Moelven satser 53 mill på bioenergi s 6-7 Gir grønne sertifikater biokraft? s 4-5 Flistilskuddet reduseres s 14-16

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Moelven satser 53 mill på bioenergi s 6-7 Gir grønne sertifikater biokraft? s 4-5 Flistilskuddet reduseres s 14-16"

Transkript

1 Nr. 1 FEBRUAR 2011 Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening Moelven satser 53 mill på bioenergi s 6-7 Næringspolitikk: Gir grønne sertifikater biokraft? s 4-5 Biovarme: Flistilskuddet reduseres s 14-16

2 INNHOLD Bioenergi utgis av Norsk Bioenergiforening NOBIO Norsk Bioenergiforening Wergelandsveien 23 B 0167 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: 6 Moelven legger 53 millioner kroner i nytt bioenergianlegg Redaktør: Johs. Bjørndal Redaksjonsutvalg: Andreas Bratland, Norges forskningsråd Arnold Kyrre Martinsen, NoBio Eiliv Sandberg, FMHE Sekretariat: Det norske Skogselskap Wergelandsveien 23 B 0167 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: 10 Naturbruksskole på biovarme Annonser: Kabate AS Telefon: Mobil: Bioenergi distribueres til NOBIOs medlemmer, energi verkene, kommuner, fylkeskommuner, forskningsinstitusjoner og konsulentfirmaer. Nr. 1 FEBRUAR 2011 Moelven satser 53 mill på bioenergi s 6-7 Næringspolitikk: Gir grønne sertifikater biokraft? s 4-5 Biovarme: Flistilskuddet reduseres s Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening Forsiden: Rivingen av det gamle fyrhuset på Langmoen i Brumunddal har startet. Moelven skal gjøre plass til et nytt bioenergianlegg til 53 mill. kroner. Lars Storslett er prosjektleder. Foto: Eli Tangen Eggum. 1 Zero: Viktig for klimaet Mer bioenergi med grønne sertifikater? 5 Svenskene frykter norsk vannkraft 6 53 millioner til bioeneranlegg 8 Agder Energi Venture kjøper Bioenergy 8 Utenlandske eiere har overtatt Uniol 9 Zero: Bioenergi viktig for å unngå klimakrisen 10 Bønder varmer skoleelever 12 Misjonerer for kommunal biovarme 13 Politisk vilje er avgjørende 14 Frykter staten vil ta knekken på oss 16 Betydelig reduksjon av energiflistilskuddet i Valgte skogsflis i Namsos 18 Tregt salg av pelletsovner Ikke blid på reduksjon 20 Veden er norsk 19 Størst pelletspotensial i industrien 20 Fortsatt er 95% av veden norsk 22 Spiser 50 kubikk i timen 23 Presseklipp nr. 1 februar 2011

3 Cato Kjølstad Daglig leder LEDER Felles sertifikatmarked med Sverige Biodrivstoff motstand og muligheter Det er viktig for å få etablert mer fornybar energi at grønne sertifikater kommer på plass fra 1. januar Det meste av biokraft som vil bli bygd i Norge forventes å bli kombinasjonsanlegg som produserer både varme og kraft. For å realisere slike anlegg vil det fortsatt være behov for investeringsstøtte for den delen av anlegget som produserer varme. NoBio ønsker her en utredning fra OED og Enova på hvordan en slik problemstilling er tenkt løst. Dette gjelder også for mindre CHP-anlegg som forventes å bli tilgjengelige på mellomlang sikt. I Sverige har det blitt bygget ut 10 nye TWh de siste to årene, det meste i form av kraftvarmeanlegg og dermed finansiert av grønne sertifikater. Den muligheten får vi også i Norge fra Et lite tips til slutt. På NoBios hjemmeside no finnes vår høringsuttalelse til OED om saken. Myndighetene i Norge har ikke akkurat heiet frem biodrivstoff som et miljøvennlig alternativ i transportsektoren de siste årene. Men globalt øker produksjonen og omsetningen av biodrivstoff. NoBio var i slutten av januar i et møte i Finansdepartementet om bil- og veiavgifter. Normalt er det NoBio som ber om slike møter, men denne gangen var det Finansdepartementets politiske ledelse som inviterte NoBio og andre organisasjoner til å drøfte hva som må til i transportmarkedet for å få frem miljøbiler og dermed reduserte utslipp. Samtidig foregår arbeidet med klimameldingen i Miljøverndepartementet, med basis i Klimakur 2020, som ble lagt fram i fjor. I Klimakur 2020 var en av hovedkonklusjonene at biodrivstoff er eneste virkemiddel som på kort sikt kan gi klimagassreduksjoner som monner i transportsektoren. Kort sagt vi er fortsatt med i kampen om å nye virkemidler for økt produksjon og omsetning av av biodrivstoff i årene fremover. nr. 1 februar

4 Mer bioenergi med grønne sertifikater? Etter at svenske og norske myndigheter i høst kom til enighet om et felles grønt sertifikatmarked for elektrisitet, sto følgende å lese i pressemeldingen fra Regjeringen: Det er enighet om at det ligger godt til rette for vindkraftutbygging i begge land. I Norge vil det også komme mer vannkraft, mens det vil komme mer biobasert kraftproduksjon i Sverige. Vil ikke grønne sertifikater påvirke utbyggingen av trebasert bioenergi i Norge? Tekst: MARI BLOKHUS Det er ikke opplagt hva som skjer med el-prisene til forbruker når man innfører grønne sertifikater. Sertifikatene vil nemlig gi to effekter på pris: Sertifikatplikten gir i utgangspunktet høyere pris til forbruker, men samtidig vil utbygging av ny fornybar energi føre til større kapasitet, og dermed lavere priser. Det er usikkert hva som blir summen, og det er ikke sikkert at kraftprisen vil øke, sier professor i fornybar energi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Torjus F. Bolkesjø. Men noe er helt sikkert det vil bli gunstigere å bygge ut fornybar kraftkapasitet. I første omgang tror vi dette vil dreie seg om norsk vannkraft, vindkraft i begge land og antagelig en del svensk biokraft. Det er her det er størst potensial for utbygging og de laveste kostnader på investeringene. Dermed er det vann- og vindkraft som vil vinne mest på at det innføres grønne el-sertifikater i Norge. Demografi og infrastruktur gjør at man tror norsk biokraft vil komme lenger ned på lista. Men utbygging av biokraft i Sverige kan gi økt flyt av trevirke og flis over grensen fra Norge til Sverige, mener Bolkesjø. Ambisjoner om norsk biokraft Heidi Juhler, daglig leder i Norsk Fjernvarme, er likevel overbevist om at også norske myndigheter har ambisjoner om utbygging av biokraft. Jeg har ikke oversikt over planene for biokraft-utbygging i Norge, det må energiselskapene selv svare for. Men vi forholder oss til at den nåværende regjeringen ønsker norsk biokraft, det har de uttalt både i pressemeldinger og i møter med oss, sier Heidi Juhler, daglig leder i Norsk Fjernvarme. Der det er aktuelt å produsere biokraft i Norge, er det alltid snakk om CHP-anlegg, (Combined Heat and Power) Kraftvarmeverket i Østersund er en av mange anlegg som produserer biobasert el i Sverige. Spørsmålet er om den felles sertifikatordningen vil få fram slike anlegg i Norge, eller om hele kvoten vil fylles av vannkraftprosjekter. som produserer elektrisitet og samtidig utnytter spillvarmen til fjernvarme. Hafslund byggeklare Og Rune Volla, direktør for rammevilkår og utvikling i Hafslund Fjernvarme, forteller at selskapet lenge har hatt planer om et trebasert biokraftanlegg på Klemetsrud i Oslo, men at utbyggingen er helt avhengig av grønne el-sertifikater. Vi er spente på hva prisnivået blir på de grønne sertifikatene. Vi regner uansett med at «støtten» fra grønne sertifikater vil være mye høyere enn de statlige tilskuddene som gis til fornybar kraftutbygging fra Enova i dag, sier Volla. Hvis vi skal bygge biobrenselanlegg av en viss størrelse vil det være interessant å se om vi kan bedre lønnsomheten ved å også produsere kraft. For oss er strøm edlere vare, selv om det krever en del ekstra investeringer. Her i Oslo er det såpass stort behov for fjernvarme at vi trenger den kapasiteten vi klarer å bygge ut. Til Klemetsrud ligger en kjempestor fjernvarmeledning allerede klar til å ta imot varme, sier Volla. Planene for anlegget på Klemetsrud ble presentert allerede i Det er snakk om en produksjon på rundt 500 GWh fjernvarme og eventuelt 140 GWh strøm per år. Ferdigstillelsen av anlegget vil skje etter 2018, som det siste av Hafslund 4 nr. 1 februar 2011

5 Torjus F. Bolkesjø tror grønne sertifikater vil gi økt produksjonskapasitet og dermed ikke nødvendigvis dyrere strøm til forbruker. Fjernvarmes planlagte grunnlastanlegg i Oslo. Eidsiva også parat Det er høyst sannsynlig at vi kommer til å bygge et CHPanlegg på Gjøvik, og vi vil vurdere om det lønner seg å produsere biokraft også i Lillehammer og Trysil, forteller John Marius Lynne, direktør i Eidsiva Bioenergi. Men noen nærmere beslutninger vil ikke bli tatt før lovforslaget om pliktige el-sertifikater er endelig vedtatt. Hvis beslutningene blir tatt slik at vi kan få startet grunnarbeidet i år, håper vi å kunne levere trebasert biokraft allerede fra andre halvdel av 2013, sier Lynne. Arbeidet med regulering av tomt i Gjøvik er godt i gang, og hvis alt går etter planen, vil et fremtidig CHP-anlegg kunne levere mellom 15 og 30 GWh. I Lillehammer og Trysil er fjernvarmepotensialet mye mindre, og derfor er usikkerheten også større. Det er fjernvarmepotensialet som i første omgang avgjør lønnsomheten av biokraftanleggene. I Sverige har de målrettet bygget opp fjernvarme gjennom år og har dermed mye bedre forutsetninger enn vi har her i Norge, sier Lynne. Biovarme vil stabilisere prisene Cato Kjølstad i Norsk Bioenergiforening har også tro på at det vil komme flere større kraftvarme-anlegg (CHP-anlegg) her i Norge. I dag får slike anlegg kun investeringsstøtte, og det er ikke nok til at det blir lønnsomt, sier han. Samtidig er det helt avgjørende at Enova fortsetter sin satsing på utbygging av biovarme for å unngå press på el-markedet det vil bidra til mer stabile strømpriser. Enova gir mye støtte til slike anlegg også i dag, men vi mener vilkårene for støtte til biovarme må styrkes. Da vil det kunne bli bygget flere nærvarmeanlegg og mer fjernvarme. Samtidig vil det legge grunnlaget også for mer punktvarme i bygg der fjernvarme- og nærvarmeanlegg ikke når frem. Totalt sett er det billigst, raskest og mest miljøvennlig at Enova bidrar til delfinansiering og dermed realisering av mer biovarme, sier Kjølstad. Vil starte i 2012 Det gjenstår fortsatt noen «detaljer» før de grønne sertifikatene er på plass. Det forutsettes at EU og Norge blir enige om fornybardirektivet. Men jeg tror vel dette vil komme nå, det ville overraske meg om det ikke skjer, sier Torjus F. Bolkesjø. Det tas sikte på å starte allerede i 2012, men først må lovverket på plass, og så må utbyggingen av kraftnettet komme som en konsekvens. De økte investeringene i kraftnettet kan komme til å gi økt nettleie, og det kan indirekte isolert sett også gi konkurransefortrinn for biovarme, sier Bolkesjø. Loven om pliktige sertifikater har vært ute på høring med frist 1.februar. Fakta Hva er grønne el-sertifikater? Formålet med en såkalt grønn elsertifikatordning er å subsidiere utbygging av fornybar elproduksjon. Ordningen er markedsbasert, det er strømforbrukerne som skal betale for sertifikatene, mens produsentene av fornybar energi får inntektene. I forslaget som nå har vært ute på høring kan anlegg som er påbegynt etter 9 september 2009 (da intensjonsavtalen med svenskene ble undertegnet) selge sertifikater. Alt strømforbruk unntatt industriens er sertifikatpliktig. I Norge er dette beregnet til 73,4TWh pr år. Andelen pliktig grønn energi skal økes gradvis, i forslaget som nå er ute på høring foreslås en andel på 3% i 2012, som trappes gradvis opptil 18,3% i Hvis sertfikatprisen blir 20 øre vil ordningen bety en ekstra kostnad for forbrukerne på 0,6 øre pr KWh neste år, som øker til 3,66 øre i Altså 732 kroner pr år om forbruket er KWh Elsertifikatordningen er foreslått å vare ut 2035, men sertifikatandelen trappes langsomt ned etter Svenskene frykter norsk vannkraft Den svenske bioenerforeningen Svebio arrangerte nylig en «elsertifikatdag» der konsekvensene av et felles norsk-svensk sertifikatmarked ble belyst. Her framkom det stor usikkerhet og frykt for at norsk vannkraft vil ta en en urimelig stor del av sertifikatmarkedet. Myndighetene har anslått at ny norsk vannkraft vil stå for rundt 7,5 av de 26 TWh som det felles sertifikatmarkedet skal frambringe av ny fornybar energi. Men det ble erkjent at dette tallet ikke er stort annet enn et tips. Vilkårene og konsekvensene må være avklart før det felles opplegget sjøsettes. Ellers er risikoen stor for at investorene setter seg på gjerdet og vi får en langsommere utbygging av fornybar elproduksjon i Sverige, sier Gustav Melin, direktør i Svebio. Den svenske regjeringen må tydelig markere at hensikten er at utbyggingen av biokraft og vindkraft skal fortsette i Sverige. Om det viser seg at nye norske vannkraftverk tar hånd om en altfor stor del av den felles kvoten, må man kunne forhøye kvoten eller kreve at nordmennene tar en større del av kostnaden. Ellers blir resultatet at de svenske elsertifikatene blir brukt til å støtte en ensidig utbygging av norsk vannkraft, som ofte er lønnsom uten støtte, sier han. Melin konstaterer at det svenske elsertifikatsystemet har vært en suksess. Investeringene i fornybar elproduksjon har skutt fart. Fra 2003 til 2009 har systemet gitt en økt fornybar elproduksjon med drøyt 11 TWh/år, sier han. J.B. nr. 1 februar

6 Moelvens største investering i 2011: 53 millioner til bioenergianlegg Nyheten om kjempeinvesteringen ved Langmoen i Brumunddal kom på trykk i lokal presse allerede før pressekonferansen skulle holdes. Rivingen av det eksisterende fyrhuset et par dager i forveien var vanskelig å holde hemmelig, og det første spadetaket for utvidelsen av Moelvens bioenergianlegg var et faktum. Tommelen opp: Sivilingeniør og prosjektleder i Moelven Lars Storslett fortalte at byggingen av bioenergianlegget til 53 millioner kr ved Langmoen i Brumunddal er i gang. I bakgrunnen skimtes rivingen av det gamle fyrhuset. Røyken skal fortsatt ledes gjennom den 60 m høye Langmo-pipa fra Tekst og foto: Eli Tangen Eggum Vi er nå på industrihistorisk grunn, innledet eiendomsansvarlig i Moelven Industrier ASA, Erik Weisser-Svendsen. I 1922 startet Berger Langmoen sagbruksdrift i Brumunddal. Han hadde erfaring med tømmerdrift og tømmerhandel, og hadde skåret tømmer før. Det første året var arbeidsstokken på ti mann, og det ble skåret m 3 tømmer på saga. Tre år etter fikk bruket sin egen høvel. Bedriften vokste seg til et stort trelastbruk, og med åra skulle det bli produksjon av både fiberplater og parkett. Nye investorer kom inn og omorganiseringer ble gjennomført. I 2000 ble den gang Forestia Langmoen overtatt av Moelvenkonsernet. Overtakelsen førte med seg ny produktomlegging og nedbemanning. I dag ligger produksjonen på m 3 i året, og innbefatter blant annet innvendig panel av gran og furu, gulvbord, ubehandlet og beiset utvendig kledning. Og bioenergianlegg har det vært på Langmoen siden Den utløsende årsaken Det er Tine Meieriet Brumunddal som ny og krevende kunde som er hovedårsaken til at investeringen er utløst, fortalte prosjektleder Lars Storslett i Moelven Timber AS. Siden 2004 har Moelven jobbet med fjernvarmeløsning basert på bioenergi for de dampforbrukende industriene i området rundt Langmoen. Moelven fikk konsesjon for utbygging i 2005, og fire år etter ga Enova sitt tilsagn om inntil 20 millioner i investeringsstøtte til prosjektet. Den totale investeringen vil bli på 53 millioner kroner. Fra 5 til 10 MW Den eksisterende biokjelen på 5 MW fra 1996 skal fases ut. Vi kommer til å doble produksjonskapasiteten ved anlegget, fortsatte Storslett. Det skal inn en ny 10 MW biokjele. I tillegg vil det komme en 14 MW gasskjele, som går på propan og butan. Gasskjelen skal ta seg av belastningstoppene og garantere leveransesikkerheten. Østerrikske Urbas Energitechnik er leverandør av anlegget og kontrakten er signert. Vi har veldig god erfaring med denne maskinleverandøren, som har levert anlegg både på Mjøsbruket og Våler. Den totale årlige energiproduksjonen vil ligge på i størrelsesorden 40 GWh, og den nye kunden Tine vil kreve GWh, tilsvarende energibehovet til ca eneboliger. 6 nr. 1 februar 2011

7 I dag kommer all energien Tine forbruker fra oljefyring. Disse oljefyrene vil nå bli erstattet med grønn, miljøvennlig bioenergi levert av Moelven, presiserte Storslett. Storkundens krav I dag forsyner energisentralen Moelven Langmoen, Pemco Trepellets og Brumunddal Næringspark med damp til industrielle prosesser og oppvarming av lokaler. Men med Tine Meieriet som ny, stor kunde følger også nye krav både til renhet og trykk/temperatur. Det eksisterende bioenergianlegget leverer damp med 12 bar trykk. Tines industrielle prosesser krever leveranser på 17 bar ut fra kjelen, fortsatte Storslett. Reduserte CO 2 -utslipp Selv om det vil bli mer enn en fordobling av energiproduksjonen vil utslippene fra energisentralen reduseres. Årsaken til dette er jo i første rekke at vi installerer et helt moderne energianlegg med moderne forbrenningsprosesser og moderne renseteknologi. Det vil blant annet bli installert et stort elektrofilter som skal ta ut støvet i røykgassene. Dette tilfredsstiller den nye forurensingsforskriftens krav. Men hovedpoeng er at Tine kan skru av sine oljekjeler og erstatte det årlige behovet på GWh med bioenergi. mange biovarmekunder: vannet som benyttes til dampproduksjonen hentes fra Mjøsa via Moelvens eget vannverk som ligger i tilknytning til anlegget. I tillegg til egen virksomhet og etterhvert Tine som ny storkunde forsyner Moelven Pemco Trepellets og næringsparken i Brumunddal med industridamp og oppvarming. KLARE FOR Å INVESTERE mer: T.v. Olav Djønne, direktør i Moelven Langmoen AS og Erik Weisser- Svendsen, eiendomsansvarlig i Moelven Industrier ASA ser fram til å ta fatt på nyinvesteringene i Brumunddal. I tillegg til utvidelsen av bioenergianlegget vil også Langmoen utvikles til et nytt distribusjonssenter av varer til byggevarehandelen for hele indre Østlandet. Kun rent trevirke Det skal kun forbrennes rent trevirke, og anlegget skal i hovedsak fyres med flis fra Moelvens sagbruk i regionen. Mye av den flisa som skal forbrukes i det nye anlegget går i dag til papir- og masseproduksjon og sponplateproduksjon. På lang sikt er dette en strategisk investering for å ta hånd om flis fra egne sagbruk, sa Storslett. På kort sikt vil antakelig dagens leveransekonsentrasjon av flis fortsette, mens flis til det nye bioenergianlegget tas fra andre kilder som for eksempel grot. Asken etter forbrenningen kan leveres til deponi eller videreforedles til gjødsel. Oppstart høsten 2011 Det eksisterende fyrhuset har røtter tilbake til slutten av tallet, og deler av det rives i disse dager. Nye kjeler skal plasseres i nytt bygg over grunnmur og den øvrige bygningsmassen skal moderniseres. Det skal etableres en ny prosessdampledning fra energisentralen til Tine Meieriet. Denne vil gå delvis i luft inne på industriområder og delvis i bakken. Tidlig i februar er vi i gang med grunnarbeider og fundamentering av fyrhuset, forklarte Lars Storslett. 1. juni er østerrikerne på plass her for maskinmontasje. Måneden etter skal grunnarbeidene til fjerndampledningen fram til Tine starte opp. Produksjonsstart er satt til 15. september, og full drift og overtakelse av anlegget er ventet å skje 1. november. nr. 1 februar

8 Agder Energi Venture kjøper Bioenergy Agder Energi Venture, et datterselskap i Agder Energi-konsernet, har kjøpt 70% av aksjene i selskapet Bioenergy. Dette er et selskap som har spesialisert seg på etablering av biobaserte nærvarmeanlegg, og har et titalls anlegg på opp til 2 MW i Oslo-området, de fleste basert på pellets. Tekst: JOHS BJØRNDAL Daglig leder i Bioenergy er Odd Egil Reinås. Han etablerte selskapet i 2007, sammen med sin far Jan Reinås, som døde i fjor sommer. Det er kapitalkrevende å etablere bioenergianlegg. Vi ønsker å være med på litt større prosjekter, mot industri og større næringsparker. Vi vil ta steget fra 3-5 til GWh, og da trengs mer penger enn det et familieselskap kan stille med, sier Odd Egil Reinås. Tor Øystein Repstad, daglig leder i Agder Energi Venture (AEV), sier at de har tro på utvikling av punkt- og nærvarme, og at Bioenergy er et interessant selskap. Reinåsfamilien har bygd opp et selskap med dyktige folk, bra nettverk, og med danske Lin-ka kjeler har de også valgt en god teknologi, sier Repstad. AEV eier fra før 2/3 av Norsk Energigjenvinning (NEG) og som produserer store mengder flis og briketter. Vi synes flis er en god løsning, ikke minst i industrien der det gjerne er bedre plass til brensellager. Men andre steder er pellets et bedre alternativ, sier Repstad. Han forteller videre at Agder Energi har lagt sine aktiviteter innen forretningsutvikling ut i to selskaper, Agder Energi Venture og Agder Innovasjon. Agder Energi Venture er et bredt investeringsfond som ser etter industrielle muligheter for konsernet på områder det er naturlig å gå inn i. Fornybar energi er definitivt et slikt område, og vi jobber aktivt i de selskapene vi går inni, sier Repstad, som nå har blitt styreleder i Bioenergy as. Utenlandske eiere har overtatt Uniol Biodieselfabrikken Uniol i Fredrikstad er overtatt av nye utenlandske eiere. Selskapet som nå overtar heter Einer Energy og er et Luxembourg-basert selskap med kanadiske og russiske eiere. De har ansatt tidligere økonomisjef Carl-Ivar Herskedal som ny daglig leder. Han er etter tre uker i sjefsstolen ikke veldig snakkesalig. I løpet av et par uker skal vi gå ut med våre framtidsplaner. Men akkurat nå er det mye å ta tak i, sier han. Bobestyrer Espen Hamar har rett etter overtakelsen 10. januar beskrevet Einer Energy som en internasjonal aktør, vel kjent i markedet. Selskapet har gjennom langvarige forhandlinger med den største kreditoren i Uniol, Raiffeisen-Leasing, kommet til en ordning som skal sikre driften og fremtiden til Uniol, så dette er en langsiktig løsning, sa Hamar til NRK Østfold. Uniol stengte fabrikken og permitterte de ansatte i januar i fjor. Ifølge Hamar har de nye utenlandske eierne i det stille forhandlet siden da. Han har også bekreftet at oppkjøpet sikrer arbeidsplassene. Det stemmer. Noen ansatte har falt fra i løpet av året, og har fått seg nye jobber. Men de som ventet på utfallet av dette og som nå er tilbake i arbeid har sikret arbeidsplassen sin, sa Espen Hamar. J.B. Miljø Vannkraft Fjernvarme akershusenergi.no 8 nr. 1 februar 2011

9 Zero: Bioenergi viktig for å unngå klimakrisen Det diskuteres fortsatt om hvorvidt det er riktig å satse på bioenergi fra skog for å redusere klimautslippene. Miljøstiftelsen Zero levner ingen tvil; bioenergi er en viktig del av løsningen nå. Tekst og foto: MARI BLOKHUS I fjor startet diskusjonen om at bruk av bioenergi vil gi sjokkvekst i norske CO 2 -utslipp, sier Ingrid Ohna, politisk rådgiver i Zero. Hun presiserer at påstandene er riktige hvis man ser hva som skjer på kort sikt, men på lang sikt kan karbonbindingen i skog være større selv om man øker hogsten forutsatt at man setter fokus på tiltak for karbonoptimalisering og øker tilplantingen. Haster å erstatte fossilt Ifølge IPCC må verdens klimautslipp kuttes med 55-80% innen Bare på den måten kan vi unngå klimakrisen som vil oppstå hvis snittemperaturen øker med to grader. Høyutslippsland som Norge må kutte sine utslipp med 90% for å komme på et bærekraftig nivå. En gjennomsnittlig nordmann slipper ut ca 12 tonn per år, mens verdensborgeren i snitt slipper ut 5 tonn per år. For å kutte klimagassutslippene med Ingrid Ohna er politisk rådgiver i Zero og mener økt bruk av bioenergi er en nødvendighet for å få ned bruken av fossil energi. 80% innen 2050 må da utslippene ned til ca 1 tonn/capita/år. IEA har laget et scenario som viser hvordan man skal redusere utslippene. Halvparten av reduksjonen skal oppnås ved energieffektivisering. Resterende skal kuttes ved å erstatte fossil med fornybar energi. Det er estimert at denne «ryddesjauen» innen 2030 vil koste 10,5 trillioner dollar, eller 10,5 milliard milliarder, forstå det den som kan. Smart bruk av bio Det er viktigere å se på praktiske løsninger for å redusere de fossile utslippene og hvordan vi kan bruke skogen på en bærekraftig måte, enn å sitte fast i en teoretisk diskusjon om hva som er best; å bruke skogen eller å la den stå urørt som et rent karbonlager, sier Ohna. Hun understreker at bioenergien må brukes på en mest mulig klimaeffektiv måte. Vil det være riktigst å bruke bioenergi til drivstoff for å få ned utslippene i transportsektoren? For der er det ikke mange andre alternativer til fossilt brensel. Til oppvarming finnes det derimot mange andre fornybare muligheter, blant annet varmepumper, sier hun. Skog er et karbonsluk Ohna karakteriserer skogen i Norge som et karbonsluk på grunn av stor netto tilvekst. Rundt år 1900 var landet tilnærmet avskoget, men som et resultat av en heftig tilplantingspolitikk har vi i dag en massiv tilvekst. I dag har vi mye ung skog som vokser og binder mye karbon, og derfor vil karbonbindingsevnen avta de kommende årene selv om vi fortsetter å plante til nye områder, sier Ohna. Hvordan øke bindingen Men hvordan kan man optimalisere karbondynamikken i en produktiv skog? Er det fornuftig å øke omløpstiden for å øke karbonbindingen? Vi vet at økt omløpstid gir økt binding av karbon i skogøkosystemet. Men vi kan også risikere at skogen blir sårbar på grunn av råte og andre skader, sier Ohna. Hun mener at et økt uttak av skog heller må skje ved at man hogger på større arealer enn i dag, og ikke ved at omløpstiden forkortes. Bruk av hogstavfall til bioenergi har det største potensialet, for her er alternativet at avfallet blir liggende å slippe ut CO 2, sier hun. Tryggest under havbunnen En ting er i alle fall sikkert. Vi får dramatiske klimaendringer hvis vi fortsetter å bruke store mengder fossil energi. Å redusere hogsten for å øke karbonlageret i skogen vil ikke være noe godt alternativ. Skogen er et mer ustabilt lager, og kan lett bli utsatt for katastrofer som brann eller store barkbilleangrep, slik vi så med the Mountain pine beetle i Canada. Da er det tryggere at karbonlageret forblir under havbunnen i form av olje og gass, og at vi bruker skogen mer aktivt for å erstatte fossil energi, sier Ohna. nr. 1 februar

10 Skogeierne Hans Olav Lahus, Hans Arne Vibeto, Jarle Hegna og Einar Tveit (ikke med på bildet) leverer rykende fersk gårdsvarme til skoleelever i Nome i Telemark. Her avbildet på taket av flissiloen på Søve videregående - på eget ansvar. Bønder varmer skoleelever Dette biovarmeanlegget har den fineste utsikten i landet, sier en fornøyd skogeier Hans Olav Lahus. Vi er på Søve videregående skole i Ulefoss i Telemark, der Lahus og tre sambygdinger endelig har satt fyr på flisa som skal varme naturbruksskolens elever og lærere. Tekst og foto: MARI BLOKHUS Veien har vært lang, eller som Lahus sier, «det har rent masse vann i Telemarkskanalen siden denne prosessen startet». For fem år siden gjorde Telemark Fylkeskommune vedtak om at fire videregående skoler skulle fyres med bioenergi. Hans Olav Lahus og Jarle Hegna, som begge er skogeiere i Nome, tok tidlig initiativ for å delta i prosessen. En kald start I dag ryker det endelig av pipa på det lille fyrhuset, som er plassert i le bak skolen med utsikt over Norsjø og Valebø. Anlegget skal årlig levere kwh til skolens administrasjon, undervisningsbygg, internat og kantine. Nå sørger en 180 kw Scmid-kjel, en 50m 3 silo og fire ivrige skogeiere for at elever og lærere holder seg varme i den strenge vinterkulda. Vi har vært heldige med sesongen, vi startet her i slutten av november da minusgradene kom for fullt, sier Hegna. Men en liten hake er det ved kulda; det blir isklumper i flisa, og det er ikke problemfritt. Vi har hatt litt for mye stopp her på nyåret på grunn av isklumper og stikker. Men det er sånt som kommer til å skje, det må vi bare regne med, sier Hegna. Han håper problemene blir færre etter en prat med flisleverandøren. Bred kompetanse Da Lahus og Hegna startet arbeidet for å levere biovarme til Søve, ble de raskt enige om å invitere med seg mer kompetanse. Over et kafebord på Ulefoss ble to andre skogeiere fra bygda håndplukket som samarbeidspartnere; Hans Arne Vibeto og Einar Tveit. Dermed hadde de én organisasjonsmann som kunne drive politisk påvirkning, en byggmester til å styre byggeprosessen, en mekaniker med kompetanse til å vedlikeholde teknisk utstyr og en skatteekspert som kunne holde orden på økonomien. Skogeierne fikk i tillegg med seg Bø fjernvarme (eid av AT Skog og Midt-Telemark Energi), og sammen etablerte 10 nr. 1 februar 2011

11 Elever og lærere ved Søve (bildet) og Lunde videregående skoler varmes nå av lokale bønder. de selskapet Nome biovarme. I 2009 vant de anbud om å bygge bondevarmeanlegg på Søve og Lunde videregående skoler, som begge ligger i Nome kommune. Ole Christoffer Røste i AT Biovarme har bidratt med veldig mye faglig bistand, sier Lahus. Han skryter dessuten uhemmet av firmaet Tangen automasjon som har levert begge anleggene, og karakteriserer resultatet som «strøkent». Drift og kanskje flis Anleggene ble bygget i høst og er nå i full drift. De fire skogeierne står for den daglige driften og har ansvar for hver sin uke med kontroll og vedlikehold. De tar ut timelønn for driftsarbeidet, og det er foreløpig den eneste inntekten anlegget gir. I dag er det AT biovarme som leverer flis til anleggene, men vi har ambisjoner om å gjøre dette selv, kanskje allerede fra neste fyringssesong. Per i dag har vi en avtale med AT biovarme som sier at vi skal kunne levere noe flis innimellom, slik at vi får prøvd oss frem, sier Lahus. Spørsmålet om når investeringene vil begynne å kaste av seg, blir møtt med latter. Det er så lenge til at det har vi ikke begynt å tenkte på, sier Lahus. Det er investert til sammen fem millioner kroner i de to anleggene. Hos Innovasjon Norge defineres disse som «gårdsvarmeanlegg til næringsformål» ettersom skogeiere har 51% eierandel. Dermed fikk Nome Biovarme dekket 35% av investeringskostnadene gjennom bioenergiprogrammet. I tillegg ble det gitt kr til forprosjekt og hovedprosjekt, også dette gjennom Innovasjon Norge. Nome Biovarme har en avtale med Fylkeskommunen som går over ti år og innebærer at de to skolene kjøper ferdig varme til sine bygninger. Dermed har selskapet det fulle og hele ansvar for drift av fyringsanleggene, inkludert skolens el-kjeler til spisslast og som back up. Mest idealisme Det politiske vedtaket som ble fattet for fem år siden, om å konvertere til biovarme ved fire videregående skoler, har vært helt avgjørende for at vi har fått dette til. Den gangen var strømprisene lavere enn i dag, sier Lahus. Dette bekreftes av Oddgeir Mella i Fylkeskommunens eiendomsselskap som sier at satsingene på bioenergi er gjort av idealisme. Her er det ikke mye penger å hente. I vår avtale med varmeleverandørene har vi lagt oss veldig nær strømprisen. Intensjonene med dette har ikke vært å tjene penger, men å bruke fornybar energi. Det er ingenting som tyder på at strømprisene vil øke med det første, så for oss ville det vært både billigere og enklere å fyre med strøm og panelovner. Men Ved Lunde videregående var det ikke plass til å bygge flissilo i eksisterende fyrrom. Dermed ble løsningen disse to containerne som inneholder tverrgående valser som mater flis inn til fyrrommet. En smart løsning som krever en del justeringer før den fungerer optimalt, i følge medeier Hans Olav Lahus. på lang sikt vil slike endringer gi en stor besparelse for klima og miljø, sier Mella. I dag varmes halvparten av Telemark Fylkeskommunes 14 videregående skoler med bioenergi. Tre av skolene er koblet til eksisterende fjernvarmeanlegg, mens de fire siste, i Nome, Kragerø og Bamble, ble lagt ut på anbud og fyres alle med gårdsvarme. nr. 1 februar

12 Misjonerer for kommunal biovarme Prosjektet Grøn Varme er etablert for å sørge for at kommunene i Telemark bygger ut mer bioenergi. Initiativet kommer fra politikere som brenner for fornybar energi. Tekst og foto: Mari Blokhus Så langt har prosjekt Grøn Varme Telemark vært med på å jobbe frem åtte biovarmeanlegg i nedre Telemark, og alle vil trolig være på plass i løpet av året. Felles for anleggene er at de skal varme kommunale skoler, barnehager og idrettshaller, og dermed vil ca 12 GWh fra oljeog el-anlegg bli erstattet med bioenergi fra flis eller pellets. Ambisiøse mål Grøn Varmes overordnede mål er å få ned bruken av fossilt brensel og elektrisitet til oppvarming. Prosjektet eies av Fylkeskommunen, men de deler regningen med Fylkesmannen og Innovasjon Norge. I løpet av den toårige prosjektperioden skal minst 15 offentlige bygg ha planlagte eller realiserte bioenergianlegg. Det skal lages opplegg for vannbåren varme i alle nye offentlige bygg (noe som nå også har blitt et krav etter Plan- og bygningsloven), og prosjektet skal bidra til å øke bruken av trebasert bioenergi med 10%. Hjelp i ulike stadier De kommunale klima- og Porsgrunn kommune er i ferd med å konvertere 7,6 GWh el- og oljefyring til bioenergi. Foto: Endre Gorm Hansen. energiplanene har vært en viktig innfallsport når prosjektleder Lars Tormodsgard har kontaktet kommunene. Disse planene er ikke juridisk bindende, men de skal være retningsgivende. Likevel er det ikke gitt at kommunen har kompetanse til å sette i gang arbeidet. Her blir min oppgave å reise ut og fortelle om fordeler, utfordringer og muligheter ved å satse på bioenergi, forteller han. Grøn Varme Telemark tilbyr gratis bistand i alle ledd av prosessen. Det kan være alt fra å velge ut hvilke bygg som er best egnet til konvertering, til å se på hvor det kan være praktisk å plassere fyrsentral eller legge rørtraseer. Kommunene må ta stilling til om de vil etablere anlegg i egen regi eller kjøpe ferdig varme fra eksterne leverandører, og vi kan gi innspill til hva de ulike alternativene vil innebære. Mange ønsker dessuten hjelp til Lars Tormodsgard fra Øverby Skog er innleid som prosjektleder for Grøn Varme Telemark og skal få fart på kommunal konvertering til bioenergi. selve anbudsprosessen, sier Tormodsgard. Cato Rasmussen i Fylkeskommunen er leder av Telemark Bioenergiforum som er initiativtaker til «misjonsprosjektet». Fri konsulenthjelp Porsgrunn er en av kommunene som har nytt godt av bistanden fra Grøn Varme Telemark. De har planlagt fem nye biovarmeanlegg med et energibehov på til sammen 7,6 GWh. Vi fikk allerede for to år siden et politisk vedtak om at det skulle satses på bioenergi i våre kommunale bygg. Så vi hyret en ekstern konsulent for å vurdere hvilke bygninger utenfor konsesjons- 12 nr. 1 februar 2011

13 området for fjernvarme som var best egnet til konvertering, forteller Anette Birkelid Lekman i bygge- og eiendomsavdelingen i kommunen. Hun mener at Grøn Varme Telemark kom som et kjærkommet tilskudd i prosessen. Vi har fått mye hjelp til utarbeiding av anbudsdokumenter, og det har vært nyttig å ha noen med bransjekunnskap til å «holde koken» i arbeidet. Nå lager vi også en anbudsmal som mindre kommuner i Grenland kan benytte seg av. Alternativet ville vært å leie inn en konsulent til dette arbeidet, men våre økonomiske rammer er begrensede, sier Lekman. Hva er fordelene? Tormodsgard mener at økonomi og miljø er de to viktigste elementene for å få realisert gode bioenergiprosjekter. Kommunene har ambisjoner om å oppfylle sine klimaplaner. Men når olje- og strømprisene har økt såpass det siste året, har bioenergi i tillegg fått økt konkurranseevne. Nå er også ordningen med lav nettleie for «uprioritert kraft» i ferd med å bli fjernet, noe som vil føre til økt konkurranseevne for bioenergi. Loven endres også slik at kraftkommunene ikke lenger får redusert sin mengde konsesjonskraft når de konverterer til bioenergi noe som trolig vil gi økt satsing på bioenergi i kraftkommunene, sier Tormodsgard. Så langt er han veldig fornøyd med hva prosjektet har oppnådd, og sier det først og fremst handler om å skape gode eksempler som flere kan se til. Vi må etablere gode prosesser for hvordan man faser inn bioenergi. Samtidig må næringen, som lenge har etterlyst aktivitet, kjenne sin besøkelsestid og kaste seg inn i anbudsprosessene, sier Tormodsgard. Politisk vilje er avgjørende For fem år siden dro en gruppe politikere, byråkrater og næringslivsaktører fra Telemark på studietur for å se på svenske bioenergianlegg. Resultatet var økt fokus på bioenergi i fylkeskommunen, og etter hvert etableringen av Telemark Bioenergiforum. I dag kan forumet vise til en rekke initiativer for å fremme bioenergiutbygging deriblant prosjektet Grøn Varme Telemark. Dette var på den tiden at cellulosefabrikken ved Union skulle legges ned, og man hadde tanker om å satse på bioetanol i Grenlandskommunene, forteller Cato Rasmussen, rådgiver i Telemark Fylkeskommune. Han er sekretariatsleder for Telemark Bioenergiforum, som i dag består av politikere fra de fleste kommuner og partier, i tillegg til bioenergibransjen, representert ved Høgskolen i Telemark, AT-Skog og STX Europe. Initiativrikt forum Bioetanolplanene ble lagt på is, men mange nye ideer og prosjekter dukket opp. Forumet startet med å kartlegge rammebetingelsene for bioenergi i regionen og skaffe en oversikt over regional kompetanse. Vi etablerte bioenergiprisen for fremme av gode, lokale bioenergiaktører. Og vi har arrangert fagsamlinger og studieturer for å øke kompetansen og forståelsen for bioenergi, spesielt blant politikere, forteller Rasmussen. Forumet har initiert en rekke prosjekter. Ett av dem førte til at Fylkestinget bevilget fem millioner kroner til enøk-tiltak og konvertering til bioenergi i Fylkeskommunale bygg, noe som har medført at halvparten av fylkets videregående skoler nå fyres med bioenergi. Et annet prosjekt omhandlet utvikling av «fangstanlegg» for CO 2 som ble ledet av forskningsinstituttet Tel Tek. I dag er man i gang med å bygge et pilotanlegg for dette ved Norcem sementfabrikk i Brevik. Kommunene må delta Vi er helt avhengige av å ha politikere som vil for å få en økt satsing på bioenergi i kommuner og fylker. Hos oss har Torleif Vikre fra Frp hatt en sentral rolle i dette. Etter etableringen av Telemark Bioenergiforum, som Vikre er leder for, har han stått på og vært veldig ivrig etter å «få røyk i pipene». Jeg tror også at fokuset på klimatilpasninger vil bli stadig viktigere, og da er kommunene nødt for å ta i et tak. Bioenergi er det enkleste og mest nærliggende tiltaket for å redusere klimautslippene fra større bygg. Dessuten bidrar bioenergisatsingen til økt verdiskaping fra skogbruket, sier Rasmussen. MB nr. 1 februar

14 Frykter staten vil ta knekken på oss Med en nedgang på 25% i biostøtten frykter jeg framtida. Det er vanskelig nok å få dette til å gå i dag og støttereduksjonen kan bli dramatisk, sier Terje Hansen, eier av Vermundsjøen Bioenergi AS. Tekst og foto: per fossheim Jeg hadde litt tro på bioenergi. Derfor kjøpte jeg flishoggeren og satte i gang. Etter en del tekniske problemer og nyttige erfaringer går utstyret i dag greit. Oppstarten har vært kapitalkrevende og vi har derfor ikke hatt fortjeneste. Om staten setter ned biotilskuddet endres rammevilkårene før jeg har tjent noe som helst, sier Terje Hansen i Vermundsjøen Bioenergi AS. Kan bety parkering Terje Hansen er også eier av Vermundsjøen Skogsdrift as og er daglig leder for 14 ansatte. Dette selskapet kjøpte flishoggeren og hogstaggregatet, som i fjor sommer ble skilt ut og overført til Vermundsjøen Bioenergi. Det er uklare signaler staten sender ut. Det gis støtte gjennom Innovasjon Norge, samtidig som økonomien i prosjektet bygger på rammevilkårene slik de var. Økonomien balanser på Jeg håper endringen av tilskuddsregleneikke fører til bråstopp i flisproduksjon, sier daglig leder i Vermundsjøen Bioenergi AS, Terje Hansen. en knivsegg, og så endres rammevilkårene rett etter en investering. Med en årsproduksjon på m 3 flis, kan følgene av dette være dramatiske. Den varslede nedgangen kan bety parkering ganske raskt, sier Hansen. Til Karlstad Flisa som blir produsert i dag sendes til varmeproduksjon i Karlstad i Sverige. Dette til tross for at vi under vårt besøk på en jordekant i Grue, kan se rett bort på pipene til Solør Bioenergi. Der har de riktig nok spesialisert seg på rivingsavfall, men likevel virker det underlig at flisa skal kjøres ut av Norge og transporteres 23 mil med bil før den blir brukt. I Sverige er det jevn etterspørsel etter flis, og nå som det er kaldt produseres det for fullt. I Norge går det litt smått med utbyggingen, og med de signaler som nå kommer er jeg i tvil om hva staten egentlig vil, spør Hansen. Mye jordekanter Vermundsjøen Bioenergi har spesialisert seg på rydding langs skogsbilveier om sommeren mens jordkanter er hovedaktiviteten om vinteren. Vi hogger jordekanter som skygger for avlingen eller er i veien under arbeidet med jorda. Virket blir hogd og samlet i store hauger som blir liggende en sesong for å tørke på jordekanten. Neste vinter er vi tilbake og fliser, så transporteres flisa til forbrenning, forteller Hansen. En Cat 550 hogstmaskin utstyrt med 10 meter kran og en Bräcke C16 bioklipper opparbeider virket. Hogstaggregatet er et flertreaggregat med kjede, som kapper ned virket og legger det i hauger. Fliser og transporterer selv Hogsten går langsommere enn innkjøringen. Derfor lar vi virket ligge til vi har en lassbærer i området, som får noen dagers kjøring med å samle virket i store hauger. Disse tildekkes med papp før tørkingen, forteller Hansen. For å få tørt nok virke bør hogsten skje innen utløpet av mai. Flisaggregatet er en Kesla 645 utstyrt med 480 hk motor. Denne er montert på en Ecolog 574C lassbærer. Vermundsjøen Bioenergi har også investert i containere og en lastebil som transporter virket til fyringssentral eller mellomlagring. Det meste av transporten går med egen bil, men i høysesongen må 14 nr. 1 februar 2011

15 vi leie inn noe ekstra transportkapasitet, forteller Hansen. Mellomlagring nødvendig Temperaturen om vinteren er en utfordring. Når det blir kaldere enn 20 minusgrader blir det hardt å være kniv i hoggeren og skader kan oppstå om de ryker. Derfor må vi sette en temperaturgrense, selv om det koster å stoppe produksjonen når etterspørselen er størst, sier Hansen. Mellomlagringen utenfor fyringssesongen skjer på et nedlagt sagbruk i Åsnes. Der har de tillatelse til å lagre opp til m 3. Dette er nødvendig siden produksjon foregår hele året, mens varmeverkene ikke vil ha flisa før den skal brennes. Hansen regner med at det nå ligger m 3 felt og samlet virke ute nå. Da vinteren startet var det mellom m 3 i systemet. Med en to-årig produksjon er dette kapitalkrevende, siden det går lang tid fra hogstutgiften påløper til flisinntekten kommer. Tilskuddet avgjør Verdien av flisa er mindre enn kostnadene ved å produsere den. Økonomien ligger i at vi forskutterer kostnadene til hogst, flising og transport mot at vi mottar tilskuddet og selger flisa. Dermed blir jordekantene ryddet uten kostnad for grunneier. I tillegg blir virket brukt til energiproduksjon i stedet for å bli liggende langs jordekantene, mener Hansen. Men med den nylig varslede endringen i støtte stiller Hansen igjen spørsmålet om hva staten egentlig ønsker. Når myndighetene prater om bioenergi og oppfordrer oss til å satse, burde de se litt lenger. Det er vi som har risikoen. Signalene om framtiden bør være tydelige. Når målet var å få i gang norsk bioenergiproduksjon burde de la oss Høyt tempo og nøyaktig logistikk helt nødvendig for å få økonomien i flisproduksjonen til å balansere. få sjansen til å få erfaringer fra praktisk produksjon før rammevilkårene drastisk endres. Selv om 25% reduksjon ikke høres så mye ut, kan det bli dramatisk siden det utgjør forskjellen mellom balanse og underskudd, sier Hansen. I alle roller Terje Hansen er ikke en bedriftsleder kledd i hvit skjorte, han er også sjåfør på flismaskinen. Jeg håper å kjøre den timer i år. Våre bioenergiinvesteringer er mellom 6 og 7 millioner kroner. Mye av utstyret er brukt, men selv om det gir noe lavere investering må det fungere. Verkstedtid er tapt inntekt uansett, mener Hansen. Han medgir at han opptrer i nesten alle roller i de to selskapene. Han både organiserer, kjører og skriver fakturaer. Men jeg har hjelp til regnskapet, avslutter Terje Hansen. Profesjonelle!Fliskuttere! JENZ!BA!720! Kombimaskin!for!flising! av!stammeved!og! hugging!av!hageavfall,! returtrevirke.!!!"!løse!hammere!!"!faste!kniver!!"!2!trommelhastigheter!!!!(550!/!1000! o /!min)! Chippertruck!! Bygget!på!tilpasset! MAN"Chassis.!Drift!fra! lastebil.!opptil!180!m 3! flis!pr.!time.! Komfortabel! førerplass!i!lastebil Bredt!program!av!profesjonelle!chippere!for! produksjon!av!bioflis.!drift!fra!traktor,!lastebil!eller! egen!dieselmotor! Magne!Gitmark!&!Co!AS!!4790!Lillesand! Tlf.!37!26!89!00!!www.gitmark.no nr. 1 februar

16 Betydelig reduksjon av energiflistilskuddet i 2011 Det er bevilget 29 mill kroner til flisordningen i år, 2,2 millioner mindre enn i Og etter som det forventes økt flisproduksjon også i 2011 reduseres støttesatsene for at pengene skal strekke til ut året. Flis basert på heltrehogst rammes hardest, her går støttebeløpet pr lm 3 flis ned fra 70 til 52 kroner. Tekst og foto: JOHS BJØRNDAL Vi har måttet gjøre dette rett og slett for at pengene skal strekke til, men håper dette ikke virker dempende på aktiviteten, sier Per Guldbrand Solli, seksjonssjef i Statens Landbruksforvaltning (SLF). I snitt reduseres satsene med 25%. I forhold til sortimenter det kan søkes tilskudd til er det ingen endringer. Mer enn fordobling i fjor I 2010 ble det gitt 31,2 mill kroner i tilskudd til ca lm 3 skogsflis, dette er mer enn en fordobling av volumet i forhold til Skogflisa går til varmeproduksjon, og volumet i 2010 tilsvarer det årlige varmebehovet til ca husstander, heter det fra SLF. Mest i kulturlandskap I 2010 ble 47 % av tilskuddspotten tatt ut i forbindelse med rydding i kulturlandskap. Lauvskoghogst og veikantrydding utgjorde henholdsvis 25% og 14% av ordningen, mens 8% av tilskuddene gikk til uttak av grot (greiner og topper) etter slutthogst. Tilskuddsordningen brukes mest der det er avsetning for skogsflis, dvs. i innlandsfylkene på Østlandet og i Troms. Størst er aktiviteten i Hedmark der det i 2010 ble utbetalt 8,7 mill kr i tilskudd, etterfulgt av Oppland med 5,7 mill kr, Troms med 3,7 mill kr og Østfold med 3,4 mill kr. Disse fire fylkene sto for nesten 70% av utbetalingene i Burde vært 50 millioner I Skogeierforbundet er man ikke glad for reduksjonen: De sortimentene som omfattes av ordningen, har ikke god nok lønnsomhet. Flisstøtten er helt avgjørende for at dette råstoffet skal kunne utnyttes godt, sier Flisstøttesatsene som gjelder fra 1. januar Nær 90% av tilskuddsmidlene ble i 2010 brukt til heltrehogst. Nå reduseres tilskuddet for flis fra denne aktiviteten fra 8 til 6 øre pr kwh. rådgiver Bjørn Håvard Evjen. Ordningen er i seg selv god, og den blir heldigvis videreført i Men bevilgningen på knapt 30 mill. kr gjenspeiler ikke de ambisjoner både næringen og myndighetene har for bioenergi, påpeker Evjen. Flisstøtten har vært og er viktig for å bygge opp produksjonslinjer og en pålitelig forsyningskjede fra skogen. Skulle ambisjonsnivået følges opp, burde rammen vært 50 mill. kr for Når den likevel er redusert til 29 mill. kr, er det viktig at ordningen blir forutsigbar og varer året ut. Slik sett er en reduksjon i satsene tross alt den beste løsningen, sier Evjen. Sortiment Tiltak Tilskuddssatser Rundvirke Førstegangstynning 20 kr/fm 3 rundtømmer 1 øre/kwh (1) Heltre Hogstavfall - GROT Førstegangstynning Ungskogpleie Lauvskoghogst Kulturlandskapspleie Veikantrydding Vanlige tiltak Opprydding etter katastrofer (brann, storm, innsektsangrep og snøbrekk) 1 Forutsetning: kwh pr m3 rundvirke / 2 Forutsetning: kwh/lm3 flis 52 kr/lm 3 skogsflis 6 øre/kwh (2) 30 kr/lm 3 skogsflis 3,5 øre/kwh (2) 16 nr. 1 februar 2011

17 Fjernvarmesentralen i Namsos. Flislageret består av seks kontainere med skrapetransportører. Valgte skogsflis i Namsos Bioenergiselskapet Bio Varme har omsider etablert fjernvarmenett og varmesentral i Namsos, nesten ti år etter at konsesjon ble tildelt. Sentralen ligger vegg i vegg med van Severens store sagbruk og brensel eller overskuddsvarme derfra var en aktuell løsning. Men i stedet valgte man skogsflis og etablerte en terminal i Overhalla. Tekst og foto: JOHS BJØRNDAL Prosjektsjef Terje Negård forklarte bakgrunnen for dette valget på høstens Bioenergidager: Sagbruksflisa har god kvalitet og lager i umiddelbar nærhet, men prisen er forholdsvis høy. Briketter fra annen trebearbeidende industri var også et alternativ, et slikt brensel ville gitt lavere kjelinvestering og effektiv drift. Men her vurderte vi tilgangen som litt for usikker, det er få leverandører og tilgangen på biprodukter er jo avhengig av markedet for hovedproduktene. Ny verdikjede Valget falt altså på skogsflis som leveres av Overhalla Bioflis. Her har vi en interessert leverandør og vi vil gjerne bidra til å utvikle en ny verdikjede for brensel i Nord-Trøndelag. Vi vurderer også tilgangen som god, selv om det er usikkert hva som skjer på kort sikt dersom energiflistilskuddet faller bort. Det var også mulig å få Enova-støtte til etablering av en flisterminal som ligger gunstig til, rundt en mil fra varmesentralen. Vi tror vi har valgt den løsningen som gir den gunstigste brenselprisen på lang sikt, sa Negård tonn flis Det er installert en 2MW Hotab biokjel, med mulighet for utvidelse med en til, som skal svelge unna rundt tonn skogsflis med opp til 45% fuktighet i løpet av fyringssesongen når anlegget er ferdig utbygd. Flisa produseres dels fra heltredrifter, men også av tømmer som ikke holder massevirkekravene. Som spiss- og reservelast har man både el og olje, fortrinnsvis bio-olje. Det er lagt 3,5 km fjernvarmerør, til sammen har Bio Varme investert rundt 36 millioner i prosjektet. Varmesentralen ble offisielt åpnet av fylkesrådsleder Alf Daniel Moen 29. november i fjor, men kjelen ble fyrt opp et par måneder før det. Dette er Bio Varme sitt tredje prosjekt i Nord-Trøndelag, fra før har selskapet biobaserte varmesentraler i Stjørdal og Levanger. NÆRING Etabler lokal energisentral FRA MULIGHET TIL GJENNOMFØRING Industribedrifter og byggeiere kan tjene på å etablere sin egen energisentral der varmeproduksjonen baseres på fornybare energikilder. Enova kan gi støtte til konvertering og nyetablering av lokale energisentraler. Søknadene behandles fortløpende. Ta kontakt med Enovas energirådgivere på: tlf eller besøk Drivkraften for fremtidsrettede for fremtidens energiløsninger nr. 1 februar

18 Tregt salg av pelletsovner Det er nå syv år siden Enova innførte husholdningsstøtte til innkjøp av pelletsovn. Likevel er det bare slike ovner i norske hjem i dag. Hva skal til for å få fart på dette markedet? Tekst og foto: Mari blokhus Anne Jordal er daglig leder i Bionordic, Norges eneste produsent av pelletsovner, beliggende innerst i Jostedalen i Sogn. Bedriften ble startet av to gründere som ville lage pelletsovner med forbedret teknologi, og ovnene har vært produsert for salg siden Vi må selge 728 ovner i året for å nå break even. I 2010 ble rundt 350 ovner solgt totalt i Norge, sier Jordal. Hennes uttalelser i avisene om at Bionordic «pynter til jul med røde tall gjennom hele året» har versert i avisene lenge. Høsten 2009 måtte selskapet permittere halvparten av de ansatte inkludert daglig leder som følge av ordretørke. Går tregt i flere land På høsten bioenergidager var Jordal invitert for å snakke om nettopp markedet for pelletsovner, og hvorfor det later til å være mye mer sving på dette i resten av verden enn i lille Norge. Det er en sannhet med Bionordic er landets eneste produsent av pelletsovner. Her fra produksjonshallen. Til venstre Lidvin Hesjefoll og på liften Ove Haugen. Foto: Bionordic Anne Jordal, daglig leder av pelletsovn-produsenten Bionordic, mener pelletsovner fortsatt er lite kjent blant forbrukerne. modifikasjoner at dette markedet går så godt i andre land. I USA ble det solgt pelletsovner i 2008, men bare i Markedene svinger voldsomt og er veldig avhengig av prisene på andre energikilder, forteller Jordal. Hun trekker frem Italia som et foregangsland, der har man klart å etablere ordninger hvor salg av pelletsovner henger sammen med distribusjonen av pellets. Det er veien å gå i Norge også. I dag mangler vi infrastrukturen, det blir litt som å skulle selge biler uten at det finnes bensinstasjoner og verksteder. I dag vet ikke kundene hvor de får kjøpt ovner og hvor de får kjøpt pellets, og Enovas støtteordning til kjøp av pelletsovn er veldig dårlig kjent, sier Jordal. Mangler kunnskap Hun forteller at de fleste utenlandske distributørene av pelletsovner har trukket seg ut av Norge på grunn av det trege markedet. Dette har for så vidt vært positivt på den måten at vi har fått en kanonøkning i markedsandel. Men det viser også hvor vanskelig det er å få sving på dette markedet. Nå har vi prøvd alt for å øke salget, men det føles nesten like vanskelig som å knekke Da Vinci-koden, sier Bionordic-lederen. Jordal mener mye av problemet ligger i at pelletsovner er lite kjent blant norske forbrukere. Informasjonsjobben er den store utfordringen, og her må Enova hjelpe oss. Ovnsforhandlerne må bruke mye tid på å 18 nr. 1 februar 2011

19 forklare hvordan en pelletsovn fungerer, og kundene bruker lang tid på å bestemme seg. Da er det mye enklere å selge en vedovn, sier Jordal. Hun mener det trengs stor innsats innen merkevarebygging og informasjon, og den jobben er for stor for Bionordic alene. Anne Jordal trekker frem varmepumper, som har fått en voldsom suksess i det norske markedet. De har vært kjempeflinke til å markedsføre seg, bare i fjor ble det solgt varmepumper her til lands. Jeg skulle ønske at vi hadde en liten flik av deres markedsføringsbudsjett. I dag er det uten tvil varmepumpene som er største konkurrent til pelletsovner og ikke vedovnene, sier hun. Størst pelletspotensial i industrien En fersk rapport fra Xrgia om pelletsmarkedet i Midt-Norge, konkluderer med at pellets har liten konkurransekraft i byggsektoren og til fjernvarme. Til prosessvarme i industrien derimot, kan det være mye å spare på å legge om til pelletsfyring. Tekst og foto: Mari blokhus Enova vil nå sette fokus på de store aktørene for å dra markedene innen bioenergi, sa Roar Grønhaug under Bioenergidagene. Høy investering, lav strømpris En fersk rapport fra analyseselskapet Xrgia antyder at pelletsovnene er for dyre til å ta markedsandeler i småhus. Samtidig er pellets ikke prisgunstig nok i forhold til konkurrerende energikilder. Så lenge forbrukerne ikke tror at strømprisene kommer til å gå opp vil de fortsatt foretrekke varmepumper eller panelovner. Hvis pelletsmarkedet skal vokse må myndighetene sørge for at det blir mer økonomisk å velge det miljøvennlige, sier Anne Jordal, men legger til at hun ikke har stor tro på noen ytterligere drahjelp fra myndighetene. Derfor leter vi etter noen som har kapital til å hjelpe oss og som tør å satse. Det trengs et kjempeløft både for å skaffe et godt image, men også til å hjelpe forbrukerne til å gjøre gode valg. Men det er begrenset hvor lenge vi kan sitte på gjerdet og vente på at markedet skal ta seg opp, avslutter hun. I 2009 forbrukte vi tonn pellets i Norge, noe som tilsvarer omtrent 210 GWh. I 2003 var forbruket tonn, noe som viser at det har vært en betydelig økning de siste årene. Men likevel er markedet fortsatt veldig lite sammenliknet med andre energikilder. Lang brukstid i industrien Den ferske markedsanalysen er utført for Enova og omfatter Midt-Norge. Målet er å se på hvordan pelletsmarkedet fungerer. Xrgia har tatt utgangspunkt i tre områder: Direkte bruk av pellets i bygg, forbrenning i fjernvarmeanlegg, og produksjon av prosessvarme i industrien. I dag er gass billigste alternativ for industrien. Men pellets er svært konkurransedyktig mot olje og elektrisitet. Utfordringen er de høye investeringene, men disse kan forsvares når man har brukstid på timer. Da vil man kunne komme ned i en energipris på 50 øre/kwh, sier seniorrådgiver i Enova, Roar Grønhaug. Xrgia har gjennomgått industribedriftene i regionen og anslår at pelletspotensialet er minst 100 GWh eller tonn. Dette volumet tilsvarer det vi kaller en «kritisk masse» når det gjelder etablering av en regional verdikjede, som altså gjør det kommersielt interessant for produsenter å etablere seg, sier Grønhaug. Bygg kan ha potensial Dersom pellets skal vinne markedsandeler innen byggsektoren, mener Xrgia det er nødvendig med en styrket virkemiddelbruk. De skriver: «Enova bør styrke sitt informasjonsarbeid om pellets for å bidra til å redusere usikkerheten og inngangsbarrierene. Analysene viser at pellets er kostnadsmessig rimeligste alternativ for mange kunder, særlig innen tjenesteyting. Vi finner at pelletskaminer ikke er konkurransedyktig, og mener at Enova bør vurdere å fokusere på pelletskjeler som teknologivalg.» I dag gis det husholdningsstøtte til kjøp av pelletskamin (inntil 4000 kr) og pelletskjel (inntil kr). Velger man det siste, må hele det oljefyrte anlegget skiftes ut, noe som koster i størrelsesorden kr. Dersom man velger å kun skifte ut brenneren (om lag kr), gis det ingen tilskudd. Markedsrapporten anslår i dag et forventet volum innen byggsektoren på tonn pellets, mens man med økt virkemiddelbruk kan øke volumet til tonn. For fjernvarme anses ikke pellets å være konkurransedyktig i Midt-Norge, blant annet på grunn av den lave brukstiden for anleggene. nr. 1 februar

20 Foto: Per Fossheim. Fortsatt er 95% av veden norsk Importen av ved og briketter har nådd nye høyder denne kalde forvinteren og dette har skapt mye mediaoppmerksomhet. Men fortsatt stammer 95% av veden som varmer landets hus og hytter fra norsk skog. Tekst: JOHS BJØRNDAL 20 Statistisk Sentralbyrå har beregnet vedforbruket i landet til rundt 1,6 millioner tonn, basert på spørreundersøkelser blant forbrukerne. Regner vi dette om til 40-literssekker, som importveden stort sett kommer i, blir det noe over 100 millioner sekker (en 40-literssekk med tørr ved veier ca 15 kg). Redusert selvhogst Eldar Sletteng er daglig leder i Alfa Bio Group, landets største Nr. 1 FEBRUAR 2010 importør av ved og briketter. I 2010 importerte selskapet rundt 1,2 millioner sekker bjørkeved og ca 1,1 millioner 10 kg-sekker med briketter, en økning på 30% fra året før. Og Sletteng tror ikke det kommer til å stoppe der. Etterspørselen etter såkalt kommersiell ved er økende og det skyldes ikke bare kulde og høye strømpriser. Min påstand, som jeg riktig nok ikke kan belegge med noen god statistikk, er at selvhogsten nr. 1 februar 2011 Fagtidsskrif t utgitt av Norsk Bioenergiforening

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

Norsk Bioenergiforening (NoBio) Norsk Bioenergiforening (NoBio) 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio NORSK BIOENERGIFORENING Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden pluss 150 enkeltmedlemmer:

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Seminar Bærekraft i skog og bygg

Seminar Bærekraft i skog og bygg Seminar Bærekraft i skog og bygg Tema: Bioenergiprosjekt 2015-2016 20. oktober 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Fylkesmannen i Nordland Seksjon regional utvikling 1. Utfordringer og muligheter med

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Tentativt program for dagen

Tentativt program for dagen Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Nordisk Fjernvarmesymposium

Nordisk Fjernvarmesymposium Nordisk Fjernvarmesymposium Grønne sertifikater for varme: Trenger vi det? Hvordan kan et system utformes! Av: Mats Rosenberg, Enercon as (2004, 14. juni kl 15:00 16:20) Energi forhold, Norge, 2003 Ikke

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

FJERNVARME I HARSTAD. Status og leveranse av brensel

FJERNVARME I HARSTAD. Status og leveranse av brensel FJERNVARME I HARSTAD Status og leveranse av brensel AGENDA 1. Statkraft Varme en kort status 2. Status fjernvarmeutbygging i Harstad Valg av teknisk løsning bioenergianlegg 3. Initiativ til utvikling av

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014

Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014 Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014 Fylkesmannens satsing på bioenergi det offentlige sin rolle statlige støtteordninger v/ David Johann Fylkesmannen i Nordland, landbruks- og reindriftsavdelinga

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi, jf 8 i forskrift om tilskudd til

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 3-delt plan Eidsivakonsernet og Eidsiva Bioenergi så langt.. Våre anlegg Utbyggingen på Lillehammer Norges femte største kraftprodusent

Detaljer

Biobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio

Biobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio Biobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio 1 Norsk Bioenergiforening Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Utbyggers roller, utfordringer og muligheter Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Agenda Bakgrunn Trenger vi mer fornybar energi? Sareptas vindprosjekter Leverandører og

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker

Detaljer

Bioenergi i landbruket

Bioenergi i landbruket Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Kraftproduksjon fra industrivarme krafttak for et renere klima

Kraftproduksjon fra industrivarme krafttak for et renere klima Kraftproduksjon fra industrivarme krafttak for et renere klima Helge Aasen, CEO Elkem ENOVA-konferansen 2012 Elkems produkter er fremtidens produkter Vannkraftbasert produksjon til voksende markeder: Fornybar

Detaljer

AT Skog og AT Biovarme

AT Skog og AT Biovarme AT Skog og AT Biovarme Flismarkedet og bor0all av flis3lskuddet hvordan påvirker de:e prisse;ng og leveransesikkerhet for brenselsflis. Nobio 11/5-2015 Gaute Finstad Andelslag 3lslu:et Norges Skogeierforbund

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

VALG AV ENERGIBÆRERE Case: Larvik kommune. Bjørn Tore Larsen

VALG AV ENERGIBÆRERE Case: Larvik kommune. Bjørn Tore Larsen VALG AV ENERGIBÆRERE Case: Larvik kommune Bjørn Tore Larsen Motivasjon ved valg av energibærer Vi må tenke på våre forpliktelser mot Kyoto-avtalen Vi må tenke på den globale oppvarmingen og Vi redusere

Detaljer

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2 Østfoldkonferansen Agenda Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS Bedriftspresentasjon Sammen bedre på klima Hva kan moderne miljøvennlige vedovner

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 11.10.2012 Tid: 19.30 Tilleggssak til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/63 12/1186 VARMEPROSJEKT NERSTAD

Detaljer

Skogbrukskonferanse 2014 Rica Hotel Bodø, 28.-29. august

Skogbrukskonferanse 2014 Rica Hotel Bodø, 28.-29. august Skogbrukskonferanse 2014 Rica Hotel Bodø, 28.-29. august 17:00 17:30: Bioenergi FMNOs satsing på bioenergi, det offentlige sin rolle, statlige støtteordninger v/ David Johann Fylkesmannen i Nordland, landbruks-

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer