DATAMASKINER FORMIDLET GJENNOM FOLKETRYGDEN

Transkript

1 DATAMASKINER FORMIDLET GJENNOM FOLKETRYGDEN Suksessfaktorer som bør være på plass for å få et godt resultat ved lån av datautstyr fra folketrygden brukt i undervisningssammenheng Et samarbeidsprosjekt mellom Hjelpemiddelsentralen i Nord Trøndelag og Trøndelag kompetansesenter Prosjektleder Olav Skogseth

2 Trøndelag kompetansesenter ISBN

3 INNHOLDSLISTE Innledning 3 Oppsummering av spørreundersøkelsen trinn 1 3 Oppsummering av mulige suksessfaktorer 4 Trinn 2 oppfølging av undersøkelsen 5 Hovedproblemstilling 5 Delproblemstillinger 5 Resultater fra intervju 6 Resultater fra intervju med mor og lærer til elev A 6 Resultater fra intervju med far og lærer til elev B 7 Resultater fra intervju med far og lærer til elev C 8 Oppsummering og konklusjon 9 Suksessfaktorer 11 1

4 2

5 INNLEDNING I tidsrommet oktober 2000 februar 2001 gjennomførte Trøndelag kompetansesenter i samarbeid med Hjelpemiddelsentralen i Nord Trøndelag en spørreundersøkelse til skole og bruker/heim om hvordan lånt datautstyr fra folketrygden ble brukt i undervisningssammenheng. Utvalget var alle elever mellom 6 18 år som hadde fått innvilget lån av datautstyr gjennom Hjelpemiddelsentralen i Nord Trøndelag i perioden mars 1998 mars Spørreskjemaet ble sendt både til ansvarlig lærer på skolen og til bruker/heim. På bakgrunn av svarene som ble gitt i spørreundersøkelsen kom vi fram til mulige suksessfaktorer som bør være tilstede for å få et vellykket resultat. Dette er trinn 1 i undersøkelsen. I etterkant av spørreundersøkelsen plukket vi ut tre brukere der resultatet av databruken har vært vellykket (såkalte gode eksempler). Vi intervjuet ansvarlig lærer og heimen til alle tre elever. Intervjuene ble gjennomført våren Målet med intervjuene var å få en bekreftelse på om de mulige suksessfaktorer vi fant i spørreundersøkelsen i trinn 1 var på plass i disse tre tilfellene, og eventuelt finne nye suksessfaktorer. Dette benevnes som trinn 2 i undersøkelsen. For å få sammenhengen i dette vil jeg først redegjøre litt fra selve spørreundersøkelsen (trinn 1) og resultatene fra denne. Rapporten fra spørreundersøkelsen er i sin helhet lagt ut på hjemmesidene til Trøndelag kompetansesenter OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN TRINN 1 Resultatbeskrivelsen og oppsummeringen fra de lukkede spørsmålene gir et hovedinntrykk av at datahjelpemidlene for svært mange fungerer bra. Et sentralt spørsmål i spørreundersøkelsen var om eleven hadde fått en bedre skolehverdag etter at datamaskina ble tatt i bruk. Både bruker og skole svarer positivt på dette spørsmålet. 88% av brukerne mener at de har fått en bedre skolehverdag etter at datamaskina ble tatt i bruk mot skolens 77%. Et annet sentralt spørsmål var hvorvidt det er samsvar mellom forventningene i forkant og det som hittil er erfart ved bruk av datamaskin i skolearbeidet. Her avgir også de fleste positive svaralternativer. 77% av brukerne svarer positivt mot skolens 63%. Som før nevnt gir resultatbeskrivelsen og oppsummeringen fra de lukkede spørsmålene et hovedinntrykk av at datahjelpemidlene for svært mange fungerer bra. På den annen side viser resultatene fra undersøkelsen at det for en del brukere ikke har lykkes å oppnå de forventningene som ble stilt i forkant. De som er minst fornøyd har kommet med flest kommentarer i det åpne spørsmålet i slutten av spørreskjemaet. Etter kategorisering av kommentarene kan de oppsummeres som følger: Mange respondenter mener at opplæringen i bruk av datautstyr og pedagogisk programvare er mangelfull, dette gjelder både på skolen og i hjemmet. Dette kan tyde på at det er uklare ansvarsforhold når det gjelder opplæringen. Andre respondenter nevner mangel på rutiner for informasjon ved overgang til annet trinn i skolesystemet. 3

6 Mangel på eller liten fornyelse av programvare oppleves som et problem for mange. Kommunene har i dag ansvar for innkjøp av pedagogisk programvare brukt i undervisningssammenheng. Hjelpemiddelprogrammer ligger under folketrygdens ansvarsområde. Mange kommuner har ikke fulgt opp sitt ansvar på dette området. Mange peker på uklare ansvarsforhold. Hvem skal jeg henvende meg til når noe går galt? Kan det være en generell mangel på informasjon om dette? Eller er det mangel på etablerte ordninger i forhold til ansvarsfordeling? En del respondenter påpeker at den generelle datakunnskapen i skolen er for dårlig. Dette kan ha mange årsaker. Mangel på ressurser (både tidsmessige og økonomiske) er ofte nevnt i denne sammenhengen. Ledelsen legger ikke til rette for at lærerne får avsatt nok ressurser til kompetansebygging. Noen mener at de får for lite hjelp i utredningsfasen. Det er vanskelig å få forståelse for at data er det rette for eleven. Dette kan føre til at prosessen blir betydelig forsinket. En del respondenter klager over uklare ansvarsforhold når det gjelder den tekniske biten. Det er forskjellige personer som har ansvar avhengig av problemets vanskegrad. Da er det lett å skylde på hverandre, noe som igjen fører til lengre ventetid. Dataansvarlige på skolen får avsatt alt for liten tidsressurs for å ha mulighet til å gjøre en god jobb på dette feltet. Oppgaven de gjør fungerer mer som brannslukking. Det ser ut som bruk av data i skolen ennå ikke er løftet opp på det nivået det hører hjemme rent beslutningsmessig og ressursmessig. Det er viktig å være klar over at beslutninger om å ta i bruk data i undervisningen kan medføre ekstra utgifter for skolen. Noen klager på lang saksbehandlingstid og tilfeldige løsninger når det gjelder organiseringen av bruken av data. Et siste negativt punkt er dårlige samarbeidsrutiner. Det er spesielt samarbeidet mellom skolen og heimen som blir nevnt. Datamaskina brukes i skolearbeid både i heimen og på skolen, og da er det selvsagt viktig med gode samarbeidsrutiner mellom skole og heim. En del av de positive kommentarene viser at mange har stor nytte av datamaskina i skolearbeidet. Motivasjonen for skolearbeid har økt betraktelig. Mange påpeker at det er et godt hjelpemiddel i skrivearbeid. Mange nevner at de har god erfaring med at det kommer inn folk utenom skolen, f. eks fra kompetansesentra. Noen nevner at maskina har en sosial funksjon, de får bedre kontakt med de andre. Ellers er det noen som nevner at bærbar PC er kjempebra når de driver med gruppearbeid. OPPSUMMERING AV MULIGE SUKSESSFAKTORER Ut fra kommentarene i spørreundersøkelsen (trinn 1) kan følgende sies: Faktorer som ser ut til å spille en avgjørende rolle for suksess kan være: god utredning om behov for utstyr og programvare aktiv deltakelse av lærere, PPT og foreldre 4

7 gode rutiner for opplæring i bruk av utstyr og programvare forankring i den individuelle læreplanen rutiner for overgang mellom skoleslagene rutiner for overføring av kompetanse når lærere slutter ansvarsforankring for tiltaka på skolen rutiner for oppdatering av programvare og utstyr gode samarbeidsrutiner TRINN 2 OPPFØLGING AV UNDERSØKELSEN I etterkant av undersøkelsen ble det på bakgrunn av svarene som ble gitt i spørreundersøkelsen plukket ut tre brukere der resultatet av databruken har vært vellykket (såkalte gode eksempler). Vi intervjuet ansvarlig lærer og heimen til alle tre elever. Målet med dette var i første omgang å få en bekreftelse (kvalitetssikring) på om de mulige suksessfaktorer vi fant i spørreundersøkelsen var på plass i disse tre tilfellene, og eventuelt finne nye suksessfaktorer. HOVEDPROBLEMSTILLING Hvilke suksessfaktorer bør være på plass for å få et godt resultat ved lån av datautstyr fra folketrygden brukt i undervisningssammenheng? DELPROBLEMSTILLINGER a) Hvordan vurderer bruker/heim og skole prosessen som foregår lokalt med tanke på utredning, behovsvurdering og valg av utstyr og programvare? b) Hvordan vurderer bruker/heim og skole deltakelsen fra foreldre, skole, PPT og andre nødvendige samarbeidsparter i denne saken? c) Hvordan vurderer bruker/heim og skole de rutiner som praktiseres i forhold til opplæring i bruk av utstyr og programvare? d) Hvordan vurderer bruker/heim og skole hvorvidt bruken av data er beskrevet i den individuelle læreplanen? e) Hvordan vurderer bruker/heim og skole rutinene skolen har ved overføring av kompetanse mellom skoleslag og overføring av kompetanse når lærere slutter? f) Mener bruker/heim og skole at det er klare ansvarsforhold på skolen i forhold til de tiltak som må settes i verk? g) Hvordan vurderer bruker/heim og skole rutinene som praktiseres ved oppdatering av utstyr og programvare? h) Hvordan vurderer bruker/heim og skole samarbeidet mellom skolen og heimen? 5

8 RESULTATER FRA INTERVJU Intervju foregikk våren Intervju med heimen og skolen omkring den enkelte elev ble gjort uavhengig av hverandre med identisk intervjuguide. Ved gjennomgang av intervju viste det seg at svarene fra heim og skole i hver enkelt sak var svært like. På bakgrunn av dette har jeg i resultatbeskrivelsen valgt å se begge parter sammen. Der det er forskjellig syn på saken blir det kommentert. RESULTATER FRA INTERVJU MED MOR OG LÆRER TIL ELEV A Eleven fikk datautstyr allerede i barnehagen. Eleven har store motoriske vansker og er avhengig av datamaskin som skriveredskap. Hovedutredningen ble gjennomført eksternt ved hjelp av 2. linjetjenesten. I tillegg til pedagogisk kompetanse var det nødvendig med hjelp både fra fysio- og ergoterapeut. Det var nødvendig med tverrfaglig kompetanse spesielt i forhold til tilpasninger av utstyr og sittestilling. All utredning ble foretatt på ett sted i form av et ukesopphold, noe mor påpeker var en styrke i denne saken spesielt i forhold til tidsperspektivet. I etterkant av oppholdet ble det raskt søkt om utstyr og programvare på grunnlag av rapport fra ukesoppholdet. Mor var godt fornøyd med denne prosessen. Det ble aldri nødvendig å mase på at ting tok tid. Nåværende lærer var ikke involvert på dette tidspunktet. Mor følte at det var aktiv deltakelse fra alle parter fra starten av. Både foreldre, lærere og PPT var enige at dette var noe å satse på. Det at alle parter får et eierforhold til saken er viktig for å få et godt resultat. Opplæringen i bruk av utstyr og programvare ble i startfasen gjennomført av folk fra 2. linjetjenesten gjennom det forannevnte ukesoppholdet. Senere fikk nåværende lærer som har vært med helt fra overgangen barnehage skole ansvaret for dette. Dette har fungert godt. Målet med bruk av data har vært beskrevet i den individuelle læreplanen som er godt kjent av alle involverte parter inkludert skolens ledelse. Når det gjelder rutiner ved overgang mellom skoleslagene, har det i dette tilfelle fungert meget godt. Lærer fra skolen deltok på møter i barnehagen siste året før overgang til skolen. På denne måten ble det en myk overgang. Begge parter er enige i at stabilitet vedrørende personale er en viktig faktor i denne saken. Det har aldri vært noen tvil om hvem som har ansvar for de forskjellige tiltakene som må settes i verk. Lærer innehar god kompetanse både i forhold til utstyr og programvare. De føler også at ledelsen på skolen alltid er med på å legge forholdene til rette. På skolen er det aldri tvil om hvem som har ansvar for programvare og tilleggsutstyr. Eleven i denne saken bruker data mest som skriveredskap. Begge parter mener det er greit å finne programvare for norsk og engelsk, men de kunne ønsket seg et større utvalg i matematikk fra 5. klasse og videre opp. Fra skolens side har det aldri vært problemer med 6

9 å få penger til nødvendig programvare. Mor nevner videre at det kan være vanskelig å finne programmer til aktivisering og stimulering til bruk hjemme. I denne saken har det vært et meget godt samarbeid mellom heim og skole. Mor føler at alle brydde seg. De har gjennomført faste evalueringsmøter i tillegg til jevnlig telefonkontakt. Lærer uttaler at det må gå bra for foreldrene er født posititive. På den annen side uttaler mor seg meget positivt om lærer. Ser vi på de mulige suksessfaktorene vi fant gjennom spørreundersøkelsen (trinn 1) så er begge aktører enig i at alle er svært viktige og at de i stor grad er på plass i deres sak. Ved en eventuell gradering av suksessfaktorer ville de gitt 1 på alle. De kunne ikke finne nye suksessfaktorer. RESULTATER FRA INTERVJU MED FAR OG LÆRER TIL ELEV B Eleven har store lærevansker/kognitive vansker og kommunikasjonsvansker. Utredningen i forhold til utstyr og programvare foregikk hovedsakelig i skolens regi. PPT var ikke så sentral i denne perioden. Det at PPT var litt perifer i denne fasen, har med at behovet for deres hjelp ikke var så stor. PPT deltok på møtene, men skolen og foreldre tok mye ansvar da de hadde bra kompetanse på feltet. De to sistnevnte hadde skaffet seg en del kompetanse gjennom besøk og informasjon fra et kompetansesenter i regionen. Far mener at det var foreldrene som kom med ideen om å ta i bruk data først. Det var ikke vanskelig å få med seg skole, PPT og andre involverte på denne ideen. Både lærere og ledelse har hele tiden vært positive til tiltaket. Det ble påpekt at det var svært viktig å få med seg ledelsen helt fra starten av. Opplæringen i bruk av programvare og utstyr har fungert tilfredsstillende. Lærerne har vært interesserte og oppdaterte. I tillegg har heimen god kompetanse på feltet. Begge parter har dessuten vært flinke til å skaffe seg informasjon gjennom brosjyrer og besøk på et kompetansesenter i regionen. Målet med bruk av data har vært beskrevet i den individuelle læreplanen som er godt kjent av alle involverte parter. Det har vært stabilitet rundt eleven når det gjelder hovedansvarlig lærer. Dermed har de ikke erfart mangel på rutiner ved eventuelle overganger mellom skoleslag eller skifte av lærer. Begge parter er enige i at stabilitet vedrørende personale er en viktig faktor for å lykkes fullt ut. I og med at lærer og foreldre har god kompetanse på området, blir det sjelden spørsmål om hvem som har ansvar for de enkelte tiltak. De ordner det meste selv. Ledelsen på skolen har vært positiv og lagt forholdene til rette. Når det gjelder oppdatering av programvare og utstyr er det aldri noen tvil om hvem som har hovedansvaret på skolen. I tillegg til hovedansvarlig lærer i denne saken er det en meget flink IT-ansvarlig på skolen. Det har aldri vært vanskelig å få midler til innkjøp av nødvendig programvare. Skolens ledelse har vist ansvar. 7

10 Det har vært et meget godt samarbeid mellom heim og skole. Samarbeidet har foregått i form av formelle møter og hyppig kontakt ellers. Partene uttaler seg for øvrig svært positivt om hverandre. Intervjuer får inntrykk av at det er et svært positivt klima mellom heim og skole. Heim og skole er videre svært enig i de mulige suksessfaktorene vi fant gjennom spørreundersøkelsen. De synes at disse til sammen danner et godt grunnlag for å lykkes, og de mener at alle disse i stor grad er på plass i denne saken. I tillegg nevner de positive lærere og foreldre i denne saken. RESULTATER FRA INTERVJU MED FAR OG LÆRER TIL ELEV C Det var på bakgrunn av diskusjoner i ansvarsgruppa at ideen kom om å søke om datautstyr. Eleven har diagnosen Downs syndrom. I denne saken ble det søkt assistanse fra et statlig spesialpedagogisk kompetansesenter i regionen. I samarbeid med kompetansesenteret ble det gjennomført en 3 måneders utprøvingsperiode ved skolen før søknad ble sendt til Hjelpemiddelsentralen. Utstyr og programvare ble lånt ut fra kompetansesentret. På denne måten ble søknadsprosedyre godt forberedt. Begge parter var godt fornøyd både med denne prosessen og søknadsprosedyrer. Det å ha utprøving i forkant av søknad syntes begge parter var svært positivt. I denne saken var det full enighet blant alle involverte parter fra starten av. Både foreldre, lærere og PPT var enig i at data var noe å satse på. Det at ledelsen var med fra starten av ble pekt på som svært viktig. Opplæring i bruk av programvare og tilpasning av utstyr ble i startfasen gjennomført med god hjelp fra et statlig spesialpedagogisk kompetansesenter i regionen. Senere fikk nåværende lærer ansvaret for dette. Ansvaret har senere vært tydelig definert på skolen. Bruk av data og målsettingen med bruken har vært beskrevet i den individuelle læreplanen som er godt kjent av alle involverte parter. I denne saken har de vært heldige med stabilitet i lærerpersonalet. Assistent har fulgt eleven siden hun var 2 år, noe foreldrene er svært fornøyd med. Dermed har det vært myke overganger ved skifte av klassetrinn og skoleslag. Det har vært klar ansvarsforankring i forhold til tiltakene. Ledelsen har i tillegg fulgt opp på en positiv måte der det har vært nødvendig. Lærer/assistent har tatt ansvar med fornying av programvare og utstyr. Ledelsen har på den annen side støttet godt opp om godt begrunnede investeringer. Både foreldre og lærer beskriver samarbeidsforholdet mellom heim og skole som godt i denne saken. Skolen har i følge foreldrene stor forståelse for elevens vansker. Ansvarsgruppen evaluerer opplegget jevnlig. I tillegg er det jevnlig kontakt mellom skole og heim. Foreldre er meget godt fornøyde med opplegget. De uttaler at fordi kompetanse og motivasjon er til stede hos opplæringsansvarlig, smitter det over på alle. Hele prosessen 8

11 kommer inn i en god sirkel. Begge parter mener at i denne saken er resultatet i overkant av det de hadde forventet. Både heim og skole er enige i at de mulige suksessfaktorene vi fant gjennom spørreundersøkelsen er svært viktige faktorer og at de i stor grad er på plass i deres sak. Ved en eventuell gradering av suksessfaktorer ville de gitt 1 på alle. De kunne ikke finne andre suksessfaktorer. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Delproblemstilling a Hvordan vurderer bruker/heim og skole prosessen som foregår lokalt med tanke på utredning, behovsvurdering og valg av utstyr og programvare? I de tre nevnte saker ble utredning og behovsvurdering og valg av utstyr og programvare gjennomført av ulike aktører. I sak A ble hovedutredningen gjennomført ved hjelp av 2. linjetjenesten i form av et ukesopphold for elev og familie. I tillegg til pedagogisk kompetanse var det nødvendig med hjelp både fra fysioterapeut og ergoterapeut, spesielt i forhold til tilpasninger av utstyr og sittestilling. I etterkant av oppholdet ble det raskt søkt om utstyr og programvare på grunnlag av rapport fra ukesoppholdet. Rapport fra 2. linjetjenesten la grunnlaget for de tiltak som ble satt i gang lokalt. I sak B foregikk utredningen i forhold til utstyr og programvare hovedsakelig i skolens regi. PPT var ikke så sentral i denne perioden, men de deltok på møtene. Skolen og foreldrene hadde god kompetanse på feltet, og tok hovedansvaret i denne fasen. Mye av kompetansen hadde de skaffet seg gjennom besøk og informasjon fra et statlig spesialpedagogisk kompetansesenter i regionen. I sak C ble det søkt assistanse fra et statlig spesialpedagogisk kompetansesenter i regionen. I samarbeid med kompetansesenteret ble det gjennomført en 3 måneders utprøvingsperiode ved skolen før søknad ble sendt til Hjelpemiddelsentralen. Utstyr og programvare ble lånt ut fra kompetansesentret. På denne måten ble søknadsprosedyre godt forberedt. Begge parter var godt fornøyd både med denne prosessen og søknadsprosedyrer. Det å ha utprøving i forkant av søknad syntes begge parter var svært positivt. Som vi ser har utredningene foregått på forskjellige måter. Ulike aktører har deltatt i prosessen. Dette har sin bakgrunn i at sakene er ulike og at kompetansen er ulik i kommunene. Det som er viktig i en slik prosess er at de lokale aktører deltar fra starten av og på denne måten får kompetanseheving gjennom prosessen. Som konklusjon kan det sies at foreldre og lærer i alle tre saker har vært godt fornøyd med den utredning og behovsvurdering som er foretatt i disse sakene. Delproblemstilling b Hvordan vurderer bruker/heim og skole deltakelsen fra foreldre, skole, PPT og andre nødvendige samarbeidsparter i denne saken? Helt fra idéstadiet var det full enighet både blant foreldre, lærere og PPT om å utrede mulighetene for å ta i bruk datautstyr for disse elvene. Det at alle parter får et eierforhold til 9

12 saken fra starten av er viktig for å få et godt resultat. I tillegg var ledelsen på skolen positiv til tiltakene i alle tre sakene. Det ble påpekt at det var svært viktig å få med seg ledelsen fra den tidligste fasen. Et vedtak om å ta i bruk datautstyr i undervisningen for en elev vil ofte medføre økt behov for ressurser i en eller annen form etter at utstyret er på plass. Det at ledelsen har vært med aktivt i saken fra starten av, gjør at slike behov blir enklere å løse. Delproblemstilling c Hvordan vurderer bruker/heim og skole de rutiner som praktiseres i forhold til opplæring i bruk av utstyr og programvare? For elev A ble opplæring i bruk av utstyr og programvare i startfasen gjennomført av folk fra 2. linjetjenesten med bakgrunn i et ukesopphold for elev og familie. Etter hvert fikk nåværende lærer hovedansvaret for opplæringen. Denne ordningen har fungert godt for denne eleven. Eleven har hatt samme lærer fra overgang barnehage grunnskole. For elev B har lærer hatt hovedansvaret fra starten. I tillegg har heimen god kompetanse på bruk av utstyr og programvare. Dataansvarlig på skolen er også hjelpsom hvis det er behov for hjelp. Både heim og skole har dessuten vært flinke til å skaffe seg informasjon gjennom brosjyrer og besøk på et kompetansesenter i regionen. Lærersituasjonen for denne eleven har også vært preget av stabilitet. Både skolen og heimen synes dette har fungert godt. For elev C ble opplæring i bruk av programvare og tilpasning av utstyr i startfasen gjennomført med god hjelp fra et statlig spesialpedagogisk kompetansesenter i regionen. Senere fikk nåværende lærer i samarbeid med klassestyrer ansvaret for denne biten. Ansvaret har senere vært tydelig definert på skolen. Begge parter (heim og skole) er godt fornøyd med rutinene som praktiseres. Delproblemstilling d Hvordan vurderer bruker/heim og skole hvorvidt bruken av data er beskrevet i den individuelle læreplanen? For elever med særskilte behov skal det utarbeides individuell opplæringsplan. Planen skal blant annet vise mål for og innholdet i opplæringen. Målet med bruk av data, og hvordan det skal brukes, har for alle tre elever vært beskrevet i den individuelle læreplanen som er godt kjent av alle involverte parter inkludert skolens ledelse. Delproblemstilling e Hvordan vurderer bruker/heim og skole rutinene skolen har ved overføring av kompetanse mellom skoleslag og overføring av kompetanse når lærere slutter? Lærersituasjonen har vært preget av stabilitet i alle tre saker. Overgangene mellom klassetrinn og skoleslag har derfor fungert smertefritt i forhold til kompetanseoverføring. Kompetansen har fulgt eleven. Stabilitet vedrørende personale ble pekt på som en viktig faktor. Avklaring av lærersituasjon for kommende år har også vært klarert i god tid slik at tidsrammen for eventuell overføring av kompetanse var tilstrekkelig. 10

13 Delproblemstilling f Mener bruker/heim og skole at det er klare ansvarsforhold på skolen i forhold til de tiltak som må settes i verk? Et gjennomgående synspunkt er at både lærerne og foreldrene innehar god kompetanse på feltet. Dermed blir det sjelden noe spørsmål hvem som har ansvar for det ene eller andre tiltaket. Lærer tar ansvar og har kompetanse på det meste innen bruk av data. I tillegg har skolen IT ansvarlig som stilller opp ved behov. Ledelsen ved skolen har bestandig hatt stor forståelse for saken og lagt forholdene til rette. Delproblemstilling g Hvordan vurderer bruker/heim og skole rutinene som praktiseres ved oppdatering av utstyr og programvare? Når det gjelder oppdatering av programvare og utstyr er det aldri noen tvil om hvem som har hovedansvaret på skolene i disse sakene. Lærerne har god kompetanse innen området og er i tillegg flinke til å oppdatere kunnskapen sin. God kompetanse hos foreldrene er også en viktig faktor. De IT ansvarlige ved skolene er også ressurspersoner. Fra 1. januar 1997 overtok folketrygden finansieringsansvaret for skolehjelpemidler. Nødvendig fornyelse av utstyr finansieres gjennom folketrygden for elever som har fått innvilget lån av utstyr derfra. Pedagogisk programvare er skoleeiers ansvar. Fra skolens side har det aldri vært problemer med å få penger til nødvendig fornyelse av programvare i de nevnte saker. Delproblemstilling h Hvordan vurderer bruker/heim og skole samarbeidet mellom skolen og heimen? Både foreldre og lærere beskriver samarbeidsforholdet mellom heim og skole som godt i disse sakene. Faste evalueringsmøter ble gjennomført jevnlig i ansvarsgruppene. I tillegg var det jevnlig kontakt (møte) mellom lærere og foreldre. Foreldrene følte at skolen brydde seg. En av foreldrene uttaler følgende: Fordi kompetanse, forståelse og motivasjon er til stede hos opplæringsansvarlig, smitter det over på alle. Hele prosessen kommer inn i en god sirkel. På den annen side uttaler lærerne seg positivt om foreldrene. Lærerne uttaler at foreldrene er født positive, med dette grunnlag må det gå bra. SUKSESSFAKTORER Både heim og skole er enige i at de mulige suksessfaktorerene vi fant i trinn 1 i undersøkelsen er svært viktige faktorer og at de i stor grad er på plass i deres sak. Partene synes det er vanskelig å gradere disse faktorene med tanke på viktighet. Alle hører med i en slik prosess og virker inn på hverandre, men startfasen med en grundig utredning og behovsanalyse er svært viktig for å få et godt resultat. I denne fasen bør alle involverte parter delta og dermed få et eierforhold til saken. 11

14 Respondentene ble også bedt om å finne eventuelle andre suksessfaktorer enn de vi fant i spørreundersøkelsen trinn 1. Det var ikke lett å finne nye suksessfaktorer, men det var enighet både blant foreldre og lærere at den positive atmosfæren mellom dem fra første dag var en viktig faktor i alle tre sakene. Det at lærerne var motiverte og forståelsesfulle gjorde at prosessen kom inn i en positiv sirkel. Nye utfordringer ble sett på som nye muligheter. Dette ga videre en smitteeffekt til alle som var med i prosessen. Lærerne omtalte foreldrene som svært positive. I tillegg hadde foreldrene god datakompetanse og var aldri redde for å tilegne seg ny. 12