Utgave 8 - sommeren Aktiviteter. Brukermøter, kurs og opplæring. Temaer. Troponin - den viktige analysen. Soga om D-vitaminet og helsa.

Transkript

1 Vitenskapelig artikkel Avsender: Siemens Healthcare Diagnostics PB. 7, 0613 Oslo Vitenskapelig artikkel NextLevel Et innblikk i norsk laboratoriemedisinsk hverdag Answers for life. Utgave 8 - sommeren 2012 Lokal kontaktinformasjon Siemens Healthcare Diagnostics Postboks 7, 0613 Oslo Østre Aker vei 90, 0596 Oslo Siemens Healthcare tilbyr en bred portefølje innenfor bildediagnostikk, laboratoriediagnostikk og kliniske ITløsninger. I tillegg tilbyr vi innovative løsninger for behandling innen kreft, kardiologi og nevrologi. Siemens brukte over 3,8 milliarder EURO på forskning og utvikling i Dette sikrer gode løsninger innenfor en rekke kliniske fagfelt, samt stadig nye muligheter til å effektivisere arbeidsprosesser innen helsesektoren. Globalt har Siemens over 160 års erfaring som leverandør av medisinskteknisk utstyr. Service- og supporthenvendelser Helpdesk: dx-helpdesk-no.healthcare@siemens.com Tlf. sentralbord: Faks: Aktiviteter Brukermøter, kurs og opplæring Temaer Troponin - den viktige analysen Soga om D-vitaminet og helsa Innblikk Morten Engzelius - brenner for gode helsetjenester Profil Laboratoriet, Sykehuset Innlandet Sanderud 2 - NextLevel 3 - NextLevel

2 Siemens Fagmøte Siemens profil Serviceingeniør Arne Kristoffer Hygen E-post: Tlf: Siemens Academy Days mars ble Siemens Academy Days arrangert for 2. gang. Arrangementet - som har som mål å samle helsepersonell til gode diskusjoner, brukermøter og faglig påfyll - hadde i år over 130 påmeldte og mer enn 20 foredragsholdere på tre dager. Hvordan vil du beskrive jobben din? Jeg jobber som Field Service Engineer, dvs. at jeg følger alt som skjer med et instrument fra installasjon til utrangering. Underveis i instrumentets levetid har vi kontinuerlig oppfølging av instrumentet med planlagte servicer og oppgraderinger, samt feilsøking og reparasjoner ved driftsstans. Vi utnytter hele avdelingens kompetanse ved at vi stadig reiser ut sammen, eller diskuterer utfordringer over telefon. Ved ekstra kompliserte problemstillinger har vi også kontakt med eksperter fra Siemens rundt om i verden. Hvordan er en vanlig arbeidsdag? De fleste av mine arbeidsdager foregår ute hos våre hyggelige kunder. Enten starter jeg dagen hos kunden, eller så går turen først innom kontoret for oppdatering på instrumenter eller innkomne telefoner. Mange dager er jeg ikke på kontoret i det hele tatt. Hva gjør at du trives på jobben? Gode, dyktige kollegaer og hyggelige kunder. Det er viktig for meg å jobbe i en organisasjon som oppleves som profesjonell både i innsalgsprosessen, under installasjon og gjennom instrumentets levetid. Det er utrolig gøy å jobbe i en stor organisasjon som Siemens, hvor man har samlet så mange mennesker med et høyt faglig kompetansenivå. Det gjør hverdagene spennende. Hva liker du å gjøre i fritiden? Jeg er glad i livet på sjøen. Tre ukers sommerferie tilbringes derfor gjerne i båt med familien. Jeg er også med i et jaktlag som driver med småviltjakt i de svenske skoger. I tillegg liker jeg å følge opp barna på fotballtrening, svømming og cross-kjøring. Fra venstre: CEO Wesley Caple, applikasjonsspesialist Samra Brguljak og assistent Janne Andresen Foran: Beathe K. Mittet. Bak: Mette E. Johansen, begge fra Vestre Viken HF Bærum Aktuelt Flere unge menn bør teste seg for klamydia Antall tilfeller diagnostisert for genital klamydiainfeksjon er stabilt høyt i Norge. I 2011 ble det diagnostisert tilfeller av infeksjonen. Folkehelseinstituttet oppfordrer flere - særlig unge menn - til å teste seg. Klamydia er i dag den mest vanlige seksuelt overførbare bakterielle infeksjonen i Norge. Sju av ti som fikk diagnostisert klamydia var under 25 år, og 61 % av de diagnostiserte var kvinner Har du hatt ubeskyttet sex med en som har klamydia, kan du være smittet uten at du merker det. Klamydia er uten symptomer i % av tilfellene. Du kan derfor lett overse sykdommen. Ubehandlet kan klamydia i enkelte tilfeller gi komplikasjoner både hos menn og kvinner. Problemer med å bli gravid er eksempel på dette. Kilde: NextLevel Aktuelt Utvidet tilbud fra NOKLUS I samarbeid med erfarne sykehjemsleger har Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (NOKLUS) utarbeidet sykehistorier til bruk for urinprøver ved sykehjem. NOKLUS har tidligere utarbeidet sykehistorier som belyser viktige og hyppige laboratorierelaterte problemstillinger i allmennpraksis. Nå ønsker NOKLUS å gi et tilsvarende tilbud til sykehjemsleger. Kilde: Siemens Academy Kurs og brukermøter Automasjonsdagen (diskusjonsforum) 6. juni 2012, Oslo Temadag i Hemostase 7. juni 2012, Oslo Klinisk Kjemi dagen (diskusjonsforum) 25. oktober 2012, Oslo Immunkjemi dagen (diskusjonsforum) Høsten 2012 Brukermøte i pasientnær analysering januar 2013, Gardermoen Temadag i misbruksanalyser 13. mars 2013, Oslo Siemens Academy Days september 2013, Lillestrøm Nextlevel Ansvarlig: Forsidefoto: Siemens Healthcare Tonje Meluken Morten Engzelius, Nesbru lesesenter og Vestre Viken HF Diagnostics, Norge Merethe Sanna Think pink Siemens er lidenskapelig opptatt av å oppdage, behandle og motarbeide noen av de dødeligste sykdommene i verden. Blant annet jobber vi iherdig med å fange opp og behandle brystkreft noe vi ser med blant annet Her2neu-tester, mammografi og stråleterapi. Deltakerne ble derfor allerede i inngangspartiet møtt av Siemens-medarbeidere med rosa skjerf og slips for anledningen. I tillegg støttet man kreftforeningen ved innkjøp av rosa sløyfer til alle deltakerne. Det rosa temaet var fremtredende gjennom alle de tre dagene. Wesley Caple, CFO i Siemens Healthcare, forteller at dette er et av høydepunktene for han som leder. - Dette er en enestående sjanse for oss til å komme i direkte kontakt med kunden, både i formelle og uformelle settinger. Jeg tror at dette tilrettelegger for at vi kan videreutvikle vårt samarbeid, sier Caple. Jeg syns det er veldig positivt at så mange har valgt å melde seg på årets arrangement, avslutter han. En hyllest til bioingeniører Alle var på plass i god tid i den store salen på Thon Hotell Arena i Lillestrøm da Siemens Academy Days ble sparket i gang av Wesley Caple. Wesley startet med å vise en spesiallaget film dedikert til bioingeniører og den jobben de gjør. Han oppfordret alle til å spre budskapet og filmen. Filmen finner du å ved å søke på: En hyllest til bioingeniører. Bærekraftig Helsevesen Videre snakket Wesley om sustainable healthcare om hvordan vi på en solid og forsvarlig måte må forvalte våre ressurser - både med tanke på miljø, mennesker og økonomi. Det er uunngåelig at ressursknappheten vil gå utover hvordan man blir tatt vare på som pasient og når man blir gammel. Målet må være å minske belastningen for hvordan dette vil påvirke hver og en av oss, uavhengig om vi er bosatt i Norge eller andre deler av verden. Wes gav ordet videre til Tor Lea fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, som kunne fortelle om vårt forhold til mat og hva dette kan føre til. Den erfarne professoren var en tydelig hit blant de fremmøtte og hadde en rekke interessante betraktninger. Johan Moan fra OUS Radiumhospitalet/ Universitetet i Oslo, startet sitt foredrag med et fantastisk dikt som grep tak om samtlige i salen. Ragnar Telhaug fra Vestre Viken kunne fortelle oss at Norge har en god kreftbehandling sammenlignet med andre land, men at det fremdeles er 40 % som ikke helbredes. Han bemerket at det var flott at noen hadde tatt initiativ til å lage en film som hyllet den jobben bioingeniørene gjør. Og at det var på tide at noen satte søkelys på nettopp dette. Hans diskusjoner omkring strålebehandling og eventuelle undervurderinger av slik behandling ble tatt godt imot i salen. Teknisk halvtime I den tekniske halvtimen fikk man anledning til å få mer informasjon om instrumentene, samt diskutere tekniske problemstillinger. Tilbakemeldingene i etterkant viser at noen ønsker mer, mens andre ønsker mindre av dette. - Jeg har erfart at gruppedynamikken og graden av åpenhet har stor innvirkning 3 - NextLevel

3 Fagmøte Fagmøte Fornøyde damer gir terningkast fem Det er viktig å få ny input fra fagmiljøet for å kunne utvikle seg videre i sitt daglige arbeid. Adm. Dir. Lars H. Vorland fra Helse Nord RHF på hvordan den tekniske gjennomgangen oppleves. Vi ønsker full åpenhet og setter stor pris på innspill og ønsker i forkant. På denne måten kan vi gi deltakerene så gode svar som mulig, sier serviceingeniør Øyvind Pedersen i Siemens. Banebrytende leverfibrose-test Dr. Hans ljpelaar fra Siemens i Nederland fortalte publikum om vår nye blodprøvetest for påvisning av leverfibrose (Enchanced Liver Fibrosis test - ELF). Testen er den første automatiserte og standardiserte blodprøvetesten for påvisning av leverfibrose. Resultatet foreligger på under en time og kan i mange tilfeller erstatte leverbiopsi. For å lese mer om denne testen, gå inn på: Parallellsesjoner: Gruppearbeid, Troponindebatt eller Lederseminar? Første del av dag to var fylt med en rekke interessante diskusjoner og foredrag. Mens deltakerene på hematologibrukermøtet løste praktiske plot, fikk immunkjemi deltakerene høre Torbjørn Omland fra AHUS/Universitetet i Oslo snakke om Troponin I og T. I tillegg fikk vi høre fra Jørgen Gravning fra AHUS og Dan Atar fra OUS, Ullevål, før de alle møttes til en paneldebatt om Troponiner. Kloke betraktninger fra helsetoppene Adm. Dir. Lars H. Vorland fra Helse Nord RHF hadde konkrete tall for de ulike helseregionene. Noen av tallene var kanskje overraskende for enkelte. Han kunne blant annet fortelle oss at bare i Helse Nord bruker vi 1,9 milliarder i året kun på pasienttransport. Han forespeilet også at OUS ville bruke fire til fem år på Tor Lea fra Universitetet på for miljø- og biovitenskap, Ås å snu et negativt resultat til et overskudd. Han poengterte videre at med en forventet pasientvekst på 30 % over få år, var det ulike fornyingsprosjekter på sykehussiden som var sentralt i hans strategi. Selv med en noe dyster spådom om hvordan helse-norge vil se ut i år 2030, fotalte Vorland at ny teknologi kan gjøre bildet litt lysere. Han viste spesielt til nasjonalt helsenett, felles elektronisk pasientjournal, e-helse og telemedisin. Adm. Dir. Stener Kvinnsland i Helse Bergen HF tok ordet for å diskutere hvem som skal drive diagnostikken fremover og hvordan. Kvinnesland fortalte at vi i år 2025 vil ha 20 % flere krefttilfeller enn hva vi har i dag. Han mente vi har hatt, og sannsynligvis fremdeles kommer til å ha, en fantastisk utvikling innen bildediagnostikk. Videre sa han at forbruksog arbeidsmønstrene på sykehusene kommer til å endre seg. Dette betyr at røntgenlaboratorier sannsynligvis vil legges ned, kliniske spesialiteter vil ta over og vi vil se mer jobbglidning enn tidligere. Fokuset vil være på mer forskning og mer spesialisering. Helseseminaret I helseseminaret fikk vi blant annet høre om internasjonale megatrender og deres påvirkning på helsevesenet. Helge Brunborg fra Statistisk sentralbyrå ga oss noen interessante betraktninger om hvor gamle vi kan bli, og at det er store skjevheter i forhold til hvor vi bor i landet. Legers kunnskap om kostander og i hvilken grad tar de hensyn til disse Hans Olav Melberg fra Universitetet i Oslo/SIRIUS presenterte sitt arbeid om Øyvind Skadberg fra Stavanger Universitetssykehus kostnader og kostnadsbevissthet blant leger. Studien viste blant annet at ca 50 % av legene har kunnskap om de faktiske kostandene forbundet med en behandling, og at kun halvparten av disse igjen velger behandling med hensyn til dette. Han lot det stå som et ubesvart spørsmål om dette er noe legene bør rette seg etter eller ikke. Folkekjære Trond Viggo Torgersen fikk mange til å trekke på smilebåndene under hans foredrag om forskjeller i kommunikasjon mellom kvinner og menn. Brukermøte i klinisk kjemi / plasmaproteiner og infeksjonsserologi Denne dagen inneholdt en fin blanding av foredragsholdere som snakket om alt fra Lyme Borreliose, utvikling innen biokjemi de siste førti årene og betraktninger rundt Reiber-metodikk. Dagen ble rundet av med et foredrag om Hverdagskjemi av en engasjert Svein Stølen fra Universitetet i Oslo (bildet nedenfor). Fra venstre: Kjersti Nymoen, Kristine Aasbrenn Fiskum og Inger Svendsen, Hormonlaboratoriet, OUS Aker. - Dagene her på Siemens Academy Days har vært veldig bra, sier de tre bioingeniørene vi finner utenfor den store salen på hotell Arena i Lillestrøm. Inger, Kjersti og Kristine fra Aker Sykehus trekker frem interessante forelesninger og mye faglig utfordrende materiell. De syns det er viktig å få ny input fra fagmiljøet for å kunne utvikle seg videre i sitt daglige arbeid. Alle tre mener det tekniske innholdet ble presentert på en folkelig måte, noe som engasjerte dem som tilhørere. Til daglig jobber de tre bioingeniørene med hormonanalyser. I snitt har de over 33 års erfaring hver seg til sammen over 100 år! Det er ingen tvil om at disse Hold av dagene Siemens Academy Days 2013 Dato Hva skjer? For hvem? Tirsdag Onsdag Torsdag Parallelle brukermøter: Hematologi Immunkjemi Hematologi brukermøte forts. Immunkjemi brukermøte forts. Lederseminar Helseseminar Parallelle brukermøter: Klinisk kjemi og Plasmaproteiner Infeksjonsserologi damene vet hva de snakker om. De sier selv at det var mye av stoffet de allerede var klar over, men at måten det ble presentert på gjorde at man kunne tenke over kunnskapen på en litt annen måte enn tidligere. - Det viktigste med slike kurs er å friske opp den teoretisk kunnskapen. Det er alltid positivt å diskutere med kollegaer i formelle og uformelle settinger som Siemens Academy Days byr på, sier Kjersti. Kristine og Inger nikker enig. De har alle vært med på Siemens Academy Days tidligere. I år syns de det var en fin blanding av foredragsholdere, For bioingeniører og annet fagpersonale For bioingeniører og annet fagpersonale For alle som jobber med diagnostikk i helsevesenet For bioingeniører og annet fagpersonale og at arrangementet var ryddig og fint lagt opp. - Det at vi på Aker har fått være med på å utvikle agendaen for immunkjemi brukermøtet er veldig positivt, sier Inger smilende, men det var jo mye vi ikke visste også. Blant annet ble vi positivt overrasket når vi så at Siemens har valgt å fokusere på brystkreft-saken. Damene gir arrangementet terningkast fem, og håper de får anledning til å være med på Siemens Academy Days neste gang også. 4 - NextLevel 5 - NextLevel

4 Fagartikkel Fagartikkel Troponin - den viktige analysen På årets Siemens Academy Days 7. mars 2012 satte vi fokus på troponiner; Troponin I og T Identiske markører eller Tvillingbrødre? Grunnen var å stadfeste om noen fortsatt skulle være i tvil at disse to markørene er like gode til det de brukes oftest til i dagens helsevesen; diagnostisering av akutt hjerteinfarkt. Talen var klar og tydelig; kardial Troponin I (ctni) og Troponin T (ctnt) er ikke identiske, men tvillingbrødre der den ene går, går også den andre - og de er like gode markører for å stille diagnosen akutt hjerteinfarkt (AMI). av Katrine Kristiansen, Siemens Healthcare Diagnostics Illustrasjon (11): Kari C. Toverud CMI (sertifisert medisinsk illustratør) Om man velger å se alle aldersgrupper under ett er akutt koronarsyndrom (AKS - et bredt spekter av akutt iskemisk koronarsykdom) samlet sett den hyppigste dødsårsaken her i landet (1). Hjerteinfarkt rammer mer enn nordmenn hvert eneste år og skyldes som oftest en blodpropp i hjertets kransårer som blokkerer blodforsyningen og dermed fører til at deler av hjertemuskelen dør. Flere og flere overlever heldigvis hjerteinfarkt på grunn av behandlingsfremskritt i senere år - og Norge ligger i dag på verdenstoppen i rask diagnostisering og behandling av disse pasientene. Flere anerkjente foredragsholdere belyste temaet Vi invitert følgende forelesere for å belyse temaet: Dan Atar, professor og avdelingssjef ved kardiologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Torbjørn Omland, professor i indremedisin ved Universitetet i Oslo og overlege i hjertesykdommer ved Akershus Universitetssykehus Jørgen Gravning, lege i sepsialisering ved Akershus Universitetssykehus. Det hele ble avrundet med en paneldebatt. I løpet av denne formiddagen var de innom mange viktige temaer angående troponiner: hva er troponin, hvor finner vi dem, biokjemi, hva betyr påvisning, hva betyr ulike nivåer av troponin, analysens diagnostiske og prognostisk nytteverdi, analytisk sensitivitet, korrrelasjon mellom ulike analyser, internasjonale retningslinjer for diagnostisering av AMI med mer. Diagnostikk av akutt hjerteinfarkt er blitt forbedret de siste tiårene, og i dag anvendes anerkjente verdensomspennende retningslinjer. I tidligere WHOkriterier for diagnostisering av AMI stod EKG (Elektrokardiogram, oppdaget på 1880-tallet av Augustus Waller, først publisert slik vi kjenner det i 1902 av Willem Einthoven) (2) - som viser forandringer under iskemi og nekrose, særlig i ST-segmentet sentralt. Dynamiske forandringer, samt anamnese med typiske retrosternale, protraherende brystsmerter (> 30 min), var viktig for å sette diagnosen. Biokjemi, den gangen stigning av CK-MB (myokardspesifikk kreatinkinase) i blodet, var ikke nødvendig når de to andre kriteriene var oppfylt. Så oppdaget man Troponin - et hjertespesifikt protein som forteller om myokardnekrose. Troponinanalysene ble kommersielt tilgjengelig og i år 2000 tok denne biokjemiske markøren ett stort steg frem i rampelyset når ESC (European Society of Cardiology) og ACC (American College of Cardiology) sammen kom med sine nye internasjonale anbefalinger (3). Nå ble biokjemien nødvendig for AMI diagnosen økt troponin (stigning og/ eller fall) hos pasienter med iskemi over 99-prosentilen hos en referansepopulasjon (infraktgrenseverdi når analysens analytiske usikkerhet er lik 10 % eller lavere); i tillegg til enten typiske symptomer, spesifikke EKG-funn eller bildediagnostiske forandringer. Selv om troponinene er hjertespesifikke markører, er det bare akutt iskemisk myokardskade som kvalifiserer for diagnosen hjerteinfarkt. Parallelt med at det stadig har kommet nye og mer sensitive troponinmetoder på markedet, har man også fått bredere forståelse av patofysiologien ved AMI. De internasjonale retningslinjene endrer seg og i 2007 publiseres konsensusdokumentet Universal Definition of Myocardial Infarction (4), hvor man for første gang også innfører en kategorisering av hjerteinfarktene (fem ulike typer). Biokjemiske kriterier - typisk stigning og/eller fall av troponin over 99-prosentilen i en referansepopulasjon - er nok for AMI diagnosen, også uten EKG-forandringer dersom det foreligger symptomer, typiske eller atypiske, som er suspekte for et pågående eller gjennomgått infarkt. Definisjonen blir mer orientert mot kliniker, heller enn epidemiologi. Troponin I vs T Det finnes èn ctnt og mange ctni metoder på markedet. Siden det ikke finnes en internasjonal standardisering gir de ulike troponin I metodene forskjellige nivåer. Men dette er uproblematisk for klinikerne så lenge man er kjent med hvilken metode og hvilken infarktgrense man opererer med for akkurat denne metoden. Jørgen Gravning har sammen med flere leger og kardiologer, bl.a. Torbjørn Omland, gjort et større studie (458 pasienter med akutt koronarsyndrom henvist til Rikshospitalet for koronar angiografi) hvor de bl.a. har sammenlignet de mest brukte troponinmetoder i Norge. Han kunne konkludere med at: Det er ingen forskjell mellom ctnt og ctni når det gjelder; diagnostiske egenskaper, prediksjon av revaskulariseringsbehov, korrelasjon til hjertefunksjon eller predikasjon av infarktstørrelse (5). Påvisning av troponin indikerer skade på hjertemuskulaturen, men ikke all troponinstigning skyldes iskemisk hjertesykdom. Også andre sykdomstilstander som hjertesvikt, nyresvikt, lungeembolisme og myokarditt kan forårsake troponinstigning. Nivåene av de to molekylene sier noe om omfanget av hjertemuskelskaden høye nivåer ses ved AMI, lavere nivåer ved myokarditt, hjertesvikt, lungeembolisme, nyresvikt og akutte arytmier (6). Man ser flere positive troponinprøver nå enn tidligere fordi metodene har blitt høysensitive. Og med høyere sensitivitet faller som kjent spesifisiteten. Er det av klinisk betydning å detektere veldig lave nivåer av troponin? Svaret er klart JA. Enhver skade på hjertet detektert ved troponin indikerer en dårligere prognose for pasienten (7). Troponinkonsentrasjoner har vist seg å ha så vel prognostisk som diagnostisk nytte. Vevsspesifisiteten til ctn må ikke forveksles med spesifisiteten til skadens mekanisme (8). Ei heller anta at økte troponinnivåer er falske positive! Torbjørn Omland avsluttet sitt foredrag med følgende: ctni og ctnt har til alle praktiske formål lik diagnostisk og prognostisk verdi over spekteret av kardiovaskulær sykdom. Og de nye høysensitive metodene har økt den diagnostiske og prognostiske verdi sammenlignet med tidligere, mindre sensitive metoder. Dan Atar avsluttet paneldebatten med følgende: Har man valget mellom en myokardskademarkør som har diagnostisk styrke eller prognostisk styrke, så velger man i klinikken utvilsomt den som har størst diagnostisk treffsikkerhet og her er de to troponinanalysene like gode. Oppsummering I dag oppdager man stadig flere sykdomstilstander, utenom den iskemiske, som årsak til troponinstigningen. Troponin har fått en lavere klinisk spesifisitet for hjerteinfarkt til tross for nærmest absolutt organspesifisitet. Det man vet med sikkerhet er at jo høyere troponinverdien er, jo større er sannsynligheten for akutt hjerteinfarkt. Nettopp derfor kreves det i dag at hver enkelt pasient bedømmes i sin kliniske kontekst diagnosen AMI må være basert på mer enn troponinmålinger og EKG (9). Referanser (1) Statistisk sentralbyrå 2012 (2) Einthoven W. Galvanometrische registratie van het menschelijk electrocardiogram. I: Rosenstein SS. Herrineringsbundel. Leiden: Eduard Ljdo, 1902: 107. (3) J Am Coll Cardiol 2000;36: (4) Thygesen K, Alpert JS, White HD et al. Universal definition of myocardial infarction. Circulation 2007; 116: (5) Gravning J, presentasjon på Siemens Academy Days 2012 (data blir snart publisert) (6) Saiki et al. Circ J. 2007; 71: (7) Alpert et al. J Am Coll Cardiol Sep;36(3): (8) Morrow et al. Clinical Chemistry 2007; 53: (9) Atar D. Hvordan diagnostisere hjerteinfarkt i 2012?, Tidsskr Nor Legeforen nr. 3, 2012; 132: (10) Jørgen Lyngbye, Norsk håndbok i laboratoriemedisin, 1999 (11) Illustrasjon fra Tidsskr Nor Legeforen nr. 3, 2012 Troponinkomplekset finnes i de tynne proteintrådene i muskelcellenes myofibriller, og består av tre lavmolekylære polypeptidkjeder Troponin I, T og C. De er alle involverte i muskelkontraksjonen. Troponinene finnes i så vel skjelett- som hjertemuskulatur, men strukturen (aminosyresekvensen) viser forskjeller noe som gjør det mulig å fremstille monoklonale antistoffer med spesifikk binding til ctni og ctnt fra hjertevev(10). Det er viktig at analysene inneholder antistoffer rettet mot den delen av molekylet som er mest stabil, altså det området på proteinet som påvirkes minst av proteolytiske enzymer i blodbanen. 6 - NextLevel 7 - NextLevel

5 Fagartikkel Soga om D-vitaminet og helsa Den vitskapelege litteraturen om D-vitaminets gode helseverknader har eksplodert dei siste åra. Dei fleste ekspertane seier at folk i Vesten har for låge D-vitaminnivå. Styresmaktene innan helse har berre tenkt på beinsjukdommar, og gløymt alt anna, som kreft, MS, hjartesjukdommar og diabetes, seier dei. Styresmaktene på si side, seier folk har nok D-vitamin. Meir kan vera giftig, seier dei. Lat oss sjå om sjølve evolusjonen kan opplysa oss i dette vanskelege spørsmålet. Har D-vitaminhistoria noko å fortelja? Av Johan Moan, Forskar ved Radiumhospitalet, prof. ved UiO. Medlem av Det Norske Vitskapsakademiet. Det er to kjelder for D-vitamin som folk kan gjera seg nytte av: sol og feit fisk. Levesettet vårt har endra seg drastisk etter krigen, noko som har endra tilgangen vår på D-vitamin. Færre av oss har utearbeid, og fiske-eting er upopulært mange stader, ikkje minst blant ungdom. Vi har jamt og trutt lagt oss ut, og sidan D-vitaminet er feittløyseleg, gjer dette at det vert mindre D-vitamin i blodet. Soga om D-vitaminet fortel mykje som vi gjer klokt i å akte på. Det kan gje oss betre helse og betre økonomi. Soga om D-vitaminet Soga om D-vitaminet går mest like langt attende som soga om sjølve livet. For to-tre milliardar år sidan vart liv laga i ursuppa. Urcellene nytta tidleg kalsium frå vatnet dei flaut i til overføring av signal. Da dei for nær ein milliard år sidan tok til å laga seg skal, trong dei D-vitamin. Fytoplankton (Emiliania huxleyi) og diatom (Skeletonema menzelii) har vore til i meir enn ein halv Rakitt, eller engelsk syke, er i de fleste tilfeller en uttalt og langvarig mangel på D-vitamin hos barn. D-vitamin hjelper kroppen med å ta opp kalsium og fosfat som barn trenger for å bygge sterke bein. Mangelen på D-vitamin gjør seg særlig gjeldende rundt vekstsonene i de lange beina, noe som fører til veksthemming og forsinket skjelettutvikling. Knoklene til barna blir myke og svekkede. Når barnet begynner å gå, vil vektbelastningen føre til at leggene buer utover - og forårsaker uttalt hjulbenthet. Betegnelsen engelsk syke skriver seg fra tiden rundt 1900-tallet da tilstanden opptrådte i stort antall (endemisk) i større byer i England. Kilde: (norsk helseinformatikk) milliard år. Når sola skin på dei, lagar dei vitamin D2. Nokre forskarar trur at urcellene òg brukte D-vitamin som ein antioxidant og som eit solfilter. Det absorberer nett den solstrålinga (UVB) som kan gje mutasjonar og skadar. Da livet kraup opp av vatnet, måtte det ha eit skjelett. No kunne ikkje kalsium og fosfor lenger takast rett inn i cellene frå vatnet, men måtte koma gjennom maten. D-vitaminet fekk ei nøkkelrolle. Opp gjennom tida gjorde D-vitaminet jobbane sine godt, både i plante- og dyreriket. For fleire millionar år sidan reiste våre formødrer seg opp på to ein stad i det sentrale Afrika, der naturen endra seg brått, evolusjonen skaut fart og sola var sterk. Desse hadde truleg ei mørk hud for å verna blodårene sine. Nokre forskarar trudde feilaktig at brunfargen var der for å hindra at sola laga så mykje D-vitamin at menneska vart forgifta. Rett nok lagar 20 minuttar midtsommarsol internasjonale einingar D-vitamin (uten solkrem), like mykje som i ei halv tranflaske. Men ingen har sett D-vitaminforgifting etter soling. Vi toler mykje! Sola kan ikkje laga meir D-vitamin enn det finst materiale (7-dehydrokolesterol) til i huda. Menneska flytta smått om senn nordover, i fleire bølgjer. Då miste dei mykje av brunfargen sin, av di dei trong meir D-vitamin. Ein person med mørk hud treng fem til sju gonger meir sol for å få nok D-vitamin enn ein kvit person. Difor syner det seg den dag i dag at mørkhuda folk oftare har D-vitaminmangel enn kvite ved same breiddegrad. Hudfargen viser kor umåteleg viktig D-vitaminet er. Vi mørknar om våren og kvitnar om hausten - altså ikkje uten grunn. Ei menneskegrein, kalla neanderthalarane, døydde ut i ein periode mellom og år sidan, mot slutten av den siste istida. Tida var kald og dei trong å kle seg godt. Dei var, som borna våre i dag, ikkje fiskeentusiastar. I ei utgraving av ein av buplassane deira (Salzgitter Lebenstedt) fann dei berre tre små fiskeskjelett mellom beinrestane av åtti reinsdyr, seksten mammutar, seks bisonar, fire nasehorn, fire hestar og to flodhestar. Eit slikt kosthald gjev ikkje mykje D-vitamin! Men forfedrane våre, Cro Magnon-folka som no kom, dei fiska med ymse reiskapar. Teoriane om D-vitaminmangel hos neanderthalarane fekk stød då røntgenundersøkingar av tenner og skjelett viste klåre teikn på rakitt (Ivanhoe, Nature, 1970). I 1921 tok han til å behandla med sol. Dei skjøna kvifor tran og sol verka likt då dei såg at tran jamvel verka om ho vart smurt på huda: Sol laga tranvitaminet i huda... Ei norsk undersøking frå 1930-åra viser klårt kosthaldet si rolle. Ein studerte tre folkegrupper ved Varangerfjorden: samar, nordmenn og finnar. Sjølv om samane var fattigast og hadde den dårlegaste hygienen, var dei minst plaga av rakitt, av di dei åt mest fisk. Ein romersk lækjar skildra i det første hundreåret beindeformasjonar som kan minna om rakitt. Men dei to som først forska seriøst på rakitt, var Francis Glisson ( ) og Daniel Whistler ( ). Dei skildra rakittsjukdommen godt, sa at han var ny, men fann korkje kjelde eller kur. Lækjarar meinte at skjørbuk og rakitt var same sjukdommen. No gjekk det 240 år før noko viktig hende. I medan auka rakitt og andre beinsjukdommar i omfang. Kvinner med misdanna bekken fekk harde fødslar. Då kom lækjarane på å forløysa born med tong, så oppfinninga av denne fødselshjelpa har samanheng med D-vitamin-mangel. Lækjarar diskuterte rakitt-kjelda. Fire kjelder vart nemnde: låk kost, lite mosjon, dårleg hygiene og innestengd, kvalm luft med mystiske gassar i. Rakitt auka i omfang etter kvart som folk flytta frå landet til byane der gatene var tronge, og kolrøyken låg som eit slør i lufta. Jamvel dyra i London fekk rakitt! I 1789 skreiv ein kar i Manchester at den gamle folkemedisinen tran var bra mot gikt. Polakken Sniadecki merkte seg i 1822 at rakitt var vanlegare inne i Warzava enn på landet utanfor og kom på tanken at mangel på sol kunne spela inn. Ved forsøk fann han at det var rett, og oppmoda folk til å senda ungane sine meir ut i sola! Fem år seinare fann ein franskmann at kjerringrådet trandrikking lækte, ikkje berre gikt, men òg rakitt. Men korleis kunne sol og tran verka likt? Solhypotesen fekk stød då tyskaren Kassowitz i 1884 viste at fleire born vart sjuke om vinteren enn om sommaren. Den engelske lækjaren Theobald Palm reiste til Japan som misjonær kring 1890 og fann ingen born med rakitt der. Misjonærvennene hans i Mongolia, i Mansjuria og på Java fann heller ikkje rakitt. Ein sa at engelske born med rakitt vart friske når dei kom til Java. I Mongolia skein sola jamt ti månader i året, og borna sprang nakne i solskinet - jamvel om vinteren på frosne elvar. Theobald Palm løyste gåta - solmangel gjev rakitt! Sjukdommen hadde stort omfang: I Boston hadde 80 % av borna under to år rakitt. Tranforskarane og solforskarane Edward Mellanby ( ) i London, fann i åra kring den første verdskrigen at dyr med rakitt kunne lækjast med tran. London-forskarane held frå den tida kosthaldet hovudansvarleg for rakitt, og har til denne dag hatt makt over lækjarane. Mot mat- og transkulen i London sto solskulane i Glasgow, Tyskland og USA. Dei såg på førekomsten i ymse folkegrupper - nett som Palm og Sniadecki hadde gjort tidlegare. I solrike India fann ein ofte rakitt og beinsjukdomar mellom velfødde, slørberande muhammedanarkvinner - sjeldnare mellom rike hinduar, og aldri mellom fattige og utearbeidande hinduar, jamvel om kosten deira var dårleg. Tyskaren Huldschinsky kurerte i 1919 rakitt-born med UV-stråling frå ei lampe. Han og amerikanaren Hess viste at UVstrålinga tilførte blodet eit lækjande element, sidan dei kunne kurera ein rakittarm hos eit barn ved å bestråla den andre armen. Hess viste at svarte rotter trong mykje meir UV-stråling for å verta lækte enn kvite rotter trong. Samstundes fann han at svarte born oftare fekk rakitt enn kvite born. Altså stengde den svarte hudfargen helseverknaden i UV-strålinga ute. Alt i 1917 kurerte han sjuke, svarte born med tran. I 1921 tok han til å Fagartikkel behandla med sol. Dei skjøna kvifor tran og sol verka likt då dei såg at tran jamvel verka om ho vart smurt på huda: Sol laga tranvitaminet i huda! Dei fann at bestrålt rotteskinn og bestrålt lever, transplantert til sjuke rotter, kunne lækja dei. Snart synte det seg at bestrålte matvarer, især gjær av typen ergot, òg verka lækjande. Slik starta dei å laga vitamin D2 (ergokalsiferol) for mattilsetjing. I dag veit vi at denne D-vitaminforma er ca tre gonger mindre verksam enn vitamin D3 (kolekalsiferol) som sol og tran gjev oss. Kva er eit vitamin? Tran har både vitamin D og vitamin A, og ein trudde at A-vitaminet, som kunne lækja nattblinde, og verka mot rakitt. I 1928 fann Mc Collum på å koka tran med luft til stades. Då verka ikkje trana lenger på nattblinde, men ho kurerte rakitt framleis. Mc Collum kalla det nye vitaminet D, som det neste i rekkja etter dei alt kjende vitamina A, B og C. Namnet vitamin tyder livsamin. Aminer er kjemiske stoff i slekt med ammoniakk. Då dei seinare fann at ikkje alle vitamina hadde aminer i seg, sløyfa dei e-en i det engelske ordet for amin. Vitamin er katalysatorar som kroppen ikkje kan laga sjølv. Norsk pionerarbeid Vi her i Noreg har òg gjort pionerarbeid innan D-vitaminforskinga. Varanger-undersøkinga er alt omtala. Norske forskarar var mellom dei som viste at D-vitaminnivået i blodet er høgst om sommaren, jamvel i Tromsø der dei et mykje fisk om vinteren. Vi på Radiumhospitalet og andre forskarar har funne at overlevingssjansane for mange kreftpasientar betrast om dei har rikeleg med D-vitamin i blodet. D-vitaminet bremsar celler i å utvikla seg til kreftceller. Både førekomst og død av mange typar kreft minkar med aukande soldosar. Til dømes er menn som har fått mykje sol i barndommen, mindre utsette for kreft i prostata enn menn som har fått lite sol. Og i fleire land minkar førekomsten av kreft, MS, diabetes og hjartesjukdommar med årleg soldose. D-vitaminet vernar òg mot mange immunsjukdommar, til dømes influensa - som kjem jamnast når D-vitaminnivået er lågt om vinteren. 8 - NextLevel 9 - NextLevel

6 Fagartikkel Innblikk Berre 20 minuttar sommarsol (uten solfaktor) på heile kroppen gjev meir D-vitamin enn skeier tran! sjanse til å verta schizofrene! Den gåtefulle sjukdommen fibrositt kan òg betrast. Kromosomane vert meir stabile, og hadde vi eit sommarnivå av D-vitamin året rundt, ville vi truleg i gjennomsnitt leva fem år lengre! Men det er viktig å vera kritisk og varsam og halda beina på jorda. Sluttord Brenner for gode helsetjenester Morten Engzelius brenner for gode og koordinerte helsetjenester. Derfor bruker han sin egen rolle som konsulent i Helse Sør-Øst med fokus på Samhandlingsreformen og Praksiskonsulentordningen for alt den er verdt. Tekst og bilde av journalist Inger Lise Welhaven Korleis verkar D-vitaminet på cellenivå? D-vitaminet verkar på to vis: Ein rask verknad skjer ved at det hektar seg i cellemembranane og endrar transporten av molelyl inn og ut av cellene. Ein sakte verknad ved at det går inn i cellekjernane, bind seg til DNA og verkar på mange hundre gener. Er sol og solarier farlege? Alt har ein pris, såleis òg vitamin D-dannande stråling. Mykje sol eller solarium gjev hudkreft. Om lag 250 døyr årleg av slik kreft i Noreg. Trass i det meiner mange forskarar at vi må oppmoda folk til litt meir soling og moderat solariebruk, heller enn skremma dei inn i skuggen. Vi har funne UV-B 7-Dehydro Kolesterol at alle solarier som gjev brunfarge, lagar òg godt med D-vitamin. Ein amerikansk forskar trur at om folk solar seg meir, kan fleire bergast frå å døy av indre kreftformer enn dei som vil døy av hudkreft. Ført over til Noreg, vil kanskje opp mot ti gonger fleire kunne verta berga! Framtida Mest kvar dag finn ein noko nytt i D-vitaminlitteraturen: D-vitamin og sol kan redusera høgt kolesterol og førekomsten av hjarte- og karsjukdommar, motverka sukkersjuke, verka heldig på ei rekke sjukdommar med opphav i immunsystemet som psoriasis, multippelsklerose, leddgikt og Crohns syndrom. Jamvel kan soling redusera avkomet sin (Kalsidiol) (Kalsitriol) Mange av gåtene til D-vitaminet er løyste. Den kjemiske formelen for D2 vart funnen i 1931, den for D3 kring Transporten til levra og omdanninga der til kalsidiol vart fastlagd i Overføringa av kalsidiol frå levra til nyrene, der det aktive hormonet kalsitriol vert danna, fann tre forskargrupper samstundes i 1971(se figur under). Fire år seinare fann dei eit proteinmolekyl i cellekjernane som fangar opp kalsitriol, slik at det kan verka på genene. Samverket med andre hormon, mellom anna kjønnshormon, vert ivrig studert av mange. Kalsidiol går ikkje berre til nyrene, men mellom anna til stader der kreftvev tek til å gro. Mykje tyder på at det får gryande kreftceller på betre tankar enn å verta vondarta - differensiera - som forskarane seier. Truleg er det enno ein lang veg fram før vi skjønar alt om D-vitaminet. Men det siste tiåret har gjeve meir enn dei ti førre tiåra, så vi har mykje godt i vente. Det menneska alltid har skjøna om sola, er vitskapleg rett: Sol treng me alle, som Per Sivle song. Ho er i sanning effektiv: Berre 20 minuttar sommarsol (uten solfaktor) på heile kroppen gjev meir D-vitamin enn skeier tran! I 2006 ble Engzelius praksiskonsulent på kirurgisk avdeling på Bærum Sykehus. Behov for å skape forståelse mellom forskjellige fagmiljøer førte til at den erfarne allmennlegen bygget opp et praksiskonsulentkorps bestående av syv fastleger. Med sammenslåingen av fire sykehus i 2009 takket han ja til å lede det samme arbeidet for hele Vestre Viken HF. I inneværende år har det regionale helseforetaket (Helse Sør-Øst) etterspurt hans tjenester som konsulent med spesielt fokus på Samhandlingsreformen. I dag er arbeidsdagen delt mellom dette arbeidet og egen fastlegevirksomhet på Nesbru Legesenter, vest for hovedstaden. - Jeg tror at jeg er god på relasjonsbygging og kontakt med mennesker, og da kommer man ofte i posisjon hvor man blir hørt. Jeg ivrer etter å finne gode løsninger innenfor samhandling i forhold til pasientforløp og bruker gjerne erfaringen min i sammenhenger hvor jeg kan påvirke beslutnings prosesser, innrømmer han. Engzelius mener Samhandlingsreformen har mange positive intensjoner. Reformen tar utgangspunkt i at pasientenes behov for koordinerte tjenester og et helhetlig pasientforløp i dag ikke blir godt nok ivaretatt. -Jeg bruker gjerne begrepet NEON prinsippet når jeg snakker om disse tingene. NEON (Nærmeste Effektive Omsorgs Nivå) berører kjernen i Samhandlingsreformen. Å stimulere til et forbedret behandlings- og omsorgstilbud i pasientens nærmiljø blir en høyt prioritert oppgave fremover. Overføring av oppgaver, med tilhørende kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, vil være helt avgjørende for å unngå en kollaps i helsevesenet når Eldrebølgen for alvor treffer oss. Men det er store praktiske utfordringer forbundet med innføringen av reformen. Spesielt innenfor IKT, presiserer han. Store utfordringer for allmennlegene Som følge av Samhandlingsreformen vil allmennlegene bli stilt overfor store Lang fartstid som fastlege og bred kunnskap om sykehusdrift er god ballast for å drive samhandlingsarbeid, mener Morten Engzelius. - Allmennleger må være svært løsningsorienterte i sitt arbeid. Jeg pleier å si at vi har 24 møter i løpet av en dag. Og i hvert eneste møte må vi fatte en konklusjon. Det er et godt utgangspunkt for å treffe beslutninger og gjennomføre dem. utfordringer i forhold til nye, mer forpliktende og tidkrevende arbeidsoppgaver, ifølge Engzelius. - Det er helt avgjørende at sentrale helsemyndigheter har et realistisk syn på den allerede eksisterende arbeidsbyrden en fastlege må forholde seg til. Det samme gjelder for den kommunale pleie- og omsorgs-tjenesten. For at intensjonene i reformen skal kunne gjennomføres, kreves en betydelig styrking av den kommunale helsetjenesten. En "Kommunehelsereform" kunne med fordel ha vært gjennomført i forkant av Samhandlingsreformen. Engzelius sitt engasjement kommer tydelig frem i samtalen inne på hans lyse kontor, der vi sitter i hans nyinvesterte sofahjørne som ble kjøpt på impuls under et besøk i Billigkroken på Ikea. Det er mye hyggeligere å sitte her og prate med pasienten enn ved et skrivebord, fastslår Askerlegen, som egentlig 10 - NextLevel 11 - NextLevel

7 Innblikk Laboratorieprofil Innblikk skulle bli økonom som sin far. Derfor begynte han på Økonomisk Gymnas, der han etter det andre året dro til USA som utvekslings-student. Her ble siste semester fylt med et foto dokumentarprosjekt, som han delvis gjennomførte i slummen utenfor Boston og delvis blant indianere i Arizona. Da forandret fokus seg fra tall til mennesker, og beslutningen om å studere medisin ble tatt. Tvilsom rekord Karakterene alene var imidlertid ikke gode nok for direkte inntak på medisinstudiet, derfor ble det først et år på Rikshospitalet som pleiemedhjelper på en nyrepost hvor han utnevnte seg selv til sjef på Skyllerommet. - Her eksisterte det en orden i innsamlet døgnurin som selv Eivind Helstrøm ville ha bifalt! Væske- og diurese skjemaer var høyt prioriterte oppgaver å ivareta, til stor glede for nefrologene. Det gikk nærmest sport i å følge opp dette overfor pasientene - ikke en dråpe skulle gå til spille, ler han. Med totalt innsamlet døgnurin på til sammen 86 liter innehar han sannsynligvis fortsatt rekorden på Rikshospitalet. Etter fullført medisinstudium i Oslo falt valget på spesialisering innen allmennmedisin, et studium Engzelius mener burde ha påbygningsmuligheter i ulike retninger. - Jeg savner muligheten for en videre Å ha rask tilgang på kvalitetssikrede lab. analyser, som ulike infeksjonsparametere, er en kjempehjelp for oss leger og sparer mange barn for unødvendig bruk av antibiotika. påbygning av spesialiteten i allmennmedisin, i retning av sykehjemsmedisin og akuttmedisin. Sykehjemsmedisin har vært fryktelig dårlig skjøttet, men vil med Samhandlingsreformen nå garantert få mer fokus. Innen akuttmedisin stiller jeg et lite spørsmålstegn ved legenes kompetanse. Derfor brenner jeg for at interesserte allmennleger skal ha muligheten til å videreutvikle sine ferdigheter innen legevaktsmedisin, og dette må settes i system. Vi bør også heve kompetansen med erfarne leger i første linje på sykehusenes Akuttmottak. Da kan vi spare samfunnet og pasientene for mange unødvendige innleggelser. Viktige laboratorieanalyser For øyeblikket er det seks partnere som deler på lokalene på Nesbru, inkludert en liten operasjonssal for småkirurgi og et laboratorium som betjenes av en erfaren bioingeniør. Å ha rask tilgang på kvalitetssikrede lab. analyser, som ulike infeksjonsparametere, er en kjempehjelp for oss leger og sparer mange barn for unødvendig bruk av antibiotika. Vi har også mange INR kontroller for pasienter som bruker Warfarin (Marevan) som blodfortynning. For å stole på våre egne prøver er vi avhengig av høy kvalitet i analyseleddet. Derfor kvalitetssikrer vi blant annet laboratoriedriften gjennom NOKLUS ordningen. Men tross alt er det et lite spekter av prøver vi analyserer selv. De aller fleste sendes ut av huset, opplyser Engzelius. Servicen fra laboratoriene er han godt fornøyd med. Med ett hederlig unntak; elektroniske tjenester. - Menyen i seg selv fungerer stort sett bra. De elektroniske tjenestene, spesielt ved våre helseforetak, kunne vært bedre. Samhandlingsreformen setter fokus på dette, så her vil det bli en forbedring, spår han. De siste årene har Engzelius og hans kolleger tatt inn turnuskandidater. Det er generelt positivt og bidrar også til at legene holder seg oppdatert. Selv er han avhengig av å ha positive mennesker rundt seg, og sørger bevisst for gode pusterom i hverdagen. - Jeg prøver å bringe frem det positive i folk. Men folk må også ta ansvar for seg selv, inkludert egen helse. Lønnsom Legevaktbil Selv tar Morten Engzelius ansvar for både det ene og det andre. Blant annet har han fra 2009 vært prosjektleder for Legevaktbilen ved Asker og Bærum interkommunale legevakt. En godt utstyrt legevaktbil blir bemannet med en lege og en sykepleier, der sistnevnte er superbruker på utstyret i bilen. Prosjektet har blitt en suksess og politikerne har nå besluttet å la Legevaktbilen inngå i Legevaktens ordinære drift seks måneder før utløpet av prosjektperioden. Dokumenterte effekter av Legevaktbilen er blant annet drøyt sparte ambulanseutrykninger per år og anslagsvis 500 sparte innleggelser i sykehus (2011). Så kan man spørre seg hvorfor Asker og Bærum kommuner er alene om denne ordningen. Familie, jobb, golf, galoppsport, basketball og Bob Dylan vil alltid være de viktigst tingene i Morten Engzelius liv. Men det har aldri stoppet han fra å prøve noe nytt. Etter turnus på Geilo og på Bærum sykehus var han militærlege på fallskjermjegerskolen, og for et par år siden mønstret han på RCCL s Brilliance of the Seas som skipslege. Av fritidssysler har han mye på samvittigheten, blant annet 160 fallskjermhopp, flerfoldige turer med varmluftsballong, 35 landslagskamper i basket og et ukjent antall kilometer bak styret på sin Harley Davidson. Og fortsatt er firebarns-faren åpen for nye erfaringer. If you can, don t not - Jeg leste en gang et visdomsord i Forbes Magazine som jeg likte godt; If you can, don t not. Diktet The road not taken av Robert Frost handler om det samme; det er viktig å gjøre ting når du har anledning, selv om det ikke føles helt trygt. Jeg vil ikke sitte og se tilbake på hva jeg burde gjort men ikke torde. Laboratoriet, Sykehuset Innlandet Sanderud Å gi litt av vår tid blir verdsatt Olav med kaffekoppen på kontoret. Deler av ruslab`en i bakgrunnen. Er det noe dere har oppnådd som dere er spesielt fornøyd med siste året? Hvis vi går tilbake til starten på 2011, så vil jeg vil si at ferdigstillelse av ombyggingen vår i februar var viktig. Vi valgte å snu totalt om på bruken av de ulike rommene og klarte med det å få til et støyskjermet rom for instrumenter og kjøleskap, en ekspedisjon med luke og et hensiktsmessig prøvetakingsrom. Vi var også aktive i forhold til å rekruttere nye kunder blant institusjoner og legekontorer i Innlandet. Vi klarte med dette å snu en litt negativ utvikling på produksjonstallene våre. Har dere en morsom historie fra jobben? Siden vi holder til på et psykiatrisk sykehus får vi jo en del meldinger og historier servert uten filter. Og ikke alt kan eller bør gjengis. Men denne er jo litt morsom: De fleste som avgir urinprøver til russcreening hos oss kommer hit pga. fasilitetene vi har under prøvegivning. Her slipper de å ha med seg noen fra personalet inn på toalettet. Det er heller ingen andre pasienter som sitter og stirrer på dem på venterommet, slik det gjerne er på vanlige legekontorer. En av våre tidligere faste kunder hadde følgende grunn for å komme hit: Det er jo ikke SÅ lett å tisse på disse legekontorene, når du har en ung og pen helsesekretær hengende over skulderen, mens krøllene hennes kiler deg i øret. Det er ikke urinprøve man tenker på da. Gjør dere noe spesielt for å trives på jobb? Vi gjør vel ikke noe som er så veldig spesielt. Vi tar en kaffekopp sammen på morgenen før dagen starter for fullt. Da får vi oppdateringer på hva som skjer hos de enkelte, hva barn og barnebarn driver med. Og kanskje vi løser noen verdensproblemer. Vi er bare fem ansatte, så vi har relativt god oversikt og kommer ganske tett på hverandre. Skjer det noe trist eller veldig gledelig tar alle del i dette. Dessuten gir vi rom for alle til å ha en dårlig dag. Alle bidrar gjerne for å lette belastningen for hverandre på de dårlige dagene. Hva er deres sterkeste side? Våre sterkeste sider er at vi er en liten organisasjon som det er lett å komme i kontakt med. Vi har god oversikt over både pasienter og institusjoner, og faktisk også en del av det som skjer i det lokale misbrukermiljøet. Vårt motto er Å se og ta vare på pasienten. Derfor tar vi oss tid til å høre på de triste historiene mange av dem har å fortelle. Mange av dem deler også de gledelige historiene med oss. Vi hadde for eksempel en ung dame som gikk til oppfølging for sitt misbruk i svangerskapet. Når barnet var født kom hun hit for å vise frem det nyfødte vidunderet. Det viser at det å gi litt av vår tid blir verdsatt og er en god investering. Hva er den tøffeste utfordringen fremover? Økonomi blir jo en utfordring for alle i helsevesenet også i årene som kommer. Vi skal investere i nytt analyseutstyr i løpet av 2012, så vi får en stri jobb med både forberedelser til innkjøp og etter hvert med å få det nye utstyret klart til bruk. Dessuten blir det viktig for oss å beholde vår posisjon som det naturlige førstevalget innen rusmiddelscreening for institusjoner og leger i Innlandet NextLevel 9 - NextLevel