«Opptur» og Samhandlingsreformen

Transkript

1 «Opptur» og Samhandlingsreformen 1. Innledning Hvorfor er det behov for et Helsehus/ LMS i Gran? Hva skal til for å realisere et Helsehus/ LMS med en intermediær avdeling? Hva vil i så fall skje med resterende virksomhet? Denne rapporten vil vise hvordan Gran kommune har fulgt handlingsplanen i «Opptur» og dermed tilpasset seg Samhandlingsreformen som retning. Gran kommunes organisering av den fremtidige helse- og omsorgstjenesten må også ta hensyn til hvordan Helseforetakene og spesielt Sykehuset Innlandet (SI), legger opp sin fremtidige strategi og struktur på tjenesten. Gjennom Samhandlingsreformens retning, og de nye lovpålagte oppgavene gitt i den nye Helse- og omsorgstjenesteloven, er det ennå klarere hvilken verdi et Helsehus/LMS i Gran kommune har for å møte Samhandlingsreformens oppgaver og utfordringer. Dette er i tråd med Samhandlingsreformprosjektets anbefaling og støttes nå i rapporten fra RO. 2. Bakgrunn i «Opptur» Prosjektrapporten med «Handlingsplan for fremtidas omsorgstjenester i Gran» vektla i stor grad at, dersom kommunen skal sørge for fremtidig behov, må tjenesten dreies til en mer hjemmebasert tjeneste enn en institusjonsbasert tjeneste. «LEON» prinsippet ble lagt til grunn for fremtidige tjenester, hvor brukerne skulle få tjeneste på lavest mulig effektive omsorgsnivå (LEON). Rapporten med handlingsplan tok innover seg den mer spesialiserte tjenesten som etter hvert ville komme ut til kommunene. Det hele ble illustrert med historien om «Mari i Moen» som i rapporten får sine tjenester lokalt i kommunen i det nye Helsehuset. Tjenesten utføres både i forkant og i etterkant av sykehusinnleggelse og ivaretar Mari på en bedre måte. Slik sett er «Opptur» forut for sin tid da denne ble godkjent av kommunestyret den 18. juni 2009 samtidig som Stortingsmelding 47 Samhandlingsreformen «Rett behandling på rett sted til rett tid» ble lagt frem i juni Reformen trådde i kraft 1. januar Et nytt aspekt som nå hensyntas, er samlokaliseringen til det nye nødetatsbygget som vil stå ferdig i Samlokaliseringen med legevakta vil gi en kostnadseffektivitet samt en gevinst av kompetanseoverføring mellom legevakta og en intermediæravdeling. Lokalisering og innholdet i Nødetatsbygget var ikke klart da «Opptur» ble lagt frem i Organisatoriske tilpasninger Rapporten fra «Opptur» viste nødvendigheten til å lage en organisasjons- og lederstruktur i helse- og omsorg. De to virksomhetsområdene pleie- og omsorg og helse, ble gjennom vedtak i k-sak 15/10 én virksomhet og det ble opprettet et nytt seksjonsledernivå. Dette er helt i tråd med nasjonale føringer for helhetstenkning. 1

2 Handlingsplanen i «Opptur» la opp til en rask utbygging av et nytt Helsehus på Marka helse- og omsorgssenter. Helsehuset (med intermediæravdeling, rehabiliteringsavdeling, palliativ enhet, smitteavdeling etc) ble overført til Samhandlingsprosjektet på Hadeland og dermed ble videre prosjektering satt på vent. Samhandlingsreformen trådde i kraft den 1. januar For å møte overføringen fra sykehuset for de utskrivningsklare pasientene, etablerte virksomheten en korttidsavdeling i avd. 2 på Marka helseog omsorgssenter med 11 senger (der det tidligere var langtidsavdeling). Gran kommune har i tillegg søkt og fått midler til å starte opp med kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra i høst. 2 av de 11 sengene på korttidsavdelingen på Marka avd. 2 vil bli benyttet til dette. Den nødvendige tilleggsavtalen med SI for oppstart er ikke på plass pr Kvalitet- og kompetanseheving Virksomheten utarbeidet med bakgrunn i handlingsplanen i «Opptur» en egen kompetanse- og rekrutteringsplan som tok innover seg deler av Samhandlingsreformens tenkning. Planen ble godkjent i k-sak 74/10. Planen er en toårig plan som nå er under evaluering. Med innføringen av Samhandlingsreformen ble det overført samhandlingsmidler til kommunene. Av de tilførte midlene har Gran kommune benyttet en del til direkte kompetanseheving ved å tilføre virksomheten nye fagstillinger. «Innsatsteamet» bestående av geriater, fysioterapeut, ergoterapeut og spesialsykepleier skal, sammen med avdelingene og hjemmetjenestene i kommunen, bistå i en raskere og bedre overføring til hjemmetjenesten etter oppholdet på korttidsavdelingen. Innsatsteamet har alle stillinger besatt fra 1. september Gran kommune søkte Kreftforeningen om midler til en kreftkoordinator og har fått midler til opprettelsen av en 50 % stilling. Denne stillingen er besatt fra 1. september. Kompetanseøkningen som er gjort i virksomheten vil benyttes direkte i et nytt Helsehus (LMS med intermediæravdeling). Ved den pågående revideringen av kompetanse- og rekrutteringsplanen vil det være viktig å se på ulike forhold som kan ha innvirkning på både kompetansen og rekrutteringen til Gran kommune, herunder kommunestyrenes vedtak vedrørende interkommunalt samarbeid. 2.3 Fra institusjonsbasert omsorg til hjemmetjenestebasert omsorg Dreiningen til en mer hjemmetjenestebasert omsorg har nå gått over 3 år. Gjennom disse årene kan vi se en økning av antall brukere i hjemmetjenesten og en stor økning på bruken av korttidsplasser. Statistikken viser at det nå er en aktiv bruk av korttidsplasser. Det ble i 2011 innvilget 479 vedtak om korttidsplass. I 2010 var det 422. Pr er det vedtatt 271 korttidsopphold. En av grunntankene i «Opptur» var tanken om å gi tjenester etter LEON-prinsippet. Ved å ta i bruk korttidsplasser og sette klare rehabiliteringsmål for oppholdet skal brukeren tilbakeføres til eget hjem dersom det er mulig. Dette følges opp i virksomheten. 2

3 Andel mottakere av hjemmesykepleie og/ eller praktisk bistand (hjemmehjelp) år år år år år år år år og over Totalt antall brukere Antall nye opphold Skjervum og Marka etter type opphold Skjervum avlastning Skjervum korttidsplass Skjervum langtidsplass Marka avlastning Marka korttidsplass Marka langtidsplass SUM totalt antall nye opphold I samme periode har virksomheten kuttet i antall sykehjemsplasser da dobbeltrom nå er omgjort til enkeltrom, samt at aldershjemmet Anna-ly med 11 aldershjemsplasser er revet og blir erstattet av Haugsbakken med 5 omsorgsleiligheter og 2 beredskapsleiligheter med heldøgns omsorgstjeneste for personer med psykiske lidelser (innflytningsklart i januar 2013). 3

4 Det gis nå mer hjemmetjenester enn institusjonstjenester. Den ønskede dreiningen til mer hjemmetjenestebasert omsorg er dermed i full gang. Det er likevel viktig at vi i en overgangsperiode har en buffer og opprettholder andelen av sykehjemsplasser da det tar tid å tilpasse seg dreiningen i Samhandlingsreformen. «Opptur» og Samhandlingsreformen tilsier at det totale antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns omsorg må øke. Dette må gjøres for å imøtekomme det økende behovet da det i Gran fra 2020 vil bli flere eldre over Kommunenes helse- og omsorgstjeneste - økning i kvalitet, ikke bare i kapasitet Stortinget har ønsket at Samhandlingsreformen må bli en kommunereform og en retningsreform for folkehelse. Endringer i lov og forskrift og ikke minst de økonomiske incitamentene gjør at Samhandlingsreformen likevel i første omgang er en helsetjenestereform. Samhandlingsreformen gir kommuner, og fortrinnsvis kommuner i samarbeid, vesentlig større innflytelse over de samlede helsetjenestene. Når innsatsen forskyves i retning større kommunalt ansvar for helsetjenestene, krever det en kommunal og regional kvalitetsreform. Dette vil ta tid, og det vil være riktigere å omtale det som et langsiktig kvalitetsutviklingsprogram. Kapasiteten i kommunenes helse- og omsorgstjenester må på mange områder økes. Viktigst er likevel en opprusting av den medisinske innsatsen i «bredde og dybde», slik at man setter personalet (særlig sykepleiere og leger) i stand til å utføre mer komplekse diagnostiske utredninger, behandlinger og oppfølginger enn tidligere. Uten at man setter personalet i stand til å levere bedre kvalitet, vil reformen ikke lykkes. Kompetanseøkningen må skje, både ved å tiltrekke seg og å bibeholde dyktige fagmedarbeidere, men også gjennom et fagutviklingsprogram for eksisterende fagpersonell i kommunen. Mange leger, sykepleiere og andre fagpersoner har kunnskaper og ferdigheter som ikke har vært etterspurt av kommunen, fordi kompetansen ikke har «hatt noen plass» i det spekter av utfordringer man har tatt hånd om i den kommunale helsetjenesten. Eksempler kan være innenfor postoperativ sykepleie, akutte medisinske tilstander med behov for infusjonsbehandling og overvåking, vurdering av truende funksjonssvikt hos eldre og utredning og håndtering av kognitiv svikt. Når grensen mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste ved mange tilstander nå forskyves, krever det at kommunen tiltrekker seg, men også reaktiverer og bibeholder fagkompetanse ved hjelp av mange virkemidler. I samspill med Sykehuset Innlandet vil hospitering være er et viktig virkemiddel. Det er i dag nedfelt i samarbeidsavtalene. Hospitering kan skje begge veier for at også spesialisttjenesten kan lære av kommunehelsetjenesten. Et annet virkemiddel er tydelig og faglig engasjert ledelse som inspirerer og følger opp kvalitetsutviklingsprogrammene. Infrastruktur og bygg er også viktige virkemiddel. Hvordan er det lokalmedisinske senteret/intermediæravdelingen/sykehjemmet utformet, med hvilket innhold og med hvilke funksjoner? 4

5 4. Arkitektur og design er viktig for trivsel og arbeidsglede Rasjonelt utformede helseinstitusjoner er vesentlig for god medisinsk fagutøvelse, omsorg og pleie. Norske kommuner og regioner har erfaring for at gamle og nedslitte sykehus og sykehjem tiltrekker fagpersonell dårligere enn nybygg. Å utlegge dette faktum som at fagpersonellet i første rekke ser til sine egne arbeidsbetingelser og rammer, kan være feil. Forprosjektrapporten for Samhandlingsreformen gir temaet bred omtale. Nye bygg vil kunne ivareta miljøhensyn og være tidsriktig og faglig optimale, og universell utforming vil være ulike mye enklere å få til med et nybygg. Tekniske innretninger, dvs. bygget som sådan, dets logistikk, den interne samhandling og alt arbeid som foregår må preges av rasjonalitet, effektivitet og produktivitet og det må settes krav til totaløkonomi. En intermediæravdeling i et LMS (Helsehus) må ha strenge krav til behandlingskapasitet og til behandlingskvalitet. Et moderne sykehjem og i særdeleshet en intermediæravdeling må i størst mulig grad drive planlagt virksomhet, men også ha fleksibilitet for mottak av øyeblikkelig hjelp og mulighet for rask utredning, også kveld, natt og helg. Mest mulig av behandlingen bør skje innenfor én organisatorisk og samlokalisert enhet. Det må være god service - og sammenheng mellom utredning, behandling og informasjon. Det må tas utgangspunkt i den enkelte pasient sine behov. Uansett vil et begrenset antall ansatte med særskilt fagkompetanse være tilgjengelig, og disse bør i størst mulig grad samles både organisatorisk og fysisk på ett sted, også med nærhet til andre helsetjeneste- og omsorgstilbud, også fra spesialisthelsetjenesten, og nær til kommunikasjonssentra som buss og tog. Fagmiljøet vil i én, samlokalisert enhet også bli større, noe som kan gjøre det enklere å rekruttere helsepersonell. Det er kun et godt planlagt nybygg som vil kunne gi en tilpasset, fleksibel løsning som løser alle tre utfordringene for kommunene. Hit vil det komme utskrivningsklare pasienter fra sykehus, som trenger videre kommunal utredning med henblikk på videre omsorgstilbud, pasienter med behov for intermediærsenger for tilbud før, etter eller i stedet for sykehusbehandling, samt pasienter som trenger behandling iht. kommunenes nye plikt til å ta imot øyeblikkelig hjelp opphold på døgnbasis. 5. IMA som kjerne i et LMS hva er alternativet? Gran kommunestyre vedtok 14.juni 2012 å utrede en IMA som et alternativ til et mer omfattende helsehus. Forprosjektgruppen hadde anbefalt en IMA som en kjerne i et lokalmedisinsk senter, og forprosjektgruppen forkastet en løsning hvor en IMA ble lagt til et eksisterende sykehjem. En intermediæravdeling har en kritisk, nedre grense for å kunne drive faglig og økonomisk forsvarlig. Grensen avhenger av hvilke samordningsgevinster som er mulig å få til, enten ved samlokalisering med andre relevante helsetjeneste- og omsorgstilbud i et lokalmedisinsk senter, eller med en eller flere ordinære sykehjemsavdelinger. Spørsmålet er således hvordan en mindre omfattende IMA-løsning kan planlegges. Det framstår klart urasjonelt å bygge en frittliggende sengeavdeling med senger som uansett må ha et minstemål av servicefunksjoner i bygget. En «mindre omfattende løsning» av spørsmålet omkring IMA kan likevel bli en «stor» totalløsning, ved at man samtidig ser til at planvalget løser grunnleggende utfordringer knyttet til «Opptur». 5

6 6. Å komplettere tilbudene som finnes i Gran i dag I «Opptur» med medfølgende handlingsplan ble det avsatt investeringsmidler ved vedtaket av 18. juni For «Budsjett og økonomiplan » ligger det investeringsmidler på flere ulike prosjekter. Det ble gjort en del endringer i den reviderte handlingsplanen for «Opptur» prosjektet, på grunn av det pågående Samhandlingsreformprosjektet med Lunner. De investeringsmidlene som nå ligger inne i økonomiplanen (om enn for flere år fremover) er: Bygg Investeringskostnad Tilskudd Helsehus som en del av Samhandlingsreformen med Lunner 103 mill 22,4 mill Skjervum helse- og omsorgssenter med nytt sykehjem med 45 senger 138 mill 50,4 mill Skjervum helse- og omsorgssenter med omgjøring av dagens sykehjemsfløyer til 25 omsorgsboliger 74 mill 21 mill Marka helse- og omsorgssenter med 24 omsorgsleiligheter, dagsenter, kontorer og rehabilitering av eksisterende bygg 103 mill 20,16 mill Barrierevaskeri 7,2 mill Totalt 425,2 mill 113,96 mill Helsehuset som i «Opptur» var beregnet til å ligge på Marka er flyttet over i prosjekt «Helsehus». Det er det som nå betegnes som et Helsehus eller et lokalt medisinsk senter (LMS). Virksomheten anser dette som et realistisk alternativ som likevel ivaretar intensjonene i «Opptur». Det foreslås at en i Gran sentrum samler i ett kompleks, sykehjemsavdelingene fra Skjervum, en IMA med senger, et kommunelegekontor med plass for 1-2 fastlønnede kommunelege II med delt fastlegeliste- og sykehjemslegefunksjon, turnuslege, laboratorium for både legekontor, sykehjem og IMA. Støttefunksjoner som vaskeri, kjøkken m.v. bør legges til komplekset. Dette framstår som et minimum om komplekset skal fungere rasjonelt. Modellen løser uansett flere av utfordringene i «Opptur» og vil også være en god start for en sterkere kommunehelsetjeneste både intra- og interkommunalt. Det vil i prosjekteringsfasen være klokt å avklare om SI ønsker ulike spesialisthelsetjenestefunksjoner lagt til komplekset. Et slikt kompleks, heretter kalt «Gran Helsehus», bygges med 63 plasser. Det blir en utvidelse med 18 senger i forhold til de 45 plassene som var tiltenkte i det nye sykehjemmet på Skjervum. De 63 plassene inndeles i 7 enheter av 9 plasser som kan benyttes fleksibelt. En kan her tenke seg for eksempel, en enhet med intermediærsenger og ø-hjelp senger, en korttidsavdeling, en enhet for rehabilitering, en enhet for palliativ behandling og tre langtidsavdelinger. Langtidsavdelingene kan benyttes til forskjellige typer pasienter, da det med 9 senger i hver avdeling er enkelt å tilpasse ulike brukerbehov (demensplasser, smitteavdeling, psykiatri mm.) 6

7 Det er helt naturlig å legge barrierevaskeriet i «Gran Helsehus». Dette er derfor medregnet i investeringskostnaden. Kostnadsberegninger på investering er gjort etter liknende bygg i Norge det siste året. Der i blant fra Lillehammer og Sarpsborg som har ferdigstilt i år. Kostnaden pr. sykehjemsplass er beregnet til 3 millioner pr. plass og inkludert barrierevaskeriet blir dermed investeringskostnaden på 197 mill. De 63 plassene gir et investeringstilskudd fra Husbanken på 70,56 mill. Velger Gran kommune dette alternativet er det nødvendig med følgende investeringer: Bygg Investeringskostnad Tilskudd Gran Helsehus: Nytt sykehjem med 63 plasser (7avd av 9 plasser) som inkluderer IMA, korttid, langtid og rehabiliteringsavd. Dagsenter Barrierevaskeri 197mill 70,56 mill Skjervum helse- og omsorgssenter med omgjøring av dagens sykehjemsfløyer til 25 omsorgsboliger 74 mill 21 mill Marka helse- og omsorgssenter med 24 omsorgsleiligheter, dagsenter, kontorer og rehabilitering av eksisterende bygg 103 mill 20,16 mill Totalt 374 mill 111,72 mill Husbanken gir i tillegg 40 % tilskudd på investeringer i et dagsenter. Det er ikke medregnet her og vil dermed komme i tillegg på tilskudd. Tidligere forslag gav en totalinvestering på 425,2 mill. Det ser dermed ut til at totalinvesteringene er redusert til 374 mill. Forprosjektet vil kunne spesifisere dette mer nøyaktig. 6.1 Tomtevalg Det er nå ulike tomtevalg som må vurderes i forhold til muligheter, kostnader men ikke minst i forhold til selve tjenesteytingen og den mest hensiktsmessige driften. Det er imidlertid viktig at bygget ligger i nærheten av R4 og ikke for langt unna Nødetatsbygget. Det vil være kostnader knyttet til kjøp av alle ulike tomtevalg og i beregningene for investeringsutgiften er ikke tomteprisen dette medregnet for noen av alternativene. Dette er på bakgrunn av at tomteverdiene ikke er kjente i dag. Andre viktige aspekter til et Helsehus/ LMS vil være de trafikale forholdene og muligheter for parkering, samt nærhet til offentlige kommunikasjonsmidler. Dette vil være viktig for både pasienter, brukere, pårørende og for samarbeidspartnere. 7

8 6.2 Driftskonsekvenser for bemanningen i «Gran Helsehus» og ved de andre gjenværende institusjonene «Innsatsteamet» samt økningen av grunnbemanning i avd. 2 på Marka føres over i det nye «Gran Helsehus» med en intermediæravdeling. «Innsatsteamets» medlemmer vil naturlig inngå i den daglige driften av «Gran Helsehus». «Innsatsteamet» vil ivareta inneliggende-, polikliniske- og hjemmeboende pasienter. Poliklinisk betyr at pasienten kommer til senteret for undersøkelse eller utredning på senteret av en eller flere fagpersoner, f.eks. geriater, fysioterapeut eller flere som danner et team. Geriater vil ha sitt daglige arbeid på intermediæravdelingen, men vil også være en del av demensteamet og om nødvendig andre team. Fysioterapeut og ergoterapeut som er tilknyttet «Innsatsteamet» i dag vil også være sentrale på rehabiliteringsavdelingen. De forskjellige teamene (rehabiliteringsteam, palliativt team, demensteam) vil naturlig ha sine kontorer i helsehuset. Det vil også kreftkoordinatoren som i dag har tilhold på tildelingsenheten,men vil da knyttes opp til det palliative teamet. For driften av en intermediæravdeling, så viser vi til beregninger som RO har gjort av en 20 sengs intermediæravdeling, men tilpasset til 18 senger. Det er mulig å tenke seg at alt personell på avd.2 på korttidsavdelingen følger med. Avd. 2 består i dag av 2 enheter (11 plasser til korttid og 9 plasser til demente). Ved overføring av personalet må det sikres nødvendig bemanning for de resterende 9 plasser, da noe av personalet betjener begge enheter. For at ikke korttidsavdelingen avd. 2 skal bli stående tom, foreslås å overføre 7 plasser fra underetasjen i avd. 3. Da vil antall sykehjemsplasser på Marka helse- og omsorgssenter totalt gå ned. Det er da mulig å øke bemanningen i avd. 2 med noe av bemanningen fra avd. 3. Det vil ikke dekke opp bemanningen fullt ut, men et stykke på vei. Medisinsk utstyr som kjøpes inn spesielt til korttidsavdelingen for å håndtere ø-hjelp og utskrivningsklare pasienter, kan overføres til nye «Gran Helsehus». Når det gjelder de 45 sengene som overføres fra dagens Skjervum helse- og omsorgssenter avd. 1 og 2, vil bemanningen følge med og drifte de 5 andre avdelingene på Gran Helsehus. Det er viktig å merke seg at når sykehjemsplassene flyttes fra Skjervum helse- og omsorgssenter må det dekkes opp med egen nattevakt til det som gjenstår på Skjervum. Det er nødvendig med egen sykepleier på natt for å drifte forskriftsmessig for Trygghetsavdelingen og de nye omsorgsboligene med heldøgns tilbud. Det er også mulig å flytte alle avdelinger i dagens Skjervum helse- og omsorgssenter inn i det nye Helsehuset, men da stilles det større utfordringer knyttet til parkering og dimensjon på bygget, da også hjemmetjenesten i Gran vil måtte ha base der. Kontorene som blir frigjort på Marka er i den gamle delen som skal rives og får ingen driftsmessige konsekvenser. 8

9 7. Kommunebarometer og Deloitte s rapport på oppdrag fra KS om «Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon» Gran kommune ligger på 407. plass på Kommunebarometeret for 2011 men som det står i denne rapporten: «Tallene for pleie og omsorg er fortsatt blant de svakeste i landet. Det betyr ikke nødvendigvis at eldreomsorgen er dårlig, men den kan ha rom for forbedring.» Det er 7 indikatorer fra KOSTRA som ligger bak denne sammenstillingen. 3 av disse viser dårlig snitt i Gran kommune og dette er: 1. Andel årsverk m/ fagutdanning 2. Tid med lege og fysioterapeut per uke pr. beboer 3. Andel plasser i enerom med eget bad/wc Når det gjelder andel årsverk m/ fagutdanning har Gran kommune en god nok dekning av fagutdannede i bemanningsplanen, men dessverre er det for mange ufaglærte som går i vikariater og i deltidsstillinger. Det sier likevel ingen ting om kvaliteten på tjenesten. Gran kommune har mange dyktige ufaglærte som virksomheten prøver å få til å ta nødvendig opplæring til å bli helsefagarbeidere eller gå helsefaglig høyskole. Dersom vi ser på indikatorene for både Kommunebarometeret og rapporten fra «Deloitte» ligger Gran kommune lavt når det gjelder andel legetimer og andel fysioterapeuttimer pr. beboer i institusjon. Dette vil bedre seg for 2012 og videre da denne tjenesten er styrket gjennom Samhandlingsmidler. Dette vil videreføres og styrkes i årene fremover. Når det gjelder andel plasser i enerom med eget bad/wc er dette en spesiell indikator, da det her menes brukertilpassede enerom med eget bad/wc. I Gran kommune er det i dag kun Markatun III og Trygghetsavdelingen som er medregnet. Det er kun et fåtall dobbeltrom igjen i helse- og omsorg i Gran kommune, men på Skjervum helse- og omsorgssenter er det flere enerom som må dele bad og på Marka helse- og omsorgssenter er det ikke mulig å få transportert senger inn/ut av døren. Badene er i tillegg små og rommene trenger rehabilitering. Dette er forklaringen på at Gran ligger dårlig an ift. indikatoren enerom. I rapporten fra KS gjennomført av «Deloitte» er det rapportert at Gran kommune ikke har noen samhandlingsreformprosjekter. Det medfører selvfølgelig ikke riktighet da vi er i et samarbeidsprosjekt med Lunner. Det vises det også til i vedlegget til rapporten. Rapporten gir likevel mye interessant lesing. Gran kommune ligger godt an i forhold til antall eldre i de kommende år. Bakgrunnen for dette er at Gran kommune allerede har en stor andel eldre (over 80) i kommunen og får dermed ikke den store eldrebølgen vi ser i andre kommuner. I hvert fall ikke før En samlet vurdering på bruk av spesialisthelsetjenester viser at Gran kommune har en lavere utfordring enn de øvrige kommunene i Oppland. 9

10 8. Hadeland og forholdet til andre helseforetak og sykehusområder Gran kommunestyre vedtok 14.juni 2012 som ledd i høringen til «Strategisk Fokus 2025» å uttale at man bør «se på grensene for sykehusregionen på nytt - naturlig at innbyggerne lengst sør i regionen sogner til Ahus eller OUS». Helse Sør-Øst RHF vedtok i 2008 inndeling i syv såkalte sykehusområder og nye opptaksgrenser er definert og implementert fra 2010/2011. Spørsmålet er således om Hadeland må forholde seg til en mulig virkelighet hvor samarbeidende HF om år er i Akershus sykehusområde eller i Oslo sykehusområde. Ahus skal levere helsetjenester til ca mennesker. Ahus sitt opptaksområde utgjør alle kommunene i Follo, på Romerike (bortsett fra Nes kommune innenfor somatiske tjenester), Rømskog i Østfold samt de tre nordligste bydelene i Oslo; Alna, Grorud og Stovner. Ahus har vektlagt forskning og akademia tungt og har ingen generell indremedisinsk avdeling og ingen geriatrisk avdeling. Sett med kommunelege- og fastlegeøyne svekker det attraktiviteten som lokal- og områdesykehus. En avdelingsstruktur med uttalt seksjonering og grenspesialisering er naturligvis viktig for de pasienter som trenger slike høyt spesialiserte tilbud. Men for det store gross av pasienter og for en bredere og sterkere kommunehelsetjeneste er det vesentlig at helseforetaket særlig stiller opp med kapasitet og kompetanse på områdene generell indremedisin og geriatri. Asker og Bærum er «skjøvet vestover» ved at de ca innbyggerne her nå sogner til Vestre Viken sykehusområde som etter hvert får tydeligere tyngdepunkt Drammen. Oslo sykehusområde har således «lekket» i begge retninger, ved at om lag en kvart million innbyggere har fått ny lokalog/eller områdesykehustilhørighet. Rett nok har Oslo Universitetssykehus HF en stor og velfungerende geriatrisk avdeling og bredere, generelle indremedisinske tilbud enn Ahus gjennom Ullevål, Diakonhjemmet og Lovisenberg sykehus. Men Oslo sykehusområde med OUS HF skal med sine tre lokal- og områdesykehus fra 2011 kun betjene gjenværende 12 bydeler i Oslo og ingen omegnskommuner. Det har ikke fra Helse- og omsorgsdepartementet eller fra Helse Sør-Øst* sin side vært drøftet en grenseforskyving av sykehusområdene utover dem som ble implementert i 2010 og *bekreftes av fagdir. i Helse Sør-Øst RHF, Folke Sundelin. At Hadeland gis tilhørighet til annet lokal- /områdesykehus («naturlig at innbyggerne lengst sør i regionen sogner til Ahus eller OUS») er ikke i fokus i Helse- og omsorgsdepartementet og i Helse Sør- Øst. Fortsatt strever OUS med tilpasningen til et mindre opptaksområde og en nedskalering av aktiviteten i tråd med endrede inntektsforutsetninger. At Hadelandskommunene i en slik situasjon skulle tas inn i Oslo sykehusområde, evt. sammen med andre omegnskommuner og de østlige bydeler i Oslo, synes p.t. urealistisk. Jevnaker skal innenfor somatikken fortsatt tilhøre Vestre Viken sykehusområde. Det er naturligvis mulig at nye politiske regimer kan se annerledes både på sykehusenes eierstruktur og opptaksområder samt fylkeskommunes rolle, grenser og eksistens i det hele tatt. Men nye regimer vil også streve med å finne de gode argumentene for å skalere opp aktiviteten ved Ahus og OUS i en tid da hovedstadsområdet er presset på de fleste innsatsområder, særlig infrastruktur og boligmasse. Gran og Hadeland bør således ta som utgangspunkt for planleggingen at regionen også om år må se nordover for å få dekket det meste av behovet for spesialisthelsetjeneste. Helse Sør-Øst 10

11 forutsetter at det innen sykehusområdet skal dekkes om lag 85 % av behovet, dvs. at «lekkasje» og region- og landsfunksjoner utgjør 15 %. 8.1 Hadeland og forholdet til Sykehuset Innlandet Sykehuset Innlandet på sin side går mot en sterk sentralisering av sitt somatiske spesialisthelsetjenestetilbud. Høringsinstansene til «Strategisk Fokus 2025» har i oppsiktsvekkende høy grad gitt tilslutning til bygging av ett Mjøssykehus til erstatning for sykehusene rundt Mjøsa. Høringsinstansene bad samtidig om at akuttfunksjonene ved Tynset og Kongsvinger vurderes. Gran kommunestyre var blant de mange som tilsluttet seg en slik linje. Styret i SI har vedtatt å utrede videre i en slik retning. Den økonomiske situasjonen i SI tilsier at funksjonsfordelingen med hele seks somatiske akuttmottak for innbyggere ikke kan opprettholdes (Sykehuset Østfold HF har fra april 2012 til sammenligning ett somatisk akuttmottak for ca innbyggere). SI er også det eneste helseforetak som holder seg med to psykiatriske sentralsykehus. Kommunene i Innlandet kan således allerede innen kort tid, og lenge før et Mjøssykehus er en realitet, få oppleve at SI endrer betydelig på nettverksmodellen mellom de fire sykehusene rundt Mjøsa. Dette vil få følger for Gran og vil kunne legge ytterligere press på kommunehelsetjenesten. Det kan opplagt bli en snirklete veg fram til at ett Mjøssykehus står ferdig. Realiseringen kan ta tid, opp mot år. Det er likevel i denne sammenheng ingen svært lang tid, og i diskusjonen omkring IMA- og LMS-strukturer på Hadeland kan ett Mjøssykehus omkring 2025 forutsettes bli en realitet. Kursen synes altså klar, men ikke tempoet. Gran kommunestyre uttalte 14/6-12 bl.a. at man anså «det viktig at SI tar en sterk og proaktiv rolle i understøttelse av oppbyggingen av kommunehelsetjenesten på Hadeland tilrettelegger for gode samhandlingsarenaer med kommunehelsetjenesten, også gjennom bidrag til oppbygging av en mer robust desentralisert spesialisthelsetjeneste i lokale arenaer. «I dette ligger at SI ikke alene må understøtte og planlegge for spesialisthelsetjenestebidrag til LMS i Otta og på Fagernes, men også til Hadeland. En naturlig følge av en sentralisering til ett Mjøssykehus er videre at også Tynset, Kongsvinger og de fire byene rundt Mjøsa får sine sterke LMS eller distriktsmedisinske sentre, mellom Sykehusområde Innlandet vil da ha ett lokal- og områdesykehus (Mjøssykehuset) og ni lokalmedisinske sentra spredt i Innlandet med sterke innslag av polikliniske spesialisthelsetjenester fra SI. 9. Hadeland VGS en viktig samarbeidspartner Oppland fylkeskommune har lagt den nye videregående skolen midt i Gran sentrum. Skolen har helse- og oppvekstfag, Opus og teknisk- og industriell produksjon som viktige læretilbud, alle med relevans for helse- og omsorgssektoren og for innovasjonsteknologi for samme sektor. Gran kommune har allerede i mange år gitt praksisplasser til elever i helse- og sosialfag og et samarbeid kan fra begge parter antas ønsket videreført og utvidet. Nærhet til skolen anses å være en fordel for alle involverte. Videre har skolen, i samarbeid med kommunen, et godt bibliotek. Dette vil gi tilgjengelighet til et auditorium av god kvalitet, velegnet til kurs, konferanser, møter og samlinger som også burde fange fagfolks interesse langt utover Hadeland. Institusjoner som driver fagutviklingsarbeid, arrangere kurs, fagsamlinger med videre som igjen tiltrekker seg fagfolk i større grad enn der hvor «intet skjer». 11