Svindal mot Monsrudvika. Fotograf Jorunn Løvlie. Budsjett 2017 Handlingsplan sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

Transkript

1 Svindal mot Monsrudvika. Fotograf Jorunn Løvlie 2017 Handlingsplan sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

2 Innhold 1 KOMMUNENS SENTRALE STYRINGSDOKUMENTER VISJON, VERDIER, OVERORDNEDE MÅL VISJON FET KOMMUNES VERDIER KOMMUNEPLANENS SATSNINGSOMRÅDER OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN MÅL OG AMBISJONER FOR KOMMUNEN RÅDMANNENS VURDERINGER RÅDMANNENS KOMMENTARER TIL BUDSJETTET RÅDMANNENS PRIORITERTE BEHOV SOM DET IKKE ER FUNNET ROM FOR I BUDSJETTET SENTRALE ØKONOMISKE FORUTSETNINGER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR SKATT OG RAMMETILSKUDD EIENDOMSSKATT DE STØRSTE DRIFTSENDRINGER FRA BUDSJETT HOVEDTALL DRIFT BRUTTO DRIFTSRESULTAT UTGIFTER TIL RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT SENTRALT BUDSJETTERTE RESERVER PENSJONSPREMIE FORSLAG TIL INVESTERINGER MED FINANSIERING LÅNEGJELD OVERSIKT OVER DISPOSISJONSFOND OG UBUNDET INVESTERINGSFOND TAP PÅ FORDRINGER LIKVIDITET DOKUMENTASJON FOR REFINANSIERING AV LÅN UNDERVISNING OG OPPVEKST BARNEHAGER GRUNNSKOLE SKOLEFRITIDSORDNING PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE VOKSENOPPLÆRING HELSE OG OMSORG HELSE OG OMSORG FELLESUTGIFTER OG INNTEKTER HELSE OG OMSORG TILDELINGSKONTOR PÅLSETUNET HJEMMETJENESTEN TJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE HELSETJENESTEN

3 6.8 NAV (KOMMUNAL STYRINGSLINJE) HEIA VITA AS BARNEVERN TVERRFAGLIG SAMARBEID FOR BARN OG UNGE / SLT SAMFUNN OG MILJØ KOMMUNALTEKNIKK GEBYROMRÅDENE VANN, AVLØP, SEPTIK OG RENOVASJON EIENDOMSENHETEN SAMFUNN OG NÆRING GEBYROMRÅDENE MATRIKKELLOVEN OG PLAN- OG BYGNINGSLOVEN GEBYROMRÅDE FEIING NEDRE ROMERIKE BRANN OG REDNINGSVESEN IKS KULTUR POLITIKK OG ADMINISTRASJON ADMINISTRASJON OG POLITIKK POLITISK LEDELSE RÅDMANNSKONTORET PERSONAL- OG ORGANISASJONSENHETEN PERSONALFORVALTNING ØKONOMIENHETEN RÅDHUSKANTINA INFORMASJONSTEKNOLOGI KONTROLL OG REVISJON KIRKE OG LIVSSYN KIRKELIG FELLESRÅD TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN RÅDMANNENS PRIORITERINGER INVESTERINGER GENERELT OM INVESTERINGSFORSLAGET KOMMUNALE BYGG KOMMUNALE VEIER, PARK INFORMASJONSTEKNOLOGI VANN, AVLØP OG RENOVASJON STARTLÅN ØVRIGE INVESTERINGER OG FINANSIERING OPPSUMMERT RÅDMANNENS INNSTILLING HOVEDOVERSIKTER DRIFT OG INVESTERING BUDSJETTSKJEMA 1A DRIFTSBUDSJETTET BUDSJETTSKJEMA 1B TIL FORDELING DRIFT BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERINGSBUDSJETTET BUDSJETTSKJEMA 2B INVESTERINGSBUDSJETTET VEDLEGG

4 14.1 KIRKELIG FELLESRÅD - HANDLINGSPLAN (KORTVERSJON) SØKNAD N.K.S HELSEHUS AKERSHUS AS OM TILSKUDD INNSPILL FRA UTDANNINGSFORBUNDET I FET NOTAT OM STATSBUDSJETTET 2017 FRA KS Fra Blikom. Fotograf Jorunn Løvlie 4

5 1 K o m m u n e n s s e n t r a l e s t y r i n g s d o k u m e n t e r 5

6 De kommunale styringsdokumenter består av: Kommuneplan Handlingsplan (kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan) Årsbudsjettet Rapportering og regnskap Kommuneplan Kommuneplanens langsiktige del trekker opp målsettinger og hovedprioriteringer for kommunen. Kommuneplanen har et 12 års perspektiv og skal rulleres hvert fjerde år, dvs. i hver kommunestyreperiode. Fet kommune vedtok ny kommuneplan våren 2015 for perioden I tillegg har kommunen flere kommunedelplaner og sektorplaner. Handlingsplan (kommuneplanens handlingsdel) Handlingsplanen har et 4-årig perspektiv og rulleres hvert år. Handlingsplanen skal beskrive Kommunestyrets mål og strategier de nærmeste årene basert på forutsetninger i kommuneplanens samfunnsdel. Handlingsplanen skal settes opp med balanse mellom utgifter og inntekter hvert år. Kommunestyret avgjør selv når på året de ønsker å behandle Handlingsplanen, og om behandlingen skal skje parallelt med behandlingen av årsbudsjettet. Årsbudsjettet Årsbudsjettet er identisk med det første året i handlingsplanen. Årsbudsjettet skal settes opp i balanse og skal bestå både av et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett. Det er ikke lov å budsjettere med underskudd. I Fet kommune behandles handlingsplanen og årsbudsjettet parallelt med vedtak i Kommunestyret i desember. Rapportering og regnskap I løpet av året er det to hovedrapporteringer (tertialrapporter) som behandles av Kommunestyret, med rapporteringstidspunkt 30. april og 31. august. Her foretas en grundig gjennomgang av regnskapet i forhold til budsjettet. Årsbudsjettet bestemmer nivået på tjenesteproduksjonen og utgifts- og inntektsnivået i budsjettet. Tertialrapportene er rene avviksrapporter sett opp mot vedtatt budsjett. Administrasjonen er gitt fullmakter til å justere budsjettet i løpet av året innenfor hver enkelt enhet / budsjettområde. Kommunen skal avgi løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteproduksjon til bruk i nasjonale informasjonssystemer, jfr kommuneloven 49 og forskrift om rapportering p.r. 15. februar hvert år. Kommunestyret er pålagt å behandle årsregnskapet og årsrapporten innen 1. juli det påfølgende år, jfr. kommuneloven 48 og regnskapsforskriften 10. Handlingsplanens oppbygning Viktige kapitler i handlingsplanen er kapittelet om sentrale økonomiske forutsetninger samt rådmannens forslag til investeringer. Handlingsplanen er stort sett delt inn i samme struktur som de faste utvalgene. For hvert område finner man rådmannens prioriteringer, samt nøkkeltall. Nøkkeltallene er i hovedsak de samme som presenteres i årsrapporten, og er stort sett basert på det sist avlagte regnskapsår. Nøkkeltallene skal bidra til å gi de folkevalgte et godt beslutningsgrunnlag. Fet kommune praktiserer rammebudsjettering, og budsjettet legges frem på dette nivået. Etter at Kommunestyret har vedtatt ramme pr enhet / budsjettområde, vil administrasjonen fordele rammene videre på utgifts- og inntektsarter (detaljbudsjett). Dette er tråd med delegeringsfullmaktene i kommunen. 6

7 2 V i s j o n, v e r d i e r, o v e r o r d n e d e m å l Fotograf: Andrè Romeo Erni 7

8 2.1 Visjon Sammen skaper vi trivsel og utvikling! Kommunestyret har vedtatt visjon for kommunen. Visjonen er utledet slik: Sammen og vi - i erkjennelse av at Fet kommune som organisasjon ikke alene kan løse de utfordringene lokalsamfunnet står overfor. Kommuneorganisasjonen, lokalbefolkningen, entreprenører, organisasjoner - sammen har vi ansvaret for å finne de gode løsningene, her kan alle delta. Trivsel - fordi innbyggere som trives i Fet kommune, utvikler identitet til stedet. De vil være gode ambassadører for kommunen, og vil sannsynligvis være interessert i ta ansvar for at stedet/kommunen skal bli enda bedre. Gode boliger, god plass, miljø-, natur- og kulturkvaliteter, og gode rekreasjonsmuligheter, er viktig. Vektlegging av trivsel innebærer at alle kan trives, uavhengig av sosioøkonomisk eller kulturell bakgrunn, og innehar en ambisjon om at vi skal trives i hverandres selskap. Utvikling - er ikke bare kvantitativ vekst som boligbygging eller etableringer, men og kvalitativ vekst: vi har som mål å få bedre skoler, bedre bomiljøer, bedre oppvekstsvilkår, et bedre sentrum osv. Kvalitativ vekst kan kommunen ikke oppnå uten at samarbeidspartnerne er interessert i å realisere dette sammen med kommunen. Skaper - fordi trivsel og utvikling ikke er noe som kan vedtas med simpelt flertall av Kommunestyret. Trivsel og utvikling er et resultat av en møysommelig prosess preget av bevisste valg og aktive handlinger. Å skape er en aktiv prosess og en prosess som ofte tar tid. At innbyggerne opplever en tilstand preget av trivsel og utvikling er ikke noe man får til i en fei, og det er ikke noe en kommuneorganisasjon kan gjøre alene. Her trengs sammen og vi. 2.2 Fet kommunes verdier ÅRA Åpenhet - respekt - ansvar Kommunen har vedtatt verdier for kommunen. Verdiene er utledet slik: Åpenhet er valgt av mange grunner. Blant annet fordi det skal være mulig å påvirke kommunens beslutningsprosesser - og beslutninger skal primært fattes i åpne rom. Åpenhet innebærer også tilgjengelighet til kommunens tjenester. Terskelen for å få en tjenesten skal være overkommelig, åpningstiden skal være slik at brukerne kan nyttiggjøre seg tilbudet, og tjenesten skal utformes og utvikles i dialog med brukerne. Respekt fordi kommunal tjenesteyting oppstår i møtet mellom bruker og tjenesteyter. Respekt og respektfull behandling må derfor prege vår omgang med brukere, innbyggere og andre samarbeidspartnere. Dessuten - hvis vi som organisasjon skal utvikle oss, nå viktige mål og bety noe for omgivelsene, må samhandlingen være preget av at vi har respekt for hverandre som mennesker med ulike roller, ulike behov, ulike faglig ståsted, ulike oppfatninger og kulturelle forskjeller. Ansvar - er valgt fordi visjonen forutsetter både et delt og et felles ansvar mellom kommunen og dens samarbeidspartnere. Ansvarsbegrepet innebærer at kommunen har en utstrakt hånd mot sine samarbeidspartnere, men samtidig kan stille krav. Elever i skolen må jobbe hardt selv for å få gode resultater. Utbyggere må selv delta med ressurser for å få til en utbygging, brukere av kommunens ulike hjelpetilbud må og forsøke å mestre sine utfordringer, i alle fall delvis selv. 8

9 2.3 Kommuneplanens satsningsområder Kommuneplanen ble vedtatt våren Satsningsområde 1- Identitet og samhold Fet kommune ligger vakkert til. Glomma, Øyeren og et grønt landskap er flotte kvaliteter. Sammen med stolthet over kulturminnene og kulturmiljøet, naturen og landbruket danner det grunnlag for vår identitet. Fetsund ligger sentralt og attraktivt til, men samtidig litt utenfor bysentra. Styrking av identiteten er viktig i forhold til egen trivsel og kommunens muligheter til å trekke til seg attraktive næringslivsaktører og befolkning. Det blå og grønne landskapet er flotte kvaliteter, men i tillegg vil det være nødvendig med nye attraksjoner, anlegg og aktiviteter som setter Fet på kartet og gjør at vi med stolthet og begeistring forklarer hvor vi hører til. Samhold er nødvendig for å sikre tydelige prioriteringer for og i Fet. Det gjelder både i forhold til samarbeid med private aktører som lag og foreninger, men også prioriteringer av kommunens egne oppgaver, i samspill med nasjonale og regionale myndigheter. Folk i Fet er stolte av kommunen sin 1 Sånn vil vi ha det i 2026 Slik gjør vi det 1.1 Gode møteplasser i sentrum og nærmiljøene. God tilgang til Glomma, Øyeren, skogen, marka og det åpne åkerlandskapet. 1.2 Lensene gir grunnlag for opplevelser, turisme og annen næringsutvikling. 1.3 Nytt museums- og våtmarksenter er et samlingspunkt for Romerike og Fet. 1.4 Fet kommune forvalter natur-, kultur-, skog- og landbruksressursene, og Fets historie på en bærekraftig og langsiktig måte 1.5 Fet er en foregangskommune når det gjelder omdømmebygging. Skape gode arenaer for alle aldersgrupper i sentrum og i nærmiljøer. Tilbud til ungdom og andre med særlige behov prioriteres. Informasjon om tiltakene. Fortsette tilrettelegging for bruk av strandsoner, også badeplasser turveier i kulturlandskapet padlesenter, deltasafari Rydde og tilrettelegge Kongeveien for gåing og sykling. Samarbeide med museet om tilrettelegging. Benytte seg av lensemiljøet som grunnlag for opplevelser og del av undervisning for barnehager, skoler, voksne og eldre. Bygge videre på kvalitetene og mulighetene som ligger i Fetsund lenser og Nordre Øyeren naturreservat Arbeide for å etablere et museums- og våtmarksenter i Fetsund. Skape samarbeid om etablering og lokalisering av aktiviteter som gir bruk og eierskap til senteret, som eksempel: Kafe, pub, servering Bibliotek, lesesal, lokaler for utleie Undervisning Salg av kortreiste produkter I alle arealbrukssaker legges behovet for langsiktig tenkning til grunn. Det legges til rette for aktiviteter og opplevelser i nærmiljøene. Systematisk arbeid med identitet og omdømmebygging. Framheve og snakke om Fets styrker ved alle anledninger og bidra ved felles arrangementer 9

10 1 Sånn vil vi ha det i 2026 Slik gjør vi det 1.6 Et godt samhold og en sterk identitet preger kommunen. Styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner også om aktiviteter. Legge til rette for identitetsskapende aktiviteter f.eks. «Flomdagene i Fetsund» Julemarked «Brobygging» - aktiviteter på broa Bygdebok for Fet, nyere tids historie Fra Fetsund Lenser. Fotograf Jorunn Løvlie 10

11 Satsningsområde 2 Fetsund sentrum Et levende og attraktivt Fetsund sentrum er en forutsetning for å få til nødvendig styrking av hele Fet kommune. Det gjelder mulighetene for et godt privat og offentlig tjenestetilbud, styrket kollektivtilbud, med mulighet til å gå og sykle til daglige reisemål. Fetsund skal finne sin plass i hierarkiet av byer og tettsteder i regionen. Vi skal tilby gode møteplasser og aktiviteter for alle aldersgrupper. Det nasjonale museums- og våtmarksenteret som er under planlegging, vil være en viktig katalysator for Fetsunds videre utvikling. Samarbeid og felles lokalisering vil gi synergieffekter og motivere for investering og aktiviteter. Fetsund sentrum må sees i lys av en positiv utvikling av hele Fetsund tettsted. Fetsund er en levende og moderne stasjonsby med attraktive møteplasser inne og ute, aktiviteter, handel og et variert næringsliv 2 Sånn vil vi ha det i 2026 Slik gjør vi det 2.1 Fetsund sentrum har gode møteplasser, både innen- og utendørs, for alle grupper. 2.2 Fetsund stasjon er et funksjonelt kollektivknutepunkt. 2.3 Glomma er et naturlig midtpunkt. 2.4 Fetsund sentrum har levende handel og service, aktivt næringsliv med mange arbeidsplasser og boliger. 2.5 Fetsund sentrum og Fetsund tettsted er en miljøvennlig og funksjonell enhet Det skal gjennomføres en konsekvensutredning for å sikre at våtmarksenteret får en riktig plassering i Fetsund. Være pådriver for at universitet/høyskole/videregående skole og næringsliv legger aktiviteter til Fet. Vurdere mulighetene for videregående skole. Bidra til at det er åpne fellesrom med kafe, kulturpub ol. i sentrum, eventuelt i tilknytning til våtmarksenteret. Legge til rette for aktiviteter som ballek, skating mm. Være pådriver for gode forbindelser mellom sentrum, brua og våtmarksenteret. Etablere lesesal og bibliotek i sentrum eventuelt i tilknytning til senteret. Se også satsningsområde 1 og 3. Arbeide for bedre sykkelparkering, sykkelveier, innfartsparkering (P-hus), matebusser, doble togsett til perrong og hyppigere avganger Arbeide for at ny Glommakryssing tar hensyn til sentrum og eksisterende bomiljø. Arbeide for vindskjerming og annen klimatilpassing av gangbruer og aktiviteter på bruene. Fortsette tilrettelegging for aktiv bruk av elvebredden. Eksempelvis: Legge til rette for boligbygging og turisme langs deler av elvebredden. Tilrettelegge for småbåthavner. Etablere strandpromenader på begge sider av elva gjerne i kombinasjon med flomvoller Opprusting av Stasjonsstranda, Ny brygge på Stasjonsstranda Samarbeide med næringsliv, skoler og frivillige organisasjoner om entreprenørskap. Tilrettelegge for handel, både «kjøpesenter-varer» og nisjeprodukter, lokal mat ol. Flytte kommunale funksjoner til sentrum. Arbeide for flytting av statlige servicerettede funksjoner til sentrum Det legges til rette for høy boligtetthet i Fetsund sentrum Det legges til rette for sentrumsnær boligbygging med gangavstand til Fetsund stasjon. Tilrettelegging for fortetting og miljøvennlig utvikling på Nerdrum, Svingen og Warå, med vekt på nærhet til friluft og muligheter for dyrking av egen mat i utvalgte prosjekter. 11

12 Satsningsområde 3 Bokvalitet og oppvekstmiljø God bokvalitet er en forutsetning for å trives og leve det gode liv. Det gir trygge rammer med muligheter for å leve aktivt sammen med venner og naboer. Ekstra viktig er miljøet vi tilbyr barna våre. Det er en god investering å legge spesielt til rette for at de unge trives og har gode miljø med aktiviteter og møteplasser. Det gjelder skole, barnehage og fritid, organisert og uorganisert. De unge selv legger spesielt vekt på mulighetene til å drive idrett og møtesteder utenfor skoletid. Fet kommune har gjennomgående en god folkehelse, men har noen utfordringer knyttet til overvekt, psykisk helse og livsstil hos barn og unge. Folk i Fet opplever at de har et godt liv 3 Sånn vil vi ha det i 2026 Slik gjør vi det 3.1 Folk i Fet har god helse Legge til rette for inkludering og trivsel hos barn og unge. Ferdigstille folkehelseplanen og gjennomføre tiltakene. Styrke tilretteleggingen for fysisk aktivitet og helsefremmende tiltak. Ferdigstille og gjennomføre tiltakene i folkehelseplanen. 3.2 De grønne nærområdene er i bruk. 3.3 Innbyggerne trives i Fet. Innbyggerne skal være trygge på at de vil motta gode og tilpassede tjenester når behovene melder seg. 3.4 Flere bidrar til gode lokalsamfunn. 3.5 Trafikksikre veier og miljøvennlig transport. 3.6 Et attraktivt og tilpasset kollektivtilbud. Tilrettelegge for bedre tilgjengelighet og utvidet bruk i forbindelse med planlegging av nye boliger og sentrumsområder. Gjennomføre tiltak som bedrer kommunikasjonen med innbyggerne. Avklare forventingene til kommunens tjenester. Sikre universell utforming av planer og tiltak. Fortsette å utvikle tjenesteproduksjon med høy kvalitet på barnehager, skoler, eldreomsorg og tiltak for de som trenger litt ekstra omsorg. Legge til rette for varierte boformer for alle i ulike livsfaser. Det gjelder unge, eldre og personer med demens. Vurdere om det bør etableres et «Familiens hus» og dagsenter med møteplasser for alle. Arbeide for etablering av tilbud om videregående opplæring. Utrede mulighetene for hvilke fag som er mulige og aktuelle. Arbeide for idrettsanlegg/idrettspark og barnehage i tilknytning til en skole. Arbeide for en ny barneskole. Gjennomgå bruken av skoler og barnehager. Utvikle samarbeid om tjenester med nabokommuner. Fortsette å stimulere til samarbeid med lag og foreninger, næringsliv og offentlige aktører. Legge til rette for møteplasser med organiserte og uorganiserte aktiviteter, idrett og kultur. Bidra til etablering av kulturarenaer for lokale arrangement f.eks. felles 17. mai feiring Regulere inn gang- og sykkelveier, eventuelt fortau, i alle nye planer. Sikre snarveier for gående og syklende i nye og eksisterende boligområder. Turveier oppgraderes. Etablere trygge gang- og sykkelveier til barnehager, skoler og arbeidsplasser. Opprette trygge og tørre sykkelparkeringer ved skoler, jernbanestasjoner og større arbeidsplasser. Motivere til å etablere dusj og garderober ved større arbeidsplasser, sykle til jobben kampanjer med premiering ol. Arbeide for å utbedre stasjoner og holdeplasser. Arbeide for ringbuss i Fetsund tettsted. Bygge opp under kundegrunnlaget til stasjonene. 3.7 Attraktive bomiljø Skape trivsel og bolyst gjennom planlegging og etablering av boligområder med høy kvalitet 12

13 2.4 Oppfølging av kommuneplanen Kommuneplanen har et tidsspenn på 12 år. Dette tidsspennet er for langt med hensyn til detaljplanlegging. Det er derfor nødvendig å bryte ned satsningsområdene til mer kortsiktige mål. Med bakgrunn i kommuneplanen, folkehelseplanen og andre overordnede planer/sektorplaner skal enhetene lage minst 3 langsiktige mål med 4-årsperspektiv: «Slik vil vi ha det i 2020». Hvert langsiktige mål skal ha et tilhørende årsmål: «Hit kommer vi i løpet av 2017». Minst ett av målene skal knyttes opp mot de overordnede målene fra kommuneplanen. 2.5 Mål og ambisjoner for kommunen Overordnede mål fra kommuneplanen 1 Folk i Fet er stolte av kommunen sin. Fetsund er en levende og moderne stasjonsby med attraktive møteplasser inne og ute, 2 aktiviteter, handel og et variert næringsliv. 3 Folk i Fet opplever at de har et godt liv. Andre gjennomgående mål i organisasjonen 4 Brukerundersøkelsen skal være lik landsgjennomsnittet eller bedre. 5 Medarbeiderundersøkelsen skal være lik landsgjennomsnittet eller bedre. 6 Samlet sykefravær i kommunen skal være 7,5%. 7 Den tildelte økonomiske rammen er absolutt. Dette innebærer at hver enkelt enhet skal finne tiltak som medfører høy grad av måloppnåelse i forhold til de overordnede målene. Tiltakene som settes inn for å nå målene, skal vises i enhetenes virksomhetsplaner. 13

14 3 R å d m a n n e n s v u r d e r i n g e r Rådmann Trine Myrvold Wikstrøm. Fotograf: Øystein Johnsen. 14

15 3.1 Rådmannens kommentarer til budsjettet Rådmannens forslag til budsjett for 2017 er meget stramt. Det er i 2017 budsjettert med et netto driftsresultat på 0,3 %, mens anbefalt nivå er 3-5 %. Det har vært vektlagt å budsjettere mest mulig realistisk. Driftsenhetene er kompensert for pris- og lønnsvekst på 2,5 %. Det er i tråd med anbefalingene i statsbudsjettet. For å kunne gi tilfredsstillende tjenester til et stadig økende antall innbyggere er det innarbeidet en rekke store, men nødvendige investeringer i perioden 2017 til Østersund ungdomsskole skal utvides med planlagt ferdigstillelse i Det skal bygges ny barnehage i tilknytning til Dalen skole. Pålsetunet er vedtatt utvidet med ferdigstillelse i Det er videre lagt inn investeringsmidler til bygg av 12 leiligheter og aktivitetssenter for funksjonshemmede i Løkenåsen. Det er nødvendig å renovere kommunens kunstgressbane på Fedrelandet. Det er budsjettert med investeringsmidler til dette. Prognoser for elevveksten viser at kommunen i denne økonomiplanperioden må investere i økt skolekapasitet. Det er derfor budsjettert med 241 mill kroner i perioden for å ta høyde for et slik fremtidig investeringsbehov. Det synes klart at kapasiteten i Riddersand krets må utvides, samtidig med at det er nødvendig å renovere og bygge ut skolene Garderåsen og Hovinhøgda, eventuelt bygge ny skole på vestsiden av Glomma. Skolebruksplanen er ikke endelig utarbeidet, mulige løsninger vil bli skissert der. Fra 2017 til 2020 øker netto kapitalutgifter med 23,712 mill. kroner. Økt lånegjeld fører til at en større andel av driftsinntektene nyttes til renter og avdrag, og andelen vil øke fra 5,7 % i 2017 til 8,1 % ved utløpet av perioden. Dette innebærer at vi har mindre disponible ressurser til tjenesteproduksjon enn kommunegruppe 7, Akershus og landet. Til tross for at Fet kommunes tjenester allerede driftes på et nøkternt nivå, er det nødvendig å legge opp til en ytterligere effektivisering av driften i Med noen unntak foreslår rådmannen derfor å kutte enhetenes driftsbudsjett med 0,3 %. Skolene er ikke fullt ut kompensert for elevtallsvekst. I forhold til full kompensasjon for veksten foreslår rådmannen å redusere rammene til skolene med 1,1 mill. kr. Skolekapasiteten på Garderåsen skole er sprengt. Rådmannen foreslår derfor at paviljongen ved Garderåsen skole fra skoleåret 2017/2018 kun benyttes av skolen. Den del av barnehagen som i senere år har vært lokalisert til paviljongen, foreslås virksomhetsoverdratt til nye Fet Arena barnehage når den åpner høsten Som en del av den nødvendige effektiviseringen av driften foreslår rådmannen å holde alle kommunens barnehager feriestengt i tre uker om sommeren. For å sikre at barn med behov for spesialpedagogisk hjelp får avklart sin rett innen rimelig tid foreslås det å opprette et nytt årsverk som PP-rådgiver i Pedagogisk-psykologisk tjeneste. Helsetjenesten kompenseres for økte utgifter til Romerike Legevakt. Det har i flere år vært et sterkt press på kapasiteten i skolehelsetjenesten. Rådmannen foreslår derfor å opprette et nytt årsverk i skolehelsetjenesten i Hjemmetjenesten har i 2016 opplevd økt arbeidspress; timeantall i hjemmetjenesten er økt fra 578 timer hver uke i januar 2016 til 693 timer i september/oktober. Økningen er for stor til at hjemmetjenesten kan dekke dette innen eksisterende ramme. Rådmannen foreslår å bevilge 2,237 15

16 mill. kroner til Hjemmetjenesten fra I perioden er det forutsatt at hjemmetjenesten vil ha behov for styrket ramme, fordi det stadig blir flere eldre som har behov for tjenester. Det er lagt til grunn økning i hjemmetjenestens budsjett tilsvarende SSBs befolkningsprognose for medium vekst, noe som innebærer at tjenesten i 2020 vil ha et økt budsjettbehov på 10,8% mer enn i 2016, dvs. en styrkning på 5,750 mill. kroner mer i 2020 enn i Barnevernets utgifter er økt gjennom Hovedårsaken til økte utgifter er arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning til fosterhjem. Staten refunderer mindre del av utgifter for fosterhjem. Det er grunn til å tro at utgifter knyttet til drift av fosterhjem vil øke betraktelig i løpet av 2017 og 2018 med en gradvis overføring av økonomisk ansvar for fosterhjem fra stat til kommune. Det er ikke tatt høyde for fullt økonomisk ansvar for fosterhjem i 2017 budsjettet. Rådmannen foreslår at 1,2 mill. kroner bevilges fra Det er gjort et anslag på inntektene kommunen får for å yte tjenester til særlig ressurskrevende brukere i Anslaget viser at kommunen vil ha et inntektsbortfall på 2,1 mill. kroner. Fet har i de senere år sagt ja til å bosette et langt høyere antall flyktninger enn tidligere. Det er for 2017 budsjettert integreringstilskudd med 12 mill. kroner. Anslaget baserer seg på antall allerede bosatte flyktninger samt økning i tilskudd for mottak av flere flyktninger i 2016 og Økt bosetting innebærer både økte inntekter og utgifter. Navs budsjett foreslås styrket med 0,5 mill. kroner samt at det opprettes et nytt årsverk som fagansvarlig for flyktningetjenesten. Dette for å kunne bosette og jobbe for en vellykket integrering av flyktningene. Det er avsatt 15 mill. kroner til kjøp av grunnerverv/kommunale boliger i 2017 og I henhold til tidligere politisk vedtak er det avsatt en pott på 0,4 mill. kroner til disposisjon for de fire faste utvalgene. Rådmannen foreslår å avsette 2,7 mill. kroner til disposisjonsfond i Formålet med dette er å ha en reserve til usikre sentrale forutsetninger som skatt- og rammetilskudd, eiendomsskatt, rente- og pensjonsforutsetninger og eventuelle andre uforutsette utgifter som oppstår gjennom året. For å kunne balansere budsjettene i økonomiperioden er det nødvendig med fortsatt fokus på effektiv drift av tjenestene, samt å begrense investeringene. Fra 2018 er det budsjettert med et omstillingsbehov på 3 mill kroner. Det vil være viktig å balansere innsatsen: effektivisere driften og ivareta lovpålagte oppgaver og samtidig bidra til å videreutvikle et godt lokalsamfunn i Fet. Fetsund Trine Myrvold Wikstrøm, Rådmann. 16

17 3.2 Rådmannens prioriterte behov som det ikke er funnet rom for i budsjettet Rådmannens arbeide med budsjett har synliggjort en rekke behov i enhetene. Her presenteres de viktigste behovene som det ikke er funnet rom for i budsjettet. I uprioritert rekkefølge, alle tall i hele 1000: Enhet Type behov Administrasjon Administrasjon / tekniske tjenester Barnehagene Barnevern Jurist Controller/økonomirådgiver tekniske tjenester, ca 70% (resten kan belastes VAR) Øke assistentressursen for barn over 3 år: Fra 2 assistenter per 19 barn til 2 per 18 barn % stilling tiltaksarbeid Eiendomsenheten Ny stilling vedlikehold, gjøre mer i egen regi Grunnskolen Reversere rammereduksjon Helsetjenesten Helsetjenesten Psykososialt kriseteam Jordmor, ny retningslinje 50% stilling foreslått bevilget først fra Hjemmetjenesten Hjemmehjelpsressurs 50 % Kultur Kulturminnekonsulent: 40 % stilling for oppfælging av kulturminnevernplanen Økte stillinger for å redusere ventelister. Kultur / kulturskolen Størst venteliste for pianoundervisning (31 barn pt). 5 ekstra elever = ca 10% stilling = ca kroner. Kultur/bibliotek Ny stilling, eventuelt ekstrahjelpsbudsjett + økte utgifter biblioteksordningen for fri lån og levering av bøker Personal Øremerket pott til akutte HMS-tiltak. Jfr. AMUmøte Personal Tjenesten for funksjonshemmede Inneklimakartlegging, 3 tjenestesteder pr. år % stilling miljøterepeut aktivitetssenteret Sum *Størst venteliste for pianoundervisning (31 barn pt). 5 ekstra elever = ca 10% stilling = ca kroner. 17

18 4 S e n t r a l e ø k o n o m i s k e f o r u t s e t n i n g e r 18

19 4.1 Forslag til Statsbudsjett for 2017 KS har utarbeidet et notat om Statsbudsjettet for Notatet er vedlegg kapittel Fylkesmannen lager og et informasjonsskriv til kommunene om statsbudsjettet. Informasjonen nedenfor er hentet derfra: Kommunesektorens inntekter i 2017 Regjeringen legger opp til reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på 3,4 milliarder kroner, tilsvarende 0,7 %. Videre legger Regjeringen opp til en realvekst i frie inntekter på 4,075 mrd kroner. Det tilsvarer en realvekst på 1,2 %. Årsaken til at veksten i samlede inntekter er lavere enn veksten i frie inntekter skyldes en reduksjon i øremerkede tilskudd med netto 1,3 milliarder kroner. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3,625 mrd til kommunen, og 450 millioner kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene begrunnes 150 millioner kroner med tidlig innsats i grunnskolen, 300 millioner kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 100 millioner kroner med opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og 50 millioner kroner med økt satsing på skolehelsetjenester og helsestasjoner. Totalt 600 millioner kroner er altså knyttet til konkrete områder. Veksten i frie inntekter på i 2017 må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått merutgiftene for kommunesektoren i 2017 til om lag 2,5 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette kan det anslås at om lag 2,1 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. (2 mrd for kommunene) I Kommuneproposisjonen 2017 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden 850 mill. kroner i 2017, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Innenfor den samlede veksten i frie inntekter gis det et handlingsrom for kommunesektoren på vel 300 millioner kroner til å bygge ut tjenestene eller bedre kvaliteten på tjenestetilbudet i tråd med lokale behov. Deflator 2017 Pris og lønnsvekst for kommunesektoren for 2017 er anslått til 2,5 %. Lønnsveksten er anslått til 2,7 %. Deflator har to funksjoner: Historisk beregning av faktisk realvekst (regnskapsdeflator) Kompensasjon for anslått pris- og lønnsvekst i statsbudsjettet (budsjettdeflator) Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet (FIN) i forbindelse med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren den grad de øker i takt med lønnsveksten. Demografikostnader 19

20 Disse kostnadselementene må dekkes av veksten i frie inntekter. Skattøren 2017 Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås uendret på 11,8% i Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I Kommuneproposisjonen 2017 ble det signalisert at skattørene for 2017 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2017 bygger på 0,7 pst. sysselsettingsvekst og 2,7 pst. lønnsvekst fra 2016 til Nytt inntektssystem for kommunene 2017 Nytt inntektssystem for kommunene innføres fra Formålet med inntektssystemet er å legge til rette for at alle kommuner kan tilby gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere. Endringene er i tråd med det som ble varslet i kommuneproposisjonen i vår som innebærer: Differensiering av kompensasjonen for smådriftsulemper i utgiftsutjevningen alle kommuner får ikke lenger det samme beløpet gjennom basistilskuddet. Kommuner som ligger i områder med spredt bebyggelse og lange avstander vil fortsatt få fullt basistilskudd. Kommuner i tettbygde strøk som velger å være små kan ikke lenger sende regningen for høye administrasjonskostnader til andre kommuner. Det gis fortsatt full kompensasjon for ekstrakostnader til tjenester som skyldes lange avstander og spredt bosetting. Det legges dermed til rette for at kommuner kan beholde skoler og pleie og omsorgstjenester der folk bor. Endringer i regionalpolitiske tilskudd: Dagens tilskudd videreføres, men målrettes mer mot kommuner med reelle distriktsutfordringer En større andel av tilskuddene fordeles per innbygger, mindre per kommune Nytt tilskudd til mellomstore kommuner som slår seg sammen, og som dermed vil utgjøre et sterkere tyngdepunkt i sin region. Tilskuddet går til alle kommuner som slår seg sammen og blir mer enn innbyggere. Oppdatert kostnadsnøkkel i utgiftsutjevningen. Regjeringen skal videre utrede hvordan man bedre kan fange opp variasjoner i kommunenes utgifter knyttet til rusavhengige og psykisk syke i kostnadsnøkkelen. 20

21 4.2 Skatt og rammetilskudd I Handlingsplanperioden er alle beløp holdt i faste 2017-kroner, det vil si at det ikke er lagt inn anslag for pris- eller lønnsvekst i årene kr Regnskap Anslag Innbyggertilskudd Utgiftsutjevningen Overgangsordning - INGAR Saker med særskilt fordeling Veksttilskudd Ordinært skjønn Endringer tidligere år Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd Det meste av forklaringene i det videre til utforming av skatt- og rammetilskudd er hentet fra denne siden: Innbyggertilskudd Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er kroner i For Fet kommune utgjør dette: kroner innbyggere = kroner. Utgiftsutjevning / korreksjon statlige og private skoler Utgiftsbehov: Utgiftsbehovet er et anslag på hvor mye det vil koste for kommunene samlet å gi velferdstjenester til innbyggerne sine. Det beregnes et utgiftsbehov for hver enkelt kommune i utgiftsutjevningen ved hjelp av behovsindeksen. Utgiftsutjevning: Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv. Behovsindeks: Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor kommunenes utgifter varierer. Indeksen brukes videre til å beregne kommunens trekk eller tillegg i utgiftsutjevningen. Nedenfor vises hovedkostnadsnøkkel og delkostnadsnøkler for Fet kommune i 2016 og Diagrammet viser at det kun er grunnskole og barnehager som kan forventes å koste mer i Fet enn for landssnittet. Det er med andre ord påregnelig at Fet kommune bruker en større andel av sine tilgjengelige ressurser på disse tjenesteområdene enn det gjennomsnittskommunen gjør. Summen av alle nøkler gir Fet en hovedkostnadsnøkkel på 0,95, både i 2016 og i Dette innebærer at Fet kommune etter de samme objektive kriterier har behov for 95% av ressursene til landssnittet. Fet kommune etter dette er mer lettdrevet enn gjennomsnittskommunen. 21

22 0,95 0,95 0,83 0,81 0,78 0,77 1,07 1,06 1,06 1,03 0,98 1,01 0,88 0,91 0,76 0,98 1,00 Delkostnadsnøkler - inntektssystemet Landet 1,5 1,0 0,5 0,0 Delkostnadsnøklene vektet med demografiske data gir Fet kommune trekk eller tillegg som vist under: Utslag kostnadsnøkler 2016 og år 2-5 år 6-15 år år år år år over 90 år Basistillegg Sone Nabo Landbrukskriterium Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand Flyktninger uten integreringstilskudd Dødlighet Barn 0-15 med enslige forsørgere Lavinntekt Uføre år Opphopningsindeks Urbanitetskriterium Aleneboende år PU over 16 år Ikke-gifte 67 år og over Barn 1 år uten kontantstøtte Innbyggere med høyere utdanning

23 Summen av alle tillegg og trekk i utgiftsutjevningen gir Fet kommune et trekk i innbyggertilskuddet på 28,529 mill kroner i 2017, mens trekket i 2016 var 29,615 mill kroner. Kommunene trekkes videre for netto virkning på statlige / private skoler. Fet har 15 elever i private skoler i 2017 og trekkes 2,425 mill kroner for dette. Netto utgiftsutjevning blir etter dette et trekk på 26,104 mill kroner. Endring i utgiftsutjevningen endret basistillegg og oppdaterte kostnadsnøkler Som del av de endringer som gjennomføres i inntektssystemet, er basistillegget endret. Tidligere fikk alle kommuner lik verdi i basistillegget, uavhengig av om kommunen var stor eller liten. Fra 2017 er basistillegget differensiert å være en liten kommune er fra 2017 frivillig valg kommunen har tatt. Kostnadsnøklene er fra 2017 og vil for hvert år fremover bli beregnet i forhold til forventet utgiftsnivå for alle sektorer, med utgangspunkt i kommunenes egen rapportering over kostnadsbruk i KOSTRA. Hovedkostnadsnøkkelen for Fet viser en liten endring fra tidligere. Med tanke på at basistillegget trekker behovsindeksen ned fra 2017 betyr dette at kommunen for øvrige kostnadsnøkler nå har fått beregnet høyere utgiftsbehov. Fet kommune får trekk som følge av endring i basistillegget på 3,008 mill kroner. Oppsummert får kommunen imidlertid «kun» 1,086 mill kroner i totalt mindre trekk enn tidligere, fordi andre kostnadsnøkler gir høyere behovsberegning enn det et lavere basistilskudd trekker ned. Basistillegg Hovedindeks Trekk År ,119 mill kr År ,950-28,529 mill kr År ,889 mill kr År ,946-29,615 mill kr Endring -3,008 mill kr Endring 0,005 1,086 mill kr Inntektsgarantiordningen (INGAR) Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Inntektsgarantiordningen skal skjerme kommunene mot slike endringer. Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger. Veksten i rammetilskuddet fra 2016 til 2017 er på landsbasis 729 kroner per innbygger. Dette innebærer at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn -429 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen. Fet kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2016 til 2017 er kroner per innbygger, og kommunen får derfor 0 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen. Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2017 er trekket på -101 kroner per innbygger, noe som innebærer trekk for Fet kommune på 1,161 mill kroner. Tilskudd med særskilt fordeling Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. Midler med særskilt fordeling uttrykker en ønsket prioritering fra regjeringen, men er like fullt frie midler som kan prioriteres av kommunestyret på linje med de øvrige frie midlene. 23

24 Saker med særskilt fordeling er i sum kroner 2,063 mill kroner: - helsestasjon / skolehelsetjeneste, i sum kroner 1,698 mill kroner. - Frivilligsentraler, øremerket tilskudd innlemmes, i sum kr kroner Veksttilskudd Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,4 pst. eller mer. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 prosent av landsgjennomsnittet for de siste tre år. Veksttilskuddet tildeles som et fast beløp på kroner, per nye innbygger ut over vekstgrensen. Fet kommune har de siste tre år hatt skatteinntekter på 99 % av landsgjennomsnittet, og en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,71 %. Fet kommune får 2,015 mill kroner i veksttilskudd i Ordinært skjønn Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. I tillegg fordeler Fylkesmannen skjønnsmidler etter egne kriterier. Skjønnstilskudd til Fet kommune i 2016 er 2,6 mill kroner. Skatteinntekter Fordelingstall Fordelingstallet brukes til å fordele skatteinnbetalingene mellom stat, trygd, fylkeskommune og primærkommune. Fordelingstallet blir fastsatt på bakgrunn av erfaringstall av skatteetaten, og justeres hvert år i november og mars. Jo høyere fordelingstall, jo mer beholder kommunen. Skatteinntekter 2016 Det er utarbeidet nytt skatteanslag for Det foreligger fremdeles usikkerhet rundt anslaget både hva gjelder marginoppgjøret og effekt av nytt fordelingstall. Anslaget som er lagt til grunn i budsjettet, er skatteinntekter i 2016 på i alt 322,139 mill kroner. Dette representerer vekst i skatteinngangen fra 2015 på 14,4%, en langt sterkere vekst enn for landet som anslås å ende på 8,7% vekst. Det er lagt til grunn fordelingstall på 30,12. Skatteinntekter 2017 For 2017 legger rådmannen til grunn vekst regnet fra anslag på skatteinntektene i 2016 på 2,4%. Dette gir anslag skatteinntekter for 2017 på kroner mill kroner. Det er for landet anslått vekst på 2,3% fra anslått nivå på skatteinntektene i Det er for Fet lagt til grunn fordelingstall på 30,12 hele året, da det ikke er grunnlag for å gjøre andre antakelser pt. Årsak til at skatteinntektene for 2017 er anslått å ha relativt lav vekst, er at veksten i inntektene for 2016 ikke antas videreført. Endring i utbyttesbeskatningen fra 2016 er årsak til dette. Netto inntektsutjevning Det er stor forskjell på nivået på skatteinntekter kommunene i mellom. For å sikre en viss likhet i kommunenes mulighet til å gi innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud, blir kommunenes skatteinntekter grunnlag for inntektsutjevning. Skatteinntekter for landet deles på alle landets innbyggere = skatt per innbygger i landet. Skatteinntekter for Fet deles på alle Fets innbyggere = skatt per innbygger i Fet. 24

25 Kommunen får trekk eller tillegg på 60% mellom eget skattenivå og landssnittet per innbygger. For skattesvake kommuner kompenseres i tillegg 35% mellom eget skattenivå og 90% av landssnittet. Inntektsutjevningen finansieres av alle kommunene med et likt trekk per innbygger i alle kommunene. Inntektsutjevning for Fet er som vist nedenfor, tall fra 2016 er anslag: Landet - skatt i kr per innbygger Fet - skatt i kr per innbygger Fet - skatt per innb. i % av landet 98,1 % 95,1 % 99,5 % 98,7 % 98,7 % 98,7 % 98,7 % Kompensasjonsgrad i % 60 % 60 % 60 % 60 % 60 % 60 % 60% Symmetrisk inntektsutjevning - kr pr innb: Finansiering av inntektsutjevning pr innb Netto inntektsutjevning pr innb Netto inntektsutjevning, 1000 kr Som vist over, skal Fet har 229 kroner per innbygger i inntektsutjevning i Fordi Fet og skal være med å finansiere ordningen, trekkes kommunen 366 kroner per innbygger, slik at netto inntektsutjevning blir -136 kroner per innbygger. Totalt får Fet anslagsvis trekk på 1,583 mill kroner i inntektsutjevningen i 2017, gitt at skattenivået for landet og for Fet blir som antatt. Sum skatt og rammetilskudd Totale inntekter fra skatt og rammetilskudd er i forslag til statsbudsjett for Fet beregnet til 568,514 mill kroner. I rådmannens forslag til budsjett er det lagt til grunn 575,968 mill kroner, hvilket er 7,454 mill kroner over regjeringens anslag. Årsak til dette ligger i rådmannens vurdering av skattenivået for Fet. Frie inntekter Statsbudsjettet Fet Differanse Skatt Ramme Sum Befolkningsvekst og realvekst i inntektene Det er i beregning av skatt- og rammetilskudd lagt til grunn vekst i befolkningen både for Fet kommune, og for landet. SSBs befolkningsprognoser for høy vekst er lagt til grunn for Fet, og medium vekst for landet: 25

26 SSBs prognose for befolkningsvekst fra 2017 Fet Landet 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,9 % 1,7 % 2,2 % 1,4 % 1,6 % 2,0 % 1,9 % 1,9 % 1,8 % 1,0 % 0,5 % 1,3 % 1,3 % 1,1 % 1,1 % 0,9 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 0,9 % 0,0 % Prognosen viser at Fet vil ha en sterkere befolkningsvekst enn landet. Dette betyr at Fet kommune skal ha en større andel av landets skatt- og rammetilskudd. Når hele landets befolkning øker, må «potten» som er til fordeling kommunene i mellom økes, dersom kommunene skal kunne produsere tjenester tilsvarende dagens nivå. Nivået på kommunesektorens inntekter er politiske valg som regjeringen gjør for hvert nye budsjettår. Det foreligger ingen signaler fra regjeringen om fremtidig vekst i inntektene; det gis aldri signaler om mer enn et år om gangen. Kommunen er imidlertid pålagt å planlegge 4 år frem i tid. I regjeringens forslag til statsbudsjett er det lagt til grunn vekst i primærkommunenes frie inntekter på 3,625 mrd kroner i Dette skal finansiere regjeringens satsninger (som er forutsatt videreført i årene fremover) samt dekke demografikostnadene. Befolkningsvekst for landet vil i SSB sine prognoser ligge på 1,1% hvert år fremover 0,9% i 2020). Rådmannen har valgt å legge til grunn vekst i primærkommunenes inntekter på 3,625 mrd kroner for hvert år i økonomiplanperioden. Det er lagt til grunn at Fet sannsynlig får sterkere befolkningsvekst enn landet. Dersom regjeringen velger å redusere overføringene til kommunene, vil dette sannsynlig medføre reduserte inntekter også for Fet. Kommunen vil da stå over for et større behov for omstilling og nedskjæring i tjenestetilbudet. 26

27 4.3 Eiendomsskatt Kommunestyret skal hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen vedta at eiendomsskatt skrives ut, hvilke eiendommer skatten skal skrives ut på, hvilken skattesats (promille) som skal benyttes, om det skal benyttes bunnfradrag, og antall terminer. Eiendomsskattevedtektene og eventuelle fritak skal og vedtas årlig. I tråd med kommunestyrets vedtak i budsjettbehandlingen for 2014, legger rådmannen til grunn at skattesats og bunnfradrag holdes uendret i sitt budsjettforslag. Skattesatsen er 2 promille og bunnfradraget er kroner per boenhet. Et bunnfradrag på kroner utgjør 500 kroner i reduksjon i eiendomsskatt pr boenhet. Eksempelvis vil en bolig som har utleieleilighet i underetasjen få to bunnfradrag, som utgjør kroner i redusert eiendomsskatt. Boliger på landbrukseiendom, fritidseiendom, næring og verk og bruk er taksert av kommunen. Disse takstene vil være faste frem til neste alminnelige taksering (normalt etter 10 år). Inntekt på disse eiendommene vil dermed være like hvert år, med mindre bunnfradrag eller promillesats endres. For boliger ligger formuesgrunnlaget fra Skatteetaten til grunn for eiendomsskatten. Formuesgrunnlaget øker hvert år i takt med økt boligpris i markedet. Økt eiendomsskattegrunnlag hvert år, medfører økte inntekter selv om bunnfradrag og promillesats holdes uendret. Fet kommune mottar nye formuesgrunnlag fra Skatteetaten til bruk for eiendomsskatten i 2017 først i månedsskiftet november/desember. I budsjettforslaget har rådmannen lagt til grunn en moderat økning i grunnlaget som følge av økte boligpriser i markedet. I tillegg er det lagt inn en økning i inntekter for anslagsvis 70 nye boliger. Til sammen anslås dette til å utgjøre kroner i økte inntekter fra 2016 til I økonomiplanperioden legges det inn anslått økt inntekt som følge av flere boliger/eiendommer som betaler eiendomsskatt. Det legges ikke inn prisvekst/økning i eiendomsskattegrunnlag for boliger, i og med at økonomiplanen forøvrig ikke prisjusteres. Rådmannen foreslår å budsjettere med følgende inntekter i perioden: Alle tall i hele Eiendomsskatt Dersom bunnfradraget på kroner per boenhet fjernes, vil dette utgjøre anslagsvis 2 mill kroner i økte inntekter for kommunen. Økning av promillesats fra 2 til 3 promille vil medføre 50 % økning i inntekter. Økning fra 2 promille til 4 promille vil medføre 100 % økning i inntekter. For 2017 vil inntektspotensialet dermed se slik ut ved ulike skattesatser: Alle tall i hele promille 3 promille 4 promille Eiendomsskatt i

28 4.4 De største driftsendringer fra budsjett 2016 Alle forslag til endringer er beskrevet andre steder i dokumentet, i kapittel under den tjenesten endringen gjelder. Her gjennomgås ikke alt men det forsøkes å gi et hovedbilde: Endringene i budsjettet i for hvert år sett opp mot opprinnelig budsjett for 2016 (endringer i 1.og 2.tertial ikke lagt inin) kan settes opp slik: skjema 1A - komprimert Kun endringer fra 2016 = år Sum frie disponible inntekter Netto kapitalutgifter Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Teknisk korrigering: bruk og avsetning fond* Netto - til fordeling drift *Fordi særlig bruk og avsetning av fond er budsjettert i enhetenes rammer, må dette teknisk korrigeres for at ikke de samme beløpene skal telles med flere ganger både i budsjettskjema 1A og 1B. I alt 10,333 mill kroner er del av enhetenes rammer og samtidigbudsjettert i skjema 1A., Midler til fordeling drift er foreslått disponert slik: skjema 1B type endring Kun endringer fra 2016 = år Lønns- og prisjusteringer, pensjon og lønnsreserve Politisk ledelse, administrasjon, revisjon Undervisning og oppvekst Kultur, kirke, trossamfunn Helse og omsorg Tekniske tjenester Selvkostområdene Sum endringer sektorene utover lønns/pris Reservert bevilgning - omstillingsbehov Summert - netto fordelt drift Til fordeling drift viser at Fet kommunen har 33,142 mill kroner mer til fordeling i 2017 enn det ble fordelt i opprinnelig budsjett Tilsvarende viser tabellen at det i 2020 kan det fordeles 59,241 mill kroner mer enn i Hovedårsak til økning i frie disponible inntekter i økonomiplanperioden er at det er budsjettert både med befolkningsvekst og med realvekst på skatt- og rammetilskudd i perioden. SSBs befolkningsfremskrivning for medium vekst er lagt til grunn, sammen med årlig realvekst i inntektene på landsbasis - som for 2017 på 3,625 mrd kroner. Netto kapitalutgifter øker sterkt i perioden. I år 2020 er det lagt til grunn at kommunen vil betale netto 24,236 mill kroner mer enn budsjettert for I 2016 ble det budsjettert 43,887 mill til netto kapitalutgifter, dette representerer dermed en økning på hele 55%. Årsak er forslag til 28

29 investeringer i perioden, hvor brutto lånegjeld øker fra ca 857 mill kroner (anslått regnskap for 2016) til mill kroner i 2020, en økning i gjeld på ca 55%. Det er lagt til grunn økning i rentenivået fra 1,72% i 2017 til 2,58% i Netto avsetninger handler i store trekk om pensjonsføringer, og om selvkostområdene. Det er for øvrig foreslått å øke overføringer fra drift til investeringer med 0,5 mill kroner mer årlig. Alle enheter er kompensert for endringer som følge av lønns- og prisvekst, for å få budsjettene opp til 2017-kroner. Det er og avsatt en sentral lønnsreserve for å dekke økning i lønnsutgifter fra Det er lagt til grunn endring i pensjonssatser for alle pensjonsordninger fra Dette i sum medfører at 12,222 mill kroner disponeres før øvrige prioriteringer kan gjøres. I arbeidet med budsjettet har det vært vektlagt å videreføre eksisterende drift på omtrent dagens nivå samtidig som det tas hensyn til volumøkninger. Dette innebærer at det søkes kompensert for elevtallsvekst, flere barnehageplasser, økte utgifter i barnevernet og hjemmetjenesten mv. Det er justert for andre kjente endringer, for eksempel at tilskudd til Frivilligsentraler nå er lagt inn i kommunens rammetilskudd, slik at det øremerkede tilskuddet blir borte. For årene fremover er det lagt til økt utgiftsbehov som følge av demografiske endringer både i grunnskolen og i hjemmetjenesten. Summen av foreslåtte endringer i driften er 20,920 mill kroner i Dette er inklusive foreslåtte rammereduksjoner som er foreslått slik: Rammereduksjoner, 0,3% av budsjettet for flere enheter Rammereduksjon i grunnskolen Rammereduksjon bhg Rammereduksjon veidrift Sum rammereduksjoner Fra 2018 er det forutsatt rammereduksjon / omstillingsbehov på 3 mill kroner årlig. Ut over dette har rådmannen valgt ikke å følge opp aller regjeringens prioriteringer for kommunene via de frie midlene. Dette gjelder for eksempel tidlig innsats i grunnskolen, samt at ikke alle tiltak innen helse er foreslått iverksatt. 29

30 4.5 Hovedtall drift Det vises til «Hovedoversikter over drift og investering». skjema 1A driftsbudsjettet og budsjettskjema 1B til fordeling drift gir ikke et godt bilde av kommunens totale driftsutgifter og - inntekter, brutto- og netto driftsresultat. I tabellen nedenfor er budsjettskjema 1A drift gruppert for å vise dette. Driftsinntekter på enhetene og totale driftsutgifter er korrigert for interne overføringer. skjema 1A drift, gruppert Alle tall i hele 1000 Regnskap Frie disponible inntekter Driftsinntekter enhetene Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Avskrivninger Brutto driftsresultat Netto kapitalutgifter Avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetning Til finansiering av investeringer Over/Underskudd Frie disponible driftsinntekter Alle tall i hele 1000 Regnskap Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Sum frie inntekter Skatt på eiendom Konsesjonsavgift Integreringstilskudd Rente- og/eller avdragskompensasjon: Komp. tilsk. grunnskolereform Komp. tilsk. pleie og omsorg Komp. tilsk. skolebygg Komp. tilsk. Sørli II Komp. tilsk. Fet kirke Prosjektskjønn Sum frie disponible inntekter Kommentarer til skatt, rammetilskudd og eiendomsskatt er gitt i egne punkt. Integreringstilskudd fra 2017 Det er fra 2017 budsjettert integreringstilskudd med 12 mill. kroner. Anslaget baserer seg på antall allerede bosatte flyktninger samt økning i tilskudd for mottak av flere flyktninger i 2016 og Økt bosetting innebærer økte inntekter og utgifter. Det vises til kapittel 6.8 Nav (kommunal styringslinje) og rådmannens prioriteringer vedr økte utgifter til 1 nytt årsverk og utgifter til bosetting av flyktninger. Ut over dette kommer kommunens finansieringskostnader til kjøp av boliger. 30

31 Kompensasjonstilskudd fra staten til dekning av kapitalutgifter Kommunen får flere kompensasjonstilskudd fra staten til dekning av renter og delvis avdrag på kommunale lån til investeringer. De ulike tilskuddsordningene er gjengitt i tabellen ovenfor. I forslag til statsbudsjett er det foreslått en endring i kompensasjonsordningen fra Rentenivå for gamle tilsagn før 2015 foreslås fastsatt på rentenivået til nye tilsagn etter Fra Husbanken er opplyst at dette vil bety en reduksjon av rentesatsen med ca. 1/3. Anslag rente pr. oktober 2016 er ca. 1,5 %, og ny rente fra 2017 anslås å ville bli 1 %. Dette betyr en redusert renteinntekt på ca. 0,3 mill. kroner. Opprinnelig grunnlag for beregning av kompensasjonstilskudd er 113,4 mill. kroner. Totalt er forutsatt et tilskudd på 2,661 mill. kroner i 2017, hvorav rentetilskudd utgjør 0,63 mill. kroner og avdragstilskudd utgjør 2,031 mill. kroner. For alle tilskuddsordningene er det beregnet en gjennomsnittsrente på 1 % i 2017, stigende til 1,6 % i Frie disponible inntekter - øker fra 575,274 mill. kroner i 2016 til 609,843 mill. kroner i 2017, dvs. en økning med 34,569 mill. kroner eller 6 %. Skatteinntekter, rammetilskudd fra staten, skatt på eiendom og integreringstilskudd øker, mens kompensasjonstilskudd viser en reduksjon. Fra 2018 øker frie disponible inntekter pga. beregnet realvekst i skatt og rammetilskudd og forutsetning om økt rente på kompensasjonstilskudd fra staten. Driftsinntekter og driftsutgifter enhetene Kommunens gebyrer, salgs- og leieinntekter og tilskudd budsjetteres direkte på enhetene. Driftsinntektene på enhetene viser en økning på 6,962 mill. kroner eller 4,3 % fra 2016 til Inntekter, (brukerbetalinger, gebyrinntekter, leieinntekter mv.) er prisjustert med ca. 2,5 %, totalt 2,6 mill. kroner. Det vises til enhetsoversiktene der endringer i driften fremkommer. Det kan nevnes at økte inntekter fra VAR-sektoren og feiing alene utgjør ca 2,9 mill. kroner, mens inntekter fra ressurskrevende brukere reduseres med 2,1 mill kroner. Det vises til egen sak om kommunale gebyrer og brukerbetalinger for Nedenfor er et utdrag av endringene på de mest sentrale kommunale satser og gebyrer for 2017: Abonnementsgebyret for vann foreslås økt med 3,3 %, mens forbruksgebyret foreslås økt med 2,8 %. Økningen skyldes ordinær pris og kostnadsvekst. Tilknytningsgebyret foreslås redusert med 3 %. Abonnementsgebyret for avløp foreslås økt med 10 %, mens forbruksgebyret foreslås økt med 9,9 %. Nytt renseanlegg i regi av Midtre Romerike Avløpsselskap IKS (MIRA) settes i drift i løpet av høsten 2016, og kapitalkostnadene knyttet til det nye renseanlegget medfører økte kostnader i Tilknytningsgebyret foreslås redusert med 3 %. Årsgebyr for tømming av septiktank foreslås uendret. Årsgebyr for husholdningsrenovasjon foreslås økt med 5 %. Økningen skyldes økt driftstilskudd til Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF). Gebyrer etter plan- og bygningsloven er som hovedregel justert med deflator (2,5 %), men det er gjort en større differensiering av byggesaksgebyrene for en bedre tilpasning av faktiske kostnader veid opp mot de enkelte gebyrenes størrelse. Feieavgiften foreslås økt med 2,6 %. Husleie for kommunale boliger foreslås økt med deflator (2,5 %). Hjemmehjelpssatsene foreslås økt med deflator (2,5 %). Pris på kjøring til/fra Dagsenter på Pålsetunet holdes uendret. Oppholdssatser for barnehager økes i tråd med statsbudsjettet. 31

32 Oppholdssatser i SFO økes med deflator (2,5 %). Brukerbetaling for de ulike kulturskoletilbud økes med deflator (2,5 %). Kommunens totale driftsutgifter øker med 50,437 mill. kroner eller 7,4 % fra opprinnelig budsjett 2016 til Herav utgjør helårsvirkning av lønnsoppgjøret 2016 og avsatt til lønnsoppgjør 2017 en økning på 14,1 mill. kroner, prisstigning 4,3 mill. kroner og generelt rammekutt 1,1 mill kroner. Det vises til enhetsoversiktene der endringer i driften fremkommer. Av vesentlig endringer kan nevnes: Økte utgifter, valg, 0,7 mill. kroner, Netto økte utgifter skolene 4,5 mill kroner (inkl 1,1 mill rammereduksjon) Netto økte utgifter til barnehager 3,7 mill kroner (inkl 0,250 mill kr rammereduksjon) Økte utgifter, PPT, 0,8 mill. kroner Økte utgifter, Romerike Legevakt 1 mill kroner Økte utgifter skolehelsetjeneste, 0,7 mill. kroner Økte utgifter, Nav, 1,3 mill. kroner Økte utgifter, barnevern, 1,1 mill. kroner Økte utgifter, hjemmetjenesten, 2,2 mill. kroner Økte utgifter, eiendom, 2,2 mill. kroner Økte utgifter, selvkostområdene VAR og feiing, 11,3 mill. kroner. Dette tas inn via gebyrer og dekkes ved bruk av selvkostfond 4.6 Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som brukes til å dekke utgifter utover ordinær drift, dvs. utgifter til renter og avdrag, avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Brutto driftsresultat utvikler seg slik i perioden: Alle tall i hele 1000 Regnskap Brutto driftsresultat Fra 2016 til 2017 viser brutto driftsresultat en reduksjon på 13,298 mill. kroner. Dette skyldes at driftsutgiftene øker mer enn driftsinntektene. Totale driftsutgifter øker med 50,437 mill. kroner, mens totale driftsinntekter øker med 41,531 mill. kroner. 4.7 Utgifter til renter og avdrag Alle tall i hele 1000 Regnskap Renteutgifter Avdrag Sum brutto kapitalutgifter Renteinntekter Sum netto kapitalutgifter I % av driftsinntektene 5,2 % 5,9 % 5,7 % 6,7 % 7,7 % 8,1 % Fra 2017 til 2020 øker netto kapitalutgifter med 23,712 mill. kroner. Økt lånegjeld fører til at en større andel av driftsinntektene nyttes til renter og avdrag, og andelen vil øke fra 5,7 % i 2017 til 32

33 8,1 % ved utløpet av perioden. Renteutgiftene økes med 0,361 mill. kroner fra opprinnelig budsjett 2016 til 2017, men fra den foreløpige regnskapsprognosen for 2016 vises en økning på 2,377 mill. kroner. I 2017 er det forutsatt en gjennomsnittlig rente på ca. 2,2 %. På eksisterende gjeld med flytende rente og nye lån fra 2017 til 2020 er det forutsatt henholdsvis 1,72 %, 2 %, 2,38 % og 2,58 %. Renter for nye lån er beregnet med 3/4 års virkning i Dagens rentenivå er historisk lavt og rentenivået fremover er meget usikkert. Rentenivået er vurdert i samarbeid med finansrådgiver og følger den stigningen markedet og Norges Bank signaliserer. Vi har lagt inn en rentesats som er 0,3% høyere enn anbefalt fra finansrådgiver i 2017 til 2019, og 0,54% høyere i På helårsbasis vil 1 % renteoppgang bety en økt utgift på ca. 3,5 mill. kroner i Pr vil 80 % av låneporteføljen knyttet til investeringer være bundet med fast rente. Med de forutsetninger som er lagt til grunn for låneopptak og avdrag i 2017 vil andelen med fast rente bli redusert til 70 % pr , hvis lån i 2017 blir tatt opp med flytende rente. Etter regnskapsreglene skal kommunen minimum betale avdrag etter en vektet gjenværende levetid på sine anleggsmidler. Vektet gjenværende levetid på anleggsmidler er stipulert til 30,6 år pr Etter «vektingsmodellen» gir dette et foreløpig beregnet minimumsavdrag på 26,5 mill. kroner. Endelig vekting kan ikke foretas før regnskap 2016 er avsluttet. I forslag til ny Kommunelov er det foreslått endrede regler for beregning av avdrag. Dagens «vektingsmodell» erstattes med «forenklet metode» og avdraget kobles direkte til avskrivningene og gjeldsgrad. Avdrag skal beregnes slik: Sum avskrivninger i regnskapsåret * lånegjeld pr /anleggsmidler pr Dette skal sikre at avdragene samsvarer med kapitalslitet for investeringene. Ny metode er innarbeidet fra 2018, og dette gir høyere avdrag enn tidligere beregning. Ny kommunelovs virkningstidspunkt og om ny avdragsberegning blir vedtatt er ukjent. Renteinntektene er avhengig av beholdningen av likvide midler og rentenivå. I 2017 er det beregnet renteinntekter på 3,386 mill. kroner. Renteinntektene økes med 0,237 mill. kroner fra opprinnelig budsjett 2016 til 2017, men fra den foreløpige regnskapsprognosen for 2016 vises en reduksjon på 1,117 mill. kroner. Årsak til reduksjon av renteinntekter skyldes forutsetning om lavere innskuddsrente samt forutsetning av lavere beholdning av midler enn i Kommunens bankavtale har vært på anbud i 2016, og ny avtale gjelder fra august I ny bankavtale er rentemargin (påslag på Niborrente) redusert fra 1,25 % til 0,24 %. I medhold av regnskapsforskriftene føres avdragsutgifter og -inntekter knyttet til startlån i Husbanken i investeringsregnskapet. En større andel av kommunens netto kapitalutgifter (netto renter og avdrag) dekkes av kompensasjonstilskudd fra staten og gjennom vann- og avløpsgebyrer (VA). Se tabellen nedenfor. 33

34 Alle tall i hele 1000 Regnskap Sum netto kapitalutgifter Dekkes av komp. tilskudd fra staten Dekkes gjennom VA-gebyrer Netto kapitalutgifter som dekkes av øvrige driftsinntekter Andel dekkes av øvrige driftsinntekter 61 % 65 % 67 % 77 % 79 % 80 % Andel dekkes via VAR og tilskudd 39 % 35 % 33 % 23 % 21 % 20 % I 2017 er sum netto kapitalutgifter 44,411 mill. kroner. Av dette dekkes 2,661 mill. kroner av kompensasjonstilskudd fra staten og 11,856 mill. kroner av VA-gebyrer. Netto kapitalutgifter som dekkes av øvrige inntekter er 29,894 mill. kroner i 2017 og øker med 24,291 mill. kroner fra 2017 til Andelen kapitalutgifter som dekkes via VA-gebyrer og tilskudd er 33 % i 2017 og andelen som dekkes av øvrige inntekter er 67 %. Nedskrivning av anleggsmidler på eksisterende renseanlegg er lagt inn med 1/3 i årene , i forbindelse med etablering av nytt interkommunalt renseanlegg. Dette førte bl.a. til at andelen som dekkes fra VAR ble økt fra I 2018 går andelen som dekkes via VAR og tilskudd ned til 23 %, mens andelen som dekkes av øvrige driftsinntekter går opp til 77 % Netto renter og avdrag i % av driftsinntekter 8,1 7,5 7,7 7,0 6,5 6,5 6,7 6,2 5,8 5,9 5,4 5,4 5,7 4,5 4,7 4,5 4,1 4,4 5,1 3,9 3,4 4,1 4,5 3,9 4,2 3,1 4,2 3,3 3,8 3,6 3,8 4,0 2, Fet Kommunegruppe 7 Akershus Landet Som figuren ovenfor viser, bruker Fet en høy andel av driftsinntektene til å betale renter og avdrag. Dette innebærer at vi har mindre disponible ressurser til tjenesteproduksjon enn kommunegruppe 7, Akershus og landet. Fra 2014/2015 er avstanden mellom Fet og de andre blitt mindre. Andel av driftsinntektene benyttet til renter og avdrag for Fet økte noe i 2011 og 2012, mens den falt igjen fra Andelen øker igjen fra Rådmannen vil konkludere med at avstanden mellom Fet, kommunegruppe 7, gjennomsnittet i landet og Akershus fortsatt er høy. 34

35 4.8 Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hva kommunen har igjen av driftsinntekter etter at driftsutgifter og netto kapitalutgifter er dekket, dvs. hva som er igjen til avsetninger og til egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat er det mest sentrale begrepet på kommunens økonomiske handlefrihet og beskriver kommunens evne til å påta seg nye oppgaver eller utvide tjenestetilbudet uten å måtte redusere eksisterende tilbud. Alle tall i hele 1000 Regnskap Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av dr.innt. *3,7 % 1,6 % 0,3 % -0,5 % 0,0 % -0,3 % * Netto driftsresultat i Fet kommune er 3,7 % i Benyttes SSBs tall for sammenlikning med andre kommuner (se diagram nedenfor), benyttes konserntall (inkl. foretak, IKS), noe som gir Fet netto driftsresultat på 3,9 %. Utvikling av netto driftsresultat i % av driftsinntektene vises i diagrammet nedenfor: Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 4,4 4,2 3,9 4,0 3,7 3,9 3,9 3,5 3,5 3,7 2,9 3,0 2,8 2,7 2,7 2,5 2,9 2,7 2,3 2,9 2,6 2,4 2,4 1,6 1,6 2,1 1,7 1,5 1,2 0,3 0, ,5-0,3 Fet Kommunegruppe 7 Akershus Landet Netto driftsresultat varierer veldig fra år til år, men kurvene viser i hovedsak samme trend for både Fet, kommunegruppe 7, Akershus og landet. I 2009 har Fet lavere driftsresultat enn både kommunegruppe 7, Akershus og landet. I 2010 og 2011 ligger Fet like under Akershus, men over kommunegruppe 7 og landet. I 2012 og 2013 ligger Fet under hele sammenligningsgrunnlaget, mens i 2014 og 2015 ligger Fet over kommunegruppe 7 og landet. Korrigert netto driftsresultat I planperioden er det forutsatt å finansiere store deler av driftsutgiftene innenfor selvkostområdene med bruk av bundne driftsfond, eller også er det budsjettert med avsetning til bundne fond. Dette påvirker netto driftsresultat. Regnskapsreglene for føring av årets premieavvik påvirker driftsutgiftene, og derigjennom kommunens netto driftsresultat (det vises til kapittel 4.10). For å gi et riktigere bilde av netto driftsresultat, er det gjort en beregning av hva netto driftsresultat ville vært uten påvirkning fra disse elementene: 35

36 Alle tall i hele Korrigert netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat 0,2 % 1,0 % -1,3 % 0,3 % Vurdering av netto driftsresultat Teknisk beregningsutvalg anbefaler at netto driftsresultat for primærkommunene bør ligge på 1,75 %. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat over tid bør ligge på mellom 3-5 % av driftsinntektene, avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. Kommunene oppfordres til å sette sitt eget måltall for netto driftsresultat ut i fra egen økonomiske situasjon. I Fet har et slik måltall vært at netto driftsresultat skal være minimum 3%. Både netto driftsresultat og den korrigerte beregningen for netto driftsresultat viser at Fet kommune er langt unna et mål om 3% netto driftsresultat. Disponering av netto driftsresultat Alle tall i hele Avsetning til generelt disposisjonsfond Avsetning til årets premieavvik, disposisjonsfond Avsetning til pensjon og premieavvik , disp.fond Avsetning til skogavgiftsfond Avsetning konsesjonsavgift Avsetning kultur 57 Avsetning barnevern 20 Avsetning til renovasjonsfond - selvkost 75 Avsetning renter Sum avsetninger Bruk av generelt disposisjonsfond Bruk av disp. fond fjorårets premieavvik Bruk av disp. fond pensjon og premieavvik Bruk av fond skogavgift Bruk av fond konsesjonsavgift Bruk av fond helsetjenesten -50 Bruk av fond barnevern -208 Bruk av fond kultur -174 Bruk av fond selvkost, vannfond Bruk av fond selvkost, avløpsfond Bruk av fond selvkost, renovasjon Bruk av fond selvkost, feierfond Sum bruk avsetninger Sum netto avsetninger fond Overført til investeringsregnskapet Sum netto avsetninger (er lik netto driftsresultat) Avsetning til generelt disposisjonsfond, 2,7 mill. kroner i 2017, 2,8 mill. kroner i 2018 og 5,8 mill. kroner i 2020 er avsetning av overskudd på driften. Formålet med dette er å ha en reserve til usikre sentrale forutsetninger som skatt- og rammetilskudd, eiendomsskatt, pensjons- og finanskostnader og eventuelle andre uforutsette utgifter som oppstår gjennom året. Videre er det 36

37 ønskelig å bygge opp disposisjonsfond for å ha midler til bruk i senere år. I 2019 har en vært nødt å disponere 3,050 mill. kroner av disposisjonsfond for å saldere driften. Dette har vært nødvendig for å dekke helårsvirkning av flere nye driftstiltak. For avsetninger og bruk av disposisjonsfond knyttet til pensjonsutgifter og premieavvik vises til tekst under kapittel De øvrige avsetningene og bruk av avsetninger er bundne driftsfond og kan ikke fritt disponeres utenom det formålet fondet er tiltenkt. I perioden 2017 til 2020 er det forutsatt overført 12 mill. kroner fra drifts- til investeringsregnskapet. Dette er driftsmidler forutsatt nyttet til egenfinansiering av investeringer. Hvis målsetningen om 3 % netto driftsresultat hadde vært oppfylt kunne vi benyttet mer til egenfinansiering av investeringer, for på sikt å redusere kommunens kapitalutgifter. 4.9 Sentralt budsjetterte reserver I hovedoversikten er det ført opp en linje for sentralt budsjettert reserver. Denne består av følgende: Alle tall i hele Omstilling, rammekutt Lønnsreserve Reservert Formannskapet tilleggsbevilgninger Reservert utvalgene Salgs- og skjenkebevillingsavgift Sum sentralt budsjettert Reservert Formannskapet Det er reservert 0,27 mill. kroner til Formannskapets bevilgningspost. Reservert utvalgene Det er reservert 0,4 mill. kroner til de 4 faste utvalgene. Lønnsreserve Lønnsreserven 2016 er en beregnet avsetning for oppgjøret pr I statsbudsjettet er forutsatt en årslønnsvekst fra 2016 til 2017 på 2,7 %. Avsetning til lønn er gjort i samsvar med dette. I Fet kommune benyttes også lønnsreserven til å kompensere for virkning av sluttavtaler, omplasseringer mv (personalvirkemidler). Reserven dekker også endringer i avtaleverk som vedrører betaling i forbindelse med lønnsutgifter, for eksempel fysioterapitilskudd mv Pensjonspremie Kommunen har kollektiv pensjonsordning for sine ansatte og ordfører i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) for lærere. For sykepleiere og lærere er ytelsene lovbestemte. For øvrige yrkesgrupper omfatter ordningene de tariffestede ytelser som gjelder i kommunal sektor. Ordningene er ytelsesbasert. I 2017 er arbeidsgivers gjennomsnittspremie beregnet til 17,6 % i KLP og 10,3% i SPK. I tillegg er arbeidstakernes andel 2%. KLP og SPK har i september 2016 gjort en beregning over forventet innbetaling av premie (pensjonsutgift), årets netto pensjonskostnad og årets 37

38 premieavvik i 2017, (tall i hele 1000 kroner): Sum innbetaling pensjonspremie (utgift) Årets netto pensjonskostnad Årets premieavvik Pluss arbeidsgiveravgift Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift Sum innbetaling pensjonspremie er det pensjonsleverandørene har beregnet at kommunen skal betale. I tillegg beregnes det arbeidsgiveravgift. For SPK viser egne beregninger at vi skal betale noe mer, og tallene er korrigert for dette. Reguleringspremie til KLP, dvs. premie for oppjustering av premiereserven (pensjonsfondet) på grunn av årlige lønnsoppgjør og regulering av grunnbeløpet i folketrygden, utgjør 18,634 mill. kroner i 2017 eller 36% av den samlede premien. Endelig premie vil ikke være kjent før september 2017, etter at oppgjørene er ferdig. I 2016 ble endelig reguleringspremie på 13,483 mill. kroner, mens det fra pensjonsleverandør ble stipulert til 17,044 mill. kroner i opprinnelig budsjett. Reguleringspremie er dyrere de årene det er hovedoppgjør, dvs. annethvert år, og dette gjør at det vi betaler svinger fra år til år. Det er forutsatt bruk av premiefond/tilbakeført overskudd fra KLP på 1,623 mill. kroner. Tilbakeføring varierer årlig og vil ikke være endelig kjent før sommeren I 2016 ble endelig bruk av premiefond/tilbakeført overskudd på 6,155 mill. kroner, mens det fra pensjonsleverandør ble stipulert til 1,470 mill. kroner i opprinnelig budsjett. Årets netto pensjonskostnad er et teknisk beregnet beløp. Det er dette beløpet som framkommer som regnskapsført belastning i kommunens driftsregnskap hvert år. Dette er en kostnad som uttrykker endring av pensjonsforpliktelsene fra det ene året til det andre. Netto pensjonskostnad beregnes av forsikringsselskapene etter regler gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Årets premieavvik er forskjellen mellom betalt pensjonspremie (pensjonsutgift) og beregnet netto pensjonskostnad. Hvis innbetalt premie er høyere enn beregnet netto pensjonskostnad skal premieavviket føres til inntekt i det regnskapsåret det oppstår, som er tilfelle for KLP og SPK i Hvis motsatt, skal premieavviket føres til utgift. Nye prinsipper for føring av pensjon ble innført i Kommunen fikk da velge mellom å føre premieavviket til utgift eller inntekt året etter eller føre det med en nedbetaling over 15 år. Fet kommunestyre vedtok nedbetaling over 15 år. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har siden vedtatt at premieavviket, for de som har valgt å føre premieavviket over flere år, fra regnskap 2011 skal nedbetales over 10 år og fra regnskap 2014 skal nedbetales over 7 år. Kommunestyret vedtok ved behandling av budsjett 2016, handlingsplan endrede prinsipp for føring av pensjon: Det ble vedtatt at årlig premieavvik i KLP og SPK, som oppstår fra regnskapsåret 2016, avsettes til et premieavviksfond (disposisjonsfond) i sin helhet, og at dette premieavviket kostnadsføres året etter regnskapsåret med bruk av premieavviksfond (disposisjonsfond). Det ble videre vedtatt at tidligere års premieavvik fra 2002 til 2015 kostnadsføres etter 38

39 tidligere vedtatt amortisering 15 år/10 år/7 år. Dette, samt øvrige sentralt avsatte midler, ble vedtatt dekket ved bruk av disposisjonsfond. Utgiftene til pensjonspremie svinger fra år til år, i hovedsak grunnet reguleringspremie og bruk av premiefond (herav tilbakeført overskudd). For at disse svingningene ikke skal belaste øvrig drift er tanken at dette skal dekkes av/eller avsettes disposisjonsfond. Sentralt budsjettert pensjon Enhetenes rammer inneholder ordinær pensjonspremie lik budsjett 2016, inkludert økt premie på 0,530 mill. kroner. Økningen er medtatt i tabellen nedenfor for å vise at den finansieres med bruk av premiefond. Sentralt i budsjettet 2017 er det avsatt midler, som vist i tabellen nedenfor, (inkl. arbeidsgiveravgift i hele 1000 kroner): Sentralt budsjettert pensjon alle tall i hele 1000 Årets premieavvik Beregnet premieavvik 2017 KLP, til inntekt Beregnet premieavvik 2017 SPK, til inntekt Sum årets premieavvik Avsetning premieavviksfond (disposisjonsfond) Netto Amortisering av premieavvik fra 2016 Kostnadsføring årets premieavvik Bruk premieavviksfond (disposisjonsfond) Netto Amortisering av premieavvik fra Kostnadsføring premieavvik Bruk premiefond (disposisjonsfond) Netto Endring premie og øvrig pensjonsutgifter Diverse tilskudd KLP Bruk premiefond KLP (tilbakeført overskudd) Økning premie i enhetenes utgiftsramme Endring reguleringspremie KLP Sum Avsetning premiefond (disposisjonsfond) Bruk premiefond (disposisjonsfond) Netto Netto avsetning/bruk av premieavviksfond Netto avsetning/bruk av premiefond Sum netto avsetning/bruk av pensjonsfond Årets premieavvik Årets premieavvik er stipulert til 15,674 mill. kroner i Dette er forutsatt avsatt til premieavviksfond (disposisjonsfond) i 2017, for deretter å bli amortisert (kostnadsført) i 2018 med finansiering fra premieavviksfond. Premieavviket vil derfor ikke påvirke driftsresultatet. Samme prinsipp gjelder utover i planperioden. Tallene endres grunnet endring i reguleringspremie. 39

40 Amortisering av premieavvik fra 2016 Premieavvik 2016 er beregnet til 3,232 mill. kroner og er forutsatt avsatt til premieavviksfond i Kostnadsføringen i 2017 med finansiering fra premieavviksfond er satt opp med tilsvarende beløp. For kostnadsføringen fra 2017 og utover vises til kommentarer under årets premieavvik. Amortisering av premieavvik fra Kostnadsføringen av premieavvik er 5,369 mill. kroner i 2017 og reduseres til 4,695 mill. kroner i Dette forutsettes dekket av premiefond (disposisjonsfond) hvert år i perioden. Endring premie og øvrig pensjonsutgifter Diverse tilskudd KLP, bruk av premiefond (tilbakeført overskudd) fra KLP og endring i enhetenes utgiftsramme er innarbeidet med samme beløp hvert år i perioden, netto inntekt 1,143 mill. kroner. I medhold av KLP s prognoser har vi forutsatt en reduksjon i reguleringspremien i 2018, men økning igjen i 2019 og Samlet forutsettes det en netto avsetning til fond i 2017 og 2018, mens det i 2019 og 2020 blir bruk av fond. Nærmere om premieavviksfond og premiefond. Årets premieavvik som settes av til premieavviksfond år 1, vil kostnadsføres/brukes år 2, dvs. nullstilles året etter at det er avsatt. Kommunestyret vedtok ved behandling av årsregnskapet 2015, kommunestyresak 47/16, å avsatte 5 mill. kroner av overskudd 2015 til premiefond (pensjonsfond). I 2. tertial 2016 ble det anslått at netto besparelse på pensjon blir 7,167 mill. kroner i 2016 og at dette settes av til fond. Eksakt besparelse er usikkert, men premiefondet antas å ville være 12,167 mill. kroner pr Premiefond, anslag pr alle tall i hele 1000 Regnskap Anslag årlig netto avsetning/bruk Anslag premiefond pr Som en ser av tabellen over vil vi mangle 0,502 mill. kroner på premiefondet i 2019 og 6,821 mill. kroner i Rådmannen har foreløpig balansert dette med å bruke av generelt disposisjonsfond. Forutsetningene om reguleringspremie og tilbakeført overskudd fra KLP er relativt usikre og vil kunne endre tallene vesentlig. Hvorvidt vi må sette av mer til premiefondet fra generelt disposisjonsfond må eventuelt vurderes på et senere tidspunkt. Utvikling akkumulert premieavvik Akkumulert premieavvik, Regnskap Regnskap alle tall i hele foreløpig Amortisering premieavvik , 15/10/7 år Akkumulert premieavvik , pr Årets premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift Amortisering premieavvik 2016, årlig fra Akkumulert premieavvik fra 2016, pr Samlet akkumulert premieavvik pr

41 Akkumulert tidligere års premieavvik oppstått i perioden er 34,295 mill. kroner pr Dette beløpet illustrerer det som samlet er betalt, men ikke regnskapsført som kostnad i perioden 2002 til Akkumulert premieavvik synker utover i perioden i tråd med det som amortiseres (kostnadsføres) og vil pr være 8,922 mill. kroner. Kostnadsføringen vil være 4,710 mill. kroner i 2021, 2,4 mill. kroner i 2022, 1,179 mill. kroner i 2023, 0,38 mill. kroner i 2024 og 0,253 mill. kroner i Akkumulert premieavvik vil være 0 pr Premieavvik fra 2016, blir som tidligere beskrevet amortisert (kostnadsført) året etter at det oppstår. Årlig akkumulert vil være summen av nytt årlig premieavvik og amortisering (kostnadsføring) av fjorårets premieavvik. Pr er akkumulert premieavvik stipulert til 12,442 mill. kroner. Samlet akkumulert premieavvik er stipulert til 36 mill. kroner pr og 4,819 pr Forslag til investeringer med finansiering Tabellen nedenfor viser forslag til investeringer med forutsatt finansiering i perioden: Investeringsbudsjettet alle tall i hele SUM Investeringer ekskl. VA og egenkap.tilskudd VA investeringer Utlån, egenkapitaltilskudd KLP Utlån, startlån Avdrag startlån Dekning av tidligere års udekket Avsetning til ubundet kapitalfond Avsetning til bundet kapitalfond Investeringer inkl. VA og startlån Finansiering: Fremmedkapital Bruk av lån, ekskl.va og startlån Bruk av lån, VA Bruk av lån, startlån Renteinntekter Tilskudd og refusjoner Refusjon merverdiavgift Øvrige refusjonsinntekter Mottatt avdrag på utlån, salg aksjer Mottatte avdrag på startlån Sum fremmedkapital Egenkapital Overført fra driftsbudsjettet Salgsinntekter Bruk av avsetninger Bruk av avsetninger, startlån Bruk av tidligere års udisponert Sum egenkapital Sum finansiering Fremmedkapitalfin. ekskl. VA* 97 % 99 % 95 % 98 % 97 % Egenkapitalfin., ekskl. VA* 3 % 1 % 5 % 2 % 3 % Sum finansiering 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % * VA er 100 % finansiert med bruk av fond samt lånefinansiert, renter og avdrag finansieres gjennom gebyrer. 41

42 Til investeringer ekskl. VA og inkl. egenkapitaltilskudd KLP er det i perioden forutsatt investert for 732,27 mill. kroner. Investeringene er forutsatt finansiert med lån på 497,514 mill. kroner, tilskudd og refusjoner 74,134 mill. kroner, refusjon merverdiavgift 139,122 mill. kroner, overført fra driftsregnskapet 12 mill. kroner og salgsinntekter 9,5 mill. kroner. Til vann og avløp er det i perioden forutsatt disponert 62,3 mill. kroner til investeringer. Investeringene er forutsatt finansiert med lån på 57,3 mill. kroner og bruk av tidligere avsetninger 5 mill. kroner (selvkostfond 2, midler tilbakeført fra NRV). Renter og avdrag på VA investeringene dekkes via de kommunale gebyrene. I startlån er det forutsatt 15 mill. kroner årlig, som i sin helhet dekkes av lån fra Husbanken. Kommunens avdrag på startlån og innbetaling av avdrag fra låntakerne føres i investeringsregnskapet. Over tid er dette et nullspill. Differanse mellom utbetaling og innbetaling det enkelte år avsettes eller finansieres med fond. Holdes VA utenom er det i perioden forutsatt 97 % fremmedkapitalfinansiering og 3 % egenkapitalfinansiering. Bruk av lån er den fremtredende finansieringsfaktoren Lånegjeld Det er i planperioden forutsatt opptatt følgende lån: Lån, alle tall i hele SUM Vann og Avløp (VA) Øvrige investeringer Sum investeringslån Startlån Sum lån Totalt foreslås tatt opp 614,814 mill. kroner i lån i perioden. Av lånene er 57,3 mill. kroner til vann- og avløpsinvesteringer. Kapitalutgifter til disse lånene er med i selvkostgrunnlaget og dekkes av kommunale gebyrer. Videre er 60 mill. kroner opptak av startlån i Husbanken. Disse lånene dekkes av innbetaling av renter og avdrag fra låntakerne. 497,514 mill. kroner er til øvrige investeringer, hvor kapitalutgiftene belaster kommunens drift. Kommunens lånegjeld, ekskl. pensjonsforpliktelser, anslås å utvikle seg slik i perioden: Foreløpig Lånegjeld, alle tall i hele 1000 Regnskap 2015 regnsk Brutto lånegjeld Minus startlån Netto lånegjeld gjeld VA-sektoren gjeld tilskudd Husbanken Korrigert netto lånegjeld Med de forutsetninger som er lagt til grunn vil netto lånegjeld øke fra 810,23 mill. kroner i 2016 til 1 237,559 mill. kroner i 2020, dvs. en økning på 427,329 mill. kroner. Trekkes gjeld, som dekkes av VA-gebyrer og gjeld som dekkes med tilskudd fra Husbanken (lån 42

43 til grunnskolereformen og omsorgsboliger/sykehjem), fra netto lånegjeld framkommer gjeld til øvrige kommunale investeringer. Korrigert netto-lånegjeld øker fra 610,236 mill. kroner i 2016 til 1 017,346 mill. kroner i 2020, dvs. en økning på 407,109 mill. kroner. Netto lånegjeld samt rente og avdragsutgifter - i % av brutto driftsinntekter ,9 5,4 5,2 124,9 128,8 110,4 4,5 3, ,4 60,1 53,3 4,9 76,4 7,9 126,1 4,2 4 83,5 81,7 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0 Fet Sørum Rælingen Enebakk Aurskog-HølandNittedal 0,0 Skedsmo Lørenskog KG 07land eksl. Oslo Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, 2015 Rente- og avdragsutgifter netto, i % av brutto driftsinntekter, 2015 Diagrammet over viser på søylene at Fet, Sørum og Lørenskog har høyest andel av utvalget i netto lånegjeld målt i forhold til brutto driftsinntekter. Rælingen og Enebakk ligger i nærheten av Fet, mens de øvrige ligger langt under. Med lik nedbetalingstid og lånevilkår for øvrig, betyr dette at Fet bruker en større andel av inntektene til kapitalkostnader og mindre til tjenester enn kommunegruppe 7 og gjennomsnittet for landet. På linjen ser vi at andelen netto rente- og avdragsutgifter i % av brutto driftsinntekter for Fet var 5,4 %, mens for landet ekskl. Oslo 4 %. Netto lånegjeld i kroner per innbygger, Fet Sørum Rælingen Enebakk Aurskog- Høland Nittedal Skedsmo Lørenskog KG 07 land eksl. Oslo Diagrammet over viser netto lånegjeld per innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket ubrukte lånemidler, startlån og pensjonsforpliktelser. Diagrammet viser at Sørum, Lørenskog og Fet har den høyeste lånegjelden per innbygger i utvalget. 43

44 4.13 Oversikt over disposisjonsfond og ubundet investeringsfond Disposisjonsfond - er kommunale midler og kan etter vedtak disponeres både i driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Tabellen viser udisponert på disposisjonsfondet eksklusive pensjonsfond, (i 1000 kroner). På bakgrunn av tidligere regnskapsmessige overskudd og generelle driftsavsetninger, er disposisjonsfondet pr på 40,043 mill. kroner. Korrigert for avsetning av overskudd 2015 og forutsatt disponering i 2016 vil udisponert være 50,688 mill. kroner. Hvis avsetning blir som forutsatt i 2017 vil fondet være 53,388 mill. kroner pr Disposisjonsfond, eksklusiv pensjonsfond Sum disposisjonsfond pr Disponering overskudd 2015, generell avsetning Minus vedtatt disponert til konkrete tiltak Til disposisjon pr ert generell avsetning Til disposisjon pr Utgjør i % av driftsinntektene 6,8% Disposisjonsfond, pensjonsfond Sum premiefond pr Disponering overskudd 2015, avsetning premiefond Beregnet avsetning premiefond regnskap Til disposisjon premiefond pr ert bruk av premiefond Til disposisjon premiefond pr Det er svært positivt for Fet å ha en Beregnet avsetning premieavvik avsetning i denne størrelsesorden. Til disposisjon premieavviksfond pr Dette gjør kommunen i stand til å ert inndekning premieavvik 2016 i møte usikre inntekts- og utgiftsforutsetninger på en bedre måte. Samtidig er det viktig å tenke på dette som engangspenger, som ikke kan benyttes til varige driftstiltak. ert premieavvik 2017 Til disposisjon premieavviksfond pr Sum til disposisjon pensjonsfond pr I tillegg til generelt disposisjonsfond som beskrevet ovenfor består disposisjonsfondet av midler avsatt til pensjon. Det vises til nærmere omtale av pensjon i kapittel Tabellen over viser bevegelsene på pensjonsfond, henholdsvis premiefond og premieavviks-fond. På premiefondet anslås det å stå 12,167 mill. kroner pr Etter budsjettert bruk i 2017 vil det være 7,941 mill. kroner pr På premieavviksfondet anslås det å stå 3,232 mill. kroner pr Etter inndekning av dette i 2017 samt budsjettert avsetning av nytt premieavvik i 2017 vil det være 15,674 mill. kroner pr Samlet anslås pensjonsfondet å være 23,615 mill. kroner pr Ubundet investeringsfond - er kommunale midler og kan etter vedtak disponeres i investeringsregnskapet. Tabellen viser udisponert på investeringsfondet (i 1000 kroner). 44

45 Pr er ubundet investeringsfond på 1,010 mill. kroner. Av fondet blir 0,179 mill. disponert i Til disposisjon pr Det er forutsatt avsatt 0,054 mill. Pluss budsjettert avsetning kroner i 2017, som er differansen Sum udisponert pr mellom forutsatt innbetalt og betalte avdrag på startlån. Sum udisponert pr er 0,885 mill. kroner. Udisponert pr bør stå urørt for eventuelt å dekke mindre avvik på investeringer Tap på fordringer I økonomiplanen har det ikke vært tatt høyde for midler til avskrivning av kortsiktige fordringer gjennom budsjettåret. Dette gjelder avskriving av fordringer som bl.a. kommunale gebyrer og salgs- og leieinntekter. Rådmannen har ikke funnet rom for å innarbeide midler til avskrivning av fordringer, men dette vil bli søkt innarbeidet ved budsjettendring hvis eventuelle avskrivninger skulle oppstå Likviditet Ubundet investeringsfond Sum ubundet investeringsfond pr minus disponering Kommuneloven fastsetter at Kommunestyret skal påse at kommunens likviditet til enhver tid er tilstrekkelig til å dekke løpende utbetalinger. Kommunens arbeidskapital ekskl. premieavvik var 109,157 mill. kroner pr Generelt hevdes det at arbeidskapitalen ikke skal være mindre enn 8-10 % av kommunens brutto driftsinntekter. I 2015 utgjorde arbeidskapitalen 15,1 % av driftsinntektene. Likviditeten ut fra dette er tilfredsstillende. Kommunens likvide stilling pr beskrives nærmere ved å se på kommunens likvider for ordinær drift, dvs. når arbeidskapitalen korrigeres for fondsmidler og ubrukte lånemidler. Likvider for ordinær drift var på 28,893 mill. kroner pr En vurdering av arbeidskapitalen pr hvert år sier ingen ting om variasjoner i kommunens likviditet gjennom året. Fet kommune har i 2004 og tidligere år hatt negative driftslikvider, uten at det har vært behov for kassekreditt. Betaling av pensjonspremie til KLP betyr en større likviditetsbelastning enn det som blir synliggjort i regnskapet. Akkumulert premieavvik oppstått fra 2002 til 2015, er pr ,927 mill. kroner, skal kostnadsføres (amortiseres) over driften fordelt over 15 år/10 år/7 år. Kostnadsføringen vil gradvis bedre likviditeten. Endring i prinsipp på regnskapsføring av nye årlige premieavvik, dvs. utgiftsføre alt året etter regnskapsåret og ikke over 7 år, vil påvirke likviditeten positivt. Kommunen har ikke hatt kassekreditt i 2016 og rådmannen forutsetter at det heller ikke er nødvendig i Det er i økonomiplanen ikke funnet rom for reell styrking av likviditetsreserven utover endring i prinsipp vedrørende føring av premieavvik. 45

46 4.16 Dokumentasjon for refinansiering av lån Kommunens Finansreglement ble vedtatt av kommunestyret i møte sak 55/12. I medhold av Finansreglementet har rådmannen fullmakt til å gjennomføre opptak av lån etter lovlig vedtak fattet av kommunestyret og til å gjennomføre refinansiering av eksisterende lån. Långivere krever kommunestyrevedtak for opptak av lån. Ved refinansiering kan lån bli slått sammen og ved betaling av avdrag blir lån redusert. Det enkelte lån vil derfor ofte ikke samsvare med det kommunestyrets vedtak lyder på det enkelte år, men samlet skal lånegjeld være i tråd med kommunestyrets vedtak. For å sikre dette krever enkelte långivere revisorerklæring ved refinansiering av lån. Et alternativ til revisorerklæring ved refinansiering, er at kommunestyret vedtar et punkt knyttet til dette ved behandling av budsjettet. Det ville forenkle administrasjonens arbeid med den løpende oppfølging av låneporteføljen dersom Kommunestyret gir sin tilslutning til følgende vedtak: «Kommunestyret vedtar låneporteføljen til Fet kommune. Alle lån i porteføljen kan være gjenstand for refinansieringer i inneværende år og i budsjettåret Rådmannen står fritt til å betale budsjetterte avdrag på de lån en finner formålstjenlig, uavhengig av opprinnelig vedtak.» Det vises til oversikten nedenfor: Låneportefølje Fet kommune, pr Lånenr/ISIN Långiver - Delportefølje Saldo, kr Endelig Dato neste Rente forfall refinans. NO Danske Bank Markets - Sertfikat ,23 % Kommunalbanken Nibor 3 mnd -18bp ,9 % Kommunalbanken Sertifikat ,48 % Kommunalbanken - Fastrente ,45 % Kommunalbanken - Fastrente ,45 % Sum Lånenr/ISIN Långiver - Delportefølje Saldo, kr Endelig forfall Rente B Swap-Betaler fast til Danske Bank ,61 % M Swap-Mottar Nibor 6 mnd fra Danske Bank ,29 % B Swap-Betaler fast til DNB ,59 % M Swap-Mottar Nibor 6 mnd fra DNB ,29% Sum - Kommunens gjeld vil pr være redusert fra kr til kr Dette grunnet vedtak i kommunestyret om redusert låneopptak i 2016 og betaling av avdrag i Dette vil skje ved refinansiering. 46

47 5 U n d e r v i s n i n g o g o p p v e k s t 47

48 Garderåsen barnehage Nygård barnehage Østersund barnehage Ramstadskogen barnehage Tienbråten barnehage 5.1 Barnehager 48

49 Ansvarsområde Barnehagene har ansvar for drift av et pedagogisk tilbud til barn i førskolealder, i henhold til Lov om barnehager med forskriften Rammeplan for barnehager. Barnehagene skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Fet kommune har 5 kommunale barnehager. I tillegg gir kommunen driftstilskudd til 3 private barnehager, 2 private familiebarnehager og 1 privat åpen barnehage. Høsten 2017 åpner Læringsverkstedet en ny stor barnehage med inntil 140 barn i tilknytning til Fet arena. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Garderåsen barnehage Nygård barnehage Nygård barnehage, avd Dalen Østersund barnehage Ramstadskogen barnehage Tienbråten barnehage Barnehage - felles Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter (ekskl.foreldrebetaling) Økte inntekter fra foreldrebetaling Helårseffekt sammensetning barn fra høst Overføring av driftsutgifter for spesialpedagoger fra PPT Driftstilskudd private barnehager, inkl. ny privat bhg fra aug Virksomhetsoverdragelse Østersund barnehage Konsekvensjusteringer Virksomhetsoverdragelse Garderåsen bhg Ny barnehage på Dalen - 24 nye plasser fra medio Redusert vikarbudsjett i barnehagene - feriestengte barnehager Aktivitetsendringer Rammereduksjon, andel av utgiftene: Effekt av endret pensjonssats Netto ramme Økte inntekter fra foreldrebetaling Rammene er i utgangspunktet justert for økning i inntekt fra foreldrebetaling tilsvarende 2,5%. Makssats for oppholdsbetaling i barnehage fastsettes for hvert år i Stortinget. I 2016 er makspris kr per måned, for 2017 er makspris foreslått å øke med 2,82% til kr per måned. I

50 sum anslås at inntekter fra oppholdsbetaling i Fet kommune øker med ca kroner fra 2016, det er da beregnet helårseffekt av det antall barn som har plass i kommunale barnehager pt. I alt er det budsjettert nærmere 12,8 mill kroner fra oppholdsbetaling i barnehagene. Helårseffekt sammensetning barn fra høst 2016 Det vises til 1.tertial 2016, hvor barnehagenes budsjetter ble kompensert for endring i antall barn fra høsten Med utgangspunkt i antall barn høsten 2016, er helårseffekt av driften pt beregnet å utgjøre 2,382 mill kroner. En årsak til økningen er reåpning av tilbudet til 5-åringer ved Dalen skole, som alene er budsjettert med netto 1,459 mill kroner i Hovedårsaken er allikevel at flere barn under 3 år har hatt krav på plass, noe som har medført behov for en økning i antall ansatte. Overføring av driftsutgifter for spesialpedagoger fra PPT Spesialpedagogene ble i 2016 organisatorisk overført fra PPT til Østersund og Tienbråten barnehage. Utgifter til dekning av kurs, kjøregodtgjørelse mv ble ikke overført, noe som rettes fra Driftstilskudd private barnehager, inkl til ny privat barnehage fra aug 2017 Det er lagt til grunn økte utgifter til driftstilskudd i private barnehager fra Det er anslått økning i satser for driftstilskudd til de private barnehagene tilsvarende deflator. Hovedårsak til økning, er opprettelse av en ny barnehage med plass til 140 barn nedenfor Østersund Ungdomsskole. Det er lagt til grunn at barnehagen vil være i drift fra august Helårseffekt i 2018 medfører at overføringer til private barnehager øker med i overkant av 20 mill kroner mer enn i Virksomhetsoverdragelse Østersund barnehage I forbindelse med vedtak om opprettelse av ny stor privat barnehage nedenfor Østersund Ungdomsskole, ble det forutsatt virksomhetsoverdragelse av Østersund barnehage. Østersund barnehage har pt 74 barn, og det er lagt til grunn at alle ansatte og barn overflyttes den nye barnehagen fra august Dette betyr at 3,665 mill kroner av Østersund barnehages budsjett for 2017 kan «inndras» fra høsten 2017, med helårseffekt i 2018, noe rådmannen har lagt til grunn i budsjettforslaget. Virksomhetsoverdragelse Garderåsen bhg Garderåsen barnehage har i høst 108 barn, hvorav 48 barn har tilbud i paviljongen. Rådmannen forslår virksomhetsoverdragelse av de 48 plassene i paviljongen til den nye private barnehagen ved Østersund Ungdomsskole fra høsten Bakgrunn for forslaget er: - Opprettelse av ny privat barnehage med 140 plasser kan gi overkapasitet i kommunen. Netto endring i antall plasser som foreslås kan skisseres slik: Ny privat barnehage, nye plasser Østersund barnehage - virksomhetsoverdras Bakketun Familiebarnehage - varsler nedleggelse Netto økning plasser -74 plasser -8 plasser 58 plasser - Prognose for utvikling i antall barnehagebarn i Fet kommune (både SSBs prognoser og prognoser bygget på Fet kommunes eget boligbyggeprogram) viser at Fet ikke vil ha økning i barn i barnehagealder de neste 2-3 år. Dette er selvsagt prognoser og det er som kjent vanskelig å vite noe sikkert om fremtiden. Barnetallet er ikke forventet å øke igjen før om 2-3 år. Det vises til kapittel prognose barn i førskolealder. - Dersom Fet kommune ikke aktivt styrer barnehageopptaket, vil Fet kommune kunne

51 komme i en situasjon hvor flere barnehager bare delvis er fylt opp, og har overkapasitet. Slik den økonomiske situasjonen er, mener rådmannen dette må unngås. - Garderåsen barnehages avdeling i paviljongen, er av midlertidig karakter. Garderåsen skole har elevtallsvekst, og er i behov av økte arealer. Dersom barnehagedelen i paviljongen legges ned (overføres ny privat barnehage), vil skolens arealbehov kunne løses på denne måten. - Dersom 48 plasser fra Garderåsen barnehage overføres ny privat barnehage, vil netto økning i antall plasser i Fet kommune være 10 plasser. Det er pt ikke mulig å si om dette vil være å opprettholde for mange plasser, eller om økningen i antall barn blir større enn anslått, slik at behovet øker ut over dette. - Netto besparelse ved å virksomhetsoverdra 48 plasser fra Garderåsen er beregnet til 3,1 mill kroner i 2017, dette samt helårseffekt på 7 mill kroner er lagt til grunn i rådmannens forslag til budsjett. Ny barnehage på Dalen - 24 nye plasser fra medio 2019 Det er fra 2016 igjen opprettet en midlertidig avdeling for 5-åringer ved Dalen skole. Rådmannen foreslår at det midlertidige tilbudet videreføres for nye 2 ½ år. Det vises til rådmannens forslag om investeringer, hvor det er lagt til grunn utbygging av barnehage i / i tilknytning til Dalen skole. Det er forutsatt at barnehagen skal ha rom for ca 60 barn. Det foreslås at plassene på Nygård og plassene i den midlertidige barnehageavdelingen på Dalen skal inngå i ny barnehage. Dette vil i tilfelle gi slik utvikling i kapasitet: Ny kommunal barnehage i / ved Dalen skole Midlertidig avdeling Dalen overføres til permanent ny barnehage Nygård barnehage overføres Dalen Netto økt kapasitet 60 plasser -18 plasser -18 plasser 24 plasser Det er anslått at netto økning med 24 nye plasser vil gi økte utgifter med ca 2,1 mill kroner fra 2019, helårseffekten i 2020 er anslått til 4,7 mill kroner. Dette er lagt til grunn i rådmannens forslag til budsjett. Redusert vikarbudsjett i barnehagene - feriestengte barnehager Grunnet behov for redusert utgiftsnivå, foreslår rådmannen også besparelser i barnehagenes budsjetter på kroner. For å kunne bidra til at barnehagene kan effektuere en slik reduksjon i budsjettene, foreslår rådmannen at det innføres 3 ukers feriestengte barnehager i kommunens barnehager i juli mnd. Dette vil ha en rekke positive konsekvenser for barnehagene, ikke bare økonomisk i form av at behovet for ferievikarer reduseres. Det vil og innebære at alle ansatte i barnehagene tar ut 3 uker av ferien sin mens barnehagen er stengt, slik at flere vil være til stede i barnehagen (og ikke på ferie) i løpet av året ellers. Det betyr samtidig færre voksne å forholde seg til for barna og foreldrene. Dette er vanlig praksis i flere andre kommuner. Av negative konsekvenser kan nevnes at de ansatte kan oppleve det som noe negativt at tre uker av i alt fem uker må tas ut i juli, det samme gjelder foreldrene i barnehagen. Rådmannen mener de positive effektene av feriestengning overstiger den negative konsekvensene, og at dette er konsekvenser som belaster brukerne mindre enn flere andre alternativer for innsparinger. 51

52 Prognose barn i førskolealder SSBs prognose for medium vekst vises i blå linje, mens SSBs anslag for høy vekst vises i gul linje. Grønn linje, Kompas 2016, er tall utviklet av Cowi bygget på Fets vedtatte boligbyggeprogram. Det understrekes at tallene må brukes med forsiktighet. Rådmannen anslår at fremtidig utvikling vil kunne ligge et sted mellom grønn og gul linje, dette med bakgrunn i den relativt sterke veksten kommunen erfaringsvis har hatt de senere år. Fra 2016 til 2026 anslås vekst på i alt mellom 80 og 130 barn. Brukere Antall barn i barnehager i Fet, høsten 2016 Engebakken familiebarnehage 6 2 Bakketun familiebarnehage 4 4 Fetsund barnehage 25 Nerdrumshagen 18 Sommerly barnehage 21 Nygård, avd. Dalen 0 18 Nygård barnehage 4 14 Østersund barnehage 23 Tienbråten barnehage 63 Ramstadskogen barnehage 30 Garderåsen barnehage under 3 år over 3 år Alle barn med rett til plass etter Lov om barnehager fikk tilbud ved hovedopptaket i mars For å innfri retten gjenåpnet Nygård barnehage, avd. Dalen i Dalen skoles lokaler. 165 nye barn fikk tilbud om barnehageplass og i tillegg ble 23 søknader om overflytting fra en barnehage til en annen barnehage innvilget i forbindelse med hovedopptaket. I alt har 649 barn plass i barnehage i Fet fra høsten 2016, 235 barn under 3 år og 414 barn over 3 år. Det pågår løpende opptak hele året etter barn som slutter. De fleste barn med barnehageplass har plass i Fet kommune. Noen barn har og plass i private 52

53 barnehager i nabokommunene. Kommunen har ikke noen innrapportert oversikt over disse. Nøkkeltall Prioritering: Netto driftsutgifter til barnehagesektoren 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 18,7 % 18,2 % 18,7 % 18,2 % ,3 % 17,2 % Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus ,7 % Landet u/oslo per innbygger 1-5 år i kroner.. I prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Prosentvis fordeling av utgifter til: Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo , ,4 82,8 83,4 81,6 80,6 Opphold og stimulering Tilrettelagte tiltak Lokaler 8,4 8,9 6,5 9,5 7,7 8,9 7,5 9,7 7,9 8,7 9,1 9,3 9,8 9,6 Produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime Fet Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo til private barnehager... til kommunale barnehager Produktivitet: Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet... Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo ,1 6,0 6,0 6,2 5,7 6,0... i private barnehager... i kommunale barnehager 6,7 7,2 8,2 7,0 8,0 8,8 7,3 8,1 Andel barn med barnehageplass ift. andel innbyggere Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo år 3-5 år

54 Styrket tilbud Brutto driftsutgifter til styrket tilbud kommunale og private barnehager ,7 % 14,6 % 14,5 % 18,5 % 16,4 % Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Brutto driftsutgifter til styrket tilbud per barn som får ekstra ressurser Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud 20% 15% 10% 5% 0% Tall fra før 2014 er ikke publisert i KOSTRA-databasen. Diagrammet viser kostnadene til styrket tilbud, og omfatter: - generell tilrettelegging i barnehagene for barn som trenger ekstra oppfølging - oppfølging av rettigheter til enkeltbarn med vedtak etter opplæringsloven - refusjon av foreldrebetaling til foresatte til barn med rettigheter etter opplæringsloven - andel av PPTs ansatte som jobber ift. barnehager Andelen barn med styrket tilbud er i Fet 2014 lavere enn for sammenlikningsutvalget. Det kan være en forklaring på at utgift per barn dermed blir høyere enn i sammenlikningskommunene. Den enkelte kommunale og private barnehage søker og tildeles midler til generell styrking fra en sentral pott i kommunen. For 2016 ble det etter søknad bevilget midler tilsvarende ca. 11 assistentstillinger. Det var søkt om midler tilsvarende ca. 16 stillinger. Det er pr. oktober barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp, av disse har 1 barn plass i barnehager utenom Fet kommune. Tallet er stabilt i forhold til Statlige styringssignaler I Stortingsmelding 24, Framtidens barnehage, beskrives en rekke områder som skal bidra til å styrke kvaliteten i barnehagen som læringsarena og det særlige samfunnsmandatet barnehagene har. Forslag til ny rammeplan for barnehagen kommer på høring høsten 2017 og trer i kraft høsten Regjeringen har 3 mål for kvalitet i barnehagene: - Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager - Styrke barnehagen som læringsarena - Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Følgende tiltak gjennomføres i Fet kommune for å øke kvaliteten i barnehagene: - Veiledning av nyutdanna barnehagelærere i 2 år. Dette gjennomføres i et interkommunale samarbeid mellom Fet, Sørum og Aurskog-Høland. - Veiledning av erfarne pedagoger for å beholde kvalifisert barnehagelærere. Dette gjennomføres nå i form av kollegaveiledning i barnehagene. - Veiledning av fagarbeidere, gjennomføres av kvalifiserte veiledere fra flere barnehager. - Kompetanseheving i relasjonsledelse, språkutvikling, grunnleggende kompetanse for assistenter, adferdsutfordringer og kvalitetssikring. 54

55 - Legger til rette for fagarbeiderutdannelse finansiert gjennom midler fra Fylkesmannen. - Legger til rette for og gir mulighet for å søke på stipend til ansatte som tar ABLU (Arbeidsplass basert barnehagelærerutdanning). - Motivere dyktige assistenter/ fagarbeidere til å ta barnehagelærerutdanning. - Følge opp politisk vedtatt kvalitetssikringsplan. Kjennetegn ved Fet-barnehagene - Godt samarbeid mellom kommunale og private barnehager - Jevnlig tverrfaglig samarbeid - Høy andel fagarbeidere - Arbeid med kvalitetsindikatorer og gode støttefunksjoner - Eget veiledningsprogram for nytilsatte - Målretta kompetanseutvikling - Grunnleggende opplæring for assistenter - Videreutdanning for styrere og veiledere Hovedutfordringer i årene som kommer - Tilstrekkelig antall barnehageplasser sett opp mot behov for plasser - Sykefravær - Rekruttere og beholde kvalifiserte barnehagelærere - Tilstrekkelige ressurser til å drive utviklingsarbeid Utviklingsmål for barnehagene i Fet Fet kommune har felles utviklingsmål for barnehager, skoler og PPT. Ut fra det vi vet virker om kvalitetsutvikling og læring i barnehage og skole, har vi som hovedmålsetting å fokusere på profesjonsfellesskap, læringsresultater og systematisk kompetanseoppbygging ut mot praksisfeltet. Gjennomsnittlig brukertilfredshet blant alle barnehagene i Fet sammenliknet med landet: Foreldre / foresatte 2014 Snitt Fet Snitt Norge Resultat for brukerne 5 5,1 Trivsel 5,1 5,2 Brukermedvirkning 4,7 4,8 Respektfull behandling 5,3 5,4 Tilgjengelighet 5,5 5,4 Informasjon 4,7 4,8 Fysisk miljø 4,5 4,7 Helhetsvurdering 5,1 5,2 Snitt totalt 5 5,1 55

56 Resultater utviklingsmålene: TRAS, juni 2015 (Tidlig registrering av språkutvikling) På områdene samspill, språkforståelse og setningsproduksjon har mer enn 90 % av barna fullt utfylte områder. Dette tyder på at det arbeides godt med språkutvikling og språkforståelse i barnehagene. Utfordringen ligger i områdene kommunikasjon, oppmerksomhet og uttale. For kommunikasjon og uttale ser vi en liten nedgang fra 2014, mens vi ser en forbedring på området setningsproduksjon. Resultatene drøftes i styrermøtene og i nettverket Språk i vekst (der alle barnehager og skoler er representert). Her legges planer for kompetanseheving og tiltak for å imøtekomme utfordringene. Resultater utviklingsmålene: MIO 2015 (matematikk, individ og samfunn) 100,0 100,0 98,8 98,8 98,8 98,0 97,6 97,6 96,0 Matematisk språk Resonering Antall Tall, tallrekke og telling Form og posisjon Mønster og orden Det arbeides godt med matematikkbegrepene i barnehagene. Likevel drøftes det om denne kartleggeren legger lista litt lavt i forståelse av matematiske begreper. I 2016 ønsker vi derfor å gjøre en gjennomgang av kartleggingsverktøyet MIO og andre aktuelle kartleggingsverktøy, for å vurdere hvilke som best møter våre behov. Dette arbeidet vil gjøres i samarbeid mellom barnehager og skoler. 56

57 Mål og ambisjoner for de kommunale barnehagene i Fet Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Utvikle tjenesteproduksjon med høy kvalitet på Det er utarbeidet kjennetegn på god praksis innenfor barnehager, og tiltak for de som trenger litt områdene språk, sosialkompetanse og lek. ekstra omsorg. (Kommuneplan pkt. 3.3) Barn og unge som har økt risiko for dårlig helse blir identifisert tidlig. (Folkehelseplan pkt ) Kompetanseheving og opplæring av ansatte i Kvellomodellen er Implementering av Tidlig trygg i Fet er igangsatt. Utvikling av gode profesjonsfellesskap (Kommunale utviklingsmål pkt. 1) Gode læringsresultater (Kommunale utviklingsmål pkt. 2) Systematisk kompetanseoppbygging ut mot praksisfeltet (Kommunale utviklingsmål pkt. 3) Barnehagene i Fet jobber systematisk med å utvikle kvaliteten i barnehagen og barnehagen som en lærende organisasjon. Barn som går i barnehagene i Fet utvikler grunnleggende ferdigheter innenfor: -Språk -Sosial kompetanse -Lek Barnehagene i Fet har fokus på refleksjons- og læringskultur. De ansattes handlingskompetanse skal sikres slik at det fremmer barnets læring og utvikling. For alle tabeller for hver enkelt barnehage i det videre gjelder: Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Garderåsen barnehage Ambisjon 2020 Ambisjon Brukerundersøkelsen 5,0-5,2 5,1 Medarbeiderundersøkelsen 5,0 5,1 4,7 4,9 Sykefravær <8% 6,3% 7,7% 4,6% Økonomi, avvik i % 0% -0,5% -4,3% -3,0% Nygård og avdeling Dalen barnehage Ambisjon 2020 Ambisjon Brukerundersøkelsen 5,1 5,0 ** ** - Medarbeiderundersøkelsen 5,4 5,2 *** ** Sykefravær 6,8% 7,0% 7,6% 4,6% 12,7% Økonomi, avvik i % 0% 0% -3,9% -6,7% -1,0% ** Ikke gjennomført resultatene var sammen med Nerdrum ***Avdelingen er for liten til at resultatene blir offentliggjort. Sykefraværet har økt noe siden 2014, (usikkert om 2014 tall er isolerte tall bare for Nygård, eller om dette er sammen med Nerdrum). Avdelingen har god oversikt over sykefraværet. Østersund barnehage Ambisjon 2020 Ambisjon Brukerundersøkelsen 5,0-4,7 Medarbeiderundersøkelsen 5,0 4,9 4,7 4,8 Sykefravær <8,5% 13,1% 7,9% 17,5% Økonomi, avvik i % 0% -0,4 % - 5,4% -3,7% 57

58 Ramstadskogen barnehage Ambisjon 2020 Ambisjon Brukerundersøkelsen 5,0-4,9 - Medarbeiderundersøkelsen 5,0 4,7 4,6 5,0 Sykefravær <10% 16,7% 13,0% 12,5% Økonomi, avvik i % 0% 1,2% -1,4% 2,9% Tienbråten barnehage Ambisjon 2020 Ambisjon Brukerundersøkelsen 5,0 Medarbeiderundersøkelsen 5,0 4,9 Sykefravær <10% 11,7% Økonomi, avvik i % 0% -4,2% Tienbråten barnehages driftsorganisasjon startet opp august 2015, innflytting var medio oktober

59 Dalen skole Hovinhøgda skole Riddersand skole Østersund Ungdomsskole Garderåsen skole Innføringsklassen 5.2 Grunnskole Laget av elever ved Dalen skole: MOT MOBBING! 59

60 Ansvarsområde Skolen skal tilby elevene et forsvarlig og likeverdig opplæringstilbud, der hver enkelt får hjelp til å utnytte sine ressurser og sitt utviklingspotensial både faglig og sosialt. Undervisning, veiledning og vurdering skal gjennomføres i tråd med Opplæringslova med forskrifter, Kunnskapsløftet, andre statlige planer og kommunale føringer. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar Dalen skole Hovinhøgda skole Riddersand skole Østersund skole Garderåsen skole Skole - felles Innføringsklasse Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter uketime mer til naturfag, helårseffekt Ikke kommunal egenandel til videreutdanning Ekstern vurdering - kvalitetsforum ØST Innføringsklassen - elevmøbler, bevilgning kun Svømmeundervisning / skyssutgifter Garderåsen, base 3 - økte utgifter Gjesteelever og kjøp av plasser ved Skåningsrud Skoleskyss Økte driftsutgifter til lisenser, service/driftsavtaler mv Elevtallsvekst ref 1.tertial ytterligere vekst Konsekvensjusteringer Reduserte utgifter innføringsklassen, -0,3% av utgiftene Rammereduksjon skolene Tidlig innsats regjeringens satsning innen de frie midlene Aktivitetsendringer Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Effekt av endret pensjonssats Netto ramme

61 1 uketime mer til naturfag fra høsten 2016, helårseffekt Timetallet i naturfag ble fra skoleåret økt med 38 timer på 5.-7.trinn. Timetallsutvidelsen medførte økte kostnader i 2016 på kroner i Fra og med 2017 innebærer helårseffekten at det blir et ytterligere behov på kroner til et samlet merbehov på kroner. Rådmannen foreslår at dette bevilges. Ikke kommunal egenandel til videreutdanning Videreutdanning av lærere er en nasjonal satsning. Ordningen med videreutdanning var i begynnelsen kun delvis statlig finansiert, og det var bevilget en kommunal egenandel til formålet. I det senere er ordningen fullfinansiert ved tilskudd fra staten, og den kommunale egenandelen kan inndras; kroner etter prisjustering av rammen. Ekstern vurdering - kvalitetsforum ØST Ekstern vurdering kvalitetsforum ØST, var bevilget for 3 år. 2 år er nå gått, og det viser seg at det ikke er behov for en kommunal bevilgning, da dette prosjektet og har vært fullfinansiert foreslås tilbakeført fra grunnskolerammen. Innføringsklassen - elevmøbler, bevilgning kun 2016 Innføringsklassen har høsten 2016 flyttet inn i «Gamle Jahren skole». Lokalene ved Riddersand skole ble ledige etter at Jahren barnehage ble del av Tienbråten barnehage fra oktober Lokalene er nå tilpasset skolebruk, og bevilgningen til kjøp av møbler på kroner kan igjen trekkes ut av rammen. Svømmeundervisning / skyssutgifter Kommunestyret vedtok i sak 75/16 «Svømmetilbud i Fetskolen budsjettåret 2017» lokal plan for svømmeundervisning i Fet. Det ble vedtatt at planen skulle iverksettes fra 2017, og at økte utgifter med kroner skille innarbeides i budsjettet. Rådmannen foreslår at bevilges formålet. Garderåsen skole, base 3 - økte utgifter Garderåsen skoles base 3 avdeling for barn med stort behov for tilrettelegging har hele Fet kommune som inntaksområde, og tar i mot barn etter søknad. I 2017 er det lagt til grunn at base 3 vil ha 4 elever. Utgiftsbehovet øker med kroner. Skoledelen i Base 3 budsjetteres med nærmere 2,1 mill kroner i Gjesteelever og kjøp av plasser ved Skåningsrud I 2017 er det lagt til grunn vel 2,4 mill kroner til kjøp av plasser for elever fra Fet ved Skåningsrud skole i Sørum kommune. Fet kommune har behov for å kjøpe plasser for elever som er ferdige med barneskolen i Base 3, og som ikke vil kunne finne seg til rette i en ordinær ungdomsskole, eller som av andre grunner ikke har nytte av tilbudet ved de ordinære barneskolene eller base 3. Fet kommune er pliktig i å betale for spesialundervisning for elever som har sitt grunnskoletilbud ved friskoler. I 2017 er det budsjettert med nærmere kroner, basert på eksisterende vedtak. Flere elever hjemhørende i Fet går på skole i andre kommuner. Dette er i hovedsak elever som er plassert i fosterhjem i andre kommuner. Det er i 2017 budsjettert med vel 3,7 mill kroner til dette formålet. Tilsvarende har andre kommuner sine elever fosterhjemsplassert i Fet, det er budsjettert med refusjonsinntekter på nesten kroner. Det er vanskelig å budsjettere disse utgiftene, da situasjonen raskt kan endre seg i takt med de vedtak barnevernet gjør. 61

62 Oppsummert er det netto budsjettert 4,052 mill kroner til formålet i 2017, mens det i 2016 ble budsjettert 1,573 mill kroner. Økte utgifter utover prisjustering er 2,441 mill kroner, noe rådmannen foreslår bevilges. Skoleskyss Utgifter til skoleskyss ble i 2016 budsjettert til 3,290 mill kroner, anslag for 2017 er 2,524 mill kroner. Dette medfører et lavere utgiftsbehov for 2017 på ca kroner, etter at prisjustering er hensyntatt. Det er noe usikkerhet rundt tallene, da det er vanskelig å estimere kostnadsbehovet fra skolestart i august Rådmannen foreslår at kroner tas ut av grunnskolerammen. Økte driftsutgifter til lisenser, service/driftsavtaler mv Utgifter som er felles for alle skolene, er for en del samlet i ansvarsområdet «Fellesutgifter grunnskole». Utgifter til lisenser, service/driftsavtaler, kopieringsavgifter mv anslås å øke med kroner utover prisjustering, rådmannen foreslår at dette bevilges. Elevtallsvekst ref 1.tertial ytterligere vekst Elevtall - GSI-statistikk til 2015 / prognose Det vises til 1.tertialrapport 2016, hvor det ble bevilget 1,060 mill kroner for å dekke elevtallsvekst i 5 måneder fra høsten Det ble da lagt til grunn elever fra skolestart Det vises og til kapittel Prognose elevtallsutvikling. I etterkant av dette, er elevtallet økt ytterligere, slik at det høsten 2016 startet elever i Fetskolen. Fra annet halvår 2017 er det lagt til grunn elever Effekter av elevtallsveksten i 2017 er beregnet å medføre økte kostnader på 3,293 mill kroner, sett opp mot opprinnelig budsjett Det er forutsatt at undervisningen videreføres på dagens nivå. Rådmannen har for årene valgt å vise anslåtte kostnader ved å dekke elevveksten fremover. Som tabellen viser, vil 1580 elever i 2020 innebærer kostnader som ligger 7,183 mill kroner høyere enn nivået i opprinnelig budsjett for Reduserte utgifter innføringsklassen, -0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området reduseres med ca 0,3%, tilsvarende kroner. Rammereduksjon skolene Kommunens utgifter øker mer fra 2016 til 2017, enn det er muligheter for å finansiere med de rammene kommunen har. Rådmannen har derfor måttet foreslå innsparinger inne flere tjenester

63 Rådmannen foreslår at skolene i 2017 får redusert ramme med 1,1 mill kroner. Dette representerer reduksjon i skolenes ramme på 1,07% av «ny ramme» fra 2017 (dvs etter at det er kompensert for elevtallsveksten). Det legges til grunn helårseffekt av kuttet i 2018, noe som da tilsvarer 2,24% av «ny ramme» fra I praksis vil kuttet medføre at skolene ikke får kompensert elevtallsveksten fullt ut. En konsekvens av kuttet vil kunne være lavere lærertetthet, og/eller lavere kvalitet på undervisningsmateriellet. Samtidig er det viktig å huske på at kuttet skal fordeles på 5 skoler. Dersom skolestørrelse / elevtall legges til grunn, vil Dalen, som kommunens minste skole, kunne få et innsparingskrav på rundt kroner i 2017, mens Østersund som den største skolen tilsvarende vil måtte spare kroner. Det vil være rektorene sammen med kommunalsjef som administrativt finner innretning på fordelingen (se forslag til innstilling, punkt 7 i kapittel 12) Tidlig innsats regjeringens satsning innen de frie midlene Regjeringen varsler et lovforslag som skal sikre barn som sliter rett til tidlig innsats gjennom blant annet intensivopplæring i mindre grupper over en begrenset periode. Dette er tiltak som skal kunne gjennomføres uten sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak om spesialundervisning. For å forberede kommunene på dette, er det i regjeringens forslag til statsbudsjett lagt inn 150 mill. kroner i 2017 med helårseffekt 360 mill. kroner, totalt 1,44 milliarder kroner over 4 år. Det vurderes øremerking av midlene dersom kommunene ikke bruker økningen til å styrke tidlig innsats i skolen. Midlene er gitt over kommunens ordinære rammetilskudd som frie midler (dvs midler uten bindinger), og utgjør for Fet ca kroner i 2017, mens helårseffekten i 2018 vil være ca kroner. Regjeringen melder at midler til tidlig innsats kommer i tillegg til videreføring av tilskuddsordningen for økt lærertetthet i trinn, med samme nivå som i 2016 (Fet kommune har fått nærmere 1,6 mill kroner til dette som øremerkede midler i 2016). Rådmannen har ikke funnet rom i budsjettet til å foreslå å prioritere økte midler til tidlig innsats. 63

64 Prognose elevtallsutvikling SSBs prognose for medium vekst vises i blå linje, mens SSBs anslag for høy vekst vises i gul linje. Grønn linje, Kompas 2016, er tall utviklet av Cowi bygget på Fets vedtatte boligbyggeprogram. Det understrekes at tallene må brukes med forsiktighet. Både prognosene og erfaringen fra de siste årene viser at vi må forvente en tydelig elevvekst, men også at usikkerhetene blir større jo lenger fram i tid vi kommer. Rådmannen anslår at fremtidig utvikling vil kunne ligge et sted mellom grønn og gul linje, dette med bakgrunn i den relativt sterke veksten kommunen erfaringsvis har hatt de senere år. Fra 2016 til 2026 anslås vekst på i alt mellom barn. Frem til 2017 anslås elevtallet å øke med 45 elever ved Riddersand skole til 366 elever, Hovinhøgda og Garderåsen krets anslås å øke med 34 elever i samme periode til 590 elever. Dalen skole vil og øke sitt elevtall, men skolen vil ha kapasitet til elevtallsøkningen gjennom hele perioden. Utvidet Østersund ungdomsskole er planlagt ferdigstilt i 2018, det er i denne planen foreslått bevilget 165 mill kroner over investeringsbudsjettet til bygging. Arbeid med barnehage- og skolebruksplan er ikke ferdigstilt, videre planlegging for behov utover 2017 må omtales her. 64

65 Nøkkeltall Produktivitet: korrigerte brutto driftsutgifter per elev til Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus Landet 2015 u/oslo 2015 grunnskoleundervisning skolelokaler skoleskyss (per elev som får skoleskyss) Oversikten over brutto driftsutgifter per elev viser at Fet kommune driver sin grunnskoleopplæring kostnadseffektivt. Kostnadene for skolebygg er imidlertid noe høyere enn i sammenlignbare kommuner. Priotitering: Netto driftsutgifter til ,8 27, ,7 26,6 25,5 24, Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus grunnskoleundervisning per innbygger 6-15 år... skolelokaler per innbygger 6-15 år... skoleskyss per innbygger 6-15 år grunnskolesektor i prosent av samlede netto driftsutgifter Landet u/oslo Gjennomsnittlig gruppestørrelse 18,5 19,2 18,5 18,1 16,4 15,8 15,7 14,3 15,6 15,4 15, ,2 15,3 15,3 13,814,6 15,9 13, ,1 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo trinn trinn trinn Tallet på antall elever per gruppe går noe nedover på mellomtrinnet. Det er imidlertid verdt å merke seg at tallet på elever per gruppe på ungdomstrinnet er høyere enn sammenlignbare kommuner. 65

66 Spesialundervisning I skoleåret har 7,9 prosent av norske elever enkeltvedtak om spesialundervisning. Det har lenge vært et politisk mål å bedre den tilpassa opplæringa slik at flere elever får godt utbytte av den ordinære undervisningen. Tallet på elever som fikk spesialundervisning økte jevnt fra 2006 til 2011, men de siste årene har trenden snudd, og vi ser en liten nedgang på nasjonalt nivå. I Fet-skolene har vi også hatt en nedgang i andel elever med rett til spesialundervisning fra forrige skoleår. GSI-rapporteringen viser at 7,6 % av elevene har spesialundervisning skoleåret Andelen elever som får spesialundervisning har gått ned fra 8,5% i Det er ingen store forskjeller mellom andelen av elever med spesialundervisning på de ulike barneskolene i kommunen, men det er en tendens til at det er flere vedtak om spesialundervisning på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Den samme tendensen ser vi i landet for øvrig. En grunn til denne økningen kan være at de faglige kravene blir større utover i skoleløpet, men prinsippene for tidlig innsats kan innebære at man bør ha som mål at denne forskjellen blir mindre. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning trinn trinn trinn 13,6 13,9 11,1 10,2 8,1 6,9 3,9 4,2 4,3 12,5 9,6 8,7 9,3 8,5 8,1 4,6 3,7 4,2 5,2 10,3 9,2 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Andel lærere med godkjent undervisningskompetanse Skoleåret Dalen Hovinhøgda Riddersand Østersund Garderåsen Innførings -klasse Lærere m/godkjent undervisningskompetanse 9,48 20,54 14,41 27,58 12,43 4,50 85,50 Lærere u/godkjent undervisningskompetanse 2,35 1,69 5,69 1,87 3,21 0,00 15,54 Andel lærere uten godkjent undervisningskompetanse: GSI ,70 % 14,60 % 15,10 % 0,60 % 14,60 % 11,10 % GSI ,50 % 0,92 % 14,22 % 2,06 % 8,80 % 7,42 % GSI ,42 % 13,25 % 25,39 % 3,66 % 38,58 % 0,00 % 15,38 % GSI ,9 % 7,6 % 28,3 % 6,3 % 14,1 % 0,00 % 14,9 % Kilde: GSI (Grunnskolens informasjonssystem). Sum 66

67 Leksehjelp Fet kommune tilbyr leksehjelp med til sammen åtte timer hver uke. Dette er i tråd med paragraf 1A 1 Forskrift til opplæringsloven. Kommunen står fritt til å fordele de åtte timene på årstrinnene. Leksehjelptilbudet i Fet blir benyttet i stor grad, for alle trinn mer enn på nasjonalt nivå. Skoleår Elever, 1-4.trinn Alle trinn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn av % 26% 48% 60% 66% Fet av % 44% 57% 66% 60% av % 30% 61% 67% 55% av % 26% 39% 51% 58% Nasjonalt av % 21 % 32 % 37 % 38 % Leksehjelp - Barneskolene Skoleår Elever, 4-7.trinn Alle trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn Fet av % 48,1% 30,7% 27,5% 55,6% Tall for landet foreligger ikke. Leksehjelp - Ungdomsskolen Skoleår Elever, 8-10.trinn Alle trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Fet av % 34,4% 22,2% 7,4% Tall for landet foreligger ikke. Innføringsklassen Innføringsklassen ble opprettet fra august 2013 og er et tilbud til elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Tilbudet er sentralisert til Riddersand skole på «Gamle Jahren skole» fra og med skoleåret Organisering i innføringsklasse er økonomisk effektivt og gir elevene et godt læringsutbytte. Innføringsklassen har en ramme på 4,8 årsverk. Mål og ambisjoner for skolene i Fet Fet kommune har felles utviklingsmål for barnehager, skoler og PPT. Skolene i Fet har som hovedmålsetting å fokusere på profesjonsfellesskap, læringsresultater og systematisk kompetanseoppbygging ut mot praksisfeltet. Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Mellomlederopplæringen i 3+3 samarbeidet er Det er utviklet gode profesjonsfellesskap gjennomført. Kvalitetsnettverk for skoleledere er etablert. Elevene i Fet har gode resultater i lesing, regning og Elevene i Fet har gode læringsresultater. (Slik at de engelsk. Dette viser seg i positiv utvikling på resultater på er godt rustet til å fullføre videregående opplæring) nasjonale prøver og på eksamen på 10. trinn. Det foregår en systematisk kompetansebygging i Skolene driver systematisk observasjon i klasserommet. praksisfeltet. Elevene opplever at sitt psykososiale læringsmiljø er svært godt. Det jobbes systematisk mot mobbing og mobbetallene i Elevundersøkelsen har positiv utvikling. 67

68 For alle tabeller for hver enkelt skole i det videre gjelder: Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Garderåsen skole Ambisjon 2020 Ambisjon Brukerundersøkelsen 4,7 4,5 4,3 4 Medarbeiderundersøkelsen 5,0 5,0 4,6 4,8 4,6 Sykefravær 4,0 % 5,0 % 5,9 % 3,8 % 7,3 % Økonomi 0,0 % 0,0 % 0,6 % 1,7 % 2,5 % Riddersand skole Ambisjon 2020 Ambisjon Brukerundersøkelsen 4,1 3,8 3,7 4,1 - Medarbeiderundersøkelsen 4,9 4,8 4,6 4,4 4,6 Sykefravær 6,1 % 6,3 % 6,5 % 6,8 % 7,0 % Økonomi 0 % 0 % -0,5 % 1,6 % 2,3 % Hovinhøgda skole Ambisjon 2020 Ambisjon Brukerundersøkelsen 4,3 4,2 4,1 4 Medarbeiderundersøkelsen 4,8 4,7 4,7 4,5 4,5 Sykefravær 7% 7,5% 8,6% 8,7% 7,8% Økonomi 0% 0% -2,7% -5,8% -2,0% Dalen skole Ambisjon 2020 Ambisjon Brukerundersøkelsen 4,5 Medarbeiderundersøkelsen 5,2 5,0 4,8 4,6 4,8 Sykefravær 6,5% 7,0% 7,7% 4,6% 14,3% Økonomi 0% 0% 0,2% 0,1% 1,5% Østersund ungdomsskole Ambisjon 2020 Ambisjon Brukerundersøkelsen 4,5 4,5 4,3 4,3 Medarbeiderundersøkelsen 4,6 4,6 4,6 4,4 4,4 Sykefravær 7% 7% 6,1% 6,2% 9,4% Økonomi 0% 0% -1,6% -0,6% -1,5% Hovedutfordringer i årene som kommer Sikre tilstrekkelig skolekapasitet Frigjøre tid hos skoleledere til å følge opp undervisningen Bedre kvaliteten på våre tjenester gjennom å dele kunnskap Redusere forskjeller i kvalitet mellom klasser Tidlig innsats og gode læringsmiljøer o Øke graden av tilpasset opplæring som reduserer behovet for spesialundervisning o Redusere andelen av elever som har behov for vedtak om spesialundervisning gjennom systemrettede tiltak o Styrke elvenes grunnleggende ferdigheter 68

69 Læringsresultater barnetrinnet Nasjonale prøver Nasjonale prøver måler elevers grunnleggende ferdigheter i regning og lesing og elevers kompetanse i faget engelsk. Siden 2014 er det blitt bedre muligheter til følge med på utvikling over tid på prøvene i regning og engelsk. Prøven i lesing vil få samme mulighet fra og med 2016, men vi kan allerede nå se tendenser også her. (kilde: skoleporten.udir.no) Regning Engelsk Lesing I regning er det en tydelig reduksjon i elever på laveste mestringsnivå. Det tilsvarende funnet ser vi også i lesing. Dette er svært viktige og gledelige funn fordi grunnleggende regneferdigheter er så viktig for videre læring i alle fag. Den samme utviklingen ser vi ikke i engelsk. Skolene har systemer for å bruke resultatene fra nasjonale prøver både i arbeidet med den enkelte elev og som grunnlag for utviklingsarbeid i lærerkollegiet. 69

70 Læringsresultater Ungdomstrinnet Her omtales resultater i nasjonale prøver og sentralt gitt eksamen (norsk, matematikk og engelsk) (Kilde: skoleporten.udir.no) Nasjonale prøver 8. trinn Regning Engelsk Lesing Det er ingen store endringer fra 2014 til For lesing kan man først fra og med 2016 begynne å måle utvikling over tid siden prøvene da går fra å være papirbaserte, til å bli digitale. Det er ikke å forvente store reelle endringer fra ett år til et annet, selv om det kan være variasjoner som kan forklares med tilfeldige endringer i elevgruppene. Skolene har tilgang til detaljert informasjon som kan gi dem verktøy til å analysere egne resultater og bruke disse i kvalitetsutviklingsarbeidet. 70

71 Eksamensresultater Skriftlig eksamen Fet kommune Akershus fylke Nasjonalt Engelsk skriftlig eksamen 3,9 3,7 3,6 Matematikk skriftlig eksamen 3,1 3,4 3,3 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,6 3,5 3,5 Skolene i Fet har som ett av sine hovedmål å arbeide med elevers læringsresultater. For videre analyser av læringsresultater, henviser vi skolen skolenes årsrapporter. Elevundersøkelsen Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. (Opplæringslova 9a). Skolene bruker blant annet elevundersøkelsen til å få kunnskap om elevenes læringsmiljø og bruker denne informasjonen sammen med all annen kunnskap skolen har om elevenes læringsmiljø til å drive utviklingsarbeid. Det er en forutsetning for god læring og trivsel av elever opplever et trygt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing. Vi har derfor spesielt trukket fram elevundersøkelsens tall på mobbing Ambisjon Elevundersøkelse - mobbing 1,35 1,3 1,0 Skolene i Fet arbeider intensivt med å forebygge mobbing og å ha gode rutiner for å ta tak i og stoppe mobbing. På de neste sidene vises elevundersøkelsens resultater for 7.trinn og 10.trinn: 71

72 Elevundersøkelsen 7. Trinn 72

73 Elevundersøkelsen 10. trinn 73

74 5.3 Skolefritidsordning Dalen SFO Hovinhøgda SFO Riddersand SFO Garderåsen SFO 74

75 Ansvarsområde SFO skal i tråd med Opplæringsloven og kommunale vedtekter legge til rette for lek, læring, kultur- og fritidsaktiviteter tilpasset den enkeltes interesser, alder og funksjonsnivå. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Dalen SFO Hovinhøgda SFO Riddersand SFO Garderåsen SFO SFO - felles Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter (unntatt foreldrebetaling) Økte inntekter fra foreldrebetaling med 2,5% Elever i Base Konsekvensjusteringer Aktivitetsendringer Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Effekt av endret pensjonssats Netto ramme Elever i base 3 fra høst 2016 Det vises til kapittel 5.2.2, om elever i base 3 i grunnskolen fra høsten. Elevene i base 3 trenger et forsterket tilbud også i SFO. Rådmannen foreslår at kroner bevilges SFO Garderåsen fra Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området reduseres med ca 0,3%, tilsvarende kroner. 75

76 Nøkkeltall Priotitering: Netto driftsutgifter til ,7 0, ,5 0,5 0,4 0, , Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus skolefritidstilbud per innbygger 6-9 år 0, Landet u/oslo ,6 0,4 0,2 0 skolefritidstilbud i prosent av samlede netto driftsutgifter Produktivitet: korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per komm. bruker Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Kilde: GSI (Grunnskolens informasjonssyste m) Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 Aurskog- Høland 2015 Sørum 2015 Enebakk 2015 Skedsmo 2015 Antall elever i SFO Andel barn med 100% plass 78,7% 65,2% 75,6% 67,8% 48,8% 59,5% 56,5% 73,5% Mål og ambisjoner for Fets skolefritidsordninger For alle tabeller for hver enkelt SFO i det videre gjelder: Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Dalen SFO Ambisjon 2020 Ambisjon Brukerundersøkelsen - 4,5 - Medarbeiderundersøkelsen 5,2 5,0 4,8 4,6 4,8 Sykefravær 5,0% 5,0% 5,7% 6,7% 16,2% Økonomi avvik i % 0% 0% 7,5% -23,6% 18,1% 76

77 Riddersand SFO Ambisjon 2020 Ambisjon Brukerundersøkelsen 5,1 4,9-4,8 - Medarbeiderundersøkelsen 4,9 4,8 4,6 4,6 4,4 Sykefravær 6,5% 7,0% 7,2% 8,3% 8,8% Økonomi avvik i % 0% 0% -13,5% -16,8% -43,3% Garderåsen SFO Ambisjon 2020 Ambisjon Brukerundersøkelsen 4,7 4,5 4,4 Medarbeiderundersøkelsen 4,7 4,5 3,8 4,6 Sykefravær 5,0% 7,0% 12,1% 4,1% 12,1% Økonomi avvik i % 0,0% 0,0% -18% 5,0% -57,4% Hovinhøgda SFO Ambisjon 2020 Ambisjon Brukerundersøkelsen 4,6 4,4-4,3 - Medarbeiderundersøkelsen 4,8 4,7 4,7 4,5 4,5 Sykefravær 8% 10% 16% 11,2% 6,5% Økonomi avvik i % 0% 0% 12% -30,9% -3,1% Glomma i høsttåke. Fotograf Jorunn Løvlie. 77

78 5.4 Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Ansvarsområde PPTs arbeid reguleres i Opplæringslova. PPTs hovedoppgaver er utredning av behov for spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn og spesialundervisning til skoleelever samt viderehenvisning til andre instanser. PPT gir råd og veiledning til foresatte og til personalet i barnehager og skoler. I tillegg er organisasjonsutvikling og kompetanseheving i barnehager og skoler et viktig satsningsområde. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: PPT Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Overføring av driftsutgifter for spesialpedagoger til barnehagene Konsekvensjusteringer nytt årsverk PP-rådgiver Aktivitetsendringer Rammereduksjon, 0,3% av utgiftene: Effekt av endret pensjonssats Netto ramme Overføring av driftsutgifter for spesialpedagoger til barnehagene Spesialpedagogene ble i 2016 organisatorisk overført fra PPT til Østersund og Tienbråten barnehage. Utgifter til dekning av kurs, kjøregodtgjørelse mv ble ikke overført, noe som rettes fra nytt årsverk PP-rådgiver Fet kommune har over de siste år hatt vekst i elevtall og antall barnehagebarn. Slik situasjonen er nå, har ikke PPT kapasitet til å gjøre de nødvendige undersøkelser og utredninger, og det er ikke mulig å drive systemrettet arbeid på et tilfredsstillende nivå. Rådmannen foreslår å bevilge 1 årsverk mer i PPT fra Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området reduseres med ca 0,3%, tilsvarende kroner. 78

79 Brukere Henvisninger PPT Barn i førskolealder 19 Barn i 1-4 trinn 25 Barn 5-10 trinn 22 Barn 8-10 trinn 22 Voksne 8 Totalt antall henvisninger Systemsaker 11 Antall aktive saker 317 Statistikk over henvisninger fra PPT er grunnet registreringsmetoder ikke 100% valid, men tilstrekkelig til å angi noen hovedtall. Det er i hovedsak grunnskolene og barnehagene som henviser til PPT. Andre instanser henviste til sammen 10 barn. Språkvansker (herunder lese- og skrivevansker og uttalevansker) utgjør den største andelen (69 saker). Konsentrasjon/oppmerksomhet er registrert i 35 saker og atferdsvansker er registrert i 32 saker. Hovedutfordringer Utredning av barn innenfor fristen på 3 måneder. Andel barn med spesialundervisning er økende. Studier viser også at effekten av tiltakene er varierende. PPT vil ha fokus på kompetanse- og organisasjonsutvikling (systemrettet arbeid) i skoler og barnehager. For å oppfylle PPT sitt mandat som er både individ og systemrettet arbeid, er det en forutsetning at PPT har stabilt personale med test-kompetanse som på sikt kan opparbeide seg veiledningskompetanse på system- og organisasjonsutvikling. Mål og ambisjoner Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 PPT er faglig kompetente til å oppfylle PP- tjenesten sitt to- delte mandat; utredning og sakkyndighetsarbeid ifht enkeltindivider og til å veilede barnehager og skoler i kompetanse- og organisasjonsutvikling. Det er utviklet gode profesjonsfellesskap Det er nødvendig å heve kompetansen i å veilede på klassenivå, og PPrådgiverne skal derfor jobbe to sammen i systemsaker. I tillegg skal disse to stå under veiledning av enhetsleder. Det skal rapporteres i bruken av utarbeidede observasjonsskjema på fagmøte. Erfaringsdeling ifht systemisk arbeid skal gjennomføres regelmessig, for å gå fra «ord til handling» (eks: få tips og innspill til hvordan man går fra å observere dårlig ledet klasse til hvor man begynner å veilede. Man kan ikke starte med «alt»). 79

80 Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Elevene i Fet har gode læringsresultater (slik at de er godt rustet til å fullføre videregående opplæring) Fokus på elevmedvirkning i utarbeidelse av sakkyndig vurdering. Elever fom 6. trinn inviteres til å være med på møter med PPT der det vurderes som hensiktsmessig. Jobbe for implementering av drillprogram i skolen. Jobbe for implementering av adaptiv programvare i spesialundervisning. PPT fortsetter med økt fokus fra individrettet arbeid til systemrettet arbeid. Systemperspektiv innebærer forståelsen for at alt som skjer rundt barn/elever påvirker dem, og at endring hos barn/elever forutsetter en endring i de kontekstuelle betingelsene. PPT tilbyr skolene å være på skolen en dag i uken, forutsatt at skolen i forkant melder behov for oppfølging og veiledning av PPT. Det foregår en systematisk kompetanseoppbygging ut mot praksisfeltet Gode rutiner for samarbeid nedfelt i internkontroll er implementert. PPT har utarbeidet kriterier for god praksis i skolen og implementer og operasjonaliserer disse kriteriene gjennom veiledning til skolens ansatte. Barnehagene har utarbeidet kriterier for god praksis i barnehagen og PPT implementer og operasjonaliserer disse kriteriene gjennom veiledning til barnehagens ansatte. Elevene opplever sitt psykososiale læringsmiljø som svært godt PPT fortsetter med økt fokus fra individrettet arbeid til systemrettet arbeid. Systemperspektiv innebærer forståelsen for at alt som skjer rundt barn/elever påvirker dem, og at endring hos barn/elever forutsetter en endring i de kontekstuelle betingelsene. PPT drifter fraværsteam, og har i arbeide med skolefravær en sentral rolle som koordinator i sakene Ambisjon 2020 Ambisjon Medarbeiderundersøkelsen 5 5 5,2 4,2 4,5 Sykefravær 5% 5% 23,5% 12,1% 6,0% Økonomi, avvik i % 0 0-8,0% -7,0% -0,5% Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. * Forventet at en medarbeider vil ha langtidsfravær. Av 6.8 årsverk i 2016 utgjør dette 14.7 %. 80

81 5.5 Voksenopplæring Ansvarsområde Opplæringslovas kapittel 4 regulerer voksnes rett til grunnskoleopplæring. De som er over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt de ikke har rett til videregående opplæring etter 3-1. Retten til opplæring omfatter til vanlig de fag en trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne. Opplæringa skal tilpasses den enkeltes behov. Fet kommune inngår i slike tilfeller avtaler med voksenopplæringssentre i nabokommunene. Voksne kan og ha krav på spesialundervisning, enten som del av grunnskoleopplæringen, eller for å opprettholde grunnleggende ferdigheter (for eksempel etter synstap). Fet kommune gjør avtaler med logopeder eller synspedagoger i henhold til de vedtak som fattes etter tilrådning fra PPT. Introduksjonslovas kapittel 4 regulerer sammen med flere kriterier - innvandreres rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnsfag. Det er kommunens ansvar å tilby slik undervisning. Fet kommune har inngått et samarbeid med Aurskog-Høland om denne opplæringen. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Voksenopplæring Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Netto økte utgifter utover prisjustering Konsekvensjusteringer Aktivitetsendringer Rammereduksjon, andel av utgiftene: Netto ramme For 2017 er det lagt til grunn overføring til Aurskog-Høland kommune for Fets andel av samarbeidet om voksenopplæring på 2,6 mill kroner. Dette er ca høyere enn budsjettert for Samtidig anslås ca kroner reduksjon i tilskudd til undervisning i norsk og samfunnsfag for innvandrere, i alt budsjettert med 2,2 mill kroner. Utgifter til voksenopplæring viser seg å øke (netto utgift i 2015 var kroner), anslagene som er gjort i budsjett for 2017 er noe usikre. Rådmannen foreslår derfor ikke å budsjettere med innsparing til voksenopplæring.

82 6 H e l s e o g o m s o r g Tildelingskontoret Pålsetunet Hjemmetjenesten Tjenesten for funksjonshemmede Helsetjenesten Nav Heia Vita AS Barnevern Tverrfaglig samarbeid for barn og unge 82

83 Helse og omsorg Befolkningsutvikling år 80+ år år Tallene er utviklet av Cowi høsten 2016, og er bygget på Fets vedtatte boligbyggeprogram. Tall per 1/1 hvert år. Anslått utvikling fra 2016 kan tydeliggjøres slik: år år 80+ år Som vist over, forventes kommunens innbyggertall øke med ca 20% frem mot 2028, og det er den eldre befolkningen som antas å ha den sterkeste veksten. Nøkkeltall pleie og omsorg Tjenester til hjemmeboende / hjemmetjenester: gis av enhetene Hjemmetjenesten, Helsetjenesten (Psykisk helse) og Tjenesten for funksjonshemmede. Institusjon: Pålsetunet institusjon, barneboliger og avlastning i institusjon ved Tjenesten for funksjonshemmede. Aktivisering / støttetjenester: gis av enhetene Helsetjenesten (psykiatri), Tjenesten for funksjonshemmede(aktivitetssenter), Pålsetunet institusjon og Hjemmetjenesten (dagsenteret). 83

84 Priortitering: netto driftsutgifter til pleie- og omsorg pr. innbygger i kroner...pleie og omsorg i % av kommunens totale netto driftsutgifter 26,3 % 25,8 % 27,5 % 26,6 % 28,5 % 28,5 % 30,9 % 40% 30% % 10% - Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo % Fordeling driftsutgifter innen pleie og omsorg 100 % 50 % 0 % Institusjoner Aktivisering, støttetjenester Tjenester til hjemmeboende 52% 52% 53% 56% 52% 49% 50% 7% 8% 9% 9% 5% 6% 5% 41% 40% 38% 36% 43% 45% 44% Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Produktivitet/dekningsgrad: hjemmetjenester 33,6 % 36,0 % 36,4 % 37,0 % ,6 % 29,1 % 32,9 % Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Andel innb. 80 år og over som mottar hjemmetjenester Landet u/oslo % 30% 20% 10% 0% Produktivitet/dekningsgrad: institusjon ,7 % 14,6 % 15,0 % 13,9 % 16,9 % 18,2 % 18,2 % 20% Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal plass, institusjon Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år og over Landet u/oslo % 0% 84

85 Dekningsgrad - institusjon 66,7 78,8 76,2 75,5 67,5 68,6 69, ,7 8,9 9,7 11,5 12,9 13,1 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andel beboere i institusjoner 80 år og over IPLOS: Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov... 10,5 4,8 12,3 13,3 12,1 13,6 11,5 18,6 30, ,8 12,8 11,9 12,8 13,7 13,2 14,2 17,8 19,5 19,9 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo 0-66 år år 80 år og over 2015 Interkommunalt samarbeid Fet kommune har valgt å løse en del oppgaver ved interkommunalt samarbeid, følgende oppgaver løses i samarbeid med andre kommuner: Folkehelseteam Fet og Sørum kommuner har felles kommuneoverlege og folkehelsekoordinator. Fet, Sørum og Aurskog-Høland samarbeider om miljørettet helsevern. Dette utgjør folkehelseteamet. Sørum er vertskommune. Frisklivssentral Frisklivssentral er etablert i samarbeid med Sørum kommune (K-sak 65/13). Sentralen er lokalisert i klubblokalene til Fet IL på Fedrelandet og ble offisielt åpnet i januar Regionalt samhandlingskontor Regionalt samhandlingskontor er et samarbeid mellom Lørenskog, Skedsmo, Sørum, Nittedal, Rælingen, Aurskog-Høland og Fet kommuner. Kontoret har ansvar for avtalene mellom Ahus og kommunene, forskning, utvikling og kompetansebygging. Kontoret er etablert i Rælingen som også er vertskommune. Nedre Romerike legevakt Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet og del av Enebakk samarbeider om interkommunal legevakt lokalisert i Helsehuset på Lillestrøm. 85

86 Kommunal Akutt Døgnenhet (KAD) Kommunene har fra 2016 hatt ansvar for akutt hjelp på døgnbasis for fysiske (somatiske) sykdommer. Fra 2017 vil kommunene også få ansvar for akutt hjelp på døgnbasis for psykisk helse og rus. Dette vil bli ivaretatt av eksisterende KAD da det har vært noe ledig kapasitet gjennom hele KAD er et samarbeid mellom Lørenskog, Skedsmo, Sørum, Nittedal, Rælingen og del av Enebakk kommune med Skedsmo kommune som vertskommune. KAD er samlokalisert med Nedre Romerike legevakt i Helsehuset på Lillestrøm. KAD består av 14 akutte døgnplasser med maksimal liggetid på 3 døgn. Interkommunalt barnevernsamarbeid Fet kommune har i samarbeid med Aurskog-Høland og Sørum kommuner inngått avtale om et felles ressursteam. Ressursteamet består av 7 årsverk. Fet kommune er vertskommune. I samarbeid med Aurskog-Høland og Sørum kommuner er det tilsatt 3 jurister, i til sammen 1,5 årsverk. Aurskog-Høland kommune er vertskommune. Samarbeidet er evaluert i 2015 og besluttet videreført. Barnevernvakt Kommunene på Romerike samarbeider om interkommunal barnevernvakt som er samlokalisert med Romerike politikammer på Lillestrøm. Lørenskog er vertskommune. Barnevernvakta skal være tilgjengelig barneverntjeneste for barn, unge og deres pårørende i akutt krise utenfor ordinær kontortid. I Romerike krisesenter Kommunene på Romerike samarbeider om interkommunalt krisesenter. Senteret skal inneholde et midlertidig botilbud og gi rådgivning for kvinner og menn som er eller har vært utsatt for vold /mishandling fra en partner, familie eller andre. Alternativ til vold Kommunene på Nedre Romerike har inngått i et samarbeid med stiftelsen Alternativ til vold (ATV), som er lokalisert på Lillestrøm. ATV er et behandlingstilbud som retter seg mot utøvere av vold i nære relasjoner og deres familier. SOL - et interregionalt prosjekt mellom Sverige og Norge om velferdsteknologi Velferdsteknologi er digital teknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet og sosial deltakelse. Den kan også styrke mobilitet, fysisk og kulturell aktivitet. I dette prosjektet samarbeider aktører fra helse, omsorg og utdanning i Värmland, Hedmark og Akershus for å utvikle arbeidsprosesser hvor brukerne tas mer aktivt med. Tjenestene skal støtte opp om brukernes egne ressurser og styrke deres evne til å klare seg selv. Planarbeid Folkehelse Med folkehelseloven (2012) har kommunene fått ansvar for folkehelsearbeidet. Kommunene skal ha oversikt over helsetilstanden og hvordan helse fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeidet skal befestes i planverk. Det utarbeides årlig oversikt som danner grunnlag for det løpende folkehelsearbeidet. Dette er sektorovergripende og skal drives gjennom tiltak i alle enheter. Målene er: Trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstsvilkår for barn og unge. 86

87 Et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og en sunn livsstil Forebygging av sykdom og skade Kommunedelplan for folkehelse ble vedtatt i kommunestyret i februar Strategisk helse og omsorgsplan Planen består av 4 delplaner, delplan for omsorg, delplan for psykisk helse, delplan for tjenesten for funksjonshemmede og delplan for boligsosialt arbeid. Planen har som mål å gi en oversikt over utfordringer Fet kommune står overfor i årene som kommer. Strategisk helse og omsorgsplan ble vedtatt i november 2014 (K-sak 116/14). Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Dette har vært et interkommunalt plansamarbeid mellom Fet, Sørum og Aurskog-Høland kommuner. Fet kommune har ledet prosjektet. Kommunene fikk tildelt pris fra Justis- og beredskapsdepartementet for arbeidet med planen. Interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner /0-100 år ble vedtatt i kommunestyret i desember 2014 (K-sak 134 /14 ). Pågående planarbeid i Strategi for velferdsteknologi - Strategi for hverdagsrehabilitering - Strategisk plan for barn og unge - Alkoholpolitisk handlingsplan - Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan - Strategi for mottak og integrering av flyktninger Strategier - helse og omsorg Tildele tjenester etter LEON prinsippet / laveste inngreps prinsippet / tidlig innsats. Satse aktivt på varierte og forebyggende tiltak som gjør at barn, unge og voksne kan bo lengst mulig hjemme. Arbeide for å styrke helhetstenkningen i tjenestene innenfor helse og omsorg, NAV og barnevern. Fortsatt satsing på tverrfaglig samarbeid og samordning av tjenester. Strategisk rekruttering- og kompetanseplan for å møte fremtidige utfordringer. Planlegge boliger med heldøgns omsorg i forhold til fremtidens behov for eldre, funksjonshemmede og andre med spesielle behov. Hovedutfordringer helse og omsorg I årene frem mot 2026 vil antall eldre i Fet kommune øke sterkt. En stor andel av disse vil trolig utvikle demens sykdom som vil innebære behov for omfattende tjenester. Samtidig viser fremskrivninger av befolkningen at det vil bli mangel på arbeidskraft. Dette krever blant annet at ansatte må jobbe smartere og at nye velferdsteknologiske løsninger innføres. Flere unge har psykiske problemer enn tidligere. Den årlige oversikten over folkehelsen 2016, peker på psykisk uhelse, særlig hos unge og unge voksne sammen med økende andel overvektige blant unge voksne som en stor utfordring i Fet. Det er stor pågang på tjenester innen psykiske helse for barn og unge. Stadig flere barn trenger bistand fra barneverntjenesten. Meldingenes innhold er mer alvorlig, antall voldssaker øker og færre saker kan henlegges. Barna er yngre når de plasseres og er i 87

88 barnevernsystemet over lengre tid. Endringer i barnevernloven fra april 2016, med adgang til å pålegge hjelpetiltak medfører økt arbeidsmengde, det innføres ny kvalitet- og utviklingsreform for et bedre barnevern med økte krav til ledelse og omstilling, ved endringer i ansvars- og oppgavefordeling mellom stat og kommune overføres flere oppgaver til kommunene, noe som betyr at oppgaver i større grad må løses på tvers av enheter. Ny barnevernlov er ute på høring med andre krav til barnevernet enn tidligere. I helse og omsorgssektoren er det mange deltidsansatte. Dette er uheldig for kvaliteten på tjenestene og for mulighetene for å rekruttere tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft. Det er igangsatt et arbeid for å vurdere tiltak som kan redusere antall deltidsansatte. Prøveperiode Kommunen tar imot flere flyktninger som skal bosettes, etableres og integreres i lokalsamfunnet. Fetsund Lenser - blå bruk. Fotograf Jorunn Løvlie. 88

89 6.2 Fellesutgifter og inntekter helse og omsorg Innenfor pleie og omsorgstjenestene føres følgende inntekter / utgifter sentralt: Utgifter og inntekter til KAD (Kommunal akutt døgntjeneste) Vederlagsinntekter fra Pålsetunet institusjon Inntekter fra særlig ressurskrevende tjenester (SRB-inntekter) fra Tjenesten for funksjonshemmede, Hjemmetjenesten og Helsetjenesten) Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Regionalt samhandlingskontor Medfinansiering Vederlagsinntekter SRB-inntekter KAD (Kommunal akutt døgntjeneste) Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Økte vederlagsinntekter - utvidelse av Pålsetunet fra medio Reduserte utgifter til Regionalt samhandlingskontor Lavere SRB-inntekter ProACT - regionalt samhandlingskontor Konsekvensjusteringer Kommunal øyeblikkelig hjelp psykisk helse Aktivitetsendringer Rammereduksjon, andel av utgiftene: Netto ramme Økte vederlagsinntekter - utvidelse av Pålsetunet fra medio 2018 Det vises til kapittel 11.2 Rådmannens forslag til prioriteringer investeringsregnskapet, kommunale bygg og kapittel Rådmannens prioriteringer Pålsetunet. Det er påregnelig med økte vederlagsinntekter når sykehjemmet etter hvert kan gi plass til flere beboere. Det er lagt til grunn ½ -årseffekt av økte inntekter i 2018, og helårseffekt fra Reduserte utgifter til Regionalt samhandlingskontor Etter at Aurskog-Høland kommune ble del av samarbeidet medio 2016, er det flere kommuner som kan dele utgiftene. Dette gjør at Fets utgifter i 2017 kan anslås redusert med kroner. 89

90 Lavere SRB-inntekter (SRB = Særlig Ressurskrevende Brukere) Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester kan søke om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Med direkte lønnsutgifter menes lønnsutgifter for de personer som direkte jobber med brukeren (ansikt til ansikt). Brukerne får sine tjenester fra Hjemmetjenesten, Tjenesten for funksjonshemmede og Helsetjenesten / psykiatri. Ordningen beregner refusjon for enkelt-brukere på følgende måte (vist ved eksempel): Kostnad i refusjonsordningen: Fratrekk PU over 16: Innslagspunkt: Utgifter utover innslagspunktet: Refusjon 80,0 % Det er gjort et anslag på SRB-inntektene for kommunen i 2017, gitt dagens brukere og vedtak. Anslaget er på ca 21,8 mill kroner, hvilket er en reduksjon på 2,1 mill kroner, da er prisjustering av inntektene hensyntatt. Årsak til lavere inntekter er: Noen brukerne faller inn under kriteriet PU over 16 år. Dette betyr trekk i SRBberegningen, fordi PU over 16 år samtidig er et kriteria for utgiftsbehov i kommunenes inntektssystem, slik at pengene tilfaller kommunen via rammetilskuddet istedenfor SRBtilskudd. Endring i tilbud / vedtak for brukere i ordningen. Innslagspunktet ble i statsbudsjettet med effekt fra 2016 nedjustert med kroner per bruker, utover indeksjustering av satsen. For Fet innebærer dette: 12 brukere * kr * 80% refusjon = kroner lavere refusjon. ProACT - regionalt samhandlingskontor Som følge av samhandlingsreformen skal kommunene ivareta sykere pasienter enn tidligere. Det er nødvendig med kompetansehevende tiltak for medarbeidere i helse og omsorgstjenesten. ProACT er et verktøy for å bygge og beholde god observasjonskompetanse hos medarbeiderne, de får kompetanse i å gjøre systematiske risikovurderinger av pasienter/brukere som kan avdekke forverring i helsetilstanden på et tidlig tidspunkt. ProACT er på den måten et kompetansehevende tiltak for helse og omsorgstjenestene, og det bidrar til kvalitetssikring av kommunikasjon mellom primær- og sekundærhelsetjenestene. I et samarbeid mellom A-hus, Kommunal Akutt Døgntjeneste (KAD) og kommunene på Nedre Romerike har Utviklingssykehjemmet i Lørenskog fått i oppdrag å lage et system for implementering og oppfølging av proact. Prosjektet startet opp i mai 2016 og planlegges avsluttet Rådmannen foreslår at Fets andel kroner bevilges for Kommunal øyeblikkelig hjelp psykisk helse Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnplikt psykisk helse og rus innføres fra I stortingsmelding 26 ( ) ble det varslet at den kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp døgnopphold også skulle omfatte brukere med psykisk helse- og rusproblematikk fra Dette sidestiller kommunenes ansvar for psykisk helse og rus med somatikk. Plikten til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold gjelder for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. 90

91 Regjeringen har foreslått å overføre 86,5 mill. kroner fra de regionale helseforetakene til kommunenes frie inntekter. Fets andel av disse inntektene er ca kroner i rammetilskuddet. Rådmannen foreslår ikke å bevilge økte midler til Kommunal Akutt Døgntjeneste for å kompensere for økte oppgaver. Tilbakemeldingen fra KAD er at dette er mulig å få til innen de eksisterende rammer. Lensebåter. Fotograf Jorunn Løvlie 91

92 6.3 Tildelingskontor Ansvarsområde Lover, forskrifter og føringer som regulerer tjenesten: Helse- og omsorgstjenesteloven, Pasientog brukerrettighetsloven, Helsepersonelloven, Forvaltningsloven, Verdighetsgarantien, Vederlagsforskriften. Tildelingskontoret fatter vedtak om tjenester for hjemmetjenesten, tjenesten for funksjonshemmede, Pålsetunet institusjon og helsetjenesten (rus og psykisk helse). Tildelingskontoret skal sikre god kvalitet på saksbehandlingen og fatte enkeltvedtak på bakgrunn av helsefaglige vurderinger. Kontoret har ansvar for anbud og kontraktsoppfølging / tilsyn av eksterne helse og omsorgsplasser. Kontoret har og systemansvar for flere fagprogrammer. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Tildelingskontor Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Konsekvensjusteringer Aktivitetsendringer Rammereduksjon, andel av utgiftene: Effekt av endret pensjonssats Netto ramme Tildelingskontorets ramme videreføres på samme nivå som i Det er kompensert for effekter av lønnsoppgjør og for ordinær prisstigning samt endrede pensjonssatser fra Omsorgstrappa Tildelingskontoret benytter omsorgstrappa og LEON-prinsippet (LEON = laveste effektive omsorgsnivå) aktivt når søknader om tjenester skal behandles. Bruk av LEON-prinsippet om at tjenester skal gis på laveste effektive omsorgsnivå kan innebære at brukeren får et mindre omfattende vedtak enn brukeren i utgangspunktet selv hadde tenkt. Vedtak om mer omfattende tjenester enn strengt nødvendig, vurderes ikke å være til gunst for

93 brukeren. Brukeren kan i slike tilfeller bli avhengig av et større bistandsvolum enn nødvendig, med tilhørende tap av funksjonsevne. Tjenester i øvre nivå av omsorgstrappa er mer kostbare enn tjenester gitt på et lavere nivå. Både hensynet til brukeren og hensynet til økonomi gjør at Fet kommune velger å bruke LEONprinsippet som grunnprinsipp ift. tildeling av omsorgstjenester. Omsorgstrappen i Fet kommune Sykehjem langtid, spesialplass Høy kostnad LEON-prinsippet Laveste Effektive OmsorgsNivå Sykehjem langtid, ordinær plass Bolig med heldøgns omsorg Sykehjem korttid, avlastning/opptrening Rehabiliteringsplasser Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Omsorgsboliger med hjemmetjenester/trygdeboliger Hjemmesykepleie og miljøarbeidstjenester Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede Dagsenter for eldre Hjemmehjelp Ambulerende vaktmester Trygghetsalarm Servicesenter Fysio-/ergoterapi Forebyggende tiltak Lav kostnad Nøkkeltall vedtak fattet av Tildelingskontoret tom. sept Vedtak Avslag Vedtak Avslag Vedtak Avslag Vedtak Avslag Institusjon Hjemmetjenesten Tjenesten for funksjonshemmede Psykisk helsetjeneste Totalt Mål og ambisjoner Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Brukerne i Fet skal ha individuell tilpassede Kunnskap om bruk av velferdsteknologi hos de tjenester, og bruk av velferdsteknologi skal ansatte. vurderes i alle saker Bruke standardisert kartleggingsskjema for å sikre tilpassede tjenester til alle brukere 93

94 De ansatte på tildelingsenheten skal ha god observasjonskompetanse for å avdekke begynnende sykdom hos brukere. De ansatte skal kompetanse på fallforebygging og kartlegge dette ved alle vurderingsbesøk. De ansatte har kunnskap om vold i nære relasjoner Ansatte på tildelingskontoret skal ha fokus på å klarlegge brukerens nettverk for å kunne avdekke ensomhet Samarbeidsfora med andre kommuner på Romerike er en del av kontorets oppgaver Brukere og ansatte skal få opplæring i hvordan man kan forebygge fall i hjemmet. Rutine for identifisere de som er utsatt for vold i nære relasjoner. Alle ansatte skal få opplæring i ProAct Innføre dette som en del av standard kartlegging Informasjon om alle sosiale arenaer kommunen tilbyr er en naturlig del av samtale med brukere og pårørende Sørge for deltakelse i alle allerede opprettede interkommunale møteplasser Bidra til at møteplassene fungere og har faste møtepunkter Ambisjon 2020 Ambisjon Sykefravær 2,0% 2,0% 2,7% 2,4% 5,5% Økonomi Absolutt 0% 2,8% -0,5% Resultater for medarbeiderundersøkelsen oppsummeres som del av Pålsetunets resultat. Fetsundbrua vinter. Fotograf Jorunn Løvlie. 94

95 6.4 Pålsetunet Ansvarsområde Enhetens formål er å gi brukere i institusjon individuell og kontinuerlig pleie og omsorg ut fra den enkeltes ressurser og behov, slik at den enkelte bruker har en opplevelse av best mulig livskvalitet. Pålsetunet har 3 langtidsavdelinger hvorav 2 er skjermede avdelinger for demente og 1 avdeling er for somatikk. Enheten har og 1 korttidsavdeling som gir tjenester i form av opptrening, avlastning, lindrende pleie og utredning. Lover, forskrifter og føringer som regulerer tjenesten er: Helse- og omsorgstjenesteloven, Helsepersonelloven, Pasientrettighetsloven, Verdighetsgarantien, Kvalitetsforskriften. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Pålsetunet inst. administrasjon Pålsetunet inst. renh./vaskeri Pålsetunet inst. kjøkken Pålsetunet inst. avd. 1 gr 1/ Pålsetunet inst. avd. 2 gr 3/ Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Drift nye plasser etter utbygging Konsekvensjusteringer Aktivitetsendringer Rammereduksjon, ca 0,3% av driftsutgiftene: Effekt av endret pensjonssats Netto ramme Drift nye av plasser etter utbygging Det vises til Strategisk plan helse og omsorg som ble vedtatt i Kommunestyret 3.november Det vises og til kapittel 11.2 Rådmannens prioriteringer investeringer, kommunale bygg. Det er gjort ny overslagsberegning av hva det kan koste å drifte en ny avdeling på Pålsetunet. 95

96 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.15 mar.15 mai.15 jul.15 sep.15 nov.15 jan.16 mar.16 mai.16 jul.16 sep.16 Anslaget er noe lavere enn lagt til grunn i forrige økonomiplan. Det er lagt til grunn at oppstart av ny avdeling først kan skje fra høsten Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området reduseres med ca 0,3%, tilsvarende kroner. Plasser Kommentar Langtidsplasser, somatikk Langtidsplasser, skjermet demens Langtidsplasser, demens Korttidsplasser Sum plasser Vedtatt antall plasser fra 2013: 53. Antall enkeltrom Antall dobbeltrom Beleggsprosent Gjennomsnittlig antall sykehjemsplasser i bruk per mnd 70 Langtid Korttid Kjøp av plasser Beleggsprosenten er beregnet ut i fra 14 mulige korttidsplasser og 39 mulige langtidsplasser. Korttidsavdelingen vil ha en noe lavere beleggsprosent enn langtidsavdelinger fordi pasientene her stadig er i utskiftning (rehabilitering, avlastning, utskrivningsklare pasienter). Det vil/må også alltid være noe ledig kapasitet i forbindelse med inn/ut skrivninger. Av diagrammet under ses at belegget på langtidsavdelingene var svært høyt i 2013, men at det deretter har sunket til rundt 100% i 2014, og litt i underkant av 100% i snitt i For de første 9 månedene i 2016 er beleggsprosenten i snitt 92,8%, fordelt på 96,9% på langtidsplassene og 84,4% på korttidsplassene. 96

97 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.15 mar.15 mai.15 jul.15 sep.15 nov.15 jan.16 mar.16 mai.16 jul.16 sep.16 Beleggsprosent Korttid Langtid Totalt 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% Mål og ambisjoner Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Identifisere og etablere arenaer / møtepunkt der frivillige trives og bidrar som ressurs og supplement i tjenestetilbudet. Gjennomføre samarbeidsmøte 1 x pr år. Alle ansatte har kunnskap om bruk av kostholds journal og kartlegging av kosthold og ernæring. Alle pasienter har kostholds journal. Redusere fall blant eldre med 2% med bakgrunn i meldt avvik i Compilo. Ny drift i nytt sykehjem Fokus på heltidskultur. 40% av stillingene skal være over 80% eller mer Etablere velferdsteknologi i sykehjemmet Opprettholde dagens tilbud og samarbeid med frivillige. Etablert kinokveld/sosial kveld 1 x pr halvår med pub for institusjon og dagsenterbrukere Har etablert 2 kostholdskontakter på hver avdeling. Har kartlagt risikopasienten ved innleggelse på korttidsopphold og ved vedtak om langtidsplass Har gjennomgått måltidsrutinene på institusjonen Har gjennomgått rutinen for forebygging av fall. Har kartlagt antall fall, bakgrunn og tidspunkt for fall. Sykehjemmet skal være ferdig forberedt og organisert i henhold til ny drift. Kartlagt behov for inventar og utstyr i nytt sykehjem Har etablert en kommunikasjonsgruppe som skal ivareta informasjon til pasienter og ansatte under byggeprosessen Utprøving av 2 nye arbeidstidsordninger i avdelingene. Har kartlagt behov for ny velferdsteknologi og etablert ny plattform før nytt sykehjem tas i bruk. Ambisjon 2020 Ambisjon Brukerundersøkelsen 5 5 4,8 4,4 Medarbeiderundersøkelsen 4,9 4,9 4,7 4,7 4,8 Sykefravær 6,9 7,0 7,4% 9,3% 11,4% Økonomi 0 0-4,7% -0,4% -1,3% Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. 97

98 6.5 Hjemmetjenesten Ansvarsområde Gi hjemmeboende brukere en individuell og kontinuerlig pleie og omsorg ut fra den enkeltes behov, rettigheter og ressurser, slik at den enkelte bruker kan bo hjemme så lenge det er forsvarlig, med en opplevelse av best mulig livskvalitet. Lover som regulerer tjenesten er: Helse- og omsorgstjenesteloven, Helsepersonell loven, Pasientrettighetsloven. Lovhjemlede tilbud: Hjemmesykepleie, hjemmehjelp (praktisk bistand), dagsenter, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistent. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Andre omsorgstjenester Omsorgsboliger Hjemmetjeneste Natt hjemmetjenesten Natt institusjon Dagsenter Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Økte behov for hjemmetjenester Konsekvensjusteringer Aktivitetsendringer Rammereduksjon, ca 0,3% av driftsutgiftene Effekt av endret pensjonssats Netto ramme Økt behov for hjemmetjenester Hjemmetjenesten har høsten 2016 opplevd økt arbeidspress; timeantall i hjemmetjenesten er økt fra 578 timer hver uke i januar 2016 til 693 timer i september/oktober. Økningen er for stor til at hjemmetjenesten kan dekke dette innen eksisterende ramme. Fordi det blir flere personer som trenger tjenester, øker kjørelengde på tjenestens bilder. Dette gir økte leasingkostnader, og faste tillegg til de som kjører egne biler i tjenesten øker. 98

99 Tjenesten har og fått økt vedtak om brukerstyrt personlig assistent (BPA), årskostnad anslås til nærmere kroner. Det er i perioder stort behov for styrket bemanning i omsorgsboligene. Dette gjelder spesielt når brukere kommer tilbake fra Ahus, eller blir sykere. Å trygge beboerne vil kunne bidra til at de kommer seg raskere og føler seg bedre ivaretatt. Samtidig letter dette arbeidssituasjonen for de ansatte Rådmannen foreslår å bevilge 2,237 mill kroner til Hjemmetjenesten fra I perioden er det forutsatt at hjemmetjenesten vil ha behov for styrket ramme, fordi det stadig blir flere eldre som har behov for tjenester. Det er lagt til grunn økning i hjemmetjenestens budsjett tilsvarende SSBs befolkningsprognose for medium vekst, noe som innebærer at tjenesten i 2020 vil ha et økt budsjettbehov på 10,8% mer enn i 2016, dvs en styrkning på 5,750 mill kroner mer i 2020 enn i Tallene er lagt inn for å synliggjøre en mulig utvikling rådmannen vil for hvert budsjettår fremover på nytt ta stilling til nivået på foreslåtte bevilgninger. Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området reduseres med ca 0,3%, tilsvarende kroner. Brukere og timer Antall brukere pr 1/1 hvert år Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Dagsenteret Trygghetsalarm Antall mottakere, per 1/1 hvert år Brukerstyrt personlig assistent Omsorgslønn

100 Hjemmetjenester - brukere og timer Brukere Hjemmetjenesten Timer Hjemmetjenesten Omsorgsboligene - brukere og timer Brukere omsorgsbolig Timer omsorgsbolig Dagsenter - antall brukere og timer Brukere Timer

101 Mål og ambisjoner Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Brukerundersøkelsen skal vise Lage rutine for oppfølging av brukere i livets siste fase at 85-90% av brukerne i Gjennomføre to beboer/pårørende møter i omsorg og dagsentret hjemmetjenesten føler seg pr. år. trygge hjemme. Undersøke muligheten for å utvide minidagsentret fra 7 til 10 brukere. Prøve ut ulike tiltak for å øke gjennomsnittlig stillingsprosent til Brukerne i hjemmetjenesten skal ha tilpassede tjenester, og hjelpemidler/velferdsteknologi skal være på plass ved hjemreise og ved nedsatt funksjonsevne slik at brukerne kan bo lengst mulig hjemme. De ansatte i hjemmetjenesten skal ha kompetanse for å hindre underernæring og fall hos brukerne, og det skal gjennom oppsøkende virksomhet og informasjonsmøter gis informasjon om fall forebygging, ernæring og kommunale/frivillige tjenester. 52%. Hjelpemidler/velferdsteknologi på plass når bruker kommer hjem fra institusjon, og raskt inn med hjelpemidler når brukers helsetilstand endres. Kunnskap om bruk av velferdsteknologi hos de ansatte.. Bruke kartleggingsskjema for å sette inn rett tjeneste. Faste samarbeidsmøter med ergo/fysio. Implementering av brosjyre med ernæringstiltak. Brukere og ansatte skal få opplæring i hvordan man kan forebygge fall i hjemmet. Dagsentret skal ha balansetrening. Oppsøkende virksomhet av eldre over 80 år med informasjon om kommunale tjenester, ernæring og fallforebygging. Årlige informasjonsmøter for innbyggere over 70 år med informasjon om kommunale tjenester, ernæring og fallforebygging. Rutine for identifisere de som er utsatt for vold i nære relasjoner. Ambisjon 2020 Ambisjon Brukerundersøkelse hjemmetjenester «ute» 90% 88% 88% 85% 82% Brukerundersøkelse - omsorgsboliger 90% 90% 89% 94% 92% Medarbeiderundersøkelsen 4,9 4,8 4,7 4,5 4,5 Sykefravær 9,5% 10,5% 10,7% 11,3% 11,6% Økonomi, avvik i % Absolutt Absolutt -1,1% -0,6% 0,1 Brukerundersøkelse: viser %-vis hvor mange av de spurte som er fornøyde med tjenesten de mottar. Medarbeiderundersøkelse: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindre forbruk, positivt fortegn = merforbruk. 101

102 6.6 Tjenesten for funksjonshemmede Ansvarsområde Enheten gir tjenester til personer som har et særlig hjelpebehov på grunn av funksjonshemming, utviklingshemming, sykdom eller andre årsaker. Tjenestens arbeid reguleres i helse og omsorgstjenesteloven, helsepersonell loven, pasientrettighetsloven og ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Fallertun - A Fallertun - B Sørli - A Sørli - B Sørli - C Tjenesten for funksjonshemmede Arbeids- og aktivitetssenter Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Overføring av budsjett fra Helsetjenesten Netto reduserte utgifter endringer i vedtak Konsekvensjusteringer Drift av ny bolig, inkl redusert kjøp av avlastning Aktivitetsendringer Rammereduksjon, ca 0,3% av driftsutgiftene Netto ramme Overføring av budsjett fra Helsetjenesten Det vises til kapittel på 10,176 mill kroner overflyttes fra Helsetjenesten til Tjenesten for funksjonshemmede. Dette gjelder ressurser til brukere det pt. kjøpes tilbud for. Overflytting av midler innebærer ingen endring i tilbudet for brukerne, og er av teknisk karakter. Netto reduserte utgifter endringer i vedtak I løpet av 2016 er det gjort endring i vedtak for flere brukere, som innebærer netto reduserte utgifter. Det vises til kapittel og avsnitt om lavere SRB-inntekter. Netto besparelse er anslått til ca kroner, som herved foreslås tatt ut av rammen.

103 Drift av ny bolig, inkl redusert kjøp av avlastning Det vises til kapittel 11.2 Rådmannens prioriterte investeringer, kommunale bygg. Det tas sikte på innflytting i nye boliger i siste halvdel av Når bygget står ferdig, vil det gi bolig for 12 personer, rom for avlastning i egen regi samt at aktivitetssenteret i Nerdrum får plass her. Det er usikkert om 3,7 mill kroner i 2019 / 5 mill kroner i 2020 er et riktig budsjett-tall; dette vil bli bedre beregnet nærmere frem i tid. Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området reduseres med ca 0,3%, tilsvarende kroner. Mål og ambisjoner Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Innbyggerne skal være trygge Ha kartlagt behov og funksjonsnivå hos alle brukere, som har behov på at de vil motta gode og for heldøgnsbolig. tilpassede tjenester, når Gjennomført individuelle brukermøter for alle brukere med behovene melder seg boligbehov. 12 nye boliger og aktivitetssenter, er ferdig planlagt. Brukerne får sine tjenester i Fet kommune. Det skal kjøpes 740 døgn mindre. Enheten har fått økt gjennomsnittlig stillstørrelse med 15%, dvs til 70%. Planlegge tilpassede aktiviteter for brukere med enkeltvedtak. Ha planlagt hvilke brukere vi ikke skal kjøpe plasser/tjenester til, for å etablere disse tjenestene i Fet. Utarbeidet kriterier for hvilke brukere som kan få sine tjenester i Fet, i fremtiden. Enheten har laget en plan og nye rutiner i fht målet, som er flere ansatte i stillinger over 60% Ambisjon 2020 Ambisjon Brukerundersøkelsen 4,5 4,0 Ikke valid Medarbeiderundersøkelsen 4,7 4,5 4,1 4,2 4,3 Sykefravær 7,5% 7,5% 9,5% 5,6% 6,9% Økonomi 0% 0% 0,6% -2,7% -3,9% Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. 103

104 6.7 Helsetjenesten Ansvarsområde Helsetjenesten skal legge til rette for at kommunens innbyggere skal få den helsetjenesten de har behov for og krav på, i form av forebyggende, helsefremmende, rehabiliterende eller kurativt arbeid. Helsetjenesten består av: Helsestasjon og skolehelsetjeneste Ergo / fysioterapi Folkehelseteam Legetjenesten Psykisk helse og rus Friskliv Alle tjenestene er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven. Folkehelseloven tar for seg forebygging og det helsefremmende perspektivet og gjelder for hele kommunen. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Psykiatritjenesten Skolestua Sørli II Helsetjenesten Helsestasjonen Legetjenesten Legevakt Folkehelseteam Ergo/Fysioterapitjenesten Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Overføring av budsjett til tjenesten for funksjonshemmede Ambulerende rusteam - nedtrapping av øremerket statstilskudd Økte utgifter Romerike Legevakt Økte utgifter til basistilskudd leger + helsehjelp utland

105 Alle tall i hele 1000 Regnskap Konsekvensjusteringer Skolehelsetjeneste, 1 nytt årsverk Jordmor - ca 1/2 årsverk Aktivitetsendringer Rammereduksjon, andel av utgiftene: Effekt av endret pensjonssats Netto ramme Overføring av budsjett til tjenesten for funksjonshemmede Det vises til kapittel på 10,176 mill kroner overflyttes fra Helsetjenesten til Tjenesten for funksjonshemmede. Dette gjelder ressurser til brukere det pt. kjøpes tilbud for. Overflytting av midler innebærer ingen endring i tilbudet for brukerne, og er av teknisk karakter. Ambulerende rusteam - nedtrapping av øremerket statstilskudd Det er tilsatt 2 årsverk i et ambulerende team i Fet som finansieres med tilskudd. Tilskuddene varer i 3 år, før tilskuddene bortfaller. Et av tilskuddene vil bortfalle fra 2018, og det siste tilskuddet bortfaller fra Dette er del av regjeringens nasjonale satsning innen rus og psykiatri. I rådmannens budsjettforslag er det kompensert for bortfall av tilskuddene. Økte utgifter Romerike Legevakt Kommunestyret behandlet i sak 98/16 den 19.september «Orientering om endringer i driften ved Nedre Romerike legevakt». Her informeres om økte utgifter på helårsbasis på 10,4 mill kroner, hvorav 2 mill kroner vil ha helårseffekt fra Resterende vil kun ha deleffekt fra 2016, men helårseffekt fra Det varsles og om et økt investeringsbehov på rundt 0,8 mill kroner. I et oppsett for «Foreløpig beregning fordeling av legevaktkostnader» mottatt fra Skedsmo kommune, fremgår at Fet i 2017 skal betale kroner i Dette er kroner mer enn i Rådmannen foreslår økte utgifter utover prisjustering kroner - bevilges til økte legevaktkostnader fra Økte utgifter utover prisjustering basistilskudd leger + helsehjelp utland Utgifter til basistilskudd for leger, samt helsehjelp i utland forventes å øke med kroner utover prisjustering i 2017, til totalt kroner. Årsaken er at satsen som betales per innbygger øker mer enn deflator, samt at kommunens innbyggertall øker. Skolehelsetjeneste, 1 nytt årsverk Fet har en befolkningsvekst, med økning også i den yngre del av befolkningen. Det vises til kapittel Prognose barn i førskolealder og kapittel prognose elevtallsutvikling. Samtidig er de nasjonale føringene og kravene som stilles til kommunen økende innen helsetjenestene. Rådmannen foreslår derfor at det bevilges ressurser til 1 nytt årsverk i skolehelsetjenesten fra Regjeringen har de senere år prioritert helsestasjon / skolehelsetjeneste. I Kommunens rammetilskudd fra 2017 summerer den akkumulerte satsningen over de senere år seg til 1,698 mill kroner. Dette er en økning fra 2016 utover deflatorvekst på kroner, for Fet. De statlige bevilgningene over rammetilskuddet og de vedtatte bevilgningene i Fets budsjett over de senere år kan settes opp slik: 105

106 Alle tall i hele 1000 Bevilgning Anslått lønnsvekst for året etter: 3,2 % 2,4 % 2,7 % Styrke skolehelsetjenesten Øk.plan Styrke skolehelsetjenesten Øk.plan ,2 årsverk til helsestasjon / flere flyktninger Øk.plan /2 årsverk til skolehelsetjeneste Øk.plan årsverk til skolehelsetjeneste Øk.plan Sum bevilget / foreslått Bevilgning over rammetilskuddet Andel av de statlige midlene bevilget lokalt 100% 46% 58% 94% Differanse - ikke prioritert til dette formålet Øremerket tilskudd helsestasjon og skolehelsetjeneste I Helse- og omsorgdepartementets Prop.1S til statsbudsjettet, side 165, står følgende: I 2016 ble det i tillegg gjennom budsjettforliket vedtatt 100 mill. kroner til et øremerket tilskudd til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Den øremerkede tilskuddsordningen var i utgangspunktet innrettet slik at kommuner som kan dokumentere at de hadde budsjettert med å benytte 100 pst. av den angitte rammestyrkingen til tjenesten i 2016, kvalifiserte for å søke. 180 kommuner hadde per august 2016 søkt på ordningen, men kun 45 oppfylte kriteriene for tildeling. Midlene ble utlyst på nytt med frist ultimo september. Kriteriene for tilskudd er endret, slik at kommuner som kunne dokumentere at de har brukt 90 pst. av rammestyrkingen begrunnet i formålet oppfyller vilkårene. Det foreslås å videreføre tilskuddsordningen i 2017 med 101,3 mill. kroner. Jamfør tabellen over, mener rådmannen at Fet dersom forslag om å styrke tjenesten med 1 årsverk fra 2017 vedtas vil kunne dokumentere at 94% av de statlige bevilgningene til tjenesten er prioritert formålet. Dette bør medføre at Fet i 2017 i tillegg kan søke om øremerkede midler som beskrevet. Jordmor - ca 1/2 årsverk Som vist i diagrammet til høyre, har Fet svært lav dekningsgrad for jordmødre. Dette kombinert med at fødende reiser hjem fra sykehuset stadig tidligere hvor det forutsettes oppfølging fra kommunen tilsier at den kommunale ressursen må styrkes. Rådmannen foreslår at det bevilges ½ årsverk til dette fra (Statistikk for Fet for tidligere år er feilrapportert og har derved vist en for høy dekningsgrad, slik at disse tallene ikke er relevante å benytte). Rammereduksjon, andel av utgiftene Rådmannen foreslår ikke rammereduksjon for tjenesten. Årsverk av jordmødre pr fødte KOSTRA 2015 Nittedal Enebakk Rælingen Sørum Aurskog-Høland Landet Landet u/oslo Akershus KG7 Fet 33,6 50,2 46,5 50,3 54,6 59,4 53,6 60,9 85,1 107,

107 Regjeringens satsninger innen veksten i de frie midlene helse Det vises til vedlegg kapittel 14.4 Notat om statsbudsjettet 2017 fra KS. I dette dokumentet er flere av regjeringens satsningsområder kort og greit beskrevet også disse satsningene: Nasjonale satsninger i rammetilskuddet Nasjonalt For Fet Helsestasjon/ skolehelsetjeneste** Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering* Opptrappingsplan for rusfeltet* Innføre egenandeler fysioterapi - trekk i rammetilskuddet * Sum * Fets andel av nasjonalt foreslått bevilgning beregnet etter delkostnadsnøkler **Økt satsing skolehelsetjenester og helsestasjoner lagt inn i grønt hefte tabell C. Satsningsområdene vist over summerer seg til 275 mill kroner. Fets andel av satsningen kan anslås til 0,482 mill kroner, og er midler fordelt til kommunen via rammetilskuddet. Dette innebærer at de er del av kommunens frie inntekter som kommunen selv skal prioritere. Midler til helsestasjon/skolehelse har allerede omtalt i et tidligere punkt. Forslaget om å bevilge 1 årsverk / kroner til skolehelsetjeneste medfører at det i Fet for 2017 foreslås å bevilge mer til denne tjenesten dette året enn økningen i rammetilskuddet rent matematisk gir. Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering består både av 100 mill kroner som er gitt via rammetilskuddet, og 100 mill kroner som en søknadsbasert ordning. Det er foreslått bevilget 57 mill kroner til arbeidsrettet rehabilitering (ikke via rammetilskuddet). Samtidig foreslås å redusere rammetilskuddet med 175 mill kroner som følge av økte egenandeler. Fet trekkes mer for denne fremtidige muligheten til økt inntjening som følge av egenandeler, enn det tilskuddet til habilitering ag rehabilitering gir. En viktig opplysning i denne sammenheng er at Fet har få fysioterapeuter, både privatpraktiserende og kommunalt ansatte. Dette medfører at kommunen får trekk i rammetilskuddet, uten noen egentlig mulig inntjening fra egenandeler fremover. Opptrappingsplan rusfeltet er foreslått med 541 mill kroner over statsbudsjettet, 300 mill kroner av disse over rammetilskuddet. For Fet utgjør dette anslagsvis kroner. Det er ikke mulig å prioritere alle tiltak like høyt. Rådmannen har dermed ikke foreslått å bevilge mer midler til opptrappingsplan habilitering / rehabilitering eller til opptrappingsplan for rusfeltet. Det vil for kommunen være viktig å søke om de øremerkede midlene som finnes ut over midlene som er bevilget over rammetilskuddet. Nøkkeltall Prioritering: kommunehelsetjenesten ,8 % 4,4 % 5,0 % 4,6 % 4,3 % 4,5 % 4,5 % Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter Landet u/oslo % 4% 2% 0% 107

108 Produktivitet: kommunehelse, kroner per innbygger Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo Brutto driftsutgifter Herav: lønnsutgifter 2015 Dekningsgrad: Årsverk per innbyggere... Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 til lege 5,6 6,5 til fysioterapi 8 7,4 6,3 8,2 7,5 6,4 9,2 9,1 8,9 9,7 9 Prioritering: fordeling av utgifter per innbygger til Fet Fet Fet Fet KG Akershus Landet u/oslo forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb år...diagnose, behandling og rehabilitering...forebyggende arbeid Ergo-/fysioterapi Antall deltakere i gruppe Henvisninger til fysioterapeut Henvisninger til ergoterapeut Dokumenter/søknader sendt til NAV-Hjelpemiddelsentralen Helsestasjon/skolehelsetjenesten Helsestasjonen Skolehelsetjenesten Svangerskapsomsorgen Antall fødsler HFU Foreldresamtaler Rus og psykisk helseteam Mestringskurs Skolestua Antall brukere Utdypende tjenesteindikatorer Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo % 28% 66% 66% 87 % 84 % 89 % 114% 96% 88% 102% 95 % 98 % 98 % 108

109 Mål og ambisjoner Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Etablert Friskliv Ung Pilot Friskliv Ung gjennomført Elever og lærere på 9.trinn har fått tilbud om Implementere VIP kompetanseheving innen fagområdet Ungdom (Veiledning og Informasjon om Psykisk helse i skolen) for og psykisk helse 9.trinn. Flere enn i dag melder seg på våre mestringskurs 10% økning i antall deltagere på våre grupper i stress, angst og depresjonsmestring Hverdagsrehabilitering er et tilbud som er vel Opplæring og rekrutering er gjennomført etablert Heltidskultur er implementert i organisasjon Gjennomføre modellforsøk Ambisjon 2020 Ambisjon Brukerundersøkelsen 4,6 Medarbeiderundersøkelsen 5,0 5,0 5,0 4,8 4,8 Sykefravær 5,5% 6,5% 7,5% 9,5% 8,9% Økonomi 0% 0% -3,5% 0,2 % -2,2 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Vinterlandskap - Fotograf Jorunn Løvlie 109

110 6.8 NAV (kommunal styringslinje) Ansvarsområde Sosialtjenesten er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen, samt Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om pasient- og brukerrettigheter. Hovedformål er å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte og forebygge sosiale problemer. Et grunnleggende prinsipp i overnevnte lover er hjelp til selvhjelp. De mest aktuelle lovfestede tjenester er: Råd og veiledning Økonomisk stønad Kvalifiseringsstønad (KVP) Hjelp med bolig Gjeldsrådgivning Oppfølging mot arbeid og aktivitet. I tillegg har enheten følgende oppgaver: Frivillig forvaltning av inntekter Formidling av fremleieboliger via Fet Utleiestiftelse Bosetting og integrering av flyktninger Husbankens bostøtte, låne- og tilskuddsordninger Oppfølging av ambulerende skjenkebevilling Bosetting og oppfølging av flyktninger Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar Sosialtjenesten / nav Boliger/lån Romerike Krisesenter Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Tilskudd til boligsosialt arbeid / flyktninger - bortfaller Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år Konsekvensjusteringer Fagansvarlig - flyktningetjenesten Økte utgifter - bosetting flyktninger Romerike Krisesenter - i tråd med budsjettforslag Aktivitetsendringer Rammereduksjon, ca 0,3% av driftsutgiftene Effekt av endret pensjonssats Netto ramme

111 Tilskudd til 1 årsverk til boligsosialt arbeid / flyktninger bortfaller Et årsverk i Fet kommune øremerket boligsosialt arbeid / flyktninger finansieres ut 2018 med tilskudd. Fra 2019 er det lagt til grunn bortfall av tilskudd, i tråd med forutsetningene. Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år Regjeringen foreslår å innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Regjeringen foreslår å bevilge 60 mill kroner til dette, Fets andel av midlene er anslagsvis kroner. Det er ikke avklart på hvilken måte aktivitetsplikt eventuelt kan organiseres i praksis. Rådmannen foreslår at kroner bevilges fra Romerike krisesenter -i tråd med budsjettforslag Rådmannen foreslår å bevilge kroner til Romerike Krisesenter, slik at kommunens budsjett for overføring til krisesenteret tilsvarer krisesenterets budsjettforslag. Fagansvarlig flyktningetjenesten + økte utgifter til bosetting Rådmannen foreslår at det fra 2017 bevilges kroner / 1 nytt årsverk i flyktningetjenesten. Det foreslås og å bevilge til økte utgifter vedrørende bosetting. Begge deler foreslås finansiert ved økning i integreringstilskuddet. Det vises i den forbindelse til kapittel Integreringstilskudd. Det vil være svært viktig at Fet kommune lykkes i sitt arbeide med å bosette og integrere flyktningene. Kommunens utgifter finansieres ved tilskudd som trappes gradvis ned over 5 år. I løpet av denne tida må flyktningene ha etablert seg og kommet ut i lønnet arbeide. Alternativt vil de som ikke får arbeide, eller evt har krav på en trygdeytelse, måtte understøttes fra sosialhjelpsbudsjettet. Dette vil for kommunen bli en dyr løsning men ikke minst vil det ut i fra menneskelige perspektiver være den minst foretrukne løsningen. Nøkkelen til integrering og et godt liv i Norge vil for de fleste være gjennom deltakelse i arbeidslivet, og derigjennom samfunnet. Det økte integreringstilskuddet kommunen får bør derfor prioriteres arbeid med flyktningene. Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området reduseres med ca 0,3%, tilsvarende kroner. Måltall kvalifiseringsordningen Måltall for gjennomsnittlig antall deltakere i NAVs kvalifiseringsordning i Fet kommune settes til gjennomsnittlig 14 personer per måned. Nøkkeltall Brukere som har mottatt økonomisk sosialhjelp *Holder utgiftene nede ved utstrakt råd og veiledning med sikte på andre muligheter. I tillegg til det totale antallet brukere vist i tabellen over, har enheten brukere som får innvilget statlig bostøtte, samt startlån/tilskudd til kjøp og rehabilitering eller refinansiering av bolig via Husbanken. Det jobbes også med tildeling og oppfølging av beboere i kommunale leiligheter og i leiligheter eid av boligstiftelsene, samt bosetting av flyktninger. Statlige og kommunale arbeidsoppgaver koordineres i stadig større grad ved at veilederne jobber mer tverrfaglig. 111

112 Prioritering: netto driftsutgifter til sosialtjenesten ,6 % 2,5 % 2,6 % 2,1 % ,7 % % 2% - Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus pr. innbygger år... % av kommunens totale netto driftsutgifter Landet u/oslo % Fordeling netto driftsutgifter innen sosialtjenesten til. 1,8 3,5 7,7 0,8 46,4 45,8 36,6 50,2 51,8 50,7 55,8 48,9 12,7 50,1 37,3 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 Landet u/oslo 2015 råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid...økonomisk sosialhjelp...personer med rusproblemer Produktivitet: brutto driftsutgifter Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 Landet u/oslo 2015 Pr. sosialhjelpsmottaker Utdypende tjenesteindikatorer - sosialhjelpsstønad 112 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 Gj.snittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gj.snittlig stønadslengde, måneder - for mottakere år 2,7 3,5 3,8 2,8 - for mottakere år 3,6 3,7 3,4 3,8 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, ift. innb år Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1000 innbygg år 2,4 3,5 2,9 2,9 Mål og ambisjoner Til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Landet u/oslo ,4 % 2,7 % 2,6 % 2,4 % 3,9 % 52 % 40,8 % 44,5 % 48,8 % 46,5 % Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Kvartalsvis samarbeidsmøter med fastlegene. Halvårlige samarbeidsmøter med fastlegene. Kvartalsvis samarbeidsmøter med Halvårlige samarbeidsmøter med psykiatritjenesten psykiatritjenesten Faste arrangement med frivillige organisasjoner Planlegge- og gjennomføre arrangement som fremmer for integrering av flyktninger integrering som eksempelvis motivasjonsdag, flyktningguide, Lions-dag med barn m.m.

113 Ambisjon 2020 Ambisjon Brukerundersøkelsen 5 5 5,1 4,6 Medarbeiderundersøkelsen ,5 24,5 Sykefravær 4 % 5 % 9,1 % 9,5 % 11,2 % Økonomi avvik i % 0 % 0 % -2,3 % -7,3 % 3,0 % Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Fra 2012 har NAV i Fet brukt den statlige brukerundersøkelsen. Skalaen går fra 1-6 Medarbeiderundersøkelse: HKI-undersøkelsen (Human-Kapital Indeksen) benyttes av NAV som nasjonal etat. Vinterlandskap i gull Fotograf Jorunn Løvlie 113

114 6.9 Heia ViTa AS Heia Vita A/S Regnskap Fordelt på ansvar: Heia Vita A/S Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Prisjustering utgifter Søknad fra Heia Vita: Midlertidig økt VTA-tilskudd fra 25% til 35%, ned til 30% i 2017 og 25% i Konsekvensjusteringer Aktivitetsendringer Rammereduksjon, andel av utgiftene: Netto ramme Heia Vita AS søkte om og fikk innvilget midlertidig økt driftstilskudd for 2016 og Årsak til behov for økt tilskudd er reduserte inntekter etter at Arbeids- og aktivitetssenteret flyttet inn i egne lokaler på Nerdrum (gamle Nerdrum barnehage). Heia Vita as er 100% eid av Fet kommune. VTA-tilskuddet ble i 2016 vedtatt midlertidig økt VTA-tilskudd fra 25% til 35% i 2016, ned til 30% i 2017 og 25% i Dette medfører tilleggsbevilgning på kroner i 2016 og i 2017, mens tilskuddet fra 2018 er trukket helt ut av rammen igjen. 114

115 6.10 Barnevern Ansvarsområde Barneverntjenestens arbeid reguleres i lov om barneverntjenester. Barneverntjenestens primæransvar er å sikre at barn og unge (0-18 år) som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal først og fremst gi hjelp og støtte i hjemmet. Dersom tiltak i hjemmet ikke fører frem kan tiltak være å plassere barnet i fosterhjem eller institusjon med eller uten foreldrenes samtykke. Enhet barnevern består av barneverntjenesten og interkommunalt ressursteam Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Barnevern Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Interkommunalt ressursteam, netto styrkning tre årsverk Økte utgifter arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning fosterhjem Konsekvensjusteringer Aktivitetsendringer Rammereduksjon, ca 0,3% av driftsutgiftene Effekt av endret pensjonssats Netto ramme Interkommunalt ressursteam styrkes med tre årsverk 2016 Interkommunalt ressursteam ble i 2016 styrket med 3 årsverk. En del av bevilgningen var til oppstartsutgifter i 2016, som trekkes tilbake igjen fra Økte utgifter arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning fosterhjem Barnevernets utgifter er økt gjennom Hovedårsaken til økte utgifter er arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning til fosterhjem. Staten refunderer mindre del av utgifter for fosterhjem. Det er grunn til å tro at utgifter knyttet til drift av fosterhjem vil øke betraktelig i løpet av 2017 og 2018 med en gradvis overføring av økonomisk ansvar for fosterhjem fra stat til kommune. Det er ikke 115

116 tatt høyde for fullt økonomisk ansvar for fosterhjem i 2017 i budsjettet. Rådmannen foreslår at 1,2 mill kroner bevilges fra Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området reduseres med ca 0,3%, tilsvarende kroner. Nøkkeltall Prioritering: netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år til barnevern Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Fordeling utgifter innen barnevern til: Landet u/oslo 2015 Akershus ,9 35,3 KG ,1 13,7 59,2 Fet 2015 Fet 2014 Fet 2013 Fet ,6 58,3 46,5 40,3 11,5 14,3 57,6 50,4 13, ,9 30, ,5 20,4 39,2 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Saksbehandling Barn som bor i sin opprinnelige familie Barn som bor utenfor sin opprinnelige familie Produktivitet: brutto driftsutgifter Landet u/oslo 2015 Fet 2015 Fet 2014 Fet 2013 Fet per barn som er plassert av barnevernet...per barn med tiltak i opprinnelig familie per barn til saksbehandling Dekningsgrad 3,7 4,1 4,4 2,7 3 2,8 5,1 3,9 4,4 4,8 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 Landet u/oslo 2015 Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 116

117 Meldinger Undersøkelser totalt Barn med tiltak i hjemmet i løpet av året Barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året Interkommunalt ressursteam Antall barn totalt (fagkyndig utredning, endring- og utviklingstiltak) Av dette: Fet kommune Utdypende nøkkeltall - Barnevern Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershu s 2015 Landet u/oslo 2015 Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 4,2 3,6 5,2 5,4 3,6 3,8 4,2 Andel undersøkelser som fører til tiltak 30,7% 42,0% 43,0% 42,9% 42,8 % Andel undersøkelser med behandlingstid over tre 40 % 43 % 8 % 6 % 18 % måneder Andel barn med tiltak per med utarbeidet 54 % 81 % 91 % 100 % 86 % plan Mål og ambisjoner Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Barn og unge får tjenester på tvers av Viderefører deltagelse i tverrfaglige møter i skoler og enhetene i kommunen. Barnevern og andre barnehager, og annet forebyggende arbeid i kommunen, for hjelpetjenester samarbeider om å tilby hjelp. eksempel deltagelse i samtalegruppe på ungdomsskolen, fraværsteam. Viderefører utviklingsarbeid med helsestasjonen (avklare roller, forventinger og ansvar). Kartlegge om flere skal involveres, for eksempel PPT Flerfaglig blikk innføres i alle barnehagene og barnevernet bidrar inn i observasjonskorpsene Etablerer samarbeid med NAV, med for eksempel ettervern og familier i risiko Barnevernet tar kontakt med skolene for å etablere et samarbeid omkring informasjon om barnevernet til elevene Barnevernet benytter anerkjente metoder og verktøy i undersøkelses,- kartleggingsog tiltaksarbeid. Barnevernet har høy kompetanse på fagkyndig utredningsarbeid Vedlikeholder og anvender allerede tilegnet kunnskap og etablert praksis Opplæring i systematisk tiltaksarbeid Kartlegge tjenestens videre behov for kompetanseutvikling. Kartlegge mulighet for utrednings- og observasjonsrom og bruk av filmutstyr, samt PC til CBCL 117

118 Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Vedlikeholder og anvender allerede tilegnet Vedlikeholder og anvender allerede tilegnet kunnskap og kunnskap og etablert praksis etablert praksis Opplæring i systematisk tiltaksarbeid Kartlegge tjenestens videre behov for kompetanseutvikling. Kartlegge mulighet for utrednings- og observasjonsrom og bruk av filmutstyr, samt PC til CBCL Opplæring i systematisk tiltaksarbeid Kartlegge tjenestens videre behov for kompetanseutvikling. Kartlegge mulighet for utrednings- og observasjonsrom og bruk av filmutstyr, samt PC til CBCL Ambisjon Ambisjon Brukerundersøkelsen - barn 4,5 4,3 - - Ikke valid 3,7 Brukerundersøkelsen - foreldre 4,8 4,7 Ikke valid 4,4 Medarbeiderundersøkelsen 5,0 4,9-4,9 4,8 4,6 Sykefravær 3,0% 4,0% 7,0% 3,6% 11,8% Økonomi, %-vis netto avvik 0% 0% -6,7% -8,3 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Brukerundersøkelsen i 2014 er ikke valid på grunn av lav deltagelse. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Barnevernet i Fet sine verdier 118

119 6.11 Tverrfaglig samarbeid for barn og unge / SLT Barn og unge i Fet vokser opp på mange arenaer. Noen opplever å streve i perioder i oppveksten. Årsakene kan være mange. Samarbeid på tvers av enheter og tjenester vil synliggjøre flere mulige årsaker, veier og løsninger, når et barn eller en ungdom strever. Fet kommune ønsker at tidlig innsats og samarbeid på tvers skal hindre at problemer får vokse seg store. Samarbeidet skal bygge på kunnskap, tillit, likeverdighet og anerkjennelse, samtidig som gode systemer og hensiktsmessig rutiner skal gjøre arbeidet forutsigbart og forpliktende. Et godt faglig og tverrfaglig samarbeid skal sikre tidlig, koordinert og helhetlig innsats for utsatte barn og unge i Fet kommune. Tverrfaglig forum for barn og unge (TFBU) skal kvalitetssikre og samordne tiltakene for barn og unge. Forumet skal ha oversikt over kommunale tiltak, og foreslå nye tiltak i samsvar med vedtatte handlingsplaner for barn og unge. Forumet skal følge opp og evaluere tiltak og samarbeidsprosjekter, og initiere og godkjenne nye. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: SLT / Tverrfaglig samarbeid Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Konsekvensjusteringer Aktivitetsendringer Rammereduksjon, ca 0,3% av driftsutgiftene Effekt av endret pensjonssats Netto ramme Det foreslås ingen endringer i rammen utover pris- og lønnsjusteringer, samt rammereduksjon på 0,3% av driftsutgiftene tilsvarende 3000 kroner. 119

120 7 S a m f u n n o g M i l j ø Kommunalteknikk Eiendomsenheten Samfunn og næring Brannvesen Under Fetsundbrua. Fotograf: Jorunn Løvlie. 120

121 7.1 Kommunalteknikk Ansvarsområde Enheten har ansvar for investering, drift og vedlikehold på områdene vann- og avløpsledningsnett, avløpsrenseanlegg og -pumpestasjoner, vei, veilys, trafikksikring, friluftsområder, badeplasser og parker. Renovasjon ivaretas av det interkommunale selskapet ROAF. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Veier Park Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Helårseffekt - drift og vedlikehold av friluftsområder Reduserte utgifter til strøm, veilys - økt bruk av ledlys Konsekvensjusteringer Kvalitetsreduksjon veidrift Aktivitetsendringer Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Effekt av endret pensjonssats Netto ramme Helårseffekt - drift og vedlikehold av friluftsområder Det ble for 2016 bevilget kroner til å opprette 1 årsverk til drift og vedlikehold av friluftsområder fra og med annet halvår i 2016, samt økning i driftsbudsjettet for betaling av eksternt tilsyn, materialkostnader og bil. Helårseffekt av tiltaket bevilges fra 2017 kroner kroner. Reduserte utgifter til strøm, veilys Utstrakt bruk av moderne belysning bidrar til lavere strømutgifter for kommunen, og budsjettet kan reduseres med kroner som konsekvens av dette. Kvalitetsreduksjon veidrift / rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Tjenestetilbudet på området har blitt styrket de senere år. For å skape budsjettbalanse for 2017 er det nødvendig å redusere kommunens utgifter. Veibudsjettet foreslås redusert med kroner, noe som vil medføre en kvalitetsreduksjon innenfor veidrift. Utgiftsnivået til budsjett for vei og park foreslås i tillegg redusert med ca 0,3%, tilsvarende ytterligere kroner.

122 Hovedplaner Enheten har utarbeidet 4 hovedplaner. Det er i løpet av 2015 laget strategiske notater for styrking av vannforsyning og fremtidig utvikling innen transport av avløpsvann. Hovedplaner VA foreslås revidert og utvidet i Hovedplaner for vei og veilys er koordinert og rullert i Hovedplan for trafikksikkerhet er under rullering og ventes ferdigstilt Hovedplan VA er under rullering ( ) Hovedplan vei ( ) Hovedplan veilys ( ). Hovedplan trafikksikring (2013). Hovedplanene er viktige styringsdokumenter for enheten for å holde fokus på det som er viktig på de forskjellige områdene med tanke på kvalitet og økonomi. Nøkkeltall Prioritering: samferdsel i alt 1,9 1,8 1,9 1, ,5 1,7 1,7 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt, konsern Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt, konsern Andel netto driftsutgifter for samf. i alt av samlede netto driftsutg., konsern Produktivitet: Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate inkl. gang/sykkelvei, konsern Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Kvalitet og kostnad - vann og avløp Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 Fet 2016 Beregnet gjennomsnittsalder (år) for spillvannsnett med kjent alder Beregnet gjennomsnittsalder for vannledningsnett med kjent alder E.coli: Andel innbyggere (%) tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater Antall kloakkstopper i avløpsledninger og kummer per kilometer ledningsnett Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet den kommunale avløpstjenesten Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet det kommunale vannverket % 100 % 100 % 100 % 0,045 0,084 0,025 0,

123 Fakta kommunalteknikk i Fet: Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 Fet 2016 Vann: Antall km vannledninger Antall høydebasseng Antall trykkøkningsstasjoner Antall abonnenter Avløp: Antall km avløpsledninger Antall km overvannsledninger Antall renseanlegg Antall pumpestasjoner Antall abonnenter Antall septik-abonnenter Veier: Lengde kommunale veier og gater i km pr innb. 0,0068 0,0065 0,0065 0,0074 Lengde private veier i km pr innbygger 0,0072 0,0072 0,006 0,006 Ant. km kommunale veier / gater med belysning pr innb. 0,0065 0,0065 0,0065 0,0069 Antall km skiløyper som driftes av kommunen Kilder: Gemini VA, kommunens gebyrdatabase, enhetens veilysdatabase, KOSTRA, enhetens løypeliste. Går ut fra et innbyggertall for 2014 på *Dette tallet er inkludert private veier med belysning som driftes av kommunen. Ambisjoner og mål Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Har et godt etablert turveinett og et mangfold Stasjonsstranda ferdigstilles. Øvrige turveier knyttes i arenaer for rekreasjon og fysisk aktivitet. sammen der det er mulig. Dammer er rehabilitert og områdene rundt tilrettelagt Det er enkelt å innhente informasjon man trenger fra de tekniske tjenestene, og å komme i kontakt gjennom mange ulike kanaler. Kommunalteknikk er en merkevare som assosieres med levering av trygge og stabile va-tjenester. Alt avløpsvann leveres til MIRA IKS Det er etablert gjensidig reservevannsløsning for NRV gjennom samarbeid med Oslo og Ullensaker. for ferdsel. Nettsiden revideres. Digitale løsninger vurderes. Det jobbes med omdømmeprosjektet. Logo, er representert på arrangementer Jobbe med omdømme. Forprosjekt gjennomført og prosjekt tatt inn i økonomiplan. Etablert felles nettmodell. Ambisjon 2020 Ambisjon Brukerundersøkelsen 4,5 4,5 4,2 Medarbeiderundersøkelsen 5 5 5,5 5 5 Sykefravær 2,5 2,5 3,1% 2,9% 7,8% Økonomi, avvik i % ,3% -11,9% Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. 123

124 De største utfordringene i årene som kommer En av de største utfordringene i årene som kommer er at vi får større variasjoner i klima i form ekstreme utslag i været. Det fører til flere brudd på vannledningene, flere kloakkledninger som går tett på grunn av tilstopping, ekstra vann på kloakknettet, pumper som overbelastes, overløp og dermed forurensning fra pumpestasjoner, vann som ødelegger veiene etc. Det er også store økonomiske utfordringer knyttet til endringer i klima. Kommunalteknikk som bransje, og kanskje særlig kommunene, har store utfordringer i forhold til å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft. Vi deltar derfor i Romerike Trainee som er en sammenslutning av flere kommuner etablert for å koordinere, organisere og rekruttere nyutdannede ingeniører til medlemskommunene. Fetsundbrua, rød morgen. Fotograf Jorunn Løvlie 124

125 7.2 Gebyrområdene vann, avløp, septik og renovasjon Beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester følger av retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, sist revidert i Grunnlag for beregning av vann-, avløp-, septik- og renovasjonsgebyrer er satt opp i medhold av disse retningslinjene. For beregning av kapitalutgiftene skal det benyttes 5-årig Swaprente tillagt 0,5%. Det er lagt til grunn en rente på 1,65% i 2016 stigende med 0,2% årlig. Gebyrgrunnlaget, dvs. beregnede kostnader, består av direkte kostnader, indirekte kostnader og kapitalkostnader (renter og avskrivninger). Dette grunnlaget, med fradrag for eventuelt bruk av fond og tilknytningsinntekter, gir grunnlag for beregning av årsgebyrene. For øvrig vises til egen sak til kommunestyret om fastsettelse av gebyrer. Vann og avløp Årsgebyret innenfor vann og avløp består av: Abonnementsgebyr (fast del) Forbruksgebyr (målt med vannmåler eller stipulert etter areal) Pr stod det til sammen 27,8 mill. kroner avsatt på VA-fond i Fet kommune. Ca 11,9 mill. til vann og ca 15,9 mill. kroner til avløp. Kommunene kan framføre overskudd fra selvkosttjenesten, men fremførte midler skal disponeres i løpet av 5 år. I praksis må dette skje gjennom et bundet selvkostfond. En innskjerping av reglene har ført til at kommunene ikke lenger kan framføre underskudd. Negative fond må derfor midlertidig dekkes av kommunens driftsbudsjett. Selvkostfondets funksjon blir i praksis å håndtere svingninger i inntekter og kostnader for å bidra til at gebyrene får en så forutsigbar utvikling som mulig. For kommende 4-års periode er det foreslått 28,5 mill. kroner i nye bevilgninger til investeringer i distribusjon av vann. Av de foreslåtte investeringer foreslås 5 mill. finansiert fra fond 2. Til investeringer i avløpstransport og -rensing er det foreslått 33,8 mill. kroner i nye bevilgninger i neste 4-års periode. 125

126 Vann Følgende tall ligger til grunn for gebyrområde vann: Tall i hele 1000 Regnskap Økonomiplan Direkte kostnader Indirekte kostnader Kapitalutgifter Diverse inntekter Sum gebyrgrunnlag Bruk av fond Grunnlag for fastsetting av gebyrer Tilknytningsavgift Årsgebyrer Sum årsgebyrer Differanse grunnlag og sum årsgebyr Avsetning fond Over-/underskudd Selvkostfond 1 regnskap pr Selvkostfond 2 regnskap pr Abonnementsgebyret for vann foreslås økt med 3,3 %, mens forbruksgebyret forslås økt med 2,8 %. Tilknytningsgebyret foreslås redusert med 3 %. I beregningene er det forutsatt at NRV sin vannpris øker fra 5,70 kr per m3 i 2016 til 5,70 kr per m3 i Det er utbetalt 6,61 mill. fra NRV i løpet av Det er tidligere varslet ytterligere tilbakebetaling av midler fra NRV IKS i perioden. Midlene er dermed foreløpig ikke lagt inn i grunnlaget. Kommunestyret har i egen sak vedtatt at midlene skal disponeres til investeringer i vannforsyningen. Det ble i 2015 bli utarbeidet en plan for hvordan midlene foreslås disponert og midlene forslås disponert til styrking av vannforsyningen i Fetsund. 126

127 Avløp Følgende tall ligger til grunn for gebyrområde avløp: Tall i hele 1000 Regnskap Økonomiplan Direkte kostnader Indirekte kostnader Kapitalutgifter Diverse inntekter Sum gebyrgrunnlag Bruk av fond Grunnlag for fastsetting av gebyrer Tilknytningsavgift Årsgebyrer Sum årsgebyrer Differanse grunnlag og sum årsgebyr Avsetning fond 0 Over-/underskudd Selvkostfond regnskap pr Abonnementsgebyret for avløp foreslås økt med 10 %, mens forbruksgebyret forslås økt med 9,9 %. Tilknytningsgebyret foreslås redusert med 3 %. Økningen skyldes noe ordinær pris og kostnadsvekst, samt noe økte kostnader til transport av avløpsvann og rensing. Opprettelse av nytt renseanlegg (MIRA) medfører økte kostnader i Det ble i perioden 2010 til 2012 foretatt oppgradering av Fetsund renseanlegg. Renseanlegget er nedlagt i 2016, da det nye interkommunale renseanlegget stod ferdig, og MIRA IKS overtok avløpsrensingen. Nedskrivning av anleggsmidler på eksisterende renseanlegg, ca. 6,8 mill. kroner er lagt inn med 1/3 i årene , i forbindelse med etablering av nytt interkommunalt renseanlegg. Dette fører bl.a. til at andelen av kommunens utgifter som dekkes fra VAR, økes ble økt fra

128 Septik Følgende tall ligger til grunn for området septik: Tall i hele 1000 Regnskap Økonomiplan Direkte kostnader Indirekte kostnader Kapitalutgifter Diverse inntekter Sum gebyrgrunnlag Bruk av fond Grunnlag for fastsetting av gebyrer Gebyr tømming septik Sum årsgebyrer Differanse grunnlag og sum årsgebyr Avsetning fond Over-/underskudd Selvkostfond regnskap pr Årsgebyr for septik foreslås uendret. Renovasjon Husholdningsrenovasjon Følgende tall ligger til grunn for gebyrområde husholdningsrenovasjon: Tall i hele 1000 Regnskap Økonomiplan Direkte kostnader Indirekte kostnader Kapitalutgifter Sum gebyrgrunnlag Bruk av fond Grunnlag for fastsetting av gebyrer Årsgebyr renovasjon Sum årsgebyrer Differanse grunnlag og sum årsgebyr Avsetning fond Over-/underskudd Selvkostfond regnskap pr Årsgebyr for husholdningsrenovasjon foreslås økt med 5 %. Økningen for husholdningsrenovasjon skyldes for en stor del at det budsjetteres med høyere driftstilskudd til Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF). 128

129 7.3 Eiendomsenheten Ansvarsområde Eiendomsenheten skal forvalte, drifte og vedlikeholde kommunens formålsbygg, samt utføre renhold av deler av bygningsmassen. Tjenesten skal holde akseptabel kvalitet og tilpasses den kommunale tjenesteproduksjonen. I tillegg er ansvar for kantinedriften ved rådhuset tillagt enheten. Enhetens brukergrupper er kommunale virksomheter, eksterne leietagere og leietagere i de kommunale boligene, til sammen 48 boliger/leiligheter. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Eiendomsforvaltning Prosjekter investering Vaktmestertjenesten Renholdstjenesten Drift kommunale bygg Vedlikehold kommunale bygg Boligstiftelsene - tilskudd Fet Arena AS Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Helårseffekt vedtak 2016: økte arealer renhold / redusert husleie Festeinntekter fra Fet Arena, helårseffekt i Leie av Fet Arena idrettshall fra august Leie av «Kulturpaviljongen» Leie av "Ungdommen" Økte leieinntekter fra NRBR Konsekvensjusteringer Aktivitetsendringer Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene: Effekt av endret pensjonssats fra Netto ramme Helårseffekt vedtak 2016: økte arealer renhold / redusert husleie Fra 2016 vedtok kommunestyret å redusere husleien ved Sørli II med i snitt 1000 kroner mnd,

130 med halvårseffekt i Helårseffekt av tiltaket inn i 2017 må bevilges med kroner til. Fra 2016 ble eiendomsenheten kompensert for renholdsutgifter til økt areale. Helårseffekt av bevilgningen var beregnet til kroner i 2017 og videre. Leie av Fet Arena idrettshall samt festeinntekter Det vises til sak 82/15 Ny flerbrukshall i Fet kommune, behandlet i Kommunestyret 31.august Som opplyst i saken vil kommunens utgifter til leie av hallkapasitet i Fet Arena beløpe seg til 1,9 mill kroner årlig fra det tidspunkt hallen tas i bruk, i løpet av 2017, mens kommunens festeinntekter fra Fet Arena er satt til kroner årlig. Det er lagt til grunn at Fet Arena betaler festeavgift fra medio 2016, slik at helårseffekten legges inn i budsjettet fra Tilsvarende legges det til grunn at kommunen vil leie arealer fra Fet Arena fra august Beløpene prisjusteres årlig. Leie av kulturpaviljongen Rivning av Fetsund gamle skole førte til at det måtte skaffes midlertidige lokaler til kulturenheten. Det ble vedtatt at de leide lokalene som var brukt som barnehage ved Riddersand skole med en enkel ombygging kunne egne seg til formålet på midlertidig basis. Lokalene er tatt i bruk og vil huse kulturenheten inntil nye lokaler ved Østersund ungdomsskole er klare til bruk. Leie av "Ungdommen" Som for kulturenheten var det behov for erstatningslokaler til bruk for Skolestua. Ungdommen var allerede tatt i bruk som midlertidige lokaler, og det ble enighet med Fet røde kors om å forlenge leieforholdet fremover. Økte leieinntekter fra NRBR Leieavtalen med NRBR er reforhandlet og gir større inntekter enn tidligere. De økede leieinntektene ligger inne i hele økonomiplanperioden. Fet Utleiestiftelse og Fet Boligstiftelse Tilskudd til boligstiftelsene justert opp med 2,5% fra 2016 til i alt kroner. Tilskuddet forutsettes fordelt i tråd med fjorårets fordeling med 80% til Fet utleiestiftelse, og 20% til Fet boligstiftelse Fet utleiestiftelse 80% Fet boligstiftelse 20% Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området reduseres med ca 0,3%, tilsvarende kroner. Nøkkeltall Nøkkeltallene i KOSTRA-rapporteringen er et utvalg av tjenester som eiendomsenheten har aktivitet innenfor. Nøkkeltallene gir ikke bilde av all aktivitet og kostnader, men er nyttig som sammenlikningsgrunnlag med andre kommuner. Formålsbygg som tas med i statistikken: administrasjonslokaler, førskolelokaler, skolelokaler, institusjonslokaler, kommunale idrettsbygg og kommunale kulturbygg. 130

131 Prioritering: eiendomsforvaltning Netto driftsutgifter per innbygger Brutto investeringsutgifter per innbygger Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Dekningsgrad: Samlet m2 til formålsbyggene per innbygger Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo ,8 3,7 3,5 3,5 4,4 4,4 4, Produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning per m2 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo Produktivitet: Utgifter til vedlikehold per m2 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo Produktivitet: Utgifter til energi per m2 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo Mål og ambisjoner Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Ansatte, elever og barn i barnehagene har Avvik som følge av gjennomførte inneklimarapporter i lokaler og fysiske arbeidsforhold som er 2016 er lukket. godkjent i forhold til HMS, miljørettet Utbygging av Østersund Ungdomsskole er startet opp. helsevern og arbeidstilsynets krav. Systematisk oppfølging av inneklima gjennomføres på Renholdet i kommunale bygg oppleves meget godt og gjennomføres i henhold til fastsatte kvalitetskrav. flere bygg. Gjennomgang av rutiner og kvalitet i alle kommunale bygg. Behov for innføring av nye renholdsplaner er avklart. Kommunale bygninger fremstår som funksjonelle og bærer preg av godt og systematisk vedlikehold. Kommunens innbyggere opplever tilgangen til og åpningstider for kommunale bygg hensiktsmessig. Full oversikt over alle forventede vedlikeholdskostnader i et 20 års perspektiv. Det legges til rette for at kommunens svømmehaller skal ha åpent i deler av de korte skoleferiene. Utleiereglement vurderes revidert og justert. 131

132 Ambisjon 2020 Ambisjon Brukerundersøkelsen 4,5 4,2 Medarbeiderundersøkelsen 5,0 4,8 4,8 4,8 5,1 Sykefravær 8 % 9 % 14,8% 6,1% 8,3% Økonomi 0 0-4,1% -1,3% 5,6% Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. De største utfordringer i årene som kommer Å opprettholde fokus på vedlikehold for å redusere det vedlikeholdsmessige etterslepet på de kommunale byggene. Å rekruttere og beholde riktig kompetanse. Gjennomføre investeringsprosjektene med riktig ressursbruk og til riktig tid. Gjennomføre de riktige Enøk-tiltakene for å kunne redusere fremtidige driftskostnader. Dette er utfordringer Eiendomsenheten har over tid og som ikke vil endres vesentlig fra år til år. Skilt fra Oljebua, Fetsund Lenser. Fotograf Jorunn Løvlie 132

133 7.4 Samfunn og næring Ansvarsområde Samfunn og næring er en forvaltningsenhet som skal ivareta og løse kommunens oppgaver innen arealplanlegging, byggesaksbehandling, landbruksforvaltning, næringsutvikling, kart- og oppmålingstjenester, samt forvaltning av ubebygd eiendom. Enheten er inndelt i 4 fagavdelinger, foruten næring og merkantilt: Geodata Utfører kartforretninger og utsteder målebrev Foretar seksjoneringer og utfører delingsforretninger Opprettholder fastmerkenettet Utvikler og forvalter kommunens grunnkart (FKB-data) Produserer og vedlikeholder kartverk og register for grunneiendommer (Matrikkelen) Vedlikeholder og utvikler kartportaler for intranett og Internett Fastsetter veinavn og adressering Utfører oppgaver relatert til IT Byggesak Forvaltning av plan- og bygningsloven Utfører veiledningsarbeid knyttet til plan- og bygningsloven Behandler byggesaker og seksjoneringssaker i.h.t. plan- og bygningsloven Behandler utslippssøknader for spredte avløp og forvaltning av forurensningsloven Vedlikeholder register for adresser og bygninger (Matrikkelen) Landbruk og miljø Forvaltning av jordloven og relaterte forskrifter Landbruksforvaltning og bistand til kommunens gårdbrukere Drift av Fet Kommuneskoger Vilt- og fiskeforvaltning Behandling av saker knyttet til natur og miljø Veterinærvakt. Fet er vertskommune for 3 kommuner. Plan Forvaltning av plan- og bygningsloven Behandler og utarbeider reguleringsplaner Utarbeider kommunedelplaner Rullerer kommuneplanens arealdel Vedlikeholder og utvikler reguleringsplanarkivet Næring og merkantilt Forvaltning av ubebygde tomter og festeavtaler Behandler saker knyttet til næringsspørsmål, herunder skjenkebevillinger Behandler søknader om støtte fra Næringsfondet Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Regulering og konsesjonsavgift Næringsutvikling Festetomter Utbyggingsområder boliger Samfunn og næring Fet kommuneskoger

134 Landbruk Veterinærvakt Plan, byggesak og geodata Vilt- og fiskenemda Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Fisk og viltnemnda: jernhest, båt, sikringsutstyr kun i Konsekvensjusteringer Kartlegging av ravinedaler i hele kommunen Aktivitetsendringer Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Effekt av endret pensjonssats Netto ramme Vilt- og fiskenemnda: jernhest, båt, sikringsutstyr kun i 2016 Bevilgningen til Vilt- og fiskenemnda var av ettårig karakter, slik at kroner trekkes ut av rammen igjen fra Kartlegging av ravinedaler i hele kommunen Det er foreslått bevilget kr. til kartlegging og verdiklassifisering av ravinedaler i hele kommunen. Dette er kun et anslag og det forventes bidrag fra regionale myndigheter. En vil søke å minimalisere kommunens utgifter ved å søke om midler fra aktuelle støtteordninger. Det vil utarbeides en prosjektbeskrivelse og innhentes tilbud. Detaljert budsjett for prosjektet vil bli utarbeidet iht. foranstående. Forventet oppstart er i 2017, og forventet ferdigstillelse i løpet av måneder etter oppstart. Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Behov for redusert utgiftsnivå i kommunen gjør at rådmannen foreslår å redusere budsjettet med kroner, som tilsvarer ca 0,3% av enhetens utgifter. 134

135 Nøkkeltall Prioritering: Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 800 1, ,1 1,1 1,1 1,1 1,1 0, Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus Landet per innbygger 2015 u/oslo 2015 i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Produktivitet: Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø per innbygger Fet 2012 Fet 2012 Fet 2012 Fet 2012 Fet 2012 Fet 2012 Fet 2012 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, dager Fet Fet Fet Fet KG7 Akershus Landet u/oslo 2015 Opprettelse av grunneiendom Byggesaker med 3 ukers frist Byggesaker med 12 ukers frist Mål og ambisjoner Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Fortsatt god tilgjengelighet overfor Meget god tilgjengelighet. Kort eller ingen ventetid for å gjøre publikum. Tilby gode og tilpassede tjenester en avtale. Enhetens fagarkiv er digitalisert. Utnytte dette ved å med enda høyere kvalitet. legge til rette for flere nettbaserte tjenester, samt effektiv og god behandling av henvendelser og søknader. ephorte må oppdateres for å ta ut full effekt i form av raskere søk og bedre systemintegrasjon. Bedre informasjonsflyt mellom de tekniske Styrke det forpliktende samarbeidet mellom de tekniske enhetene Vassdragene i kommunen skal ha god vannkvalitet enhetene Oppfølging/iverksetting av tiltaksplaner for vannområdene Leira og Nitelva og Glomma/Øyeren Ambisjon 2020 Ambisjon Brukerundersøkelsen >4,8 >4,5 Medarbeiderundersøkelsen >4,8 >4,6 4,5 4,3 Sykefravær <3% <3% 2,8 % 1,0% Økonomi, avvik i % Ikke overskride Ikke overskride rammen rammen 5,2 % -9,9 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. 135

136 Hovedutfordringer Fullføre arbeidet med å digitalisere byggesaksarkivet og øvrige papirbaserte fagarkiv. Lande innsigelser knyttet til kommuneplanen og få denne endelig stadfestet. Fortløpende saksbehandling, overholde saksbehandlingsfrister. Økt fokus på tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Fetsund Lenser, kafeen vinter. Fotograf Jorunn Løvlie 136

137 7.5 Gebyrområdene Matrikkelloven og Plan- og bygningsloven Regnskap for selvkostområdene har gjennom flere år vist at gebyrinntektene varier fra år til år, og inntektene er ofte ikke store nok til å finansiere områdenes utgifter. Kommunen har gjennom lovverket anledning til å øke gebyrene slik at kommunens utgifter dekkes. Det er et krav at inntekter/utgifter skal ses i sammenheng over 5 år. En rimelighetsbetraktning i forhold til gebyrenes størrelse gjør at rådmannen ikke har foreslått å øke gebyrene utover normal prisjustering, dvs 2,5% økning fra Erfaring viser at det er vanskelig å drive områdene til 100% selvkost og avlagt regnskap for 2015 viser akkumulert negativt selvkostfond på 13,259 mill. kroner. Underdekningen er finansiert fra kommunens øvrige driftsbudsjett. Dersom inntektene til selvkostområdene igjen skulle øke, har kommunen anledning til å dekke inn igjen beløpet. De enkelte gebyrsatsene er som hovedregel justert med prisjustering/deflator på 2,5 %, men det er gjort en større differensiering av byggesaksgebyrene for en bedre tilpasning av faktiske kostnader veid opp mot de enkelte gebyrenes størrelse. Disse og øvrige gebyrendringer vil bli nærmere beskrevet i forbindelse behandling av gebyrregulativ for Gebyrområde Feiing Alle tall i hele 1000 Regnskap Økonomiplan Direkte kostnader Indirekte kostnader Kapitalutgifter 0 Diverse inntekter -426 Sum gebyrgrunnlag Bruk av fond Grunnlag for fastsetting av gebyrer Årsgebyr feiing Sum årsgebyrer Differanse grunnlag og sum årsgebyr Avsetning fond Over-/underskudd Selvkostfond regnskap pr I beregningene er det forutsatt en overføring til NRBR IKS med 1,670 mill kroner i for NRBR IKS skal behandles av representantskapet i desember, og er ikke endelig ferdig når rådmannens forslag til budsjett ferdigstilles. Det er i økonomiplanen forutsatt at en stor andel av selvkostfondet til feiertjenesten brukes opp i økonomiplanperioden, for å holde feiegebyret på et lavere nivå enn ellers ville være mulig. Dette vises i tabellen over i linjen «bruk av fond». Feiegebyret øker med 2,6% fra 385 til 395 kroner eks mva fra 2016 til Det vises til gebyr- og brukerbetalingssaken som behandles parallelt med rådmannens forslag til budsjett 2017 og handlingsplan

138 7.7 Nedre Romerike Brann og Redningsvesen IKS Brannsamarbeid Regnskap Fordelt på ansvar: Brannsamarbeid - NRBR Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Konsekvensjusteringer Økt driftstilskudd Aktivitetsendringer Netto ramme NRBR IKS har fremmet et budsjettforslag for 2017 som innebærer en overføring fra Fet kommune på 7,839 mill. kroner. Dette er en økning med kroner eller 3,9 % fra Overføringen skal dekke Fets andel av utgifter til brannvesenet, 110-sentralen og sivilforsvar. forslaget skal behandles av representantskapet 1. desember, og det kan forekomme endringer. 138

139 8 K u l t u r Bibliotek Fritidsklubb Kulturskole Frivilligsentral Tilskudd lag og foreninger Klarinettelever ved Fet kulturskole 2015 Fotograf Marianne Moe Tørum 139

140 Ansvarsområde Kulturenheten er ansvarlig for samordning av, og tilrettelegging for, kulturaktiviteter i Fet kommune. Kulturadministrasjonen planlegger, utvikler og koordinerer tjenesteyting og forvaltningsoppgaver innen kulturområdet. Ansvarsoppgaver er blant annet saksbehandling til politisk nivå, kommunedelplaner innen kulturfeltet, samarbeid med frivillige organisasjoner og enkeltpersoner, tildeling av tilskudd til lag og foreninger, partnerskapsavtaler, sesongutleie av kommunale lokaler, Den kulturelle skolesekken, Ungdommens kulturmønstring, kulturminneplan, spillemiddelsøknader,og friluftsliv. Kulturskolen er en lovpålagt tjeneste som gir et bredt opplæringstilbud innen musikk, dans, og visuelle kunstfag. Skolen tilbyr fagkompetanse til lokale kor og korps gjennom instruktørtjenester/ dirigenter, og organiserer kulturskoleundervisning i SFO- tid på skolene. Biblioteket er en lovpålagt tjeneste som tilbyr et bredt utlånstilbud av litteratur, film og musikk for alle aldersgrupper. Biblioteket samarbeider med skoler, barnehager, kulturskolen, kulturadministrasjonen og frivilligsentralen og sørger for litteraturformidling til ulike målgrupper. Frivilligsentralen arrangerer aktiviteter for seniorer gjennom Treffpunkt 60+, trim, kurs, turer og konserter. Den kulturelle spaserstokken, TV-aksjonen, markering av frivillighetens dag og eldrefesten er noen av arbeidsområdene, samt et bredt samarbeid med frivillige enkeltpersoner, lag og foreninger og kommunale tjenester. Fritidsklubben organiserer klubbkvelder for barn og ungdom, bidrar i UKM og sommeraktiviteter og arrangerer dansekvelder for funksjonshemmede. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Kulturtjenesten Søndre bjanes Tilskudd Bibliotek Fritidsklubb Fet kulturskole Fet frivilligsentral Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter

141 Alle tall i hele 1000 Regnskap Tilskudd til Frivilligsentralen legges inn i rammetilskuddet Konsekvensjusteringer Opprettholde dagens aktiviteter (17. mai, UKM, flomdager) Aktivitetsendringer Rammereduksjon, ca 0,3% av driftsutgiftene Effekt av endret pensjonssats Netto ramme Tilskudd til Frivilligsentralen legges inn i rammetilskuddet Tidligere øremerket tilskudd til drift av frivilligsentraler er fra 2017 lagt inn i kommunens rammetilskudd. Kulturenheten kompenseres med kroner for bortfall av inntekt. Opprettholde dagens aktiviteter (17. mai, UKM, flomdager) For å kunne opprettholde dagens aktivitetsnivå for gjennomføring av arrangementer i forbindelse med 17.mai, Ungdommens kulturmønstring (UKM) og flomdager, trengs styrkning i budsjettet på kroner noe rådmannen foreslår å bevilge. Rammereduksjon, ca 0,3% av driftsutgiftene Grunnet kommunens behov for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at også kulturenheten må ta sin andel nedtrekk med 0,3% tilsvarende kroner. Nøkkeltall Utgifter som defineres inn i «kultursektoren» er i stor grad sammenfallende med de utgifter som føres i kulturenhetens regnskap men ikke helt. I nasjonal rapportering inkluderes de utgifter kommunen totalt har, enten de regnskapsføres i Eiendomsenheten eller Kulturenheten (de mest aktuelle enhetene). Videre er det store forskjeller kommunene i mellom hva angår tilskudd til frivillig sektor. I enkelte kommuner tildeles lag og foreninger støtte i form av driftstilskudd, som lagene i sin tur benytter til å betale kommunen for leie av haller og lokaler. I Fet benytter vi gratisprinsippet mht lokaler. Støtten gis dermed indirekte. Dette innebærer at regnskapstall og nøkkeltall kommuner i mellom må sammenliknes med varsomhet. Frivilligheten står for en viktig del av aktivitetstilbudet til innbyggerne, og skaper gode møteplasser som er viktig for trivsel, identitet og god folkehelse for alle. Prioritering: Netto driftsutgifter til kultursektoren ,2 2,2 2,3 2, Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 i kroner per innbygger 3,1 3,9 3,8 Landet u/oslo i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter

142 Produktivitet: korrigerte brutto driftsutgifter til kulturskolen, per bruker Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Folkebibliotek Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Netto driftsutgifter per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek, pr innb. 2,5 2,4 2, ,3 4,4 Bokutlån fra folkebibliotek, pr innb. 1,7 1,7 1,9 1,5 2,8 3,1 3,3 Tilvekst alle medier i folkebibliotek, pr innb. Besøk i folkebibliotek, pr innb. 1,0 1,1 1,2 0,5 3,8 4,4 4,6 Antall innbyggere per årsverk i folkebibliotek Kommunale kultur- og musikkskoler Landet Fet Fet Fet Fet KG7 Akershus u/oslo Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, ift. innb år 22,3 22,4 24,2 23,2 13,6 12,1 14,3 Andel barn i grunnskolealder på venteliste ift. innb år 4,6 8 2,8 2, Ungdomstiltak, idrett, m.m. Antall årsverk ved kommunalt drevet fritidssenter Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsforeninger, pr lag som mottar tilskudd Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge, pr innb år Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo ,7 0,7 0,7 0, Fet fritidsklubb er et kommunalt drevet fritidssenter som drives i leide lokaler på Kringen. Mellom unge, hovedsakelig i alderen år, bruker dette lavterskel-tilbudet ukentlig. Driftstilskudd til frivillige organisasjoner Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo

143 Direkte tilskudd til lag og foreninger Her vises hovedfordeling av de tilskudd som fordeles kommunens lag og foreninger over kulturbudsjettet. Gratis leie av kommunale lokaler er indirekte støtte til lag og foreninger, slik at dette ikke fremkommer som tilskudd. Utbetalt som direkte tilskudd Frivillige lag og foreninger ** Idretts- og fritidsaktiviteter Sang- og musikkforeninger * *** Tilskudd Fetsund Lenser Totalt Partnerskapsavtaler utbetalt over kulturbudsjettet Partnerskapsmidler utbetalt fra Kommunalteknikk Partnerskapsavtaler finansiert av folkehelsemidler Sum partnerskapsmidler utbetalt *I tråd med Kommunestyrets ekstrabevilgning på kr desember ** Noe tilskudd utbetalt som partnerskapsavtaler i stedet for ordinært tilskudd i Mål og ambisjoner Slik vil vi ha det i 2020 Hit kommer vi i løpet av 2017 Ha et velfungerende tilbud til ungdomsskole-elever i Etablert samarbeid med ungdommene: Fritidsklubben og Kulturskolen idémyldring Gjennom samarbeid med lag, foreninger og andre Spesifikke partnerskapsavtaler, samt etablert enheter i kommunen gi et godt kulturtilbud til alle, samarbeid med andre. spesielt til barn og unge med flyktning-/innvandrerbakgrunn for å bedre integreringen En kulturminneplan som har en god faglig Ferdigstilt kulturminneplan forvaltning Økte læringstillinger og reduserte ventelister i Kulturskolen utreder muligheter for å øke Kulturskolen Biblioteket har økt antall besøk og utlån som følge av økte stillingsressurser og økt aktivitet. Brukerundersøkelsen Kulturskole 1-7 Kulturskole 8-10 SFO kulturskoletilbud Biblioteket 143 innsatsen. Ekstra bevilgninger til ekstra bemanning slik i 2016, fortsettes Ambisjon 2020 Ambisjon ,9 4,9 4,9 4,9 4,8 5,2 5,0 5,1 Medarbeiderundersøkelsen 5 5 4,8 4,9 5,1 Sykefravær 5 7 7,5 3,2 3,7 9,2 Økonomi I balanse I balanse -0,4-0,9 0,8 Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Hovedutfordringer Biblioteket Biblioteket har vært stengt deler av året grunnet grunnarbeider og riving av gamleskolen. Eksisterende bemanning gir begrensede åpningstider. Videre gir dette utfordringer i formidlingsarbeidet i forhold til skoler. Lov om folkebibliotek ble revidert med virkning fra 2014 og lovens 1 har skjerpet kravet om aktiv formidling. 5,3 5,6

144 Antall besøk og utlån av medier på biblioteket har gått ned som følge av stengingen. Det er krevende å snu trenden slik at antall besøkende og utlån igjen viser en økende tendens. Egne og egnede lokaler Å drifte publikumsrettede kommunale kulturtjenester i midlertidige lokaler har vært en utfordring. Et universelt tilrettelagt kulturbygg som kunne romme kjerneaktiviteter utenom bibliotek, vil gi økt sambruk av utstyr, et bedre arbeidsfellesskap og økt produksjon av kulturtjenester. Ressurser og fagkompetanse Det oppleves noe utfordrende over tid å opprettholde et høyt aktivitets- og utviklingsnivå med dagens bemanningsressurs og innenfor eksisterende økonomiske rammer til kulturtiltak. En ønsket igangsetting av nye tiltak, eller økt tilgjengeligheten til eksisterende tilbud krever strukturendring og- eller økning i de økonomiske rammene. Frivilligheten står for en viktig del av aktivitetstilbudet til innbyggerne. Kulturenheten ser at frivilligheten ønsker mer støtte, dette gjelder både til aktiviteter og støtte til bygging av idrettsanlegg. Kulturminneplanen vil være ferdigstilt våren 2017, men kulturenheten har ikke kompetanse eller fagperson til å forvalte denne. Merkja i gul kveldssol. Fotograf Jorunn Løvlie. 144

145 Trapperommet i Fetsund Gamle Skole. Fotograf Jorunn Løvlie. 145

146 9 P o l i t i k k o g a d m i n i s t r a s j o n Politisk ledelse Rådmannskontoret Personal- og organisasjonsenheten Økonomienheten IKT Kontroll og revisjon Fotograf: Jorunn Løvlie 146

147 9.1 Administrasjon og politikk Prioritering: Nøkkeltall 9,4 9,2 9,5 9,1 8,7 8,1 8,1 6 5,6 6 6,3 6,3 6,2 5,9 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg. Lønnsutgifter til administrasjon, i % av totale lønnsutgifter Produktivitet: Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger til Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 KG Akershus 2015 Landet u/oslo 2015 Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Hovedutfordringer - administrasjon Utvidelse av og økte krav til det kommunale tjenestetilbudet gjør det utfordrende å utføre alle pålagte oppgaver med de ressurser som er til rådighet Fortsette arbeidet med kvalitetsutvikling og innovasjon Sikre god styringsinformasjon av kommunale tjenester. Forbedre bruken av IKT systemer for mer effektiv drift og tjenesteproduksjon, herunder ambisjoner for utvidelse og forbedring av det digitale tjenestetilbudet Nye pålegg fra statlige myndigheter, i form av lov- og forskriftsendringer Rekruttering og kompetansebygging, omdømmebygging. 147

148 9.2 Politisk ledelse Ansvarsområde Området Politisk ledelse omfatter politisk ledelse, formannskapskontor, styrer råd og utvalg, og valg. Sekretærfunksjon for ordfører, det vil si å betjene ordførerfunksjonen med hensyn til administrative oppgaver slik at ordfører kan konsentrere seg om politiske oppgaver. Sekretærfunksjon for Kommunestyre, Formannskap, Koordineringsutvalg, Faste utvalg og ad-hoc utvalg, det vil si å betjene det politiske apparatet slik at de folkevalgte kan utøve sine verv. Valgavvikling, det vil si planlegge og gjennomføre valg på vegne av den politiske ledelsen slik at kommunen unngår berettigede klager fra innbyggerne og merknader fra overordnet valgmyndighet. Saksbehandling i forhold til ovennevnte ansvarsområder. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar Kommunestyre/Formannskap Styrer, råd og utvalg Valg Eldreråd Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Barn og unges kommunestyre Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Valg i mv Konsekvensjusteringer Overlapping i stilling som formannskapssekretær Aktivitetsendringer Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Effekt av endret pensjonssats Netto ramme

149 Det er budsjettert i alt kroner / kroner til hvert av de faste utvalgene. Dette er vist i kapittel 4.9 og synliggjort i kapittel 13.2 skjema 1B til fordeling drift. Valg i Som kjent er det valg i Norge hvert annet år, og av den grunn reguleres rammen ifht kostnader ved valg hvert annet år. Overlapping i stilling som formannskapssekretær Kommunens formannskapssekretær har varslet at hun ønsker å gå av med pensjon etter 1.halvår Med særlig tanke på at det skal avholdes valg høsten 2017, mener rådmannen det er påkrevet at en ny person får anledning til å gjøre seg godt kjent med de ordinære arbeidsoppgavene som ligger til stillingen i løpet av våren Rådmannen foreslår at det bevilges kroner til å tilsette en ny person tidlig på våren 2017, slik at kommunen en kort periode har to personer i denne stillingen. Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området politisk ledelse reduseres med ca 0,3%, tilsvarende kroner. Valgdeltakelse i Fet Politikk og tall 100% 80% 60% 40% 20% 0% 80,2 % 80,7 % 82,4 % 64,3 % 66,0 % 60,6 % St.valg 2005 Kom.valg 2007 St.valg 2009 Kom.valg 2011 St.valg 2013 Kom.valg 2015 Antall kvinner og menn i kommunestyret i Fet Menn Kvinner 149

150 Antall saker i politiske utvalg Antall møter i politiske utvalg I 2015 ble det totalt avholdt 47 møter i politiske utvalg, og 566 saker ble behandlet i disse møtene. 150

151 9.3 Rådmannskontoret Ansvarsområde Rådmannskontoret har ansvar for den overordnede og strategiske ledelsen av kommunens organisasjon. Rådmannen ivaretar forholdet til det politiske nivået, sørger for saksproduksjon til politisk nivå, og følger opp politiske vedtak. Tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar Rådmannskontoret Rådhuset Eiendomsskattekontor Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Prosjekt kommunereform KS-prosjekt: Den gode skoleeier Helårseffekt nytt årsverk: kommunalsjef for tekniske tjenester Konsekvensjusteringer Utarbeidelse skolebruksplan år 1, i det videre behov for plankompetanse Aktivitetsendringer Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Effekt av endret pensjonssats Netto ramme Prosjekt kommunereform Det ble bevilget kroner for arbeidet med kommunereform våren Bevilgningen gjaldt kun for 2016, og trekkes tilbake igjen fra KS-prosjekt: Den gode skoleeier Utviklings- og kvalitetssikringsprogrammet «Den gode skoleeier» er nå avsluttet. Det ble bevilget kroner til arbeidet i 2015 og 2016, forutsatt tatt ut av rammen igjen fra Helårseffekt nytt årsverk: kommunalsjef for tekniske tjenester Ny kommunalsjef for tekniske tjenester er tilsatt, og helårseffekt av beløpet som ble bevilget i 2016 legges i rammen fra 2017 med kroner i tråd med fjorårets forutsetninger.

152 Utarbeidelse skolebruksplan år 1, i det videre behov for plankompetanse Fet kommune har med jevne mellomrom årlig behov for å leie inn planleggings- og utredningskompetanse. Mest nærliggende i 2017 foreligger behov for bistand til å ferdig utrede plan for skole- og barnehagebygg, særlig med sikte på skolesituasjonen på vestsiden av Glomma et arbeid som krever kompetanse og tidsressurser rådmannskontoret ikke har. Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene reduseres med ca 0,3%, tilsvarende kroner. Mål og ambisjoner Ambisjon 2020 Ambisjon Medarbeiderundersøkelsen 5,3 5,2 5,1 5,0 4,9 Sykefravær >2,0 % >2,0 % 3,3% 2,0 % 3,9 % Økonomi 0 avvik 0 avvik -1,3 % -2,8 % 0,3 % Medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Hvilebrakker, Fetsund Lenser. Fotograf Jorunn Løvlie. 152

153 9.4 Personal- og organisasjonsenheten Ansvarsområde Personal- og organisasjonsenheten har det faglige, strategiske og operative ansvaret for kommunens arbeidsgiverpolitikk, personaladministrasjon, HMS-system, enhetsovergripende opplæring, lønnsforhandlinger, lærlingeordningen, arkivfunksjonen, kommunikasjons- og informasjonsvirksomhet, posthåndtering og servicetorg. I tillegg har enheten ansvar for kommunens sikkerhetsklareringer. Enheten utarbeider og vedlikeholder overordnede policy-dokumenter og enhetsovergripende planer, retningslinjer og rutiner innenfor de ulike områdene. Servicetorget og arkivtjenesten er enhetens mest utadrettede virksomheter gjennom muntlige og skriftlige henvendelser og publikumsbesøk. De viktigste lovene som regulerer enhetens hovedoppgaver er Arbeidsmiljøloven, Forvaltningsloven, Kommuneloven, Offentleglova, Personvernloven, Ferieloven, Folketrygdloven, Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) m/forskrifter og Arkivloven m/forskrifter. I tillegg kommer Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen for kommunal sektor. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Personal- og organisasjonsavd Servicetorget Fellestjenesten Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Konsekvensjusteringer Aktivitetsendringer Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Effekt av endret pensjonssats Netto ramme Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området reduseres med ca 0,3%, tilsvarende kroner. 153

154 Mål og ambisjoner Ambisjon 2020 Ambisjon Medarbeiderundersøkelsen 5,0 5,0 5,0 4,7 4,4 Sykefravær 5,0% 6,0% 8,8%* 5,0% 6,2% 5,4% Økonomi Holde den Holde den tildelte rammen tildelte rammen Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Galger, Glomma Rød, Fotograf Jorunn Løvlie. 154

155 9.5 Personalforvaltning Ansvarsområde Personalforvaltning er et budsjettområde for budsjettering av kommunens enhetsovergripende utgifter til personalforvaltning. Her budsjetteres utgifter til hovedtillitsvalgte, lærlingeordningen, forsikringsordninger, velferdstiltak, diverse kontingenter, bedriftshelsetjeneste, sentrale opplæringsmidler mv. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Personalforvaltning Lærlinger Tillitsvalgte og hovedvernombud Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Lærlinger nettoeffekt av flere endringer Seniorordning for ledere Konsekvensjusteringer Aktivitetsendringer Rammereduksjon, andel av utgiftene: Effekt av endret pensjonssats Netto ramme Lærlinger Det vises til kommunestyrets verbalvedtak i forbindelse med behandlingen av budsjett for 2014, pkt 14 og 15: «14. For budsjettåret 2013 ble det vedtatt er økning av antallet lærlingeplasser i Fet kommune fra 2 til 4. Kommunestyrets målsetting er at antallet lærlingeplasser øker til minimum KS sitt måltall som er 1 lærling pr 1000 innbyggere. Fet kommune skal nå måltallet innen utgangen av denne økonomiplanperioden. 15. For 2014 skal rådmannen pålegge enhetene å ta imot 6 lærlinger. Det er tidligere lagt inn bevilgning for 4 lærlinger. Merkostnadene for økningen med to plasser fordeles innenfor enhetenes ramme. Vi ber rådmannen orientere kommunestyret i egen sak om fordelingen av lærlingeplasser, samt opptrappingsplan fram til 2017, innen juni 2014.» 155

156 Det vises og til Kommunestyresak 77/14 Lærlingeplasser opptrapping frem mot Saken ble tatt til orientering. I saken vises opptrappingsplan som innebærer at Fet kommune skal ha 9 lærlinger vår 2015, og 10 lærlinger fra høst I rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan er det lagt til grunn at kommunen vil ha 9 lærlinger fra høsten Fra høsten 2017 forutsetter rådmannen oppstart for lærling nr 10. Ved å videreføre dette antallet lærlinger, er kommunen i mål med opptrappingsplanen, om enn et år senere enn anslått. Årsak til forsinkelse ligger i at ikke alle lærlinger, av ulike årsaker, har fullført lærlingeløpet. Det at lærlingene veksler mellom kommunens enheter, gjør det og uforholdsmessig tungvint å trekke inn budsjettmidler fra de enheter som har lærlinger i arbeid. Rådmannen har valgt å samle utgiftene og foreslå å bevilge egen inndekning. I fjorårets budsjett og handlingsplan ble budsjettet for lærlinger fra 2017 beregnet noe feil. Dette er rettet nå. For 2017 anslås at budsjettøkning med netto kroner vil dekke økning av utgifter i ordningen. Utgiftene vil for øvrig bli beregnet på nytt for hvert nye budsjettår. Seniorordning for ledere Kommunestyret behandlet den 18.april 2016 i sak 36/16 Revidering, Seniorpolitikk. Fet kommunes arbeidsgiverpolitikk del 2. Følgende forslag ble vedtatt: «Det foreslås et pensjonsgivende tillegg på kr ,- pr år fra fylte 62 år og fram til fylte 67 år (pensjonsalder) til rådmann, kommunalsjefer og enhetsledere som en del av kommunens seniorpolitiske tiltak for ledere.» Gitt dagens situasjon er det anslått at ordningen vil koste ca kroner i 2017, og deretter øke noe i årene fremover. Rådmannen foreslår at dette bevilges. Tømmer gult. Fotograf Jorunn Løvlie. 156

157 9.6 Økonomienheten Ansvarsområde Økonomienheten har det faglige og operative ansvaret for regnskap og lønn for Fet kommune og Kirkelig Fellesråd i medhold av gjeldende lovverk. Økonomienheten gir den enkelte enhet bistand og rådgivning innenfor fagfeltene regnskap, fakturering, innkjøp og lønn. Økonomienheten har videre ansvar for innfordring av kommunale krav, finans-, likviditets- og låneforvaltning samt beregninger av kommunens kostnader til pensjon. De viktigste lovene som regulerer enhetens hovedoppgaver er: Kommuneloven m/forskrifter, Bokføringsloven, Lov om offentlige anskaffelser m/forskrifter, Inkassoloven, Tvangsfullbyrdelsesloven, Forvaltningsloven, Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og Lov om folketrygd. I tillegg kommer Hovedavtalene og Hovedtariffavtalene på kommunal og statlig sektor. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Økonomiavdelingen Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Reversert statliggjøring av skatteinnkreverfunksjonen Konsekvensjusteringer Aktivitetsendringer Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene: Effekt av endret pensjonssats Netto ramme Statliggjøring av skatteinnkreverfunksjonen Regjeringen foreslo i budsjett for 2016 å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunen til Skatteetaten med virkning fra 1.juli Av denne grunn ble halvårseffekten av kommunens kostnader vedrørende skatteoppkreverfunksjonen trukket ut Økonomiavdelingens budsjett i Regjeringens forslag om omlegging av skatteoppkreverfunksjonen ble allikevel ikke vedtatt i Stortinget, slik at halvårseffekten som ble trukket ut, må tilbakeføres Økonomiavdelingen. 157

158 Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Grunnet behovet for å redusere driftsutgiftene, foreslår rådmannen at utgiftene innen området reduseres med ca 0,3%, tilsvarende kroner. Brukerundersøkelsen Mål og ambisjoner Ambisjon 2020 Ambisjon Medarbeiderundersøkelsen ,8 4,7 Sykefravær 2% 2% 1,4% 2,1% 3,1% Økonomi ,7% -2,9% -3,9% Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. 9.7 Rådhuskantina Alle tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Kantine rådhuset Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Konsekvensjusteringer Aktivitetsendringer Rammereduksjon, 0,5% av utgiftene Effekt av endret pensjonssats Netto ramme Utover et mindre rammekutt på 0,3% av utgiftene (= 2000 kroner) foreslås kun endringer tilsvarende justering for lønns- og prisvekst for perioden. 158

159 9.8 Informasjonsteknologi IKT er organisasjonens teknologi for samhandling og gode prosesser med effektiv arbeidsflyt. Bruk av informasjonsteknologi gjør det mulig å arbeide på andre måter. Gevinstene kan være økt effektivitet, bedre kvalitet på tjenestene og mer brukervennlige digitale tjenester. Det er et uttrykt statlig mål at digital kommunikasjon skal være hovedregelen for innbyggernes kontakt med det offentlige. Kunnskapsløftet definerer bruk av digitale verktøy som en av skolenes basisferdigheter. Bruk av digitale verktøy skal være med på å øke elevenes læringsutbytte og bidra til bedre samhandling i skoleverket. Digitale verktøy skal være med på å forsterke barns utvikling og til støtte for målene i barnehagene. Informasjonssikkerhet står sentralt i IKT arbeidet. Dette sammen med arbeidet med å tilfredsstille nye myndighetsarbeid er prioriterte arbeidsområder. Mye av det arbeidet som gjøres med informasjonsteknologi i kommunen gjøres i samarbeid med Øyeren IKT og samarbeidskommunene Enebakk og Rælingen. På ansvarsområdet IKT ligger betaling til Øyeren IKT for drift av infrastruktur, serverpark m.m., service- og driftsavtaler for IKT, kommunikasjon- og linjeleie, telefoni og kopimaskiner på rådhuset. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Ikt Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Redusert overføring til ØIKT Konsekvensjusteringer Aktivitetsendringer Rammereduksjon, andel av utgiftene: Effekt av endret pensjonssats Netto ramme Redusert overføring til ØIKT Jamfør avtalen mellom kommunene som inngår i samarbeidet om Øyeren IKT (ØIKT), skal kommunenes folketall være nøkkel for fordeling av kostnader kommunene imellom. Det vises til 1.tertialrapport Oppdatert fordelingsnøkkel medfører at Fet i 2017 anslagsvis betaler mindre til ØIKT enn det prisjustert ramme er.

160 Vinter ved Lensene. Fotograf Jorunn Løvlie 160

161 9.9 Kontroll og revisjon Alle tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Kontrollutvalg Revisjon Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Romerike Revisjon IKS - oppstartstilskudd, 4 første år Lavere utgifter enn prisjustering Konsekvensjusteringer Aktivitetsendringer Rammereduksjon, andel av utgiftene: Netto ramme for kontroll og revisjon foreslås i tråd med Representantskapet i Romerike Kontrollutvalgssekretariat sitt vedtak, og Kontrollutvalget i Fet sitt vedtak om budsjett for

162 10 K i r k e o g l i v s s y n Fet Kirke. Fotograf: Roger Wangberg 162

163 10.1 Kirkelig Fellesråd Kommunen har jamfør Kirkelovens 15 finansieringsansvar for Kirkelig Fellesråd sin virksomhet. Jamfør 3 i Gravferdsloven skal kommunen og dekke utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser. Tjenesteytingsavtalen mellom Kirkelig Fellesråd og Fet kommune regulerer økonomi og oppgavefordeling lokalt for Fet. Kirkelig Fellesråd har utarbeidet handlingsplan i kortversjon, som er vedlegg i denne saken (kapittel 14.1). Av handlingsplanen fremkommer at Fellesrådet ber om økning i overføringene fra kommunen på kroner utover justering av rammen med deflator, hvilket er økning utover prisjustering på 5,5% av budsjettet. Det søkes om følgende: Nye ressurser i tillegg til lønns- og prisvekst Ny renholdsavtale økte utgifter Leasing av gressklipper Reparasjon av støttemur 25 Drift og vedlikehold av krikegårdsanleggene, sommervikarer etc Prosjektmidler orgel Fjerne gamle panelovner i kirken brannfare Sum Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Kirkelig fellesråd Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Konsekvensjusteringer Aktivitetsendringer Rammereduksjon, ca 0,3% av utgiftene Netto ramme Kirkelig Fellesråd sin ramme er for 2017 foreslått justert med kommunal deflator. Rådmannen har i tillegg foreslått at Kirkelig Fellesråd sin ramme reduseres med 0,3% av driftsutgiftene tilsvarende kroner, på linje med rammereduksjon foreslått for de fleste av kommunens enheter i denne planen. Rådmannen har ikke funnet rom for å innarbeide forslagene fra kirken i denne økonomiplanen hverken for tiltak i driften (vist over) eller det som foreslås finansiert over investeringsbudsjettet (se krikens handlingsplan, vedlegg i kapittel 14.1). 163

164 10.2 Tros- og livssynssamfunn Jamfør «Lov om trudomssamfunn og ymist anna», 19, kan trossamfunn kreve årlig tilskudd fra rikskassen. Tilskuddet skal være så stort at det etter måten tilsvarer det staten har budsjettert til Den norske kirke, og skal utregnes etter trossamfunnets medlemstall. Alle trossamfunn som får rikstilskudd, kan kreve tilsvarende tilskudd fra kommuner der det bort noen som tilhører trossamfunnet. Tilskuddet skal beregnes med utgangspunkt i hva kommunen har budsjettert til Den norske kirke med unntak av de utgifter som gjelder «alle» (kirkegårder mv). Alle tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Tilskudd trossamfunn Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Tilskudd år 2016: 1164 medlemmer * sats 515 = Konsekvensjusteringer Aktivitetsendringer Rammereduksjon, andel av utgiftene: Netto ramme Medlemstallet i Den norske kirke har de senere år vært synkende. I år 2000 var 88,2% av innbyggerne i Fet medlem i Den norske kirke, tilsvarende tall i 2015 er 75,5%. Dette innebærer at kommunens utgifter til den norske kirke målt i per medlem gradvis blir høyere om rammen til kirken er konstant. Det finnes ikke tall i SSB for Fet på andelen medlemmer i andre trossamfunn for tilsvarende periode. I 2012 tilhørte 8,3% av befolkningen andre trossamfunn, og 9,3% i I 2015 var tallet redusert til 7,8%, muligens som følge av avsløringen om medlemsjuks i Den katolske kirke. For 2016 er ingen tall publisert, men utbetaling av tilskudd til trossamfunnene per oktober 2016 tyder på økning. For 2016 er 1115 personer av Fets innbyggere medlem i annet trossamfunn, noe som vil tilsvare 9,8% av innbyggerne. Tilskudd for utbetaling i 2016 vil beløpe seg til nærmere kroner. Rådmannen foreslår å justere opp bevilgningen for tilskudd til trossamfunn utover deflatorjustering med kroner for

165 11 R å d m a n n e n s p r i o r i t e r i n g e r i n v e s t e r i n g e r 165

166 11.1 Generelt om investeringsforslaget Alle investeringsbeløp er i faste 2017-kroner. Eventuelle ubrukte midler fra tidligere år vil komme i tillegg til foreslåtte investeringer i handlingsplanperioden. Nedenfor omtales de enkelte investeringsprosjekt Kommunale bygg Tall i hele 1000 Regnskap Rehabilitering av kommunal bygg, ENØK- og branntekniske tiltak Boliger for funksjonshemmede, samt aktivitetssenter) Utvidelse Pålsetunet ref. k-sak 114/ Utvidelse av Østersund ungdomsskole Rehabilitering / ombygginger skolebygg skolebruksplanen Ombygging / påbygging - Dalen bhg Lydtiltak Riddersand skole 250 Solavskjerming rådhuset 705 Skifte rekkverk på terrassen på rådhuset 500 Rehabilitere kjøkkenet på rådhuset 438 Regulering av tomteareal på Foss 500 Rehabilitering kunstgressbane Fedrelandet Rehabilitering Åkrene gamle skole 0 Investeringer kommunale bygg Grunnerverv / kjøp av bolig Kjøp av eksisterende bygg og anlegg Sum utgifter inkl. mva Investeringstilskudd boliger for funksjonshemmede Investeringstilskudd Pålsetunet Spillemidler - kunstgress Fedrelandet Tilskudd flyktningeboliger Kompensasjon for mva Salg av fast eiendom Refusjon fra andre (private) 111 Andre statlige overføringer Sum inntekter eks. lån Netto utgift Forslaget innebærer: - Utgifter til investeringer på 694,710 mill kroner i perioden - Finansiering fra salgsinntekter, tilskudd og momsrefusjon på 212,496 mill kroner i perioden; av dette utgjør momsrefusjon 132,942 mil kroner. - Netto investeringsutgift er 482,214 mill kroner i perioden Nedenfor omtales de enkelte investeringsforslag. 166

167 Rehabilitering av kommunale bygg, ENØK- og branntekniske tiltak Det er avsatt 4 mill kr hvert år i perioden til generell rehabilitering av kommunale bygg, ENØKtiltak, samt branntekniske tiltak i kommunale bygg. Investeringer gjennomføres så langt bevilget ramme rekker i tråd med de prioriteringer og vedtak som fattes av kommunestyret i egen sak om vedlikehold av kommunale bygg for Boliger for funksjonshemmede og dagaktivitetssenter Som følge av utarbeidelse og vedtak av Strategisk helse- og omsorgsplan ble det bevilget midler til oppstart av prosjekt for å etablere nye boliger for funksjonshemmede med tilhørende aktivitetssenter i budsjett for 2015, samt i Prosjekteringen har pågått gjennom hele 2016 i tett samarbeid med brukerinteresser og Husbanken. Rådmannen foreslår at prosjekteringen fortsetter inn i 2017, og at det bevilges til sammen 100 mill i perioden til bygging av boligene og dagaktivitetssenteret. Det søkes investeringstilskudd fra Husbanken til boligene. Utvidelse Pålsetunet Prognosene som fremkommer i Strategisk helse- og omsorgsplan og de grep som i planen vurderes som de mest riktige, viser behov for en utvidelse av Pålsetunet for å dekke kommunens behov for plasser med heldøgns omsorg. Rådmannen følger opp kommunestyrets vedtak i k-sak 114/16 ved å foreslå en bevilgning til gjennomføring av utvidelsesprosjektet på til sammen 86,3 mill kroner inkl. mva. fordelt over 2017 og Om lag halvparten av investeringsutgiften kan finansieres med refusjon av merverdiavgift og investeringstilskudd. Utvidelse av Østersund Ungdomsskole Prognosene for elevtallsveksten viser at Østersund Ungdomsskole må ha mer areal fra skoleåret I tillegg må det etableres permanente løsninger for kulturenheten. Prosjektering som viser at det er mulig å løse både skolens og kulturenhetens behov er gjennomført, og rådmannen foreslår at det bevilges i alt 165 mill i perioden for detaljprosjektering og gjennomføring av denne utvidelsen. Rehabilitering / ombygginger skolebygg skolebruksplanen Arbeidene med skolebruksplanen viser så langt at det vil bli behov for utvidelse av barneskolekapasiteten på østsiden av Glomma, noe som betyr at kapasiteten ved Riddersand skole må økes. Arbeidene med skolebruksplanen viser at det vil oppstå underkapasitet på vestsiden av Glomma når paviljongen på Garderåsen må avhendes. Ombygging / påbygging - Dalen bhg Barnehagetilbudet ved Dalen skole er av midlertidig karakter. Det legges opp til en videreføring av lokalisering i tilknytting til skolen. Dette medfører behov for å etablere en permanent løsning slik at skolens lokaler kan tilbakeføres skoledriften samtidig som man legger opp til stor grad av samdrift av arealer. Nygård barnehage tenkes inkludert i barnehagen ved Dalen skole. Lydtiltak Riddersand skole HMS-tiltak I forbindelse med behandling av inneklimarapporter er det fra AMU ytret sterkt ønske om at utbedringer som følge av avdekkede forhold gjennomføres så raskt som mulig. Det ble bevilget noe midler til lydtiltak på Riddersand skole i 2. tertial 2016, mens resterende må bevilges i budsjett Tiltakene på Riddersand skole går først og fremst ut på å skille av soner på småskoletrinnet og noe akustiske utbedringer ved SFO og kantine. Solavskjerming rådhuset Manglende solavskjerming på rådhuset er et problem som har blitt meldt av ansatte i forbindelse 167

168 med vernerunder i mange år. Det blir svært varmt på kontorene i sommerhalvåret, noe som fører til plager som hodepine og tretthet. Effektiviteten blant de ansatte blir redusert. På bakgrunn av dette har rådmannen i sin HMS tiltaksplan for 2016 prioritert solavskjerming som et viktig tiltak. Det ble bevilget kroner til solavskjerming i 1. tertial 2016 til oppstart av tiltaket. Resterende må bevilges i budsjett Skifte rekkverk på terrassen på rådhuset Usikkerhet om hvorvidt terrassen på rådhuset var trygg å benytte medførte at terrassen en periode ble stengt for bruk, og det ble montert understøtter for å sikre at den ikke kunne skade noen dersom den skulle ramle ned. Det er gjennomført omfattende undersøkelser som viser at selve terrassen er solid og trygg å benytte, men rekkverket må rives og erstattes. Det må også gjennomføres mindre arbeider vedrørende tekket på terrassen. Rådmannen foreslår at dette gjennomføres i Tidligere kalkyler gjaldt totalrehabilitering av terrassen, så budsjettbevilgningen er å betrakte som et estimat på hva nytt rekkverk vil beløpe seg til. Rehabilitere kjøkkenet på rådhuset Etter en internkontrollgjennomgang gjennomført av eksternt firma er det påpekt umiddelbart behov for utskiftning av gulvbelegg og oppvaskmaskin på kjøkkenet på rådhuset, samt at det er mangelfull tilrettelegging for oppbevaring av tørrvarer. I tillegg er det angitt følgende forbedringspunkter: dører inn til kjøkkenet bør skiftes ut, arbeidsflater og kjøkkeninnredning bør skiftes ut og frembudsdisken holder ikke tilstrekkelig temperatur. Med andre ord er det behov for rehabilitering og utskiftning av inventar og utstyr på kjøkkenet. Regulering av tomteareal på Foss I forbindelse med vurderingene om mulig plassering av midlertidige boliger for flyktninger ved Foss så man på hele området med tanke på en omregulering av hele dette området for boligformål. Størstedelen av dette området ligger brakk og har de siste årene blitt benyttet til deponering av masser i forbindelse med forskjellige utbygginger. Fet kommune er eier av hele dette området som følge av kjøp av Fetveien 307. Rådmannen anbefaler at reguleringsarbeidet startes opp i Rehabilitering kunstgressbane Fedrelandet Levetiden på et kunstgressdekke avhenger sterkt av bruken av anlegget. Til tross for at eksisterende kunstgressdekke er lagt nettopp med tanke på intens bruk, er dekket nå overmodent for utskifting. Det er innhentet kalkyler fra Akershus Idrettskrets som indikerer at en utskifting vil være mulig å gjennomføre for 3,5 mill kroner inkl. mva. Investeringen utløser spillemiddelstøtte på ca. 1 mill kroner, men det er uklart om dette kommer til refusjon i Rådmannen anbefaler at dette gjennomføres i Rehabilitering Åkrene gamle skole Kommunens eldste skolebygg forfaller sterkt og trenger en totalrehabilitering. I samarbeid med Åkrene vel forsøkes det å finne løsninger for å berge bygget for fremtiden. Administrasjonen har kalkulert rehabiliteringskostnadene til ca. 4,5 mill kroner eks. mva. Det er ikke funnet mulighet for en slik investering i økonomiplanperioden. Grunnerverv/kjøp av bolig For å kunne bosette det antall flyktninger kommunen er anmodet om å ta imot vil det være behov for å anskaffe flere boliger for formålet. Det har vært lansert flere alternativer for å kunne løse boligbehovet, men ikke alle viser seg å kunne gjennomføres. Rådmannen foreslår å bevilge 15 mill. kroner i 2017 og 2018 til kjøp av boliger evt. annet grunnerverv. Det vil bli søkt om tilskudd fra Husbanken. Tilskuddet vil bli beregnet basert på hver enkelt bolig, og det er derfor 168

169 vanskelig å på forhånd vite hva kommunen vil få i tilskudd. Det er budsjettert med 1,2 mill. kroner i tilskudd i 2017, og 2,2 mill. kroner i perioden Utover dette mottar kommunen integreringstilskudd Kommunale veier, park Tall i hele 1000 Regnskap Forsterkning av kommunale veier Hovedplan trafikksikring / aksjon skolevei Veilysinvestering Utskiftning biler / maskinpark Forsterkning / standardheving av grusveier Asfaltere Jølsenveien - ref.2.tertial Stasjonsstranda - områdeutvikling - ref 2.tertial 200 Friluftsområder - Warå-vassdraget Sentralt lekeområde i sentrum 0 Sum utgifter inkl. mva Tilskudd aksjon skolevei Tilskudd friluftsområder -80 Kompensasjon for mva Refusjon fra fylkeskommuner Refusjon fra andre (private) Sum inntekter eks. lån Netto utgift Forslaget innebærer: - Utgifter til investeringer på 24,9 mill kroner i perioden - Finansiering fra salgsinntekter, tilskudd og momsrefusjon på 9,060 mill kroner i perioden; av dette utgjør momsrefusjon 4,980 mill kroner. - Netto investeringsutgift er 15,840 mill kroner i perioden. Nedenfor omtales de enkelte investeringsforslag. Forsterkning av kommunale veier Det er utarbeidet en langsiktig plan for opprustning, reasfaltering og ny asfaltering ut fra veienes status og alder. Denne følges så langt det lar seg gjøre. Det vurderes imidlertid årlig om det er nødvendig med omprioriteringer i og med uforutsigbarheten i værmessige påvirkninger. Det foreslås å investere kr 1,2 mill. i 2017 og kr 1,3 mill. årlig i resten av planperioden. Hovedplan trafikksikring / aksjon skolevei For å få utført tiltak identifisert i trafikksikkerhetsplanen, samt oppfølging av plan for utskifting av skilt og til «aksjon skolevei»-tiltak foreslås bevilget 1,9 mill kroner i 2017 og kr 2 mill. årlig i resten av planperioden. Det er budsjettert med et tilskudd på kr 1,0 mill. årlig. Det største enkelttiltaket i perioden er gangvei i Løkenveien. Byggestart for prosjektet var i Det foreslås videre gjennomføring/bygging over 3 år, med delfinansiering (80 % av 3 mill.) gjennom aksjon skolevei. Egenandel for 2017 er 0,2 mill. 169

170 Veilys Hovedplan for veilys er revidert i Den bygger videre på gjeldende hovedstrategi, funksjonskrav og tekniske kriterier, planer for hvordan man retter forskriftsmessige feil/avvik (pålegg) og planer for modernisering av et gammelt, nedslitt og energikrevende veilysnett. Det er i perioden investert betydelig i veilysnettet, med forventet besparelse på blant annet energiforbruk og drift (antall akuttfeil er synkende). Det er imidlertid behov for ytterligere tiltak, både i forhold til myndighetskrav, generell tilstand på veilysnettet, på lang sikt økonomiske besparelser, og vedtatte funksjonskrav - komme brukerne i møte på det kommunaltekniske området hvor man får klart flest henvendelser. Planen legger opp til et investeringsnivå på kr årlig. I forbindelse med saldering av budsjettet var det nødvendig å kutte budsjettforslaget med kr for å skape balanse i budsjettet. Det foreslås derfor bevilget 0,550 mill. i budsjettet for 2017, og tilsvarende beløp i perioden frem til Utskiftning av bil- og maskinpark Enhet for Kommunalteknikk følger en langsiktig plan for vedlikehold og utskiftning og fornyelse av bil- og maskinparken for å oppnå økonomisk forutsigbarhet, og for å få skiftet ut biler og maskiner i tide før alder og slitasje fører til unødvendig høye driftskostnader. Enheten har to lastebiler, henholdsvis fra 2008 og 2009, som foreslås avhendet og erstattet med tilsvarende i 2018 og 2019 (utsatt to år ift. opprinnelig plan) som et ledd i oppfølging av plan vedlikehold og utskifting. For 2017 legges det opp til utskifting av ett kjøretøy som i hovedsak benyttes til park og friluftsliv. Forsterkning/standardheving av grusveier En god del av de kommunale veiene er fortsatt grusveier. Endringer i klima og økt trafikktetthet medfører ulemper for brukerne med tilhørende klager. For kommunen medfører dette økte kostnader til drift og akutte tiltak. Det foreslås å investere kr 1,2 mill. i 2017 og kr. 1,3 mill. årlig i planperioden. Asfaltere Jølsenveien Det forventes at ny adkomst til Jølsen næringpark ferdigstilles høsten Eksisterende vei gjennom bebyggelsen er nedslitt. Vann og avløpsledninger i området skal saneres i 2016 og 2017 og det foreslås at veien asfalteres når øvrige arbeider er ferdigstilt. Stasjonsstranda - områdeutvikling Det er utarbeidet en områdeplan for Stasjonsstranda. Planen er omfattende med flere kostbare tiltak. Det er tatt ut delelementer av ovennevnte plan, og utarbeidet en tiltaksplan som i første rekke omhandler mindre tiltak for åpning opp av vegetasjon/trær mot Glomma, håndtering av overvann og mindre tiltak på gangveien med ny belysning. Friluftsområder Det foreslås avsatt midler til for tilrettelegging og sikringstiltak for friluftsområder i tilknytning til Warå-vassdraget. Det er utarbeidet en områdeplan for som skisserer ulike tiltak, blant annet styrking av sanitære forhold og økt tilrettelegging for parkering. Sentralt lekeområde i sentrum Utbyggingsavtalen for Rosenberg park fastsetter at det skal betales et bidrag til etablering av sentralt lekefelt i henhold til vedtatt kommunedelplan for Fetsund sentrum. Erverv- og opparbeidelseskostnader er beregnet til henholdsvis ca. 5,5 mill. og 2 mill. kr. totalt ca. 7,5 mill. kr. Det er tatt utgangspunkt i at det vil være ca. 850 boliger innenfor planområdet når alle felt er bygget ut. Når kostnadene fordeles på både eksisterende og nye boliger utgjør dette et bidrag på 9000 kr. pr. boenhet. Ved å akseptere bidraget til sentralt lekefelt på 9000 kr. boenhet, har Fet 170

171 kommune forpliktet seg til å etablere et slikt felt, i tråd med føringene i kommunedelplanen for Fetsund sentrum. Utbyggerne sin andel skal settes inn på en investeringskonto for anvendelse når sentralt lekefelt er ferdig planlagt og klart til utbygging. Kommunedelplan for Fetsund sentrum forutsetter at dette skal skje på område GKG_F_1. Området må planlegges og det kan også bli påkrevd å regulere området før det kan erverves og opparbeides til planlagt formål. Fet kommune må påregne å starte opp dette arbeidet før alle anleggsbidrag er innbetalt og således forskuttere store deler av kostnadene. Fet kommune kan heller ikke påregne å få dekket bidrag fra eksisterende boliger innenfor sentrumsområdet med mindre noen av de eksisterende boligområdene senere blir omregulert og transformert til boliger med tettere utnyttelsesgrad. Disse føringene er imidlertid allerede lagt i forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplanen for Fetsund sentrum og er en forutsetning for en helhetlig utbygging av Fetsund sentrum. Anleggsbidraget på 9000 kr. pr. boenhet må også bli førende for andre utbygginger innenfor planområdet til kommunedelplanen for å sikre nødvendig finansiering og en likebehandling av utbyggere innenfor samme geografiske område. I forbindelse med vedtak av utbyggingsavtalen for Rosenberg Park ba formannskapet administrasjonen om å gå i dialog med grunneier av område GKG_F_1 (avsatt til sentralt lekefelt i Kommunedelplan for Fetsund sentrum) vedrørende pris og erverv. Formannskapets innstilling ble senere vedtatt av kommunestyret. Rådmannen vil følge opp dette vedtaket, men har funnet det riktig å avvente budsjettbehandling av dette tiltaket da en ønsker å komme et steg videre med prosessen, før en fastsetter endelige rammer for prosjektet Informasjonsteknologi Tall i hele 1000 Regnskap Fast ramme til IT-investeringer Sum IT-investeringer inkl. mva Kompensasjon for mva Sum inntekter eks. lån Netto utgift Forslaget innebærer: - Utgifter til investeringer på 6 mill kroner i perioden - Finansiering fra momsrefusjon utgjør 1,2 mill kroner i perioden - Netto investeringsutgift er 4,8 mill kroner i perioden. Nedenfor omtales rådmannens forslag til prioriteringer av IKT investeringsbudsjett: Prioritering av IKT-ramme Beløp 1. Telefoni Utskifting / flere elev PC-er Trådløs utbygging Bookingsystem for utleie av lokaler i kommunale bygg Effektivisering ved digitalisering Anskaffe konkurransegjennomføringsverktøy 100 SUM

172 1. Telefoni Fet kommune har i dag en utdatert telefoniløsning med til dels gamle sentralbord som må skiftes ut og en blanding av fasttelefoner og mobiltelefoner som i liten grad er tilrettelagt for effektiv bruk og samarbeid. Det arbeides sammen med Enebakk og Rælingen kommuner, samt Øyeren IKT for å få etablert en moderne og fremtidsrettet telefonløsning. Det vil bli nødvendig å foreta investeringer i nytt utstyr. 2. Utskifting / flere elev PC-er Krav om bruk av digitale verktøy og skyløsninger i undervisningen (blant annet Office 365) gjør at eldre elevmaskiner må skiftes ut og også at antallet elever per PC må reduseres. Det forutsettes at skolene fordeler utstyret etter egen prioritering. 3. Trådløs utbygging Økt bruk av digitale tjenester gjør at det må tilrettelegges for bedre muligheter for bruk av trådløse nett i kommunale lokasjoner. Mange lokasjoner har fått skiftet ut gammelt utstyr i Noen lokasjoner gjenstår dette gjelder først og fremst barnehagene. 4. Bookingsystem for utleie av lokaler i kommunale bygg Et bookingsystem vil gi innbyggere, lag/foreninger og andre oversikt over tilgjengelig utleie og mulighet for å søke om leie av lokaler digitalt via kommunens hjemmeside. 5. Effektivisering ved digitalisering For å videreføre arbeidet med å fjerne papirskjemaer og få en mer effektiv saksbehandling basert på digital saksbehandling og «Min Side» i HRM-systemet, foreslås det å anskaffe modulen «ferie og fravær» for elektroniske egenmeldinger og permisjoner. 6. Anskaffe konkurransegjennomføringsverktøy Fra sommeren 2018 vil det være et myndighetskrav at kommunen skal bruke et konkurransegjennomføringsverktøy ved anskaffelser. Det er fremmet ønske om å innføre dette i

173 11.5 Vann, avløp og renovasjon Tall i hele 1000 Regnskap Distrub. vann - utstyr - 10 år Distrub. vann - t.ø.stasjon - 20 år Distrub. vann - ledn.nett - 40 år Avløpsnett/innsamling av avl.vann Avløpsnett utstyr - 10 år Avløpsnett p.stasjon - 20 år Avløpsledning vann/kloakk - 40 år Utgifter til investeringer VAR Inntekter til finansiering VAR Netto utgift VAR Rekkefølgen og prioriteringen av prosjektene foreslås som følger: Vann - Tall i hele Sum Jølsen III Åkrene VA Sørli - Varsjøen etappe III Ringledning Fetsund* Fylkesvei 169/ Sanering ledningsnett Oppfølging hovedplan Sum Bruk av selvkostfond II Avløp - Tall i hele Sum Jølsen III Åkrene VA Sørli - Varsjøen etappe III Fylkesvei 169/ Ny PA Sanering Oppfølging hovedplan Sum *) Prosjektet finansieres med midler fra selvkostfond II i et er satt opp med utgangspunkt i Hovedplan VA fra 2006, samt supplering fra pågående arbeid med ny hovedplan og strateginotater for vann og avløp. Jølsen I, II og III er i hovedsak et avkloakkeringsprosjekt, initiert av Fylkesmannen, i området Enga, Borgentoppen, Jølsen, men innebærer også noe legging av overvannsledninger og vannledninger. Jølsen I langs Engaveien, er ferdigstilt og ble koordinert med NVE sitt flomsikringsprosjekt, NRV sin legging av ny hovedvannledning, SVRØ sine planer for utbygging av rv22, Fet kommune sine planer om barnehage i området og overtagelsen av Åkrene vannverk. Jølsen I har allerede hatt positiv effekt med tanke på å redusere mengden overflatevann inn på kloakknettet. Jølsen II over Borgentoppen ble ferdigstilt i Prosjekt Jølsen III som omfatter 173

174 siste etappe mot næringspark, samt sanering av vann/avløp i Jølsenveien foreslås utført i 2016/17. Åkrene vannverk (VA) er overtatt og det legges opp til å sanere deler av ledningsnettet i perioden. Der hvor det vurderes hensiktsmessig legges det også nye avløpsledninger. Sørli-Varsjøen etappe III er 3. etappe i et kombinert vannforsterknings- og avløpssaneringsprosjekt. Påbegynt i 2015, og planlegges ferdigstilt i 2017/18. Ringledning Fetsund er styrking av vannforsyning Fetsund, ved etablering av en komplett ringledning rundt hele Fetsund, inkludert to kryssinger av Glomma. Over 50 % av ringen er allerede etablert i form av NRV sin forsyningsløsning gjennom Fetsund mot Løkenåsen. Glommakryssing er ble ferdigstilt i Det planlegges for utførelse av delstrekk videre fra Ekornesveien mot NRV sin pumpestasjon på Foss i Fylkesvei 169/279 er et prosjekt som omfatter nødvendige kapasitetsøkninger, omlegginger og etablering av nye ledninger i forbindelse med SVV sine veiprosjekter. PA 5 er en avløpspumpestasjon beliggende på vestsiden av Glomma ved rv22 brua. En fremtidig utbygging i sentrum er avhengig av at denne erstattes av en ny stasjon beliggende på stort sett samme sted. Dersom det kommer en avklaring ift. bygging av boligblokker ved jernbanestasjonen vil prosjektet bli gjennomført i Sanering VA er planlagt utskifting av eksisterende VA-ledninger, samt mindre tiltak som skal aktiveres og avskrives. Oppfølging hovedplan Det pågår arbeid med ny hovedplan for vann og avløp. Den vil følges opp med tiltaksplaner. Det settes investeringsmidler utover i planperioden for å synliggjøre at det kommer fremtidige investeringer som en konsekvens av ovenstående nevnte planer. Rivning av gammelt RA har tidligere vært inne i planen, men er tatt ut av investeringsplanen da kostnaden må tas i driften Startlån Tall i hele 1000 Regnskap Avdragsutgifter Utlån, kjøp av aksjer, andeler Avsetninger til ubundne kapitalfond Avsetninger til bundne fond Mottatte avdrag på utlån, salg av aksjer Bruk av ubundne kapitalfond Forslag til utgifter startlån Forslag inntekter startlån BRUK AV LÅN Det vises til punkt 4.11 «Forslag til investeringer med finansiering». Kommunen tar opp lån fra Husbanken for videre utlån til startlån. Lånene betales av låntakerne, og skal over tid gå i balanse. For startlån og formidlingslån er reglene at avdragsutgifter skal føres i investeringsregnskapet. 174

175 Tabellen over viser forslag om å ta opp startlån på 15 mill kroner i 2017 og hvert år fremover Øvrige investeringer og finansiering Tall i hele 1000 Regnskap Kjøp av aksjer og andeler / egenkapitaltilskudd KLP Avsetning til bundet fond Sum utgifter Renteinntekter Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundet kapitalfond Overføringer fra driftsregnskapet Sum inntekter eks. lån Netto utgift Egenkapitaltilskudd KLP Kommunen betaler årlig et tilskudd til Kommunal Landspensjonskasse for å styrke egenkapitalen i selskapet. Egenkapitaltilskuddet beregnes med 0,35 % av pensjonsfondet for Fellesordningen og med 0,8 % av pensjonsgrunnlaget for sykepleiere. Overføring fra driftsregnskapet Rådmannen foreslår å overføre 3 mill kroner fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i 2017 som egenfinansiering av investeringer, og totalt 12 mill kroner i perioden. Overføringen fra driftsregnskapet burde ideelt sett vært større, da investeringene som ikke finansieres av tilskudd og refusjoner, vil være finansiert med bruk av lån Oppsummert Tall i hele 1000 Regnskap Utgifter investeringer i VAR Utgifter investeringer startlån Utgifter øvrige investeringer Sum utgifter til investering Inntekter investeringer i VAR Inntekter investeringer startlån Inntekter øvrige investeringer Sum inntekter til finansiering Forslag låneopptak investeringslån Forslag låneopptak startlån Tabellen viser: - forslag om låneopptak til investeringer på 554,814 mill kroner i perioden forslag om låneopptak til startlån på 60 mill kroner i perioden Det vises til kapittel 4.11 «Forslag til investeringer med finansiering». 175

176 12 R å d m a n n e n s i n n s t i l l i n g 1. Handlingsplanens første år, som følger av budsjettskjema 1 og 2, vedtas som netto drifts- og investeringsbudsjett for Det henvises til rådmannens prioriteringer som er forklart i dokumentet samt kapittel 4.5 om økonomiske hovedtall. 2. skjema 1 og 2 vedtas som netto rammer for handlingsplanen for Fet kommune Det henvises til kapittel 11 over rådmannens prioriteringer investeringer, samt kapittel om 4.5 om økonomiske hovedtall. 3. Fet kommune tar opp totalt kr ,- i nye lån til investeringer i 2017, og kr ,- i nye startlån til videre utlån, i samsvar med budsjettskjema 2Ainvesteringsbudsjettet. Det vedtas en nedbetalingstid på 30,6 år for kommunens investeringslån. 4. I medhold av Eigedomsskattelova 2 og 3a utskrives eiendomsskatt på alle faste eiendommer i kommunen. Eiendomsskattesatsen er to promille. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kroner av takstverdi. Eiendomsskatten skal betales i to terminer. Tidligere vedtatte eiendomsskattevedtekter og fritaksbestemmelser legges til grunn for utskrivningen. For boligeiendommer benyttes skatteetatens formuesgrunnlag som metode for verdifastsettelse. 5. Fet kommunes mål og ambisjoner for slik det fremkommer av kapittel 2.5 vedtas som kommunens overordnede mål og ambisjonsnivå. Enhetenes mål og ambisjoner vedtas som det fremgår av dokumentet. 6. Det delegeres til rådmannen å fordele vedtatt netto ramme til den enkelte barnehageenhet. 7. Det delegeres til rådmannen å fordele vedtatt netto ramme til den enkelte skole og SFO. 8. Det delegeres til rådmannen å gjøre budsjettjusteringer for beregnede effekter av lønnsoppgjør og av pensjon. 9. Kommunestyret vedtar låneporteføljen til Fet kommune. Alle lån i porteføljen kan være gjenstand for refinansieringer i inneværende år og i budsjettåret Rådmannen står fritt til å betale budsjetterte avdrag på de lån en finner formålstjenlig, uavhengig av opprinnelig vedtak. Det vises til oversikt i kapittel 4.16 Dokumentasjon for refinansiering av lån. 176

177 Klopper, lensene. Fotograf Jorunn Løvlie 177

178 13 H o v e d o v e r s i k t e r d r i f t o g i n v e s t e r i n g 13.1 skjema 1A Driftsbudsjettet (Hele 1000, faste priser som i 1.år) Regnskap Skatt på inntekt og formue Innt Ordinært rammetilskudd Innt Skatt på eiendom Innt Andre direkte og indirekte skatter Innt Andre generelle statstilskudd Innt SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Innt Renteinntekter og utbytte Innt Gevinst finansielle instrumenter Innt Renteutgifter Utg Tap finansielle instrumenter Utg Avdrag på lån Utg NETTO KAPITALUTGIFTER Til fri disponibel avsetning Innt Til dekning av tidligere regnsk.m. Utg merforbruk Til ubundne avsetninger Utg Til bundne avsetninger Utg Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Innt Bruk av ubundne avsetninger Innt Bruk av bundne avsetninger Innt Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Utg TIL FORDELING DRIFT SUM FORDELT TIL DRIFT (fra skjema 1B) MERFORBRUK/MINDREFORBRUK

179 13.2 skjema 1B til fordeling drift Regnskap (Faste priser som i 1.år) Reserverte bevilgninger Utg Lønnsreserve Utg Formannskapets reserve Utg Til utvalgenes disposisjon Utg Salgs- og skjenkeavgift Innt Netto reserverte bevilgninger Nto Utg Innt Pensjon Nto Politisk ledelse, råd, utvalg og overformynderi Utg Innt Nto Utg Innt Kontroll og revisjon Nto Utg Innt Rådmannskontoret Nto Utg Innt Økonomiavdelingen Nto Utg Innt Personal - og org. avdelingen Nto Utg Innt Fellesutgifter personalforvaltning Nto Utg Innt IKT Nto Utg Innt Kantine, rådhuset Nto Utg Innt Grunnskole, SFO og voksenopplæring Nto Utg Innt Barnehager Nto Utg Innt PPT Nto Utg Innt Kulturtjenesten Nto Utg Innt Fet kirkelige fellesråd Nto Utg Innt Tilskudd trossamfunn Nto Utg Innt Helsetjenesten Nto

180 Regnskap (Faste priser som i 1.år) Utg Innt NAV / Sosialtjenesten Nto Utg Innt Tilskudd Heia Vita AS Nto Utg Innt Barnevern Nto Tverrfaglig samarbeid for barn og unge / SLT Utg Innt Nto Utg Innt Tildelingskontor Nto Utg Innt Fellesutgifter PLO Nto Utg Innt Pålsetunet bo - og servicesenter Nto Utg Innt Hjemmetjenesten Nto Utg Innt Tjenesten for funksjonshemmede Nto Utg Innt Kommunalteknikk, vei og park Nto Utg Innt Samfunn og næring Nto Utg Innt Selvkost Feiervesen Nto Utg Innt Eiendomsavdelingen Nto Nedre Romerike brann- og redningsvesen (uten feiing) Utg Innt Nto Utg Innt Selvkost vann, avløp og renovasjon Nto Utg Innt Kapitalinntekter VAR Nto Utg Innt Kapitalinntekter selvkostområder Nto Utg Innt Sum tekniske justeringer Nto Utg Innt Sum rammeområder Nto

181 13.3 skjema 2A Investeringsbudsjettet (1000-kroner, faste priser som i 1.år) Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utg Utlån og forskutteringer Utg Kjøp av aksjer og andeler Utg Avdrag på lån Utg Avsetninger Utg ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV Utg FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Innt Inntekter fra salg av anleggsmidler og eiendom Innt Tilskudd til investeringer Innt Kompensasjon for merverdiavgift Innt Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Innt Andre inntekter Innt SUM EKSTERN FINANSIERING Innt Overføring fra driftsregnskapet Innt Bruk av tidligere års udisponert Innt Bruk av avsetninger Innt SUM FINANSIERING Innt UDEKKET/UDISPONERT skjema 2B investeringsbudsjettet (1000-kroner, faste priser som i 1.år) Regnskap Til investeringer i anleggsmidler, fra budsjettskjema 2A FORDELT SLIK: Kommunale bygg, inkl kjøp av eiendom Kommunale veier, inkl kjøp av eiendom Informasjonsteknologi Kartverk Kirke Vann og avløp Øvrige investeringsformål

182 14 V e d l e g g 182

183 14.1 Kirkelig Fellesråd - Handlingsplan (kortversjon) 183

184 184

185 185

186 186

187 187

188 188

189 189

190 190

191 191

192 14.2 Søknad N.K.S Helsehus Akershus as om tilskudd 192

193 193

194 14.3 Innspill fra Utdanningsforbundet i Fet Datert 30.september

195 14.4 Notat om statsbudsjettet 2017 fra KS 195

196 196

197 197

198 198

199 199

200 200

201 201

202 202

203 203

204 204

205 205

206 206

207 207

208 208

209 209

210 210