DATAMASKINER FORMIDLET GJENNOM FOLKETRYGDEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DATAMASKINER FORMIDLET GJENNOM FOLKETRYGDEN"

Transkript

1 DATAMASKINER FORMIDLET GJENNOM FOLKETRYGDEN Spørreundersøkelse til og /heim om hvordan lånt datautstyr fra folketrygden blir brukt i undervisningssammenheng Et samarbeidsprosjekt mellom Hjelpemiddelsentralen i Nord Trøndelag og Trøndelag kompetansesenter Prosjektleder Olav Skogseth Rapporten er lagt ut på hjemmesidene til Trøndelag kompetansesenter

2 INNHOLDSLISTE Innledning 1 Hovedproblemstilling 1 Delproblemstillinger 1 Metodevalg 1 Utvalg 2 Forprosjekt 2 Spørreskjema 2 Tidsplan 2 Metode for dataanalyse 2 Svarprosent på spørreundersøkelse 2 Presentasjon av resultater fra spørreundersøkelsen 4 1 Har eleven fått en bedre hverdag etter at datamaskina ble tatt i bruk? 4 2 Har eleven blitt mer selvstendig med arbeidet etter at datamaskina ble tatt i bruk? 6 3 Mener du det er samsvar mellom forventninger i forkant og det som hittil er erfart ved bruk av datamaskin i arbeidet for denne eleven? 7 4 Har eleven fått bedre kontakt med de andre i klassen etter at datamaskina ble tatt i bruk? 8 5 Forut for søknad om datautstyr skal det foretas en behovsvurdering/utredning lokalt. Ble denne utredningen foretatt på en tilfredsstillende måte for denne eleven? 9 6 Det kan ofte være vanskelig å finne og tilrettelegge utstyr som skjerm, mus, tastatur og annet. Var utstyret som ble lånt ut funksjonelt for denne eleven? 1 7 Fikk eleven prøve tilsvarende datautstyr før søknad ble sendt til Hjelpemiddelsentralen? 11 8 Dekker programvaren behovet eleven har i forhold til arbeidet? 12 9 Fikk eleven prøve tilsvarende programvare før søknad ble sendt til Hjelpemiddelsentralen? 13 1 Har eleven en individuell læreplan? Hvis ja, er data beskrevet i den individuelle læreplan? Fikk eleven tilstrekkelig hjelp i forbindelse med behovsutredning og søknad om datautstyr? Når utstyret er på plass er det diverse monteringer som må gjøres. Fikk eleven den hjelpen som var nødvendig for at utstyret fungerte tilfredsstillende? Vet du hvem som skal hjelpe eleven hvis noe går galt med maskinen? Vet du hvem som skal hjelpe eleven hvis noe går galt med programvaren? Er det noen på n som har et spesielt ansvar i forhold til opplæring i bruk av data? 19

3 17 Hadde eleven behov for opplæring i programvaren som ble lånt ut? 18 Hvis ja, tror du eleven var fornøyd med den opplæringa som ble gitt? 19 Har det vært møter underveis for å drøfte erfaringene med bruken av datamaskina? 22 Her kan du komme med utfyllende kommentarer i tilfelle det er erfaringer du har gjort som ikke kommer fram gjennom spørreskjemaet. 23 Oppsummering av undersøkelsen 24 Delproplemstilling a Hvordan vurderer /heim og prosessen som foregår lokalt med tanke på utredning, behovsvurdering og valg av hjelpemiddel? 24 Delproblemstilling b Hvordan vurderer /heim og prosessen som går på opplæring i forhold til nyanskaffet utstyr og programvare? 25 Delproblemstilling c Hvordan vurderer /heim og den nytte har hatt av datautstyret? 26 Delproblemstilling d Opplever /heim og at det er samsvar mellom forventninger i forkant av tildeling og resultater til nå? 27 Delproblemstilling e Mener /heim og at det er tilfredsstillende evaluering/drøfting underveis? 27 Oppsummering av respondentenes utfyllende kommentarer i slutten av spørreskjemaet. 27 Oppsummering av suksessfaktorer 28

4 INNLEDNING Fra 1. januar 1997 overtok folketrygden finansieringsansvaret for hjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen i Nord Trøndelag opplevde en betydelig økning i søknader om lån av datamaskiner etter denne reformen. I Nord Trøndelag ble det i 1996 (før den nye ordningen trådde i kraft) lånt ut 44 datamaskiner fra hjelpemiddelsentralen. I 1997 økte tallet til 28. Tallene for 1998, 1999 og er henholdsvis 52, 9 og 455. Det er lett å se at denne politiske beslutningen førte til betydelig merarbeid både for hjelpemiddelsentralene og kommunene, og det kan stilles spørsmål om de var forberedt på å ta konsekvensen av dette. Trøndelag kompetansesenter har i mange år gitt bistand i bruken av datamaskin og programvare til en del elever som har fått innvilget slikt utstyr, da spesielt innenfor målgruppen sammensatte lærevansker. Vi har hatt et nært og fruktbart samarbeid med Hjelpemiddelsentralen i Nord Trøndelag. Det er ikke foretatt noen undersøkelse i Nord- Trøndelag de senere år som viser hvilken betydning datamaskina har hatt for disse elevene i undervisningssammenheng. Dette ble luftet for leder for Hjelpemiddelsentralen i Nord Trøndelag. Hun mente dette var en meget interessant problemstilling, og de kunne tenke seg å samarbeide med Trøndelag kompetansesenter om en slik undersøkelse. På bakgrunn av svarene i denne undersøkelsen håper vi å finne fram til det gode eksempel. Dette fører oss i neste omgang over til trinn 2 i undersøkelsen der vi går i dybden på noen e der resultatet av databruken har vært vellykket. Tanken er deretter å spre informasjon om hvordan en kan organisere søknadsprosedyrer, tildeling, samarbeid, opplæring og bruk av IKT i særskilt tilrettelagt opplæring for å nå fram til et vellykket resultat. HOVEDPROBLEMSTILLING Hvilke erfaringer har /heim og med lånt datautstyr fra folketrygden brukt i undervisningssammenheng? Har bruk av datamaskin gitt den effekten som var forventet? DELPROBLEMSTILLINGER a) Hvordan vurderer /heim og prosessen som foregår lokalt med tanke på utredning, behovsvurdering og valg av hjelpemiddel? b) Hvordan vurderer /heim og prosessen som går på opplæring i forhold til nyanskaffet utstyr og programvare? c) Hvordan vurderer /heim og den nytte har hatt av datautstyret? d) Opplever /heim og at det er samsvar mellom forventninger i forkant av tildeling og resultater til nå? e) Mener /heim og at det er tilfredsstillende evaluering/drøfting underveis? METODEVALG For å innhente opplysninger brukte vi poste-enquete. Ved hjelp av denne metoden fikk vi en kvantifiserbar informasjon. Vi satset på korte og entydige spørsmål etterfulgt av klare og entydige svaralternativer. I slutten av spørreskjemaet ble det gitt anledning til å komme med utfyllende kommentarer. 1

5 UTVALG Alle elever fra 6 18 år (grunn og videregående ) som fikk innvilget søknad om datautstyr gjennom Hjelpemiddelsentralen i Nord Trøndelag i perioden mars 1998 mars 1999 var med i utvalget. Spørreskjemaet ble sendt både til heim og. FORPROSJEKT I forkant av undersøkelsen ble det gjennomført et forprosjekt for å teste spørreskjemaet. Spørreskjemaet ble sendt ut til 5 e som alle svarte på skjemaet. De ble bedt om å kommentere eventuelle mangler, men ingen av disse kom med kommentarer. I tillegg var det en del fagpersoner både på Trøndelag kompetansesenter og Hjelpemiddelsentralen i Nord Trøndelag som vurderte spørreskjemaet. SPØRRESKJEMA Spørreskjema ble sendt til /heim i første omgang. I tillegg til spørreskjemaet ble det vedlagt en forespørsel om godkjenning for å få sendt spørreskjemaet til ansvarlig lærer på n. Denne framgangsmåten var nødvendig med bakgrunn i datatilsynets krav. Skjemaet ble merket slik at det var lett å sammenligne svarene fra og /heim for den enkelte eleven. GJENNOMFØRING Spørreundersøkelsen ble foretatt i tidsrommet oktober februar 1. Svarprosenten økte mye etter at purring ble sendt både til /heim og. METODE FOR DATAANALYSE Svarene ble lagt inn i statistikkprogrammet SPSS (Statistical Package for the Social Sciences) for videre behandling. SVARPROSENT PÅ SPØRREUNDERSØKELSE SENDT TIL SVAR SVARPROSENT Bruker/heim ,4% Skole ,2% 8% av respondentene som svarte fra /heim ga tillatelse til at n svarte på tilsvarende spørreskjema. Konsekvensen av dette ble at antall skjema sendt til n ble betydelig mindre, men på den annen side ble svarprosenten fra n meget høy. Som vi ser av tabellen ovenfor er svarprosenten på 93,2%. Analyser viser at det er 77% gutter og 23% jenter av ne som har svart på spørreskjemaet. 63% tilhører grunnn og 37% tilhører videregående. 2

6 Ser vi på vanskegrupper viser analyser at prosentvis fordeling er som følger: Funksjonsvanske vis fordeling Lese- og skrivevansker 3,5% Lærevansker/Kognitive vansker 24,8% Motivasjonsvansker 15,8% Kommunikasjonsvansker 1,7% Bevegelseshemning 8,3% Synsvansker 5,8% Konsentrasjonsvansker 2,4% Hørselsvansker 1,7% I spørreskjemaet ble det gitt anledning til å krysse av i flere ruter for vanskegrupper. Resultatene viser at det er mange som har flere vansker eller tilleggsvansker. Det er ingen prioritering av vanskene i denne avkryssingen. fordelingen er beregnet ut fra antall kryss i hver rute. Under rubrikken annet fikk respondentene anledning til å benevne andre vansker enn de på forhånd opplistede. Alle som har benyttet denne rubrikken har svart konsentrasjonsvansker. Ser vi på gruppen motivasjonsvansker, tyder det på at denne vansken er å betrakte som en tilleggsvanske som er avkrysset sammen med andre vansker. I slutten av spørreskjemaet ble det gitt anledning til å komme med utfyllende kommentarer i tilfelle det var gjort erfaringer som ikke kom fram gjennom spørreskjemaet. Her ble det avgitt 61 kommentarer fra /heim og 74 kommentarer fra. Disse blir nærmere behandlet senere i undersøkelsen. 3

7 PRESENTASJON AV RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN I første omgang analyseres hvert spørsmål for å få fram hovedtendenser. I tillegg ser vi på om det er forskjeller mellom /heim og i synet på tingenes tilstand. I resultatbeskrivelsen brukes betegnelsen for /heim. I en del av spørsmålene går vi videre inn på om det er forskjeller avhengig av elevens funksjonsvanske, slag og kjønn. Presentasjon blir framstilt ved hjelp av stolpediagram og tabeller. 1 Har eleven fått en bedre hverdag etter at datamaskina ble tatt i bruk? nei, absolutt ikke vet ikke ja, absolutt nei, i liten grad ja, i noen grad Bedre hverdag Figuren viser at både og svarer positivt på dette spørsmålet. 88% av ne mener at de har fått en bedre hverdag etter at datamaskina ble tatt i bruk mot ns 77%. Aritmetisk gjennomsnitt for og er henholdsvis 4,24 og 3,93. Svarene er kodet fra er det mest negative svaret (nei, absolutt ikke) og 5 det mest positive (ja, absolutt). Analyser viser videre at det er små forskjeller mellom grunn og videregående med hensyn til dette spørsmålet. Det er heller ingen betydelige kjønnsforskjeller. I forhold til vanskegrupper framstilles resultatet av ovennevnte spørsmål i følgende tabell: 4

8 Funksjonsvanske Negative svar Vet ikke Positive svar Synsvansker 3% 3% 94% Kommunikasjonsvansker 5% 8% 87% Bevegelseshemning 3% 11% 86% Lese- og skrivevansker 8% 7% 85% Motivasjonsvansker 12% 9% 79% Lærevansker/Kognitive vansker 8% 13% 79% Hørselsvansker 1% % 7% Konsentrasjonsvansker 14% 21% 65% Tabellen viser at det er grupper som har bedre utbytte av datamaskina enn andre. Gruppen synsvansker kommer best ut tett fulgt av de med kommunikasjonsvansker, bevegelseshemning og lese- og skrivevansker. 5

9 2 Har eleven blitt mer selvstendig med arbeidet etter at datamaskina ble tatt i bruk? nei, absolutt ikke vet ikke ja, absolutt nei, i liten grad ja, i noen grad Mer selvstendig med arbeidet Figuren viser at både og svarer positivt på dette spørsmålet. 73% av ne mener at de har blitt mer selvstendig med arbeidet etter at datamaskina ble tatt i bruk mot ns 66%. Aritmetisk gjennomsnitt for og er henholdsvis 3,77 og 3,64. Analyser viser videre at det er litt forskjell mellom grunn og videregående med hensyn til dette spørsmålet. I videregående avgir 77% av respondentene positivt svar mot 66% fra grunnn. Når det gjelder kjønn så er det jentene som kommer best ut med 71% mot guttenes 65%. I forhold til vanskegrupper framstilles resultatet av ovennevnte spørsmål i følgende tabell: Funksjonsvanske Negative svar Vet ikke Positive svar Synsvansker % 6% 94% Bevegelseshemning 13% 13% 74% Lese- og skrivevansker 19% 9% 72% Lærevansker/Kognitive vansker 23% 12% 65% Kommunikasjonsvansker 19% 17% 64% Konsentrasjonsvansker 28% 14% 58% Motivasjonsvansker 33% 1% 57% Hørselsvansker % 3% 5% Vi ser her at det er grupper som har blitt mer selvstendig enn andre med arbeidet etter at datamaskina ble tatt i bruk. Gruppen synsvansker kommer særdeles godt ut. Det er også godt resultat for de med bevegelseshemning og lese- og skrivevansker. 6

10 3 Mener du det er samsvar mellom forventninger i forkant og det som hittil er erfart ved bruk av datamaskin i arbeidet for denne eleven? nei, absolutt ikke vet ikke ja, absolutt nei, i liten grad ja, i noen grad Samsvar med forventninger Figuren viser at både og svarer positivt på dette spørsmålet. 77% av ne mener at det er samsvar mellom forventninger i forkant og det de hittil har erfart med bruken av datamaskinen. 63% av ns svar er positive. Aritmetisk gjennomsnitt for og er henholdsvis 3,93 og 3,68. Analyser viser videre at det er ubetydelig forskjell mellom grunn og videregående med hensyn til dette spørsmålet. Når det gjelder kjønn så er det jentene som kommer best ut med 78% positive svar mot guttenes 65%. I forhold til vanskegrupper framstilles resultatet av ovennevnte spørsmål i følgende tabell: Funksjonsvanske Negative svar Vet ikke Positive svar Synsvansker % 12% 88% Bevegelseshemning 4% 13% 83% Lese- og skrivevansker 13% 16% 71% Lærevansker/Kognitive vansker 12% % 68% Kommunikasjonsvansker 13% % 67% Motivasjonsvansker 19% 22% 59% Konsentrasjonsvansker 22% 21% 57% Hørselsvansker % 44% 56% Som vi ser av tabellen er det de med synsvansker og bevegelseshemning som har oppnådd best resultater i forhold til de forventninger som ble stilt på forhånd. 7

11 4 Har eleven fått bedre kontakt med de andre i klassen etter at datamaskina ble tatt i bruk? nei, absolutt ikke vet ikke ja, absolutt nei, i liten grad ja, i noen grad Bedre kontakt med de andre Figuren viser at både og svarer litt under middels på dette spørsmålet. Begge grupper har størst prosentandel på den negative siden. Det er mange som svaralternativet vet ikke. Både og har et aritmetisk gjennomsnitt på 2,91, noe som viser at det er bra samsvar mellom vurderingene til disse to. Analyser viser videre at det er ubetydelig forskjell mellom grunn og videregående med hensyn til dette spørsmålet. Det er små kjønnsforskjeller på dette spørsmålet, men jentene kommer mer positivt ut enn guttene. I forhold til vanskegrupper framstilles resultatet av ovennevnte spørsmål i følgende tabell: Funksjonsvanske Negative svar Vet ikke Positive svar Kommunikasjonsvansker 29% 27% 44% Motivasjonsvansker 39% 17% 44% Lærevansker/Kognitive vansker 36% 24% % Synsvansker 29% 32% 39% Lese- og skrivevansker 36% 33% 31% Konsentrasjonsvansker 65% 7% 28% Bevegelseshemning 46% 32% 22% Hørselsvansker 3% 5% % Tabellen viser at det er gruppene kommunikasjonsvansker, motivasjonsvansker, lærevansker/kognitive vansker og synsvansker som har fått best uttelling når det gjelder å få bedre kontakt med de andre i klassen. For de med konsentrasjonsvansker, bevegelseshemning og hørselsvansker er det bare en liten del som oppnår gevinst. På gruppen konsentrasjonsvansker merker vi oss at negative svar utgjør hele 65%. 8

12 5 Forut for søknad om datautstyr skal det foretas en behovsvurdering/utredning lokalt. Ble denne utredningen foretatt på en tilfredsstillende måte for denne eleven? nei, absolutt ikke vet ikke ja, absolutt nei, i liten grad ja, i noen grad Tilfredsstillende utredning Figuren viser at og har merkbart forskjellig syn på dette spørsmålet. 8% av ne svarer positivt på dette spørsmålet mot ns 56%. 42% fra n svaralternativet vet ikke. Aritmetisk gjennomsnitt for og er henholdsvis 4,31 og 3,91. Analyser viser videre at grunnn er mer fornøyd med utredningen enn videregående. Videre viser analyser at utredningen er mer tilfredsstillende for jenter enn gutter. I forhold til vanskegrupper framstilles resultatet av ovennevnte spørsmål i følgende tabell: Funksjonsvanske Negative svar Vet ikke Positive svar Hørselsvansker % % 8% Kommunikasjonsvansker % 24% 76% Synsvansker % 24% 76% Motivasjonsvansker 2% 28% 7% Bevegelseshemning 7% 23% 7% Lærevansker/Kognitive vansker 2% 29% 69% Lese- og skrivevansker 4% 28% 68% Konsentrasjonsvansker % 46% 54% Tabellen viser at det er elever med hørselsvansker, kommunikasjonsvansker og synsvansker som får best utredning i forhold til bruk av data. Elever med konsentrasjonsvansker kommer dårligst ut blant vanskegruppene, men vi merker oss at i denne gruppen er svaralternativet vet ikke mye brukt. 9

13 6 Det kan ofte være vanskelig å finne og tilrettelegge utstyr som skjerm, mus, tastatur, brytere og annet. Var utstyret som ble lånt ut funksjonelt for denne eleven? nei, absolutt ikke vet ikke ja, absolutt nei, i liten grad ja, i noen grad Funksjonelt utstyr Figuren viser at både og har et positivt syn på dette spørsmålet. Hele 94% av ne positive svaralternativer på dette spørsmålet mot 9% fra n. En stor del det mest positive svaralternativet. Aritmetisk gjennomsnitt for og er henholdsvis 4,61 og 4,62. Analyser viser videre at det er ingen kjønnsforskjeller i synet på dette spørsmålet. Det er heller ingen merkbare forskjeller med hensyn til slag. I forhold til vanskegrupper framstilles resultatet av ovennevnte spørsmål i følgende tabell: Funksjonsvanske Negative svar Vet ikke Positive svar Lærevansker/Kognitive vansker 1% 6% 93% Kommunikasjonsvansker 3% 5% 92% Motivasjonsvansker 1% 8% 91% Lese- og skrivevansker 4% 7% 89% Konsentrasjonsvansker % 15% 85% Hørselsvansker % % 8% Synsvansker % 21% 79% Bevegelseshemning 2% 28% 7% Tabellen viser at det er de som trenger mest avansert utstyr som kommer dårligst ut. De med bevegelseshemning trenger som regel mye tilleggsutstyr, det samme gjelder elever med synsvansker. 1

14 7 Fikk eleven prøve tilsvarende datautstyr før søknad ble sendt til Hjelpemiddelsentralen? nei ja Utprøving av datautstyr Figuren viser at 42% av ne har prøvd datautstyret før søknad ble sendt til Hjelpemiddelsentralen. Skolen mener at 48% av ne har prøvd utstyret før søknad. Dette viser at over halvparten av søkerne har fått datautstyr uten at utstyret er utprøvd på forhånd. Analyser viser videre at det er ingen kjønnsforskjeller i synet på dette spørsmålet. I forhold til slag viser analyser at det er prosentvis flere elever i grunnn som prøver datautstyret før søknad blir sendt. I forhold til vanskegrupper framstilles resultatet av ovennevnte spørsmål i følgende tabell. Funksjonsvanske Negative svar Positive svar Konsentrasjonsvansker 22% 78% Hørselsvansker 33% 67% Synsvansker 38% 62% Kommunikasjonsvansker 44% 56% Lærevansker/Kognitive vansker 45% 55% Motivasjonsvansker 58% 42% Lese- og skrivevansker 62% 38% Bevegelseshemning 64% 36% Tabellen viser at det er elever med konsentrasjonsvansker, hørselsvansker og synsvansker som prøver ut utstyret mest før søknad blir sendt til Hjelpemiddelsentralen. Innen gruppen bevegelseshemning er det kun 36% positive svar. 11

15 8 Dekker programvaren behovet eleven har i forhold til arbeidet? nei, absolutt ikke vet ikke ja, absolutt nei, i liten grad ja, i noen grad Funksjonell programvare Figuren viser at både og svarer positivt på dette spørsmålet. 76% av ne mener at programvaren er funksjonell mot ns 92%. Aritmetisk gjennomsnitt for og er henholdsvis 3,95 og 4,. Analysen viser videre at 15% av ne negative svaralternativer. Analyser viser videre at de som tilhører videregående vurderer programvaren mer funksjonell enn de som tilhører grunn. Det er heller ingen betydelige kjønnsforskjeller. I forhold til vanskegrupper framstilles resultatet av ovennevnte spørsmål i følgende tabell: Funksjonsvanske Negative svar Vet ikke Positive svar Konsentrasjonsvansker 7% % 93% Lese- og skrivevansker 7% 5% 88% Bevegelseshemning 1% 9% 81% Hørselsvansker % % 8% Lærevansker/Kognitive vansker 11% 1% 79% Motivasjonsvansker 11% 11% 78% Synsvansker 19% 6% 75% Kommunikasjonsvansker 11% 15% 74% Tabellen viser at det er de med kommunikasjonsvansker og synsvansker programvaren er minst funksjonell for. 12

16 9 Fikk eleven prøve tilsvarende programvare før søknad ble sendt til Hjelpemiddelsentralen? nei ja Utprøving av programvare Figuren viser at % av ne har prøvd programvaren før søknad ble sendt til Hjelpemiddelsentralen. Skolen mener at 39% av ne har prøvd programvaren før søknad. Dette viser at over halvparten av søkerne har fått dataprogram uten at programvaren er utprøvd på forhånd. Analyser viser videre at det er ubetydelige kjønnsforskjeller i synet på dette spørsmålet. I forhold til slag viser analyser at det er prosentvis flere elever i videregående som prøver programvaren før søknad blir sendt. I forhold til vanskegrupper framstilles resultatet av ovennevnte spørsmål i følgende tabell. Funksjonsvanske Negative svar Positive svar Hørselsvansker 33% 67% Konsentrasjonsvansker 36% 64% Synsvansker 46% 54% Lærevansker/Kognitive vansker 55% 45% Lese- og skrivevansker 61% 39% Kommunikasjonsvansker 62% 38% Motivasjonsvansker 66% 34% Bevegelseshemning 68% 32% Tabellen viser at det er elever med hørselsvansker, konsentrasjonsvansker og synsvansker som prøver ut programvaren mest før søknad blir sendt til Hjelpemiddelsentralen. Innen gruppen bevegelseshemning er det kun 32% positive svar. 13

17 1 Har eleven en individuell læreplan? nei 17 ja Individuell læreplan Figuren viser at 65% av ne svarer ja på dette spørsmålet mot 83% fra n. Analyser viser videre at det er ingen kjønnsforskjeller i forhold til dette spørsmålet. I grunnn svarer 8% av respondentene at de har individuell læreplan mot 59% i videregående. I forhold til vanskegrupper framstilles resultatet av ovennevnte spørsmål i følgende tabell. Funksjonsvanske Negative svar Positive svar Hørselsvansker % 1% Kommunikasjonsvansker 3% 97% Lærevansker/Kognitive vansker 11% 89% Motivasjonsvansker 15% 85% Konsentrasjonsvansker 29% 71% Lese- og skrivevansker 3% 7% Synsvansker 31% 69% Bevegelseshemning 33% 67% Tabellen viser at alle elever med hørselsvansker har en individuell læreplan. Videre er det elever med kommunikasjonsvansker, lærevansker/kognitive vansker og motivasjonsvansker som kommer best ut i forhold til ovennevnte spørsmål. 14

18 11 Hvis ja, er bruk av data beskrevet i den individuelle læreplan? nei, absolutt ikke vet ikke ja, absolutt nei, i liten grad ja, i noen grad Data beskrevet i individuell læreplan For å få innvilget datautstyr er det en forutsetning at databruken er beskrevet i den individuelle opplæringsplanen. Figuren viser at 94% fra n mener at dette skjer mens 78% av ne har positivt svar. Aritmetisk gjennomsnitt blir for og henholdsvis 3,97 og 4,. Analyser viser at det er ingen kjønnsforskjeller i forhold til dette spørsmålet. Grunn kommer litt bedre ut enn videregående. I forhold til vanskegrupper framstilles resultatet av ovennevnte spørsmål i følgende tabell: Funksjonsvanske Negative svar Vet ikke Positive svar Kommunikasjonsvansker 2% 3% 95% Lærevansker/Kognitive vansker 2% 6% 92% Bevegelseshemning 3% 7% 9% Konsentrasjonsvansker 1% % 9% Motivasjonsvansker 6% 7% 87% Synsvansker 5% 9% 86% Lese- og skrivevansker 9% 9% 82% Hørselsvansker 23% 11% 66% Tabellen viser at det varierer en del avhengig av vanskegruppe hvorvidt databruken er beskrevet i den individuelle læreplanen. 15

19 12 Fikk eleven tilstrekkelig hjelp i forbindelse med behovsutredning og søknad om datautstyr? nei, absolutt ikke nei, i liten grad 6 vet ikke ja, absolutt ja, i noen grad Tilstrekkelig hjelp i forbindelse med behovsutredning og søknad Figuren viser at og har merkbart forskjellig syn på dette spørsmålet. 82% av ne svarer positivt på dette spørsmålet mot ns 55%. Hele 42% fra n svaralternativet vet ikke. Aritmetisk gjennomsnitt for og er henholdsvis 4,23 og 3,88. Svarene på dette spørsmålet samsvarer meget godt med spørsmål 5 i spørreundersøkelsen som går på om utredningen ble utført på en tilfredsstillende måte. Analyser viser videre at det er bedre hjelp å få i grunnn enn i videregående. Det er ingen betydelige kjønnsforskjeller i synet på dette. Det ble også stilt et tilleggsspørsmål om hvem som hjalp til med behovsutredning og søknad. Tabellen nedenfor viser prosentvis fordeling over hvor aktiv hver enkelt aktør er i denne prosessen: Hvilke aktører hjalp til vis fordeling Skolen 52,6% PPT,7% Familien 8,9% Kompetansesenter 8,9% Habiliteringstjenesten 3,7% Fysio- eller ergoterapeut 2,9% Hjelpemiddelsentral 2,3% Tabellen viser at det er n som er den aktøren som er mest aktiv i forhold til behovsutredning og søknad. Som nummer 2 kommer PPT, de ble brukt i % av sakene. Ellers viser tabellen at familien og kompetansesentrene deltar litt i denne prosessen. 16

20 13 Når utstyret er på plass er det diverse monteringer som må gjøres. Fikk eleven den hjelpen som var nødvendig for at utstyret fungerte tilfredsstillende? nei, absolutt ikke nei, i liten grad vet ikke 25 ja, absolutt ja, i noen grad Instans Nødvendig hjelp for at utstyret fungerer Figuren viser at det er stor forskjell på ns og s vurderinger i forhold til denne problemstillingen. 79% positive svaralternativer fra mot 69% fra. Hele 28% av ne velger negative svaralternativer. Aritmetisk middelverdi blir for og henholdsvis 3,73 og 4,37. Analyser viser at det er ingen vesentlige kjønnsforskjeller i synet på hvorvidt eleven fikk den hjelp som var nødvendig for at utstyret skulle fungere. Analyser viser videre at det er litt bedre hjelp å få i grunnn enn i videregående. I forhold til vanskegrupper framstilles resultatet av ovennevnte spørsmål i følgende tabell: Funksjonsvanske Negative svar Vet ikke Positive svar Hørselsvansker % % 1% Synsvansker 9% % 91% Bevegelseshemning 15% 4% 81% Lærevansker/Kognitive vansker 13% 9% 78% Kommunikasjonsvansker 15% 7% 78% Motivasjonsvansker 17% 8% 75% Konsentrasjonsvansker 15% 14% 71% Lese- og skrivevansker 17% 13% 7% Tabellen viser at det er de grupper som trengte mest spesialutstyr som fikk den beste hjelpen. 17

21 14 Vet du hvem som skal hjelpe eleven hvis noe går galt med maskinen? Instans nei 8 ja Vet du hvem som skal hjelpe deg med maskinen? 15 Vet du hvem som skal hjelpe eleven hvis noe går galt med programvaren? nei 12 ja Vet du hvem som skal hjelpe deg med programvaren? Spørsmål 14 og 15 viser at ne har mye mindre kjennskap enn n til hvem som skal hjelpe til hvis noe går galt med maskinvare og programvare. Analyser viser at det er ingen betydelige forskjeller verken i forhold til slag eller kjønn i synet på spørsmål 14 og

22 16 Er det noen på n som har et spesielt ansvar i forhold til opplæring i bruk av data? nei 11 ja vet ikke Er det noen som har ansvar i opplæring i bruk av data? Figuren viser at det er stor forskjell mellom og i synet på om det er noen på n som har et spesielt ansvar i forhold til opplæring i bruk av data. Fra svarer 88% ja mot s 48%. For ns del er det bra samsvar med de to foregående spørsmålene 14 og 15 som gikk på hjelp i forhold til maskinvare og programvare. For ne er svarprosenten på svaralternativ ja betydelig lavere enn på de to foregående. Svaralternativet vet ikke blir brukt av hele 31%. I forhold til vanskegrupper framstilles resultatet av ovennevnte spørsmål i følgende tabell: Funksjonsvanske Negative svar Vet ikke Positive svar Konsentrasjonsvansker 7% % 93% Motivasjonsvansker 9% 18% 73% Lærevansker/Kognitive vansker 15% 12% 73% Kommunikasjonsvansker 7% 22% 71% Synsvansker 18% 12% 7% Bevegelseshemning 19% 13% 69% Lese- og skrivevansker 19% 22% 59% Hørselsvansker 44% % 56% Tabellen viser at det er en del forskjeller mellom vanskegruppene i synet på hvorvidt de føler at det er noen på n som har ansvar når det gjelder opplæring i bruk av data. Tabellen viser at det er gruppen konsentrasjonsvansker som kjenner best til dette. Gruppen hørsel er mest negativ i synet på dette spørsmålet. 19

23 17 Hadde eleven behov for opplæring i programvaren som ble lånt ut? nei 22 ja Behov for opplæring i programvare Figuren viser at og har forskjellig syn på hvorvidt eleven trenger opplæring i programvaren som ble lånt ut. Analyser viser videre at jenter har større behov for opplæring enn gutter og at det er større behov i grunnn enn i videregående. 18 Hvis ja, tror du eleven var fornøyd med den opplæringa som ble gitt? nei, absolutt ikke vet ikke ja, absolutt nei, i liten grad ja, i noen grad Fornøyd med opplæringa som ble gitt

24 Figuren over viser at og har forskjellig syn på dette spørsmålet. 68% av ne svarer positivt på dette spørsmålet mot ns 55%. Hele 42% fra n svaralternativet vet ikke. Skolen hadde samme vet ikke prosent på spørsmål 5 som går på om utredningen ble utført på en tilfredsstillende måte og spørsmål 12 som gikk på om eleven fikk tilstrekkelig hjelp i forbindelse med behovsutredning og søknad. 24% av ne velger negativt svaralternativ, og vi ser at hele 15% av ne krysser av for svaralternativet nei, absolutt ikke. Aritmetisk gjennomsnitt for og er henholdsvis 3.55 og 3,69. Analyser viser videre at det er samsvar i synet på dette spørsmålet uavhengig av slag. Det er heller ingen betydelige kjønnsforskjeller. I forhold til vanskegrupper framstilles resultatet av ovennevnte spørsmål i følgende tabell: Funksjonsvanske Negative svar Vet ikke Positive svar Synsvansker 12% 8% 8% Konsentrasjonsvansker 9% 18% 73% Lærevansker/Kognitive vansker 12% 26% 62% Bevegelseshemning % 19% 61% Lese- og skrivevansker 16% 24% 6% Motivasjonsvansker 14% 28% 58% Kommunikasjonsvansker 11% 33% 56% Hørselsvansker 37% 13% 5% Tabellen viser at det varierer en del avhengig av vanskegruppe hvorvidt de er fornøyd med opplæringa som ble gitt. Det ble også stilt et tilleggsspørsmål om hvem som ga eleven opplæring. Tabellen nedenfor viser prosentvis fordeling over hvor aktiv hver enkelt aktør er i denne prosessen: Hvem ga opplæring vis fordeling Skolen 73% Familien 12% Kompetansesenter 9% PPT 3% Hjelpemiddelsentral 2% Habiliteringstjenesten 1% Tabellen viser at det er n som er desidert mest aktiv i forhold til opplæring. Som nummer 2 kommer familien. Kompetansesentrene gir opplæring i 9% av sakene. Figuren viser videre at PPT og hjelpemiddelsentralen er lite involvert i opplæring i programvare. 21

DATAMASKINER FORMIDLET GJENNOM FOLKETRYGDEN

DATAMASKINER FORMIDLET GJENNOM FOLKETRYGDEN DATAMASKINER FORMIDLET GJENNOM FOLKETRYGDEN Suksessfaktorer som bør være på plass for å få et godt resultat ved lån av datautstyr fra folketrygden brukt i undervisningssammenheng Et samarbeidsprosjekt

Detaljer

BEDRE UTNYTTELSE AV IKT- HJELPEMIDLER

BEDRE UTNYTTELSE AV IKT- HJELPEMIDLER BEDRE UTNYTTELSE AV IKT- HJELPEMIDLER Et samarbeidsprosjekt mellom NONITE (Nord-norsk IT-enhet for funksjonshemmede), Hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag, Habiliteringstjenesten for barn i Nord-Trøndelag

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

Skoleundersøkelse om mobbing

Skoleundersøkelse om mobbing Skoleundersøkelse om mobbing Elevskjema - Bokmål Humanistisk fakultet Senter for atferdsforskning Spørreskjema for Zero et program mot mobbing Informasjon til elevene Skolen du går på har valgt å være

Detaljer

Videregående skole. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring

Videregående skole. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring Videregående skole I innbyggerundersøkelsens første del svarte du at du hadde erfaring med en videregående skole i løpet av de siste 12 månedene. Dersom du er forelder eller pårørende og har flere barn

Detaljer

Øvre Eiker kommune Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet Mai 2015 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13

Øvre Eiker kommune Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet Mai 2015 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Øvre Eiker kommune Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet Mai 2015 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er en tjeneste som er hjemlet i opplæringsloven

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste Halden og Aremark kommuner Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste Skjema for elever i grunnskolen Hvilke tjenester ønskes fra Enhet PPT? Pedagogisk-psykologisk undersøkelse/veiledning Logopedisk

Detaljer

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for byggesaksbehandling

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for byggesaksbehandling Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester Faglig veileder for byggesaksbehandling Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og formål... 3 3 Forberedelser... 5 4 Gjennomføring av undersøkelsen... 5 5 Analyse

Detaljer

Individuell opplæringsplan- skole/barnehage Unntatt off. 13

Individuell opplæringsplan- skole/barnehage Unntatt off. 13 Individuell opplæringsplan- skole/barnehage Unntatt off. 13 O L 5-5 : For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan Informasjon om skjemaet for individuell opplæringsplan:

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S. Fag: IKT, Emne 2 Navn: Janne Susort Innlevering: 12. februar Oppgave: Bruke informasjonsteoretisk programanalyse (ITP) og MAKVIS analyse til å vurdere det pedagogiske programmet Matemania. Side 1av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Saker til behandling. 39/13 13/02937-1 Orientering om ny barnevernlov 2. 40/13 13/02937-2 Orientering om brukerundersøkelse 4

Saker til behandling. 39/13 13/02937-1 Orientering om ny barnevernlov 2. 40/13 13/02937-2 Orientering om brukerundersøkelse 4 VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: 17.10.2013 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 13/00024 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf.

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Evaluering. Ung i jobb

Evaluering. Ung i jobb Evaluering 01 Ung i jobb TRONDHEIM KOMMUNE Enhet for service og internkontroll 700 Trondheim RAPPORT Rapport-tittel: Evaluering Ung i jobb 01 Bestiller: Personaltjenesten v/tone Solberg Dato: 16.9.01 Antall

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4

Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 ULLENSAKER kommune Unntatt offentlighet Jf. Offentleglova 13 Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 Henvisningen gjelder: Navn: Født: Kjønn: Skoleår: Adresse: Postnr og

Detaljer

Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse!

Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse! Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse! Markedsundersøkelsen skal gi svar på om det er behov for produktet Markedsundersøkelsen skal gi svar på om kundene virkelig er interesserte i produktet deres.

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Vedlegg 1. Plan for overgang barnehage/skole. Drammen kommune

Vedlegg 1. Plan for overgang barnehage/skole. Drammen kommune Plan for overgang barnehage/skole Drammen kommune Bakgrunn Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole og legger premisser for samarbeidet mellom institusjonene.

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Rapport Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 07.01.10 Dokument etablert HN 0.1.0 14.01.10 Utkast til rapport ferdigstilt HN 0.9.0 05.02.10 Dokument

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

HENVISNINGSSKJEMA TIL PP - TJENESTEN

HENVISNINGSSKJEMA TIL PP - TJENESTEN Randaberg Interkommunale PPT PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTEKONTOR for kommunene Kvitsøy, Rennesøy og Randaberg. HENVISNINGSSKJEMA TIL PP - TJENESTEN Henvisningen gjelder: Telefon Født: Kjønn: Barnehage/skole:

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

HENVISNING TIL PP-TJENESTEN I SANDE KOMMUNE Unntatt fra offentlighet (Off.loven 13)

HENVISNING TIL PP-TJENESTEN I SANDE KOMMUNE Unntatt fra offentlighet (Off.loven 13) HENVISNING TIL PP-TJENESTEN I SANDE KOMMUNE Unntatt fra offentlighet (Off.loven 13) *Fornavn: *Etternavn: *Fødsels- og personnummer (11 siffer): Gutt Jente *Skole/Barnehage: *Adresse: *Klasse: Barnet bor

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Totalrapport Antall besvarelser: 8 398 Svarprosent: 55% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten Grunnskole

Henvisning til PP-tjenesten Grunnskole Henvisning til PP-tjenesten Grunnskole Veiledning Sakkyndig vurdering Logoped Annet Postadresse Postboks 8001, 4068 Stavanger Besøksadresse Torgveien 23, 3 et, 4016 Stavanger Telefon 51507401 E-post oppvekst.ppt.adm@stavanger.kommune.no

Detaljer

Tilmelding til Ås Pedagogisk-Psykologisk Senter (PPS) For elever i grunnskolen og voksenopplæring

Tilmelding til Ås Pedagogisk-Psykologisk Senter (PPS) For elever i grunnskolen og voksenopplæring Tilmelding til Ås Pedagogisk-Psykologisk Senter (PPS) For elever i grunnskolen og voksenopplæring Unntatt offentlighet Offentlighetslovens 5a jfr. Fvl. 13 Tilmeldingen sendes Ås PPS, postboks 195, 1431

Detaljer

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold 1. Innledning... 1 1.1 Målsetting... 1 1.2 Roller og ansvar... 1 2.

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Troms fylke- Trygt og Tilgjengelig FØLGEEVALUERING

Troms fylke- Trygt og Tilgjengelig FØLGEEVALUERING Troms fylke- Trygt og Tilgjengelig FØLGEEVALUERING Spørreundersøkelsen Datainnsamlingen sendt ut til respondenter via Quest Back 1. Spørreundersøkelse: 31.01.2010-06.03.2010 Følgeevalueringen: 09.05.2011-09.06.2011

Detaljer

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Produsert av KBL september 2014 Forord Denne rapporten er en evaluering av Kommunale boligadministrasjoners landsråd sin Boligkonferansen 2014. Evalueringen

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 1% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering.

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering. Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: / Sak nr. Møte:.0. Om opplegg for styreevaluering Bakgrunn I styremøtet 9.. ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET ELEVSAK Samtale, observasjon, utredning, tilrettelegging, etc. ) SYSTEMSAK Veiledning, observasjon, kurs, foredrag/informasjon

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 0 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever hvordan de oppfatter skolefruktordningen.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 29 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 55% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Barnehagerapport Antall besvarelser: 3 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 6% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 189 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE Evaluering av: SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE - En dag om samfunnsengasjement, for på sikt å øke rekruttering til lokalpolitikk Et tiltak i Løten kommunes deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

Studentundersøkelsen 2014

Studentundersøkelsen 2014 Studiesenteret.no Formål med undersøkelsen Denne undersøkelsen har som formål å evaluere studenters mening om Studiesenteret.no. Metode og utvalg Spørreskjemaet er sendt ut til 6 ved Studiesenteret.no

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag [EVALUERING AV MOT I VIDEREGÅENDE SKOLER I NORD- Elevenes undersøkelse Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag Bakgrunnsdata med tabeller, grafer oppsummeringer fra spørreundersøkelser

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Informasjon om skjemaet for individuell opplæringsplan

Informasjon om skjemaet for individuell opplæringsplan Navn på utsteder Informasjon om skjemaet for individuell opplæringsplan Skal alltid brukes når en lager individuell opplæringsplan (IOP). Skolens ledelse er ansvarlig for at den individuelle opplæringsplanen

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.

Detaljer

Søknad om inntak til byomfattende grunnskoletilbud for barn med autisme skoleåret 2013-2015

Søknad om inntak til byomfattende grunnskoletilbud for barn med autisme skoleåret 2013-2015 Unnt.off., jfr Off.lv 13 og Forv.lv 13 flg. Søknad om inntak til byomfattende grunnskoletilbud for barn med autisme skoleåret 2013-2015 1. Søker Etternavn Fornavn Fødselsnr. (11 siffer) Adresse Morsmål

Detaljer

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering...

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering... BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2011 1 Brukerundersøkelser barnevern 2011 Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Utvalg... 3 2.0

Detaljer

Lærlingeperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn:

Lærlingeperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn: Finnskogvegen 2260 Kirkenær 91627256/90771659 tone.skulstad@okio.no sandra@okio.no www.okio.no 2014-15 Lærlingeperm fagopplæring i bedrift Lærefag Navn: 1 Bedrift: VELKOMMEN SOM LÆRLING i OKIO Opplæringskontoret

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2014-15 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 10/2015 Innhold Studentmedvirkning 2014-15 Oppsummering og vurdering... 3 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 42 Svarprosent: 69% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Brukerundersøkelse blant Norids registrarer. Grafikkrapport med kommentarer. Statskonsult 30.04.2004

Brukerundersøkelse blant Norids registrarer. Grafikkrapport med kommentarer. Statskonsult 30.04.2004 Brukerundersøkelse blant Norids registrarer Grafikkrapport med kommentarer Statskonsult 30.04.2004 Referanser Tittel: Brukerundersøkelse Norid Forfatter(e): Karin Johansen og John Nonseid Utgiver: Statskonsult

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 46 Svarprosent: 46% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO)

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Brukerundersøkelsen 2009 Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen s. 4 2. IKT s. 14 3. Tilpasset opplæring s. 21 4. Mobbing/ vold /rasisme s. 31 samfunn 5. Kunst-

Detaljer

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE Navn: NN Født: 1.6.1997 Skole: Byskolen Klassetrinn: 6. Utarbeidet dato: 25.5.2009 Av lærer / spesialpedagog: NN I samarbeid med: Kontaktlærer:

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral. Hjelpemidler for arbeidsplass. eksempler, vilkår og framgangsmåte

NAV Hjelpemiddelsentral. Hjelpemidler for arbeidsplass. eksempler, vilkår og framgangsmåte NAV Hjelpemiddelsentral Hjelpemidler for arbeidsplass eksempler, vilkår og framgangsmåte 130110 NAV Spesialenheter Innen NAV-organisasjonen har vi en enhet som heter NAV Spesialenheter. Alle spesialenhetene

Detaljer