Pe lagisk Forening. Ett år med

Transkript

1 Disse tre er sentrale i Pelagisk Forening, som har kontor i Bergen. Fra venstre styreleder Jonny Lokøy. daglig leder Torslein Solem og saksbehandler Mariann Franisen. Medlemskontingenten i foreningen er 0,45 prosent av brutto fangstverdi. Det gir et samlet inntektsg~ unnlag pa over 5 millioner kroner~ og økonomi til å ansette flere i administrasjonen. (Foto: Eivind Senneset) iii). 1k 0 fl 4 L1 * fl, ~ D_r *~ (

2 Ett år med Pe lagisk Forening 3 mai avholder Pelagisk Forening sitt første ordinære arsmote i Bergen. Det er altså på tide med en kort oppsummering av det før ste driftsåret. Vi har snakket med foreningens leder, Jonny Lokøy, medeier i ringnotsnurperen «Endre Dyrøy». Han er svært fornøyd med det foreningen har oppnådd til nå. Pelagisk Forening har i dag 33 medlems fartøyer 17 ringnotbåter, 3 pelagiske tralere og 13 store kystbåter. ngen av ringnotbatene er fullstrukturert. Gjennom snittlig antall basistonn pr. bat er 427,3 tonn, og til sammen star ringnotflaten i Pelagisk Forening for ca. 19 prosent av totalt antall basistonn. 2011, som var et meget godt ar, fisket vare medlemmer for ca. 1,2 milliar der kroner. Det utgjorde ca. 7,6 prosent av den totale fangstverdien, eller nesten 17 prosent av fangstverdien i pelagisk sektor. Siden etableringen i fjor har vi økt medlemstallet med over 20 prosent, og det er jeg veldig godt fornøyd med, fortel ler Jonny Lokøy. Jobber dere aktivt med medlems rekruttering? La meg si det slik; vi ringer ikke rundt for å verve nye fartøyer, men gjør sa godt vi kan for a formidle de holdnin gene og den politikken vi star for. Alle pelagiske rederier er h ertelig velkommen til a melde seg nn. Jeg er ganske sikker pa at medlemstal et vil fortsette a øke i Om du skal oppsummere det før ste året for Pelagisk Forening; hva er du mest fornøyd med, og hva har ikke fungert så bra om du skulle ønsket? Alt i alt er jeg veldig godt fornøyd. Medlemsmassen har som nevn økt, vi har fått på plass et aktivt og dyktig sekretariat i Sildelagets bygg i Bergen og har etablert en faglig og sosial møteplass. Nettopp opprettelsen av et solid nettverk mellom pelagiske fiskebåtrederier var noe av hovedpoenget med Pelagisk Forening, og mye av var styrke. Torstein Solem er daglig leder og Mariann Frantsen er saksbehandler og Tansvarlig. Vi planlegger na a utvide staben med minst en person. Pelagisk Forening har et solid økonomisk fundament. Videre er jeg godt fornøyd med den mottakelsen forening har fått av myndig heter og forvaltning, ikke minst Fiskeri og kystdepartementet, Fiskeridirektoratet og Sjøfartsdirektoratet, for hvem vi er hø ringsinstans. Vi blir rådspurt i alle viktige saker som angår pelagisk fiske, og jeg føler at vi blir tatt på alvor. Skal jeg trekke frem noe negativt efter det første året, ma det være at vi ikke har vært synlige nok utad og i media. Det tar tid å få alt på plass. Skjønt det er vel en følelse mange organisasjoner sitter med. På dette områ det ma vi uansett gjøre en bedre jobb. Hvilke saker står øverst pà dagsorden for foreningen i 2012? Generelt organisasjonsarbeid. Pela gisk Forening ble etablert som et resultat av at mange over lengre tid og i en rekke enkeltsaker ikke følte at Fiskebåtreder nes Forbund ivaretok alles interesser på lik linje. Dette kom mest tydelig frem i struktursaken. Vi mener det er viktig å bevare dagens flatestruktur, og mener også at det er økonomisk grunnlag for dette. Strukturpolitikken vil alltid være en viktig del av vart arbeid. Ellers jobber vi med alle saker som angar pelagiske fiskere, og er ogsa i ferd med a bli en tarifforgani sasjon for våre medlemmer. Vi er i dialog om dette bade med Sjømannsforbundet, Næringen utvikler seg og grenserflyttes. dag fisker bater pa over.50 meter pa!cystkvoter Det gjelderfleks. MS «Bømmeltjord», som er en av de 13 store kystbatene tilsluttet Pelagisk Forening. «BørnmelJjord» eies av Etdesvik Havflske AS i Bemlo og maler 53,6 meter (Foto Rune Kvamme) a Norsk Fiskerinæring nr

3 Maskinistforbundet og de øvrige arbeids takerorganisasjonene våre mannskap er tilsluttet. På årsmøtet 3. mai vil skatteproblema tikken bli tatt opp i full bredde. V~ konkur rerer med en offshoreflåte som har svært gunstige skatteregler, og krever følgelig samme behandling, dvs, at overskudd som beholdes i rederiene ikke skal be skattes. dag er rammevilkårene svært konkurransevridende, noe som gjør det vanskelig for havflåten å rekruttere nøk kelpersonell. E 0 Lik,. 650 basistonn hindrer ikke fornying Pelagisk Forenig ble stiftet i januar 2011 av rundt 20 fartøyer som meldte seg ut av Fiskebåtredernes Forbund, Ålesund var irritasjonen stor, men i følge Jonny Lokøy har forholdet til Fiskebåt vært saklig og greit. Vi har den kontakten som er nødvendig, sier han. hvilke spørsmål er dere uenige? Først og fremst i strukturpolitikken. Men ogsa i en del andre sammenhenger føler vi at Fiskebåt først og fremst sloss for interessene til de største rederiene, Det kan være forskjell på liten og stor i reguleringssaker, og der har vi av og til ulikt syn det store og hele vil jeg imidlertid si at vi er enige om det meste, og at vi bør bli flinkere til å samordne våre krav og utspill mot myndighetene. Det gjelder f.eks. skatt, ressursfordeling og internasjonale ~1 Pelagisk Forening holder hus i Slottsgaten 3, som er eid av Norges Sildesalgslag. Foreningen har sine kontorer rett over det store skiltet med «Norges Sildesalgslag» som peker ut mot Vågen, altså skiltet til høyre på dette bildet. (Foto: Thvjr.) kvoteforhandlinger. Jeg vurderer nå å ta et initiativ i den retning. Pelaglsk Forening er i mot å øke strukturtaket i ringnot. Hva mener dere om å øke strukturtaket i autolineflåten fra tre til fem kvoter? VÅR KUNNSKAP DN TRYGGHET tt 0= C HK 2000 RPM CWERTRAJN TKHNOLOGtS post.sabb~frydenbo.no bosabb. no GE NEF 60M Hz FRYDENBO SABB MOTOR 88 Norsk Fiskerinæring nr

4 Det faller litt utenom vårt arbeidsom råde. Rent generelt vil jeg si at strukturpo litikken bør utformes i nært samrad med de flåtegruppene som blir berørt. Dersom det er bred enighet i autolinefiaten om be hovet for a øke fangstgrunnlaget pr. bat, bør myndighetene lytte nøye. Samtidig er det nødvendig å heve blikket. Det er viktig a beholde marine kompetansemiljø langs kysten og ha et flåteledd med politisk gjennomslagskraft. Det er en prioritert politisk målsetting at fiskeri og havbruks næringen skal bidra til å opprettholde arbeidsplasser og bosetting langs kysten. Da bør man ikke strukturere mer enn økonomien krever. Man bør også være forsiktig med å strukturere så mye at vi ikke blir i stand til å utnytte mer perifere fiskebestander. en verden som sulter kan vi ikke tillate oss det. Strukturering er ikke noe man gjør en gang for alle. Det innser ogsa vare medlemmer. Danmark er det bare 45 ringnotsnurpere Der har de også en heftig strukturdebatt. En eller annen gang i fremtiden kan det sikkert bli nødvendig a øke strukturtaket for den norske ringnotflaten. Men fortsatt tilsier ikke økonomien at det er pakrevet. Det ble lenge hevdet at 650 basistonn ikke gir grunnlag for fornying av ringnotflåten. Nå kontraheres det båter i fleng. Hva er din kommentar? Det er alldeles strålende at det bygges nye båter. Pelagisk Forening har ingen behov for å hovere. Vi vet at det går opp og ned i denne næringen. Men vi har lenge vist til at mindre fartøy driver lønnsomt, og na ma alle erkjenne at det er fullt mulig a bygge nye bater med godt Jonny Lokøy er adm, direktør og medeier i rrngnrn snurperen «Endre Dyrøy» (12 prosent), og har ledet Pelagisk Forening det første aret. løpet av 201! økte medlemstallet med over 20 prosent. (Foto: Therese At. Tande.) under 650 basistonn som kvotegrunn lag. Det regner jeg med at Fiskeri og kystministeren har notert seg. To av våre medlemmer har allerede kontrahert «Leinebjørn» og «Havsnurp». Bør det apnes for strukturering mellom ringnot og stor kyst? kke foreløpig. Men at dette kan bli en løsning over tid, ser jeg ikke bort i fra. Derimot er vi helt enig med Norges Fis karlag om at kystflaten ma fa strukturere like mye. Vi gar for 3+3 i hele kystflaten. Og hva med strukturering mellom ringnot og pelagisk tral? Foreløpig stoppes dette av u ikt regelverk i de to gruppene Ved strukturering Stadigflere tar til ordet for strukturering mellom r:ngnot ogpelagisk tral. MS «Fiskebank» er en av de tre pelagiske tralerne i Pelagisk Forening. Jeg er ikke avvisende til en slik ordning, men den ma selvfølgeligforegå pa znnsiden av kvotetaketpa 650 basistonn, sier Jonn,v Lokøy. (Foto: Rune Kvamme) Norsk Fiskerinæring nr

5 i ringnot blir (eks. kvotene avkortet. Det skjer ikke når to pelagiske trålere slår seg sammen. Men en slik løsning kan selvsagt bli mulig på sikt. Forutsetningen må være at det skjer på innsiden av 650 basistonn. De som vil strukturere ringnot og pelagisk trål med alle rettigheter fullt inntakt, går i realiteten inn for å øke strukturtaket. Dødens posisjon? Pelagisk Forening har som formål å fremme medlemmenes felles faglige og økonomiske interesser. Suksess måles følgelig i hvor mye man blir hørt og får gjennomslag hos myndighetene, og da særlig i Fiskeri og kystdepartementet. Det erkjenner naturligvis også Jonny Lokøy. i strukturpolitikken har vi fått fullt gjennomsiag. Forøvrig vil jeg gjenta det jeg alt har sagt; vi føler at myndighetene lytter nøye til det vi har å si. Som regel er dette svært sammenfallende med de ønsker og krav som kommer fra Fiskebåt og Norges Fiskarlag. Apropos Fiskariaget; har dere fortsatt håp om å bli en del av denne organisasjonen? Vi går ikke ned på kne for å fri, om du spør om det. På sikt mener vi at Pelagisk Forening hører hjemme i Fiskarlagsfamilien, men ikke for enhver pris. Vi må få posisjoner i laget som sikrer at vi ikke bare blir en melkeku. Dersom Fiskarlaget virkelig ønsker å fremstå som en samlende organisasjon for alle fiskere, vil det være rart om de ikke kontakter oss Om vifortsener â overfiske makrelikvotene som til na, risikerer vi at makrellen bare blir en tegning vi kan ha hengende på en vegg. Jonny Lokøy har tro på dialog, og gir ikke opp selv om s land og Færøyene står knallhardipå sitt. for å diskutere mulige løsninger. Hvordan fiskerinorge blir organisert i fremtiden er ikke godt å vite. Har dere hatt møter med Fiskar laget? kke offisielle. Men vi snakker jo sammen når vi møtes ved ulike anlednin ger, sier Jonny Lokøy. Tidligere ansvarlig redaktør i «Fis keribladetfiskaren», Nils Torsvik, gir i en samtale med <(Norsk Fiskerinæring» følgende karakteristikk av Pelagisk For ening: «En parantes uten politisk innflytelse og gjennomslagskraft. Foreningen er havnet i dødens posisjon. Den ble stiftet på et edelt grunnlag, nemlig at ringnotflå ten hadde struktured nok, men befinner seg idag på utsiden av maktens korridorer. Man får lov a uttale seg, men blir ikke hensyntatt. Pelagisk Forening er der SørNorges Trålerlag befant seg i mange år, før trålredeme var fornuftige nok til å bli en del av Fiskebåtredernes Forbund. Der havner nok også Pelagisk Forening til slutt». kke uventet er Jonny Lokøy dypt uenig: Jeg erkjenner at vi ikke har vært så synlige som vi burde i media. Det skal vi rette på. Men Nils Torsvik vet svært lite om hvilken dialog vi har med myndighe tene, og heller ikke i hvilken grad vi blir hørt. Jeg vil påstå at hans karakteristikk bygger på manglende kunnskap. For egen del føler jeg overhode ikke at vi er havnet i «dødens posisjon». Det tror jeg heller ikke at våre medlemmer gjør. Den politiske innfiytelsen er dessuten bare en del av var virksomhet Det å ha nær kontakt med et sekretariat som jobber for de sakene våre medlemmer er opptatt av, og som kan bidra med mye nødvendig informasjon, hører også med. Nettverksfunksjonen er som nevnt også viktig. Jeg synes Nils Torsvik gjør en veldig dårlig analyse. Norway Pelagic stor nok De siste årene har det skjedd en kraftig strukturering i pelagisk konsumindustri. Vi spurte formannen i Pelagisk Forening om denne har vært til glede også for flåteled det? Ja, til nå. Flåteleddet er tjent med kjøpere som tjener penger og kan satse på produktutvikling og markedsføring. Jeg er godt fornøyd med den jobben landsi den har gjort til nå. Men vi er selvfølge lig redde for å havne i en monopol eller oligopolsituasjon, dvs, at vi ender med en eller noen få store pelagiske konsum produsenter. Det vil ikke være gunstig. Norway PelagicASA er etter min mening stor nok. Samtidig har jeg en mistanke om at det er litt for mange eksportører av pelagisk fisk. Det kan føre til at de underbyr hverandre i markedet. Kanskje må næringen vurdere en eller annen form for konsesjonsordning som regulerer antall eksportører. Hva vil du si om den måten Nor ges Slldesalgslag jobber på? Meget profesjonell. Laget gjør en strålende jobb. Litt til min overraskelse fungerte også auksjonssystemet bedre enn noen gang i for høst, på tross av at det har blitt færre kjøpere. Så langt har det også gått greit at Sildelaget trakk seg ut av sildemelindustrien. Men det skyldes muli gens de gode prisene på fisk til oppmaling, noe som fort kan endre seg. Jeg håper vir kelig at Otto Gregussen fortsetter i samme spor som Johannes Nakken når han over tar som direktør i Sildelaget i august. Nylg brøt makrellforhandlingene sammen for n te gang. Stadig flere mener at nok er nok, og at det ikke er noe poeng i i fortsette ørkesløse forhandlinger med sland og Færøy ene. Bør man nà ta en pause i disse forhandlingene? Det kan være fristende. Men jeg har fortsatt tro på dialog, og vi må sna rest gjøre nye forsøk på å bli enige om hvordan makrellekvotene skal fordeles i Vi oppfordrer norske myndigheter til å bruke alle tilgjengelige kanaler og midler for å ivareta næringens interesser denne viktige saken. Makrelibestanden er for verdifull til at vi bare gir opp, avslut ter Jonny Lokøy, styreieder i Pelagisk Forening. 90 Norsk Fiskerinæring nr