Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet. Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK)

Transkript

1 Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) Årsrapport 2009

2 2 INNHOLD Innledning... s 3 Rådets sammensetning... s 4 Budsjett... s 4 Arbeidsform... s 5 Sekretariatets rolle... s 5 Bistand fra Oslo politidistrikt, Kripos, Økokrim... s 5 Sakstyper og nettverk... s 6 Instruks for ROK... s 10 11

3 3 Innledning ROK hadde sitt første ordinære møte 23. oktober På det tidspunkt var det ikke fastlagt hvordan den endelige organiseringen av ROK ville bli, hvordan ROK best skulle arbeide, og ikke minst hvilket tidsperspektiv ROK skulle ha. Tidsperspektivet har nå funnet sin avklaring idet ROK er besluttet avviklet, formentlig i løpet av første halvår I de snart 10 årene som har gått, har ROK gitt politidistriktene økonomisk, teknisk og operativ bistand til etterforskning av et betydelig antall saker innen hele spekteret av organisert kriminalitet. Fordelt på det enkelte prosjekt og målt i kroner og øre har bistanden kun unntaksvis representert betydelige pengesummer. Politidistriktene har like fullt oppnådd imponerende gode resultater i de aller fleste sakene. Gjennom en oppstartsfase med både prøving og feiling fant ROK tidlig frem til en arbeidsform som etter vårt syn har fungert godt med hensyn til utvelgelse og oppfølging av prosjektene. Våre hovedmålsettinger har vært, foruten å bidra til politidistriktenes bekjempelse av den organiserte kriminaliteten, å bidra til utviklingen av etterforskningskompetanse og slagkraft i politidistriktene. Det siste har særlig skjedd ved ROKs oppmuntring til og tilrettelegging for etablering av formelt og uformelt samarbeid på tvers av politidistriktsgrensene. Et tilbakeblikk på ROKs historie, slik den fremgår av våre tidligere årsrapporter, gjør oss trygge på at ROK har lykkes med disse målsettingene. At ROK er besluttet avviklet i sin nåværende form, innebærer ingen svekkelse av den nasjonale innsatsen mot den organiserte kriminaliteten. Tvert imot er innsatsen ment å skulle styrkes gjennom større og mer forutsigbare overføringer til de politidistrikter som tar ansvar for å igangsette og delta i distriktsovergripende etterforskningsprosjekter. De nærmere detaljer om dette og om videreføringen av eventuelle løpende ROK-prosjekter kan politidistriktene forvente å bli behørig orientert om etter hvert. ROK ønsker nyordningen velkommen. Jørn Sigurd Maurud leder av ROK

4 4 Rådets sammensetning ROK har i 2009 hatt følgende faste representanter: Den høyere påtalemyndighet: førstestatsadvokat Jørn Sigurd Maurud, Oslo statsadvokatembeter, leder av rådet varamedlem: statsadvokat Jan Glent, Det nasjonale statsadvokatembetet Politidirektoratet: seksjonssjef Morten Hojem Ervik og politiinspektør Harald Holmsen (fram til juni 09) Politidistriktene: politimester Otto Stærk, Østfold politidistrikt Kripos: politiinspektør Atle Roll-Matthiesen og ass.sjef Ketil Haukaas (fram til august 09) Oslo politidistrikt: politioverbetjent Torstein Holand Økokrim: politiinspektør Aage Aase Øvrige: Følgende har vært til stede på ett eller flere av møtene som observatører: seniorrådgiver Alf Røgeberg, Toll- og avgiftsdirektoratet politiinspektør Geir Osnes, Politiets sikkerhetstjeneste, politiinspektør Einar Einarsen (fram til februar 09) og politimester Ingrid Wirum, Politiets utlendingsenhet ROK-sekretariatet Sekretariatsfunksjonen har vært ivaretatt av Kripos ved politiadvokat Gordon Petterson, politioverbetjent Jon Sivert Langmoen, politioverbetjent Torstein Eidet og rådgiver Anne Skjelbred. Budsjett ROK har i 2009 disponert et budsjett på 8 millioner kroner. Vi fikk 10 nye saker til behandling i 2009, og har behandlet søknader og statusrapporter fra 8 saker påbegynt før Vi har gitt bistand til 15 nye saker, representert ved 12 forskjellige politidistrikter. I 11 av de nye sakene har hovedetterforskningen vært rettet mot innførsel og salg av narkotika. Det ble i 2009 brukt kr ,- til administrative kostnader for rådet og sekretariatet. Følgende 17 politidistrikter mottok ROK-bistand i ett eller flere prosjekter i : Agder (2) Salten Gudbrandsdal Sogn og Fjordane Hedmark Telemark Helgeland Sunnmøre Hordaland (2) Sør-Trøndelag Midtre Hålogaland (2) Telemark Nord-Trøndelag Vest-Oppland Rogaland (3) Vestfold Romerike Østfold (2) 1) Tallet i parentes angir antall prosjekter. De øvrige distriktener har hatt ett prosjekt hver.

5 5 Arbeidsform Rådet har hatt til sammen elleve møter. Disse ble berammet for et halvt år av gangen. Underrettelse om datoen ble lagt ut på intranettet (KO:DE). I tillegg ble det sendt ut brev til samtlige politidistrikter med møteinformasjon. Søknader om bistand og oppfølging av prosjekter har blitt behandlet på følgende måte: Søknadene forberedes av sekretariatet før rådsmøtene. Søknadene behandles i rådsmøtene. Det kreves enstemmighet i rådet før en søknad kan innvilges. Forut for hvert rådsmøte sendes det inn statusrapporter til behandling av rådet. Til innrapportering av økonomi benyttes en av følgende to PLØS-rapporter: «Prosjektregnskap» eller «Budsjettkontroll med valg av segment 1-5». Sluttrapporter fra distriktene behandles av rådet når prosjektene avsluttes ev. tiltaler tas ut. ROK utarbeidet i 2005 en veileder som ble distribuert til politidistriktene. Veilederen, som bl.a. inneholder informasjon om grunnlaget for å søke ROK-bistand, har vist seg å være et nyttig hjelpemiddel for distriktene. Rådet minner ellers om at det er mulig å hente relevant informasjon om ROK, møtedatoer, tidligere årsrapporter med mer under KO:DE på intranett. Sekretariatets rolle Sekretariatet har forberedt søknader, statusrapporter og sluttrapporter til rådsmøtene. I 2009 har sekretariatet hatt arbeidsmøter med flere av de involverte politidistrikter, enten før eller under prosjektperioden. Erfaringsmessig har det vært en fordel at sekretariatet har blitt involvert så tidlig som mulig i planleggingen av prosjektene, for å sikre best mulig kvalitet på det som har blitt presentert for rådet. Sekretariatets plassering på Kripos og det tette samspillet med enhetene ved Kripos, Økokrim og Oslo politidistrikt har bidratt til å gi et godt bilde av kriminalitetsutviklingen, både nasjonalt og internasjonalt. Trender og utviklingstrekk har fortløpende blitt meddelt rådet. Likeledes har sekretariatet forsøkt å innarbeide rutiner for hvordan man aktivt kommuniserer med politidistriktene ved potensielt nye saker. Sekretariatet har i 2009 deltatt på det årlige kriminaletterretningsmøtet. Bistand fra Oslo politidistrikt, Kripos og Økokrim I 2009 har Oslo politidistrikt, Kripos og Økokrim bistått i flere av ROK-prosjektene. For å kunne gi bistand har det i flere prosjekter vært behov for nytenking og utvikling av de særskilte etterforskningsmetodene. Tilbakemeldinger fra distrikter som har mottatt bistand, er at den har hatt stor betydning, og i flere tilfeller vært avgjørende for resultatet av saken. Det må likevel påpekes at etterspørselen etter bistand har vært langt større enn det som har vært mulig å imøtekomme. Spesielt har etterspørselen etter visse typer metoder vært større enn dagens tilbud.

6 6 Sakstyper og nettverk ROK har totalt vært involvert i 23 prosjekter. 8 av prosjektene ble avsluttet i 2009, mens 15 prosjekter er videreført til I løpet av 2009 har rådet innvilget bistand i 15 nye saker. Disse prosjektene var rettet mot følgende kriminalitetstyper: narkotika (10) økonomi (2) vinning (3) Narkotikanettverkene som har vært etterforsket, har omfattet personer med bakgrunn fra Balkan og Litauen i tillegg til etnisk norske nettverk, blant annet det organiserte kriminelle MC-miljøet. Økonomisakene omfatter mistanke om innsidehandel og omfattende lånebedragerier. Vinningsprosjektene har vært rettet mot mobile vinningskriminelle fra Øst-Europa, hvorav to prosjekter gjelder omfattende grove tyverier og ett prosjekt gjelder organisert skimmingvirksomhet med forgreninger til Romania. Antallet søknader til ROK gikk noe opp i 2009, fra 10 til 15 søknader. Til sammenligning viser tallene for 2006 og 2007 henholdsvis 40 og 42 søknader.

7 7 Saker Skimming 1 I august 2009 oppdaget betjeningen på to bensinstasjoner i Odda og Hardanger at det var montert skimmingutstyr i butikkenes betalingsterminaler. Noen dager senere dukket tre rumenske menn opp for å hente og avlese utstyret. De ble raskt pågrepet, og Hordaland politidistrikt innledet etterforskning. Etterforskningen viste at de tre rumenerne kunne knyttes til en større, organisert, kriminell gruppe i Romania som hadde spesialisert seg på denne typen kriminalitet. Gruppen framsto som hierarkisk oppbygd, med stor grad av intern arbeidsfordeling. Medlemmene hadde spesialkompetanse innen teknologi, og utviklet programvare tilpasset de ulike lands betalingsterminaler. Etterforskningen avdekket at tre pågrepne hadde reist rundt i Norge, Sverige og Finland og montert skimmingutstyr for å skaffe datainformasjon fra betalingsterminaler. I samarbeid med en av de pågrepne ble det foretatt en påvisningstur til Sverige hvor politiet beslagla skimmingutstyr som var plassert i et depot. Det ble også innledet internasjonalt politisamarbeid med både skandinaviske land, rumensk politi og Europol. Datakrimavdelingen ved Kripos bisto med tekniske undersøkelser av det beslaglagte skimmingutstyret. I desember 2009 ble de tre rumenerne domfelt i Bergen tingrett til fengselsstraffer fra 7 til 11 måneder. 1 Manipulering av betalingsterminaler og kopiering av betalingskort. Mobile vinningskriminelle I oktober 2008 ble to litauere pågrepet på kaia i Stockholm. De var i ferd med å kjøre en varebil fylt med tyvgods om bord på ferga til Litauen. Undersøkelser av tyvgodset viste at det stammet fra en rekke grove tyverier i Helgeland og Nord- Trøndelag. Parallelt hadde politiet på Helgeland høsten 2008 registrert en rekke grove tyverier med tilnærmet lik modus. Det var skoler og andre offentlige institusjoner som var offer for tyveriene. Gjenstander som var stjålet, var bærbare pc-er, flatskjermer og annen elektronikk. På bakgrunn av informasjon fra pågripelsen i Stockholm iverksatte Helgeland og Nord-Trøndelag politidistrikt et samarbeidsprosjekt hvor de koordinerte etterforskningen av de grove tyveriene. Det ble tidlig klart at man sto overfor mobile vinningskriminelle fra Litauen. Prosjektets målsetting var å stanse framveksten av denne typen kriminalitet i landsdelen og oppklare flest mulig av de allerede begåtte forbrytelsene. Prosjektet skulle vise at det ikke skulle lønne seg å begå vinningskriminalitet i Norge. Prosjektet ble avsluttet i mars Da hadde man fått domfelt tre personer for omfattende vinningskriminalitet i Nordland og en rekke steder i Sør-Norge. Helgeland politidistrikt har gjennom prosjektet økt sin kompetanse i bekjempelse av mobile vinningskriminelle. Det er også gjort gode erfaringer med bilateralt samarbeid i forbindelse med prosjektet.

8 8 Lånebedrageri I løpet av 2008 samlet politiet informasjon om det som framstår som organiserte lånebedragerier. Sakene hadde utspring i Østfold. Flere banker anmeldte forholdene. Framgangsmåten var omsetning av boligeiendommer, ofte eldre og mangelfullt vedlikeholdt, som ble omsatt flere ganger i løpet av en kort periode, med usannsynlig verdistigning ved hver omsetning. I forbindelse med overdragelsene viste det seg at boligtakstene var markant forhøyet ved bruk av forfalskede eller uriktige takstrapporter, og det var vedlagt falske lønnsbekreftelser (vesentlig for høye) på lånesøkerne. Bankene gav boliglån som langt oversteg boligens reelle markedsverdi. Lånene ble deretter misligholdt som følge av manglende betalingsevne hos lånetakerne. Faksimile fra (publisert ). Bankene led tap som følge av manglende samsvar mellom lånets størrelse og eiendommens reelle verdi. Finansnæringens hovedorganisasjon har omtalt bankbedrageriene som historisk store, med over 100 millioner kroner i samlede utbetalinger. Tapene realiseres nå i stadig større grad etter hvert som boligene blir tvangssolgt som følge av misligholdte lån. Våren 2009 ble det etablert et tverrfaglig prosjekt med deltakere fra Østfold politidistrikt, Økokrim og Skatt Øst. Prosjektets målsetting var å stanse de pågående bedrageriene. Samtidig ønsket man å forebygge en ytterligere oppsving av denne kriminalitetsformen. Etterforskningsgruppa gjennomførte flere aksjoner med pågripelser og ransakinger fra mai Den innledende mistanken om organisert lånebedrageri ble styrket. Etterforskningen avdekket en utro tjener i banksystemene, og et finansmiljø som mellomledd mellom lånesøkerne og bankene. Prosjektet har samarbeidet med Oslo Politidistrikt, da de har tilsvarende saker, og sentrale aktører er bosatt i Oslo. Ved utgangen av 2009 gikk saken over i en avsluttende fase hvor man gjennom etterforskningen mener å ha avdekket et organisert, kriminelt miljø som har drevet med lånebedrageri, korrupsjon og vitnepåvirkning. Faksimile fra (publisert )

9 9 Amfetamintransport fra Litauen til Rogaland I september 2008 ble en litauisk statsborger pågrepet i Stavanger sentrum. I bilen hans ble det beslaglagt ca. 5 kg metamfetamin. Pågripelsen skjedde i samarbeid med Europol og ble startskuddet for en større etterforskning rettet mot et organisert narkotikanettverk med forgreninger langt utover Norges grenser. Etterforskingen avdekket et større mottakerapparat i Stavanger. Det viste seg at narkotikaen som ble omsatt i Rogaland, endte opp i et miljø bestående av svært unge personer. 32 personer ble pågrepet og 15 av disse var under 16 år. Rogaland politidistrikt fremmet en søknad for ROK om bistand til å etterforske organisasjonen. Prosjektet hadde følgende målsetting: Effektmål: Pågripe flest mulig og stanse et etablert, kriminelt, litauisk nettverk som leverer/innfører større kvanta amfetamin til Norge og Rogaland. Søke å avdekke mottakerapparatet for amfetamin i Rogaland. Resultatmål: Gjennom målrettet etterforskning å fremskaffe bevis som danner grunnlag for pågripelse av bakmenn og mottakerapparat i Norge. Avdekke Bandidos MC Stavanger Norway sin rolle i nettverket. Resultatoppnåelse: Etterforskningen har resultert i pågripelse av over 70 personer. Det ble i løpet av saken opprettet direkte kontakt med politi og påtalemyndighet i Litauen. Samarbeidet har resultert i pågripelse av ytterligere 11 personer som man mistenker er tilknyttet nettverket i Litauen. Det er også avdekket at flere hovedpersoner i Bandidos MC Norway har hatt roller i nettverket. Et medlem fra Bandidos MC Stavanger vil bli tiltalt for en slik rolle, mens to andre tiltales for delaktighet. Totalt er det beslaglag i underkant av 18 kilo amfetamin. Faksimile fra (publisert ). Det er tatt ut siktelser for omfattende innførsel og distribusjon av amfetamin mot en rekke av de impliserte aktørene. To av hovedmennene har fått Faksimile fra (publisert ). sine saker opp for domstolen, med påfølgende rettskraftige dommer på henholdsvis 7 år, 4 år og 6 måneders fengsel. De gode resultatene i saken kunne ikke vært oppnådd uten tett og nært samarbeid med andre politidistrikter i Norge, litauisk politi, Europol og ikke minst tollvesenet.

10 10 INSTRUKS FOR RÅDET FOR SAMORDNET BEKJEMPELSE AV ORGANISERT KRIMINALITET (ROK) 1 Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) har som formål å styrke bekjempelsen av organisert kriminalitet, særlig dersom den strekker seg over flere politidistrikter. 2 Rådet består av seks medlemmer, med personlige varamedlemmer, fra henholdsvis: - Politidirektoratet - Den høyere påtalemyndighet - Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (Økokrim) - Den nasjonale enheten for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) - Oslo politidistrikt - En politimester utenfor Oslo politidistrikt 3 Politidirektoratet oppnevner representantene fra Politidirektoratet, Økokrim, Kripos, Oslo politidistrikt og en politimester utenfor Oslo politidistrikt. Oppnevning av medlemmer og varamedlemmer skjer etter forslag fra de respektive enhetene. Representanten fra den høyere påtalemyndighet, samt dennes varamedlem, oppnevnes av riksadvokaten. Rådets leder og nestleder utpekes av riksadvokaten og politidirektøren i fellesskap. Medlemmene oppnevnes for en periode på inntil to år. 4 Rådets arbeidsoppgaver er å bidra til at bekjempelsen av organisert kriminalitet som begås i flere politidistrikter, undergis en samordnet og tilstrekkelig effektiv innsats. Rådet skal: - Samordne tildeling av etterforskingsressurser fra Kripos, Økokrim, Oslo politidistrikt og andre politidistrikter - Bevilge prosjektmidler innenfor en årlig rammetildeling fastsatt av Politidirektoratet - Påse at det enkelte prosjekt har tilstrekkelig plan, ledelse, fremdrift og måloppnåelse - Utføre de oppgaver politidirektøren og riksadvokaten ellers måtte pålegge Rådet skal særlig konsentrere sitt arbeid om: 5 - Alvorlig narkotikakriminalitet - Omfattende illegal sprit og tobakkinnførsel samt omsetning - Omfattende og/eller organiserte ran - Organisert menneskesmugling - Omfattende og organisert vinningskriminalitet - Andre saksområder etter riksadvokatens og politidirektørens bestemmelser

11 11 6 Rådet fatter sine beslutninger ved enstemmighet. Oppnås det ikke enstemmighet skal den endelige avgjørelse tas av politidirektøren og riksadvokaten i fellesskap. 7 Rådets medlemmer kan på eget initiativ iverksette prosjekter. 8 Politiets sikkerhetstjeneste, Utlendingsdirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet kan møte i Rådet med utpekte representanter når det behandles saker der dette vil være naturlig. Rådets leder bestemmer når slike representanter skal innkalles. Representantene tar ikke del i rådets beslutninger. 9 Rådet kan sette som vilkår for tildeling av prosjektmidler og bistandsressurser at det politidistriktet som leder det enkelte prosjekt, eller som berøres av prosjektet, selv må avgi bestemte ressurser, herunder personell, for et bestemt tidsrom. Rådet kan gi nærmere bestemmelser om hvorledes politimesteren i det politidistriktet som leder prosjektet skal rapportere om bruk av prosjektmidler. Slike bestemmelser må likevel ikke være i strid med de generelle retningslinjer som er fastsatt av Politidirektoratet. Rådet kan, etter samråd med riksadvokaten og politidirektøren, trekke tilbake bevilgning av prosjektmidler dersom det finner saklig grunn for det. 10 Rådet møter etter behov. Rådets leder plikter å innkalle til møte når et medlem ber om det. 11 Når Rådet ikke er samlet har dets leder fullmakt til å iverksette tiltak i tråd med denne instruks, dersom slikt tiltak ikke kan utsettes til neste møte uten skadevirkning. Ved iverksettelse av umiddelbare tiltak skal rådets øvrige medlemmer informeres så snart dette er praktisk mulig. Rådets leder har bevilgningsfullmakt for det beløp som fastsettes av Politidirektoratet. Utgiftene regnskapsføres i Kripos. 12 Saksforberedelse for Rådet, samt oppfølgning av vedtak, utføres av et sekretariat som administreres av Kripos. Rådet utarbeider årlig rapport om sin virksomhet. 13 Oslo, 10. april 2006 Ingelin Killengreen politidirektør

12 Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet April 2010 Opplag: 200 Foto: Politiet Layout: Informasjonsseksjonen, Kripos Trykk: Kripos