Utgave 8 - sommeren Aktiviteter. Brukermøter, kurs og opplæring. Temaer. Troponin - den viktige analysen. Soga om D-vitaminet og helsa.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utgave 8 - sommeren 2012. Aktiviteter. Brukermøter, kurs og opplæring. Temaer. Troponin - den viktige analysen. Soga om D-vitaminet og helsa."

Transkript

1 Vitenskapelig artikkel Avsender: Siemens Healthcare Diagnostics PB. 7, 0613 Oslo Vitenskapelig artikkel NextLevel Et innblikk i norsk laboratoriemedisinsk hverdag Answers for life. Utgave 8 - sommeren 2012 Lokal kontaktinformasjon Siemens Healthcare Diagnostics Postboks 7, 0613 Oslo Østre Aker vei 90, 0596 Oslo Siemens Healthcare tilbyr en bred portefølje innenfor bildediagnostikk, laboratoriediagnostikk og kliniske ITløsninger. I tillegg tilbyr vi innovative løsninger for behandling innen kreft, kardiologi og nevrologi. Siemens brukte over 3,8 milliarder EURO på forskning og utvikling i Dette sikrer gode løsninger innenfor en rekke kliniske fagfelt, samt stadig nye muligheter til å effektivisere arbeidsprosesser innen helsesektoren. Globalt har Siemens over 160 års erfaring som leverandør av medisinskteknisk utstyr. Service- og supporthenvendelser Helpdesk: Tlf. sentralbord: Faks: Aktiviteter Brukermøter, kurs og opplæring Temaer Troponin - den viktige analysen Soga om D-vitaminet og helsa Innblikk Morten Engzelius - brenner for gode helsetjenester Profil Laboratoriet, Sykehuset Innlandet Sanderud 2 - NextLevel 3 - NextLevel

2 Siemens Fagmøte Siemens profil Serviceingeniør Arne Kristoffer Hygen E-post: Tlf: Siemens Academy Days mars ble Siemens Academy Days arrangert for 2. gang. Arrangementet - som har som mål å samle helsepersonell til gode diskusjoner, brukermøter og faglig påfyll - hadde i år over 130 påmeldte og mer enn 20 foredragsholdere på tre dager. Hvordan vil du beskrive jobben din? Jeg jobber som Field Service Engineer, dvs. at jeg følger alt som skjer med et instrument fra installasjon til utrangering. Underveis i instrumentets levetid har vi kontinuerlig oppfølging av instrumentet med planlagte servicer og oppgraderinger, samt feilsøking og reparasjoner ved driftsstans. Vi utnytter hele avdelingens kompetanse ved at vi stadig reiser ut sammen, eller diskuterer utfordringer over telefon. Ved ekstra kompliserte problemstillinger har vi også kontakt med eksperter fra Siemens rundt om i verden. Hvordan er en vanlig arbeidsdag? De fleste av mine arbeidsdager foregår ute hos våre hyggelige kunder. Enten starter jeg dagen hos kunden, eller så går turen først innom kontoret for oppdatering på instrumenter eller innkomne telefoner. Mange dager er jeg ikke på kontoret i det hele tatt. Hva gjør at du trives på jobben? Gode, dyktige kollegaer og hyggelige kunder. Det er viktig for meg å jobbe i en organisasjon som oppleves som profesjonell både i innsalgsprosessen, under installasjon og gjennom instrumentets levetid. Det er utrolig gøy å jobbe i en stor organisasjon som Siemens, hvor man har samlet så mange mennesker med et høyt faglig kompetansenivå. Det gjør hverdagene spennende. Hva liker du å gjøre i fritiden? Jeg er glad i livet på sjøen. Tre ukers sommerferie tilbringes derfor gjerne i båt med familien. Jeg er også med i et jaktlag som driver med småviltjakt i de svenske skoger. I tillegg liker jeg å følge opp barna på fotballtrening, svømming og cross-kjøring. Fra venstre: CEO Wesley Caple, applikasjonsspesialist Samra Brguljak og assistent Janne Andresen Foran: Beathe K. Mittet. Bak: Mette E. Johansen, begge fra Vestre Viken HF Bærum Aktuelt Flere unge menn bør teste seg for klamydia Antall tilfeller diagnostisert for genital klamydiainfeksjon er stabilt høyt i Norge. I 2011 ble det diagnostisert tilfeller av infeksjonen. Folkehelseinstituttet oppfordrer flere - særlig unge menn - til å teste seg. Klamydia er i dag den mest vanlige seksuelt overførbare bakterielle infeksjonen i Norge. Sju av ti som fikk diagnostisert klamydia var under 25 år, og 61 % av de diagnostiserte var kvinner Har du hatt ubeskyttet sex med en som har klamydia, kan du være smittet uten at du merker det. Klamydia er uten symptomer i % av tilfellene. Du kan derfor lett overse sykdommen. Ubehandlet kan klamydia i enkelte tilfeller gi komplikasjoner både hos menn og kvinner. Problemer med å bli gravid er eksempel på dette. Kilde: 2 - NextLevel Aktuelt Utvidet tilbud fra NOKLUS I samarbeid med erfarne sykehjemsleger har Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (NOKLUS) utarbeidet sykehistorier til bruk for urinprøver ved sykehjem. NOKLUS har tidligere utarbeidet sykehistorier som belyser viktige og hyppige laboratorierelaterte problemstillinger i allmennpraksis. Nå ønsker NOKLUS å gi et tilsvarende tilbud til sykehjemsleger. Kilde: Siemens Academy Kurs og brukermøter Automasjonsdagen (diskusjonsforum) 6. juni 2012, Oslo Temadag i Hemostase 7. juni 2012, Oslo Klinisk Kjemi dagen (diskusjonsforum) 25. oktober 2012, Oslo Immunkjemi dagen (diskusjonsforum) Høsten 2012 Brukermøte i pasientnær analysering januar 2013, Gardermoen Temadag i misbruksanalyser 13. mars 2013, Oslo Siemens Academy Days september 2013, Lillestrøm Nextlevel Ansvarlig: Forsidefoto: Siemens Healthcare Tonje Meluken Morten Engzelius, Nesbru lesesenter og Vestre Viken HF Diagnostics, Norge Merethe Sanna Think pink Siemens er lidenskapelig opptatt av å oppdage, behandle og motarbeide noen av de dødeligste sykdommene i verden. Blant annet jobber vi iherdig med å fange opp og behandle brystkreft noe vi ser med blant annet Her2neu-tester, mammografi og stråleterapi. Deltakerne ble derfor allerede i inngangspartiet møtt av Siemens-medarbeidere med rosa skjerf og slips for anledningen. I tillegg støttet man kreftforeningen ved innkjøp av rosa sløyfer til alle deltakerne. Det rosa temaet var fremtredende gjennom alle de tre dagene. Wesley Caple, CFO i Siemens Healthcare, forteller at dette er et av høydepunktene for han som leder. - Dette er en enestående sjanse for oss til å komme i direkte kontakt med kunden, både i formelle og uformelle settinger. Jeg tror at dette tilrettelegger for at vi kan videreutvikle vårt samarbeid, sier Caple. Jeg syns det er veldig positivt at så mange har valgt å melde seg på årets arrangement, avslutter han. En hyllest til bioingeniører Alle var på plass i god tid i den store salen på Thon Hotell Arena i Lillestrøm da Siemens Academy Days ble sparket i gang av Wesley Caple. Wesley startet med å vise en spesiallaget film dedikert til bioingeniører og den jobben de gjør. Han oppfordret alle til å spre budskapet og filmen. Filmen finner du å ved å søke på: En hyllest til bioingeniører. Bærekraftig Helsevesen Videre snakket Wesley om sustainable healthcare om hvordan vi på en solid og forsvarlig måte må forvalte våre ressurser - både med tanke på miljø, mennesker og økonomi. Det er uunngåelig at ressursknappheten vil gå utover hvordan man blir tatt vare på som pasient og når man blir gammel. Målet må være å minske belastningen for hvordan dette vil påvirke hver og en av oss, uavhengig om vi er bosatt i Norge eller andre deler av verden. Wes gav ordet videre til Tor Lea fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, som kunne fortelle om vårt forhold til mat og hva dette kan føre til. Den erfarne professoren var en tydelig hit blant de fremmøtte og hadde en rekke interessante betraktninger. Johan Moan fra OUS Radiumhospitalet/ Universitetet i Oslo, startet sitt foredrag med et fantastisk dikt som grep tak om samtlige i salen. Ragnar Telhaug fra Vestre Viken kunne fortelle oss at Norge har en god kreftbehandling sammenlignet med andre land, men at det fremdeles er 40 % som ikke helbredes. Han bemerket at det var flott at noen hadde tatt initiativ til å lage en film som hyllet den jobben bioingeniørene gjør. Og at det var på tide at noen satte søkelys på nettopp dette. Hans diskusjoner omkring strålebehandling og eventuelle undervurderinger av slik behandling ble tatt godt imot i salen. Teknisk halvtime I den tekniske halvtimen fikk man anledning til å få mer informasjon om instrumentene, samt diskutere tekniske problemstillinger. Tilbakemeldingene i etterkant viser at noen ønsker mer, mens andre ønsker mindre av dette. - Jeg har erfart at gruppedynamikken og graden av åpenhet har stor innvirkning 3 - NextLevel

3 Fagmøte Fagmøte Fornøyde damer gir terningkast fem Det er viktig å få ny input fra fagmiljøet for å kunne utvikle seg videre i sitt daglige arbeid. Adm. Dir. Lars H. Vorland fra Helse Nord RHF på hvordan den tekniske gjennomgangen oppleves. Vi ønsker full åpenhet og setter stor pris på innspill og ønsker i forkant. På denne måten kan vi gi deltakerene så gode svar som mulig, sier serviceingeniør Øyvind Pedersen i Siemens. Banebrytende leverfibrose-test Dr. Hans ljpelaar fra Siemens i Nederland fortalte publikum om vår nye blodprøvetest for påvisning av leverfibrose (Enchanced Liver Fibrosis test - ELF). Testen er den første automatiserte og standardiserte blodprøvetesten for påvisning av leverfibrose. Resultatet foreligger på under en time og kan i mange tilfeller erstatte leverbiopsi. For å lese mer om denne testen, gå inn på: Parallellsesjoner: Gruppearbeid, Troponindebatt eller Lederseminar? Første del av dag to var fylt med en rekke interessante diskusjoner og foredrag. Mens deltakerene på hematologibrukermøtet løste praktiske plot, fikk immunkjemi deltakerene høre Torbjørn Omland fra AHUS/Universitetet i Oslo snakke om Troponin I og T. I tillegg fikk vi høre fra Jørgen Gravning fra AHUS og Dan Atar fra OUS, Ullevål, før de alle møttes til en paneldebatt om Troponiner. Kloke betraktninger fra helsetoppene Adm. Dir. Lars H. Vorland fra Helse Nord RHF hadde konkrete tall for de ulike helseregionene. Noen av tallene var kanskje overraskende for enkelte. Han kunne blant annet fortelle oss at bare i Helse Nord bruker vi 1,9 milliarder i året kun på pasienttransport. Han forespeilet også at OUS ville bruke fire til fem år på Tor Lea fra Universitetet på for miljø- og biovitenskap, Ås å snu et negativt resultat til et overskudd. Han poengterte videre at med en forventet pasientvekst på 30 % over få år, var det ulike fornyingsprosjekter på sykehussiden som var sentralt i hans strategi. Selv med en noe dyster spådom om hvordan helse-norge vil se ut i år 2030, fotalte Vorland at ny teknologi kan gjøre bildet litt lysere. Han viste spesielt til nasjonalt helsenett, felles elektronisk pasientjournal, e-helse og telemedisin. Adm. Dir. Stener Kvinnsland i Helse Bergen HF tok ordet for å diskutere hvem som skal drive diagnostikken fremover og hvordan. Kvinnesland fortalte at vi i år 2025 vil ha 20 % flere krefttilfeller enn hva vi har i dag. Han mente vi har hatt, og sannsynligvis fremdeles kommer til å ha, en fantastisk utvikling innen bildediagnostikk. Videre sa han at forbruksog arbeidsmønstrene på sykehusene kommer til å endre seg. Dette betyr at røntgenlaboratorier sannsynligvis vil legges ned, kliniske spesialiteter vil ta over og vi vil se mer jobbglidning enn tidligere. Fokuset vil være på mer forskning og mer spesialisering. Helseseminaret I helseseminaret fikk vi blant annet høre om internasjonale megatrender og deres påvirkning på helsevesenet. Helge Brunborg fra Statistisk sentralbyrå ga oss noen interessante betraktninger om hvor gamle vi kan bli, og at det er store skjevheter i forhold til hvor vi bor i landet. Legers kunnskap om kostander og i hvilken grad tar de hensyn til disse Hans Olav Melberg fra Universitetet i Oslo/SIRIUS presenterte sitt arbeid om Øyvind Skadberg fra Stavanger Universitetssykehus kostnader og kostnadsbevissthet blant leger. Studien viste blant annet at ca 50 % av legene har kunnskap om de faktiske kostandene forbundet med en behandling, og at kun halvparten av disse igjen velger behandling med hensyn til dette. Han lot det stå som et ubesvart spørsmål om dette er noe legene bør rette seg etter eller ikke. Folkekjære Trond Viggo Torgersen fikk mange til å trekke på smilebåndene under hans foredrag om forskjeller i kommunikasjon mellom kvinner og menn. Brukermøte i klinisk kjemi / plasmaproteiner og infeksjonsserologi Denne dagen inneholdt en fin blanding av foredragsholdere som snakket om alt fra Lyme Borreliose, utvikling innen biokjemi de siste førti årene og betraktninger rundt Reiber-metodikk. Dagen ble rundet av med et foredrag om Hverdagskjemi av en engasjert Svein Stølen fra Universitetet i Oslo (bildet nedenfor). Fra venstre: Kjersti Nymoen, Kristine Aasbrenn Fiskum og Inger Svendsen, Hormonlaboratoriet, OUS Aker. - Dagene her på Siemens Academy Days har vært veldig bra, sier de tre bioingeniørene vi finner utenfor den store salen på hotell Arena i Lillestrøm. Inger, Kjersti og Kristine fra Aker Sykehus trekker frem interessante forelesninger og mye faglig utfordrende materiell. De syns det er viktig å få ny input fra fagmiljøet for å kunne utvikle seg videre i sitt daglige arbeid. Alle tre mener det tekniske innholdet ble presentert på en folkelig måte, noe som engasjerte dem som tilhørere. Til daglig jobber de tre bioingeniørene med hormonanalyser. I snitt har de over 33 års erfaring hver seg til sammen over 100 år! Det er ingen tvil om at disse Hold av dagene Siemens Academy Days 2013 Dato Hva skjer? For hvem? Tirsdag Onsdag Torsdag Parallelle brukermøter: Hematologi Immunkjemi Hematologi brukermøte forts. Immunkjemi brukermøte forts. Lederseminar Helseseminar Parallelle brukermøter: Klinisk kjemi og Plasmaproteiner Infeksjonsserologi damene vet hva de snakker om. De sier selv at det var mye av stoffet de allerede var klar over, men at måten det ble presentert på gjorde at man kunne tenke over kunnskapen på en litt annen måte enn tidligere. - Det viktigste med slike kurs er å friske opp den teoretisk kunnskapen. Det er alltid positivt å diskutere med kollegaer i formelle og uformelle settinger som Siemens Academy Days byr på, sier Kjersti. Kristine og Inger nikker enig. De har alle vært med på Siemens Academy Days tidligere. I år syns de det var en fin blanding av foredragsholdere, For bioingeniører og annet fagpersonale For bioingeniører og annet fagpersonale For alle som jobber med diagnostikk i helsevesenet For bioingeniører og annet fagpersonale og at arrangementet var ryddig og fint lagt opp. - Det at vi på Aker har fått være med på å utvikle agendaen for immunkjemi brukermøtet er veldig positivt, sier Inger smilende, men det var jo mye vi ikke visste også. Blant annet ble vi positivt overrasket når vi så at Siemens har valgt å fokusere på brystkreft-saken. Damene gir arrangementet terningkast fem, og håper de får anledning til å være med på Siemens Academy Days neste gang også. 4 - NextLevel 5 - NextLevel

4 Fagartikkel Fagartikkel Troponin - den viktige analysen På årets Siemens Academy Days 7. mars 2012 satte vi fokus på troponiner; Troponin I og T Identiske markører eller Tvillingbrødre? Grunnen var å stadfeste om noen fortsatt skulle være i tvil at disse to markørene er like gode til det de brukes oftest til i dagens helsevesen; diagnostisering av akutt hjerteinfarkt. Talen var klar og tydelig; kardial Troponin I (ctni) og Troponin T (ctnt) er ikke identiske, men tvillingbrødre der den ene går, går også den andre - og de er like gode markører for å stille diagnosen akutt hjerteinfarkt (AMI). av Katrine Kristiansen, Siemens Healthcare Diagnostics Illustrasjon (11): Kari C. Toverud CMI (sertifisert medisinsk illustratør) Om man velger å se alle aldersgrupper under ett er akutt koronarsyndrom (AKS - et bredt spekter av akutt iskemisk koronarsykdom) samlet sett den hyppigste dødsårsaken her i landet (1). Hjerteinfarkt rammer mer enn nordmenn hvert eneste år og skyldes som oftest en blodpropp i hjertets kransårer som blokkerer blodforsyningen og dermed fører til at deler av hjertemuskelen dør. Flere og flere overlever heldigvis hjerteinfarkt på grunn av behandlingsfremskritt i senere år - og Norge ligger i dag på verdenstoppen i rask diagnostisering og behandling av disse pasientene. Flere anerkjente foredragsholdere belyste temaet Vi invitert følgende forelesere for å belyse temaet: Dan Atar, professor og avdelingssjef ved kardiologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Torbjørn Omland, professor i indremedisin ved Universitetet i Oslo og overlege i hjertesykdommer ved Akershus Universitetssykehus Jørgen Gravning, lege i sepsialisering ved Akershus Universitetssykehus. Det hele ble avrundet med en paneldebatt. I løpet av denne formiddagen var de innom mange viktige temaer angående troponiner: hva er troponin, hvor finner vi dem, biokjemi, hva betyr påvisning, hva betyr ulike nivåer av troponin, analysens diagnostiske og prognostisk nytteverdi, analytisk sensitivitet, korrrelasjon mellom ulike analyser, internasjonale retningslinjer for diagnostisering av AMI med mer. Diagnostikk av akutt hjerteinfarkt er blitt forbedret de siste tiårene, og i dag anvendes anerkjente verdensomspennende retningslinjer. I tidligere WHOkriterier for diagnostisering av AMI stod EKG (Elektrokardiogram, oppdaget på 1880-tallet av Augustus Waller, først publisert slik vi kjenner det i 1902 av Willem Einthoven) (2) - som viser forandringer under iskemi og nekrose, særlig i ST-segmentet sentralt. Dynamiske forandringer, samt anamnese med typiske retrosternale, protraherende brystsmerter (> 30 min), var viktig for å sette diagnosen. Biokjemi, den gangen stigning av CK-MB (myokardspesifikk kreatinkinase) i blodet, var ikke nødvendig når de to andre kriteriene var oppfylt. Så oppdaget man Troponin - et hjertespesifikt protein som forteller om myokardnekrose. Troponinanalysene ble kommersielt tilgjengelig og i år 2000 tok denne biokjemiske markøren ett stort steg frem i rampelyset når ESC (European Society of Cardiology) og ACC (American College of Cardiology) sammen kom med sine nye internasjonale anbefalinger (3). Nå ble biokjemien nødvendig for AMI diagnosen økt troponin (stigning og/ eller fall) hos pasienter med iskemi over 99-prosentilen hos en referansepopulasjon (infraktgrenseverdi når analysens analytiske usikkerhet er lik 10 % eller lavere); i tillegg til enten typiske symptomer, spesifikke EKG-funn eller bildediagnostiske forandringer. Selv om troponinene er hjertespesifikke markører, er det bare akutt iskemisk myokardskade som kvalifiserer for diagnosen hjerteinfarkt. Parallelt med at det stadig har kommet nye og mer sensitive troponinmetoder på markedet, har man også fått bredere forståelse av patofysiologien ved AMI. De internasjonale retningslinjene endrer seg og i 2007 publiseres konsensusdokumentet Universal Definition of Myocardial Infarction (4), hvor man for første gang også innfører en kategorisering av hjerteinfarktene (fem ulike typer). Biokjemiske kriterier - typisk stigning og/eller fall av troponin over 99-prosentilen i en referansepopulasjon - er nok for AMI diagnosen, også uten EKG-forandringer dersom det foreligger symptomer, typiske eller atypiske, som er suspekte for et pågående eller gjennomgått infarkt. Definisjonen blir mer orientert mot kliniker, heller enn epidemiologi. Troponin I vs T Det finnes èn ctnt og mange ctni metoder på markedet. Siden det ikke finnes en internasjonal standardisering gir de ulike troponin I metodene forskjellige nivåer. Men dette er uproblematisk for klinikerne så lenge man er kjent med hvilken metode og hvilken infarktgrense man opererer med for akkurat denne metoden. Jørgen Gravning har sammen med flere leger og kardiologer, bl.a. Torbjørn Omland, gjort et større studie (458 pasienter med akutt koronarsyndrom henvist til Rikshospitalet for koronar angiografi) hvor de bl.a. har sammenlignet de mest brukte troponinmetoder i Norge. Han kunne konkludere med at: Det er ingen forskjell mellom ctnt og ctni når det gjelder; diagnostiske egenskaper, prediksjon av revaskulariseringsbehov, korrelasjon til hjertefunksjon eller predikasjon av infarktstørrelse (5). Påvisning av troponin indikerer skade på hjertemuskulaturen, men ikke all troponinstigning skyldes iskemisk hjertesykdom. Også andre sykdomstilstander som hjertesvikt, nyresvikt, lungeembolisme og myokarditt kan forårsake troponinstigning. Nivåene av de to molekylene sier noe om omfanget av hjertemuskelskaden høye nivåer ses ved AMI, lavere nivåer ved myokarditt, hjertesvikt, lungeembolisme, nyresvikt og akutte arytmier (6). Man ser flere positive troponinprøver nå enn tidligere fordi metodene har blitt høysensitive. Og med høyere sensitivitet faller som kjent spesifisiteten. Er det av klinisk betydning å detektere veldig lave nivåer av troponin? Svaret er klart JA. Enhver skade på hjertet detektert ved troponin indikerer en dårligere prognose for pasienten (7). Troponinkonsentrasjoner har vist seg å ha så vel prognostisk som diagnostisk nytte. Vevsspesifisiteten til ctn må ikke forveksles med spesifisiteten til skadens mekanisme (8). Ei heller anta at økte troponinnivåer er falske positive! Torbjørn Omland avsluttet sitt foredrag med følgende: ctni og ctnt har til alle praktiske formål lik diagnostisk og prognostisk verdi over spekteret av kardiovaskulær sykdom. Og de nye høysensitive metodene har økt den diagnostiske og prognostiske verdi sammenlignet med tidligere, mindre sensitive metoder. Dan Atar avsluttet paneldebatten med følgende: Har man valget mellom en myokardskademarkør som har diagnostisk styrke eller prognostisk styrke, så velger man i klinikken utvilsomt den som har størst diagnostisk treffsikkerhet og her er de to troponinanalysene like gode. Oppsummering I dag oppdager man stadig flere sykdomstilstander, utenom den iskemiske, som årsak til troponinstigningen. Troponin har fått en lavere klinisk spesifisitet for hjerteinfarkt til tross for nærmest absolutt organspesifisitet. Det man vet med sikkerhet er at jo høyere troponinverdien er, jo større er sannsynligheten for akutt hjerteinfarkt. Nettopp derfor kreves det i dag at hver enkelt pasient bedømmes i sin kliniske kontekst diagnosen AMI må være basert på mer enn troponinmålinger og EKG (9). Referanser (1) Statistisk sentralbyrå 2012 (2) Einthoven W. Galvanometrische registratie van het menschelijk electrocardiogram. I: Rosenstein SS. Herrineringsbundel. Leiden: Eduard Ljdo, 1902: 107. (3) J Am Coll Cardiol 2000;36: (4) Thygesen K, Alpert JS, White HD et al. Universal definition of myocardial infarction. Circulation 2007; 116: (5) Gravning J, presentasjon på Siemens Academy Days 2012 (data blir snart publisert) (6) Saiki et al. Circ J. 2007; 71: (7) Alpert et al. J Am Coll Cardiol Sep;36(3): (8) Morrow et al. Clinical Chemistry 2007; 53: (9) Atar D. Hvordan diagnostisere hjerteinfarkt i 2012?, Tidsskr Nor Legeforen nr. 3, 2012; 132: (10) Jørgen Lyngbye, Norsk håndbok i laboratoriemedisin, 1999 (11) Illustrasjon fra Tidsskr Nor Legeforen nr. 3, 2012 Troponinkomplekset finnes i de tynne proteintrådene i muskelcellenes myofibriller, og består av tre lavmolekylære polypeptidkjeder Troponin I, T og C. De er alle involverte i muskelkontraksjonen. Troponinene finnes i så vel skjelett- som hjertemuskulatur, men strukturen (aminosyresekvensen) viser forskjeller noe som gjør det mulig å fremstille monoklonale antistoffer med spesifikk binding til ctni og ctnt fra hjertevev(10). Det er viktig at analysene inneholder antistoffer rettet mot den delen av molekylet som er mest stabil, altså det området på proteinet som påvirkes minst av proteolytiske enzymer i blodbanen. 6 - NextLevel 7 - NextLevel

5 Fagartikkel Soga om D-vitaminet og helsa Den vitskapelege litteraturen om D-vitaminets gode helseverknader har eksplodert dei siste åra. Dei fleste ekspertane seier at folk i Vesten har for låge D-vitaminnivå. Styresmaktene innan helse har berre tenkt på beinsjukdommar, og gløymt alt anna, som kreft, MS, hjartesjukdommar og diabetes, seier dei. Styresmaktene på si side, seier folk har nok D-vitamin. Meir kan vera giftig, seier dei. Lat oss sjå om sjølve evolusjonen kan opplysa oss i dette vanskelege spørsmålet. Har D-vitaminhistoria noko å fortelja? Av Johan Moan, Forskar ved Radiumhospitalet, prof. ved UiO. Medlem av Det Norske Vitskapsakademiet. Det er to kjelder for D-vitamin som folk kan gjera seg nytte av: sol og feit fisk. Levesettet vårt har endra seg drastisk etter krigen, noko som har endra tilgangen vår på D-vitamin. Færre av oss har utearbeid, og fiske-eting er upopulært mange stader, ikkje minst blant ungdom. Vi har jamt og trutt lagt oss ut, og sidan D-vitaminet er feittløyseleg, gjer dette at det vert mindre D-vitamin i blodet. Soga om D-vitaminet fortel mykje som vi gjer klokt i å akte på. Det kan gje oss betre helse og betre økonomi. Soga om D-vitaminet Soga om D-vitaminet går mest like langt attende som soga om sjølve livet. For to-tre milliardar år sidan vart liv laga i ursuppa. Urcellene nytta tidleg kalsium frå vatnet dei flaut i til overføring av signal. Da dei for nær ein milliard år sidan tok til å laga seg skal, trong dei D-vitamin. Fytoplankton (Emiliania huxleyi) og diatom (Skeletonema menzelii) har vore til i meir enn ein halv Rakitt, eller engelsk syke, er i de fleste tilfeller en uttalt og langvarig mangel på D-vitamin hos barn. D-vitamin hjelper kroppen med å ta opp kalsium og fosfat som barn trenger for å bygge sterke bein. Mangelen på D-vitamin gjør seg særlig gjeldende rundt vekstsonene i de lange beina, noe som fører til veksthemming og forsinket skjelettutvikling. Knoklene til barna blir myke og svekkede. Når barnet begynner å gå, vil vektbelastningen føre til at leggene buer utover - og forårsaker uttalt hjulbenthet. Betegnelsen engelsk syke skriver seg fra tiden rundt 1900-tallet da tilstanden opptrådte i stort antall (endemisk) i større byer i England. Kilde: (norsk helseinformatikk) milliard år. Når sola skin på dei, lagar dei vitamin D2. Nokre forskarar trur at urcellene òg brukte D-vitamin som ein antioxidant og som eit solfilter. Det absorberer nett den solstrålinga (UVB) som kan gje mutasjonar og skadar. Da livet kraup opp av vatnet, måtte det ha eit skjelett. No kunne ikkje kalsium og fosfor lenger takast rett inn i cellene frå vatnet, men måtte koma gjennom maten. D-vitaminet fekk ei nøkkelrolle. Opp gjennom tida gjorde D-vitaminet jobbane sine godt, både i plante- og dyreriket. For fleire millionar år sidan reiste våre formødrer seg opp på to ein stad i det sentrale Afrika, der naturen endra seg brått, evolusjonen skaut fart og sola var sterk. Desse hadde truleg ei mørk hud for å verna blodårene sine. Nokre forskarar trudde feilaktig at brunfargen var der for å hindra at sola laga så mykje D-vitamin at menneska vart forgifta. Rett nok lagar 20 minuttar midtsommarsol internasjonale einingar D-vitamin (uten solkrem), like mykje som i ei halv tranflaske. Men ingen har sett D-vitaminforgifting etter soling. Vi toler mykje! Sola kan ikkje laga meir D-vitamin enn det finst materiale (7-dehydrokolesterol) til i huda. Menneska flytta smått om senn nordover, i fleire bølgjer. Då miste dei mykje av brunfargen sin, av di dei trong meir D-vitamin. Ein person med mørk hud treng fem til sju gonger meir sol for å få nok D-vitamin enn ein kvit person. Difor syner det seg den dag i dag at mørkhuda folk oftare har D-vitaminmangel enn kvite ved same breiddegrad. Hudfargen viser kor umåteleg viktig D-vitaminet er. Vi mørknar om våren og kvitnar om hausten - altså ikkje uten grunn. Ei menneskegrein, kalla neanderthalarane, døydde ut i ein periode mellom og år sidan, mot slutten av den siste istida. Tida var kald og dei trong å kle seg godt. Dei var, som borna våre i dag, ikkje fiskeentusiastar. I ei utgraving av ein av buplassane deira (Salzgitter Lebenstedt) fann dei berre tre små fiskeskjelett mellom beinrestane av åtti reinsdyr, seksten mammutar, seks bisonar, fire nasehorn, fire hestar og to flodhestar. Eit slikt kosthald gjev ikkje mykje D-vitamin! Men forfedrane våre, Cro Magnon-folka som no kom, dei fiska med ymse reiskapar. Teoriane om D-vitaminmangel hos neanderthalarane fekk stød då røntgenundersøkingar av tenner og skjelett viste klåre teikn på rakitt (Ivanhoe, Nature, 1970). I 1921 tok han til å behandla med sol. Dei skjøna kvifor tran og sol verka likt då dei såg at tran jamvel verka om ho vart smurt på huda: Sol laga tranvitaminet i huda... Ei norsk undersøking frå 1930-åra viser klårt kosthaldet si rolle. Ein studerte tre folkegrupper ved Varangerfjorden: samar, nordmenn og finnar. Sjølv om samane var fattigast og hadde den dårlegaste hygienen, var dei minst plaga av rakitt, av di dei åt mest fisk. Ein romersk lækjar skildra i det første hundreåret beindeformasjonar som kan minna om rakitt. Men dei to som først forska seriøst på rakitt, var Francis Glisson ( ) og Daniel Whistler ( ). Dei skildra rakittsjukdommen godt, sa at han var ny, men fann korkje kjelde eller kur. Lækjarar meinte at skjørbuk og rakitt var same sjukdommen. No gjekk det 240 år før noko viktig hende. I medan auka rakitt og andre beinsjukdommar i omfang. Kvinner med misdanna bekken fekk harde fødslar. Då kom lækjarane på å forløysa born med tong, så oppfinninga av denne fødselshjelpa har samanheng med D-vitamin-mangel. Lækjarar diskuterte rakitt-kjelda. Fire kjelder vart nemnde: låk kost, lite mosjon, dårleg hygiene og innestengd, kvalm luft med mystiske gassar i. Rakitt auka i omfang etter kvart som folk flytta frå landet til byane der gatene var tronge, og kolrøyken låg som eit slør i lufta. Jamvel dyra i London fekk rakitt! I 1789 skreiv ein kar i Manchester at den gamle folkemedisinen tran var bra mot gikt. Polakken Sniadecki merkte seg i 1822 at rakitt var vanlegare inne i Warzava enn på landet utanfor og kom på tanken at mangel på sol kunne spela inn. Ved forsøk fann han at det var rett, og oppmoda folk til å senda ungane sine meir ut i sola! Fem år seinare fann ein franskmann at kjerringrådet trandrikking lækte, ikkje berre gikt, men òg rakitt. Men korleis kunne sol og tran verka likt? Solhypotesen fekk stød då tyskaren Kassowitz i 1884 viste at fleire born vart sjuke om vinteren enn om sommaren. Den engelske lækjaren Theobald Palm reiste til Japan som misjonær kring 1890 og fann ingen born med rakitt der. Misjonærvennene hans i Mongolia, i Mansjuria og på Java fann heller ikkje rakitt. Ein sa at engelske born med rakitt vart friske når dei kom til Java. I Mongolia skein sola jamt ti månader i året, og borna sprang nakne i solskinet - jamvel om vinteren på frosne elvar. Theobald Palm løyste gåta - solmangel gjev rakitt! Sjukdommen hadde stort omfang: I Boston hadde 80 % av borna under to år rakitt. Tranforskarane og solforskarane Edward Mellanby ( ) i London, fann i åra kring den første verdskrigen at dyr med rakitt kunne lækjast med tran. London-forskarane held frå den tida kosthaldet hovudansvarleg for rakitt, og har til denne dag hatt makt over lækjarane. Mot mat- og transkulen i London sto solskulane i Glasgow, Tyskland og USA. Dei såg på førekomsten i ymse folkegrupper - nett som Palm og Sniadecki hadde gjort tidlegare. I solrike India fann ein ofte rakitt og beinsjukdomar mellom velfødde, slørberande muhammedanarkvinner - sjeldnare mellom rike hinduar, og aldri mellom fattige og utearbeidande hinduar, jamvel om kosten deira var dårleg. Tyskaren Huldschinsky kurerte i 1919 rakitt-born med UV-stråling frå ei lampe. Han og amerikanaren Hess viste at UVstrålinga tilførte blodet eit lækjande element, sidan dei kunne kurera ein rakittarm hos eit barn ved å bestråla den andre armen. Hess viste at svarte rotter trong mykje meir UV-stråling for å verta lækte enn kvite rotter trong. Samstundes fann han at svarte born oftare fekk rakitt enn kvite born. Altså stengde den svarte hudfargen helseverknaden i UV-strålinga ute. Alt i 1917 kurerte han sjuke, svarte born med tran. I 1921 tok han til å Fagartikkel behandla med sol. Dei skjøna kvifor tran og sol verka likt då dei såg at tran jamvel verka om ho vart smurt på huda: Sol laga tranvitaminet i huda! Dei fann at bestrålt rotteskinn og bestrålt lever, transplantert til sjuke rotter, kunne lækja dei. Snart synte det seg at bestrålte matvarer, især gjær av typen ergot, òg verka lækjande. Slik starta dei å laga vitamin D2 (ergokalsiferol) for mattilsetjing. I dag veit vi at denne D-vitaminforma er ca tre gonger mindre verksam enn vitamin D3 (kolekalsiferol) som sol og tran gjev oss. Kva er eit vitamin? Tran har både vitamin D og vitamin A, og ein trudde at A-vitaminet, som kunne lækja nattblinde, og verka mot rakitt. I 1928 fann Mc Collum på å koka tran med luft til stades. Då verka ikkje trana lenger på nattblinde, men ho kurerte rakitt framleis. Mc Collum kalla det nye vitaminet D, som det neste i rekkja etter dei alt kjende vitamina A, B og C. Namnet vitamin tyder livsamin. Aminer er kjemiske stoff i slekt med ammoniakk. Då dei seinare fann at ikkje alle vitamina hadde aminer i seg, sløyfa dei e-en i det engelske ordet for amin. Vitamin er katalysatorar som kroppen ikkje kan laga sjølv. Norsk pionerarbeid Vi her i Noreg har òg gjort pionerarbeid innan D-vitaminforskinga. Varanger-undersøkinga er alt omtala. Norske forskarar var mellom dei som viste at D-vitaminnivået i blodet er høgst om sommaren, jamvel i Tromsø der dei et mykje fisk om vinteren. Vi på Radiumhospitalet og andre forskarar har funne at overlevingssjansane for mange kreftpasientar betrast om dei har rikeleg med D-vitamin i blodet. D-vitaminet bremsar celler i å utvikla seg til kreftceller. Både førekomst og død av mange typar kreft minkar med aukande soldosar. Til dømes er menn som har fått mykje sol i barndommen, mindre utsette for kreft i prostata enn menn som har fått lite sol. Og i fleire land minkar førekomsten av kreft, MS, diabetes og hjartesjukdommar med årleg soldose. D-vitaminet vernar òg mot mange immunsjukdommar, til dømes influensa - som kjem jamnast når D-vitaminnivået er lågt om vinteren. 8 - NextLevel 9 - NextLevel

6 Fagartikkel Innblikk Berre 20 minuttar sommarsol (uten solfaktor) på heile kroppen gjev meir D-vitamin enn skeier tran! sjanse til å verta schizofrene! Den gåtefulle sjukdommen fibrositt kan òg betrast. Kromosomane vert meir stabile, og hadde vi eit sommarnivå av D-vitamin året rundt, ville vi truleg i gjennomsnitt leva fem år lengre! Men det er viktig å vera kritisk og varsam og halda beina på jorda. Sluttord Brenner for gode helsetjenester Morten Engzelius brenner for gode og koordinerte helsetjenester. Derfor bruker han sin egen rolle som konsulent i Helse Sør-Øst med fokus på Samhandlingsreformen og Praksiskonsulentordningen for alt den er verdt. Tekst og bilde av journalist Inger Lise Welhaven Korleis verkar D-vitaminet på cellenivå? D-vitaminet verkar på to vis: Ein rask verknad skjer ved at det hektar seg i cellemembranane og endrar transporten av molelyl inn og ut av cellene. Ein sakte verknad ved at det går inn i cellekjernane, bind seg til DNA og verkar på mange hundre gener. Er sol og solarier farlege? Alt har ein pris, såleis òg vitamin D-dannande stråling. Mykje sol eller solarium gjev hudkreft. Om lag 250 døyr årleg av slik kreft i Noreg. Trass i det meiner mange forskarar at vi må oppmoda folk til litt meir soling og moderat solariebruk, heller enn skremma dei inn i skuggen. Vi har funne UV-B 7-Dehydro Kolesterol at alle solarier som gjev brunfarge, lagar òg godt med D-vitamin. Ein amerikansk forskar trur at om folk solar seg meir, kan fleire bergast frå å døy av indre kreftformer enn dei som vil døy av hudkreft. Ført over til Noreg, vil kanskje opp mot ti gonger fleire kunne verta berga! Framtida Mest kvar dag finn ein noko nytt i D-vitaminlitteraturen: D-vitamin og sol kan redusera høgt kolesterol og førekomsten av hjarte- og karsjukdommar, motverka sukkersjuke, verka heldig på ei rekke sjukdommar med opphav i immunsystemet som psoriasis, multippelsklerose, leddgikt og Crohns syndrom. Jamvel kan soling redusera avkomet sin (Kalsidiol) (Kalsitriol) Mange av gåtene til D-vitaminet er løyste. Den kjemiske formelen for D2 vart funnen i 1931, den for D3 kring Transporten til levra og omdanninga der til kalsidiol vart fastlagd i Overføringa av kalsidiol frå levra til nyrene, der det aktive hormonet kalsitriol vert danna, fann tre forskargrupper samstundes i 1971(se figur under). Fire år seinare fann dei eit proteinmolekyl i cellekjernane som fangar opp kalsitriol, slik at det kan verka på genene. Samverket med andre hormon, mellom anna kjønnshormon, vert ivrig studert av mange. Kalsidiol går ikkje berre til nyrene, men mellom anna til stader der kreftvev tek til å gro. Mykje tyder på at det får gryande kreftceller på betre tankar enn å verta vondarta - differensiera - som forskarane seier. Truleg er det enno ein lang veg fram før vi skjønar alt om D-vitaminet. Men det siste tiåret har gjeve meir enn dei ti førre tiåra, så vi har mykje godt i vente. Det menneska alltid har skjøna om sola, er vitskapleg rett: Sol treng me alle, som Per Sivle song. Ho er i sanning effektiv: Berre 20 minuttar sommarsol (uten solfaktor) på heile kroppen gjev meir D-vitamin enn skeier tran! I 2006 ble Engzelius praksiskonsulent på kirurgisk avdeling på Bærum Sykehus. Behov for å skape forståelse mellom forskjellige fagmiljøer førte til at den erfarne allmennlegen bygget opp et praksiskonsulentkorps bestående av syv fastleger. Med sammenslåingen av fire sykehus i 2009 takket han ja til å lede det samme arbeidet for hele Vestre Viken HF. I inneværende år har det regionale helseforetaket (Helse Sør-Øst) etterspurt hans tjenester som konsulent med spesielt fokus på Samhandlingsreformen. I dag er arbeidsdagen delt mellom dette arbeidet og egen fastlegevirksomhet på Nesbru Legesenter, vest for hovedstaden. - Jeg tror at jeg er god på relasjonsbygging og kontakt med mennesker, og da kommer man ofte i posisjon hvor man blir hørt. Jeg ivrer etter å finne gode løsninger innenfor samhandling i forhold til pasientforløp og bruker gjerne erfaringen min i sammenhenger hvor jeg kan påvirke beslutnings prosesser, innrømmer han. Engzelius mener Samhandlingsreformen har mange positive intensjoner. Reformen tar utgangspunkt i at pasientenes behov for koordinerte tjenester og et helhetlig pasientforløp i dag ikke blir godt nok ivaretatt. -Jeg bruker gjerne begrepet NEON prinsippet når jeg snakker om disse tingene. NEON (Nærmeste Effektive Omsorgs Nivå) berører kjernen i Samhandlingsreformen. Å stimulere til et forbedret behandlings- og omsorgstilbud i pasientens nærmiljø blir en høyt prioritert oppgave fremover. Overføring av oppgaver, med tilhørende kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, vil være helt avgjørende for å unngå en kollaps i helsevesenet når Eldrebølgen for alvor treffer oss. Men det er store praktiske utfordringer forbundet med innføringen av reformen. Spesielt innenfor IKT, presiserer han. Store utfordringer for allmennlegene Som følge av Samhandlingsreformen vil allmennlegene bli stilt overfor store Lang fartstid som fastlege og bred kunnskap om sykehusdrift er god ballast for å drive samhandlingsarbeid, mener Morten Engzelius. - Allmennleger må være svært løsningsorienterte i sitt arbeid. Jeg pleier å si at vi har 24 møter i løpet av en dag. Og i hvert eneste møte må vi fatte en konklusjon. Det er et godt utgangspunkt for å treffe beslutninger og gjennomføre dem. utfordringer i forhold til nye, mer forpliktende og tidkrevende arbeidsoppgaver, ifølge Engzelius. - Det er helt avgjørende at sentrale helsemyndigheter har et realistisk syn på den allerede eksisterende arbeidsbyrden en fastlege må forholde seg til. Det samme gjelder for den kommunale pleie- og omsorgs-tjenesten. For at intensjonene i reformen skal kunne gjennomføres, kreves en betydelig styrking av den kommunale helsetjenesten. En "Kommunehelsereform" kunne med fordel ha vært gjennomført i forkant av Samhandlingsreformen. Engzelius sitt engasjement kommer tydelig frem i samtalen inne på hans lyse kontor, der vi sitter i hans nyinvesterte sofahjørne som ble kjøpt på impuls under et besøk i Billigkroken på Ikea. Det er mye hyggeligere å sitte her og prate med pasienten enn ved et skrivebord, fastslår Askerlegen, som egentlig 10 - NextLevel 11 - NextLevel

7 Innblikk Laboratorieprofil Innblikk skulle bli økonom som sin far. Derfor begynte han på Økonomisk Gymnas, der han etter det andre året dro til USA som utvekslings-student. Her ble siste semester fylt med et foto dokumentarprosjekt, som han delvis gjennomførte i slummen utenfor Boston og delvis blant indianere i Arizona. Da forandret fokus seg fra tall til mennesker, og beslutningen om å studere medisin ble tatt. Tvilsom rekord Karakterene alene var imidlertid ikke gode nok for direkte inntak på medisinstudiet, derfor ble det først et år på Rikshospitalet som pleiemedhjelper på en nyrepost hvor han utnevnte seg selv til sjef på Skyllerommet. - Her eksisterte det en orden i innsamlet døgnurin som selv Eivind Helstrøm ville ha bifalt! Væske- og diurese skjemaer var høyt prioriterte oppgaver å ivareta, til stor glede for nefrologene. Det gikk nærmest sport i å følge opp dette overfor pasientene - ikke en dråpe skulle gå til spille, ler han. Med totalt innsamlet døgnurin på til sammen 86 liter innehar han sannsynligvis fortsatt rekorden på Rikshospitalet. Etter fullført medisinstudium i Oslo falt valget på spesialisering innen allmennmedisin, et studium Engzelius mener burde ha påbygningsmuligheter i ulike retninger. - Jeg savner muligheten for en videre Å ha rask tilgang på kvalitetssikrede lab. analyser, som ulike infeksjonsparametere, er en kjempehjelp for oss leger og sparer mange barn for unødvendig bruk av antibiotika. påbygning av spesialiteten i allmennmedisin, i retning av sykehjemsmedisin og akuttmedisin. Sykehjemsmedisin har vært fryktelig dårlig skjøttet, men vil med Samhandlingsreformen nå garantert få mer fokus. Innen akuttmedisin stiller jeg et lite spørsmålstegn ved legenes kompetanse. Derfor brenner jeg for at interesserte allmennleger skal ha muligheten til å videreutvikle sine ferdigheter innen legevaktsmedisin, og dette må settes i system. Vi bør også heve kompetansen med erfarne leger i første linje på sykehusenes Akuttmottak. Da kan vi spare samfunnet og pasientene for mange unødvendige innleggelser. Viktige laboratorieanalyser For øyeblikket er det seks partnere som deler på lokalene på Nesbru, inkludert en liten operasjonssal for småkirurgi og et laboratorium som betjenes av en erfaren bioingeniør. Å ha rask tilgang på kvalitetssikrede lab. analyser, som ulike infeksjonsparametere, er en kjempehjelp for oss leger og sparer mange barn for unødvendig bruk av antibiotika. Vi har også mange INR kontroller for pasienter som bruker Warfarin (Marevan) som blodfortynning. For å stole på våre egne prøver er vi avhengig av høy kvalitet i analyseleddet. Derfor kvalitetssikrer vi blant annet laboratoriedriften gjennom NOKLUS ordningen. Men tross alt er det et lite spekter av prøver vi analyserer selv. De aller fleste sendes ut av huset, opplyser Engzelius. Servicen fra laboratoriene er han godt fornøyd med. Med ett hederlig unntak; elektroniske tjenester. - Menyen i seg selv fungerer stort sett bra. De elektroniske tjenestene, spesielt ved våre helseforetak, kunne vært bedre. Samhandlingsreformen setter fokus på dette, så her vil det bli en forbedring, spår han. De siste årene har Engzelius og hans kolleger tatt inn turnuskandidater. Det er generelt positivt og bidrar også til at legene holder seg oppdatert. Selv er han avhengig av å ha positive mennesker rundt seg, og sørger bevisst for gode pusterom i hverdagen. - Jeg prøver å bringe frem det positive i folk. Men folk må også ta ansvar for seg selv, inkludert egen helse. Lønnsom Legevaktbil Selv tar Morten Engzelius ansvar for både det ene og det andre. Blant annet har han fra 2009 vært prosjektleder for Legevaktbilen ved Asker og Bærum interkommunale legevakt. En godt utstyrt legevaktbil blir bemannet med en lege og en sykepleier, der sistnevnte er superbruker på utstyret i bilen. Prosjektet har blitt en suksess og politikerne har nå besluttet å la Legevaktbilen inngå i Legevaktens ordinære drift seks måneder før utløpet av prosjektperioden. Dokumenterte effekter av Legevaktbilen er blant annet drøyt sparte ambulanseutrykninger per år og anslagsvis 500 sparte innleggelser i sykehus (2011). Så kan man spørre seg hvorfor Asker og Bærum kommuner er alene om denne ordningen. Familie, jobb, golf, galoppsport, basketball og Bob Dylan vil alltid være de viktigst tingene i Morten Engzelius liv. Men det har aldri stoppet han fra å prøve noe nytt. Etter turnus på Geilo og på Bærum sykehus var han militærlege på fallskjermjegerskolen, og for et par år siden mønstret han på RCCL s Brilliance of the Seas som skipslege. Av fritidssysler har han mye på samvittigheten, blant annet 160 fallskjermhopp, flerfoldige turer med varmluftsballong, 35 landslagskamper i basket og et ukjent antall kilometer bak styret på sin Harley Davidson. Og fortsatt er firebarns-faren åpen for nye erfaringer. If you can, don t not - Jeg leste en gang et visdomsord i Forbes Magazine som jeg likte godt; If you can, don t not. Diktet The road not taken av Robert Frost handler om det samme; det er viktig å gjøre ting når du har anledning, selv om det ikke føles helt trygt. Jeg vil ikke sitte og se tilbake på hva jeg burde gjort men ikke torde. Laboratoriet, Sykehuset Innlandet Sanderud Å gi litt av vår tid blir verdsatt Olav med kaffekoppen på kontoret. Deler av ruslab`en i bakgrunnen. Er det noe dere har oppnådd som dere er spesielt fornøyd med siste året? Hvis vi går tilbake til starten på 2011, så vil jeg vil si at ferdigstillelse av ombyggingen vår i februar var viktig. Vi valgte å snu totalt om på bruken av de ulike rommene og klarte med det å få til et støyskjermet rom for instrumenter og kjøleskap, en ekspedisjon med luke og et hensiktsmessig prøvetakingsrom. Vi var også aktive i forhold til å rekruttere nye kunder blant institusjoner og legekontorer i Innlandet. Vi klarte med dette å snu en litt negativ utvikling på produksjonstallene våre. Har dere en morsom historie fra jobben? Siden vi holder til på et psykiatrisk sykehus får vi jo en del meldinger og historier servert uten filter. Og ikke alt kan eller bør gjengis. Men denne er jo litt morsom: De fleste som avgir urinprøver til russcreening hos oss kommer hit pga. fasilitetene vi har under prøvegivning. Her slipper de å ha med seg noen fra personalet inn på toalettet. Det er heller ingen andre pasienter som sitter og stirrer på dem på venterommet, slik det gjerne er på vanlige legekontorer. En av våre tidligere faste kunder hadde følgende grunn for å komme hit: Det er jo ikke SÅ lett å tisse på disse legekontorene, når du har en ung og pen helsesekretær hengende over skulderen, mens krøllene hennes kiler deg i øret. Det er ikke urinprøve man tenker på da. Gjør dere noe spesielt for å trives på jobb? Vi gjør vel ikke noe som er så veldig spesielt. Vi tar en kaffekopp sammen på morgenen før dagen starter for fullt. Da får vi oppdateringer på hva som skjer hos de enkelte, hva barn og barnebarn driver med. Og kanskje vi løser noen verdensproblemer. Vi er bare fem ansatte, så vi har relativt god oversikt og kommer ganske tett på hverandre. Skjer det noe trist eller veldig gledelig tar alle del i dette. Dessuten gir vi rom for alle til å ha en dårlig dag. Alle bidrar gjerne for å lette belastningen for hverandre på de dårlige dagene. Hva er deres sterkeste side? Våre sterkeste sider er at vi er en liten organisasjon som det er lett å komme i kontakt med. Vi har god oversikt over både pasienter og institusjoner, og faktisk også en del av det som skjer i det lokale misbrukermiljøet. Vårt motto er Å se og ta vare på pasienten. Derfor tar vi oss tid til å høre på de triste historiene mange av dem har å fortelle. Mange av dem deler også de gledelige historiene med oss. Vi hadde for eksempel en ung dame som gikk til oppfølging for sitt misbruk i svangerskapet. Når barnet var født kom hun hit for å vise frem det nyfødte vidunderet. Det viser at det å gi litt av vår tid blir verdsatt og er en god investering. Hva er den tøffeste utfordringen fremover? Økonomi blir jo en utfordring for alle i helsevesenet også i årene som kommer. Vi skal investere i nytt analyseutstyr i løpet av 2012, så vi får en stri jobb med både forberedelser til innkjøp og etter hvert med å få det nye utstyret klart til bruk. Dessuten blir det viktig for oss å beholde vår posisjon som det naturlige førstevalget innen rusmiddelscreening for institusjoner og leger i Innlandet NextLevel 9 - NextLevel

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Siemens Academy. Kunnskap, innsikt og inspirasjon

Siemens Academy. Kunnskap, innsikt og inspirasjon Kunnskap, innsikt og inspirasjon Siemens Academy Lytt og lær, les eller diskuter. Siemens formidler fagkunnskap i mange former. Vi kaller det Siemens Academy. Answers for life. Siemens Academy Nedenfor

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

HISTORIENE OM D-VITAMINET

HISTORIENE OM D-VITAMINET HISTORIENE OM D-VITAMINET foredrag på fellesmøte den 10. februar 2011 av professor Johan Moan, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo D-vitaminet har to historier: En om dets roller under livets utvikling,

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Rekruttering av helsepersonell fra Polen Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Dette er Helse Vest Har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Rogaland, Hordaland og Sogn og

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM OPERASJON VED BETENNELSE I TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til Avdeling for gastro- og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av betennelse i tarm. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT

SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT Sverre Landaas, Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus, Ullevål Bakgrunn Diskusjon på Selskapets vårmøte 2008 Arbeidsgruppe ga anbefalinger

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger Johannes Kolnes Prosjektleder Prosjekt Mottaksklinikken Bakgrunn Dagens sykehusfunksjon fra et fugleperspektiv Elektiv strøm 1/3

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Avdeling for urologi

Avdeling for urologi Avdeling for urologi Informasjon om TUR-blære Kjære pasient I denne brosjyra finn du informasjon om operasjonen du skal til og litt om dei fyrste dagane etterpå. Før du vert operert vil du få ein samtale

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte.

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Smittevernkonferanse Skei 01.10.2013 Mattilsynet v. T.Hellan og G.M. Breisnes Tilfelle fra Luster august 2010. Telefon

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Fakta Grove kornprodukt. Innhald. Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt

Fakta Grove kornprodukt. Innhald. Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt Fakta Grove kornprodukt Innhald Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt VIKTIGE NÆRINGSTOFF I GROVE BRØD- OG KORNPRODUKT Brødskala n Grove brød- og kornprodukter KVIFOR MÅ VI ETE GROVE BRØD- OG KORNPRODUKT?

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald Innhald Introduksjon... 1 Teori... 2 Den første beskrivelsen... 2 Den sekundære betydinga... 2 Assosiasjonar... 3 Målgruppa... 4 Kvifor har dei gjort det slik, og kvifor seier bildet kva det seier?...

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Nynorsk

Fakta om hiv og aids. Nynorsk Fakta om hiv og aids Nynorsk Hiv og aids Aids er ein alvorleg sjukdom som sidan byrjinga av 1980-talet har spreidd seg over heile verda. Aids kjem av eit virus, hiv, som blir overført frå person til person

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

OPERASJON I MAGE ELLER TARM

OPERASJON I MAGE ELLER TARM OPERASJON I MAGE ELLER TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til avdeling for gastro og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av akutt stopp i fordøyinga. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

«Hjertestartergrupper; mye Joule men lite støt» Alternativt: «Kva bør gjerast med akuttmedisinen i distrikta» (?)

«Hjertestartergrupper; mye Joule men lite støt» Alternativt: «Kva bør gjerast med akuttmedisinen i distrikta» (?) «Hjertestartergrupper; mye Joule men lite støt» Alternativt: «Kva bør gjerast med akuttmedisinen i distrikta» (?) Opplæring av lekfolk i bruk av DHLR i ein utkant i Austevoll 2002-2007 Hordaland Austevoll

Detaljer

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte Personalia: Testpersonens namn:... Fødselsdato:... Norm:.. Skule/Institusjon:... Klasse:.... Testleiar:... Dato:.. Merknadar: 1. Leseflyt og leseforståing

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta

Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta Til turnuslegane i kommunehelsetenesta i Sogn og Fjordane Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta Sosial- og Helsedepartementet har sett i gang tiltak for å betre rekrutteringa til primærhelsetenesta

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO HAFSLO - INFORMASJON SFO er eit friviljug omsorgs- og fritidstilbod før og etter skuletid for borna på 1. 4. steg. Sentralt i tilbodet er omsorg, tryggleik,

Detaljer

BPPV/krystallsykje. Behandling med Epleys manøver:

BPPV/krystallsykje. Behandling med Epleys manøver: svimmel - BPPV / krystallsykje BPPV/krystallsykje BPPV eller krystallsykje er ein sjukdom i det indre øyret, og er ei av dei mest vanlege årsakene til svimmelheit. Den førekjem oftare hos eldre, men kan

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald Innhald Introduksjon... 1 Teori... 2 Den første beskrivelsen... 2 Den sekundære betydinga... 3 Assosiasjonar... 4 Målgruppa... 4 Kvifor har dei gjort det slik, og kvifor seier bildet kva det seier?...

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer