Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

Transkript

1 84151/ FD/FD/SK 033 Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

2 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 201/16 16/15457 Hamar Game Collective nettverk - søknad om regional medfinansiering 202/16 16/14052 Svar på høring av planprogram til Fylkesplan for Trøndelag /16 16/15661 Tildeling av midler til stedsutviklingsarbeid /16 16/15810 Høring - nye oppgaver til større kommuner

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Øyvind Nordstrand SAK 201/16 Hamar Game Collective nettverk - søknad om regional medfinansiering Saksnr.: Utvalg Møtedato 201/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedta Fylkesrådet finner at prosjektet «Hamar Game Collective Nettverk» er forenlig med gjeldende planer, strategier og prioriteringer for Hedmark, og bevilger Hamar Game Collective SA, Hamar, et utviklingstilskudd inntil kr ,- fra fylkeskommunale midler budsjettpost Næringsutvikling, ansvar tjeneste 6110, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Prosjektet er vurdert i henhold til statsstøtteregelverket, og støtte gis til utvikling av nettverk og ikke til foretaksvirksomhet. Tilskuddet utgjør 16,67 % av de da godkjente prosjektkostnadene. Standardvilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet med vedlegg. Vedlegg: - Søknad fra Hamar Game Collective Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 201/16 Saksutredning Hamar Game Collective nettverk - søknad om regional medfinansiering Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn I internasjonal sammenheng er den norske spillindustrien fortsatt ung, og det finnes få leverandører av gode tjenester tilpasset bedriftenes behov og ressurser. Hamar Game Collective (HGC) vil styrke den voksende spillindustrien i Norge og Hedmark ved å ta en posisjon som ledende leverandør av utvalgte tjenester for spillutviklere og med dette etablere Hamar som det beste stedet å utvikle spill. Innlandsutvalgets rapport ble offentliggjort for en tid tilbake, og oppga spill som en av fem særskilte næringssatsinger i Innlandet. Innlandsutvalget mener at miljøet som allerede finnes i Hamar danner utgangspunkt for klyngeutvikling og ny næringsutvikling, og [kan] utvikles til et nasjonalt kompetansesenter for spill i Norge. (Innlandsrapporten, 1. oktober 2015, kapittel 3.5) Som en følge av Innlandsrapporten har det eksisterende spillmiljøet på Hamar kommet i fokus hos både lokale og nasjonale politikere, og dette er noe HGC vil dra stor nytte av. HGC har allerede tatt rollen som den fremste spillklyngen i Norge, og vil fortsette å jobbe med å styrke denne posisjonen i løpet av prosjektperioden. Økt oppmerksomhet rundt miljøet på Hamar vil gi et fortrinn når det kommer til å etablere HGC som et nav for spill og ny teknologi nasjonalt. I tillegg til å satse lokalt har HGC også gjennomført flere større arrangementer både nasjonalt og internasjonalt med flere samarbeidspartnere. HGC inviterte andre norske utviklere til å vise frem produktene sine på Indie Blackroom som var i regi av HGC under SpillExpo i Lillestrøm høsten 2015, og hadde også delansvar for å organisere alle de norske utstillerne på årets Game Developers Conference i San Francisco. Sommeren 2016 arrangerte HGC enda en stor game jam, Lyst, sammen med representanter fra kunst- og spillmiljøer i Danmark, Sverige og Finland med deltakere fra hele verden. HGC har allerede etablert et godt samarbeid med Høgskolen i Hedmark (HiHm) om flere arrangementer, og jobber også sammen for å bygge opp et motion capture studio (film- og registreringsteknikk der bevegelser blir fanget opp og omformet til digital informasjon som kan bearbeides av en datamaskin). HGC vil også jobbe sammen med HiHm for å gjeninnføre Hamar Game Challenge for å oppfordre spillstudentene til å starte nye bedrifter. Utdanningen som HiHm tilbyr innen spill, støtteapparatet som finnes i lokalmiljøet (som Hedmark Kunnskapspark, Hamarregionen Utvikling og Innovasjon Norge) og teknologien som HGC jobber med å få på plass både internt og sammen med HiHm, gjør miljøet på Hamar svært attraktivt og

6 Sak 201/16 det eneste av sitt slag i Norden (og muligens også i Europa). Her er utgangspunktet for et komplett innovasjonssystem. HGC jobber med en løsning som gjør at medlemsbedriftene kan utvikle mer effektivt og til flere plattformer samtidig. De anslår at dette vil kutte produksjonskostnadene drastisk og føre til at medlemsbedriftene får produktene sine ut på markedet raskere enn sine konkurrenter. Saksopplysninger fakta Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder Hamar Game Collective SA Strandgata 41 Org.nr: HAMAR Runa Haukland Holsetgata HAMAR Runa Haukland Holsetgata HAMAR Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja Forprosjektmidler, Innovasjon Norge, : NOK Hovedprosjektmidler, Innovasjon Norge, : NOK Innvilget søknad om hovedprosjektmidler, Innovasjon Norge, : NOK HGC har tidligere gjennomført hovedprosjekt hos Innovasjon Norge. I løpet av første del av hovedprosjektet har HGC innsett viktigheten av å ta en tilretteleggende rolle overfor medlemsbedriftene. I forrige søknad identifiserte de fem hovedutfordringer, og disse er fortsatt gjeldene (synlighet, produksjonstid, økonomi, rekrutteringsmuligheter og erfaring). Prosjektmål Målet med prosjektet er, i løpet av perioden, å få etablert HGC som en bærekraftig organisasjon hvis inntekt på lengre sikt kommer gjennom suksessen medlemmene oppnår. Etter gjennomført hovedprosjekt ønsker HGC å ha på plass rutiner og ressurser som gjør HGC til et selvsagt valg av arbeidsplass for de fremste spillutviklerne i Norge og resten av Europa. Mye av arbeidet vil gå ut på å bygge opp og gjennomføre kommunikasjonsstrategien til HGC og dermed underbygge HGCs autoritet som et ledende miljø innen vår bransje. HGC skal være en merkevare for gode spill, og utviklere skal ønske å bli en del av miljøet fordi HGC tilbyr unike ressurser til medlemmene og alt som produseres her er av høy kvalitet. Prosjektorganisering Prosjektet er ledet og gjennomført av Hamar Game Collective. Prosjektleder er daglig leder for HGC, Runa Haukland.

7 Sak 201/16 Aktiviteter Prosjektledelse og klyngedrift Organisere et større arrangement i samspill med en annen klynge Gjennomføre minst 8 arrangementer Gjeninnføre Hamar Game Challenge Tilstedeværelse på minst 2 store internasjonale bransjetreff/konferanser Bygge opp HGC-merkevaren Få inn minst to ny medlemsbedrifter Arbeid med teknologiske løsninger Flytte inn i nye lokaler (allerede gjennomført) Målgrupper Spillbedrifter i Hamar, resten av Norge og utenfor Norge men som kan være interesserte i å flytte til Hamar. Tids- og kostnadsplan Juni 2016: Flytte inn i nye lokaler August 2016: Prosjektstart, fadderuke HiHm September 2016: Oppsett og godkjenning av prosjektbudsjett, deltagelse på Skaperfest Oktober 2016: Konsoll i Bergen, offisiell åpning av nytt kontor November 2016: TestBonanza Desember 2016: Januar 2017: Global Game Jam Hamar Februar 2017: Tilstedeværelse på Game Developers Conference i San Francisco Mars 2017: Splash game jam på Hurtigruten i samarbeid med spillmiljø i Tromsø April 2017: TestBonanza Mai 2017: Felles promoteringstiltak på Nordic Game Conference Juni 2017: Juli 2017: Avslutning av prosjektperiode, rapportering til Innovasjon Norge og Fylkeskommune Kostnadsplan Tittel SUM Arbeid med felles teknologiressurser Ekstern ekspertise og kompetanse Eventer og arrangementer Husleie/drift og flytting til nye kontorer

8 Sak 201/16 Lønn, daglig leder/prosjekteder Lønn, markedsføring og kommunikasjon Promotering, rekruttering og markedsmateriell Reise Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Egne timer/eget arbeid Innovasjon Norge Sponsormidler ifbm arrangementer Økt innovasjon i næringslivet Sum finansiering Vurderinger Hamar Game Collective er det nettverket som samler tilnærmet alle spillbedriftene i regionen og spill er et av satsningsområdene i sluttrapporten til Innlandsutvalget. Spill har også et betydelig potensiale for å vokse videre i årene som næring i Hedmark og plasserer Hamar og Hedmark enda tydeligere som tyngdepunktet i norsk spillindustri. Prosjektet er også en videreføring av den langsiktige satsningen på spillmiljøet fra Hedmark fylkeskommune. Prosjektet er vurdert til ikke å være konkurransevridende og gis til et nettverk og ikke til foretaksvirksomhet, og derfor i henhold til EØS-reglementet. Konklusjon Fylkesrådet mener nettverket til Hamar Game Collective (HGC) vil bidra positivt til å utvikle spillklyngen i Hamar og være med på å videreutvikle en ny næring basert på regionale kunnskapsmiljø med utspring fra Høgskolen. Næringen er også en av de særlig utpekte næringene i sluttrapporten til Innlandsutvalget. HGC oppfordres til å styrke egenfinansieringen videre til også å omfatte kontante midler og ikke bare egeninnsats for å gjøre nettverket mer robust.

9 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Lisa Moan SAK 202/16 Svar på høring av planprogram til Fylkesplan for Trøndelag Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Planprogrammet danner et godt utgangspunkt og løfter fram viktige temaer for det videre arbeidet med felles fylkesplan for Trøndelag. Fylkesrådet stiller seg positive til et videre samarbeid om gjennomføring av felles planer og tiltak for å sikre en god og framtidsrettet utvikling av Fjellregionen. Vedlegg: - Utkast til planprogram - Fylkesplan for Trøndelag Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

10 Sak 202/16 Saksutredning Svar på høring av planprogram til Fylkesplan for Trøndelag Innledning og bakgrunn Fylkestingene i Sør- og Nord-Trøndelag har vedtatt å sende høringsutkastet til planprogram for ny felles fylkesplan på høring. Saksopplysninger fakta Fylkeskommunen har et overordnet ansvar for regionalt samarbeid, regional utvikling og regional planlegging i dialog med kommuner og andre offentlige, frivillige og private aktører. Fylkesplanen er arena for samarbeid om langsiktig og strategisk planlegging i regionen. I ny Plan- og bygningslov er begrepene fylkesplanlegging, fylkesplan og fylkesdelplan erstattet av regional planlegging og regional plan. Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag har tidligere hatt to perioder med felles fylkesplan, og Dette ønsker de nå å videreføre. I høringsutkastet til regional planstrategi ble det anbefalt å utarbeide en ny felles fylkesplan, og dette ble positivt mottatt i høringen. Forut for arbeidet med planprogrammet og fylkesplan, har begge fylkeskommunene vedtatt en felles regional planstrategi. Det antas at ved en sammenslåing av fylkene, vil fylkesplanprosessen få en enda større og viktigere funksjon i integreringen av regionen. Intensjonen er at fylkesplanen skal vise utviklingsretning gjennom felles overordnede mål innen sentrale samfunnsområder. Utkastet til planprogram omfatter formål og rammer for planarbeidet, noe om utfordringer og muligheter, samt medvirkning, organisering og framdrift. I planprogrammet er tre temaområder skissert. Disse er: «Bolyst og livskvalitet», «Verdiskaping og naturressurser» og «Senterstruktur og kommunikasjoner». Vurderinger Planprogrammet for felles fylkesplan for Trøndelagsfylkene omfatter en kort og strukturert gjennomgang av de ulike temaene som skal gjennomgås i det videre planarbeidet. Det vises til redegjørelsen av utviklingstrekk, utfordringer og muligheter, som er gjort i den regionale planstrategien, foruten at det vises til statistikkheftet «Trøndelag i tall». Faktagrunnlaget gir et godt utgangspunkt for å gjøre videre analyser i arbeidet med selve fylkesplanen. En tydeliggjøring av utfordringsbildet er nødvendig, som grunnlag i gjennomføringen av arbeidet med å samle Trøndelagsfylkene. Å starte opp planarbeidet med en visjonsprosess, vurderes av fylkesrådet til å være et godt første steg. Fylkesrådet vurderer det videre som viktig at temaer som økologisk, økonomisk, sosial og kulturell bærekraft som overordnet føring for arbeidet på alle områder, løftes fram. Innholdet i de valgte temaområdene vurderes å dekke det meste av det fylkeskommunene arbeider med. I tillegg til de tre valgte temaene, la Nord-Trøndelag fylkesting i sitt vedtak i behandlingen av høringsutkastet til planprogram, inn en tilføyelse med en fjerde temaoverskrift

11 Sak 202/16 om «Balansert utvikling i et distriktspolitisk perspektiv». I lys av dette ønsker fylkesrådet i Hedmark å løfte fram Fjellregionen, som omfatter Røros/Holtålen og Nord-Østerdalen. Disse representerer en felles bo- og arbeidsmarkedsregion med stor avstand til sentrale deler av landet. Området har i tillegg utfordringer med befolkningsutvikling og sammensetning, som igjen påvirker blant annet skole- og næringsstrukturen. Det har over mange år vært et godt samarbeid, både formelt og uformelt, mellom kommunene og fylkeskommunene på tvers av fylkesgrensene. Dette er formalisert gjennom felles regionråd, regionale planer og samarbeid eksempelvis om opplæringstilbud og økt verdiskaping innenfor landbruk og opplevelsesnæringer. Fylkesrådet ønsker derfor en fortsatt felles innsats for å tilrettelegge for å videreutvikle Fjellregionen. Konklusjon Planprogrammet danner et godt utgangspunkt og løfter fram viktige temaer for det videre arbeidet med felles fylkesplan for Trøndelag. Fylkesrådet stiller seg positive til et videre samarbeid om gjennomføring av felles planer og tiltak for å sikre en god og framtidsrettet utvikling av Fjellregionen.

12 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Tove Krattebøl SAK 203/16 Tildeling av midler til stedsutviklingsarbeid 2016 Saksnr.: Utvalg Møtedato 203/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Det gis følgende tilsagn om tilskudd: Elverum kommune gis et tilskudd på inntil kr til forprosjekt for inkluderende aktivitetspark Rendalen kommune gis et tilskudd på inntil kr for trinn 2 av stedsutvikling Åkrestrømmen Våler kommune gis et tilskudd på inntil kr til forprosjekt stedsutvikling Braskereidfoss Grue kommune gis et tilskudd på inntil kr til forprosjekt stedsutvikling Svullrya Nord-Odal kommune gis et tilskudd på kr for lysprosjekt på Sand. Utbetalingene belastes ansvar 11607, tjeneste 6510 med totalt kr ,- som utgjør det samlede tilskuddet til stedsutviklingstiltak for Søknaden fra Destinasjon Trysil avslås med bakgrunn i tildelingskriteriene for stedutviklingsarbeid, som påpeker at kommunen skal ha et tydelig ansvar og eierskap til slike samfunnsutviklingsprosjekt. Det vurderes ikke å være tilfellet i nevnte søknad. Vedlegg: Kopi av søknadene fra hhv. Elverum, Rendalen, Våler, Grue og Nord-Odal kommuner og fra Destinasjon Trysil. Hamar, Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

13 Sak 203/16 Saksutredning Tildeling av midler til stedsutviklingsarbeid 2016 Hjemmel/referanse for saken Utlysning og søknader om regionalutviklingsmidler under overskriften bostedsattraktivitet, inklusive stedsutvikling. Kvalitetskriterier for tildeling av midler til stedsutviklingsarbeid ble vedtatt i FR-sak 68/11. Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Elverum kommune søker om tilskudd til utvikling av en inkluderende aktivitetspark ved Glomma i tilknytning til ungdomsskolen. Det sentrale byrommet på elvebredden skal bli en møteplass på tvers av alder, fysisk funksjonsevne og kulturell bakgrunn. Forprosjektmidler vil bidra til en bred og god involveringsprosess og innhenting av profesjonell hjelp til utforming. Rendalen kommune vil videreutvikle Åkrestrømmen gjennom å reorganisere stedsutviklingsarbeidet som startet i Tilskudd til trinn 2 i arbeidet vil bidra til videre prosess med innleie av profesjonell formingskompetanse og gjennomføres enkle strakstiltak for å holde motivasjonen oppe. Våler kommune har over tid hatt en dialog med lokale krefter om et stedsutviklingsprosjekt på Braskereidfoss. Koplingen til RV 2 er utfordrende, og kommunen beklager at krysset mellom fylkesvegene og RV 2 ble utbedret uten kommunal involvering. Et bidrag til prosessen og utvikling av en stedsanalyse er et godt tilskudd til oppstarten på et helhetlig stedsutviklingsarbeid. Grue kommune har lenge ønsket å igangsette et arbeid med å utvikle Svullrya. Et stedsutviklingsprosjekt skal involvere og forankre en helhetlig utvikling av tettstedet og drøfte Svullryas posisjon som sentrum i og for Finnskogen. Kommunen har ansatt en intern prosjektleder og en medfinansiering av et forprosjektet vil bidra til viktig innleie av ekstern formingsbistand. Trysils søknad er fremmet av Destinasjon Trysil som ønsker å skape inspirerende handelsopplevelser og kreative møteplasser i sentrum og i Trysilfjellet. Initiativet er svært positivt, men det er kommunen som er ansvarlig for den lokale samfunnsutviklingen, planlegging og politiske prioriteringer mellom ulike deler av kommunen. Med denne bakgrunn avslås søknaden i sin nåværende form. En søknad må utvikles i samarbeid mellom partene med kommunen som prosjektansvarlig, og med en tydelig og bred forankring slik tildelingskriteriene for stedsutvikling krever. Nord-Odal kommune sendte inn søknad etter fristen. Søknaden dreier seg om belysningsprosjekt med lyssetting av utvalgte punkt i sentrum som ledd i stedsutviklingsprosessen på Sand. Større tiltak som forestår er opprusting av rådhus, gater og plasser. Det leies inn spesialkompetanse lokalt til planlegging og gjennomføring av tiltak. Det er midler innenfor rammen på 1,5 mill. og det vurderes derfor naturlig å bidra til dette kompletterende prosjektet på Sand. Innledning og bakgrunn

14 Sak 203/16 Bredt anlagt stedsutviklingsarbeid bidrar til økt attraktivitet når kommunene lykkes med å mobilisere lokale krefter og kanalisere ressurser til gjennomføring av konkrete prosjekt. Tilskudd til stedsutvikling er derfor lagt inn sammen med andre tiltak under overskriften «bostedsattraktivitet» i utlysning av regionale utviklingsmidlene (jfr. eget FR-notat). Av tildelingskriteriene går det fram at det er kommunen som ansvarlig for lokal samfunnsutvikling som skal sikre styring og forankring av stedsutviklingsprosjekt. Det er i sak om forvaltning og fordeling av regionale utviklingsmidler for 2016 satt en ramme på 1,5 mill. til stedsutvikling. Saksopplysninger fakta Det kom inn fem søknader fristen, og en har kommet etter fristen. Kommune Prosjekt Budsjett Søknadssum Elverum Inkluderende aktivitetspark Rendalen Videreutvikling Åkrestrømmen Våler Stedsutvikling Braskereidfoss Grue Stedsutvikling Svullrya Trysil Attraktivt Trysil - handelsopplevelser Nord-Odal Stedsutvikling Sand - lysprosjekt Totalt Elverum kommune søker om tilskudd til utvikling av en inkluderende aktivitetspark ved Glomma i tilknytning til ungdomsskolen. Stedet skal bli en møteplass på tvers av alder, fysisk funksjonsevne og kulturell bakgrunn. Prosjektet har laget kostnadsoverslag for aktuelle tiltak med en totalramme på 6,5 mill. Mye av dette er det tenkt delfinansiert ved hjelp av spillemidler. I denne omgang søkes tilskudd på til en prosess i samarbeid med lokale interessenter om forprosjektutvikling med konsulentbistand til utforming. Rendalen kommune søker om utvikling av Åkrestrømmen trinn 2. Prosjektet startet i 2014 med tilskudd fra regionaleutviklingsmidlene på kr Trinn 1 ble gjennomført inkludert fysisk opprusting av en møteplass. Det er nå behov for å reorganisere og sikre bred involvering i det videre arbeidet. Kommunen ser også behov for å utvide å få med flere sentrale områder inn i helheten som bidrar til Åkrestrømmens attraktivitet. Nye drivere på hotellet er en viktig del av dette. Det vil også gjennomføres enkle strakstiltak for å holde motivasjonen oppe. For tinn 2 søkes det om tilskudd på kr hvor innleie av profesjonell formingskompetanse inngår. Våler har over tid hatt en dialog med tanke på utvikling av et stedsutviklingsprosjekt på Braskereidfoss. Næringslivet og den lokale velforeningen har tatt initiativet, og målet er å gjøre Braskereidfoss mer attraktivt. Koplingen til RV 2 er utfordrende, og kommunen beklager at krysset mellom fylkesvegene og RV 2 ble utbedret med vedlikeholdsmidler uten at kommunen ble involvert i nødvendige reguleringsavklaringer. Kommunen vil lage en helhetlig utviklingsplan med basis i en stedsanalyse. De vil se prosjektet i sammenheng med felles utviklingsprosjekt for Våler og Åsnes om økt tilgjengelighet og bruk av Glomma. Det søkes om til stedsanalyse, idemyldring, mulighetsstudie og detaljplanlegging fram til Kommunen stiller med prosjektleder fra administrasjonen i tillegg til dette. Grue kommune har lenge ønsket å igangsette et arbeid med å utvikle Svullrya som et tettsted og senter for skogfinsk kultur i Norge. Målet er å organisere et stedsutviklingsprosjekt som kan

15 Sak 203/16 involvere og forankre en helhetlig utvikling av stedet. Det skal også drøftes hva slags posisjon og funksjon Svullrya skal ha i og for Finnskogen. Kommunen har ansatt en intern prosjektleder og prosessansvarlig i 40% stilling og søker om medfinansiering av et forprosjekt inkludert innleie av ekstern konsulentbistand. Det søkes om til arbeidet. Trysils søknad er fremmet av Destinasjon Trysil og har som mål å skape inspirerende handelsopplevelser og kreative møteplasser for innbyggere og besøkende. Arbeidet er basert på rapporter om handelsutvikling i Trysil og aktørene har utviklet strategien «Handelsopplevelser i Trysil 2020». Det søkes om midler til forprosjekt som skal utvikle en visuell profil med plan for et fysisk uttrykk, helhetlig skilting, og utvikling av torg/møteplasser for arrangement og opplevelser. Prosjektet er organisert med Destinasjon Trysil som prosjektansvarlig, og kommunen er invitert inn i ei prosjektgruppe sammen med fire representanter for handels-/turistområder. Det forutsettes innleid faglig formingskompetanse og prosjektledelse, og søkes om Nord-Odal kommune sendte inn søknad etter fristen. Søknaden dreier seg om et delprosjekt i stedsutviklingsprosessen som har pågått gjennom mange år på Sand. Nå er det større tiltak som forestår med opprusting av Rådhus/bibliotek, rådhusplass og Bunesvegen i sentrum med ny bussløsning. Sistnevnte gjøres med hjelp av fylkesvegmidler. Kommunen har gjennom hele prosessen søkt å gjennomføre mindre tiltak som svar på de utfordringer lokalsamfunnet har sett. Planen er nå å gjennomføre et belysningsprosjekt med lyssetting av utvalgte punkt i sentrum (kulturhuset, kirken og gangbrua mot RV 24). I dette inngår også et kunstnerisk utført juletrebelysing på plassen ved Milepælen ut mot Bunesvegen. Spesialkompetanse til prosjektet hentes lokalt med anerkjente Stig Skjevik/Nullohm med tilhørighet i Odal Næringshage. Det søkes til planlegging og gjennomføring av tiltak. Vurdering Fem av søknadene handler om stedsutvikling på ulike nivå, og ligger godt innenfor de vedtatte tildelingskriteriene for midler til stedsutviklingsarbeid; - dvs. at de er del av større involverende utviklingsprosesser hvor kommunen har hovedansvaret. Søknaden fra Destinasjon Trysil skiller seg ut, siden den som står som søker på vegne av næringslivet og handelsstedene. Initiativet for å styrke Trysils attraktivitet, særpreg og atmosfære er svært positivt, og viktig både for destinasjonen og lokalsamfunnet. Men det er kommunen som er ansvarlig for den lokale samfunnsutviklingen og for å gjøre politiske prioriteringer mellom ulike deler av kommunen. Det har lenge vært et uttalt mål å styrke sentrum i Innbygda, og kommunen vil igangsette revisjon av sentrumsplanen. Med denne bakgrunn avslås søknaden i sin nåværende form, men fylkesrådet imøteser en ny søknad senere. Det forutsettes i så fall at søknaden blir utviklet som et samarbeid mellom partene med kommunen som prosjektansvarlig, og med en tydelig og bred forankring slik tildelingskriteriene for stedsutvikling krever. Nord-Odals søknad kom etter fristen, men med avslag til Trysil er det rom for å gi tilskudd til Nord- Odal kommunes iherdige stedsutviklingsarbeid på Sand med lysprosjektet. Rendalen kommune vil ta et sterkere eierskap til prosjektet med bred deltakelse i del 2, og vil leie inn profesjonell formingskompetanse. Videreføringen av prosjektet synes både viktig og riktig. Elverum vil utvikle det sentrale byrommet på elvebredden nord for bruene til en viktig møteplass. Søknaden kan leses som om det er gjort mye arbeid med å få fram konkrete kostnadsberegnede tiltak. Det er imidlertid avgjørende å bruke tid på en bred og god involveringsprosess dersom dette

16 Sak 203/16 skal bli en inkluderende aktivitetsarena og møteplass. Miljødirektoratet har også fattet interesse for prosjektet, og sagt de vil kunne bistå med erfaring fra andre liknende prosesser. Det er naturlig at fylkeskommunen bidrar til utvikling av ideen med forprosjektmidler til prosessen, og til innhenting av profesjonell hjelp til utforming. Våler har et totalbudsjett på som skal dekke kostnader til oppstartsprosess med steds- og mulighetsanalyser. Erfaringsvis vil en detaljplanlegging ha kostnader som går ut over dette. Fylkesrådet vil derfor anbefale kommunen å vurdere behovet for detaljplanlegging når forprosjektperioden er gjennomført i løpet av Kommunen har avsatt egne personalressurser til prosjektledelse uten å regner det inn i budsjettet for prosjektet. Dette er et godt grep, sammen med avsatt tid fram til 2018, for å utvikle og forankre arbeidet lokalt. Samarbeidet med Statens vegvesen blir også viktig. Grue kommune søkte om tilskudd til dette i 2014, men trakk søknaden. I fjor sendte Finnskogen natur- og kulturpark søknad om å utvikle en helhet med Svullrya som sentrum sammen mad andre knutepunkt på Finnskogen. Dette var en god ide med bakgrunn blant annet i fyldig materiale fra studentarbeider på NMBU. Men søknaden ble avslått fordi den ikke fylte kravene til et stedsutviklingsprosjekt med kommunalt eierskap. Det ville vært bra å utvikle og binde hele nettverket av steder sammen, men det vil uansett være positivt å starte med Svullrya som sentrum. Grue kommune bringer med seg erfaringen fra tidligere stedsutviklingsarbeid på Kirkenær, og tar et tydelig lederskap med bred involvering. Det søkes om , men 50% medfinansiering av gir et tilskudd på kr Fylkesrådets konklusjon Det gis følgende tilsagn om tilskudd: Elverum kommune gis et tilskudd på inntil kr til forprosjekt for inkluderende aktivitetspark Rendalen kommune gis et tilskudd på inntil kr for trinn 2 av stedsutvikling Åkrestrømmen Våler kommune gis et tilskudd på inntil kr til forprosjekt stedsutvikling Braskereidfoss Grue kommune gis et tilskudd på inntil kr til forprosjekt stedsutvikling Svullrya Nord-Odal kommune gis et tilskudd på kr for lysprosjekt på Sand. Søknaden fra Destinasjon Trysil avslås med bakgrunn i tildelingskriteriene for stedutviklingsarbeid, som påpeker at kommunen skal ha et tydelig ansvar og eierskap til slike samfunnsutviklingsprosjekt. Det vurderes ikke å være tilfellet i nevnte søknad.

17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo SAK 204/16 Høring - nye oppgaver til større kommuner Saksnr.: Utvalg Møtedato 204/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vil fraråde en overføring av kollektivtransport fra regionalt folkevalgt nivå til større kommuner. Dette fordi det er i strid med generalistprinsippet og vil medføre en mer uoversiktlig forvaltning. Videre vil en slik overføring stå i direkte motstrid til en ny og utvidet samfunnsutviklerrolle i større regioner. Av hensyn til kvaliteten på tannhelsetjenesten, og fordi en overføring vil svekke den regionale samfunnsutviklerrollen, mener fylkesrådet at ansvaret for tannhelsetjenesten må videreføres på et regionalt folkevalgt nivå. Vedlegg: - Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

18 Sak 204/16 Saksutredning Høring - nye oppgaver til større kommuner Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sendt ut et høringsnotat med forslag til lov- og forskriftsendringer i forbindelse med at nye oppgaver skal overføres til kommunene. Høringsfrist er 1. oktober. Bakgrunnen for notatet er at Stortinget har besluttet å overføre nye oppgaver til kommunen. Regjeringen tar sikte på å legge frem en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om kommunestruktur og ny struktur for det regionale folkevalgte nivå. Saksopplysninger fakta Høringsinstansene er i høringsnotatet bedt om å gi innspill til lov- og forskriftsendringer knyttet til følgende oppgaver: Vigsler og andre oppgaver lagt til notarius publicus Vilt og innlandsfiskeforvaltning Enkelte oppgaver etter forurensingsloven Tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tilskudd til tiltak i beiteområder Kollektivtransport For fylkeskommunene vil eventuelle endringer i ansvaret for kollektivtransport, kunne få store konsekvenser. Når det gjelder de andre oppgavene nevnt ovenfor er det kun idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg, som berører fylkeskommunen. Noen av oppgavene som i Meld. St. 14 ( ) er foreslått lagt til kommunene, håndteres i andre løp. Dette gjelder blant annet: Tannhelsetjeneste Basishjelpemidler Oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet Oppgaver på rehabiliteringsområdet Tilskuddsordninger under Landbruks- og matdepartementets område Konsesjonsbehandling av små vannkraftverk Enkelte oppgaver på politiområdet Endringene på disse områdene følges opp av egne prosesser fastsatt av de enkelte departement.

19 Sak 204/16 Forslag om at større kommuner kan overta ansvaret for kollektivtransport I Meld. St. 14 ( ) åpnes det for at større kommuner kan overta ansvaret for kollektivtransporten. Ansvaret for kollektivtransport kan helt eller delvis overføres fra fylkeskommunen til kommunen. Når en sier «kan» er det fordi overføring må skje etter søknad fra den enkelte kommune. I forslag til ny lov om overføring av ansvaret for kollektivtransport, er det tre vilkår for at en kommune skal få ansvaret for kollektivtransporten: a. Kommunen må omfatte et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion (geografisk funksjonelt område). b. Kommunen må ha et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi befolkningen et ønsket kollektivtilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. c. Kommunen må inngå et samarbeid/partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud. Det er i høringsnotatet gjort nærmere rede for disse vilkårene. Når det gjelder pkt. b sier departementet at innbyggere bør legges til grunn som et «tilstrekkelig markedsgrunnlag.» Dette betyr at det kun vil være i de største bykommunene dette vil være en aktuell problemstilling. Det sies videre at normen på innbyggere kan fravikes dersom befolkningsstrukturen er tett, og lokalisert i korridorer. I Meld. St. 22 ( ) om nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver, pekes det på at de nye regionene skal ha en fremtredende samfunnsutviklerrolle. I stortingsmeldingen beskrives denne slik: «Samfunnsutviklerrollen innebærer ansvar for å skape en helhetlig og ønsket utvikling i egen region. Denne rollen er sentral for mellomnivåets funksjon i forvaltningssystemet. Samfunnsutvikling handler om summen av innsats rettet mot klima og miljø, folkehelse, kompetanse, kultur, ressursforvaltning, samferdsel og næringsutvikling.» Overføring av tannhelsetjenester til kommunene I Meld. St. 14 ( ) foreslås det at allmenntannhelsetjenesten, spesialisttannhelsehelsetjenesten og fylkeskommunenes ansvar etter tannhelsetjenesteloven overføres til større og mer robuste kommuner. Vurderinger I Meld. St. 14 ( ) heter det at ansvaret for kollektivtransport kan helt eller delvis overføres fra fylkeskommunen til kommunen, og at overføring må skje etter søknad fra den enkelte kommune. Det er dermed ikke snakk om en ansvarsreform, hvor en på generell basis overfører myndighet fra et forvaltningsnivå til et annet. Fylkesrådet vil påpeke at dette viser en ny praksis innen norsk offentlig forvaltning, og et klart avvik fra generalistkommuneprinsippet.

20 Sak 204/16 Reformen kan føre til at en får ulike forvaltningsregimer knyttet til organisering av kollektivtransporten i de enkelte regioner og kommuner. Dette vil kunne føre til en mer uoversiktlig forvaltning og uklare ansvarsforhold. Det må også påpekes at det ikke fremkommer av lovteksten om kommunene på et senere tidspunkt kan søke seg fritatt for dette ansvaret. En slik ordning vil etter fylkesrådets vurdering være naturlig, da dette skal være en frivillig ordning. Dette vil igjen reise spørsmål om hvorvidt fylkeskommune/region kan velge å ta tilbake dette ansvaret eller ikke. På prinsipielt grunnlag bør en derfor i forvaltningen være ytterst varsom med frivillige ansvarsoverføringer etter søknader, utover generelle forsøksordninger. I st. meld 22 ( ) om nye folkevalgte regioner, vektlegges samfunnsutviklerrollen, og det å skape en helhetlig utvikling innenfor regionen. Det er fylkesrådets vurdering av større regioner vil kunne ta et større og mer helhetlig ansvar for et samlet kollektivtilbud, innenfor både buss, båt og bane. Å løfte ansvaret for kollektivtransporten ut av fylkeskommunene/de nye regionene, vil derfor stå i direkte motstrid til en ny og utvidet samfunnsutviklerrolle i større regioner. Det er grunn til å tro at i de regionene hvor kommuner overtar ansvaret for kollektivtransporten, vil det bli vanskeligere å opprettholde godt kollektivtilbud utenfor byregionene. Dette bl.a. fordi: -Mange av stamrutene i distriktene har endepunkt i byene. Oppsplitting av ansvaret gjør det vanskeligere å samordne kollektivtilbudet mellom by/region. -Oppsplitting av kollektivansvaret gir mindre anbudspakker, som igjen kan gi mindre konkurranse og dyrere kollektivtilbud Infrastrukturen knyttet til samferdsel bygges betydelig ut de store byene. Samordnet areal- og transportplanlegging innebærer blant annet at planlegging og utbygging av kollektivdekning kan tas i forkant av større utbygginger av nærings- og boligarealer. Dette skjer gjerne i tilgrensede områder til byområdene, hvor det tilrettelegges for utvidede bo- og arbeidsmarkedsregioner. Eksempelvis skjer dette i Oslo-regionen, hvor områder også utenfor Oslo/Akershus i større grad bli felles bo- og arbeidsmarked. Kollektivdekning på tvers av fylkesgrenser kan være en utfordring i dag, men vil neppe bli mindre ved en oppsplitting av ansvaret for kollektivtilbudet i enda mindre geografiske områder. Når det gjelder overføring av tannhelsetjenester til kommunene, mener fylkesrådet dette også må ses i sammenheng med den regionale samfunnsutviklerrollen. Tannhelse er en viktig del av arbeidet med folkehelse, og må ses i sammenheng med regionale utfordringer på dette området. Fylkesrådet er videre opptatt av at den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har gode resultater å vise frem. Hedmark har landets beste resultater når det gjelder tannhelse hos barn og ungdom. En suksessfaktor i dette arbeidet er forebyggende arbeid, herunder tiltak gjennomført i de videregående skolene. Viktigste satsningsområdet her er samarbeidet med de videregående skolene vedrørende kantinetilbudet og fokus på opplæring av kantinepersonalet når det gjelder å legge til rette for sunne alternativer. Når fylkeskommunen drifter og utvikler både skole og tannhelse, tilrettelegges det for samarbeid, ikke bare på tvers av sektorer, men også på tvers av kommunegrenser. Det er også viktig å påpeke at en overføring av tannhelsetjenesten til kommunene, vil bidra til å svekke fagmiljøet, og gi større utfordringer når det gjelder å rekruttere tannleger. Dette er spesielt aktuelt i et fylke som Hedmark, med kommuner som er store geografisk, men gjerne har en

21 Sak 204/16 spredtbygd befolkning, og dermed får minimalt med fagmiljø i flere av kommunene. Her må det påpekes at så langt ser det ikke ut til å bli kommunesammenslåinger i fylket. Fylkesrådet i Hedmark vil også påpeke at interkommunale løsninger har sine svakheter, herunder når det gjelder ivaretakelse av det demokratiske aspektet. Når det gjelder andre utfordringer knyttet til overføring av tannhelsetjenesten, viser fylkesrådet til høringssvar til primærhelsetjenestemeldingen. Konklusjon På bakgrunn av ovennevnte vil fylkesrådet fraråde en overføring av kollektivtransport og tannhelse fra folkevalgt regionalt nivå, til kommunene.

22 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Forfall: Thomas Breen - permisjon Dessuten møtte: Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Politisk rådgiver Mona Stormoen Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 201/16 16/15457 Hamar Game Collective nettverk - søknad om regional medfinansiering 202/16 16/14052 Svar på høring av planprogram til Fylkesplan for Trøndelag /16 16/15661 Tildeling av midler til stedsutviklingsarbeid /16 16/15810 Høring - nye oppgaver til større kommuner

24 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 201/16 Hamar Game Collective nettverk - søknad om regional medfinansiering Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Hamar Game Collective Nettverk» er forenlig med gjeldende planer, strategier og prioriteringer for Hedmark, og bevilger Hamar Game Collective SA, Hamar, et utviklingstilskudd inntil kr ,- fra fylkeskommunale midler budsjettpost Næringsutvikling, ansvar tjeneste 6110, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Prosjektet er vurdert i henhold til statsstøtteregelverket, og støtte gis til utvikling av nettverk og ikke til foretaksvirksomhet. Tilskuddet utgjør 16,67 % av de da godkjente prosjektkostnadene. Standardvilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet med vedlegg. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Hamar Game Collective Nettverk» er forenlig med gjeldende planer, strategier og prioriteringer for Hedmark, og bevilger Hamar Game Collective SA, Hamar, et utviklingstilskudd inntil kr ,- fra fylkeskommunale midler budsjettpost Næringsutvikling, ansvar tjeneste 6110, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Prosjektet er vurdert i henhold til statsstøtteregelverket, og støtte gis til utvikling av nettverk og ikke til foretaksvirksomhet. Tilskuddet utgjør 16,67 % av de da godkjente prosjektkostnadene. Standardvilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet med vedlegg.

25 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 202/16 Svar på høring av planprogram til Fylkesplan for Trøndelag Fylkesrådets innstilling til vedtak: Planprogrammet danner et godt utgangspunkt og løfter fram viktige temaer for det videre arbeidet med felles fylkesplan for Trøndelag. Fylkesrådet stiller seg positive til et videre samarbeid om gjennomføring av felles planer og tiltak for å sikre en god og framtidsrettet utvikling av Fjellregionen. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Planprogrammet danner et godt utgangspunkt og løfter fram viktige temaer for det videre arbeidet med felles fylkesplan for Trøndelag. Fylkesrådet stiller seg positive til et videre samarbeid om gjennomføring av felles planer og tiltak for å sikre en god og framtidsrettet utvikling av Fjellregionen.

26 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 203/16 Tildeling av midler til stedsutviklingsarbeid 2016 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Det gis følgende tilsagn om tilskudd: Elverum kommune gis et tilskudd på inntil kr til forprosjekt for inkluderende aktivitetspark Rendalen kommune gis et tilskudd på inntil kr for trinn 2 av stedsutvikling Åkrestrømmen Våler kommune gis et tilskudd på inntil kr til forprosjekt stedsutvikling Braskereidfoss Grue kommune gis et tilskudd på inntil kr til forprosjekt stedsutvikling Svullrya Nord-Odal kommune gis et tilskudd på kr for lysprosjekt på Sand. Utbetalingene belastes ansvar 11607, tjeneste 6510 med totalt kr ,- som utgjør det samlede tilskuddet til stedsutviklingstiltak for Søknaden fra Destinasjon Trysil avslås med bakgrunn i tildelingskriteriene for stedutviklingsarbeid, som påpeker at kommunen skal ha et tydelig ansvar og eierskap til slike samfunnsutviklingsprosjekt. Det vurderes ikke å være tilfellet i nevnte søknad. Behandling: Anne Karin Torp Adolfsen gjorde i møtet oppmerksom på en skrivefeil i saksutredningen når det gjelder søknaden fra Rendalen kommune. I saksutredningen står det at det for trinn 2 søkes om tilskudd på kr , det riktige skal være kr Votering: Fylkesrådets innstiling enstemmig vedtatt. Det gis følgende tilsagn om tilskudd: Vedtak: Elverum kommune gis et tilskudd på inntil kr til forprosjekt for inkluderende aktivitetspark Rendalen kommune gis et tilskudd på inntil kr for trinn 2 av stedsutvikling Åkrestrømmen Våler kommune gis et tilskudd på inntil kr til forprosjekt stedsutvikling Braskereidfoss

27 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Grue kommune gis et tilskudd på inntil kr til forprosjekt stedsutvikling Svullrya Nord-Odal kommune gis et tilskudd på kr for lysprosjekt på Sand. Utbetalingene belastes ansvar 11607, tjeneste 6510 med totalt kr ,- som utgjør det samlede tilskuddet til stedsutviklingstiltak for Søknaden fra Destinasjon Trysil avslås med bakgrunn i tildelingskriteriene for stedutviklingsarbeid, som påpeker at kommunen skal ha et tydelig ansvar og eierskap til slike samfunnsutviklingsprosjekt. Det vurderes ikke å være tilfellet i nevnte søknad.

28 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 204/16 Høring - nye oppgaver til større kommuner Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vil fraråde en overføring av kollektivtransport fra regionalt folkevalgt nivå til større kommuner. Dette fordi det er i strid med generalistprinsippet og vil medføre en mer uoversiktlig forvaltning. Videre vil en slik overføring stå i direkte motstrid til en ny og utvidet samfunnsutviklerrolle i større regioner. Av hensyn til kvaliteten på tannhelsetjenesten, og fordi en overføring vil svekke den regionale samfunnsutviklerrollen, mener fylkesrådet at ansvaret for tannhelsetjenesten må videreføres på et regionalt folkevalgt nivå. Behandling: Fylkesrådet fremmet slikt forslag til nytt punkt 1. Fylkesrådet er opptatt av å yte gode tjenester til innbyggerne. Fylkesrådet er av den oppfatning at dagens organisering når det gjelder tannhelsetjeneste og kollektivtransport gir det beste utgangspunkt for tjenestene framover. Tidligere punkt 1 og 2 blir punkt 2. og 3. Votering: Fylkesrådets innstilling med forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet er opptatt av å yte gode tjenester til innbyggerne. Fylkesrådet er av den oppfatning at dagens organisering når det gjelder tannhelsetjeneste og kollektivtransport gir det beste utgangspunkt for tjenestene framover. Fylkesrådet vil fraråde en overføring av kollektivtransport fra regionalt folkevalgt nivå til større kommuner. Dette fordi det er i strid med generalistprinsippet og vil medføre en mer uoversiktlig forvaltning. Videre vil en slik overføring stå i direkte motstrid til en ny og utvidet samfunnsutviklerrolle i større regioner. Av hensyn til kvaliteten på tannhelsetjenesten, og fordi en overføring vil svekke den regionale samfunnsutviklerrollen, mener fylkesrådet at ansvaret for tannhelsetjenesten må videreføres på et regionalt folkevalgt nivå.

29 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

30 Saknr. 16/ Saksbehandler: Øyvind Nordstrand Hamar Game Collective nettverk - søknad om regional medfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Hamar Game Collective Nettverk» er forenlig med gjeldende planer, strategier og prioriteringer for Hedmark, og bevilger Hamar Game Collective SA, Hamar, et utviklingstilskudd inntil kr ,- fra fylkeskommunale midler budsjettpost Næringsutvikling, ansvar tjeneste 6110, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Prosjektet er vurdert i henhold til statsstøtteregelverket, og støtte gis til utvikling av nettverk og ikke til foretaksvirksomhet. Tilskuddet utgjør 16,67 % av de da godkjente prosjektkostnadene. Standardvilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet med vedlegg. Vedlegg: - Søknad fra Hamar Game Collective Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

31 Saksutredning Hamar Game Collective nettverk - søknad om regional medfinansiering Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn I internasjonal sammenheng er den norske spillindustrien fortsatt ung, og det finnes få leverandører av gode tjenester tilpasset bedriftenes behov og ressurser. Hamar Game Collective (HGC) vil styrke den voksende spillindustrien i Norge og Hedmark ved å ta en posisjon som ledende leverandør av utvalgte tjenester for spillutviklere og med dette etablere Hamar som det beste stedet å utvikle spill. Innlandsutvalgets rapport ble offentliggjort for en tid tilbake, og oppga spill som en av fem særskilte næringssatsinger i Innlandet. Innlandsutvalget mener at miljøet som allerede finnes i Hamar danner utgangspunkt for klyngeutvikling og ny næringsutvikling, og [kan] utvikles til et nasjonalt kompetansesenter for spill i Norge. (Innlandsrapporten, 1. oktober 2015, kapittel 3.5) Som en følge av Innlandsrapporten har det eksisterende spillmiljøet på Hamar kommet i fokus hos både lokale og nasjonale politikere, og dette er noe HGC vil dra stor nytte av. HGC har allerede tatt rollen som den fremste spillklyngen i Norge, og vil fortsette å jobbe med å styrke denne posisjonen i løpet av prosjektperioden. Økt oppmerksomhet rundt miljøet på Hamar vil gi et fortrinn når det kommer til å etablere HGC som et nav for spill og ny teknologi nasjonalt. I tillegg til å satse lokalt har HGC også gjennomført flere større arrangementer både nasjonalt og internasjonalt med flere samarbeidspartnere. HGC inviterte andre norske utviklere til å vise frem produktene sine på Indie Blackroom som var i regi av HGC under SpillExpo i Lillestrøm høsten 2015, og hadde også delansvar for å organisere alle de norske utstillerne på årets Game Developers Conference i San Francisco. Sommeren 2016 arrangerte HGC enda en stor game jam, Lyst, sammen med representanter fra kunst- og spillmiljøer i Danmark, Sverige og Finland med deltakere fra hele verden. HGC har allerede etablert et godt samarbeid med Høgskolen i Hedmark (HiHm) om flere arrangementer, og jobber også sammen for å bygge opp et motion capture studio (film- og registreringsteknikk der bevegelser blir fanget opp og omformet til digital informasjon som kan bearbeides av en datamaskin). HGC vil også jobbe sammen med HiHm for å gjeninnføre Hamar Game Challenge for å oppfordre spillstudentene til å starte nye bedrifter. Utdanningen som HiHm tilbyr innen spill, støtteapparatet som finnes i lokalmiljøet (som Hedmark Kunnskapspark, Hamarregionen Utvikling og Innovasjon Norge) og teknologien som HGC jobber med å få på plass både internt og sammen med HiHm, gjør miljøet på Hamar svært attraktivt og det eneste av sitt slag i Norden (og muligens også i Europa). Her er utgangspunktet for et komplett innovasjonssystem. HGC jobber med en løsning som gjør at medlemsbedriftene kan utvikle mer effektivt og til flere plattformer samtidig. De anslår at dette vil kutte produksjonskostnadene drastisk og føre til at medlemsbedriftene får produktene sine ut på markedet raskere enn sine konkurrenter.

32 Saksopplysninger fakta Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder Hamar Game Collective SA Strandgata 41 Org.nr: HAMAR Runa Haukland Holsetgata HAMAR Runa Haukland Holsetgata HAMAR Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja Forprosjektmidler, Innovasjon Norge, : NOK Hovedprosjektmidler, Innovasjon Norge, : NOK Innvilget søknad om hovedprosjektmidler, Innovasjon Norge, : NOK HGC har tidligere gjennomført hovedprosjekt hos Innovasjon Norge. I løpet av første del av hovedprosjektet har HGC innsett viktigheten av å ta en tilretteleggende rolle overfor medlemsbedriftene. I forrige søknad identifiserte de fem hovedutfordringer, og disse er fortsatt gjeldene (synlighet, produksjonstid, økonomi, rekrutteringsmuligheter og erfaring). Prosjektmål Målet med prosjektet er, i løpet av perioden, å få etablert HGC som en bærekraftig organisasjon hvis inntekt på lengre sikt kommer gjennom suksessen medlemmene oppnår. Etter gjennomført hovedprosjekt ønsker HGC å ha på plass rutiner og ressurser som gjør HGC til et selvsagt valg av arbeidsplass for de fremste spillutviklerne i Norge og resten av Europa. Mye av arbeidet vil gå ut på å bygge opp og gjennomføre kommunikasjonsstrategien til HGC og dermed underbygge HGCs autoritet som et ledende miljø innen vår bransje. HGC skal være en merkevare for gode spill, og utviklere skal ønske å bli en del av miljøet fordi HGC tilbyr unike ressurser til medlemmene og alt som produseres her er av høy kvalitet. Prosjektorganisering Prosjektet er ledet og gjennomført av Hamar Game Collective. Prosjektleder er daglig leder for HGC, Runa Haukland. Aktiviteter Prosjektledelse og klyngedrift Organisere et større arrangement i samspill med en annen klynge Gjennomføre minst 8 arrangementer Gjeninnføre Hamar Game Challenge Tilstedeværelse på minst 2 store internasjonale bransjetreff/konferanser Bygge opp HGC-merkevaren Få inn minst to ny medlemsbedrifter