Fetsundbrua. Fotograf Oddbjørn Svendsen. Budsjett 2016 Handlingsplan sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

Transkript

1 Fetsundbrua. Fotograf Oddbjørn Svendsen Handlingsplan sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

2 Innhold 1 KOMMUNENS SENTRALE STYRINGSDOKUMENTER VISJON, VERDIER, OVERORDNEDE MÅL VISJON FET KOMMUNES VERDIER KOMMUNEPLANENS SATSNINGSOMRÅDER OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN OVERORDNEDE MÅL FOR KOMMUNEN RÅDMANNENS VURDERINGER RÅDMANNENS KOMMENTARER TIL BUDSJETTET RÅDMANNENS PRIORITERTE BEHOV SOM DET IKKE ER FUNNET ROM FOR I BUDSJETTET SENTRALE ØKONOMISKE FORUTSETNINGER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR SKATT OG RAMMETILSKUDD EIENDOMSSKATT DE STØRSTE DRIFTSENDRINGER FRA HOVEDTALL DRIFT BRUTTO DRIFTSRESULTAT UTGIFTER TIL RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT SENTRALT BUDSJETTERTE RESERVER OG PENSJON FORSLAG TIL INVESTERINGER MED FINANSIERING LÅNEGJELD OVERSIKT OVER DISPOSISJONSFOND OG UBUNDET DISPOSISJONSFOND TAP PÅ FORDRINGER LIKVIDITET DOKUMENTASJON FOR REFINANSIERING AV LÅN OPPVEKST BARNEHAGER PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE GRUNNSKOLE SKOLEFRITIDSORDNING HELSE OG OMSORG HELSE OG OMSORG FELLESUTGIFTER OG INNTEKTER HELSE OG OMSORG TILDELINGSKONTOR PÅLSETUNET HJEMMETJENESTEN TJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE HELSETJENESTEN NAV (KOMMUNAL STYRINGSLINJE) BARNEVERN

3 6.10 TVERRFAGLIG SAMARBEID FOR BARN OG UNGE / SLT SAMFUNN OG MILJØ KOMMUNALTEKNIKK GEBYROMRÅDENE VANN, AVLØP, SEPTIK OG RENOVASJON EIENDOMSENHETEN SAMFUNN OG NÆRING GEBYROMRÅDENE MATRIKKELLOVEN OG PLAN- OG BYGNINGSLOVEN GEBYROMRÅDE FEIING NEDRE ROMERIKE BRANN OG REDNINGSVESEN IKS KULTUR POLITIKK, ADMINISTRASJON OG ØVRIGE OMRÅDER ADMINISTRASJON OG POLITIKK POLITISK LEDELSE RÅDMANNSKONTORET PERSONAL- OG ORGANISASJONSENHETEN PERSONALFORVALTNING ØKONOMIENHETEN INFORMASJONSTEKNOLOGI KONTROLL OG REVISJON HEIA VITA AS TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN KIRKELIG FELLESRÅD SØKNAD OM TILSKUDD FRA N.K.S HELSEHUS AKERSHUS AS RÅDMANNENS PRIORITERINGER INVESTERINGER GENERELT OM INVESTERINGSFORSLAGET KOMMUNALE BYGG KOMMUNALE VEIER INFORMASJONSTEKNOLOGI KARTVERK VANN, AVLØP OG RENOVASJON KIRKE ØVRIGE INVESTERINGSFORMÅL STARTLÅN ØVRIGE INVESTERINGER OG FINANSIERING OPPSUMMERT RÅDMANNENS INNSTILLING HOVEDOVERSIKTER DRIFT OG INVESTERING BUDSJETTSKJEMA 1A DRIFTSBUDSJETTET BUDSJETTSKJEMA 1B TIL FORDELING DRIFT BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERINGSBUDSJETTET BUDSJETTSKJEMA 2B INVESTERINGSBUDSJETTET VEDLEGG

4 13.1 FYLKESMANNENS INFORMASJONSSKRIV OM STATSBUDSJETTET VILT OG FISKENEMNDA: ORGANISERING AV FALLVILTARBEIDET I FET KOMMUNE BREV FRA FET IL VEDRØRENDE DRIFTSAVTALE FETHALLEN SØKNAD FRA FET IL - NY DRIFTSAVTALE FOR KUNSTGRESSBANEN PÅ FEDRELANDET SØKNAD FRA HEIA VITA AS OM EKSTRAORDINÆRT DRIFTSTILSKUDD NOTAT KIRKELIG FELLESRÅDS VIRKSOMHET OG ØKONOMI HØST KIRKELIG FELLESRÅD ANONYM MINNELUND SØKNAD OM TILSKUDD FRA N.K.S HELSEHUS AKERSHUS AS Fra Bjanes. Fotograf Jorunn Løvlie 4

5 1 K o m m u n e n s s e n t r a l e s t y r i n g s d o k u m e n t e r 5

6 De kommunale styringsdokumenter består av: Kommuneplan Handlingsplan (kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan) Årsbudsjettet Rapportering og regnskap Kommuneplan Kommuneplanens langsiktige del trekker opp målsettinger og hovedprioriteringer for kommunen. Kommuneplanen har et 12 års perspektiv og skal rulleres hvert fjerde år, dvs. i hver kommunestyreperiode. Fet kommune vedtok ny kommuneplan våren 2015 for perioden I tillegg har kommunen flere kommunedelplaner og sektorplaner. Handlingsplan (kommuneplanens handlingsdel) Handlingsplanen har et 4-årig perspektiv og rulleres hvert år. Handlingsplanen skal beskrive Kommunestyrets mål og strategier de nærmeste årene basert på forutsetninger i kommuneplanens samfunnsdel. Handlingsplanen skal settes opp med balanse mellom utgifter og inntekter hvert år. Kommunestyret avgjør selv når på året de ønsker å behandle Handlingsplanen, og om behandlingen skal skje parallelt med behandlingen av årsbudsjettet. Årsbudsjettet Årsbudsjettet er identisk med det første året i handlingsplanen. Årsbudsjettet skal settes opp i balanse og skal bestå både av et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett. Det er ikke lov å budsjettere med underskudd. I Fet kommune behandles handlingsplanen og årsbudsjettet parallelt med vedtak i Kommunestyret i desember. Rapportering og regnskap I løpet av året er det to hovedrapporteringer (tertialrapporter) som behandles av Kommunestyret, med rapporteringstidspunkt 30. april og 31. august. Her foretas en grundig gjennomgang av regnskapet i forhold til budsjettet. Årsbudsjettet bestemmer nivået på tjenesteproduksjonen og utgifts- og inntektsnivået i budsjettet. Tertialrapportene er rene avviksrapporter sett opp mot vedtatt budsjett. Administrasjonen er gitt fullmakter til å justere budsjettet i løpet av året innenfor hver enkelt enhet / budsjettområde. Kommunen skal avgi løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteproduksjon til bruk i nasjonale informasjonssystemer, jfr kommuneloven 49 og forskrift om rapportering p.r. 15. februar hvert år. Kommunestyret er pålagt å behandle årsregnskapet og årsrapporten innen 1. juli det påfølgende år, jfr. kommuneloven 48 og regnskapsforskriften 10. Handlingsplanens oppbygning Viktige kapitler i handlingsplanen er kapittelet om sentrale økonomiske forutsetninger samt rådmannens forslag til investeringer. Handlingsplanen er stort sett delt inn i samme struktur som de faste utvalgene. For hvert område finner man rådmannens prioriteringer, samt nøkkeltall. Nøkkeltallene er i hovedsak de samme som presenteres i årsrapporten, og er stort sett basert på det sist avlagte regnskapsår. Nøkkeltallene skal bidra til å gi de folkevalgte et godt beslutningsgrunnlag. Fet kommune praktiserer rammebudsjettering, og budsjettet legges frem på dette nivået. Etter at Kommunestyret har vedtatt ramme pr enhet / budsjettområde, vil administrasjonen fordele rammene videre på utgifts- og inntektsarter (detaljbudsjett). Dette er tråd med delegeringsfullmaktene i kommunen. 6

7 2 V i s j o n, v e r d i e r, o v e r o r d n e d e m å l Fotograf: Andrè Romeo Erni 7

8 2.1 Visjon Sammen skaper vi trivsel og utvikling! Kommunestyret har vedtatt visjon for kommunen. Visjonen er utledet slik: Sammen og vi - i erkjennelse av at Fet kommune som organisasjon ikke alene kan løse de utfordringene lokalsamfunnet står overfor. Kommuneorganisasjonen, lokalbefolkningen, entreprenører, organisasjoner - sammen har vi ansvaret for å finne de gode løsningene, her kan alle delta. Trivsel - fordi innbyggere som trives i Fet kommune, utvikler identitet til stedet. De vil være gode ambassadører for kommunen, og vil sannsynligvis være interessert i ta ansvar for at stedet/kommunen skal bli enda bedre. Gode boliger, god plass, miljø-, natur- og kulturkvaliteter, og gode rekreasjonsmuligheter, er viktig. Vektlegging av trivsel innebærer at alle kan trives, uavhengig av sosioøkonomisk eller kulturell bakgrunn, og innehar en ambisjon om at vi skal trives i hverandres selskap. Utvikling - er ikke bare kvantitativ vekst som boligbygging eller etableringer, men og kvalitativ vekst: vi har som mål å få bedre skoler, bedre bomiljøer, bedre oppvekstsvilkår, et bedre sentrum osv. Kvalitativ vekst kan kommunen ikke oppnå uten at samarbeidspartnerne er interessert i å realisere dette sammen med kommunen. Skaper - fordi trivsel og utvikling ikke er noe som kan vedtas med simpelt flertall av Kommunestyret. Trivsel og utvikling er et resultat av en møysommelig prosess preget av bevisste valg og aktive handlinger. Å skape er en aktiv prosess og en prosess som ofte tar tid. At innbyggerne opplever en tilstand preget av trivsel og utvikling er ikke noe man får til i en fei, og det er ikke noe en kommuneorganisasjon kan gjøre alene. Her trengs sammen og vi. 2.2 Fet kommunes verdier ÅRA Åpenhet - respekt - ansvar Kommunen har vedtatt verdier for kommunen. Verdiene er utledet slik: Åpenhet er valgt av mange grunner. Blant annet fordi det skal være mulig å påvirke kommunens beslutningsprosesser - og beslutninger skal primært fattes i åpne rom. Åpenhet innebærer også tilgjengelighet til kommunens tjenester. Terskelen for å få en tjenesten skal være overkommelig, åpningstiden skal være slik at brukerne kan nyttiggjøre seg tilbudet, og tjenesten skal utformes og utvikles i dialog med brukerne. Respekt fordi kommunal tjenesteyting oppstår i møtet mellom bruker og tjenesteyter. Respekt og respektfull behandling må derfor prege vår omgang med brukere, innbyggere og andre samarbeidspartnere. Dessuten - hvis vi som organisasjon skal utvikle oss, nå viktige mål og bety noe for omgivelsene, må samhandlingen være preget av at vi har respekt for hverandre som mennesker med ulike roller, ulike behov, ulike faglig ståsted, ulike oppfatninger og kulturelle forskjeller. Ansvar - er valgt fordi visjonen forutsetter både et delt og et felles ansvar mellom kommunen og dens samarbeidspartnere. Ansvarsbegrepet innebærer at kommunen har en utstrakt hånd mot sine samarbeidspartnere, men samtidig kan stille krav. Elever i skolen må jobbe hardt selv for å få gode resultater. Utbyggere må selv delta med ressurser for å få til en utbygging, brukere av kommunens ulike hjelpetilbud må og forsøke å mestre sine utfordringer, i alle fall delvis selv. 8

9 2.3 Kommuneplanens satsningsområder Kommuneplanen ble vedtatt våren Satsningsområde 1- Identitet og samhold Fet kommune ligger vakkert til. Glomma, Øyeren og et grønt landskap er flotte kvaliteter. Sammen med stolthet over kulturminnene og kulturmiljøet, naturen og landbruket danner det grunnlag for vår identitet. Fetsund ligger sentralt og attraktivt til, men samtidig litt utenfor bysentra. Styrking av identiteten er viktig i forhold til egen trivsel og kommunens muligheter til å trekke til seg attraktive næringslivsaktører og befolkning. Det blå og grønne landskapet er flotte kvaliteter, men i tillegg vil det være nødvendig med nye attraksjoner, anlegg og aktiviteter som setter Fet på kartet og gjør at vi med stolthet og begeistring forklarer hvor vi hører til. Samhold er nødvendig for å sikre tydelige prioriteringer for og i Fet. Det gjelder både i forhold til samarbeid med private aktører som lag og foreninger, men også prioriteringer av kommunens egne oppgaver, i samspill med nasjonale og regionale myndigheter. Folk i Fet er stolte av kommunen sin 1 Sånn vil vi ha det i 2026 Slik gjør vi det 1.1 Gode møteplasser i sentrum og nærmiljøene. God tilgang til Glomma, Øyeren, skogen, marka og det åpne åkerlandskapet. 1.2 Lensene gir grunnlag for opplevelser, turisme og annen næringsutvikling. 1.3 Nytt museums- og våtmarksenter er et samlingspunkt for Romerike og Fet. 1.4 Fet kommune forvalter natur-, kultur-, skog- og landbruksressursene, og Fets historie på en bærekraftig og langsiktig måte 1.5 Fet er en foregangskommune når det gjelder omdømmebygging. Skape gode arenaer for alle aldersgrupper i sentrum og i nærmiljøer. Tilbud til ungdom og andre med særlige behov prioriteres. Informasjon om tiltakene. Fortsette tilrettelegging for bruk av strandsoner, også badeplasser turveier i kulturlandskapet padlesenter, deltasafari Rydde og tilrettelegge Kongeveien for gåing og sykling. Samarbeide med museet om tilrettelegging. Benytte seg av lensemiljøet som grunnlag for opplevelser og del av undervisning for barnehager, skoler, voksne og eldre. Bygge videre på kvalitetene og mulighetene som ligger i Fetsund lenser og Nordre Øyeren naturreservat Arbeide for å etablere et museums- og våtmarksenter i Fetsund. Skape samarbeid om etablering og lokalisering av aktiviteter som gir bruk og eierskap til senteret, som eksempel: Kafe, pub, servering Bibliotek, lesesal, lokaler for utleie Undervisning Salg av kortreiste produkter I alle arealbrukssaker legges behovet for langsiktig tenkning til grunn. Det legges til rette for aktiviteter og opplevelser i nærmiljøene. Systematisk arbeid med identitet og omdømmebygging. Framheve og snakke om Fets styrker ved alle anledninger og bidra ved felles arrangementer 9

10 1 Sånn vil vi ha det i 2026 Slik gjør vi det 1.6 Et godt samhold og en sterk identitet preger kommunen. Styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner også om aktiviteter. Legge til rette for identitetsskapende aktiviteter f.eks. «Flomdagene i Fetsund» Julemarked «Brobygging» - aktiviteter på broa Bygdebok for Fet, nyere tids historie Bilde fra Flomdagene, Fotograf: Ingrun Elvhaug. 10

11 Satsningsområde 2 Fetsund sentrum Et levende og attraktivt Fetsund sentrum er en forutsetning for å få til nødvendig styrking av hele Fet kommune. Det gjelder mulighetene for et godt privat og offentlig tjenestetilbud, styrket kollektivtilbud, med mulighet til å gå og sykle til daglige reisemål. Fetsund skal finne sin plass i hierarkiet av byer og tettsteder i regionen. Vi skal tilby gode møteplasser og aktiviteter for alle aldersgrupper. Det nasjonale museums- og våtmarksenteret som er under planlegging, vil være en viktig katalysator for Fetsunds videre utvikling. Samarbeid og felles lokalisering vil gi synergieffekter og motivere for investering og aktiviteter. Fetsund sentrum må sees i lys av en positiv utvikling av hele Fetsund tettsted. Fetsund er en levende og moderne stasjonsby med attraktive møteplasser inne og ute, aktiviteter, handel og et variert næringsliv 2 Sånn vil vi ha det i 2026 Slik gjør vi det 2.1 Fetsund sentrum har gode møteplasser, både innen- og utendørs, for alle grupper. 2.2 Fetsund stasjon er et funksjonelt kollektivknutepunkt. 2.3 Glomma er et naturlig midtpunkt. 2.4 Fetsund sentrum har levende handel og service, aktivt næringsliv med mange arbeidsplasser og boliger. 2.5 Fetsund sentrum og Fetsund tettsted er en miljøvennlig og funksjonell enhet Det skal gjennomføres en konsekvensutredning for å sikre at våtmarksenteret får en riktig plassering i Fetsund. Være pådriver for at universitet/høyskole/videregående skole og næringsliv legger aktiviteter til Fet. Vurdere mulighetene for videregående skole. Bidra til at det er åpne fellesrom med kafe, kulturpub ol. i sentrum, eventuelt i tilknytning til våtmarksenteret. Legge til rette for aktiviteter som ballek, skating mm. Være pådriver for gode forbindelser mellom sentrum, brua og våtmarksenteret. Etablere lesesal og bibliotek i sentrum eventuelt i tilknytning til senteret. Se også satsningsområde 1 og 3. Arbeide for bedre sykkelparkering, sykkelveier, innfartsparkering (P-hus), matebusser, doble togsett til perrong og hyppigere avganger Arbeide for at ny Glommakryssing tar hensyn til sentrum og eksisterende bomiljø. Arbeide for vindskjerming og annen klimatilpassing av gangbruer og aktiviteter på bruene. Fortsette tilrettelegging for aktiv bruk av elvebredden. Eksempelvis: Legge til rette for boligbygging og turisme langs deler av elvebredden. Tilrettelegge for småbåthavner. Etablere strandpromenader på begge sider av elva gjerne i kombinasjon med flomvoller Opprusting av Stasjonsstranda, Ny brygge på Stasjonsstranda Samarbeide med næringsliv, skoler og frivillige organisasjoner om entreprenørskap. Tilrettelegge for handel, både «kjøpesenter-varer» og nisjeprodukter, lokal mat ol. Flytte kommunale funksjoner til sentrum. Arbeide for flytting av statlige servicerettede funksjoner til sentrum Det legges til rette for høy boligtetthet i Fetsund sentrum Det legges til rette for sentrumsnær boligbygging med gangavstand til Fetsund stasjon. Tilrettelegging for fortetting og miljøvennlig utvikling på Nerdrum, Svingen og Warå, med vekt på nærhet til friluft og muligheter for dyrking av egen mat i utvalgte prosjekter. 11

12 Satsningsområde 3 Bokvalitet og oppvekstmiljø God bokvalitet er en forutsetning for å trives og leve det gode liv. Det gir trygge rammer med muligheter for å leve aktivt sammen med venner og naboer. Ekstra viktig er miljøet vi tilbyr barna våre. Det er en god investering å legge spesielt til rette for at de unge trives og har gode miljø med aktiviteter og møteplasser. Det gjelder skole, barnehage og fritid, organisert og uorganisert. De unge selv legger spesielt vekt på mulighetene til å drive idrett og møtesteder utenfor skoletid. Fet kommune har gjennomgående en god folkehelse, men har noen utfordringer knyttet til overvekt, psykisk helse og livsstil hos barn og unge. Folk i Fet opplever at de har et godt liv 3 Sånn vil vi ha det i 2026 Slik gjør vi det 3.1 Folk i Fet har god helse Legge til rette for inkludering og trivsel hos barn og unge. Ferdigstille folkehelseplanen og gjennomføre tiltakene. Styrke tilretteleggingen for fysisk aktivitet og helsefremmende tiltak. Ferdigstille og gjennomføre tiltakene i folkehelseplanen. 3.2 De grønne nærområdene er i bruk. 3.3 Innbyggerne trives i Fet. Innbyggerne skal være trygge på at de vil motta gode og tilpassede tjenester når behovene melder seg. 3.4 Flere bidrar til gode lokalsamfunn. 3.5 Trafikksikre veier og miljøvennlig transport. 3.6 Et attraktivt og tilpasset kollektivtilbud. Tilrettelegge for bedre tilgjengelighet og utvidet bruk i forbindelse med planlegging av nye boliger og sentrumsområder. Gjennomføre tiltak som bedrer kommunikasjonen med innbyggerne. Avklare forventingene til kommunens tjenester. Sikre universell utforming av planer og tiltak. Fortsette å utvikle tjenesteproduksjon med høy kvalitet på barnehager, skoler, eldreomsorg og tiltak for de som trenger litt ekstra omsorg. Legge til rette for varierte boformer for alle i ulike livsfaser. Det gjelder unge, eldre og personer med demens. Vurdere om det bør etableres et «Familiens hus» og dagsenter med møteplasser for alle. Arbeide for etablering av tilbud om videregående opplæring. Utrede mulighetene for hvilke fag som er mulige og aktuelle. Arbeide for idrettsanlegg/idrettspark og barnehage i tilknytning til en skole. Arbeide for en ny barneskole. Gjennomgå bruken av skoler og barnehager. Utvikle samarbeid om tjenester med nabokommuner. Fortsette å stimulere til samarbeid med lag og foreninger, næringsliv og offentlige aktører. Legge til rette for møteplasser med organiserte og uorganiserte aktiviteter, idrett og kultur. Bidra til etablering av kulturarenaer for lokale arrangement f.eks. felles 17. mai feiring Regulere inn gang- og sykkelveier, eventuelt fortau, i alle nye planer. Sikre snarveier for gående og syklende i nye og eksisterende boligområder. Turveier oppgraderes. Etablere trygge gang- og sykkelveier til barnehager, skoler og arbeidsplasser. Opprette trygge og tørre sykkelparkeringer ved skoler, jernbanestasjoner og større arbeidsplasser. Motivere til å etablere dusj og garderober ved større arbeidsplasser, sykle til jobben kampanjer med premiering ol. Arbeide for å utbedre stasjoner og holdeplasser. Arbeide for ringbuss i Fetsund tettsted. Bygge opp under kundegrunnlaget til stasjonene. 3.7 Attraktive bomiljø Skape trivsel og bolyst gjennom planlegging og etablering av boligområder med høy kvalitet 12

13 2.4 Oppfølging av kommuneplanen Kommuneplanen har et tidsspenn på 12 år. Dette tidsspennet er for langt med hensyn til detaljplanlegging. Det er derfor nødvendig å bryte ned satsningsområdene til årsmål. Årsmålene skal være tuftet på satsningene i kommuneplanen og andre overordnede plandokumenter. For inneværende år foreslår rådmannen at enhetene spesielt fanger opp følgene mål: 2.5 Overordnede mål for kommunen Overordnede årsmål fra kommuneplanen 1 Innbyggerne i Fet mottar gode og tilpassede tjenester når behovene melder seg. 2 Fet har attraktive bomiljø. 3 Folk i Fet har god helse. Andre hovedmål 4 Brukerundersøkelsen skal være lik landsgjennomsnittet eller bedre. 5 Medarbeiderundersøkelsen skal være lik landsgjennomsnittet eller bedre. 6 Samlet sykefravær i kommunen skal være 7,5%. 7 Den tildelte økonomiske rammen er absolutt. Dette innebærer at hver enkelt enhet skal finne tiltak som medfører høy grad av måloppnåelse i forhold til årsmålene. Tiltakene som settes inn for å nå målene, skal vises i enhetenes virksomhetsplaner. 13

14 3 R å d m a n n e n s v u r d e r i n g e r Rådmann Trine Myrvold Wikstrøm. Fotograf: Øystein Johnsen. 14

15 3.1 Rådmannens kommentarer til budsjettet et for 2016 er som tidligere år et stramt budsjett. Det er i 2016 budsjettert med et netto driftsresultat på 1,7 %, mens anbefalt nivå er 3-5 %. Det har vært vektlagt å budsjettere mest mulig realistisk. Driftsenhetene er kompensert for pris- og lønnsvekst på 2,7 %. Det er i tråd med anbefalingene i statsbudsjettet. Fet kommunes tjenester driftes allerede på et nøkternt nivå. Det er derfor ikke lagt inn forslag til rene rammereduksjoner. Driften må tilpasses kommunens reelle økonomiske nivå. Rådmannen foreslår derfor å kompensere barnehagene, skolene og voksenopplæringen for barne- og elevtallsvekst. SFO er kompensert 0,8 mill. kroner for reduserte inntekter fra foreldrebetaling. Videre har rådmannen i sak om brukerbetalinger og gebyrer foreslått å øke betaling for matservering i barnehagene fra 200 til 250 kroner i måneden. Sats for matbetaling har ikke vært justert siden Kommunen har over tid har hatt økning i antall barnehagebarn, uten at ressurs til spesialpedagog er økt tilsvarende. Rådmannen foreslår derfor å øke bevilgningen til spesialpedagog med et halvt årsverk. Noe lavere belegg på Pålsetunet gjør at det må kompenseres for reduserte vederlagsinntekter. På grunn av økt press i hjemmetjenesten foreslår rådmannen å øke bemanningen med en 80% sykepleier stilling. Grunnet økte utgifter til kjøp av avlastning, etablering av en ny barnebolig og økt behov for støttekontakter er enheten for funksjonshemmede kompensert med 2,43 mill. kroner. Videre foreslår rådmannen å bevilge kroner til opprettelse av 0,2 årsverk helsestasjonstjeneste, og kroner til opprettelse av ½ årsverk til skolehelsetjenesten. For øvrig kompenseres helsetjenesten for økte utgifter til legevakt, økte utgifter til kjøp av psykiatritjenester, økt behov for bruk av støttekontakter og økt basistilskudd til leger. Sørli II er boliger for mennesker med psykisk helse- og rusproblemer. Felles for beboerne er at inntekten er lav, og husleien for høy i forhold til inntekten. Rådmannen foreslår å redusere husleien på Sørli II med i snitt 1000 kroner måneden per leilighet. Det er estimert at barnevernet vil ha behov for ca. 1 mill. kroner mer fra 2016 for å videreføre dagens driftsnivå. Tjenesten kompenseres for dette. Det interkommunale ressursteamet styrkes med 3 årsverk og det interkommunale advokatkontoret til bruk i barnevernssaker styrkes med 0,3 årsverk. Som kjent er antall flyktninger til Norge økt i den senere tid. Fet kommune har sagt ja til å bosette 21 flyktninger i Det er fra 2016 budsjettert integreringstilskudd med 9,5 mill. kroner. Anslaget baserer seg på antall allerede bosatte flyktninger samt økning i tilskudd for mottak av flere flyktninger i 2015 og Økt bosetting innebærer både økte inntekter og utgifter. Navs budsjett foreslås styrket med 2,15 mill kroner samt at det tilsettes to nye årsverk (hvorav et er finansiert av tilskudd), dette for å kunne ta i mot og jobbe for en vellykket integrering av flyktningene. Innenfor teknisk sektor er det behov for å øke rammene for vintervedlikehold med 0,46 mill. kroner. Videre er det lagt inn 1 årsverk til tilsyn av dammer og vassdrag fra og med annet halvår i Eiendomsavdelingen kompenseres med 0,56 mill. kroner for reduserte leieinntekter og med 0,7 mill. kroner på grunn av økte utgifter til renhold. 15

16 Fet kommune registrerer at Fet IL har høyere utgifter til renhold mv grunnet IFOs (Idrettsfritidsordningen) bruk av Fethallen. Ny avtale med Fet IL vil bli forhandlet frem innen eksisterende driftsavtale utløper. Rådmannen finner det rimelig å legge til grunn økt tilskudd til Fet IL; anslått til kroner i året. I henhold til tidligere politisk vedtak er det avsatt en pott på 0,4 mill. kroner til disposisjon for de fire faste utvalgene. Fet kommune har i dag to kommunalsjefer. Den ene har ansvar for oppvekst og kultur. Den andre for helse og omsorg, og tekniske tjenester. I praksis blir ansvaret for de tekniske tjenestene hengende litt hos kommunalsjefene, og litt hos rådmannen. Kommunens administrative ledelse mangler kompetanse på det tekniske området, samtidig som det for dette området stadig er saker som krever nettopp dette. Rådmannen foreslår at det opprettes et nytt årsverk som kommunalsjef for tekniske tjenester med halvårsvirkning i For å ivareta lovpålagte oppgaver, planlegging og utvikling innenfor arkiv og fellestjenestene forslår rådmannen at 1 nytt årsverk opprettes fra høsten Akkumulert tidligere års premieavvik knyttet til pensjon er ved utgangen av 2015 stipulert til ca 33 mill. kroner. Dette er en stor utfordring, både likviditetsmessig og ved at vi skyver den reelle regnskapsføringen av pensjons-utgiftene foran oss. Rådmannen foreslår derfor å endre prinsipp for regnskapsføring av premieavvik fra og med Det vil si at premieavviket utgiftsføres årlig, og ikke over 7 år. Rådmannen vil foreslå at det opprettes egne pensjonsfond for at svingningene i det enkelte års pensjonsutgifter ikke skal påvirke driften i så stor grad. Det vises til kapittel for mer detaljert forklaring. Det er innarbeidet en rekke store investeringer i perioden. Østersund ungdomsskole skal utvides med planlagt ferdigstillelse i Pålsetunet er vedtatt utvidet med ferdigstillelse i Det er videre lagt inn investeringsmidler til bygg av 12 nye leiligheter og aktivitetssenter for funksjonshemmede. Leilighetene og aktivitetssenteret er planlagt ferdigstilt i Fra 2016 til 2019 øker netto kapitalutgifter med 16,048 mill. kroner. Økt lånegjeld fører til at en større andel av driftsinntektene nyttes til renter og avdrag, og andelen vil øke fra 6 % i 2016 til 7,6 % ved utløpet av perioden. Dette innebærer at vi har mindre disponible ressurser til tjenesteproduksjon enn kommunegruppe 7, Akershus og landet. Rådmannen foreslår å avsette 2 mill. kroner til disposisjonsfond i Formålet med dette er å ha en reserve til usikre sentrale forutsetninger som skatt- og rammetilskudd, eiendomsskatt, rente- og pensjonsforutsetninger og eventuelle andre uforutsette utgifter som oppstår gjennom året. For å kunne balansere budsjettene i økonomiperioden er det nødvendig med fortsatt fokus på effektiv drift av tjenestene, samt å begrense investeringene. Det vil være viktig å balansere innsatsen: effektivisere driften og ivareta lovpålagte oppgaver og samtidig bidra til å videreutvikle et godt lokalsamfunn i Fet. Fetsund Trine Myrvold Wikstrøm, Rådmann.

17 3.2 Rådmannens prioriterte behov som det ikke er funnet rom for i budsjettet Rådmannens arbeide med budsjett har synliggjort en rekke behov i enhetene. Her presenteres de viktigste behovene som det ikke er funnet rom for i budsjettet. I uprioritert rekkefølge, alle tall i hele 1000: Enhet Type behov Barnehage Spesialpedagog - opptrapping med 50% i året Barnevern 100% stilling, med hovedvekt på tiltaksarbeid Helsetjenesten Jordmor - 20 % stilling Helsetjenesten Fysioterapeut - 50 % stilling, knyttet til barn Hjemmetjenesten Oppbemanning av dagsenteret med 50% Kulturenheten 1 nytt årsverk til biblioteket Kulturenheten Friluftslivskonsulent 20% Personal- og Bookingsystem lokaler (for innbyggerne). organisasjonsavdelingen Innkjøp og årlig lisens Personal- og organisasjonsavdelingen Lærlingekoordinator 0,6 årsverk Personal- og organisasjonsavdelingen Sykefraværsoppfølging 0,4 årsverk Rådmannskontoret Kommunejurist Skolene Innkjøp av læremidler og utstyr, inkl IKT Østersund skole Utvidelse IKT-koordinator med 25% stilling Sum

18 4 S e n t r a l e ø k o n o m i s k e f o r u t s e t n i n g e r 18

19 4.1 Forslag til Statsbudsjett for 2016 Fylkesmannen i Oslo og Akershus sender hvert år et informasjonsbrev vedrørende statsbudsjettet med informasjon om de viktigste sakene som vedrører kommunesektoren. Brevet er lagt som vedlegg, kapittel Kommunesektorens inntekter i 2016 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,3 milliarder kroner i 2016, tilsvarende 1,7 prosent. Av veksten er 4,7 milliarder kroner frie inntekter. Veksten i frie inntekter fordeles med 4,2 mrd. kroner på kommunene og 0,5 mrd. kroner på fylkeskommunene. Veksten er regnet fra inntektsnivået 2015 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett Veksten i frie inntekter omfatter blant annet: Vekst i frie inntekter 4,7 mrd kr Demografikostnader -1,7 mrd kr Pensjonskostnader -0,9 mrd kr Bedre rusomsorg -0,4 mrd kr Helsestasjon og skolehelse -0,2 mrd kr Fleksibelt barnehageopptak -0,4 mrd kr Opprustning fylkesveier -0,2 mrd kr Øvrig handlingsrom 0,9 mrd kr Innenfor veksten i kommunesektorens samlede inntekter foreslår regjeringen blant annet økte bevilgninger til følgende formål: - Én ekstra time naturfag i grunnskolen - Økt lærlingtilskudd - Likeverdig behandling av kommunale og private barnehager nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende med demens - Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser - Ny investeringsramme på 3 milliarder kroner innenfor rentekompensasjonsordningen Tilleggsnummer til statsbudsjettet om asylankomster Grunnet økt tilstrømning av flyktninger, la regjeringen den 30.oktober frem et tilleggsnummer til statsbudsjettet om asylankomster. Regjeringen foreslår her å øke nivået på kommunesektorens inntekter fra 7,3 til knappe 7,4 milliarder kroner. Det er i all hovedsak øremerkede tilskudd til flyktninger og asylsøkere som økes. I tråd med etablert praksis holdes disse tilskuddene utenom kommuneopplegget og den beregnede realveksten i sektorens samlede inntekter. Det foreslåtte engangstilskuddet på 500 mill. kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene reduseres til 200 mill. kroner og målrettes mot de fylkene som har hatt vesentlig vekst i ledigheten det siste året (dvs sør- og vestlandet). Engangstilskuddet inngår heller ikke i den beregnede veksten i kommunesektorens samlede inntekter. Det var i forslag til statsbudsjett varslet at Fet kommune ville få ca 1 mill kroner av 19

20 engangstilskuddet til vedlikehold og rehabilitering. Med fremleggelse av tilleggsproposisjonen er ikke lenger midlene rettet inn mot kommuner på Østlandet. Deflator 2016 Pris og lønnsvekst for kommunesektoren for 2016 er anslått til 2,7 %. Lønnsveksten er anslått til 2,7 %. Deflator har to funksjoner: Historisk beregning av faktisk realvekst (regnskapsdeflator), og kompensasjon for anslått pris- og lønnsvekst i statsbudsjettet (budsjettdeflator). I rådmannens forslag til budsjett er deflator brukt for å justere enhetenes budsjetter fra kroner til 2016-kroner. Skattøren 2016 Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås økt med 0,45 prosentpoeng til 11,8 prosentpoeng i Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I Kommuneproposisjonen 2016 ble det signalisert at skattørene for 2016 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2016 bygger på 0,5 pst. sysselsettingsvekst og 2,7 pst. lønnsvekst fra 2015 til Skatt og rammetilskudd I Handlingsplanperioden er alle beløp holdt i faste 2016-kroner, det vil si at det ikke er lagt inn anslag for pris- eller lønnsvekst i årene Alle tall i hele 1000 Regnskap Anslag Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning INGAR (Inntektsgarantiordningen) Saker særskilt fordelt Veksttilskudd Ordinært skjønn Endringer saldert budsjett 2014 / RNB , Dok8:135 S ( ) Rammetilskudd u/ inntektsutjevning Skatt på formue og inntekt Netto inntektsutjevning Sum skatt og rammetilskudd Herav realvekst i hele År 2016 = år Herav realvekst i %. År 2016 = år 1 3,0 % 5,2 % 7,6 % Det meste av forklaringene i det videre til utforming av skatt- og rammetilskudd er hentet fra denne siden: Innbyggertilskudd Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er kroner i For Fet kommune utgjør dette: kroner innbyggere = kroner. 20

21 Utgiftsutjevning / korreksjon statlige og private skoler Utgiftsbehov: Utgiftsbehovet er et anslag på hvor mye det vil koste for kommunene samlet å gi velferdstjenester til innbyggerne sine. Det beregnes et utgiftsbehov for hver enkelt kommune i utgiftsutjevningen ved hjelp av behovsindeksen. Utgiftsutjevning: Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv. Behovsindeks: Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor kommunenes utgifter varierer. Indeksen brukes videre til å beregne kommunens trekk eller tillegg i utgiftsutjevningen. Her vises hovedkostnadsnøkkel og noen delkostnadsnøkler: Kostnadsnøkler i inntektssystemet Fet Landet 1,20 1,20 1,06 1,03 1,00 1,01 1,00 0,95 1,00 0,91 0,80 0,81 0,77 0,80 0,60 0,60 Diagrammet vises at pleie og omsorg, sosialtjeneste og barnevern alle er beregnet å gi lavere kostnader i Fet enn i landet, mens grunnskole og til dels barnehage forventes å koste mer enn for landssnittet. For helse og administrasjon mv er Fets kostnadsbehov omtrent som for landet. Summen av alle nøkler gir Fet en hovedkostnadsnøkkel på 0,9455. Dette innebærer at Fet kommune har 94,55% av utgiftsnivået i forhold til landssnittet. Fordi Fet kommune etter dette er mer lettdrevet enn gjennomsnittskommunen, får Fet kommune et trekk i innbyggertilskuddet på 29,615 mill kroner i Fet får videre et trekk for netto virkning på statlige / private skoler på 2,245 mill kroner. Fet kommune har 12 elever i private skoler. Netto utgiftsutjevning blir etter dette et trekk på 27,370 mill kroner. Inntektsgarantiordningen (INGAR) Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. 21

22 Inntektsgarantiordningen skal skjerme kommunene mot slike endringer. Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger. Veksten i rammetilskuddet fra 2015 til 2016 er på landsbasis 202 kroner per innbygger. Dette innebærer at at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn -98 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen. Fet kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2015 til 2016 er 545 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 0 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen. Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2016 er trekket på -57 kroner per innbygger, noe som innebærer trekk for Fet kommune på 0,648 mill kroner. Tilskudd med særskilt fordeling Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. Midler med særskilt fordeling uttrykker en ønsket prioritering fra regjeringen, men er like fullt frie midler som kan prioriteres av kommunestyret på linje med de øvrige frie midlene. Saker med særskilt fordeling er merket helsestasjon / skolehelsetjeneste, i sum kroner 1,530 mill kroner. Midlene er videreført og økt fra Veksttilskudd Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,5 pst. eller mer. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 prosent av landsgjennomsnittet for de siste tre år. Veksttilskuddet tildeles som et fast beløp på kroner, per nye innbygger ut over vekstgrensen. Fet kommune har de siste tre år hatt skatteinntekter på 101,2 % av landsgjennomsnittet, og en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,77 %. Fet kommune får 1,683 mill kroner i veksttilskudd i Ordinært skjønn Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. I tillegg fordeler Fylkesmannen skjønnsmidler etter egne kriterier. Skjønnstilskudd til Fet kommune i 2016 er 2,8 mill kroner. Skatteinntekter Fordelingstall Fordelingstallet brukes til å fordele skatteinnbetalingene mellom stat, trygd, fylkeskommune og primærkommune. Fordelingstallet blir fastsatt på bakgrunn av erfaringstall av skatteetaten, og justeres hvert år i november og mars. Jo høyere fordelingstall, jo mer beholder kommunen. Skatteinntekter 2014 Fet kommune merket i 2014 effekten av omgjøring av en skatteyters store formue til stiftelse. Formuen ble overført i desember Konsekvensene av dette var lavere akonto-innbetalinger av forskuddsskatt i 2014, samt tilbakebetaling av for mye innbetalt forskuddsskatt for 2013 i august Videre fikk kommunen lavere fordelingstall i november 2014 etter at ligningsoppgjøret for 2013 var avsluttet. Konsekvensen av lavere fordelingstall førte til at Fet 22

23 kommunes andel av de totale skatteinntektene ble lavere. Skatteinntekter 2015 Skatteinntektene for 2015 viser ved inngangen til november en merinntekt etter periodisert budsjett på 4 mill. kroner. I november vil vi få avregning for marginoppgjør og endrede fordelingstall. Skatt for inntektsåret 2014, innbetalt mars til desember 2014, ble fordelt til kommunen med et for høyt fordelingstall. Dette blir det korrigert for i november 2015; det er tatt høyde for trekk på ca 9 mill kroner i budsjett for Det er grunn til å tro at skatteanslaget for november og desember 2015 blir omtrent som budsjettert. Skatteinntektene i 2015 forventes etter dette å bli 281,6 mill. kroner. Skatteinntekter 2016 I anslaget for skatteinntekter 2016 er det tatt utgangspunkt i forventet skatteinngang for Engangstrekket på ca 9 mill kroner i november 2015 er korrigert. Dette betyr at skatteinntektene for 2016 med dette justeres opp med ca 9 mill kroner. Kommunen må forvente korreksjon for et for høyt fordelingstall på skatt i perioden januar-mars 2015, som det vil bli korrigert for i november Denne effekten er anslått å bli et trekk på ca 2,4 mill kroner, noe som reduserer skattenivået for 2016 tilsvarende. Januar og februar 2016 er skatt for inntektsåret 2015, og det forutsettes et fordelingstall på 28,57 %. Skatt for mars til desember gjelder inntektsåret 2016 og det forutsettes et fordelingstall på 28,63 %, som er det sist kjente fordelingstallet. Veksten på landsbasis er anslått å bli 7,4% på årsbasis. Denne veksten tar opp i seg endret skattøre og endret fordelingstall. Vi har forutsatt denne veksten fra mars, men noe lavere vekst i januar og februar, da denne er relatert til inntektsåret Endring i fordelingstall og forventet vekst er estimater, det knytter seg derfor usikkerhet til tallene. For 2016 legger rådmannen til grunn skatteinntekter for Fet med 308,8 mill. kroner. Skatteinntekter 2017 For 2017 legger rådmannen til grunn vekst på 7,4 % hele året, samt fordelingstall på 28,63 % hele året. Videre er engangstrekket på 2,4 mill kroner i november 2016 korrigert. Dette innebærer en anslått helårseffekt av forutsetningene for 2016 inn i For 2017 legger rådmannen til grunn skatteinntekter for Fet med 317,701 mill. kroner. Netto inntektsutjevning Det er stor forskjell på nivået på skatteinntekter kommunene i mellom. For å sikre en viss likhet i kommunenes mulighet til å gi innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud, blir kommunenes skatteinntekter grunnlag for inntektsutjevning. Skatteinntekter for landet deles på alle landets innbyggere = skatt per innbygger i landet. Skatteinntekter for Fet deles på alle Fets innbyggere = skatt per innbygger i Fet. Kommunen får trekk eller tillegg på 60% mellom eget skattenivå og landssnittet per innbygger. For skattesvake kommuner kompenseres i tillegg 35% mellom eget skattenivå og 90% av landssnittet. Inntektsutjevningen finansieres av alle kommunene med et likt trekk per innbygger i alle kommunene. 23

24 Inntektsutjevning for Fet er som vist nedenfor, tall fra 2015 er anslag: Landet - skatt i kr per innbygger Fet - skatt i kr per innbygger Fet - skatt per innb. i % av landet 103,8 % 98,1 % 96,3 % 97,4 % 98,5 % 98,5 % 98,5 % Kompensasjonsgrad i % 60 % 60 % 60 % 60 % 60 % 60 % 60 % Symmetrisk inntektsutjevning - kr pr innb: Finansiering av inntektsutjevning pr innb Netto inntektsutjevning pr innb Netto inntektsutjevning, 1000 kr Som vist over, skal Fet har 427 kroner per innbygger i inntektsutjevning i Fordi Fet og skal være med å finansiere ordningen, trekkes kommunen 366 kroner per innbygger, slik at netto inntektsutjevning blir 60 kroner per innbygger. Totalt får Fet kroner i inntektsutjevningen i 2016, gitt at skattenivået for landet og for Fet blir som antatt. For de senere år i perioden estimeres et trekk i inntektsutjevningen. Skattevekst Som nevnt er det lagt til grunn vekst for landet med 7,4% i Veksten i Fet sett mot anslått nivå for 2015 blir gitt de forutsetninger for skattenivået som tidligere er beskrevet, 9,6%. Vekst i skatteinntekter fra året før, i % Vekst landet i % Vekst Fet i % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 8,5 % 9,6 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % 5,7 % 4,6 % 7,4 % 1,9 % 2,9 % 1,7 % 1,6 % 3,0 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % ,6 % Sum skatt og rammetilskudd Totale inntekter fra skatt og rammetilskudd er i forslag til statsbudsjett for Fet beregnet til mill kroner. I rådmannens forslag til budsjett er det lagt til grunn mill kroner, hvilket er 2,096 mill kroner over regjeringens anslag. Årsak til dette ligger i rådmannens vurdering av skattenivået for Fet. Befolkningsvekst og realvekst i inntektene Det er i beregning av skatt- og rammetilskudd lagt til grunn vekst i befolkningen både for Fet kommune, og for landet. SSBs befolkningsprognoser for middels befolkningsvekst er lagt til grunn: 24

25 SSBs prognose for middels befolkningsvekst - fremskrevet fra 2016 Landet Fet 2,4 % 2,2 % 2,2 % 2,1 % 2,0 % 1,8 % 1,7 % 1,8 % 1,9 % 1,9 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,5 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 1,4 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,2 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,0 % 1,0 % Prognosen viser at Fet vil ha en sterkere befolkningsvekst enn landet. Dette betyr at Fet kommune skal ha en større andel av landets skatt- og rammetilskudd. Når hele landets befolkning øker, må «potten» som er til fordeling kommunene i mellom økes, dersom kommunene skal kunne produsere tjenester tilsvarende dagens nivå. Nivået på kommunesektorens inntekter er politiske valg som regjeringen gjør for hvert nye budsjettår. Det foreligger ingen signaler fra regjeringen om fremtidig vekst i inntektene; det gis aldri signaler om mer enn et år om gangen. Veksten i frie inntekter har de siste årene i stor grad vært sett opp mot endringer i demografi. Rådmannen har i sine anslag for skatt- og rammetilskudd i tidligere økonomiplaner ikke gjort forutsetninger om vekst i frie inntekter for å dekke opp økte kostnader ved økt befolkning, da dette ikke er noen selvfølge. Kommunen er imidlertid pålagt å planlegge 4 år frem i tid. I regjeringens forslag til statsbudsjett er det lagt til grunn vekst i primærkommunenes frie inntekter på 4,2 mrd kroner. Dette skal finansiere regjeringens satsninger (som er forutsatt videreført i årene fremover) samt dekke demografikostnadene. Befolkningsvekst for landet vil i SSB sine prognoser ligge på 1,1% hvert år fremover. Rådmannen har valgt å legge til grunn vekst i primærkommunenes inntekter på 4,2 mrd kroner hvert år i økonomiplanperioden. Det er lagt til grunn at Fet sannsynlig får sterkere befolkningsvekst enn landet. Dersom regjeringen velger å redusere overføringene til kommunene, vil dette kunne medføre reduserte inntekter også for Fet. Vi vil da stå over for et større behov for omstilling og nedskjæring i tjenestetilbudet. Fordi det er budsjettert med noe vekst i inntektene i årene fremover, er det i denne økonomiplanen ikke saldert med et fremtidig omstillingsbehov i perioden, slik det har vært vanlig å gjøre i Fet tidligere år. 25

26 4.3 Eiendomsskatt Kommunestyret skal hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen vedta at eiendomsskatt skrives ut, hvilke eiendommer skatten skal skrives ut på, hvilken skattesats (promille) som skal benyttes, om det skal benyttes bunnfradrag, og antall terminer. Eiendomsskattevedtektene og eventuelle fritak skal og vedtas årlig. I tråd med kommunestyrets vedtak i budsjettbehandlingen for 2014, foreslår rådmannen at bunnfradrag og promillesats holdes uendret, på henholdsvis kroner og 2 promille. Et bunnfradrag på kroner utgjør 500 kroner i reduksjon i eiendomsskatt pr boenhet. For eksempel vil en bolig som har utleieleilighet i underetasjen få to bunnfradrag, som utgjør kroner i redusert eiendomsskatt. Bunnfradraget på kroner utgjør ca 2,4 mill. kroner i reduserte inntekter for kommunen. Økning av promillesats fra 2 til 3 promille vil medføre 50 % økning i inntekter. Økning fra 2 promille til 4 promille vil medføre 100 % økning i inntekter. Boliger på landbrukseiendom, fritidseiendom, næring og verk og bruk er taksert av kommunen. Disse takstene vil være faste frem til neste alminnelige taksering (normalt etter 10 år). Inntekt på disse eiendommene vil dermed være like hvert år, med mindre bunnfradrag eller promillesats endres. For boliger ligger formuesgrunnlaget fra Skatteetaten til grunn for eiendomsskatten. Formuesgrunnlaget øker hvert år i takt med økt boligpris i markedet. Økt eiendomsskattegrunnlag hvert år, medfører økte inntekter selv om bunnfradrag og promillesats holdes uendret. Fet kommune har pt. ikke mottatt nye formuesgrunnlag fra Skatteetaten til bruk for eiendomsskatt Rådmannen har lagt til grunn en moderat økning i grunnlaget som følge av økte boligpriser i markedet. Rådmannen foreslår å budsjettere med følgende inntekter i Handlingsplanperioden: Alle tall i hele Eiendomsskatt

27 4.4 De største driftsendringer fra 2015 Alle rådmannens forslag til endringer er beskrevet andre steder i dokumentet, i kapittel under den tjenesten endringen gjelder. Her gjennomgås ikke alt men det forsøkes å gi et hovedbilde: Endringene i budsjettet i for hvert år sett opp mot kommunestyrets vedtatte budsjett for 2015 kan settes opp slik: Kun endringer - alle tall sett opp mot budsjett Tall i hele 1000 Sentrale forutsetninger Frie disponible inntekter Netto kapitalutgifter Netto avsetninger Overføring til investeringsregnskapet Til fordeling drift Til fordeling drift viser at Fet kommunen har 24,032 mill kroner mer til fordeling i 2016 enn det ble fordelt i opprinnelig budsjett Tilsvarende viser tabellen at det i 2019 kan det fordeles 67,872 mill kroner mer enn i Hovedårsak til økte inntekter i økonomiplanperioden er at det er budsjettert med både befolkningsvekst og realvekst på skatt- og rammetilskudd i perioden, samt økning i integreringstilskuddet. Alle enheter er kompensert for endringer som følge av lønns- og prisvekst, for å få budsjettene opp til 2016-kroner. Det er og avsatt en sentral lønnsreserve for å dekke økning i lønnsutgifter fra Dette gjør at en del av midlene til fordeling drift disponeres slik: Kun endringer - alle tall sett opp mot budsjett Tall i hele Sentral lønnsreserve fra Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser utover bevilget for Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Netto endring pensjon og premieavvik Sum fordelt / til reserve Sammenstilt ses hvor mye kommunen kan disponere mer enn i 2015 for hvert år etter at det er tatt hensyn til det som må disponeres til lønns- og prisjusteringer i enhetene inklusive pensjon og premieavvik. Differansen gir rom for øvrige tiltak: Sammenstilt tabellene over: Til fordeling drift Sum fordelt / til reserve Til øvrige tiltak Dette gir rammene for det videre arbeidet med budsjettet. I arbeidet med budsjettet har det vært vektlagt å videreføre eksisterende drift på omtrent dagens nivå samtidig som det tas hensyn til volumøkninger. Dette innebærer at rådmannen har søkt å 27

28 tilføre enhetene de ressurser som er nødvendige for at tjenestene skal kunne videreføres omtrent på dagens nivå, med relativt uendret standard. Dette innebærer at det søkes kompensert for elevtallsvekst, flere barnehageplasser, økte utgifter i barnevernet mv. Og det justeres for sviktende inntekter eller øvrige økte utgifter for å hindre uheldige effekter på tjenestene. Det er og justert for andre kjente endringer, for eksempel at tilskudd til Kommunal Akutt Døgntjenesten nå er lagt inn i kommunens rammetilskudd, slik at det øremerkede tilskuddet blir borte. Kommunen er pålagt å planlegge i et 4-års perspektiv. Innenfor rammene av inntektsveksten er det søkt tatt høyde for at en økende befolkning trenger flere tjenester. Det er tatt hensyn til behov for flere barnehageplasser, flere boliger til funksjonshemmede, flere sykehjemsplasser, og så videre. Kun endringer - alle tall sett opp mot budsjett Tall i hele Til øvrige tiltak Disponert slik viser netto endringer: Administrasjon, revisjon, IKT og politisk ledelse, lærlinger Helse, omsorg og sosiale tjenester Kultur, kirke og trossamfunn Oppvekst Tekniske tjenester Korreksjon netto avsetning, i hovedsak VAR Sum øvrige tiltak Tur på isen på Svelle. Fotograf Ymbjørg Svare 28

29 4.5 Hovedtall drift Det vises til «Hovedoversikter over drift og investering». skjema 1A driftsbudsjettet og budsjettskjema 1B til fordeling drift gir ikke et godt bilde av kommunens totale driftsutgifter og - inntekter, brutto- og netto driftsresultat. I tabellen nedenfor er budsjettskjema 1A drift gruppert for å vise dette. Driftsinntekter på enhetene og totale driftsutgifter er korrigert for interne overføringer. skjema 1A drift, gruppert Alle tall i hele 1000 Regnskap Frie disponible inntekter Driftsinntekter enhetene Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Avskrivninger Brutto driftsresultat Netto kapitalutgifter Avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetning Til finansiering av investeringer Over/Underskudd Frie disponible driftsinntekter Alle tall i hele 1000 Regnskap Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Sum frie inntekter Skatt på eiendom Konsesjonsavgift Integreringstilskudd Rente-og/eller avdragskompensasjon: Komp.tilsk. grunnskoleref Komp.tilsk. pleie og omsorg Komp.tilsk. skolebygg Komp.tilsk. Sørli II Komp.tilsk. Fet kirke Prosjektskjønn Sum frie disponible inntekter Kommentarer til skatt, rammetilskudd og eiendomsskatt er gitt i egne punkt. Integreringstilskudd fra 2016 Det er fra 2016 budsjettert integreringstilskudd med 9,5 mill. kroner. Anslaget baserer seg på antall allerede bosatte flyktninger samt økning i tilskudd for mottak av flere flyktninger i 2015 og Økt bosetting innebærer økte inntekter og utgifter. Det vises til kapittel 6.8 Nav (kommunal styringslinje) og rådmannens prioriteringer vedr økte utgifter til 2 nye årsverk, økning i utgifter til sosialhjelp og introduksjonsordningen, samt kjøp av inventar og utstyr. Ut over dette kommer kommunens finansieringskostnader til kjøp av boliger. 29

30 Kompensasjonstilskudd fra staten til dekning av kapitalutgifter Kommunen får en rekke kompensasjonstilskudd fra staten til dekning av renter og delvis avdrag på kommunale lån til investeringer. De ulike tilskuddsordningene er gjengitt i tabellen ovenfor. Opprinnelig grunnlag for beregning av kompensasjonstilskudd er 113,4 mill. kroner. Totalt er forutsatt et tilskudd på 3,335 mill. kroner i 2016, hvorav rentetilskudd utgjør 1,305 mill. kroner og avdragstilskudd utgjør 2,03 mill. kroner. For alle tilskuddsordningene er det beregnet en gjennomsnittsrente på 1,9 % i 2016, stigende til 3,4 % i Frie disponible inntekter øker fra 538,649 mill. kroner i 2015 til 575,185 mill. kroner i 2016, dvs. en økning med 36,536 mill. kroner eller 6,8 %. Skatteinntekter, rammetilskudd fra staten, skatt på eiendom og integreringstilskudd øker, mens kompensasjonstilskudd viser en reduksjon. Fra 2017 øker frie disponible inntekter pga. beregnet realvekst i skatt og rammetilskudd, økt integreringstilskudd samt forutsetning om økt rente på kompensasjonstilskudd fra staten. Driftsinntekter og driftsutgifter enhetene Kommunens gebyrer, salgs- og leieinntekter og tilskudd budsjetteres direkte på enhetene. Driftsinntektene på enhetene viser en økning på 7,442 mill. kroner eller 4,9 % fra 2015 til Inntekter, (brukerbetalinger, gebyrinntekter, leieinntekter mv.) er prisjustert med ca. 2,7 %, totalt 2,6 mill. kroner. Av større endringer i enhetenes rammer nevnes (tallene er avrundet): Økte inntekter, fra VAR-sektoren og feiing, 4,1 mill. kroner. Økte inntekter, tilskudd til psykolog og ambulerende rusteam, 1,5 mill. kroner. Økte inntekter, tilskudd til boligsosialt arbeid flyktninger, 0,6 mill. kroner. Økte inntekter, refusjon interkommunalt ressursteam barnevern, 1,9 mill. kroner. Økte inntekter, foreldrebetaling barnehager, 0,6 mill. kroner. Reduserte inntekter, øremerket tilskudd til KAD, 2,3 mill. kroner, bortfaller og innlemmes i rammetilskuddet. Reduserte inntekter, vederlagsinntekter på Pålsetunet, 1 mill. kroner. Reduserte inntekter, foreldrebetaling SFO, 0,8 mill. kroner. Reduserte inntekter, salgs- og leieinntekter eiendomsavdelingen, 0,5 mill. kroner. Det vises til egen sak om kommunale gebyrer og brukerbetalinger for Nedenfor er et utdrag av endringene på de mest sentrale kommunale satser og gebyrer for 2016: Gebyrene for vann holdes uendret. Abonnementsgebyret for avløp foreslås økt med 8,1 %, mens forbruksgebyret foreslås økt med 9,7 %. Økningen skyldes ordinær pris og kostnadsvekst, samt økte kostnader til transport av avløpsvann og rensing. Tilknytningsgebyret foreslås uendret fra Årsgebyr for husholdningsrenovasjon foreslås redusert med 10 %. Reduksjonen skyldes for en stor del redusert driftstilskudd til ROAF. Årsgebyr for septik foreslås økt med 14,8 % for tanker inntil 3 m3. Økningen skyldes for en stor del økte kostnader knyttet til rensing av septik, samt noe redusert antall abonnenter. Gebyrer for reguleringsplaner, byggesaks- og oppmålingsgebyrer foreslås økt med ca. 2,7 %. Dette med unntak av gebyr for oppmåling av uteareal på eierseksjoner, som økes med 87%. Dette for at gebyret i større grad skal gjenspeile kommunens kostnader. Feieavgiften foreslås uendret fra Husleie for kommunale boliger foreslås økt med deflator (2,7 %). Hjemmehjelpssatsene foreslås økt med deflator (2,7 %). 30

31 Pris på kjøring til/fra Dagsenter på Pålsetunet økes fra kr 30 til kr 35. Prisen har stått uendret siden Oppholdssatser for barnehager økes i tråd med statsbudsjettet. Oppholdssatser i SFO økes med deflator (2,7 %). Brukerbetaling for de ulike kulturskoletilbud foreslås økt med 3-16 %. Det er behov for å øke prisene i kulturskolen noe ekstra i 2016, spesielt for individuell undervisning. Dette er for å kunne håndtere økte utgifter til endret sammensetning i elevmassen (færre elever på gruppetilbud). Kulturskolen i Fet ligger etter den foreslåtte prisjusteringen likt prismessig på tilbud om kor med Sørum og Skedsmo, og ellers er prisene noe lavere for de andre tilbudene sammenlignet med tilsvarende tilbud i nabokommunene. Kommunens totale driftsutgifter øker med 31,474 mill. kroner eller 4,9 % fra opprinnelig budsjett 2015 til Herav utgjør helårsvirkning av lønnsoppgjøret 2015 og avsatt til lønnsoppgjør 2016 en økning på 9,6 mill. kroner og prisstigning 4,7 mill. kroner. Pensjon viser en netto reduksjon på 4,1 mill. kroner. Av større endringer i enhetenes rammer nevnes (tallene er avrundet): Reduksjon utgifter, valg 0,6 mill. kroner Reduksjon utgifter, støtte til Våtmarkssenter, 0,2 mill. kroner Reduksjon utgifter, statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen, 0,8 mill. kroner Reduksjon utgifter, Øyeren IKT, 0,3 mill. kroner Reduksjon utgifter, hjemmetjenesten, 1,4 mill. kroner Reduksjon utgifter, PPT, 0,8 mill. kroner Reduksjon utgifter, eiendomsenheten, 0,4 mill. kroner Økte utgifter, godtgjøring til folkevalgte, 0,2 mill. kroner Økte utgifter, til utvalgenes disposisjon, 0,4 mill. kroner Økte utgifter, nytt årsverk kommunalsjef for tekniske tjenester, 0,6 mill. kroner Økte utgifter, nytt årsverk til arkiv og fellestjenesten, 0,3 mill. kroner Økte utgifter, skole og SFO, 1,7 mill. kroner Økte utgifter, kommunale barnehager, 2,4 mill. kroner Økte utgifter, private barnehager, 1,9 mill. kroner Økte utgifter, helse, 2,9 mill. kroner Økte utgifter, Nav/mottak flyktninger, 3,4 mill. kroner Økte utgifter, Heia Vita, 0,2 mill. kroner Økte utgifter, barnevern, 3,7 mill. kroner Økte utgifter, tjenesten for funksjonshemmede, 2,1 mill. kroner Økte utgifter, vei og tilsyn dammer og vassdrag, 0,8 mill. kroner Økte utgifter, vilt og fiskenemnda, 0,2 mill. kroner Økte utgifter, brann- og redningsvesen, NRBR, 0,3 mill. kroner Økte utgifter, selvkostområdene VAR og feiing, 4,7 mill. kroner. Dette tas inn via gebyrer For detaljer om endringer i enhetenes rammer 2016 og resten av handlingsplanperioden vises for øvrig til rådmannens prioriteringer presentert for hvert utvalgsområde. 31

32 4.6 Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som brukes til å dekke utgifter utover ordinær drift, dvs. utgifter til renter og avdrag, avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Brutto driftsresultat utvikler seg slik i perioden: Regnskap Alle tall i hele Brutto driftsresultat Fra 2015 til 2016 viser brutto driftsresultat en økning på 12,504 mill. kroner. Dette skyldes at driftsinntektene øker mer enn driftsutgiftene. Totale driftsutgifter øker med 31,474 mill. kroner, mens totale driftsinntekter øker med 43,978 mill. kroner. 4.7 Utgifter til renter og avdrag Alle tall i hele 1000 Regnskap Renteutgifter Avdrag Sum brutto kapitalutgifter Renteinntekter Sum netto kapitalutgifter I % av driftsinntektene 5,3 % 6,2 % 6,0 % 6,4 % 7,1 % 7,6 % Fra 2016 til 2019 øker netto kapitalutgifter med 16,048 mill. kroner. Økt lånegjeld fører til at en større andel av driftsinntektene nyttes til renter og avdrag, og andelen vil øke fra 6 % i 2016 til 7,6 % ved utløpet av perioden. Renteutgiftene reduseres med 2,132 mill. kroner fra opprinnelig budsjett 2015 til 2016, men fra den foreløpige regnskapsprognosen for 2015 vises en økning på 1,355 mill. kroner. I 2016 er det forutsatt en gjennomsnittlig rente på ca. 2,4 %. På eksisterende gjeld med flytende rente og nye lån fra 2016 til 2019 er det forutsatt henholdsvis 1,75 %, 2,05 %, 2,61 % og 3,04 %. Renter for nye lån er beregnet med ¾ års virkning i Dagens rentenivå er historisk lavt og rentenivået fremover er meget usikkert. Rentenivået er vurdert i samarbeid med finansrådgiver og følger den stigningen markedet og Norges Bank signaliserer. På helårsbasis vil 1 % renteoppgang bety en økt utgift på ca. 5,4 mill. kroner i 2016 og ca. 6,9 mill. kroner i Ca. 24 % av dette vil påregnelig dekkes via økte kapitalinntekter fra selvkost VAR og av rentekompensasjonsordningen fra Husbanken. Pr vil 31 % av låneporteføljen knyttet til investeringer være bundet med fast rente. Med de forutsetninger som er lagt til grunn for låneopptak og avdrag i 2016 vil andelen med fast rente bli redusert til 29 % pr Etter regnskapsreglene skal kommunen minimum betale avdrag etter en vektet gjenværende levetid på sine anleggsmidler. Vektet gjenværende levetid på anleggsmidler er stipulert til 31 år pr Dette gir et foreløpig beregnet minimumsavdrag på 26,1 mill. kroner. Endelig vekting kan ikke foretas før regnskap 2015 er avsluttet. Renteinntektene er avhengig av beholdningen av likvide midler og rentenivå. I 2016 er det 32

33 beregnet renteinntekter på 3,149 mill. kroner. Renteinntektene reduseres med 1,004 mill. kroner fra opprinnelig budsjett 2015 til 2016, men fra den foreløpige regnskapsprognosen for 2015 vises en reduksjon på 1,793 mill. kroner. Årsak til reduksjon av renteinntekter skyldes forutsetning om lavere innskuddsrente samt forutsetning av lavere beholdning av midler enn i Kommunens bankavtale skal på anbud i 2016, og ny avtale vil gjelde fra sommeren I gjeldende avtale har vi en margin på 1,25% i tillegg til Niborrente. Det forventes lavere rentemargin i ny bankavtale. I medhold av regnskapsforskriftene føres avdragsutgifter og -inntekter knyttet til startlån i Husbanken i investeringsregnskapet. En større andel av kommunens netto-kapitalutgifter (netto renter og avdrag) dekkes av kompensasjonstilskudd fra staten og gjennom vann- og avløpsgebyrer (VA). Se tabellen nedenfor. Alle tall i hele 1000 Regnskap Sum netto kapitalutgifter Dekkes av komp.tilskudd fra staten Dekkes gjennom VA-gebyrer Netto kapitalutgifter som dekkes av øvrige driftsinntekter Andel dekkes av øvrige driftsinntekter 65 % 64 % 65 % 65 % 74 % 75 % Andel dekkes via VAR og tilskudd 35 % 36 % 35 % 35 % 26 % 25 % I 2016 er sum netto-kapitalutgifter 43,885 mill. kroner. Av dette dekkes 3,335 mill. kroner av kompensasjonstilskudd fra staten og 12,008 mill. kroner av VA-gebyrer. Netto kapitalutgifter som dekkes av øvrige inntekter er 28,542 mill. kroner i 2016 og øker med 16,048 mill. kroner fra 2016 til Andelen kapitalutgifter som dekkes via VA-gebyrer og tilskudd er 35 % i 2016 og andelen som dekkes av øvrige inntekter er 65 %. Nedskrivning av anleggsmidler på eksisterende renseanlegg er lagt inn med 1/3 i årene , i forbindelse med etablering av nytt interkommunalt renseanlegg. Dette fører bl.a. til at andelen som dekkes fra VAR økes fra I 2018 går andelen som dekkes via VAR og tilskudd ned til 26 %, mens andelen som dekkes av øvrige driftsinntekter går opp til 74 %. Netto renter og avdrag i % av driftsinntekter 8 7,3 7, ,8 5,1 6,5 6,5 3,4 4,5 3,1 3,9 2,7 3,3 7,0 7,5 5,8 4,7 4,5 4,5 4,2 6, 5,4 4,1 4,4 3,9 3,8 3,6 3,8 6,2 6,0 Fet Kommunegruppe 7 Akershus Landet ,4 7,1 7,6 Som figuren ovenfor viser, bruker Fet en høy andel av driftsinntektene til å betale renter og avdrag. Dette innebærer at vi har mindre disponible ressurser til tjenesteproduksjon enn 33

34 kommunegruppe 7, Akershus og landet. Andel av driftsinntektene benyttet til renter og avdrag har holdt seg relativt stabil for Fet, men med noe nedgang i 2009 og For de andre vises en betydelig nedgang i Ifølge KS skyldes nedgangen tap eller gevinst på finansielle omløpsmidler. Fet har ikke hatt slikt tap eller gevinst. Rådmannen vil konkludere med at avstanden mellom Fet, kommunegruppe 7, gjennomsnittet i landet og Akershus fortsatt er høy. 4.8 Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hva kommunen har igjen av driftsinntekter etter at driftsutgifter og netto-kapitalutgifter er dekket, dvs. hva som er igjen til avsetninger og til egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat er det mest sentrale begrepet på kommunens økonomiske handlefrihet og beskriver kommunens evne til å påta seg nye oppgaver eller utvide tjenestetilbudet uten å måtte redusere eksisterende tilbud. Alle tall i hele 1000 Regnskap Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av dr.innt. *2,0 % 0,1 % 1,7 % -0,3 % 0,1 % -0,4 % * Netto driftsresultat i Fet kommune er 2 % i Benyttes SSBs tall for sammenlikning med andre kommuner (se diagram nedenfor), benyttes konserntall (inkl foretak, IKS), noe som gir Fet netto driftsresultat på 2,3 %. Utvikling av netto driftsresultat i % av driftsinntektene vises i diagrammet nedenfor: 5 4,2 4,4 Fet 4 3,9 3,9 3,7 Kommunegruppe 7 3,5 3,5 Akershus 3,0 2,9 3 2,8 2,7 2,7 Landet 2,9 2,5 2,7 2,6 2 1,6 2,4 2,4 2,3 1,7 2,1 1,5 1,7 1,6 1 1,3 1,2 0,4 0,1 0, ,4-0,3-0,4-1 Netto driftsresultat varierer veldig fra år til år, men kurvene viser i hovedsak samme trend for både Fet, kommunegruppe 7, Akershus og landet. I 2008 har Fet høyere driftsresultat enn både kommunegruppe 7, Akershus og landet, mens i 2009 ligger Fet under. I 2010 og 2011 ligger Fet like under Akershus, men over kommunegruppe 7 og landet. I 2012 og 2013 ligger Fet under hele sammenligningsgrunnlaget, mens i 2014 ligger Fet over kommunegruppe 7 og landet. Korrigert netto driftsresultat I planperioden er det forutsatt å finansiere store deler av driftsutgiftene innenfor selvkostområdene med bruk av bundne driftsfond, eller også er det budsjettert med avsetning til bundne fond. Dette påvirker netto driftsresultat. 34

35 Regnskapsreglene for føring av årets premieavvik påvirker driftsutgiftene, og derigjennom kommunens netto driftsresultat (det vises til kapittel 4.9.4). For å gi et riktigere bilde av netto driftsresultat, er det gjort en beregning av hva netto driftsresultat ville vært uten påvirkning fra disse elementene: Alle tall i hele Korrigert netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat 0,3 % 1,6 % -0,5 % 1,0 % Vurdering av netto driftsresultat Teknisk beregningsutvalg anbefaler at netto driftsresultat for primærkommunene bør ligge på 1,75 %. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat over tid bør ligge på mellom 3-5 % av driftsinntektene, avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. Kommunene oppfordres til å sette sitt eget måltall for netto driftsresultat ut i fra egen økonomiske situasjon. I Fet har et slik måltall vært at netto driftsresultat skal være minimum 3%. Både netto driftsresultat og den korrigerte beregningen for netto driftsresultat viser at Fet kommune er langt unna et mål om 3% netto driftsresultat. Disponering av netto driftsresultat Alle tall i hele Avsetning til generelt disposisjonsfond Avsetning til årets premieavvik, disposisjonsfond Avsetning til pensjon og premieavvik , disp.fond Avsetning til skogavgiftsfond Avsetning konsesjonsavgift Avsetning til renovasjonsfond - selvkost Avsetning til septikfond - selvkost 50 Avsetning renter Sum avsetninger Bruk av generelt disposisjonsfond Bruk av disp. fond fjorårets premieavvik Bruk av disp. fond pensjon og premieavvik Bruk av fond etableringstilskudd Bruk av fond - skogavgift Bruk av fond - konsesjonsavgift Bruk av fond selvkost, vannfond Bruk av fond selvkost, avløpsfond Bruk av fond selvkost, renovasjon -43 Bruk av fond selvkost, septik Bruk av fond selvkost, feierfond Sum bruk avsetninger Sum netto avsetninger fond Overført til investeringsregnskapet Sum netto avsetninger (er lik netto driftsresultat)

36 Avsetning til generelt disposisjonsfond, 2 mill. kroner i 2016 og 4,4 mill. kroner i 2017 er avsetning av overskudd på driften. Formålet med dette er å ha en reserve til usikre sentrale forutsetninger som skatt- og rammetilskudd, eiendomsskatt, rente- og pensjonsforutsetninger og eventuelle andre uforutsette utgifter som oppstår gjennom året. Videre er det ønskelig å bygge opp disposisjonsfond for å ha midler til bruk i senere år. I 2018 har en vært nødt å disponere 4,5 mill. kroner av disposisjonsfond for å saldere driften. Dette har vært nødvendig for å dekke helårsvirkning av flere nye driftstiltak. For avsetninger og bruk av disposisjonsfond knyttet til pensjonsutgifter og premieavvik vises til tekst under kapittel De øvrige avsetningene og bruk av avsetninger er bundne driftsfond og kan ikke fritt disponeres utenom det formålet fondet er tiltenkt. I perioden 2016 til 2019 er det forutsatt overført 11,5 mill. kroner fra drifts- til investeringsregnskapet. Dette er driftsmidler forutsatt nyttet til egenfinansiering av investeringer. Hvis målsetningen om 3 % netto driftsresultat hadde vært oppfylt kunne vi benyttet mer til egenfinansiering av investeringer, for på sikt å redusere kommunens kapitalutgifter. 4.9 Sentralt budsjetterte reserver og pensjon I hovedoversikten er det ført opp en linje for sentralt budsjettert reserver og pensjon. Denne består for det vesentlige av følgende: Alle tall i hele Reservert Formannskapet tilleggsbevilgninger Lønnsreserve Pensjon, netto Salgs- og skjenkebevillingsavgift Sum sentralt budsjettert Reservert Formannskapet Det er reservert 0,27 mill. kroner til Formannskapets bevilgningspost. Reservert utvalgene Det er reservert 0,4 mill. kroner til de 4 faste utvalgene. Bevilgningen ligger i rammen til politisk ledelse og er ikke med i tabellen ovenfor. Lønnsreserve Lønnsreserven 2016 er en beregnet avsetning for oppgjøret pr I statsbudsjettet er forutsatt en årslønnsvekst fra 2015 til 2016 på 2,7 %. Avsetning til lønn er gjort i samsvar med dette. I Fet kommune benyttes også lønnsreserven til å kompensere for virkning av sluttavtaler, omplasseringer mv (personalvirkemidler). Reserven dekker også endringer i avtaleverk som vedrører betaling i forbindelse med lønnsutgifter, for eksempel fysioterapitilskudd mv. 36

37 Pensjonspremie Kommunen har kollektiv pensjonsordning for sine ansatte og ordførere i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) for lærere. For sykepleiere og lærere er ytelsene lovbestemte. For øvrige yrkesgrupper omfatter ordningene de tariffestede ytelser som gjelder i kommunal sektor. Ordningene er ytelsesbasert. I 2016 er arbeidsgivers gjennomsnittspremie beregnet til 17,2 % i KLP og 11,2% i SPK. I tillegg er arbeidstakernes andel 2%. KLP og SPK har i september 2015 gjort en beregning over forventet innbetaling av premie (pensjonsutgift), årets netto pensjonskostnad og årets premieavvik i 2016, (tall i hele 1000 kroner): Sum innbetaling pensjonspremie (utgift) Årets netto pensjonskostnad Årets premieavvik Pluss arbeidsgiveravgift Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift Sum innbetaling pensjonspremie er det pensjonsleverandørene har beregnet at kommunen skal betale. I tillegg beregnes det arbeidsgiveravgift. Den ordinære premien viser en mindre reduksjon fra Reguleringspremie til KLP, dvs. premie for oppjustering av premiereserven (pensjonsfondet) på grunn av årlige lønnsoppgjør og regulering av grunnbeløpet i folketrygden, utgjør 17,045 mill. kroner i 2016 eller 36% av den samlede premien. I 2015 var reguleringspremien på 10,123 mill. kroner. Reguleringspremie er dyrere de årene det er hovedoppgjør, dvs annethvert år, og dette gjør at det vi betaler svinger fra år til år. Endelig premie vil ikke være kjent før september 2016, etter at oppgjørene er ferdig. Det er forutsatt tilbakeført overskudd fra KLP på 1,470 mill. kroner. Tilbakeføring varierer årlig og vil ikke være endelig kjent før sommeren Årets netto pensjonskostnad er et teknisk beregnet beløp. Det er dette beløpet som framkommer som regnskapsført belastning i kommunens driftsregnskap hvert år. Dette er en kostnad som uttrykker endring av pensjonsforpliktelsene fra det ene året til det andre. Netto pensjonskostnad beregnes av forsikringsselskapene etter regler gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Årets premieavvik er forskjellen mellom betalt pensjonspremie (pensjonsutgift) og beregnet netto pensjonskostnad. Hvis innbetalt premie er høyere enn beregnet netto pensjonskostnad skal premieavviket føres til inntekt i det regnskapsåret det oppstår, som er tilfelle for KLP og SPK i Hvis motsatt, skal premieavviket føres til utgift. Premieavviket skal videre balanseføres som fordring/gjeld og tas til inntekt/kostnad året etter regnskapsåret eller med 1/7 over de påfølgende 7 år. Nye prinsipper for føring av pensjon ble innført i Kommunen fikk da velge mellom å føre premieavviket til utgift eller inntekt året etter eller føre det med en nedbetaling over 15 år. Fet kommunestyre vedtok nedbetaling over 15 år. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har siden vedtatt at premieavviket, for de som har valgt å føre premieavviket over flere år, fra regnskap 2011 skal nedbetales over 10 år og fra regnskap 2014 skal nedbetales over 7 år. 37

38 Sentralt budsjettert pensjon Enhetenes rammer inneholder ordinær pensjonspremie lik budsjett Sentralt i budsjettet 2016 er det avsatt midler, som vist i tabellen nedenfor, (inkl. arbeidsgiveravgift i hele 1000 kroner): Sentralt budsjettert pensjon alle tall i hele Årets premieavvik Beregnet premieavvik 2016 KLP, til inntekt Beregnet premieavvik 2016 SPK, til inntekt Sum årets premieavvik Avsetning disp.fond/premieavviksfond Netto Utgiftsføring årets premieavvik Bruk disposisjonsfond/premieavviksfond Netto Endring premie og premieavvik Diverse tilskudd KLP Tilbakeført overskudd KLP Reduksjon ordinær premie KLP Reduksjon reguleringspremie KLP Reduksjon premie SPK Delsum endring premie Utgiftsføring premieavvik KLP Inntektsføring premieavvik SPK Delsum kostnad tidligere premieavvik Totalsum endring premie og premieavvik Bruk av disposisjonsfond/pensjonsfond Avsetning disposisjonsfond/pensjonsfond Netto Endring i prinsipp om regnskapsføring av årets premieavvik Akkumulert tidligere års premieavvik er stipulert til 33,498 mill. kroner pr Dette er en stor utfordring, både likviditetsmessig og at vi skyver den reelle regnskapsføringen av pensjonsutgiftene foran oss. Rådmannen foreslår å endre prinsipp om føring av premieavvik for premieavvik oppstått fra 2016, dvs. at det vi faktisk betaler kommer til uttrykk i regnskapet det enkelte år, og ikke en teknisk beregnet pensjonskostnad. Årets premieavvik foreslås avsatt til fond det enkelte år, for deretter å bli utgiftsført året etter ved bruk av fond. For 2016 betyr dette en avsetning på 13,180 mill. kroner. I 2017 brukes 13,180 mill. kroner av fond for å utgiftsføre premieavvik 2016 i sin helhet. Tilsvarende må gjøres hvert år. Forutsatt premieavvik i 2017 og 2019 er lavere grunnet forventning om lavere reguleringspremie på grunn av mellomoppgjør. Endring i prinsipp for finansiering av pensjonsutgifter og utgiftsføring premieavvik Reduksjon i premie og tilbakeført overskudd er forutsatt å gi besparelse i perioden, 2,463 mill. 38

39 kroner i Premieavvik for perioden 2002 til 2015 må imidlertid utgiftsføres, 5,255 mill. kroner i Netto må bevilges 2,792 mill. kroner i Rådmannen foreslår å dekke dette ved bruk av disposisjonsfond. Dette forsvares med at tidligere års inntektsføring av premieavvik har bidratt til å bedre driftsresultatet gjennom flere år og vært med på å bidra til det disposisjonsfondet vi har i dag. Pensjonspremie til betaling varierer fra år til år, blant annet grunnet reguleringspremie og tilbakeføring av overskudd fra Kommunal Landspensjonskasse, og i 2017 og 2019 forventes en besparelse i pensjon. Rådmannen forutsetter av dette avsettes til disposisjonsfond, for å dekke opp senere års økning. Etter de foreløpig prognosene i 2. tertial 2015 er det påregnelig at pensjon gir oss en besparelse i Rådmannen vil i egen sak eller ved behandling av regnskap 2015 foreslå at en del av disposisjonsfondet øremerkes pensjon, og at en kan avsette/bruke av fondet for å saldere kommunens pensjonsutgifter. Utvikling akkumulert premieavvik Akkumulert premieavvik, alle tall i hele 1000 Regnskap 2014 Regnskap foreløpig Årets premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift Amortisering premieavvik , 15/10/7 år Amortisering premieavvik 2016, årlig fra Sum premieavvik det enkelte år Akkumulert premieavvik pr Pr er det akkumulerte premieavviket inkl. arbeidsgiveravgift 41,093 mill. kroner. Etter foreløpige prognoser vil akkumulert premieavviket inkl. arbeidsgiveravgift være til 33,498 mill. kroner, pr Dette skal kostnadsføres over driften fordelt over 15 år/10 år/7 år. Dette beløpet illustrerer det en samlet har betalt, men ikke netto regnskapsført som utgift i perioden 2002 til Utgiftsføringen av dette vil være ferdig i Av tabellen ser en at premieavviket vil reduseres fra 33,498 mill. kroner pr til 18,468 mill. kroner pr Dette under forutsetning av at årets premieavvik utgiftsføres året etter at det oppstår. 39

40 4.10 Forslag til investeringer med finansiering Tabellen nedenfor viser forslag til investeringer med forutsatt finansiering i perioden: Investeringsbudsjettet alle tall i hele SUM Investeringer ekskl. VA og egenkap.tilskudd VA investeringer Utlån, egenkapitaltilskudd KLP Utlån, startlån Avdrag startlån Dekning av tidligere års udekket Avsetning til ubundet kapitalfond Avsetning til bundet kapitalfond Investeringer inkl. VA og startlån Finansiering: Fremmedkapital Bruk av lån, ekskl.va og startlån Bruk av lån, VA Bruk av lån, startlån Renteinntekter Tilskudd og refusjoner Refusjon merverdiavgift Øvrige refusjonsinntekter Mottatt avdrag på utlån, salg aksjer Mottatte avdrag på startlån Sum fremmedkapital Egenkapital Overført fra driftsbudsjettet Salgsinntekter Bruk av avsetninger Bruk av avsetninger, startlån Bruk av tidligere års udisponert Sum egenkapital Sum finansiering Fremmedkapitalfin. ekskl. VA* 93 % 98 % 88 % 94 % 94 % Egenkapitalfin., ekskl. VA* 7 % 2 % 12 % 6 % 6 % Sum finansiering 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % * VA er 100 % finansiert med bruk av fond samt lånefinansiert, renter og avdrag finansieres gjennom gebyrer. Til investeringer ekskl. VA og inkl. egenkapitaltilskudd KLP er det i perioden forutsatt investert for 325,950 mill. kroner. Investeringene er forutsatt finansiert med lån på 189,782 mill. kroner, tilskudd og refusjoner 59,2 mill. kroner, refusjon merverdiavgift 51,968 mill. kroner, overført fra driftsregnskapet 11,5 mill. kroner og salgsinntekter 13,5 mill. kroner. Til vann og avløp er det i perioden forutsatt disponert 54,108 mill. kroner til investeringer. Av disse er 3,9 mill. kroner fra tidligere bevilget (tidligere bevilgninger fremgår ikke av tabellen). Investeringene er forutsatt finansiert med lån på 43,6 mill. kroner og bruk av tidligere avsetninger 40

41 6,608 mill. kroner (selvkostfond 2, midler tilbakeført fra NRV). Renter og avdrag på VA investeringene dekkes via de kommunale gebyrene. I startlån er det forutsatt 15 mill. kroner årlig, som i sin helhet dekkes av lån fra Husbanken. Kommunens avdrag på startlån og innbetaling av avdrag fra låntakerne føres i investeringsregnskapet. Over tid er dette et nullspill. Differanse mellom utbetaling og innbetaling det enkelte år avsettes eller finansieres med fond. Holdes VA utenom er det i perioden forutsatt 94 % fremmedkapitalfinansiering og 6 % egenkapitalfinansiering. Bruk av lån er den fremtredende finansieringsfaktoren Lånegjeld Det er i planperioden forutsatt opptatt følgende lån: Lån, alle tall i hele SUM Vann og Avløp (VA) Øvrige investeringer Sum investeringslån Startlån Sum lån Totalt foreslås tatt opp 293,382 mill. kroner i lån i perioden. Av lånene er 43,6 mill. kroner til vann- og avløpsinvesteringer. Kapitalutgifter til disse lånene er med i selvkostgrunnlaget og dekkes av kommunale gebyrer. Videre er 60 mill. kroner opptak av startlån i Husbanken. Disse lånene dekkes av innbetaling av renter og avdrag fra låntakerne. 189,782 mill. kroner er til øvrige investeringer, hvor kapitalutgiftene belaster kommunens drift. Kommunens lånegjeld, ekskl. pensjonsforpliktelser, vil utvikle seg slik i perioden: Lånegjeld, alle tall i hele 1000 Regnskap 2014 Foreløpig regnsk Brutto lånegjeld Minus startlån Netto lånegjeld gjeld VA-sektoren gjeld tilskudd Husbanken Korrigert netto lånegjeld Med de forutsetninger som er lagt til grunn vil netto lånegjeld øke fra 808,667 mill. kroner i 2015 til 926,439 mill. kroner i 2019, dvs. en økning på 117,772 mill. kroner. Trekkes gjeld, som dekkes av VA-gebyrer og gjeld som dekkes med tilskudd fra Husbanken (lån til grunnskolereformen og omsorgsboliger/sykehjem), fra netto lånegjeld framkommer gjeld til øvrige kommunale investeringer. Korrigert netto-lånegjeld øker fra 613,179 mill. kroner i 2015 til 722,318 mill. kroner i 2019, dvs. en økning på 109,138 mill. kroner.

42 ,4 5,3 112,3 99,5 2,3 97,2 3,2 92,2 4,2 Fet Sørum Rælingen Enebakk Aurskog- Høland 2,9 57,8 48,0 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, ,4 69,8 Rente- og avdragsutgifter netto, i % av brutto driftsinntekter, ,4 116,8 3,9 3,8 77,3 79,3 Nittedal Skedsmo Lørenskog KG 07 land eksl. Oslo 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Diagrammet over viser på søylene at Fet og Lørenskog har høyest andel av utvalget i netto lånegjeld målt i forhold til brutto driftsinntekter. Sørum, Rælingen og Enebakk ligger i nærheten av Fet, mens de øvrige ligger langt under. Med lik nedbetalingstid og lånevilkår for øvrig, betyr dette at Fet bruker en større andel av inntektene til kapitalkostnader og mindre til tjenester enn kommunegruppe 7 og gjennomsnittet for landet. På linjen ser vi at andelen netto rente- og avdragsutgifter i % av brutto driftsinntekter for Fet var 5,4 %, mens for landet ekskl. Oslo 3,8 %. Netto lånegjeld i kroner per innbygger, Fet Sørum Rælingen Enebakk Aurskog- Høland Diagrammet over viser netto lånegjeld per innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket ubrukte lånemidler, startlån og pensjonsforpliktelser. Diagrammet viser at Lørenskog og Fet har den høyeste lånegjelden per innbygger i utvalget Oversikt over disposisjonsfond og ubundet disposisjonsfond Nittedal Skedsmo Lørenskog KG 07 land eksl. Oslo Disposisjonsfond er kommunale midler og kan etter vedtak disponeres både i driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Tabellen viser udisponert på disposisjonsfondet, (i 1000 kroner). På bakgrunn av tidligere regnskapsmessige overskudd og generelle driftsavsetninger, har en pr et disposisjonsfond på Disposisjonsfond Sum disposisjonsfond pr Minus vedtatt disponert til konkrete tiltak Disponering av overskudd 2014, avsetning Til disposisjon ert bruk til pensjon ert avsetning premieavvik ert generell avsetning Til disposisjon pr

43 34,904 mill. kroner. Korrigert for forutsatt disponering i 2015 og avsetning av overskudd 2014 vil udisponert være 35,304 mill. kroner. Hvis bruk og avsetning blir som forutsatt i 2016 vil fondet være 47,692 mill. kroner pr I 2017 vil premieavvik 2016 bli kostnadsført med bruk av disposisjonsfond, slik at fondets reelle størrelse er 34,512 mill. kroner. Det er svært positivt for Fet å ha en avsetning i denne størrelsesorden. Dette gjør kommunen i stand til å møte usikre inntekts- og utgiftsforutsetninger på en bedre måte. Samtidig er det viktig å tenke på dette som engangspenger, som ikke kan benyttes til varige driftstiltak. Med et beregnet akkumulert premieavvik (kortsiktig gjeld) pr på 33,498 mill. kroner samt usikkerhet om framtidig renteøkning, burde disposisjonsfondet stå urørt. Ubundet investeringsfond er kommunale midler og kan etter vedtak disponeres i investeringsregnskapet. Tabellen viser udisponert på investeringsfondet (i 1000 kroner). Pr er ubundet investeringsfond på 1,134 mill. kroner. Av fondet blir 0,257 mill. disponert i Det er forutsatt brukt 0,179 mill. kroner i Til disposisjon for å dekke avvik mellom betaling av minus budsjettert bruk avdrag og innbetaling av avdrag på startlån. Sum udisponert pr Sum udisponert pr er 0,698 mill. kroner. Udisponert pr bør stå urørt for eventuelt å dekke mindre avvik på investeringer Tap på fordringer I økonomiplanen har det ikke vært tatt høyde for midler til avskrivning av kortsiktige fordringer gjennom budsjettåret. Dette gjelder avskriving av fordringer som bl.a. kommunale gebyrer og salgs- og leieinntekter. Rådmannen har ikke funnet rom for å innarbeide midler til avskrivning av fordringer, men dette vil bli søkt innarbeidet ved budsjettendring hvis eventuelle avskrivninger skulle oppstå Likviditet Kommuneloven fastsetter at Kommunestyret skal påse at kommunens likviditet til enhver tid er tilstrekkelig til å dekke løpende utbetalinger. Kommunens arbeidskapital ekskl. premieavvik var 69,606 mill. kroner pr Generelt hevdes det at arbeidskapitalen ikke skal være mindre enn 8-10 % av kommunens brutto driftsinntekter. I 2014 utgjorde arbeidskapitalen 10 % av driftsinntektene. Likviditeten ut fra dette er tilfredsstillende. Kommunens likvide stilling pr beskrives nærmere ved å se på kommunens likvider for ordinær drift, dvs. når arbeidskapitalen korrigeres for fondsmidler og ubrukte lånemidler. Likvider for ordinær drift var på -0,877 mill. kroner pr En vurdering av arbeidskapitalen pr hvert år sier ingen ting om variasjoner i kommunens likviditet gjennom året. Fet kommune har i 2004 og tidligere år hatt negative driftslikvider, uten at det har vært behov for kassekreditt. Betaling av pensjonspremie til KLP betyr en større likviditetsbelastning enn det som blir synliggjort i regnskapet. Akkumulert premieavvik pr , anslag 33,498 mill. kroner, skal 43 Ubundet investeringsfond Sum ubundet investeringsfond pr minus disponering

44 kostnadsføres (amortiseres) over driften fordelt over 15 år/10 år/7 år. Kostnadsføringen vil gradvis bedre likviditeten. Endring i prinsipp på regnskapsføring av nye årlige premieavvik, dvs. utgiftsføre alt året etter regnskapsåret og ikke over 7 år, vil påvirke likviditeten positivt. Kommunen har ikke hatt kassekreditt i 2015 og rådmannen forutsetter at det heller ikke er nødvendig i Det er i økonomiplanen ikke funnet rom for reell styrking av likviditetsreserven utover endring i prinsipp vedrørende føring av premieavvik Dokumentasjon for refinansiering av lån Kommunens Finansreglement ble vedtatt av kommunestyret i møte sak 55/12. I medhold av Finansreglementet har rådmannen fullmakt til å gjennomføre opptak av lån etter lovlig vedtak fattet av kommunestyret og til å gjennomføre refinansiering av eksisterende lån. Långivere krever kommunestyrevedtak for opptak av lån. Ved refinansiering kan lån bli slått sammen og ved betaling av avdrag blir lån redusert. Det enkelte lån vil derfor ofte ikke samsvare med det kommunestyrets vedtak lyder på det enkelte år, men samlet skal lånegjeld være i tråd med kommunestyrets vedtak. For å sikre dette krever enkelte långivere revisorerklæring ved refinansiering av lån. Et alternativ til revisorerklæring ved refinansiering, er at kommunestyret vedtar et punkt knyttet til dette ved behandling av budsjettet. Det ville forenkle administrasjonens arbeid med den løpende oppfølging av låneporteføljen dersom Kommunestyret gir sin tilslutning til følgende vedtak: «Kommunestyret vedtar låneporteføljen til Fet kommune. Alle lån i porteføljen kan være gjenstand for refinansieringer i inneværende år og i budsjettåret Rådmannen står fritt til å betale budsjetterte avdrag på de lån en finner formålstjenlig, uavhengig av opprinnelig vedtak.» Det vises til oversikten nedenfor: Låneportefølje Fet kommune, pr Lånenr/ISIN Långiver - Delportefølje Saldo, kr Endelig Dato neste Rente forfall refinans. NO DNB - sertifikat ,68 % Kommunalbanken Nibor 3 mnd -18bp ,19 % Kommunalbanken sertifikat ,24 % Kommunalbanken - sertifikat ,83 % Kommunalbanken - sertifikat ,82 % NO SEB - sertifikat ,80 % Sum Lånenr/ISIN Långiver - Delportefølje Saldo, kr Endelig forfall Rente B Swap-Betaler fast til Danske Bank ,61 % M Swap-Mottar Nibor 6 mnd fra Danske Bank ,21 % B Swap-Betaler fast til DNB ,59 % M Swap-Mottar Nibor 6 mnd fra DNB ,21 % Sum - 44

45 5 O p p v e k s t 45

46 Garderåsen barnehage Nygård barnehage Østersund barnehage Ramstadskogen barnehage Tienbråten barnehage 5.1 Barnehager 46

47 Ansvarsområde Barnehagene har ansvar for drift av et pedagogisk tilbud til barn i førskolealder, i henhold til Lov om barnehager med forskriften Rammeplan for barnehager. Barnehagene skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Fet kommune hadde 8 kommunale barnehager våren Fra og med oktober 2015, da Tienbråten åpnet og mange små og midlertidige enheter ble nedlagt, er antall barnehager 5. I tillegg gir kommunen driftstilskudd til 3 private barnehager, 3 private familiebarnehager og 1 privat åpen barnehage. Tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Garderåsen barnehage Nygård barnehage Østersund barnehage Ramstadskogen barnehage Tienbråten barnehage inkl tidligere Nerdrum, Jahren, Roven, Paviljongen og Dalen Barnehage - felles Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter (ikke medtatt foreldrebetaling) Prisjustering, foreldrebetaling i barnehage øker med 2,7% Effekter av endret sammensetning barn, helårseffekt Tienbråten bhg mv: Økte utgifter til lønn og drift utover lønnsjustering Økte inntekter foreldrebetaling utover prisjustering Økte inntekter - betaling for mat i bhg, mv Engangsutgifter ifb opprettelse Tienbråten barnehage, kun i Anslag økt kommunalt driftstilskudd private barnehager ½ årsverk spesialpedagogstillinger 1,5 overføres fra PPT Sum konsekvensjusteringer ½ årsverk spesialpedagog, kommunale og private barnehager Ny privat barnehager ved Fet Arena AS, kommunalt driftstilskudd Ny privat barnehage ved Fet Arena AS: virksomhetsoverdragelse Østersund barnehage, 77 plasser

48 Regnskap Tall i hele Sum aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Regjeringens budsjettforutsetninger vedrørende barnehage I Grønt hefte 2016, tabell 3-k er en rekke endringer som gjelder kommunenes rammetilskudd angitt med tallstørrelser. For barnehager er følgende tall oppgitt som tillegg eller fratrekk: Bakgrunnstall til tabell 3-k, Grønt hefte 2016 Alle tall i hele kroner Makspris barnehage, helårseffekt -270 Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling barnehage, helårseffekt 321 Gratis kjernetid, helårseffekt 108 Adm. utgifter innføring av nasjonalt minstekrav, foreldrebetaling bhg. -86 Likeverd kommunale /private barnehager 361 Endring finansiering ikke-kommunale barnehager -678 Sum barnehager -243 I sum trekkes kommunen i rammetilskuddet for endring i faktorer som påvirker kommunenes utgifter til barnehager. I rådmannen forslag til budsjett 2016 er alle endringer i de økonomiske forutsetninger for barnehager søkt bakt inn. Rådmannen finner ikke grunnlag for å foreslå reduserte bevilgninger til barnehagesektoren i Fet, blant annet ser driftstilskuddene til de private barnehagene å øke sterkt etter endring i finansiering (ny forskrift). Det vises til kapittel samt punkt lenger ned om økt kommunalt driftstilskudd til private barnehager i rådmannens prioritering. Det er økt fokus på fleksibilitet i barnehageopptaket. Det er ikke gjort noen forutsetninger om endringer i eksisterende rutiner i Fet kommune i dette budsjettet. I praksis blir ledige plasser tildelt til barn på venteliste fortløpende. Effekter av endret sammensetning barn, helårseffekt Tienbråten bhg mv Tienbråten barnehage ble tatt i bruk medio oktober Følgende kommunale barnehager har nå flyttet ut av sine gamle barnehagebygg og blitt en del av nye Tienbråten barnehage: Nerdrum barnehage, Jahren barnehage, Dalen barnehage, Roven Familiebarnehage og Paviljongen barnehage. et for 2015 var beregnet med ressurser for helårsdrift av 407,6 heltids barnehageplasser. Det var lagt til grunn netto økning med 15 barn fra og med september måned, slik at kommunen ved utgangen av 2015 skulle ha 422,6 heltids kommunale barnehageplasser. For å få til dette, måtte bemanningen økes med 2,6 årsverk fra september, noe som ble lagt inn i budsjettet. Fra 2016 er det beregnet at kommunen vil ha 423,2 kommunale heltids barnehageplasser. Sammensetning i alder gjør at budsjettet må økes med ytterligere 0,7 årsverk. I tillegg må det tas høyde for helårseffekt av 2,6 årsverk bevilget fra Dette sammen med noe økte driftsutgifter for helårsdrift av plassene summerer seg til 1,394 mill kroner. Barnehagenes inntekter øker med antall barn, og endring i sats for foreldrebetaling. I statsbudsjettet er makspris for opphold i barnehage økt fra kroner i måneden i 2015 til kroner i måneden fra Videre har rådmannen i sak om brukerbetalinger og gebyrer 48

49 foreslått å øke betaling for matservering i barnehagene fra 200 til 250 kroner i måneden. Sats for matbetaling har ikke vært justert siden Barnehagenes inntekter øker dermed i sum med kroner utover prisjustering. Engangsutgifter ifb opprettelse Tienbråten barnehage, kun i 2015 I budsjett for 2015 ble det bevilget kroner for å dekke engangsutgifter i forbindelse med opprettelse av Tienbråten barnehage. Engangsbevilgningen trekkes ut igjen fra Økt kommunalt driftstilskudd til private barnehager og familiebarnehager. Kommunalt driftstilskudd til private barnehager og familiebarnehager anslått å øke med 7,5% utover prisjustert budsjett for 2015, eller nominelt med 10,4%. Rådmannen foreslår å bevilge 1,950 mill kroner mer til driftstilskudd til private barnehager fra Det vises til kapittel Kommunalt driftstilskudd til private barnehager og familiebarnehager regler og satser. 1 ½ årsverk spesialpedagogstillinger overføres fra PPT Fra og med opprettelsen av Tienbråten barnehagen er 1 årsverk spesialpedagog overført fra PPT til Tienbråten barnehage. Fra 2016 overføres resterende 0,5 årsverk spesialpedagog til Østersund barnehage. Spesialpedagogene jobber både i private og kommunale barnehager. Arbeidet retter seg både direkte mot barn med vedtak, men og mot barnehagenes personale ifht å gi råd og veiledning. Etter omorganiseringen vil spesialpedagogene inngå i et spesialpedagogisk nettverk, drevet av PPT. Økning med ½ årsverk spesialpedagog Som beskrevet i forrige punkt, overføres 1 ½ årsverk fra PPT til barnehagene, av denne ressursen er ½ årsverk vakant og skal retilsettes. Rent midlertidig er utfordringen løst ved kjøp av tjenester. Rådmannen foreslår å øke bevilgning til spesialpedagog slik at dette årsverket kan lyses ut som et helt årsverk. Dette begrunnes med at kommunen over tid har hatt økning i antall barnehagebarn, uten at ressurs til spesialpedagog er økt tilsvarende. Samtidig vurderes det vanskelig å rekruttere spesialpedagoger til delte stillinger. Rådmannen foreslår at kroner bevilges. Ny privat barnehage ved Fet Arena AS Det vises til sak 82/15 om ny flerbrukshall i Fet kommune, som kommunestyret behandlet 31.august Vedtakets punkt 4 lyder: «Fet arena AS forplikter seg til å opparbeide areal egnet til barnehagevirksomhet og får rett og plikt til å feste videre areal til barnehage. Arealet skal være tilstrekkelig til at en barnehage med 150 barn skal kunne etableres.». I saksfremlegget står følgende: «Det vises til barnehage- og skolebruksplan som nå er sendt på høring. Fet kommune vil ha behov for økt barnehagekapasitet frem i tid, og det angis at en ny barnehage bør bygges øst for Glomma. I planen forutsettes det at Østersund barnehage blir en del av en ny fremtidig barnehage. Dersom ny barnehage bygges av en privat aktør, forutsettes virksomhetsoverdragelse av Østersund barnehage. Dette vil komme som egen politisk sak. Fet IL har en intensjonsavtale med Læringsverkstedet om drift av ny privat idrettsbarnehage i tilknytning til flerbrukshallen. Barnehagen forutsettes å viderefeste tomt, som skal gi Fet arena 49

50 AS årlige leieinntekter på kroner samt festeinntekter på kroner. Om kommunestyret fatter positivt vedtak i denne saken, innebærer det implisitt valg om at den neste barnehagen i Fet blir en privat barnehage.» Med bakgrunn i dette forutsetter rådmannen at det må tas høyde for utbetaling av kommunalt driftstilskudd til en ny privat barnehage i Fet. I beregningen er det lagt til grunn de samme satser som er benyttet for beregning av kommunalt driftstilskudd til eksisterende private barnehager i Fet. Det er lagt til grunn at barnehagen får kapitaltilskudd i tråd med Telemarksforsknings anslag for 2016 for en ny barnehage: kroner per plass. Det er lagt il grunn 140 plasser, hvorav ca 36% til barn under 3 år. Det er lagt til grunn halvårseffekt i 2017, og at helårseffekt i 2018 vil utgjøre kommunalt driftstilskudd på 21,2 mill kroner. Alle ansatte og alle barn med plass i Østersund barnehage forutsettes å inngå i den nye private barnehagen. Pt har Østersund barnehage 77 plasser, og budsjettet for 2016 er på 8,606 mill kroner, forutsatt «tatt ut» av kommunens budsjett med halvårseffekt fra 2017 og helårseffekt fra I sum innebærer dette at det frem til 2018 legges til rette for økning i antall barnehageplasser i Fet på ca 63 plasser. Kommunalt driftstilskudd til private barnehager og familiebarnehager regler og satser Ny forskrift for tildeling av tilskudd til private barnehager er nå vedtatt, gjeldende fra 1.januar Endringene har konsekvenser for kommunens beregning av tilskudd til de private barnehagene. De viktigste endringene i regelverket og noen konsekvenser for Fet: Tilskudd beregnes ut i fra kommunens utgifter i egne kommunale barnehager ved å legge 2 år gamle regnskap til grunn for beregningen. For tilskuddsåret 2016 skal kommunen bruke kommuneregnskapet for 2014 i tilskuddsberegningen. Kommunens utgifter justeres med deflator for 2 år, oppgitt i statsbudsjettet. Kommunens pensjonsutgifter skal ikke være med i beregningen av driftstilskuddet til private barnehager. Istedenfor skal kommunen legge på et prosentpåslag på 13% av brutto lønnsutgifter i kommunens egne ordinære barnehager. Private barnehager med særlig høye pensjonsutgifter kan søke kommunen om å få dekket sine pensjonsutgifter. Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggens byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Dette innebærer for Fet at to private barnehager får et noe lavere kapitaltilskudd enn tidligere, fordi barnehagene er eldre, mens en barnehage får høyere tilskudd enn før. Alle private barnehager skal ha 100% av kommunalt driftstilskudd. Til nå har dette vært under opptrapping. For Fet innebærer dette at de to siste private barnehagene og får 100% av kommunalt driftstilskudd fra Kommunen har ikke lenger anledning til å trekke ut kostnader fra beregningsgrunnlaget for kommunale barnehager som er mer enn 25% dyrere enn gjennomsnittet. Det er heller ikke lenger anledning til å trekke ut kostnader for midlertidig drift. Påslag for administrasjonsutgifter øker fra 4% til 4,3%av kostnadsgrunnlaget. 50

51 Kommunen skal i beregning av tilskuddet til den private barnehagen trekke fra et beløp tilsvarende det andre offentlige tilskudd og indirekte offentlig økonomisk støtte dekker av barnehagens drifts-, administrasjonsutgifter og kapitalkostnader. I Fet er det aktuelt å beregne den indirekte støtten de private barnehagene har i dag, i og med at de tre private barnehagene fester tomt med avtalt festebeløp på mellom 1 krone og 1000 kroner i året. Det er gjort foreløpige forutsetninger om dette i rådmannens forslag til budsjett. Det må foretas ny taks av tomtene for å beregne fordelen av nesten gratis tomtefeste. Satser for driftstilskudd til private barnehager beregnes på grunnlag av kommunens to år gamle regnskap. For alle andre tilskudd (kapitaltilskudd, tilskudd familiebarnehager og åpen barnehage) benyttes de nasjonale tilskuddssatsene for 2016, offentliggjort 11.november. Satser for 2016 beregnet ut i fra kommunens to år gamle regnskap i tråd med forskrift: Satser for private barnehager - driftstilskudd Endring i % Offentlig finansiering drift - barn 0-2 år ,22 % Offentlig finansiering drift - barn 3-6 år ,13 % Nasjonale tilskuddssatser 2016 Satser for private barnehager kapitaltilskudd Endring i % Barnehager til og med ,37 % Barnehager ,42 % Nasjonale tilskuddssatser 2016 Satser private familiebarnehager Endring i % Offentlig finansiering drift - barn 0-2 år ,22 % Offentlig finansiering drift - barn 3-6 år ,57 % Kapitaltilskudd per barn ,50 % Nasjonale tilskuddssatser 2016 Satser åpen barnehage Endring i % Oppholdstid +16 timer i uka - driftstilskudd ,32 % For de private barnehagene vil det etter at driftstilskudd og kapitaltilskudd er utmålt bli beregnet et trekk i tilskuddet basert på den indirekte støtte barnehagen får som følge av tilnærmet gratis festetomt. For å beregne størrelsen på tilskudd til de private barnehagene, er innrapportert antall heltidsplasser per 15.september 2015 lagt til grunn. I følge regelverket er det antall heltidsplasser per 15.desember 2015 som skal legges til grunn for utmåling av tilskudd for Som vist i tabellene nedenfor, har de private barnehagene 2,7 færre heltidsplasser ved telling i september 2015 enn de hadde i desember året før. De private familiebarnehagene har derimot utvidet med 3 plasser. Hovedårsak til økt driftstilskudd er derfor endring i satsene. Private barnehager 15.des sept 2015 Endring Heltidsplasser 0-2 år 44,8 52,0 7,2 Heltidsplasser 3-6 år 152,8 142,9-9,9 Sum heltidsplasser 197,6 194,9-2,7 51

52 Private familiebarnehager 15.des sept 2015 Endring Heltidsplasser 0-2 år 8,0 14,0 6,0 Heltidsplasser3-6 år 11,0 8,0-3,0 Sum heltidsplasser 19,0 22,0 3,0 Åpen barnehage på Kringen har rapportert inn drift for 22 barn både 15.desember 2014 og 20.september Dersom de private barnehagene tar inn flere barn enn rapportert i september, vil dette medføre økte utgifter for kommunen utover det som er lagt til grunn i rådmannens forslag. For eksempel vil opptak av 2 barn til under 3 år medføre økte utgifter for kommunen på nesten kroner. Prognose barn i førskolealder Prognose antall barn i alder 1-5 år i Fet kommune Prognosen viser en økning årene, en liten nedgang i 2017 og deretter en jevn økning hvert år fram mot Årsverk i kommunale barnehager I budsjettet for 2016 er det lagt til grunn helårseffekt av i alt 100 årsverk til ordinær barnehagedrift i de kommunale barnehagene. I tillegg kommer 2 årsverk til spesialpedagoger, som jobber med barn både i private og kommunale barnehager. Det er som tidligere budsjettert med ressurser tilsvarende 11 ½ årsverk til «ekstrahjelp», midler som tildeles kommunale og private barnehager særskilt etter søknad med bakgrunn i barn med spesielle behov. Det er og tilsatt veileder for kommunale og private barnehager i 60 % stilling. Brukere Alle barn med rett til plass etter Lov om barnehager fikk tilbud ved hovedopptaket i mars nye barn fikk tilbud om barnehageplass og i tillegg ble ca.32 søknader om overflytting fra en barnehage til en annen barnehage innvilget. Under suppleringsopptaket i april ble det gitt tilbud til noen av de som fikk avslag i mars. Det pågår løpende opptak hele året etter barn som slutter. 52

53 Det er en markant økning av antall barn under 3 år, noe som har ført til at Tienbråten har mer enn 50% av plassene belagt med denne aldersgruppen. Barn under 3 år krever større plass og mer bemanning. De fleste barn med barnehageplass har plass i Fet kommune. Noen barn har og plass i private barnehager i nabokommunene. Kommunen har ikke noen innrapportert oversikt over disse. Antall barn i barnehager i Fet - anslag per des 2015 Basert på rapportering per sept 2015 Private familiebarnehager 14 8 Fetsund barnehage Nerdrumshagen barnehage Sommerly barnehage Tienbråten barnehage 68 Ramstadskogen barnehage 28 Østersund barnehage Nygård barnehage 2 17 Garderåsen barnehage Barn u/3 år 62 Barn o/3 år Nøkkeltall Prioritering: Netto driftsutgifter til barnehagesektoren.. 20,0 % 17,7 % 18,7 % 18,2 % 18,6 % 15,0 % 16,6 % 17,5 % 14,9 % ,0 % 5,0 % 0,0 % Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus Landet.. per innbygger 1-5 år i kroner 2014 u/oslo I prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Prosentvis fordeling av utgifter til: Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 83,1 82, ,4 83,8 82,2 81,4 Opphold og stimulering Tilrettelagte tiltak Lokaler 7,5 8,4 9,5 8,9 6,5 9,5 7,7 8,9 7,8 8,5 9,2 8,7 9,6 9 Produktivitet: Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet... Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo ,7... i private barnehager... i kommunale barnehager 6, ,1 6,2 6,2 6,3 6,3 6,3 6,1 6,3 6,1 53

54 Produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime. Fet Fet Fet Fet KG Akershus Landet u/oslo til private barnehager... til kommunale barnehager Andel barn med barnehageplass ifht andel innbyggere Fet Fet Fet Fet KG Akershus Landet u/oslo år 3-5 år Andel styrere og ped.ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i kommunal bhg Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus ,3 % 81,8 % 81,8 % 79,7 % 85,3 % 81,3 % Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus ,1 % 98,4 % 99,0 % 99,0 % 99,5 % 99,1 % Landet u/oslo ,9 % Landet u/oslo ,3 % Styrket tilbud Brutto driftsutgifter til styrket tilbud kommunale og private barnehager ,7 % 13,3 % 17,3 % 15,3 % Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 Brutto driftsutgifter til styrket tilbud per barn som får ekstra ressurser Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud 20% 15% 10% 5% 0% Tall fra tidligere år er ikke publisert i KOSTRA-databasen i Diagrammet viser kostnadene til styrket tilbud, og omfatter: - generell tilrettelegging i barnehagene for barn som trenger ekstra oppfølging - oppfølging av rettigheter til enkeltbarn med vedtak etter opplæringsloven - refusjon av foreldrebetaling til foresatte til barn med rettigheter etter opplæringsloven - andel av PPTs ansatte som jobber ifht barnehager 54

55 Andelen barn med styrket tilbud er i Fet 2014 lavere enn for sammenlikningsutvalget. Det kan være en forklaring på at utgift per barn dermed blir høyere enn i sammenlikningskommunene. Den enkelte kommunale og private barnehage søker og tildeles midler til generell styrking fra en sentral pott i kommunen. For 2015 ble det etter søknad bevilget midler tilsvarende ca. 11 assistentstillinger. Det var søkt om midler tilsvarende ca. 17 stillinger. 15 barn hadde pr vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringslovens 5-7, mot 10 barn pr Av disse har 3 barn plass i barnehager utenom Fet kommune. Barn som får vedtak om spesialpedagogisk hjelp er oftest barn med krevende og sammensatte behov. Disse barna må ha mye støtte og oppfølging i hverdagen. Hos små barn tar det ofte tid før en sikker diagnose kan stilles. Før utredningen er klar, søkes det gjerne om tiltak ut fra barnehagepersonalets observasjoner. I tillegg kommer gråsonebarna, dvs. barn som det må settes inn spesielle tiltak for slik at de skal kunne mestre blant annet skolestart. Utviklingsmål for barnehagene i Fet Utviklingsmål i barnehagene har tatt utgangspunkt i de statlige styringssignalene og behov som kommer fram bl.a. gjennom TRAS (tidlig registrering av språkutvikling), MIO (matematikk individ og samfunn), og barnehagetilsyn. For kommende barnehageår, tas det sikte på felles utviklingsmål for barnehager, skoler og PPT. Ut fra det vi vet virker om kvalitetsutvikling og læring i barnehage og skole, har vi som hovedmålsetting å fokusere på profesjonsfellesskap, læringsresultater og systematisk kompetanseoppbygging ut mot praksisfeltet. De politisk vedtatt for perioden frem til og med 2015 er: Barna opplever omsorg, lek og medvirkning i et miljø preget av mangfold Barna opplever språkglede, er språklig aktive og får erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og språklige bevissthet Barna opplever glede ved å utforske og leke med antall, rom og form Foresatte opplever samhandling preget av gjensidighet og forståelse Barnehagen er en lærende organisasjon der pedagogisk ledelse er knyttet til utviklings- og endringsprosesser Alle barnehagelærere i normerte stillinger har godkjent utdanning Gjennomsnittlig brukertilfredshet blant alle barnehagene i Fet sammenliknet med landet: Foreldre / foresatte 2014 Snitt Fet Snitt Norge Resultat for brukerne 5 5,1 Trivsel 5,1 5,2 Brukermedvirkning 4,7 4,8 Respektfull behandling 5,3 5,4 Tilgjengelighet 5,5 5,4 Informasjon 4,7 4,8 Fysisk miljø 4,5 4,7 Helhetsvurdering 5,1 5,2 Snitt totalt 5 5,1 55

56 Resultater utviklingsmålene: TRAS, juni 2015 (Tidlig registrering av språkutvikling) På områdene samspill, språkforståelse og setningsproduksjon har mer enn 90 % av barna fullt utfylte områder. Dette tyder på at det arbeides godt med språkutvikling og språkforståelse i barnehagene. Utfordringen ligger i områdene kommunikasjon, oppmerksomhet og uttale. For kommunikasjon og uttale ser vi en liten nedgang fra 2014, mens vi ser en forbedring på området setningsproduksjon. Resultatene drøftes i styrermøtene og i nettverket Språk i vekst (der alle barnehager og skoler er representert). Her legges planer for kompetanseheving og tiltak for å imøtekomme utfordringene. Resultater utviklingsmålene: MIO 2015 (matematikk, individ og samfunn) 100,0 100,0 98,8 98,8 98,8 98,0 97,6 97,6 96,0 Matematisk språk Resonering Antall Tall, tallrekke og telling Form og posisjon Det arbeides godt med matematikkbegrepene i barnehagene. Likevel drøftes det om denne kartleggeren legger lista litt lavt i forståelse av matematiske begreper. Utviklingsmål for barnehager skal revideres i 2016 og skal legges inn som en del av kvalitetssikringsplanen for barnehager og skoler i Fet kommune. Mønster og orden Statlige styringssignaler I Stortingsmelding 24, Framtidens barnehage, beskrives en rekke områder som skal bidra til å styrke kvaliteten i barnehagen som læringsarena og det særlige samfunnsmandatet barnehagene har. Det er varslet en revidering av Lov om barnehager og forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. 56

57 Regjeringen har 3 mål for kvalitet i barnehagene: - Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager - Styrke barnehagen som læringsarena - Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Følgende tiltak gjennomføres i Fet kommune for å øke kvaliteten i barnehagene: - Veiledning av nyutdanna barnehagelærere i 2 år. Dette gjennomføres i et interkommunale samarbeid mellom Fet, Sørum og Aurskog-Høland. - Veiledning av erfarne pedagoger for å beholde kvalifisert barnehagelærere. Dette gjennomføres nå i form av kollegaveiledning i barnehagene. - Veiledning av fagarbeidere, gjennomføres av kvalifiserte veiledere fra flere barnehager - Kompetanseheving i relasjonsledelse, språkutvikling, grunnleggende kompetanse for assistenter, adferdsutfordringer og kvalitetssikring. - Motivere dyktige assistenter/ fagarbeidere til å ta førskolelærerutdanning - Arbeid med kvalitetssikringsplan Kjennetegn ved Fet-barnehagene Veiledning, arbeid med kvalitetssikring, relasjonskompetanse og språk Det arbeides aktivt med systemer for å sikre kvalitet i møte mellom barn og voksne, som er grunnleggende for barns trivsel og utvikling. Samarbeidende og fleksible medarbeidere - Løsningsorienterte medarbeidere både i forhold til opptak og muligheter innenfor økonomiske rammer. - Godt samarbeid mellom kommunale og private barnehager - Jevnlige samarbeidsmøter på tvers av faggrupper Fokus på læring - Arbeid med kvalitetsindikatorer og gode støttefunksjoner - Eget veiledningsprogram for nytilsatte - Målretta kompetanseutvikling - Grunnleggende opplæring for assistenter - Videreutdanning for styrere og veiledere Hovedutfordringer i årene som kommer - Tilstrekkelig antall barnehageplasser ift. økt behov - Organisering av tilbudet til barn med behov for ekstra hjelp og støtte - Sykefravær/økt jobbnærvær - Sikre barnehagene som gode arenaer for læring og utvikling - Rekruttere og beholde kvalifiserte barnehagelærere og spesialpedagoger - Tilstrekkelige administrative ressurser til å sikre kvalitetsutvikling Årsmål for de kommunale barnehagene i Fet Årsmål 1: Utvikling av gode profesjonsfellesskap Årsmål 2: Gode læringsresultater Årsmål 3: Systematisk kompetanseoppbygging ut mot praksisfeltet 57

58 Hovedmål for de kommunale barnehagene i Fet Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Garderåsen barnehage Ambisjon Medarbeiderundersøkelse 4,9 4,7 5,0 Brukerundersøkelse 5,2 5,1 5,2 5,0 Sykefravær 5,3 % 7,6 % 4,6 % 7,7 % <7% Økonomi, %-vis netto avvik 0,1 % -1,7 % -3,0 % -4,3 % 0% Nygård barnehage Ambisjon Brukerundersøkelse 4,5 4,9 Medarbeiderundersøkelse For tidligere år er resultater for Nerdrum og Nygård samlet 5,1 Sykefravær 11,2% 15,3% 12,7% 4,6% 10% Økonomi, %-vis netto avvik -5,3% 4,9% -1,0% -6,7% 0 % Østersund barnehage Ambisjon Brukerundersøkelse Østersund 5,1 5,2 Medarbeiderundersøkelser 5,0 Sykefravær 16,1% 11,1% 17,5% 7,9% ,5 % Økonomi, %-vis netto avvik -5,5% -3,8% -3,7% -5,4% 0 % Ramstadskogen barnehage Ambisjon Brukerundersøkelse 5, ,3 Medarbeiderundersøkelse 5,0 5,2 Sykefravær 13,0 % 14,0 % 12,5 % 8,5 Økonomi, %-vis netto avvik -0,1 % -0,1 % 2,9 % 0 % Tienbråten barnehage Ambisjon Brukerundersøkelse ,0 Medarbeiderundersøkelse 5,0 Sykefravær 10,0 Økonomi, %-vis netto avvik 0 % Tienbråten barnehages driftsorganisasjon startet opp august 2015, innflytting var medio oktober

59 5.2 Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Ansvarsområde PPTs arbeid reguleres i Opplæringslova. PPTs hovedoppgaver er utredning av behov for spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn og spesialundervisning til skoleelever samt viderehenvisning til andre instanser. PPT gir råd og veiledning til foresatte og til personalet i barnehager og skoler. I tillegg er organisasjonsutvikling og kompetanseheving i barnehager og skoler et viktige satsingsområder. Tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: PPT Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Spesialpedagogstillinger 1,5 årsverk overføres barnehagene Konsekvensjusteringer Kursmidler og drift av spesialpedagogisk nettverk Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Spesialpedagogstillinger 1,5 årsverk overføres barnehagene Det vises til kapittel og rådmannens prioriteringer barnehage. Fra og med opprettelsen av Tienbråten barnehagen er 1 årsverk spesialpedagog overført fra PPT til Tienbråten barnehage. Fra 2016 overføres resterende 0,5 årsverk spesialpedagog til Østersund barnehage. Spesialpedagogene jobber både i private og kommunale barnehager. Arbeidet retter seg både direkte mot barn med vedtak, men og mot barnehagenes personale ifht å gi råd og veiledning. Etter omorganiseringen vil spesialpedagogene inngå i et spesialpedagogisk nettverk, drevet av PPT. PPTs budsjett reduseres derfor med kroner som overføres barnehagene som helårseffekt fra

60 Kursmidler og drift av spesialpedagogisk nettverk PPT skal drifte spesialpedagogisk nettverk for å ivareta spesialpedagogenes faglige tilknytningen til PPT. Det vil være behov for felles kursing og innleie av eksterne kursholdere, da særlig med tanke på at det er politisk vedtatt å endre fokus fra individrettet, spesialpedagogisk hjelp til systemrettet, tidlig innsats. Rådmannen foreslår at bevilges årlig til dette. Brukere Henvisninger PPT Barn i førskolealder 15 Barn i 1-4 trinn 28 Barn 5-10 trinn 30 Totalt antall henvisninger Statistikk over henvisninger fra PPT er grunnet registreringsmetoder ikke 100% valid, men tilstrekkelig til å angi noen hovedtall. Gjentatte henvisninger og voksne er ikke ført som henvendelser, og kommer derfor ikke frem som antall henvisninger. Det er i hovedsak grunnskolene og barnehagene som henviser til PPT. 3 henvisninger kom fra Fet helsestasjon, 1 i fra en annen kommune, og 4 i fra foreldre/andre. Det er ikke ført statistikk på hvilke vansker som ble henvist til PPT i Årsverk Merknad PPT 7,3 8,3 8,3 8,3 Fra 2016 overføres 1,5 årsverk (spesialpedagoger) til barnehagene. Hovedmål Ambisjon 2015 Medarbeiderundersøkelse 4,5 4,2 5,0 Sykefravær 2,9 % 3,3 % 6,0 % 12,1 % 15 % * Økonomi, %-vis netto avvik -0,1 % 1,6 % -0,5 % -7,0 % 0 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. * Forventet at en medarbeider vil ha langtidsfravær. Av 6.8 årsverk i 2016 utgjør dette 14.7 %. Årsmål Årsmål 1 Utvikling av gode profesjonsfellesskap PPT er faglig kompetente til å oppfylle PP- tjenesten sitt to- delte mandat; utredning og sakkyndighetsarbeid ifht enkeltindivider og til å veilede barnehager og skoler i kompetanse- og organisasjonsutvikling. Årsmål 2 Gode læringsresultater PPT fortsetter med økt fokus fra individrettet arbeid til systemrettet arbeid. Systemperspektiv innebærer forståelsen for at alt som skjer rundt barn/elever påvirker dem, og at endring hos 60

61 barn/elever forutsetter en endring i de kontekstuelle betingelsene. Årsmål 3 Systematisk kompetanseoppbygging ut mot praksisfeltet PPT har utarbeidet kriterier for god praksis i skolen og implementer og operasjonaliserer disse kriteriene gjennom veiledning til skolens ansatte. Hovedutfordringer Utredning av barn innenfor fristen på 3 mndr. Andel barn med spesialundervisning er økende. Studier viser imidlertid at effekten av tiltakene er varierende. PPT vil ha fokus på kompetanse- og organisasjonsutvikling (systemrettet arbeid) i skoler og barnehager. Antall barn i barnehager har økt betydelig de senere årene og flere barn med særlige behov for spesialpedagogisk hjelp avdekkes. Dette er i tråd med sentrale føringer om tidlig identifisering og tidlige tiltak. PPT er en liten, sårbar tjeneste som har hatt mye vakanse. For å oppfylle PPT sitt mandat som er både er individ- og systemrettet arbeid, er det en forutsetning at PPT har stabilt personale med test- kompetanse som på sikt kan opparbeide seg veiledningskompetanse på system- og organisasjonsutvikling. Is på Glomma. Fotograf Trine Hanestad Bye 61

62 Dalen skole Hovinhøgda skole Riddersand skole Østersund Ungdomsskole Garderåsen skole 5.3 Grunnskole Laget av elever ved Dalen skole: MOT MOBBING! 62

63 Ansvarsområde Skolen skal tilby elevene et forsvarlig og likeverdig opplæringstilbud, der hver enkelt får hjelp til å utnytte sine ressurser og sitt utviklingspotensial både faglig og sosialt. Undervisning, veiledning og vurdering skal gjennomføres i tråd med Opplæringsloven med forskrifter, Kunnskapsløftet, andre statlige planer og kommunale føringer. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Dalen skole Hovinhøgda skole Riddersand skole Østersund skole Garderåsen skole Skole - felles Voksenopplæring Innføringsklasse Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Flere seniorer grunnskolen (redusert leseplikt) Økt elevtall grunnskolen uketime mer til naturfag, fra skoleåret Nye elever i base 3 fra høst Voksenopplæring Innføringsklassen - elevmøbler, flytting til Jahren gamle skole Ekstern vurdering - kvalitetsforum ØST Konsekvensjusteringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Flere seniorer grunnskolen (redusert leseplikt) Avtaleverket om lærernes arbeidstidsordning inneholder bestemmelser om redusert leseplikt (antall timer med undervisning i uka) for lærere over 55 år. Lærere i aldersgruppen år har 5,8% redusert leseplikt, mens lærere over 60 år har 12,5% leseplikt. I Fet er det anslått at seniorer i Fet-skolen jamfør avtaleverket hadde redusert leseplikt tilsvarende ca 2,5 årsverk i For 2016 anslås at reduksjon i leseplikt vil tilsvare 2,75 årsverk.

64 Rådmannen foreslår at skolene kompenseres for dette med kroner. Økt elevtall Skolene rapporterer inn elevtall til grunnskolens informasjonssystem (GSI) den 15.oktober hvert år. Elevtallet har vært rapportert som vist nedenfor: Anslag - folkeregistrert i Fet pt Elevtall - GSI-statistikk et for grunnskolen fordeles mellom skolene i en fordelingsmodell. Modellens hovednøkkel er skolenes elevtall slik det er rapportert i GSI (Grunnskolens informasjonssystem, en statlig pålagt rapportering fra alle landets kommuner) den 15.oktober hvert år. I budsjettet for 2016 er det lagt til grunn at elever skal ha undervisning i vårhalvåret, elever fra høsten Dette gir et gjennomsnittlig elevtall på 1449 elever dette budsjettåret (våren vekter 7/12 og høsten vekter 5/12). For budsjettåret 2015 var det tilsvarende lagt til grunn et gjennomsnitt på 1442 elever. Dette innebærer en økning på gjennomsnittlig 9 elever. Anslag elevtall 2016 er kun en fremskrivning av de barn som allerede er folkeregistrert i Fet. Det er ikke beregnet vekst som følge av tilflytning. Rådmannen foreslår at kroner bevilges for å dekke elevtallsveksten. 1 uketime mer til naturfag, fra skoleåret Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslått en ekstra time i naturfag på barnetrinnet. Det er opp til kommunen å avgjøre om den ekstra timen i naturfag skal legges til 5., 6., eller 7. trinn. I Fet vil Fast utvalg for undervisning og oppvekst ta stilling til dette i en egen sak. Det er beregnet at timetallsutvidelsen medfører økte kostnader i 2016 på kroner, og at helårseffekten i 2017 blir på kroner. Rådmannen foreslår at dette bevilges. Nye elever i base 3 fra høst 2016 Base 3 er en avdeling ved Garderåsen skole som gir tilrettelagt tilbud til elever med spesielle behov. Base 3 har i skoleåret elever. Høsten 2016 vil en av elevene gå over i ungdomsskolen, samtidig som base 3 får 2 nye elever på 1.trinn. Dette betyr 4 elever fra høsten 2016, hvorav 3 av elevene kan dekkes opp med eksisterende bemanning. Fra skoleåret vil ytterligere en av elevene gå over i ungdomsskolen, slik at behovet i utgangspunktet meldes for et skoleår. De nye 1.trinnselevene vil trolig ha behov for SFO-plass. Rådmannen foreslår at bevilges for høsthalvåret 2016, og for vårhalvåret Voksenopplæring Det vises til 1.tertialrapport Kommunen er etter loven pliktige til å gi grunnskoleundervisning til de som ikke har fullført 64

65 grunnskole. Denne retten gjelder også for innvandrere. Kommunens avtale med Aurskog-Høland om opplæring i norsk- og samfunnskunnskap omfatter ikke grunnskoleundervisning. Det er ikke tidligere budsjettert med midler til dette, men basert på utgiftsnivået i 2014 og de elever som har fått slik undervisning i 2015, bør det budsjetteres med kroner til dette fra Elever som får grunnskoleundervisning har krav på å få dekket skoleskyss. Dette har heller ikke vært budsjettert tidligere, rådmannen foreslår at det budsjetteres med kroner for Kommunen dekker utgifter til spesialundervisning for voksne. Det er nå flere elever enn før som har krav på spesialundervisning etter 4a2 i Opplæringslova (dvs logoped, synspedagog mv), dette etter sakkyndig vurdering. Rådmannen foreslår at budsjett for voksenopplæring styrkes med kroner fra Som kjent er antall flyktninger til Norge økt i det senere, og Fet kommune vil og ta i mot flere flyktninger i tida som kommer. Fet kommune har avtale med Aurskog-Høland om opplæring i norsk- og samfunnskunnskap for innvandrere og flyktninger. Det er avklart med Aurskog- Høland at Fet kommunes utgifter til dette samarbeidet ikke vil øke i 2016, selv om Fet kommune får økt antall deltakere i undervisningen. Innføringsklassen - elevmøbler, flytting til Jahren gamle skole Innføringsklassen er i dag midlertidig lokalisert ved Hovinhøgda skole (barnetrinnet) og Østersund Ungdomsskole. Fra høsten 2016 er det planlagt å samlokalisere undervisningen i gamle Jahren skole, som står tom etter at Jahren barnehage er nedlagt i og med opprettelsen av Tienbråten barnehage. Innføringsklassen har behov for elevmøbler og annet utstyr ved innflytting i nye lokaler. Rådmannen foreslår at kroner bevilges til dette i Ekstern skolevurdering - kvalitetsforum ØST Ekstern skolevurdering ble initiert av Udir. I kvalitetsforum Øst skal skoleledere i de ulike kommunene vurdere andre skoler enn sin egen. To skoleledere fra Fet deltar i prosjektet og får opplæring i vurderingsarbeidet og skal i tillegg vurdere to skoler i nabokommuner. Dette er et tidkrevende arbeid, og skolene får derfor tilført 10% lederressurs som kompensasjon. Denne ordningen er lik i de tre kommunene. Andre kostnader dekkes gjennom søkte skjønnsmidler og igangsettingsstøtte fra Udir kroner ble bevilget fra 2015, og er forutsatt trukket tilbake fra 2018 når prosjektet avsluttes. Prognose elevtallsutvikling Elevtallsutvikling Stigningen i elevtallet vil føre til økt behov for skoleplasser. 65

66 Frem til 2017 anslås elevtallet å øke med 45 elever ved Riddersand skole til 366 elever, Hovinhøgda og Garderåsen krets anslås å øke med 34 elever i samme periode til 590 elever. Dalen skole vil og øke sitt elevtall, men skolen vil ha kapasitet til elevtallsøkningen gjennom hele perioden. Økningen i antall elever har ikke vært like sterk som anslått i befolkningsprognosen. Det vises til kapittel 10.2 Rådmannens prioriteringer investeringer, kommunale bygg. Her fremkommer at utbygging av Østersund skole er utsatt og planlagt ferdigstilt i Nøkkeltall Produktivitet: korrigerte brutto driftsutgifter per elev til....grunnskoleundervisning..skolelokaler..skoleskyss (per elev som får skoleskyss) Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 Prioritering: Netto driftsutgifter , ,1 25,2 28,8 24, ,9 28, Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus grunnskoleundervisning per innbygger 6-15 år..skolelokaler per innbygger 6-15 år.. skoleskyss per innbygger 6-15 år..til grunnskolesektor i prosent av samlede netto driftsutgifter Landet u/oslo Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-4.årstrinn 5.-7.årstrinn årstrinn Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014Landet u/oslo

67 Spesialundervisning Nasjonalt har andelen elever i grunnskolen som har spesialundervisning etter enkeltvedtak i henhold til Opplæringsloven 5.1 økt. I 2010 hadde 8,4 % av elevene i landet vedtak om spesialundervisning, i 2014 gjelder dette på 8,1% av elevene. I Fet-skolene har vi hatt en nedgang i andel elever med rett til spesialundervisning fra forrige skoleår. GSI-rapporteringen viser at 7,6 % av elevene har spesialundervisning dette skoleåret. Andelen elever som får spesialundervisning har gått ned fra 8,5% i 2014/2015 til 7,6 i Spesialundervisning på Garderåsen inkluderer vedtak for elever i base 3. Spesialundervisning 2015/2016. Kilde: GSI ,0 % 5,0 % 4,3 % 10,6 % 6,8 % 8,8 % 8,6 % 12% 8% Dalen Hovinhøgda Riddersand Østersund Garderåsen Sum Fet Landet Gj.snittlige årstimer per elev med vedtak %-vis andel elever med enkeltvedtak 4% 0% Årsverk grunnskolen Skoleåret Dalen Hovinhøgda Riddersand Østersund Garderåsen Innførings -klasse Lærere m/godkjent undervisningskompetanse 9,48 20,54 14,41 27,58 12,43 4,50 85,50 Lærere u/godkjent undervisningskompetanse 2,35 1,69 5,69 1,87 3,21 0,00 15,54 Andel lærere uten godkjent undervisningskompetanse: GSI ,70 % 14,60 % 15,10 % 0,60 % 14,60 % 11,10 % GSI ,50 % 0,92 % 14,22 % 2,06 % 8,80 % 7,42 % GSI ,42 % 13,25 % 25,39 % 3,66 % 38,58 % 0,00 % 15,38 % GSI ,9% 7,6% 28,3% 6,3% 14,1% 0,00 % 14,9 % Kilde: GSI (Grunnskolens informasjonssystem). Leksehjelp Skolene skal arbeide aktivt og systematisk for å gi eleven best mulig kvalitet i læringsarbeidet, herunder sørge for at målsetningen i leksehjelptilbudet blir oppfylt i henhold til paragraf 1A-1 Forskrift til opplæringsloven. Leksehjelptilbudet er gjenstand for prøveordning skoleåret Leksehjelptilbudet blir fra august 2015 gitt til elever fra trinn. Skoleår Elever, 1-4.trinn Alle trinn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn av % 26% 48% 60% 66% Fet av % 44% 57% 66% 60% av % 30% 61% 67% 55% av % 26% 39% 51% 58% Nasjonalt av % 21 % 32 % 37 % 38 % Sum 67

68 Leksehjelp - Barneskolene Skoleår Elever, 4-7.trinn Alle trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn Fet av % 48,1% 30,7% 27,5% 55,6% Tall for nasjonen foreligger ikke Leksehjelp - Ungdomsskolen Skoleår Elever, 8-10.trinn Alle trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Fet av % 34,4% 22,2% 7,4% Tall for nasjonen foreligger ikke Innføringsklassen Innføringsklassen ble opprettet fra august 2013 og er et tilbud for elever som trenger opplæring i norsk slik at de i løpet av 1-2 år kan være i stand til å følge undervisning i ordinære klasser i Fetskolen. Før innføringsklassen ble opprettet ble undervisning gitt som tospråklig opplæring i ordinære klasser. Organisering i innføringsklasse er økonomisk effektivt, samtidig som undervisningen gir bedre læringsutbytte for elevene. Tilbudet var fra skoleåret 2013 organisert på Riddersand skole. Fra høsten 2014 har elever fra barnetrinnet fått undervisning på Hovinhøgda, mens ungdomsskoleelevene har fått undervisning ved Østersund ungdomsskole. Jahren barnehage har nå flyttet over i Tienbråten barnehage. Lokalene ved gamle Jahren skole planlegges omgjort til fast base for innføringsklassen, planlagt innflytting høst Innføringsklassen har en ramme på 4,8 årsverk. Utviklingsmål for Fet-skolen For dette skoleåret, tas det sikte på felles utviklingsmål for skoler, barnehager og PPT. Ut fra det vi vet virker om kvalitetsutvikling og læring i skole og barnehage, har vi som hovedmålsetting å fokusere på profesjonsfellesskap, læringsresultater og systematisk kompetanseoppbygging ut mot praksisfeltet. De politisk vedtatte utviklingsmål for Fet-skolen perioden (sak 2007/1461) er: Hovedmål 1: Trivsel og trygghet i skolemiljøet og gode læringsmiljøer som åpner for elevmedvirkning Hovedmål 2: Elevene har høyt faglig læringsutbytte Hovedmål 3: Rekruttere og beholde kvalifiserte lærere Hovedmål 4: Sunt kosthold og fysisk aktivitet i skolehverdagen 2014 Ambisjon Elevundersøkelse - snitt 3,9 3,8 Elevundersøkelse - mobbing 1,35 1,0 Da elevundersøkelsen ble omfattende revidert i 2013, er den ikke lenger sammenliknbar med resultater vi har hatt for tidligere år. Disse resultatene er derfor fjernet. Resultater fra foreldreundersøkelsen foreligger ikke for gjeldende periode. 68

69 Årsmål for skolene i Fet Årsmål 1: Utvikling av gode profesjonsfellesskap Årsmål 2: Gode læringsresultater Årsmål 3: Systematisk kompetanseoppbygging ut mot praksisfeltet Hovedutfordringer i årene som kommer Søke og bedre oppfølgingskapasitet både hos skoleeier og skoleleder mht. kvalitetsutvikling Bedre kvaliteten på våre tjenester gjennom profesjonsutvikling og lærende nettverk Øke skoleledelsens kapasitet til være aktør i praksisutviklingen på skolene Lage gode omforente utviklingsmål som møter utfordringene i fremtidens skole Gi tilbud om mer målrettet leksehjelp på mellomtrinnet og ungdomstrinnet Tidlig innsats og gode læringsmiljøer o Øke graden av tilpasset opplæring som reduserer behovet for spesialundervisning. o Redusere andelen av elever som har behov for vedtak om spesialundervisning gjennom systemrettede tiltak o Styrke elvenes grunnleggende ferdigheter o Styrke ferdighetene innen regning og matematikkfaget på småskoletrinnet. Kanofiske. Fotograf Trine Hanestad Bye 69

70 Dalen skole og SFO Elevundersøkelsen Dalen Høst 2013 Dalen Høst 2014 Akershus Høst 2014 Fet Høst 2014 Nasjonalt Høst 2014 Trivsel 4,3 4,4 4,4 4,4 4,3 Støtte fra lærer 4,2 4,5 4,3 4,3 4,2 Støtte hjemmefra 4,3 4,4 4,2 4,3 4,1 Vurdering for læring 3,7 3,9 3,7 3,6 3,6 Læringskultur 3,6 3,7 4 3,8 4,0 Mestring 3,8 4,2 4,1 4,0 4,0 Motivasjon 4,0 4,1 3,9 3,8 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,8 4,1 3,6 3,7 3,5 Felles regler 4,3 4,4 4,1 4,2 4,1 Mobbing på skolen 4,6 4,7 4,8 4,8 4,8 Fysisk læringsmiljø - 4,2 3,4 3,5 3,4 Innsats 4,1 4,1 4,2 4,2 4,1 Skoleresultater Nasjonale prøver Dalen skole Landet 5.trinn 2014 Nivå 1 Nivå 2 Nivå Norsk lesing 49 24,1 55,2 20,7 50 Engelsk 48 34,5 44,8 20,7 50 Regning 50 24,1 44,8 31,0 50 Skala: 1-3, hvorav 3 er beste prøveklasse. Skolen ligger noe under landssnittet i norsk lesing og engelsk på nasjonale prøver. Vi er i gang med diverse tiltak. I regning ligger vi på landssnittet. Det må vi si oss fornøyd med, men fortsetter arbeidet for å heve kompetansenivået. Hovedmål Ambisjon Foreldreundersøkelse 4,4-4,0 - Brukerundersøkelse SFO 4,4 4,5-4,5 Medarbeiderundersøkelse 4,8 4,6 Sykefravær - skolen 11,7 % 7,5 % 14,3 % 4,6 % Sykefravær - SFO 6,3 % 8,9 % 16,2 % 6,7 % Økonomi, %-vis netto avvik: Dalen skole -0,7 % 0,6 % 1,5 % -0,1 % Dalen SFO -10,8 % -20,3 % -18,1 % -23,6 % Sykefraværet ved Dalen skole og SFO er sterkt redusert i 2014, noe enheten er svært fornøyde med. 70

71 Hovinhøgda skole og SFO Elevundersøkelsen Hovinhøgda Høst 2013 Hovinhøgda Høst 2014 Akershus Høst 2014 Fet Høst 2014 Nasjonalt Høst 2014 Trivsel 4,3 4,3 4,4 4,4 4,3 Støtte fra lærer 4,3 4,2 4,3 4,3 4,2 Støtte hjemmefra 4,3 4,6 4,2 4,3 4,1 Vurdering for læring 3,8 3,8 3,7 3,6 3,6 Læringskultur 3,7 3,9 4,0 3,8 4,0 Mestring 3,9 3,9 4,1 4,0 4,0 Motivasjon 4,0 4,0 3,9 3,8 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,9 3,6 3,6 3,7 3,5 Felles regler 4,3 4,3 4,1 4,2 4,1 Mobbing på skolen 4,6 4,6 4,8 4,8 4,8 Fysisk læringsmiljø - 3,0 3,4 3,5 3,4 Innsats 4,4 4,3 4,2 4,2 4,1 Skoleresultater Nasjonale prøver Hovinhøgda skole Landet 5.trinn 2014 Nivå 1 Nivå 2 Nivå Norsk lesing 50 24,6 50,9 24,6 50 Engelsk 50 28,1 45,6 26,3 50 Regning 47 42,1 35,1 22,8 50 Skala: 1-3, hvorav 3 er beste prøveklasse. Hovedmål Ambisjon Foreldreundersøkelse 4,7 4,0 Brukerundersøkelse SFO 4,7 4,7-4,3 Medarbeiderundersøkelse 4,5 4,5 Sykefravær skolen 5,0 % 5,6 % 7,8 % 8,7 % Sykefravær - SFO 15,8 % 22,9 % 6,5 % 11,2 % Økonomi, %-vis netto avvik Hovinhøgda skole -4,4 % -2,0 % -2,0 % -5,8 % 0% Hovinhøgda SFO -8,7 % 4,7 % -3,1 % -30,9 % 0% 71

72 Riddersand skole og SFO Elevundersøkelsen Riddersand Høst 2013 Riddersand Høst 2014 Akershus Høst 2014 Fet Høst 2014 Nasjonalt Høst 2014 Trivsel 4,4 4,4 4,4 4,4 4,3 Støtte fra lærer 4,3 4,4 4,3 4,3 4,2 Støtte hjemmefra 4,3 4,4 4,2 4,3 4,1 Vurdering for læring 4,0 4,0 3,7 3,6 3,6 Læringskultur 3,7 3,9 4,0 3,8 4,0 Mestring 4,0 3,9 4,1 4,0 4,0 Motivasjon 3,7 3,8 3,9 3,8 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,9 4,0 3,6 3,7 3,5 Felles regler 4,3 4,4 4,1 4,2 4,1 Mobbing på skolen 4,8 4,9 4,8 4,8 4,8 Fysisk læringsmiljø - 4,1 3,4 3,5 3,4 Innsats 4,1 4,3 4,2 4,2 4,1 Elevundersøkelsen gir en pekepinn på gode resultater og særlig er skolen fornøyd med indikasjon på lav mobbefrekvens. Skoleresultater Nasjonale prøver Riddersand skole Landet 5.trinn 2014 Nivå 1 Nivå 2 Nivå Norsk lesing 47 37,8 44,4 17,8 50 Engelsk 48 31,1 48,9 20,0 50 Regning 47 33,3 46,7 20,0 50 Skala: 1-3, hvorav 3 er beste prøveklasse. Resultatene på Nasjonale prøver var lave. Tiltak for å bedre disse er igangsatt. Hovedmål Ambisjon Foreldreundersøkelse 4,9-4,1 - Brukerundersøkelse SFO 5,0 5,1-4,8 Medarbeiderundersøkelse 4,6 4,4 Sykefravær skolen 6,8 % 4,1 % 5,3 % 5,3 % Sykefravær - SFO 5,4 % 4,6 % 8,8 % 8,3 % Økonomi, %-vis netto avvik: Riddersand skole -0,4 % 1,7 % 2,3 % 1,6 % 0% Riddersand SFO -7,4 % -5,2 % -43,3 % -16,8 % 0% 72

73 Østersund ungdomsskole Elevundersøkelsen Østersund Høst 2013 Østersund Høst 2014 Akershus Høst 2014 Fet Høst 2014 Nasjonalt Høst 2014 Trivsel 4,5 4,4 4,4 4,4 4,3 Støtte fra lærer 4,1 4,2 4,3 4,3 4,2 Støtte hjemmefra 4,0 4,3 4,2 4,3 4,1 Vurdering for læring 3,4 3,4 3,7 3,6 3,6 Læringskultur 3,6 3,8 4,0 3,8 4,0 Mestring 4,0 4,1 4,1 4,0 4,0 Motivasjon 3,8 3,8 3,9 3,8 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,5 3,6 3,6 3,7 3,5 Felles regler 4,0 4,1 4,1 4,2 4,1 Mobbing på skolen 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 Fysisk læringsmiljø - 3,4 3,4 3,5 3,4 Utdanning og yrkesveiledning 3,8 3,9 3,6 3,9 3,7 Praktisk opplæring 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 Variert opplæring 3,5 3,9 3,8 3,9 3,8 Relevant opplæring 3,7 3,9 3,8 3,9 3,8 Innsats 4,2 4,1 4,2 4,2 4,1 Skoleresultater Eksamen Østersund ungdomsskole Resultat i % av landet Engelsk skriftlig 3,8 3,5 4,1 3,4 100% 92% 107 % 92% Matematikk skriftlig 2,9 2,8 3,2 2,7 93% 90 % 103 % 90% Norsk skriftlig 3,1 3,6 3,3 3,2 89% 106% 98 % 94% Sidemål skriftlig 2,9 2,8 2,6 3,0 91% 85% 82 % 97% Skala: 1-6, hvorav 6 er beste karakter. Ambisjon: Østersund ungdomsskole skal ha resultater lik eller bedre enn landssnittet. Resultatene ved skriftlig eksamen 2014 var ikke på høyde med vårt ambisjonsnivå. Skolen har arbeidet med analyse av resultatene og tiltak for å bedre disse. Nasjonale Landssnitt Østersund prøver trinn 2014 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå Norsk lesing, 8.tr 49 9,0 20,9 36,6 23,1 10,4 50 Engelsk, 8.tr 47 18,8 22,6 34,6 16,5 7,5 50 Regning, 8.tr 48 13,0 32,8 32,1 15,3 6,9 50 Norsk lesing, 9.tr 55 4,8 12,0 28,8 31,2 23,2 54 Regning, 9.tr 53 6,4 21,6 28,0 22,4 21,6 53 Hovedmål Ambisjon Foreldreundersøkelse 4,6-4,3 - Medarbeiderundersøkelse 4,4 4,4 Sykefravær 7,7 % 7,7 % 9,4 % 6,2 % Økonomi, %-vis netto avvik -0,2 % -1,6 % -1,5 % -0,6 % 0% 73

74 Garderåsen skole og SFO Elevundersøkelsen Garderåsen Høst 2013 Garderåsen Høst 2014 Akershus Høst 2014 Fet Høst 2014 Nasjonalt Høst 2014 Trivsel 4,4 4,3 4,4 4,4 4,3 Støtte fra lærer 4,3 4,4 4,3 4,3 4,2 Støtte hjemmefra 4,4 4,3 4,2 4,3 4,1 Vurdering for læring 3,9 3,8 3,7 3,6 3,6 Læringskultur 3,8 3,9 4,0 3,8 4,0 Mestring 4,0 4,0 4,1 4,0 4,0 Motivasjon 4,1 4,0 3,9 3,8 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,8 3,6 3,6 3,7 3,5 Felles regler 4,4 4,3 4,1 4,2 4,1 Mobbing på skolen 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 Fysisk læringsmiljø - 3,4 3,4 3,5 3,4 Innsats 4,3 4,2 4,2 4,2 4,1 Skolen er stort sett fornøyde med resultatene på elevundersøkelsen bortsett fra spørsmålene som handler om vurdering for læring. Dette området er nå et kommunalt satsingsområde som vi håper vil bidra til å endre dette resultatet. Skoleresultater Nasjonale prøver Garderåsen skole Landet 5.trinn 2014 Nivå 1 Nivå 2 Nivå Norsk lesing 49 26,9 57,7 15,4 50 Engelsk 47 34,6 53,8 11,5 50 Regning 46 53,8 26,9 19,2 50 Skala: 1-3, hvorav 3 er beste prøveklasse. Årets resultater på nasjonale prøver er svakere enn på mange år, og de er derfor nøye analysert og evaluert. Resultatet av dette arbeidet har ført til enda mer fokus på grunnleggende ferdigheter i alle fag. Det skal arbeides med temaer og tekster, og læreboka til elevene skal ikke styre det vi skal arbeide med. Det viktigste er ikke hva elevene har gjort, men hva de har lært! Hovedmål Ambisjon Foreldreundersøkelse 4,6-4,0 - Brukerundersøkelse SFO 4,6 4,6-4,4 Medarbeiderundersøkelse 4,6 4,8 Sykefravær - skolen 5,6 % 6,1 % 7,3 % 3,8 % Sykefravær - SFO 7,2 % 3,3 % 4,8 % 4,1 % Økonomi, avvik i % Garderåsen skole 4,0 % 1,4 % 2,5 % 1,7 % 0% Garderåsen SFO -59,4 % -111,1 % -57,4 % 5,0 % 0% 74

75 5.4 Skolefritidsordning Dalen SFO Hovinhøgda SFO Riddersand SFO Garderåsen SFO 75

76 Ansvarsområde SFO skal i tråd med Opplæringsloven og kommunale vedtekter legge til rette for lek, læring, kultur- og fritidsaktiviteter tilpasset den enkeltes interesser, alder og funksjonsnivå. Tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Dalen SFO Hovinhøgda SFO Riddersand SFO Garderåsen SFO SFO - felles Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter (unntatt foreldrebetaling) Økte inntekter fra foreldrebetaling med 2,7% Redusert foreldreinntekt i SFO, hovedårsak avvik Nye elever i base 3 fra høst Konsekvensjusteringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Redusert foreldreinntekt i SFO, hovedårsak avvik Det vises til 2.tertialrapport 2015, hvor det meldes om avvik i SFO. Hovedårsak er lavere foreldrebetaling enn budsjettert / færre brukere samtidig med at det vurderes vanskelig å redusere bemanningen uten at dette går for mye ut over SFO-tilbudet. En implisitt årsak til at SFO-budsjettet nå vurderes å være «for trangt», er budsjettvedtaket for Her ble SFO sin budsjettramme redusert med kroner; av disse ble overført grunnskolen. Rådmannen foreslår å bevilge kroner til SFO. Nye elever i base 3 fra høst 2016 Det vises til punkt 5.3.2, om nye elever i base 3 i grunnskolen fra høsten. Som beskrevet, anslås at elevene vil ha behov for tilbud i SFO. Rådmannen foreslår at kroner bevilges SFO Garderåsen for høsthalvåret 2016, og for vårhalvåret

77 Nøkkeltall Prioritering: netto driftsutgifter til SFO ,4 0,5 0, Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus ,7 0,4 0,3 0,4 Landet u/oslo per innbygger 6-9 år, konsern.. i prosent av samlede netto driftsutgifter 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per komm. bruker Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus Landet u/oslo 2014 Kilde: GSI (Grunnskolens informasjonssystem) Fet -12 Fet -13 Fet Aurskog -Høland -14 Sørum -14 Rælingen -14 Enebak k -14 Skedsm o -14 Antall elever i SFO Antall årsverk i SFO 22,9 26,62 22,6 23,43 35,8 35,79 21,13 92,48 Antall barn per årsverk 17,9 16,1 18,3 19,0 19,1 18,0 18,7 19,8 Andel barn med 100% plass 78,7 % 65,2 % 75,6 % 46,4 % 57,9 % 90,1 % 64,8 % 73,5 % Det er ikke innhentet opplysninger i GSI for 2015 om årsverk i SFO. Utviklingsmål SFO For dette skoleåret, tas det sikte på felles utviklingsmål for skoler, barnehager og PPT. Ut fra det vi vet virker om kvalitetsutvikling og læring i skole og barnehage, har vi som hovedmålsetting å fokusere på profesjonsfellesskap, læringsresultater og systematisk kompetanseoppbygging ut mot praksisfeltet. Fet kommune har kommunale utviklingsmål som gjelder spesifikt for SFO. Hovedmål 1: Trivsel og trygghet i SFO, fri for mobbing. Hovedmål 2: SFO skal være en treningsarena for å utvikle høy sosial kompetanse og

78 samarbeidsevne. Hovedmål 3: SFO skal gi barna valgfrihet, utfordringer og medvirkning over egen fritid. Hovedmål 4: SFO skal servere sunn mat og legge til rette for fysisk aktivitet. Hovedmål 5: Samarbeidet SFO-skole skal kjennetegnes av helhet og utvikling med felles forståelse av barnet. Hovedmål 6: Samarbeidet mellom SFO og hjem kjennetegnes av god kommunikasjon og dialog. Brukerundersøkelse SFO - oppsummert Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2014 Snitt Norge 2014 Høyest kommune 2014 Lavest kommune 2014 Resultat for brukerne 4,9 4,1 5,0 4,9 4,9 5,5 3,5 Trivsel 4,6 4,8 4,7 4,5 4,6 5,3 3,5 Brukermedvirkning 4,2 4,5 4,5 4,2 4,2 5,0 3,1 Respektfull behandling 5,1 5,2 5,3 5,0 5,1 5,9 4,0 Tilgjengelighet 4,7 4,8 4,8 4,8 4,7 5,4 2,6 Informasjon 4,0 4,3 4,2 4,0 3,9 4,9 2,5 Fysisk miljø 4,1 4,4 4,8 4,4 4,2 5,3 3,3 Helhetsvurdering 4,5 4,8 4,9 4,5 4,5 5,2 3,0 Snitt totalt 4,5 4,7 4,8 4,5 4,5 5,3 3,2 Snitt Norge* 4,4 4,5 4,5 4,5 *Snitt av de norske kommuner som har gjennomført undersøkelse det aktuelle året. Det ble ikke gjennomført undersøkelse i Årsmål for kommunens skolefritidsordninger Årsmål 1: Sosial kompetanse Årsmål 2: Støtte opp om skolen målsetning i henhold til gode læringsresultater Årsmål 3: Systematisk kompetanseoppbygging ut mot praksisfeltet Skitur på Hvalstjern. Fra Trine Hanestad Bye. 78

79 6 H e l s e o g o m s o r g Tildelingskontoret Pålsetunet Hjemmetjenesten Tjenesten for funksjonshemmede Helsetjenesten Sosialtjenesten / NAV Barnevern Tverrfaglig samarbeid for barn og unge 79

80 6.1 Helse og omsorg Befolkningsutvikling Prognosen er utarbeidet høsten 2014, og er basert på kjente utbyggingsplaner for Fet kommune, tall per hvert år. Nøkkeltall pleie og omsorg 0-15 år år år over 80 år Tjenester til hjemmeboende / hjemmetjenester: gis av enhetene Hjemmetjenesten, Helsetjenesten (Psykisk helse) og Tjenesten for funksjonshemmede. Institusjon: Pålsetunet institusjon, barneboliger og avlastning i institusjon ved Tjenesten for funksjonshemmede. Aktivisering / støttetjenester: gis av enhetene Helsetjenesten (psykiatri), Tjenesten for funksjonshemmede(aktivitetssenter), Pålsetunet institusjon og Hjemmetjenesten (dagsenteret). Priortitering: netto driftsutgifter til ,5 % 26,3 % 25,8 % 27,4 % 29,0 % 28,7 % 31,6 % 40% 30% % 10% - Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus pleie- og omsorg pr. innbygger i kroner Landet u/oslo %...pleie og omsorg i % av kommunens totale netto driftsutgifter 80

81 Fordeling driftsutgifter innen pleie og omsorg 100 % 50 % 0 % 50% 52% 52% 53% 52% 49% 50% 11% 7% 8% 9% 5% 6% 5% 40% 41% 40% 38% 44% 45% 45% Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Institusjoner Aktivisering, støttetjenester Tjenester til hjemmeboende Landet u/oslo 2014 Produktivitet/dekningsgrad: hjemmetjenester ,1 % 33,6 % 36,0 % 36,9 % 32,1 % 28,7 % 32,8 % Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus Landet 2014 u/oslo 2014 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Andel innb. 80 år og over som mottar hjemmetjenester 40% 30% 20% 10% 0% Produktivitet/dekningsgrad: institusjon ,3 % 14,7 % 14,6 % 14,7 % 16,8 % 18,4 % 18,4 % 20% Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal plass, institusjon Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år og over Landet u/oslo % 0% Dekningsgrad - institusjon 76,1 66,7 78,8 76, ,8 70,8 10, ,7 8,9 11, ,1 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andel beboere i institusjoner 80 år og over 81

82 IPLOS: Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov... 11,3 13,5 12,1 12,6 9,3 10,5 4,8 11,7 12,3 13,3 16,2 14,1 13,5 13,6 11,9 12,1 13,6 14,3 18,2 19,7 19,7 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo år år 80 år og over Interkommunalt samarbeid Fet kommune har valgt å løse en del oppgaver ved interkommunalt samarbeid, følgende oppgaver løses i samarbeid med andre kommuner: Folkehelseteam Fet og Sørum kommuner har felles kommuneoverlege og folkehelsekoordinator. Fet, Sørum og Aurskog-Høland samarbeider om miljørettet helsevern. Dette utgjør folkehelseteamet. Sørum er vertskommune. Frisklivssentral Frisklivssentral er etablert i samarbeid med Sørum kommune (K-sak 65/13). Sentralen er lokalisert i klubblokalene til Fet IL på Fedrelandet og ble offisielt åpnet i januar Regionalt samhandlingskontor Regionalt samhandlingskontor er et samarbeid mellom Lørenskog, Skedsmo, Sørum, Nittedal, Rælingen og Fet kommuner. Kontoret har ansvar for avtalene mellom Ahus og kommunene, forskning, utvikling og kompetansebygging. Kontoret er etablert i Rælingen som også er vertskommune. Nedre Romerike legevakt Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet og del av Enebakk samarbeider om interkommunal legevakt lokalisert i Helsehuset på Lillestrøm. Kommunal Akutt Døgnenhet (KAD) Fra og med januar 2016 pålegges kommunene et utvidet ansvar for akutt hjelp på døgnbasis. KAD er et samarbeid mellom Lørenskog, Skedsmo, Sørum, Nittedal, Rælingen og del av Enebakk kommune med Skedsmo kommune som vertskommune. KAD er samlokalisert med Nedre Romerike legevakt i Helsehuset på Lillestrøm. KAD består av 14 akutte døgnplasser med maksimal liggetid på 3 døgn KAD åpnet i juni / juli 2014 med et begrenset antall pasienter. Det har vist seg å være utfordrende å fylle plassene på KAD. Det er iverksatt tiltak for å bedre beleggsprosenten. Lokalmedisinsk senter Fet kommune har vedtatt (K-sak 14 /14) å delta i et interkommunalt forprosjekt om utredning av et lokalmedisinsk senter. Det kan samarbeides om følgende tjenester: lærings- og mestringssenter, helsebemannet kontaktsenter og rehabiliteringssenter. Det er opprettet en mandatgruppe for helsebemannet kontaktsenter. Det nasjonale tilbudet om responstjenester fra Helsedirektoratet skal vurderes før det tas avgjørelse om det videre samarbeidet. 82

83 Interkommunalt barnevernsamarbeid Fet kommune har i samarbeid med Aurskog-Høland og Sørum kommuner inngått avtale om et felles ressursteam. Ressursteamet består av 4 årsverk. Fet kommune er vertskommune. I samarbeid med Aurskog-Høland og Sørum kommuner er det tilsatt 2 jurister, hver i 60% stilling. Aurskog-Høland kommune er vertskommune. Samarbeidet er evaluert i 2015 og besluttet videreført. Barnevernvakt Kommunene på Romerike samarbeider om interkommunal barnevernvakt som er samlokalisert med Romerike politikammer på Lillestrøm. Lørenskog er vertskommune. Barnevernvakta skal være tilgjengelig barneverntjeneste for barn, unge og deres pårørende i akutt krise utenfor ordinær kontortid. I Romerike krisesenter Kommunene på Romerike samarbeider om interkommunalt krisesenter. Senteret skal inneholde et midlertidig botilbud og gi rådgivning for kvinner og menn som er eller har vært utsatt for vold /mishandling fra en partner, familie eller andre. Alternativ til vold Kommunene på Nedre Romerike har inngått i et samarbeid med stiftelsen Alternativ til vold (ATV), som er lokalisert på Lillestrøm. ATV er et behandlingstilbud som retter seg mot utøvere av vold i nære relasjoner og deres familier. Avtale om overgrepsmottak med Legevakten, Oslo kommune Avtalen innebærer at Fet kommune kan tilby sine innbyggere å ha legevakten som primærkontakt for helsehjelp etter seksuelle overgrep. Planarbeid Folkehelse Med folkehelseloven (2012) har kommunene fått ansvar for folkehelsearbeidet. Kommunene skal ha oversikt over helsetilstanden og hvordan helse fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeidet skal befestes i planverk. Dette er sektorovergripende og skal drives gjennom tiltak i alle enheter. Målene er: Trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstvilkår for barn og unge. Et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og en sunn livsstil Forebygging av sykdom og skade Kommunedelplan for folkehelse ble vedtatt i kommunestyret i februar Strategisk helse og omsorgsplan Planen består av 4 delplaner, delplan for omsorg, delplan for psykisk helse, delplan for tjenesten for funksjonshemmede og delplan for boligsosialt arbeid. Planen har som mål å gi en oversikt over utfordringer Fet kommune står overfor i årene som kommer. Strategisk helse og omsorgsplan ble vedtatt i november 2014 (K-sak 116/14). Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Dette har vært et interkommunalt plansamarbeid mellom Fet, Sørum og Aurskog-Høland kommuner. Fet kommune har ledet prosjektet. Kommunene fikk tildelt pris fra Justis- og beredskapsdepartementet for arbeidet med planen. Interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner / år ble vedtatt i kommunestyret i desember 2014 (K- sak 134 /14 ). Gjennomføring av «Trygghetsuka 2015» er første tiltak i planen. 83

84 Strategier - helse og omsorg Tildele tjenester etter LEON prinsippet / laveste inngreps prinsippet Satse aktivt på forebyggende tiltak som gjør at brukeren kan bo lengst mulig hjemme Arbeide for å styrke helhetstenkningen i tjenestene innenfor helse og omsorg Fortsatt satsning på tverrfaglig samarbeid og samordning av tjenester Strategisk kompetanseplan / rekruttering Planlegge boliger med heldøgns omsorg i forhold til fremtidens behov for eldre, funksjonshemmede og andre med spesielle behov Hovedutfordringer helse og omsorg I årene frem mot 2026 vil antall eldre i Fet kommune bli fordoblet. En stor andel av disse vil trolig utvikle demenssykdom. Denne brukergruppen vil trenge omfattende omsorg og pleie Ha større fokus på utvikling av forebyggende tjenester. Utvikle robuste systemer for samarbeid og samordning. Videreutvikling av tilbud om hverdagsrehabilitering / hjemmerehabilitering og planlegging og bruk av velferdsteknologiske løsninger Styrke samarbeidet med brukernes familier og deres nettverk og med lokalsamfunnet og frivillige organisasjoner. Det er en tendens at flere unge i dag utvikler psykiske problemer enn tidligere. Psykiske vansker kombinert med rus er en økende utfordring. Det er behov for å utvikle samarbeidsrutiner innad i kommunen, mellom første og annenlinje tjenesten samt i overgangsfaser som for eksempel fra barn til voksen. Stadig flere barn trenger bistand fra barneverntjenesten. Dersom siste års økning i meldinger vedvarer vil det by på utfordringer i forhold til kapasitet hos de ansatte. Lovendring om å pålegge hjelpetiltak til familier som tidligere kunne takke nei. Dette innebærer flere arbeidsoppgaver som blir mer krevende i all tid endringsarbeidet skjer i familier hvor motstanden er stor. Flere oppgaver legges til kommunen når det gjelder tiltaksarbeid. Enhet barnevern må igangsette et langsiktig fagutviklingsprogram for å styrke enhetens forutsetning for å utvikle og vedlikeholde hjelpetiltak. I helse og omsorgssektoren er det mange deltidsansatte. Dette er uheldig for kvaliteten på tjenestene og for mulighetene for å rekruttere tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft. Det er igangsatt et arbeid for å vurdere tiltak som kan redusere antall deltidsansatte. Fra sentralpolitisk hold er det varslet aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere som vil kunne medføre økte utgifter og økte krav til veiledernes tidsbruk. Stor økning i antall flyktninger til kommunen er utfordrende, både i forhold til å finne egnede boliger og sørge for god integrering. I henhold til sentrale styringssignaler skal den offentlige innsatsen i det boligsosiale arbeidet være helhetlig og effektiv og det skal gjøres en særlig innsats overfor barnefamilier og unge. Alle skal ha et godt sted å bo og alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet. 84

85 6.2 Fellesutgifter og inntekter helse og omsorg Innenfor pleie og omsorgstjenestene føres følgende inntekter / utgifter sentralt: Utgifter til medfinansiering - opphører fra Utgifter og inntekter til KAD (Kommunal akutt døgntjeneste). Vederlagsinntekter fra Pålsetunet institusjon Inntekter fra særlig ressurskrevende tjenester (SRB-inntekter) fra Tjenesten for funksjonshemmede, Hjemmetjenesten og Helsetjenesten) Tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Medfinansiering Vederlagsinntekter SRB-inntekter Kommunal Akutt Døgntjeneste Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Endring i antall SRB-brukere, og endringer i vedtak Kommunal Akutt Døgntjeneste, bortfall øremerket tilskudd Redusert belegg Pålsetunet, reduserte vederlagsinntekter Konsekvensjusteringer Drift ny avdeling - økte vederlagsinntekter i 2017 og Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Endring i antall SRB-brukere, og endringer i vedtak Det er gjort et anslag for nivået på SRB-inntektene for kommunen i 2016, gitt dagens brukere og vedtak. Anslaget gir en liten reduksjon i vederlagsinntekter på kroner, da er prisjustering av inntektene og hensyntatt. Rådmannen foreslår å budsjettere med kroner i forventet inntekt fra refusjonsordningen for særlig ressurskrevende brukere. Kommunal Akutt Døgntjeneste, bortfall øremerket tilskudd Kommunal akutt døgntjeneste har til nå vært finansiert ved øremerket statstilskudd. Fra 2016 endres finansieringen ved at det tidligere tilskuddet legges inn i kommunens rammetilskudd samtidig med at kommunene er forpliktet til å gi et slik tilbud. 85

86 Av tabell 3-k, Grønt hefte (Statsbudsjettet) fremgår det at Fet kommune er kompensert i rammetilskuddet med 2,381 mill kroner fra Fra Skedsmo kommune, som er vertskommune for samarbeidet, er det opplyst at Fets andel av utgiftene i 2016 er 2,327 mill kroner. Rådmannen foreslås at dette bevilges. Redusert belegg Pålsetunet, reduserte vederlagsinntekter Det vises til 2.tertialrapport 2015, og kapittel Beleggsprosent. Beleggsprosenten på Pålsetunet har vært markant lavere i 2015 enn den var i 2014, hvor kommunen i lengre perioder av året måtte kjøpe sykehjemsplasser i andre kommuner fordi det ikke var plass på Pålsetunet. Basert på erfaringstall så langt i 2015, foreslår rådmannen å redusere inntektsanslaget for vederlagsinntekter på Pålsetunet med 1 mill kroner fra Rådmannen foreslår å budsjettere vederlagsinntektene med 6,251 mill kroner i Drift ny avdeling - økte vederlagsinntekter i 2017 og 2018 Det vises til kapittel 10.2 Rådmannens forslag til prioriteringer investeringsregnskapet, kommunale bygg og kapittel Rådmannens prioriteringer Pålsetunet. Det er påregnelig med økte vederlagsinntekter når sykehjemmet etter hvert kan gi plass til flere beboere. Det er lagt til grunn ½ -årseffekt av økte inntekter i 2017, og helårsefekt fra Februa, Heia. Fotograf Nils Johan Fosli 86

87 6.3 Tildelingskontor Ansvarsområde Lover, forskrifter og føringer som regulerer tjenesten: Helse- og omsorgstjenesteloven, Pasientog brukerrettighetsloven, Helsepersonelloven, Forvaltningsloven, Verdighetsgarantien, Vederlagsforskriften. Tildelingskontoret fatter vedtak om tjenester for hjemmetjenesten, tjenesten for funksjonshemmede, Pålsetunet institusjon og helsetjenesten (rus og psykisk helse). Tildelingskontoret skal sikre god kvalitet på saksbehandlingen og fatte enkeltvedtak på bakgrunn av helsefaglige vurderinger. Kontoret har ansvar for anbud og kontraktsoppfølging / tilsyn av eksterne helse og omsorgsplasser. Kontoret har systemansvar for flere fagprogrammer. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Tildelingskontor Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Tildelingskontorets ramme videreføres på samme nivå som i Det er kompensert for effekter av lønnsoppgjør og for ordinær prisstigning. Omsorgstrappa Tildelingskontoret benytter omsorgstrappa og LEON-prinsippet (LEON = laveste effektive omsorgsnivå) aktivt når søknader om tjenester skal behandles. Bruk av LEON-prinsippet om at tjenester skal gis på laveste effektive omsorgsnivå kan innebære at brukeren får et mindre omfattende vedtak enn brukeren i utgangspunktet selv hadde tenkt.

88 Vedtak om mer omfattende tjenester enn strengt nødvendig, vurderes ikke å være til gunst for brukeren. Brukeren kan i slike tilfeller bli avhengig av et større bistandsvolum enn nødvendig, med tilhørende tap av funksjonsevne. Tjenester i øvre nivå av omsorgstrappa er mer kostbare enn tjenester gitt på et lavere nivå. Både hensynet til brukeren og hensynet til økonomi gjør at Fet kommune velger å bruke LEONprinsippet som grunnprinsipp ifht tildeling av omsorgstjenester. Omsorgstrappen i Fet kommune Sykehjem langtid, spesialplass Høy kostnad LEON-prinsippet Laveste Effektive OmsorgsNivå Sykehjem langtid, ordinær plass Bolig med heldøgns omsorg Sykehjem korttid, avlastning/opptrening Rehabiliteringsplasser Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Omsorgsboliger med hjemmetjenester/trygdeboliger Hjemmesykepleie og miljøarbeidstjenester Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede Dagsenter for eldre Hjemmehjelp Ambulerende vaktmester Trygghetsalarm Servicesenter Fysio-/ergoterapi Forebyggende tiltak Lav kostnad Årsverk Kommentar Fagleder 1,00 1,00 1,00 1,00 Økonomikonsulent 0,63 0,63 0,63 0,63 IKT konsulent 1,00 Ny stilling bevilget 2015 Saksbehandlere 2,85 3,00 3,00 3,00 Sum årsverk 4,47 4,63 4,63 5,63 Årsverk i opprinnelig budsjett hvert år. Enhetsleder på Pålsetunet har oppfølgingsansvar for Tildelingskontoret. Nøkkeltall vedtak fattet av Tildelingskontoret Tom sept 2015 Vedtak Avslag Vedtak Avslag Vedtak Avslag Institusjon Hjemmetjenesten Tjenesten for funksjonshemmede Psykisk helsetjeneste Revurderinger (alle tjenester) Totalt

89 I 2013 og 2014 er det ingen egen tabell for revurderinger, de ligger inne i tallene for hver tjeneste. Hovedmål Ambisjon Sykefravær 10,0 % 6,5 % 5,5 % 2,4 % 2% Økonomi, %-vis netto avvik -2,2 % -0,4 % -0,5 % 2,8% 0% Resultater for medarbeiderundersøkelsen oppsummeres som del av Pålsetunets resultat. Årsmål Årsmål 1 Kommuneplanens samfunnsdel, pkt 3.3 Bedre samarbeid på tvers av enhetene for at pasientene kan bo lengst mulig i eget hjem. Årsmål 2 Strategisk helse- og omsorgsplan Videreutvikling av elektronisk samhandling og bruk av velferdsteknologiske løsninger Årsmål 3 Strategisk helse- og omsorgsplan Sørge for tildeling av tjenester etter LEON prinsippet i samarbeid med enhetene i helse- og omsorg Trær med høstfarger. Fotograf: Jorunn Løvlie. 89

90 6.4 Pålsetunet Ansvarsområde Enhetens formål er å gi brukere i institusjon individuell og kontinuerlig pleie og omsorg ut fra den enkeltes ressurser og behov, slik at den enkelte bruker har en opplevelse av best mulig livskvalitet. Pålsetunet har 3 langtidsavdelinger hvorav 2 er skjermede avdelinger for demente og 1 avdeling er for somatikk. Enheten har og 1 korttidsavdeling som gir tjenester i form av opptrening, avlastning, lindrende pleie og utredning. Lover, forskrifter og føringer som regulerer tjenesten er: Helse- og omsorgstjenesteloven, Helsepersonelloven, Pasientrettighetsloven, Verdighetsgarantien, Kvalitetsforskriften. Tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Pålsetunet inst. administrasjon Pålsetunet inst. renh./vaskeri Pålsetunet inst. kjøkken Pålsetunet inst. avd. 1 gr 1/ Pålsetunet inst. avd. 2 gr 3/ Netto utgifter Fordelt på type utgift 0 Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Konsekvensjusteringer Drift av nye plasser etter utbygging Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Drift nye av plasser etter utbygging Det vises til Strategisk plan helse og omsorg som ble vedtatt i Kommunestyret 3.november Det vises og til kapittel 10.2 Rådmannens prioriteringer investeringer, kommunale bygg. 90

91 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.15 mar.15 mai.15 jul.15 sep.15 Det er gjort ny overslagsberegning av hva det kan koste å drifte en ny avdeling på Pålsetunet. Anslaget er noe lavere enn lagt til grunn i forrige økonomiplan. Det er lagt til grunn at oppstart av ny avdeling først kan skje senhøstes Årsverk Kommentar Sykepleier 11,23 12,23 12,49 12,7 Alle årsverk på natt er organisert i Hjelpepleier / pleiemedarb. 28,3 29,3 32,01 31,9 hjemmetjenesten, og fremkommer i Sum pleieårsverk 39,53 41,53 44,5 44,6 årsverksoversikt der. Årsverk kjøkken 4,3 4,3 4,3 4,3 Årsverk renhold / drift 4,4 4,4 4,4 4,4 Lege 0,5 0,5 0,5 0,5 Administrasjon og ledelse 3,07 3,07 3,4 3,5 Sum årsverk i alt 51,8 53,8 57,1 57,3 Årsverk i opprinnelig budsjett hvert år. Plasser Kommentar Langtidsplasser, somatikk Langtidsplasser, skjermet demens Langtidsplasser, demens Korttidsplasser Sum plasser Vedtatt antall plasser fra 2013: 53. Antall enkeltrom Antall dobbeltrom Beleggsprosent 70 Gjennomsnittlig antall sykehjemsplasser i bruk per mnd Langtid Korttid Kjøp av plasser Beleggsprosenten er beregnet ut i fra 14 mulige korttidsplasser og 39 mulige langtidsplasser. Korttidsavdelingen vil ha en noe lavere beleggsprosent enn langtidsavdelinger fordi pasientene her stadig er i utskiftning (rehabilitering, avlastning, utskrivningsklare pasienter). Det vil / må også alltid være noe ledig kapasitet i forbindelse med inn/ut skrivninger. Av diagrammet under ses at belegget på langtidsavdelingene var svært høyt i 2013, men at det deretter har sunket til rundt 100% i 2014, og litt i underkant av 100% i snitt i Det har ikke vært kjøpt plasser i

92 53% 94% 92% 108% 95% 90% 92% 95% 88% 80% 93% 77% 87% 78% 54% 51% 51% 55% 71% 71% 60% 71% 81% 71% 60% 48% 59% 67% 57% 43% 37% 67% 62% 102% 103% 116% 124% 122% 121% 117% 109% 106% 108% 110% 110% 99% 102% 99% 100% 100% 115% 100% 100% 100% 99% 98% 96% 88% 92% 91% 95% 96% 100% 100% 98% 97% Beleggsprosent fordelt på korttidsavdeling og langtidsavdelinger. Korttid Langtid 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% Pleiefaktor Pleiefaktor forteller om antall årsverk uten ledelse og administrasjon / antall plasser altså en faktor for bemanningstetthet. Sykepleiefaktor er kun antall sykepleiere / antall plasser. Som tabellen til høyre viser, har pleiefaktoren bedret seg noe over tid. År Plasser «Generell» Sykepleiefaktor pleiefaktor ,88 Ikke beregnet ,82 0, ,90 0, ,91 0, ,91 0,24 Hovedmål Ambisjon Brukerundersøkelse 4,4 4,8 5,0 Medarbeiderundersøkelse 4,8 4,7 4,9 Sykefravær 7,8 % 8,5 % 11,4 % 9,3 % 8,5 % Økonomi, %-vis netto avvik 2,3 % -1,3 % -4,7 % -0,4 % 0 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Årsmål Årsmål 1 Kommuneplanens samfunnsdel, pkt 3.4 Identifisere og etablere arenaer / møtepunkt der frivillige trives og bidrar som ressurs og supplement i tjenestetilbudet. Årsmål 2 Strategisk helse- og omsorgsplan Være aktiv deltaker og pådriver i prosjektarbeidet med å øke antall sykehjemsplasser i Fet kommune. Årsmål 3 Strategisk helse- og omsorgsplan Utarbeide og implementere strategisk kompetanse - og opplæringsplaner for helse og omsorg. 92

93 6.5 Hjemmetjenesten Ansvarsområde Gi hjemmeboende brukere en individuell og kontinuerlig pleie og omsorg ut fra den enkeltes behov, rettigheter og ressurser, slik at den enkelte bruker kan bo hjemme så lenge det er forsvarlig, med en opplevelse av best mulig livskvalitet. Lover som regulerer tjenesten er: Helse- og omsorgstjenesteloven, Helsepersonell loven, Pasientrettighetsloven. Lovhjemlede tilbud: Hjemmesykepleie, hjemmehjelp (praktisk bistand), dagsenter, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistent. Tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Andre omsorgstjenester Omsorgsboliger Hjemmetjeneste Natt hjemmetjenesten Natt institusjon Dagsenter Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Innlevering av leasing biler, skadeoppgjør Ombygging av skranke på Pålsetunet SRB-bruker flyttet, reduserte lønnsutgifter Økt bemanning i helgene Konsekvensjusteringer Ny avtale med Sørum kommune om trygghetsalarmer Økt bemanning i hjemmetjenesten, 80% sykepleier Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter

94 Timer Brukere Innlevering av leasing biler, skadeoppgjør kroner ble bevilget for utskiftning av leasing biler i 2014, som en engangsutgift det året. Bevilgningen trekkes tilbake fra 2015, i tråd med forutsetningene. Ombygging av skranke på Pålsetunet I budsjett for 2014 ble det bevilget kroner for ombygging av skranke på Pålsetunet. Bevilgningen trekkes ut av rammen fra 2015, i tråd med forutsetningene. SRB-bruker flyttet, reduserte lønnsutgifter Det vises til 1.tertial En av hjemmetjenestens brukere med stort vedtak flyttet ut av kommunen, noe som gir reduserte lønnsutgifter. Lønnsmidler tilsvarende reduksjon i vedtak trekkes ut av rammen med helårseffekt, i alt 2,040 mill kroner. Tilsvarende er inntekter i SRBordningen redusert (se kapittel 6.2). Økt bemanning i helgene Det vises til 1.terital 2015, hvor Hjemmetjenesten ble bevilget ressurser til også å ha 5 personer på kveldsvakt også i helgene, som i ukedagene. Helårseffekt av tiltaket er beregnet til kroner, som foreslås bevilget. Ny avtale med Sørum kommune om trygghetsalarmer Fet kommune har inngått ny avtale med Sørum kommune om trygghetsalarmer. Den nye avtalen gir økte utgifter for kommunen med kroner, noe rådmannen foreslår å bevilge. Økt bemanning i hjemmetjenesten, 80% sykepleier Bemanningen i utetjenesten på dagtid er marginal. Det er en jevn økning av brukere fra 135 brukere i januar til 170 brukere nå i oktober, med et tidsbruk på 500 timer/uke i januar til et tidsbruk på 589timer/uke nå i oktober. Det blir stadig flere sykepleieoppgaver samtidig med behovet for dokumentasjon er økende. Rådmannen foreslår at kroner bevilges hjemmetjenesten, tilstrekkelig til å tilsette 0,8 årsverk sykepleier. Brukere og timer Hjemmetjenesten Brukere Hjemmetjenesten Timer Hjemmetjenesten Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt

95 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 sep.15 okt.15 Timer Brukere Omsorgsboligene Brukere omsorgsbolig Timer omsorgsbolig Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Dagsenteret - antall brukere og timer Brukere Timer Antall brukere pr 1/1 hvert år Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Dagsenteret Trygghetsalarm Antall mottakere, per 1/1 hvert år, av: Brukerstyrt personlig assistent Omsorgslønn

96 Årsverk Kommentar Økning av personale i omsorgsboligene fra februar Hjemmetjenester 33,1 34,9 39, , og oppbemanning helg i utetjenesten fra mai 2015 Nattjeneste 9,3 9,3 11,11 11,11 11,04 Hjemmetjenesten og institusjonen fra Nedgang skyldes justering i turnus. Dagsenter 5,3 5,8 7,2 7,2 7,2 Administrasjon mv 2,7 2,7 1,3 1,5 1,5 Sum årsverk 50,4 52,7 59,6 60,81 61,61 Enhetens budsjettramme ble for 2015 styrket med 0,70 årsverk i omsorgsboligene fra januar 2015 og ytt ligere 0,17årsverk fra mai 2015 for oppbemanning i helg ute. Hovedmål Ambisjon 2016 Brukerundersøkelser Ute Inn Ute Inne Ute Inne Ute Inn Ute Inne - hjemmesykepleie e 82% 92% 84% 94% ee Inne 85% 95% - hjemmehjelp 80% 92% 86% 87% 95% 87% 90% - dagsentret 94,3% 90% 95% Medarbeiderundersøkel 4,5 4,5 4,8 se Sykefravær 11,0 % 11,6 % 11,3 % 10,8% 10% Økonomi, %-vis netto 3,3 % 0,1 % -0,6 % 0% Brukerundersøkelse: avvik viser %-vis hvor mange av de spurte som er fornøyde med tjenesten de mottar. Medarbeiderundersøkelse: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindre forbruk, positivt fortegn = merforbruk. Årsmål Årsmål 1 : Strategisk helse og omsorgsplan. Pkt Statlige føringer. Fokus på økt brukermedvirkning. Årsmål 2: Strategisk helse og omsorgsplan. Pkt Samhandlingsreformen. Fokus på hjemmerehabilitering slik at brukerne kan bo lengst mulig hjemme. Årsmål 3. Kommunedelplanen. Folkehelseplan. Pkt Helserelatert atferd. Kartlegging og oppfølging av ernæringsstatus hos hjemmeboende. 96

97 6.6 Tjenesten for funksjonshemmede Ansvarsområde Enheten gir tjenester til personer som har et særlig hjelpebehov på grunn av funksjonshemming, utviklingshemming, sykdom eller andre årsaker. Tjenestens arbeid reguleres i helse og omsorgstjenesteloven, helsepersonell loven, pasientrettighetsloven og ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede. Tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Fallertun - A Fallertun - B Sørli - A Sørli - B Sørli - C Tjenesten for funksjonshemmede Arbeids- og aktivitetssenter Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Drift av ny bolig, 12 leiligheter Økte utgifter til kjøp av avlastning Vedtak om barnebolig Økte utgifter til støttekontakter, økning i antall vedtak Ikke lenger betale husleie til Heia Vita AS for Arbeids- og aktivitetssenteret Konsekvensjusteringer Behov for leasing bil til barneboligen Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Drift av ny bolig, 12 leiligheter Det vises til kapittel 10.2 Rådmannens prioriteringer investeringer, kommunale bygg. I forrige budsjett- og økonomiplan var det lagt til grunn at boligene kunne stå ferdig i I

98 denne planen er tidspunktet skjøvet et år ut i tid, fordi det anses å være mer realistisk i forhold til mulig fremdrift av prosjektet. Det er foreslått ½-årseffekt av driftsmidler til ny bolig fra 2018, og helårseffekt fra 2019 på 4,6 mill kroner. Ny bolig forventes å gi bedre muligheter for avlastning i egen regi. Agenda-Kaupang anslår at drift av ny bolig vil bety en økning med ca 8 årsverk. Samtidig forventes redusert behov for kjøp av avlastning fra private på mer enn 6 millioner kroner i året. 4,6 mill kroner foreslås tilleggsbevilget fra 2018, med halvårseffekt i Mer nøyaktige beregninger for driftseffekter vil bli gjort senere. Økte utgifter til kjøp av avlastning Det vises til 2.tertial Utgifter til kjøp av avlastningsplasser øker, samtidig med at kommunen har flere brukere enn tidligere med slike vedtak. Rådmannen foreslår å bevilge kroner til dette i 2016 og 2017, og forutsetter at utgiftene fra 2018 kan reduseres når nye boliger med bedre mulighet for kommunal avlastning skal stå klare. Vedtak om barnebolig Det vises til 2.tertial Det er fattet vedtak om barnebolig for en bruker i Fet. Rådmannen foreslår at kroner bevilges fra Det er pt usikkert om ressursen må opprettholdes på dette nivået etter at ny bolig er oppført, men det gjøres forutsetning om dette. Økte utgifter til støttekontakter Det vises til 2.tertial Utgifter til støttekontakter øker i takt med økning i vedtak / brukere. Rådmannen foreslår å bevilge kroner fra Ikke lenger betale husleie til Heia Vita AS for Arbeids- og aktivitetssenteret Arbeids- og aktivitetssenteret leier lokaler fra Heia Vita AS ut 2015, mens tilbudet fra 2016 midlertidig lokaliseres i ombygde lokaler etter Nerdrum barnehage. Dette innebærer at det ikke lenger skal betales husleie fra 2016, slik at trekkes ut fra rammen fra Behov for leasingbil til barnebolig og avlastning Barneboligen og den kommunale avlastningen har behov for å lease bil, fordi det er vanskelig / umulig å bruke offentlig transport med flere av brukerne. Rådmannen foreslår å bevilge kroner til dette fra 2016 (utgiften inkluderer drivstoff mv). Årsverk Kommentar Fallertun 13,53 13,56 14,61 14,83 Sørli 23,19 22,90 25,87 26,26 Administrasjon 1,9 2,02 1,65 1,65 Arbeids- og aktivitetssenteret 2,8 3,37 4,50 4,50 Brukerstyrt personlig assistent 1,3 1,10 2,20 2,20 Sum årsverk 42,72 42,95 48,03 49,44 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett.. Hovedmål Ambisjon Brukerundersøkelse Ikke valid 4,0 Medarbeiderundersøkelse 4,0 4,3 4,2 4,5 Sykefravær 9,6 % 12,0 % 6,9 % 5,6 % 7,5% 98

99 Økonomi, %-vis netto avvik -3,9 % -4,3 % -3,9 % -2,7 % 0 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Årsmål Årsmål 1: Strategisk helse og omsorgsplan Være aktiv deltaker og pådriver i prosjektarbeidet med å etablere ny bolig og nytt aktivitetssenter i Løkenåsen Årsmål 2: Strategisk helse og omsorgsplan Utarbeide og implementere strategisk kompetanse - og opplæringsplaner for helse og omsorg Årsmål 3: Forvaltningsrevisjonsrapport 2014 om deltid Utrede og lage tiltak for å øke antall heltidsstillinger/redusere «små stillinger». Is på Svelle. Fotograf Oddbjørn Svendsen 99

100 6.7 Helsetjenesten Ansvarsområde Helsetjenesten skal legge til rette for at kommunens innbyggere skal få den helsetjenesten de har behov for og krav på, i form av forebyggende, helsefremmende, rehabiliterende eller kurativt arbeid. Helsetjenesten består av: Helsestasjon og skolehelsetjeneste Ergo / fysioterapi Folkehelseteam Legetjenesten Psykisk helse og rus Friskliv Alle tjenestene er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven. Folkehelseloven tar for seg forebygging og det helsefremmende perspektivet og gjelder for hele kommunen. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Psykiatritjenesten Skolestua Sørli II Helsetjenesten Helsestasjonen Legetjenesten Legevakt Folkehelseteam Ergo/Fysioterapitjenesten Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Pålegg om å beholde turnuslege ut Videreføre turnuslege Legevakt - tilskudd øker fra 210 til 218 kr per innbygger Basistilskudd leger, økt innbyggertall og sats Kjøp av plasser - psykiatri Støttekontakter - økning i vedtak

101 Alle tall i hele 1000 Regnskap Psykologårsverk finansiert med øremerket tilskudd Psykologårsverk - øremerket statstilskudd Ambulerende rusteam 2 årsverk Ambulerende team - nedtrapping av øremerket tilskudd Konsekvensjusteringer ,2 årsverk til helsestasjon / flere flyktninger ½ årsverk til skolehelsetjeneste Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Pålegg om å beholde turnuslege ut 2015 forslag om å videreføre Turnusforskriftens 11, vedrørende pålegg om mottak av turnusleger, har følgende formulering: Sosial- og helsedirektoratet kan om nødvendig pålegge det enkelte regionale helseforetak og den enkelte kommune å motta turnusleger til praktisk tjeneste, jf. spesialisthelsetjenesteloven 3-5 og kommunehelsetjenesteloven Sosial- og helsedirektoratets myndighet er her delegert Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Fet kommune er pålagt av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell å stille en turnusplass til rådighet, dette forutsettes i første omgang å vare ut Det er ikke noe som tyder på at det fra 2016 ikke lenger er behov for plass til turnuslege i Fet. Det anses overveiende sannsynlig at kommunen vil få et nytt pålegg dersom dersom kommunen avvikler turnusplassen. Rådmannen foreslår derfor at ordningen videreføres også fra Økte driftstilskudd legevakt i Skedsmo (utover prisjustering 2,7%) Fet kommune har mottatt beregnet andel av kostnader for drift av felles legevakt i Skedsmo for Kommunens utgift øker fra 210 kroner per innbygger til 218 kroner per innbygger. Dette medfører økte kostnader for Fet på kroner utover prisjustering, som rådmannen foreslår å bevilge. Fet kommune skal betale kroner for legevakttjeneste i Skedsmo i Økt basistilskudd leger Basistilskuddet for leger forventes å øke med kroner utover prisjustering i 2016til totalt kroner. Årsaken er flere innbyggere, samt høyere sats per innbygger (427 kroner i 2016). Kjøp av plasser psykiatri Kommunen kjøper fast plasser for 3 brukere med store vedtak innen psykiatri. Kostnadene for 2016 er estimert til 15,273 mill kroner. Dette er kroner høyere enn prisjustert budsjett, rådmannen foreslår at dette bevilges. Støttekontakter økning i vedtak Utgifter til støttekontakter i psykiatritjenesten var i 2015 budsjettert med kroner. I 2016 anslås behov for kroner, grunnet flere vedtak og økt volum. Økningen utgjør kroner utover prisjustering, og foreslås kompensert- 101

102 Psykolog Regjeringen varslet i Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet innføring av lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra For å bidra til forsterket rekruttering fram til psykologkompetansekravet trer i kraft, foreslår regjeringen å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra Kommuner som allerede mottar tilskudd tas inn i den nye ordningen. Helsetjenesten har tilsatt 1 årsverk psykolog høst 2015, og fått vedtak om driftstilskudd på inntil kroner i tilskudd for første driftsår. Siden eksisterende tilskuddsordning nå endres, legges det til grunn at tilskuddet fra og med 2016 vil bli redusert til kroner årlig. Det forutsettes at tilskuddet videreføres frem mot 2020, som er tidspunkt for når psykologkompetansekravet trer i kraft (lovpålegg). Kommunestyrets vedtok i behandling av budsjettet for 2015 og økonomiplan følgende verbalforslag fra AP/SP/SV: «Administrasjonen bes om, så langt som mulig, å følge opp intensjonene i Regjeringens tildeling av midler til styrking av skolehelsetjenesten og rusforebygging». Det vises til de to neste punktene: Ambulerende rusteam Det er tilsatt 2 nye årsverk i et ambulerende team i Fet. Årsverkene finansieres med tilskudd over 3 år, før tilskuddene bortfaller. Et av tilskuddene vil bortfalle fra 2018, og det siste tilskuddet bortfaller fra Som med psykologstillingen, er dette del av regjeringens nasjonale satsning innen rus og psykiatri. 0,2 årsverk til helsestasjon (flyktninger) og ½ årsverk til skolehelsetjeneste Regjeringen ønsker å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten. Av kommunens totale rammetilskudd (frie midler) var kroner «merket» helsestasjon og skolehelsetjeneste i 2015, men av økonomiske grunner ikke prioritert til formålet da. I statsbudsjettet for 2016 er satsningen økt til i alt kroner. Rådmannen foreslår å bevilge kroner til opprettelse av 0,2 årsverk helsestasjonstjeneste, og kroner til opprettelse av ½ årsverk til skolehelsetjenesten, årlig fra Det vises til K-sak 64/15, hvor kommunestyret vedtar å imøtekomme anmodning om økt bosetting av flyktninger. Fet kommune stipulerer med mottak av 22 flyktninger i 2016, i tillegg til de som allerede er bosatt eller blir bosatt i løpet av Dette er en gruppe som antas å ha større behov for helsetjenester enn den øvrige befolkningen. 102

103 Årsverk Merknad Rus og psykiskhelseteam 5,3 5,0 6,0 6,0 Et årsverk på prosjektmidler Skolestua 2,0 2,0 2,0 2,0 Sørli II 6,1 6,9 7,6 7,5 Helsetjenesten 1,7 2,3 2,2 2,2 Helsestasjonen 7,6 7,6 8,0 8,0 Legetjenesten 1,0 1,0 1,0 1,0 Turnuslege Fysioterapeuter 3,0 3,0 4,0 4,0 Herav 1,0 turnusfysioterapeut Ergoterapeuter 1,5 1,7 1,5 2,0 Sum årsverk 28,2 29,4 32,8 32,7 Folkehelseteam/friskliv 1,1+0,5 Sørum er vertskommune. Folkehelseteam/friskliv Fets andel: kommuneoverlege 0,4 + folkehelsekoordinator 0,4 + miljørettet helsevern 0,3 + 0,5 frisklivskoordinator Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Nøkkeltall Ergo-/fysioterapi Antall deltakere i gruppe Henvisninger til fysioterapeut Henvisninger til ergoterapeut Dokumenter/søknader sendt til NAV- Hjelpemiddelsentralen Helsestasjonen Skolehelsetjenesten Svangerskapsomsorgen Konsultasjoner Fødselstall Psykisk helseteam Kompetanseteam rus Skolestua Antall brukere Dekningsgrad: Årsverk per innbyggere... Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo ,5 5,4 8,2 5,6 8 6,5 7,5 6,4 9,1 8,2 8,8 9,1 8,9 Prioritering: fordeling av utgifter per innbygger til Fet Fet Fet Fet KG Akershus Landet forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb år...diagnose, behandling og rehabilitering til lege til fysioterapi...forebyggende arbeid 103

104 Prioritering: kommunehelsetjenesten ,1 % 4,8 % 4,5 % 5,0 % 4,2 % 4,4 % 4,4 % Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter Landet u/oslo % 4% 2% 0% Produktivitet: kommunehelse, kroner per innbygger Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo Brutto driftsutgifter Herav: lønnsutgifter 2014 Utdypende tjenesteindikatorer Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akers -hus 2013 Landet u/osl o 2013 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 18 % 50 % 28 % 66 % 86 % 80 % 86 % Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke 97 % 114 % 96 % 88 % 99 % 97 % 98 % Hovedmål Ambisjon Brukerundersøkelse 4,6 Medarbeiderundersøkelse 4,8 4,8 5,0 Sykefravær 6,3 % 10,8 % 9,5 % 8,9 % 7,5 Økonomi, %-vis netto avvik 0,0 % 1,3 % -2,2 % 0,2 % 0 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Årsmål Årsmål 1 - Kommuneplan Innbyggerne i Fet mottar gode og tilpassede tjenester når behovene melder seg. Årsmål 2 - Kommunedelplan for folkehelse Etablere Friskliv Ung. Årsmål 3 - Kommuneplan Alle ansatte har kjennskap til målstyringssystemet og gir tjenester i tråd med mål og tiltak i virksomhetsplanen. 104

105 6.8 NAV (kommunal styringslinje) Ansvarsområde Sosialtjenesten er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen, samt Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om pasient- og brukerrettigheter. Hovedformål er å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte og forebygge sosiale problemer. Et grunnleggende prinsipp i overnevnte lover er hjelp til selvhjelp. De mest aktuelle lovfestede tjenester er: Råd og veiledning Økonomisk stønad Kvalifiseringsstønad (KVP) Hjelp med bolig Gjeldsrådgivning Oppfølging mot arbeid og aktivitet. I tillegg har enheten følgende oppgaver: Frivillig forvaltning av inntekter Formidling av fremleieboliger via Fet Utleiestiftelse Bosetting og integrering av flyktninger Husbankens bostøtte, låne- og tilskuddsordninger Oppfølging av ambulerende skjenkebevilling Bosetting og oppfølging av flyktninger Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Sosialtjenesten / nav Boliger/lån Romerike Krisesenter Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Romerike Krisesenter, utgifter utover prisjustering Nytt årsverk: flyktningkonsulent Nytt årsverk til boligsosialt arbeid / flyktninger Tilskudd til 1 årsverk til boligsosialt arbeid / flyktninger Konsekvensjusteringer Økte utgifter ifb mottak av flere flyktninger Aktivitetsendringer

106 Alle tall i hele 1000 Regnskap Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Romerike Krisesenter, utgifter utover prisjustering Romerike Krisesenter IKS er eid av 14 kommuner. Fets eierandel i krisesenteret er 7%, og stipulert bidrag fra Fet for 2016 er kroner. Dette er kroner utover prisjustert budsjett. Hovedårsak til økningen er knyttet opp mot nye stillinger for å kunne opprettholde kapasitet, helårsdrift av bygget samt økning av lønnskostnader knyttet til hovedoppgjør i for Romerike krisesenter IKS skal behandles av representantskapet i november, og er ikke endelig ferdig når rådmannens forslag til budsjett ferdigstilles. Rådmannen foreslår at beløpet bevilges. Nytt årsverk: flyktningkonsulent og nytt årsverk til boligsosialt arbeid / flyktninger I budsjett 2015 og økonomiplan ble det lagt til grunn å øke med 1 årsverk til flyktningekonsulent fra Dette årsverket ligger fremdeles inne i rådmannens forslag til budsjett 2016 og økonomiplan Det vises til K-sak 64/15 Anmodning om å øke bosettingskapasiteten for flyktninger i 2015 og I saken vedtok kommunestyret å opprette en prosjektstilling for å bosette og integrere flyktningene. Stillingen kan finansieres ved øremerket tilskudd over 3 år. Begge stillingene har vært utlyst, og tilsetting skjer i disse dager. Økte utgifter ifb mottak av flere flyktninger Det er gjort et grov-anslag på hva mottak av 21 flere flyktninger i 2016 kan komme til å medføre av økte utgifter i nav sitt budsjett. Flyktningene vil motta sosialhjelp den første tiden inntil de begynner i introduksjonsordningen og mottar introduksjonslønn. Begge deler er en kommunal ytelse. Videre skal flyktningene bosettes, slik at boligene må utstyres med nødvendige møbler og annet utstyr. Det er gjort et nytt anslag for sosialhjelpsutgiftene for Det anslås nå er et mulig mindreforbruk på ca kroner i forhold til budsjett. Dette gjør at det vurderes realistisk å videreføre budsjett fra 2015 på 5,9 mill kroner nominelt til 2016, og samtidig legge til grunn at det kan være mulig å dekke økte kostnader til sosialhjelp for nyankomne flyktninger innenfor rammen. For økte utgifter til introduksjonslønn, inventar og utstyr mv foreslår rådmannen å bevilge kroner fra Det gjøres oppmerksom på at beregningen er usikker. Den økte utgiften må ses opp mot økning i integreringstilskuddet, det vises til kapittel skjema 1A drift, gruppert punkt om integreringstilskudd. Årsverk Tilsatt i Nav v/fet kommune Kommentar Årsverk* 8,6 8,4 7,4 7,4 * Leder av Nav er nå statlig tilsatt; kommunen betaler sin andel som overføring til staten. Tabellen viser enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. 106

107 Nøkkeltall Brukere som har mottatt økonomisk sosialhjelp *Holder utgiftene nede ved utstrakt råd og veiledning med sikte på andre muligheter. I tillegg til det totale antallet brukere vist i tabellen over, har enheten brukere som får innvilget statlig bostøtte, samt startlån/tilskudd til kjøp og rehabilitering eller refinansiering av bolig via Husbanken. Det jobbes også med tildeling og oppfølging av beboere i kommunale leiligheter og i leiligheter eid av boligstiftelsene, samt bosetting av flyktninger. Statlige og kommunale arbeidsoppgaver koordineres i stadig større grad ved at veilederne jobber mer tverrfaglig. Prioritering: netto driftsutgifter til sosialtjenesten ,2 % 3,2 % 3,3 % 3,6 % 4% 2,6 % 2,5 % 2,1 % 2% Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus...pr. innbygger år... % av kommunens totale netto driftsutgifter 2014 Landet u/oslo % Fordeling netto driftsutgifter innen sosialtjenesten til. 4,8 1,8 3,5 7,7 8, ,5 41,4 46,4 45,8 36,6 51,2 51,3 49,9 53,7 51,8 50,7 55,8 40,6 36,7 37,5 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid...økonomisk sosialhjelp...personer med rusproblemer Produktivitet: brutto driftsutgifter Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 Pr. sosialhjelpsmottaker Til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker 107

108 Dekningsgrad: Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggere år Dekningsgrad: årsverk i sosialtjenesten per 1000 innbyggere Landet u/oslo ,9 Landet u/oslo ,97 Akershus 2014 Akershus ,87 KG KG ,73 Fet ,6 Fet 2014 Fet ,7 Fet ,52 Fet ,4 Fet ,54 Fet ,6 Fet ,62 Utdypende tjenesteindikatorer - sosialhjelpsstønad Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Landet u/oslo 2014 Gj.snittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gj.snittlig stønadslengde, måneder - for mottakere år 2,6 2,7 3,5 3,8 - for mottakere år 3,9 3,6 3,7 3,4 Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 52,3 % 52 % 40,8 % 44,5 % 45,6 % Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1000 innbygg år 3,2 2,4 3,5 2,9 Hovedmål Ambisjon Brukere opplever å få den servicen de trenger 4,6 4,8 4,3 4,8 Bruker føler seg trygge på at deres rettigheter blir ivaretatt 4,4 4,6 3,8 4,8 Måten du ble tatt i mot på NAV-kontoret 4,8 5,2 4,8 5,2 Medarbeiderundersøkelse: HKI - Energiscore 22,8 24,5 23,3 25 (engasjement) Medarbeiderundersøkelse: HKI - Kunnskap og idenntitet 28,5 30,8 28,7 31 Sykefravær 11,5 % 10,2 % 11,2 % 9,5 % 9% Økonomi -2,9 % -2,3 % 3,0 % -7,3 % 0 Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. NAV Fet har et høyt sykefravær og har fokus på dette. Fra 2012 har NAV i Fet brukt den statlige brukerundersøkelsen. De tre parametre inntatt regnes som de mer sentrale deler i en større sammenheng. Skalaen går fra 1-6 Medarbeiderundersøkelse: HKI-undersøkelsen (Human-Kapital Indeksen) benyttes av NAV som nasjonal etat. Energiscore er summen av 7 indikatorer, og måler engasjementet bland medarbeiderne. Kunnskap og identitet tar utgangspunkt i 8 faktorer. Skalaen er fra

109 Årsmål Årsmål 1: Ta imot minimum 21 flyktninger i Årsmål 2: Utarbeide en handlingsplan for mottak av flyktninger innen 01/ Årsmål 3: Snitt på 4,3 på brukerundersøkelsen. Måltall kvalifiseringsordningen Måltall for gjennomsnittlig antall deltakere i NAVs kvalifiseringsordning i Fet kommune settes til gjennomsnittlig 14 personer per måned. Detalj fra dampmaskin på Fetsund Lenser. Fotograf Oddbjørn Svendsen 109

110 6.9 Barnevern Ansvarsområde Barneverntjenestens arbeid reguleres i lov om barneverntjenester. Barneverntjenestens primæransvar er å sikre at barn og unge (0-18 år) som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal først og fremst gi hjelp og støtte i hjemmet. Dersom tiltak i hjemmet ikke fører frem kan tiltak være å plassere barnet i fosterhjem eller institusjon med eller uten foreldrenes samtykke. Enhet barnevern består av barneverntjenesten og interkommunalt ressursteam Tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Barnevern Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Videreføre dagens drift Konsekvensjusteringer Interkommunalt ressursteam styrkes med tre årsverk Interkommunalt ressursteam, 74,6% refusjon Juridisk bistand økes fra 1,2 til 1,5 årsverk, Fets andel Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Videreføre dagens drift Det er estimert at barnevernet vil ha behov for ca 1 mill kroner mer fra 2016 for å videreføre dagens driftsnivå. Det vises til tertialrapportene i 2015, hvor det er meldt om økte utgifter. Årsak til endrede utgifter i barnevernet er: 110

111 Stor økning i meldinger Lovendring om å pålegge hjelpetiltak til familier som tidligere kunne takke nei. Dette innebærer flere arbeidsoppgaver og mer krevende oppgaver i all tid vil skal jobbe endring med familier som har stor motstand. Flere oppgaver legges til kommunene når det gjelder tiltaksarbeid. Vi må ha et variert og fleksibelt tiltaksapparat som kan imøtekomme de behovene barn og familier har. Ressursteamet ivaretar de tyngste sakene, men det er barn og familier som trenger hjelp men som ikke nødvendigvis står i fare for å miste omsorgen. Målet må være å identifisere og intervenere så tidlig som mulig. Økt antall saker føres for rettssystemet (opprinnelig sak, ankesaker) Profesjonalisert tilsyn i regi av Barnevernvakten Økt bruk av tolk Økt bruk av familieråd Rådmannen foreslår å bevilge 1 mill kroner fra Det understrekes at utgiftsnivået i barnevernet er usikkert, og helt avhengig av de saker som til enhver tid skal løses. Interkommunalt ressursteam styrkes med tre årsverk Fet er vertskommune for interkommunalt ressursteam, samarbeidspartnere er Sørum kommune og Aurskog-Høland kommune. Utgiftene deles mellom kommunene etter befolkningsnøkkel, og Fets andel er ca 25%. Samarbeidskommunene har begge forslag om å styrke ressursteamet fra Rådmannen foreslår å styrke ressursteamet med 3 årsverk fra 2016; Fets andel av de økonomiske utgiftene er 25,6% slik at kommunens netto utgift blir kroner. Juridisk bistand økes fra 1,2 til 1,5 årsverk Aurskog-Høland er vertskommune for samarbeidet med Fet kommune og Sørum kommune når det gjelder juridisk bistand innen barnevernet. Det er et økende behov for juridisk bistand, langt flere saker føres for retten enn tidligere. Den interkommunale ordningen gir rask og god tilgang på juridisk bistand for kommunene. Fets andel av økningen med 0,3 årsverk er kroner, nor rådmannen foreslår å bevilge. Årsverk Merknad Barnevern Fet 9,2 13,2 13,8 14,2 Interkommunalt ressursteam - 3,0 4,0 3,8 Sum 9,2 16,2 17,8 18,0 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Økning finansiert med statlige styrkningsmidler Økning i antall årsverk finansieres for en stor del av statlige øremerkede tilskudd til barnevernet. Av årsverkene i ressursteamet er ca 75 % finansiert av samarbeidskommunene. 111

112 Nøkkeltall Prioritering: netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år til barnevern Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo2014 Fordeling utgifter innen barnevern til: Landet u/oslo2014 Akershus 2014 KG Fet 2014 Fet 2013 Fet 2012 Fet ,5 36, ,5 40,3 35,4 58,3 12,1 14,7 13, ,4 26,2 10,9 56,3 48,9 54,3 30,8 40,5 39,2 38,3 0 % 20 % 40 % 60 % 80 %100 % Saksbehandling Barn som bor i sin opprinnelige familie Barn som bor utenfor sin opprinnelige familie Produktivitet: brutto driftsutgifter Landet u/oslo2014 Fet 2014 Fet 2013 Fet 2012 Fet per barn som er plassert av barnevernet...per barn med tiltak i opprinnelig familie per barn til saksbehandling Dekningsgrad 4,3 3,9 3,7 4,1 4,4 4,2 2,7 3 2,8 4,7 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Landet u/oslo2014 Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Nøkkeltall Meldinger Undersøkelser totalt Barn med tiltak i hjemmet i løpet av året Barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året Interkommunalt ressursteam Antall barn totalt (fagkyndig utredning, endring- og utviklingstiltak) Fet kommune

113 Utdypende nøkkeltall - Barnevern Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akersh us 2014 Landet u/oslo 2014 Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 4 4,2 3,6 5,2 3,5 3,8 4 Andel undersøkelser som fører til tiltak 37,0 30,7 42,0 43,0 : : 44,3 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan : : 82 Hovedmål Ambisjon Brukerundersøkelser - barn - - 3,7 Ikke valid Brukerundersøkelse- foreldre - - 4,4 Ikke valid Medarbeiderundersøkelse - - 4,6 4,8 4,9 Sykefravær 13,1 % 10,1 % 11,8 % 3,6 % 5% Økonomi, %-vis netto avvik 0,3 % 1,5 % -8,3 % -6,7 % 0 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Brukerundersøkelsen i 2014 er ikke valid på grunn av lav deltagelse. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Årsmål Årsmål 1: Innbyggerne i Fet mottar gode og tilpassede tjenester når behovene melder seg Årsmål 2: Barn og familier blir involvert og har innflytelse på tjenestene de mottar Årsmål 3: Enhet barnevern utnytter ressursene godt og vi sørger for likeverdige og forsvarlige tjenester Barnevernet i Fet sine verdier 113

114 6.10 Tverrfaglig samarbeid for barn og unge / SLT Barn og unge i Fet vokser opp på mange arenaer. Noen opplever å streve i perioder i oppveksten. Årsakene kan være mange. Samarbeid på tvers av enheter og tjenester vil synliggjøre flere mulige årsaker, veier og løsninger, når et barn eller en ungdom strever. Fet kommune ønsker at tidlig innsats og samarbeid på tvers skal hindre at problemer får vokse seg store. Samarbeidet skal bygge på kunnskap, tillit, likeverdighet og anerkjennelse, samtidig som gode systemer og hensiktsmessig rutiner skal gjøre arbeidet forutsigbart og forpliktende. Et godt faglig og tverrfaglig samarbeid skal sikre tidlig, koordinert og helhetlig innsats for utsatte barn og unge i Fet kommune. Tverrfaglig forum for barn og unge (TFBU) skal kvalitetssikre og samordne tiltakene for barn og unge. Forumet skal ha oversikt over kommunale tiltak, og foreslå nye tiltak i samsvar med vedtatte handlingsplaner for barn og unge. Forumet skal følge opp og evaluere tiltak og samarbeidsprosjekter, og initiere og godkjenne nye. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: SLT / Tverrfaglig samarbeid Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Kurs / kompetanseheving, kun i Konsekvensjusteringer Fast ramme til drift / kompetanseheving Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Kommunestyret bevilget midler til gjennomføring av seminar i Midlene trekkes på vanlig måte fra 2016, siden de ble bevilget kun for 1 år. Det er imidlertid behov for en fast årlig ramme på kroner, slik at det er mulig å gjennomføre seminarer og kompetanseheving som kommer hele organisasjonen til gode. Ut over de kommunalt bevilgede driftsmidlene søkes det systematisk etter eksterne tilskudd. 114

115 7 S a m f u n n o g M i l j ø Kommunalteknikk Eiendomsenheten Samfunn og næring Brannvesen Under Fetsundbrua. Fotograf: Jorunn Løvlie. 115

116 7.1 Kommunalteknikk Ansvarsområde Enheten har ansvar for investering, drift og vedlikehold på områdene vann- og avløpsledningsnett, avløpsrenseanlegg og - pumpestasjoner, vei, veilys, trafikksikring, friluftsområder, badeplasser og parker. Avfallsbehandling ivaretas av det interkommunale selskapet ROAF. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Veier Park Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Økte utgifter til vintervedlikehold Konsekvensjusteringer Drift og vedlikehold av friluftsområder Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Økte utgifter til vintervedlikehold Over tid øker kostnader til vintervedlikehold i takt med endringer i klima. Med uendrede krav til innslagstidspunkt for brøyting har frekvensen økt noe. Når det gjelder strøing har frekvensen økt til dels mye. Vinteren 2014/15 ble faktiske kostnader vesentlig høyere enn budsjett. Det foreslås derfor økt ramme på til vintervedlikehold av kommunale veier og til det samme av private veier. I tillegg foreslår rådmannen til økte kostnader til materiell, drivstoff osv. Drift og vedlikehold av friluftsområder, driftsutgifter og nytt årsverk Det foreslås å opprette 1 årsverk til drift og vedlikehold av friluftsområder fra og med annet halvår i Samtidig trengs økning i driftsbudsjettet for betaling av eksternt tilsyn, materialkostnader og bil. Rådmannen foreslår at bevilges i 2016, og fra

117 Hovedplaner Enheten har utarbeidet 4 hovedplaner. Det er i løpet av 2015 laget strategiske notater for styrking av vannforsyning og fremtidig utvikling innen transport av avløpsvann. Hovedplaner VA foreslås revidert og utvidet i Hovedplan vei og veilys er omarbeidet i 2015 og planlegges lagt frem for vedtak tidlig i 2016 Hovedplan VA ( ) Hovedplan vei (2013) Hovedplan veilys ( ). Hovedplan trafikksikring (2013). Hovedplanene er viktige styringsdokumenter for enheten for å holde fokus på det som er viktig på de forskjellige områdene med tanke på kvalitet og økonomi. Årsverk Herav: Herav: vei 2015 VAR 2015 Sum 17,01 18,85 20,85 21,85 4,87 16,98 * Vei = Vei, veilys, trafikksikring og park Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Kommentar Nøkkeltall Prioritering: samferdsel i alt 2 1,5 1 0,5 1,7 1,9 1,8 1,9 1,5 1,5 1, Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 K.gruppe 7 Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt, konsern Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt, konsern Andel netto driftsutgifter for samf. i alt av samlede netto driftsutg., konsern 0 Produktivitet: Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate inkl. gang/sykkelvei, konsern Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 K.gruppe 7 Akershus 2014 Landet u/oslo

118 Fakta kommunalteknikk i Fet: Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fet 2015 Vann: Antall km vannledninger Antall høydebasseng Antall trykkøkningsstasjoner Antall abonnenter Avløp: Antall km avløpsledninger Antall km overvannsledninger Antall renseanlegg Antall pumpestasjoner Antall abonnenter Antall septik-abonnenter Veier: Lengde kommunale veier og gater i km pr innb. 6,8 6,5 6,5 Lengde private veier i km pr innbygger 7,2 7,2 7,2 Ant. km kommunale veier / gater med belysning pr innb. * Antall km skiløyper som driftes av kommunen Kilder: Gemini VA, kommunens gebyrdatabase, enhetens veilysdatabase, KOSTRA, enhetens løypeliste. *Dette tallet er inkludert private veier med belysning som driftes av kommunen. Kvalitet og kostnad - vann og avløp Beregnet gjennomsnittsalder (år) for spillvannsnett med kjent alder Beregnet gjennomsnittsalder for vannledningsnett med kjent alder E.coli: Andel innbyggere (%) tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater Antall kloakkstopper i avløpsledninger og kummer per kilometer ledningsnett Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet den kommunale avløpstjenesten Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet det kommunale vannverket Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Akershus 2014 Landet u/oslo % 100 % 100 % 100 % 100% 99,2% 0, ,045 0,084 0,061 0, Hovedmål Ambisjon Brukerundersøkelser 4,2 4,5 Medarbeiderundersøkelse 5,0 5,0 5 Sykefravær 10,5 % 6,4 % 7,8 % 2,9 % 2,5 Økonomi, %-vis netto avvik -3,5 % -2,2 % -11,9 % -4,3 % 0 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Årsmål Årsmål 1 - Kommuneplanens arealdel Være forberedt på endringer i klima og økt befolkningsvekst og tetthet i og rundt Fetsund sentrum. Revidere hovedplan VA og vannmiljø i Legge fram til vedtak hovedplan vei og 118

119 veilys i 2016 Årsmål 2 - Hovedplan vann og avløp kap. 8. Tiltaksanalyse for Leira kap. 4. Lokal tiltaksanalyse for vannområde Øyeren, kap. 8. Oppfylle kravene i vanndirektivet til vannkvalitet i våre vannforekomster i løpet av Utarbeide og legge frem for vedtak lokal forskrift for private avløpsansanlegg. Årsmål 3 - Virksomhetsplan Årsrapport for 2013 fra Fylkesmannen. Brev fra Fylkesmannen vedrørende tømming av sandfang. Opprettholde fornyelsestakten på ledningsnettet. Utarbeide planer for regelmessig tømming av sandfang. De største utfordringene i årene som kommer En av de største utfordringene i årene som kommer er at vi får større variasjoner i klima i form ekstreme utslag i været. Det fører til flere brudd på vannledningene, flere kloakkledninger som går tett på grunn av tilstopping, ekstra vann på kloakknettet, pumper som overbelastes, overløp og dermed forurensning fra pumpestasjoner, vann som ødelegger veiene etc. Det er også store økonomiske utfordringer knyttet til endringer i klima. Kommunalteknikk som bransje, og kanskje særlig kommunene, har store utfordringer i forhold til å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft. Vi deltar derfor i Romerike Trainee som er en sammenslutning av flere kommuner etablert for å koordinere, organisere og rekruttere nyutdannede ingeniører til medlemskommunene. Fra Fetsund Lenser. Fotograf Oddbjørn Svendsen 119

120 7.2 Gebyrområdene vann, avløp, septik og renovasjon Beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester følger av retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, sist revidert i Grunnlag for beregning av vann-, avløp-, septik- og renovasjonsgebyrer er satt opp i medhold av disse retningslinjene. For beregning av kapitalutgiftene skal det benyttes 5-årig Swaprente tillagt 0,5%. Det er lagt til grunn en rente på 1,98% i 2016 stigende med 0,25% årlig. Gebyrgrunnlaget, dvs. beregnede kostnader, består av direkte kostnader, indirekte kostnader og kapitalkostnader (renter og avskrivninger). Dette grunnlaget, med fradrag for eventuelt bruk av fond og tilknytningsinntekter, gir grunnlag for beregning av årsgebyrene. For øvrig vises til egen sak til kommunestyret om fastsettelse av gebyrer. Vann og avløp Årsgebyret innenfor vann og avløp består av: Abonnementsgebyr (fast del) Forbruksgebyr (målt med vannmåler eller stipulert etter areal) Pr stod det til sammen 28,9 mill. kroner avsatt på VA-fond i Fet kommune. Ca 13 mill. til vann og ca 15,9 mill. kroner til avløp. Kommunene kan framføre overskudd fra selvkosttjenesten, men fremførte midler skal disponeres i løpet av 5 år. I praksis må dette skje gjennom et bundet selvkostfond. En innskjerping av reglene har ført til at kommunene ikke lenger kan framføre underskudd. Negative fond må derfor midlertidig dekkes av kommunens driftsbudsjett. Selvkostfondets funksjon blir i praksis å håndtere svingninger i inntekter og kostnader for å bidra til at gebyrene får en så forutsigbar utvikling som mulig. For kommende 4-års periode er det foreslått 25,7 mill. kroner i nye bevilgninger til investeringer i distribusjon av vann. I tillegg finnes ca. 1,6 mill. kroner til disposisjon i form av ubrukte midler fra Av de foreslåtte investeringer foreslås 6,6 mill finansiert fra fond 2. Til investeringer i avløpstransport og -rensing er det foreslått 24,5 mill. kroner i nye bevilgninger i neste 4-års periode. I tillegg kommer 2,3 mill. kroner i udisponerte midler fra tidligere år. Videre må det nevnes at det i perioden kommer store kostnader i form av driftstilskudd til felles avløpsrenseanlegg med Gjerdrum og Sørum kommune MIRA IKS. 120

121 Vann Følgende tall ligger til grunn for gebyrområde vann: Tall i hele 1000 Regnskap Økonomiplan Direkte kostnader Indirekte kostnader Kapitalutgifter Diverse inntekter Sum gebyrgrunnlag Bruk av fond Grunnlag for fastsetting av gebyrer Tilknytningsavgift Årsgebyrer Sum årsgebyrer Differanse grunnlag og sum årsgebyr Avsetning fond Over-/underskudd Selvkostfond 1 regnskap pr Selvkostfond 2 regnskap pr Abonnementsgebyret for vann foreslås uendret, samt at forbruksgebyret også foreslås uendret. Tilknytningsgebyret foreslås uendret. Hovedårsaken til at gebyrene foreslås uendret ligger i noe lavere budsjettert pris for vannet fra NRV IKS. I beregningene er det forutsatt at NRV sin vannpris endres til 5,07 kr per m3 i Det er utbetalt 6,61 mill. fra NRV i løpet av Det er tidligere varslet ytterligere tilbakebetaling av midler fra NRV IKS i perioden. Det kan forventes en utbetaling i løpet av 2016, men beløpets størrelse er foreløpig usikkert. Midlene er dermed foreløpig ikke lagt inn i grunnlaget. Kommunestyret har i egen sak vedtatt at midlene skal disponeres til investeringer i vannforsyningen. Det ble i 2015 bli utarbeidet en plan for hvordan midlene foreslås disponert og midlene forslås disponert til styrking av vannforsyningen i Fetsund. 121

122 Avløp Følgende tall ligger til grunn for gebyrområde avløp: Tall i hele 1000 Regnskap Økonomiplan Direkte kostnader Indirekte kostnader Kapitalutgifter Diverse inntekter Sum gebyrgrunnlag Bruk av fond Grunnlag for fastsetting av gebyrer Tilknytningsavgift Årsgebyrer Sum årsgebyrer Differanse grunnlag og sum årsgebyr Avsetning fond Over-/underskudd Selvkostfond regnskap pr Abonnementsgebyret for avløp foreslås økt med 8,1 %, mens forbruksgebyret forslås økt med 9,7 %. Tilknytningsgebyret foreslås uendret. Økningen skyldes for en stor del ordinær pris og kostnadsvekst, samt noe økte kostnader til transport av avløpsvann og rensing. Opprettelse av nytt renseanlegg (MIRA) medfører økte kostnader fra Det ble i perioden 2010 til 2012 foretatt oppgradering av Fetsund renseanlegg. Renseanlegget planlegges nedlagt i 2016, da det nye interkommunale renseanlegget står ferdig, og MIRA IKS overtar avløpsrensingen. Nedskrivning av anleggsmidler på eksisterende renseanlegg, ca. 6,8 mill. kroner er lagt inn med 1/3 i årene , i forbindelse med etablering av nytt interkommunalt renseanlegg. Dette fører bl.a. til at andelen av kommunens utgifter som dekkes fra VAR, økes fra

123 Septik Følgende tall ligger til grunn for området septik: Tall i hele 1000 Regnskap Økonomiplan Direkte kostnader Indirekte kostnader Kapitalutgifter Diverse inntekter 0 Sum gebyrgrunnlag Bruk av fond Grunnlag for fastsetting av gebyrer Gebyr tømming septik Sum årsgebyrer Differanse grunnlag og sum årsgebyr Avsetning fond Over-/underskudd Selvkostfond regnskap pr Årsgebyr for septik foreslås økt med 14,8 %. Økningen skyldes for en stor del økte kostnader knyttet til rensing av septik, samt en gradvis reduksjon av antall abonnenter. Renovasjon Husholdningsrenovasjon Følgende tall ligger til grunn for gebyrområde husholdningsrenovasjon: Tall i hele 1000 Regnskap Økonomiplan Direkte kostnader Indirekte kostnader Kapitalutgifter Sum gebyrgrunnlag Bruk av fond Grunnlag for fastsetting av gebyrer Årsgebyr renovasjon Sum årsgebyrer Differanse grunnlag og sum årsgebyr Avsetning fond Over-/underskudd Selvkostfond regnskap pr Årsgebyr for husholdningsrenovasjon foreslås redusert med 10 %. Reduksjonen for husholdningsrenovasjon skyldes for en stor del at det budsjetteres med lavere driftstilskudd til Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF). 123

124 7.3 Eiendomsenheten Ansvarsområde Eiendomsenheten skal forvalte, drifte og vedlikeholde kommunens formålsbygg, samt utføre renhold av deler av bygningsmassen. Tjenesten skal holde akseptabel kvalitet og tilpasses den kommunale tjenesteproduksjonen. I tillegg er ansvar for kantinedriften ved rådhuset tillagt enheten. Enhetens brukergrupper er kommunale virksomheter, eksterne leietagere og leietagere i de kommunale boligene, til sammen 46 boliger/leiligheter. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Eiendomsforvaltning Prosjekter investering Kantine rådhuset Vaktmestertjenesten Renholdstjenesten Drift kommunale bygg Vedlikehold kommunale bygg Boligstiftelsene - tilskudd Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Ikke lenger leie paviljong til Paviljongen barnehage Fjerne Paviljongen barnehage - tilbakeføre arealet Grunnboring Sundevja Finansiering av vedlikeholdsressurs i driftsregnskapet Kantina på rådhuset: økte driftsutgifter / reduserte inntekter Økte utgifter til renhold - økt areal Reduserte utgifter til strøm og fyring ROAF bedriftsavfall, NRBR alarmtjenester og servicedriftsavtaler Reduserte husleieinntekter Økt driftstilskudd til Fet IL (for vask av Fethallen) Konsekvensjusteringer

125 Alle tall i hele 1000 Regnskap Fet IL ønsker ny driftsavtale for Fedrelandet kunstgressbane Leie av Fet Arena idrettshall Festeinntekter fra Fet Arena Østersund barnehage virksomhetsoverdras til ny privat barnehage / Fet Arena Økte utgifter til renhold og drift - utvidelse Østersund skole Redusere husleieinntekter på Sørli II med 1000 kr/mnd per leilighet Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Ikke lenger leie paviljong til Paviljongen barnehage Tienbråten barnehage startet opp i oktober Fra samme tidspunkt er bruk av paviljongen til barnehagebruk for tidligere Paviljongen barnehage opphørt. Det ble i budsjettet for 2015 forutsatt reduserte leieutgifter fra oktober, slik at budsjettet ble redusert med kroner. Fra 2016 kan ytterligere kroner trekkes ut fra rammen, slik at i sum kroner tilsvarende årlig leiesum er trukket ut. Fjerne Paviljongen barnehage - tilbakeføre arealet Arealet Paviljongen barnehage var oppført på skulle tilbakeføres. Det ble bevilget kroner til dette i 2015, dette skal ikke ha helårseffekt videre. Midlene trekkes derfor ut av rammen igjen. Grunnboring Sundevja Arealet nedenfor Løken Terrasse er rasutsatt. For noen år siden måtte et hus rives, og i er nok et hus blitt ubeboelig. Det ble derfor bevilget kroner for å foreta målinger av grunnen for å kartlegge fare for utglidning, og få oversikt over hva som eventuelt kan gjøres for å sikre området fra videre utglidning i Bevilgningen trekkes tilbake fra Finansiering av vedlikeholdsressurs i driftsregnskapet Eiendomsenheten har til nå finansiert 1,4 årsverk som arbeider med eiendomshetens ulike prosjekter over bevilgninger gitt i investeringsbudsjettet. Prosjektene det jobbes med har imidlertid over tid dreid over fra i hovedsak å være investeringsprosjekter til mest å være driftsprosjekter. Rådmannen finner det derfor riktig å finansiere en økt andel av lønnsmidlene i driftsregnskapet, og foreslår å flytte 1 årsverk tilsvarende kroner over til driftsregnskapet og finansiere det her. Dette innebærer ikke økte tilsettinger, men vil reelt gjøre at bevilgningene gitt i investeringsbudsjettet rekker tilsvarende lenger. Kantina på rådhuset: økte driftsutgifter / reduserte inntekter Realistisk budsjettering av utgifter og inntekter for kantina på rådhuset viser anslag på økte driftsutgifter med kroner, og reduserte salgsinntekter på kroner. Rådmannen ønsker å opprettholde kantinedriften på rådhuset, og ønsker samtidig ikke at kantinedriften skal gå ut over eiendomsenhetens øvrige oppgaver til drift og vedlikehold av kommunens eiendommer. Rådmannen foreslår at kroner bevilges. 125

126 Økte utgifter til renhold - økt areal Det vises til 2.tertialrapport, der det rapporteres om økte utgifter til renholdsartikler mv med i alt kroner. Det ble ikke meldt avvik, grunnet høye sykerefusjoner. Høyere utgifter til renholdsartikler vil sannsynlig videreføres i I tillegg vil det være behov for vask av flere arealer enn lagt til grunn. Eiendomsenheten ble i budsjett for 2015 kompensert for økt areal i og med opprettelsen av Tienbråten barnehage på kroner. Disse midlene er videreført i Det var i 2015 ikke lagt til grunn videreføring av drift i de gamle barnehagebyggene, og heller ikke beregnet eksakt hva renhold i den nye barnehagen ville utgjøre. Det er i etterkant av dette bestemt av Nerdrum barnehage skal huse Arbeids- og aktivitetssenteret fra januar 2016, slik at vask og drift av bygget må videreføres. Gamle Jahren skole skal fra august 2016 gi lokaler til innføringsklassen. Arealene til PPT i Fetsund sentrum er økt, og det er heller ikke tidligere bevilget økte ressurser til renhold etter at PPT flyttet fra rådhuset. Det er derfor behov for å styrke renholdstjenesten med 1 årsverk fra januar 2016, og 0,3 årsverk til fra august Dette er etter en nøktern vurdering av behovet. Rådmannen foreslår at kroner bevilges fra 2016, og fra Reduserte utgifter til strøm og fyring Utgifter til elektrisitet har over noen tid nå vært lav. Dette anslås å vare også inn i 2016, slik at disse budsjettet kan reduseres med kroner. Utgifter til strøm og fyring budsjetteres med nesten 5,9 mill kroner i ROAF bedriftsavfall og NRBR alarmtjenester, service og driftsavtaler Utgifter til ROAF bedriftsavfall og NRBR alarmtjenester har vært for lavt budsjettert, og budsjettet foreslår økt med kroner. Samtidig anses det realistisk å kunne redusere budsjett for service-driftsavtaler med kroner. Rådmannen foreslår at netto kroner bevilges. Reduserte husleieinntekter Husleieinntektene er i 1.og 2.tertial anslått å bli lavere enn budsjettert. Hovedårsak til dette er tomgangsleie i deler av året på flere av kommunens boliger. I all hovedsak dreier dette seg om husleieinntekter fra omsorgsboligene på Pålsetunet, hvor det ofte er en mellomperiode uten leieinntekter etter at det vaskes ut og forberedes innflytting ved skifte av beboere. Det vil være påregnelig med tomgangsleie i perioder. Rådmannen foreslår at enheten kompenseres for lavere husleieinntekter med i alt kroner fra Økt tilskudd til Fet IL for renhold i Fethallen Det vises til brev fra Fet IL vedrørende driftsavtale for Fethallen, vedlegg Fet kommune registrerer at Fet IL har høyrer utgifter til renhold mv grunnet IFOs (Idrettsfritidsordningen) bruk av Fethallen. Ny avtale med Fet IL vil bli forhandlet frem innen eksisterende driftsavtale utløper. Rådmannen finner det rimelig å legge til grunn økt tilskudd til Fet IL; her anslått til kroner i året. Fet IL - ny driftsavtale for Fedrelandet kunstgressbane Det vises til brev fra Fet IL vedrørende ny driftsavtale for Fedrelandet kunstgress, kapittel Fet IL ønsker å inngå ny driftsavtale med Fet kommune vedrørende kunstgressbanen, og foreslår at driftsavtalen beløper seg til kroner årlig. Det refereres til at dette er en rimelig sum 126

127 sammenliknet med praksis i andre kommuner. Praksis for finansiering av kunstgressanlegg varierer fra kommune til kommune. I Fet har kommunen finansiert og bygget anlegget, mens Fet IL har påtatt seg å drifte anlegget. I noen kommuner finansierer idrettslaget anlegget, mens kommunen drifter eller gir tilskudd til drift. I andre kommuner finansierer kommunen både anlegget og driften, mens idrettslagene betaler leie for bruk av anlegget. En driftsavtale skal inngås etter forhandlinger mellom to parter. Rådmannen har ikke funnet rom for å foreslå at det bevilges mer for å kunne inngå ny avtale om kunstgresset med Fet IL. Leie av Fet Arena idrettshall samt festeinntekter Det vises til sak 82/15 Ny flerbrukshall i Fet kommune, behandlet i Kommunestyret 31.august Som opplyst i saken vil kommunens utgifter til leie av hallkapasitet i Fet Arena beløpe seg til 1,9 mill kroner årlig fra det tidspunkt hallen tas i bruk, i løpet av Kommunens festeinntekter er satt til kroner årlig. Rådmannen anser at festetidspunkt blir fra et tidligere tidspunkt enn når tomten er byggeklar. Det legges derfor ikke helårseffekt til grunn fra Østersund barnehage virksomhetsoverdras til ny privat barnehage / Fet Arena Det vises til sak 82/15 Ny flerbrukshall i Fet kommune. Det forutsettes at Østersund barnehage ved opprettelsen av ny privat barnehage ved Fet Arena virksomhetsoverdras til den nye barnehagen, og derved opphører. Dette medfører at Eiendomsenhetens utgifter kan reduseres tilsvarende dagens driftsnivå. Rådmannen foreslår at kroner trekkes ut av budsjettet med halvårseffekt fra 2018, og helårseffekt på kroner fra Økte utgifter til renhold og drift - utvidelse Østersund skole Det vises til kapittel 11.2 Rådmannens prioriteringer kommunale bygg. Østersund skole planlegges bygget ut i løpet av Utvidelsen medfører økte utgifter, spesielt til renhold. Utover dette vil det påløpe kostnader til øvrig drift og vedlikehold, forsikringer og strøm. Beregningen er et overslag på det nåværende tidspunkt. Rådmannen foreslår at legges til grunn fra 2018, og helårseffekt på fra Redusere husleieinntekter på Sørli II med 1000 kr/mnd per leilighet Sørli II er boliger for mennesker med psykisk helse- og rusproblemer. Felles for beboerne er at inntekten er lav, og husleien for høy i forhold til inntekten. Boligene er relativt store, og har husleie fra kroner måneden og oppover. Bostøtte er ikke tilstrekkelig til å dekke beboernes husleie. Rådmannen foreslår å redusere husleien på Sørli II med i snitt 1000 kroner måneden per leilighet. Eiendomsenheten kompenseres for bortfall av husleie tilsvarende kroner i året. Fet Utleiestiftelse og Fet Boligstiftelse Overføring til stiftelsene var i 2015 budsjettert med kroner. et er prisjustert, slik at tilskudd til fordeling i 2016 er kroner. Tilskuddet forutsettes fordelt slik i tråd med fjorårets fordeling: 2016 Fet utleiestiftelse Fet boligstiftelse

128 Årsverk Ledelse, administrasjon og prosjektering 2,8 3,1 2,7 3,5 Kantine 0,6 0,6 0,6 0,6 Vaktmestre, inkl. vedlikeholdsleder 9,1 9,0 9,0 9,0 Renholdere, inkl. renholdsleder 21,5 22,4 22,9 22,9 Sum årsverk 34,0 35,0 35,2 36,0 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Nøkkeltall Nøkkeltallene i KOSTRA-rapporteringen er et utvalg av tjenester som eiendomsenheten har aktivitet innenfor. Nøkkeltallene gir ikke bilde av all aktivitet og kostnader, men er nyttig som sammenlikningsgrunnlag med andre kommuner. Formålsbygg som tas med i statistikken: administrasjonslokaler, førskolelokaler, skolelokaler, institusjonslokaler, kommunale idrettsbygg og kommunale kulturbygg. Prioritering: eiendomsforvaltning Netto driftsutgifter per innbygger Brutto investeringsutgifter per innbygger Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 Brutto investeringsutgifter for Fet i 2011: av kroner per innbygger er kroner utgifter ifb skoleinvesteringer. Produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning per m2 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo Produktivitet: Utgifter til energi per m2 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo

129 Dekningsgrad: Samlet m2 til formålsbyggene per innbygger Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo ,9 3,8 3,7 3,5 4,5 6,2 18,9 Produktivitet: Utgifter til vedlikehold per m2 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo Hovedmål Ambisjon Brukerundersøkelser 4,2 Medarbeiderundersøkelse 5,1 4,8 4,8 Sykefravær 12,0 % 9,6 % 8,3 % 6,1% 9 % Økonomi, %-vis netto avvik 0,8 % 1,1 % 5,6 % -1,3% 0 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Årsmål Årsmål 1 Det er lagt til rette for å utvide åpningstider i svømmehallene i forbindelse med de korte skoleferiene. Årsmål 2 Nye renholdsplaner i henhold til NS INSTA-800 er utviklet og implementert for alle formålsbygg. Årsmål 3 Vedlikeholdsplaner er utviklet og tatt i bruk for alle formålsbygg. De største utfordringer i årene som kommer Å opprettholde fokus på vedlikehold for å redusere det vedlikeholdsmessige etterslepet på de kommunale byggene. Å rekruttere og beholde riktig kompetanse. Gjennomføre investeringsprosjektene med riktig ressursbruk og til riktig tid. Gjennomføre de riktige Enøk-tiltakene for å kunne redusere fremtidige driftskostnader. Dette er utfordringer Eiendomsenheten har over tid og som ikke vil endres vesentlig fra år til år. 129

130 7.4 Samfunn og næring Ansvarsområde Samfunn og næring er en forvaltningsenhet som skal ivareta og løse kommunens oppgaver innen arealplanlegging, byggesaksbehandling, landbruksforvaltning, næringsutvikling, kart- og oppmålingstjenester, samt forvaltning av ubebygd eiendom. Enheten er inndelt i 4 fagavdelinger, foruten næring og merkantilt: Geodata Utfører kartforretninger og utsteder målebrev Foretar seksjoneringer og utfører delingsforretninger Opprettholder fastmerkenettet Utvikler og forvalter kommunens grunnkart (FKB-data) Produserer og vedlikeholder kartverk og register for grunneiendommer (Matrikkelen) Vedlikeholder og utvikler kartportaler for intranett og Internett Fastsetter veinavn og adressering Utfører oppgaver relatert til IT Byggesak Forvaltning av plan- og bygningsloven Utfører veiledningsarbeid knyttet til plan- og bygningsloven Behandler byggesaker og seksjoneringssaker i.h.t. plan- og bygningsloven Behandler utslippssøknader for spredte avløp og forvaltning av forurensningsloven Vedlikeholder register for adresser og bygninger (Matrikkelen) Landbruk og miljø Forvaltning av jordloven og relaterte forskrifter Landbruksforvaltning og bistand til kommunens gårdbrukere Drift av Fet Kommuneskoger Vilt- og fiskeforvaltning Behandling av saker knyttet til natur og miljø Veterinærvakt. Fet er vertskommune for 3 kommuner. Plan Forvaltning av plan- og bygningsloven Behandler og utarbeider reguleringsplaner Utarbeider kommunedelplaner Rullerer kommuneplanens arealdel Vedlikeholder og utvikler reguleringsplanarkivet Næring og merkantilt Forvaltning av ubebygde tomter og festeavtaler Behandler saker knyttet til næringsspørsmål, herunder skjenkebevillinger Behandler søknader om støtte fra Næringsfondet Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Regulering og konsesjonsavgift Næringsutvikling Festetomter Utbyggingsområder boliger Samfunn og næring Fet kommuneskoger Landbruk

131 Alle tall i hele 1000 Regnskap Veterinærvakt Plan, byggesak og geodata Vilt- og fiskenemda Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Kutt i politikergodtgjøring tom Konsekvensjusteringer Innspill fra Vilt- og fiskenemnda: Utstyr: jernhest, båt, sikringsutstyr Netto økte utgifter tiil vaktordning Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Kutt i politikergodtgjøring tom 2015 Samfunn og næring utbetaler godtgjøring til representanter i Vilt- og fiskenemnda og styret for Fet kommuneskoger. Forrige kommunestyre vedtok at grunnlaget i politikeres godtgjøring skulle økes fra 90 % til 100 % av stortingsrepresentantenes godtgjøring. Innspill fra Vilt- og fiskenemnda Vilt- og fiskenemnda behandlet den i sak 8/15 sak om «Organisering av fallviltarbeidet i Fet kommune. Orientering til nye medlemmer i Vilt og fiskenemnda». Nemndas vedtak i saken er omfattende, og tar for seg godtgjørelser, vaktordninger, behov for utstyr mv. Det vises til vedlegg, kapittel I gjeldende delegasjonsreglement for Vilt og fiskenemda i Fet, står følgende i 13.1: «Vilt og fiskenemnda har rett til å fremme innstilling i alle saker på sitt område som skal avgjøres av kommunestyret.» Vilt og fiskenemndas vedtak forstås derfor som et innspill til kommunestyret vedrørende budsjettet. Rådmannen foreslår at det bevilges kroner i 2016 til innkjøp av nødvendig utstyr, blant annet en jernhest, båt og sikringsutstyr. Videre foreslås netto økte utgifter til vaktordning med kroner årlig fra

132 Årsverk Sum Sum Sum Sum Herav: selvkost 2015 Kommentar Enhetsleder 1,00 1,00 1,00 1,00 0,25 Årsverk plan 2,00 2,00 2,00 2,00 1,05 Årsverk byggesak 3,10 3,10 3,10 3,10 2,80 Årsverk geodata 3,90 3,90 3,90 3,90 1,65 1 årsverk finansiert VAR Årsverk landbruk/ kommuneskog 1,60 1,70 1,70 1,70 0,00 Sum årsverk 11,60 11,60 11,60 11,60 5,75 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Selvkost = tjenester som i prinsippet skal kunne finansieres ved gebyrinntekter. Nøkkeltall Prioritering: Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 800 1, ,1 1,1 1,1 0,9 0, , Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 per innbygger i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter 0 Produktivitet: Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø per innbygger Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 Saksgebyrer for privat reg.plan, boligformål. jf. PBL for oppføring av enebolig, jf. PBL a...for oppmålingsforretning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, dager Fet 2011 Fet Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 Vedtatte reguleringsplaner Oppmålingsforretning Byggesaker med 3 ukers frist Byggesaker med 12 ukers frist

133 Hovedmål Ambisjon Medarbeiderundersøkelse 4,3 4,5 > 4,5 Sykefravær 6,7 % 3,7 % 1,0 % 2,8% < 3 % Økonomi, %-vis netto avvik -46,3 % -18,3 % -9,9 % 5,2% 0 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Årsmål Årsmål 1 Kommunikasjon med innbyggere, tjenestemottakere og samarbeidspartnere har blitt bedret. (ref. Kommuneplanens samfunnsdel pkt. 3.3). Årsmål 2 Fokus på tiltak som kan fremme folkehelseperspektivet (ref. Kommuneplanens samfunnsdel og folkehelseplanen). Årsmål 3 Fokus på tjenestekvalitet - Gjøre flere og flere tjenester tilgjengelig 24/7 døgnåpen forvaltning (ref. virksomhetsplan for Samfunn og næring) Hovedutfordringer Fullføre arbeidet med å digitalisere byggesaksarkivet og øvrige papirbaserte fagarkiv. Lande innsigelser knyttet til kommuneplanen og få denne endelig stadfestet. Fortløpende saksbehandling, overholde saksbehandlingsfrister. Økt fokus på tilsyn og ulovlighetsoppfølging Svanestien. Fotograf Jorunn Løvlie 133

134 7.5 Gebyrområdene Matrikkelloven og Plan- og bygningsloven Selvkostområdene Matrikkelloven og Plan- og bygningsloven er fra 2012 integrert som del av enheten Samfunn og Næring sin ordinære budsjettramme. Regnskap for avgiftsområdene har gjennom flere år vist at gebyrinntektene varier fra år til år, og inntektene er ofte ikke store nok til å finansiere områdenes utgifter. Kommunen har gjennom lovverket anledning til å øke gebyrene slik at kommunens utgifter dekkes. Det er et krav at inntekter/utgifter skal ses i sammenheng over 5 år. En rimelighetsbetraktning i forhold til gebyrenes størrelse gjør at rådmannen ikke har foreslått å øke gebyrene utover normal prisjustering, dvs 2,7% økning fra Erfaring viser at det er vanskelig å drive områdene til 100% selvkost og avlagt regnskap for 2014 viser akkumulert negativt selvkostfond på 11,981 mill. kroner. Underdekningen er finansiert fra kommunens øvrige driftsbudsjett. Dersom inntektene til selvkostområdene igjen skulle øke, har kommunen anledning til å dekke inn igjen beløpet. Det foreslås noen endringer på enkelte poster i gebyrregulativet for dette gebyrområdet. Dette er hovedsakelig knyttet til enkelte byggesaksgebyrer som følge av endringer i plan og bygningsloven og dens forskrifter. I tillegg er det foreslått en større endring av gebyret for oppmåling av eierseksjoner. Disse og øvrige gebyrendringer vil bli nærmere beskrevet i forbindelse behandling av gebyrregulativ for Gebyrområde Feiing Alle tall i hele 1000 Regnskap Økonomiplan Direkte kostnader Indirekte kostnader Kapitalutgifter 0 Diverse inntekter -169 Sum gebyrgrunnlag Bruk av fond Grunnlag for fastsetting av gebyrer Årsgebyr feiing Sum årsgebyrer Differanse grunnlag og sum årsgebyr Avsetning fond Over-/underskudd Selvkostfond regnskap pr I beregningene er det forutsatt en overføring til NRBR IKS med 1,596 mill kroner i for NRBR IKS skal behandles av representantskapet i desember, og er ikke endelig ferdig når rådmannens forslag til budsjett ferdigstilles. Det er i økonomiplanen forutsatt at mesteparten av selvkostfondet til feiertjenesten brukes opp i perioden , for å holde feiegebyret på et lavere nivå enn ellers ville være mulig. Dette vises i tabellen over i linjen «bruk av fond». Feiegebyret holdes uendret fra 2015 til Det vises til gebyr- og brukerbetalingssaken som behandles parallelt med rådmannens forslag til 134

135 budsjett 2016 og handlingsplan Nedre Romerike Brann og Redningsvesen IKS Alle tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Brannsamarbeid - NRBR Netto utgifter Fordelt på type utgift Driftsutgifter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Prisjustering utgifter Endret kostnadsfordeling, økt driftstilskudd Lavere utgifter - budsjettforslag for NRBR Konsekvensjusteringer Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter NRBR IKS har fremmet et budsjettforslag for 2016 som innebærer en overføring fra Fet kommune på 7,520 mill. kroner. Dette er en økning med kroner eller 7,4 % fra Overføringen skal dekke Fets andel av utgifter til brannvesenet, 110-sentralen og Sivilforsvaret. Ved opprettelsen av NRBR IKS var det forutsatt at kostnadsfordelingen mellom kommunene skulle vurderes på nytt basert på avlagt regnskap for Som en følge av dette ble Fets eierandel og ansvarsdel justert fra 6,33 % til 6,73 %. Ved 1. tertial 2015 ble det derfor innarbeidet økt driftstilskudd fra Fet kommune. I tillegg til overføringen til NRBR skal kommunen betale IUA-tilskudd (interkommunalt utvalg mot akuttforurensning) med 2 kr pr innbygger. Rådmannen foreslår at rammen økes med i alt 0,518 mill kroner. 135

136 8 K u l t u r Bibliotek Fritidsklubb Kulturskole Frivilligsentral Tilskudd lag og foreninger Klarinettelever ved Fet kulturskole 2015 Fotograf Marianne Moe Tørum 136

137 Ansvarsområde Kulturenheten er ansvarlig for samordning av, og tilrettelegging for, kulturaktiviteter slik at Fet kan være en god kulturkommune for innbyggerne. Kulturadministrasjonen planlegger, utvikler og koordinerer tjenesteyting og forvaltningsoppgaver innen kulturområdet. Ansvarsoppgaver er blant annet saksbehandling til politisk nivå, kommunedelplaner innen kulturfeltet, samarbeid med frivillige organisasjoner og enkeltpersoner, tildeling av tilskudd til lag og foreninger, oppfølging av partnerskapsavtaler, sesongutleie av kommunale lokaler, Den kulturelle skolesekken, Ungdommens kulturmønstring, sommeraktiviteter for barn og unge, planlegging og gjennomføring av større og mindre arrangementer, kulturminnevern, spillemidler, folkehelse og friluftsliv. Kulturskolen er en lovpålagt tjeneste som gir et bredt opplæringstilbud innen musikk, dans, og visuelle kunstfag. Skolen tilbyr fagkompetanse til lokale kor og korps gjennom instruktørtjenester/ dirigenter, og organiserer kulturskoleundervisning i SFO- tid på skolene. Fet kulturskoles personale har høy kompetanse, og skolen står for mange flotte konserter, opptredener og forestillinger årlig. Biblioteket er en lovpålagt tjeneste som tilbyr et bredt utlånstilbud av litteratur, film og musikk for alle aldersgrupper. Biblioteket samarbeider med skoler, barnehager, kulturskolen, kulturadministrasjonen og frivilligsentralen og sørger for litteraturformidling til ulike målgrupper gjennom forskjellige prosjekter og arrangementer. Biblioteket er en viktig møteplass i kommunen med trivselsskapende aktivitet for innbyggerne i Fet. Frivilligsentralen arrangerer møtesteder og aktiviteter for seniorer gjennom Treffpunkt 60+, trim, kurs, turer og konserter. Den kulturelle spaserstokken, TV-aksjonen, markering av frivillighetens dag og eldrefesten er noen av arbeidsområdene, samt et bredt samarbeid med frivillige enkeltpersoner, lag og foreninger og kommunale tjenester. Fritidsklubben organiserer klubbkvelder for barn og ungdom, bidrar i UKM og sommeraktiviteter og arrangerer dansekvelder for funksjonshemmede. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Kulturtjenesten Søndre Bjanes Tilskudd Bibliotek Fritidsklubb Fet kulturskole Fet frivilligsentral Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter

138 Alle tall i hele 1000 Regnskap Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Kulturminneplan - bevilget for 2014 og Redde båten Isnæs (bevilgning 2015) Konsekvensjusteringer Styrke biblioteket / egenandel arenautviklingsmidler Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Kulturminneplan I budsjett for 2014 ble det bevilget kroner for arbeid med kulturminneplan. Arbeidet var forutsatt å vedvare over 2 år, i 2014 og Fra 2016 foreslår rådmannen at midlene trekkes ut igjen fra kulturenhetens ramme. Redde båten Isnæs I budsjett for 2015 var det bevilget kroner for å kunne løfte båten Isnæs på land. Bevilgningen var kun for 2015, og trekkes ut av rammen fra Det vises for øvrig til 2.tertialrapport 2015, hvor det ble tilleggsbevilget kroner for å heve båten på land og få båten overført til Fetsund Lenser. Styrke biblioteket / egenandel arenautviklingsmidler Fet kommune har søkt Nasjonalbiblioteket om Arenautviklingsmidler. I veiledningen for arenautviklingsmidler står følgende: «Folkebibliotekene er en møteplass. De skal nå videreutvikles som kulturinstitusjoner og arenaer for debatt, læring og demokrati.. Målet er å skape et stort antall arrangement og gjøre det mulig for bibliotekene å utvikle både profil og kvalitet på arrangementene samt egen kompetanse.» Det er søkt om kroner, inkludert både fysisk tilrettelegging som møbler og utstyr samt utgifter til foredragsholdere og markedsføring. Det er forutsatt en kommunal egenandel i prosjektet. Rådmannen foreslår at budsjettet styrkes med kroner fra Midlene vil i 2016 delvis være del av egenandel for søknaden om arenautviklingsmidler, for senere år et bidrag til å utvikle biblioteket i forhold til nye oppgaver (arena for møteplass og formidling). 138

139 Årsverk Kommentar Kulturadministrasjon 2,0 2,2 2,2 2,2 Idrettskonsulent i 20 % fra 2013 Årsverk bibliotek 2,1 2,1 2,2 2,2 Økt ramme 2013 Årsverk fritidsklubb 0,8 0,7 0,7 0,7 Årsverk kulturskolen 5,8 5,9 5,8 6,0 Økt antall elever / foreldrebetaling og tilskudd Frivilligsentralen 1,0 1,0 1,0 1,2 Nærmiljøsentralen er blitt Frivilligsentralen i 2013 Sum årsverk kultur 11,7 11,9 11,9 12,3 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Nøkkeltall Utgifter som defineres inn i «kultursektoren» er i stor grad sammenfallende med de utgifter som føres i kulturenhetens regnskap men ikke helt. I nasjonal rapportering inkluderes de utgifter kommunen totalt har, enten de regnskapsføres i Eiendomsenheten eller Kulturenheten (de mest aktuelle enhetene). Videre er det store forskjeller kommunene i mellom hva angår tilskudd til frivillig sektor. I enkelte kommuner tildeles lag og foreninger støtte i form av driftstilskudd, som lagene i sin tur benytter til å betale kommunen for leie av haller og lokaler. I Fet tildeles ikke lag og foreninger støtte i form av utbetaling til å dekke leie av haller og lokaler samtidig som kommunen heller ikke krever betaling for dette. Støtten gis dermed indirekte. Dette innebærer at regnskapstall og nøkkeltall kommuner i mellom må sammenliknes med varsomhet. Frivilligheten står for en viktig del av aktivitetstilbudet til innbyggerne, og skaper gode møteplasser som er viktig for trivsel, identitet og god folkehelse for alle generasjoner. Prioritering: Netto driftsutgifter til kultursektoren ,2 3,8 3,1 2,3 2,2 2,2 2, Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus Landet 2014 u/oslo 2014 i kroner per innbygger...i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Produktivitet: korrigerte brutto driftsutgifter til kulturskolen, per bruker Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo

140 Folkebibliotek Fet Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 Netto driftsutgifter per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek, pr innb. 2,3 2,5 2,4 Bokutlån fra folkebibliotek, pr innb. 1,5 1,7 1,7 Besøk i folkebibliotek, pr innb. 1,1 1,0 1,1 Antall innbyggere per årsverk i folkebibliotek Kommunale kultur- og musikkskoler Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershu s 2014 Landet u/oslo 2014 Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, ift innb år 22,8 22,3 22,4 24,2 14,3 12,3 14,5 Andel barn i grunnskolealder på venteliste ift innb år 6,9 4,6 8,0 2, Ungdomstiltak, idrett, m.m. Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 Antall årsverk ved kommunalt drevet fritidssenter 0,8 0,7 0,7 0,7 Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsforeninger, pr lag som mottar tilskudd Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge, pr innb år Fet fritidsklubb er et kommunalt drevet fritidssenter som drives i leide lokaler på Kringen. Mellom unge, hovedsakelig i alderen år, bruker dette lavterskel-tilbudet ukentlig. Driftstilskudd til frivillige organisasjoner Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG Akershus 2014 Landet u/oslo 2014 Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Direkte tilskudd til lag og foreninger Her vises hovedfordeling av de tilskudd som fordeles kommunens lag og foreninger over kulturbudsjettet. Gratis leie av kommunale lokaler er indirekte støtte til lag og foreninger, slik at dette ikke fremkommer som tilskudd. Utbetalt som direkte tilskudd Frivillige lag og foreninger ** Idretts- og fritidsaktiviteter Sang- og musikkforeninger * *** Tilskudd Fetsund Lenser Totalt Partnerskapsavtaler utbetalt over kulturbudsjettet Partnerskapsmidler utbetalt fra Kommunalteknikk Partnerskapsavtaler finansiert av folkehelsemidler Sum partnerskapsmidler utbetalt

141 *I tråd med Kommunestyrets ekstrabevilgning på kr desember ** Noe tilskudd utbetalt som partnerskapsavtaler i stedet for ordinært tilskudd i ***Korpsenes honorar for 17.mai 2014 som samlet var på kr er ikke tatt med i oversikten. Hovedmål Fokusområde Ambisjon Brukerundersøkelse - Bibliotek 5,1 5,1 Brukerundersøkelse - Kulturskole 1-7 5,6 5,3 5,2 trinn Brukerundersøkelse - Kulturskole ,6 5,2 trinn Medarbeiderundersøkelse 5,1 4,9 5,1 Sykefravær 2,5 % 4,0 % 9,2 % 3,7% 7,5 Økonomi, %-vis netto avvik -0,8 % 0,6 % 0,8 % -0,9% 0 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Kulturskolens medarbeiderundersøkelse lå på 4,7 i Det medarbeiderne var minst fornøyde med var: nok tid til å gjøre jobben, standard på arbeidslokalene og inneklima. Årsmål Årsmål 1: Skape aktivitet og møteplasser for barn og unge som gir gode opplevelser av tilhørighet og fellesskap. Årsmål 2: Støtte opp under frivillig aktivitet i kommunen Årsmål 3: Legge til rette for tilgjengeliggjøring av lavterskeltilbud innen fysisk aktivitet og friluftsliv. Hovedutfordringer Bibliotekar Biblioteket er lavt bemannet, noe som gir begrensede åpningstider. Videre gir dette begrensninger i formidlingsarbeidet i forhold til skoler. Lov om folkebibliotek ble revidert med virkning fra 2014 og lovens 1 har skjerpet kravet om aktiv formidling. Egne og egnede lokaler Å drifte publikumsrettede kommunale kulturtjenester i eksisterende lokaler har vært en utfordring over tid. På ubestemt tid inn i 2016 har vi ekstra utfordringer knyttet til desentraliserte lokaler, fordi Fetsund gamle skole er stengt og Herredshuset ligger på en midlertidig byggeplass. Et universelt tilrettelagt kulturbygg som kunne romme samtlige aktiviteter ville medføre økt sambruk av utstyr, et bedre arbeidsfellesskap og økt produksjon av kulturtjenester. Ressurser og fagkompetanse Det oppleves noe utfordrende over tid å opprettholde et høyt aktivitets- og utviklingsnivå med dagens bemanningsressurs og innenfor eksisterende økonomiske rammer til kulturtiltak. En ønsket igangsetting av nye tiltak, eller økt tilgjengeligheten til eksisterende tilbud krever strukturendring og- eller økning i de økonomiske rammene. Frivilligheten står for en viktig del av aktivitetstilbudet til innbyggerne. Kulturenheten ser at frivilligheten ønsker mer støtte, dette gjelder både til aktiviteter og støtte til bygging av idrettsanlegg. 141

142 9 P o l i t i k k, a d m i n i s t r a s j o n o g ø v r i g e o m r å d e r Politisk ledelse Rådmannskontoret Personal- og organisasjonsenheten Økonomienheten IKT Kirkelig Fellesråd Øvrige områder Fotograf: Jorunn Løvlie 142

143 9.1 Administrasjon og politikk Nøkkeltall Prioritering: Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg. Lønnsutgifter til administrasjon, i % av totale lønnsutgifter 11,3 9,9 9,4 9,2 8,3 8,1 8,1 6,9 6,1 6,0 5,6 6,1 6,4 6,1 Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo 2013 Produktivitet: Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger til Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo 2013 Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Hovedutfordringer - administrasjon Utvidelse av det kommunale tjenestetilbudet gjør det utfordrende å utføre alle pålagte oppgaver med de ressurser som er til rådighet Fortsette arbeidet med kvalitetsutvikling og innovasjon Sikre god styringsinformasjon av kommunale tjenester. Forbedre bruken av IKT systemer for mer effektiv drift og tjenesteproduksjon, herunder ambisjoner for utvidelse og forbedring av det digitale tjenestetilbudet Nye pålegg fra statlige myndigheter, i form av lov- og forskriftsendringer Rekruttering og kompetansebygging, omdømmebygging. 143

144 9.2 Politisk ledelse Ansvarsområde Området Politisk ledelse omfatter politisk ledelse, formannskapskontor, styrer råd og utvalg, valg og overformynderi (overformynderiet overføres til Fylkesmannen fra sommeren 2013). Sekretærfunksjon for ordfører, det vil si å betjene ordførerfunksjonen med hensyn til administrative oppgaver slik at ordfører kan konsentrere seg om politiske oppgaver. Sekretærfunksjon for Kommunestyre, Formannskap, Koordineringsutvalg, Faste utvalg og ad-hoc utvalg, det vil si å betjene det politiske apparatet slik at de folkevalgte kan utøve sine verv. Valgavvikling, det vil si planlegge og gjennomføre valg på vegne av den politiske ledelsen slik at kommunen unngår berettigede klager fra innbyggerne og merknader fra overordnet valgmyndighet. Saksbehandling i forhold til ovennevnte ansvarsområder. Valgdeltakelse i Fet Politikk og tall 100% 80% 60% 40% 20% 0% 80,2 % 80,7 % 82,4 % 64,3 % 66,0 % 60,6 % St.valg 2005 Kom.valg 2007 St.valg 2009 Kom.valg 2011 St.valg 2013 Kom.valg 2015 Antall kvinner og menn i kommunestyret i Fet Menn Kvinner 144

145 Antall saker i kommunestyre, formannskap og faste utvalg Antall møter i kommunestyre, formannskap og faste utvalg I 2014 ble det totalt avholdt 66 møter i politiske utvalg, og 607 saker ble behandlet i disse møtene. Tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Kommunestyre / Formannskap Styrer, råd og utvalg Valg Eldreråd Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Barn og unges kommunestyre Overformynderiet Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter

146 Tall i hele 1000 Regnskap Valg i mv K-sak 66/15 reglement for godtgjøring til folkevalgte Konsekvensjusteringer Til utvalgenes disposisjon Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Valg i Som kjent er det valg i Norge hvert annet år, og av den grunn reguleres rammen ifht kostnader ved valg hvert annet år. Det vises til 1.tertialrapport 2015, hvor det ble bevilget kroner for økte utgifter ved valg. Disse økte utgiftene er innarbeidet i valgbudsjettet for kommende valg. K-sak 66/15 reglement for godtgjøring til folkevalgte Kommunestyret behandlet den 22.juni 2015 sak om politisk godtgjørelse. Vedtaket er som følger: Kommunestyrets vedtak: 1. Ordførerens godtgjøring fastsettes til 100% av til enhver tid gjeldende godtgjøring for stortingsrepresentanter. Godtgjøringen justeres 1. januar hvert år. 2. «Grunnlaget» for godtgjøring til øvrige folkevalgte fastsettes til 100% av til enhver tid gjeldende godtgjøring for stortingsrepresentanter med virkning fra Godtgjøringen justeres 1. januar hvert år. 3. Landbruksnemnda, Styret for Fet kommuneskoger og Vilt- og fiskenemnda flyttes til gruppe IV. 4. Brukerråd for biblioteket strykes fra reglementet (gruppe IV). 5. Rammereduksjon på kr ,- for perioden reverseres. Beløpet kompenseres for lønnsutviklingen i 4-årsperioden og innarbeides i 2016/Handlingsplan Som vist av rådmannens forslag er rammereduksjonen på kroner reversert. Økningen i godtgjørelsene er ellers justert opp hvert år i tråd med økningen i Stortingets satser. Det vil være en liten differanse som ikke er eksplisitt beregnet eller finansiert, men som rådmannen anslår vil kunne finansieres innenfor eksisterende ramme. Til utvalgenes disposisjon Det vises til Fellesbestemmelser og delegeringsreglement for folkevalgte organ og rådmann, vedtatt i kommunestyret sak 83/15. Kapittel 9.3 Økonomi har følgende tekst: «De faste utvalgene tildeles en økonomisk pott på inntil kr til utvalgenes egen disposisjon. Denne kan brukes til aktuelle saker innenfor eget område som utvalget ønsker å støtte/lære mer om. Beløpet vedtas i den årlige budsjettbehandlingen med utgangspunkt i utvalgenes vurdering av behov.» Innenfor kommunens økonomiske rammer har rådmannen funnet rom for å foreslå kroner til utvalgenes disposisjon, tilsvarende kroner per utvalg. 146

147 9.3 Rådmannskontoret Ansvarsområde Rådmannskontoret har ansvar for den strategiske ledelsen av kommunen, og for saksproduksjon til politisk nivå. Organisering av kommunen i 2 nivåer gjør at fagstillinger som ellers ville vært organisert i sektorstaber er lagt til rådmannens stab. Dette inkluderer rådgiverstillinger for barnehager, skoler, pleie og omsorg, tverrfaglig samarbeid/slt (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) og IKT. Fra høsten 2014 er i tillegg veileder for barnehagene og IKT-stilling for skolene og organisert her. Kommunens utgifter til drift av interkommunalt samhandlingskontor (Rælingen er vertskommune) og eiendomsskattekontor er lagt til Rådmannskontorets budsjett. Tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Rådmannskontoret Rådhuset Eiendomsskattekontor Regionalt samhandlingskontor Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Samhandlingsmidler - regionalt samhandlingskontor Konsekvensjusteringer Støtte til Våtmarkssenter Nordre Øyeren og Fetsund Lenser Prosjekt kommunereform KS-prosjekt: Den gode skoleeier Nytt årsverk: kommunalsjef for tekniske tjenester Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Samhandlingsmidler - regionalt samhandlingskontor Fet kommunes kostnader til Regionalt Samhandlingskontor er varslet økt med kroner utover prisjustering, noe som foreslås bevilget.

148 Støtte til Våtmarkssenter Nordre Øyeren og Fetsund Lenser Fetsund Lenser søkte om og ble innvilget fortsatt støtte i forbindelse med budsjett for Støtten var en engangsstøtte i 2015, og trekkes ut av rammen igjen fra Prosjekt kommunereform Kommune-Norge er i oppstart av arbeid med ny kommunestruktur. Dette viktige arbeidet vil avstedkomme et omfattende arbeid, noe det ikke finnes administrative ressurser til å håndtere på en god måte. Det ble bevilget kroner til arbeidet i 2015, forutsatt videreført i KS-prosjekt: Den gode skoleeier Den gode skoleeier er et kunnskapsbasert utviklings og kvalitetssikringsprogram som skal ha som mål å styrke skoleeierperspektivet i kommunene og sørge for bedring av læringsresultater. Fra Fet deltar ordfører, utvalgsleder for undervisning og oppvekst, hovedtillitsvalgt i utdanningsforbundet, rektor ved Østersund ungdomsskole, skolefaglig rådgiver og kommunalsjef. Opphold og reiseutgifter må dekkes av den enkelte kommune. Skoleeierprogrammet er spesielt nevnt i statsbudsjettet. Det ble bevilget kroner til arbeidet i 2015, forutsatt videreført i Nytt årsverk: kommunalsjef for tekniske tjenester Fet kommune har i dag to kommunalsjefer. Den ene har ansvar for oppvekst og kultur. Den andre for helse og omsorg, og tekniske tjenester. I praksis blir ansvaret for de tekniske tjenestene hengende litt hos kommunalsjefene, og litt hos rådmannen. Kommunens administrative ledelse mangler kompetanse på det tekniske området, samtidig som det for dette området stadig er saker som krever nettopp dette. Rådmannen foreslår at det bevilges kroner til et nytt årsverk fra 2016, og helårseffekt i 2017 på kroner. Årsverk Kommentar Rådmann 1,0 1,0 1,0 1,0 Kommunalsjefer 2,0 2,0 2,0 2,0 * Overført til politisk ledelse ** Controller, budsjettsjef, rådgivere Utvalgssekretær* 0,3 0,3 0,3 innen: helse og omsorg, barnehage, Rådgivere** 6,0 6,0 6,0 6,0 grunnskole, IKT. Tverrfaglig samarbeid 1,0 1,0 1,0 1,0 Sum 10,3 10,3 10,3 10,0 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Hovedmål Ambisjon Medarbeiderundersøkelse 4,9 5,0 5 Sykefravær 0,8 % 6,6 % 3,9 % 2,0% < 2,5% Økonomi, %-vis netto avvik -3,1 % -6,3 % 0,3 % -2,8% 0 % Medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. 148

149 9.4 Personal- og organisasjonsenheten Ansvarsområde Personal- og organisasjonsenheten har det faglige, strategiske og operative ansvaret for kommunens arbeidsgiverpolitikk, personaladministrasjon, HMSsystem, enhetsovergripende opplæring, lønnsforhandlinger, lærlingeordningen, arkivfunksjonen, kommunikasjons- og informasjonsvirksomhet, posthåndtering og servicetorg. I tillegg har enheten ansvar for kommunens sikkerhetsklareringer. Enheten utarbeider og vedlikeholder overordnede policy-dokumenter og enhetsovergripende planer, retningslinjer og rutiner innenfor de ulike områdene. Servicetorget og arkivtjenesten er enhetens mest utadrettede virksomheter gjennom muntlige og skriftlige henvendelser og publikumsbesøk. De viktigste lovene som regulerer enhetens hovedoppgaver er Arbeidsmiljøloven, Forvaltningsloven, Kommuneloven, Offentleglova, Personvernloven, Ferieloven, Folketrygdloven, Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) m/forskrifter og Arkivloven m/forskrifter. I tillegg kommer Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen for kommunal sektor. Tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Personal- og organisasjonsavd Servicetorget Fellestjenesten Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Avlevering av arkivmateriale til statsarkivet Konsekvensjusteringer nytt årsverk til arkiv og fellestjeneste Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter

150 Avlevering av arkivmateriale til Statsarkivet Kommunestyret har vedtatt å bruke Statsarkivet som arkivdepot. Arkivforskriftens pålegg om å ha en godkjent depotordning for historiske arkiver innebærer at kommunen må ha permanente ressurser til løpende rydding og avlevering til Statsarkivet samt at faste avgifter til Statsarkivet som følge av avtalen påløper. Til nå har ekstern konsulent vært benyttet for å få gjennomført en helt nødvendig bestandsoversikt, kassasjon og avlevering til Statsarkivet. Avgiftene til Statsarkivet har også vært dekket over de ekstra bevilgede budsjettmidler. Opprydding av arkivet og avlevering til statsarkivet er et permanent arbeid som vil måtte fortsette. Rådmannen foreslår at bevilgningen videreføres ut 2016, og så trekkes tilbake / ses i sammenheng med forslag om 1 nytt årsverk til arkiv og fellestjeneste: 1 nytt årsverk til arkiv og fellestjeneste Dagens personalressurser på arkivet rekker kun til å opprettholde daglig drift. Lovpålagte oppgaver, planlegging og utvikling kan ikke ivaretas. Videreføring av dagens drift med uendret standard og bemanning kan ikke ivareta det permanente behovet for kontinuerlig bestandsoversikt, kassasjon og avlevering av arkivmateriell til Statsarkivet. Heller ikke er det mulig å ivareta oppfølging og opplæring av organisasjonen i forbindelse med etablering av hel-elektronisk arkiv- og saksbehandlingssystem i forbindelse med lovpålegget om digital kommunikasjon med innbyggerne, SvarUT innen Rådmannen foreslår at 1 årsverk opprettes fra høsten 2016, og helårseffekt i 2017 på kroner. Årsverk Kommentar Enhetsleder 1,00 1,00 1,00 1,00 Personalkontor 2,70 2,70 2,80 2,80 Servicetorget 3,30 3,30 3,30 3,30 Inkl. kommunikasjonsrådgiver Fellestjenesten og arkiv 2,70 2,70 2,60 2,60 Sum 9,70 9,70 9,70 9,70 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Tillitvalgte / hovedvernombud lønnes i tillegg fra budsjettområdet «Personalforvaltning» med 2,26 årsverk. Hovedmål Ambisjon Medarbeiderundersøkelse 4,4 4,7 5,0 Sykefravær 5,0 % 5,5 % 5,4 % 6,2% 5,0% Økonomi, %-vis netto avvik -2,9 % -5,2 % -1,3 % -1,6% 0 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. 150

151 9.5 Personalforvaltning Ansvarsområde Personalforvaltning er et budsjettområde for budsjettering av kommunens enhetsovergripende utgifter til personalforvaltning. Her budsjetteres utgifter til hovedtillitsvalgte, lærlingeordningen, forsikringsordninger, velferdstiltak, diverse kontingenter, bedriftshelsetjeneste, sentrale opplæringsmidler mv. Tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Personalforvaltning Lærlinger Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Økte utgifter til lærlinger Konsekvensjusteringer ny lærlingeplass fra høst Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Lærlinger Det vises til kommunestyrets verbalvedtak i forbindelse med behandlingen av budsjett for 2014, pkt 14 og 15: «14. For budsjettåret 2013 ble det vedtatt er økning av antallet lærlingeplasser i Fet kommune fra 2 til 4. Kommunestyrets målsetting er at antallet lærlingeplasser øker til minimum KS sitt måltall som er 1 lærling pr 1000 innbyggere. Fet kommune skal nå måltallet innen utgangen av denne økonomiplanperioden. 15. For 2014 skal rådmannen pålegge enhetene å ta imot 6 lærlinger. Det er tidligere lagt inn bevilgning for 4 lærlinger. Merkostnadene for økningen med to plasser fordeles innenfor enhetenes ramme. Vi ber rådmannen orientere kommunestyret i egen sak om fordelingen av lærlingeplasser, samt opptrappingsplan fram til 2017, innen juni 2014.»

152 Det vises og til Kommunestyresak 77/14 Lærlingeplasser opptrapping frem mot Saken ble tatt til orientering. I saken vises opptrappingsplan som innebærer at Fet kommune skal ha 9 lærlinger vår 2015, og 10 lærlinger fra høst I rådmannens forslag til budsjett 2016 og økonomiplan er det lagt til grunn at kommunen vil ha 8 lærlinger våren 2016, og 9 lærlinger fra høsten Fra høsten 2017 forutsetter rådmannen oppstart for lærling nr 10. Ved å videreføre dette antallet lærlinger, er kommunen i mål med opptrappingsplanen, om enn et år senere enn anslått. Årsak til forsinkelse ligger i at ikke alle lærlinger har valgt å fullføre lærlingeløpet. I løpet av lærlingeløpet, skal lærlingene ha praksis innen flere av kommunens enheter. Rent praktisk er det en god del oppfølging med lærlinger, slik at for å kunne ta i mot enda flere lærlinger, trengs en økning i administrative ressurser, noe rådmannen ikke har foreslått i sitt budsjettfremlegg. Det at lærlingene veksler mellom kommunens enheter, gjør det og uforholdsmessig tungvint å trekke inn budsjettmidler fra de enheter som har lærlinger i arbeid. Rådmannen har valgt å samle utgiftene og foreslå å bevilge egen inndekning. I 2016 vil flere av lærlingene ha krav på 30% og 40% av grunnlønnen til en fagarbeiderstilling. Dette krever tilleggsbevilgning på kroner fra Fra 2017 vil svært mange av fagarbeiderne ha krav på 50% og 80% av grunnlønn for fagarbeidere, slik at utgiftene øker med anslagsvis kroner. Året etter reduseres behovet til kroner, da en del fagarbeidere er ferdige med sitt utdanningsløp og nye lærlinger med laveste lønnssats igjen begynner. 152

153 9.6 Økonomienheten Ansvarsområde Økonomienheten har det faglige og operative ansvaret for regnskap og lønn for Fet kommune og Kirkelig Fellesråd i medhold av gjeldende lovverk. Økonomienheten gir den enkelte enhet bistand og rådgivning innenfor fagfeltene regnskap, fakturering, innkjøp og lønn. Økonomienheten har videre ansvar for innfordring av kommunale krav, finans-, likviditets- og låneforvaltning samt beregninger av kommunens kostnader til pensjon. De viktigste lovene som regulerer enhetens hovedoppgaver er: Kommuneloven m/forskrifter, Bokføringsloven, Lov om offentlige anskaffelser m/forskrifter, Inkassoloven, Tvangsfullbyrdelsesloven, Forvaltningsloven, Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og Lov om folketrygd. I tillegg kommer Hovedavtalene og Hovedtariffavtalene på kommunal og statlig sektor. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Økonomiavdelingen Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Statliggjøring av skatteinnkreverfunksjonen Konsekvensjusteringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Statliggjøring av skatteinnkreverfunksjonen Regjeringen foreslår å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunen til Skatteetaten med virkning fra 1.juli Regjeringen legger til grunn at dette vil gi en besparelse for kommunene, og det er opplyst i Grønt Hefte tabell 3-k at Fet kommune trekkes 1,264 mill kroner i rammetilskuddet for bortfall av skatteoppkreverfunksjonen. 153

154 Fet kommunes kostnader til skatteoppkreverfunksjonen er for 2016 anslått til 1,626 mill kroner, halvårseffekten av dette er 0,813 mill kroner. Dette innebærer at Fet kommune trekkes 0,451 mill kroner mer enn de utgifter kommunen reelt har til funksjonen i 2016, helårseffekten av dette i 2017 innebærer trekk på 0,902 mill kroner mer enn det kommunens kostnader reelt er. Fet kommunes utgifter til skatteoppkreverfunksjonen er de siste år blitt lavere og lavere, da det har vært mulig å hente ut effektiviseringsgevinster etter samlokaliseringen av tjenesten med Skedsmo kommune. Fet kommune har med andre ord allerede hentet ut effektiviseringsgevinst av samlokalisering og organisering av tjenesten. Rådmannen foreslår at økonomienhetens budsjett reduseres med kroner fra 2016, og 1,626 mill kroner fra Kommentar Enhetsleder 1,0 1,0 1,0 1,0 Lønn/fravær 2,0 2,0 2,0 2,0 Fakt. /innfordr. 1,5 1,5 1,5 1,5 inninnfordring Regnskap 2,5 2,5 2,5 2,5 Innkjøp 1,0 1,0 1,0 1,0 Skatt Skatt inngår i felles skattekontor med Skedsmo fra Sum 8,0 8,0 8,0 8,0 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Hovedmål Ambisjon Medarbeiderundersøkelse 4,7 4,8 4,8 Sykefravær 4,9 % 2,7 % 3,1 % 2,1% 2,5 Økonomi, %-vis netto avvik -3,9 % -4,3 % -3,9 % -2,9% 0 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. 154

155 9.7 Informasjonsteknologi IKT er organisasjonens teknologi for samhandling og gode prosesser med effektiv arbeidsflyt. Bruk av informasjonsteknologi gjør det mulig å arbeide på andre måter. Gevinstene kan være økt effektivitet, bedre kvalitet på tjenestene og mer brukervennlige digitale tjenester. Det er et uttrykt statlig mål at digital kommunikasjon skal være hovedregelen for innbyggernes kontakt med det offentlige. Kunnskapsløftet definerer bruk av digitale verktøy som en av skolenes basisferdigheter. Bruk av digitale verktøy skal være med på å øke elevenes læringsutbytte og bidra til bedre samhandling i skoleverket. Digitale verktøy skal være med på å forsterke barns utvikling og til støtte for målene i barnehagene. Informasjonssikkerhet står sentralt i IKT arbeidet. Dette sammen med arbeidet med å tilfredsstille nye myndighetsarbeid er prioriterte arbeidsområder. Mye av det arbeidet som gjøres med informasjonsteknologi i kommunen gjøres i samarbeid med Øyeren IKT og samarbeidskommunene Enebakk og Rælingen. På ansvarsområdet IKT ligger betaling til Øyeren IKT for drift av infrastruktur, serverpark m.m., service- og driftsavtaler for IKT, kommunikasjon- og linjeleie, telefoni og kopimaskiner på rådhuset. Alle tall i hele 1000 Rådmannens prioriteringer Regnskap Fordelt på ansvar: Ikt Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Reduserte utgifter Øyeren IKT Fet kommune drifter og vedlikeholder ephorte selv Konsekvensjusteringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Øyeren IKT skal sikre stabil og sikker IKT drift og nettverk til kommunenes ulike lokasjoner. Rælingen kommune er vertskommune for samarbeidet. Tilskudd til ØIKT dekker både ordinære driftsutgifter som lønn, lisenser/forvaltning av lisensavtaler, utgifter til fiber til lokasjonene samt

156 kapitalutgifter av investeringer opptatt av Rælingen kommune for vertskommunesamarbeidet. Det vil for 2016 bli en reduksjon i kommunens overføring til Øyeren IKT. Dette skyldes bl.a. noe reduserte kapitalutgifter og overføring av drifts- og vedlikeholdsavtale for sak/arkivet til kommunen. Det er i budsjettet tatt høyde for at kommunen selv kan dekke disse utgiftene, samt drifts- og vedlikeholdsutgifter til system som innføres. Vinter ved Lensene. Fotograf Jorunn Løvlie 156

157 9.8 Kontroll og revisjon Alle tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Kontrollutvalg Revisjon Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Romerike Revisjon IKS - oppstartstilskudd, 4 første år Romerike Revisjon IKS - lavere utgifter enn prisjustering Kontrollutvalget - utgifter utover prisjustering Konsekvensjusteringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter for kontroll og revisjon foreslås i tråd med Representantskapet i Romerike Kontrollutvalgssekretariat sitt vedtak, og Kontrollutvalget i Fet sitt vedtak om budsjett for Heia ViTa AS Tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på type utgift Driftsutgifter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Prisjustering utgifter Konsekvensjusteringer Søknad fra Heia Vita om midlertidig økt tilskudd Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Det vises til vedlegg kapittel 13.5 søknad fra Heia Vita om midlertidig økt driftstilskudd for 2016 og Årsak til behov for økt tilskudd er at Heia Vita får reduserte inntekter etter at Arbeidsog aktivitetssenteret flytter inn i lokalene som står ledige etter at Nerdrum barnehage er flyttet

158 over i Tienbråten barnehage. Flytting skjer fra årsskiftet Det vises for øvrig til kapittel Tjenesten for funksjonshemmede, rådmannens prioriteringer, ikke lenger betale husleie til Heia Vita as og kapittel Eiendomsenheten, rådmannens prioriteringer, økte utgifter til renhold økt areale. Heia Vita as er 100% eid av Fet kommune. Rådmannen foreslår midlertidig økt VTA-tilskudd fra 25% til 35% i 2016, ned til 30% i 2017 og 25% i Dette medfører tilleggsbevilgning på kroner i 2016 og i Tros- og livssynssamfunn Tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på type utgift Driftsutgifter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Prisjustering utgifter Færre tilskudds berettigede medlemmer Konsekvensjusteringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Kommunen plikter å betale tilskudd til tros- og livssynssamfunn. Tilskuddet beregnes ut i fra kommunens overføring til Kirkelig fellesråd (korrigert for utgifter til gravlunder), samt kapitalutgifter for kirkelige formål. Denne summen fordeles på antall medlemmer i statskirken bosatt i Fet kommune, og gir tilskuddsats per medlem. Kommunen utbetaler tilskudd til tros- og livssynssamfunnene på bakgrunn av det antall tilskuddsberettigede medlemmer de har bosatt i Fet kommune. Med bakgrunn i at tilskudd utbetalt for 2015 ble kroner lavere enn budsjettert, anslår rådmannen at tilskudd for 2016 kan reduseres med kroner. Da tas det samtidig høyde for et noe høyere medlemstall / høyere sats fra 2016, noe som ikke kan forutses pt. 158

159 9.11 Kirkelig Fellesråd Alle tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på type utgift Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Utgifter til å beskjære trær på kirkegården Konsekvensjusteringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Kirkelig Fellesråd fikk i budsjett for 2015 kroner for beskjære trær på Fet kirkegård. Bevilgningen var kun for 2015, og trekkes tilbake igjen fra Det vises til vedlegg kapittel 13.6 Notat Kirkelig Fellesråds virksomhet og økonomi høst Rådmannen foreslår ikke å øke Kirkelig Fellesråds budsjett for 2016 utover ordinær prisjustering på 2,7%. Det vises til kapittel 11.7 Rådmannens prioriteringer investeringer, kirke og vedlegg kapittel 14.6 Kirkelig fellesråd anonym minnelund. Disse utgiftene var i budsjett 2015 og økonomiplan budsjettert som økt tilskudd til Kirkelig Fellesråd over driftsbudsjettet i Nærmere vurdering av type utgift gjør at rådmannen har valgt å flytte kostnaden over i investeringsbudsjettet Søknad om tilskudd fra N.K.S Helsehus Akershus as Det vises til vedlegg 13,8 Søknad om tilskudd fra NKS Helsehus Akershus as. Rådmannen har ikke funnet rom til å prioritere støtte til N.K.S Helsehus as i budsjettet for

160 10 R å d m a n n e n s p r i o r i t e r i n g e r i n v e s t e r i n g e r 160

161 10.1 Generelt om investeringsforslaget Alle investeringsbeløp er i faste 2016-kroner. Eventuelle ubrukte midler fra tidligere år vil komme i tillegg til foreslåtte investeringer i handlingsplanperioden. Nedenfor omtales de enkelte investeringsprosjekt Kommunale bygg Tall i hele 1000 Regnskap Rehabilitering av kommunale bygg Enøk-tiltak Branntekniske tiltak kommunale bygg Boliger for funksjonshemmede (og aktivitetssenter) Utvidelse Pålsetunet Nye kjellerlokaler i Fetsund Gamle Skole v/flytting av skolen evt. nybygg Utvidelse av Østersund ungdomsskole Ombygging av Riddersand skole Investeringer kommunale bygg Grunnerverv / kjøp av bolig Kjøp av eksisterende bygg og anlegg -3 Sum utgifter inkl. mva Investeringstilskudd boliger for funksjonshemmede Investeringstilskudd Pålsetunet Tilskudd kjellerlokale Fetsund Gamle Skole -700 Tilskudd flyktningeboliger Kompensasjon for mva Salg av fast eiendom Andre statlige overføringer -200 Overføringer fra fylkeskommunen 17 Sum inntekter eks. lån Netto utgift Forslaget innebærer: - Utgifter til investeringer på 278,8 mill kroner i perioden - Finansiering fra salgsinntekter, tilskudd og momsrefusjon på 112,460 mill kroner i perioden; av dette utgjør momsrefusjon 43,760 mil kroner. - Netto investeringsutgift er 166,340 mill kroner i perioden. Nedenfor omtales de enkelte investeringsforslag. Rehabilitering av kommunale bygg Det er avsatt 3,1 mill kr hvert år i perioden til generell rehabilitering av kommunale bygg. Investeringer gjennomføres så langt bevilget ramme rekker i tråd med prioritert liste som vedtas av kommunestyret i egen sak om vedlikehold av kommunale bygg for ENØK-tiltak For å imøtekomme ønsket om å kunne ta ut en større del av Enøk-potensialet i kommunale bygg må det avsettes investeringsmidler for å kunne gjennomføre nødvendige tiltak. Noe støtte er allerede gitt av Enova for slike tiltak. 161

162 Branntekniske tiltak i kommunale bygg Midlene planlegges benyttet til å rette opp påkrevde utbedringer etter branntilsyn og tilstandsrapport på kommunens bygninger. Disse tiltakene er alt fra utskifting av dører til utskifting av brannsentral. Boliger for funksjonshemmede (og aktivitetssenter) Som følge av utarbeidelse og vedtak av Strategisk helse- og omsorgsplan ble det bevilget midler til oppstart av prosjekt for å etablere nye boliger for funksjonshemmede med tilhørende aktivitetssenter i budsjett for Forprosjektering startet opp høsten 2015, og vil fortsette i Rådmannen foreslår at det bevilges 12 mill kroner i 2017 og 31 mill kroner i 2018 til bygging av boligene og aktivitetssenteret. Det søkes investeringstilskudd til boligene. Utvidelse Pålsetunet Prognosene som fremkommer i Strategisk helse- og omsorgsplan og de grep som i planen vurderes som de mest riktige, viser behov for en utvidelse av Pålsetunet for å dekke kommunens behov for plasser med heldøgns omsorg. Det ble bevilget 3 mill kroner til oppstart av prosjekteringen i Basert på foreløpige anslag foreslås det bevilget 33 mill kroner i 2016 og 35 mill kroner i 2017 til påbyggingen. Om lag halvparten av investeringsutgiften kan finansieres med refusjon av merverdiavgift og investeringstilskudd. Nye kjellerlokaler i Fetsund gamle skole I forbindelse med bygging av rundkjøring vest for Fetsundbrua er det avtalt flytting av Fetsund gamle skole. Statens vegvesen finansierer bygging av full kjeller til bygget etter dagens forskrifter. Innredning av kjelleren til kulturskolens bruk finansieres imidlertid ikke av Statens vegvesen da eksisterende kjeller i dag ikke benyttes. Det søkes om dekning av en stor del av disse kostnadene gjennom spillemidler. Det er bevilget kroner til formålet i 2015, og det foreslås bevilget ytterligere 2,1 mill kroner i tråd med økonomiplan Det er funnet ekte hussopp i bygningen. Det er utarbeidet en rapport om forekomsten, og kommunen avventer beregning av hva det vil koste å fjerne soppen. Dersom det viser seg at funnet av hussopp medfører økte kostnader for kommunen vil rådmannen komme tilbake til kommunestyret med en sak slik at kommunestyret kan avgjøre hva som skal gjøres videre. Inntil videre forholder rådmannen seg til det som opprinnelig er avtalt. Utvidelse av Østersund Ungdomsskole Prognosene for elevtallsveksten viser at Østersund Ungdomsskole må ha mer areal fra skoleåret Rådmannen foreslår derfor at det bevilges i alt 71 mill i perioden for prosjektering og gjennomføring av denne utvidelsen. I 2015 ble det bevilget 0,9 mill kroner til oppstart av planlegging og prosjektering. En foreløpig skisserapport er utarbeidet. Rapporten peker på underkapasitet på spesialrom og lærerarbeidsplasser. Endelig skisseprosjektrapport forventes å foreligge tidlig våren Ombygging av Riddersand skole Riddersand skole har ikke tilstrekkelig kapasitet til å møte økningen av elevtallet inn i framtiden. Samtidig vil det være behov for hensiktsmessige arealer til innføringsklassene og Base 3. Skolekapasiteten kan løses via ombygging av skolen, utvidelse av arealene eller en kombinasjon av dette. Et kommende skisseprosjekt vil se på ulike alternativer. Grunnerverv/kjøp av bolig Det er vedtatt at kommunen skal bosette inntil 10 ekstra flyktninger i 2015 og inntil 11 ekstra i 162

163 2016. Kommunen har ikke ledige boliger for bosetting av flyktninger. Kommunestyret har gitt rådmannen myndighet til å kjøpe flyktningeboliger innenfor en ramme på 12 mill. kroner i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anmoder kommunene om å øke bosettingen grunnet flyktningstrømmen til Norge. Det vil derfor være behov for å bosette flyktninger også i årene fremover, og rådmannen foreslår å bevilge 15 mill. kroner hvert år i økonomiplanperioden til kjøp av boliger. Det vil bli søkt om tilskudd fra Husbanken. Tilskuddet vil bli beregnet basert på hver enkelt bolig, og det er derfor vanskelig å på forhånd vite hva kommunen vil få i tilskudd. Det er budsjettert med 1,5 mill. kroner i tilskudd i 2015, og 3 mill. kroner i perioden Utover dette mottar kommunen integreringstilskudd Kommunale veier Tall i hele 1000 Regnskap Forsterkning av kommunale veier Hovedplan trafikksikring / aksjon skolevei Veilysinvestering Utskiftning biler / maskinpark Forsterkning / standardheving av grusveier Asfaltere Jølsenveien 250 Forprosjekt: regulering av gater og veier 200 Stasjonsstranda - områdeutvikling 100 Friluftsområder Sum investeringer kommunale veier Grunnerverv 50 Sum utgifter inkl. mva Tilskudd aksjon skolevei Kompensasjon for mva Refusjon fra fylkeskommuner Refusjon fra andre (private) Sum inntekter eks. lån Netto utgift Forslaget innebærer: - Utgifter til investeringer på 33,8 mill kroner i perioden - Finansiering fra salgsinntekter, tilskudd og momsrefusjon på 10,760 mill kroner i perioden; av dette utgjør momsrefusjon 6,760 mill kroner. - Netto investeringsutgift er 23,040 mill kroner i perioden. Nedenfor omtales de enkelte investeringsforslag. Forsterkning av kommunale veier Det er utarbeidet en langsiktig plan for opprustning, reasfaltering og ny asfaltering ut fra veienes status og alder. Denne følges så langt det lar seg gjøre. Det vurderes imidlertid årlig om det er nødvendig med omprioriteringer i og med uforutsigbarheten i værmessige påvirkninger. Hovedplan trafikksikring / aksjon skolevei For å få utført mindre tiltak identifisert i trafikksikkerhetsplan, samt oppfølging av plan for utskifting av skilt foreslås det å benytte 0,650 mill i Til «aksjon skolevei»-tiltak foreslås bevilget 2 mill kroner, hvor det er forutsatt at 1 mill kroner finansieres av tilskudd. 163

164 Ett av tiltakene under «aksjon skolevei» er gangvei i Løkenveien. Byggestart for prosjektet var i Det foreslås videre gjennomføring/bygging over 3 år, med delfinansiering (80 % av 3 mill.) gjennom aksjon skolevei. Egenandel for 2016 er 0,6 mill. Veilys Hovedplan for veilys er rullert i 2014 og revidert i Den bygger videre på gjeldende hovedstrategi, funksjonskrav og tekniske kriterier, planer for hvordan man retter forskriftsmessige feil/avvik (pålegg) og planer for modernisering av et gammelt, nedslitt og energikrevende veilysnett. Det er i perioden investert betydelig i veilysnettet, med forventet besparelse på blant annet energiforbruk og drift (antall akuttfeil er synkende). Det er imidlertid behov for ytterligere tiltak, både i forhold til myndighetskrav, generell tilstand på veilysnettet, på lang sikt økonomiske besparelser, og vedtatte funksjonskrav - komme brukerne i møte på det kommunaltekniske området hvor man får klart flest henvendelser. Det foreslås derfor bevilget 0,850 mill. i budsjettet for 2016, og tilsvarende beløp i perioden frem til Utskiftning av bil- og maskinpark Enhet for Kommunalteknikk følger en langsiktig plan for vedlikehold og utskiftning og fornyelse av bil- og maskinparken for å oppnå økonomisk forutsigbarhet, og for å få skiftet ut biler og maskiner i tide før alder og slitasje fører til unødvendig høye driftskostnader. Enheten har to lastebiler, henholdsvis fra 2008 og 2009, de foreslås avhendet og erstattet med tilsvarende i 2017 og 2018 (utsatt ett år ift. opprinnelig plan) som et ledd i oppfølging av plan vedlikehold og utskifting. Det foreslås ingen investeringer i Forsterkning/standardheving av grusveier En god del av de kommunale veiene er fortsatt grusveier. Endringer i klima og økt trafikktetthet medfører ulemper for brukerne med tilhørende klager. For kommunen medfører økte kostnader til drift og akutte tiltak. Det foreslås å investere 1,550 mill. årlig i planperioden Asfaltere Jølsenveien Det forventes at ny adkomst til Jølsen næringpark ferdigstilles høsten Eksisterende vei gjennom bebyggelsen er nedslitt. Vann og avløpsledninger i området skal saneres i 2016 og det foreslås at veien asfalteres når øvrige arbeider er ferdigstilt. Regulering av gater og veier Kommuneplanen og kommunedelplan for Fetsund legger i stor grad opp til fortetting i Fetsund sentrum. Det foreslås å gjennomføre et forprosjekt i hensikt å finne hensiktsmessige måter å planlegge og styre utviklingen på, samt legge til rette for en mest mulig hensiktsmessig kommunal infrastruktur. Forprosjektet skal ende ut i en anbefaling av videre planarbeid og fremdrift for området. Friluftsområder og Stasjonsstranda - områdeutvikling Det foreslås avsatt midler til for tilrettelegging og sikringstiltak for friluftsområder i området Heia. Det er utarbeidet en områdeplan for som skisserer ulike tiltak, bla annet styrking av sanitære forhold og økt tilrettelegg ift. parkering. Det er utarbeidet en områdeplan for Stasjonsstranda. Planen er omfattende med flere kostbare tiltak. Det er tatt ut delelementer av ovennevnte plan, og utarbeidet en tiltaksplan som i første rekke omhandler mindre tiltak for åpning opp av vegetasjon/trær mot Glomma, håndtering av overvann og mindre tiltak på gangveien med ny belysning. 164

165 10.4 Informasjonsteknologi Tall i hele 1000 Regnskap Fast ramme til IT-investeringer Sum IT-investeringer Kompensasjon for mva Sum inntekter eks. lån Netto utgift Forslaget innebærer: - Utgifter til investeringer på 6 mill kroner i perioden - Finansiering fra momsrefusjon utgjør 1,2 mill kroner i perioden - Netto investeringsutgift er 4,8 mill kroner i perioden. Nedenfor omtales rådmannens forslag til prioriteringer av IKT investeringsbudsjett: Prioritering av IKT-ramme Beløp 1. Effektiv tjenesteproduksjon Telefoni Utskifting PC-er skolene Digital kommunikasjon Utbygging bredbånd og trådløst 450 SUM Effektiv tjenesteproduksjon Mål: IKT skal bidra til effektiv tjenesteproduksjon. Skoleadministrativt system I løpet av høsten 2015 skal Fet kommune sammen med Rælingen kommune anskaffe nytt skoleadministrativt system. Systemet som etterspørres skal fremstå som et helhetlig system for skole og SFO med integrasjoner til blant annet kommunens sak/arkiv system og lønns- og fakturerings- system. Det er lagt vekt på samhandling og integrasjoner med andre systemer, samt brukervennlighet. App fakturabehandling For å få en enda bedre utnyttelse av kommunens økonomisystem vil det bli anskaffet en app for fakturabehandling. 2. Telefoni Fet kommune har i dag en utdatert telefoniløsning med til dels gamle sentralbord som må skiftes ut og en blanding av fasttelefoner og mobiltelefoner som i liten grad er tilrettelagt for effektiv bruk og samarbeid. Det arbeides sammen med Enebakk og Rælingen kommuner, samt Øyeren IKT for å få etablert en moderne skybasert telefonløsning. Det vil ved årsskiftet 2015/16 bli avklart hvilken telefoniløsning og leverandør som vil bli valgt. 3. Utskifting PC-er skolene Sommeren 2012 ble det det gjort et krafttak for å få skiftet ut PC utstyr som lærerne bruker til sin undervisning. Etter 4 år er det nødvendig å få erstattet dette utstyret med nye PC-er. Ved å supplere inneværende års bevilgning til PC-er i skolene med foreslått beløp, vil en kunne få skiftet ut PC-ene som er beregnet til undervisningsbruk. PC-er som er i god stand vil bli tilrettelagt for elevbruk. På denne måten vil også PC tettheten til elevene øke. Elev PC-er ble for øvrig i stor 165

166 grad anskaffet vinteren Digital kommunikasjon Mål: Fet kommune skal utbedre og forbedre det digitale tjenestetilbudet. Bruk av digital postkasse All kommunikasjon med innbyggere og næringsliv skal fra være digital. Kommunen har valgt «Svar UT» som sin digitale meldingsformidler. Det er ønskelig at også utsendelse av kommunale fakturaer kan benytte seg av «Svar Ut» tjenesten. Dette vil kunne gi besparelser på porto, kopiering og papir. 5. Utbygging bredbånd og trådløst Det er behov for å få på plass bedre trådløse løsninger for ansatte og beboere på Pålsetunet boog servicesenter. Det er også behov for å bygge ut trådløse løsninger m.m. når kulturkontoret flytter tilbake til Fetsund gamle skole. Mange innbyggere melder om dårlig bredbånd og fiberdekning. Kommunen vil i 2016 søke om statlig støtte til bredbånd. Dersom kommune får slikt tilskudd, må det påregnes en egenandel. Det bør også avsettes midler til framføring av elkraft til basestasjon for å bedre mobildekningen i kommunen Kartverk Tall i hele 1000 Regnskap Investeringer i kartverk Sum investeringer i kartverk Kompensasjon for mva Sum inntekter eks. lån Netto utgift Kartverk Det avsettes et beløp årlig, for å sikre nødvendig oppdatering og ajourhold av kommunens tekniske kartverk. Midlene blir hovedsakelig benyttet til å dekke kostnader forbundet med flyfotografering og kartkonstruksjon Vann, avløp og renovasjon Tall i hele 1000 Regnskap Distrub. vann - utstyr - 10 år Distrub. vann - t.ø.stasjon - 20 år Distrub. vann - ledn.nett - 40 år Avløpsnett/innsamling av avl.vann Avløpsnett utstyr - 10 år Avløpsnett p.stasjon - 20 år Avløpsledning vann/kloakk - 40 år Utgifter til investeringer VAR Inntekter til finansiering VAR Netto utgift VAR Rekkefølgen og prioriteringen av prosjektene foreslås som følger: 166

167 Vann - Tall i hele Sum Jølsen III Åkrene VA Sørli-Varsjøen etappe III Ringledning Fetsund *) Sanering ledningsnett Sum Antatt til disposisjon fra Sum ny bevilgning vann Avløp - Tall i hele Sum Jølsen III Åkrene VA NAF Sørli-Varsjøen etappe III Rive gamle RA Sanering Redusere innlekking av fremmedvann Bygge ny avløpspumpestasjon PA Sum Antatt til disposisjon fra Sum ny bevilgning avløp *) Prosjektet finansieres med midler fra selvkostfond II i 2016 og et er satt opp med utgangspunkt i Hovedplan VA fra 2006, samt supplering fra pågående arbeid med ny hovedplan og strateginotater for vann og avløp. Jølsen I, II og III er i hovedsak et avkloakkeringsprosjekt, initiert av Fylkesmannen, i området Enga, Borgentoppen, Jølsen, men innebærer også noe legging av overvannsledninger og vannledninger. Jølsen I langs Engaveien, er ferdigstilt og ble koordinert med NVE sitt flomsikringsprosjekt, NRV sin legging av ny hovedvannledning, SVRØ sine planer for utbygging av rv22, Fet kommune sine planer om barnehage i området og overtagelsen av Åkrene vannverk. Jølsen I har allerede hatt positiv effekt med tanke på å redusere mengden overflatevann inn på kloakknettet. Jølsen II over Borgentoppen ble ferdigstilt i Prosjekt Jølsen III som omfatter siste etappe mot næringspark, samt sanering av vann/avløp i Jølsenveien foreslås utført i Åkrene vannverk (VA) er overtatt og det legges opp til å sanere deler av ledningsnettet i perioden. Der hvor det vurderes hensiktsmessig legges det også nye avløpsledninger. NAF er et saneringsprosjekt i området rundt NAF-banen i Gansdalen. Der er gjennomført forprosjekt i Man planlegger med gjennomføring i 2015 og inn i Asak-Varsjøen etappe III er 3. etappe i et kombinert vannforsterknings- og avløpssaneringsprosjekt. Påbegynt i 2015, og planlegges ferdigstilt i Sanering VA er planlagt utskifting av eksisterende VA-ledninger, samt mindre tiltak som skal aktiveres og avskrives. 167

168 Ringledning Fetsund er styrking av vannforsyning Fetsund, ved etablering av en komplett ringledning rundt hele Fetsund, inkludert to kryssinger av Glomma. Over 50 % av ringen er allerede etablert i form av NRV sin forsyningsløsning gjennom Fetsund mot Løkenåsen. Glommakryssing er ble ferdigstilt i PA 5 er en avløpspumpestasjon beliggende på vestsiden av Glomma ved rv22 brua. En fremtidig utbygging i sentrum er avhengig av at denne erstattes av en ny stasjon beliggende på stort sett samme sted. Dersom det kommer en avklaring ift. bygging av blokker ved jernbanestasjonen vil prosjektet bli gjennomført i Redusere innlekking av fremmedvann. Fra og med 2016 skal vi levere avløpsvann etter målt mengde og til en avtalt kubikkmeterpris til MIRA IKS. Prosjektet inkluderer tiltak som skal redusere innlekking av vann i avløpsnettet. Potensiell kostnadsreduksjon er betydelig, foreløpig anslått til mellom 1 og 2 mill. per år. Riving av gammelt RA er inkludert i tabellen for å synliggjøre at det her kommer en kostnad noe frem i tid. Det er imidlertid ikke på nåværende tidspunkt tatt stilling til om det vil være mulig/ønskelig med en rehabilitering/ombygging i stedet for rivning Kirke Tall i hele 1000 Regnskap Anonym minnelund ved Fet gravlund 338 Sum investeringer i kirke Kompensasjon for mva Sum inntekter eks. lån Netto utgift Anonym minnelund ved Fet gravlund I forbindelse med budsjettprosess for 2015 sendte Kirkelig Fellesråd for Fet og Dalen søknad om bevilgning til opprettelse av anonym minnelund på Fet gravlund. Det er en økende etterspørsel etter anonym gravlegging og det finnes ikke et slikt område på Fet kirkegård. Rådmannen fant ikke rom for å innarbeide dette i budsjett for 2015, men foreslo da at dette bevilges for I tråd med dette foreslår rådmannen å bevilge kroner til formålet. Det vises til vedlegg, kapittel Øvrige investeringsformål Tall i hele 1000 Regnskap Utskiftning av senger og madrasser på Pålsetunet 250 Medisinteknisk utstyr Pålsetunet 250 Utstyr Pålsetunet og Hjemmetjenesten 264 Sum utgifter inkl. mva Kompensasjon for mva Mottatte avdrag på utlån, salg av aksjer -405 Sum inntekter eks. lån Netto utgift

169 Utskiftning av senger og madrasser på Pålsetunet Det er behov for fornyelse av dagens senger på institusjon, samt innkjøp av spesialtilpassede senger for pasienter med ulike behov. I tillegg er madrassene i stor grad utslitte, og det er nødvendig å fornye de fleste standardmadrasser. Det er også behov for spesialmadrasser for trykkavlastning, vibrasjonsmadrasser, vendemadrasser med mer. Medisinteknisk utstyr Pålsetunet Det er behov for nytt medisinteknisk utstyr. Dette for å kunne gi pasientene et forsvarlig tilbud, og imøtekomme behov for med utredning og behandling av pasientene for å hindre sykehusinnleggelser Startlån Tall i hele 1000 Regnskap Avdragsutgifter Utlån, kjøp av aksjer, andeler Avsetninger til ubundne kapitalfond Avsetninger til bundne fond Mottatte avdrag på utlån, salg av aksjer Bruk av ubundne kapitalfond Forslag til utgifter startlån Forslag inntekter startlån BRUK AV LÅN Det vises til punkt 4.10 «Forslag til investeringer med finansiering». Kommunen tar opp lån fra Husbanken for videre utlån til startlån. Lånene betales av låntakerne, og skal over tid gå i balanse. For startlån og formidlingslån er reglene at avdragsutgifter skal føres i investeringsregnskapet. Tabellen over viser forslag om å ta opp startlån på 15 mill kroner i 2016 og hvert år fremover Øvrige investeringer og finansiering Tall i hele 1000 Regnskap Kjøp av aksjer og andeler / egenkapitaltilskudd KLP Avsetning til bundet fond Sum utgifter Renteinntekter Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundet kapitalfond Overføringer fra driftsregnskapet Sum inntekter eks. lån Netto utgift Egenkapitaltilskudd KLP Kommunen betaler årlig et tilskudd til Kommunal Landspensjonskasse for å styrke egenkapitalen

170 i selskapet. Egenkapitaltilskuddet beregnes med 0,3 % av pensjonsfondet for Fellesordningen og med 0,6% av pensjonsgrunnlaget for sykepleiere. Overføring fra driftsregnskapet Rådmannen foreslår å overføre 2,5 mill kroner fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i 2016 som egenfinansiering av investeringer, og totalt 11,5 mill kroner i perioden. Overføringen fra driftsregnskapet burde ideelt sett vært større, da investeringene som ikke finansieres av tilskudd og refusjoner, vil være finansiert med bruk av lån Oppsummert Tall i hele 1000 Regnskap Utgifter investeringer i VAR Utgifter investeringer startlån Utgifter øvrige investeringer Sum utgifter til investering Inntekter investeringer i VAR Inntekter investeringer startlån Inntekter øvrige investeringer Sum inntekter til finansiering Forslag låneopptak investeringslån Forslag låneopptak startlån Tabellen viser: - forslag om låneopptak til investeringer på 233,382 mill kroner i perioden forslag om låneopptak til startlån på 60 mill kroner i perioden Det vises til kapittel 4.10 «Forslag til investeringer med finansiering». 170

171 11 R å d m a n n e n s i n n s t i l l i n g 1. Handlingsplanens første år, som følger av budsjettskjema 1 og 2, vedtas som drifts- og investeringsbudsjett for Det henvises til rådmannens prioriteringer beskrevet i kapitlene under utvalgsområdene samt kapittel om økonomiske hovedtall. 2. skjema 1 og 2 vedtas som rammer for handlingsplanen for Fet kommune Det henvises til kapittel over rådmannens prioriteringer investeringer, samt kapittel om økonomiske hovedtall. 3. Fet kommune tar opp totalt kr ,- i nye lån til investeringer i 2016, og kr ,- i nye startlån til videre utlån, i samsvar med budsjettskjema 2Ainvesteringsbudsjettet. Det vedtas en nedbetalingstid på 31 år for kommunens investeringslån. 4. I medhold av Eigedomsskattelova 2 og 3a utskrives eiendomsskatt på alle faste eiendommer i kommunen i Eiendomsskattesatsen er to promille. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kroner av takstverdi. Eiendomsskatten skal betales i to terminer. Tidligere vedtatte eiendomsskattevedtekter og fritaksbestemmelser legges til grunn for utskrivningen. 5. Fet kommunes overordnede mål for slik det fremkommer av kapittel 2.5 vedtas som kommunens overordnede mål og ambisjonsnivå. Enhetenes årsmål og ambisjonsnivå vedtas som det fremgår av dokumentet. 6. Det delegeres til rådmannen å fordele inntekter og utgifter for den enkelte barnehageenhet. 7. Det delegeres til rådmannen å fordele utgifter og inntekter til den enkelte skole og SFO. 8. Det delegeres til rådmannen å gjøre budsjettjusteringer for beregnede effekter av lønnsoppgjør og av pensjon. 9. Årlig premieavvik i Kommunal Landspensjonskasse og Statens Pensjonskasse, som oppstår fra regnskapsåret 2016, avsettes til et premieavviksfond (disposisjonsfond) i sin helhet. Premieavviket kostnadsføres året etter regnskapsåret med bruk av premieavviksfond (disposisjonsfond). Det delegeres til rådmannen å gjøre budsjettendringer på avsetning/bruk av premieavviksfond (disposisjonsfond) i tråd med faktisk premieavvik. Tidligere års premieavvik fra 2002 til 2015 kostnadsføres etter tidligere vedtatt amortisering 15 år/10 år/7 år. 10. Sentralt avsatte pensjonsmidler, 2,792 mill. kroner i 2016, dekkes av pensjonsfond (disposisjonsfond). Det delegeres til rådmannen å gjøre budsjettendringer på bruk/avsetning av pensjonsfond (disposisjonsfond) i tråd med faktisk regnskap. Det forutsettes lagt frem i egen sak, eventuelt sammen med behandling av regnskap 2015, om hva kommunen bør overføre fra generelt disposisjonsfond til fond øremerket pensjon. 11. Ikke disponerte bevilgninger i investeringsregnskapet fra 2015 overføres som bevilgning til Kommunestyret vedtar låneporteføljen til Fet kommune. Alle lån i porteføljen kan være gjenstand for refinansieringer i inneværende år og i budsjettåret Rådmannen står fritt til 171

172 å betale budsjetterte avdrag på de lån en finner formålstjenlig, uavhengig av opprinnelig vedtak. Det vises til oversikt i kapittel «Sentrale økonomiske forutsetninger», punkt om «Dokumentasjon for refinansiering av lån». Klopper, lensene. Fotograf Jorunn Løvlie 172

173 12 H o v e d o v e r s i k t e r d r i f t o g i n v e s t e r i n g 12.1 skjema 1A Driftsbudsjettet (Hele 1000, faste priser som i 1.år) Regnskap Skatt på inntekt og formue Innt Ordinært rammetilskudd Innt Skatt på eiendom Innt Andre direkte og indirekte skatter Innt Andre generelle statstilskudd Innt Sum frie disponible inntekter Innt Renteinntekter og utbytte Innt Renteutgifter Utg Avdrag på lån Utg Netto kapitalutgifter Nto.utg Til fri disponibel avsetning Innt Til dekning av tidligere regnsk.m. Utg merforbruk Til ubundne avsetninger Utg Til bundne avsetninger Utg Bruk av tidligere regnsk.m. Innt mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Innt Bruk av bundne avsetninger Innt Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Utg Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk / mindreforbruk

174 12.2 skjema 1B til fordeling drift Regnskap (Faste priser som i 1.år) Sentralt budsjetterte reserver og pensjon Utg Sentralt budsjetterte inntekter Innt Netto sentralt budsjetterte utgifter Nto Politisk ledelse, råd, utvalg og overformynderi Kontroll og revisjon Rådmannskontoret Økonomiavdelingen Personal - og org. avdelingen Fellesutgifter personalforvaltning Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt IKT Nto Utg Innt Grunnskole, SFO og voksenoppl. Nto Utg Innt Barnehager Nto Utg Innt PPT Nto Utg Innt Kulturtjenesten Nto Utg Innt Fet kirkelige fellesråd Nto Utg Innt Tilskudd trossamfunn Nto Utg Innt Helsetjenesten Nto Utg Innt NAV / Sosialtjenesten Nto Utg Innt Tilskudd Heia Vita AS Nto

175 (Faste priser som i 1.år) Regnskap Utg Innt Barnevern Nto Tverrfaglig samarbeid for barn og unge / SLT Utg Innt Nto Utg Innt Tildelingskontor Nto Utg Innt Medfinansiering Nto Utg Innt Pålsetunet bo - og servicesenter Nto Utg Innt Hjemmetjenesten Nto Utg Innt Tjenesten for funksjonshemmede Nto Utg Innt Kommunalteknikk, vei og park Nto Utg Innt Samfunn og næring Nto Utg Innt Selvkost Feiervesen Nto Utg Innt Eiendomsavdelingen Nto Nedre Romerike brann- og redningsvesen (uten feiing) Utg Innt Nto Utg Innt Selvkost vann, avløp og renovasjon Nto Utg Innt Kapitalinntekter VAR Nto Kapitalinntekter PBL og Matrikkellov Utg Innt Nto Utg Innt Sum tekniske justeringer Nto Utg Innt Sum rammeområder Nto

176 12.3 skjema 2A Investeringsbudsjettet (1000-kroner, faste priser som i 1.år) Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utg Utlån og forskutteringer Utg Kjøp av aksjer og andeler Utg Avdrag på lån Utg Avsetninger Utg Årets finansieringsbehov Utg Finansiert slik Bruk av lånemidler Innt Inntekter fra salg av anleggsmidler og eiendom Innt Tilskudd til investeringer Innt Kompensasjon for merverdiavgift Innt Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Innt Andre inntekter Innt Sum ekstern finansiering Innt Overføring fra driftsregnskapet Innt Bruk av tidligere års udisponert Innt Bruk av avsetninger Innt Sum finansiering Innt Udekket / udisponert skjema 2B investeringsbudsjettet (1000-kroner, faste priser som i 1.år) Regnskap Til investeringer i anleggsmidler, fra budsjettskjema 2A Fordelt slik: Kommunale bygg, inkl kjøp av eiendom Kommunale veier, inkl kjøp av eiendom Informasjonsteknologi Kartverk Kirke Vann og avløp Øvrige investeringsformål Sum fordelt

177 13 V e d l e g g 177

178 13.1 Fylkesmannens informasjonsskriv om statsbudsjettet INFORMASJON OM REGJERINGENS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR SAMT FYLKESMANNENS ANBEFALINGER Fylkesmannen i Oslo og Akershus vil i dette brevet kort gå gjennom regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 og de føringer dette legger for kommunenes rammebetingelser. Vedlagt følger ett sett lysark, flere av disse er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vi gjør videre oppmerksom på at vi ikke tar sikte på å være uttømmende i forhold til det økonomiske opplegget regjeringen legger opp til i forhold til kommunesektoren. Det fokuseres på de elementer som antas å være av særlig interesse i forhold til den pågående budsjettprosessen i kommunene. Avslutningsvis gis det også enkelte anbefalinger fra Fylkesmannens side i forhold til arbeidet med årsbudsjettet og økonomiplan/handlingsplan. Endringer i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2015 Skatteinngangen til kommunesektoren har de siste månedene vært godt i tråd med anslagene i Revidert nasjonalbudsjett Dette innebærer at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter som ble gitt i Revidert nasjonalbudsjett 2015 opprettholdes. Den samlede pris- og kostnadsveksten (kommunal deflator) anslås til 2,9 pst. Også dette er samme anslag som i Revidert nasjonalbudsjett Etter dette anslås realveksten i samlede inntekter i 2015 til 9 milliarder kroner (tilsvarende 2,2 prosent). Veksten i frie inntekter anslås til 6,1 milliarder kroner (tilsvarende 1,9 prosent). Inntektsanslagene er de samme som etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett

179 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2016 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kroner. Inntektsveksten legger til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester. Av den samlede inntektsveksten er 4,7 mrd. kroner frie inntekter. Veksten i frie inntekter fordeles med 4,2 mrd. kroner på kommunene og 0,5 mrd. kroner på fylkeskommunene. Ut over veksten i frie inntekter, foreslår Regjeringen økte bevilgninger til flere tiltak innen helse og omsorg, barn og unge og samferdsel. I forbindelse med stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble kommuneøkonomien styrket med 1,2 mrd. kroner. Denne styrkingen videreføres til Det er betydelig usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi og kommunenes skatteinntekter. Anslaget for skatteinngangen i kommunesektoren i 2016 bygger på en samlet vurdering av utviklingen i norsk økonomi. Regjeringen følger nøye med på den økonomiske utviklingen og vil foreta en ny vurdering av kommuneøkonomien og skatteinngangen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett Vekst i frie inntekter fra 2015 til 2016 Veksten i frie inntekter på totalt 4,7 mrd kroner må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått merutgiftene for kommunesektoren i 2016 til om lag 2,1 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette kan det anslås at om lag 1,7 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. I Kommuneproposisjonen 2016 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden 900 mill. kroner i 2016, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Regjeringen styrker det sosiale sikkerhetsnettet gjennom å sette av 400 mill. kroner av veksten i frie inntekter til en bedre rusomsorg (fordeles etter sosialhjelpsnøkkelen) og 200 mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten (særskilt fordeling). Videre er 400 mill. kroner av veksten i frie inntekter knyttet til mer fleksibelt barnehageopptak. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene. Veksten i frie inntekter gir kommunesektoren et handlingsrom i 2016 til å bygge ut tjenestene eller bedre kvaliteten på tjenestetilbudet i tråd med lokale behov. Bindingene på de frie inntektene i form av økte demografikostander og pensjonskostnader utgjør i alt 2,6 mrd. kroner. I tillegg kommer Regjeringens satsinger på tiltak finansiert innenfor de frie inntektene på i alt 1,2 mrd. kroner. Innenfor den samlede veksten i frie inntekter innebærer dette et handlingsrom for kommunesektoren samlet sett på 0,9 mrd. kroner. 179

180 Deflator 2016: Pris og lønnsvekst for kommunesektoren for 2016 er anslått til 2,7 %. Lønnsveksten er anslått til 2,7 %. Deflator har to funksjoner: Historisk beregning av faktisk realvekst (regnskapsdeflator) Kompensasjon for anslått pris- og lønnsvekst i statsbudsjettet (budsjettdeflator) Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet (FIN) i forbindelse med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: o Rentekostnader o Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. o Demografikostnader Disse kostnadselementene må dekkes av veksten i frie inntekter. Skattøren 2016: Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås økt med 0,45 prosentpoeng til 11,8 % i Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I Kommuneproposisjonen 2016 ble det signalisert at skattørene for 2016 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Anslagene for kommunesektorens skatteinntekter i 2015 ble redusert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett Rammeoverføringene ble samtidig økt med 1,2 mrd. kroner. Etter dette kan skatteandelen i 2015 anslås til vel 39 pst. av samlede inntekter. Isolert sett trekker det i retning av å øke de kommunale og fylkeskommunale skattørene i Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2016 bygger videre på 0,5 pst. sysselsettingsvekst og 2,7 pst. lønnsvekst fra 2015 til Det foreslås at den kommunale skattøren for 2016 settes opp med 0,45 prosentpoeng til 11,8 180

181 pst. Den fylkeskommunale skattøren foreslås satt opp med 0,05 prosentpoeng til 2,65 pst. Forslaget til skattører er tilpasset en skatteandel på 40 pst. Detaljert anslag på frie inntekter: (i mill. kr) Nominelle priser 1 Kommunene 2 Fylkeskommunene 2 Kommunesektoren i alt Pst. endr Pst. endr Pst. endr. Skatter i alt , , ,8 Herav skatt på inntekt og formue , , ,1 Rammetilskudd , , ,1 Sum frie inntekter , , ,1 1 Prisveksten i kommunesektoren i 2016 (deflator) er anslått til 2,7 pst. 2 Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel 3 Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer. 4 Omfatter ikke midler bevilget på kap. 571, post 21 Spesielle driftsutgifter. Skatteanslaget for 2016 innebærer dermed en skattevekst på 7,4 % fra 2015 til 2016 for kommunene. Veksten nevnt ovenfor, til rustiltak og helsestasjoner/skolehelsetjeneste fordeles slik: Midler til rustiltak fordeles etter sosialhjelpsnøkkelen 200 mill. kr til helsestasjoner / skolehelsetjenesten: Fordelingsnøkkel som tidligere: Antall innbyggere 0-19 år Minstenivå kr per kommune Tabell C (inneholder nå fordelingen for alle årene den er gitt) Korreksjonssaker Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, samt endringer i finansieringsform, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i rammetilskuddet på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. Disse sakene er omtalt i sin helhet i tabell 6.19 i budsjettproposisjonen. På denne oversikten er det vist noen større saker som gjelder kommunene. Øvrige saker er i hovedsak saker med helårseffekt i 2016 (dvs. saker som er iverksatt i 2015), engangsbevilgninger eller saker av mer teknisk art. 181

182 Dette er noen av sakene. I grønt hefte s 145 står den fullstendige listen. Merk spesielt at denne er i 2015 kroner. Innlemming av tilskudd til øyeblikkelig hjelp. Kommunene har fra 1. januar 2016 er plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Det foreslås å overføre 1 206,6 millioner kroner fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene. Det blir fordelt etter delkostnadsnøkkelen for pleie- og omsorgstjenester. Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Regjeringen foreslås å øke tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 98 % til 100% av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager Høsten 2015 er det fastsatt endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager med virkning fra 1. januar Blant annet blir det innført et påslag for pensjonsutgifter på 13 % av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene, og et differensiert kapitalstilskudd basert på nasjonale satser. Endringene er beregnet å redusere kommunenes utgifter med 338 millioner kr. Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten Regjeringen foreslår å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. juli Oppgaveoverføringen er anslått å gi en innsparing for kommunene på 630 millioner kroner i 2016, og rammetilskuddet reduseres tilsvarende. Omdisponering av skjønnsmidler til valgarbeidet I forbindelse med opprettelsen av et valgdirektorat foreslås en omdisponering av 66,7 mkr fra skjønnsmidlene Forsøk med ny oppgave- og ansvarsdeling i barnevernet Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet vil i 2016 iverksette forsøk med ny oppgave- og ansvarsdeling mellom kommunalt og statlig barnevern. Forsøkskommunene 182

183 foreslås kompensert for økt oppgave- og finansieringsansvar gjennom en økning i rammetilskuddet på 247,6 millioner kroner som vil bli fordelt særskilt, jf. tabell C. Står i forslaget ufordelt. Vekstkommunetilskudd: - Veksttilskuddet styrkes 2014: 61 mill.kr 2015: 393,4 mill.kr 2016: 440,6 mill.kr - Terskelen for å motta veksttilskudd senkes fra 1,6 pst. til 1,5 pst kommuner får veksttilskudd i 2016 Kommuner med høy befolkningsvekst vil ha utfordringer i å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning. Regjeringen har nå senket terskelen for å motta tilskudd. I 2015 måtte kommunene ha en befolkningsvekst på 1,6 prosent før de mottok tilskudd, i 2016 senkes terskelen til 1,5 prosent. Endringene styrker vekstkommunenes mulighet til å levere gode tjenester til innbyggerne. Tilskuddet prisjusteres fra kr i 2015 til kr per innbygger utover vekstgrensen i Befolkningsveksten har vært noe lavere i 2015 enn i året før. Færre kommuner vil derfor motta veksttilskudd i 2016 (64 kommuner) enn i 2015 (68 kommuner). Småkommunetilskuddet holdes nominelt uendret i Kommunene i Akershus: Fra 2015 til 2016 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent (fra anslag på regnskap/anslag RNB for 2015). Kommunene i Akershus anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,9 prosent. I Akershus har 17 av 22 kommuner en vekst som er høyere eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Rælingen med 6,1 %, lavest har Frogn med 3,7 %. Med en deflator for 2016 beregnet til 2,7 % har altså alle kommunene en realvekst. 183

184 0211 Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0219 Bærum 0220 Asker 0221 Aurskog-Høland 0226 Sørum 0227 Fet 0228 Rælingen 0229 Enebakk 0230 Lørenskog 0231 Skedsmo 0233 Nittedal 0234 Gjerdrum 0235 Ullensaker 0236 Nes 0237 Eidsvoll 0238 Nannestad 0239 Hurdal Akershus Landet 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Oslo kommune: Fra 2015 til 2016 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent (fra anslag på regnskap/anslag RNB for 2015). Oslo anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,6 prosent. Særskilte satsinger/endringer/andre saker: Helse og omsorg I tillegg til satsingen på rusomsorgen og helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom kommunenes frie inntekter foreslår regjeringen: Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser: Det foreslås en tilsagnsramme på 4,1 mrd. kroner til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i Dagtilbud til demente: Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene fra 1. januar 2020 får plikt til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot Det bevilges 71,3 mill. kroner på øremerket post på HODs budsjett i Dette vil legge til rette for nye plasser. Flere psykologer i kommunene: Regjeringen varslet i primærhelsetjenestemeldingen at den vil innføre lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra For å bidra til forsterket rekruttering fram til psykologkompetansekravet trer i kraft, foreslås det å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra Det bevilges 145 mill. kroner til dette i Tilskuddet gir rom for inntil 150 nye psykologårsverk i

185 Øyeblikkelig hjelp: Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det å overføre 1 206,6 mill. kroner til rammetilskuddet til kommunene. Ressurskrevende tjenester: Dette foreslås å øke innslagspunktet med kroner utover prisjustering til kroner. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 pst. Den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk. Bevilgningen øker med 1,2 mrd. kroner i 2016 sammenliknet med saldert budsjett Barnehage 400 millioner kroner av veksten i frie inntekter er knyttet til et mer fleksibelt barnehageopptak. Dette tilsvarer helårseffekten av bevilgningen i 2015-budsjettet. Satsingen utgjør med dette nærmere 750 mill. kroner. Bevilgningen over Kunnskapsdepartementets budsjett knyttet til økt kompetanse og kvalitet økes med 160 mill. kroner i Midlene skal bla. gå til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning og til lokale tiltak for å styrke det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det er også bevilget 10 mill. kroner over rammetilskuddet for å legge til rette for at kommunene kan styrke sitt informasjons- og rekrutteringsarbeid for å øke barnehagedeltakelsen for barn fra familier med lav inntekt og/eller minoritetsspråklig bakgrunn. Fra 2016 får ikke-kommunale barnehager den samme finansieringen som kommunale barnehager (dvs. 100 pst av tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager). Kommunene kompenseres ved en økning i rammetilskuddet på 180 mill. kroner. Det gjøres endringer i forskriften om finansiering av ikke-kommunale barnehager for å gi bedre samsvar mellom reelle utgifter og tilskuddet fra kommunen. Endringene er først og fremst knyttet til pensjons- og kapitalutgifter. Dette gir isolert sett en innsparing på 338 mill. kroner som trekkes ut av rammetilskuddet. Skole Som en del av regjeringens realfagsstrategi foreslås det å øke timetallet i naturfag med én uketime på trinn fra høsten Kommunene kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på 77,6 mill. kroner. Kompetansesatsingen i skolen fortsetter på samme høye nivå. I løpet av to år har regjeringen nesten tredoblet antallet plasser i videreutdanning for lærere, og i 2016 vil over lærere få tilbud om videreutdanning. Det foreslås å øke lærlingtilskuddet til lærebedrifter med ytterligere kroner per kontrakt i Dette er en del av regjeringens satsing for å motvirke ungdomsledighet. Med dette er 185

186 tilskuddet økt med kroner under denne regjeringen. Fylkeskommunene kompenseres med 50 mill. kroner. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårsperiode. Regjeringen foreslår en investeringsramme på 1,5 mrd. kroner i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg i Med dette forslaget er hele investeringsrammen på 15 mrd. kroner i den åtteårige ordningen som ble innført i 2009, faset inn i budsjettet. Rentekompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken. Flyktninger og integrering Det har vært en kraftig økning i antall asylsøkere til Europa. Dette har også ført til en stor økning til Norge. Regjeringen har derfor lagt fram forslag om tilleggsbevilgninger i 2015 som følge av et økt antall asylsøkere sammenlignet med hva som ligger til grunn for gjeldende budsjett. Politiet får 50 millioner for å øke kapasiteten knyttet til registrering av nye asylsøkere til Norge. UDI styrkes med 5 mill. kroner Vergemålsordningen styrkes med 3 mill. kroner Bevilgningen til enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre økes med 65 mill. kroner Tilskudd til utleieboliger økes med 50 mill. kroner Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) styrkes med 5 millioner kroner. I budsjettet for 2016 vil regjeringen: Styrke integreringstilskuddet med 50 mill. kroner til et ekstratilskudd til kommuner ved bosetting av flyktninger. Kriteriet for å få tilskudd er at kommunen i 2016 bosetter flere enn de ble anmodet om i Tilskuddet blir utbetalt med kroner for hver person kommunen bosetter utover dette i Styrke det særskilte tilskuddet for bosetting av enslige, mindreårige flyktninger med 25 mill. kroner. Særskilt tilskudd blir utbetalt til kommunene når enslige, mindreårige flyktninger blir bosatt. Satsen foreslås økt fra kroner i 2015 til kroner i Som følge av den store økningen i antallet asylsøkere siden sommeren, har regjeringen også varslet at den vil legge fram en tilleggsproposisjon for 2016-budsjettet i løpet av høsten. 186

187 Skjønnsmidler 2016 for Akershus og Oslo Skjønnsrammen for Akershus for 2016 er på 54,8 millioner kroner. Dette er på samme nivå som i Oslo har fått en skjønnsramme på 5,7 mkr. Vi legger til grunn at denne er tiltenkt samme formål som i 2014/15. Midlene holdes på samme måte som i år tilbake, og vil bli tildelt i løpet av Tildelingen av skjønnsmidler til den enkelte kommune i Akershus fremkommer av denne tabellen: Herav: Fordeling mellom de respektive komponenter Tilbakeholdt Tilbakeholdt nr Kommune 2015 Sum skjønn "Fritt skjønn" 2 Spesielle forhold 3 skjønn Oslo 4 skjønn Akershus 5 Endring Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal % andel Tilbakeholdt ,3 % 44,0 % 9,4 % 8,3 % ,0 % 1. Sum skjønn for 2016 (Akershus) er satt til 54,8 millioner av KRD 2. I 2016 legges det opp til å benytte om lag 23 millioner kroner. 3. Flere kommuner kompenseres for spesielle forhold (Både lokale forhold og sentrale omlegginger) 4. Tilbakeholdt skjønn Oslo - innovasjonstiltak 5. Tilsagn til å holde tilbake skjønn til tildeling gjennom året - Fylkesmannen holder tilbake 5 millioner kroner til Akershus. Nærmere 50 millioner kroner er deretter fordelt etter fylkesmannens skjønnsmessige vurderinger, hvor det er lagt vekt på ulike forhold, herunder økonomisk bæreevne, utfordringer som ikke ivaretas av inntektssystemet og lignende. Det er holdt tilbake 5 millioner kroner av skjønnsmidlene for 2015 til senere fordeling. Disse er tenkt benyttet til innovasjonsskjønn, prosjektskjønn og eventuelle ekstraordinære forhold i enkeltkommuner. Hele innovasjonsrammen til Oslo er avsatt til fordeling neste år. 187

188 Vi vil i forhold til de tilbakeholdte skjønnsmidlene som vanlig sende ut et eget brev om prosedyren og betingelsene for tildeling av disse til kommunene i fylket. Utgangspunktet for alle kommunene må imidlertid være følgende: Skjønnsmidler er ingen påregnelig inntekt, og må i den grad det budsjetteres med, budsjetteres svært forsiktig. Kommunereformen Bred enighet på Stortinget om behovet for en kommunereform De nyvalgte kommunestyrene har frist til 1. juli 2016 med å gjøre vedtak. Fylkesmennene skal oppsummere og gi tilråding om kommunestrukturen høsten Regjeringen fremmer proposisjon om ny kommunestruktur våren 2017 En samlet lovproposisjon om nye oppgaver til større kommuner legges fram for Stortinget våren Regjeringen har også satt i gang et arbeid med en generell gjennomgang av den statlige styringen av kommunene, med sikte på å redusere detaljstyringen. Resultatet av gjennomgangen vil bli presentert for Stortinget våren Tiltakspakke for økt sysselsetting Som en del av budsjettet legger Regjeringen fram en særskilt tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner. De særskilte tiltakene i denne pakken vil være midlertidige og er innrettet slik at de lett skal kunne reverseres. Tiltakene skal fremme økt sysselsetting på kort sikt, samtidig som regjeringen legger til rette for en langsiktig omstilling av norsk økonomi. Som ledd i tiltakspakken foreslår Regjeringen et engangstilskudd på 500 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommuner. Midlene vil bli fordelt med likt kronebeløp per innbygger uten søknad. Midlene kommer i tillegg til veksten i kommunenes inntekter. Det er varslet at kommunene vil bli bedt om å rapportere på bruken av midlene, nærmere detaljer om dette vil komme. Fylkesmannens anbefalinger Fylkesmannen har de siste årene hatt enkelte kommentarer til budsjett- og økonomiplaner hvor netto driftsresultat har vært så lite at det ikke har kunnet bidra til egenfinansiering av vedtatte investeringer og nødvendige avsetninger. Fylkesmannen anbefaler derfor at følgende legges til grunn for budsjett- og økonomiplanarbeidet: 188

189 Netto driftsresultat bør over tid utgjøre minst 3 % av driftsinntektene avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. Buffere er en nødvendighet for å kunne takle svingninger på både inntekts- og utgiftssiden. Egenfinansieringsgraden er gjennomgående lav. Vi ber kommunene om å gjøre det som er mulig for å øke denne. Det vil være et viktig bidrag for å styrke kommunens økonomiske stilling. Langsiktig gjeld må holdes på et forsvarlig nivå. Kommunen må i økonomiplanen synliggjøre en forsvarlig betjening av etablert og planlagt lånegjeld. Vi anbefaler kommunen å utarbeide oversikter som viser effektene av en renteoppgang på kort og mellomlang sikt. Dette for å skape bevissthet rundt mulige effekter av nivået på lånegjelden. Avsluttende merknader De kommuner som eventuelt ønsker å drøfte særlige utfordringer før budsjettet behandles i kommunestyret, kan ta kontakt med Fylkesmannen. Når det gjelder oversendelse av kommunestyrets budsjettvedtak til fylkesmannen, viser vi til forskrift om årsbudsjett 15 hvor det heter at årsbudsjettet skal foreligge som eget dokument senest 15. januar det år budsjettet gjelder for. Dokumentene, samt økonomiske oversikter etter 12, skal oversendes Fylkesmannen til orientering straks de foreligger. Vi vil be om at den enkelte kommune sender oss budsjett og økonomiplan som elektroniske dokument. Alternativt kan 2 eksemplarer sendes over som papirdokument Spørsmål i forbindelse med kommuneøkonomiopplegget kan rettes til Tor Håkon Skomsvold, telefon Med hilsen Rannveig Bjerkmo assisterende fylkesmann Tor Håkon Skomsvold seniorrådgiver 189

190 13.2 Vilt og fiskenemnda: organisering av fallviltarbeidet i Fet kommune Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Arkivsak: 2011/ Arkiv: K40 Dato: SAMLET SAKSPROTOKOLL Saksbehandler: Jon Arne Kongtorp Utv.saksnr Utvalg Møtedato 8/15 Vilt- og fiskenemnda Organisering av fallviltarbeidet i Fet kommune. Orientering til nye medlemmer i Vilt og fiskenemda Rådmannens innstilling: Medlemmene i Vilt og fiskenemda i Fet utfører fallviltoppdrag som praktisert i dag og iht instruks som utarbeides i løpet av For å sikre at en samlet sett ivaretar kommunens ettersøksbehov, kan det gjøres avtale med kompetent ettersøkspersonell som ikke er tilknyttet Vilt og fiskenemda. Ettersøkspersonell godtgjøres, utover dagens ordning med timelønn for utrykning, med en vaktgodtgjøring som kompensasjon for å være tilgjengelig og for den tid en bruker på å motta henvendelser og sørge for at fallvilthendelsen blir håndtert. Kommunen tilbyr kursing for å sikre at det er tilstrekkelig antall ettersøkspersoner som samlet ivaretar kommunens ettersøksansvar. Saksprotokoll i Vilt- og fiskenemnda Vilt og fiskenemndas behandling: Omforent forslag til vedtak: 1. Fallviltpersonell (medlemmene i Vilt- og fiskenemnda) har i dag ingen vaktavtale eller godtgjøring for å være tilgjengelig. Vaktavtalen med Nedre Romerike brann- og redningsvesen har hatt en kostnad på kr ,- pr. år. Dette sammen med at leders faste godtgjørelse på kr ,- bortfaller, gjør at en har tilgjengelig kr ,- innenfor dagens budsjettramme. Dette foreslås å kunne benyttes som vaktgodtgjøring for ettersøkspersonell. Vilt- og fiskenemnda anbefaler en vaktsats på kr. 286,- pr. dag (tilsvarer ca ,- pr. uke) som kompensasjon for å være tilgjengelig og for den tid en bruker på å motta henvendelser og sørge 190

191 for at fallvilthendelsen blir håndtert, vil dette medføre en kostnad på kr ,- pr. år pluss sosiale kostnader. Ved utrykning godtgjøres dette på timebasis. Ved et vakttillegg kan vaktansvaret gå på rundgang slik at en person til enhver tid er tilgjengelig. Et felles telefonnummer kan benyttes og overføres til den som har ansvaret den enkelte uke. Vaktansvarlig skal sørge for at fallviltoppdrag blir håndtert men ikke nødvendigvis selv utføre det. Fallviltarbeidet kan også overføres til andre enn medlemmer i Vilt- og fiskenemnda (tredjepart) som er kompetente til slike oppdrag, enten helt, slik at medlemmene i Vilt- og fiskenemnda frigjør seg fra fallvilt oppdrag og kun utfører politikk, eller delvis for å utfylle medlemmene i nemnda. Tredjepart får godtgjøring på lik linje med utvalgsmedlemmer, eventuelt etter egen avtale, men dekkes ikke av kommunens forsikringsordninger. Det utarbeides en egen instruks for fallviltarbeidet i Fet kommune samt plan for nødvendig opplæring av fallviltpersonell. Det skal foretas gjennomgang av tilgjengelig utstyr og behov for supplering samt opplæring i bruk av dette. Kommunal rovviltnemnd skal evalueres, eventuelt økes i antall og gis nødvendig kompetanse. Det skaffes oversikt over hundeekvipasjer som kan stille på ettersøk. 2. Vilt- og fiskenemnda har i dag ikke tilfredsstillende utstyr til å dra fram fallvilt av elg. Det er påkrevd med innkjøp av jernhest, kostnad ca. kr ,-. Jernhest er den billigste trekkdoningen som også gjør en tilfredsstillende jobb. Tidligere har Vilt- og fiskenemnda kunnet benytte seg av båten til Nedre Romerike brann- og redningsvesen. Etter omorganisering er ikke denne lenger tilgjengelig. Innkjøp av bår til kr ,- er nødvendig. Vilt- og fiskenemnda har krav på sikker utøvelse av fallviltarbeid langs vei. Det trengs en gulblink til bil, trekantvarsling med gulblink etc., kostnad stipulert til kr ,-. Rådmannens forslag falt. Omforent forslag ble enstemmig vedtatt. Vilt og fiskenemndas enstemmige vedtak: 1. Fallviltpersonell (medlemmene i Vilt- og fiskenemnda) har i dag ingen vaktavtale eller godtgjøring for å være tilgjengelig. Vaktavtalen med Nedre Romerike brann- og redningsvesen har hatt en kostnad på kr ,- pr. år. Dette sammen med at leders faste godtgjørelse på kr ,- bortfaller, gjør at en har tilgjengelig kr ,- innenfor dagens budsjettramme. Dette foreslås å kunne benyttes som vaktgodtgjøring for ettersøkspersonell. Vilt- og fiskenemnda anbefaler en vaktsats på kr. 286,- pr. dag (tilsvarer ca ,- pr. uke) som kompensasjon for å være tilgjengelig og for den tid en bruker på å motta henvendelser og sørge for at fallvilthendelsen blir håndtert, vil dette medføre en kostnad på kr ,- pr. år pluss sosiale kostnader. Ved utrykning godtgjøres dette på timebasis. Ved et vakttillegg kan vaktansvaret gå på rundgang slik at en person til enhver tid er tilgjengelig. Et felles telefonnummer kan benyttes og overføres til den som har ansvaret den enkelte uke. Vaktansvarlig skal sørge for at fallviltoppdrag blir håndtert men ikke nødvendigvis selv utføre det. Fallviltarbeidet kan også overføres til andre enn medlemmer i Vilt- og fiskenemnda (tredjepart) som er kompetente til slike oppdrag, enten helt, slik at medlemmene i Vilt- 191

192 og fiskenemnda frigjør seg fra fallvilt oppdrag og kun utfører politikk, eller delvis for å utfylle medlemmene i nemnda. Tredjepart får godtgjøring på lik linje med utvalgsmedlemmer, eventuelt etter egen avtale, men dekkes ikke av kommunens forsikringsordninger. Det utarbeides en egen instruks for fallviltarbeidet i Fet kommune samt plan for nødvendig opplæring av fallviltpersonell. Det skal foretas gjennomgang av tilgjengelig utstyr og behov for supplering samt opplæring i bruk av dette. Kommunal rovviltnemnd skal evalueres, eventuelt økes i antall og gis nødvendig kompetanse. Det skaffes oversikt over hundeekvipasjer som kan stille på ettersøk. 2. Vilt- og fiskenemnda har i dag ikke tilfredsstillende utstyr til å dra fram fallvilt av elg. Det er påkrevd med innkjøp av jernhest, kostnad ca. kr ,-. Jernhest er den billigste trekkdoningen som også gjør en tilfredsstillende jobb. Tidligere har Vilt- og fiskenemnda kunnet benytte seg av båten til Nedre Romerike brann- og redningsvesen. Etter omorganisering er ikke denne lenger tilgjengelig. Innkjøp av bår til kr ,- er nødvendig. Vilt- og fiskenemnda har krav på sikker utøvelse av fallviltarbeid langs vei. Det trengs en gulblink til bil, trekantvarsling med gulblink etc., kostnad stipulert til kr ,-. Bakgrunn for saken: Det ønskes å informere om Vilt og fiskenemdas mandat og medlemmenes oppgaver før valg av nye medlemmer til nemda samt diskutere fremtidig organisering av fallviltarbeidet i Fet kommune: I gjeldende delegasjonsreglement for Vilt og fiskenemda i Fet, står følgende: 13 Reglement for vilt og fiskenemnda I tillegg til bestemmelsene i kommuneloven, fellesreglement for formannskapet, utvalgene og nemndene og Fet kommunes generelle delegeringsreglement gjelder følgende bestemmelser: 13.1 Ansvars- og arbeidsområde Vilt og fiskenemndas hovedoppgaver er å ivareta kommunens vilt- og innlandsfiskeforvaltning innenfor vilt- og innlandsfiskelovgivningen samt naturmangfoldloven. Vilt og fiskenemnda har rett til å fremme innstilling i alle saker på sitt område som skal avgjøres av kommunestyret. Vilt og fiskenemnda har også ansvar for viltvaktordning. Rådmannen saksforbereder samt ivaretar sekretariatsfunksjonen i vilt og fiskenemnda Delegering av myndighet Vilt og fiskenemnda har myndighet til å avgjøre alle saker innen sitt område, med mindre det følger av dette reglement at myndigheten ligger til kommunestyret, formannskap, andre viltmyndigheter eller at myndigheten er delegert til rådmannen Vilt og fiskenemndas hovedoppgaver er å ivareta kommunens vilt- og innlandsfiskeforvaltning innenfor vilt- og innlandsfiskelovgivningen, dvs viltloven og laks og innlandsfiskeloven, samt naturmangfoldloven: 192

193 Viltlovens 2 definerer følgende: Med vilt menes i denne lov alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Laks og innlandsfiskelovens 2 : Loven gjelder for anadrome laksefisk og innlandsfisk samt andre ferskvannsorganismer så langt bestemmelsene passer. Naturmangfoldloven griper inn i begge lovene med tilhørende forskrifter Fallvilt: Fallvilt er alt vilt som finnes skadet, sykt eller dødt i naturen. Skadet hjortevilt som må avlives, og hjortevilt som felles som skadedyr, er kommunens eiendom. Påkjørsler er den vanligste årsaken til fallvilt. Beskrivelse av nemdas oppgaver: Vilt og fiskenemda i Fet har 3-5 møter i året etter behov. Av saker som tas opp kan nevnes godkjenning av bestandsplan for elg og oppfølging av denne, bestemme minsteareal for jakt på rådyr og elg, høring i forbindelse med tiltak som berører viltets leveområder, høring av nye forskrifter, vedta forskrift om ekstraordinær båndtvang, vedtak om skadefelling etc. Saker vedr fisk i nemda er få. Vilt og fiskenemda har også ansvar for kontroll av skutt elg samt gjennomføring av jegerprøven. I dag er det tidligere leder for nemda, Halvor Johnsen, som forestår kontroll av elg, og sekretær eller leder for nemda som står for jegerprøveeksamen. Aktuell sak for ny Vilt og fiskenemd kan være forskrift om åpning for jakt på hjort i Fet. Pr i dag har de politisk valgte medlemmene i Vilt og fiskenemda tatt hånd om fallvilthåndteringa i kommunen. Fallvilthåndtering er en lovpålagt oppgave tillagt kommunene. Dette er tidkrevende og fordrer at en tilfredsstiller noen formelle krav og har opparbeidet seg kunnskap og erfaring om jakt og håndtering av vilt. Fallviltarbeid blir i dag godtgjort tilsvarende fagarbeider i kommunen med overtid på kveld/helg men uten vakttillegg. Frem til 2016 har Fet kommune avtale med Nedre Romerike brann og redningsvesen om at disse mottar alle henvendelser fra politi og publikum om påkjørsler av vilt. Ordningen medfører at politiet/publikum har et tlf nr å forholde seg til der de alltid oppnår kontakt. Brann og redningsvesenet har sørget for å få kontakt med personell som kan forestå ettersøk/avliving/opprydding, og i noen tilfeller også selv hentet døde dyr. Dette har fungert bra, men avtalen er dessverre sagt opp av brann og redningsvesenet da det ikke hører til deres kjernevirksomhet. Ny ordning må derfor på plass som erstatning for denne avtalen. Beskrivelse av fallviltarbeidet: Mange viltpåkjørsler skjer i grålysning/skumring/natterstid når hjortevilt er aktive. Arbeid med ettersøk og fallvilt skjer med andre ord til ukurante tider og man vet aldri hvilke type oppdrag som venter. Nemda har lenge levert godt arbeid, og følger opp henvendelser fra politi og publikum. Nemda har ansvar for at noen til enhver tid er tilgjengelig for utrykning. Det betales ikke vakttillegg. For at ordningen skal fungere er nemda avhengig av å ha medlemmer med fleksible arbeidsforhold. Fra og med 1. april 2016 vil det være krav til gjennomført og bestått kurs i ettersøk for de som skal drive aktivt ettersøk på vegne av kommunen. Kravet omfatter både fører og evt. hund. For å ta kurset må man være registrert i Jegerregisteret og ha ført hund fram til godkjent ettersøkshund. Det stilles med andre ord strengere krav til hvem som kan velges/ oppnevnes til å utføre ettersøk for kommunen, i tillegg til at vedkommende må ha godkjent hund. Rådmannen vurderer det ikke som nødvendig at alle i nemda gjennomfører kurset, men de nye reglene vil kreve at noen med slik kompetanse til enhver tid er tilgjengelige for kommunen. 193

194 Kurset tilbys allerede, men kan ikke være et krav for ettersøkspersonell ved valg av nye medlemmer nå i høst. Det må imidlertid være et krav at et minimum antall medlemmer, ev tredjeparts (ikke tilknyttet vilt og fiskenmda) ettersøkspersonell, skal gjennomføre kurset slik at en samlet sett kan ivareta kommunens ettersøksansvar. Det bør legges opp til at kommunen kan gi tilbud om slik kursing. Det bør vurderes om kommunen skal inngå avtale med medlemmene av nemda for å formalisere krav, ansvar og rettigheter. Krav til gjennomføring av ettersøkskurs kan tas inn i en slik avtale. Rådmannens forslag til fremtidig organisering: Fallviltpersonell (medlemmene i vilt og fiskenemda) har i dag ingen vaktavtale eller godtgjøring for å være tilgjengelig. Dette kan medføre at den enkelte heller ikke føler ansvar for å være tilgjengelig i tilstrekkelig grad. Vaktavtalen med Nedre Romerike brann og redningsvesen har hatt en kostnad på kr pr år. Dette sammen med at leders faste godtgjørelse på kr ,- bortfaller, gjør at en har tilgjengelig kr ,- innafor dagens budsjettramme. Dette foreslås å kunne benyttes som vaktgodtgjøring for ettersøkspersonell. Eksempelvis vil en vaktsats på kr 286,- pr dag (tilsvarer ca 2000,- pr uke) som kompensasjon for å være tilgjengelig og for den tid en bruker på å motta henvendelser og sørge for at fallvilthendelsen blir håndtert, vil dette medføre en kostnad på kr ,- pr år pluss sosiale kostnader. Ved utrykning godtgjøres dette på timesbasis. Ved et vakttillegg kan vaktansvaret gå på rundgang slik at en person til enhver tid er tilgjengelig. Et felles tlf nr kan benyttes og overføres til den som har ansvaret den enkelte uke. Vaktansvarlig skal sørge for at fallviltoppdrag blir håndtert men ikke nødvendigvis selv utføre det. Fallviltarbeidet kan også overføres andre enn medlemmer i vilt og fiskenemda (tredjepart) som er kompetente til slike oppdrag, enten helt, slik at medlemmene i Vilt og fiskenemda frigjør seg fra fallviltoppdrag og kun utfører politikk, eller delvis for å utfylle medlemmene i nemda. Tredjepart får godtgjøring på lik linje med utvalgsmedlemmer, ev etter egen avtale, men dekkes ikke av kommunens forsikringsordninger. Det utarbeides egen instruks for fallviltarbeidet i Fet kommune. RÅDMANNEN I FET Trine Myrvold Wikstrøm (sign) 194

195 13.3 Brev fra Fet IL vedrørende driftsavtale Fethallen 195

196 13.4 Søknad fra Fet IL - ny driftsavtale for kunstgressbanen på Fedrelandet 196

197 197

198 13.5 Søknad fra Heia Vita as om ekstraordinært driftstilskudd 198

199 199

200 13.6 Notat Kirkelig Fellesråds virksomhet og økonomi høst 2015 Kirkelig fellesråds oppgave er å skaffe penger til alle deler av virksomheten i menighetene i Fet og Dalen. Virksomheten omfatter gudstjenesteliv, trosopplæring, diakoni, kirkemusikk og kulturliv samt vedlikehold og drift av bygg og gravplasser. Gudstjenestelivet gudstjenestene ledet av prestene har for to år siden gjennomgått en omfattende reform som i disse dager er evaluert og ferdig. Gudstjenestene har fått en noe endret form med noe ny liturgi og liturgisk musikk. Et stort arbeid både av ansatte og frivillige. Trosopplæring en reform som ble oss til del fra våren 2011(med statlige midler). Da hadde menighetene to år på utforme en lokal trosopplæringsplan etter fastsatte kriterier. Planen dekker trosopplæring for alle fra 0 18 år. Planen var ferdig godkjent høsten Vi har ikke fått hatt en gjennomgang av alle tiltak da vi har hatt ledighet i kateket/menighetspedagogstillingen i lengre perioder fra januar 2014 og frem til nå. Trosopplæringen drives foreløpig på bare statlige midler 1,3 stilling har vi til rådighet. Pr i dag er det årlige tilskuddet kr ,-. For å gjennomføre det som kreves av trosopplæring i vårt fellesrådsområde er tilskuddet for lite. Diakoni diakon har vi ikke. I 2015 ble diakonstillingen i Nes delt slik at 20% av den skulle dekke oppgaver i hele prostiet (Fet, Sørum, Aurskog-Høland og Nes). Foreløpig er det ikke kommet i gang. Prestene og menighetrådene har laget en diakoniplan som sier noe om hva som er behovet. Av de tiltakene som er beskrevet her har prestene selv startet tiltaket med en dag på Pålsetunet. Tilbudet er gudstjeneste og «prestens bord» på Pålsetunet resten av dagen. Kirkemusikk og kulturliv - er stadig under utvikling med kantor/organist som ledende på dette området. Fet kirkekor er i vekst, og holder egne konserter og sammen med andre - blant annet adventskonsert i kirken i samarbeid med Bygdekoret. Det samarbeides også med kulturenheten i kommunen om andre kulturarrangementer(kulturuka) og trosopplæring (som babysang). Kantor har på eget initiativ et års tid (utenom jobben) forberedt kortfilm om våre kirker og livet i dem. Med timelapsfilm har hun gjort dette samtidig som hun har fått til et samarbeid med MP Luftfoto en liten hobbyvirksomhet innen luftfotografering fra multikopter. Dette materialet skal hun bruke til å lage flere kortfilmer. Både Dalen kirke og Fet kirke har i år jubileum. Dalen kirke er 110 år og Fet kirke er 125 år. Filmene skal vises i forbindelse med markering av dette. Både kirkeorgelet og flygelet burde fornyes. I fellesrådets planer ligger investering i nytt orgel i Det prosjektet må jobbes mer med i denne menighetsrådsperioden som starter opp nå. Flygelet er gammelt fra ca 1965 bygget av materialer av dårlig kvalitet. Det ble gitt oss i gave for noen år siden da det pianoet som sto der var utslitt. Nå er flygelet utslitt rapport fra pianoverksted. Nytt flygel bør anskaffes pris fra ca kr ,-. 200

201 De kirkegårdsansatte prøver å utføre vedlikehold på byggene i den utstrekning det er mulig innimellom andre faste gjøremål. -2 I sommer er både Enebakkneset kapell og Dalen kirke blitt vasket utvendig. Fet kirke er den bygningen som er blitt vedlikeholdt sist (stort arbeid avsluttet i 2009), men den ligger utsatt til for vær og vind. Samtidig er malingen (linoljemaling) på kirken en utfordring. De ansatte har fått skrapt og malt bunnstokken rundt samt lister og vannbrett opp til vinduene nå i sommer. Det gjenstår å ta vindusomramningene. Det blir neste års prosjekt. Gravkapellet skulle vært pusset opp. Det er en omfattende jobb. I år har de ansatte pusset opp inngangsdøren. Neste år kunne man forsøkt å ta en enklere oppussing som vil gjøre at det ikke forfaller mer. Skifte ut råte i panel, vindskier og lister samt male utvendig. Da trengs ca kr ,- til materialer og maling og leie av lift for en periode. I år hadde vi et overskudd i fellesrådet på kr ,- som vi har brukt til å legge om det brannfarlige el-inntaket i kirken (som ble omtalt i fjor). Det samme brannfarlige opplegget finnes både i Dalen kirke og i Fet gravkapell. Det var det ikke penger til i år. I 2016 må vi ta de to andre bygningene og ber om kr ,- til dette arbeidet. (kr ,- for hver bygning) Kloakkpumpa i servicehuset gikk også så det gikk kr ,- til ny. Da ble overskuddet fra 2014 brukt for de to prosjektene. I servicehuset må den ene garasjeporten skiftes så raskt som mulig. Den er nå reparert på mange ganger problemet er at innrammingen er så dårlig at porten stadig holder på å falle ut. Det er en stor port som er meget tung svært farlig å få over seg. Her er det farlig for sikkerheten til de ansatte. En ny port koster kr ,-. Det mangler to strømuttak på gravplassene et på den nye som ikke ble installert da den ble bygd, og et på den gamle gravplassen fordi her er det ødelagt. Det er tungvint om vinteren å ikke ha strømuttak i rimelig nærhet. De ansatte kan gjøre arbeidet med graving og innkjøp av materialer. Det trengs penger til materialer og elektriker ca kr ,-. Det er blitt veldig pent rundt kirkegården i Fet etter at trærne fikk omfattende vedlikehold beskjæring. Det gjenstår de gamle trærne inne på kirkegården som ikke er gjort noe med. Her burde det plantes inn nytt også dersom det fjernes gamle. Kostnad ca ,-. Neste høst 1. okt 2016 går avtalen med renholdsfirma ut de som har hatt anbudet på vask av kirkebyggene og servicehuset. Det har ikke vært optimalt med en slik løsning. Det er mye aktiviteter i kirkene både ettermiddag og kveld øvelser, trosopplæringstiltak, dåpssamtaler og andre møter. Det har vært vanskelig å finne tid for de som kommer fra renholdsfirmaet. De gjør heller ikke en veldig god jobb. Det har vært mye klaging fra oss til de hvor det har vært løfter 201

202 om bedring. Men så skiftes det stadig på personale og det kommer nye. Vi ønsker oss tilbake til en ansatt som hele tiden har oversikten og kan gjøre jobben når det passer best. Det er stadig flere oppgaver på de som er kirkegårdsansatt større arealer å vedlikeholde, andre vedlikeholdsoppgaver, flere krav til brannvernleder oppfølging av brannsikkerhet og deltakelse i trosopplæringstiltak og skolebesøk. -3 Fra 2017 skulle vi gjerne hatt en stilling som både tok renhold, jobbet i trosopplæringen og ute på kirkegården i høysesongen. Til det trengs en økning av driftsrammen på kr ,- I tillegg til det vi har på renhold. BEHOV FOR ØKNING TIL DRIFT INVESTERING: PROSJEKT Garasjeport ,- Dalen kirke omlegging av el-inntak ,- Innkjøp av flygel (investering) ,- Vedlikehold av gravkapellet utvendig ,- Strømuttak på gravplassene ,- Vedlikehold av gamle trær og planting av nye på ,- gravplassen i Fet Fet gravkapell omlegging av el-inntak ,- Kombinertstilling (renhold, trosopplæring og kirkegårdsarbeid ,- Dette er noen av behovene som er innenfor vårt virksomhetsområde. I internposten oversendes plandokumentene for trosopplæring og diakoni til informasjon. Sølvi Støvind Kirkeverge/daglig leder Enga, 5. oktober

203 13.7 Kirkelig Fellesråd anonym minnelund 203

204 204

205 13.8 Søknad om tilskudd fra N.K.S Helsehus Akershus as 205