Regnbue over Lensene. Fotograf: Trine Myrvold Wikstrøm. Budsjett 2015 Handlingsplan sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

Transkript

1 Regnbue over Lensene. Fotograf: Trine Myrvold Wikstrøm Handlingsplan sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1 KOMMUNENS SENTRALE STYRINGSDOKUMENTER VISJON, VERDIER, OVERORDNEDE MÅL VISJON FET KOMMUNES VERDIER KOMMUNEPLANENS SATSNINGSOMRÅDER OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN OVERORDNEDE MÅL FOR KOMMUNEN RÅDMANNENS VURDERINGER SENTRALE ØKONOMISKE FORUTSETNINGER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR SKATT OG RAMMETILSKUDD EIENDOMSSKATT OMSTILLINGSBEHOV, SALDERING HOVEDTALL DRIFT BRUTTO DRIFTSRESULTAT UTGIFTER TIL RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT SENTRALT BUDSJETTERTE RESERVER OG PENSJON FORSLAG TIL INVESTERINGER MED FINANSIERING LÅNEGJELD OVERSIKT OVER DISPOSISJONSFOND OG UBUNDET DISPOSISJONSFOND TAP PÅ FORDRINGER LIKVIDITET DOKUMENTASJON FOR REFINANSIERING AV LÅN OPPVEKST BARNEHAGER PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE GRUNNSKOLE SKOLEFRITIDSORDNING HELSE OG OMSORG HELSE OG OMSORG FELLESUTGIFTER OG INNTEKTER HELSE OG OMSORG TILDELINGSKONTOR PÅLSETUNET HJEMMETJENESTEN TJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE HELSETJENESTEN NAV (KOMMUNAL STYRINGSLINJE) BARNEVERN

4 6.11 TVERRFAGLIG SAMARBEID FOR BARN OG UNGE / SLT SAMFUNN OG MILJØ KOMMUNALTEKNIKK GEBYROMRÅDENE VANN, AVLØP, SEPTIK OG RENOVASJON EIENDOMSENHETEN SAMFUNN OG NÆRING GEBYROMRÅDENE MATRIKKELLOVEN OG PLAN- OG BYGNINGSLOVEN GEBYROMRÅDE FEIING NEDRE ROMERIKE BRANN OG REDNINGSVESEN IKS KULTUR POLITIKK, ADMINISTRASJON OG ØVRIGE OMRÅDER ADMINISTRASJON OG POLITIKK POLITISK LEDELSE RÅDMANNSKONTORET PERSONAL- OG ORGANISASJONSENHETEN PERSONALFORVALTNING ØKONOMIENHETEN INFORMASJONSTEKNOLOGI KONTROLL OG REVISJON HEIA VITA AS TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN KIRKELIG FELLESRÅD RÅDMANNENS PRIORITERINGER INVESTERINGER GENERELT OM INVESTERINGSFORSLAGET KOMMUNALE BYGG KOMMUNALE VEIER INFORMASJONSTEKNOLOGI KARTVERK VANN, AVLØP OG RENOVASJON KIRKE ØVRIGE INVESTERINGSFORMÅL STARTLÅN ØVRIGE INVESTERINGER OG FINANSIERING OPPSUMMERT RÅDMANNENS INNSTILLING HOVEDOVERSIKTER DRIFT OG INVESTERING BUDSJETTSKJEMA 1A DRIFTSBUDSJETTET BUDSJETTSKJEMA 1B TIL FORDELING DRIFT BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERINGSBUDSJETTET BUDSJETTSKJEMA 2B - INVESTERINGSBUDSJETTET VEDLEGG «VIDEREUTVIKLING AV FETSUND LENSER OG NORDRE ØYEREN MULIGHETENES ARENA»

5 13.2 SØKNAD OM UTVIDET KOMMUNAL STØTTE TIL IDRETTEN I FET SØKNAD UTVIDET STØTTE TIL INSTRUKSJON FOR KOR OG KORPS SØKNAD FRA FETSUND LENSER BUDSJETTNOTAT KIRKELIG FELLESRÅD KIRKELIG FELLESRÅD ANONYM MINNELUND

6 6

7 7

8 De kommunale styringsdokumenter består av: Kommuneplan Handlingsplan (kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan) Årsbudsjettet Rapportering og regnskap Kommuneplan Kommuneplanens langsiktige del trekker opp målsettinger og hovedprioriteringer for kommunen. Kommuneplanen har et 12 års perspektiv og skal rulleres hvert fjerde år, dvs. i hver kommunestyreperiode. Fet kommune vedtar ny kommuneplan våren 2015 for perioden I tillegg har kommunen flere kommunedelplaner og sektorplaner. Handlingsplan (kommuneplanens handlingsdel) Handlingsplanen har et 4-årig perspektiv og rulleres hvert år. Handlingsplanen skal beskrive Kommunestyrets mål og strategier de nærmeste årene basert på forutsetninger i kommuneplanens samfunnsdel. Handlingsplanen skal settes opp med balanse mellom utgifter og inntekter hvert år. Kommunestyret avgjør selv når på året de ønsker å behandle Handlingsplanen, og om behandlingen skal skje parallelt med behandlingen av årsbudsjettet. Årsbudsjettet Årsbudsjettet er identisk med det første året i handlingsplanen. Årsbudsjettet skal settes opp i balanse og skal bestå både av et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett. Det er ikke lov å budsjettere med underskudd. I Fet kommune behandles handlingsplanen og årsbudsjettet parallelt med vedtak i Kommunestyret i desember. Rapportering og regnskap I løpet av året er det to hovedrapporteringer (tertialrapporter) som behandles av Kommunestyret, med rapporteringstidspunkt 30. april og 31. august. Her foretas en grundig gjennomgang av regnskapet i forhold til budsjettet. Årsbudsjettet bestemmer nivået på tjenesteproduksjonen og utgifts- og inntektsnivået i budsjettet. Tertialrapportene er rene avviksrapporter sett opp mot vedtatt budsjett. Administrasjonen er gitt fullmakter til å justere budsjettet i løpet av året innenfor hver enkelt enhet / budsjettområde. Kommunen skal avgi løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteproduksjon til bruk i nasjonale informasjonssystemer, jfr kommuneloven 49 og forskrift om rapportering p.r. 15. februar hvert år. Kommunestyret er pålagt å behandle årsregnskapet og årsrapporten innen 1. juli det påfølgende år, jfr. kommuneloven 48 og regnskapsforskriften 10. Handlingsplanens oppbygning Viktige kapitler i handlingsplanen er kapittelet om sentrale økonomiske forutsetninger samt rådmannens forslag til investeringer. Handlingsplanen er stort sett delt inn i samme struktur som de faste utvalgene. For hvert område finner man rådmannens prioriteringer, samt nøkkeltall. Nøkkeltallene er i hovedsak de samme som presenteres i årsrapporten, og er stort sett basert på det sist avlagte regnskapsår. Nøkkeltallene skal bidra til å gi de folkevalgte et godt beslutningsgrunnlag. Fet kommune praktiserer rammebudsjettering, og budsjettet legges frem på dette nivået. Etter at Kommunestyret har vedtatt ramme pr enhet / budsjettområde, vil administrasjonen fordele rammene videre på utgifts- og inntektsarter (detaljbudsjett). Dette er tråd med delegeringsfullmaktene i kommunen. 8

9 Fotograf: Andrè Romeo Erni 9

10 2.1 Visjon Sammen skaper vi trivsel og utvikling! Kommunestyret har vedtatt visjon for kommunen. Visjonen er utledet slik: Sammen og vi - i erkjennelse av at Fet kommune som organisasjon ikke alene kan løse de utfordringene lokalsamfunnet står overfor. Kommuneorganisasjonen, lokalbefolkningen, entreprenører, organisasjoner - sammen har vi ansvaret for å finne de gode løsningene, her kan alle delta. Trivsel - fordi innbyggere som trives i Fet kommune, utvikler identitet til stedet. De vil være gode ambassadører for kommunen, og vil sannsynligvis være interessert i ta ansvar for at stedet/kommunen skal bli enda bedre. Gode boliger, god plass, miljø-, natur- og kulturkvaliteter, og gode rekreasjonsmuligheter, er viktig. Vektlegging av trivsel innebærer at alle kan trives, uavhengig av sosioøkonomisk eller kulturell bakgrunn, og innehar en ambisjon om at vi skal trives i hverandres selskap. Utvikling - er ikke bare kvantitativ vekst som boligbygging eller etableringer, men og kvalitativ vekst: vi har som mål å få bedre skoler, bedre bomiljøer, bedre oppvekstsvilkår, et bedre sentrum osv. Kvalitativ vekst kan kommunen ikke oppnå uten at samarbeidspartnerne er interessert i å realisere dette sammen med kommunen. Skaper - fordi trivsel og utvikling ikke er noe som kan vedtas med simpelt flertall av Kommunestyret. Trivsel og utvikling er et resultat av en møysommelig prosess preget av bevisste valg og aktive handlinger. Å skape er en aktiv prosess og en prosess som ofte tar tid. At innbyggerne opplever en tilstand preget av trivsel og utvikling er ikke noe man får til i en fei, og det er ikke noe en kommuneorganisasjon kan gjøre alene. Her trengs sammen og vi. 2.2 Fet kommunes verdier ÅRA Åpenhet - respekt - ansvar Kommunen har vedtatt verdier for kommunen. Verdiene er utledet slik: Åpenhet er valgt av mange grunner. Blant annet fordi det skal være mulig å påvirke kommunens beslutningsprosesser - og beslutninger skal primært fattes i åpne rom. Åpenhet innebærer også tilgjengelighet til kommunens tjenester. Terskelen for å få en tjenesten skal være overkommelig, åpningstiden skal være slik at brukerne kan nyttiggjøre seg tilbudet, og tjenesten skal utformes og utvikles i dialog med brukerne. Respekt fordi kommunal tjenesteyting oppstår i møtet mellom bruker og tjenesteyter. Respekt og respektfull behandling må derfor prege vår omgang med brukere, innbyggere og andre samarbeidspartnere. Dessuten - hvis vi som organisasjon skal utvikle oss, nå viktige mål og bety noe for omgivelsene, må samhandlingen være preget av at vi har respekt for hverandre som mennesker med ulike roller, ulike behov, ulike faglig ståsted, ulike oppfatninger og kulturelle forskjeller. Ansvar - er valgt fordi visjonen forutsetter både et delt og et felles ansvar mellom kommunen og dens samarbeidspartnere. Ansvarsbegrepet innebærer at kommunen har en utstrakt hånd mot sine samarbeidspartnere, men samtidig kan stille krav. Elever i skolen må jobbe hardt selv for å få gode resultater. Utbyggere må selv delta med ressurser for å få til en utbygging, brukere av kommunens ulike hjelpetilbud må og forsøke å mestre sine utfordringer, i alle fall delvis selv. 10

11 2.3 Kommuneplanens satsningsområder Kommuneplanen er per dags dato ikke vedtatt, men forventes vedtatt omtrent slik den ble presentert i høringsutkastet våren Rådmannen har valgt å bruke utkast til ny kommuneplan som grunnlag for arbeidet med overordnede mål og årsmål i budsjettdokumentet. Satsningsområde 1- Identitet og samhold Fet kommune ligger vakkert til. Glomma, Øyeren og et grønt landskap er flotte kvaliteter. Sammen med stolthet over kulturminnene og kulturmiljøet, naturen og landbruket danner det grunnlag for vår identitet. Fetsund ligger sentralt og attraktivt til, men samtidig litt utenfor bysentra. Styrking av identiteten er viktig i forhold til egen trivsel og kommunens muligheter til å trekke til seg attraktive næringslivsaktører og befolkning. Det blå og grønne landskapet er flotte kvaliteter, men i tillegg vil det være nødvendig med nye attraksjoner, anlegg og aktiviteter som setter Fet på kartet og gjør at vi med stolthet og begeistring forklarer hvor vi hører til. Samhold er nødvendig for å sikre tydelige prioriteringer for og i Fet. Det gjelder både i forhold til samarbeid med private aktører som lag og foreninger, men også prioriteringer av kommunens egne oppgaver, i samspill med nasjonale og regionale myndigheter. Folk i Fet er stolte av kommunen sin 1 Sånn vil vi ha det i 2026 Slik gjør vi det 1.1 Gode møteplasser i sentrum og nærmiljøene. God tilgang til Glomma, Øyeren, skogen, marka og det åpne åkerlandskapet. 1.2 Lensene gir grunnlag for opplevelser, turisme og annen næringsutvikling. 1.3 Nytt museums- og våtmarksenter er et samlingspunkt for Romerike og Fet. 1.4 Fet kommune forvalter natur-, kultur-, skog- og landbruksressursene, og Fets historie på en bærekraftig og langsiktig måte Skape gode arenaer for alle aldersgrupper i sentrum og i nærmiljøer. Tilbud til ungdom og andre med særlige behov prioriteres. Informasjon om tiltakene. Fortsette tilrettelegging for bruk av strandsoner, også badeplasser turveier i kulturlandskapet padlesenter, deltasafari Rydde og tilrettelegge Kongeveien for gåing og sykling. Samarbeide med museet om tilrettelegging. Benytte seg av lensemiljøet som grunnlag for opplevelser og del av undervisning for barnehager, skoler, voksne og eldre. Bygge videre på kvalitetene og mulighetene som ligger i Fetsund lenser og Nordre Øyeren naturreservat Arbeide for å etablere et museums- og våtmarksenter i Fetsund. Skape samarbeid om etablering og lokalisering av aktiviteter som gir bruk og eierskap til senteret, som eksempel: Kafe, pub, servering Bibliotek, lesesal, lokaler for utleie Undervisning Salg av kortreiste produkter I alle arealbrukssaker legges behovet for langsiktig tenkning til grunn. Det legges til rette for aktiviteter og opplevelser i nærmiljøene. 11

12 1 Sånn vil vi ha det i 2026 Slik gjør vi det 1.5 Fet er en foregangskommune når det gjelder omdømmebygging. 1.6 Et godt samhold og en sterk identitet preger kommunen. Systematisk arbeid med identitet og omdømmebygging. Framheve og snakke om Fets styrker ved alle anledninger og bidra ved felles arrangementer Styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner også om aktiviteter. Legge til rette for identitetsskapende aktiviteter f.eks. «Flomdagene i Fetsund» Julemarked «Brobygging» - aktiviteter på broa Bygdebok for Fet, nyere tids historie Bilde fra Flomdagene, Fotograf: Ingrun Elvhaug. 12

13 Satsningsområde 2 Fetsund sentrum Et levende og attraktivt Fetsund sentrum er en forutsetning for å få til nødvendig styrking av hele Fet kommune. Det gjelder mulighetene for et godt privat og offentlig tjenestetilbud, styrket kollektivtilbud, med mulighet til å gå og sykle til daglige reisemål. Fetsund skal finne sin plass i hierarkiet av byer og tettsteder i regionen. Vi skal tilby gode møteplasser og aktiviteter for alle aldersgrupper. Det nasjonale museums- og våtmarksenteret som er under planlegging, vil være en viktig katalysator for Fetsunds videre utvikling. Samarbeid og felles lokalisering vil gi synergieffekter og motivere for investering og aktiviteter. Fetsund sentrum må sees i lys av en positiv utvikling av hele Fetsund tettsted. Fetsund er en levende og moderne stasjonsby med attraktive møteplasser inne og ute, aktiviteter, handel og et variert næringsliv 2 Sånn vil vi ha det i 2026 Slik gjør vi det 2.1 Fetsund sentrum har gode møteplasser, både innen- og utendørs, for alle grupper. 2.2 Fetsund stasjon er et funksjonelt kollektivknutepunkt. 2.3 Glomma er et naturlig midtpunkt. 2.4 Fetsund sentrum har levende handel og service, aktivt næringsliv med mange arbeidsplasser og boliger. 2.5 Fetsund sentrum og Fetsund tettsted er en miljøvennlig og funksjonell enhet Det skal gjennomføres en konsekvensutredning for å sikre at våtmarksenteret får en riktig plassering i Fetsund. Være pådriver for at universitet/høyskole/videregående skole og næringsliv legger aktiviteter til Fet. Vurdere mulighetene for videregående skole. Bidra til at det er åpne fellesrom med kafe, kulturpub ol. i sentrum, eventuelt i tilknytning til våtmarksenteret. Legge til rette for aktiviteter som ballek, skating mm. Være pådriver for gode forbindelser mellom sentrum, brua og våtmarksenteret. Etablere lesesal og bibliotek i sentrum eventuelt i tilknytning til senteret. Se også satsningsområde 1 og 3. Arbeide for bedre sykkelparkering, sykkelveier, innfartsparkering (P-hus), matebusser, doble togsett til perrong og hyppigere avganger Arbeide for at ny Glommakryssing tar hensyn til sentrum og eksisterende bomiljø. Arbeide for vindskjerming og annen klimatilpassing av gangbruer og aktiviteter på bruene. Fortsette tilrettelegging for aktiv bruk av elvebredden. Eksempelvis: Legge til rette for boligbygging og turisme langs deler av elvebredden. Tilrettelegge for småbåthavner. Etablere strandpromenader på begge sider av elva gjerne i kombinasjon med flomvoller Opprusting av Stasjonsstranda, Ny brygge på Stasjonsstranda Samarbeide med næringsliv, skoler og frivillige organisasjoner om entreprenørskap. Tilrettelegge for handel, både «kjøpesenter-varer» og nisjeprodukter, lokal mat ol. Flytte kommunale funksjoner til sentrum. Arbeide for flytting av statlige servicerettede funksjoner til sentrum Det legges til rette for høy boligtetthet i Fetsund sentrum Det legges til rette for sentrumsnær boligbygging med gangavstand til Fetsund stasjon. Tilrettelegging for fortetting og miljøvennlig utvikling på Nerdrum, Svingen og Warå, med vekt på nærhet til friluft og muligheter for dyrking av egen mat i utvalgte prosjekter. 13

14 Satsningsområde 3 Bokvalitet og oppvekstmiljø God bokvalitet er en forutsetning for å trives og leve det gode liv. Det gir trygge rammer med muligheter for å leve aktivt sammen med venner og naboer. Ekstra viktig er miljøet vi tilbyr barna våre. Det er en god investering å legge spesielt til rette for at de unge trives og har gode miljø med aktiviteter og møteplasser. Det gjelder skole, barnehage og fritid, organisert og uorganisert. De unge selv legger spesielt vekt på mulighetene til å drive idrett og møtesteder utenfor skoletid. Fet kommune har gjennomgående en god folkehelse, men har noen utfordringer knyttet til overvekt, psykisk helse og livsstil hos barn og unge. Folk i Fet opplever at de har et godt liv 3 Sånn vil vi ha det i 2026 Slik gjør vi det 3.1 Folk i Fet har god helse Legge til rette for inkludering og trivsel hos barn og unge. Ferdigstille folkehelseplanen og gjennomføre tiltakene. Styrke tilretteleggingen for fysisk aktivitet og helsefremmende tiltak. Ferdigstille og gjennomføre tiltakene i folkehelseplanen. 3.2 De grønne nærområdene er i bruk. 3.3 Innbyggerne trives i Fet. Innbyggerne skal være trygge på at de vil motta gode og tilpassede tjenester når behovene melder seg. 3.4 Flere bidrar til gode lokalsamfunn. 3.5 Trafikksikre veier og miljøvennlig transport. 3.6 Et attraktivt og tilpasset kollektivtilbud. Tilrettelegge for bedre tilgjengelighet og utvidet bruk i forbindelse med planlegging av nye boliger og sentrumsområder. Gjennomføre tiltak som bedrer kommunikasjonen med innbyggerne. Avklare forventingene til kommunens tjenester. Sikre universell utforming av planer og tiltak. Fortsette å utvikle tjenesteproduksjon med høy kvalitet på barnehager, skoler, eldreomsorg og tiltak for de som trenger litt ekstra omsorg. Legge til rette for varierte boformer for alle i ulike livsfaser. Det gjelder unge, eldre og personer med demens. Vurdere om det bør etableres et «Familiens hus» og dagsenter med møteplasser for alle. Arbeide for etablering av tilbud om videregående opplæring. Utrede mulighetene for hvilke fag som er mulige og aktuelle. Arbeide for idrettsanlegg/idrettspark og barnehage i tilknytning til en skole. Arbeide for en ny barneskole. Gjennomgå bruken av skoler og barnehager. Utvikle samarbeid om tjenester med nabokommuner. Fortsette å stimulere til samarbeid med lag og foreninger, næringsliv og offentlige aktører. Legge til rette for møteplasser med organiserte og uorganiserte aktiviteter, idrett og kultur. Bidra til etablering av kulturarenaer for lokale arrangement f.eks. felles 17. mai feiring Regulere inn gang- og sykkelveier, eventuelt fortau, i alle nye planer. Sikre snarveier for gående og syklende i nye og eksisterende boligområder. Turveier oppgraderes. Etablere trygge gang- og sykkelveier til barnehager, skoler og arbeidsplasser. Opprette trygge og tørre sykkelparkeringer ved skoler, jernbanestasjoner og større arbeidsplasser. Motivere til å etablere dusj og garderober ved større arbeidsplasser, sykle til jobben kampanjer med premiering ol. Arbeide for å utbedre stasjoner og holdeplasser. Arbeide for ringbuss i Fetsund tettsted. Bygge opp under kundegrunnlaget til stasjonene. 3.7 Attraktive bomiljø Skape trivsel og bolyst gjennom planlegging og etablering av boligområder med høy kvalitet 14

15 2.4 Oppfølging av kommuneplanen Kommuneplanen har et tidsspenn på 12 år. Dette tidsspennet er for langt med hensyn til detaljplanlegging. Det er derfor nødvendig å bryte ned satsningsområdene til fire-årsmål. Utarbeidelse av ny kommuneplan faller dette året sammen med innføring av virksomhetsplaner som en del av kommunens helhetlig målstyrings- og rapporteringssystem. Denne endringen medfører blant annet innføring av virksomhetsplaner i alle enheter. Virksomhetsplanene skal gjenspeile enhetenes utviklingsmål og gi et bilde av enhetens totale tjenestetilbud. Utviklingsmålene skal være tuftet på satsningene i kommuneplanen og andre overordnede plandokumenter. For inneværende år foreslår rådmannen at enhetene spesielt fanger opp følgene mål: 2.5 Overordnede mål for kommunen Overordnede mål fra Kommuneplanen KPSD 3.3:Innbyggerne skal være trygge på at 1 de vil motta gode og tilpassede tjenester når behovene melder seg. Fortsette å utvikle tjenesteproduksjon med høy kvalitet i barnehager, skoler, eldreomsorg 2 og tiltak for de som trenger litt ekstra omsorg. Inkludere folkehelseperspektivet i virksomhetsplanen og implementere tiltak slik 3 at det sikres helhetlig og koordinert ressursbruk for bedre folkehelse. Fet kommunes årsmål Kommunikasjonen med innbyggerne, tjenestemottakerne og samarbeidspartnere har blitt bedret Målstyringssystemet er implementert slik at alle enheter utvikler og gir gode og tilpassede tjenester. Fet kommune har gjennomført tiltak for å fremme folkehelseperspektivet 15

16 Andre overordnede mål 4 Brukerundersøkelsen skal være lik landsgjennomsnittet eller bedre. 5 Medarbeiderundersøkelsen skal være lik landsgjennomsnittet eller bedre. 6 Samlet sykefravær i kommunen skal være 7,5%. 7 Den tildelte økonomiske rammen er absolutt. Dette innebærer at hver enkelt enhet skal finne tiltak som medfører høy grad av måloppnåelse i forhold til årsmålene. Årsmålene vil endres de kommende budsjettår innenfor valgperioden Tiltakene som settes inn for å nå målene, skal vises i enhetenes virksomhetsplaner. Da det enhetlige målstyringssystemet innføres dette året, har det ikke blitt utarbeidet 4-årsmål for de politiske utvalgsområdene. Dette må få fokus etter at budsjettarbeidet er avsluttet. 4-årsmålene kan med fordel følge valgperiodene. 16

17 17

18 Fet-samfunnet er i endring. Befolkningen vokser, stadig flere mennesker i hovedstadsregionen trenger et sted å bo. Fet er attraktiv, med sin flotte natur og landlige omgivelser, ved Glomma og Øyeren. Når ny bru over Glomma om noen år er på plass, er tid til Oslo, Lillestrøm, Gardermoen kort. Kommunegrensene kan komme til å se annerledes ut enn i dag. Kommune-Norge går en spennende tid i møte. Kommunereform er varslet og satt på dagsorden. Kommunene vil trolig få større ansvar, flere oppgaver. Fet kommune skal fortsatt planlegge for gode lokalsamfunn og gode tjenester for innbyggerne. Kommunestyret vedtar våren 2015 ny kommuneplan. Planen strekker seg over mange år, og rådmannen vil de kommende år jobbe for å implementere planen i kommunens drift og strategier, slik at mål kan nås! I budsjettet for 2015 ses en liten start på enhetenes tilnærming til ny plan og nye overordnede mål. et for 2015 er som tidligere år et stramt budsjett. Rådmannens budsjettforslag er lagt uten bruk av midler fra disposisjonsfond. Netto driftsresultat i 2015 er 0,4 %, mens anbefalt nivå er 3-5 %. I desember 2013 overførte en av bygdas formuende innbyggere sin formue til en stiftelse. Dette medfører reduserte inntekter fra skatt- og inntektsutjevning på anslagsvis 10 millioner kroner i 2014, og et lavere inntektsnivå for Fet for årene fremover. Det er en krevende øvelse å anslå hvor mye lavere inntektsnivået vil være i årene fremover. Rådmannen har valgt å budsjettere skatteinntekter og inntektsutjevning vel 8 millioner kroner lavere enn lagt til grunn i forslag til statsbudsjett. Rådmannen foreslår ikke å endre innretningen på eiendomsskatt for å få økte inntekter. Det har i arbeidet med budsjettet vært vektlagt å budsjettere mest mulig realistisk, samtidig som det har vært nødvendig å legge inn forslag til rene rammereduksjoner. Fet kommunes tjenester drives allerede på et nøkternt nivå. Det er svært få tjenester det vurderes enkelt å redusere. Driften må imidlertid tilpasses kommunens reelle økonomiske nivå. Rådmannen foreslår å kompensere for helt nødvendige utgiftsøkninger / volumøkninger. Dette innebærer at skolene kompenseres for elevtallsvekst, og at det er tatt høyde for økte utgifter til drift av nye barnehageplasser i forbindelse med oppstarten av Tienbråten barnehage. Det legges inn midler til å dekke økte utgifter til tjenester for funksjonshemmede, Romerike Krisesenter og Nedre Romerike Brann- og redningsvesen. For å saldere budsjettet har det vært nødvendig med generelle rammereduksjoner i tjenesteproduksjonen med nærmere 1 million kroner. I tillegg er det for barnehagene foreslått redusert tilbud i ferier, det samme for SFO. SFO-budsjettet foreslås redusert med 1,3 millioner kroner, hvorav 0,5 millioner kroner overføres til grunnskolen. Rådmannen har ikke funnet rom for å følge opp regjeringens føringer om satsning på skolehelsetjeneste og rusforebygging. Det foreslås å slutte å brøyte private veier, og opptrappingsplanen for hjemmetjenesten følges ikke opp. Rådmannen har ikke funnet rom til å foreslå økte bevilgninger til idretten. Fet kommune har høy gjeldsbelastning og høye kapitalutgifter. Dette innebærer at kommunen har mindre disponible ressurser til tjenesteproduksjon enn de fleste andre kommuner. Gjelden relaterer seg til helt nødvendige investeringer, blant annet i nye skolebygg og en ny barnehage. Rådmannen foreslår at det i planperioden investeres i utbygging av Pålsetunet. Det er derfor budsjettert med midler til drift av flere sykehjemsplasser i slutten av planperioden. 18

19 Det foreslås å investere i bygging av nye bemannede bo- og avlastningstilbud til andre brukergrupper enn eldre. Det er lagt inn driftsutgifter for drift av nye boliger i siste del av perioden. Østersund Ungdomsskole vil ved oppstart av skoleåret mangle romkapasitet, dersom ikke noe gjøres. Det tas i budsjettet høyde for utbygging av Østersund ungdomsskole. Hvis Fetsund gamle skole må flyttes, foreslår rådmannen å investere i nye kjellerlokaler i skolen. Dette vil da kunne gi økt øvingsromkapasitet for kulturskolen. Disse investeringene medfører at Fet kommune vil være rustet til å møte noen av de utfordringer befolkningsvekst gir. Rådmannen arbeider aktivt med å lokalisere og anskaffe tomt for idrettshall og mulig privat barnehage. Kommunens fremtidige investeringsbehov vil øke kommunens kapitalutgifter. Dersom alle planlagte investeringer blir gjennomført, vil kommunens netto kapitalutgifter øke fra 42,910 mill. kroner i 2015 til 57,799 mill. kroner i 2018, det vil si med ca. 15 mill. kroner i året. Kommunens omstillingsbehov i 2018 er på hele 21,5 mill kroner. Hovedårsak til dette er økte netto kapitalutgifter med 15 mill kroner i året fra 2018, samt at det i 2018 og er budsjettert med ca 18 millioner kroner til drift av nye boliger og nye sykehjemsplasser. Det er samtidig ikke budsjettert med realvekst i inntekter fra skatt- og rammetilskudd i perioden noe som vil kunne redusere omstillingsbehovet noe. Samtidig vet vi at kommunens pensjonsutgifter vil øke. Befolkningsøkningen medfører at flere mennesker vil ha behov for tjenester fra kommunen. Samlet sett vil dette gjøre driftssituasjonen i planperioden krevende. For å kunne balansere budsjettene i økonomiplanperioden er det nødvendig med fortsatt fokus på effektiv drift av tjenestene, samt å begrense investeringene. Det vil være viktig å balansere innsatsen: effektivisere driften og ivareta lovpålagte oppgaver og samtidig bidra til å videreutvikle et godt lokalsamfunn i Fet! Fetsund Trine Myrvold Wikstrøm, Rådmann. 19

20 Fotograf: Andrè Romeo Erni. Tientjern. 20

21 21

22 4.1 Forslag til Statsbudsjett for 2015 Fylkesmannen i Oslo og Akershus sender hvert år et informasjonsbrev til kommunene om statsbudsjettet. Det meste av informasjonen i dette kapittelet er klippet direkte fra Fylkesmannens brev, men kortet ned. Endringer i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2014 Ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere i 2014 enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett Nedjusteringen påvirker ikke inntektsnivået i kommunesektoren i 2015, siden veksten regnes fra nivået i Revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen kommer i tillegg til nedjusteringen på 1,2 mrd. kroner i Revidert nasjonalbudsjett De samlede nedjusteringene fra saldert budsjett må ses i sammenheng med noe svakere vekst i norsk økonomi. I tillegg er det faktorer som bidrar til reduserte utgifter for kommunesektoren: I Revidert nasjonalbudsjett 2014 ble lønnsvekstanslaget redusert fra 3,5 til 3,3 pst. Dette anslaget er uendret. Det samme gjelder kommunal deflator, denne er fortsatt på 3 %. Tidligere i år nedjusterte også Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anslaget for kommunesektorens merutgifter i 2014 med 0,5 mrd. kroner som følge av lavere befolkningsvekst. Av nedjusteringen i skatteinntekter på 0,9 mrd gjelder 750 millioner kroner primærkommunene. Nytt anslag for skatteinngangen for kommunene for 2014 er på 129,410 milliarder kroner, som tilsvarer en økning fra faktisk inngang i 2013 på 2,4 %. Vi ber som vanlig kommunene om å foreta nye beregninger på sine inntektsanslag i forbindelse med nedjusteringen av nasjonalt anslag. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2015 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i Revidert nasjonalbudsjett Dette er i tråd med vanlig praksis. Det er betydelig høyere enn det som ble varslet i Kommuneproposisjonen 2015, der det ble varslet en vekst på mellom 4,5 til 5 mrd. kroner. Av den samlede inntektsveksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Disse fordeles med 3,9 mrd. kroner på kommunene og 0,5 mrd. kroner på fylkeskommunene. Ut over veksten i frie inntekter, foreslår Regjeringen økte bevilgninger til flere tiltak innen helse og omsorg, barn og unge og samferdsel. 22

23 Vekst i frie inntekter fra 2014 til ,4 mrd. kr Inntektsnivå RNB 2014 Anslag på regnskap ,9 mrd Figuren illustrerer veksten i frie inntekter i 2015 målt fra henholdsvis anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett 2014 og nåværende anslag på regnskap for Regnet fra RNB-nivå er veksten i frie inntekter 4,4 milliarder kroner. Det tilsvarer en realvekst på 1,4 %. Etter revidert nasjonalbudsjett er anslaget på skatteinntektene i 2014 nedjustert med 0,9 milliarder kroner. Ved beregning av vekst fra anslag på regnskap blir veksten i frie inntekter derfor 0,9 milliarder kroner høyere, altså 5,3 milliarder kroner. Svikten i skatteinntekter på 0,9 milliarder kroner belaster kommuneøkonomien, men inntektsreduksjonen videreføres ikke til Dette er i tråd med vanlig praksis. Bakgrunnen er at regjeringen i kommuneproposisjonen varsler et gitt nivå på kommunesektorens inntekter i Dette nivået ligger fast, uavhengig av at anslaget på skatteinntektene for 2014 er endret i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Veksten i frie inntekter legger til rette for en fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. I Kommuneproposisjonen 2015 ble det lagt til grunn beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Disse beregningene indikerte at kommunesektoren ville få merutgifter i 2015 på om lag 3,1 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette ble det anslått at om lag 2,7 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Anslaget baserte seg blant annet på SSBs befolkningsframskrivinger fra juni SSB publiserte nye befolkningsframskrivinger i juni Beregninger utført av departementet tyder på at anslaget for 2015 blir redusert med 0,6 mrd. kroner, til 2,5 mrd. kroner. Av dette anslås 2,1 mrd. kroner å belaste de frie inntektene. Reduksjonen skyldes i all hovedsak at det tidligere var forventet en vekst i antall barn i barnehagealder. De nye framskrivningene tyder på en nedgang. 23

24 I Kommuneproposisjonen 2015 ble det anslått at kommunesektorens pensjonskostnader vil øke med om lag 0,5 mrd. kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Dette anslaget er uendret. Til sammen utgjør altså økte demografi- og pensjonskostnader 2,6 mrd. kroner. Dette er bunnplanken som kommunesektoren må ha for å videreføre tjenestetilbudet med dagens standarder og dekningsgrader. Imidlertid har kommunene et selvstendig ansvar for pensjon som er en del av lønns- og avtalevilkårene i kommunesektoren. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. 100 mill. kroner av veksten er begrunnet ut fra satsing på mer fleksibelt barnehageopptak. Deflator 2015 Pris og lønnsvekst for kommunesektoren for 2015 er anslått til 3,0 %. Lønnsveksten er anslått til 3,3 %. Deflator har to funksjoner: Historisk beregning av faktisk realvekst (regnskapsdeflator) Kompensasjon for anslått pris- og lønnsvekst i statsbudsjettet (budsjettdeflator) Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet (FIN) i forbindelse med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. Demografikostnader Disse kostnadselementene må dekkes av veksten i frie inntekter. Skattøren 2015 Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås redusert med 0,15 prosentpoeng til 11,25 % i Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I kommuneproposisjonen ble det signalisert at skattørene for 2015 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Avviklingen av kommunal medfinansiering og uttrekket fra rammetilskuddet innebærer isolert sett at skatteandelen i kommunene øker. Videre skal uføretrygd fra 2015 skattlegges som lønn. Denne reformen innebærer isolert sett at skatteinntektene til stat og kommuner øker. Samlet sett må derfor det kommunale skattøret reduseres for å oppnå en skatteandel på 40 pst. 24

25 Skatteanslaget for 2015 innebærer en skattevekst på 4,7 % fra 2014 til 2015 for kommunene. Veksten nevnt ovenfor, til rustiltak, psykisk helse og helsestasjoner/skolehelsetjeneste fordeles slik: Midler til rustiltak fordeles etter sosialhjelpsnøkkelen Midler til psykisk helse fordeles etter helsenøkkelen 200 mill. kr til helsestasjoner / skolehelsetjenesten: Fordelingsnøkkel som i 2014: Antall innbyggere 0-19 år Minstenivå kr per kommune Tabell C Korreksjonssaker Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. Dette er såkalte korreksjonssaker og er beskrevet nærmere under tabell 6.18 i budsjettproposisjonen. Her er noen større saker som gjelder kommunene: Det er noen gamle saker som får effekt i Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner trappes videre opp i 2015 og kommunene blir kompensert for dette. I tillegg en rekke saker innenfor skole og barnehage som får helårseffekt i Blant annet gjelder det endringen til kontantstøtte. I 2014 ble rammetilskuddet redusert med 344 mill. kroner som følge av økt kontantstøtte. I ettertid har det vist seg at uttrekket var for høyt og i RNB ble derfor rammetilskuddet økt med 175 mill kroner, slik at uttrekket ble redusert til 169 mill. kroner. Helsårseffekten av dette utgjør 243 mill. kroner. Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse trer i kraft fra 1. januar Kommunesektoren kompenseres med 300 mill. kroner i 2015 gjennom rammetilskuddet til kommunene. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i Som varslet i kommuneproposisjonen skal uttrekket fra kommunerammen baseres på beste anslag for faktiske KMF-utgifter i 2015, dvs. utgiftsnivået kommunene ville hatt til oppgaven ved uendret ansvar. Kommunerammen reduseres derfor med om lag 5,7 milliarder kroner i I tillegg justeres kommunerammen ned med 89 mill. kroner for å unngå dobbeltfinansiering ved oppbygging av tilbudet om øyeblikkelig hjelp. Vekstkommunetilskudd Veksttilskuddet øker fra 61 mill. kr. i 2014 til 393 mill. kr. i 2015 fra 24 til 68 kommuner Endring i statsbudsjettet 2015: - vekstgrense: 1,6 pst. (gj.snittlig årlig befolkningsvekst siste 3 år) - sats: kr per innbygger Regjeringen vil styrke kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst. I kommuneproposisjonen ble grensen for å kvalifisere til tilskuddet redusert til 1,7 pst. i gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst de siste tre årene. I tillegg ble satsen økt til kr per nye innbygger ut over vekstgrensen. I stortingsbehandlingen av kommuneproposisjonen ba 25

26 kommunalkomiteen regjeringen om å se på muligheten for å utvide tilskuddet ytterliggere. På bakgrunn av dette foreslår nå regjeringen å redusere vekstgrensen til 1,6 pst. Økningen finansieres delvis ved et trekk i innbyggertilskuddet for alle kommuner, og delvis ved at satsen for kommunene som mottar veksttilskudd reduseres til kr per nye innbygger ut over grensen (i stedet for som foreslått i kprp.). Veksttilskuddet utgjør 393 mill. kroner i 2015, noe som er en betydelig styrking i forhold til dagens modell (61 mill. kroner i 2014). Tilskuddet blir mer forutsigbart når man går fra en grense i forhold til landsgjennomsnittet (som i dag) til en fast grense. Da kan en kommune forutsi om den vil motta veksttilskudd uavhengig av utviklingen på landsbasis. Særskilte satsinger/endringer/andre saker: Helse og omsorg I tillegg til satsingen på psykisk helse og rusarbeid og helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom kommunenes frie inntekter foreslår regjeringen: Å øke investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Det gis en tilsagnsramme på om lag 4 mrd. kroner til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i I tillegg foreslås det å heve den maksimale anleggskostnaden per enhet. For nærmere informasjon, se Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon. kap 761.post 63 og post 64. Bevilgningen til dagaktivitetstilbud til demente foreslås økt med 130 mill. kroner. Dette legger til rette for nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i Ressurskrevende tjenester På bakgrunn av den sterke utgiftsveksten foreslår regjeringen en forsiktig innstramming i ordningen. Dette gjøres ved å øke innslagspunktet med kroner utover prisjustering til kroner. Dette innebærer at statens utgifter isolert sett reduseres med 220 mill. kr. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 pst. Den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk. Bevilgningen til ordningen øker med 975 mill. kroner fra 2014 (saldert budsjett) til Siden kommunene fører regnskap etter andre prinsipper enn staten, vil endringer i statens tilskudd i statsbudsjettet for 2015 få virkning på kommuneøkonomien allerede fra Kommunene skal inntektsføre midlene det året utgiftene oppstår, altså i Videre vil kommunene på vanlig måte få etterskuddsvis refusjon fra staten i Barnehage Som nevnt tidligere er 100 mill. kroner av veksten i frie inntekter begrunnet med økt fleksibilitet i barnehageopptaket. I tillegg er det andre satsinger i tilknytning til barnehage og skole: Regjeringen vil styrke satsingen på kompetanseheving for barnehageansatte i 2015 og foreslår å øke bevilgningene til dette formålet med om lag 60 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett. 26

27 Regjeringen vil innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehagen. Det foreslås et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som sikrer at betalingen for en heltidsplass maksimalt skal utgjøre 7 pst. av en families samlede person- og kapitalinntekt. Det tas sikte på at endringen kan tre i kraft 1. august Som kompensasjon for dette økes rammetilskuddet til kommunene med 111,6 mill. kroner. Maksimal foreldrebetaling i barnehagen øker fra 1. januar 2015 med reelt 100 kroner, til kroner i måneden. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 312 mill. kroner. Skole Regjeringen gjennomfører et lærerløft og foreslår å styrke satsingen på videreutdanning for lærere med 144 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett i Styrkingen innebærer en økning på 1500 nye studieplasser til videreutdanning. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg 1 I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårsperiode. Fra 2009 til 2014 er til sammen 11 mrd. kroner faset inn i budsjettet. Regjeringen foreslår å fase inn ytterligere 3 mrd. kroner i 2015 av investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg. Rentekompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken. Samhandlingsreformen Som varslet i kommuneproposisjonen vil ordningen med kommunal medfinansiering avvikles fra Tilbakeføring av midlene baseres på beste anslag på kommunenes faktiske utgifter til kommunal medfinansiering i Dette er anslaget er nå satt til 5,67 mrd kroner. Etablert praksis om overføring av midler mellom forvaltningsnivåene i forbindelse med oppgaveoverføringer er at dette skal baseres på faktiske utgifter som er brukt på oppgaven. I tillegg til 5 mrd. i oppgavekompensasjon i 2012, er kommunene over tid også tilført andre midler knyttet til medfinansiering. Uttrekket vil skje etter den samme nøkkelen som ble benyttet når midlene ble lagt inn. Denne nøkkelen avvikles for Utskrivningsklare pasienter fordeles etter delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg 1 Fet har allerede fått sin «andel» av midlene utløst ifb bygging av Østersund Ungdomsskole. 27

28 4.2 Skatt og rammetilskudd I Handlingsplanperioden er alle beløp holdt i faste 2015-kroner, det vil at det er ikke lagt inn anslag for pris- eller lønnsvekst i årene Tall i hele 1000 Regnskap Anslag Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning/statlige og private skoler INGAR (inntektsgarantiordningen) Tilskudd med særskilt fordeling Veksttilskudd Ordinært skjønn Endringer saldert budsjett Netto inntektsutjevning RNB Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd Mye av informasjonen nedenfor er hentet fra Kommunal og moderniseringsdepartementets hjemmesider. Fra hovedsiden går du ned på siden til «Hurtigvalg» og «Frie inntekter 2015». Innbyggertilskudd Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er kroner i For Fet kommune utgjør dette: kroner innbyggere = kroner. Utgiftsutjevning / korreksjon statlige og private skoler Det foretas en omfordeling i innbyggertilskuddet fra de kommunene som er billigere å drive enn landsgjennomsnittet, til de kommunene som er dyrere å drive enn landsgjennomsnittet. Kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter fanger opp variasjoner i utgiftsbehov mellom kommuner. Kriteriene beskriver trekk ved kommunene og befolkningen i kommunene, som i statistiske analyser har en effekt på kommunenes utgifter. Fet kommunes gjennomsnittlige utgiftsbehov anslås å være 93,99% av landsgjennomsnittet. Fet kommune trekkes derfor 31,131 mill kroner av innbyggertilskuddet. Det foretas og en omfordeling av ressurser ifht elever i private eller statlige skoler. Omfordelingen faller positivt ut for Fet kommune med 1,747 mill kroner i Netto utgiftsutjevning for kommunen er etter dette 29,384 mill kroner. Inntektsgarantiordningen (INGAR) Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Inntektsgarantiordningen skal skjerme kommunene mot slike endringer. Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger. 28

29 Veksten i rammetilskuddet fra 2014 til 2015 er på landsbasis kroner per innbygger. Dette innebærer at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 748 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen. Fet kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2014 til 2015 er kroner per innbygger, og kommunen får derfor 0 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen. Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2015 er trekket på -63 kroner per innbygger, noe som medfører et trekk i Fet kommunes rammetilskudd med 0,707 mill kroner. Tilskudd med særskilt fordeling Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. Saker med særskilt fordeling for Fet kommune: Enkeltsaker Inndelingstilskudd Helsestasjon/skolehelsetjeneste Utdanning deltidsbrannpersonell Særskilte saker enkeltkommuner Sum tilskudd med særskilt fordeling Fet kommune Fordeling beløp 0 kr kr kr 0 kr kr Midler med særskilt fordeling uttrykker en ønsket prioritering fra regjeringen, men er like fullt frie midler som kan prioriteres av kommunestyret på linje med de øvrige frie midlene. Veksttilskudd Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,6 pst. eller mer. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 prosent av landsgjennomsnittet for de siste tre år. Veksttilskuddet tildeles som et fast beløp på kroner, per nye innbygger ut over vekstgrensen. Fet kommune har de siste tre år hatt skatteinntekter på 103 prosent av landsgjennomsnittet, og en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,93 prosent. Fet kommune får kroner i veksttilskudd. Ordinært skjønn Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. I tillegg fordeler Fylkesmannen skjønnsmidler etter egne kriterier. Skjønnstilskudd til Fet kommune i 2015 er 2,4 mill kroner. Netto inntektsutjevning / Skatteinntekter I forslag til statsbudsjett er netto skatteinntekter og inntektsutjevning for Fet kommune beregnet til 293,778 mill kroner i I «Frie inntekter på nett» står det at «siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2015 før i januar 2016, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2015 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i For den enkelte kommune er skatteanslaget for 2015 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i 2013.» Totale inntekter fra skatte og rammetilskudd er i forslag til statsbudsjett for Fet beregnet til mill kroner. 29

30 Vurdering av kommunens skatteinntekter og inntekstutjevning Som kommunestyret er kjent med, har rådmannen høsten 2014 jobbet mer enn vanlig med å beregne kommunens skatteinntekter og inntektsutjevning, siden skatteinngangen i 2014 blir svært mye lavere enn budsjettert. Fet kommune merker i 2014 effekten av omgjøring av en skatteyters store formue til stiftelse. Formuen ble overført i desember Ikke bare har kommunen lavere skatteinntekter fra og med 2014 som følge av lavere forskuddsskatt fra denne skatteyteren til kommunen. Det er og tilbakebetalt for mye innbetalt skatt fra 2013 nå i Etter at likningsoppgjøret for 2013 nå er avsluttet, har kommunen fått nye fordelingstall. Disse tar utgangspunkt i likningen for 2013, og innebærer i praksis trekk i skatteinntektene i Derfor er 2014 skatteåret hvor omgjøring av formue til stiftelse får tre-dobbel negativ effekt. Fordelingstallet brukes til å fordele skatteinnbetalingene mellom stat, trygd, fylkeskommune og primærkommune. Fordelingstallet blir fastsatt på bakgrunn av erfaringstall av skatteetaten, og justeres hvert år i november og mars. Fordelingstallene i november 14 (for inntektsåret 2014) og mars 15 (for inntektsåret 2015 og 2016) vil sannsynligvis bli justert ned på grunn av lavere inntekt fra formuesskatt og på grunn av det varslede kuttet (i statsbudsjettet) i skattøre for Det vises til 2.tertialrapport og de to tilleggsnotatene rådmannen har lagt frem for kommunestyret. Rådmannens anslår skatteinntekter for Fet i 2014 på i overkant av 271 mill kroner. Dette representerer en negativ «vekst» i inntektene på -3,3% fra Det er svært vanskelig å anslå skatteinntektene for Kommunen skal ha en vekst i inntekter fra 2014, men hvor stor vekst? Veksten på landsbasis er anslått å bli 4,7%. Dette sett mot 2014, hvor veksten fra 2013 var 2,4%. Tilsvarende var veksten for Fet fra 2013 negativ, slik at vekst mot 2015 må anslås ut i fra et skatteår som hadde lavere vekst og lavere inntekter enn det som har vært normalen, eller kommer til å bli normalen. Vurderinger må ses opp mot at 2014 har vært et ekstraordinært skatteår som representerer en overgang til varig lavere skattenivå. Diagrammet nedenfor viser veksten i skatteinntektene fra det ene året til det neste: 16% 12% 8% 4% 0% -4% -8% Skattevekst fra året før Fet Landet 11,2 % 8,3 % 8,5 % 5,9 % 6,7 % 6,8 % 1,6 % 5,9 % 5,5 % 4,7 % 5,2 % 5,7 % 2,4 % 3,8 % ,2 % -5,5 % -3,3 % For 2015 legger rådmannen til grunn skatteinntekter for Fet med 282 mill kroner. Det er tatt utgangspunkt i reell skatteinngang i 2014, nedjustert som følge av at det er lagt til grunn et for høyt fordelingstall gjennom hele Det er tatt høyde for at Fet må tilbakeføre for mye 30

31 overført skatteinnbetaling gjennom 2014 i november 2015, og et lavere fordelingstall fra og med mars Det er ikke forventet ekstraordinær tilbakebetaling av skatt i var i den sammenheng et unntaksår. Reduksjonen i fordelingstall og forventet vekst er estimater, det knytter seg derfor usikkerhet til tallene. Skatteinntekter per innbygger Fet Landet Forutsatt at landets skatteinntekter for 2015 blir i tråd med regjeringens anslag ved fremleggelsen av statsbudsjettet ( mill kroner), vil Fets skattenivå i % av landet per innbygger i 2015 ligge på 95,6%. Tilsvarende nivå for 2013 var 103,8%. Det er skatteinntekt per innbygger som bestemmer trekk i inntektsutjevningen. Fet har over flere år hatt høyere skatteinntekter per innbygger enn landssnittet. Symmetrisk inntektsutjevning gir 60% trekk eller tillegg mellom Fets skattenivå per innbygger og gjennomsnittet per innbygger i landet. I 2015 vil Fet kunne få kompensert 692 kroner per innbygger grunnet lavere skatteinntekter. Samtidig skal ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger på 358 kroner (gjelder alle kommuner). Netto får Fet tilført 335 kroner per innbygger, eller 3,762 mill kroner. Totalt legger rådmannen til grunn netto inntekter fra skatt og rammetilskudd for Fet i 2015 med 511,037 mill kroner. Dette er 8,016 mill kroner lavere enn anslaget i statsbudsjettet. Befolkningsvekst Det er i beregning av skatteinntekter og inntektsutjevning lagt til grunn vekst i befolkningen både for Fet kommune, og for landet. SSBs befolkningsprognoser for middels befolkningsvekst er lagt til grunn: SSBs prognose for middels befolkningsvekst Fet Landet 2,2 % 2,3 % 1,8 % 1,7 % 1,8 % 1,9 % 1,9 % 1,7 % 1,8 % 1,6 % 1,7 % 1,3 % 0,8 % 1,2 % 1,3 % 1,2 % 1,0 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % Prognosen viser at Fet vil ha en sterkere befolkningsvekst enn landet. Dette betyr at Fet 31

32 kommune skal ha en større andel av landets skatt- og rammetilskudd. Når hele landets befolkning øker, må «potten» som er til fordeling kommunene i mellom økes, dersom kommunene skal kunne produsere tjenester tilsvarende dagens nivå. Dette er et politisk valg som regjeringen gjør for hvert nye budsjettår. Det foreligger ingen signaler fra regjeringen om fremtidig vekst i inntektene. Veksten i frie inntekter har de siste år i stor grad vært sett opp mot endringer i demografi. Rådmannen har i sitt anslag for skatt- og rammeinntekter i handlingsplanperioden ikke gjort forutsetninger om vekst i frie inntekter for å dekke opp økte kostnader ved økt befolkning, da dette ikke er noen selvfølge. Det er kun lagt til grunn at Fet kommune får en høyere andel av bevilgningene holdt på nivå med Anslaget rådmannen har gjort, viser en retning for inntektsnivået fremover. Dersom regjeringen velger å kompensere kommunene for kostnader ved økt befolkning, vil Fet kommunes inntekter bli ytterligere høyere enn i rådmannens forslag. Det vil i tilfelle medføre at omstillingsbehovet Fet kommune har, ikke blir like stort som skissert i rådmannens budsjettforslag. 32

33 4.3 Eiendomsskatt Kommunestyret skal hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen vedta at eiendomsskatt skrives ut, hvilke eiendommer skatten skal skrives ut på, hvilken skattesats (promille) som skal benyttes, om det skal benyttes bunnfradrag, og antall terminer. Eiendomsskattevedtektene og eventuelle fritak skal og vedtas årlig. I tråd med kommunestyrets vedtak i budsjettbehandlingen for 2014, foreslår rådmannen at bunnfradrag og promillesats holdes uendret, på henholdsvis kroner og 2 promille. Et bunnfradrag på kroner utgjør 500 kroner i reduksjon i eiendomsskatt pr boenhet. For eksempel vil da en bolig som har utleieleilighet i underetasjen få to bunnfradrag, som utgjør kroner i redusert eiendomsskatt. Bunnfradraget på kroner utgjør ca 2,2 mill. kroner i reduserte inntekter for kommunen. Økning av promillesats fra 2 til 3 promille vil medføre 50 % økning i inntekter. Økning fra 2 promille til 4 promille vil medføre 100 % økning i inntekter. Boliger på landbrukseiendom, fritidseiendom, næring og verk og bruk er taksert av kommunen. Disse takstene vil være faste frem til neste alminnelige taksering (normalt etter 10 år). Inntekt på disse eiendommene vil dermed være like hvert år, med mindre bunnfradrag eller promillesats endres. For boliger vil formuesgrunnlaget fra Skatteetaten ligge til grunn for eiendomsskatten. Eiendomsskattegrunnlaget i 2015 skal være 80 % av formuesgrunnlaget, økt fra 67 % i Dette fører til økt eiendomsskatteinntekt i 2015 for boliger. I tillegg øker formuesgrunnlaget hvert år i takt med økt boligpris i markedet. Økt eiendomsskattegrunnlag hvert år, medfører økte inntekter selv om bunnfradrag og promillesats holdes uendret. Fet kommune har pt. ikke mottatt nye formuesgrunnlag fra Skatteetaten til bruk for eiendomsskatt Rådmannen har lagt til grunn en moderat økning i grunnlaget som følge av økte boligpriser i markedet. I tillegg kan det forventes økt inntekt i planperioden som følge av boligbygging i Fet. Rådmannen foreslår å budsjettere med følgende inntekter i Handlingsplanperioden: Alle tall i hele Eiendomsskatt Eiendomsskatt for en enebolig bygd på 80-tallet med én boenhet på 150 m 2 utgjorde i 2014 kr Det er estimert at eiendomsskatten for eksempelboligen vil øke til kr i

34 4.4 Omstillingsbehov, saldering Alle rådmannens forslag til endringer er beskrevet andre steder i dokumentet, i kapittel under den tjenesten endringen gjelder. Her gjennomgås ikke alt men det forsøkes å gi et hovedbilde: Endringene i budsjettet i 2015 sett opp mot kommunestyrets vedtatte budsjett for 2014 kan settes opp slik: Sentrale forutsetninger: Endring Endring Endring Endring Frie disponible inntekter Netto kapitalutgifter Netto avsetninger Overføring til investeringsregnskapet = Til fordeling drift Kommunen skal ikke lenger betale medfinansiering (midlene kan fritt disponeres, forutsatt i statsbudsjettet) = «Reelt» til fordeling drift: «Reelt» til fordeling drift viser at kommunen kan fordele 19,561 mill kroner mer i 2015 enn det ble fordelt i opprinnelig budsjett En viktig faktor her er medfinansiering, ordningen opphører fra 2015 og er forutsatt i statsbudsjettet Alle enheter er kompensert for endringer i lønnsnivået, pensjonssatser, og prisvekst. Det er og avsatt en sentral lønnsreserve for å dekke økning i lønnsutgifter i Endringene er som vist her: Fordelt til drift endring fra 2014: Endring Endring Endring Endring Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Sentral lønnsreserve Pensjon sentralt Justert pris / lønn / pensjon: Med andre ord: kommunen har 19,561 mill kroner til fordeling. Etter at effekter av lønnsendringer, prisendringer og nødvendige reserver er budsjettert, er 5,289 mill kroner for mye fordelt: Sammenstilt Endring Endring Endring Endring «Reelt» til fordeling drift: Justert pris / lønn / pensjon: Fordelt for mye: Dette er utgangspunktet for videre arbeid med budsjettet. I arbeidet med neste års budsjett har det vært vektlagt å videreføre eksisterende drift på omtrent dagens nivå samtidig som det tas hensyn til volumøkninger. I rådmannens arbeide med budsjett for 2015 har det vært gjennomført møter med alle enheter, hvor behov og muligheter har vært drøftet. Enhetene har og svart på rådmannens bestilling om å 34

35 beskrive hva en reduksjon i driften med 1% innebærer. Det har ikke vært mulig å hensynta alle enhetenes ønsker og behov, utover de aller viktigste. Samtidig har rådmannen tatt til følge noen av enhetenes forslag til driftsreduserende tiltak. Et av dem har vært redusert tilbud i barnehagene i ferier. for 2015 er saldert med rammereduksjoner på enkelte av kommunens tjenester med i alt 0,985 mill kroner, fordelt som vist i tabellen. Salderingen er gjort etter at enhetene er kompensert for høyst nødvendige utgifter for å dekke volumvekst. Videre gjør nye beregninger og forutsetninger for barnehageområdet at rådmannen i sum reduserer barnehagebudsjettet med vel netto 4,4 mill kroner. Dette er etter at området er kompensert for pris-og lønnsjusteringer, og er inkludert effekten av åpning av Tienbråten barnehage i oktober (men ikke inkludert rammereduksjon og effekt av redusert tjenestetilbud i feriene). Det vises til kapittel 5.1 Barnehager og rådmannens prioriteringer der dette er nærmere forklart. Endrede forutsetninger innen barnehageområdet er en viktig årsak til at rammereduksjonene som er foreslått, i sum ikke er høyere. Foreslått rammereduksjon, tall i hele 1000 Rammereduksjon Pålsetunet institusjon 300 Kommunale barnehager 100 Rådmannskontoret 20 Økonomiavdelingen 15 Personal- og org.enheten 20 Personalforvaltning 20 Ikt 20 Ppt 20 Kulturenheten 25 Kirkelig fellesråd 10 Barnevern 50 Tj. for funksjonshemmede 100 Eiendomsenheten 200 Nav/sosial 40 Kommunalteknikk - vei og 20 park Samfunn og næring 25 Sum 985 SFO-budsjettet foreslås redusert med vel 1,3 mill Omstillingsbehov kroner. Dette er en rammereduksjon som ikke Omstillingsbehov fremkommer i tabellen til høyre. Årsak til dette er at forslag om reduserte utgifter henger sammen med Omstillingsbehov forslag om redusert tilbud i ferier, noe som vil medføre et noe lavere utgiftsbehov i SFO. Det vises til kapittel 5.4 Skolefritidsordning og tekst om rådmannens prioriteringer. Regjeringens intensjon om økt satsning på skolehelsetjeneste og rus er ikke fulgt opp i rådmannens forslag til budsjett. Det samme gjelder planen for opptrapping av ressurser i Hjemmetjenesten bevilgningen som ble forutsatt i fjorårets økonomiplan med 0,5 mill kroner i 2015, er tatt ut. Det foreslås å slutte å brøyte private veier., noe som gir innsparing på 0,6 mill kroner. Det finnes en rekke budsjettøkninger og reduksjoner i kommunens enheter. Disse er beskrevet i handlingsprogrammets øvrige kapitler, under tjenesteområdene de gjelder. Det vises og til kapittel 4.5 Hovedtall drift og avsnitt om driftsinntekter og driftsutgifter i enhetene. Fet kommune har de siste årene budsjettert med et forventet omstillingsbehov året etter første år i Handlingsplanperioden. Det første året i perioden er budsjettert i balanse, mens årene deretter har vært saldert med et uspesifisert omstillingsbehov. I årets budsjettforslag er 2015 og 2016 budsjettert i balanse. Omstillingsbehovet frem i tid er budsjettert som vist i tabellen over. Skatt- og rammetilskudd er budsjettert med anslått økt befolkningsvekst i årene fremover. Det er ikke tatt høyde for mulig realvekst i perioden (se kapittel om skatt og rammetilskudd). Dersom regjeringen velger å kompensere kommunesektoren for økt befolkningsvekst, vil 35

36 inntekter fra skatt- og rammetilskudd øke utover det rådmannen har skissert i perioden. Dette kan bidra til at det uspesifiserte omstillingsbehovet reduseres. Samtidig er det og mulig at regjeringen reduserer kommunesektorens rammer slik at kommunene tvinges til økt effektivisering og omstilling. Rådmannen legger til grunn at beregnet underdekning i 2017 og 2018 tilsvarer de utfordringer som må løses. 36

37 4.5 Hovedtall drift Det vises til Hovedoversikter over drift og investering. skjema 1A driftsbudsjettet og budsjettskjema 1B til fordeling drift gir ikke et godt bilde av kommunens totale driftsutgifter og - inntekter, brutto- og netto driftsresultat. I tabellen nedenfor er budsjettskjema 1A drift gruppert for å vise dette. Driftsinntekter på enhetene og totale driftsutgifter er korrigert for interne overføringer. skjema 1A drift, gruppert Alle tall i hele 1000 Regnskap Frie disponible inntekter Driftsinntekter enhetene Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Avskrivninger Brutto driftsresultat Netto kapitalutgifter Avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetning Til finansiering av investeringer Over/Underskudd Frie disponible driftsinntekter Alle tall i hele 1000 Regnskap Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Sum frie inntekter Skatt på eiendom Konsesjonsavgift Integreringstilskudd Rente-og/eller avdragskompensasjon: Komp.tilsk. grunnskoleref Komp.tilsk. pleie og omsorg Komp.tilsk. skolebygg Komp.tilsk. Sørli II Komp.tilsk. Fet kirke Prosjektskjønn Sum frie disponible inntekter Kommentarer til skatt, rammetilskudd og eiendomsskatt er gitt i egne punkt. Integreringstilskudd fra 2015 Det er fra 2015 budsjettert integreringstilskudd med 5,7 mill. kroner. Anslaget baserer seg på antall allerede bosatte flyktninger samt noe økning i tilskudd for mottak av flere flyktninger i Økt bosetting vil innebærer økte inntekter og utgifter. Rådmannen vil komme tilbake til dette senere i Det vises til kapittel 6.9 NAV (kommunal styringslinje) og rådmannens prioriteringer vedr økte utgifter til introduksjonsordningen / nytt årsverk flyktningkonsulent fra

38 Kompensasjonstilskudd fra staten til dekning av kapitalutgifter Kommunen får en rekke kompensasjonstilskudd fra staten til dekning av renter og delvis avdrag på kommunale lån til investeringer. De ulike tilskuddsordningene er gjengitt i tabellen ovenfor. Opprinnelig grunnlag for beregning av kompensasjonstilskudd er 113,4 mill. kroner. Totalt er forutsatt et tilskudd på 3,652 mill. kroner i 2015, hvorav rentetilskudd utgjør 1,622 mill. kroner og avdragstilskudd utgjør 2,03 mill. kroner. For alle tilskuddsordningene er det beregnet en gjennomsnittsrente på 2,2 % i 2015, stigende til 3,7 % i Frie disponible inntekter øker fra 524,611 mill. kroner i 2014 til 537,499 mill. kroner i 2015, dvs. en økning med 12,888 mill. kroner eller 2,5 %. Skatteinntektene viser en reduksjon, mens rammetilskudd fra staten, skatt på eiendom og integreringstilskudd øker. Fra 2016 øker frie disponible inntekter pga. beregnet realvekst i skatt og rammetilskudd, forutsetninger om skatt på eiendom samt forutsetning om økt rente på kompensasjonstilskudd fra staten. Driftsinntekter og driftsutgifter enhetene Kommunens gebyrer, salgs- og leieinntekter og tilskudd budsjetteres direkte på enhetene. Driftsinntektene på enhetene viser en økning på 6,905 mill. kroner eller 4,7 % fra 2014 til Inntekter, (brukerbetalinger, gebyrinntekter, leieinntekter mv.) er prisjustert med ca. 3 %, totalt 2,9 mill. kroner. Inntekter fra VAR-sektoren og feiing er budsjettert med økning i inntekter på netto 2,1 mill. kroner. SRB-ordningen (toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende brukere) gir økte inntekter på ca. 0,3 mill. kroner og vederlagsinntekter på Pålsetunet 0,8 mill. kroner. Oppholdsbetaling i barnehagene øker med ca. 0,8 mill. kroner. Det vises til egen sak om kommunale gebyrer og brukerbetalinger for Nedenfor er et utdrag av endringene på de mest sentrale kommunale satser og gebyrer for 2015: Gebyrene for vann foreslås uendret fra 2014 Abonnementsgebyret for avløp foreslås økt med 3,7 %, mens forbruksgebyret foreslås økt med 3,3 %. Økningen skyldes for en stor del ordinær pris og kostnadsvekst, samt noe økte kostnader til transport av avløpsvann og rensing. Tilknytningsgebyret foreslås uendret fra Årsgebyr for husholdningsrenovasjon foreslås økt med 25 %. Økningen skyldes for en stor del økt driftstilskudd til ROAF på grunn av nytt sorteringsanlegg for behandling av avfall, samt inndekning av underskudd fra Årsgebyr for septik foreslås økt med 19,9 % for tanker inntil 3 m3. Økningen skyldes for en stor del økte kostnader knyttet til rensing av septik. Gebyrer for reguleringsplaner, byggesaks- og oppmålingsgebyrer foreslås økt med ca 3 %. Feieavgiften foreslås uendret fra Husleie for kommunale boliger foreslås økt med deflator (3 %). Hjemmehjelpssatsene foreslås økt med deflator (3 %). Pris på kjøring til/fra Dagsenter på Pålsetunet holdes uendret. Oppholdssatser for barnehager økes i tråd med statsbudsjettet. Oppholdssatser i SFO økes med deflator (3 %). Brukerbetaling kultur foreslås økt slik at det totale inntektsgrunnlaget øker med deflator (3 %). Kommunens totale driftsutgifter øker med 14,628 mill. kroner eller 2,3 % fra opprinnelig budsjett 38

39 2014 til Herav utgjør helårsvirkning av lønnsoppgjøret 2014 og avsatt til lønnsoppgjør 2015 en økning på 20,1 mill. kroner, pensjon 2,5 mill. kroner og prisstigning 5,1 mill. kroner. Rammereserve i driften er redusert med 2,5 mill. kroner. For øvrig er enhetenes rammer redusert med ca. 11 mill. kroner. Av større endringer i enhetenes rammer nevnes (tallene er avrundet): Generelt rammekutt på i underkant av 1 mill. kroner. Reduksjon kommunalteknikk vei, 0,8 mill. kroner. Reduksjon utgifter, avvikling av ordningen med medfinansiering sykehus, 11,8 mill. kroner. Reduksjon utgifter rådmannskontoret, 0,3 mill. kroner. Reduksjon utgifter barnehager, 3,8 mill. kroner. Reduksjon utgifter. Økte kapitalinntekter på 2,4 mill. kroner fra selvkostområdene. Økte utgifter, selvkostområdene VAR og feiing,1,4 mill. kroner. Dette tas inn via gebyrer Økt overføring til NRBR, 0,9 mill. kroner. Økt tilskudd til kirke og øvrige trossamfunn, 0,3 mill. kroner. Økte utgifter til eiendomsenheten, 0,7 mill. kroner. Økte utgifter Romerike Krisesenter og introduksjonsordningen, NAV, 0,7 mill. kroner. Økte utgifter tjenesten for funksjonshemmede, 1 mill. kroner. Økte utgifter hjemmetjenesten, 0,5 mill. kroner. Økte utgifter Pålsetunet, 0,4 mill. kroner. Økte utgifter, nytt årsverk pleie- og omsorgssektoren, 0,6 mill. kroner. Økte utgifter helsetjenesten, 0,4 mill. kroner. Økte utgifter leie av lokaler til PPT, 0,2 mill. kroner. Økte utgifter personalforvaltning, 0,2 mill. kroner. Økte utgifter politisk ledelse, 0,3 mill. kroner. Økte utgifter skole og SFO, 1,1 mill. kroner. For detaljer om endringer i enhetenes rammer vises for øvrig til rådmannens prioriteringer presentert for hvert utvalgsområde. 4.6 Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som brukes til å dekke utgifter utover ordinær drift, dvs. utgifter til renter og avdrag, avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Brutto driftsresultat utvikler seg slik i perioden: Regnskap Alle tall i hele Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat mellom regnskap 2013 og budsjett 2014 er ikke sammenlignbart da driftsutgifter i 2013 inneholder avskrivninger på 29,741 mill. kroner. Fra 2014 til 2015 viser brutto driftsresultat en økning på 5,165 mill. kroner. Dette skyldes at driftsinntektene øker mer enn driftsutgiftene. Totale driftsutgifter øker med 14,068 mill. kroner, mens driftsinntektene øker med 19,793 mill. kroner. 39

40 4.7 Utgifter til renter og avdrag Alle tall i hele 1000 Regnskap Renteutgifter Avdrag Sum brutto kapitalutgifter Renteinntekter Sum netto kapitalutgifter I % av driftsinntektene 6,2 % 5,9 % 6,2 % 7,0 % 7,7 % 8,0 % Renteutgiftene øker med 0,340 mill. kroner fra opprinnelig budsjett 2014 til 2015, men fra den foreløpige regnskapsprognosen for 2014 vises en økning på 1,701 mill. kroner. I 2015 er det forutsatt en gjennomsnittlig rente på 2,7 %. På nye lån fra 2015 til 2018 er det forutsatt henholdsvis 2,2 %, 2,7 %, 3,2 % og 3,7 %. Renter for nye lån og avdrag er beregnet med ¾ års virkning i Rentenivået er usikkert. Med like forutsetninger for øvrig vil 1 % renteoppgang bety en økt utgift på ca. 4,6 mill. kroner i 2015 og ca. 6,1 mill. kroner i Ca. 22 % av dette vil dekkes via økte kapitalinntekter fra selvkost VAR og av rentekompensasjonsordningen fra Husbanken. Pr vil 41 % av låneporteføljen knyttet til investeringer være bundet med fast rente. Med de forutsetninger som er lagt til grunn for låneopptak og avdrag i 2015 vil andelen med fast rente bli redusert til 31 % pr Etter regnskapsreglene skal kommunen minimum betale avdrag etter en vektet gjenværende levetid på sine anleggsmidler. Vektet gjenværende levetid på anleggsmidler er stipulert til 30,7 år pr Dette gir et foreløpig beregnet minimumsavdrag på 24 mill. kroner. Endelig vekting kan ikke foretas før regnskap 2014 er avsluttet. Renteinntektene er avhengig av beholdningen av likvide midler og rentesats. I 2015 er det beregnet renteinntekter på 4,153 mill. kroner. Renteinntektene reduseres med 2,101 mill. kroner fra opprinnelig budsjett 2014 til 2015, men fra den foreløpige regnskapsprognosen for 2014 vises en reduksjon på 2,022 mill. kroner. Årsak til reduksjon av renteinntekter skyldes noe lavere innskuddsrente samt forutsetning av lavere beholdning av midler enn i I medhold av regnskapsforskriftene føres avdragsutgifter og -inntekter vedr. formidlingslån i Husbanken i investeringsregnskapet. Alle tall i hele 1000 Regnskap Sum netto kapitalutgifter Dekkes av kompensasjonstilskudd fra staten Dekkes gjennom VA-gebyrer Netto kapitalutgifter som dekkes av øvrige driftsinntekter Andel dekkes av øvrige driftsinntekter 71 % 66 % 64 % 64 % 66 % 71 % Andel dekkes via VAR og tilskudd 29 % 34 % 36 % 36 % 34 % 29 % Fra 2015 til 2018 øker netto kapitalutgifter med 14,889 mill. kroner. Økt lånegjeld fører til at en 40

41 større andel av driftsinntektene nyttes til renter og avdrag, og andelen vil øke fra 6,2 % i 2015 til 8 % ved utløpet av perioden. En større andel av kommunens netto-kapitalutgifter (netto renter og avdrag) dekkes av kompensasjonstilskudd fra staten og gjennom vann- og avløpsgebyrer (VA). Se tabellen nedenfor. I 2015 er sum netto-kapitalutgifter 42,910 mill. kroner. Av dette dekkes 3,652 mill. kroner av kompensasjonstilskudd fra staten og 11,987 mill. kroner av VAR-gebyrer. Netto kapitalutgifter som dekkes av øvrige inntekter er 27,271 mill. kroner i 2015 og øker med 13,820 mill. kroner fra 2015 til Andelen kapitalutgifter som dekkes via VAR-gebyrer og tilskudd er 36 % i 2015 og andelen som dekkes av øvrige inntekter er 64 %. Nedskrivning av anleggsmidler på eksisterende renseanlegg er lagt inn med 1/3 i årene , i forbindelse med etablering av nytt interkommunalt renseanlegg. Dette fører bl.a. til at andelen som dekkes fra VAR økes fra I 2018 går andelen som dekkes via VAR og tilskudd ned til 29 %, mens andelen som dekkes av øvrige driftsinntekter går opp til 71 %. Netto renter og avdrag i % av driftsinntekter ,5 7,3 7,5 7,0 6,5 6,5 5,3 7,2 5,8 5,1 4,5 4,5 3,8 3,9 4,8 3,4 4,2 3,6 3,1 3,3 2,7 4,7 4,1 4,5 4,1 3,8 3,6 8,0 7,7 7,0 6,2 5,9 6, Fet Kommunegruppe 7 Akershus Landet Som figuren ovenfor viser, bruker Fet en høy andel av driftsinntektene til å betale renter og avdrag. Dette innebærer at vi har mindre disponible ressurser til tjenesteproduksjon enn kommunegruppe 7, Akershus og landet. Andel av driftsinntektene benyttet til renter og avdrag har holdt seg relativt stabil for Fet, men med noe nedgang i 2009 og For de andre vises en stigning i perioden 2007 til 2008, men en betydelig nedgang i Ifølge KS skyldes nedgangen tap eller gevinst på finansielle omløpsmidler. Fet har ikke hatt slikt tap eller gevinst. Rådmannen vil konkludere med at avstanden mellom Fet, kommunegruppe 7, gjennomsnittet i landet og Akershus fortsatt er høy. 4.8 Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hva kommunen har igjen av driftsinntekter etter at driftsutgifter og netto-kapitalutgifter er dekket, dvs. hva som er igjen til avsetninger og til egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat er det mest sentrale begrepet på kommunens økonomiske handlefrihet og beskriver kommunens evne til å påta seg nye oppgaver eller utvide tjenestetilbudet uten å måtte redusere eksisterende tilbud. 41

42 Alle tall i hele 1000 Regnskap Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 1,1 % 0,2 % 0,4 % 0,3 % 0,0 % 0,6 % * Netto driftsresultat i Fet kommune er 1,1 % i Benyttes SSBs tall for sammenlikning med andre kommuner (se diagram nedenfor), benyttes konserntall (inkl foretak, IKS), noe som gir Fet netto driftsresultat på 1,7 %. Fra Fylkesmannen er det anbefalt at netto driftsresultat over tid bør ligge på mellom 3-5 % av driftsinntektene, avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. I planperioden utgjør netto driftsresultat i % av driftsinntektene 0,4 % i 2015 og 0,3 % i I 2017 synker den til 0 %, mens den stiger til 0,6 % i Målsetting om netto driftsresultat på minimum 3 % er derfor ikke oppfylt. I planperioden er det forutsatt å finansiere store deler av driftsutgiftene innenfor selvkostområdene med bruk av bundne driftsfond. Se tabell nedenfor over disponering av netto driftsresultat. Korrigerer en for dette, dvs. betrakter dette som driftsinntekter, vil netto driftsresultat være 0,6 % i 2015, 1 % i 2016 og 1,3 % både i 2017 og Dette bedrer resultatet og gir et bedre uttrykk av resultatet totalt sett. Utvikling av netto driftsresultat vises i diagrammet nedenfor: Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 3,7 3,3 2,2 2,2 1,6 1,3 4,2 4,3 3,9 3,9 3,7 3,0 2,9 1,5 0,4 3,5 2,9 3,5 2,7 2,8 2,5 2,7 2,6 2,4 2,4 2,1 1,7 0,6 0,4 0,6 0, ,4 0,0 Fet Kommunegruppe 7 Akershus Landet Netto driftsresultat varierer veldig fra år til år, men kurvene viser i hovedsak samme trend for både Fet, kommunegruppe 7, Akershus og landet. I 2008 har Fet høyere driftsresultat enn både kommunegruppe 7, Akershus og landet, mens i 2009 ligger Fet under. I 2010 og 2011 ligger Fet like under Akershus, men over kommunegruppe 7 og landet. I 2012 og 2013 ligger Fet under hele sammenligningsgrunnlaget. 42

43 Disponering av netto driftsresultat I 1000 kroner Avsetning til generelt disposisjonsfond Avsetning til skogavgiftsfond Avsetning konsesjonsavgift Avsetning til avløpsfond - selvkost 711 Avsetning til renovasjonsfond - selvkost Avsetning renter Sum avsetninger Bruk av fond etableringstilskudd Bruk av fond - skogavgift Bruk av fond - konsesjonsavgift Bruk av fond selvkost, vannfond Bruk av fond selvkost, avløpsfond Bruk av fond selvkost, renovasjon -131 Bruk av fond selvkost, septik Bruk av fond selvkost, feierfond Sum bruk avsetninger Sum netto avsetninger fond Overført til investeringsregnskapet Sum netto avsetninger ( er lik netto driftsresultat) Avsetning til generelt disposisjonsfond, 2 mill. kroner i 2015, og 3,6 mill. kroner de øvrige årene i perioden, er avsetning av overskudd på driften for å bygge opp reserve. Reserven kan disponeres til egenfinansiering av investeringer, usikre sentrale forutsetninger som skatt- og rammetilskudd, eiendomsskatt, rente- og pensjonsforutsetninger og ellers være en sikkerhet for andre uforutsette utgifter. De øvrige avsetningene og bruk av avsetninger er bundne driftsfond og kan ikke fritt disponeres utenom det formålet fondet er tiltenkt. I perioden 2015 til 2018 er det forutsatt overført 14,5 mill. kroner fra drifts- til investeringsregnskapet. Dette er driftsmidler forutsatt nyttet til egenfinansiering av investeringer. Hvis målsetningen om 3 % netto driftsresultat hadde vært oppfylt kunne vi benyttet mer til egenfinansiering av investeringer, for på sikt å redusere kommunens kapitalutgifter. 4.9 Sentralt budsjetterte reserver og pensjon I hovedoversikten er det ført opp en linje for sentralt budsjettert reserver og pensjon. Denne består for det vesentlige av følgende: I 1000 kroner Reservert Formannskapet tilleggsbevilgninger Omstillingsbehov Lønnsreserve Pensjon Salgs- og skjenkebevillingsavgift Sum sentralt budsjettert

44 Reservert Formannskapet Det er videre avsatt 0,27 mill. kroner til Formannskapets bevilgningspost. Omstillingsbehov Det vises til eget punkt om omstillingsbehov og saldering. Lønnsreserve Lønnsreserven 2015 er en beregnet avsetning for oppgjøret pr I tillegg er det tatt høyde for helårseffekter av effekter av lønnsoppgjør fra 2014, som ennå ikke er fordelt enhetenes rammer. I statsbudsjettet er forutsatt en årslønnsvekst fra 2014 til 2015 på 3,3 %. Avsetning til lønn er gjort i samsvar med dette. I Fet kommune benyttes også lønnsreserven til å kompensere for virkning av sluttavtaler, omplasseringer mv (personalvirkemidler). Reserven dekker og endringer i avtaleverk som vedrører betaling ifb lønnsutgifter, f.eks fysioterapitilskudd mv. Totalt er 17,005 mill kroner foreslått avsatt som lønnsreserve i Pensjonspremie Enhetenes rammer inneholder ordinær pensjonspremie lik budsjett Sentralt i budsjettet 2015 er det beregnet avsatt midler etter prognose fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK), som vist i tabellen nedenfor, (inkl. arbeidsgiveravgift i hele 1000 kroner): Sentralt budsjettert pensjon, alle tall i hele Diverse tilskudd KLP 168 Tilbakeført overskudd KLP Reduksjon premie KLP Reduksjon premie SPK -492 Delsum Beregnet premieavvik 2015 KLP, til inntekt Beregnet premieavvik 2015 SPK, til utgift Utgiftsføring premieavvik KLP Inntektsføring premieavvik SPK Delsum Sum sentralt budsjettert De fleste elementene ved pensjon er usikre. Tallene avhenger av endelig pensjonsgrunnlag og endelig pensjonsfond. Tilbakeført overskudd vil ikke være kjent før ca. juni Reguleringspremien, dvs. premie for oppjustering av pensjonsfondet pga. lønns- og trygdeoppgjør, vil ikke være kjent før i september Premieavvik vil først fremkomme etter at pensjonsutgift og pensjonskostnad er endelig. Nedenfor vises en oversikt over gjennomsnittspremien i pensjonsordningene og en beregning over forventet innbetaling av premie (pensjonsutgift), årets netto pensjonskostnad og årets premieavvik: 44

45 Av pensjonsgrunnlaget: KLP SPK Premie i %: Fellesordn. Sykepleiere Sum KLP Lærere TOTALT Arbeidsgivers gj.snitts premie 17,1 % 18,4 % 17,2 % 11,6 % Arbeidstakers premie 2 % 2 % 2 % 2 % Premie i 1000 kr: Premie, arbeidsgivers andel Premie, arbeidstakers andel Sum innbetaling premie Årets netto pensjonskostnad Årets premieavvvik Pluss arbeidsgiveravgift Årets premieavvik inkl. arb.giv.avg Sum innbetalt pensjonspremie er det beløpet kommunen betaler til pensjonsleverandørene. Premieinnbetalingen til KLP forventes å bli redusert med ca. 3,2 %. Finanstilsynet har besluttet at grunnlagsrenten for ny opptjening av pensjonsrettigheter skal settes ned fra 2,5 % til 2 % fra Dette medfører isolert sett en økning av premien. Fra 2015 trer imidlertid nye regler for uførepensjon i kraft. Disse fører til at en større del av ytelsene til uføre vil komme fra folketrygden i fremtiden, og dermed mindre fra tjenestepensjonsordningene. Dette bidrar til å redusere den delen av premien som er relatert til uførepensjon fra Videre reduseres reguleringspremien på grunn av forventet lavere lønnsvekst i 2015 enn i Premieinnbetalingen til SPK forventes å bli redusert med ca. 2,1 %. Dette skyldes i hovedsak forventninger om lavere lønnsvekst samt forventet effekt av endringer i regelverket for ny uførepensjon. Forventet innbetalt premie i 2015 er ikke det som endelig kommer til uttrykk i regnskapet. Årets netto pensjonskostnad er et teknisk beregnet beløp. Det er dette beløpet som framkommer som regnskapsført belastning i kommunens driftsregnskap hvert år. Dette er en kostnad som uttrykker endring av pensjonsforpliktelsene fra det ene året til det andre. Netto pensjonskostnad beregnes av forsikringsselskapene etter regler gitt av Kommunal- og regionaldepartementet. Reglene for 2015 gir en strengere måling av pensjonskostnadene enn tidligere år og betyr at pensjonskostnadene øker. I KLP øker pensjonskostnaden med ca.1,9 % fra 2014 til 2015, mens den i SPK øker med ca. 17,5 %. Årets premieavvik er forskjellen mellom betalt pensjonspremie (pensjonsutgift) og beregnet netto pensjonskostnad. Hvis innbetalt premie er høyere enn beregnet netto pensjonskostnad skal premieavviket føres til inntekt i det regnskapsåret det oppstår, som er tilfelle for KLP i Hvis motsatt, skal premieavviket føres til utgift, som er tilfelle for SPK i Premieavviket skal videre balanseføres som fordring/ gjeld og tas til inntekt/kostnad med 1/7 over de påfølgende 7 år. Kommunene fikk ved innføring av nye regler i 2002 velge mellom å føre premieavviket til utgift eller inntekt året etter eller føre det med en nedbetaling over 15 år. Fet kommunestyre har vedtatt nedbetaling over 15 år. 45

46 I 2011 vedtok Kommunal- og regionaldepartementet regelendring slik at premieavviket fra regnskap 2011 skal nedbetales over 10 år og i 2014 ble det vedtatt regelendring om at premieavviket fra regnskap 2014 skal nedbetales over 7 år. Premieavviket fra skal fremdeles avregnes over 15 år. Akkumulert premieavvik. Tall i hele 1000 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Anslag 2014 Anslag 2015 Premieavvik KLP Premieavvik SPK Sum premieavvik Pr er det foreløpige akkumulerte premieavviket inkl. arbeidsgiveravgift beregnet til 43,985 mill. kroner. Dette skal kostnadsføres over driften fordelt over 15 år/10 år/7 år. Dette beløpet illustrerer det en samlet har betalt, men ikke netto regnskapsført som utgift i perioden 2002 til Akkumulert premieavvik er en stor utfordring, både likviditetsmessig og at vi skyver den reelle regnskapsføringen av pensjonsutgiftene foran oss. Premieavviket videre i økonomiplanen kan vanskelig beregnes, men det er forutsatt likt premieavvik årlig. 46

47 4.10 Forslag til investeringer med finansiering Tabellen nedenfor viser forslag til investeringer med forutsatt finansiering i perioden: Alle tall i hele SUM Investeringer ekskl. VA og egenkap.tilskudd VA investeringer Utlån, egenkapitaltilskudd KLP Utlån, formidlingslån Avdrag formidlingslån Dekning av tidligere års udekket Avsetning bundet investeringsfond Avsetning ubundet investeringsfond Inv. inkl. VAR og formidl.lån Finansiering: Fremmedkapital Bruk av lån, ekskl.va og formidl.lån Bruk av lån, VA Bruk av lån, formidlingslån Renteinntekter Tilskudd og refusjoner Refusjonsinntekt merverdiavgift Øvrige refusjonsinntekter Mottatte avdrag på utlån, salg av aksjer Mottatte avdrag på formidlingslån Sum fremmedkapital Egenkapital Overført fra driftsbudsjettet Salgsinntekter Bruk av avsetninger Bruk av avsetninger, formidlingslån Bruk av tidligere års udisponert Sum egenkapital Sum finansiering Fremmedkapitalfin. ekskl. VA* 99 % 93 % 94 % 79 % 94 % Egenkapitalfin., ekskl. VA* 1 % 7 % 6 % 21 % 6 % * VA er 100 % lånefinansiert, renter og avdrag finansieres gjennom gebyrer. Til investeringer ekskl. VA og inkl. egenkapitaltilskudd KLP er det i perioden forutsatt investert for 274,263 mill. kroner. Investeringene er forutsatt finansiert med lån på 161,652 mill. kroner, salgsinntekter 4 mill. kroner, tilskudd og refusjoner 43,103 mill. kroner, refusjon merverdiavgift 47,508 mill. kroner og overført fra driftsregnskapet 14,5 mill. kroner. Til vann og avløp er det i perioden forutsatt disponert 51,4 mill. kroner til investeringer. Av disse er 7,9 mill. kroner fra tidligere bevilget (tidligere bevilgninger fremgår ikke av tabellen). Renter og avdrag på VA investeringene dekkes via de kommunale gebyrene. I formidlingslån er det forutsatt 7,5 mill. kroner årlig, som i sin helhet dekkes av lån fra Husbanken. 47

48 Kommunens avdrag på formidlingslån og innbetaling av avdrag fra låntakerne føres i investeringsregnskapet. Over tid er dette et nullspill. Differanse mellom utbetaling og innbetaling det enkelte år avsettes eller finansieres med fond. Holdes VA utenom er det i perioden forutsatt 94 % fremmedkapitalfinansiering og 6 % egenkapitalfinansiering. Bruk av lån er den fremtredende finansieringsfaktoren Lånegjeld Det er i planperioden forutsatt opptatt følgende lån: Lån Alle tall i hele SUM Vann og Avløp (VA) Øvrige investeringer Sum investeringslån Formidlingslån Sum lån Totalt foreslås tatt opp 238,652 mill. kroner i lån i perioden. Av lånene er 43,5 mill. kroner til vann- og avløpsinvesteringer. Kapitalutgifter til disse lånene er med i avgiftsgrunnlaget og dekkes av kommunale gebyrer. Videre er 30 mill. kroner opptak av formidlingslån i Husbanken. Disse lånene dekkes av innbetaling av renter og avdrag fra låntakerne. 165,152 mill. kroner er til øvrige investeringer, hvor kapitalutgiftene belaster kommunens drift. Kommunens lånegjeld, ekskl. pensjonsforpliktelser, vil utvikle seg slik i perioden: Regnskap Foreløpig Alle tall i hele regnsk Brutto lånegjeld Minus formidlingslån Netto lånegjeld gjeld VA-sektoren gjeld tilskudd Husbanken Korrigert netto lånegjeld Med de forutsetninger som er lagt til grunn vil netto lånegjeld øke fra 737,952 mill. kroner i 2014 til 837,657 mill. kroner i 2018, dvs. en økning på 99,705 mill. kroner. Trekkes gjeld, som dekkes av VA-gebyrer og gjeld som dekkes med tilskudd fra Husbanken (lån til grunnskolereformen og omsorgsboliger/sykehjem), fra netto lånegjeld framkommer gjeld til øvrige kommunale investeringer. Korrigert netto-lånegjeld øker fra 559,490 mill. kroner i 2014 til 647,453 mill. kroner i 2018, dvs. en økning på 87,963 mill. kroner. 48

49 ,2 5,6 5,7 111,2 99,6 97,8 3,8 74,2 62,7 4,5 4,1 3,6 79,3 75,9 Fet Sørum Rælingen Enebakk Skedsmo KG 07 land ekskl. Oslo Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, 2013 Rente- og avdragsutgifter netto, i % av brutto driftsinntekter, ,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Diagrammet over viser på søylene at Fet har høyest andel av utvalget i netto lånegjeld målt i forhold til brutto driftsinntekter. Sørum og Rælingen ligger i nærheten av Fet, mens de øvrige ligger langt under. Med lik nedbetalingstid og lånevilkår for øvrig, betyr dette at Fet bruker en større andel av inntektene til kapitalkostnader og mindre til tjenester enn kommunegruppe 7 og gjennomsnittet for landet. På linjen ser vi at andelen netto rente- og avdragsutgifter i % av brutto driftsinntekter for Fet var 6,2 %, mens for landet ekskl. Oslo 3,6 %. Netto lånegjeld i kroner per innbygger, Diagrammet over viser netto lånegjeld per innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket ubrukte lånemidler, formidlingslån og pensjonsforpliktelser. Diagrammet viser at Fet kommune har den høyeste lånegjelden per innbygger i utvalget Oversikt over disposisjonsfond og ubundet disposisjonsfond Disposisjonsfond er kommunale midler og kan etter vedtak disponeres både i driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Tabellen nedenfor viser udisponert på disposisjonsfondet, (i 1000 kroner). ert generell avsetning På bakgrunn av tidligere Korrigert udisponert pr regnskapsmessige overskudd og generelle driftsavsetninger, har en pr et disposisjonsfond på 35,609 mill. kroner. Korrigert for forutsatt disponering i 2014 vil udisponert være 28,838 mill. kroner pr Hvis avsetning som forutsatt i 2015 vil fondet være 30,838 mill. kroner pr Det er svært positivt for Fet å ha en avsetning i denne størrelsesorden. Dette gjør kommunen i stand til å møte usikre inntekts- og utgiftsforutsetninger på en bedre måte. Samtidig er det viktig å Fet Sørum Rælingen Enebakk Skedsmo KG 07 land eksl. Oslo Disposisjonsfond Sum disposisjonsfond pr Minus vedtatt disponert til konkrete tiltak ert generell bruk av disposisjonsfond Korrigert udisponert pr

50 tenke på dette som engangspenger, som ikke kan benyttes til varige driftstiltak. Med et beregnet akkumulert premieavvik (kortsiktig gjeld) på 43,985 mill. kroner samt usikkerhet om framtidig renteøkning, burde disposisjonsfondet stå urørt. Ubundet investeringsfond er kommunale Ubundet investeringsfond midler og kan etter vedtak disponeres i Sum ubundet investeringsfond pr investeringsregnskapet. Tabellen nedenfor viser udisponert på investeringsfondet (i 1000 minus tidligere vedtatt disponert kroner). Sum udisponert pr minus budsjettert bruk Pr er ubundet investeringsfond på Sum udisponert pr ,473 mill. kroner. Av fondet er 0,326 mill. kroner forutsatt disponert til ulike investeringstiltak i Det er forutsatt brukt 0,146 mill. kroner i 2015 for å dekke avvik mellom betaling av avdrag og innbetaling av avdrag på formidlingslån. Sum udisponert pr er 1,001 mill. kroner. Udisponert pr bør stå urørt for eventuelt å dekke mindre avvik på investeringer Tap på fordringer I økonomiplanen har det ikke vært tatt høyde for midler til avskrivning av kortsiktige fordringer gjennom budsjettåret. Dette gjelder avskriving av fordringer som bl.a. kommunale gebyrer og salgs- og leieinntekter. Rådmannen har ikke funnet rom for å innarbeide midler til avskrivning av fordringer, men dette vil bli søkt innarbeidet ved budsjettendring hvis eventuelle avskrivninger skulle oppstå Likviditet Kommuneloven fastsetter at Kommunestyret skal påse at kommunens likviditet til enhver tid er tilstrekkelig til å dekke løpende utbetalinger. Kommunens arbeidskapital ekskl. premieavvik var 88,349 mill. kroner pr Generelt hevdes det at arbeidskapitalen ikke skal være mindre enn 8-10 % av kommunens brutto driftsinntekter. I 2013 utgjorde arbeidskapitalen 13,4 % av driftsinntektene. Likviditeten ut fra dette er tilfredsstillende. Kommunens likvide stilling pr beskrives nærmere ved å se på kommunens likvider for ordinær drift, dvs. når arbeidskapitalen korrigeres for fondsmidler og ubrukte lånemidler. Likvider for ordinær drift var på 9,011 mill. kroner pr En vurdering av arbeidskapitalen pr hvert år sier ingen ting om variasjoner i kommunens likviditet gjennom året. Fet kommune har i 2004 og tidligere år hatt negative driftslikvider, uten at det har vært behov for kassekreditt. Betaling av pensjonspremie til KLP betyr en større likviditetsbelastning enn det som blir synliggjort i regnskapet. Kommunen har ikke hatt kassekreditt i 2014 og rådmannen forutsetter at det heller ikke er nødvendig i Det er i økonomiplanen ikke funnet rom for reell styrking av likviditetsreserven. 50

51 4.15 Dokumentasjon for refinansiering av lån Kommunens Finansreglement ble vedtatt av kommunestyret i møte sak 55/12. I medhold av Finansreglementet har rådmannen fullmakt til å gjennomføre opptak av lån etter lovlig vedtak fattet av kommunestyret og til å gjennomføre refinansiering av eksisterende lån. Långivere krever kommunestyrevedtak for opptak av lån. Ved refinansiering kan lån bli slått sammen og ved betaling av avdrag blir lån redusert. Det enkelte lån vil derfor ofte ikke samsvare med det kommunestyrets vedtak lyder på det enkelte år, men samlet skal lånegjeld være i tråd med kommunestyrets vedtak. For å sikre dette krever enkelte långivere revisorerklæring ved refinansiering av lån. Et alternativ til revisorerklæring ved refinansiering, er at kommunestyret vedtar et punkt knyttet til dette ved behandling av budsjettet. Det ville forenkle administrasjonens arbeid med den løpende oppfølging av låneporteføljen dersom Kommunestyret gir sin tilslutning til følgende vedtak: «Kommunestyret vedtar låneporteføljen til Fet kommune. Alle lån i porteføljen kan være gjenstand for refinansieringer i inneværende år og i budsjettåret Rådmannen står fritt til å betale budsjetterte avdrag på de lån en finner formålstjenlig, uavhengig av opprinnelig vedtak.» Det vises til oversikten nedenfor: Låneportefølje Fet kommune, pr Lånenr/ISIN Långiver - Delportefølje Saldo, kr Endelig Dato neste Rente forfall refinans Kommunalbanken - sertifikat ,92 % NO SEB (Skandinaviska Enskilda Bank) - sertifikat ,68 % Kommunalbanken Nibor 3 mnd -18bp ,53 % Kommunalbanken Nibor 6 mnd +14bp ,92 % Kommunalbanken - sertifikat ,80 % Kommunalbanken Nibor 6 mnd +22 bp ,00 % Sum Lånenr/ISIN Långiver - Delportefølje Saldo, kr Endelig forfall Rente B Swap-Betaler fast til DNB ,89 % M Swap-Mottar Nibor 6 mnd fra DNB ,78 % B Swap-Betaler fast til Danske Bank ,61 % M Swap-Mottar Nibor 6 mnd fra Danske Bank ,78 % B Swap-Betaler fast til DNB ,59 % M Swap-Mottar Nibor 6 mnd fra DNB ,78 % Sum - 51

52 52

53 53

54 54

55 Garderåsen barnehage Nerdrum barnehage Nygård barnehage Østersund barnehage Jahren barnehage Roven Familiebarnehage Paviljongen barnehage Ramstadskogen barnehage Dalen barnehage Tienbråten barnehage 5.1 Barnehager 55

56 Ansvarsområde Barnehagene har ansvar for drift av et pedagogisk tilbud til barn i førskolealder, i henhold til Lov om barnehager med forskriften Rammeplan for barnehager. Barnehagene skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Fet kommune har 8 kommunale barnehager, og gir driftstilskudd til 3 private barnehager, 2 private familiebarnehager og 1 privat åpen barnehage. Rådmannens prioriteringer Tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Garderåsen Barnehage Nerdrum Barnehage Nygård Barnehage Jahren Barnehage Østersund Barnehage Ramstadskogen Barnehage Paviljongen Barnehage Dalen Barnehage Fellesutgifter Barnehage Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter (ekskl.foreldrebetaling) Prisjustering, foreldrebetaling i barnehage øker med 3% Endringer fellesutgifter bhg - utover prisjustering: Kjøp av plasser i andre kommuner Tilskudd private barnehager / familiebarnehager Moderasjonsordninger (redusert betaling for søsken og lav inntekt) Reservert bevilgning og korreksjon - trukket tilbake Logoped, barn spesielle behov i kommunale og private barnehager Tilbakebetaling foreldrebetaling i spesialundervisningstid Endringer kommunale barnehager - utover prisjustering: Flytteutgifter, personalmøter mv - nye Tienbråten barnehage 200 Endret barnehagestruktur, inkl oppstart av Tienbråten fra oktober Økt foreldreinntekt, endret antall barn inkl helårseffekt Tienbråten Økt oppholdsavgift fra 2405 til 2580 kr mnd Konsekvensjusteringer

57 Redusert barnehagetilbud i ferier Rammereduksjon kommunale barnehager Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Kjøp av plasser i andre kommuner Rådmannen viser til 2.tertialrapport 2014, hvor betaling for plasser i private barnehager i andre kommuner antas å koste mindre enn budsjettert. Rådmannen foreslår å budsjettere 5,2 mill kroner til formålet i 2015, det var budsjettert 6,8 mill kroner i Korrigert for prisjustering gjør dette at rådmannen foreslår å redusere rammen med 1,804 mill kroner i Det er fremdeles uvisst hva betaling for plasser i andre kommuner kommer til å koste i 2014; kommunen vil ikke ha oversikt over dette før regnskap skal avlegges. Det finnes ikke noe register over hvilke barn som har plasser i private barnehager i andre kommuner. Rådmannen antar og at bedret barnehagekapasitet i kommunen vil gjøre det mindre attraktivt for foreldre å søke barnehageplass i andre kommuner. Tilskudd private barnehager / familiebarnehager Fra budsjettåret 2015 trer nye regler for beregning av tilskudd til private barnehager i kraft. Frem til nå har tilskuddet vært beregnet ut i fra budsjetterte utgifter i de kommunale barnehagene og derav beregnet pris per plass for barn over og under 3 år. Fra 2015 er det bestemt at avlagt regnskap for 2013 skal legges til grunn. Fra dette utgangspunkt skal kostnadene deflateres med deflator oppgitt i fremlagt statsbudsjett, hvilket innebærer at utgiftene skal deflateres med 3% fra 2013 til 2014, og ytterligere 3% for å få 2015-priser. Beregnede tilskuddssatser for ordinære private barnehager i Fet i 2015 blir etter dette: Tilskuddssatser for 2015 Drift Kapital Sum Offentlig finansiering drift pr barn 0-2 år Offentlig finansiering drift pr barn 3-6 år Satser for kapitaltilskudd tilsvarer nasjonale satser for Fet har pleid å benytte nasjonale satser for kapitaltilskudd også tidligere. Rådmannen har hatt dialog med kommunens 3 private barnehager høsten 2014 i hensikt å avklare hvor mange plasser de mest sannsynlig vil ha i rapportering av antall barn den 15.desember Det er denne rapporteringen som gir grunnlag for tilskudd til barnehagene i De private barnehagene rapportere at de mest sannsynlig vil ha 44,8 plasser for barn under 3 år, og 152,8 plasser for barn over 3 år. Det er lagt til grunn at Nerdrumshagen barnehage vil ha krav på 100% offentlig finansiering, mens Fetsund barnehage og Sommerly barnehage vil ha krav på 98% kommunal finansiering. Samlet tilskudd for disse 3 barnehagene vil da i 2015 beløpe seg til 23,334 mill kroner. For beregning av tilskudd til de private familiebarnehagene benyttes kun nasjonale satser. Her er 57

58 lagt til grunn 9 barn under 3 år, og 10 barn over 3 år. Inklusive tilskudd til 22 barn i Kringen familiebarnehage budsjetteres tilskudd med 3,328 mill kroner i I sum innebærer beregningen at samlet tilskudd til de private barnehagene i 2015 vil koste 1,272 kroner mindre (korrigert for prisjustering) enn budsjettrammen gir rom for. Dette kan ses i sammenheng med at de private barnehagene hvert år har fått beregnet et høyere tilskudd enn de reelt har fått utbetalt, siden endelig utbetaling har vært basert på avregning mot det reelle utgiftsnivået i de kommunale barnehagene. Samtidig har en av de private barnehagene rapportert at de mulig vil ha to færre plasser neste år sammenliknet med i Dersom antall plasser i private barnehager allikevel blir høyere enn det rådmannen nå har lagt til grunn, vil utgiftene til tilskudd øke. Om en privat barnehage for eksempel bestemmer seg for å gi opptak til 2 barn under 3 år mer enn varslet, vil kommunens utgifter øke med nesten kroner. Moderasjonsordninger (redusert betaling for søsken og lav inntekt) Hvert år vedtas betalingssatser for kommunens barnehager i sak om kommunale gebyrer og brukerbetalinger. For familier med lavere inntekt vedtas redusert oppholdsbetaling. I forslag til statsbudsjett har regjeringen foreslått å innføre et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Ordninga sikrer at foreldrebetalinga per år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre 7% av den samla person- og kapitalinntekta til familien. Dette skal gjelde fra august Dersom forslaget får flertall i stortinget, vil rådmannen komme tilbake til kommunestyret våren 2015 med forslag til endrede betalingsvedtekter for barnehagene. De private og kommunale barnehagenes lavere inntekter grunnet inntektsmoderasjon eller søskenmoderasjon belastes fellesutgift barnehage, og beløper seg i 2014 til om lag 1,1 mill kroner. I budsjett for 2015 er det lagt til grunn 1,3 mill kroner, hvilket er en økning på 0,167 mill kroner utover prisjustering. Økningen begrunnes i økt sats for foreldrebetaling, og at det blir noen flere barnehageplasser fra Endringer som følge av nytt nasjonalt minstekrav for oppholdssats er ikke beregnet, men det antas ikke å slå sterkt ut. Dette vil rådmannen evt komme tilbake til. Reservert bevilgning og korreksjon - trukket tilbake I budsjett for 2014 ble 2 mill kroner lagt inn til oppstart av ny barnehage. Som kjent ble ikke dette noe av, og bevilgningen ble omdisponert i 1.tertial. Det ble og satt av midler som følge av Stoltenberg-regjeringens forslag om økt bevilgning for opptrapping til to barnehageopptak (0,417 mill kroner). Solberg-regjeringen trakk tilbake dette forslaget, og de bevilgede midlene ble trukket ut igjen i 1.tertial. Videre ble endelig tilskudd til private barnehager budsjettert i tråd med antall barn i rapportering 15.desember Beregnet tilskudd økte med , og ble bevilget i K.sak 8/14. Disse beløp lå i opprinnelig budsjett for Beløpene er prisjustert, slik at rammen 0-stilles for dette ved å trekke ut 2,169 mill kroner fra Logoped, barn spesielle behov i kommunale og private barnehager Kommunen betaler utgifter til logoped i de tilfeller det er fattet vedtak om at et barn trenger dette, enten barnet går i kommunal eller privat barnehage. Basert på regnskapstall i 2014 anslår rådmannen at det er behov for å budsjettere kroner til dette i Det er ikke budsjettert utgifter til logoped i

59 Tilbakebetaling foreldrebetaling i spesialundervisningstid For barn med vedtak om spesialundervisning i barnehage, skal det ikke avkreves oppholdstid for den tiden barnet mottar spesialundervisning. Dette beregnes derfor særskilt og tilbakebetales foreldrene i ettertid. Det var budsjettert kroner til dette i 2014; i 2015 foreslår rådmannen å budsjettere for å dekke utgiften. Dette er kroner utover prisjustering fra Flytteutgifter, personalmøter mv - nye Tienbråten barnehage Det planlegges oppstart av Tienbråten barnehage fra og med oktober I rådmannens forslag til budsjett er det lagt til grunn at følgende barnehager inngår i den nye barnehagen: Dalen barnehage, Nerdrum barnehage, Jahren barnehage, Paviljongen barnehage og Roven familiebarnehage. Disse barnehagene skal ryddes og flyttes ut, og mye av det som ikke skal inn i ny barnehage må kastes. Videre trengs midler til slik at personalet kan treffes og planlegge ny felles drift. Rådmannen foreslår at 0,2 mill kroner bevilges til dette i Endret barnehagestruktur, økt foreldreinntekt, inkl oppstart av Tienbråten fra oktober I forslaget til budsjett har rådmannen lagt til grunn oppstart av ny barnehage fra 1.oktober. Det er tatt høyde for drift av Roven familiebarnehage (som startet høsten 2014) og de øvrige barnehagene som skal inngå i Tienbråten barnehage 10 måneder i De eksisterende barnehagene som skal flytte inn i Tienbråten barnehage gir i dag plass til 127 barn. Fra og med oktober er det forutsatt drift for 140 barn i Tienbråten barnehage, hvilket innebærer opprettelse av 13 nye plasser. Det er beregnet både økte utgifter, og økte inntekter, samt helårseffekt av ny drift så langt det lar seg gjøre per i dag. Økt oppholdsavgift fra 2405 til 2580 kr mnd Oppholdsavgiften øker mer enn 3%, og gir dermed anslått økte inntekter med 0,778 mill kroner. Redusert barnehagetilbud i ferier Rådmannen foreslår å effektivisere barnehagenes drift ved å innføre redusert barnehagetilbud i ferier. Forslaget innebærer at kun en av barnehagene vil holde åpent i juli, og at barn eventuelt må bytte barnehage dersom foreldrene ønsker å benytte seg av barnehagetilbud i juli. Det er ikke ennå bestemt avklart barnehage som i tilfelle vil holde åpent i juli. Barnehagene rapporterer i dag om problemer med å få avviklet ferie for barnehagens ansatte. Siden ikke alle tar ferie i juli, må flere ansatte ta ferie i barnehageåret. Flere ansatte er dessuten over 60 år, og har krav på en ferieuke mer enn yngre kolleger. Når ferie skal avvikles parallelt med ordinær barnehagedrift, gir dette foruten behov for å sette inn vikar også den konsekvens at barna i barnehagen må forholde seg til flere til flere og ofte ukjente voksne. Dette er uheldig for små barn, som er avhengig av stabile voksne kom kjenner og forstår dem. Redusert barnehagetilbud i ferier vil derfor gi bedre tilstedeværelse av voksne i gjennom barnehageåret, samtidig som kommunen vil kunne spare inn utgifter på vikarbudsjettet. Rådmannen foreslår innsparing som følge av redusert barnehagetilbud i ferier med 0,3 mill kroner. Rammereduksjon- kommunale barnehager For å saldere kommunens budsjetter foreslår rådmannen rammekutt innfor de kommunale barnehagenes driftsbudsjett med 0,1 mill kroner. Det vil være opp til lederne i de kommunale barnehagene å finne frem til den beste måten redusere driftsnivået på som samtidig gir minst mulig konsekvenser for brukerne. 59

60 Prognose barn i førskolealder Innbyggere 1-5 år: prognose Prognosen basert på kjente utbyggingsplaner viser økning i antall barn i barnehagealder. Antall barn i alderen 1-5 år i Fet kommune pr 01.januar 2014 var 721. Dette er noe lavere enn tidligere anslått. Årsverk i kommunale barnehager Årsmelding 15.des 2013 Styrer Bhg. lærer Assistent Merkantil Styrket tiltak Sum Uten godkjent utdanning Nerdrum 0,8 3,0 4,6 0,3 8,7 1,0 Nygård 0,2 2,0 2,2 0,0 4,4 2,0 Garderåsen 1,0 8,3 15,9 1,3 26,5 3,3 Østersund 0,7 6,0 10,0 0,4 2,3 19,4 1,0 Jahren 0,3 2,0 3,1 5,4 Ramstadskogen 1,0 7,0 13,0 3,0 24,0 Paviljongen 1,0 4,0 7,6 2,0 14,6 Dalen 0,3 1,0 2,0 3,3 Sum 5,3 33,3 58,3 0,4 8,9 106,2 7,3 I tillegg til ovennevnte årsverk er det og tilsatt 1 fagarbeider og 1 assistent i 100% stillinger og en pedagog i 25% stilling ved Roven familiebarnehage som åpnet Dette er en midlertidig opprettet avdeling under Østersund barnehage. Veileder for kommunale og private barnehager er tilsatt i 60 % stilling. Brukere Alle barn med rett til plass etter Lov om barnehager fikk tilbud ved hovedopptaket i mars nye barn fikk barnehageplass og i tillegg ble ca.26 søknader om overflytting fra en barnehage til en annen barnehage innvilget. Under suppleringsopptaket i april ble det gitt tilbud til noen av de som fikk avslag i mars, dvs barn født etter Det pågår løpende opptak hele året etter barn som slutter. Barnehagekapasiteten er utnyttet fullt ut. 60

61 Telling 15. sept Plasser u/3 Plasser o/3 år år Sum plasser Garderåsen barnehage Nerdrum barnehage Nygård barnehage Østersund barnehage Roven familiebarnehage (avdeling under Østersund bhg) Jahren barnehage Ramstadskogen barnehage Paviljongen barnehage Dalen barnehage Sum kommunale barnehager Sommerly barnehage Nerdrumshagen barnehage Fetsund barnehage Familiebarnehager Sum private barnehager / familiebarnehager Sum plasser alle barnehager i Fet Antall Fet barn i private barnehager i andre kommuner vår Antall barn totalt med barnehageplass : Antall barn bosatt i Fet med barnehageplass: 92,2%, herav har 87,1% plass i barnehager i kommunen Nøkkeltall Netto driftsutgifter til barnehager ,8 17,7 18,7 18,2 16,1 17, Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo per innbygger 1-5 år i kroner i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter i barnehagesektoren i kommunen har økt etter at generelt statstilskudd ble innlemmet som del av kommunens rammetilskudd i , Andel barn med barnehageplass ifht andel innbyggere Landet u/oslo 2013 Akershus 2013 KG Fet 2013 Fet 2012 Fet 2011 Fet ,9 77,6 91,6 76,0 68,5 97,1 80,8 96,7 82,4 96,0 79,8 92,5 89,4 79,1 Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i kommunal bhg Landet u/oslo 2013 Akershus 2013 KG Fet 2013 Fet 2012 Fet ,6 94,8 98, ,4 3-5 år 1-2 år 61 Fet ,5

62 Prosentvis fordeling av utgifter til: Landet u/oslo 2013 Akershus 2013 KG Fet 2013 Fet 2012 Fet 2011 Fet ,2 82,3 83, ,7 83,1 80,3 Opphold og stimulering Tilrettelagte tiltak Lokaler 9,79,1 8,8 9 7,98,9 6,59,5 8,48,9 7,59,5 11,58,3 Andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag, barnehagelærer eller annen pedagogisk utdanning Landet u/oslo 2013 Akershus 2013 KG Fet 2013 Fet 2012 Fet 2011 Fet , ,3 30,2 29,7 31 Produktivitet: Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet... Landet u/oslo Akershus 2013 KG Fet 2013 Fet 2012 Fet 2011 Fet ,0 6,1 6,0 6,2 6,3 6,2 6,2 6,1 6,2 6,3 6,3 6,4...i private barnehager...i kommunale barnehager 6,5 6,6 Andel styrere og ped.ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Landet u/oslo 2013 Akershus 2013 KG Fet 2013 Fet 2012 Fet 2011 Fet ,4 76,4 83,5 81,8 81,8 73,3 72,9 Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime. Landet u/oslo Akershus 2013 KG Fet 2013 Fet 2012 Fet 2011 Fet til overføringer til private barnehager...til kommunale barnehager 62

63 Styrket tilbud Brutto driftsutgifter til styrket tilbud kommunale og private barnehager ,1 10,1 12,0 13,9 13, ,9 Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Brutto driftsutgifter til styrket tilbud per barn som får ekstra ressurser Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn 16,4 Landet u/oslo Diagrammet viser kostnadene til styrket tilbud, og omfatter: - generell tilrettelegging i barnehagene for barn som trenger ekstra oppfølging - oppfølging av rettigheter til enkeltbarn med vedtak etter opplæringsloven - refusjon av foreldrebetaling til foresatte til barn med rettigheter etter opplæringsloven Andelen barn med styrket tilbud er økt fra året før, både for Fet og for sammenlikningsutvalget. I 2012 var nivået for KG07 12,5%, Akershus 17,2% og landet 15,4%. Midlene skal dekke alle utgifter for tilrettelegging av tilbud til enkeltbarn med vedtak etter opplæringsloven og generell styrking for barn som har behov for ekstra oppfølging. Den enkelte kommunale og private barnehage søker og tildeles midler til generell styrking fra en sentral pott i kommunen. For 2014 ble det etter søknad bevilget midler tilsvarende ca. 11 assistentstillinger. Det var søkt om midler tilsvarende ca. 15 stillinger. 10 barn hadde pr vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringslovens 5-7, mot 11 barn pr Barn som får vedtak om spesialpedagogisk hjelp er oftest barn med krevende og sammensatte behov. Disse barna må ha mye støtte og oppfølging i hverdagen. Hos små barn tar det ofte tid før en sikker diagnose kan stilles. Før utredningen er klar, søkes det gjerne om tiltak ut fra barnehagepersonalets observasjoner. I tillegg er det gråsonebarna, dvs. barn som det må settes inn spesielle tiltak for slik at de skal kunne mestre blant annet skolestart. Utviklingsmål for barnehagene i Fet Utviklingsmål i barnehagene tar utgangspunkt i de statlige styringssignalene og behov som kommer fram bl.a. gjennom TRAS (tidlig registrering av språkutvikling), MIO(matematikk individ og samfunn), og barnehagetilsyn. Gjeldende utviklingsmål har brukerundersøkelser som måleparameter. Siden brukerundersøkelsene gjennomføres i desember 14, kan disse resultatene ikke refereres. Hovedmålene er politisk vedtatt for perioden frem til og med 2015: Barna opplever omsorg, lek og medvirkning i et miljø preget av mangfold Barna opplever språkglede, er språklig aktive og får erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og språklige bevissthet 63

64 Andel fullt utfylte Samspill Kommunikasjon Oppmerksomhet Språkforståelse Språkbevissthet Uttale Ordproduksjon Setningsproduksjon Andel fullstendig utfylte Barna opplever glede ved å utforske og leke med antall, rom og form Foresatte opplever samhandling preget av gjensidighet og forståelse Barnehagen er en lærende organisasjon der pedagogisk ledelse er knyttet til utviklings- og endringsprosesser Alle førskolelærere i normerte stillinger har godkjent utdanning TRAS (tidlig registrering av språkutvikling) TRAS, juni barn 4-5 år ,3 85,8 94,4 90,8 88,3 93,3 94,2 Kommentar til TRAS To områder pekte seg ut som særlig gode: På områdene språkforståelse og setningsproduksjon har mer enn 94 % av barna fullt utfylte områder. Dette tyder på at det arbeides godt med språkutvikling og språkforståelse i barnehagene. Utfordringen ligger i områdene kommunikasjon og uttale. Resultatene drøftes i styrermøtene og i nettverket Språk i vekst (der alle barnehager og skoler er representert). Her legges planer for kompetanseheving og tiltak for å imøtekomme utfordringene. MIO(matematikk individ og samfunn) MIO i juni ,5 100,0 100,0 98,5 95, , Matematisk språk Resonnering Antall Tall, tallrekke og telling Form og posisjon Mønster og orden 64

65 Kommentar til MIO Det arbeides godt med matematikkbegrepene i barnehagene. Likevel drøftes det om denne kartleggeren legger lista litt lavt i forståelse av matematiske begreper. Utviklingsmål for barnehager skal revideres i 2014 og skal legges inn som en del av kvalitetssikringsplanen for barnehager og skoler i Fet kommune. Statlige styringssignaler I Stortingsmelding 24, Framtidens barnehage, beskrives en rekke områder som skal bidra til å styrke kvaliteten i barnehagen som læringsarena og det særlige samfunnsmandatet barnehagene har. Det er varslet en revidering av Lov om barnehager og forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Regjeringen har 3 mål for kvalitet i barnehagene: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Styrke barnehagen som læringsarena Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Følgende tiltak gjennomføres i Fet kommune for å øke kvaliteten i barnehagene: Veiledning av nyutdanna barnehagelærere i 2 år Veiledning av erfarne pedagoger for å beholde kvalifisert barnehagelærere Kompetanseheving i relasjonspedagogikk og relasjonsledelse Motivere dyktige assistenter/ fagarbeidere til å ta førskolelærerutdanning Tilbud til assistenter for å ta utdanning til fagarbeidere Arbeid med kvalitetssikringsplan Hovedutfordringer Tilstrekkelig antall barnehageplasser ift. økt behov Organisering av tilbudet til barn med behov for ekstra hjelp og støtte Sykefravær/økt jobbnærvær Sikre barnehagene som gode arenaer for læring og utvikling Rekruttere og beholde kvalifiserte førskolelærere Kjennetegn ved Fet-barnehagene Veiledning, arbeid med relasjonskompetanse og språk Gjennom satsing på relasjonskompetanse, utvikles barnehageansatte til reflekterte voksne. Barn møter voksne som anerkjenner, og dermed gir mestringsopplevelser og tillit til egen læring. Prosjektet Språk i barnehagen mye mer enn bare prat skal skape et godt språkmiljø for alle barn og støtte språktilegnelsen til enkeltbarnet. Samarbeidende og fleksible medarbeidere Løsningsorienterte medarbeidere både i forhold til opptak og muligheter innenfor økonomiske rammer. Godt samarbeid mellom kommunale og private barnehager. Fokus på læring Fet-barnehagene bruker individuelle kartleggeleggingsverktøy for å sikre at alle barn får best mulig oppfølging innen språk- og begrepsforståelse. 65

66 Årsmål for de kommunale barnehagene i Fet For de kommunale barnehagene foreslås følgende felles årsmål: Årsmål 1 Kommuneplanens pkt 1 Kommunikasjon med innbyggerne, tjenestemottakerne og samarbeidspartnerne har blitt bedret. Årsmål 2 Kommuneplan pkt 3. Barnehagene har gjennomført tiltak for å fremme folkehelseperspektivet. Årsmål 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål for Fet kommunes barnehager pkt 2 Barna opplever språkglede, er språklig aktive og får erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og språklige bevissthet. Hovedmål for de kommunale barnehagene i Fet Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Garderåsen barnehage Ambisjon Medarbeiderundersøkelse 4,9 5,0 Brukerundersøkelse 5,0 5,2 5,0 Sykefravær 7 % 5,2 % 8,0 % 5,0 % <7% Økonomi, %-vis netto avvik -16,8 % 0,1 % -1,7 % -3,0 % 0% Nerdrum og Nygård barnehager Ambisjon Brukerundersøkelse Nerdrum 5,0 4,2 5,0 Brukerundersøkelse 4,7 4,5 4,9 Nygård Medarbeiderundersøkelse 5,0 5,1 Sykefravær 14,2 % 6,0 % 12,1 % 16,1 % 10% Økonomi, %-vis netto avvik -6,2 % -1,3 % -0,4 % -3,1 % 0 % Østersund og Jahren barnehager, Roven familiebarnehage Ambisjon Brukerundersøkelse Østersund 4,8 5,1 5,2 Brukerundersøkelse Jahren 4,3 4, ,0 Medarbeiderundersøkelser 4,8 5,0 Sykefravær 14,2 % 13,9 % 11,4 % 18,4 % 8.5 % Økonomi, %-vis netto avvik -13,9 % -3,6 % -2,4 % -1,1 % 0 % Ramstadskogen barnehage Ambisjon 2015 Brukerundersøkelse 5,0 5,1 5,3 Medarbeiderundersøkels 5,0 5,2 e Sykefravær 11,3 % 13,0 % 14,0 % 12,5 % 8,5 Økonomi, %-vis netto avvik -1,1 % -0,1 % -0,1 % 2,9 % 0 % 66

67 Dalen barnehage I barnehageåret 2012/2013 var en avdeling fra Nygård barnehage i skolens lokaler med 8 barn. Fra og med august i 2013 ble Dalen barnehage opprettet i midlertidige lokaler ved Dalen skole, for maks 18 førskolebarn tilhørende Dalen skolekrets. Høsten 2013 startet 14 barn, og høsten barn. Enhetsleder for skolen fungerer også som enhetsleder for Dalen barnehage. Fokusområde Ambisjon Brukerundersøkelse 5,6 5,5 Medarbeiderundersøkelse For få besvart 5,2 Sykefravær 1,5 % 2 % Økonomi, %-vis netto 0,5 % -1,7 % 0 % avvik Paviljongen barnehage Fokusområde Ambisjon Brukerundersøkelse 4,5 4,7 5,0 Medarbeiderundersøkels 3,5 5,0 e Sykefravær 18,1 % 16,7 % 23,5 % 23,0 % 10% Økonomi, %-vis netto avvik -7,3 % 0,5 % -1,1 % 0,8 % 0 % 67

68 5.2 Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Ansvarsområde PPTs arbeid reguleres i opplæringslova. PPTs hovedoppgaver er utredning av behov for spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn og spesialundervisning til skoleelever samt viderehenvisning til andre instanser. PPT gir råd og veiledning til foresatte og til personalet i barnehager og skoler. I tillegg er organisasjonsutvikling og kompetanseheving i barnehager og skoler et viktige satsingsområder. Rådmannens prioriteringer PPT Regnskap Fordelt på ansvar: Ppt Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Leie av lokaler for PPT i Fetsund sentrum fra Konsekvensjusteringer Rammereduksjon Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Leie av lokaler for PPT i Fetsund sentrum fra 2014 Fet kommune leier lokaler for PPT i Fetsund sentrum. I budsjett for 2014 ble det lagt inn 0,1 mill kroner for leiekostnader, dette som et løst anslag. I løpet av 2014 har kommunen inngått avtale om leie av tilleggsareale (1 leilighet til). Det er nødvendig å bevilge ytterligere 0,160 mill kroner til for leie av areale i Fetsund sentrum. Rådmannen foreslår at dette bevilges. Rammereduksjon For å saldere kommunens budsjetter foreslår rådmannen rammekutt innfor PPTs driftsbudsjetter med 0,020 mill kroner. Det vil være opp til enheten selv å finne frem til den beste måten redusere driftsnivået på som samtidig gir minst mulig konsekvenser for brukerne. 68

69 Brukere Henvisninger PPT April-des Skole Barnehage Logoped Andre Av henvisningene fra grunnskolen utgjør elever med lese- og skrivevansker den største gruppa. Det er dessuten mange som sliter med uro, konsentrasjon- og fagvansker. Av henvisningene fra barnehage er det en overvekt av barn med språk- og uttalevansker. Årsverk Merknad PPT 7,30 7,3 8,3 8,3 Hovedmål Ambisjon 2015 Medarbeiderundersøkelse 4,5 5,0 Sykefravær 3,8% 3,4% 3,6% 4,5 % 10 % * Økonomi, %-vis netto avvik -6,6 % -0,1 % 1,6 % -0,5 % 0 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. * Forventet at en medarbeider vil ha langtidsfravær. Av 8.3 årsverk utgjør dette ca 10%. Det utgjør en reell nedgang fra 2014, da enheten hadde et stort sykefravær grunnet at flere medarbeidere ble rammet av alvorlig sykdom. Årsmål Årsmål 1 Kommuneplanens pkt 3.1 «Legge til rette for inkludering og trivsel hos barn og unge» Alle skoler har mottatt veiledning i hvordan gi elever med særskilte behov tilpasset opplæring i ordinær klasse, slik at disse elevene ikke tas ut av fellesskapet for å motta spesialundervisning på eget rom. Årsmål 2 Kommuneplanens pkt. 3.3 «Gode og tilpassede tjenester» Det er utarbeidet serviceerklæring for PPT der Fet kommune sin visjon (sammen skaper vi trivsel og utvikling), samt de tre overordnede verdiene (åpenhet- respekt- ansvar) er operasjonalisert i hva Fet kommune sine innbyggere kan forvente av PPT. Årsmål 3 Kommuneplanens pkt. 3.3 «Tjenesteproduksjon av høy kvalitet» PPT har utarbeidet skriftlige rutiner internt og eksternt for å effektivisere arbeidet. 69

70 Hovedutfordringer Utredning av barn innenfor fristen på 3 mnd. Andel barn med spesialundervisning er økende. Studier viser imidlertid at effekten av tiltakene er varierende. PPT vil ha fokus på organisasjonsutvikling og kompetanseheving i skoler og barnehager. Antall barn i barnehager har økt betydelig de senere årene og flere barn med særlige behov for spesialpedagogisk hjelp avdekkes. Dette er i tråd med sentrale føringer om tidlig identifisering og tidlige tiltak. 70

71 Dalen skole Hovinhøgda skole Riddersand skole Østersund Ungdomsskole Garderåsen skole 5.3 Grunnskole Laget av elever ved Dalen skole: MOT MOBBING! 71

72 Ansvarsområde Skolen skal tilby elevene et forsvarlig og likeverdig opplæringstilbud, der hver enkelt får hjelp til å utnytte sine ressurser og sitt utviklingspotensiale både faglig og sosialt. Undervisning, veiledning og vurdering skal gjennomføres i tråd med Opplæringsloven med forskrifter, Kunnskapsløftet, andre statlige planer og kommunale føringer. Rådmannens prioriteringer Tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Dalen Skole Hovinhøgda Skole Riddersand Skole Østersund Skole Deltaprosjektet Garderåsen Skole Fellesutgifter Skole Innføringsklasse Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Opptrapping valgfag Avvikle gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet Økt elevtall Lisenser, kontingenter, annonser, utdanningsvalg mv Gjesteelevsoppgjør og elever i friskoler, netto økte utgifter Konsekvensjusteringer Styrket ramme overført fra SFO-rammen Ekstern skolevurdering - kvalitetsforum ØST Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Opptrapping valgfag Ved oppstart av skoleåret 2012 ble valgfag gjeninnført i ungdomsskolen. Fra høst 2015 skal alle trinn, inkl 10.trinn, ha valgfag. Fra 2015 gjenstår helårseffekt av opptrapping til siste trinn i ungdomsskolen som får valgfag.

73 Rådmannen foreslår at Østersund ungdomsskole tilføres kroner i Avvikle gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet Gratis frukt og grønt i ungdomsskolen ble avviklet fra og med skolestart høsten Østersund ungdomsskoles budsjett ble redusert som følge av vedtak om dette i K.sak 8/14. Rådmannen foreslår å redusere rammen med 0,270 mill kroner i Økt elevtall Skolene rapporterer inn elevtall til grunnskolens informasjonssystem (GSI) den 15.oktober hvert år. Elevtallet har vært rapportert som vist nedenfor: Elevtallsutvikling GSI-statistikk Anslag Tallene avviker noe fra prognose elevtallsutvikling som vises lenger ned i eget punkt. Prognose for elevtallsutvikling baseres på folkeregistrerte barn i kommunen, og tar ikke høyde for at flere elever er tilknyttet friskoler. Statistikken viser en elevtallsvekst fra høsten 2013 til høsten 2014 med 6 elever. Ved beregning av ressurser til skolene, er det lagt til grunn elevtall rapportert i GSI per 15.oktober 2014 med 7/12- dels effekt 8dvs vårhalvåret 2015). Fra høsten 2015 er det lagt til grunn at 135 elever i 10 trinn er ferdige med grunnskolen, samtidig med at 153 nye elever starter i 1.trinn. I alt vil da 1452 elever få sin undervisning i Fet-skolen. Dette er en økning fra høsten 2014 til høst 2015 på 18 elever. Det er kun lagt til grunn fremskrivning av de elever eller 5-åringer som pt er bosatt i Fet, det er ikke tatt høyde for befolkningstilflytting. Rådmannen foreslår at 1,5 mill kroner bevilges for å dekke økte utgifter i grunnskolen som følge av elevtallsvekst. Lisenser, kontingenter, annonser, utdanningsvalg mv Utgifter til lisenser, kontingenter, annonser, utdanningsvalg mv utgifter som føres samlet under ansvar for Fellesutgifter grunnskole anslås å øke utover prisjustering. Rådmannen foreslår at 0,112 mill kroner bevilges. Gjesteelevsoppgjør og elever i friskoler, netto økte utgifter Flere elever som er hjemhørende i Fet får sitt skoletilbud i andre kommuner. Fet kommune betaler undervisningen for disse elevene. Tilsvarende betaler andre kommuner for elever som får sin undervisning i Fet. Siden gjesteelevsoppgjør i all hovedsak dreier seg om oppgjør kommunene i mellom for barn plassert av barnevernet, vil barnevernets vedtak ha stor betydning for utvikling av disse utgiftene. Flere barn fra Fet går på friskoler etter foreldrenes valg. Kommunen er ansvarlig for å fatte vedtak om og å betale for utgifter til spesialundervisning i friskoler. Utgifter til ovennevnte formål anslås å øke, og er beregnet å koste 0,407 mill kroner utover prisjustering i Rådmannen foreslår at dette bevilges

74 Styrket ramme overført fra SFO-rammen Rådmannen har sett nærmerer på regnskap for SFO og for barneskolene. Det kan se ut som om SFO svært ofte har et mindreforbuk, mens skolenes har et merforbruk. Når det rapporteres for enheten skole og SFO samlet, rapporteres ikke merforbruk, men om skole og SFO ses for seg, er det tydelig at SFO reelt bidrar til å finansiere skolene. Rådmannen viser til kapittel 0 Rådmannens prioriteringer. Rådmannen foreslår å flytte 0,5 mill kroner fra ramme for SFO til ramme for skole, da denne prioriteringen av midler vil være mer i tråd med reell bruk av midler. Kommunens økonomiske situasjon er årsak til at ikke hele den foreslåtte utgiftsreduksjonen i SFO i sin helhet foreslås overført til grunnskolen. Ekstern skolevurdering - kvalitetsforum ØST Ekstern skolevurdering ble initiert av Udir. I kvalitetsforum Øst skal skoleledere i de ulike kommunene vurdere andre skoler enn sin egen. To skoleledere fra Fet deltar i prosjektet og får opplæring i vurderingsarbeidet og skal i tillegg vurdere to skoler i nabokommuner. Dette er et tidkrevende arbeid, og skolene får derfor tilført 10% lederressurs som kompensasjon. Denne ordningen er lik i de tre kommunene. Andre kostnader dekkes gjennom søkte skjønnsmidler og igangsettingsstøtte fra Udir. Rådmannen foreslår at 0,140 mill kroner bevilges for 2015, 2016 og Prognose elevtallsutvikling Elevtallsutvikling Stigningen i elevtallet vil føre til økt behov for skoleplasser. Østersund skole vil ha behov for utvidelse i Frem til 2017 anslås elevtallet å øke med 45 elever ved Riddersand skole til 366 elever, Hovinhøgda og Garderåsen krets anslås å øke med 34 elever i samme periode til 590 elever. Dalen skole vil og øke sitt elevtall, men skolen vil ha kapasitet til elevtallsøkningen gjennom hele perioden. Nøkkeltall grunnskole Produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor per elev Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo

75 Prioritering: netto driftsutgifter ,6 28, ,9 26,1 25,5 24, Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år, i kroner til grunnskolesektor i prosent av samlede netto driftsutgifter Landet u/oslo Spesialundervisning Nasjonalt har andelen elever i grunnskolen som har spesialundervisning etter enkeltvedtak i henhold til Opplæringsloven 5.1 økt. I 2002 hadde 6 % av elevene i landet vedtak om spesialundervisning, siste nasjonale tall er for 2013/2014 på 8,6%. I Fet-skolene har det også vært en økning i de siste 4-5 årene. GSI-rapporteringen høst 2013 viser at 116 elever har enkeltvedtak i Fet-skolen. Dette utgjør 8,1 % av elevmassen. Andelen elever som får spesialundervisning har økt fra 6,9% i 2012/2013 til 8,8% i 2014/2015. Spesialundervisning 2014-/2015. Kilde: GSI ,0 % 8,0 % 7,0 % 7,0 % 8,8 % 8,6 % 5,0 % Dalen Hovinhøgda Riddersand Østersund Garderåsen Sum Fet Landet % 12% 8% 4% 0% Gj.snittlige årstimer per elev med vedtak %-vis andel elever med enkeltvedtak GSI-tall for landet 2014/2015 er ikke ferdigstilt pt. Merknad: Ved Garderåsen skole er elever med tilhørighet i Base 3 inkludert. Årsverk grunnskolen Skoleåret Dalen Hovinhøgda Riddersand Østersund Garderåsen Innførings -klasse Lærere m/godkjent undervisningskompetanse 9,42 18,92 13,96 27,34 9,33 4,50 85,50 Lærere u/godkjent undervisningskompetanse 1,85 2,89 4,75 1,04 5,86 0,00 15,54 Andel lærere uten godkjent undervisningskompetanse: GSI ,50 % 5,70 % 24,50 % 4,80 % 4,90 % 9,30 % GSI ,70 % 14,60 % 15,10 % 0,60 % 14,60 % 11,10 % GSI ,50 % 0,92 % 14,22 % 2,06 % 8,80 % 7,42 % GSI ,42 % 13,25 % 25,39 % 3,66 % 38,58 % 0,00 % 15,38 % Kilde: GSI (Grunnskolens informasjonssystem). *Inkluderer skolebibliotekar, IKT-ansvarlig, etc. Bemanning på Garderåsen skole er inklusive årsverk til base 3. Sum 75

76 Leksehjelp Skoleår Elever, 1-4.trinn Alle trinn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn av % 26% 48% 60% 66% Fet av % 44% 57% 66% 60% av % 30% 61% 67% 55% av % 26% 39% 51% 58% Nasjonalt av % 37 % 50 % 51 % 48 % Utviklingsmål for Fet-skole Det er vedtatt 4 hovedmål for utvikling i Fet-skolen (sak 2007/1461): Hovedmål 1: Trivsel og trygghet i skolemiljøet og gode læringsmiljøer som åpner for elevmedvirkning Hovedmål 2: Elevene har høyt faglig læringsutbytte Hovedmål 3: Rekruttere og beholde kvalifiserte lærere Hovedmål 4: Sunt kosthold og fysisk aktivitet i skolehverdagen 2014 Ambisjon Elevundersøkelse - snitt 3,9 3,8 Elevundersøkelse - mobbing 1,35 1,0 Da elevundersøkelsen ble omfattende revidert i 2013, er den ikke lenger sammenliknbar med resultater vi har hatt for tidligere år. Disse resultatene er derfor fjernet. Resultater fra foreldreundersøkelsen foreligger ikke for gjeldende periode. Avgangsprøver Ambisjon: Østersund ungdomsskole skal ha resultater lik eller bedre enn landssnittet. Østersund ungdomsskole Resultat i % av landet Engelsk skriftlig 3,8 3,5 4,1 3,4 100% 92% 107 % 92% Matematikk skriftlig 2,9 2,8 3,2 2,7 93% 90 % 103 % 90% Norsk skriftlig 3,1 3,6 3,3 3,2 89% 106% 98 % 94% Sidemål skriftlig 2,9 2,8 2,6 3,0 91% 85% 82 % 97% Skala: 1-6, hvorav 6 er beste karakter. Nasjonale prøver Dalen Dalen skole Landet I % av landet 5.trinn Norsk lesing 1,9-1,8 1,6 2,0 95% - 90% 80% Engelsk 1,8 1,6 2,1 1,9 2,0 90% 80% 105% 95% Regning 1,9 1,8 2,1 1,6 2,0 95% 90% 105% 80% Hovinhøgda Hovinhøgda skole Landet I % av landet 5.trinn Norsk lesing 2,2 2,1 2,1 1,9 2,0 110 % 105% 105% 95% Engelsk 1,9 1,7 2,0 2,0 95 % 85% 100% Regning 1,9 1,9 1,8 1,8 2,0 95 % 95% 90% 90% 76

77 Riddersand Riddersand skole Landet I % av landet 5.trinn Norsk lesing 2,2 1,9 1,7 1,8 2,0 110 % 95 % 85 % 90 % Engelsk 2,0 1,6 1,9 2,0 100 % 80 % 95 % Regning 2,4 1,7 1,5 1,9 2,0 120 % 85 % 75 % 95 % Østersund Østersund ungdomsskole Landet Resultat i % av landet 8.+9.trinn Norsk lesing, 8.tr 3,1 3,1 2,8 3,2 3,1 100 % 100 % 93,5 % 103 % Engelsk, 8.tr 3,2 2,9 2,9 3,0 3,0 107 % 97 % 96,6 % 100 % Regning, 8.tr 3,2 3,0 2,8 3,1 3,1 103 % 97 % 90,3 % 100 % Norsk lesing, 9.tr 3,2 3,5 3,3 3,5 3,4 91 % 100 % 97,1 % 103 % Regning, 9.tr 3,1 3,6 2,8 3,2 3,4 91 % 100 % 97 % 94 % Garderåsen Garderåsen skole Landet I % av landet 5.trinn Norsk lesing 2,1 2,0 2,3 2,2 2,0 105 % 100% 115% 110% Engelsk 1,8 2,1 2,4 2,0 90 % 105% 120% Regning 2,0 1,9 2,1 2,0 2,0 100 % 95% 105% 100% Skala: 1-5, hvorav 5 er beste prøveklasse. Nasjonale prøver for 2014 foreligger først i desember då. Disse har også vært i gjennom en omfattende revisjon og vil nå være normerte. Dette betyr at de ikke lenger vil kunne sammenliknes med tidligere resultater. Hovedmål skolene i Fet Dalen skole Ambisjon Elevundersøkelse - snitt 4,02 4,1 Elevundersøkelse - mobbing 1,1 1,0 Foreldreundersøkelse Brukerundersøkelse SFO 4,5 4,8 Medarbeiderundersøkelse 4,6 4,7 Sykefravær 7,2 % 8,6 % 14,9 % 8 % Økonomi, %-vis netto avvik -1,0 % -0,4 % 0,7 % 0 % Hovinhøgda Ambisjon Elevundersøkelse - snitt 4,03 4,1 Elevundersøkelse - mobbing 1,6 1,3 Foreldreundersøkelse Brukerundersøkelse SFO 4,7 4,7 4,8 Medarbeiderundersøkelse 4,5 4,6 Sykefravær 7,4 % 9,8 % 7,0 % 7,0 % Økonomi, %-vis netto avvik -4,5 % -1,7 % -2,0 % 0 % Riddersand Ambisjon Elevundersøkelse - snitt 4,13 4,2 Elevundersøkelse - mobbing 1,1 1,0 Foreldreundersøkelse Brukerundersøkelse SFO 4,8 4,8 Medarbeiderundersøkelse 4,6 4,7 Sykefravær 5,2 % 4,5 % 6,6% Økonomi, %-vis netto avvik -0,6 % 1,3 % 0,2 % 0 % 77

78 Østersund Ambisjon Elevundersøkelse - gjennomsnitt 3,7 4,0 Elevundersøkelse - mobbing 1,4 1,2 Foreldreundersøkelse Medarbeiderundersøkelse 4,4 4,5 Sykefravær 7,4 8,3 10,1 % 7% Økonomi, %-vis netto avvik -0,2-1,6-1,5 % 0% Garderåsen Ambisjon Elevundersøkelse - gjennomsnitt 4,2 4,4 Elevundersøkelse - mobbing 1,1 1,0 Foreldreundersøkelse Brukerundersøkelse SFO 4,6 4,8 Medarbeiderundersøkelse 4,7 5,0 Sykefravær 4,8 % 5,9 % 6,1 % 5,0 Økonomi, %-vis netto avvik -0,6 % -2,1 % 0,9 % 0% Årsmål for skolene i Fet Årsmål 1 Kommuneplanens pkt. 1 Kommunikasjonen med innbyggerne, tjenestemottakerne og samarbeidspartnerne har blitt bedre. Årsmål 2 Kommuneplanens pkt. 3 Fetskolene har gjennomført tiltak for å fremme folkehelseperspektivet. Årsmål 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål for Fet-skolen pkt. 2 Elevene har et høyt faglig utbytte. 78

79 5.4 Skolefritidsordning Dalen SFO Hovinhøgda SFO Riddersand SFO Garderåsen SFO 79

80 Ansvarsområde SFO skal i tråd med Opplæringsloven og kommunale vedtekter legge til rette for lek, læring, kultur- og fritidsaktiviteter tilpasset den enkeltes interesser, alder og funksjonsnivå. Rådmannens prioriteringer SFO Regnskap Fordelt på ansvar: Dalen Sfo Hovinhøgda Sfo Riddersand Sfo Garderåsen Sfo Fellesutgifter Sfo Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter (unntatt foreldrebetaling) Økte inntekter fra foreldrebetaling med 3% Konsekvensjusteringer Redusert ramme SFO overføres til grunnskole Redusert tilbud i ferier + rammereduksjon Ikke økning til IFO / redusert tilskudd IFO Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Redusert ramme i SFO - overføring til grunnskole, redusert tilbud i ferier Det vises til kapittel 5.3 Rådmannens prioriteringer for grunnskolen og kapittel 5.4 Nøkkeltall SFO. Regnskapstall for SFO fra tidligere år viser at SFO reelt ikke har disponert sin ramme ved årets slutt. I 2012 hadde SFO et positivt avvik på 0,664 mill kroner, og i 2013 tilsvarende på 0,731 mill kroner. Disse midlene har i praksis bidratt til å finansiere driften av barneskolene i Fet. Netto utgifter i opprinnelig budsjett for 2014 var 2,828 mill kroner. Dette uttrykker kommunens innsats til SFO-drift utover det foreldrene er med på å finansiere, og godt innenfor selvkost. Med rådmannens forslag til budsjett for 2015 vil SFO fortsatt være innenfor selvkost. Nøkkeltall viser og at Fet bruker mer ressurser på SFO enn mange sammenliknbare kommuner. 80

81 Rådmannen foreslår at SFOs budsjett reduseres med 1,330 mill kroner. Av disse foreslås 0,5 mill kroner flyttet over til grunnskolebudsjettet. Rådmannen foreslår at SFOs tilbud reduseres i skoleferier. Dette vil gjøre det lettere for SFO å organisere ferieavvikling mer effektivt. Redusert tilbud i ferier vil være et bidrag til å kunne effektuere besparelser i SFO. Rådmannen anser at forslaget ikke innebærer drastisk reduksjon i tilbudet i forhold til dagens nivå. Ikke økning til IFO Idrettsfritidsodningen i Fet har søkt Fet kommune om utvidelse av antall plasser og derved om økt tilskudd. Det søkes om utvidelse fra 35 plasser til 45 plasser. Ifo mottar tilskudd i 2014 for 35 plasser; satsene er kr 725 kroner per barn i høstsemesteret og kroner per barn i vårsemesteret. Sum tilskudd er etter dette kroner i året. Fet kommune har fremdeles god kapasitet ved sine ordinære skolefritidsordninger. Rådmannen vil derfor ikke foreslå å øke kommunens utgifter for et bredere tilbud i regi av IFO nå. Med henblikk på kommunens økonomi foreslår rådmannen at også IFO må tåle reduksjon i sine utgifter. Rådmannen foreslår å redusere IFOs tilskudd med kroner i året. Satser for vår og høst må da justeres ned i forhold til dette. Nøkkeltall SFO Prioritering: netto driftsutgifter ,8...til SFO per innbygger 6-9 år, kroner til SFO i prosent av samlede netto driftsutgifter 0,5 0,5 0,4 0,4 0,3 0, , Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo Produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO per kommunal bruker, i kroner Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo 2013 Kilde: GSI (Grunnskolens informasjonssystem) Fet - 12 Fet - 13 Fet - 14 Aurskog- Høland - 13 Sørum - 13 Rælingen -13 Enebakk -13 Skedsmo -13 Antall elever i SFO Antall årsverk i SFO 22,9 26,62 22,6 24,1 35,6 32,98 21,24 90,4 Antall barn per årsverk 17,9 16,1 18,3 18,9 19,7 18,0 19,1 20,2 Andel barn med 100% plass 78,7 % 65,2 % 75,6 % 49,4 % 58,4 % 90,6 % 73,8 % 72,4 % 81

82 Utviklingsmål SFO Fet kommune har kommunale utviklingsmål som gjelder spesifikt for SFO. Hovedmål 1: Trivsel og trygghet i SFO, fri for mobbing. Hovedmål 2: SFO skal være en treningsarena for å utvikle høy sosial kompetanse og samarbeidsevne. Hovedmål 3: SFO skal gi barna valgfrihet, utfordringer og medvirkning over egen fritid. Hovedmål 4: SFO skal servere sunn mat og legge til rette for fysisk aktivitet. Hovedmål 5: Samarbeidet SFO-skole skal kjennetegnes av helhet og utvikling med felles forståelse av barnet. Hovedmål 6: Samarbeidet mellom SFO og hjem kjennetegnes av god kommunikasjon og dialog. Hovedmål SFO Brukerundersøkelse for SFO i Fet vil bli gjennomført i løpet av høsten Kilde: bedrekommune.no Fet 2010 Fet 2012 Norge 2010 Norge 2012 Resultat for brukerne 4,9 5,0 4,8 4,9 Trivsel 4,6 = 76,7% 4,7 = 78,3 % 4,5 4,6 Brukermedvirkning 4,2 4,5 4,1 4,3 Respektfull behandling 5,1 5,3 5,0 5,1 Tilgjengelighet 4,7 4,8 4,5 4,7 Informasjon 4,0 4,2 3,7 3,9 Fysisk miljø 4,1 4,8 4,1 4,3 Generelt 4,5 4,9 4,4 4,5 Snitt totalt 4,5 4,8 4,4 4,5 Det vises og til 0 Hovedmål skolene i Fet. Her er resultat for brukerundersøkelse for den enkelte SFO satt opp sammen med skolenes øvrige resultater og hovedmål. Resultater for sykefravær er ikke skilt ut for SFO alene, men vises i sum sammen med skolenes resultater. Årsmål i SFO Årsmål 1 Kommuneplanens pkt. 1 Kommunikasjonen med innbyggerne, tjenestemottakerne og samarbeidspartnerne har blitt bedre. Årsmål 2 Kommuneplanens pkt. 3 SFO har gjennomført tiltak for å fremme folkehelseperspektivet. Årsmål 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål for SFO hovedmål 2 SFO er en treningsarena for å utvikle høy sosial kompetanse og samarbeidsevne. 82

83 83 Tildelingskontoret Pålsetunet Hjemmetjenesten Tjenesten for funksjonshemmede Helsetjenesten Sosialtjenesten / NAV Barnevern Tverrfaglig samarbeid for barn og unge

84 6.2 Helse og omsorg Befolkningsutvikling SSBs prognose for høy vekst, Fet kommune år år år over 80 år Prognosen er hentet fra SSB sitt alternativ HHMH for høy nasjonal vekst, utarbeidet i Prognosen tar ikke høyde for lokale forhold som planlagte utbyggingsfelter mv. Rådmannen har valgt å legge alternativ for høy vekst til grunn fordi dette harmonerer best med befolkningsutviklingen i Fet de siste par år. Nøkkeltall pleie og omsorg Tjenester til hjemmeboende / hjemmetjenester: gis av enhetene Hjemmetjenesten, Helsetjenesten (Psykisk helse) og Tjenesten for funksjonshemmede. Institusjon: Pålsetunet institusjon, barneboliger og avlastning i institusjon ved Tjenesten for funksjonshemmede. Aktivisering / støttetjenester: gis av enhetene Helsetjenesten (psykiatri), Tjenesten for funksjonshemmede, Pålsetunet institusjon og Hjemmetjenesten (dagsenteret). Priortitering: netto driftsutgifter til ,4 % Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus pleie- og omsorg pr. innbygger i kroner...pleie og omsorg i % av kommunens totale netto driftsutgifter 25,5 % 26,3 % 25,8 % 27,8 % 28,2 % 30,6 % Landet u/oslo % 30% 20% 10% 0% 84

85 Fordeling driftsutgifter innen pleie og omsorg 100 % 50 % 0 % 45% 50% 52% 52% 50% 49% 50% 11% 11% 7% 8% 5% 6% 5% 44% 40% 41% 40% 45% 45% 45% Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo 2013 Institusjoner Aktivisering, støttetjenester Tjenester til hjemmeboende Produktivitet/dekningsgrad: hjemmetjenester ,4 % 33,1 % 33,6 % 36,0 % 31,3 % 29,6 % 33,9 % Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus Landet 2013 u/oslo 2013 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Andel innb. 80 år og over som mottar hjemmetjenester 40% 30% 20% 10% 0% Produktivitet/dekningsgrad: institusjon ,1 % 18,0 % 15,3 % 14,7 % 17,0 % 18,5 % 18,4 % Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal plass, institusjon Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år og over Landet u/oslo % 10% 0% Dekningsgrad - institusjon 72,1 76,1 66,7 78,8 70, ,2 9,6 10, ,7 12,2 13,2 13,5 Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 2013 Andel beboere 80 år og over i institusjoner Folkehelse Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Arbeidet med folkehelseplan ble igangsatt i Planprogram ble vedtatt våren 2013,og planen forventes å bli politisk behandlet i februar

86 Folkehelsearbeidet skal være sektorovergripende og skal drives gjennom tiltak i mange sektorer i samfunnet. Målene er: Trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstvilkår for barn og unge. Et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og en sunn livsstil Forebygging av sykdom og skade Frisklivssentral Etablering av frisklivssentral i samarbeid med Sørum kommune ble vedtatt i K-sak 65/13. Sørum er vertskommune og hver av kommunene bidrar med midler til 50% stilling. Frisklivskoordinator ble ansatt i august Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Handlingsplanen ble igangsatt i Dette er et interkommunalt samarbeid mellom Fet, Sørum og Aurskog-Høland kommuner. Fet kommune leder prosjektet som forventes sluttført og politisk behandlet i løpet av Samhandlingsreformen Mål Målet med reformen er å dempe veksten i sykehustjenester ved at en større del av tjenestene blir levert kostnadseffektivt fra kommunene. Brukere og pårørende skal oppleve en helhetlig, tilgjengelig og fleksibel tjeneste. Gjennom å satse på helsefremmende og forebyggende arbeid skal sykelighet reduseres og egen mestring økes. Hovedutfordring De største utfordringene i årene fremover er oppfyllelse av reformens krav til kommunene om økonomisk medansvar, større ansvar for etablering av lokale tilbud og utvikling av helse- og omsorgstjenestene. Det må unngås at sykehusene bygger ned tjenester før oppgavene kan ivaretas av kommunene. Kommunene trenger tid til å bygge opp alternative tilbud og nødvendig kompetanse. Psykisk helse- og rusfeltet skal omfattes av samhandlingsreformen. Det er knyttet usikkerhet til felles samhandlingsstruktur, nedbygging av kapasitet i døgnbehandling og uklarhet i ansvarsforhold når det gjelder dette området. Foreløpig foreligger det ikke føringer fra sentrale myndigheter Interkommunalt samarbeid Fet kommune har vedtatt å delta i et interkommunalt forprosjekt om utredning av et lokalmedisinsk senter. Det kan samarbeides om følgende tjenester: lærings- og mestringssenter, helsebemannet kontaktsenter og rehabiliteringssenter Regionalt samhandlingskontor Regionalt samhandlingskontor ble opprettet høsten Lørenskog, Skedsmo, Sørum, Nittedal, Rælingen og Fet kommuner deltar i samarbeidet. Kontoret har ansvar for avtalearbeid opp mot Ahus, forskning, utvikling og kompetansebygging. Kontoret er etablert i Rælingen som også er vertskommune. 86

87 Kommunal Akutt Døgnenhet (KAD) Fra og med januar 2016 pålegges kommunene et utvidet ansvar for akutt hjelp på døgnbasis. I 2013 inngikk Fet kommune en 6-årig samarbeidsavtale med Lørenskog, Skedsmo, Sørum, Nittedal, Rælingen og del av Enebakk kommune om utvikling og drift av KAD, med Skedsmo kommune som vertskommune. KAD er samlokalisert med Nedre Romerike legevakt i Helsehuset på Lillestrøm. KAD åpnet i juni 2014 med et begrenset antall pasienter. Offisiell åpning 27. oktober KAD består av 14 akutte døgnplasser med maksimal liggetid på 3 døgn. Denne dimensjoneringen er et minimum og må fortløpende vurderes utfra antall kommuner som deltar i samarbeidet og befolkningsutviklingen. Lokaliseringen er dermed ikke en langsiktig, bærekraftig ordning. Hovedutfordringer omsorgstjenestene I årene frem mot 2026 vil antall eldre i Fet kommune bli fordoblet. En stor andel av disse vil trolig utvikle demenssykdom. Denne brukergruppen vil trenge omfattende omsorg og pleie. Flere eldre fører til behov for å bygge ut kapasiteten som igjen kan føre til mangel på omsorgsytere. Det er behov for å styrke tilbudet til demente slik at den enkelte kan oppleve livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. For å møte utfordringene må sykehjemmet ha kompetente medarbeidere som kan tilby tilpassede tjenester og aktiviteter. Kommunene har fått et større ansvar for utvikling av forebyggende helsetjenester som skal bidra til færre sykehusinnleggelser og tidligere utskriving fra sykehus. Dette kan for eksempel gjelde hjemmetjenestens rolle og funksjon. Omsorgen skal være preget av sosiale og kulturelle aktiviteter. Det er derfor behov for å styrke samarbeidet med brukernes familier og deres nettverk og med lokalsamfunnet og frivillige organisasjoner. For at brukere skal kunne bo hjemme så lenge det er forsvarlig, er det nødvendig at kommunen videreutvikler tilbud om hverdagsrehabilitering / hjemmerehabilitering og planlegger og forbereder for bruk av velferdsteknologiske løsninger. Det er utfordrende å etablere gode nok tjenester lokalt i forbindelse med at flere unge utvikler psykiske problemer, flere eldre bor lengre hjemme med sykdommer som angst- og depresjonsproblematikk og færre får tilbud i spesialisthelsetjenesten enn tidligere. I henhold til sentrale styringssignaler skal den offentlige innsatsen i det boligsosiale arbeidet være helhetlig og effektiv og det skal gjøres en særlig innsats overfor barnefamilier og unge. Alle skal ha et godt sted å bo og alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet. 87

88 6.3 Fellesutgifter og inntekter helse og omsorg Innenfor pleie og omsorgstjenestene føres følgende inntekter / utgifter sentralt: Utgifter til medfinansiering - opphører fra Utgifter og inntekter til KAD (Kommunal akutt døgntjeneste). Fra 2015 føres også følgende sentralt, og ikke lenger som del av enhetenes regnskaper og budsjetter: Vederlagsinntekter fra Pålsetunet institusjon Inntekter fra særlig ressurskrevende tjenester (SRB-inntekter) fra Tjenesten for funksjonshemmede, Hjemmetjenesten og Helsetjenesten) Rådmannens prioriteringer Tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Medfinansiering Vederlagsinntekter SRB-inntekter Kad (Kommunal Akutt Døgntjeneste) Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Medfinansiering - endring i rammetilskudd, ordning avvikles Kompensasjonsgrad økt fra 77,5% til 80% - ref K.sak 8/ Økt innslagspunkt for refusjon i SRB-ordningen, høyere kommunal egenandel Økning vederlagsinntekter utover prisjustering (ref 2.tertial 2014) Konsekvensjusteringer Drift ny avdeling Pålsetunet - økte vederlagsinntekter Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Medfinansiering - endring i rammetilskudd, ordning avvikles Ordningen med at kommunene skal være med å betale utgifter for egen befolkning ved sykehusene, avvikles fra Dette er bakt inn som en del av beregningen av rammetilskudd til kommunen, hvor kommunene er trukket med den andel det er anslått at kommunene skulle

89 betalt i 2015 dersom ordningen var blitt videreført. Det er beregnet at Fet skulle betalt 11,905 mill kroner i medfinansiering dersom ordningen var blitt videreført. Det var i 2014 budsjettert 11,493 mill kroner til medfinansiering. Iberegnet prisjustering på 3% er beløpet 11,838 mill kroner i Trekket i rammetilskuddet er med andre ord 0,067 mill kroner høyere enn det beløp rådmannen foreslår å nedjustere budsjettet med. Kompensasjonsgrad økt fra 77,5% til 80% - ref K.sak 8/14 I regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2014 ble det lagt til grunn lavere kompensasjonsgrad for andel av kommunens inntekter inn i SRB-ordningen. Det ble foreslått å redusere kompensasjonsgraden fra 80% til 77,5%. Dette ble og bakt inn i rådmannens forslag til budsjett, og er således del av opprinnelig budsjett Solbergregjeringen reverserte regjeringen Stoltenbergs forslag, og tilbakeførte kompensasjonsgraden til 80%. Dette ble det korrigert for i kommunens budsjetter i K.sak 8/14. Denne korreksjonen bør og legges til grunn med helårseffekt i budsjettet fra 2015, slik at inntektsanslaget kan økes med 0,707 mill kroner fra Det foreslås å budsjettere med totalt med 22,736 mill kroner i SRB-inntekter i Økt innslagspunkt for refusjon i SRB-ordningen, høyere kommunal egenandel Statens utgifter til finansiering av SRB-ordningen har siden ordningen ble innført, økt. Regjeringen ser behov for en innstramming i ordningen. I forslag til statsbudsjett ligger derfor forslag om endret innslagspunkt. Innslagspunktet foreslås å øke med kroner utover prisjustering. Dette får effekt fra 2014; det er ikke før statsbudsjettet for 2016 legges fram at kommunene får informasjon om hvilket innslagspunkt som vil gjelde fra Rådmannen legger i sitt budsjettforslag til grunn at innslagspunktet i 2014 øker med kroner utover prisjustering, og at dette også vil gjelde for Dette anslås å gi reduserte inntekter i SFB-ordningen med 0,420 mill kroner. Økning vederlagsinntekter utover prisjustering. Det vises til 2.tertialrapport 2014, hvor rådmannen forslår å øke anslag for inntekter fra vederlag på Pålsetunet. Størrelsen på vederlagsinntektene avhenger av antall betalingsfrie måneder for nye beboere, beboernes inntekter, størrelsen på trygdeoppgjøret. Vederlagsinntekter vil derfor være en anslagspost. Ut i fra dagens inntekter finner rådmannen det tilrådelig å legge til grunn økte inntekter ut over prisjustering på 3% med 0,8 mill kroner fra Drift ny avdeling - økte vederlagsinntekter Det er i forslag til driftsbudsjett for Pålsetunet lagt til grunn økte driftsutgifter for drift av ny avdeling, halvårseffekt fra En ny avdeling på Pålsetunet vil og gi økning i vederlagsinntektene, noe rådmannen foreslår å legge inn med ½-årseffekt fra 2017 og helårseffekt fra

90 6.4 Tildelingskontor Ansvarsområde Tildelingskontoret fatter vedtak om tjenester for hjemmetjenesten, tjenesten for funksjonshemmede, Pålsetunet institusjon og helsetjenesten (rus og psykisk helse). tildelingskontoret skal: Sikre god kvalitet på enkeltvedtak gjennom helsefaglige og juridiske vurderinger på individnivå Få til en dreining av ressursbruken mot økt satsing på forebygging, rehabilitering og mer aktiv bruk av de laveste nivåene i Omsorgstrappa. Laveste Effektive Omsorgsnivå (LEONprinsippet) skal legges til grunn. Sikre likebehandling av søkere på kommunale tjenester Beregne fakturagrunnlag og foreta vederlagsberegning Fatte vedtak om individuell plan (IP) for brukere Ha ansvar for avviksmeldinger i forhold til spesialisthelsetjenesten Være koordinerende enhet for Fet kommune Ha koordineringsansvaret for pasienter innlagt i sykehus. (PLO-meldinger, fakturaoppfølging, klagebehandling) Anbud og kontraktsoppfølging/tilsyn av eksterne helse- og omsorgs plasser Systemansvar for fagprogrammet Profil, MobilOmsorg, Sampro, elektronisk arkiv og elektronisk samhandling (elektroniske meldinger) Ansvar for velferdsteknologi Samhandlingskoordinator funksjon, deltakelse i ulike møtepunkter og interne og eksterne prosjekter/ samarbeidsfora Samhandlingsreformen har medført flere nye arbeidsoppgaver for kontoret. Blant annet oppfølging av nye IKT løsninger, velferdsteknologi, kjøp av tjenester, koordinerende enhet og samhandlingskoordinator funksjon mm. Lover, forskrifter og føringer som regulerer tjenesten: Helse- og omsorgstjenesteloven, Pasientog brukerrettighetsloven, Helsepersonelloven, Forvaltningsloven, Verdighetsgarantien, Vederlagsforskriften. Rådmannens prioriteringer Alle tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Tildelingskontor Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser

91 Alle tall i hele 1000 Regnskap Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Konsekvensjusteringer Nytt årsverk: nye oppgaver helsenett, mobil omsorg Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Nytt årsverk: nye oppgaver helsenett, mobil omsorg ++ Rådmannen foreslår å bevilge ressurser slik at det er mulig å tilsette 1 nytt årsverk innen IKT i helse og omsorgssektoren. Helse og omsorgsektoren bruker etter hvert mange forskjellige elektroniske fagsystemer. Lover og forskrifter stiller strenge krav til rutiner og kompetanse og oppfølging. Med en ny stilling på dette området kan det sikres kontinuerlig opplæring til alle ansatte slik at systemene utnyttes best mulig. Et slik årsverk vil også få en sentral rolle i forbindelse med utvikling av å ta i bruk ny velferdsteknologi. Rådmannen foreslår at 0,620 mill kroner bevilges. Omsorgstrappen i Fet kommune Omsorgstrappa Sykehjem langtid, spesialplass Høy kostnad LEON-prinsippet Laveste Effektive OmsorgsNivå Sykehjem langtid, ordinær plass Bolig med heldøgns omsorg Sykehjem korttid, avlastning/opptrening Rehabiliteringsplasser Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Omsorgsboliger med hjemmetjenester/trygdeboliger Hjemmesykepleie og miljøarbeidstjenester Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede Dagsenter for eldre Hjemmehjelp Ambulerende vaktmester Trygghetsalarm Servicesenter Fysio-/ergoterapi Forebyggende tiltak Lav kostnad Tildelingskontoret benytter omsorgstrappa og LEON-prinsippet aktivt når søknader om tjenester skal behandles. Bruk av LEON-prinsippet om at tjenester skal gis på laveste effektive omsorgsnivå kan innebære at brukeren får et mindre omfattende vedtak enn brukeren i utgangspunktet selv hadde tenkt. Vedtak om mer omfattende tjenester enn strengt nødvendig, vurderes ikke å være til gunst for brukeren. Brukeren kan i slike tilfeller bli avhengig av et større bistandsvolum enn nødvendig, 91

92 med tilhørende tap av funksjonsevne. Tjenester i øvre nivå av omsorgstrappa er mer kostbare enn tjenester gitt på et lavere nivå. Både hensynet til brukeren og hensynet til økonomi gjør at Fet kommune velger å bruke LEONprinsippet som grunnprinsipp ifht tildeling av omsorgstjenester. Årsverk Kommentar Fagleder 1,00 1,00 1,00 1,00 Økonomikonsulent 0,50 0,63 0,63 0,63 Saksbehandlere 2,85 2,85 3,00 3,00 Sum årsverk 4,35 4,47 4,63 4,63 Tilsvarer budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett for 2011, 2012, 2013 og 2014 Enhetsleder på Pålsetunet har oppfølgingsansvar for Tildelingskontoret. Vedtak fattet av Tildelingskontoret Vedtak Avslag Vedtak Avslag Institusjon Hjemmetjenesten Tjenesten for funksjonshemmede Psykisk helsetjeneste TOTAL Hovedmål Ambisjon Brukerundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Sykefravær 10,5 % 7,5 % 6,0 % 5% Økonomi, %-vis netto avvik -2,2 % -0,4 % -0,5 % 0% Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Årsmål Årsmål 1 Kommuneplanens samfunnsdel, pkt 3.3 Bedre samarbeid på tvers av enhetene for at pasientene kan bo lengst mulig i eget hjem. Årsmål 2 Strategisk helse- og omsorgsplan Videreutvikling av elektronisk samhandling og bruk av velferdsteknologiske løsninger Årsmål 3 Strategisk helse- og omsorgsplan Sørge for tildeling av tjenester etter LEON prinsippet i samarbeid med enhetene i helse- og omsorg 92

93 Hovedutfordringer i årene som kommer Tilstrekkelig ressurser for oppfølging og opplæring på nye moduler og systemer som innføres i forhold til IKT og velferdsteknologi på tvers av 4H enhetene. Koordinere og holde seg oppdatert på endringer og nye oppgaver knyttet til samhandlingsreformen i Fet kommune Koordinere tjenester til tross for hurtigere utskrivning til kommunen, endringer og nye krav til samarbeid med spesialisthelsetjenesten Oppfølging av nye tjenestetilbud som iverksettes. Tilpasse kontorets organisasjon og ressurser etter fremtidens behov Trær med høstfarger. Fotograf: Jorunn Løvlie. 93

94 6.5 Pålsetunet Ansvarsområde Enhetens formål er å gi brukere i institusjon individuell og kontinuerlig pleie og omsorg ut fra den enkeltes ressurser og behov, slik at den enkelte bruker har en opplevelse av best mulig livskvalitet. Pålsetunet har 3 langtidsavdelinger hvorav 2 er skjermede avdelinger for demente og 1 avdeling er for somatikk. Enheten har og 1 korttidsavdeling som gir tjenester i form av opptrening, avlastning, lindrende pleie og utredning. Lover, forskrifter og føringer som regulerer tjenesten er: Helse- og omsorgstjenesteloven, Helsepersonelloven, Pasientrettighetsloven, Verdighetsgarantien, Kvalitetsforskriften. Rådmannens prioriteringer Tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Pålsetunet Inst. Administrasjon Pålsetunet Inst. Renh./Vaskeri Pålsetunet Inst. Kjøkken Pålsetunet Inst. Avd. 1 Gr 1/ Pålsetunet Inst Pålsetunet Inst Pålsetunet Inst. Avd. 2 Gr 3/ Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Medisinsk forbruksmateriell, medisiner, økte driftsutgifter Konsekvensjusteringer Drift ny avdeling, oppstart med halvårseffekt Rammereduksjon Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter

95 Medisinsk forbruksmateriell, medisiner, økte driftsutgifter Pålsetunets utgifter til medisiner og medisinsk forbruksmateriell har økt de senere år. Det samme har utgifter til mat, reparasjoner, renhold mv. Enheten har meldt inn behov for styrkning på 0,550 mill kroner. Rådmannen foreslår å bevilge 0,4 mill kroner fra Drift ny avdeling, oppstart med halvårseffekt 2017 Det vises til Strategisk plan helse og omsorg som ble vedtatt i Kommunestyret 3.nobemver då. Det er i investeringsbudsjettet lagt til grunn påbygging av Pålsetunet for å gi bedret sykehjemskapasitet i kommunen. Det tas samtidig høyde for behov for økte utgifter til drift av flere plasser. Det foreslåtte beløp fra 2017 er et foreløpig anslag på halvårseffekt av økt drift. Rammereduksjon Rådmannen viser til kommunens økonomiske situasjon. Det foreslås rammereduksjon på Pålsetunet institusjon fra Det vil være opp til enheten selv å finne frem til den beste måten redusere driftsnivået på som samtidig gir minst mulig konsekvenser for brukerne. Årsverk Kommentar Sykepleier 10,40 11,23 12,23 12,49 Alle årsverk på natt er organisert i Hjelpepleier / pleiemedarb. 29,82 28,30 29,30 32,01 hjemmetjenesten, og fremkommer i Sum pleieårsverk 40,22 39,53 41,53 44,5 årsverksoversikt der. Årsverk kjøkken 4,30 4,30 4,30 4,3 Årsverk renhold / drift 4,17 4,40 4,40 4,4 Lege 0,50 0,50 0,50 0,5 Administrasjon og ledelse 1,70 3,07 3,07 3,07 Sum årsverk i alt 50,9 51,8 53,8 57,1 Årsverk i opprinnelig budsjett hvert år. Plasser Kommentar Langtidsplasser, somatikk Langtidsplasser, skjermet demens Langtidsplasser, demens, Korttidsplasser Sum plasser Vedtatt antall plasser fra 2014: 53. Antall enkeltrom Antall dobbeltrom Beleggsprosent Gjennomsnittlig antall sykehjemsplasser i bruk 2014 Pålsetunet Kjøp av plasser ,5 3,0 51,0 50,7 3,0 3,0 3,3 46,1 46,1 46,2 95 2,1 52,5 2,0 1,7 0,0 49,0 48,7 47,2 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14

96 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 Fra september 2014 kjøpes det ingen plasser. Beleggsprosent fordelt på korttidsavdeling og langtidsavdelinger. 125% 105% Korttid Langtid 100 % 85% 65% 45% Fra 2014 er det lagt til grunn at Pålsetunet skal ha 53 faste plasser ved å ta i bruk flere dobbeltrom. Før denne tid er beleggsprosent beregnet ut i fra 50 faste plasser. Korttidsavdelingen vil ha en noe lavere beleggsprosent enn langtidsavdelinger fordi pasientene her stadig er i utskiftning (rehabilitering, avlastning, utskrivningsklare pasienter). Det vil / må alltid være noe ledig kapasitet i forbindelse med inn/ut skrivninger. Belegg på langtidsavdelingene på Pålsetunet ligger stabilt over 100%. Pleiefaktor Pleiefaktor forteller om antall årsverk uten ledelse og administrasjon / antall plasser altså en faktor for bemanningstetthet. Sykepleiefaktor er kun antall sykepleiere / antall plasser. År Plasser «Generell» Sykepleiefaktor pleiefaktor , ,88 Ikke beregnet ,82 0, ,90 0, ,91 0,24 For budsjett 2013 var pleiefaktoren ved Pålsetunet (dag og natt) anslått å være 0,9. Dette beregnet ut i fra drift av 50 plasser. For budsjett 2014 er pleiefaktoren beregnet til 0,91, ut i fra drift av 53 plasser. Sykepleiefaktoren er beregnet til 0,24. Pleiefaktoren er dermed budsjettmessig uendret de siste to årene. Reell pleiefaktor er ikke beregnet. Pålsetunet har hatt flere enn 50 plasser i drift i Samtidig er budsjettet blitt styrket med begrunnelse overbelegg. Hovedmål Ambisjon Brukerundersøkelse 4,8 4,9 Medarbeiderundersøkelse 4,8 4,9 Sykefravær 8,7 % 8,7 % 12 % 10% 9 % Økonomi, %-vis netto avvik 2,3% -1,3 % -4,7 % % 0 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. 96

97 Årsmål Årsmål 1 Kommuneplanens samfunnsdel, pkt 3.4 Identifisere og etablere arenaer / møtepunkt der frivillige trives og bidrar som ressurs og supplement i tjenestetilbudet. Årsmål 2 Strategisk helse- og omsorgsplan Være aktiv deltaker og pådriver i prosjektarbeidet med å øke antall sykehjemsplasser i Fet kommune. Årsmål 3 Strategisk helse- og omsorgsplan Utarbeide og implementere strategisk kompetanse - og opplæringsplaner for helse og omsorg. Hovedutfordringer Styrke samarbeidet med pårørende. Enheten har avklarte områder der bruk av velferdsteknologi er hensiktsmessig Enheten skal delta aktivt i prosessen ved utredning/ etablering av nye sykehjemsplasser. Bedre samarbeid på tvers av enhetene for at innbyggerne kan bo lengst mulig i eget hjem i henhold til Leon-prinsippet og spille på de muligheter og ressurser brukeren, familien og nærmiljøet rundt har Vektlegge rehabilitering slik at brukerne blir mest mulig selvhjulpne Benytte strategisk kompetanseplan for å møte utfordringer knyttet til sykere og eldre pasienter med sammensatte sykdommer. 97

98 6.6 Hjemmetjenesten Ansvarsområde Gi hjemmeboende brukere en individuell og kontinuerlig pleie og omsorg ut fra den enkeltes behov, rettigheter og ressurser, slik at den enkelte bruker kan bo hjemme så lenge det er forsvarlig, med en opplevelse av best mulig livskvalitet. Lover som regulerer tjenesten er: Helse- og omsorgstjenesteloven, Helsepersonell loven, Pasientrettighetsloven. Lovhjemlede tilbud: Hjemmesykepleie, hjemmehjelp (praktisk bistand), dagsenter, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistent. Rådmannens prioriteringer Tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Andre Omsorgstjenester Omsorgsboliger Hjemmetjeneste Natt Hjemmetjenesten Natt Institusjon Dagsenter Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Økte driftsutgifter Innlevering av leasingbiler, skadeoppgjør Konsekvensjusteringer Oppbemanne flere omsorgsboliger med heldøgns omsorg Ombygging av skranke på Pålsetunet Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Økte driftsutgifter Det rapporteres om behov for økt driftsbudsjett. Blant annet medfører utvidelse av dagsenteret flere driftsutgifter, det samme gjør driftsutgifter i forbindelse med oppbemanningen av omsorgsboligene. Rådmannen foreslår å bevilge 0,1 mill kroner fra 2015.

99 Innlevering av leasingbiler, skadeoppgjør Hjemmetjenesten leaser biler. I forbindelse med inngåelse av ny leasingavtale, skal de gamle bilene leveres inn. Det anses sikkert at utskiftning av bilene er forbundet med økte utgifter, fordi det påløper ekstrakostnader med reparasjon av skader på bilene. Utgiften er anslått til 0,5 mill kroner. Rådmannen foreslår at 0,4 mill kroner bevilges i Oppbemanne flere omsorgsboliger med heldøgns omsorg I forbindelse med oppbemanning av flere omsorgsboliger med heldøgns bemanning, ble Hjemmetjenesten tilført 4 mill kroner i 2013, og 1,5 mill kroner i 2014 med forutsetning om opptrapping med enda 0,5 mill kroner i Behovet for flere plasser, samt styrkning av dagsenteret, er fortsatt til stede. Rådmannen ser imidlertid ikke rom for å tilføre Hjemmetjenesten økte ressurser som forutsatt fra Ombygging av skranke på Pålsetunet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne tok på møte 9.april d.å. opp forhold vedrørende skranken på Pålsetunet. Følgende enstemmige uttalelse ble gjort: «Rådet ber om en fremdriftsplan for endring av skranken ved Pålsetunet». Rådmannen har deretter sendt svar til Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne om at skrankeløsning skal innarbeides i budsjettet i Rådmannen har forståelse for behovet for universell utforming av skranken i inngangspartiet på Pålsetunet. Universell utforming skal bidra til å gjøre hverdagen for alle innbyggere så god som mulig. Det foreligger pristilbud på skrankeløsning, beløp kroner. Rådmannen foreslår at dette bevilges. Brukere og timer Antall brukere med hjemmesykepleie per mnd des.12 apr.13 aug.13 des.13 apr.14 aug.14 Antall timer per brukere med hjemmesykepleie per mnd i snitt 7 6,3 6,2 6,1 5,6 5,6 5,8 6,0 6 5,6 4,9 5,0 4,9 4,9 4,8 5 4,5 4,8 4,8 4,6 4,5 4,4 4,7 4,6 4 des.12 apr.13 aug.13 des.13 apr.14 aug.14 99

100 Antall brukere pr 1/1 hvert år Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Dagsenteret Trygghetsalarm Antall mottakere, per 1/1 hvert år Brukerstyrt personlig assistent Omsorgslønn Årsverk Kommentar Hjemmetjenester 33,1 34,9 39,4 41,7 Nattjeneste 9,3 9,3 11,4 11,2 Hjemmetjenesten og institusjonen fra 2011 Dagsenter 5,3 5,8 7,5 7,2 Administrasjon mv 2,7 2,7 1,3 1,5 Økning skyldes ansatt til vask av arbeidstøy, samt vaktmester omsorg. Sum årsverk 50,4 52,7 59,6 61,4 Personer med omsorgslønn 12,0 12,0 (også del av lønnsbudsjettet tidligere, men ikke Årsverk personlige assistenter 3,6 3,4 regnet inn i tabellen før) Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett for 2011, 2012, 2013 og Enhetens budsjettramme ble for 2014 styrket for oppbemanning av omsorgsboligene til heldøgns omsorg, samt tilført 0,2 årsverk til vask av arbeidstøy. Hovedmål Ambisjon Brukerundersøkelse Ute Inn Ute Inn Ute Inn Ute Inn Ute Inn Ute Inn r - hjemmesykepleie e e e e 84% 94% e 85% Inn 95% e - hjemmehjelp 80 % 92 % 86% 87% 95% 87% e 90% - dagsentret % % 94,3 90% 95% Medarbeiderundersøk 4,6 4,8 else Sykefravær 9,7 % 10,9 % 11,7 % 12,4 % 10,4% 9,7% Økonomi, %-vis 0,4 % 1,6 % 3,3 % 0,1 % 0 % 0% netto avvik Brukerundersøkelse: viser %-vis hvor mange av de spurte som er fornøyde med tjenesten de mottar. Medarbeiderundersøkelse: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. 100

101 Årsmål Årsmål 1 Kommuneplanens samfunnsdel, pkt 3.3 Innbyggerne skal motta gode og tilpassede tjenester når behovene melder seg. Hjemmetjenesten gir tilpassede tjenester gjennom økt brukermedvirkning Årsmål 2 Strategisk helse- og omsorgsplan Tilrettelegge slik at brukerne kan bo lengst mulig i eget hjem Årsmål 3 Kommuneplanens samfunnsdel, pkt 3.4 Identifisere og etablere arenaer / møtepunkt der frivillige trives og bidrar som ressurs og supplement i tjenestetilbudet i omsorgsboligene. Hovedutfordringer Tilrettelegging i hjemmet ved bruk av blant annet velferdsteknologi for at brukere kan bo lengst mulig i eget hjem. Koordinere og holde seg oppdatert på endringer og nye oppgaver knyttet til samhandlingsreformen. Tilstrekkelige ressurser for å kunne møte økning av antall eldre, og ivareta brukere med spesielle behov (demente). 101

102 6.7 Tjenesten for funksjonshemmede Ansvarsområde Enheten gir tjenester til personer som har et særlig hjelpebehov på grunn av funksjonshemming, utviklingshemming, sykdom eller andre årsaker. Tjenestens arbeid reguleres i helse- og omsorgstjenesteloven, ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede (1990), samt statlige og kommunale styringssignaler. Det ytes følgende tjenester: - plass i institusjon eller bolig m/heldøgns omsorgstjenester - avlastning til familier og personer m/særlig tyngende omsorgsarbeid - støttekontakt til barn/unge og voksne - dag/arbeidstilbud til funksjonshemmede som ikke får arbeid/sysselsetting i det ordinære arbeidsmarked - praktisk bistand og opplæring til de som har et særlig hjelpebehov - råd, veiledning og opprettelse av ansvarsgrupper som kan løse, eller forebygge noe av brukers behov. - barnebolig og brukerstyrt personlig assistanse til brukere med omfattende bistandsbehov. - saksbehandling av Helse- og omsorgslovens kapittel 9, begrense tvang og makt overfor PUbrukere. Rådmannens prioriteringer Alle tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Fallertun - A Fallertun - B Sørli - A Sørli - B Sørli - C Tjenesten For Funksjonshemmede Arbeids- Og Aktivitetssenter Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Økte utgifter til BPA / avlastning Konsekvensjusteringer Drift av ny bolig (12 leiligheter); netto utgift

103 Alle tall i hele 1000 Regnskap Kjøp av tjenester til avlastning frem til ny bolig er bygget Rammereduksjon Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Økte utgifter til BPA / avlastning Det er beregnet at utgifter til brukerstyrt personlig assistent (BPA) for en bruker er økende. Det samme gjelder kjøp av avlastning. I sum anslås økte utgifter utover prisjustering på 1,180 mill kroner. Rådmannen foreslår å kompensere enheten for økte utgifter med 1 mill kroner fra Drift av ny bolig / kjøp av tjenester til avlastning frem til ny bolig er bygget I investeringsbudsjettet er det lagt til grunn bygging av nye boliger for brukere med PU / store hjelpebehov. Boligene kan stå ferdig i Det er lagt inn driftsmidler med halvårseffekt dette året, og helårseffekt året etter. Ny bolig forventes blant annet å gi bedre muligheter for avlastning i egen regi. Derfor ble det i 2013 lagt til grunn at ressurser til kjøp av avlastning skulle tas ut igjen fra budsjettet når nye boliger var ferdigstilt. Nivået for utgifter til kjøp av avlastning må spesielt vurderes helhetlig og på nytt når ny bolig etableres. Rammereduksjon Rådmannen viser til kommunens økonomiske situasjon. Det foreslås rammereduksjon for Tjenesten for funksjonshemmede fra Det vil være opp til enheten selv å finne frem til den beste måten redusere driftsnivået på som samtidig gir minst mulig konsekvenser for brukerne. Årsverk Kommentar Fallertun 8,77 13,53 13,56 14,61 Sørli 23,8 23,19 22,90 25,87 Administrasjon/kjøp 1,9 1,9 2,02 1,65 Arbeids- og aktivitetssenteret 2,8 2,8 3,37 4,50 Brukerstyrt personlig assistent 1,1 1,3 1,10 2,20 Sum årsverk 38,37 42,72 42,95 48,03 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett for 2011, 2012, 2013 og Enheten ble i budsjett for 2014 tilført 1 mill kroner for å videreføre eksisterende driftsnivå, samt kroner for å ta i mot 3 brukere fra Heia Vita AS til dagsenteret. Enhetens rammereduksjon var på kroner. Netto ble det tilført kroner som økning i rammen. 103

104 Hovedmål Ambisjon Brukerundersøkelse 5,0 4,0 Medarbeiderundersøkelse 4,0 4,3 4,5 Sykefravær 9,4 % 10,6 % 12,7 % 7,5 % 7,5% Økonomi, %-vis netto avvik -5,7 % -3,9 % -4,3 % -3,9 % 0 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Årsmål Årsmål 1 Kommuneplanens samfunnsdel, pkt 3.3 Innbyggerne skal motta gode og tilpassede tjenester når behovene melder seg Årsmål 2 Strategisk helse- og omsorgsplan Ha utredet og fremlagt forslag om fremtidige boligbehov i tjenesten for funksjonshemmede og i psykisk helsetjeneste Årsmål 3 Strategisk helse- og omsorgsplan Enheten har gjennomført kompetansehevende planer / tiltak Hovedutfordringer Kommunen kjøper i dag en rekke avlastningsplasser. Det bør vurderes å etablere avlastningsplasser i egen regi Det er behov for flere differensierte boliger til brukere med omfattende behov for bistand Det er en målsetting i helse- og omsorgsplanen at brukere skal bo hjemme så lenge det er forsvarlig. Det er nødvendig å planlegge og videreutvikle et differensiert tjenestetilbud Aktivitetssenteret har behov for større plass og bedre fasiliteter Tilstrekkelig ressurser for oppfølging og opplæring på nye moduler og systemer som innføres i forhold til IKT og velferdsteknologi samt kompetansehevende tiltak. 104

105 6.8 Helsetjenesten Ansvarsområde Helsetjenesten skal legge til rette for at kommunens innbyggere skal få den helsetjenesten de har behov for og krav på, i form av forebyggende, helsefremmende, rehabiliterende eller kurativt arbeid. Helsetjenesten består av: Helsestasjon og skolehelsetjeneste (inkl. helsestasjon for ungdom, jordmortjeneste og smittevern) Ergo / fysioterapi Folkehelse / kommuneoverlege / miljørettet helsevern Legetjenesten (inkl. legevakt) Psykisk helse og rus (inkl. dagsenter og boliger) Friskliv Alle tjenestene er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Folkehelseloven tar for seg forebygging og det helsefremmende perspektivet og gjelder for hele kommunen. Rådmannens prioriteringer Tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Psykiatritjenesten Skolestua Sørli Ii Helsetjenesten Helsestasjonen Legetjenesten Legevakt Folkehelseteam Ergo/Fysioterapitjenesten Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Pålegg om å beholde turnuslege ut 2015 (utgifter) Pålegg om å beholde turnuslege ut 2015 (inntekter) Ergoterapeut: helårseffekt av ½ årsverk i Frisklivssentral, samarbeid med Sørum kommune, helårseffekt Økte driftstilskudd legevakt i Skedsmo Videreføre drift av Aktiv på dagtid

106 Regnskap Tall i hele Konsekvensjusteringer Ikke økt satsning på skolehelsetjeneste og rusforebygging Reduserte utgifter til kjøp av plasser - rusomsorg Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Pålegg om å beholde turnuslege ut 2015 Turnusforskriftens 11, vedrørende pålegg om mottak av turnusleger, har følgende formulering: Sosial- og helsedirektoratet kan om nødvendig pålegge det enkelte regionale helseforetak og den enkelte kommune å motta turnusleger til praktisk tjeneste, jf. spesialisthelsetjenesteloven 3-5 og kommunehelsetjenesteloven Sosial- og helsedirektoratets myndighet er her delegert Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Fet kommune er pålagt av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell å stille en turnusplass til rådighet, dette forutsettes i første omgang å vare ut Ergoterapeut: helårseffekt av ½ årsverk i 2015 I budsjett for 2014 ble det bevilget ressurser til ½ årsverk ergoterapeut, men forutsatt ½-årseffekt i Det blir helårseffekt av bevilgningen fra 2014 i 2015; rådmannen foreslår at 0,150 mill kroner bevilges. Frisklivssentral i samarbeid med Sørum kommune Kommunestyret vedtok den 17.juni 2013 å etablere frisklivssentral i samarbeid med Sørum kommune. Sørum kommune er vertskommune for arbeidet. I 2014 bevilget kommunestyret ½-årseffekt til oppstart av tiltaket. Rådmannen foreslår at 0,150 mill kroner bevilges til helårseffekt fra Økte driftstilskudd legevakt i Skedsmo (utover prisjustering 3%) Fet kommune har mottatt foreløpig beregnet andel av kostnader for drift av felles legevakt i Skedsmo for Oppstillingen viser at Fets andel av kostnadene ved legevakta i 2015 vil beløpe seg til 2,320 mill kroner. Dette er basert på at kommunen skal betale 210 kroner per innbygger, hvor det er lagt til grunn innbyggere per Økningen er kroner utover prisjustering. Rådmannen foreslår at beløpet bevilges. Videreføre drift av Aktiv på dagtid I lys av folkehelsesatsningen i Fet kommune er Aktiv på Dagtid i ferd med å bli etablert. Rådmannen viser til 1.tertialrapport 2014, hvor kroner ble bevilget til oppstart. Fordi tiltaket er nystartet med få erfaringstall å vise til, er det usikkert hva helårs drift vil beløpe seg til. Rådmannen foreslår imidlertid å bevilge kroner til tiltaket fra Ikke økt satsning på skolehelsetjeneste og rusforebygging, ref statsbudsjettet 862 Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett å øke bevilgningene til kommunene med

107 millioner kroner. Pengene er tenkt benyttet til å styrke områdene rus, psykisk helse og skolehelsetjenesten. Midlene gis i hovedsak som frie midler, og er bakt inn som del av kommunens rammetilskudd. Fets «tildeling» til skolehelsetjeneste av de frie midlene oppgis å være 0,862 mill krone i Rådmannen har vurdert Helsetjenestens ressurser opp mot andre kommunes rapporterte ressursbruk ved å se på KOSTRA-tall (se nøkkeltall lenger ned). Tallene viser at Fet har større ressurser på området enn flere av våre sammenlikningskommuner. Samtidig er kommunens økonomi presset. En samlet vurdering gjør at rådmannen ikke foreslår økte ressurser til skolehelsetjeneste og rusforebygging fra Reduserte utgifter til kjøp av plasser rusomsorg Fet kommune kjøper plasser til behandling av rusmisbruk. Dette skal kommunen også i fremtiden fortsette å gjøre. Endringer i brukeres behov gjør at rådmannen mener det er realistisk å redusere budsjett for kjøp av plasser fra 0,5 mill kroner i 2014 til 0,4 mill kroner i Rådmannen foreslår at budsjettet reduseres med 0,1 mill kroner. Brukere Ergo-/fysioterapi Antall deltakere i gruppe Henvisninger til fysioterapeut Henvisninger til ergoterapeut Hjelpemidler Dokumenter/søknader ang. hjelpemidler sendt til NAV- Hjelpemiddelsentralen Helsestasjonen Skolehelsetjenesten Svangerskapsomsorgen Konsultasjoner Fødselstall Psykisk helseteam Kompetanseteam rus Skolestua Antall brukere Årsverk Merknad Rus og psykiskhelseteam 5,2 5,3 5,0 6,0 Et årsverk på prosjektmidler Skolestua 2,0 2,0 2,0 2,0 Sørli II 6,3 6,1 6,9 7,6 Helsetjenesten 2,7 1,7 2,3 2,2 Helsestasjonen 7,6 7,6 7,6 8,0 Legetjenesten 1,0 1,0 1,0 1,0 Turnus Fysioterapeuter 3,0 3,0 3,0 4,0 Turnusfysioterapeut +3 driftstilskudd Ergoterapeuter 1,5 1,5 1,7 1,5 +50% ergo fra Sum årsverk 29,3 28,2 29,4 32,7 Folkehelseteam/friskliv 1,1+0,5 Sørum er vertskommune. Folkehelseteam/friskliv Fets andel: kommuneoverlege 0,4 + folkehelsekoordinator 0,4 + miljørettet helsevern 0,3 + 0,5 frisklivskoordinator Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett for 2011, 2012, 2013 og

108 Nøkkeltall Dekningsgrad: Årsverk per innbyggere... Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo 2013 til lege 5,6 5,4 til fysioterapi 9,2 7,9 8,0 6,5 7,5 7,7 6,2 8,6 9,6 8,2 8,9 Prioritering: fordeling av utgifter per innbygger til... Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb år...diagnose, behandling og rehabilitering...forebyggende arbeid Prioritering: kommunehelsetjenesten ,7 % 5,1 % 4,8 % 4,5 % 4,2 % 4,3 % 4,3 % Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter Landet u/oslo % 4% 2% 0% Produktivitet: kommunehelse, kroner per innbygger Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo Brutto driftsutgifter Herav: lønnsutgifter 2013 Utdypende tjenesteindikatorer Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo % 18 % 50 % 30 % 74 % 75 % 82 % 103 % 97 % 114 % 104 % 97 % 96 % 96 % 44,1 65,6 64,9 80,6 55,8 62,3 59,6 108

109 Hovedmål Ambisjon Brukerundersøkelse 4,6 Medarbeiderundersøkelse 4,8 5,0 Sykefravær 8,6 % 6,5 % 11,6 % 10,1 % 7,5 Økonomi, %-vis netto avvik 1,4 % 0,0 % 1,3 % -2,2 % 0 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Årsmål Årsmål 1 Kommuneplanens samfunnsdel Gode prosedyrer for tilgjengelighet, informasjon og kommunikasjon er innarbeidet Årsmål 2 Kommuneplanens samfunnsdel, pkt 3.3 Alle ansatte har kjennskap til målstyringssystemet og gir tjenester i tråd med mål og tiltak i virksomhetsplanen. Årsmål 3 Folkehelseplanen Helsetjenesten skal bidra inn i tilbud i regi av Frisklivssentralen Hovedutfordringer Koordinere og holde seg oppdatert på endringer og nye oppgaver knyttet til befolkningsveksten, samhandlingsreformen og folkehelseprofilen. Ivareta forsvarlig drift av ergo/fysioterapitjenesten, helsestasjon- og skolehelsetjeneste og ruspsykisk helsetjeneste i forbindelse med fremtidig befolkningsutvikling. En hovedutfordring blir å jobbe i tråd med lovpålagte oppgaver gitt gjennom forskrifter, retningslinjer og veiledere. Folkehelseprofilen viser utfordringer innenfor overvekt, mobbing, psykisk helse, KOLS og lungekreft. Tilstrekkelig ressurser for drift, oppfølging og opplæring på nye moduler og fagsystemer som innføres i forhold til IKT 109

110 6.9 NAV (kommunal styringslinje) Ansvarsområde Sosialtjenesten er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen, samt Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om pasient- og brukerrettigheter. Hovedformål er å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte og forebygge sosiale problemer. Et grunnleggende prinsipp i overnevnte lover er hjelp til selvhjelp. De mest aktuelle lovfestede tjenester er: Råd og veiledning Økonomisk stønad Kvalifiseringsstønad (KVP) Hjelp med bolig Gjeldsrådgivning Oppfølging mot arbeid og aktivitet. I tillegg har enheten følgende oppgaver: Frivillig forvaltning av inntekter Formidling av fremleieboliger via Fet Utleiestiftelse Bosetting og integrering av flyktninger Husbankens bostøtte, låne- og tilskuddsordninger Oppfølging av ambulerende skjenkebevilling Bosetting og oppfølging av flyktninger Rådmannens prioriteringer Tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Sosialtjenesten / Nav Boliger/Lån Romerike Krisesenter Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Økte utgifter til Romerike Krisesenter Økte utgifter til introduksjonsordningen Konsekvensjusteringer Nytt årsverk: flyktningekonsulent Rammereduksjon Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter

111 Økte utgifter til Romerike Krisesenter Romerike Krisesenter IKS er eid av 14 kommuner. Fets eierandel i krisesenteret er 7%, og stipulert bidrag fra Fet for 2015 er 0,757 mill kroner. Krisesenteret flyttet inn i nybygde lokaler i juni Det mest vesentlige av kostnadsøkningen i driftsbudsjettene knytter seg til eierkostnader for nytt bygg. Økningen i budsjettet er i tråd med forventet økning i driftsutgifter fra å leie til å eie og antall ansatte i tråd med bemanningsnorm. Det er ikke lagt inn utgifter til økt bemanning i planperioden. Fets utgifter til krisesenteret øker fra 2015 med 0,331 mill kroner utover prisjustering. Rådmannen foreslår at beløpet bevilges. Økte utgifter til introduksjonsordningen / nytt årsverk: flyktningekonsulent Kommunestyret vedtok i K.sak 58/14 (19.mai 2014) å bosette inntil 30 flyktninger i perioden med tillegg av eventuelle familiegjenforeninger. Det er satt et tak på inntil 15 flyktninger årlig inntil totalantallet på 30 personer er oppnådd. For 2014 ser det ut til at Fet kommune vil komme til å ta i mot 8 flyktninger, forutsatt utreisetillatelse for den siste gruppen Fet kommune har fått tilvist av IMDI. Et kommunalt flyktningeteam koordinerer tjenester i forbindelse med bosetting og integrering av flyktningene. Teamet er ansvarlig for boveiledning / oppfølging. Flyktningearbeidet er et hovedmål i virksomhetsplanen for NAV. Det er iverksatt arbeid rundt kartlegging av de forskjellige tjenesters arbeid med bosetting og integrering av flyktninger. Fet kommunes ambisjon om å bosette gjennomsnittlig 10 flyktninger i året vil på sikt kreve økt bemanning med et nytt årsverk. Dette for å sikre bedre bosetting av flere flyktninger og følge opp de som er bosatt i perioden. Introduksjonsprogrammet er et program tilrettelagt for nyankomne innvandrere / flyktninger som har behov for grunnleggende ferdigheter i norsk språk og samfunnsliv og å forberede for deltakelse i yrkeslivet. Programmet går over 2 år. Den som deltar i programmet mottar introduksjonsstønad som er en kommunal ytelse. Stønaden to ganger folketrygdens grunnbeløp per år. Rådmannen foreslår å bevilge 0,4 mill kroner for økte utgifter til introduksjonsordningen fra Rådmannen foreslår og å legge til grunn et nytt årsverk til oppfølging av flyktninger fra Det vises for øvrig til tekst om integreringstilskudd under kapittel 0 111

112 Hovedtall drift. Rammereduksjon Rådmannen viser til kommunens økonomiske situasjon. Det foreslås rammereduksjon for nav / kommunal styringslinje med 0,1 mill kroner. Det vil være opp til enheten selv å finne frem til den beste måten redusere driftsnivået på som samtidig gir minst mulig konsekvenser for brukerne. Brukere Brukere som har mottatt økonomisk sosialhjelp kun har mottatt råd og veiledning* Totalt antall brukere *Holder utgiftene nede ved utstrakt råd og veiledning med sikte på andre muligheter. I tillegg til det totale antallet brukere vist i tabellen over, har enheten brukere som får innvilget statlig bostøtte, samt startlån/tilskudd til kjøp og rehabilitering eller refinansiering av bolig via Husbanken. Det jobbes også med tildeling og oppfølging av beboere i kommunale leiligheter og i leiligheter eid av boligstiftelsene, samt bosetting av flyktninger. Statlige og kommunale arbeidsoppgaver koordineres i stadig større grad ved at veilederne jobber mer tverrfaglig. Årsverk Tilsatt i Nav v/fet kommune Kommentar Årsverk* 8,6 8,6 8,4 7,4 * Leder av Nav er nå statlig tilsatt; kommunen betaler sin andel som overføring til staten. Tabellen viser enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett for 2011, 2012, 2013 og Nøkkeltall Prioritering: netto driftsutgifter til sosialtjenesten ,9 % 3,2 % 2,6 % 2,5 % 3,3 % 3,3 % 3,6 % Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus pr. innbygger år... % av kommunens totale netto driftsutgifter Landet u/oslo % 2% 0% 112

113 Fordeling netto driftsutgifter innen sosialtjenesten til. 11,0 4,8 1,8 3,5 12,1 12,7 14,4 46,9 41,4 46,4 45,8 49,2 49,0 48,0 42,1 53,7 51,8 50,7 38,7 38,3 37,6 Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo 2013 råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid...økonomisk sosialhjelp...personer med rusproblemer Dekningsgrad: Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggere år Dekningsgrad: årsverk i sosialtjenesten per 1000 innbyggere Landet u/oslo ,8 Landet u/oslo ,98 Akershus ,0 Akershus ,88 KG ,7 KG ,71 Fet ,7 Fet ,52 Fet ,4 Fet ,54 Fet ,6 Fet ,62 Fet ,9 Fet ,78 Produktivitet: brutto driftsutgifter Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo 2013 Pr. sosialhjelpsmottaker Til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Utdypende tjenesteindikatorer - sosialhjelpsstønad Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Gj.snittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gj.snittlig stønadslengde, måneder - for mottakere år 4,7 2,6 2,7 3,5 - for mottakere år 4,7 3,9 3,6 3,7 Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1000 innbygg år 2,5 3,2 2,4 3,5 Landet u/oslo % 52,3 % 52 % 40,8 % 44,9 % Hovedmål Brukerundersøkelser Ambisjon 113

114 Brukere opplever å få den servicen de trenger 4,6 4,8 4,8 Bruker føler seg trygge på at deres rettigheter blir ivaretatt 4,4 4,6 4,8 Måten du ble tatt i mot på NAV-kontoret 4,8 5,2 5,2 Fra 2012 har NAV i Fet brukt den statlige brukerundersøkelsen. De tre parametre inntatt regnes som de mer sentrale deler i en større sammenheng. Skalaen går fra Ambisjon Medarbeiderundersøkelse: HKI - Energiscore 22,8 24,5 25 (engasjement) Medarbeiderundersøkelse: HKI - Kunnskap og identitet 28,5 30,8 31 Sykefravær 6,8 % 13,8 % 11,1 % 11,7 % 10% Økonomi, %-vis netto avvik -1,9 % -2,9 % -2,3 % 3,0 % 0 % Medarbeiderundersøkelse: HKI-undersøkelsen (Human-Kapitalindeksen) benyttes av NAV som nasjonal etat. Energiscore er summen av 7 indikatorer, og måler engasjementet bland medarbeiderne. Kunnskap og identitet tar utgangspunkt i 8 faktorer. Skalaen er fra 1-5. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Årsmål Årsmål 1 Vedtak K.sak 58/14 Ca 10 flyktninger bosettes i Årsmål 2 Virksomhetsplan utviklingsmål 3 Følge felles og tydelige krav til kvalitet og like arbeidsprosesser. Årsmål 3 Virksomhetsplan utviklingsmål 4 Legge til rette for medvirkning samt tydeliggjøre brukers ansvar. Fra Nav statlig styringslinje har vedtatte utviklingsmål. Nav kommunal styringslinje arbeider etter disse mål. Hovedutfordringer Det er en klar tendens til at utgifter til økonomisk sosialhjelp stiger i Akershus. Dersom tendensen vedvarer vil det kunne gi budsjettutfordringer også for Fet kommune. Fra sentralpolitisk hold er det varslet aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere som vil kunne medføre økte utgifter og økte krav til veiledernes tidsbruk. 114

115 6.10 Barnevern Ansvarsområde Barneverntjenestens arbeid reguleres i lov om barneverntjenester. Barneverntjenestens primæransvar er å sikre at barn og unge (0-18 år) som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal først og fremst gi hjelp og støtte i hjemmet. Dersom tiltak i hjemmet ikke fører frem kan tiltak være å plassere barnet i fosterhjem eller institusjon med eller uten foreldrenes samtykke. Rådmannens prioriteringer Tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Barnevern Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Mindre bruk av konsulent - ved bruk av ressursteamet Konsekvensjusteringer Rammereduksjon Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Mindre bruk av konsulent - ved bruk av ressursteamet Barnevernet vil jobbe med omorganisering av tjenesten som innebærer at barnevernstjenesten går fra å være generalister til å bli spesialister (undesøkelses og tiltak). Flere av årsverkene i barneverntjenesten er finansiert med ørermerkede midler. Barnevernet ønsker å utvide sitt interkommunale ressursteam (med styrkningsmidler). Ved å omorganisere barneverntjenesten vil ansatte prioritere tiltak i hjemmet på en annen måte, noe som vil redusere behovet for å kjøpe barneverntjenester fra private aktører. Det samme gjelder med utvidelse av ressursteamet. Ressursteamet vil kunne utføre oppgaver som det til nå

116 har vært nødvendig å kjøpe konsulenthjelp til. Endret organisering i barneverntjenesten er kan gi anslåtte besparelser med ca 0,150 mill kroner, noe rådmannen foreslår å redusere barnevernets ramme med. Rammereduksjon Rådmannen viser til kommunens økonomiske situasjon. Det foreslås rammereduksjon for barnevernet med 0,05 mill kroner. Det vil være opp til enheten selv å finne frem til den beste måten redusere driftsnivået på som samtidig gir minst mulig konsekvenser for brukerne. Barnevernet kan etter lovverket ikke unnlate å iverksette tiltak med økonomi som begrunnelse. Rammereduksjon i barnevernet vil derfor ikke medføre at sårbare barn ikke får den hjelp de må ha. Brukere Barnevern Meldinger Undersøkelser totalt Barn med tiltak i hjemmet i løpet av året Barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året Interkommunalt ressursteam Antall barn totalt (fagkyndig utredning, endring- og utviklingstiltak) Fet kommune Årsverk Merknad Barnevern Fet 8,8 9,2 13,2 13,8 Interkommunalt ressursteam - - 3,0 4,0 Sum 8,8 9,2 16,2 17,8 Økning finansiert med statlige styrkningsmidler Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett for 2011, 2012, 2013 og Økning i antall årsverk finansieres for en stor del av statlige øremerkede tilskudd til barnevernet. Av årsverkene i ressursteamet er ca 75 % finansiert av samarbeidskommunene. Ressursteam Barnevern har fra regjeringen vært et prioritert område de senere år, av den grunn er det gitt øremerkede tilskudd til kommunene for å finansiere en stilling i interkommunalt ressursteam for å ivareta veiledningsansvaret kommunen har i forhold til fosterhjem. Fet kommune har i samarbeid med Aurskog-Høland og Sørum kommuner inngått avtale om et felles ressursteam. Ressursteamet består av 4 årsverk, Fet kommune har arbeidsgiveransvaret for årsverkene. Utover ovennevnte er det også i samarbeid med Aurskog-Høland og Sørum kommuner tilsatt 2 jurister, hver i 60% stilling. Aurskog-Høland kommune har arbeidsgiveransvaret for juristene. Samarbeidet og de økte årsverkene skal finansieres ved redusert behov for innleie av konsulenter og juridisk bistand. I 116

117 Pilotprosjekt «Mitt Liv» Barnevernet i Fet er med i et pilotprosjekt, sammen med Forandringsfabrikken og Barnevernproffene, hvor fokus er utviklingsarbeid for et helhetlig og bedre barnevern. Målet er at barn og unge får god informasjon, får si sin mening, blir tatt på alvor og får mer innflytelse i eget liv. «Mitt liv» er et innovasjonsarbeid for å utvikle og prøve ut nye arbeidsmåter og rutiner for barnevernstjenester. Unge i barnevernet og fagfolk i 14 norske barnevernstjenester, blir i perioden utviklere av fremtidens barnevern. Forandringsfabrikken er prosjektdrivere, i samarbeid med KS. Prosjektet ble iverksatt i august 2013 og er et 3-årig prosjekt, med tilskudd fra Barne- og likestillingsdepartementet.. Utviklingsarbeidet vil ta utgangspunkt i dagens praksis i det kommunale barnevernet. I hver av kommunene skal det utvikles arbeidsmåter, rutiner og systemendringer som barnevernledere, saksbehandlere og unge i barnevernet opplever som effektfulle og respektfulle. Dette vil samles til en oversikt over god praksis. Det vil gi ny kunnskap til kommunalt og statlig barnevern og vil også bidra til implementering av endringer i barnevernsloven. I utviklingsarbeidet vil det lages produkter, som nyttige verktøy og inspirasjon for barn og unges medvirkning og innflytelse i barnevernet. Hvert møtepunkt med barn, ungdom, foreldre og samarbeidspartnere er en mulighet. Samling på «Lund» med representanter fra Barnevernproffene 117

118 Nøkkeltall Prioritering: netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år til barnevern Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo 2013 Produktivitet: brutto driftsutgifter Landet u/oslo 2013 Fet 2013 Fet 2012 Fet 2011 Fet per barn som er plassert av barnevernet...per barn med tiltak i opprinnelig familie per barn til saksbehandling Fordeling utgifter innen barnevern til: Landet u/oslo ,5 13,0 54,5 Akershus ,9 17,7 44,4 KG ,4 12,0 57,6 Fet ,5 13,0 40,5 Fet ,3 20,4 39,2 Fet ,4 26,2 38,3 Fet ,3 28,5 32,2 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Saksbehandling Barn som bor i sin opprinnelige familie Barn som bor utenfor sin opprinnelige familie Dekningsgrad 4,2 4,3 3,8 3,9 3,7 2,7 4,1 4,0 3,0 4,7 Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Landet u/oslo 2013 Utdypende nøkkeltall - Barnevern Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo 2013 Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 3,5 4,0 4,2 3,6 3,3 3,6 3,8 Andel undersøkelser som fører til tiltak 51,7 37,0 30,7 42,0 : : 43,4 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 46,0 24,7 40,0 43,2 : : 27,1 Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan : :

119 Hovedmål Ambisjon Brukerundersøkelser - barn ,7 Ikke valid 4,5 Brukerundersøkelse- foreldre ,4 Ikke valid 4,5 Medarbeiderundersøkelse ,6 4,8 Sykefravær 5,3 % 14,1 % 10,3 % 12,6 % 3 % Økonomi, %-vis netto avvik 0,6 % 0,3 % 1,5 % -8,3 % 0 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Brukerundersøkelsen i 2014 er ikke valid på grunn av lav deltagelse. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Årsmål Årsmål 1 Kommuneplanens pkt. 2.1 Kommunikasjonen med innbyggerne, tjenestemottakerne og samarbeidspartnere har blitt bedret. Årsmål 2 Folkehelseplanen Virksomhetsplan enhet barnevern 2015 pkt. 2.2: Enhet barnevern har gjennomført tiltak for å fremme folkehelseperspektivet. Årsmål 3 Nasjonale føringer Virksomhetsplan enhet barnevern 2015 pkt. 4.5: Enhet barnevern gir god oppfølging til barn som bor i familiehjem og for de voksne som ivaretar barna. Enhet barnevern følger opp biologiske foreldre etter at barn har flyttet i familiehjem. Hovedutfordringer Stadig flere og yngre barn kommer i kontakt med barneverntjenesten. Det er i tråd med intensjonen om tidlig identifisering og intervenering. For at barneverntjenesten skal kunne ivareta de barna som har omfattende hjelpebehov, vil det kreve at kommunen bygger ut forebyggende lavterskeltilbud for barn og foreldre. Bufetat avvikler sine ikke-lovpålagte oppgaver. Barneverntjenesten må nå besørge endringsog utviklingstiltak på kommunalt nivå. For å sikre god kvalitet i kommunens barneverntjenester er opplæring, implementering og vedlikehold av kunnskap hos ansatte nødvendig. I henhold til nytt lovkrav stilles det krav til at kommunens tilsynsansvar for fosterbarn profesjonaliseres. Dette vil føre til økte lønnsutgifter og behov for opplæring og veiledning av tilsynsførere. Barneverntjenesten registrerer en økning i antall barn som lever i familier med høy grad av konflikt mellom foreldrene. Dersom konflikten vedvarer kan omsorgssituasjonen for barna være skadelig. Barneverntjenesten skal i større grad bistå familier hvor konfliktnivået mellom foreldrene har vært høyt og langvarig. 119

120 120 Enhet barnevern sine verdier

121 6.11 Tverrfaglig samarbeid for barn og unge / SLT Tverrfaglig forum for barn og unge (TFBU) skal kvalitetssikre og samordne tiltak for barn og unge. Forumet skal ha oversikt over kommunale tiltak for barn og unge, og foreslå nye tiltak i hht vedtatte handlingsplaner for barn og unge. Forumet skal følge opp og evaluere tiltak og samarbeidsprosjekter, og initiere og godkjenne nye. TFBU rapporterer til styringsgruppa for tverrfaglig samarbeid. Barn og unge i Fet vokser opp på mange arenaer. Noen opplever å streve i perioder i oppveksten. Årsakene kan være mange. Samarbeid på tvers av enheter og tjenester vil synliggjøre flere mulige årsaker, veier og løsninger, når et barn eller en ungdom strever. Et godt faglig og tverrfaglig samarbeid skal sikre tidlig, koordinert og helhetlig innsats for utsatte barn og unge i Fet kommune. Fet kommune ønsker at tidlig innsats og samarbeid på tvers skal hindre at problemer får vokse seg store. Samarbeidet skal bygge på kunnskap, tillit, likeverdighet og anerkjennelse, samtidig som gode systemer og hensiktsmessig rutiner skal gjøre arbeidet forutsigbart og forpliktende. Rådmannens prioriteringer Tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Slt/Tverrfaglig Samarbeid Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Prisjustering utgifter / inntekter Konsekvensjusteringer Driftsbudsjett Kurs / kompetanseheving Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Driftsbudsjett / Planlagt aktivitet i tilskuddsmidler Alle tiltak som er beskrevet i handlingsplaner for tverrfaglig samarbeid for barn og unge har fram til nå vært finansiert gjennom tilskuddsmidler. I perioden mottok TFBU ca. kr i eksterne tilskuddsmidler. Av dette var kr ,- tildelt i

122 Det skal søkes om midler til følgende tiltak i 2015: Tiltak i ny Rusmiddelpolitsk handlingsplan, etter revidering og ny politisk behandling høsten 2014 / våren 2015 Oppfølging av ny handlingsplan mot «Vold i nære relasjoner». Opplæring i alle aktuelle enheter og for frivillige organisasjoner. Formalisere og følge opp ruskontrakter for ungdom, samarbeid mellom helsestasjon for ungdom og politiet Utvikle et nytt foreldrestøtteprogram når det gjelder rusforebygging og psykisk helse, i samarbeid med KoRus Øst Håndtering av taushetsplikten i kommunalt samarbeid for barn og unge, kurs hvert annet år. Kurs om seksuelle overgrep mot barn, for ansatte i alle skoler og barnehager Vedlikehold av samtale- og møtelederkompetanse for ledere av tverrfaglige samarbeidsmøter; oppfølgingskurs Det er uvisst fra år til annet om, eller hvor mye, tilskuddsmidler kommunen tildeles. Det må søkes og rapporteres hvert år. For å videreføre det viktige arbeidet som Tverrfaglig forum for barn og unge utfører, er det derfor viktig å ha en forutsigbar driftsramme. Rådmannen berømmer TBFU sitt aktive arbeid i å gjennomføre planlegging og kompetanseheving for kommunens ansatte som jobber i forhold til barn og unge. Omsøking og rapportering av tilskuddsmidler er et krevende, men viktig arbeide. Dette arbeidet må fortsette også i 2015 og videre fremover. Rådmannen foreslår at TBFU bevilges et lite årlig driftsbudsjett på kroner. Videre ønsker rådmannen å foreslå kroner i 2014 for å sikre at kurs om seksuelle overgrep for barn kan la seg realisere, tilskuddsmidler eller ikke. Årsmål Årsmål 1 Folkehelseplanen Det er utarbeidet samarbeidsavtale mellom politi og helsetjenesten om ruskontrakter for ungdom Årsmål 2 Kommuneplanens samfunnsdel, pkt 3.3 Det er utviklet informasjonsmateriell til innbyggerne om det tverrfaglige tilbudet til barn og unge i Fet kommune Årsmål 3 Tverrfaglig forum Det er arrangert oppfølgingsseminar for deltakerne i tverrfaglige team i skoler og barnehager Hovedutfordringer Handlingsplanen for tverrfaglig samarbeid skal revideres. I denne sammenheng vil det være naturlig å vurdere å utarbeide en samlet forebyggende plan for barn og unge. Fet kommune har utarbeidet rutiner for tverrfaglig samarbeid for å oppdage barn i risiko og sette inn tiltak tidlig. Det er behov for å videreutvikle gode verktøy for at kommunen skal bli enda bedre til å identifisere problemområder tidlig. Kartlegging viser at det er behov for å videreutvikle oppfølgingstiltak i arbeidet med barn og unge som strever. 122

123 Kommunalteknikk Eiendomsenheten Samfunn og næring Brannvesen Under Fetsundbrua. Fotograf: Jorunn Løvlie. 123

124 7.1 Kommunalteknikk Ansvarsområde Enheten har ansvar for investering, drift og vedlikehold på områdene vann- og avløpsledningsnett, avløpsrenseanlegg og - pumpestasjoner, vei, veilys, trafikksikring, friluftsområder, badeplasser og parker. Avfallsbehandling ivaretas av det interkommunale selskapet ROAF. Rådmannens prioriteringer Tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Veier Park Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Veilys, ihht vedtak hovedplan veilys Ny hovedplan for veilys, bevilget for Konsekvensjusteringer Ikke brøyte private veier Rammereduksjon Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Veilys, ihht vedtak hovedplan veilys Hovedplan veilys ble vedtatt i 2009, med skjerpede krav til utrykning og feilretting. Inntil de vedtatte investeringstiltakene er gjennomført, og veilysnettet er oppgradert, er det stor avstand mellom de utrykningskriterier som er vedtatt og det man har mulighet til å utføre med dagens budsjett kroner ble bevilget formålet i 2012 og Fra 2014 er det forutsatt halvårseffekt og redusert bevilgning med 0,070 mill kroner, og videre at tiltak er gjennomført slik at bevilgningen i sin helhet trekkes tilbake fra 2015.

125 Ny hovedplan for veilys I budsjett for 2014 ble det bevilget 0,1 mill kroner for å lage ny hovedplan for veilys. Bevilgningen trekkes tilbake fra Ikke brøyte private veier Rådmannen viser til kommunens økonomiske situasjon. Det foreslås å ikke brøyte private veier fra Fra rådmannens ståsted er det ikke mulig å foreslå reduksjoner i øvrig viktig tjenesteproduksjon, uten samtidig å påpeke og foreslå at denne oppgaven kan utgå. Rådmannen foreslår i tråd med dette at budsjettet reduseres med 0,6 mill kroner. Rammereduksjon Rådmannen viser til kommunens økonomiske situasjon. Det foreslås rammereduksjon med kroner. Det vil være opp til enheten selv å finne frem til den beste måten redusere driftsnivået på som samtidig gir minst mulig konsekvenser for brukerne. Hovedplaner Enheten har utarbeidet 4 hovedplaner: Hovedplan VA ( ) Hovedplan vei (2013) Hovedplan veilys ( ). Hovedplan trafikksikring (2013). Hovedplanene er viktige styringsdokumenter for enheten for å holde fokus på det som er viktig på de forskjellige områdene med tanke på kvalitet og økonomi. Årsverk Herav: Herav: vei 2015 VAR 2015 Sum 17,01 18,85 20,85 21,85 4,87 16,98 * Vei = Vei, veilys, trafikksikring og park Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett for 2011, 2012, 2013 og Kommentar Nøkkeltall Prioritering: samferdsel i alt , , Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger Netto driftsutgifter for samferdsel i prosent av samlede netto driftsutg. 1,9 1,8 1,5 1,5 1, Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo

126 Produktivitet: Brutto driftsutgifter i kr per km kommunal vei og gate inkl gang/sykkelvei Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo 2013 Fakta kommunalteknikk i Fet: Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Vann: Antall km vannledninger Antall høydebasseng Antall trykkøkningsstasjoner Antall abonnenter Avløp: Antall km avløpsledninger Antall km overvannsledninger Antall renseanlegg Antall pumpestasjoner Antall abonnenter Antall septik-abonnenter Fakta kommunalteknikk i Fet: Fet 2010 Fet 2011 Fet 2013 Fet 2014 Veier: Lengde kommunale veier og gater i km pr innb. 6,2 6,1 6,8 6,5 Lengde private veier i km pr innbygger 7,6 7,2 7,2 7,2 Ant. km kommunale veier / gater med belysning pr innb. 62 * Antall km skiløyper som driftes av kommunen Kilder: Gemini VA, kommunens gebyrdatabase, enhetens veilysdatabase, KOSTRA, enhetens løypeliste. Går ut fra et innbyggertall for 2014 på *Dette tallet er inkludert private veier med belysning som driftes av kommunen. Kvalitet og kostnad - vann og avløp Beregnet gjennomsnittsalder (år) for spillvannsnett med kjent alder Beregnet gjennomsnittsalder for vannledningsnett med kjent alder E.coli: Andel innbyggere (%) tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater Antall kloakkstopper i avløpsledninger og kummer per kilometer ledningsnett Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet den kommunale avløpstjenesten Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet det kommunale vannverket Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Akershus 2014 Landet u/oslo % 100 % 100 % 100 % 100% 98,6 % 0, ,045 0,050 0,055 0,

127 Hovedmål Ambisjon Brukerundersøkelser 4,2 4,5 Medarbeiderundersøkelse 5,0 5 Sykefravær 12,4 % 6,5 % 8 % 2,4 % 2,5 Økonomi, %-vis netto avvik -3,5 % -2,2 % -11,9 % -11,9 % 0 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Årsmål Årsmål 1 Kommuneplanens arealdel Være forberedt på endringer i klima og økt befolkningsvekst og tetthet i og rundt Fetsund sentrum. Årsmål 2 Hovedplan vann og avløp kap. 8. Tiltaksanalyse for Leira kap. 4. Lokal tiltaksanalyse for vannområde Øyeren, kap. 8. Oppfylle kravene i vanndirektivet til vannkvalitet i våre vannforekomster i løpet av Årsmål 3 Virksomhetsplan 2015 pkt. 2, nr. 3. Tilstandsvurdering av kommunale vannog avløpstjenester Resultater Årsrapport for 2013 fra Fylkesmannen Opprettholde fornyelsestakten på ledningsnettet. De største utfordringene i årene som kommer En av de største utfordringene i årene som kommer er at vi får større variasjoner i klima i form ekstreme utslag i været. Det fører til flere brudd på vannledningene, flere kloakkledninger som går tett på grunn av tilstopping, ekstra vann på kloakknettet, pumper som overbelastes, overløp og dermed forurensning fra pumpestasjoner, vann som ødelegger veiene etc. Det er også store økonomiske utfordringer knyttet til endringer i klima. Kommunalteknikk som bransje, og kanskje særlig kommunene, har store utfordringer i forhold til å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft. Vi deltar derfor i Romerike Trainee som er en sammenslutning av flere kommuner etablert for å koordinere, organisere og rekruttere nyutdannede ingeniører til medlemskommunene. 127

128 7.2 Gebyrområdene vann, avløp, septik og renovasjon Beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester følger av retningslinjer gitt av Kommunaldepartementet, sist revidert i Her foreligger bl.a. kalkylerente, dvs. bruk av Swaprente pluss 0,5 %, istedenfor 3-årig statsobligasjonsrente pluss 1 % som har vært brukt frem til nå. Endringer som følge av nye retningslinjer er innarbeidet i budsjettforslaget. Grunnlag for beregning av vann-, avløp-, septik- og renovasjonsgebyrer 2015 er satt opp i medhold av vedtatte prinsipper. For beregning av kapitalutgiftene er det benyttet en Swaprente på 2,08 % + 0,5% i 2015, deretter stigende med 0,5 % årlig til 3,58 % i Gebyrgrunnlaget, dvs. beregnede kostnader, består av kjerneproduktet (direkte kostnader), interntjenester (indirekte kostnader) og kapitalkostnader (renter og avskrivninger). Dette grunnlaget, med fradrag for eventuelt bruk av fond og tilknytningsinntekter, gir grunnlag for beregning av årsgebyrene. For øvrig vises til egen sak til kommunestyret om fastsettelse av gebyrer. Vann og avløp Årsgebyret innenfor vann og avløp består av: Abonnementsgebyr (fast del) Forbruksgebyr (målt med vannmåler eller stipulert etter areal) Pr stod det til sammen 17,79 mill. kroner avsatt på VA-fond i Fet kommune; 5,47 mill. til vann og 12,32 mill. kroner til avløp. Kommunene kan framføre overskudd fra selvkosttjenesten, men fremførte midler skal disponeres i løpet av 5 år. I praksis må dette skje gjennom et bundet selvkostfond. En innskjerping av reglene har ført til at kommunene ikke lenger kan framføre underskudd. Negative fond må derfor midlertidig dekkes av kommunens driftsbudsjett. Selvkostfondets funksjon blir i praksis å håndtere svingninger i inntekter og kostnader for å bidra til at gebyrene får en så forutsigbar utvikling som mulig. For kommende 4-års periode er det foreslått 18,95 mill. kroner i nye bevilgninger til investeringer i distribusjon av vann. I tillegg får man ca. 5,40 mill. kroner til disposisjon i form av ubrukte midler fra Til investeringer i avløpstransport og -rensing er det foreslått 24,55 mill. kroner i nye bevilgninger i neste 4-års periode. I tillegg kommer 2,50 mill. kroner i udisponerte midler fra tidligere år. Videre må det nevnes at det i perioden kommer store kostnader i form av driftstilskudd til felles avløpsrenseanlegg med Gjerdrum og Sørum kommune MIRA IKS. Det forventes en kraftig økning i gebyrsatsen på avløp fra 2015 til 2016 (ca 16%). Kommunen er pålagt å følge opp EU s vanndirektiv hvor det er stilt krav til vannkvalitet i alle vannforekomster. For avløp betyr det oppfølging av utlekking av avløpsvann fra ledningsnettet, samt oppfølging av private avløpsanlegg og påse at disse har tilfredsstillende rensegrad og utslipp til resipient med vannføring. Hjemlet i forurensningslover foreslås det innarbeidet et årlig kontroll og tilsynsgebyr på kr 350,- som pålegges eiere av private avløpsanlegg. Gebyret vil delvis dekke enhetens kostnader knyttet til oppfølgingen av ovennevnte og er innarbeidet i budsjettforslaget. 128

129 Vann Følgende tall ligger til grunn for gebyrområde vann: Tall i hele 1000 Regnskap Økonomiplan Direkte kostnader Indirekte kostnader Kapitalutgifter Diverse inntekter Sum gebyrgrunnlag Bruk av fond Grunnlag for fastsetting av gebyrer Tilknytningsavgift Årsgebyrer Sum årsgebyrer Differanse grunnlag og sum årsgebyr Avsetning fond Over-/underskudd Selvkostfond regnskap pr Abonnementsgebyret for vann foreslås uendret, samt at forbruksgebyret også foreslås uendret. Tilknytningsgebyret foreslås uendret. Hovedårsaken til at gebyrene foreslås uendret ligger i noe lavere budsjettert pris for vannet fra NRV IKS. I beregningene er det forutsatt at NRV sin vannpris endres til 4,56 kr per m3 i Det er utbetalt 6,61 mill. fra NRV i løpet av Det er tidligere varslet ytterligere tilbakebetaling av midler fra NRV IKS i perioden. Det kan forventes en utbetaling i løpet av 2015, men beløpets størrelse er foreløpig usikkert. Midlene er dermed foreløpig ikke lagt inn i grunnlaget. Kommunestyret har i egen sak vedtatt at midlene skal disponeres til investeringer i vannforsyningen. Det vil i 2015 bli utarbeidet en plan for hvordan midlene foreslås disponert. Avløp Følgende tall ligger til grunn for gebyrområde avløp: Tall i hele 1000 Regnskap Økonomiplan Direkte kostnader Indirekte kostnader Kapitalutgifter Diverse inntekter Sum gebyrgrunnlag Bruk av fond Grunnlag for fastsetting av gebyrer Tilknytningsavgift Årsgebyrer Sum årsgebyrer Differanse grunnlag og sum årsgebyr Avsetning fond Over-/underskudd Selvkostfond regnskap pr Abonnementsgebyret for avløp foreslås økt med 3,7 %, mens forbruksgebyret forslås økt med 3,4 %. Tilknytningsgebyret foreslås uendret. Økningen skyldes for en stor del ordinær pris og 129

130 kostnadsvekst, samt noe økte kostnader til transport av avløpsvann og rensing. Opprettelse av nytt renseanlegg (MIRA) medfører økte kostnader fra Det ble i perioden 2010 til 2012 foretatt oppgradering av Fetsund renseanlegg. Renseanlegget planlegges nedlagt i 2016, da det nye interkommunale renseanlegget står ferdig, og MIRA IKS overtar avløpsrensingen. Nedskrivning av anleggsmidler på eksisterende renseanlegg, ca. 6,8 mill. kroner er lagt inn med 1/3 i årene , i forbindelse med etablering av nytt interkommunalt renseanlegg. Dette fører bl.a. til at andelen av kommunens utgifter som dekkes fra VAR, økes fra Glomma, skumring. Fotograf: Jorunn Løvlie 130

131 Septik Følgende tall ligger til grunn for området septik: Tall i hele 1000 Regnskap Økonomiplan Direkte kostnader Indirekte kostnader Kapitalutgifter Diverse inntekter -1 Sum gebyrgrunnlag Bruk av fond Grunnlag for fastsetting av gebyrer Gebyr tømming septik Sum årsgebyrer Differanse grunnlag og sum årsgebyr Avsetning fond Over-/underskudd Selvkostfond regnskap pr Årsgebyr for septik foreslås økt med 19,9 %. Økningen skyldes for en stor del økte kostnader knyttet til rensing av septik. Renovasjon Husholdningsrenovasjon Følgende tall ligger til grunn for gebyrområde husholdningsrenovasjon: Tall i hele 1000 Regnskap Økonomiplan Direkte kostnader Indirekte kostnader Kapitalutgifter Sum gebyrgrunnlag Bruk av fond Grunnlag for fastsetting av gebyrer Årsgebyr renovasjon Sum årsgebyrer Differanse grunnlag og sum årsgebyr Avsetning fond Over-/underskudd Selvkostfond regnskap pr Årsgebyr for husholdningsrenovasjon foreslås økt med 25 %. Økningen for husholdningsrenovasjon skyldes for en stor del økt driftstilskudd til Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) på grunn av nytt sorteringsanlegg for behandling av avfall. I tillegg er det en stor effekt av endrede fordelingsnøkler mellom husholdningsavfall og næringsavfall etter endrede prinsipper for beregning av selvkost innen renovasjon. 131

132 7.3 Eiendomsenheten Ansvarsområde Eiendomsenheten skal forvalte, drifte og vedlikeholde kommunens formålsbygg, samt utføre renhold av deler av bygningsmassen. Tjenesten skal holde akseptabel kvalitet og tilpasses den kommunale tjenesteproduksjonen. I tillegg er ansvar for kantinedriften ved rådhuset tillagt enheten. Enhetens brukergrupper er kommunale virksomheter, eksterne leietagere og leietagere i de kommunale boligene, til sammen 45 boliger/leiligheter. Rådmannens prioriteringer Tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Eiendomsforvaltning Prosjekter Investering Kantine Rådhuset Vaktmestertjenesten Renholdstjenesten Drift Kommunale Bygg Vedlikehold Kommunale Bygg Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Leie av paviljonger til Paviljongen barnehage ut oktober Fjerne Paviljongen barnehage - tilbakeføre arealet Grunnboring Sundevja Reduserte utgifter til fyring og strøm Konsekvensjusteringer Økt tilskudd til Fet Utleiestiftelse Drift av renhold/strøm, effekt endret barnehagestruktur ved opprettelse av Tienbråten Rammereduksjon Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter

133 Leie av paviljonger til Paviljongen barnehage ut oktober 2015 / Fjerne Paviljongen barnehage - tilbakeføre arealet Tienbråten barnehage skal etter planen starte opp i oktober Fra samme tidspunkt opphører bruk av paviljongen til barnehagebruk. Paviljongen er leid, og det forutsettes at leieforholdet avvikles med effekt fra og med november. Dette gjør at rådmannen foreslår å trekke ut kroner fra eiendomsenhetens ramme i 2015, og kroner som helårseffekt fra Arealet Paviljongen barnehage er oppført på i dag, skal deretter tilbakeføres. Rådmannen foreslår at kroner bevilges til dette. Grunnboring Sundevja Arealet nedenfor Løken Terrasse er rasutsatt. For noen år siden måtte et hus rives, og i 2014 er et hus til i fare for å gli ut, og er ubeboelig. Det er viktig å foreta målinger av grunnen for å kartlegge fare for utglidning, og få oversikt over hva som eventuelt kan gjøres for å sikre området fra videre utglidning. Rådmannen foreslår å bevilge 0,4 mill kroner til dette. NB: dette vil kun dekke grunnboringer og analyse, ikke selve sikringen av området. Reduserte utgifter til fyring og strøm I 2014 anslås lavere utgifter enn budsjettert til fyring og strøm for kommunale bygg (anslagsvis 0,4 mill kroner). I løpet av 2014 er disse midlene blitt omdisponert til å dekke øvrige merutgifter, blant annet riving av garderober ved Fethallen. Fra 2015 foreslår rådmannen å redusere budsjettet for strøm og fyring med 0,2 mill kroner. Kommunen skal for øvrig inngå ny strømavtale, denne vil ha betydning for strømutgiftene i 2015, men foreligger ikke per dags dato. Økt tilskudd til Fet Utleiestiftelse Rådmannen viser til budsjett for 2015 fra Fet Utleiestiftelse. Det budsjetteres med underdekning på nesten 1,3 mill kroner. I 2014 solgte stiftelsen 3 boliger. Det er ikke budsjettert med gjenkjøp av boliger i Dette medfører at stiftelsens egenkapital gradvis forvitrer. Fet kommune er garantist for lån til Utleiestiftelsen på inntil 34,5 mill kroner. Utleiestiftelsens langsiktige gjeld er i regnskap for ,596 mill kroner. Et fremtidig scenario er at utleiestiftelsens egenkapital reduseres til et så lavt nivå et gjelden ikke kan dekkes, slik at Fet må dekke gjelden. Det synes åpenbart at stiftelsens inntekter fra husleie og tilskudd fra kommunen ikke er tilstrekkelige til å dekke utgiftene. Fet Utleiestiftelse mottok i 2014 tilskudd fra Fet kommune på kroner; stiftelsen har budsjettert med i tilskudd fra kommunen i Å skaffe boliger for vanskeligstilte er en kommunal oppgave. Det kan synes som om Fet kommune vil måtte påta seg et større ansvar for å dekke kostnader til dette fremover. Stiftelsens styre ønsker at Fet kommune vurderer om nåværende driftsform er den mest hensiktsmessige. Rådmannen foreslår derfor at det iverksettes et arbeide i 2015 for å avklare dette. Drift av renhold/strøm, effekt endret barnehagestruktur ved opprettelse av Tienbråten Fra oktober 2015 opprettes Tienbråten barnehage. Fra samme tidspunkt skal flere av dagens eksisterende barnehager slås sammen og flytte inn i ny barnehage. Dette innebærer at arealene i de kommunale byggene etter Nerdrum barnehage, Jahren barnehage, Dalen barnehage og Paviljongen barnehage blir frigitt i forhold til dagens bruk. Roven familiebarnehage, som og blir del av Tienbråten barnehage, drives i dag i et privat hjem, og driftes ikke av Eiendomsenheten. 133

134 Det er ikke planlagt ny drift i Nerdrum barnehages lokaler. Eiendomsenheten utgifter til renhold og vedlikehold i bygget vil antakelig reduseres, dette avhenger av hva som skal skje videre. Forsikringer, kommunale avgifter, noe strømutgifter og utgifter til tilsyn av bygget vil fortsatt påløpe frem til en avgjørelse om fremtidig bruk foreligger. Øvrige budsjettmidler overføres drift av Tienbråten barnehage. Jahren barnehage planlegges brukt til kommunens innføringsklasse. Innføringsklassen måtte flytte ut fra Riddersand skole høsten 2015 grunnet plassmangel. Ved fortsatt drift vil Eiendomsenhetens utgifter være uendret. Det er ikke tatt høyde for en eventuell ombygging for å tilpasse bygget til ny type aktivitet i eiendomsenhetens budsjetter. f Dalen barnehage ligger inne i Dalen skole. Når barnehagen etter hvert flytter ut, vil skolen igjen ta i bruk arealene. Dette vil ikke innebære endringer for Eiendomsenheten. Alle ressursene Eiendomsenheten i dag benytter i Paviljongen barnehage, vil opphøre fra oktober I denne saken er utgifter til leie av paviljongen foreslått trukket ut fra budsjettet fra samme tid. midler til renhold, strøm og lignende overføres drift av Tienbråten barnehage. Tienbråten barnehages areal er langt større enn arealene i Nerdrum og Paviljongen barnehager. Arealet for Tienbråten barnehage blir ca 1800 m2, mens samlet areal for Paviljongen og Nerdrum barnehager er ca 700 m2. Dette tilsier behov for økte ressurser til drift og renhold. Samtidig er bygget moderne og vil være mer økonomisk med tanke på strøm og fyringsutgifter. Kommunale avgifter og utgifter til forsikringer forventes å øke i forhold til byggets størrelse og verdi. Hele kostnadsbildet når det gjelder driftsutgifter vedr Tienbråten er ikke endelig avklart. I eiendomsenhetens ramme ble det i 2014 tilført kroner for oppstart av barnehagen (midlene ble trukket tilbake ved 1.tertial 2014, men ligger i opprinnelig budsjett). Dette var tenkt som en halvårseffekt. Rådmannen forslår at ytterligere kroner bevilges fra Rammereduksjon Rådmannen viser til kommunens økonomiske situasjon. Det foreslås rammereduksjon med kroner. Det vil være opp til enheten selv å finne frem til den beste måten redusere driftsnivået på som samtidig gir minst mulig konsekvenser for brukerne. Årsverk Ledelse, administrasjon og prosjektering 2,8 2,8 3,1 2,7 Kantine 0,6 0,6 0,6 0,6 Vaktmestre, inkl. vedlikeholdsleder 8,0 9,1 9,0 9,0 Renholdere, inkl. renholdsleder 20,5 21,5 22,4 22,9 Sum årsverk 31,9 34,0 35,0 35,2 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett for 2011,2012, 2013 og Nøkkeltall Nøkkeltallene i KOSTRA-rapporteringen er et utvalg av tjenester som eiendomsenheten har aktivitet innenfor. Nøkkeltallene gir ikke bilde av all aktivitet og kostnader, men er nyttig som sammenlikningsgrunnlag med andre kommuner. Formålsbygg som tas med i statistikken: administrasjonslokaler, førskolelokaler, skolelokaler, institusjonslokaler, kommunale idrettsbygg og kommunale kulturbygg. 134

135 Prioritering: eiendomsforvaltning Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo Netto driftsutgifter per innbygger Brutto investeringsutgifter per innbygger 2013 Brutto investeringsutgifter for Fet i 2011: av kroner per innbygger er kroner utgifter ifb skoleinvesteringer. Produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning per m2 Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo Dekningsgrad: Samlet m2 til formålsbyggene per innbygger Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo ,9 3,9 3,8 3,7 4,8 4,6 5,7 Produktivitet: Utgifter til energi per m2 Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo Produktivitet: Utgifter til vedlikehold per m2 Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo Hovedmål Ambisjon Brukerundersøkelser 4,2 Medarbeiderundersøkelse 5,1 4,8 Sykefravær 11,1 % 12,0 % 9,6 % 8,3 % 9 % Økonomi, %-vis netto avvik -3,6 % 0,8 % 1,1 % 5,6 % 0 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. 135

136 Årsmål Årsmål 1 Kommuneplanens pkt 3.3 Relevant informasjon vedrørende Eiendomsenheten er oppdatert og lagt inn i ny hjemmeside for Fet kommune. Årsmål 2 Videreutvikling av tjenesteproduksjonen Ny eiendomsstrategi og vedlikeholdsplan er utviklet. Årsmål 3 Kommunedelplan for folkehelse Kompetanseheving og spredning i drift av svømmehaller er gjennomført for å kunne øke tilgjengeligheten til bassengene. De største utfordringer i årene som kommer Å opprettholde fokus på vedlikehold for å redusere det vedlikeholdsmessige etterslepet på de kommunale byggene. Å rekruttere og beholde riktig kompetanse. Gjennomføre investeringsprosjektene med riktig ressursbruk og til riktig tid. Gjennomføre de riktige Enøk-tiltakene for å kunne redusere fremtidige driftskostnader. Dette er utfordringer Eiendomsenheten har over tid og som ikke vil endres vesentlig fra år til år. Perspektivillustrasjon Tienbråten Barnehage. 136

137 7.4 Samfunn og næring Ansvarsområde Samfunn og næring er en forvaltningsenhet som skal ivareta og løse kommunens oppgaver innen arealplanlegging, byggesaksbehandling, landbruksforvaltning, næringsutvikling, kart- og oppmålingstjenester, samt forvaltning av ubebygd eiendom. Enheten er inndelt i 4 fagavdelinger, foruten næring og merkantilt: Geodata Utfører kartforretninger og utsteder målebrev Foretar seksjoneringer og utfører delingsforretninger Opprettholder fastmerkenettet Utvikler og forvalter kommunens grunnkart (FKB-data) Produserer og vedlikeholder kartverk og register for grunneiendommer (Matrikkelen) Vedlikeholder og utvikler kartportaler for intranett og Internett Fastsetter veinavn og adressering Utfører oppgaver relatert til IT Byggesak Forvaltning av plan- og bygningsloven Utfører veiledningsarbeid knyttet til planog bygningsloven Behandler byggesaker og seksjoneringssaker i.h.t. plan- og bygningsloven Behandler utslippssøknader for spredte avløp og forvaltning av forurensningsloven Vedlikeholder register for adresser og bygninger (Matrikkelen) Landbruk og miljø Forvaltning av jordloven og relaterte forskrifter Behandler søknader om driftstilskudd Landbruksforvaltning og bistand til kommunens gårdbrukere Drift av Fet Kommuneskoger Vilt- og fiskeforvaltning Behandling av saker knyttet til natur og miljø Veterinærvakt. Fet er vertskommune for 3 kommuner. Plan Forvaltning av plan- og bygningsloven Behandler private reguleringsplanforslag Utarbeider kommunedelplaner Rullerer kommuneplanens arealdel Vedlikeholder og utvikler reguleringsplanarkivet Næring og merkantilt Forvaltning av ubebygde tomter og festeavtaler Behandler saker knyttet til næringsspørsmål, herunder skjenking-, salg- og serveringsbevillinger Behandler søknader om støtte fra Næringsfondet Rådmannens prioriteringer Tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Regulering Og Konsesjonsavgift Næringsutvikling Festetomter Utbyggingsområder Boliger Samfunn og Næring Fet Kommuneskoger Landbruk

138 Tall i hele 1000 Regnskap Veterinærvakt Plan, Byggesak og Geodata Vilt- Og Fiskenemda Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Kutt i politikergodtgjøring tom Innarbeide kapitalutgifter selvkost Overvåkningsprogram Vannområde Øyeren Konsekvensjusteringer Rammereduksjon Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Kutt i politikergodtgjøring tom 2015 Samfunn og næring utbetaler godtgjøring til representanter i Vilt- og fiskenemnda og styret for Fet kommuneskoger. Forrige kommunestyre vedtok at grunnlaget i politikeres godtgjøring skulle økes fra 90 % til 100 % av stortingsrepresentantenes godtgjøring. Rådmannen la inn konsekvenser av dette i sitt budsjettforslag for I budsjett for 2012 vedtok kommunestyret en reduksjon i politikergodtgjøringen basert på at grunnlaget politikeres godtgjøring skulle holdes på 90 %. Effekten av dette er 7000 kroner for Vilt- og fiskenemnda. Rådmannen forutsetter at denne reduksjonen videreføres ut valgperioden. Innarbeide kapitalutgifter selvkost For selvkostområdene regnskapsføres hvert år kapitalutgifter. For samfunn og næring har ikke dette tidligere vært budsjettert. Fra 2015 legges dette teknisk inn i grunnlag, med motpost kapitalinntekter. Netto effekt = 0 kroner, justeringen er av teknisk karakter da kapitalutgiftene uansett allerede er innarbeidet i kommunens budsjetter, og området uansett ikke drives til selvkost. Overvåkningsprogram Vannområde Øyeren Vannområde Øyeren er et interkommunalt prosjekt som arbeider for å beskytte og sikre bærekraftig bruk av vannmiljøet i området. Det skal jamfør Vannforskriften «foreligge tilstrekkelige regionale overvåkningsprogrammer». 138

139 Utgifter i forbindelse med overvåkningsprogram Vannområde Øyeren skal betales av medlemskommunene. Økte utgifter til vannområde Øyeren og overvåkningsprogram beløper seg til kroner utover prisjustert budsjett. Rådmannen foreslår at dette bevilges. Rammereduksjon Rådmannen viser til kommunens økonomiske situasjon. Det foreslås rammereduksjon med kroner. Det vil være opp til enheten selv å finne frem til den beste måten redusere driftsnivået på som samtidig gir minst mulig konsekvenser for brukerne. Årsverk Sum Sum Sum Sum Herav: selvkost 2014 Kommentar Enhetsleder 1,00 1,00 1,00 1,00 0,25 Årsverk plan 2,00 2,00 2,00 2,00 1,05 Årsverk byggesak 3,00 3,10 3,10 3,10 2,80 Årsverk geodata 4,00 3,90 3,90 3,90 1,65 1 årsverk finansiert VAR Årsverk landbruk/ kommuneskog 1,60 1,60 1,70 1,70 0,00 Sum årsverk 11,60 11,60 11,60 11,60 5,75 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett for 2011, 2012, 2013 og Selvkost = tjenester som i prinsippet skal kunne finansieres ved gebyrinntekter. Nøkkeltall Prioritering: Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø ,6 0,9 1,1 1, ,9 1,0 1,1 Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo 2013 per innbygger i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Produktivitet: Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø per innbygger Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo

140 Saksgebyrer for privat reg.plan, boligformål. jf. PBL for oppføring av enebolig, jf. PBL a...for oppmålingsforretning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2 Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershu s 2013 Landet u/oslo Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, dager Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershu s 2013 Landet u/oslo 2013 Vedtatte reguleringsplaner Oppmålingsforretning Byggesaker med 3 ukers frist Byggesaker med 12 ukers frist Hovedmål Ambisjon Medarbeiderundersøkelse 4,3 4,5 Sykefravær 2,2 % 6,7 % 3,7 % 1,0 % < 3 % Økonomi, %-vis netto avvik 47,0 % -46,3 % -18,3 % -9,9 % 0 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Årsmål Årsmål 1 Kommuneplanens samfunnsdel pkt. 3.3 Kommunikasjon med innbyggere, tjenestemottakere og samarbeidspartnere har blitt bedret. Årsmål 2 Kommuneplanens samfunnsdel pkt. 3.1 og Folkehelseplanen Samfunn og næring har gjennomført tiltak for å fremme folkehelseperspektivet. Årsmål 3 Kommuneplanens samfunnsdel pkt. 3.3 Fokus på tjenestekvalitet og gjøre flere tjenester tilgjengelig 24/7 døgnåpen forvaltning. Hovedutfordringer Digitalisere byggesaksarkivet og øvrige historiske fagarkiv. Sluttføre revidering av ny kommuneplan Være bidragsyter inn mot de ulike prosjektgruppene for vanndirektivet. Fortløpende saksbehandling, overholde saksbehandlingsfrister. 140

141 7.5 Gebyrområdene Matrikkelloven og Plan- og bygningsloven Selvkostområdene Matrikkelloven og Plan- og bygningsloven er fra 2012 integrert som del av enheten Samfunn og Næring sin ordinære budsjettramme. Regnskap for avgiftsområdene har gjennom flere år vist at gebyrinntektene varier kraftig fra år til år, og inntektene er ofte ikke store nok til å finansiere områdenes utgifter. Kommunen har gjennom lovverket anledning til å øke gebyrene slik at kommunens utgifter dekkes. Det er et krav at inntekter/utgifter skal ses i sammenheng over 5 år. En rimelighetsbetraktning i forhold til gebyrenes størrelse gjør at rådmannen ikke har foreslått å øke gebyrene utover normal prisjustering, dvs 3% økning fra Erfaring viser at det er vanskelig å drive områdene til 100% selvkost og avlagt regnskap for 2013 viser akkumulert negativt selvkostfond på 9,212 mill. kroner. Underdekningen er finansiert fra kommunens øvrige driftsbudsjett. Dersom inntektene til selvkostområdene igjen skulle øke, har kommunen anledning til å dekke inn igjen beløpet. Det foreslås ingen større endringer i utgifter eller inntekter for gebyrområdet. Oversikter over selvkostområdet vil bli lagt frem i forbindelse med regnskapsavleggelse for Gebyrområde Feiing Alle tall i hele 1000 Regnskap Direkte kostnader Indirekte kostnader Kapitalutgifter 0 0 Diverse inntekter -5 0 Sum gebyrgrunnlag Bruk av fond Grunnlag for fastsetting av gebyrer Årsgebyr renovasjon Sum årsgebyrer Differanse grunnlag og sum årsgebyr Avsetning fond Over-/underskudd Selvkostfond regnskap pr I beregningene er det forutsatt en overføring til NRBR IKS med 1,492 mill kroner i for NRBR IKS skal behandles av representantskapet i desember, og er ikke endelig ferdig når rådmannens forslag til budsjett ferdigstilles. Det er i økonomiplanen forutsatt at mesteparten av selvkostfondet til feiertjenesten brukes opp i perioden , for å holde feiegebyret på et lavere nivå enn ellers ville være mulig. Dette vises i tabellen over i linjen bruk av fond. Feiegebyret holdes uendret fra 2014 til Det vises til gebyr- og brukerbetalingssaken som behandles parallelt med rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsplan

142 7.7 Nedre Romerike Brann og Redningsvesen IKS Tall i hele 1000 Regnskap Ramme - utgangspunkt før endringer Prisjustering utgifter forslag NRBR ( lagt inn fra 1.tertial 2014) Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter I 2014 ble budsjettet for brannvesenet endelig klart først i forbindelse med 1. tertialrapport. Det ble derfor tilført kroner til rammen i 1. tertial. NRBR IKS har fremmet et budsjettforslag for 2015 som innebærer en overføring fra Fet kommune på 7 mill. kroner. Dette er en økning med kroner eller 4,4 % fra I forslag til statsbudsjett er Fet kompensert gjennom rammetilskuddet med kroner for økte utgifter til utdanning av deltidsbrannpersonell. Rådmannen forutsetter at NRBR selv tar høyde for disse utgiftene i sitt forslag til budsjett. I tillegg til overføringen til NRBR skal kommunen betale IUA-tilskudd (interkommunalt utvalg mot akuttforurensning) med 2 kr pr innbygger. Rådmannen foreslår at rammen økes med i alt 1,096 mill kroner. 142

143 Bibliotek Fritidsklubb Kulturskole Frivilligsentral Tilskudd lag og foreninger Søte blekkspruter. Fotograf: Jorunn Løvlie 143

144 Ansvarsområde Kulturenheten er ansvarlig for samordning av og tilrettelegging for kulturaktiviteter slik at Fet kan være en god kulturkommune for innbyggerne. Kulturadministrasjonen planlegger, utvikler og koordinerer tjenesteyting og forvaltningsoppgaver innen kulturområdet. Ansvarsoppgaver er blant annet saksbehandling til politisk nivå, samarbeid med frivillige organisasjoner og enkeltpersoner, tildeling av tilskudd til lag og foreninger, oppfølging av partnerskapsavtaler, sesongutleie av kommunale lokaler, Den kulturelle skolesekken, Ungdommens kulturmønstring, planlegging og gjennomføring av større og mindre arrangementer, kulturminnevern, spillemidler, folkehelse og friluftsliv. Kulturskolen er en lovpålagt tjeneste som gir et bredt opplæringstilbud innen musikk, dans, og visuelle kunstfag. Skolen tilbyr fagkompetanse til lokale kor og korps gjennom instruktørtjenester/ dirigenter, og organiserer kulturskoleundervisning i SFO- tid på skolene. Fet kulturskoles personale har høy kompetanse, og skolen står for mange flotte konserter, opptredener og forestillinger årlig. Biblioteket er en lovpålagt tjeneste som tilbyr et bredt utlånstilbud av litteratur, film og musikk for alle aldersgrupper. Biblioteket samarbeider med skoler, barnehager, kulturskolen, kulturadministrasjonen og frivilligsentralen og sørger for litteraturformidling til ulike målgrupper gjennom forskjellige prosjekter og arrangementer. Biblioteket er en viktig møteplass i kommunen med trivselsskapende aktivitet for innbyggerne i Fet. Frivilligsentralen arrangerer møtesteder og aktiviteter for seniorer gjennom Treffpunkt 60+, trim, kurs, turer og konserter. Den kulturelle spaserstokken, TV-aksjonen, markering av frivillighetens dag og eldrefesten er noen av arbeidsområdene, samt et bredt samarbeid med frivillige enkeltpersoner, lag og foreninger og kommunale tjenester. Fritidsklubben organiserer klubbkvelder for barn og ungdom, og arrangerer sommerdiskotek for funksjonshemmede. Rådmannens prioriteringer Tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Kulturtjenesten Søndre Bjanes Tilskudd Bibliotek Fritidsklubb Fet Kulturskole Fet Frivilligsentral Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter

145 Tall i hele 1000 Regnskap Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Kulturminneplan - bevilget kr for 2014 og Konsekvensjusteringer Søknad om økt støtte til idretten v/fet Idrettsråd Søknad om støtte til instruksjon for kor og korps v/fet musikkråd Søknad om driftstilskudd 2015 og mulig økt økonomisk støtte til Fetsund Lenser Løfte Isnæs på land, trygg oppbevaring Rammereduksjon Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Kulturminneplan - bevilget kr for 2014 og 2015 I budsjett for 2014 ble det bevilget kroner for arbeid med kulturminneplan. Arbeidet var forutsatt å vedvare over 2 år, i 2014 og Fra 2016 foreslår rådmannen at midlene trekkes ut igjen fra kulturenhetens ramme. Søknad om økt støtte til idretten v/fet Idrettsråd Fet Idrettsråd har på vegne av idretten i Fet sendt søknad om økt støtte på 0,280 mill kroner i Rådmannen viser til vedlegg, kapittel 13.2 Søknad om utvidet kommunal støtte til idretten i Fet. Den direkte støtten til idretten er ikke økt vesentlig på flere år. Samtidig er det viktig å understreke at mye av den kommunale støtten til idretten skjer i form av indirekte støtte. Idretten er viktig i Fet, særlig for bygdas unge, og rådmannen ser betydningen av idrettens innsats. En helhetsvurdering ifht kommunens økonomi gjør at rådmannen ikke foreslår å øke tilskuddene til idretten fra Søknad om støtte til instruksjon for kor og korps v/fet musikkråd Fet musikkråd søker om økt tilskudd med 0,1 mill kroner på vegne det lokale musikklivet i bygda. Rådmannen viser til vedlegg, kapittel 13.3 Søknad utvidet støtte til instruksjon for kor og korps. Kulturliv er viktig for lokalsamfunnet, og Fet nyter godt av et rikt musikkliv. Det er særlig viktig at barn og unge har forskjellige arenaer å delta på. Her har de forskjellige musikklagene en viktig rolle. En helhetsvurdering ifht kommunens økonomi gjør at rådmannen ikke foreslår å øke tilskuddene til idretten fra Søknad om driftstilskudd for 2015 og mulig økt støtte til Fetsund Lenser Fetsund Lenser søker om tilskudd for Tilskuddet har de senere år ligget på kroner i året. Fetsund Lenser sier i sin søknad at de vil sette pris på om det er mulig å få til en økning i 145

146 tilskuddet. Det vises til kapittel 13.4 Søknad fra Fetsund Lenser. Fetsund Lenser er svært viktig for Fet kommune. Lensene representerer kulturarv og identitet, i tillegg til aktivitet og levende kulturliv. Rådmannen foreslår ikke å endre det årlige driftstilskuddet til lensene, dette etter en helhetsvurdering av kommunens økonomi. Rådmannen viser for øvrig til kapittel 9.3 Rådmannskontoret, punkt om rådmannens prioriteringer, hvor det foreslås bevilgning på 0,2 mill kroner til prosjektet Våtmarkssenter Nordre Øyeren og Fetsund Lenser. Løfte Isnæs på land, trygg oppbevaring Båten Isnæs eies av Fet kommune, og ligger til kai ved Fetsund lenser. Båten er i svært dårlig forfatning. Det er viktig å løfte båten på land, dette først og fremst for å unngå at båten synker der den ligger, og gi mulighet for eventuell fremtidig restaurering. Rådmannen foreslår at kroner bevilges til dette. Rammereduksjon Rådmannen viser til kommunens økonomiske situasjon. Det foreslås rammereduksjon med kroner. Det vil være opp til enheten selv å finne frem til den beste måten redusere driftsnivået på som samtidig gir minst mulig konsekvenser for brukerne. Den kulturelle skolesekken - tiltak i den lokale planen. Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Tilskuddet til gjennomføring av de lokale tiltakene i DKS i Akershus-kommunene synker i Ny fordelingsmodell fra fylkeskommunens side medfører at Fet kommune får ca kroner mindre til gjennomføring av alle de lokale tiltakene i lokal plan som er vedtatt av Kommunestyret. Samtidig er utgifter til gjennomføring økt med ca kroner. Det derfor behov for økt kommunal egenandel fra Grunnet kommunens økonomiske situasjon foreslår ikke rådmannen å kompensere for bortfall av inntekter / økte utgifter. Midler til partnerskapsavtaler bør gjennomgås på nytt. I den forbindelse foreslår rådmannen å finansiere DKS ved å omdisponere bruk av partnerskapsmidler. Det vises for øvrig til punkt om hovedutfordringer i dette kapittelet. Årsverk Kommentar Kulturadministrasjon 2,0 2,0 2,2 2,2 Idrettskonsulent i 20 % fra 2013* Årsverk bibliotek 2,1 2,1 2,1 2,2 Økt ramme 2013 Årsverk fritidsklubb 0,8 0,8 0,7 0,7 Årsverk kulturskolen 5,9 5,8 5,9 5,8 Frivilligsentralen 1,0 1,0 1,0 1,0 Nærmiljøsentralen er blitt Frivilligsentralen i 2013 Sum årsverk kultur 11,7 11,7 11,9 11,9 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett for 2011, 2012, 2013 og Nøkkeltall Utgifter som defineres inn i «kultursektoren» er i stor grad sammenfallende med de utgifter som føres i kulturenhetens regnskap men ikke helt. Her inkluderes de utgifter kommunen totalt har, enten de regnskapsføres i Eiendomsenheten eller Kulturenheten (de mest aktuelle enhetene). Videre er det store forskjeller kommunene i mellom hva angår tilskudd til frivillig sektor. I enkelte kommuner tildeles lag og foreninger støtte i form av driftstilskudd, som lagene i sin tur 146

147 benytter til å betale kommunen for leie av haller og lokaler. I Fet tildeles ikke lag og foreninger støtte i form av utbetaling til å dekke leie av haller og lokaler samtidig som kommunen heller ikke krever betaling for dette. Støtten gis dermed indirekte. Dette innebærer at regnskapstall og nøkkeltall kommuner i mellom må sammenliknes med varsomhet. Prioritering: Netto driftsutgifter til kultursektoren ,9 3,7 3, ,6 2,3 2,2 2, Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo i kroner per innbygger...i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Produktivitet: korrigerte brutto driftsutgifter til kulturskolen, per bruker Folkebibliotek Fet 2010 Fet 2011 Fet Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo 2013 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo 2013 Utlån alle medier fra folkebibliotek, pr innb. 2,3 2,3 2,5 2,4 3,7 4,4 4,3 Bokutlån fra folkebibliotek, pr innb. 1,4 1,5 1,7 1,7 2,6 3,0 3,1 Tilvekst alle medier i folkebibliotek, pr 1000 innb Besøk i folkebibliotek, pr innb. 1,0 1,1 1,0 1,1 3,3 3,1 3,8 Antall innbyggere per årsverk i folkebibliotek Kommunale kultur- og musikkskoler Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, ift innb år Andel barn i grunnskolealder på venteliste til kommunens musikk- og kulturskole, ift innb år Ungdomstiltak, idrett, m.m. Antall årsverk ved kommunalt drevet fritidssenter Årlig totale åpningstimer i kommunale fritidssenter, pr 1000 innb år Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsforeninger, pr lag som mottar tilskudd Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge, pr innb år Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo ,5 22,8 22,3 22,4 13,6 12,7 15,5 3,7 6,9 4, Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershu s 2013 Landet u/oslo ,8 0,8 0,7 0,

148 Brukere av Fet fritidsklubb er hovedsakelig i alderen år. Det er ca 680 barn/ungdommer i denne aldersgruppen i Fet, og gjennomsnittlig besøk per klubbkveld er 30. Driftstilskudd til frivillige organisasjoner Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo Direkte tilskudd til lag og foreninger Her vises hovedfordeling av de tilskudd som fordeles kommunens lag og foreninger over kulturbudsjettet. Gratis leie av kommunale lokaler er indirekte støtte til lag og foreninger. Fordi dette ikke er en direkte utbetaling, fremkommer ikke dette som tilskudd. Utbetalt som direkte tilskudd Frivillige lag og foreninger Idretts- og fritidsaktiviteter Sang- og musikkforeninger * Andre tilskudd lag / foreninger Tilskudd Fetsund Lenser Totalt Partnerskapsavtaler utbetalt over kulturbudsjettet Partnerskapsmidler utbetalt fra Kommunalteknikk Partnerskapsavtaler finansiert av folkehelsemidler Sum partnerskapsmidler utbetalt *I tråd med Kommunestyrets ekstrabevilgning på kr desember Hovedmål Fokusområde Ambisjon Brukerundersøkelse - Bibliotek 5,1 5,1 5,1 Brukerundersøkelse - Kulturskole ,6 5,3 5,2 trinn Brukerundersøkelse - Kulturskole ,6 5,2 trinn Medarbeiderundersøkelse 4,5 5,1 5,1 Sykefravær 1,5 % 2,5 % 4,0 % 9,2 % 7,5 Økonomi, %-vis netto avvik 3,0 % -0,8 % 0,6 % 0,8 % 0 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. 148

149 Årsmål Årsmål 1 Kommuneplanens pkt.3.3 Informasjon om kommunens kulturtjenester er oppdatert og gjort lett tilgjengelig for innbyggerne på kommunens nye hjemmeside. Årsmål 2 Kommuneplanens pkt.3.3 Kulturenheten har utviklet en virksomhetsplan som viser at kommunen tilbyr gode og tilpassede tjenester innen kulturområdet. Årsmål 3 Overordnet mål fra Kommuneplanen Kulturenheten har lagt til rette for aktivitet og møteplasser som gir innbyggerne gode opplevelser av tilhørighet og fellesskap med et spesielt fokus på barn og unge. Hovedutfordringer Midlertidige lokaler. I 2015 vil kulturenheten kunne få betydelige utfordringer knyttet til driften ved at både Herredshuset og Fetsund gamle skole skal stenges store deler av året i forbindelse med bygging av ny rundkjøring. De to byggene i kulturkvartalet brukes i dag av kulturenheten til drift av bibliotek, frivilligsentral, kulturskole og til administrasjon. Midlertidig flytting til desentraliserte lokaler vil vanskeliggjøre sambruken av ressursene i enheten. Lokaler, utstyr og ansatte blir spredt på flere lokasjoner og vi mister muligheten for at ansatte i små stillinger innen de ulike avdelingene kan hjelpe hverandre med gjennomføring av arrangementer i felles lokaler. Spesielt utfordrende antas 2015 å bli for kulturskolelærerne, som allerede reiser mellom flere arbeidssteder (de fem skolene og kulturkvartalets to bygg). Ved ytterligere desentralisering av undervisningen i midlertidige lokaler i 2015 vil kulturskolelærerne kunne miste muligheten til et felles undervisningssted og muligheten for et felles arbeidsmiljø. Kulturtilbud til eldre Treffpunkt 60+ er etablert som en viktig møteplass for hjemmeboende eldre med besøkende to ganger i måneden. Utgiftene til profesjonelle utøvere/konserter/foredrag (Den kulturelle spaserstokken) er høyere enn før, da rimelige lokale krefter og frivillige foreninger nå er litt «brukt opp» og vi må innhente eksterne utøvere til markedspris. De eksterne midlene kommunene mottar til Den kulturelle spaserstokken er også foreslått helt fjernet fra 2015 av regjeringen, noe som kan føre til ytterligere utfordringer og reduksjon i tilbudet. Barnebibliotekar Biblioteket kan utgjøre en enda viktigere støttefunksjon for lese- og skriveopplæringen for barn og unge. Utfordringen ligger både i å ha tid til å forberede formidling for barn og ha kapasitet til å ta mot flere klasser. En barnebibliotekarstilling ville kunne være en stor ressurs dette arbeidet gjennom økt samarbeid med skoler og barnehager. Lov om folkebibliotek ble revidert med virkning fra 2014 og lovens 1 har skjerpet kravet om aktiv formidling. Kulturkroner og forventninger om tilskudd Netto driftsutgifter til kultursektoren var i 2013 i Fet kr 923 per innbygger mot kr 1889 på landsbasis. Kulturenheten drifter svært rimelig, og det oppleves derfor utfordrende over tid å opprettholde et høyt aktivitets- og utviklingsnivå med lav bemanningsressurs innenfor dagens økonomiske rammer. En ønsket igangsetting av nye tiltak, utvidelse av åpningstider og økte tilskudd til lag og foreninger kan ikke gis innenfor eksisterende økonomiske rammer. Frivilligheten står for en viktig del av aktivitetstilbudet til innbyggerne, og skaper gode møteplasser som er viktig for trivsel, identitet og god folkehelse for alle generasjoner. 149

150 Egnede lokaler Tilgang til flere og bedre egnede lokaler for hele kulturenheten sentralt lokalisert vil kunne gi muligheter for flerbruk og skape nye møteplasser for innbyggerne. Kulturskolen har etter salget av Vidsyn II fortsatt tilgang på for få undervisningsrom i kulturkvartalet, og de ansatte er spredt over flere bygninger i kommunen. Kulturskolen mangler også et egnet utstyrslager, lageret brukes også av frivillige lag og foreninger og er i dag uhensiktsmessig plassert og vanskelig tilgjengelig. Frivilligsentralen mangler egne universelt tilrettelagte forsamlingslokaler som kan disponeres daglig, det gjør også fritidsklubben, som ønsker seg lokaler i sentrum for å kunne nå eldre ungdommer. Biblioteket har i dag hyggelige lokaler, men de er lite tilpasset moderne bibliotekdrift. Folkebibliotekloven legger opp til at «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». Med lokaler som er tilpasset moderne drift av kulturtilbudene ville man kunne imøtekomme nye behov og ivareta befolkningsveksten i årene framover på en bedre måte. Sambruk av ansattressurser og utstyr, vil sammen med riktige arealer kunne heve kvaliteten på kulturtilbudene og legge til rette for gode møteplasser til innbyggere i alle aldre. Bilder fra Fet kulturskoles dans- og sangforestilling i Lillestrøm kultursenter mars

151 Politisk ledelse Rådmannskontoret Personal- og organisasjonsenheten Økonomienheten IKT Kirkelig Fellesråd Øvrige områder Fotograf: Jorunn Løvlie 151

152 9.1 Administrasjon og politikk Nøkkeltall Prioritering: Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg. Lønnsutgifter til administrasjon, i % av totale lønnsutgifter 11,3 9,9 9,4 9,2 8,3 8,1 8,1 6,9 6,1 6,0 5,6 6,1 6,4 6,1 Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo 2013 Produktivitet: Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger til Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 KG Akershus 2013 Landet u/oslo 2013 Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Hovedutfordringer - administrasjon Utvidelse av det kommunale tjenestetilbudet gjør det utfordrende å utføre alle pålagte oppgaver med de ressurser som er til rådighet Drive systematisk kvalitetsutvikling og fornyelse av tjenestene. Sikre god styringsinformasjon av kommunale tjenester. Utvikle bruk av IKT systemer for mer effektiv drift og tjenesteproduksjon, herunder ambisjoner rundt e-kommune. Utfordring både internt i kommunen, mellom kommuner og eksternt ifht innbyggerne. Nye pålegg fra statlige myndigheter, i form av lov- og forskriftsendringer De siste år har statlige tilsyn økt i omfang. Hvert tilsyn krever foruten involvering i gjennomføringsfasen både etterarbeide, oppfølging og lukking av eventuelle avvik. Rekruttering og kompetansebygging, omdømmebygging. 152

153 9.2 Politisk ledelse Ansvarsområde Området Politisk ledelse omfatter politisk ledelse, formannskapskontor, styrer råd og utvalg, valg og overformynderi (overformynderiet overføres til Fylkesmannen fra sommeren 2013). Sekretærfunksjon for ordfører, det vil si å betjene ordførerfunksjonen med hensyn til administrative oppgaver slik at ordfører kan konsentrere seg om politiske oppgaver. Sekretærfunksjon for Kommunestyre, Formannskap, Koordineringsutvalg, Faste utvalg og ad-hoc utvalg, det vil si å betjene det politiske apparatet slik at de folkevalgte kan utøve sine verv. Valgavvikling, det vil si planlegge og gjennomføre valg på vegne av den politiske ledelsen slik at kommunen unngår berettigede klager fra innbyggerne og merknader fra overordnet valgmyndighet. Saksbehandling i forhold til ovennevnte ansvarsområder. Politikk og tall Valgdeltakelse i Fet 100% 80% 60% 40% 20% 0% 80,2 % St.valg ,3 % Kom.valg ,7 % St.valg ,0 % Kom.valg ,4 % St.valg 2013 Antall kvinner og menn i kommunestyret i Fet Menn Kvinner 9 Antall saker i politiske utvalg Kommunestyret Formannskapet Admin.- utvalget F. utvalg plansaker F. utvalg helse og omsorg F. utvalg samfunn og miljø F. utvalg F. utvalg undervisning kultur og fritid og oppvekst Antall møter i politiske utvalg Kommunestyret Formannskapet Admin.- utvalget F. utvalg plansaker I 2013 ble det totalt avholdt 64 møter i politiske utvalg, og 621 saker ble behandlet i disse møtene. 153 F. utvalg helse og omsorg F. utvalg samfunn og miljø F. utvalg F. utvalg undervisning kultur og fritid og oppvekst

154 Rådmannens prioriteringer Tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Kommunestyre/Formannskap Styrer, Råd Og Utvalg Valg Eldreråd Rådet For Mennesker Med Nedsatt Funksjonsevne Barn Og Unges Kommunestyre Overformynderiet Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Valg i 2015 og Kutt i politikergodtgjøring - til og med Teknisk justering: utvalgssekretær 30% overføres fra Rådmannskontoret Endret pensjonsordning folkevalgte Reduserte utgifter - erfaringstall fra tidligere regnskap Konsekvensjusteringer Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Valg i 2015 og 2017 Det skal gjennomføres kommunevalg i 2015, og stortingsvalg i Rådmannen foreslår at 0,5 mill kroner bevilges til dette disse årene. Kutt i politikergodtgjøring - til og med 2015 Forrige kommunestyre vedtok at grunnlaget i politikeres godtgjøring skulle økes fra 90 % til 100 % av stortingsrepresentantenes godtgjøring. Rådmannen la inn konsekvenser av dette i sitt budsjettforslag for I budsjett for 2012 vedtok kommunestyret en reduksjon i politikergodtgjøringen basert på at grunnlaget politikeres godtgjøring skulle holdes på 90 %. Effekten av dette er kroner i årlig besparelse, Rådmannen forutsetter at denne reduksjonen videreføres ut valgperioden. 154

155 Teknisk justering: utvalgssekretær 30% overføres fra Rådmannskontoret Utvalgssekretær i 30% ressurs har til nå være regnskapsført på Rådmannskontorets budsjett. Fra 2015 endres dette slik at utvalgssekretæren føres sammen med formannskapssekretærens lønn. Dette er kun en budsjetteknisk justering. Endret pensjonsordning folkevalgte Forskrift om pensjonsordning for folkevalgte ble endret med virkning fra I den forbindelse vedtok kommunestyret i sak 39/14 å innlemme pensjonsordningen for folkevalgte i den ordinære tjenestepensjonsordningen for ansatte fra Dette innebærer lavere pensjonsutgifter for ordføreren, noe budsjettet foreslås korrigert for. Reduserte utgifter - erfaringstall fra tidligere regnskap Erfaringstall fra regnskap de senere år viser at område politisk ledelse stort sett har regnskapsført mindreforbruk i forhold til budsjett. Rådmannen foreslår å redusere budsjettrammen med 0,1 mill kroner i tråd med dette. Dette er en nøktern nedjustering av budsjettrammen, som ikke forventes å ha noen praktisk konsekvens. 155

156 9.3 Rådmannskontoret Ansvarsområde Rådmannskontoret har ansvar for den strategiske ledelsen av kommunen, og for saksproduksjon til politisk nivå. Organisering av kommunen i 2 nivåer gjør at fagstillinger som ellers ville vært organisert i sektorstaber er lagt til rådmannens stab. Dette inkluderer rådgiverstillinger for barnehager, skoler, pleie og omsorg, tverrfaglig samarbeid/slt (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) og IKT. Fra høsten 2014 er i tillegg veileder for barnehagene og IKT-stilling for skolene og organisert her. Utgifter til felles drift av interkommunalt samhandlingskontor (Rælingen er vertskommune) og eiendomsskattekontor er lagt til Rådmannskontorets budsjett. Rådmannens prioriteringer Tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Rådmannskontoret Rådhuset Eiendomsskattekontor Regionalt Samhandlingskontor Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Adm utgifter ved å innføre eiendomsskatt, i Forprosjekt: Våtmarkssenter Nordre Øyeren og Fetsund Lenser Teknisk justering: utvalgssekretær 30% overføres politisk ledelse Inntekter fra leie av antenneplass på rådhustaket Konsekvensjusteringer «Videreutvikling av Fetsund Lenser og Nordre Øyeren Mulighetenes arena» Prosjekt kommunereform KS-prosjekt: Den gode skoleeier Rammereduksjon

157 Regnskap Tall i hele Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Administrative utgifter ved å innføre eiendomsskatt I budsjett for 2014 bevilget kommunestyret 0,6 mill kroner for innføring av eiendomsskatt. Utgiftene var til takseringer. Neste store runde med takseringer er først om 10 år, frem til da vil kommunens utgifter til takseringer dreie seg om behov for nye takseringer. Av den grunn foreslås å trekke 0,5 mill kroner ut av rammen, slik at årlig budsjett for nytakseringer fra 2015 blir 0,1 mill kroner årlig. Forprosjekt: Våtmarkssenter Nordre Øyeren og Fetsund Lenser Kommunestyret bevilget i ,2 mill kroner i støtte til Fetsund Lenser og Akershus Fylkesmuseum for utarbeidelse av forprosjekt Våtmarkssentrer Nordre Øyeren og Fetsund Lenser. Bevilgningen gjaldt kun for 2014, og trekkes ut av rammen fra Det vises forøvrig til vedlegg i kapittel 13.1 «Videreutvikling av Fetsund Lenser og Nordre Øyeren Mulighetenes arena». Teknisk justering: utvalgssekretær 30% overføres politisk ledelse Utvalgssekretær i 30% ressurs har til nå være regnskapsført på Rådmannskontorets budsjett. Fra 2015 endres dette slik at utvalgssekretæren føres sammen med formannskapssekretærens lønn. Dette er kun en budsjetteknisk justering. Inntekter fra leie av antenneplass på rådhustaket Fet kommune leier ut plass til antenne på taket på rådhuset. Utleien gir kommunen ca kroner i årlige leieinntekter. Rådmannen foreslår at dette legges inn i budsjettet. «Videreutvikling av Fetsund Lenser og Norde Øyeren Mulighetenes arena» Det vises til søknad fra Fetsund Lenser om fortsatt støtte, se vedlegg kapittel 13.1 «Videreutvikling av Fetsund Lenser og Nordre Øyeren Mulighetenes arena». Prosjektet er planlagt lagt til Fet, og vil være av stor betydning for videre utvikling av lokalsamfunnet Fet. Rådmannen foreslår å bevilge 0,2 mill kroner også i Prosjekt kommunereform Kommune-Norge er i oppstart av arbeid med ny kommunestruktur. Dette viktige arbeidet vil avstedkomme et omfattende arbeid, noe det ikke finnes administrative ressurser til å håndtere på en god måte. Rådmannen foreslår derfor at 0,2 mill kroner bevilges i 2015 og KS-prosjekt: Den gode skoleeier Den gode skoleeier er et kunnskapsbasert utviklings og kvalitetssikringsprogram som skal ha som mål å styrke skoleeierperspektivet i kommunene og sørge for bedring av læringsresultater. Fra Fet deltar ordfører, utvalgsleder for undervisning og oppvekst, hovedtillitsvalgt i utdanningsforbundet, rektor ved Østersund ungdomsskole, skolefaglig rådgiver og kommunalsjef. Opphold og reiseutgifter må dekkes av den enkelte kommune. Skoleeierprogrammet ert spesielt nevnt i statsbudsjettet. Rådmannen foreslår at 0,040 mill kroner bevilges for 2015 og

158 Rammereduksjon Rådmannen viser til kommunens økonomiske situasjon. Det foreslås rammereduksjon med kroner. Det vil være opp til enheten selv å finne frem til den beste måten redusere driftsnivået på som samtidig gir minst mulig konsekvenser for brukerne. Årsverk Kommentar Rådmann 1,0 1,0 1,0 1,0 Kommunalsjef 2,0 2,0 2,0 2,0 * Controller, budsjettsjef, rådgivere Utvalgssekretær 0,3 0,3 0,3 0,3 innen: helse og omsorg, barnehage, Rådgivere* 6,0 6,0 6,0 6,0 grunnskole, IKT. Tverrfaglig samarbeid 1,0 1,0 1,0 1,0 Sum 10,3 10,3 10,3 10,3 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett for 2011, 2012, 2013 og Hovedmål Ambisjon Medarbeiderundersøkelse 4,9 5 Sykefravær 5,1 % 0,8 % 6,6 % 3,9 % < 2,5% Økonomi, %-vis netto avvik -1,6 % -3,1 % -6,3 % 0,3 % 0 % Medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. 158

159 9.4 Personal- og organisasjonsenheten Ansvarsområde Personal- og organisasjonsenheten har det faglige, strategiske og operative ansvaret for kommunens arbeidsgiverpolitikk, personaladministrasjon, HMSsystem, enhetsovergripende opplæring, lønnsforhandlinger, lærlingeordningen, arkivfunksjonen, kommunikasjons- og informasjonsvirksomhet, posthåndtering og servicetorg. I tillegg har enheten ansvar for kommunens sikkerhetsklareringer. Enheten utarbeider og vedlikeholder overordnede policy-dokumenter og enhetsovergripende planer, retningslinjer og rutiner innenfor de ulike områdene. Servicetorget og arkivtjenesten er enhetens mest utadrettede virksomheter gjennom muntlige og skriftlige henvendelser og publikumsbesøk. De viktigste lovene som regulerer enhetens hovedoppgaver er Arbeidsmiljøloven, Forvaltningsloven, Kommuneloven, Offentleglova, Personvernloven, Ferieloven, Folketrygdloven, Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) m/forskrifter og Arkivloven m/forskrifter. I tillegg kommer Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen for kommunal sektor. Rådmannens prioriteringer Tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Personal- Og Organisasjonsavd Servicetorget Fellestjenesten Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Avlevering av arkivmateriale til Statsarkivet Ny hjemmesideløsning, inkl universell utforming Konsekvensjusteringer Rammereduksjon Aktivitetsendringer

160 Tall i hele 1000 Regnskap Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Avlevering av arkivmateriale til Statsarkivet Kommunestyrets har vedtatt å bruke Statsarkivet som arkivdepot. Arkivforskriftens pålegg om å ha en godkjent depotordning for historiske arkiver innebærer at kommunen må ha permanente ressurser til løpende rydding og avlevering til Statsarkivet samt at faste avgifter til Statsarkivet som følge av avtalen påløper. Kommunestyret bevilget kroner til arbeid med avlevering til statsarkivet i Til nå har ekstern konsulent vært benyttet for å få gjennomført en helt nødvendig bestandsoversikt, kassasjon og avlevering av de første 50 hyllemeterne til Statsarkivet. Avgiftene til Statsarkivet har også vært dekket over de ekstra bevilgede budsjettmidler. Avtalen med nåværende innleid konsulent videreføres i 2015 og 2016 til en årlig kostnad på kroner. I tillegg påløper faste kostnader for oppbevaring av hyllemetre arkiv samt engangskostnader ved innlevering av arkiver. Fra 2017 vil rådmannen gjøre ny vurdering av behovet for ressurser til arkiv og arbeid med avlevering av arkiv. Rådmannen foreslår at kroner til bevilges fra Sammen med de som ble bevilget i 2014 gir dette en ramme på kroner i Ny hjemmesideløsning, inkl universell utforming Kommunens eksisterende hjemmesideløsning fra Evry (eport) har flere feil og den er ikke «supportert» og rettet på flere år løsningen er faset ut. Dette innebærer at kommunen må ha ny hjemmesideløsning. Utgifter i forbindelse med oppstart av siden er betalt i Norsk lov forplikter kommuner og andre offentlige virksomheter til å gjøre nettsidene tilgjengelig for alle. For blinde og svaksynte er funksjonen fra Voice ASP som leser opp teksten et av kravene. Bruk av kontraster, bokstavtyper, farger, tydelig merking av lenker mm. Er i denne forbindelse viktig. Rådmannen foreslår å bevilge årlige utgifter til abonnement og lisenser for ny hjemmeside på kroner fra Rammereduksjon Rådmannen viser til kommunens økonomiske situasjon. Det foreslås rammereduksjon med kroner. Det vil være opp til enheten selv å finne frem til den beste måten redusere driftsnivået på som samtidig gir minst mulig konsekvenser for brukerne. Årsverk Kommentar Enhetsleder 1,00 1,00 1,00 1,00 Personalkontor 2,70 2,70 2,70 2,80 Servicetorget 3,00 3,30 3,30 3,30 Inkl. kommunikasjonsrådgiver Fellestjenesten og arkiv 2,70 2,70 2,70 2,60 Sum 9,40 9,70 9,70 9,70 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett for 2011, 2012, 2013 og

161 Tillitvalgte / hovedvernombud lønnes i tillegg fra budsjettområdet «Personalforvaltning» med 2,26 årsverk. Hovedmål Ambisjon Medarbeiderundersøkelse 4,4 5,0 Sykefravær 14,0 % 5,0 % 5,5 % 5,4 % 5,0% Økonomi, %-vis netto avvik -6,9 % -2,9 % -5,2 % -1,3 % 0 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Årsmål Årsmål 1 Kommuneplanens pkt 1.5 Fet kommune er en foregangskommune når det gjelder omdømmebygging Personal- og organisasjonsenheten arbeider systematisk med identitet og omdømmebygging ved at alle som tar kontakt med Personal- og organisasjonsenheten skal behandles profesjonelt, tar alle henvendelser på alvor og møter publikum med vennlighet og respekt. Årsmål 2 Kommunikasjonsplan. Vedtatt av Fet Formannskap Innbyggere og ansatte skal - få korrekt og klar informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter innenfor enhetens ansvarsområde - ha tilgang til informasjon om kommunens virksomhet Årsmål 3 Målstyringssystemet er implementert slik at alle enheter utvikler gode og tilpassede tjenester Virksomhetsplan for enheten er utarbeidet innen

162 9.5 Personalforvaltning Ansvarsområde Personalforvaltning er et budsjettområde for budsjettering av kommunens enhetsovergripende utgifter til personalforvaltning. Her budsjetteres utgifter til hovedtillitsvalgte, lærlingeordningen, forsikringsordninger, velferdstiltak, diverse kontingenter, bedriftshelsetjeneste, sentrale opplæringsmidler mv. Det er Personal- og organisasjonsenheten som har ansvar for budsjettområdet. Rådmannens prioriteringer Tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Personalforvaltning Lærlinger Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Konsekvensjusteringer Rammereduksjon Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Rammereduksjon Rådmannen viser til kommunens økonomiske situasjon. Det foreslås rammereduksjon med kroner. Det vil være opp til enheten selv å finne frem til den beste måten redusere driftsnivået på som samtidig gir minst mulig konsekvenser for brukerne. Personforsikringer. Varslet prisøkning fra KLP skadeforsikring har varslet kommunen om prisøkning i noen av kommunens forsikringer. Forsikring for yrkesskade /ulykke øker med 7%, mens gruppeliv øker med 37%. For 2014 har imidlertid kommunens utgifter til forsikringer vært lavere enn budsjettert. Rådmannen foreslår ikke økte bevilgninger for å dekke økningen, men vil søke å omdisponere ressurser innen rammen for personalforvaltning.

163 Lærlinger Fra januar har Fet kommune kontrakt med 6 lærlinger, hvorav 1 av disse skal avlegge fagprøve i august Fra august 2015 er det i budsjettet lagt til grunn at 4 nye lærlinger gis kontrakt. Dersom dette går i orden, vil kommunen ha 9 lærlinger høsten Nye lærlinger har lavere lønn enn lærlinger som har jobbet en stund. I budsjett for 2015 mener rådmannen det er mulig å finansiere lønnsmidler for lærlingene innen de eksisterende økonomiske rammer for personalforvaltning. 163

164 9.6 Økonomienheten Ansvarsområde Økonomienheten har det faglige og operative ansvaret for regnskap og lønn for Fet kommune og Kirkelig Fellesråd i medhold av gjeldende lovverk. Økonomienheten gir den enkelte enhet bistand og rådgivning innenfor fagfeltene regnskap, fakturering, innkjøp og lønn. Økonomienheten har videre ansvar for innfordring av kommunale krav, finans-, likviditets- og låneforvaltning samt beregninger av kommunens kostnader til pensjon. De viktigste lovene som regulerer enhetens hovedoppgaver er: Kommuneloven m/forskrifter, Bokføringsloven, Lov om offentlige anskaffelser m/forskrifter, Inkassoloven, Tvangsfullbyrdelsesloven, Forvaltningsloven, Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og Lov om folketrygd. I tillegg kommer Hovedavtalene og Hovedtariffavtalene på kommunal og statlig sektor. Rådmannens prioriteringer Tall i hel 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Økonomiavdelingen Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / endringer i godtgjørelser Justert variabel lønn / vikarlønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Økte driftsinntekter (netto økte gebyrer) Konsekvensjusteringer Rammereduksjon Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter Økte driftsinntekter (netto økte gebyrer) Kommunens fakturagebyr reduseres med pga. bortfall av gebyr på faktura for opphold i barnehage. Kommunens bankgebyrer anslås å øke med , mens purregebyr antas å øke med Dette fordi kommunen nå fakturerer kommunale avgifter i 4 terminer, og eiendomsskatt

165 faktureres i 2 terminer. Samlet gir dette en anslått netto merinntekt på kroner. Postene er anslagsposter. Særlig purregebyr er vanskelig å beregne, da inntekten avhenger av om fakturaer betales til forfall eller ikke. Fakturagebyr kan bli lavere enn anslått ettersom stadig flere benytter seg av efaktura/avtalegiro. Rådmannen foreslår å øke netto inntektsanslag for gebyrer med kroner. Rammereduksjon Rådmannen viser til kommunens økonomiske situasjon. Det foreslås rammereduksjon med kroner. Det vil være opp til enheten selv å finne frem til den beste måten redusere driftsnivået på som samtidig gir minst mulig konsekvenser for brukerne. Årsverk Kommentar Enhetsleder 1,0 1,0 1,0 1,0 Lønn/fravær 2,0 2,0 2,0 2,0 Fakt. /innfordr. 1,5 1,5 1,5 1,5 inninnfordring Regnskap 2,5 2,5 2,5 2,5 Innkjøp 1,0 1,0 1,0 1,0 Skatt Skatt inngår i felles skattekontor med Skedsmo fra Sum 8,0 8,0 8,0 8,0 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett for 2011, 2012, 2013 og Hovedmål Ambisjon Medarbeiderundersøkelse 4,7 4,8 Sykefravær 5,8 % 4,9 % 2,7 % 3,1 % 2,5 Økonomi, %-vis netto avvik -4,5 % -3,9 % -4,3 % -3,9 % 0 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Årsmål Årsmål 1 Kommuneplanens samfunnsdel pkt 3.3 Relevant informasjon for innbyggerne er oppdatert og lagt inn i ny hjemmeside for Fet kommune. Årsmål 2 Anskaffelsesstrategi (K.sak 7/12) Arbeidet med anskaffelser er forbedret ved kompetanseheving og tilrettelagte hjelpemidler. Årsmål 3 Digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner fra KS Utnyttelse og integrering av fagsystemer mot sentralt økonomi- og lønnssystem er bedret. 165

166 9.7 Informasjonsteknologi IKT er organisasjonens teknologi for samhandling og gode prosesser med effektiv arbeidsflyt. Bruk av informasjonsteknologi gjør det mulig å arbeide på andre måter. Gevinstene kan være økt effektivitet, bedre kvalitet på tjenestene og mer brukervennlige digitale tjenester. Det er et uttrykt statlig mål at digital kommunikasjon skal være hovedregelen for innbyggernes kontakt med det offentlige. Kunnskapsløftet definerer bruk av digitale verktøy som en av skolenes basisferdigheter. Bruk av digitale verktøy skal være med på å øke elevenes læringsutbytte og bidra til bedre samhandling i skoleverket. Digitale verktøy skal være med på å forsterke barns utvikling og til støtte for målene i barnehagene. Informasjonssikkerhet står sentralt i IKT arbeidet. Dette sammen med arbeidet med å tilfredsstille nye myndighetsarbeid er prioriterte arbeidsområder. Mye av det arbeidet som gjøres med informasjonsteknologi i kommunen gjøres i samarbeid med Øyeren IKT og samarbeidskommunene Enebakk og Rælingen. På ansvarsområdet IKT ligger betaling til Øyeren IKT for drift av infrastruktur, serverpark m.m., service- og driftsavtaler for IKT, kommunikasjon- og linjeleie, telefoni og kopimaskiner på rådhuset. Rådmannens prioriteringer Tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Ikt Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Lønnsendringer / variabel lønn Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Reduserte utgifter til kopiering IKT støtte helse og omsorg, økte lisensutgifter - økt overføring til Øyeren IKT Konsekvensjusteringer Rammereduksjon Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter

167 Reduserte utgifter til kopiering Det har i 2014 vært arbeidet med utskiftning av kopimaskiner på rådhuset, og nye leasingavtaler for kopimaskiner er inngått. Dette gjør det mulig å redusere utgifter til kopi / skrivere med ytterligere IKT støtte innen helse og omsorg, økte lisensutgifter m.v. - overføring til ØIKT Øyeren IKT skal sikre stabil og sikker IKT drift og nettverk til kommunenes ulike lokasjoner. Rælingen kommune er vertskommune for samarbeidet. Tilskudd til ØIKT dekker både ordinære driftsutgifter som lønn, lisenser, utgifter til fiber til lokasjonene samt kapitalutgifter av investeringer opptatt av Rælingen kommune for vertskommunesamarbeidet. I forbindelse med tiknytningen til Norsk helsenett har det vært gjennomført ROS analyse knyttet til IKT støtten for helse og omsorgstjenestene i Enebakk, Rælingen og Fet. Rådmennene i de tre kommunene mener det er behov for å få opprettet en 24/7 vaktordning lagt til Øyeren IKT for å sikre nødvendig IKT støtte. Fet s andel av driftsutgiftene er lagt inn i forslaget til budsjett. Øyeren IKT forvalter kommunenes lisensavtaler. Det har vært en gjennomgang av alle lisensene sommeren 2014 og nye avtaler er kommet på plass. Fet s andel av økningen er lagt inn i rammen for I sum forventes Fet kommunes tilskudd til Øyeren IKT å øke med 0,300 mill kroner ut over prisstigning. 167

168 9.8 Kontroll og revisjon Tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Kontrollutvalg Revisjon Netto utgifter Fordelt på type utgift Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Romerike Revisjon IKS - oppstartstilskudd, 4 første år Romerike Revisjon IKS - lavere utgifter enn prisjustering Kontrollutvalget - lavere utgifter enn prisjustering Netto ramme Sum utgifter Sum inntekter for kontroll og revisjon foreslås i tråd med Representantskapet i Romerike Kontrollutvalgssekretariat sitt vedtak, og Kontrollutvalget i Fet sitt vedtak om budsjett for Heia ViTa AS for kommunalt driftstilskudd til Heia Vita foreslås prisjustert med kroner. hvert år i perioden fra 2015 blir etter dette kroner Tros- og livssynssamfunn for tilskudd til tros- og livssynssamfunn var i 2014 budsjettert med kroner. Tilskuddet beregnes ut i fra kommunens overføring til Kirkelig fellesråd (korrigert for utgifter til gravlunder), samt kapitalutgifter for kirkelige formål. Denne summen fordeles på antall medlemmer i statskirken, som gir tilskuddsats per medlem. Satsen utbetales som tilskudd til trosog livssynssamfunn på bakgrunn av antall medlemmer bosatt i Fet kommune. Basert på antall medlemmer i livssynssamfunn i 2014 foreslår rådmannen å øke bevilgningen med kroner fra

169 9.11 Kirkelig Fellesråd Tall i hele 1000 Regnskap Fordelt på ansvar: Kirkelig Fellesråd Netto utgifter Ramme - utgangspunkt før endringer Prisjustering utgifter Prisjustering inntekter Økt tilskudd for å opprettholde dagens aktivitet Utgifter til å beskjære trær på kirkegården Konsekvensjusteringer Søknad fra Kirkelig Fellesråd om anonym minnelund ved Fet Kirkegård Rammereduksjon Aktivitetsendringer Netto ramme Sum utgifter tilskudd til Kirken Sum inntekter tjenesteyting, fra Kirken Økt tilskudd for å opprettholde dagens aktivitet / Utgifter til å beskjære trær på kirkegården Rådmannen viser til kapittel 13.5 notat Kirkelig Fellesråd, og til 2.tertialrapport I 2.tertialrapport vedtok kommunestyret bevilgning for 2014 på kroner. I sitt forslag skrev rådmannen at «Rådmannen foreslår at kroner bevilges for å dekke utgiftene i 2014, og vil be kirken komme tilbake med en plan for drift som er i tråd med budsjettrammene fra 2015». Kirken har ikke klart å komme med en plan for drift som er i tråd med budsjettrammene fra Siden 2.tertial har det imidlertid blitt gjort et arbeid med å sammenlikne utgiftsnivået i Kirkelig Fellesråd i Fet med andre Kirkelige Fellesråd i nærområdet. Tallene viser at utgiftene i Kirken i Fet er på et nøktern nivå. Kirkens økonomi er svært stram, og det har over tid vært rapportert problemer med å klare å finansiere løpende drift. Rådmannen foreslår at kroner bevilges kirken fra Rådmannen viser til vedtak i 1.tertialrapport Her ble kirkelig Fellesråd etter søknad innvilget kroner for beskjæring av trær ved kirkegården. Bevilgningen dekker halvparten av kostnaden, resterende kostnad kommer i Rådmannen foreslår at kroner bevilges i Søknad fra Kirkelig Fellesråd om anonym minnelund ved Fet Kirkegård Rådmannen viser til kapittel 13.6 Kirkelig Fellesråd anonym minnelund. Rådmannen foreslår at kroner bevilges i Rammereduksjon Rådmannen viser til kommunens økonomiske situasjon. Det foreslås rammereduksjon med kroner også for kirkelig Fellesråd. 169

170 170

171 10.1 Generelt om investeringsforslaget Alle investeringsbeløp er i faste 2015-kroner. Eventuelle ubrukte midler fra tidligere år vil komme i tillegg til foreslåtte investeringer i handlingsplanperioden. Nedenfor omtales de enkelte investeringsprosjekt Kommunale bygg Tall i hele 1000 Regnskap Rehabilitering av kommunal bygg Enøk-tiltak Branntekniske tiltak kommunale bygg Barnehage ved Tienbråten Boliger for funksjonshemmede (og aktivitetssenter) Utvidelse Pålsetunet Nye kjellerlokaler i Fetsund Gamle Skole v/flytting av skolen Utvidelse av Østersund ungdomsskole Sum investeringer kommunale bygg Grunnerverv Kjøp av eksisterende bygg og anlegg Sum utgifter inkl.merverdiavgift Investeringstilskudd bolig funksjonshemmede Investeringstilskudd Pålsetunet Tilskudd nytt kjellerlokale Fetsund Gamle Skole Kompensasjon for merverdiavgift Salg av fast eiendom Fordelte utgifter -22 Andre statlige overføringer -750 Sum inntekter eksklusive lån Netto utgift Forslaget innebærer: - Utgifter til investeringer på 235,528 mill kroner i perioden - Finansiering fra salgsinntekter, tilskudd og momsrefusjon på 87,904 mill kroner i perioden; av dette utgjør momsrefusjon 47,103 mil kroner. - Netto investeringsutgift er 147,624 mill kroner i perioden. Nedenfor omtales de enkelte investeringsforslag: Rehabilitering av kommunal bygg Det er avsatt 3,1 mill kr hvert år i perioden til generell rehabilitering av kommunale bygg. Som beskrevet i Kst-sak 118/14 «Prioritering av vedlikehold kommunale bygg 2015/Vedlikeholdsplan 2015» vil investeringer gjennomføres i tråd med prioritert liste så langt bevilget ramme rekker, og i samsvar med kommunestyrets vedtak i K-sak 118/14 slik (alle tall i hele 1000): 171

172 Prosjekt Beskrivelse Kostnad Merknad Ramstadskogen Bygge ny utvendig trapp Påkrevd HMS tiltak. Barnehage m/varmekabler Falldalsveien 21 A-B Legge om tak på bygg A og B Fjellhall Enga Lekkasjetetting inn i hallen Fuktinntrengning inn i hall som leies ut Garderveien 108 Skifte vinduer og balkongdører Garderveien 110 Skifte vinduer og balkongdører Dalen skole Skifte papptekking på svømmehall Enga Brannsikring i hht rapport ifra COWI AS SUM Ikke skiftet siden svømmehallen ble bygget. Begynner nå å krakkelere. Rapport utarbeidet som følge av tilsyn fra NRBR. Dialog for å få redusert omfanget pågår. Prioriterte prosjekter som ikke kan gjennomføres innen eksisterende budsjettramme: Prosjekt Beskrivelse Kostnad Merknad Rådhuset Sikring av terrasse Armering tærer bort. Etablering av ny terrasse bør vurderes Ny håndverkerbil Håndverkerbil skiftes ut Kan alternativt leases eller kjøpes brukt. Gansvika Ny hoved tavle til El. anlegg Enga Skallsikring Enga inkl. Fjellhall C Rådhuset Utskifting ventilasjonsaggregat Anlegget over kommunestyresalen. Garderåsen skole Nytt nøkkelsystem Garderåsen paviljong Legge ny papptekking på tak Rådhuset Solavskjerming Kombinasjon persienner og markiser Fethallen Asfaltering av parkering Gruslagt plass Pålsetunet Nytt kjølerom Skauen Utbedring av tørrmur og gulv Forutsatt dugnadsinnsats fra støttegruppe. Hovindhøgda skole Drenering i front av lavbygg SUM ENØK-tiltak For å imøtekomme ønsket om å kunne ta ut en større del av Enøk-potensialet i kommunale bygg må det avsettes investeringsmidler for å kunne gjennomføre nødvendige tiltak. Noe støtte er allerede gitt av Enova for slike tiltak. Branntekniske tiltak i kommunale bygg Midlene planlegges benyttet til å rette opp påkrevde utbedringer etter branntilsyn og tilstandsrapport på kommunens bygninger. Disse tiltakene er alt fra utskifting av dører til utskifting av brannsentral. Barnehage ved Tienbråten Arbeidene med bygging av barnehagen ved Tienbråten er godt i gang og arbeidene er i rute. Det er kontraktsfestet ferdigstillelse 1. november 2015, men det arbeides for å få redusert byggetiden så mye som mulig. Entreprenøren estimerer ferdigstillelse ca 4 uker før kontraktsfestet tid, og endelig bekreftelse på ferdigstilling gis 1 mars Byggearbeidene inkluderer utvidelse av eksisterende parkeringsplass ved administrasjonsbygget i Engaveien, samt ny gang- og sykkelvei langs Engaveien fra rv22 frem til barnehagen.

173 Boliger for funksjonshemmede (og aktivitetssenter) Som følge av utarbeidelse og vedtak av Strategisk helse- og omsorgsplan er det foreslått oppstart av prosjekt for å etablere nye boliger for funksjonshemmede med tilhørende aktivitetssenter i 2015, med tentativ utbyggingsstart i Forberedende arbeider er startet opp. Det søkes investeringstilskudd til boligene. Grunnerverv Rådmannen ser behov for å erverve grunn for å realisere vedtatte planer for utbygging av boliger for funksjonshemmede og for ny idrettshall i Fet. Rådmannen foreslår at det legges til grunn 14,4 mill kroner i 2016 og 15,5 millioner i Innretningen på samarbeidet med Fet IL er ikke endelig avklart, men rådmannen ser nødvendigheten av at kommunen bidrar til grunnerverv for å sikre fremdrift i prosjektet. Kommunens bidrag vil ikke være tilstrekkelig til å finansiere ny idrettshall. Det må forventes at en stor del av kostnadene kan finansieres ved spillemidler og tilskudd fra private, noe som vil øke investeringsrammen tilsvarende eksterne inntekter. Rådmannen har ikke budsjettert med eksterne inntekter i sitt budsjettforslag. Utvidelse Pålsetunet Prognosene som fremkommer i Strategisk helse- og omsorgsplan og de grep som i planen vurderes som de mest riktige tilsier en utvidelse av Pålsetunet for å dekke kommunens behov for plasser med heldøgns omsorg. Rådmannen foreslår at det tas høyde for et økt investeringsbehov frem i tid; og foreslår at det legges til grunn et utgiftsbehov på 48,7 mill kroner i perioden 2015 til Prosjekteringen starter opp i 2015 med en ramme for dette arbeidet på kr 3 mill kroner. Om lag halvparten av investeringsutgiften kan finansieres med refusjon av merverdiavgift og investeringstilskudd. Forberedende arbeider er startet opp. Det søkes investeringstilskudd til utvidelsen. Nye kjellerlokaler i Fetsund gamle skole Ved flytting av Fetsund gamle skole vil Statens vegvesen finansiere bygging av full kjeller til bygget etter dagens forskrifter. Innredning av kjelleren til kulturskolens bruk finansieres imidlertid ikke av Statens vegvesen da eksisterende kjeller i dag ikke benyttes. Det søkes om dekning av en stor del av disse kostnadene gjennom spillemidler. Utvidelse av Østersund Ungdomsskole Prognosene for elevtallsveksten viser at Østersund Ungdomsskole må ha mer areal fra skoleåret Rådmannen foreslår derfor at det bevilges i alt 25,5 mill i perioden for prosjektering og gjennomføring av denne utvidelsen. Planlegging og prosjektering starter opp i Kommunale veier Tall i hele 1000 Regnskap Forsterkning av kommunale veier Hovedplan trafikksikring / aksjon skolevei Veilysinvestering Utskiftning biler / maskinpark Forsterkning / standardheving av grusveier Fortau langs Fetveien Sum utgifter inkl.merverdiavgift

174 Tall i hele 1000 Regnskap Kompensasjon for mva Avgiftspliktig salg av varer -56 Refusjon fra fylkeskommuner Refusjon fra andre (private) Overføringer fra fylkeskommunen Overføringer fra driftsregnskapet Sum inntekter ekskl lån Netto utgift Forslaget innebærer: - Utgifter til investeringer på 25,865 mill kroner i perioden - Finansiering fra momsrefusjon utgjør 5,173 mill kroner i perioden - Netto investeringsutgift er 20,692 mill kroner i perioden. Nedenfor omtales de enkelte investeringsforslag: Opprustning av kommunale veier Det er utarbeidet en langsiktig plan for opprustning, reasfaltering og nyasfaltering ut fra veienes status og alder. Denne følges så langt det lar seg gjøre. Det vurderes imidlertid årlig om det er nødvendig med omprioriteringer i og med uforutsigbarheten i værmessige påvirkninger. Hovedplan trafikksikring / aksjon skolevei Det foreslås en årlig bevilgning på 1,6 mill kroner som kommunal egenandel til hovedplan trafikksikring / aksjon skolevei. Det er påregnelig med tilskudd i forbindelse med aksjon skolevei; dette vil evt komme i tillegg det det som er budsjettert her. Gangvei: Løkenveien Det ble i perioden brukt 0,750 mill. kroner til prosjektering og planlegging av ny gang- og sykkelsti langs Løkenveien, og det var i 2014 bevilget 7 mill. til grunnerverv og delvis finansiering til bygging. Prosjektet har blitt forsinket gjennom 2013 og 2014, men grunnerverv er gjennomført i Byggestart ble av hensyn til den økonomiske situasjonen utsatt til Det foreslås videre gjennomføring/bygging over 3 år, med delfinansiering (80 % av 3 mill.) gjennom aksjon skolevei. Egenandel for 2015 blir da 0,6 mill. Fortau: Nerdrumveien / Lundveien Det er i 2013 og 2014 brukt 0,528 mill. kroner til regulering og planlegging av nytt fortau langs Nerdumsveien og Lundveien, og reguleringsplanen er nå klar for 2. gangs behandling og vedtak. Resterende finansiering av prosjektering, byggeplaner, samt grunnerverv og bygging - 17 mill. kroner - var opprinnelig foreslått disponert i budsjettene for 2014 til Grunnet forsinket reguleringsprosess, Jernbaneverkets avslag på medfinansiering, og den økonomiske situasjonen, ble videre prosjektering (byggeplaner) og grunnerhverv utsatt til 2015, med byggestart i Av økonomiske hensyn foreslås det nå å avvente den videre prosessen, inntil planer for hele området er mer klarlagt, samt at det søkes å forsterke samarbeidet med Jernbaneverket og Statens Vegvesen vedr finansiering og fremdrift. Veilys Hovedplan for veilys er rullert i Den vil bygge videre på gjeldende hovedstrategi, funksjonskrav og tekniske kriterier, planer for hvordan man retter forskriftsmessige feil/avvik (pålegg) og planer for modernisering av et gammelt, nedslitt og energikrevende veilysnett. Det er i perioden investert betydelig i veilysnettet, med forventet besparelse på bl.a energiforbruk og drift 174

175 (antall akuttfeil er synkende). Det er imidlertid behov for ytterligere tiltak, både i forhold til myndighetskrav, generell tilstand på veilysnettet, på lang sikt økonomiske besparelser, og vedtatte funksjonskrav - komme brukerne i møte på det kommunaltekniske området hvor man får klart flest henvendelser. Det foreslås derfor bevilget 0,515 mill. i budsjettet for 2015, og 0,5 mill kroner årlige frem til Vedlikehold og utskiftning av bil- og maskinpark Enhet for Kommunalteknikk følger en langsiktig plan for vedlikehold og utskiftning og fornyelse av bil- og maskinparken for å oppnå økonomisk forutsigbarhet, og for å få skiftet ut biler og maskiner i tide før alder og slitasje fører til unødvendig høye driftskostnader. Enheten har to lastebiler, henholdsvis fra 2008 og 2009, de foreslås avhendet og erstattet med tilsvarende i 2017 og 2018 (utsatt ett år ift opprinnelig plan. Rammeavtale for gravetjenester går ut i 2015 og det er usikkert om ordningen er hensiktsmessig å videreføre. Det er foreslått avsatt 0,4 mill. til maskinanskaffelse i Forsterkning av grusveier En god del av de kommunale veiene er fortsatt grusveier. Endringer i klima og økt trafikktetthet medfører ulemper for brukerne med tilhørende klager. For kommunen medfører dette økte kostnader til drift og akutte tiltak. Det foreslås å investere 1,5 mill. årlig i planperioden Trafikksikring Løkenåsen Fast utvalg for plansaker behandlet den 19.aug 2013 sak 15/13 «Reguleringsplan 0203 R1301 Barnehage Løkenåsen gnr./bnr.40/82, del av 40/75 og 39/47. Utvalgets enstemmige vedtak er: «Saken utsettes for videre utredning med hensyn til parkering, adkomst og sykkelvei». Som følge av dette vedtaket ble saken trukket fra sakskartet i Kommunestyrets behandling av saken (sak 82/13). Planutvalget har bedt administrasjonen komme med en plan for hvordan trafikksituasjonen kan løses og håndteres i fremtiden. Det ble derfor bevilget 0,750 mill. kroner i Kommunestyrets vedtak ved 2.tertial slik at arbeidet med analysen kunne komme i gang. Dette arbeidet ble sluttført i løpet av høsten Analysen foreslår at det bygges fortau langs Gransveien, Statens Vegvesen har tildelt prosjektet Aksjon skoleveimidler, og bygging er i gang Informasjonsteknologi Tall i hele 1000 Regnskap Fast ramme til IT-investeringer IT-investeringer Kompensasjon for mva Refusjon fra andre (private) -65 Sum inntekter ekskl lån Netto utgift ekskl mva Forslaget innebærer: - Utgifter til investeringer på 6 mill kroner i perioden - Finansiering fra momsrefusjon utgjør 1,2 mill kroner i perioden - Netto investeringsutgift er 4,8 mill kroner i perioden. Nedenfor omtales rådmannens forslag til prioriteringer av IKT investeringsbudsjett: 175

176 Prioritering av IKT-ramme Beløp 1. Digital kommunikasjon Informasjonssikkerhet og infrastruktur Effektiv tjenesteproduksjon Økt læring og samhandling for elevene i skolen 350 Totalt Digital kommunikasjon Stortinget har endret forvaltningsloven slik at all kommunikasjon med innbyggere og næringsliv skal være digital innen Kommuneplan (høringsutkastet) har i pkt. 3.3 følgende beskrivelse: «Innbyggerne skal være trygge på at de vil motta gode og tilpassede tjenester når behovene melder seg». Et uttrykt mål for 2015 er: «Kommunikasjonen med innbyggerne, tjenestemottakerne og samarbeidspartnere har blitt bedret.» Mål Fet kommune skal utvide og forbedre det digitale tjenestetilbudet Det har gjennom flere år vært arbeidet systematisk med å tilrettelegge tjenester for innbyggere over internett. Eksempler: Saker og dokumenter til politisk behandling, innsyn i postlister, skjemaer for søknad om barnehageplass, opptak til kulturskole, påmelding til SFO, skjenkebevilling, søknad om stilling i Fet kommune, planer og prosjekt, kartverk, videooverføring av kommunestyremøter m.m. Ny hjemmeside som det nå arbeides med vil ytterligere forbedre den digitale kommunikasjonen med innbyggere og næringsliv. Tiltak Legge til rette for bruk av «digital postkasse» (SvarUt) for innbyggere og næringsliv. Dette vil sikre endringen i forvaltningsloven slik at kommunen sender brev, dokumenter o.l. på en sikker og rimelig måte. Digital postkasse skal erstatte brev på papir. Innbyggere kan reservere seg og fortsatt få post på papir, men hovedregelen er at kommunikasjonen skal være elektronisk. 1.2 Min ID Legge til rette for brukervennlig og sikker pålogging til kommunens IKT-løsninger for innbyggere og næringsliv. Dette vil sikre at elektroniske nett-tjenester kobles til nasjonal standard for innlogging som Min ID, BankID eller tilsvarende (ID-porten). En slik løsning er etablert for skolene i kommunen gjennom «Feide-pålogging». 2. Informasjonssikkerhet og infrastruktur Ett av satsingsområdene i KS digitaliseringsstrategi er arkiv og dokumenthåndtering. Kommunen skal ha et system som sikrer åpenhet og innsyn i saksbehandling og kommunale dokumenter, og som har en sikker og effektiv integrasjon med fagsystem som kommuniserer med sak/arkiv-systemet. For å ivareta dette må Fet (og samarbeidskommunene Enebakk og Rælingen) oppgradere sitt sak/arkiv-system til ephorte 5. For å sikre at utskrifter/dokumenter kun kan hentes av den som har bedt om utskrift, vil arbeidet med «sikker print» fortsette i Dette vil også være med på å redusere kostnader til kopiering i kommunen. For å ivareta sikkerheten og standarder for nettverk, er det nødvendig å etablere ny basis løsning 176

177 for trådløse nett i Enebakk, Rælingen og Fet. Investeringen gjøres av Rælingen kommune og kapitalutgiftene er lagt inn i driftsbudsjettet for IKT. Det vil også være nødvendig å skifte ut sendere alt 106 punkter i Fet. Mål Fet kommune skal ha et sikker, åpen og effektiv saksbehandling og system som ivaretar sikkerheten Tiltak Oppgradere sak/arkivsystemet til versjon ephorte Etablere «sikker print» for kopi/print i Fet kommune 2.3 Skifte ut senderne for trådløs kommunikasjon 3. Effektiv tjenesteproduksjon Eiendomsenheten har behov for å anskaffe nytt drifts- og vedlikeholdssystem for bygningsdrift, vedlikehold og planlegging. Systemet vil sikre en best mulig oversikt over bygningsdrift og vedlikehold, og vil ivareta en god og fremtidsrettet planlegging. For å få bedre utnyttelse av det nye økonomisystemet og system for ehandel, er det behov for å få tatt i bruk web-modul for budsjettendringer og app for fakturabehandling og ehandel Mål IKT skal bidra til effektiv tjenesteproduksjon Tiltak Anskaffe nytt drifts- og vedlikeholdssystem for eiendomsenheten 3.2 Anskaffe web-modul til bruk for budsjettendringer og app for bestilling og godkjenning av ehandel 4. Økt læring og samhandling for elevene i skolen Kunnskapsløftet definerer bruk av digitale verktøy som en av skolenes basisferdigheter. Det er tatt i bruk en rekke programmer for bruk i skolene i Fet. Felles læringsplattform er It s learning. Fra våren 2014 ble det mulig for elever og lærere i skolen i Fet og logge seg på ulike programmer med ett og samme brukernavn og passord. Det er igangsatt prosjekt «Digital ringperm bruk av One Note» ved 2 av kommunens skoler for bruk av nettbaserte løsninger og skytjenester. Det er meldt om behov for mer utstyr til elevene. En bevilgning på kr vil gjøre det mulig å ha en PC dekning med 1 PC pr 2 elever på ungdomstrinnet og ca 1 PC pr 2,5 elever på barnetrinnet. Mål IKT skal bidra til økt læringsutbytte for elevene i Fet kommune. Tiltak 2015 Anskaffe PC-er til elevbruk for økt dekningsgrad i skolene i Fet kommune. 177

178 10.5 Kartverk Tall i hele 1000 Regnskap Investeringer i kartverk Digitalisering av byggesaksarkiv Sum investeringer i kartverk Refusjon merverdiavgift 20% Sum inntekter eksklusive lån Netto utgift Kartverk Det avsettes et beløp årlig, for å sikre nødvendig oppdatering og ajourhold av kommunens tekniske kartverk. Midlene blir hovedsakelig benyttet til å dekke kostnader forbundet med flyfotografering og kartkonstruksjon. Digitalisering av byggesaksarkiv Ved å gjøre arkivene våre digitalt tilgjengelige, kan prosesser rettet mot kommunens innbyggere forenkles og forbedres. Digitalisering av historiske fagarkiv er en forutsetning for å kunne ta ut den potensielle gevinsten som ligger i elektroniske tjenester. Reelt sett har ikke Fet kommune noe godt alternativ til digitalisering, da alle papirbaserte fagarkiv etter hvert skal sendes til Statsarkivet for deponering der. Det vises til Fsk.sak 153/13 om digitalisering av byggesaksarkiv. Det er tidligere bevilget 0,730 mill kroner til digitalisering av byggesaksarkiv. Rådmannen foreslår at ytterligere 1,270 mill bevilges i Den totale bevilgningen blir dermed på 2 mill kroner, og gjør at skanning av bygge- og delesaksarkivet kan gjennomføres samt at kommunen kan nyttiggjøre seg av fastpristilbud på opsjoner for: o Opsjon 1 Rydding og digitalisering av planarkiv ex. reguleringsplankart o Opsjon 2 Rydding og digitalisering av oppmålingsarkiv o Opsjon 3 «Rydding og digitalisering av landbruksarkiv o Opsjon 4 Rydding og digitalisering av vei- og adressearkiv 10.6 Vann, avløp og renovasjon Tall i hele 1000 Regnskap Distrub. vann - utstyr - 10 år Distrub. vann - t.ø.stasjon - 20 år Distrub. vann - ledn.nett - 40 år Avløpsnett/innsamling av avl.vann Avløpsnett utstyr - 10 år Avløpsnett p.stasjon - 20 år Avløpsledning vann/kloakk - 40 år Utgifter til investeringer VAR Inntekter til finansiering VAR Netto utgift VAR

179 Rekkefølgen og prioriteringen av prosjektene foreslås som følger: Vann Alle tall i hele Sum VA-plan Fetsund Rv 22 (421102) Jølsen III Åkrene VA Asak - Sørli III Asak - Varsjøen Sjøledning Fetsund sentrum Sanering ledningsnett Antatt til disposisjon fra Sum vann Avløp Alle tall i hele Sum VA-plan Fetsund Rv 22 (421102) Hovin Kvåle Jølsen III Åkrene VA NAF Asak - Sørli III Asak/Varsjøen Rive gamle RA Sanering Redusere innlekking av fremmedvann Antatt til disposisjon fra Sum avløp Vann og avløp totalt Sum Oppsummert et er satt opp med utgangspunkt i Hovedplan VA fra 2006, samt supplering fra pågående arbeid med ny hovedplan. Jølsen I, II og III er i hovedsak et avkloakkeringsprosjekt, initiert av Fylkesmannen, i området Enga, Borgentoppen, Jølsen, men innebærer også noe legging av overvannsledninger og vannledninger. Jølsen I, langs Engaveien, er ferdigstilt og ble koordinert med Norges vassdragsog energidirektorat sitt flomsikringsprosjekt, Nedre Romerike Vannverk sin legging av ny hovedvannledning, Statens Vegvesen Region Øst sine planer for utbygging av riksvei 22, Fet kommune sine planer om barnehage i området og overtagelsen av Åkrene vannverk. Jølsen I har allerede hatt positiv effekt med tanke på å redusere mengden overflatevann inn på kloakknettet. Jølsen II over Borgentoppen ble ferdigstilt i Prosjekt Jølsen III som omfatter siste etappe mot næringspark, samt sanering av vann/avløp i Jølsenveien foreslås utført i Rv 22 er et samkjøringsprosjekt med Statens Vegvesen hvor man benytter anledningen til å rehabilitere/legge nye ledninger på utvalgte krysningspunkt under riksveien. Hovin-Kvåle er et rehabiliteringsprosjekt på noe av det eldste avløpsnettet man har i kommunen. Det er et viktig prosjekt med tanke på å redusere fremmedvann inn på kloakknettet. 179

180 Åkrene vannverk er overtatt og det legges opp til å sanere deler av ledningsnettet i perioden. Der hvor det vurderes hensiktsmessig legges det også nye avløpsledninger. NAF er et saneringsprosjekt i området rundt NAF-banen i Gansdalen. Der er gjennomført forprosjekt i Man planlegger med gjennomføring i Asak-Sørli III er 3. etappe i et kombinert vannforsterknings- og avløpssaneringsprosjekt. Prosjektet planlegges påbegynt i Asak/Varsjøen er 4. etappe av prosjektet nevnt over. Det vil sørge for vannledning og avløpssanering helt inn til bebyggelsen ved Varsjøen. Prosjektet vil ikke la seg gjennomføre før mot slutten av perioden. Sjøledning Fetsund sentrum. Vannforsyning øst for Glomma i Fetsund er sårbar for ledningsbrudd, samt at planmessig vedlikehold vanskelig lar seg gjøre uten å stenge vannforsyningen til store områder. Prosjektet innebærer å etablere en vannledning fra området ved Fetsund lenser til området ved Kirkeveien samtidig med at avløpsledningen skal legges fra Fetsund RA mot Tangen. Sanering VA er planlagt utskifting av eksisterende VA-ledninger, samt mindre tiltak som skal aktiveres og avskrives. Redusere innlekking av fremmedvann. Fra og med 2016 skal vi levere avløpsvann etter målt mengde og til en avtalt kubikkmeterpris til MIRA IKS (Midtre Romerike Avfallsselskap IKS). Prosjektet inkluderer tiltak som skal redusere innlekking av vann i avløpsnettet. Potensiell kostnadsreduksjon er betydelig, foreløpig anslått til mellom 1 og 2 mill. per år. Riving av gammelt RA er inkludert i tabellen for å synliggjøre at det her kommer en kostnad noe frem i tid. Det er imidlertid ikke på nåværende tidspunkt tatt stilling til om det vil være mulig/ønskelig med en rehabilitering/ombygging i stedet for rivning. VA-plan Fetsund er oppfølging og detaljering av hovedplan. Kommunedelplan Fetsund sentrum legger opp til tett utbygging noe som vil medføre økt forbruk av vann og mer spillvann. Det gir også økte utfordringer rundt håndtering av overvann. Det foreslås å utarbeide detaljert systemplan for Fetsund som setter kommunen i stand til å møte ovennevnte endringer og utfordringer Kirke Det foreslås ingen bevilgninger til investeringer i kirkebygg eller kirkegård i Handlingsplanperioden. 180

181 10.8 Øvrige investeringsformål Tall i hele 1000 Regnskap Utstyr Pålsetunet, Hjemmetjenesten, prosjekt Brygge Fetsund sentrum Sum utgifter inkl.mva Salg av fast eiendom Mottatte avdrag på utlån, salg av aksjer Sum inntekter ekskl lån Netto utgift ekskl mva Rådmannen foreslår ingen nye investeringer i Handlingsplanperioden Startlån Tall i hele 1000 Regnskap Avdragsutgifter Utlån, kjøp av aksjer, andeler Avsetning til ubundne kapitalfond Avsetninger til bundne fond Mottatte avdrag på utlån, salg av aksjer Bruk av ubundne kapitalfond Forslag til utgifter startlån Forslag inntekter startlån BRUK AV LÅN Det vises til punkt 4.10 Forslag til investeringer med finansiering. Kommunen tar opp lån fra Husbanken for videre utlån til startlån. Lånene betales av låntakerne, og skal over tid gå i balanse. For startlån og formidlingslån er reglene at avdragsutgifter skal føres i investeringsregnskapet. Tabellen over viser forslag om å ta opp startlån på 7,5 mill kroner i 2015 og hvert år fremover. Dette er noe lavere årlig låneopptak enn tidligere (10 mill i 2014). 7,5 mill kroner årlig antas å dekke behovet for startlån Øvrige investeringer og finansiering Tall i hele 1000 Regnskap Kjøp av aksjer og andeler / egenkapitaltilskudd KLP Avsetning til bundet fond Sum utgifter Renteinntekter Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundet kapitalfond Overføringer fra driftsregnskapet Sum inntekter ekskl lån Netto utgift ekskl mva Egenkapitaltilskudd KLP Kommunen betaler årlig et tilskudd til Kommunal Landspensjonskasse for å styrke egenkapitalen i selskapet. Egenkapitaltilskuddet beregnes med 0,3 % av pensjonsfondet for Fellesordningen og

182 med 0,6% av pensjonsgrunnlaget for sykepleiere. Overføring fra driftsregnskapet Rådmannen foreslår å overføre 3 mill kroner fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i 2015 som egenfinansiering av investeringer, og totalt 18 mill kroner i perioden. Overføringen fra driftsregnskapet burde ideelt sett vært større, da investeringene som ikke finansieres av tilskudd og refusjoner, vil være finansiert med bruk av lån Oppsummert Tall i hele 1000 Regnskap Utgifter VAR Utgifter startlån Utgifter øvrige invest Sum utgifter Inntekter VAR Inntekter startlån Inntekter øvrige invest Sum inntekter Forslag låneopptak til: Investeringslån Startlån Tabellen viser: - forslag om låneopptak til investeringer på 208,652 mill kroner i perioden forslag om låneopptak til startlån på 30 mill kroner i perioden Det vises til kapittel 4.10 Forslag til investeringer med finansiering. 182

183 1. Handlingsplanens første år, som følger av budsjettskjema 1 og 2, vedtas som drifts- og investeringsbudsjett for Det henvises til rådmannens prioriteringer beskrevet i kapitlene under utvalgsområdene samt kapittel om økonomiske hovedtall. 2. skjema 1 og 2 vedtas som rammer for handlingsplanen for Fet kommune Det henvises til kapittel over rådmannens prioriteringer investeringer, samt kapittel om økonomiske hovedtall. 3. Fet kommune tar opp totalt kr ,- i nye lån til investeringer i 2015, og kr ,- i nye formidlingslån til videre utlån, i samsvar med budsjettskjema 2Ainvesteringsbudsjettet. Det vedtas en nedbetalingstid på 30,7 år for kommunens investeringslån. 4. Fet kommunes overordnede mål for slik det fremkommer av kapittel 2.5 vedtas som kommunens overordnede mål og ambisjonsnivå. Enhetenes årsmål og ambisjonsnivå vedtas som det fremgår av dokumentet. 5. Det delegeres til rådmannen å fordele inntekter og utgifter for den enkelte barnehageenhet. 6. Det delegeres til rådmannen å fordele utgifter og inntekter til den enkelte skole og SFO. 7. Det delegeres til rådmannen å gjøre budsjettjusteringer for beregnede effekter av lønnsoppgjør og av pensjon. 8. Måltall for gjennomsnittlig antall deltakere i NAVs kvalifiseringsordning i Fet kommune settes til gjennomsnittlig 15 personer per måned. 9. Ikke disponerte bevilgninger i investeringsregnskapet fra 2014 overføres som bevilgning til I medhold av Eigedomsskattelova 2 og 3a utskrives eiendomsskatt på alle faste eiendommer i kommunen i Eiendomsskattesatsen er to promille. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kroner av takstverdi. Eiendomsskatten skal betales i to terminer. Tidligere vedtatte eiendomsskattevedtekter og fritaksbestemmelser legges til grunn for utskrivningen. 11. Kommunestyret vedtar låneporteføljen til Fet kommune. Alle lån i porteføljen kan være gjenstand for refinansieringer i inneværende år og i budsjettåret Rådmannen står fritt til å betale budsjetterte avdrag på de lån en finner formålstjenlig, uavhengig av opprinnelig vedtak. Det vises til oversikt i kapittel «Sentrale økonomiske forutsetninger», punkt om «Dokumentasjon for refinansiering av lån». 183

184 12.1 skjema 1A Driftsbudsjettet Hele 1000 Faste priser som i 1.år Regnskap Skatt på inntekt og formue Innt Ordinært rammetilskudd Innt Skatt på eiendom Innt Andre direkte og indirekte skatter Innt Andre generelle statstilskudd Innt Sum frie disponible inntekter Innt Renteinntekter og utbytte Innt Renteutgifter Utg Avdrag på lån Utg Netto kapitalutgifter Til fri disponibel avsetning Innt Til ubundne avsetninger Utg Til bundne avsetninger Utg Bruk av tidligere mindreforbruk Innt Bruk av ubundne avsetninger Innt Bruk av bundne avsetninger Innt Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Utg Til fordeling drift Sum fordelt til drift (skjema 1B) Merforbruk / mindreforbruk skjema 1B til fordeling drift Hele 1000 Faste priser som i 1.år Sentralt budsjetterte reserver og pensjon Politisk ledelse, råd, utvalg og overformynderi Regnskap Utg Innt Nto Utg Innt Nto

185 Hele 1000 Faste priser som i 1.år Kontroll og revisjon Rådmannskontoret Økonomiavdelingen Personal - og organisasjonsavdelingen Fellesutgifter personalforvaltning IKT Grunnskole, SFO og voksenopplæring Barnehager PPT Kulturtjenesten Fet kirkelige fellesråd Tilskudd trossamfunn Helsetjenesten NAV / Sosialtjenesten Tilskudd Heia Vita AS Barnevern Tverrfaglig samarbeid for barn og unge / SLT Regnskap Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto

186 Hele 1000 Faste priser som i 1.år Tildelingskontor Fellesutgifter Helse- og omsorg Pålsetunet bo - og servicesenter Hjemmetjenesten Tjenesten for funksjonshemmede Kommunalteknikk, vei og park Samfunn og næring Selvkost Feiervesen Eiendomsavdelingen Nedre Romerike brann- og redningsvesen Selvkost vann, avløp og renovasjon Kapitalinntekter VAR Kapitalinntekter selvkostområder Sum tekniske justeringer Sum rammeområder Regnskap Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto

187 12.3 skjema 2A Investeringsbudsjettet 1000-kroner Faste priser som i 1.år Regnskap 2013 Budsjet t 2014 Budsjet t 2015 Budsjet t 2016 Budsjet t 2017 Budsjet t 2018 Investeringer i anleggsmidler Utg Utlån og forskutteringer, aksjer og andeler Utg Avdrag på lån Utg Avsetninger Utg Årets finansieringsbehov Utg Finansiert slik: Bruk av lånemidler Innt Inntekter fra salg av anleggsmidler og eiendom Innt Tilskudd til investeringer Innt Kompensasjon for merverdiavgift Innt Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Innt Andre inntekter Innt Sum ekstern finansiering Innt Overføring fra driftsregnskapet Innt Bruk av tidligere års udisponert Innt Bruk av avsetninger Innt Sum finansiering Innt Udekket / udisponert skjema 2B - investeringsbudsjettet 1000-kroner Faste priser som i 1.år Regnskap 2013 Budsjet t 2014 Budsjet t 2015 Budsjet t 2016 Budsjet t 2017 Budsjet t 2018 Til investeringer i anleggsmidler, fra budsjettskjema 2A Fordelt slik: Kommunale bygg, inkl kjøp av eiendom Kommunale veier, inkl kjøp av eiendom Informasjonsteknologi Kartverk Kirke Vann og avløp Øvrige investeringsformål Sum

188 188

189 189

190 13.1 «Videreutvikling av Fetsund Lenser og Nordre Øyeren Mulighetenes arena» 1. november 2014 Søknad om midler fra kommunene i 2015 Formålet med prosjektet er å utnytte det store potensialet som ligger i Nordre Øyeren-området for opplevelser, undervisning, forskning og reiseliv. Nordre Øyeren er Nord-Europas største innlandsdelta, et meget vakkert og artsrikt område av internasjonal betydning for trekkfugl. I området finner vi i tillegg rike kulturminner som forteller om den store betydningen som fløting og sagbruk har hatt for utvikling og vekst på Nedre Romerike. Den omfattende forstudien som ble avgitt høsten 2013 inneholder en rekke konkrete forslag for hvordan kulturminnene kan videreutvikles og områdene tas i bruk. For å kunne ha et kraftsentrum som koordinerer virksomheten foreslås å bygge et kombinert fløtingsmuseum og våtmarkssenter i området ved Fetsund Lenser. Dette notatet gir en oppdatering på det arbeidet som har skjedd i 2014 og målet er å komme i gang med et forprosjekt i Saken skal behandles i fylkestinget i Akershus 15. desember Det aller meste av de midlene som kommunene og fylkeskommunen bevilget i 2014 står ubrukt og er øremerket forprosjektet. Vi trenger imidlertid samme tilskudd i 2015 for å kunne knytte til oss den nødvendige kompetanse. Dette er kroner fra hver av kommunene Sørum, Skedsmo og Rælingen samt kroner fra vertskommunen Fet. Nedenunder følger en statusrapport for arbeidet som er utført i 2014 Samfunnskontaktarbeid for å sikre lokal, regional og nasjonal forankring Det har skjedd et omfattende samfunnskontaktarbeid gjennom året. Bl.a. Presentasjon av prosjektet for styringsgruppa i kommuneplanarbeidet i Fet kommune Presentasjon av prosjektet for styret i SNR, ordførere og rådmenn fra Nittedal, Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet, Sørum og Aurskog-Høland Møte med politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet, Jens Frølich Holte Møte med Akershusbenken i Stortinget. 12 representanter møtte. Statsrådsbesøk til Fetsund Lenser og Nordre Øyeren 10. juni. En delegasjon på 30 personer møtte statsråden, bl.a.; Fylkesordfører Solli, gruppelederne i fylkeskommunen, styreleder og direktør i Akershusmuseet, fylkesmannen Svarstad 190

191 Haugland sammen med to medarbeidere fra Miljøavdelingen, avdelingsdirektør Dagfinn Claudius hos Riksantikvaren, 3 ordførere og en varaordfører, rådmenn og kultursjefer. 5 timers besøk av generalsekretæren for Ramsarkonvensjonen Chistopher Briggs, sammen med sentrale representanter fra Miljødirektoratet og fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Briggs var svært begeistret for hele Nordre Øyeren-området, og likte spesielt godt at kulturminner og våtmark er så tett integrert. Åpent informasjonsmøte i Fet Rådhus med nesten 100 frammøtte. 3 ordførere og en varaordfører deltok. Møte med Miljødirektoratet 3. november med personer som er ansvarlig for vårmarkssentrene og verdiskapingsprogrammet Møte 19. november med seksjonsleder hos Riksantikvaren med ansvar for verdiskapingsprogrammet. Det har vært kontakt med privat næringsliv og forskningsinstitusjoner. Bl.a. Sentral representant for Thon Hotels. Svært aktuelt med samarbeid mellom kurs- og konferansedelen i et nytt senter og Thon hotell i Lillestrøm. Glommen og Laagen brukseierforening NVE Uformelle samtaler med enkeltpersoner som har god innsikt i og gode forbindelser innen norsk næringsliv. Institutt for biovitenskap og Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo Institutt for naturforvaltning ved NMBU, Ås. Stor interesse fra lokale organisasjoner: Mange er nysgjerrige og ber om presentasjoner av planene. Tiltak i samarbeidende kommuner når det gjelder kulturminner og friluftsliv Referansegruppe bestående av kultursjefene i de fire kommunene ble opprettet våren Gruppa har så langt hatt sju møter og en befaring. Befaringen fant sted i juni 2013 til alle de aktuelle kulturminnene. Høsten 2014 er det startet opp en møteserie der frivillige som arbeider med disse kulturminnene forteller om det arbeidet som er gjort samt planer framover. Det har hele tiden vært fokus på at den nye bygningsmassen det er behov for i området ved Fetsund Lenser skal bidra til å utløse det store potensialet for økt friluftsliv og folkehelse i området, styrke verdiskapingen og bidra til økt reiseliv. Følgende har skjedd i løpet av året, og mye av dette er stimulert av prosjektet: Det arbeides målrettet med planer for istandsetting og tilgjengeliggjøring av kulturminnene i de fire kommunene som skal knyttes direkte opp mot prosjektet. Slik 191

192 kan vi formidle den store og sammenhengende fløtings- og sagbrukshistorien på Nedre Romerike. Det er gitt støtte til og gjennomført prosjekt med kultur- og natursti på Søndre Bjanes, et friluftsområde som eies av Fet og Skedsmo kommuner i fellesskap og som er en sentral inngangsport til Nordre Øyeren naturreservat. Nye initiativ er tatt for å opparbeide Taterstien mellom Falldalen i Fet og Hammeren i Sørum. Det vil gi sammenhengende turvei fra Fetsund Lenser, via Bingen lenser og til Rånåsfoss. Skapt masse nytt liv rundt Bingen lenser De første pengene er kommet til gjenreising av kopi av låve på øya Gjushaugsand, som skal ha utstillinger om kultur- og naturhistorien i naturreservatet og kunne fungere som overnattingssted for padlere og båtfolket. Det er bygd fugleskjul på Årnestangen. Prosjektet har bidratt til å tenke turisme på nye måter. Behov for å utarbeide forprosjekt Erfaringene de siste månedene er at forstudien har vakt stor begeistring, men planene må konkretiseres ytterligere. Dette etterlyses i særlig grad av privat næringsliv, men konkretisering vil også være nødvendig for at politikere på ulike forvaltningsnivå skal kunne få et grundig og konkret beslutningsgrunnlag. Derfor er det så viktig at forprosjektet igangsettes da det er dette utredningsarbeidet som vil gi svarene. Godt i gang med å finansiere forprosjektet Bevilgningene fra fylkeskommunen og kommunene på til sammen en million kroner for 2014 står ubrukt, øremerket konsulentbistand til forprosjektet. Fylkeskommunen har avsatt midler til prosjektet også i 2015 i sin økonomiplan. Dersom kommunene også bevilger beløp tilsvarende bevilgningene i 2014 vil vi være kommet langt. Det vil være mulig å søke private aktører og stiftelser om tilskudd til forprosjektet, samt søke på budsjettpostene under Klimaog miljødepartementet, både verdiskapingsprogrammene og tilskudd våtmarkssentrene. Anna Kristine Jahr Røine prosjektleder 192

193 13.2 Søknad om utvidet kommunal støtte til idretten i Fet 193

194 194

195 Til Fast utvalg for kultur og fritid i Fet kommune august Søknad utvidet støtte til instruksjon for kor og korps Fet musikkråd er en paraplyorganisasjon for lokale musikklag, samtidig som vi er en del av både Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund. Vi har i de siste to årene jobbet med oppgaver fra handlingsplan som er anbefalt fra fylkesmusikkrådet og Norsk musikkråd/musikkens studieforbund med prioritet på å få økt rammebetingelser for de lokale musikklagene. Fet musikkråd har de to siste årene klart å få økt kommunalt tilskudd til kor og korps, noe vi er veldig takknemlig for, men kommunalt tilskudd er fortsatt lavt. Vi ønsker at kor og korps skal ha gode rammebetingelser, og som det fremgår av oppsettet under så har korpsene (unntatt Fet Veterankorps) store økonomiske forpliktelser. Fet musikkråd er av den oppfatning at det er veldig viktig og avgjørende for musikklivet og korpsbevegelsen at korpsene klarer og opprettholder et høyt musikalsk nivå. For at det lokale musikklivet skal kunne gjøre en god jobb i lokalmiljøet, og gi barn, ungdom og voksne gode musikktilbud, gi befolkningen gode musikkopplevelser og bidra aktivt i lokalsamfunnet, trengs gode rammebetingelser. Gode rammebetingelser innebærer økonomiske tilskudd fra kommunen, et godt samarbeid med kulturskolen og skoleverket, tilgang på kvalifiserte dirigenter og instruktører. Fet Musikkråd vil presisere at vi er veldig glade for alle tilbud som gis via kulturskolen. For musikkorganisasjoner som tilbyr musikkopplæring til barn og unge er det viktig å ha et godt samarbeid med kulturskolen. En god kulturskole betyr veldig mye for kulturlivet i kommunen, og Fet kommune har i så måte vært heldige i mange år. Imidlertid har våre medlemmer store utgifter til instruksjon også utenfor kulturskolen. Vår oppgave er å belyse de økonomiske fakta for drift av kor og korps, og håper at dere som er den bevilgende myndighet forstår og vil bidra til å gi gode rammebetingelser for alle og muliggjøre et fortsatt aktivt frivillig musikkliv. For 2014 mottar Fet musikkråd kr til fordeling for sine medlemmer. For 2014 er fordelingen som følger: Sang- og musikkforening SUM Samlet tilskudd 2014 Fet Skolekorps 73737,50 Fet Janitsjar 30728,50 Fetsund Barne- og ungdomskor 17925,00 Fet Vokalgruppe Fet bygdekor 9659,00 Drift av Fet Musikkråd 2500,00 Total ,00 Oppsett som viser faktiske direksjon utgifter og kontingenter for våre medlemmer: Medlemmer av Fet musikkråd Utgifter til direksjon/instruksjon Årskontingent Ant. medlemmer 195

196 Fetsund barne-og ungdomskor Fet vokalgruppe Direksjon via kulturskolen: Totalt kr til kulturskolen. Direksjon via kulturskolen: 6000 Totalt kr til kulturskolen betales til kulturskolen 2060 betales til kulturskolen Fet bygdekor Direksjon: Fet skolekorps Direksjon hovedkorps: Instruksjon slagverk: Enkelttimer via kulturskolen : Direksjon juniorkorps via kulturskolen Direksjon aspirantkorps via kulturskolen Totalt kr utenom kulturskolen Totalt kr til kulturskolen (hvorav 2060 betales til kulturskolen og 2340 går til drift av korpset). Fet janitsjar Direksjon: Fet veterankorps Direksjon: 0 0 (mottar ikke støtte fra musikkrådet) 23 Instruksjon er den tyngste utgiftsposten for alle sang og musikkforeninger. Som det fremgår av oppsettet over så har korpsene store beløp og dekke inn til instruksjon utover hva kontingent dekker. I tillegg kommer alle kostander rundt instrument hold, rekvisita og noter. Fet musikkråd søker derfor om å få økt kommunalt tilskudd med kr til totalt kr per år. Vi vil i hovedsak benytte en økning på kr til instruksjon for korpsene men også gi utvidet støtte til instruksjon for korene. Det totale tilskudd vil da bidra til å gi gode rammebetingelser for kor og korps. Vi ber om at Fast utvalg for kultur og fritid behandler søknaden vår og gir oss tilbakemelding. Vi stiller svært gjerne opp for å belyse saken. Med vennlig hilsen Fet Musikkråd v/leder Hilde-Marie Rosvoll

197 13.4 Søknad fra Fetsund Lenser 197

198 13.5 notat Kirkelig Fellesråd Det er gitt en foreløpig ramme til drift av virksomheten (kirkelig virksomhet og drift av kirkegårder) til kirkelig fellesråd på kr Denne foreløpige rammen er basert på rammen for 2014 som var for liten, og som kirkevergen har søkt om tilleggsbevilgning til både 1. tertial og 2. tertial (siden det ble avslag ved behandlingen 1. tertial). Etter å ha lagt inn tall for 2015 i denne rammen så viser budsjettet et merforbruk i driften med kr ,-. Det er samtidig gitt en melding om å vurdere forholdene ved nedskjæring på 1% av driftsramme. Kirkevergen har vurdert hver driftspost, og skåret ned alle steder det kan være muligheter for å redusere noe. Det eneste som gjenstår å skjære i er stillinger. Her har vi for 2 år siden gjort en jobb ved å ta bort 50% renholder i kirker og kontorbygg. Arbeidet ble lagt ut på anbud til renholderfirmaer, og det rimeligste ble valgt. Innsparingen var ca. kr ,- i Avtalen er en 3-års kontrakt som gjelder fram til høsten Hvis vi skal opprettholde driften med kirkelige handlinger og gravferder så har vi ingen ansatte å redusere med. Bemanningen vi har pr i dag er ikke endret siden I disse årene har bare oppgavene blitt flere, og befolkningen har også økt. Vi er nå inne i en reformtid i kirken som krever ekstra med ressurser i forbindelse med høringssvar o.l. Vi har en tjenesteytingsavtale med Fet kommune som er siden Det betyr at en del tjenester som vi fikk som tjenesteyting tidligere nå blir fakturert kirkelig fellesråd direkte som belaster rammetilskuddet. Dette kan også sees på som en innsparing som fellesrådet har gjort. Vi er en liten stab som blir veldig sårbare så i stedet for enda flere nedskjæringer håper jeg på forståelsen av at vi ikke kan klare oss uten et minimum av driftstilskudd fra kommunen. Det betyr at vi trenger kr ,- i tillegg til den foreløpige rammen vi har fått, samt kr ,- til neste fakturering av beskjæring av trærne på Fet kirkegård. Vi fikk delt beløpet over 2 år. Sølvi Støvind Enga, 29. september

199 13.6 Kirkelig Fellesråd anonym minnelund 199