Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 5/13 Meldinger, PS 6/13 Vegnavn i Flesberg - Klage på vedtak Anne Berit Ravnaas PS 7/13 Forslag til reduksjon av tjeneste standard Tom-Roger Svendsrud PS 8/13 Revidering av vedtekter for de kommunale Anne Hay Simensen barnehagene i Flesberg PS 9/13 Etablering av interkommunal legevakt for Ingunn Garaas Kongsberg og Numedal PS 10/13 Høring - utviklingsplan Vestre Viken Helseforetak Tom-Roger Svendsrud

2 FLESBERG KOMMUNE Meldinger, Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2013/47 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /13 Rådmannens anbefaling: Vedlegg: Saksopplysninger: a) Sparebank 1 Kongsberg har takket nei, til å være samarbeidspartner for Flesberg kommunes kulturpris. I utlysningen for å sende inn forslag om kandidater til kulturprisen, frist 3 mai, har administrasjonen pr. nå fjernet punktet som omhandlet vår bankforbindelse i gjeldende retningslinjer for kulturprisen. Dvs. vi har ikke laget en sak om revidering for politisk behandling. Vurdering:

3 FLESBERG KOMMUNE Vegnavn i Flesberg - Klage på vedtak Lampeland Arkiv L32 Saksmappe 2011/63 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Knut Letmolie MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /13 Rådmannens anbefaling: Klage fra Kartverket vedrørende skrivemåte på vedtatte vegnavn tas til følge. Vedtatt skrivemåte på vegnavnene blir da som kolonnen Skrivemåte i henhold til klage i tabellen under viser. Sak nr. Vedtak av skrivemåte FK Klage fra Kartverket Skrivemåte i henhold til klage 17 Bråtaberja Skrivemåten - berja følger ikke gjeldende rettskrivning 51 Vengestadødden Skrivemåten - ødden følger ikke gjeldende rettskrivning 65 Gårdåstørjet Skrivemåten - tørjet følger ikke gjeldende rettskrivning 66 Åslandtørjet Skrivemåten - tørjet følger ikke gjeldende rettskrivning 118 Kørsvegen Skrivemåten Kørs- følger ikke gjeldende rettskrivning 83 Gleavegen Gleda- er av Kartverket foretrukket skrivemåte på bruksnavnet i SSR 13 Bekjordsvegen Bekkjorden- er av Kartverket foretrukket skrivemåte på bruksnavnet i SSR Bråtaberga Vengestadodden Gårdåstorget Åslandtorget Korsvegen Gledavegen Bekkjordsvegen Vedlegg: Klage fra Kartverket datert Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 31/2012, nye vegnavn i Flesberg. Kartverket har ved brev av påklaget vedtaket av skrivemåte på sju vegnavn, se oversikt i tabellen i avsnittet Rådmannens anbefaling. Når det gjelder navnene 17,51,65,66 og 118 er det skrivemåte på - berja, -ødden, - tørjet, og Kørs -, som påklages. Disse skrivemåtene finner kartverket ikke å være i samsvar med

4 gjeldende rettskrivningsprinsipp. Hvis kommunen ikke tar klagen til følge blir skrivemåten avgjort av Klagenemnda for stadnamnsaker. Vedtak i Klagenemnda er endelig. Navnene 83 og 13 følger ikke anbefalt skrivemåte på bruksnavnet som er primærleddet i vegnavnet. Der flere skrivemåter av et bruksnavn er registrert i sentralt stedsnavnsregister, SSR, skal den form Kartverket foretrekker brukes. Med andre ord, kommunen står ikke fritt til å velge i registrerte skrivemåter av navnet, men må bruke den Kartverket foretrekker. Bekkjorden er anbefalt form i SSR. Skrivemåten Bekjorden er og registrert. Kartverket foretrekker forma Bekkjorden, det er da denne kommunen må bruke i vegnavnet. Skrivemåten på vegnavnet blir da ut i fra dette Bekkjordsvegen. Kartverket foretrekker formen Gleda framfor Glea, som og er registrert. Skrivemåten på vegnavnet blir ut i fra dette Gledavegen. For å endre skrivemåte på bruksnavn kan kommunen og/ eller berørte grunneiere kreve navnesak. Det er Kartverket som vedtar skrivemåten på gårds og bruksnavn. Vurdering: Navneutvalget har behandlet klagen i møte I vedtaket på navnene 17,51,65,66 og 118 er Stedsnavnstjenesten anbefalte skrivemåte ikke fulgt. Kartverket støtter Stedsnavnstjenestens anbefaling via sin klage. Navneutvalget vurderer det derav som lite trolig at en vil få medhold i Klagenemnda for stadnamnsaker. Rådmannen anbefaler derfor at klagen imøtekommes. Når det gjelder skrivemåte på bruksnavna 83 og 13 anbefaler navneutvalget at kommunen ikke krever navnesak, da utfallet av eventuell navnesak mest trolig vil bli en bekreftelse av dagens anbefalte skrivemåte i SSR. Rådmannen støtter denne vurderingen. Side 4 av 17

5 FLESBERG KOMMUNE Forslag til reduksjon av tjeneste standardstandard Lampeland Arkiv F21 Saksmappe 2013/38 Avd Helse- og omsorgsetaten Saksbehandler Helen Catherine Cuenoud MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /13 kommunestyret /13 komiteen for livsløp og kultur /13 kommunestyret Rådmannens anbefaling: Forslag til ny tjenestestandard på hjemmehjelpstjenester, vedtas i henhold til forslag til ny tjenestebeskrivelse. Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Uttalelse fra råd for eldre og funksjonshemmede var lagt fram til gruppemøte Repr. Britt Bergan, FrP, la fram følgende endringsforslag: Dagens tjenestestandard for hjemmehjelpstjenester opprettholdes (Like lydende med rådets uttalelse/anbefaling pkt. 2). Ved alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og repr. Bergans endringsforslag, foreslår komiteen med 5 mot 2 stemmer at kommunestyret vedtar repr. Bergans endringsforlslag. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : Dagens tjenestestandard for hjemmehjelpstjenester opprettholdes Behandling i kommunestyret : Etter en drøfting, ba repr. Bjørg Homelien, H, om et gruppemøte. Kommunestyret var samlet igjen kl Repr. Egil Langgård, Ap, la fram et fellesforslag fra Ap/H: Saken sendes tilbake til komiteen for livsløp og kultur for ny behandling. (utsettelsesforslag) Det ble først votert over repr. Langgårds utsettelsesforslag, som ble vedtatt med 13 mot 8 stemmer. Vedtak i kommunestyret : Saken sendes tilbake til komiteen for livsløp og kultur for ny behandling. (utsettelsesforslag)

6 Vedlegg: Gjeldende tjenestebeskrivelse på hjemmehjelpstjenester. Forslag til ny tjenestebeskrivelse på hjemmehjelpstjenester. Saksopplysninger: Samhandlingsreformen har gitt kommunene nye store oppgaver. Pasienter overføres til kommunene på langt tidligere tidspunkt enn tidligere med krav om at kommunene fortsetter behandlingen i kommunen. Før samhandlingsreformen opplevde helse og omsorgstjenestene stort press på tjenestene. Flesbergtunet har vært helt fullt, og brukere som har ønsket plass for korttid eller avlastning, har periodevis måttet vente og i noen tilfeller avvises. Etter at samhandlingsreformen trådte i kraft har presset på tjenestene økt ytterligere. Det er i perioder overbelegg inne på institusjonen, og det er mange brukere med store behov ute i egne hjem. Hjemmetjenestene har store utfordringer i å mestre å yte tjenester til alle de brukere som har behov, og som har krav på tjenester. Antall personalressurser er begrenset og det er viktig at de ressursene som finnes brukes så effektivt som mulig. Etaten har i budsjettforslag for 2013 fått bevilget midler for å starte med nattjenester fra slutten av Etaten har også gitt orienteringer om arbeidspresset i tjenesten, der man for eksempel har oppgaver i hjemmetjenestene som tilsvarer 8,5 time i tidsbruk, og da er ikke tiden for kjøring tatt med. Det kjøres fra 5 10 mil på en normal kveldsvakt på trange, smale og vanskelige veier. Normal bemanning på kveldstid er en person. For å mestre å gi brukere lovpålagte tjenester må det leies inn ekstra bemanning. Det er ensbetydende med at etaten bruker mer penger enn det er budsjettert midler til. Hva gir hjemmetjenestene av tjenester til befolkningen? Hjemmehjelp: Det heter i loven at de som er helt avhengig av hjelp, de som kan ikke klare oppgavene selv, skal få innvilget hjemmehjelp. I Flesberg kommune har man hatt en høy standard på tjenestene. Ønsket har vært at eldre med ulike plager skal få hjelp til å vaske og stelle i hjemmet. Man har villet at tjenesten skal være av høy kvalitet. Da det ble gjort en gjennomgang av tjenesten i 2005 ble det av økonomiske hensyn vedtatt 1,5 timer med hjelp til husstell hver 14. dag. Dette har vært en norm siden da. Tjenester som personlig hygiene og andre tjenester gis også av hjemmehjelp og omfattes ikke av tidsrammen. Hjemmesykepleie gis til de personer som har en medisinsk utfordring. Hjemmesykepleien gir tjenester der det er nødvendig med sykepleiebehandling av forskjellig art. Medisiner, sårbehandling, observasjoner, stell som krever fagkunnskap, legge opp behandlingsplaner etc. Ergoterapi og fysioterapi gis der det må tilrettelegges i hjemmet for at de andre tjenestene skal kunne fungere, og der det er behov for opptrening på forskjellig nivå. Tjenester til funksjonshemmede har fått avvik fra fylkesmannen blant annet på bakgrunn av for lav bemanning sett i relasjon til vedtak på tjenester. Hjemmetjenestene har store utfordringer i forhold til de krav og ønsker som befolkningen har til tjenestene og de ressurser som tjenesten har til rådighet. Samhandlingsreformen har gitt Side 6 av 17

7 oss mange og omfattende nye oppgaver i forhold til brukere som har krav på behandling og rehabilitering, men det er ikke bevilget midler til kommunen for å bidra til å bygge opp nye tjenester. Som situasjonen er i dag mestrer man ikke fullt ut å gi de lovpålagte tjenesten med den bemanningen som finnes tilgjengelig pr. i dag. På denne bakgrunn er hjemmetjenestene nødt til å dreie tjenesteproduksjonen fra de brukerne som kan mestre sin hverdag selv, med hjelpemidler og en liten håndsrekning en sjelden gang, til de brukerne som har krav på, og behov for behandling, opptrening og bistand til å mestre dagliglivets aktiviteter. Reduksjon av standard på hjemmetjenestene er et av muligens flere tiltak for å dreie ressursbruken. På denne måten vil man kunne frigjøre ressurser til å gi tjenester til dem som er sykest og som trenger det mest. Forslag til tiltak: 1. Etaten må i fremtiden være mye mer restriktiv på hvem som får hjelp til husstell i hjemmet. De som kan klare å gjøre oppgavene selv, må gjøre det selv. Det bør gis opplæring i nye metoder og hjelpemidler. 2. Hjemmehjelpstjenester skal ikke lenger gis med tidsramme. I dag får de fleste brukerne 1,5 timer hver 14. dag. Tjenestene gis i forhold til vedtatte oppgaver som skal utføres. Når oppgavene er gjort skal hjemmehjelpen kunne dra videre til en ny bruker. I dag kan bruker si at det er fortsatt 15 minutter igjen av tiden, og be hjemmehjelpen gjøre noe annet. 3. Hjelp til vask og stell i hjemmet reduseres til 1 gang hver 3. uke eller hver 4. uke. Kvaliteten på husstelloppgavene vil bli noe redusert, men brukerne vil få gjort det mest nødvendige uten at det skal gå utover livskvaliteten. Vurdering: Disse endringene er ikke ønskelige, men når valget står mellom å gi tjenester til de sykeste og mest hjelpetrengende og de som trenger hjelp til husstell kan valget synes noe enklere. De fleste av kommunens mottakere av tjenester til husstell kan gjøre noen oppgaver selv. De fleste er eldre mennesker med ulike plager. Smerter i rygg, hofter, knær, skuldre, nakke m.v. Det er kun et fåtall som ikke kan gjøre oppgaver i huset. Det lar seg gjøre å lære opp brukerne til å bruke metoder som er mindre belastende, og gi støtte på at det er fullt mulig å gjøre litt hver dag for å unngå større belastning på smertefulle armer, ben og rygg. Dette er tiltak som ikke er ønskelige ut fra en kommunes ønske om å gi brukere litt mer enn akkurat det helt nødvendige, men helse og omsorgsetaten kan med dagens store utfordringer ikke klare å gi lovpålagte tjenester til sine brukere innenfor den økonomiske rammen som etaten har. Etaten har hatt merforbruk de siste årene. Kravene til kommunen øker og øker ettersom kommunens forpliktelser til å gi behandling lokalt øker som en konsekvens av samhandlingsreformen Det er nødvendig å være realistisk i forhold til krav til tjenestene og de ressurser som tjenesten har til disposisjon. Det er ikke gitt en eneste krone til Flesberg kommune som kan brukes til å styrke tjenestene i forbindelse med samhandlingsreformen. Oppgavene som kommunen har fått er store og omfattende. Dette er et tiltak som vil dreie tjenesteytingen noe, redusere forventninger og krav, og vil gi en bedre balanse mellom oppgaver og ressurser. Som på sikt kan bidra til at etaten kan unngå store merforbruk, samt viktigst av alt at ressursene settes inn der de trengs mest. Disse tiltak vil ikke gi umiddelbar effekt. Effekten vil komme etter hvert som nye brukere får vedtak etter ny tjenestestandard. Side 7 av 17

8 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv A10 Saksmappe 2009/33 Avd Oppvekst- og kulturetaten Saksbehandler Ragnhild Vihovde Kaldestad Revidering av vedtekter for de kommunale barnehagene i Flesberg MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /13 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Forslag til endringer i vedtekter for de kommunale barnehagene i Flesberg vedtas. 2. Vedtektene gjøres gjeldende fra Vedlegg: Gjeldende vedtekter for Flesberg barnehage (august 2011). Saksopplysninger: Som følge av omorganisering i oppvekst- og kulturetaten og andre behov må vedtektene for barnehagene endres. Avdelingsstyrerne får fra 1.august 2013 sine roller som barnehagestyrere tilbake. Det medfører at Flesberg kommune fra samme tidspunkt har tre selvstendige kommunale barnehager. Nåværende barnehageleder vil tre inn i rollen som pedagogisk konsulent for både barnehage og skole, og vil med dette fratas lederansvar for barnehagene. Følgende paragrafer i vedtektene endres med dette til: 3 EIERFORHOLD, PLANER Flesberg kommune eier Svene barnehage, Lampeland barnehage og Furuflata barnehage. Barnehagene er administrativt tillagt etaten for oppvekst og kultur. Det er utarbeidet kommunedelplan for barnehagene. Hver barnehage utarbeider sin årsplan. Den skal behandles i samarbeidsutvalget. 5 BEMANNING Grunnbemanningen er tre hele stillinger pr. avdeling med 18 plasser, der 11 eller flere plasser er i bruk, med en førskolelærer som pedagogisk leder. Grunnbemanning er 4 hele stillinger pr. avdeling med 24 plasser i bruk, da med to pedagogiske ledere. Barnehagestyrerne er faglige og administrative ledere av barnehagene i samsvar med barnehageloven 17. Personalet har taushetsplikt og ansatte må legge frem tilfredsstillende politiattest. 7.2 Opptaksmyndighet

9 Opptaksmyndighet er delegert til pedagogisk konsulent og denne samarbeider med barnehagestyrerne om opptaket. Kommunen sørger for samordnet opptak ved privat barnehagedrift. Formannskapet er klageinstans for opptaket. 7.3 Opptakskriterier Flesberg kommune gir barnehageplass til barn som er bosatt i kommunen. Søkere til barnehageplass kan bli tilbudt sitt andrevalg dersom dette gjør at barnehageavdelingene får fylt opp antall barn i gruppene. Dersom det bare søkes ett alternativ, kan annet tilbud gis. En barnehageplass kan i løpet av barnehageåret bli vurdert flyttet, for å utnytte personalressursene best mulig. Det skal tas hensyn til barnet og foresatte. Følgende kriterier gjelder i prioritert rekkefølge dersom det er flere søkere til en barnehage enn det er plass til: 1. Barn med nedsatt funksjonsevne og barn det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd. 2. Barn fra hjem med sykdom eller spesielle sosiale vansker. 3. Barn fra språklige og kulturelle minoriteter. 4. Barn av pedagogiske ledere som er ansatt i Flesberg kommune. 5. Barn med aleneforsørger som er yrkesaktiv eller er under utdanning. 6. Søsken har plass. Andre hensyn: Flerfødsler (Eks. tvillinger) Eldre barn prioriteres fremfor yngre ved ellers like forhold. Søknader om endring prioriteres fremfor nye søkere dersom de etter opptakskriteriene og andre hensyn står likt. Barna fra familiebarnehagene får, etter endringssøknad, tilbud om plass i Flesberg barnehages avdelinger ved hovedopptak, på lik linje med barn det søkes endringer for innen avdelingene. 8 ÅPNINGSTID m.m. Åpningstid kommunale barnehager er fra kl til Barnehagene er stengt jule- og nyttårsaften, og 4 uker i juli samt 5 planleggingsdager i løpet av året. I romjula og påskeuka gis det kun tilbud i Lampeland barnehage for alle barna i de kommunale barnehagene, men en tilstreber å ha ansatte fra de andre barnehagene representert. Onsdag før skjærtorsdag stenger barnehagen kl. 12. Dersom få har behov for plass, vurderer barnehagestyrer i Lampeland barnehage i samarbeid med rektor/sfo-leder å samordne tilbudet med SFO. Oppvekst- og kulturetaten tilstreber samordning av planleggingsdagene innen skole/ SFO og barnehagen. Ved for sen henting ilegges kr. 50,- pr. barn i gebyr pr. 10. påbegynte minutt. Det gis tilbud om sommeråpen barnehage en uke i juli i avdeling Lampeland dersom det er flere enn 10 søknader. 13 SAMARBEID MELLOM BARNEHAGENE Det skal være et tett samarbeid mellom barnehagene. Dette innebærer Styrermøter kommunalt eller interkommunalt hver måned 1-2 møter pr halvår for de pedagogiske lederne i kommunen Årlig fagmøte for alle barnehagetilsatte Felles planleggingsdag(er) kommunalt eller interkommunalt Årlig fellesarrangement for barn på tvers av barnehagene Treff for alle 5 åringene siste halvår før skolestart, 1 gang pr mnd i perioden januar-juni. De endrede vedtektene er gjeldende fra 1. august Side 9 av 17

10 Vurdering: Omorganisering i oppvekst- og kulturetaten nødvendiggjør en del endringer i dagens barnehagevedtekter. Utvidelse av åpningstiden med 15 minutter vurderes også nødvendig for i større grad å imøtekomme foreldrenes behov for å levere barna noe tidligere om morgenene. Utvidelsen gjelder bare Lampeland og Svene barnehage, da Furuflata allerede har åpent fra kl Utvidelsen vil ikke føre til merkostnader da dette løses ved omorganisering innad i den enkelte barnehage. Oppholdstiden er den samme som før, 9,5 timer. Dersom det er flere søkere til en barnehage enn det er plass til, gjøres det forslag om at barn i flyktningfamilier prioriteres noe høyere enn i dag, det samme gjelder barn av pedagogiske ledere som er ansatt i Flesberg kommune. Dette for å rekruttere/beholde fagutdannet personale. Flyktningbarn trenger mer enn de fleste andre et sosialt nettverk og språktrening i barnehagen for å få en best mulig sosial- og språklig utvikling. Det er fra KD meldt fra skjerping av praksis med hensyn til dispensasjon fra utdanningskravet. Derfor er det svært viktig at barnehagene prioriterer å ansette personell med godkjent utdanning, og beholde fagutdannet personale. Side 10 av 17

11 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 026 Saksmappe 2013/219 Avd Helse- og omsorgsetaten Saksbehandler Helen Catherine Cuenoud Etablering av interkommunal legevakt for Kongsberg og Numedal MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /13 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Flesberg kommune inngår et samarbeid med Kongsberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner om en interkommunal legevaktstjeneste slik det er beskrevet i rapporten «Legevaktsamarbeid i Numedal og Kongsberg», datert Samarbeidet skjer gjennom et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b med Kongsberg kommune som vertskommune. 3. Det utarbeides forslag til samarbeidsavtale som skal legges fram for kommunestyret før oppstart. Vedlegg: Rapport legevaktsamarbeid i Numedal og Kongsberg av Saksopplysninger: Saken gjelder fremtidig organisering av legevakttjenesten i Flesberg kommune. I regi av samarbeidsprosjektet Helseløft for Kongsbergområdet, har det pågått et prosjekt for å utrede nytt legevaktsamarbeid mellom kommunene Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. Både Numedalskommunene og Kongsberg kommune har over år hatt lite tilfredsstillende vaktdekning av egne allmennleger. Vaktbelastningen har vært stor og det har ført til rekrutteringsutfordringer. Vikarer har blitt trukket inn i økende grad. Vikarene er ikke en etablert del av kommunenes helse- og omsorgstjenester. Mange av fastlegene i distriktet har fått fritak for vakt på grunn av alder, og dette er en utfordring som også øker på i årene som kommer. Med Samhandlingsreformen har det kommet økende krav til kommunenes helsetjenester og i særlig grad de akuttmedisinske tjenester. Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt setter krav til kompetanse til personell i legevakt for å yte tjenester av god kvalitet til befolkningen. Der kommunene går sammen om å etablere gode og robuste legevakter, er erfaringen at rekruttering av stabile fastleger sikres ute i distriktene. Arbeidet med å utrede ny legevaktsordning i Numedal og Kongsberg har vært organisert som et prosjekt, og der representanter fra både kommunene og Kongsberg sykehus (Vestre Viken HF) har deltatt aktivt. Det foreligger nå en rapport «Legevaktsamarbeid i Numedal og Kongsberg» datert , med forslag til ny felles organisering av legevakttjenesten i Numedal og Kongsberg. Rapporten følger som vedlegg til saken. Rapporten beskriver status og utfordringer ved dagens modell samt forslag til ny organisering og struktur.

12 Det foreslås å organisere legevaktsamarbeidet mellom Numedal og Kongsberg som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 28b med Kongsberg kommune som vertskommune, med mål om etablering senest fra Fastlegenes virksomhet i legevakt Flesberg kommune har i mange år hatt samarbeid om fastlegeordning og legevakt med Rollag kommune. I helgene har man etablert interkommunalt samarbeid med Nore og Uvdal kommune og Rollag kommune fra Fastlegene i Rollag og Flesberg har utført 5 helgevakter pr. år, fastlegene i Nore og Uvdal 4, resten av helgene er blitt dekket opp med vikarleger. Fastlegeordning i Rollag og Flesberg har vært stabilt, men p.g.a. alder har 3 fastleger fått innvilget fritak for vaktplikt i de siste 4 år, den siste fastlegen går ut av vaktordning i mai Man har inngått avtale med Kongsberg legevakt til å dekke opp en del av vaktene på ukedager siden , d.v.s. at pasientene reiser til Kongsberg på kveld/natt noen av ukedagene ved behov for øyeblikkelig hjelp. Avtalen har også blitt brukt som pilotprosjekt i sammenheng med utredningen av interkommunalt legevakt på Kongsberg. Pilotprosjekt har skaffet en trygg ordning for øyeblikkelig hjelp tilbud på ukedagene. Antall helger med behov for vikarer har økt betraktelig. Rekruttering og opplæring har ofte vært problematisk. Man mangler en bakvaktordning som garanterer et trygt tilbud om øyeblikkelig hjelp til enhver tid. Fra juni 2013 har Flesberg og Rollag Kommune ingen fastlege som deltar i vaktordning. Ut fra legebemanning er det dermed umulig å gjennomføre en godkjent vaktordning. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken og vil anbefale at Flesberg kommune går inn i et interkommunalt samarbeid om legevakt med kommunene Kongsberg, Rollag og Nore og Uvdal. Etter saksbehandlers vurdering så gir vedlagte rapport en grundig begrunnelse for valget. På grunn av avstander vil man i Rollag og Nore og Uvdal etablere kompensatoriske tiltak, som samarbeid med vakthavende sykepleier, styrking av hjemmetjenesten med sykepleiefaglig kompetanse, opprusting av sykehjemmet med observasjonsseng og nødvendig utstyr til prøvetaking, telemedisinske løsninger knyttet mot legevaktslegen i Kongsberg, og opplæring av brann/redning (First Responder). En styrking av lokal kompetanse, økte hjemmetjenester og aktivt bruk av telemedisin og brann/redning kan gi økte tjenester for alle, ikke bare i forbindelse med legevakt. Flesberg kommune har relativt kort vei til legevakt på Kongsberg, og man har derfor ikke det samme behov for kompensatoriske tiltak. Observasjonsseng på sykehjemmet, økning av kompetanse og utstyr, vil uansett bli nødvendig for å kunne redusere antall innleggelser i spesialisthelsetjenesten. First responder opplæring av brann/redning er utført. Hvorvidt Flesberg kommune har behov for telemedisinsk utstyr må vurderes på sikt. Det er stor faglig enighet om at en felles løsning må på plass for å kunne takle de store utfordringene som samhandlingsreformen pålegger kommunene i distriktet. Organisering Flesberg kommune har gode erfaringer med administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b, som f.eks. barneverntjenesten mellom de tre kommunene i Numedal og sosialtjenesten mellom Rollag og Flesberg kommuner. Administrativt samarbeid medfører at vertskommunen inkluderer legevakten som de øvrige lovpålagte tjenester med de sentrale føringer som gjelder til enhver tid. Rådmannen i vertskommunen er øverste leder av tjenesten med delegasjon av myndighet fra hver enkeltrådmann i samarbeidskommunene. Side 12 av 17

13 Samarbeidskommunene kan gi vertskommunen instruks om utøvelse av den delegerte myndighet som en vertskommuneavtale eller samarbeidsavtale innebærer. Vertskommuneavtalen skal være skriftlig og er underlagt spesifiserte bestemmelser. Avtalen skal vedtas av det enkelte kommunestyre. Driftskostnader Driftsbudsjettet for legevaktsamarbeidet slik det er beskrevet i rapporten, foreslås fordelt pr. kommune etter innbyggertall. Den foreslåtte løsningen til legevaktsamarbeid skal i utgangspunktet ikke gi noen kostnadsøkning for noen av kommunene og vil utgjøre ca. kr. 384 pr. innbygger. Rapporten beskriver imidlertid flere kompensatoriske tiltak lokalt som ikke er innarbeidet i budsjettet. Noen av disse tiltakene vil dog ikke bli etablert fra oppstartstidspunkt av selve legevaktsamarbeidet. Disse tiltakene må også sees i en større sammenheng, bl.a. i forhold til å møte Samhandlingsreformens økende krav. Innføring av nasjonal kvalitetsstandard for legevakt Slik det er i dag er arbeidstidsbestemmelser for legene i legevakt regulert i sentral forbundsvis særavtale mellom Kommunenes Sentralforbund og Den norske Legeforening. I følge 4,2 i denne avtalen er arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser ikke gjeldene i legevaktsarbeid. Det har den siste tiden vært en økende bevissthet rundt at det er svært belastende å gå flere døgn i strekk på legevakt. Legeforeningen sentralt har nå startet reforhandlinger av avtalen, og utarbeider en nasjonal kvalitetsstandard for legevakt. Det er en forventning at en ny standard kan innføres i løpet av Dette vil i så fall blant annet innebære at man ikke lenger har lovhjemmel til å kunne jobbe en hel helg som vakthavende lege. Dette vil gjelde både for lokale leger og vikarlegene. Krav til tilknytning til nødnett Stortinget vedtok at Justis- og politidepartementet kunne starte arbeidet med leveranse av et nytt digitalt kommunikasjonsnett Nødnett til 54 kommuner på Østlandsområdet byggetrinn 1/ fase-0, deriblant i Flesberg og Rollag kommuner. Pr. i dag har ikke Hjelp 24/STAMINA HOT, vår nåværende legevaktssentral, tatt i bruk nødnett betjeningsutstyr. Det betyr at Numedalskommunene må velge en annen legevaktssentral, eller etablere legevaktsentral med nødnett betjeningsutstyr internt for å kunne møte kravet fra helsedirektoratet. I henhold til nasjonal plan, må Numedalskommunene legge til rette for bruk av Nødnett i løpet av Ved valg av foreslåtte organisering av ny legevaktsordning vil dette være på plass. Kongsberg legevakt er allerede pr. i dag knyttet til nødnett. Krav til etablering av øyeblikkelig hjelp senger i henhold til samhandlingsreform Dette tilbudet må etableres innen Etablering er avhengig av en robust og faglig stabil legevakt med døgnbemanning av lege og sykepleier. Flesberg kommune vil ikke være i stand til å oppfylle disse kravene alene, og dette må derfor også utredes nærmere i samarbeid med de øvrige kommunene. Rådmannens konklusjon er at Flesberg kommune bør gå inn i et samarbeid med Kongsberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner om en interkommunal legevaktstjeneste slik det er beskrevet i rapporten «Legevaktsamarbeid i Numedal og Kongsberg», datert Samarbeidet skjer gjennom et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b med Kongsberg kommune som vertskommune. Det utarbeides forslag til samarbeidsavtale som skal legges fram for kommunestyret før oppstart. Side 13 av 17

14 FLESBERG KOMMUNE Høring - utviklingsplan Vestre Viken Helseforetak Lampeland Arkiv G20 Saksmappe 2013/240 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /13 kommunestyret Rådmannens anbefaling: Flesberg kommune avgir følgende høringsuttalelse til utviklingsplan for Vestre Viken Helseforetak: Til utviklingsplanen: Kommunestyret i Flesberg kommune merker seg arbeidet og konklusjonene i utviklingsplanen og vil støtte alternativet med nytt sykehus. Mye tyder på at et nytt og sentralt sykehus som angitt i alternativ 4 vil være best i stand til å tjene nåværende og kommende utfordringer, men det er viktig at følgende ivaretas: Dersom valget faller på 1 sykehus -alternativet, bør sykehuset legges sentralt vest for Drammen. Somatikk og sykehuspsykiatri bør være samlokalisert. Spesialisthelsetjenesten må utvikles slik at samhandlingen mellom foretak og kommuner kan videreføres som forutsatt uavhengig av kommunestørrelse Med de avstandene som fortsatt vil finnes innen dekningsområdet, vil Flesberg kommune peke på behovet for å ha tilfredsstillende dekning av ambulanser, og må be om at styrking av tjenesten blir vurdert om behovet viser seg å øke. Både vanlig tjeneste og luftambulanse er av stor betydning. Det vises i denne forbindelsen til at Kongsbergregionen (der også kommunene Kongsberg, Rollag og Nore og Uvdal deltar) arbeider for å få plassert stasjon for luftambulanse på Notodden flyplass. Tilleggsvurdering etterbruk av Kongsberg sykehus: Ved alternativ 2 Buskerudsykehuset med en samlokalisering av Drammen og Kongsberg sykehus ses det som vesentlig at nedbyggingen av Kongsberg sykehus stanses, og at sykehuset kan sikres rammebetingelser og vilkår, som gjør det mulig å videreføre driften på en mer stabil og forutsigbar måte. Det vises til at representanter fra de tre numedalskommunene har deltatt i et eget arbeid om mulig etterbruk der det blant annet er pekt på følgende behov: Bortfall eller reduksjon av akuttmedisinske tjenester må oppveies med styrking av ambulansetjenesten Det må tas hensyn til pålagt følgetjeneste for jordmor for fødende

15 Muligheter for å utvide tilbud om rehabilitering og tilbud til grupper av kronisk syke Muligheter for å utvikle deler av Kongsberg sykehus til et distriktsmedisinsk senter Også ved alternativet Buskerudsykehuset bør et eventuelt nytt sykehus plasseres vest for Drammen. Vedlegg: Utviklingsplanen: Innledning, sammendrag og anbefalinger Saksopplysninger: Styret i Vestre Viken Helseforetak har sendt sin utviklingsplan på en bred høring med uttalefrist Foretakets oversendelse er svært omfattende, og kapitel 1 Innledning, sammendrag og anbefalinger legges ved saken. Helsedirektoratet forutsetter at nybygging av sykehus skal baseres på en utviklingsplan og fra innledningen siteres: Nytt sykehus i Vestre Viken HF er lagt til grunn i Helse Sør-Øst RH`s økonomiske langtidsplan, og foretaksmøtet understreker at det er viktig at helseforetaket fortsetter sin planlegging, slik at det foreligger et godt beslutningsgrunnlag når utbyggingsplanene skal vedtas. Foretaket omfatter i dag sykehusene Kongsberg, Ringerike, Bærum, Drammen, Lier og Blakstad og hovedalternativene er skissert i vedleggets tabell 1. Styret i Vestre Viken HF behandlet utviklingsplanen 28. januar 2013, sak 02/2013, og vedtok: 1. Styret er av den oppfatning at den foreliggende Utviklingsplanen danner et godt grunnlag for en høringsprosess om den framtidige utformingen av spesialisthelsetjenestene i Vestre Viken HF. 2. Styret understreker at hovedformålet med høringsprosessen er få fram synspunkter på utformingen av foretakets framtidige faglige tilbud, herunder den strukturelle utviklingen og behovet for å bygge et nytt sykehus. Formålet med høringsprosessen er ikke å ta stilling til lokaliseringen av nytt sykehus. 3. Styret legger til grunn en åpen høringsprosess hvor de ulike strukturelle utviklingsalternativene blir vurdert av høringsinstansene. Styret vil i forbindelse med utformingen av mandatet for idéfasen ta stilling til hvilke strukturelle løsninger som skal nærmere utredes. 4. Styret ber administrasjonen foreta en tilleggsvurdering når det gjelder alternativet «Buskerudsykehuset» hvor det bes om nærmere vurdering av hvordan infrastrukturen ved Kongsberg sykehus kan utnyttes til spesialisthelsetjenester når et nytt sykehus er etablert (eksempelvis polikliniske tilbud, dagbehandling, elektiv ortopedi, røntgentilbud, dialyse, tilbud innen psykisk helsevern etc). Erfaringer fra virksomheten på Hallingdal Sjukestugu tas med i utredningen og utredningen skal skje i dialog med kommunen/regionen. 5. Styret legger til grunn at beslutningene i Strategi 2025 legges til grunn når det gjelder funksjonsfordelingen mellom klinikkene/sykehusene. 6. Styret vil sterkt påpeke nødvendigheten av at foretaket klarer å oppnå de driftsmessige og økonomiske målsettinger som er nedfelt i «Økonomisk langtidsplan », noe som mellom annet betyr krav om et regnskap i balanse for 2013 og overskudd fra og med Styret ber om det søkes Helse Sør-Øst om fullmakt til å starte idéfasen for nytt sykehus i Vestre Viken og for nytt distriktspsykiatrisk senter i Drammen slik at idéfasen kan gjennomføres så snart som mulig etter at høringsprosessen er gjennomført. Styret ser det Side 15 av 17

16 som særdeles viktig å holde framdriften i prosessen slik at byggestart i 2016 kan gjennomføres. 8. Styret tar sikte på å behandle mandatet for idéfasen i sitt møte den 17. juni For øvrige opplysninger vises det til vedlegget. Rapportene Utviklingsplanen og Tilleggsutredning etterbruk av Kongsbergsykehus, kan leses i sin helhet på Vestre Viken HF sine nettsider Vurdering: Det oppfattes at høringen skal gi to svar; 1. en uttalelse til utviklingsplanen 2. en egen uttalelse om tilleggsvurderingen for Kongsberg sykehus, jfr. punkt 4 ovenfor. Utviklingsplanen ses som et grundig og omfattende dokument og rådmannen antar at fakta og tilstandsbeskrivelser peker i retning av at det bør bygges et nytt sykehus som kan gi et framtidsrettet tilbud. Dette alternativet synes å være det som best kan ivareta brukernes behov, og ventet befolkningsøkning, samtidig som det er tilpasset den teknisk-medisinske utviklingen og kravet til økt spesialisering. Det bes ikke eksplisitt om merknader til plassering av et mulig nytt sykehus, men rådmannen har i forslaget gitt en kort merknad til lokaliseringsspørsmålet ettersom dette nødvendigvis vil ha stor betydning for innbyggere og tilreisende i kommunen. Forslag til uttalelse Til utviklingsplanen Kommunestyret i Flesberg kommune merker seg arbeidet og konklusjonene i utviklingsplanen og vil støtte alternativet med nytt sykehus. Mye tyder på at et nytt og sentralt sykehus som angitt i alternativ 4 vil være best i stand til å tjene nåværende og kommende utfordringer, men det er viktig at følgende ivaretas: Dersom valget faller på 1 sykehus -alternativet, bør sykehuset legges sentralt vest for Drammen. Somatikk og sykehuspsykiatri bør være samlokalisert. Spesialisthelsetjenesten må utvikles slik at samhandlingen mellom foretak og kommuner kan videreføres som forutsatt uavhengig av kommunestørrelse Med de avstandene som fortsatt vil finnes innen dekningsområdet, vil Flesberg kommune peke på behovet for å ha tilfredsstillende dekning av ambulanser, og må be om at styrking av tjenesten blir vurdert om behovet viser seg å øke. Både vanlig tjeneste og luftambulanse er av stor betydning. Det vises i denne forbindelsen til at Kongsbergregionen (der også kommunene Kongsberg, Rollag og Nore og Uvdal deltar) arbeider for å få plassert stasjon for luftambulanse på Notodden flyplass. Tilleggsvurdering etterbruk av Kongsberg sykehus Ved alternativ 2 Buskerudsykehuset med en samlokalisering av Drammen og Kongsberg sykehus ses det som vesentlig at nedbyggingen av Kongsberg sykehus stanses, og at sykehuset kan sikres rammebetingelser og vilkår, som gjør det mulig å videreføre driften på en mer stabil og forutsigbar måte. Det vises til at representanter fra de tre numedalskommunene har deltatt i et eget arbeid om mulig etterbruk der det blant annet er pekt på følgende behov: Side 16 av 17

17 Bortfall eller reduksjon av akuttmedisinske tjenester må oppveies med styrking av ambulansetjenesten Det må tas hensyn til pålagt følgetjeneste for jordmor for fødende Muligheter for å utvide tilbud om rehabilitering og tilbud til grupper av kronisk syke Muligheter for å utvikle deler av Kongsberg sykehus til et distriktsmedisinsk senter Også ved alternativet Buskerudsykehuset bør et eventuelt nytt sykehus plasseres vest for Drammen. Side 17 av 17