NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/2058), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

Transkript

1 NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2010 avsa Høyesterett dom i HR A, (sak nr. 2009/2058), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Håvard Skallerud) (kst. statsadvokat Håvard Skallerud) mot A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Øie: Saken gjelder straffutmåling ved såkalt utjenlig forsøk på innførsel av narkotika. (2) Ved tiltalebeslutning utferdiget av Oslo statsadvokatembeter 5. mai 2009 ble A og to andre personer satt under tiltale for forsøk på innførsel av et meget betydelig kvantum narkotika, jf. straffeloven 162 første ledd, jf. tredje ledd første punktum, jf. 49. Grunnlaget for tiltalen var slik: Tirsdag 28. oktober 2008 ca kl over X innførte de 3 pakker med til sammen 3005 gram han/hun trodde inneholdt kokain skjult i Mercedes personbil med ---- kjennetegn

2 Pakkene inneholdt imidlertid ikke kokain, men en stoffblanding inneholdende fenacetin, prokain, koffein og lidokain. (3) Halden tingrett avsa 12. juni 2009 dom med slik domsslutning: A, født , dømmes for overtredelse av straffeloven 162 første ledd jf tredje ledd første punktum, jf strl 49 til fengsel i 2 to år og 6 seks månder. Varetekt kommer til fradrag med 235 tohundreogtrettifem dager. 3. Til inntekt for statskassen inndras Mercedes AMG 500 CL med ---- kjennetegn Saksomkostninger idømmes ikke. (4) Da det var uklart hvem som eide Mercedesen, ble inndragning av bilen foretatt i medhold av straffeloven 37 c. (5) A anket til Borgarting lagmannsrett over bevisvurderingen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen samt over inndragningen. Noen få dager før ankeforhandlingen erkjente A imidlertid straffeskyld og trakk bevisanken. (6) Borgarting lagmannsrett avsa 5. november 2009 dom med slik domsslutning: 1. I tingrettens dom gjøres den endring at straffen for A, født , settes til fengsel i 2 to år og 3 tre måneder. 2. Anken over inndragning forkastes. (7) A anket til Høyesterett over straffutmålingen og inndragningen. Også hans far, B, som ikke tidligere var gjort til part i inndragningssaken, anket over inndragningskravet. Påtalemyndigheten erklærte motanke over straffutmålingen. (8) Ved beslutning 19. januar 2010 tillot Høyesteretts ankeutvalg ankene over straffutmålingen fremmet. Ankene over inndragningskravet ble ikke tillatt fremmet. (9) Mitt syn på saken (10) A er domfelt for medvirkning til forsøk på innførsel av 3005 gram kokain. I virkeligheten inneholdt det aktuelle stoffet enkelte legemidler som ikke er oppført på narkotika- eller dopinglisten, og det dreier seg følgelig om såkalt utjenlig forsøk på innførsel av narkotika. (11) Om As rolle ved innførselen uttaler lagmannsretten: Domfelte var kurér. As rolle var begrenset til å bistå sin kamerat, C, som sjåfør på reisen fra Y til Norge. Det var C som hadde kontakten med både leverandør- og mottakerleddet, og som ba A om å bistå ham mot betaling. [T]iltalte har vist en sterk gjennomføringsvilje. Han var til stede da stoffblandingen ble gjemt i bilen. Han tok med seg ektefellen på reisen, som gikk helt fra Y og til de ble stanset ved X tollsted.

3 3 (12) Jeg tilføyer at det i anken til Høyesterett fra A og B er opplyst at bilen som ble brukt under innførselen, til daglig brukes av A. (13) Det dreier seg om forsøk på overtredelse av straffeloven 162 tredje ledd første punktum, hvor strafferammen for fullbyrdet forbrytelse er fra tre til 15 års fengsel. Jeg legger til grunn at straffen for fullbyrdet innførsel av tre kg kokain for en kurer ligger rundt fire år. Det er ikke noe i As rolle som kurer som gir grunnlag for å sette straffen lavere. Jeg tar derfor utgangspunkt i at A ville ha blitt idømt en straff av fengsel i rundt fire år dersom stoffet som ble innført, virkelig hadde vært kokain. (14) Hovedspørsmålet er hvor stor betydning det skal ha for straffutmålingen at det dreier seg om et utjenlig forsøk. (15) Forsvareren har under henvisning til avgjørelsen i Rt side 916, sammenlignet særlig med avgjørelsene i Rt side 1056, Rt side 362 og Rt side 1215, anført at straffen ved utjenlig forsøk må reduseres ned til mellom en halvdel og en tredjedel av straffen for fullbyrdet forbrytelse, og at den bør ligge nærmere en tredjedel. (16) Saken i Rt side 916 gjaldt en person som ganske kortvarig hadde hatt befatning med en pakke han trodde inneholdt 300 gram amfetamin, men som i virkeligheten inneholdt 289 gram koffein han hadde hentet pakken fra et oppbevaringssted og levert den til en annen person. Høyesterett fastsatte straffen under dissens tre to til 300 timer samfunnstjeneste, subsidiært fengsel i 11 måneder. De faktiske forhold i saken avviker på sentrale punkter fra forholdene i den foreliggende sak. Flertallets begrunnelse er dessuten svært knapp, og dommen gir etter mitt syn ikke grunnlag for generelle slutninger om hvor stort fradrag som bør gis i straffen ved utjenlig forsøk. (17) Mer veiledning gir saken i Rt side 1373, som gjaldt innførsel og forsøk på erverv av ca. 14 kg amfetamin med en styrkegrad på syv prosent. Høyesterett tok her utgangspunkt i at straffen for to av de tiltalte ville ha blitt rundt ni års fengsel dersom styrkegraden hadde ligget innenfor normalområdet. Om betydningen av styrkegraden uttales det i avsnitt 9 og 10 i dommen: Fellelse for narkotikaforbrytelser skal skje på grunnlag av den mengde av det aktuelle stoffet det finnes bevist at en tiltalt har hatt befatning med. Dette gjelder også der stoffet er blandet sterkere eller svakere enn det som er vanlig. I mangel på holdepunkter for noe annet, må det gjennomgående legges til grunn at forsettet og dermed også den subjektive straffverdigheten i hvert fall for kurerer og avtakere, knytter seg til stoff med en styrkegrad innenfor normalområdet. Dette gjelder regulært også den som dømmes for forsøk på erverv. Ettersom straffenivået for narkotikaforbrytelser i stor grad også er begrunnet i de potensielle skadevirkninger som er knyttet til spredningen av stoffet, følger det likevel av sikker praksis i hvert fall de siste femten år at styrkegraden tillegges betydning der det er tale om et markert avvik fra det som må anses normalt. (18) Høyesterett fremhever i avsnitt 11 at en eventuell korrigering for styrkegrad som markert avviker fra det normale, skal foretas ut fra en samlet, skjønnsmessig vurdering, og ikke på grunnlag av en matematisk omregning. I avsnitt 13 uttales det at det vil være lite aktuelt å foreta korreksjoner i straffen av nevneverdig omfang før styrkegraden er under 20 prosent. Styrkegraden i den aktuelle sak tilsa etter Høyesterett syn at det ble gjort et

4 4 betydelig fradrag i straffen, sammenlignet med et normalnivå, og straffen for de to nevnte tiltalte ble satt til fengsel i seks år (avsnitt 15). (19) Ved utjenlig forsøk på innførsel av narkotika er det ingen reell spredningsfare. Også dette må normalt føre til et betydelig fradrag i straffen. (20) Men heller ikke ved straffutmåling for utjenlig forsøk kan det etter mitt syn gis noen generell angivelse av et fradrag på en nærmere bestemt brøkdel eller prosentsats. Til det er de ulike typer av utjenlige forsøk for forskjellige. Skyldes det utjenlige forsøk at politiet har grepet inn og byttet ut narkotikaen med et annet stoff, skal forsøket for eksempel ikke straffes vesentlig lavere enn ved fullbyrdet forbrytelse, se Rt side 1159 avsnitt 16. Andre forhold av betydning vil kunne være lovbryterens subjektive skyld, og hvorvidt forsøket er profesjonelt eller amatørmessig utført. (21) As subjektive skyld var like sterk som ved fullbyrdet forbrytelse. Jeg minner om at lagmannsretten fant at han hadde en sterk gjennomføringsvilje. I tillegg kommer at innførselen var godt forberedt; det dreide seg langt fra om noe amatørmessig forsøk. Allmennpreventive hensyn setter derfor grenser for hvor stort fradraget bør være. (22) Etter mitt syn kan det bare i liten grad legges vekt på den tiltaltes tilståelse. Tilståelsen kom få dager før ankeforhandlingen i lagmannsretten og hadde derfor liten prosessøkonomisk betydning. (23) Etter en samlet vurdering finner jeg den straff som lagmannsretten har fastsatt, passende. Ankene blir etter dette å forkaste. (24) A sitter varetektsfengslet og har krav på 502 dager i varetektsfradrag. (25) Jeg stemmer for denne Ankene forkastes. D O M : Til fradrag i straffen går 502 femhundreogto dager for utholdt varetektsfengsel. (26) Dommer Indreberg: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. (27) Dommer Matheson: Likeså. (28) Dommer Webster: Likeså. (29) Dommer Gjølstad: Likeså.

5 5 (30) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne D O M : Ankene forkastes. Til fradrag i straffen går 502 femhundreogto dager for utholdt varetektsfengsel. Riktig utskrift bekreftes: