand på ENØK-senteret for demonstrasjon BDF Beiersdorf AS Tif Fax SI EMENS Sie rvns er!vdvnd, på moclpr,rp dsgr, i) fpsr,, av vår, oppv.rsk;nv.krrr fyr ir rbyåq å kan v krfh v,y :, it nrk Du kan redusere dine energi kostnader ved å tette dører og vinduer med tesa tetningslister Nærmeste farge-, bygg- og/eller jernvare forhandler vil kunne hjelpe deg med et riktig valg for nettopp ditt hjem., Oslo kommune Enøkhedriften Ila,,,, enøk-senteret lllfl Enøksenteret Oslo: Sommerrogt. I, 71t , Fax: Eller stikk innom våre nye lokaler i: Skippergata 33, 4. etasje, Oslo Der hvor det, av miljømessige grunner, ikke er anledning til åpen bruk av kjemikatier ved rydding av løvskog, har man hatt et kontiunerlig og kostbart problem, nemlig dette med Oppskudd, gjenvekst, tennung eller renninger øl: Ja, kjært barn har mange navn Men med den nye revolusjonerende verdenspatent: Ecopiug, oppnås 1% effekt uten å forstyrre miljøet med hensyn til mennesker dyr, fugler, planter, insekter og jordsmonn! Miljøvennlig - skånsom og lønnsom rydding av lauvtrær Kontakt din plan teværnforhandler! Hittil har over 9% av landets Everk gått inn pa konseptet. Ikke bare sparer brukerne omkostninger, men metoden øker også personsikkerheten da man slipper å forsere så ofte utilgjengelige og nsikable områder med fare for både iv og helse. Dessuten kan ryddearbeidet gjennomføres året rundt, uavhengig av vær og temperatur. Med Norsk institutt for Planteforskning - As som samarbeidspartner, må det sies at Ecoplug bokstavelig talt har fått grønt lys innen skogrydding! SIMONOR AS Din partner innen sikkerhet & Miljø PB 8 Arvoll. 59 Oslo. Tif , Fax Ring oss for mer informaslon! Vasker du fremdeles krystallet og de store dekketallerknene for hånd? Siemens har noen av markedets største og mest skånsomme oppvaskmaskiner 11 år har vi gjort husarbeidet eskle e og mer behagelg. Nu har v utvikiet oppvaskmaskiner som tar hele oppvasken og vasker den skånsomt Ved å oke den innvendige hoyden med 5cm, får du plass til de store kjelene, dekketullerknene og bakebrettene. Og vår unke Aqua Sensor, og en spesielt utvrklet varmeveksler, glør at Siemens er blant markedets mest energiøkonomiske oppvaskmaskiner,

6 Vi Det Norges Sviiigninger 1 Natur & miljø Bulletin temanummer Norsk vindkraft i flau bris To nye norske vindkraftprosjekter tredobler elproduksjonen fra vind. Men Norge er stadig en miniputtnasjon i vindsektoren, med en produksjon som er Ørlite større enn ingenting. OLE P. PEDERSEN Ifølge tall fra Statistisk Sentral byra ble det produsert åtte giga wattimer med elekirisitet fra vindmoller i Det er rundt regnet ån titusendel av samlet norsk krafiproduksjon. Vind krafiproduksjonen har stått pa stedet hvil i fom ar. Men endelig begynner det å losne. Fra a ha 16 møller i drift i fjor, hvora mange er svært sma og lite effektive, skal antallet moller dobles i løpet av kort tid. To vindkraftprodusenter har startet opp etter sommeren, pa Flundhammerfjellet i Nord Trondelag og ved Lindesnes. Bare disse to prosjektene sørger for at vindkraftproduksjonen i Norge kan tredobles. Norges Vassdrag.s- og Energi direktorat (NyE) har samtidig tre konsesjonssoknader liggende, for utbygging ved Træna (Nord.. land), Harøy (More og Romsdal) og Mehuken (Sogn og Fjordane). Statkraft blir størst? Den største aktøren i det fram tidige vindkraftmarkedet i Norge kan bli Statkraft. Selskapet har meldt om flere planer for a bygge vindmolleparker pa Smøla, Ilitra, Stadtlandet og i Fræna, hammerfest og Bodø kommune. Vi har plukket ut tre steder som vi skal se nærmere pa; Vindmella «Astrid» på Titran i Fraya kommune er foreløpig ganske ensom i iiorsk energiproduksjon. Statkrafi vurderer imidlertid ü bygge utflere iiioller - li vis økonomien viser seg å være godt (Foto: Tore Wuttudal, Samfoto) Stadtlandet, Hitra og Smola. Fram til over sommeren skal vi drive med detaljmåling av vindforholdenc, forteller infor masjonssjef Geir Fuglset i Statkraft til. økonomi avgjør For målingene avsluttes vil vi nok bestemme oss for hvilket sted vi ønsker a gå videre pa. Statkraft vil ikke nødvendig vis anlegge vindmolleparker pa alle de tre stedene. Den bedrifts økonomiske lonnsomheten avgjør hvor selskapet vil satse. har som ambisjon i nærmeste framtid å ha energiproduksjon fra andre fornybare energikilder enn vann, med et volum som skal bidra i sentral nettet, sier Fuglset. EI-bruk i Norge 9 Grafikken viser bruk av elektrisitet I Norge. for Alle tall i 8 prosent < 92,2,6,7 7,2 KIde Sl.,uMk Vindkraftproduksjon i Norge ( ) Slile: 5i»stk 5en5IbyrA. Umulige temanummer Natur & miljø Bulletin 1.1. rammebetingelser Stortingets bevilgninger til fornybar energi har gjort det umulig å bygge opp en voksende industri, mener energikonsu lent i Naturvernforbundet, Tore Brænd. OLE P. PEDERSEN Naturvernforbundet reagerer på at pengesekken fra politikerne har vært av svært forskjellig stør relse de siste årene. Og nettopp svingningene i tilskuddene har vært ødeleggende. hadde faktisk vært bedre med en liten, stabil pott som økte jevnt hvert år. Nå har det variert voldsomt, og det er ødeleggende. Det er veldig vans kelig for en industri å skulle forholde seg til slike rammebetingelser, som skifter fra år til år, sier Brænd. Milj øve rnorganisasj onen ønsker at Stortinget og regi e ringen binder seg til mer lang siktige programmer. naturgitte forhold ligger til rette for en stor vind kraftproduksjon. Men vi har ikke vært tvunget til å tenke i de baner, med den store vannkrafl produksjonen var. Nå er det imidlertid få vassdrag igjen, og mange av de utbyggingene er svært kontroversielle. Dermed må myndighetene se seg om etter andre alternativer, mener energi konsulenten. Naturvernforbundet foreslår et direkte tilskudd til investe ringer, samt et produksjonstil skudd ut fra hvor mye elektrisitet vindmøllene bidrar med. Fornybare energikilder i tilskudd til få riiybar energi har vært odeleggende, sier energikonsulent Tore Bræizd i Naturvernforbundet. Dette er en fyidig rapport som gir oversikt over de teknologiske, økonomiske og mil jørnessige konse kvensene ved bruk av alternative energikilder for produksjon av elektrisitet. Hensikten nid rapporten er å formidle kunnskap om de mest vanlige fornybare energikildene til et bredt lag av befolkningen, også til ikke-spesialister. Rapporten er utarbeidet av Dr. Baldur Eliasson hos ABB Corporate Research i Sverige. l)en er på engelsk og - kan fs ved henvendelse til ABB Informasjon og Samfunnskontakt, telefon eller fax Rapporten er også tilgjengelig på 5 Internett II II. E

7 På Vi 12 Natur & miljø Bulletin temanummer temanummer Natur & miljø Bulletin 13 Danmark satser videre på vind Helt siden 1991 har vindmøller betydd milliardinntekter for danskene. Om noen år skal halvparten av elektrisiteten komme fra den rene energikilden, ifølge danske politikere. ØDU OLE P. PEDERSEN Danmark får i dag sju prosent av sin elektrisitet fra vindmøllene. I tillegg har landet blitt en betyd elig eksportør av vindmølle teknologi. I 1998 regner vindindustrien med å selge vindmoller for over seks milliarder danske kroner. Salget uker med tjue prosent i året. Mesteparten av møllene går til hjeminemarkedet og Tyskland. Men også en rekke andre euro peiske land og giganten Kina står på leverandørenes eksportlister. Sysselsettingen øker Ifølge Vindmølleindustrien, en interesseforening for mølleprod usentene, er nå 12 menne sker direkte og indirekte syssel satt med å lage vindmøller. Og Omfå år håper danske å hente halvparten av elektrisiteten sin på rene energikilder, blant annet vindkraft. (Foto: Tore Wuttudal, Samfoto) det skal bli flere. Danmarks energiplan, Energi2 1, legger opp til at halvparten av elektrisiteten i Danmark skal komme fra vind møller. Det forutsetter en enorm utbygging til havs. lang sikt skal 3 prosent av det samlede energiforbruket komme fra vindmøller. Det tilsier at 5 prosent av elektrisi teten hentes fra vind, forteller Kai Worsaae ved den danske F.nergistyrelsen til. økningen kommer fordi Danmark skal fase ut all kullkraft i løpet av de neste tiårene. Danmark har i mange år hatt flere forskjellige tiltak for å støtte opp om vindkraften. Den danske CO2-avgiften går ikke inn i det store sluket i statskassen, men brukes som tilskudd for el-produksjon fra fornybare energikilder. 4 MW til havs Nå nærmer det seg imidlertid slutten for Danmarks store vind mølleutbygging på land. skal også ta hensyn til landskapet, så kapasiteten på land er ikke mye større. Men vi kan skifte ut gamle møller med nye og mer effektive. Totalt har vi som mål å ha møller med en total effekt på 15 MW innen 25. Det når vi. Dernest har vi noen ambisiuse planer for utbygging til havs. Der kan vi etablere møller med effekt på i I 4 MW, uten at det går for mye utover andre interesser, sier Worsaae ffaft i Ilanmark Vindkraftproduksjon i Danmark pr. år: 1993: 134 GWh 1994: I137GWh 1995: 1174 GWh 1996: 1217 GWh 1997: 183 GWh fkilde: Vindn1ølleindustrien. Foreløpige talljor 1997.) en ENØK lysendë ide! Vi tilbyr gratis enøk-sjekk av boligen din. Du får råd og veiledning om tiltak for å redusere energikostnadene Akershus i Energi Enøk-avdcsngen 927 Rånå.sfos flf (8) Transaction Technology Creiinq Ilie world s most efficient markets -----

8 Det Når Avviklingen Vi Vi 14 Natur & miljø Bulletin temanummer temanummer Natur & miljø Bulletin 15 Motbør for atonikraften Om Tysklands nye regjering lykkes med å avvikle atornkraften, kan det bli atomindustriens banesår i Europa. Lønnsomheten er allerede dårlig - til tross for sterke subsidier. OLE P. PEDERSEN I løpet av det neste året vil vi lå se om Sosialdemokratene og De (irønne/bundnis-9 kan omgjøre sine politiske løfter til handling. Mer tid bør regjeringen ikke lå, mener Tomas Kåberger, som arbeider med atomsporsmål for den svenske NaturskyddstZiren ingen. virker som om De Grønne forstår hvor viktig det er å se nærmere p atomindustriens økonomiske vilkår. Kjernekrali industrien er redd for miste sine privilegier og få økte krav til sikkerhet, sier Kaberger. I lan mener at det viktigste ikke nødvendigvis er å arbeide hardt for å stenge de enkelte reaktorene, men å endre de økonomiske rammebetingelsene, slik at atomindustrien selv må påkoste avfallshåndtering og skader ved eventuelle ulykker. Stenges i Sverige? I Sverige har atomindustrien fått merke de lave energiprisene, noe som Ibrer til at lonnsomheten for atomkraften er dårlig, til tross for at industrien er subsidiert. Derfor mener Kåberger at industrien ikke vil ha noe i mot at de eldste og minste reaktorene legges ned, mot at eierne Iår kompensasjon. Atomindustnen i Sverige vil heller ha det slik, enn at de øko nomiske betingelsene skjerpes. Kåberger synes ikke Viinster partiet og De Uröna har fått særlig mye makt i den nye Riksdagen. Socialdemokraterna regjerer i en mindretallsregje ring, og de kommer til å søke støtte hos både røde og blå i enkeitsaker. Sveriges forrige Riksdag ved tok for et par år siden å legge ned to reaktorer i Ilarsebåck. Kåberg er tror dette vedtaket kommer til å bli gjennomført, ogsa fordi atomindustrien selv ikke har særlig imot det. Kraftselskapene i Norden synes jo dette er kjempebra, for det kan fjerne en del av den overkapasiteten som finnes i markedet, og kan i det minste hindre at prisene synker ytterligere, sier Kaberger. Sverige har hatt atomkrafi siden sa det svenske folket i en folkeavstemning ja til å avvikle atomkraften. Sviktende sikkerhet også ved de svenske atomkraftverkene 437 atomkraftverk Sveits følger etter Dårlig klima for atom? Ved utgangen av 1997 var det 437 atomkraftverk i verden, ifølge det internasjonale atom byrået, IAEA. USA (17), Frankrike (59) og Japan (54) er landene med flest atomkraftverk. Litauen (81,5%), Frankrike (78,2%) og Belgia (6%) er de landene som er mest avhengig av atomkraft for å dekke sitt elbehov. 17 prosent av verdens el-produksjon kommer fra atomkraften. Også fra Sveits kommer politiske signaler om at atomkraftverkcne skal legges ned. Den sveitiske energiministeren, Moritz Leuen berger, opplyste dette i oktober. Tidsskjemaet skal avgjøres i fellesskap av næringsdeparte mentet. miljøorganisasjoner, de berørte kantoner og bedrifter, ifølge den tyske avisen Die Wclt. Arbeidet som nå settes i gang skal også finne en varig løsning for å oppbevare og behandle atomavfallet. Gaven til oss som har alt! PrØv noe nytt i år! Gi bort opplevelser: Lag et morsomt gavekort på iyggkløing, barnevakter, hyttetur, hilvask etc. Gøy å få, gøy å gi og godt for miljøet. På klimakonferansen i Kyoto så atomindustri en for seg en lysende framtid. Det kan vise seg å ende som en ren illusjon. BAKGRUNN OLE P. PEDERSEN vi først har fått en avtale om klimagasser og folks øyne rettes mot en løsning, er atomkraft ett av alternativene regjeringene bør vurdere, sa informasjonssjef Linda L. Gunter i Foratom, til N&M Bulletin i Kyoto i fjor. Foratom er en sammenslutning av europeisk atomindustri. Men etter den uttalelsen har det blitt regjeringsskifte i Tyskland og Sverige. Sveits varsler nedtrapping og atom industrien begynner å minne om en vaklende kjempe. Nå skjelver til og med atom giganten i Europa, Frankrike, i buksene. Ifølge den tyske avisen Die Welt føler fransk mennene seg «isolert» i atompolitikken, etter at også Tyskland varsler at atom kraftens storhetstid er forbi. av kjernekraften kan skade de franske interessene, sier Frankrikes president, Jaques Chirac. Frankrike er det landet i Vest-Europa som er klart mest avhengig av atomkraft for å forsyne sine egne innbyggere med strøm. Ved nedbygging av atomkraften i andre europeiske land, er det naturlig å tro at presset fra folk om å legge ned også franske atomkraftverk, vil bli større. Atomindustrien er imidler tid mektig, og har kontakter høyt oppe i de politiske sirkler. Det er derfor alt for tidlig for at de europeiske atomkraftmot standerne kan hvile på sine laurbær. Maratonløpet er bare såvidt igang, og utenfor Europa er det stadig mange tilhengere av atomkraften. Også svenskene har hatt bekyinringsinange nu el! ved sine atoinkraftverk, blant aitne ved Ringhals kürnkrafiverk. (Foto: Lars Ilesselniark, Samfoto.) Man skal ikke så langt øst før atom sikkerheten går rett vest. Svenskene er bekymret over alle uhellene på sine egne atomkraftverk. JENS P. TOLDNÆS Oskarshamn i slutten av oktober 1998: Et aggregat skal startes etter et årlig fast vedlikehold på Sveriges eldste kommersielle atonikraftverk. Noe er galt. Det viser seg at to ventiler til et resevesikkerhetssystem er blok kert og stengt. Feilen blir rettet opp. Ingenting alvorlig skjer, og Statens kårnkraftsinspektion karakteriserer hendelsen som en ulykke av «lavere nivå». Med sikkerhet som varemerke Sverige har innarbeidet begrepet sikkerhet nærmest som et varemerke for landet. Det er derfor ikke vanlig at det først og fremst er de svenske atomkraft verkene som kommer i søkelyset når atomsikkerhet diskuteres internasjonalt. Kanskje er dette galt. Ifølge Dagens Nyheter føy er uhellet ved atomkraftverket i Oskarshamn seg inn i en rekke med feil på svenske atomkraft verk de siste årene. Tidligere i år ble det oppdaget at verkets andre reaktor ble kjørt i nærmere et år med en ventil i kjolesystemmet som ikke fung erte. Aggregat to i Oscarshainn ble i tillegg startet opp i 1996 uten at et sprinklersystem, som er meget viktig Iår sikkerheten, var satt på. Det har også vært brist i sikkerhetssystemene ved atom kraftverket i Ringhals. Skarp kritikk Na retter Statens kårnkraftins pektion (SKI) skarp kritikk mot sikkerhetsarbeidet ved atomkraflverket i Oscarshamn. Etter det siste uhellet har SKI kalt sammen ledelsen for Oskarshamn Kraftgrupp (KG) til et oppvaskmøtc i slutten av maneden. skal analysere den rapporten vi nylig har fatt fra KG. Deretter skal vi ta en alvorlig diskusjon med dem, sier Lars I Iågberg, generaldirektør på SKI. KG har allerede levert inn en rapport om uhellet i oktober. I rapporten freingar det at alle forhold ikke var gransket slik de skulle før man startet opp reakto ren. Sikkerhetssjefen ved KG, Jörgen Lundsten, mener det hele kan skyldes menneskelig svikt. trodde vi hadde kommet lenger enn dette. Nå kommer vi til å søke ekstern utrednings kompetanse. sier han. USA håper på Kina Med fortsatt økonomisk vekst vil Kina ha en enorm økning i energibruken. Na apner USA for salg av atomteknologi til Kina. Ameri kanske selskaper antar at kine serne vil investere 6 milliarder dollar i atomteknologi de neste 2 25 årene, skriver den danske avisen Information.

9 Er Vi Hva Etter Det Franskmennene fl ±6 Natur & miljø Bufletin temanummer temanummer Natur & miljø Bulletin 17 Genial grønn geovarme Bor et hull i bakken og varm opp halve Oslo til halv pris. Uten skadelige miljøkonsekvenser selvsagt. ønskedrøm? Neppe boringen starter i januar. N&MBulietin JENS P. TOLDNÆS Geovarme er nesten for godt til å være sant. Man tager litt norsk pionerånd ispedd det siste innen oftshore-teknologi og borer et tre til fem kilometer dypt hull i grunnfjellet. Deretter pumpes kaldt vann ned i hullet. Vannet blir varmet opp av jordvarmen. Så pumpes det opp igjen. Vannet holder nå en temperatur på grader og kan brukes til oppvarming av bygninger. Når hullet først er boret kan anlegget brukes i tredve år. Deretter må fjellet hvile omtrent 2 år for å f temperaturen opp igjen. det ingen negative miljøkonsekvenser forbundet med dette? har stilt oss det samme spørsmålet gjentatte ganger, men det er vanskelig å finne noe. Det dreier seg jo om et lukket system, og det eneste måtte være litt slam fra boringen. Det er imidlertid snakk om ganske små hull så dette blir marginalt, sier Thorgeir Thorsnes i Statsbygg. Varer i tredve àr Sammen med firmaet Geovarme A/S skal Statsbygg starte et pilot prosjekt med boring av det første hullet i Oslo. Det skjer etter planen i januar. Anlegget vil gi omlag 5 MW. Går alt som det skal vil det nye Rikshospitalet bli varmet opp av geoenergi til omlag halvparten av den prisen man må betale for annen energi. Rikshospitalet krever omlag 8 MW Også anleggene tilknyttet universitetet på Blinderen er tilpasset vannbåren varme. Disse vil, i likhet med Rikshospitalet, kunne varmes opp fram til omlag år 23 når anlegget «går ut på datoen». skjer når anlegget er tredve år gammelt? omlag tredve år vil bergrunnen ha gitt fra seg så mye varme at det ikke er lønnsomt å bruke hullet lenger. Da må fjellet «hvile)) et par hundre år. Det kan imidlertid bores et nytt hull like i nærheten. Bare nøktern optimist Selv om utsiktene for denne tek nologien ser svært lyse ut er Thosnes bare nøktern optimist. Det er mange tekniske skjær, om ikke i sjøen, så i hvertfall i berggrunnen. vi lurer litt på, er om beregningene våre holder. Fjellet må ikke bli fortere avkjølt enn det vi har kalkulert med. Da blir anlegget ulønnsomt. Dette er grunnen til at vi holder vi en lav profil foreløpig, sier han. Norge er best Ifølge Thorsnes er Norge fremst i verden når det gjelder geovarme. England og Frankrike har lenge forsøkt uten særlig hell. har prøvd ut en metode som i korthet går ut (\ på at to hull bores 15 meter fra hverandre for så å la fjellet sprekke opp slik at vann renner mellom hullene. Det fungerte ikke særlig bra. Engelske forsøk i Corwa]l har heller ikke vært vellykket. Vi har imidlertid stor tro på det vi driver med. Når det gjelder boring i tørt fjell er Norge best, sier han. gulirfl Gulvvanne kan bli den smarteste,. o og mest komfortable løsningen, for deg som bade vil tenke enøk og ha det som fisken i vannet... t ikke fryktelig dyrt? Investenngen er noe høyere enn for elektnske ovner Avhengig av hvilken energikilde du velger kan ekstrainvestenngen spares lflfl over tid j Eksempelvis koster et gulvvareålg ifl d ek ktrisk varrr kilde, Jor 2 kvadratmeter gulv (5% støpt gulv, 5% bjelkelag) ca kr 5, Om du legger til kr 1, fat du i tillegg også varmelager o varmt annsbereder Dette anbefales Å - il I v ip vihoerczft Støtt utviklingen av vindkraft i Norge! Fast pris 1998: 34,1 ørelkwii inkl. forbruksavgift (5,75 ore/kwh) og mva. Netto: 22 ørelkwh, ekskå avgifter Nettleie til ditt lokale nettselskap kommer i tillegg. Dersom forbruksfl \ \ avgiften på vindkraft fjernes i løpet av året, skal dette komme selger \ til gode ved at bruttoprisen til lmnden forblir uendret. \ Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) er Norges største vindkraftprodusent med 5 møller i drift på Vikna i Nord-Trøndelag. Normal årsproduksjon er på 6 mill. kwh. Videre har NTE besluttet å sette opp en ny og større mølle i 1998, og da vil vår totale produksjon komme opp i 11 mill. kwh. Vi ordner med skifte av kraftieverandør for deg. NTE Fyll ut svarslippen og send den til oss i dag!. og fomyhao eore sdeo JA, Jeg ønsker å kjøpe vindkraflfra NTE: 34,1 Øre/k}for Jeg gir TEfullmakt tilüforestå skfie av kraftleverandør Sendes: NTE, Sjøfartsgt. 3, 77 STEINI9ER Adr. Postnr.: Tif.: /i () Kan det iiista er si mitt Giilvvarme kan tal i gamle hus, men investeringene blir Ir ofte høye. Om du likevel skal renovere, og bryte opp de gamle gulven kan det være interessant med investering i gulvvarme. Kan jeg få støtte? I Oslo kan dukonomisk støtte til vannbåren gulvvarme om du i tillegg mv er i eny, foiu\ bai energilulde armepumpe, )«, I solenergi, Også andre steder i landets finnes det støtte-j ordningerta kontakt med (litt enøk-senter. I i: Mitt nettselskap: Målernr.: Måleravi.:

10 - Det Håpet Samtidig - ynn 18 Natur & miljø Bulletin temanummer temanummer Natur & miljø Bulletin 19 Kraftig vind på Kola Kan små snurremøller utkonkurrere de Slitne slugger-reaktorene som peser og går på Kolahalvøya? Ja, og det er til og med økonomisk lønnsomt. Det mener Dag Arne Høystad i Naturvernforbundet. For å bevise påstanden skal den første vindmøllen bygges til sommeren. Hva trenger jeg, by Du trenger: GlllvarrnerØr lagt med 2 3( med venu1ersirkulasjo El-kassett for oppvarming av Fkspansjonstank. Eventuelt varme 7j kontakt med ditt. -sente elle 1. -t Imerjegi[ d. - Fordelings- og saiiilestokk nhet med temperaturfølere. annen energikikle. veksler i11 om prlsoverslag. P JENS P. TOLDNÆS Et av verdens farligste atom kraftverk ligger på Kolahalvøya, bare (11 mil fra grensen til Norge. De eldste reaktorene regnes som så usikre at de må stenges i løpet av fire-fem år. Problemet er at det per i dag ikke finnes alter nativer til de utrangerte verkene. Levetiden torlenges For å unngå kraftmangel har russiske myndigheter bestemt å forlenge levetiden pa reaktorene. () Sira.Kvina kraftselskap Bodø Energi Dette gir all grunn til bekymring. Ifølge fagkonsulent Dag Arne Høystad i Naturvernforbundet kan vindkraft være løsningen for Kola-området. I løystad nevner flere grunner til dette. Kysten utenfor Murmansk er kanskje Europas beste område for vindproduksjon i storskala, sier han. Og det er definitivt storskala det er snakk om. For å erstatte én av de gamle reaktorene trengs ikke mindre enn 45 vind turbiner på 1,5 MW. Likefullt mener Høystad det er realistisk. Leder inorsk Vind Energi, Lars Helvyg ( t.v.), og russiske forskere studerer vindforholdene utenfor Murinansk. Trolig er forholdene de beste i Europa. JENS P. TOLDNÆS Gjess er redde for vindmøller. Direktoratet for naturforvaltning (DN) mener dette kan bidra til å hindre at gåsefiokker gjør skade på dyrket mark, skriver Bonde- fra over 2 års målinger viser at det blåser enormt på Kola. Kysten utenfor Murmansk er sannsynligvis den beste lokaliteten for vindkraft i Europa. De stør ste hastighetene finner vipå nordkysten ut mot Barentshavet. tar ti år å bygge et nytt atomkraftverk. Det er i tillegg enonnt kostbart. Vindkraft er bil ligere, sier han. Godt utbygd infrastruktur og gode vindforhold gjør at mye steringene i vind er lavere enn for atomkraft. I tillegg er det ingen kostbare brensel- eller avfallsproblemer. Eksisterende vannkraft gir mest energi om sommeren. Vindkraften gir mest om vinteren, i den perioden Russland trenger energien mest. Vindkraft kan også bygges ut gradvis. Når en turbin er reist vil den produsere umiddelbart. I et atomkraftverk vil investe ringene være låst i en ti-årig anleggsperiode før produksjonen Energisk fugleskremsel Bønder som er lei av at gjess beiter ned åkeren bør satse på vindkraft! Gjess har mølleskrekk. bladet. DN mener mølleskrekken er et moment som bør tas med nar man skal bestemme hvor vindkraftanlegg skal ligge. I en uttalelse fra DN til Norges vassdrags- og energiverk (NVE) peker direktoratet på at det årlig brukes betydelige og avkastningen starter, sier han. Første mølle i 1999 For å vise vindkraftens mulig heter i praksis har Naturvernfor bundet tatt initiativ til et utbyggingsselskap for vindkraft på Kola. I VetroEnergo AS deltar Naturvernforbundet sammen med russiske interesser og Norsk Vindenergi AS i forberedelsene for vindkraft på Kola. er at den første vind møllen skal reises nær Mur mansk sommeren Målet for Naturvemforbundet og TVaksjonen har vært å overbevise myndigheter og kraftselskap om at det finnes alternativer til atomkraft, sier Høystad. ressurser på å skremme vekk gjess fra dyrket mark. vet vi at vet vi at vindmoller skremmer bort fugl fra sine naturlige beiteområder. Når planer om vindkraftverk skal vurderes, bør det utredes mulig heter for å lokalisere vindmøll ene nær dyrket mark der gåsebeite er uønsket, skriver direktoratet. 1 jeg ha rørleggerii? i. F4 Byggeforsbiftene krever at en fagperson sr ans og godkjern anlegget før (let tas i bruk.. eller Hukker anlegget? Fraselve rørene høres ingen, liten pumpe må til for å sirkulere I vannet. Denne kan høres (saieq1ikn med andre pumper f.eks. kjøleskap/fryser), men er piassert i Lj lkr eller annet egnet rom. Du kan be forhå Er det lang 1e Det er ingen ventetid pa utstyret, men i perioder liled stor kan det mangel på fagfr1k til installasjonsarbeidet. III din rørlegger. jegfå? Et vannbåret gulvvarmeank- gg kan styres som et hvilket som helst varmeanlegg. Du har lned andre ord niulighét for å senke temperaturen om natten, når du er på jobb, reise etc. 4

11 2 Natur & miljø Bulletin temanummer temanummer Natur & miljø Bulletin 21. Er det en fordel i vannbåren gulvvarm( Mange velger denne løsning (vml. :1I r stråleovn): D sysrlfor å dekke behovet p \1t(1 f unmftig planlegging unødvendig..43.: er på en ekstra varmekilde på badet er en å varme opp gulvvarme sommerstid. erimid I dette t tor lang tid tar det å installere vannbår gulvvarme? - Å1 rørene tar hare noen!irler. I Lilk må anlegget kobles til og 1 Hva viktigste fordelene med vannbåren gulvv I tillegg iii at du kai i vei energilcilde, gir gulvvarme god komfort, L sfor l)arn som oppl i 1 ler seg mye på gulvet. Vannbåren gulvvarme 1ana1es også av Norges Astma- og Allergiforbund. I tillegg er systemet skjult, slik at du kan møblere soi du vil. i 1 Varmeinfo er et informasjonskontor med iu)t;edo/)pg(we å økeforståelsen for nytten av energifieksible oppvarmingsanlegg. rmasjonen 9kal være nøytral i forhold til produkter og Du finner oss like ved Cari Berners Plass. t_ Opplyeningakontor for fieksibel romoppvennlng I KONTORET FOR F1ÆKSIBEL ROMOPPVARNI[NC Telefon: Fax: E-post: varmeinfo@online.no (i

12 - Dette Vi Vi - I -- For økonomisk Vindenergiindustrien 22 Natur & miljø Bulletin temanummer Klima-krise kan komme Verdens energitilførsel og CO-utsIipp E G, 4- G, w En effektiv internasjonal klimaavtale er en forutsetning for at vindkraften kan yte så mye som 1 prosent av strømmen om 2 år. Bjerregaard ivrer for at ordningene hvor industriland kan kjøpe seg utslippstillatelser ved a betale for at utslippene kuttes i u lancl brukes til a spre vindkraften. Energi- ANDREAS TJERNSHALJGEN Industrilandenes samarheidsor gan for energisporsmål varsler kraftig økning i forbruket av kull, olje og gass de neste tjue arene. I rapporten World Energy Outlook 1995, som ble lagt fram pa en pressekonferanse under FNs klimakonferanse i Buenos Aires, anslås det at verdens energifor bruk vil vokse med 65 prosent mellom 1995 og 22. Samtidig vil C 2-utslippene fra fossile brensler øke med 7 prosent. er ingen spådom. Vi beskriver hva som vil skje hvis dagens politikk og trender (år virke videre, sier IEA-direktor Robert Priddie, og skynder seg å legge til: tror naturligvis ikke det vil skje. Sjefen for IEA antar at landene etter hvert vil legge om sin energipolitikk for å følge opp Kyotoprotokollen, som begren ser industrilandenes utslipp av klimagasser. Arets utgave av World Energy Outlook innehol der for første gang en drøfting av forholdet mellom klimapolitikk og energitrender. Så mye som 95 Uttalelsen fra landsmøtet kom mer på tvers av partiets eget program, hvor det heter at vårt hjemlige energitbrbruk skal dekkes av fornybare energiressurser. Ifølge Aftenposten benektet nestleder Jens Stoltenberg at uttalelsen bryter mcd partiets program. I lan pekte på 3 25 N 2! Grafikken viser prognoser fra International Energy Agency (IEA) for verdens energibruk og C2-utslipp fram til 22. Energifarbruket falger aksen til venstre, C2-utslippene aksen til hoyre. Grafikk BUENOS AIRES: C2-utslippene går rett til værs hvis ikke energipolitikken legges om. Det internasjonale energibyrået IEA varsler flere tiår med oljefyrt vekst, som gjør målene i Kyotoprotokollen uoppnåelige. prosent av veksten i energietterspørsel dekkes av thssile brensler i leas framskrivning. Kan snus Forfatterne legger ikke skjul på at det vil gjøre målet fra Kyoto om 5 prosent kutt i industrilandenes l9-ulslipp før 212 uoppnaelig. Men trenden kan snus: mener ikke at Kyoto malet er uoppnaelig, presiserer Priddle. Storstedelen av energiveksten vil etterhvert komme i utvik lingsland som Kina, men indu strilandene vil fortsatt bruke nær halvparten av energien, tror IEA. Ap sier ja til gasskraftverk 22. november sa Arbeiderpartiets landsmøte ja til gasskraftverk i Norge. tormulermgen i uttalelsen, hvor det heter at gasskratt «kan bli en bro over til en tid der vi igjen kan være selvtbrsynte med kraft». Stoltenberg mener med andre ord at uttalelsen kun gjelder for en mellomperiode. (junn Karin (ijul var blant representantene som stemte mot uttalelsen. Hun mener avgjørelsen I «sto-kurs-alternativet» som beskrives i rapporten vil nyapn ing og stenging av kj ernekraftverk oppveie hverandre, vannkraften vil bare øke sin andel litt, mens nye thrnybare energikilder som vind og sol ikke har vokst til mer enn 1 prosent i 22. Samtidig styrker de fossile brenslene sin posisjon på det voksende energimarkedet. Naturgass får en større del av verdensmarkedet, olje minker litt, mens kull beholder sin andel. IEA antar verden vil ha rikelig med fossile brensler i lang tid framover: Det finnes store reserver av kull og gass, og når oljefeltene går tomme finnes det vanskeligere tilgjengelige kilder som kan utnyttes om man godtar høyere pris. Problemet er (2-utslippene. Olje vil være den viktigste energikilden lenge, spesielt på grunn av transporten som øker parallellt med vekst i økonomien. Vi venter ingen endring i det ekstremt robuste forholdet mellom økonomisk vekst og etterspørsel etter transport, sier Priddle. Ja til atom At IEA nå tar klimaspørsmal pa alvor, blir ønsket velkommen i mange leire. Mer kontroversielle J er forslagene til løsninger: Ved siden av satsing på tårnybare energikilder anbefaler IEA ny utbygging av kjernekraft. klart bryter med partipro grammet. Det er nettopp kraftmangel som kan tvinge oss til a gjøre noe for å få til energi økonomisering. Nå frykter jeg at vi bare kommer til å pøse inn ter rawatt-timer med gasskraft, og at det ikke blir noen enøk, sier Gjul til Aftenposten, og legger til at uttalelsen er et kraftig knekk for partiets miljøpolitikk. AUF var mot uttalelsen. i. temanummer Natur & miljø Bulletin 23 Vindindustrien Har til å levere BUENOS AIRES: Energieksperter og vindmølleprodusenter mener vindkraft kan stå for ti prosent av verdens strømforbruk allerede i 217, hvis politikerne vil. ANDREAS TJERNSHAUGEN Vindmøller kan bli en viktig del av løsningen på klimaproblemet sto de for usle,11 pro sent av strømforbruket i verden. Men veksten er eksplosiv: Fra 1992 til 1997 ble kapasiteten til verdens vindkraftverk mer enn tredoblet. Vindenergi er den kraftkilden som har suverent størst vekst. noen land har vindenergi en vekstrate som overgår økning en i mobiltelefonmarkedet, sier Christophe l3ourillon som er I direktør for den europeiske vind krafiforeningen, EWEA. Han legger til at kollegene i kullkraftbransjen gjerne vitser med de små megderie strøm som kommer fra hver vindmolle, men ingen ler av vekstraten. Med en kostnad på rundt 4 øre pr. kilowatttime med strøm, er vindkraften i mange tilfeller konkurransedyktig helt uavheng ig av miljosporsmal. Ti prosent Det er danske bedrifter som gjør det skarpest i den nye vindkratt bransjen. Tyskland og India er Datasystemer bidrar til bedre utnytting av vann kraftproclu ksjonen! et fritt energimarked er det nødvendig å ha: analyse beslutningsstøtte rapportering I komplekse vassdrag mà man ta i bruk datasystemer for å oppnå optimal utnytting. Vår konsulentavdeling kan gi råd om valg av datamodeller. POWEL D ATA A 5 Telefon: Telefax: andre land som allerede har bety delige vindkraftanlegg. verden som helhet kan vindkraften utgjøre 1 prosent av stromlorsyningcn allerede i 217 hvis politikerne legger forhold ene til rette, mener I lans I3jerregaard, leder i det danske lorum for energi og utvikling. Pa klimakonferansen i lluenos Aires presenterte han en rapport som konsulentselskapet 13TM Consult ApS har laget på oppdrag fra Forum for energi og miljø. De spår at den raske vek sten i vindkraftmarkedet vil fortsette inn i neste århundre. Om malet om ti prosent kan nas så tidlig som i 217 avhenger av at lovverk oginternasjonale avta ler bidrar til å gi vindkraften gode veksthetingelser. Mange steder trenger vindkraften hjelp til å få adgang til kraftnettene som kontrolleres av interesser knyttet til etablerte teknologier. Klar Vindkraftindustrien er bare 2 ar gammel, men har gjennomgatt en rivende vekst og teknologisk utvikling i løpet av disse årene. hvis erden skal dekke ti prosent av st romforbruket med vindkra li, må industrien levere titusener av vindmoller. Næringen selv forsikrer at den er moden for oppgaven. kan gjøre dette, sier Christophe Bourillon. s/ Enok er sunt og helsemessig. Ønsker du mer informasjon og gode råd om energiøkonomisering, ta kontakt med din lokale energileverandør. Troms fylkcskommunes I.noktbnd )OO5 Tromsø EØk NORD

13 - - I uten I SUM 24 Natur & miljø Bulletin temanummer Startvansker for miljøstrøm I Sverige er salg av miljømerket strøm blitt en suksess. I Norge har ordningen hatt en treg start. JON BJARTNES Foreløpig er det bare Oslo Energi som lilbyr miljomerket strøm i Norge. Mange andre norske 1everandorer selger miljomerket strøm til Sverige. Her i landet er det kjøperne som uteblir. Foreløpig har etterspørselen vært laber, og markedsandelen er liten. Men så har da heller ikke ordningen vært særlig mye markedsført. Oslo Energi skal begynne en kampanje nå. Fra vår side jobber vi med å lage en innkjøpsguide for profesjonelle kunder, sier 1{oystad. Cari Gustaf og McDonald s Naturvernforbundet har lbrvent finger til de store kundene, både SIEMENS Varmen som får deg til å trives Varmeuts[ippet fronten presser varmluften ut i rommet. det gir trivse og behugehg nneklimu. Siemens gjennom strømningsovner har utslipp av varmluften fronten. Denne løsningen gir deg flere for deler: Du oppnar en gunstigere varmefordeling i rommet, og mindre varmetap nar ovnen er montert under vinduet. Ovnen er utstyrt med lydlos elektronisk termostat, og kan leveres med spareplugg med 3 programmer for temperatursenking. Da sparer du energi uten at det gar utover varmekomforten. Siemens har løsninger for alle rom, også bad og barnerom Dessuten er ovnene enkle å montere. Vil du vite mer? Be om «Den lille boken om varmeovner» fra Siemerlsl Siemens NS Divisjon Elektrovarme Bratsbergv Trondheim Til Siemens Ren energi, ren design fordi de bruker mye strøm, og fordi de kan finne på å snakke om det. Sverige er det mange storkunder som velger miljoinerket strøm, og SOifl gjør det til en del av sin markedsføringsprofil. Grovt sett er det to typer av disse kundene: Den ene er selskaper som har en innarbeidet miljøpro fil, og som ønsker å opprettholde den. Til denne kategorien hører for eksempel Svenska Jiirnvågen. Den andre typen er selskaper som har trøbbel med miljøprofi len, som blant andre McDonal d s, sier Høystad. Han kan videre opplyse at kongehuset også befinner seg blant de svenske kjøperne av grønn strøm -- å antyde noe om hvilken av de to kundekategoriene svenskekongen måtte hefinne seg i. I Norge vil NSB trolig være blant de første større kundene som begynner å bruke den miljø Inerkede strømmen. ENØK som bieffekt Sverige har vi sett at storkunder som fbr eksempel SEbanken kobler innkjøp av miljømerket strøm mccl sparetiltak. Ofte er det slik at det som bremser enok-tiltak er at ingen bryr seg om det. Når kundene velger miljømerket strøm, øker oppmerksomheten om energifor bruket. Dermed blir det lettere ti spare. Dette kan bety at det økonomiske regnestykket kommer ut med pluss, selv om en del leverandorer tar høyere priser for den miljømerkede strømmen, sier Iløystad. Fusk med vannføring? Kravet til miljømerket vannkraft er at den kommer fra ei clv som er bygd ut for en viss tid siden, og at utbygger oppt ller konse sjonskrav om vannfitring med mer. Når en energileverandor kommer til oss og vil ha sin strøm miljomerket, undersøker vi om det er noen problemer med oppfyllelsen av konsesjonsvilkarene. Det kan for eksempel bety at vi snakker med folk som bor langs elva. I denne prosessen har det kommet fram overraskende mange påstander om at vannib ringen ikke er som den skal. Særlig er det mange kraftprodusenter som anklages for å slippe ut for lite vann i korte perioder, noe som lett kan skade for eksempel fiskerogn. Nar vi hører slike pastander. ber vi krat lprodusentene dokimmentere at anklagene ikke har noe tor seg. Dersom de ikke kan dokumen tere det, vil de heller ikke få iniljømerket strømmen sin, sier Iløystad. c c temanummer Natur & miljø Bulietin 25 ( FANA STEIN & GJENVINNING»en nødvendig parantès i miljøsammenheng» r3 TLF: FAX: Fanavegen 221,Po.boks 33,546 Râdal ( llv / E universitetet ER økt in reressert i MiLJøSPøR.SMÅi! Senior for uivikling og rniljir - ved Universiteter Oslo oheider med forskning, undervisning og nnforniasju,nsvitksomhet innen utvikling og iniljin. SUM gir konnpetansegivendo tverriaglige kurs i miijoutvikiingsspørnrndi, Eksamen fra kursene kan irmuga i camrd.inag.graden red tjnis ersnreiet i Osio Kursene er Miijøvern og forvaitning Miljø og utvikling Natur og nneniineske to vekttnll 5 vekttall 3 vekttaii snukuadsfrist i. desember. søknadsfrist i.juni. møknadsfrisi 25. ungust. For nærnrere oppiysninger ring studiekonsuient Kareu Marie Fjeldstad til: Kunnskaper og forskning innen bioenergi «fra stubben til ovnsdøra» NISK har forskning på følgende bioenergiprosjekter: økologiske konsekvenser av heltreutnyttelse produksjonseffektivitet og driftsøkonomi for i leveranser av skogsflis logistikk for skogsbrensel markedskartlegging for bioenergi NISK deltar internasjonalt innen forskning og utvikling av regelverk for bioenergi. NISK - en tradisjonsrik kunnskapsbedrift innen bioenergi. - Norsk institutt for skogforskning Høgskoleveien 12, 1432Ås TIf Fax ENERGISELSKAPET ASKER OG BÆRUMAS EnergiØkonomisering er lønnsom reduksjon av energibruken uten at det går ut over innemiljøet. All energibruk har miljøkonsekvenser. Derfor er enøk så viktig for miljøet. Når det attpåtil er lønnsomt, hva nøler vi etter da? Vii Energiselskapet hjelper deg med gode enøkråd. Mange kjenner ikke til hva de kan gjøre. Ett tiltak forstår alle: Å slukke unødvendig lys. Men vi gjør det ikke likevel. Se etter nå om det er unødvendig lys inne eller ute. Vil du vite mer, besøk gjerne våre internettsider, adresse Vil du ha tilsendt mer informasjon, kryss av og send inn til Energiselskapet Asker og Bærum, PB. 13, 1355 Bærum Postterminal Vår nye enøkbrosjyre Enøk-guiden Idehefte for huseiere og husbyggere Navn Adresse

14 - Det Da 26 Natur & miljø Bulletin temanummer N o rs k Ij e g a s s v i r k s o rn h et 9 I anledning vår nye internettpublikasjon, Norsk og lærere ::r:; De fem beste besvarelsene blir premiert med IBM Aptivamultimedie-PCmedbl.a.kraftigPentium prosessor, CO-ROM og mye spennende programvare. Vinnerne av konkurransen, en prosjektgruppe med lærer, vil våren 1999 få oppleve en av oljeinstallasjonene på nært hold. GYLDENDAL ra /. Lag en prosjektoppgave knyttet til temaet «Norsk olje- og gassvirksomhet» Fritt valg av emne innenfor dette temaet Prosjektgrupper med inntil fire elever kan delta Oppgaven skal utformes på samme måte som en vanlig prosjektoppgave i skolen Maksimum omfang på oppgaven: 25 A4-sider (inkludert illustrasjoner) Oppgaven må være poststemplet senest 1. desember 1998 NORSk PET ROt,E t NI S Juryen består av lærere fra videregående skole og fagfolk fra oljebransjen. Vinnerne blir offentliggjort i februar 1999 på en pressekonferanse i Oslo, og oppgavene blir publisert på Gyldendal Undervisning sine internettsider. ERV1 Ni G hf Ft)R EN INC N PF»i si indtistmi\s uno 5 P4. ianiss<iioiraini; Enkelte får mer ut av å følge strømntil enn andre... En husstand kan redusere strømregninga med opptil 25% i året Orion 512 NOBDs Orino 512 styrer panelovner,. lielysninriig anner eletrisk utstyr. Den et li ti L.i peoiraionteee selv. Du kan lage egne proizr.immei kr hver time, og hver hele (lag uken. P.i dcii m,aeii syntes ieinpir.uueen autisiiiaiisk i atte perioder du ikke rienger ut 1 varme slik ti du sparer 25% av varnieljirbrukei! Likevel har du den samme i i mjo r.itueen som liti. Ni r du trenger den! Dessuten far man god samvittighet av detl% ENØK handler om militter og deg I NOK står for i:ic:,iatooii,ii.eri:.ç. in IS er at is iii! å iss( is iaseyik.iie LNCIK eliak, slik.iiinimsi,iilere Oiai;i 512. i.iliisiie:ir..ilcie cutgifnerng bel.isos nei se si siljaes. Dere, varme ned god osasnvioig/aee det. Di, kan Li ni s til Oeinn mst.ili.iijen. Ring gumt nr 8 i ) 111 til narmemie Ni 1K nester., Vnr4y Tit.: 482 si - las eller ring nær,nests in,iater. v r,,.ai fr,,i.r 1,nsti nobn.no temanummer Natur & miljø Bulletin 27 Lysere framtid for alternativene? Skal vi tro på lovordene, er det flertall i Stortinget for en langsiktig satsing på nye, fornybare energikilder. N&M BulletIn OLE P. PEDERSEN Denne temabulletinen lages før statsbudsjettet 1999 er vedtatt. Selv om budsjettrutinene er lagt om, og det er vanskeligere få igjennom enkeltpunkter utenfor et eventuelt budsjettforlik, sier både Arbeiderpartiet (Ap), sent imsregjeringen og Sosialistisk Venstreparti (SV) at man skal gi mer penger til fornybare energikilder. er all mulig grunn til å tro at vi er ute av bolgedalen. Det er en reell vilje i energi- og miljokomitåen til å tenke nytt, mener energirådgiver i Framtiden i våre hender, Håvard Vaggen Malvik. Begrense forbruket Regjeringen slår fast at «for bruket av energi skal begrenses, og bruken av lbrnybare energikilder skal økes. (...) Nye fornybare energikilder ma i framtiden utgjøre en vesentlig ) I større del av den samlede energibruken.)) Synet støttes nå av Arbeider partiet, som ikke vil være dårligere i sine beskrivelser. «Et grunnleggende mål i energi- og miljøpolitikken er å sikre et ener gisystem som er økologisk bærekraftig. Arbeiderpartiet går derfor inn for en betydelig styrking av tilskuddene til 4 introduksjon av fornybare ener gikilder og enøk, i tråd med Varmepumper kan redusere Nor ges utslipp av klimagassen karbondioksid med ti prosent, viser beregninger utført av Sintef. Forutsetningen er at oljefyring erstattes med varme pumper Normalt tar det seks til åtte år for utgiftene ved å instal Regjeringens forslag,» heter det i det alternative forslaget fra Ap. SV følger opp med å foreslå et eget forskningsprogram for fornybar energi, med en total ramme pa 1,3 milliarder kroner. Ap åpnet øynene Regjeringsskiftet tvang Ap til å åpne øynene og se ting fra en litt annen side. 1 år har det vært flere saker i energi- og miljøkomitéen som har pekt fram mot dette forslaget. Lista er lagt mye høyere, mener Malvik økte bevilgningen til fornybare energikilder mye, uten at Stortinget helt visste hva de skulle gjøre med pengene. Malvik advarer mot å gjøre den samme feilen om igjen. bare kastet man ut en masse penger, og det var lett å komme i ettertid og slå fast at mange av de tiltakene som fikk penger, ville blitt gjennomført uansett. Framtiden i vare hender står fast pa at det sentrale i energipolitikken er a redusere forbruk et. Et viktig punkt er å få en størstilt omlegging fra elektrisitet til varme. To tredjede ler av el-forbruket i Norge går til oppvarming, ifølge Malvik. Sats på vind og varme En rapport fra forskningssenteret Cieero, ført i pennen av den tidligere Esso-direktøren Øystein Dahle, konkluderer med at Norge kan satse på ny, fornybar Reduserer utslipp lere en pumpe i privatbolig har betalt seg selv. Deretter er varmepumpa et rent overskuddsprosjekt. I større bygninger kan tilbakehetalings tiden være enda raskere - helt ned til mellom tre og fire år. i Tidligere Es.so-direktor Øystein Dahle mener Norge kan satse på ny, fornybar energi,framforfor eksempel å bygge gasskraftverk energi, framfor før eksempel å bygge gasskraftverk. I løpet av 5 år må forbruket av fossile brensler reduseres. Samtidig vil etterspørselen etter energi øke. Inntil solenergien synker såpass i pris at den blir konkurransedyktig. kan Norge satse på vindkraft og varme pumper, ifølge Cicero-rapporten. Norge er i en spesielt gunstig posisjon med tanke på vindkraft. Vi har en lang kystlinje med gode vindforhold, og vi har dessuten mulighet til å «lagre vinden»; i perioder med sterk vind kan vi rett og slett Mindre lys, takk! I EU står belysning for 17 prosent av det totale el-forbruket. Forskere ved Universitetet i Oxford har imidlertid funnet ut at forbuket kan halveres ved bruk av allerede eksisterende teknologi; sparepærer. I-Tøy pris, ignorante torbrukere og spare pà vannet i demningene. Satser vi stort på vindkraft er mulighetene for å utvikle en ny, hoyteknolngisk, mekanisk indu stri store, sa Dahle til N&M Hulletin da rapporten ble lagtfram. EU vil fornyes I år 21 skal 12 prosent av EU-landenes energiforbruk komme fra fornybare energikilder, uttaler EU-kommi sjonen. Det utgjør en dobling i forhold til i dag. forvirring om pærene passer i dagens lamper er de viktigste årsakene til at lite skjer Forsker ne mener hver husstand bør få en sparepære hver, slik at folk kan se hvordan dette fungerer i praksis. skriveraeid News.

15 - Vi og SPARE I Neste i C-BLAD Ettersendes ikke ved varig adresseendring rhsitj 18 ppq. 478 o_o i k* Returadresse: Natur & miljø I3ulletin Boks 342 Sentrum 11 Oslo 28 Natur & miljø Bulletin temanummer elever sparer strøm 5. elever i ti land lærer om energi og praktisk strømsparing i et større prosjekt i regi av Norges Naturvernfortund. SPARE-prosjektet er delvis finansiert av penger fra TV-aksjonen Miljø for livet. Det er fortsatt mulig å bli med på årets prosjekt. JON BJARTNES Over nyttår går prosjektet, som utenom Norge stort sett foregår i osteuropeiske land, inn i sin andre sesong med full drift. Nye titusener av elever skal lære om energi. energiforbruk og miljøkonsekvenser vn hodene sine på jakt etter lure måter a spare strøm på. Forbruket ned med 23 prosent Ett av poengene med SPAREprosjektet er å få fram elevenes egne ideer om hvordan man kan spare strøm og teste disse i praksis. Noen av de norske skolene som deltar har malt ellkten av elevenes innsats på strømlorbruket. regnet ut gjennom snittlig stromsparmg pa de av Skoleelever i ti land er inedpå SPARE-prosjektet. (Foto: Norges Natun ernf orb:ind) skolene som har rapportert til oss. Tallet var over all Ibrvent ning høyt: Skolene hadde spart 23 prosent i forhold til vanlig stromforbruk. Og dette var vel og merke resultater som kom uten tekniske eller økonomiske inves teringer. All handlet om å tbrandre noen vaner: for eks empel å lufte fort og etvktivt, senke temperaturen, sla av lys og sa videre, sier ftmngerende daglig leder Kare Olerud i Naturvernforbundet. Olerud lbrteller at avisen Vårt Land fikk en enok-ekspert til å regne på de økonomiske effik tene av sanne innsparinger. Beregningene viste at cii stor skole kan spare 1. kroner i aret, nar elevene får de nye ener givallene til å sitte. Tretrinns prosjekt er bygget opp i tre trinn: Først får elevene en gene rell innibring om energibruk og miljokonsekvenser. Deretter skal elevene bli bevisst pa hvilke vaner de har som krever unødig høyt energiforbruk. med mål å bli kvitt dem. Til slutt skal elevenes egne ideer om energi sparing settes ut i livet. Det viser seg at denne siste oppgaven får fram et vell av kreative forslag, sier Olerud. Han understreker at malbar energisparing pa skolene ikke er hovedhensikten med prosjektet, men likevel er motiverende for lærere og elever her i landet. mange av de osteuro peiske landene som deltar, er det ikke utstyr på skolene til å måle svlngninger i energiforbruket. Maling av redusert forbruk er da heller ikke hovedsaken: heller at elevene lærer nye vaner de kan ta med seg, sier Olerud. runde av prosjektet går i januar/fobruar Vi tar imot påmeldinger så lenge det er plass. I begynnelsen av desember 98 er det fortsatt mu lig for norske skoler å bli med, forteller Olerud. han ber interesserte lærere ta kontakt med Naturvernforbundet. Materiellet er tilpasset alders gruppen fra 5. til 1. klasse. v fakta SPARE står for Skole Prosjekt om Anvendelse av Ressurser og Energi. Prosjektet er en videre føring av Naturvernforbundets mangeårige Sur Nedbør-prosjekt Disse ti landene er representert: Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Russland, Ungarn, Finland, Skottland og Norge. Prosjektet finansieres delvis av penger fra TVaksjonen Miljø for livet, delvis av Utenriksdeparte mentets pott for tiltak i øst-europa.