DATAMASKINER FORMIDLET GJENNOM FOLKETRYGDEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DATAMASKINER FORMIDLET GJENNOM FOLKETRYGDEN"

Transkript

1 DATAMASKINER FORMIDLET GJENNOM FOLKETRYGDEN Suksessfaktorer som bør være på plass for å få et godt resultat ved lån av datautstyr fra folketrygden brukt i undervisningssammenheng Et samarbeidsprosjekt mellom Hjelpemiddelsentralen i Nord Trøndelag og Trøndelag kompetansesenter Prosjektleder Olav Skogseth

2 Trøndelag kompetansesenter ISBN

3 INNHOLDSLISTE Innledning 3 Oppsummering av spørreundersøkelsen trinn 1 3 Oppsummering av mulige suksessfaktorer 4 Trinn 2 oppfølging av undersøkelsen 5 Hovedproblemstilling 5 Delproblemstillinger 5 Resultater fra intervju 6 Resultater fra intervju med mor og lærer til elev A 6 Resultater fra intervju med far og lærer til elev B 7 Resultater fra intervju med far og lærer til elev C 8 Oppsummering og konklusjon 9 Suksessfaktorer 11 1

4 2

5 INNLEDNING I tidsrommet oktober 2000 februar 2001 gjennomførte Trøndelag kompetansesenter i samarbeid med Hjelpemiddelsentralen i Nord Trøndelag en spørreundersøkelse til skole og bruker/heim om hvordan lånt datautstyr fra folketrygden ble brukt i undervisningssammenheng. Utvalget var alle elever mellom 6 18 år som hadde fått innvilget lån av datautstyr gjennom Hjelpemiddelsentralen i Nord Trøndelag i perioden mars 1998 mars Spørreskjemaet ble sendt både til ansvarlig lærer på skolen og til bruker/heim. På bakgrunn av svarene som ble gitt i spørreundersøkelsen kom vi fram til mulige suksessfaktorer som bør være tilstede for å få et vellykket resultat. Dette er trinn 1 i undersøkelsen. I etterkant av spørreundersøkelsen plukket vi ut tre brukere der resultatet av databruken har vært vellykket (såkalte gode eksempler). Vi intervjuet ansvarlig lærer og heimen til alle tre elever. Intervjuene ble gjennomført våren Målet med intervjuene var å få en bekreftelse på om de mulige suksessfaktorer vi fant i spørreundersøkelsen i trinn 1 var på plass i disse tre tilfellene, og eventuelt finne nye suksessfaktorer. Dette benevnes som trinn 2 i undersøkelsen. For å få sammenhengen i dette vil jeg først redegjøre litt fra selve spørreundersøkelsen (trinn 1) og resultatene fra denne. Rapporten fra spørreundersøkelsen er i sin helhet lagt ut på hjemmesidene til Trøndelag kompetansesenter OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN TRINN 1 Resultatbeskrivelsen og oppsummeringen fra de lukkede spørsmålene gir et hovedinntrykk av at datahjelpemidlene for svært mange fungerer bra. Et sentralt spørsmål i spørreundersøkelsen var om eleven hadde fått en bedre skolehverdag etter at datamaskina ble tatt i bruk. Både bruker og skole svarer positivt på dette spørsmålet. 88% av brukerne mener at de har fått en bedre skolehverdag etter at datamaskina ble tatt i bruk mot skolens 77%. Et annet sentralt spørsmål var hvorvidt det er samsvar mellom forventningene i forkant og det som hittil er erfart ved bruk av datamaskin i skolearbeidet. Her avgir også de fleste positive svaralternativer. 77% av brukerne svarer positivt mot skolens 63%. Som før nevnt gir resultatbeskrivelsen og oppsummeringen fra de lukkede spørsmålene et hovedinntrykk av at datahjelpemidlene for svært mange fungerer bra. På den annen side viser resultatene fra undersøkelsen at det for en del brukere ikke har lykkes å oppnå de forventningene som ble stilt i forkant. De som er minst fornøyd har kommet med flest kommentarer i det åpne spørsmålet i slutten av spørreskjemaet. Etter kategorisering av kommentarene kan de oppsummeres som følger: Mange respondenter mener at opplæringen i bruk av datautstyr og pedagogisk programvare er mangelfull, dette gjelder både på skolen og i hjemmet. Dette kan tyde på at det er uklare ansvarsforhold når det gjelder opplæringen. Andre respondenter nevner mangel på rutiner for informasjon ved overgang til annet trinn i skolesystemet. 3

6 Mangel på eller liten fornyelse av programvare oppleves som et problem for mange. Kommunene har i dag ansvar for innkjøp av pedagogisk programvare brukt i undervisningssammenheng. Hjelpemiddelprogrammer ligger under folketrygdens ansvarsområde. Mange kommuner har ikke fulgt opp sitt ansvar på dette området. Mange peker på uklare ansvarsforhold. Hvem skal jeg henvende meg til når noe går galt? Kan det være en generell mangel på informasjon om dette? Eller er det mangel på etablerte ordninger i forhold til ansvarsfordeling? En del respondenter påpeker at den generelle datakunnskapen i skolen er for dårlig. Dette kan ha mange årsaker. Mangel på ressurser (både tidsmessige og økonomiske) er ofte nevnt i denne sammenhengen. Ledelsen legger ikke til rette for at lærerne får avsatt nok ressurser til kompetansebygging. Noen mener at de får for lite hjelp i utredningsfasen. Det er vanskelig å få forståelse for at data er det rette for eleven. Dette kan føre til at prosessen blir betydelig forsinket. En del respondenter klager over uklare ansvarsforhold når det gjelder den tekniske biten. Det er forskjellige personer som har ansvar avhengig av problemets vanskegrad. Da er det lett å skylde på hverandre, noe som igjen fører til lengre ventetid. Dataansvarlige på skolen får avsatt alt for liten tidsressurs for å ha mulighet til å gjøre en god jobb på dette feltet. Oppgaven de gjør fungerer mer som brannslukking. Det ser ut som bruk av data i skolen ennå ikke er løftet opp på det nivået det hører hjemme rent beslutningsmessig og ressursmessig. Det er viktig å være klar over at beslutninger om å ta i bruk data i undervisningen kan medføre ekstra utgifter for skolen. Noen klager på lang saksbehandlingstid og tilfeldige løsninger når det gjelder organiseringen av bruken av data. Et siste negativt punkt er dårlige samarbeidsrutiner. Det er spesielt samarbeidet mellom skolen og heimen som blir nevnt. Datamaskina brukes i skolearbeid både i heimen og på skolen, og da er det selvsagt viktig med gode samarbeidsrutiner mellom skole og heim. En del av de positive kommentarene viser at mange har stor nytte av datamaskina i skolearbeidet. Motivasjonen for skolearbeid har økt betraktelig. Mange påpeker at det er et godt hjelpemiddel i skrivearbeid. Mange nevner at de har god erfaring med at det kommer inn folk utenom skolen, f. eks fra kompetansesentra. Noen nevner at maskina har en sosial funksjon, de får bedre kontakt med de andre. Ellers er det noen som nevner at bærbar PC er kjempebra når de driver med gruppearbeid. OPPSUMMERING AV MULIGE SUKSESSFAKTORER Ut fra kommentarene i spørreundersøkelsen (trinn 1) kan følgende sies: Faktorer som ser ut til å spille en avgjørende rolle for suksess kan være: god utredning om behov for utstyr og programvare aktiv deltakelse av lærere, PPT og foreldre 4

7 gode rutiner for opplæring i bruk av utstyr og programvare forankring i den individuelle læreplanen rutiner for overgang mellom skoleslagene rutiner for overføring av kompetanse når lærere slutter ansvarsforankring for tiltaka på skolen rutiner for oppdatering av programvare og utstyr gode samarbeidsrutiner TRINN 2 OPPFØLGING AV UNDERSØKELSEN I etterkant av undersøkelsen ble det på bakgrunn av svarene som ble gitt i spørreundersøkelsen plukket ut tre brukere der resultatet av databruken har vært vellykket (såkalte gode eksempler). Vi intervjuet ansvarlig lærer og heimen til alle tre elever. Målet med dette var i første omgang å få en bekreftelse (kvalitetssikring) på om de mulige suksessfaktorer vi fant i spørreundersøkelsen var på plass i disse tre tilfellene, og eventuelt finne nye suksessfaktorer. HOVEDPROBLEMSTILLING Hvilke suksessfaktorer bør være på plass for å få et godt resultat ved lån av datautstyr fra folketrygden brukt i undervisningssammenheng? DELPROBLEMSTILLINGER a) Hvordan vurderer bruker/heim og skole prosessen som foregår lokalt med tanke på utredning, behovsvurdering og valg av utstyr og programvare? b) Hvordan vurderer bruker/heim og skole deltakelsen fra foreldre, skole, PPT og andre nødvendige samarbeidsparter i denne saken? c) Hvordan vurderer bruker/heim og skole de rutiner som praktiseres i forhold til opplæring i bruk av utstyr og programvare? d) Hvordan vurderer bruker/heim og skole hvorvidt bruken av data er beskrevet i den individuelle læreplanen? e) Hvordan vurderer bruker/heim og skole rutinene skolen har ved overføring av kompetanse mellom skoleslag og overføring av kompetanse når lærere slutter? f) Mener bruker/heim og skole at det er klare ansvarsforhold på skolen i forhold til de tiltak som må settes i verk? g) Hvordan vurderer bruker/heim og skole rutinene som praktiseres ved oppdatering av utstyr og programvare? h) Hvordan vurderer bruker/heim og skole samarbeidet mellom skolen og heimen? 5

8 RESULTATER FRA INTERVJU Intervju foregikk våren Intervju med heimen og skolen omkring den enkelte elev ble gjort uavhengig av hverandre med identisk intervjuguide. Ved gjennomgang av intervju viste det seg at svarene fra heim og skole i hver enkelt sak var svært like. På bakgrunn av dette har jeg i resultatbeskrivelsen valgt å se begge parter sammen. Der det er forskjellig syn på saken blir det kommentert. RESULTATER FRA INTERVJU MED MOR OG LÆRER TIL ELEV A Eleven fikk datautstyr allerede i barnehagen. Eleven har store motoriske vansker og er avhengig av datamaskin som skriveredskap. Hovedutredningen ble gjennomført eksternt ved hjelp av 2. linjetjenesten. I tillegg til pedagogisk kompetanse var det nødvendig med hjelp både fra fysio- og ergoterapeut. Det var nødvendig med tverrfaglig kompetanse spesielt i forhold til tilpasninger av utstyr og sittestilling. All utredning ble foretatt på ett sted i form av et ukesopphold, noe mor påpeker var en styrke i denne saken spesielt i forhold til tidsperspektivet. I etterkant av oppholdet ble det raskt søkt om utstyr og programvare på grunnlag av rapport fra ukesoppholdet. Mor var godt fornøyd med denne prosessen. Det ble aldri nødvendig å mase på at ting tok tid. Nåværende lærer var ikke involvert på dette tidspunktet. Mor følte at det var aktiv deltakelse fra alle parter fra starten av. Både foreldre, lærere og PPT var enige at dette var noe å satse på. Det at alle parter får et eierforhold til saken er viktig for å få et godt resultat. Opplæringen i bruk av utstyr og programvare ble i startfasen gjennomført av folk fra 2. linjetjenesten gjennom det forannevnte ukesoppholdet. Senere fikk nåværende lærer som har vært med helt fra overgangen barnehage skole ansvaret for dette. Dette har fungert godt. Målet med bruk av data har vært beskrevet i den individuelle læreplanen som er godt kjent av alle involverte parter inkludert skolens ledelse. Når det gjelder rutiner ved overgang mellom skoleslagene, har det i dette tilfelle fungert meget godt. Lærer fra skolen deltok på møter i barnehagen siste året før overgang til skolen. På denne måten ble det en myk overgang. Begge parter er enige i at stabilitet vedrørende personale er en viktig faktor i denne saken. Det har aldri vært noen tvil om hvem som har ansvar for de forskjellige tiltakene som må settes i verk. Lærer innehar god kompetanse både i forhold til utstyr og programvare. De føler også at ledelsen på skolen alltid er med på å legge forholdene til rette. På skolen er det aldri tvil om hvem som har ansvar for programvare og tilleggsutstyr. Eleven i denne saken bruker data mest som skriveredskap. Begge parter mener det er greit å finne programvare for norsk og engelsk, men de kunne ønsket seg et større utvalg i matematikk fra 5. klasse og videre opp. Fra skolens side har det aldri vært problemer med 6

9 å få penger til nødvendig programvare. Mor nevner videre at det kan være vanskelig å finne programmer til aktivisering og stimulering til bruk hjemme. I denne saken har det vært et meget godt samarbeid mellom heim og skole. Mor føler at alle brydde seg. De har gjennomført faste evalueringsmøter i tillegg til jevnlig telefonkontakt. Lærer uttaler at det må gå bra for foreldrene er født posititive. På den annen side uttaler mor seg meget positivt om lærer. Ser vi på de mulige suksessfaktorene vi fant gjennom spørreundersøkelsen (trinn 1) så er begge aktører enig i at alle er svært viktige og at de i stor grad er på plass i deres sak. Ved en eventuell gradering av suksessfaktorer ville de gitt 1 på alle. De kunne ikke finne nye suksessfaktorer. RESULTATER FRA INTERVJU MED FAR OG LÆRER TIL ELEV B Eleven har store lærevansker/kognitive vansker og kommunikasjonsvansker. Utredningen i forhold til utstyr og programvare foregikk hovedsakelig i skolens regi. PPT var ikke så sentral i denne perioden. Det at PPT var litt perifer i denne fasen, har med at behovet for deres hjelp ikke var så stor. PPT deltok på møtene, men skolen og foreldre tok mye ansvar da de hadde bra kompetanse på feltet. De to sistnevnte hadde skaffet seg en del kompetanse gjennom besøk og informasjon fra et kompetansesenter i regionen. Far mener at det var foreldrene som kom med ideen om å ta i bruk data først. Det var ikke vanskelig å få med seg skole, PPT og andre involverte på denne ideen. Både lærere og ledelse har hele tiden vært positive til tiltaket. Det ble påpekt at det var svært viktig å få med seg ledelsen helt fra starten av. Opplæringen i bruk av programvare og utstyr har fungert tilfredsstillende. Lærerne har vært interesserte og oppdaterte. I tillegg har heimen god kompetanse på feltet. Begge parter har dessuten vært flinke til å skaffe seg informasjon gjennom brosjyrer og besøk på et kompetansesenter i regionen. Målet med bruk av data har vært beskrevet i den individuelle læreplanen som er godt kjent av alle involverte parter. Det har vært stabilitet rundt eleven når det gjelder hovedansvarlig lærer. Dermed har de ikke erfart mangel på rutiner ved eventuelle overganger mellom skoleslag eller skifte av lærer. Begge parter er enige i at stabilitet vedrørende personale er en viktig faktor for å lykkes fullt ut. I og med at lærer og foreldre har god kompetanse på området, blir det sjelden spørsmål om hvem som har ansvar for de enkelte tiltak. De ordner det meste selv. Ledelsen på skolen har vært positiv og lagt forholdene til rette. Når det gjelder oppdatering av programvare og utstyr er det aldri noen tvil om hvem som har hovedansvaret på skolen. I tillegg til hovedansvarlig lærer i denne saken er det en meget flink IT-ansvarlig på skolen. Det har aldri vært vanskelig å få midler til innkjøp av nødvendig programvare. Skolens ledelse har vist ansvar. 7

10 Det har vært et meget godt samarbeid mellom heim og skole. Samarbeidet har foregått i form av formelle møter og hyppig kontakt ellers. Partene uttaler seg for øvrig svært positivt om hverandre. Intervjuer får inntrykk av at det er et svært positivt klima mellom heim og skole. Heim og skole er videre svært enig i de mulige suksessfaktorene vi fant gjennom spørreundersøkelsen. De synes at disse til sammen danner et godt grunnlag for å lykkes, og de mener at alle disse i stor grad er på plass i denne saken. I tillegg nevner de positive lærere og foreldre i denne saken. RESULTATER FRA INTERVJU MED FAR OG LÆRER TIL ELEV C Det var på bakgrunn av diskusjoner i ansvarsgruppa at ideen kom om å søke om datautstyr. Eleven har diagnosen Downs syndrom. I denne saken ble det søkt assistanse fra et statlig spesialpedagogisk kompetansesenter i regionen. I samarbeid med kompetansesenteret ble det gjennomført en 3 måneders utprøvingsperiode ved skolen før søknad ble sendt til Hjelpemiddelsentralen. Utstyr og programvare ble lånt ut fra kompetansesentret. På denne måten ble søknadsprosedyre godt forberedt. Begge parter var godt fornøyd både med denne prosessen og søknadsprosedyrer. Det å ha utprøving i forkant av søknad syntes begge parter var svært positivt. I denne saken var det full enighet blant alle involverte parter fra starten av. Både foreldre, lærere og PPT var enig i at data var noe å satse på. Det at ledelsen var med fra starten av ble pekt på som svært viktig. Opplæring i bruk av programvare og tilpasning av utstyr ble i startfasen gjennomført med god hjelp fra et statlig spesialpedagogisk kompetansesenter i regionen. Senere fikk nåværende lærer ansvaret for dette. Ansvaret har senere vært tydelig definert på skolen. Bruk av data og målsettingen med bruken har vært beskrevet i den individuelle læreplanen som er godt kjent av alle involverte parter. I denne saken har de vært heldige med stabilitet i lærerpersonalet. Assistent har fulgt eleven siden hun var 2 år, noe foreldrene er svært fornøyd med. Dermed har det vært myke overganger ved skifte av klassetrinn og skoleslag. Det har vært klar ansvarsforankring i forhold til tiltakene. Ledelsen har i tillegg fulgt opp på en positiv måte der det har vært nødvendig. Lærer/assistent har tatt ansvar med fornying av programvare og utstyr. Ledelsen har på den annen side støttet godt opp om godt begrunnede investeringer. Både foreldre og lærer beskriver samarbeidsforholdet mellom heim og skole som godt i denne saken. Skolen har i følge foreldrene stor forståelse for elevens vansker. Ansvarsgruppen evaluerer opplegget jevnlig. I tillegg er det jevnlig kontakt mellom skole og heim. Foreldre er meget godt fornøyde med opplegget. De uttaler at fordi kompetanse og motivasjon er til stede hos opplæringsansvarlig, smitter det over på alle. Hele prosessen 8

11 kommer inn i en god sirkel. Begge parter mener at i denne saken er resultatet i overkant av det de hadde forventet. Både heim og skole er enige i at de mulige suksessfaktorene vi fant gjennom spørreundersøkelsen er svært viktige faktorer og at de i stor grad er på plass i deres sak. Ved en eventuell gradering av suksessfaktorer ville de gitt 1 på alle. De kunne ikke finne andre suksessfaktorer. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Delproblemstilling a Hvordan vurderer bruker/heim og skole prosessen som foregår lokalt med tanke på utredning, behovsvurdering og valg av utstyr og programvare? I de tre nevnte saker ble utredning og behovsvurdering og valg av utstyr og programvare gjennomført av ulike aktører. I sak A ble hovedutredningen gjennomført ved hjelp av 2. linjetjenesten i form av et ukesopphold for elev og familie. I tillegg til pedagogisk kompetanse var det nødvendig med hjelp både fra fysioterapeut og ergoterapeut, spesielt i forhold til tilpasninger av utstyr og sittestilling. I etterkant av oppholdet ble det raskt søkt om utstyr og programvare på grunnlag av rapport fra ukesoppholdet. Rapport fra 2. linjetjenesten la grunnlaget for de tiltak som ble satt i gang lokalt. I sak B foregikk utredningen i forhold til utstyr og programvare hovedsakelig i skolens regi. PPT var ikke så sentral i denne perioden, men de deltok på møtene. Skolen og foreldrene hadde god kompetanse på feltet, og tok hovedansvaret i denne fasen. Mye av kompetansen hadde de skaffet seg gjennom besøk og informasjon fra et statlig spesialpedagogisk kompetansesenter i regionen. I sak C ble det søkt assistanse fra et statlig spesialpedagogisk kompetansesenter i regionen. I samarbeid med kompetansesenteret ble det gjennomført en 3 måneders utprøvingsperiode ved skolen før søknad ble sendt til Hjelpemiddelsentralen. Utstyr og programvare ble lånt ut fra kompetansesentret. På denne måten ble søknadsprosedyre godt forberedt. Begge parter var godt fornøyd både med denne prosessen og søknadsprosedyrer. Det å ha utprøving i forkant av søknad syntes begge parter var svært positivt. Som vi ser har utredningene foregått på forskjellige måter. Ulike aktører har deltatt i prosessen. Dette har sin bakgrunn i at sakene er ulike og at kompetansen er ulik i kommunene. Det som er viktig i en slik prosess er at de lokale aktører deltar fra starten av og på denne måten får kompetanseheving gjennom prosessen. Som konklusjon kan det sies at foreldre og lærer i alle tre saker har vært godt fornøyd med den utredning og behovsvurdering som er foretatt i disse sakene. Delproblemstilling b Hvordan vurderer bruker/heim og skole deltakelsen fra foreldre, skole, PPT og andre nødvendige samarbeidsparter i denne saken? Helt fra idéstadiet var det full enighet både blant foreldre, lærere og PPT om å utrede mulighetene for å ta i bruk datautstyr for disse elvene. Det at alle parter får et eierforhold til 9

12 saken fra starten av er viktig for å få et godt resultat. I tillegg var ledelsen på skolen positiv til tiltakene i alle tre sakene. Det ble påpekt at det var svært viktig å få med seg ledelsen fra den tidligste fasen. Et vedtak om å ta i bruk datautstyr i undervisningen for en elev vil ofte medføre økt behov for ressurser i en eller annen form etter at utstyret er på plass. Det at ledelsen har vært med aktivt i saken fra starten av, gjør at slike behov blir enklere å løse. Delproblemstilling c Hvordan vurderer bruker/heim og skole de rutiner som praktiseres i forhold til opplæring i bruk av utstyr og programvare? For elev A ble opplæring i bruk av utstyr og programvare i startfasen gjennomført av folk fra 2. linjetjenesten med bakgrunn i et ukesopphold for elev og familie. Etter hvert fikk nåværende lærer hovedansvaret for opplæringen. Denne ordningen har fungert godt for denne eleven. Eleven har hatt samme lærer fra overgang barnehage grunnskole. For elev B har lærer hatt hovedansvaret fra starten. I tillegg har heimen god kompetanse på bruk av utstyr og programvare. Dataansvarlig på skolen er også hjelpsom hvis det er behov for hjelp. Både heim og skole har dessuten vært flinke til å skaffe seg informasjon gjennom brosjyrer og besøk på et kompetansesenter i regionen. Lærersituasjonen for denne eleven har også vært preget av stabilitet. Både skolen og heimen synes dette har fungert godt. For elev C ble opplæring i bruk av programvare og tilpasning av utstyr i startfasen gjennomført med god hjelp fra et statlig spesialpedagogisk kompetansesenter i regionen. Senere fikk nåværende lærer i samarbeid med klassestyrer ansvaret for denne biten. Ansvaret har senere vært tydelig definert på skolen. Begge parter (heim og skole) er godt fornøyd med rutinene som praktiseres. Delproblemstilling d Hvordan vurderer bruker/heim og skole hvorvidt bruken av data er beskrevet i den individuelle læreplanen? For elever med særskilte behov skal det utarbeides individuell opplæringsplan. Planen skal blant annet vise mål for og innholdet i opplæringen. Målet med bruk av data, og hvordan det skal brukes, har for alle tre elever vært beskrevet i den individuelle læreplanen som er godt kjent av alle involverte parter inkludert skolens ledelse. Delproblemstilling e Hvordan vurderer bruker/heim og skole rutinene skolen har ved overføring av kompetanse mellom skoleslag og overføring av kompetanse når lærere slutter? Lærersituasjonen har vært preget av stabilitet i alle tre saker. Overgangene mellom klassetrinn og skoleslag har derfor fungert smertefritt i forhold til kompetanseoverføring. Kompetansen har fulgt eleven. Stabilitet vedrørende personale ble pekt på som en viktig faktor. Avklaring av lærersituasjon for kommende år har også vært klarert i god tid slik at tidsrammen for eventuell overføring av kompetanse var tilstrekkelig. 10

13 Delproblemstilling f Mener bruker/heim og skole at det er klare ansvarsforhold på skolen i forhold til de tiltak som må settes i verk? Et gjennomgående synspunkt er at både lærerne og foreldrene innehar god kompetanse på feltet. Dermed blir det sjelden noe spørsmål hvem som har ansvar for det ene eller andre tiltaket. Lærer tar ansvar og har kompetanse på det meste innen bruk av data. I tillegg har skolen IT ansvarlig som stilller opp ved behov. Ledelsen ved skolen har bestandig hatt stor forståelse for saken og lagt forholdene til rette. Delproblemstilling g Hvordan vurderer bruker/heim og skole rutinene som praktiseres ved oppdatering av utstyr og programvare? Når det gjelder oppdatering av programvare og utstyr er det aldri noen tvil om hvem som har hovedansvaret på skolene i disse sakene. Lærerne har god kompetanse innen området og er i tillegg flinke til å oppdatere kunnskapen sin. God kompetanse hos foreldrene er også en viktig faktor. De IT ansvarlige ved skolene er også ressurspersoner. Fra 1. januar 1997 overtok folketrygden finansieringsansvaret for skolehjelpemidler. Nødvendig fornyelse av utstyr finansieres gjennom folketrygden for elever som har fått innvilget lån av utstyr derfra. Pedagogisk programvare er skoleeiers ansvar. Fra skolens side har det aldri vært problemer med å få penger til nødvendig fornyelse av programvare i de nevnte saker. Delproblemstilling h Hvordan vurderer bruker/heim og skole samarbeidet mellom skolen og heimen? Både foreldre og lærere beskriver samarbeidsforholdet mellom heim og skole som godt i disse sakene. Faste evalueringsmøter ble gjennomført jevnlig i ansvarsgruppene. I tillegg var det jevnlig kontakt (møte) mellom lærere og foreldre. Foreldrene følte at skolen brydde seg. En av foreldrene uttaler følgende: Fordi kompetanse, forståelse og motivasjon er til stede hos opplæringsansvarlig, smitter det over på alle. Hele prosessen kommer inn i en god sirkel. På den annen side uttaler lærerne seg positivt om foreldrene. Lærerne uttaler at foreldrene er født positive, med dette grunnlag må det gå bra. SUKSESSFAKTORER Både heim og skole er enige i at de mulige suksessfaktorerene vi fant i trinn 1 i undersøkelsen er svært viktige faktorer og at de i stor grad er på plass i deres sak. Partene synes det er vanskelig å gradere disse faktorene med tanke på viktighet. Alle hører med i en slik prosess og virker inn på hverandre, men startfasen med en grundig utredning og behovsanalyse er svært viktig for å få et godt resultat. I denne fasen bør alle involverte parter delta og dermed få et eierforhold til saken. 11

14 Respondentene ble også bedt om å finne eventuelle andre suksessfaktorer enn de vi fant i spørreundersøkelsen trinn 1. Det var ikke lett å finne nye suksessfaktorer, men det var enighet både blant foreldre og lærere at den positive atmosfæren mellom dem fra første dag var en viktig faktor i alle tre sakene. Det at lærerne var motiverte og forståelsesfulle gjorde at prosessen kom inn i en positiv sirkel. Nye utfordringer ble sett på som nye muligheter. Dette ga videre en smitteeffekt til alle som var med i prosessen. Lærerne omtalte foreldrene som svært positive. I tillegg hadde foreldrene god datakompetanse og var aldri redde for å tilegne seg ny. 12

DATAMASKINER FORMIDLET GJENNOM FOLKETRYGDEN

DATAMASKINER FORMIDLET GJENNOM FOLKETRYGDEN DATAMASKINER FORMIDLET GJENNOM FOLKETRYGDEN Spørreundersøkelse til og /heim om hvordan lånt datautstyr fra folketrygden blir brukt i undervisningssammenheng Et samarbeidsprosjekt mellom Hjelpemiddelsentralen

Detaljer

BEDRE UTNYTTELSE AV IKT- HJELPEMIDLER

BEDRE UTNYTTELSE AV IKT- HJELPEMIDLER BEDRE UTNYTTELSE AV IKT- HJELPEMIDLER Et samarbeidsprosjekt mellom NONITE (Nord-norsk IT-enhet for funksjonshemmede), Hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag, Habiliteringstjenesten for barn i Nord-Trøndelag

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Saker til behandling. 39/13 13/02937-1 Orientering om ny barnevernlov 2. 40/13 13/02937-2 Orientering om brukerundersøkelse 4

Saker til behandling. 39/13 13/02937-1 Orientering om ny barnevernlov 2. 40/13 13/02937-2 Orientering om brukerundersøkelse 4 VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: 17.10.2013 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 13/00024 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf.

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. VERDAL KOMMUNE Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE Navn: NN Født: 1.6.1997 Skole: Byskolen Klassetrinn: 6. Utarbeidet dato: 25.5.2009 Av lærer / spesialpedagog: NN I samarbeid med: Kontaktlærer:

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter

Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter Skrivet er ment som støtte, og ikke som en fastlåst mal Planleggingsmøte(r) Antall møter, møteinnhold og struktur vil være

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

FRA BARNEHAGE TIL SKOLE

FRA BARNEHAGE TIL SKOLE PLAN FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Nes kommune Plan for overgang barnehage skole i Nes kommune Side 1 Innhold FRA BARNEHAGE TIL SKOLE... 1 GOD SAMMENHENG OG OVERGANG FOR BARN I BARNEHAGENE PÅ NES...

Detaljer

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage 1 Barnehage og skole Noen barn med mindre omfattende dysmeli har lite behov for spesiell tilrettelegging i barnehage eller skole. Barn som har mer omfattende mangler på arm og/eller ben kan imidlertid

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

P lan for skole hjem samarbeidet ved

P lan for skole hjem samarbeidet ved P lan for skole hjem samarbeidet ved Brønnøysund Barne og Ungdomsskole Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen. For at elevene skal få sin læring i et utviklende, godt og trygt

Detaljer

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017 IKT-strategisk plan for Lilleaker skole for perioden 2015-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 2.1 Om strategiprosessen og dokumentet... 3 3 Situasjonsbeskrivelse...

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge

DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge «ALL- UNDERSØKELSEN»- EGIL GABRIELSEN, LESESENTERET: KRISE!

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn OVERORDNA PROSJEKTPLAN 2010-2014 Innledning Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal

Detaljer

Virksomhetspla n 2008-2012

Virksomhetspla n 2008-2012 Virksomhetspla n 2008-2012 Tiltaksplan 2011 VIRKSOMHETSPLAN FOR SVEBERG SKOLE, I MALVIK KOMMUNE PERIODEN 2008-2012 HVOR VIL VI? Innledning Denne virksomhetsplanen beskriver hva som skal være utgangspunktet

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer

Kvalifiseringstjenestens pedagogiske rapport ved henvisning til PPT

Kvalifiseringstjenestens pedagogiske rapport ved henvisning til PPT Kvalifiseringstjenestens pedagogiske rapport ved henvisning til PPT Elevens navn: Født: Vurdert ved avdeling for: Grunnskole norsk/samfunnsfag spes.ped. Kvalifiseringstjenesten vurderer at eleven har rett

Detaljer

Ytrebygda skole 8. - 10. klassetrinn 2009-2010: 480 elever (fra fire barneskoler) Godt nett for elevoppfølging

Ytrebygda skole 8. - 10. klassetrinn 2009-2010: 480 elever (fra fire barneskoler) Godt nett for elevoppfølging Ytrebygda skole 8. - 10. klassetrinn 2009-2010: 480 elever (fra fire barneskoler) Godt nett for elevoppfølging Elevoppfølging: 2 rådgivere (delt rådgivingstjeneste) 1 inspektør med ansvar for elevsaker

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette.

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette. Pr...0 LUNNER KOMMUNE Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN. Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato:..0 Tidspunkt for neste revisjon:

Detaljer

1. Feriereiser, utenlandsturer. NHF ved Elin Gullvaåg har reist noen spørsmål i e-post fra 1608:

1. Feriereiser, utenlandsturer. NHF ved Elin Gullvaåg har reist noen spørsmål i e-post fra 1608: // REFERAT // Møtedato: 25.10.2013 // Tilstede: Kirsti Stenersen, Kristine Johansen, Per Jostein Skjager, Terje Heggli, Frode Selbo, Ellen Braarud, Tormod Eriksen, Roy Harbak, Erik Eide, Hilde Hoff, Berit

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015

Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015 Et utviklingsverktøy Behandlet i kommunestyret 16.06.16 Sak 16/38 1 Innhold 1.0 Innledning 2.0 Elever og undervisningspersonale 2.1 Driftsutgifter/ressurser

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN OG ÅRSRAPPORT Basert på sakkyndig utredning fra PPT datert og enkeltvedtak om spesialundervisning datert

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN OG ÅRSRAPPORT Basert på sakkyndig utredning fra PPT datert og enkeltvedtak om spesialundervisning datert INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN OG ÅRSRAPPORT Basert på sakkyndig utredning fra PPT datert og enkeltvedtak om spesialundervisning datert 1. PERSONALIA Elevens navn: Skole: Skoleår: Foresatt: Foresatt: Født:

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis.

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis. Resultatvurdering 2007 SKOLEFAKTA Porsmyrveien 33, 4314 Sandnes Rektor: Turid Askevold Klassetrinn: 1 7 http://www.porsholen-skole.no http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no 2007-08 2006-07 Antall

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD?

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Lisbet Grut, seniorforsker Øystein Dale, seniorforsker, avdeling Helse 1 , avd. Helse Avdeling Helse bidrar til å løse samfunnsutfordringer gjennom

Detaljer

1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler? 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få?

1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler? 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få? Innholdsliste 1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler?... 2 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få?... 2 3.0 Hva skjer etter at man har fått vedtak

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label School ID: School Name: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2008

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Ålesund voksenopplæringssenter

Ålesund voksenopplæringssenter Ålesund voksenopplæringssenter ATV kurs Voksenopplæringsfeltet Kristiansund 23. - 24. sept 2013 Ålesund voksenopplæringssenter Norsk for Innvandrere (NFI) Spesialpedagogisk avdeling Grunnskole for voksne

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Prosedyrer for søknad om hjelpemidler

Prosedyrer for søknad om hjelpemidler Prosedyrer for søknad om hjelpemidler Den Didaktiske relasjonsmodellen (diamanten). Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne mennesket der det er og begynne just der.

Detaljer

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S. Fag: IKT, Emne 2 Navn: Janne Susort Innlevering: 12. februar Oppgave: Bruke informasjonsteoretisk programanalyse (ITP) og MAKVIS analyse til å vurdere det pedagogiske programmet Matemania. Side 1av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

UTSKRIFT AV MØTEBOK SAK 11/15 SLUTTRAPPORT LYNGDAL UNGDOMSSKOLE REGNSKAP OG EVALUERING AV MODELL

UTSKRIFT AV MØTEBOK SAK 11/15 SLUTTRAPPORT LYNGDAL UNGDOMSSKOLE REGNSKAP OG EVALUERING AV MODELL UTSKRIFT AV MØTEBOK LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Onsdag 26. august 2015 SAK 11/15 SLUTTRAPPORT LYNGDAL UNGDOMSSKOLE REGNSKAP OG EVALUERING AV MODELL Utvalgssekretær orienterte om forenklet evaluering

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Individuell opplæringsplan- skole/barnehage Unntatt off. 13

Individuell opplæringsplan- skole/barnehage Unntatt off. 13 Individuell opplæringsplan- skole/barnehage Unntatt off. 13 O L 5-5 : For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan Informasjon om skjemaet for individuell opplæringsplan:

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Prosjektplan forsering

Prosjektplan forsering Prosjektplan forsering Eiker - 14 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 1.2 Forseringsprosjektet i Buskerud 3 2. Mål for prosjektet... 3 2.1 Hovedmål. 3 2.2 Delmål.. 3 3. Organisering.. 4 3.1 Ansvarsforhold

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

STRATEGISK PLAN LINDEBERG SKOLE 2014-2017

STRATEGISK PLAN LINDEBERG SKOLE 2014-2017 Oslo kommune Utdanningsetaten Lindeberg skole STRATEGISK PLAN LINDEBERG SKOLE 2014-2017 Lindebergveien 33 1069 Oslo Tlf: 23 46 52 00 Faks: 22 30 12 11 E-post: Lindeberg@ude.oslo.kommune.no Hjemmeside:

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer