Åpent folkemøte om helse og omsorgstjenestene. Lidsjalv, Gran 29. August 2016

Transkript

1 Åpent folkemøte om helse og omsorgstjenestene Lidsjalv, Gran 29. August

2 Åpent folkemøte om helse og omsorgstjenestene Hvor og hvordan før kommunene løse de store omsorgsbehovene i åra framover? Hva er viktig for deg? Møt opp og si din mening, enten du tenker høyt om noe som langt framme i tid eller om du allerede i dag har kjennskap til kommunens helse og omsorgstjeneste. 2

3 Opplegg Åpning Innledninger Oppvarming - refleksjon Pause med bevertning Diskusjon rundt bordene Muntlig oppsummeringsrunde Åpen post korte spørsmål og innspill Avslutning 3

4 Organisering rundt bordet Bli enige om en arbeidsfordeling En talsperson til oppsummeringen En til å skrive for gruppa En til å passe tiden Fagpersoner til disposisjon 4

5 Folkemøte om helse- og omsorgstjenestene i Gran Lidskjalv 29.august

6 Oppstart Strategiplan 2040 Folkemøte Vedtak Sykehjem/ omsorgsboliger 13.oktober Vedtak Strategiplan HO 2040 Våren 2017 Opptur Innspill og synspunkter fra befolkningen Behov helse- og omsorg 6

7 «Opptur et utviklingsprosjekt for gode helse- og omsorgstjenester » Viktige prinsipper for prosjektet: Behandling skal skje på Laveste Effektive Omsorgs Nivå Økt satsing på aktiv omsorg og forebyggende arbeid Økt satsing på hjelpetiltak i folks egne hjem, slik at folk kan oppleve trygghet og bo hjemme lengst mulig Antall langtidsplasser i institusjon skal være tilstrekkelig og tilbudet skal være av god nok kvalitet Prinsippene som lå til grunn for Opptur, er i tråd med Nasjonale føringer og trender. 7

8 Mye har skjedd siden 2009: Samhandlingsreformen 2012 Har gitt kommunene økt ansvar Håndterer mer omfattende bistandsbehov enn før Forsterket sykehjemsavdeling Styrket tjenester til hjemmeboende Ny måte å tilby tjenester på hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring Men mangler boliger for eldre med heldøgnsbemanning Færre sykehjemsplasser Lagt ned totalt 40 sykehjemsplasser (Anna Ly og Marka) Fremdeles høy dekningsgrad på sykehjem Etablert tildelingsenhet 8

9 Videre behov? Fortsatt dreining av tjenester fra institusjonsbasert til hjemmebasert omsorg Fortsatt styrking av kapasiteten i hjemmetjenesten Enda fler kan få bistand i eget hjem Bygge omsorgsboliger Fleksibel grad av bemanning tilpasset brukernes behov Lettstelte selveide boliger reduserer behovet for kommunal utbygging Ett sykehjem? Samling av fagmiljø Sykehjem med ulike tilbud Flere korttidsplasser, - færre langtidsplasser 9

10 INVESTERINGSPROSJEKT 606 Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum

11 Budsjett 2016 Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum. Avsatt 194 millioner kroner Forstudie 2016: Brukt 45 sykehjemsplasser + 25 omsorgsboliger som målestokk. Ferdigstillelse 13. september til formannskapet 29. september til kommunestyret 13. oktober

12 Kommunestyrets bestilling 12/5 Endringer fra 2009 til i dag Hva er det framtidige behovet? Er gjenbruk av byggene på Marka og Skjervum til sykehjem mulig? Omsorgsboliger som nybygg eller ved gjenbruk av eksisterende bygg på Skjervum? (forts.)

13 (Kommunestyrets bestilling 12/5 - fortsettelse) Kartlegg mulige og tilgjengelige tomter (og lokaler). Hva betyr et eventuelt samarbeid med Lunner og med Sykehuset Innlandet? Vurdering av investerings- og driftskostnader.

14 Hva besluttes 13. oktober? Bakgrunn: Regjeringens forslag om å endre vilkårene for investeringstilskuddet, hva betyr den for kommunen? Vurdere å framskynde utredningsstart Marka-prosjektet ( )? Hvilken investeringsramme avsettes til prosjekt 606? 194 mill kr? Bygge mer nå (og utvide ramma)? Hvordan løse resterende behov for plasser til heldøgns omsorg? Helse- og omsorgsstrategi til behandling våren Kommunestyret får grunnlag for å prioritere.

15 Hva betyr et eventuelt samarbeid med Lunner? Samarbeid med Lunner om felles forsterket sykehjemsavdeling (IMA), og samarbeid om avtale med Sykehuset Innlandet om (flere) tjenester påvirker kanskje hvor mye som skal bygges hvis Gran skal være vertskommune. Også sak til kommunestyret 13. oktober

16 Utviklingen framover avhenger av Gran kommune: Flere over 80 år 2020-tallet Framskrivning med dagens dekningsgrad Framskrivning korrigert for trender og ny utvikling I alt Langtid institusjon Korttid institusjon Bolig med døgnbemanning I alt Langtid institusjon Korttid institusjon Bolig med døgnbemanning

17 Hverdagsmestring i Gran 17

18 Oppvarming/refleksjon En oppdiktet historie som kunne vært sann? 18

19 En historie om framtidas omsorgstjenester? Bjørn har akkurat pensjonert seg fra sin jobb som lærer. Han har levd et aktivt liv. I tillegg til jobben har han sunget i kor og gått daglige turer. Bjørn er enkemann og har ingen barn i nærheten. Når pensjonisttilværelsen melder seg, blir hverdagen stille for Bjørn. Han mister noe av livsgnisten og føler at han ikke er særlig til nytte. Så ringer rådgivningstjenesten i Gran kommune. Han får informasjon om hvilke tilbud som finnes i kommunen og de mange mulighetene til å delta som frivillig. Rådgivningstjenesten sender ut et brev med brosjyrer og ytterligere kontaktinformasjon til Bjørn. Dette resulterer i at Bjørn blir aktivitetsvenn for en med demenssykdom, og de går ofte turer sammen. I tillegg besøker han frivilligsentralens ulike arrangementer. 19

20 Tilrettelegging etter sykehusopphold Bjørn holder seg aktiv og frisk i mange år, men når han blir 75 år, faller han ute. En nabo finner ham og ringer etter hjelp. Han har ikke klare symptomer på brudd, men på grunn av smertene blir han kjørt i ambulanse til Gran for å ta et røntgenbilde. Det viser seg at han har pådratt seg et lårhalsbrudd som må opereres. Etter et kort sykehusopphold kommer han hjem igjen etter avtale med tildelingsenheten. Ergoterapeuten tilrettelegger hjemmet før hjemreise. Bjørn har bad og dusj i andre etasje, så han må midlertidig stelle seg nede. På grunn av en sårinfeksjon må hjemmetjenesten gi Bjørn antibiotika intravenøst i en uke. Bjørn setter seg med en gang mål for opptreningen i samarbeid med hverdagsrehabiliteringsteamet. Hjemmetrenere og hjemmetjenesten bidrar til at han trenes opp igjen i hjemlige omgivelser. Etter hvert trener han på Hadeland idrettsfysioterapi tre ganger i uken. Etter tre måneder kan Bjørn bruke badet i andre etasje og er uavhengig av hjelp fra hjemmetjenesten. 20

21 Får hjelpemidler Når Bjørn fyller 82 år får han diagnosen Alzheimers sykdom. Naboen sendte en bekymringsmelding til familien da han mistenkte at noe var galt. Bjørn blir utredet av hukommelsesteamet og det blir opprettet kontakt med demenskoordinator og ergoterapeut. Demenskoordinator følger opp videre med samtaler hjemme og koordinering av tjenester. Bjørn får en «Husker-du-kalender», en automatisk medisindispenser som sier i fra når han skal ta medisinene sine og en døralarm som går rett til hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten besøker Bjørn en gang om dagen. 21

22 Flytter til omsorgsbolig Etter en stund begynner Bjørn stadig å gå ut om natten. Døralarmen varsler hjemmetjenesten som hjelper han trygt inn i huset. Før vinteren kommer, flytter Bjørn til en omsorgsbolig med heldøgns bemanning. Han slår seg etter hvert til ro i sitt nye hjem. Han får en sengealarm som varsler boligens signalanlegg når han står opp om natta. Nattevakta kan straks gå inn til Bjørn så han beroliges raskt og sovner igjen. På dagtid blir Bjørn fulgt til dagsenteret. Dagsenteret ligger rett i nærheten av omsorgsboligene. Her spiser Bjørn frokost, lunsj og middag hver dag sammen med flere av sine naboer og andre rundt om i bygda. I tillegg har Bjørn nå fått sin egen aktivitetsvenn som tar han med seg ut på turer i skogen. Pårørende bor i Moss, men Bjørn får ofte hjelp til å snakke med dem på «Skype». 22

23 I livets sluttfase Når Bjørn er 93, får han og familien beskjed om at hans prostatakreft har spredt seg til skjelettet. Tilstanden hans forverres gradvis. I godt samarbeid med pårørende, hjemmetjenesten og fastlege får Bjørn lindrende pleie i hjemmet. Han får tilbud om opphold på sykehjemmet i livets siste fase. Men Bjørn har alltid sagt at han aldri vil på sykehjem, og pårørende ønsker sterkt at han skal få dø hjemme hvis det er mulig. De blir beroliget med at han skal få nødvendig hjelp der han er! Spesialsykepleier i lindrende team har jevnlig kontakt med pårørende, og bemanningen i boligen. De får blant annet veiledning i hvordan de kan hjelpe Bjørn med å lindre munntørrhet. Bjørn får behov for jevnlige injeksjoner med smertestillende og beroligende medisiner. En sykepleier fra hjemmetjenesten kommer innom hver time for å gi dem, og for å vurdere Bjørns tilstand. Personalet i boligen sørger for at Bjørn har det så godt som mulig. Pårørende er hos han så mye de kan. Bjørn sovner inn etter kort tids sykeleie, fredelig i sin egen seng, i sitt hjemlige miljø med sine nærmeste rundt seg. 23

24 Oppvarming - refleksjon Noter ned noen umiddelbare tanker rundt bordet etter å ha sett filmen om hverdagsrehabilitering og hørt historien om «Bjørn». Ingen innspill avvises få fram bredden, ikke bare flertallets synspunkter. Et ark fra hvert bord samles inn på slutten av kaffepausen. Skriv tydelig innspillene skal leses av flere 24

25 Gruppearbeid - hovedspørsmål Hva er viktig for deg når helsa svikter? 25

26 Gruppearbeid valgfrie spørsmål 1. Hvilke helsetjenester ønsker vi lokalt i Gran kommune (kommunalt og statlig)? 2. Hvor bør omsorgsboliger og sykehjem plasseres? 3. Hva kan vi forvente at kommunen tar ansvar for og hva må vi ta ansvar for selv? 4. Hvordan kan kommunen involvere innbyggerne i utvikling av framtidas helse- og omsorgstjenester? 26

27 27

28 Muntlig oppsummering Hvert bord plukker ut ett poeng fra svarene på hovedspørsmålet som presenteres i plenum Hvert bord plukker ut ett poeng fra svarene på ett av de valgfrie spørsmålene 28

29 SPØRSMÅL OG KOMMENTARER Hva bør tas med videre i arbeidet med en ny strategi for helse og omsorg? 29