Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet. Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK)

Transkript

1 Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) Årsrapport 2006

2 I N N H O L D Innledning... s 3 Rådets sammensetning... s 4 Arbeidsform... s 4 5 Budsjett... s 5 Bistand fra særorgan (Oslo, Kripos, Økokrim)... s 6 Resultater... s 6 Sakstyper... s 7 9 Anbefalinger... s 9 Instruks for ROK... s 10-11

3 3 Innledning Kun 16 av landets 27 politidistrikter har i 2006 hatt søknader om bistand til behandling hos Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK). Hvorfor et så stort antall politidistrikter ikke har benyttet seg av ROK-systemets muligheter, ser vi ikke noe entydig svar på, men en mulig årsak kan være at flere oppfatter terskelen for ROK-bistand som atskillig høyere enn den i realiteten er. Vi ønsker derfor å presisere at politidistriktene også kan søke om bistand til gjennomføring av såkalte forprosjekter. De ressurser ROK disponerer, bør utnyttes av atskillig flere politidistrikter. En hovedmålsetning for oss vil derfor i 2007, som i tidligere år, bli å motivere til igangsettelse av nye prosjekter ute i politidistriktene. Det forventes at både sekretariatet og de tre bistandsorganene i ROK kommer til å innta en mer aktiv rolle enn tidligere. Vi vil ikke bare kunne gi politidistriktene bistand i form av penger. Kripos, Oslo politidistrikt og Økokrim er også innstilte på å strekke seg langt for å imøtekomme politidistriktenes behov, også for taktisk og operativ bistand. En regelmessig gjennomføring av ROK-prosjekter i politidistriktene har mange gode virkninger. Dette er godt dokumentert gjennom tilbakemeldinger fra politidistriktene over flere år. Foruten at lokale kriminelle nettverk nøytraliseres, får man også en varig lokal kompetanseheving som styrker etterforskningen av fremtidige tilsvarende saker, og man får opprettet nyttige kontakter mellom polititjenestemenn og - jurister på tvers av politidistriktenes grenser. Dette er verdifullt, og bør tilstrebes av flere politidistrikter. Vi har også etter hvert innsett verdien av at politidistriktenes erfaringer i det enkelte prosjekt i etterkant formidles ut eller gjøres tilgjengelige utenfor eget distrikt. Politiets intranett er her et verdifullt hjelpemiddel. Derfor har ROK opprettet et eget menypunkt på politiets intranett 1. Her finner man oppdatert informasjon om ROK, instruksverk, veiledere for innsendelse av søknader og rapporteringer til ROK, og etter hvert også annen nyttig informasjon. Antallet søknader var noe lavere i 2005 og 2006 enn i tidligere år. Prosjektene som meldes inn, synes imidlertid å være mer omfattende. Svært få søknader er blitt avslått. Det innebærer ikke at vi har senket våre kvalitetskrav, men snarere at søknadene vi mottar, gjennomgående holder et meget høyt nivå. Det ser ut til at vår veileder for ROK-søknader studeres nøye før man sender inn søknad. Vårt sekretariat legger også mye arbeid i å gjennomføre arbeidsmøter med politidistriktene i en tidlig fase av prosjektarbeidet. Resultatene som oppnås i de enkelte prosjekter, viser med all tydelighet at kvaliteten og innsatsviljen er høy, og at ROK og de aktuelle politidistrikter har truffet godt i forhold til prosjektene som er valgt ut. Vi ser frem til et godt samarbeid med politidistriktene også i Jørn Sigurd Maurud Leder av ROK 1) Menypunktet hentes frem fra politiets intranett. Klikk på fanen «Bibliotek», velg dernest «Tema» og «ROK».

4 4 Rådets sammensetning ROK har i 2006 hatt følgende faste representanter med personlige varamedlemmer: Representant for den høyere påtalemyndighet: Førstestatsadvokat Jørn Sigurd Maurud, Oslo statsadvokatembeter, leder av Rådet Politidirektoratet: Seksjonssjef Kristine Beitland, medlem t.o.m. juni Politiinspektør Ivar L. Husby, fast vararepresentant for seksjonssjef Grete Kleivan Rogaland politidistrikt: Politimester Olav Sønderland, representant for politidistriktene. Kripos: Odd Olsen Ingerø, sjef Kripos medlem t.o.m. februar Ketil Haukaas, ass. sjef, medlem f.o.m. mars Oslo politidistrikt: Politiinspektør Iver Stensrud, Økokrim: Politiinspektør Aage Aase, medlem tom august Statsadvokat Geir Kavlie, f.o.m. september Toll- og avgiftsdirektoratet, ved rådgiver Alf Røgeberg, Politiets sikkerhetstjeneste, ved politiinspektør Lasse Amundsen og Utlendingsdirektoratet, ved seniorrådgiver Liv Hella-Matre, har vært til stede på ett eller flere av møtene som observatører. Sekretariatsfunksjonen har vært ivaretatt av Kripos ved politiadvokat Line Stang, politioverbetjent Lars-Erik Øberg og politioverbetjent Jon Sivert Langmoen. Arbeidsform Rådet har hatt til sammen elleve møter. Disse ble berammet for et halvt år av gangen, og politimestrene ble underrettet om datoene. Rådets arbeidsform i tilknytning til søknader om bistand og oppfølging av prosjekter er som følger: Søknadene forberedes av sekretariatet før rådsmøtene. Søknadene innvilges ved enighet i Rådet. Rådet behandler statusrapporter, som skal innrapporteres til hvert rådsmøte. Rådet behandler sluttrapporter fra distriktene når prosjektet avsluttes. ROK utarbeidet i 2005 en veileder som ble distribuert til politidistriktene. Veilederen 2, som bl.a. inneholder informasjon om grunnlaget for å søke ROK-bistand, har vist seg å være et nyttig hjelpemiddel for distriktene. Rådet gjennomførte i 2006 en studietur til Serbia og Montenegro, som er en viktig samarbeidspartner for norsk politi, spesielt innen narkotikaetterforskning. En stor andel av heroinet som er ment for Norge, kan knyttes til nettverk med utspring i Serbia og Montenegro. Den 16. november 2006 ble det gjennomført et heldagsmøte for Rådets medlemmer og dets sekretariat. Hensikten med møtet var å diskutere egne erfaringer, forbedringsmuligheter og eventuelle rutineendringer. Rådet hadde også invitert Østfold pd., Asker og Bærum pd. og Agder pd. til å komme med innspill og erfaringer til ROK. Følgende ble besluttet: Oppfølgingen i prosjektet kan skje direkte mellom sekretariatet og linje-, påtale-, eller prosjektleder. Innsendte statusrapporter behandles i rådsmøtene. 2) Veilederen kan hentes frem fra menypunkt «ROK» på politiets intranett..

5 5 Rådet ser det som positivt at representanter fra distriktene møter i ROK for å gi en nærmere presentasjon av prosjektsøknaden. ROK vil vurdere flere informasjonskanaler for å nå frem til politimestrene og distriktene. Sekretariatets rolle Sekretariatet forbereder søknader, statusrapporter og sluttrapporter til rådsmøtene. Ved nye søknader har sekretariatet som oftest arbeidsmøter med representanter fra distriktene. Det er da en fordel at sekretariatet involveres så tidlig som mulig. Sekretariatet har et tett samspill med Kripos, og sørger for at Rådet mottar relevant informasjon om kriminalitetsområder og kriminelle nettverk. Tilsvarende vil sekretariatet ha aktiv kontakt med politidistriktene om potensielle «nye» saker. Budsjett ROK har i 2006 disponert et budsjett på 10 millioner kroner. Det ble bevilget 9,6 millioner kroner til 20 prosjekter, blant disse ett forprosjekt. I tillegg har det pågått to prosjekter som fikk bevilget midler i I snitt har hvert prosjekt fått tildelt i underkant av kr. To prosjekter fikk imidlertid tildelt til sammen 2,75 millioner kroner, mens laveste beløp utgjorde kr til et forprosjekt. Totalt behandlet Rådet 40 søknader, inkludert tilleggssøknader i pågående prosjekter. 7 av søknadene ble avslått. Én av disse ble senere innvilget etter at ytterligere tiltak var blitt gjennomført. Det ble i 2006 til sammen tilbakeført ca kr fra 3 ROKprosjekter gjennomført i henholdsvis 2006 og Følgende 16 politidistrikter mottok ROK-bistand i ett eller flere prosjekter i 2006: Agder Helgeland Hordaland Rogaland Romerike Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Vestfold Telemark Østfold Østfinnmark Salten Haugaland og Sunnhordland Follo Vestoppland Midtre Hålogaland Det har i 2006 gått med kr til administrative kostnader for Rådet og sekretariatet, blant annet reiseutgifter til saksforberedelser, seminar og kompetansegivende tiltak.

6 6 Bistand fra Oslo politidistrikt, Kripos og Økokrim I flere ROK-prosjekter er det, i tillegg til økonomisk støtte, også gitt konsultativ eller stedlig bistand av: Oslo politidistrikt bistand til informantbehandling, spaning og etterretning, elektronisk utstyr for sporing, kommunikasjonskontroll, bistand til pågripelser og første avhør, ransaking og beslag. Kripos bistand til etterforskning, informantbehandling, kommunikasjonskontroll, analyse, etterretning, avhør, internasjonalt samarbeid, pågripelser, ransaking og beslag. Økokrim bistand til finansiell etterforskning og internasjonalt samarbeid. Det må også fremheves at tollmyndighetene har bistått politidistriktene i kriminalitetsbekjempelsen i flere prosjekter. Rådet vil så langt det er mulig forsøke å bidra til at politidistriktene får bistand i henhold til skissert behov, når søknader innvilges. Resultater I løpet av året ble 15 prosjekter avsluttet. Flere av disse ble påbegynt i av prosjektene som fikk bevilget midler i 2006, er videreført i De aller fleste prosjektene har helt eller delvis oppnådd sine målsetninger: stanse eller begrense organisert, grensekryssende, kriminell virksomhet. Norske og utenlandske kriminelle nettverk og aktører er avdekket, og det er fremskaffet bevis som grunnlag for tiltaler og kriminalitetsforebyggende tiltak. Flere distrikter har i sine sluttrapporter anført at slik omfattende etterforskning ikke hadde blitt iverksatt uten bistanden fra ROK. En annen vesentlig effekt av ROK-prosjektene har vært at resultater fra regional etterforskning har bidratt til å avdekke opplysninger om mer sentrale kriminelle aktører på nasjonalt og internasjonalt nivå. Andre effekter som distriktene gjennomgående fremhever, er læring og kompetanseheving, i tillegg til at samarbeidet mellom politi, toll og andre kontrollmyndigheter utvikles. ROK legger også vekt på å stimulere til at utbytte fra den straffbare virksomheten blir inndratt. I løpet av 2006 er det gjort betydelige narkotikabeslag i flere av ROK-sakene. Det største beslaget ble gjort av Romerike, hvor ca. 40 kg amfetamin ble funnet i et kjøretøy som ble stanset rett utenfor Oslo, og som kan knyttes til et albansk kriminelt nettverk. Agder pd. er i skrivende stund i ferd med å avslutte en større narkotikasak mot et kriminelt nettverk fra Baltikum, som i samspill med norske kriminelle aktører har innført og omsatt store mengder amfetamin. Bare i denne saken vil det sannsynligvis bli tiltalt over 40 personer for overtredelse av strl. 162, 2. og 3. ledd. De mest sentrale aktørene vil bli tiltalt for omsetning av ca. 20 kg amfetamin, men prosjektet mener at nettverket har vært delaktig i innførsel av over 100 kg amfetamin til Norge i løpet av de siste to årene.

7 7 Sakstyper De fleste ROK-prosjektene i 2006 omhandlet organisert narkotikakriminalitet. Antallet prosjekter mot menneskehandel er økende. I tillegg er det gjennomført etterforskning i en større bedragerisak, i en omfattende vinningssak, og det er gjennomført et forprosjekt mot sigarettsmugling fra Russland. Satsningen mot narkotikakriminalitet har for øvrig vist seg å være en effektiv måte å ramme de kriminelle nettverkene på. Kriminelle nettverk I 2006 er det gjennomført etterforskninger mot 1 %-miljøene 3, og enkeltstående medlemmer og hangarounds inngår i enkelte saker angående innførsel og omsetning av narkotika og trusselsaker. Tidligere antakelser om at personer fra disse miljøene også har kontakt med personer fra flere etniske kriminelle nettverk, kan bekreftes. Nettverk med utspring fra Balkan inngår i flere typer ROK-saker, som omhandler både narkotika, menneskehandel, våpensmugling og serietyverier fra pengeautomater, kiosker og forretninger. Disse nettverkene knytter kontakter via for eksempel etniske albanere som bor i Norge, eller med asylsøkere og andre som oppholder seg her. Flere av disse er tidligere domfelt for alvorlig narkotikakriminalitet. Menneskehandel er et økende problem. Dette er også i større grad synliggjort i den senere tid ettersom politiet de siste årene har økt sin satsning mot denne kriminaliteten. Flere kriminelle nettverk er avdekket i Norge, spesielt i forbindelse med kvinner som tvinges til prostitusjon. De albanske nettverkene har også forgreninger til andre land, for eksempel Hellas. For tiden pågår det også etterforskning i en ROK-sak mot et rumensk kriminelt nettverk. Norsk politi står nå overfor en vanskelig avveining i forhold til om man kun skal etterforske enkeltstående lokale saker eller satse i større skala for å slå ut internasjonale nettverk og sentrale bakmenn. Dette er en utfordring kostnadsmessig, spesielt på grunn av betydelige utgifter til tolking og oversettelse relatert til norske bevis som skal benyttes ved iretteføring av saker i, for eksempel, Albania. Kriminelle nettverk fra Baltikum inngår i flere narkotikasaker, spesielt innen amfetamin og rohypnol. Her er det også en utfordring å få for eksempel litauiske myndigheter til å videreføre etterforskning med henblikk på iretteføring av sentrale bakmenn i Litauen. For tiden pågår også en større etterforskning mot et marokkansk nettverk, som fra sin posisjon i Nederland har distribuert alle typer narkotika til en rekke land i Europa. Over 30 personer er siktet for narkotikakriminalitet, inklusive sentrale bakmenn som sitter fengslet i utlandet siktet for omfattende narkotikasmugling til Norge. Etterforskningen i Norge har også avdekket at de sentrale aktørene i dette nettverket også er direkte involvert i innførselen av narkotika fra Marokko til Nederland. Saken har også avdekket et svært profesjonelt nederlandsk transportledd, som gjennom en tilsynelatende legal drift av lastebiltransporter har organisert en rekke store leveranser av narkotika til Norge og andre skandinaviske land. Transportleddet har også vært benyttet av flere kriminelle nettverk. Opplysninger fra lokale ROK-prosjekter sammenholdt med øvrig infomasjon la grunnlag for videre etterforsking av dette komplekset 3) «1 %» er betegnelsen for de kriminelle MC-miljøene (Hells Angels, Bandidos, Outlaws og Coffin Cheaters).

8 Narkotika De fleste ROK-prosjektene i 2006 knyttes til narkotikakriminalitet. Det er verdt å merke seg at politidistriktene vinner erfaringer fra nye metoder og samarbeidsformer, som resulterer i at flere prosjekter har lyktes i å avsløre sentrale aktører fra etniske, utenlandske nettverk som samarbeider med aktører i norske kriminelle nettverk. Her følger et resymé fra noen av prosjektene: Nord Trøndelag politidistrikt startet i 2006 etterforskning mot en kriminell aktør som mottok og videresolgte narkotika i regionen. Etterforskningen avdekket kontakter på Østlandet som omsatte hasjisj og amfetamin. Dette resulterte i et nytt ROK-prosjekt fra Romerike, som trappet opp etterforskningen og etter hvert avdekket at et større marokkansk nettverk var involvert. Dette nettverket organiserte innførsel og salg av store mengder narkotika til Sør-Norge. Det ble gjort beslag av ca. 11 kg heroin og 7 kg kokain i en bil med en marokkaner som ble stanset ved Svinesund. Hasjbeslag funnet i trailer på Romerike Videre etterforskning resulterte i at flere marokkanere ble siktet i tilknytning til beslaget. Etter hvert ble Kripos involvert i deler av etterforskningen, som rettet seg mot sentrale aktører i nettverket i og utenfor Norge. Omfattende etterforskning førte til at en nederlandsk registrert trailer ble stanset på Romerike. I bilen ble det funnet over 200 kg hasjisj og ca. 11 kg heroin. Påfølgende ransakelser avdekket ytterligere 200 kg hasjisj, som knyttes til samme nettverk. Etterforskning pågår, og nærmere 30 personer, blant annet sentrale marokkanske aktører i Nederland, har vært og er varetektsfengslet i og utenfor Norge. Det er avdekket inførsler av store kvanta narkotika til Norge tilbake til 2005, noe som vil bli medtatt i tiltalen mot de sentrale bakmennene. Ved Salten politidistrikt ble det gjort et beslag på 10 kg hasjisj på en marokkansk kurér som ble stanset i Saltdal i en bil på vei til Bodø. I denne saken er det siktet totalt 32 personer som en direkte følge av dette beslaget. Etterforskningen ved Salten pd. ledet frem til en marokkaner med tilhold i Bodø, som var hovedmottaker av dette narkotikapartiet. Det ble videre avdekket en rekke norske underselgere til denne marokkaneren i Bodø, Harstad og Fauske. Gjennom etterforskningen ble det ytterligere dokumentert omsetning av narkotika i regionen. Det ble også avdekket forbindelser til det omtalte marokkanske nettverket på Østlandet.

9 9 Menneskehandel/menneskesmugling Flere politidistrikter har etterforsket kriminelle nettverk som organiserer menneskehandel. De fleste sakene knyttes til etnisk albanske nettverk, men nettverk fra Baltikum, Kina og Romania har også vært og er under etterforskning. Nedenfor omtales to ROK-prosjekter som er avsluttet i løpet av 2006: Rogaland politidistrikt stanset en kinesisk jente på vei med fly fra Sola til en flyplass i England. Dette var starten på en større etterforskning som resulterte i at Rogaland politidistrikt bidro til å avdekke et større kriminelt nettverk som fraktet kinesiske jenter til Europa. I denne konkrete saken var det England som var reisemålet via Sverige og Norge. Med bakgrunn i opplysninger fra etterforskningen i Rogaland, som bl.a. er formidlet via Europol, er det iverksatt etterforskning i flere land mot sentrale personer som organiserer virksomheten. Sør-Trøndelag politidistrikt åpnet etterforskning etter å ha kartlagt sexannonser. Dette ledet politiet til leiligheter i Trondheimsområdet, hvor albanske kvinner ble tvunget til prostitusjon. Politidistriktet lyktes videre i å arrestere en albansk kurér da han kom til Værnes lufthavn for å få overlevert et større pengebeløp fra prostitusjonen. Videre etterforskning avdekket at en albansk asylsøker og fem norske statsborgere bidro til å fremme prostitusjon ved bl.a. å skaffe til veie leiligheter, transportere, veksle/overføre penger og medvirke til annonsering. Trondheim tingrett avsa den dom i saken. Den antatte hovedmannen, med albansk og gresk statsborgerskap, ble domfelt for menneskehandel, overtredelse av strl. 224, 2. ledd jf. strl. 60a til fengsel i 2 ½ år. Fire personer ble domfelt etter hallikbestemmelsen, 202, mens en kvinnelig drosjeeier vedtok et forelegg for overtredelse av 202. Dommen fra Trondheim tingrett er i dag rettskraftig for samtlige domfelte og er banebrytende hva gjelder tilkjent erstatning. Hovedpersonen ble dømt til å betale det albanske offeret oppreisning, ménerstatning, erstatning for fremtidige utgifter, inntektstap og fremtidig inntektstap på til sammen 2,26 millioner kroner. Det foreligger for øvrig bevis i saken mot sentrale bakmenn i nettverket som er fengslet i Albania og Hellas. Det internasjonale samarbeidet som er innledet, tar sikte på å iretteføre sakene i de nevnte land. Anbefalinger Basert på erfaringer fra tidligere ROK-prosjekter kan Rådet anbefale følgende: Distriktene må ta kontakt med ROK-sekretariatet så tidlig som mulig i prosjektet. I enkelte tilfeller kan det også være aktuelt å søke om bistand til forprosjekt. Det er viktig med et godt forarbeid før en ROKsøknad sendes, slik at valg av objekt(er) er grundig fundert, og at målene er realistiske og oppnåelige. Det er viktig å spisse målene. Det vil i praksis si å avgrense etterforskningen mot bestemte personer eller nettverk. Allerede i etterretningsfasen bør det legges planer for den finansielle etterforskningen. Det er viktig å tenke helhet og være utholdende, både hva angår penger og personell. Det er viktig å involvere flere personer i eget distrikt og skape eierskap til prosjektet. Man har gode erfaringer med å benytte en fast jurist (påtaleansvarlig) på prosjektet. Det er viktig å sikre forpliktende deltakelse fra andre distrikter i prosjektets startfase. Et ROK-prosjekt vil få konsekvenser for både distriktets eget budsjett og personellressurser. Man må foreta en prioritering av oppgaver, og ikke basere et ROK-prosjekt på overtid.

10 10 INSTRUKS FOR RÅDET FOR SAMORDNET BEKJEMPELSE AV ORGANISERT KRIMINALITET (ROK) 1 Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) har som formål å styrke bekjempelsen av organisert kriminalitet, særlig dersom den strekker seg over flere politidistrikter. 2 Rådet består av seks medlemmer, med personlige varamedlemmer, fra henholdsvis: - Politidirektoratet - Den høyere påtalemyndighet - Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (Økokrim) - Den nasjonale enheten for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) - Oslo politidistrikt - En politimester utenfor Oslo politidistrikt 3 Politidirektoratet oppnevner representantene fra Politidirektoratet, Økokrim, Kripos, Oslo politidistrikt og en politimester utenfor Oslo politidistrikt. Oppnevning av medlemmer og varamedlemmer skjer etter forslag fra de respektive enhetene. Representanten fra den høyere påtalemyndighet, samt dennes varamedlem, oppnevnes av riksadvokaten. Rådets leder og nestleder utpekes av riksadvokaten og politidirektøren i fellesskap. Medlemmene oppnevnes for en periode på inntil to år. 4 Rådets arbeidsoppgaver er å bidra til at bekjempelsen av organisert kriminalitet som begås i flere politidistrikter, undergis en samordnet og tilstrekkelig effektiv innsats. Rådet skal: - Samordne tildeling av etterforskingsressurser fra Kripos, Økokrim, Oslo politidistrikt og andre politidistrikter - Bevilge prosjektmidler innenfor en årlig rammetildeling fastsatt av Politidirektoratet - Påse at det enkelte prosjekt har tilstrekkelig plan, ledelse, fremdrift og måloppnåelse - Utføre de oppgaver politidirektøren og riksadvokaten ellers måtte pålegge Rådet skal særlig konsentrere sitt arbeid om: 5 - Alvorlig narkotikakriminalitet - Omfattende illegal sprit og tobakkinnførsel samt omsetning - Omfattende og/eller organiserte ran - Organisert menneskesmugling - Omfattende og organisert vinningskriminalitet - Andre saksområder etter riksadvokatens og politidirektørens bestemmelser

11 11 6 Rådet fatter sine beslutninger ved enstemmighet. Oppnås det ikke enstemmighet skal den endelige avgjørelse tas av politidirektøren og riksadvokaten i fellesskap. 7 Rådets medlemmer kan på eget initiativ iverksette prosjekter. 8 Politiets sikkerhetstjeneste, Utlendingsdirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet kan møte i Rådet med utpekte representanter når det behandles saker der dette vil være naturlig. Rådets leder bestemmer når slike representanter skal innkalles. Representantene tar ikke del i rådets beslutninger. 9 Rådet kan sette som vilkår for tildeling av prosjektmidler og bistandsressurser at det politidistriktet som leder det enkelte prosjekt, eller som berøres av prosjektet, selv må avgi bestemte ressurser, herunder personell, for et bestemt tidsrom. Rådet kan gi nærmere bestemmelser om hvorledes politimesteren i det politidistriktet som leder prosjektet skal rapportere om bruk av prosjektmidler. Slike bestemmelser må likevel ikke være i strid med de generelle retningslinjer som er fastsatt av Politidirektoratet. Rådet kan, etter samråd med riksadvokaten og politidirektøren, trekke tilbake bevilgning av prosjektmidler dersom det finner saklig grunn for det. 10 Rådet møter etter behov. Rådets leder plikter å innkalle til møte når et medlem ber om det. 11 Når Rådet ikke er samlet har dets leder fullmakt til å iverksette tiltak i tråd med denne instruks, dersom slikt tiltak ikke kan utsettes til neste møte uten skadevirkning. Ved iverksettelse av umiddelbare tiltak skal rådets øvrige medlemmer informeres så snart dette er praktisk mulig. Rådets leder har bevilgningsfullmakt for det beløp som fastsettes av Politidirektoratet. Utgiftene regnskapsføres i Kripos. 12 Saksforberedelse for Rådet, samt oppfølgning av vedtak, utføres av et sekretariat som administreres av Kripos. Rådet utarbeider årlig rapport om sin virksomhet. 13 Oslo, 10. april 2006 Ingelin Killengreen politidirektør

12 Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet Mars 2007 Opplag: 250 Foto: Kripos Layout: Informasjonsseksjonen Kripos Trykk: Hustrykkeriet Kripos