Kulturhistorie, kulturminneforvaltning og -formidling i et sørsamisk og norrønt grenseland*

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kulturhistorie, kulturminneforvaltning og -formidling i et sørsamisk og norrønt grenseland*"

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse for forskerprosjekt, finansiert av Norges forskningsråd, program for Miljø 2015 (LAND) Kulturhistorie, kulturminneforvaltning og -formidling i et sørsamisk og norrønt grenseland* *Denne prosjektbeskrivelsen på norsk er utarbeidet på grunnlag av en revidert utgave av prosjektbeskrivelse på engelsk, innsendt til Norges forskningsråd (NFR) i form av en revidert søknad datert Videre er relevante avsnitt fra søknadsskjemaet til NFR integrert her, med en annen nummerering og rekkefølge på kapitler og avsnitt. En ny referanse er tilført: Hildre Språket er tilpasset norsk form. Det er utover dette tilstrebet et tilnærmet identisk innhold med den engelske prosjektbeskrivelsen. Sammendrag Prosjektets intensjon er å oppnå ny kunnskap og en forbedret implementering av kulturminneforvaltning og formidling i et samisk og norrønt grenselandskap i midtre Skandinavia. Innhold og intensjoner i regionale og nasjonale planer som omhandler forskning og utredning (FoU), forvaltning og museumsformidling i relasjon til etnisk mangfold i en region der dette temaet så langt er lite fokusert, vil bli studert. Ny forskning viser at studieområdet, kommunene Engerdal og Rendalen i nordøstre Hedmark, inneholder både likheter og forskjeller fra steinalder til historisk tid med hensyn til kulturminner av både samisk og norrøn karakter. Fire problemstillinger vil utforskes nærmere: 1. Hvilke langsiktige kulturelle og sosiale prosesser har virket i konstruksjon og opprettholdelse av studieregionen som et samisk og norrønt grenseområde? 2. Hvordan fungerer organiseringen av kulturminneforvaltningen i forhold til registrering, bevaring, verditilskriving og forståelse av etnisk ulike kulturminner, -miljøer og -landskap? 3. Hvordan kan en pluralistisk, mangfoldig og i noen grad kontroversiell og omdiskutert fortid formidles gjennom lokale og regionale museer og av andre relevante aktører? 4. Hvilke nye tankesett og modeller kan utvikles innenfor kulturarvsfeltet med potensial for formidling av nye forskningsresultater, og som på samme tid kan være en ressurs for økt selvforståelse og utvikling av kulturnæringer i lokalsamfunnet? Prosjektets aktiviteter er inndelt i fem deler/arbeidspakker: 1. Prosjektadministrasjon og organisering, 2. Syntese og analyse av kulturhistorisk empirisk materiale, 3. Kulturminneforvaltning, 4. Museumsformidling og 5. Syntetisering. For å nå målene er det vesentlig med kunnskapsutvikling og -utveksling samt nettverksbygging. Tre referanse- og brukergrupper er tilknyttet prosjektet: en forvaltnings- og en museumsgruppe inkludert lokale ressurspersoner samt en forskergruppe. Vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler vil utarbeides, og workshops med presentasjoner vil arrangeres. Innholdsfortegnelse Sammendrag Prosjektperiode Partnere Finansiering Hovedaktiviteter og milepeler i prosjektperioden (år og kvartal)* Relevans Hovedmål og delmål

2 7. Bakgrunn og kunnskapsstatus Forskningsfeltet Valg av Rendalen and Engerdal som studieområde Kulturminneforvaltning, museumsformidling og verdisetting Problemstillinger, hypoteser og metodevalg Problemstillinger Hypoteser Teoretisk plattform og metoder Prosjektplan, prosjektledelse, organisering og samarbeid Prosjektledelse Prosjektorganisering WP1: Prosjektledelse/-organisering, leder Amundsen, NIKU WP2: Syntetisering/analyse av forskningsdata, leder Amundsen, NIKU WP3: Kulturminneforvaltning, leder Skjeggedal, Østlandsforskning WP4: Museumsformidling, leder Swensen, NIKU WP5: Syntetisering, leder Amundsen, NIKU og Wera Grahn, Linköpings universitet Prosjektsamarbeid Perspektiver og oppfyllelse av strategiske dokumenter Strategisk forankring Samfunnsmessig relevans Miljøperspektiver Etiske aspekter Kjønnsperspektiver Formidlingsplan Referanser

3 1. Prosjektperiode , 3 år. 2. Partnere Prosjektet ledes av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), med Østlandsforskning og Linköpings universitet som partnere. 3. Finansiering Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, program for Miljø 2015 (LAND). 4. Hovedaktiviteter og milepeler i prosjektperioden (år og kvartal)* Oppgaver Periode Prosjektadministrering og organisering (WP1) 1.kvartal 2012 tom. 4.kvartal 2014 (hele per.) Plan og struktur i prosjektet (WP1) 1.kvartal 2012 tom. 2.kvartal 2012 Kick-off 1.kvartal 2012 (forskjøvet til 2.kvartal) Syntetisere empiriske data (WP2) 2.kvartal 2012 tom. 2.kvartal 2013 Forvaltningsstudier og feltarbeid (WP3) «Museumsstudier og feltarbeid (WP4) «Kulturhistorie, empiri (WP2) 2.kvartal 2012 tom. 2.kvartal 2014 Kulturminneforvaltning (WP3) «Museumsformidling (WP4) «Workshop I lokale-, forvaltnings- og 2.kvartal 2012 museumsgruppe (WP3, WP4) Workshop I forskergruppe (WP2, WP5) 3.kvartal 2012 Kulturhistoriske analyser, artikkelmanus (WP2) 3.kvartal 2013 tom. 3.kvartal 2014 Forvaltningsanalyser, artikkelmanus (WP3) «Museumsanalyser, artikkelmanus (WP4) «Workshop II lokale-, forvaltnings- og 2.kvartal 2013 museumsgruppe (WP3, WP4) Workshop II forskergruppe (WP2, WP5) 2.kvartal 2013 Konkl. analyser, modeller (WP5) 1.kvartal 2013 tom. 4.kvartal 2013 Syntetisering (WP5) 1.kvartal 2013 tom. 4.kvartal 2014 Workshop III lokale-, forvaltnings- og 2.kvartal 2014 museumsgruppe (WP3, WP4) Workshop III forskergruppe (WP2, WP5) 2.kvartal 2014 Sluttrapport, konkl. artikkel (WP5) 3.kvartal 2014 tom. 4.kvartal 2014 Sluttkonferanse (WP5) 4.kvartal 2014 *Oppsettet fraviker noe fra den originale prosjektbeskrivelsen, men alt innholdet er med. 3

4 5. Relevans Prosjektet er relatert til, og vil kunne besvare, målene som er statuert i Miljø 2015-programmet (LAND) med hensyn til kulturminner og kulturmiljøer som kan representere kulturell diversitet og kulturmøter, spesielt relatert til norsk urbefolkning. Prosjektet vil bidra med ny kunnskap og har som mål å utvikle nye modeller og løsninger for koordinering og samarbeid mellom Sametinget og fylkeskommunal, regional kulturminneforvaltning med hensyn til samisk og norsk kulturminnevern i Hedmark fylke. Studieområdet er avgrenset til nabokommunene Engerdal og Rendalen, som inngår i det sørsamiske distriktet i Midt-Skandinavia (NOU 2007:13). Ved valg av et slikt stort utmarksområde, vil en gjennom prosjektet tilføre en dyptgående kunnskap med hensyn til utfordringer og muligheter for bruk og vern av skogs- og fjellområder, relatert til hvordan norske og samiske grupper har utnyttet disse landskapene over århundrer. Kulturhistoriske data vil syntetiseres og analyseres med tanke på å belyse de komplekse samiske og norrøne historiene i studieområdet. Tolkninger og diskusjoner av datamaterialet vil danne et grunnlag for forskning på kulturminneforvaltning og -formidling. Et sentralt mål er å utvikle en modell for en forbedret forvaltningspraksis, så vel som en mer vitenskapelig basert prosedyre for formidling i museene, med den hensikt å oppklare konflikter som kan oppstå med bakgrunn i etnisk komplekse kulturhistorier. Forskningen vil utføres i nær dialog med referanse- og brukergrupper. I «Miljøverndepartementets prioriterte forskningsbehov » poengteres viktigheten av å stille spørsmål ved hvem sin kulturarv som bevares. Det er spesielt relevant i de tilfelle kulturmøter utfordrer identifisering og ivaretakelse av kulturminner i flerkulturelle samfunn. Det inkluderer kulturarvsinstitusjonenes rolle, ansvar og muligheter for å fremme flerkulturelle dimensjoner i kulturvernarbeidet. Viktigheten av kulturarv og etnisk diversitet er aktuelle tema i FoU-strategien for Hedmark og Oppland (2009-) samt i fylkesplaner for Hedmark, som i en ny plan for opplevelsesnæringer ( ) og i fylkesdelplanen for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer (2005-). Et av hovedmålene i «Åarjelsaemieh - samarbeidsavtale (2005) mellom Sametinget og Nordland fylkeskommune (fk), Nord-Trøndelag fk, Sør-Trøndelag fk og Hedmark fk» er å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv i de sørsamiske fylkene. I dette inngår intensjoner om et mer forpliktende samarbeid i forvaltningen av kulturminner og i museumsarbeidet. Det er i 2009 inngått en samarbeidsavtale mellom Sametinget og Oppland fylkeskommune om forvaltning av samisk kulturarv. Det er fulgt opp av et FoU-prosjekt i Oppland, finansiert av Riksantikvaren (Hildre 2012). Det vil etableres et samarbeid med dette prosjektet. 6. Hovedmål og delmål Prosjektets hovedmål er å tilføre ny og forskningsbasert kulturhistorisk kunnskap henimot kulturminneforvaltning og -formidling i studieregionen, gjennom å utvikle nye tankesett og modeller som kan benyttes som en ressurs for økt selvforståelse og utvikling av næringsvirksomhet rettet mot kulturarv i kommunene. Målet vil nås gjennom analyser av tre ulike felt: 1. En analyse basert på utført forskning for å identifisere langsiktige kulturelle og sosiale prosesser som har virket i konstruksjon og opprettholdelse av et samisk og norrønt grenselandskap i studieområdet. Resultatene vil utgjøre en basis for å utrede gjeldende praksis innenfor kulturarvsfeltet i regionen: 2. Hvordan Sametinget og Hedmark fylkeskommune utøver sin praksis innenfor kulturminneforvaltningen samt hvordan samarbeidet mellom de to instansene fungerer i relasjon til kulturminner, -miljøer og -landskap av ulik etnisk opprinnelse, og: 3. Hvordan denne delen av kulturhistorien konstrueres og formidles i lokale og regionale museer. 4

5 7. Bakgrunn og kunnskapsstatus 7.1 Forskningsfeltet Dalførene, skogene og fjellene i Engerdal og Rendalen nordøst i Hedmark inneholder kulturminner og kulturspor av både samisk og norrøn karakter (Amundsen 2003, 2011, Bergstøl 2004, 2008, Fjellheim 1999). Parallelle mønstre foreligger i tilgrensende og nordlige svenske landskap (Forsberg 2005, Fossum 2006, Hagström 2010, Holm 1991, Mulk 1994, Price 2002, Zachrisson 1997). Et eget forskningsfelt, som er etablert i Midt- og Nord-Skandinavia, har fokus på ulike forhistoriske kulturgrupper i skogs- og fjellområder (feks. Bakka 1976, Baudou 1989). En egen forskning rettet mot samisk forhistorie ble etablert i 1980-åra, med Universitetet i Tromsø som et senter (Kleppe 1977, Odner 1983, Olsen 1984, 1985, 1991, Schanche & Olsen 1985). I dag er relasjonene mellom det norrøne og det samiske vektlagt i arkeologisk og historisk forskning, men fremdeles i større grad innenfor forskningsmiljøene i Nord-Norge sammenlignet med i sør (feks. Hansen & Olsen 2004, Hesjedal 2001, 2004, Odner 2000). Å forstå hvilke kulturminnetyper som kan knyttes til de ulike tradisjonene, samt å fastsette og tolke alder, funksjon og kommunikative eller symbolske innhold, fordrer teoretisk, metodisk og empirisk kompetanse innenfor et tverrvitenskapelig forskningsfelt. Dette innebærer likevel ikke at entydige eller enkle svar kan utledes, noe en må ta innover seg i utøvelse av forskning, forvaltning og formidling av ulike kulturhistorier i områder med etnisk mangfold, både i fortid og i nåtid. Disse aspektene vil det tas hensyn til i dette prosjektet, og nye svar og mulige løsninger vil utvikles. 7.2 Valg av Rendalen and Engerdal som studieområde En viktig begrunnelse for valget av Rendalen og Engerdal som studieområde er at lokale næringslivsprosjekt med mellom annet kulturarv som tema er under utvikling i disse distriktene. I Rendalen er «Veidemannskulturprosjektet» et pågående prosjekt, som NIKU har etablert kontakt med. Vårt prosjekt har likhetstrekk med «Veidemannskulturprosjektet» i faglig tematikk og innhold, samt med hensyn til lokale og regionale utfordringer. NIKU, Rendalen og Engerdal kommuner har gjennomført et felles seminar (21-22 mars 2011), og drøftet felles utfordringer. Målet for seminaret var å belyse synergieffekter, spesielt relatert til utvikling av lokale næringer. Nabokommunene Engerdal og Rendalen oppviser kulturhistoriske likheter, men også forskjeller og endringer over tid. Det er et sentralt utgangspunkt for valg av nettopp disse arealene som studieområde i prosjektet. Et annet essensielt aspekt er at det er en sørsamisk befolkning i Engerdal i dag, som holder reindrifta og sin kultur i hevd. Publisert materiale diskuterer eldre samisk historie (Fjellheim 1999). I tillegg er det mangfoldige og tilgjengelige kulturminneområder i marka. Det er i de senere årene utført omfattende forskning rettet mot forhistorien innenfor både studieområdet og tilgrensende områder. En doktorgradsavhandling diskuterer samiske og norrøn virksomhet i jernalder og middelalder i nordøstre Hedmark (Bergstøl 2008). En annen avhandling drøfter steinalder og bronsealder i de samme områdene (Amundsen 2011). Resultatene fra disse to avhandlingene utgjør empirisk basis for analysene som vil utføres i WP2 i dette prosjektet, som Amundsen (NIKU) vil lede. I tillegg vil Bergstøl (Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo) delta i forskergruppen (en av referansegruppene). Resultatene fra avhandlingene viser blant annet at enkelte steinøkser og flintdolker tilknyttet en sørskandinavisk kulturtradisjon er blitt deponert i søndre Rendalen. I Engerdal er det derimot ingen elementer av en slik karakter. Der er det isteden avdekket et stort antall boplasser med pilspisser og spyd av en særegen kvartsitt, tolket som sporene etter en organisert villreinfangst under sen steinalder og i bronsealderen. Både landskapskontekster, bosetningsmønstre og materiale peker i retning av tilsvarende kulturer lenger nord og nordøst i Norge og Sverige (Amundsen 2011). I jernalder og middelalder ser de samme 5

6 hovedmønstrene ut til å fortsette. Innenfor dagens jordbrukslandskap, spesielt langs dalføret i søndre Rendalen, indikerer gravhauger og gravfelt, fossile dyrkningsspor samt oldsaker tilstedeværelsen av en norrøn jordbruksbefolkning. En monumental gravhaug på Bergset må ha vært et markant symbol i dalføret. Bergset er en moderne navneform av det eldre navnet Birkisetr, som er en term for handel og tidlige bydannelser fra vikingtid og fremover. Området utvikler seg senere til et tingsted og en kirke ble reist her i middelalderen. Pilegrimsleden i retning den hellige Nidarosdomen i Trondheim gikk gjennom Birkisetr. På den andre siden av elva er det funnet en samisk runebommehammer datert til tidlig middelalder. Hammeren har en karakteristisk dekorasjon; på den ene siden er det en norrøn dekor fra sen vikingtid (ringeriksstil) og på den andre siden er det samisk flettbåndsornamentikk. I Engerdal ser det ut til å være kun få og spredte spor etter en norrøn befolkning i jernalder og middelalder. Det kan indikere - som tilfellet var tidligere i steinalder og bronsealder at Engerdal hovedsakelig faller utenom det sørskandinaviske kulturområdet. I skogene og fjellene i begge kommunene er det mange spor etter en omfattende utmarksbruk, som fangstanlegg for elg og rein (Mathiesen 2005), jernutvinning, gravminner, hustufter etc. Systemene med fangstanlegg kan sannsynligvis representere sporene etter velorganiserte fangstaktiviteter til en samisk befolkning i jernalder og middelalder. Det er samtidig mulig at enkelte anlegg ble driftet av en norrøn bondebefolkning i dalføret. Det var møtepunkt så vel som blandingsformer mellom de to kulturene i disse landskapene (Bergstøl 2008). 7.3 Kulturminneforvaltning, museumsformidling og verdisetting Den kulturhistoriske kunnskapen om studieområdet utgjør utgangspunktet for problemstillinger og oppgaver i prosjektet. Et felt som vil bli utredet er dagens praksis innenfor kulturminneforvaltningen, inkludert studier av hvordan denne sektoren samhandler med andre sektorer på kommunalt og regionalt nivå. I henhold til gjeldende oppgavefordeling i forvaltningen etter Lov om kulturminner, har Hedmark fylkeskommune regionalt ansvar for automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer fra forhistorisk tid og middelalder inntil 1537 e.kr. Samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet etter samme lov, og inkluderer bygningsvern. Sametinget har forvaltningsansvar for den samiske kulturarven, som for Hedmark er organisert under Sametingets avdeling på Snåsa. I dag samarbeider Sametinget og Hedmark fylkeskommune til en viss grad, og vi vil i dette prosjektet utdype og stille spørsmål ved hvordan dette forvaltningssamarbeidet fungerer i praksis. Som en konsekvens av at samisk kulturhistorie har hatt en underordnet posisjon innenfor forskningen i Sør-Norge, har det tradisjonelt vært lite fokus på temaet i kulturminneforvaltning og formidling. Den ovennevnte runebommehammeren fra Rendalen har vært kjent siden 1939 og ble tidlig drøftet med hensyn til etnisk tilhørighet (Gjessing 1945, Pareli 1991). Det er lokal bevissthet om andre forhistoriske funn som fangstanlegg, gravminner og bosetninger, men spørsmålet om kulturell tilhørighet og med det forvaltningsmessige forhold er lite fokusert. Denne situasjonen utgjør en kunnskapsluke som dette prosjektet vil fokusere på. De tidlige kristenrettene, Eidsivaloven og Borgartingsloven, nevner begge en samisk befolkning på Østlandet (Hansen & Olsen 2004). Det har vært, og er kanskje fremdeles, et ønske om å nedtone etniske forskjeller. Tilstedeværelsen av en samisk befolkning har vært et utfordrende felt i den norske nasjonalstatens politikk og selvforståelse. Dette har også influert forskningen. I både arkeologi og historie har det vært ensidig fokus på sørskandinaviske eller norrøne elementer, med underkommunisering, usynliggjøring eller feiltolking av empirisk materiale som viser mot andre grupper og prosesser (Grahn 2009, Hesjedal 2001, 2004). Det er flere eksempler på at norsk og svensk stat har hevdet at samene ikke har territorielle rettigheter i saker knyttet til næring og eiendom. I rettsaker omkring slike forhold inngår ofte fysiske kulturminner, artefakter og historie i argumentasjonen (Bull 2004, Zachrisson 2004). Med disse scenariene som bakgrunn vil vi i dette prosjekt se nærmere på forholdene i grenselandskapet Engerdal-Rendalen, og spesifikt med hensyn til historieforståelse, ansvar, roller og 6

7 samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune og Sametinget. Per i dag er det begrenset kunnskap om konsekvensene for lovbeskyttelsen til den samiske kulturarven, samt hvilke implikasjoner dette kan ha for lokale samiske samfunn. NIKU har nylig utført forskning med hensyn til konsekvensene av 100 årsgrensen for automatisk fredning av samiske kulturminner og kulturmiljøer (Holm-Olsen et al. 2010, 2011). Et annet viktig, og til dels parallelt felt, er lokal tradisjonskunnskap relatert til samisk kulturhistorie, som formidles gjennom museene, andre relevante aktører innenfor kulturminnefeltet samt den lokale befolkningen imellom. Vårt prosjekt vil undersøke kvaliteten av denne kunnskapen, og hvordan den er konstruert og formidlet. 8. Problemstillinger, hypoteser og metodevalg Et sentralt mål i prosjektet er, basert på foreliggende kunnskapsstatus, å systematisere, tolke og analysere det kulturhistoriske materialet fra eldre steinalder opp til tallet, et tidsspenn som dekker over 9000 år. Det inkluderer kulturminner og kulturmiljøer fra historisk tid som er tilskrevet en samisk opprinnelse. Prosjektet vil spesifikt undersøke hvordan dagens forvaltningspraksis virker i relasjon til kulturminner med forskjellig etnisk tilknytning samt hvordan det samiske og det norrøne feltet formidles på museene. 8.1 Problemstillinger 1) Hvilke langsiktige kulturelle og sosiale prosesser har virket i konstruksjon og opprettholdelse av Engerdal og Rendalen som et samisk og norrønt grenseområde? (WP2). 2) Hvordan fungerer organiseringen av kulturminneforvaltningen, både internt og i relasjon til andre forvaltningssektorer og myndigheter, i forhold til registrering, bevaring, verditilskriving og forståelse av etnisk ulike kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap? (WP3). 3) Hvordan kan en pluralistisk, mangfoldig og til en viss grad kontroversiell og omdiskutert fortid formidles gjennom lokale og regionale museer og av andre relevante aktører? (WP4). Disse tre spørsmålene vil lede fram mot prosjektets hovedproblemstilling (WP5): 4) Hvilke nye tankesett og modeller kan utvikles innenfor kulturarvsfeltet som evner å formidle nye forskningsresultater og som på samme tid vil kunne fungere som en ressurs for økt selvforståelse og utvikling av kulturnæring i lokalsamfunnet? 8.2 Hypoteser Til tross for god kunnskap om feltet som vil belyses, kan det likevel være vanskelig å omsette ny forskning til praksis, både innenfor kulturminneforvaltningen og i museal formidling. Disse problemene kan muligens ha sammenheng med den komplekse kulturhistorien i regionen som skal studeres, og som i utvidet forstand kan ses i lys av den moderne norske stats agenda i forhold til samisk historie og befolkning. Det kan også handle om manglende fokus, begrensete ressurser til faglig oppdatering i kulturminneforvaltningen og samarbeids- og organiseringsmodeller med behov for fornyelse. 8.3 Teoretisk plattform og metoder Prosjektets forskning vil basere seg på ulike teoretiske og metodiske perspektiver. I WP2 vil det benyttes en kartografisk metode i sammenstilling og syntetisering av empiriske kulturminnedata. Materialet vil analyseres i lys av etnisitetsteori innenfor fag som kulturarvsstudier, sosialantropologi og 7

8 arkeologi (feks. Barth 1969, Fenton 2010, Hillerdal 2009, Jones 1997, Smith 2006, Tunbridge & Ashworth 1996). I disse studiene forstås etnisitet hovedsakelig som prosesser som utvikles som et resultat av kulturelle møter mellom mennesker, og ikke som faste eller isolerte grupper og kategorier. I WP3 vil vi ta utgangspunkt i begrepet «forvaltningsregimer» i en analyse av hvordan institusjonelle rammeverk som konstituerer «spillets regler», både innenfor kulturminneforvaltningen og i relasjon til andre sektorer og autoriteter, er etablert og fungerer (Stone 1989, Sevatdal 1999). Analysen vil kunne bygge på erfaring fra tidligere studier av forvaltningsregimer i utmarksarealer (Skjeggedal et al. 2001, 2004). Metodene vil utgjøre tekststudier av relevante forvaltningsdokumenter og planer samt feltarbeid i form av intervjuer av representative aktører i de offentlige forvaltningssystemene på både kommuneog fylkesnivå. I WP4 vil det utføres litteratur- og dokumentstudier, feltarbeid i form av observasjoner og studier av museumsrepresentasjoner samt intervjuer av museumspersonale. En sentral teoretisk plattform vil være interseksjonalitet, for å kunne illustrere på hvilket vis ulike sosiale kategorier er sammenflettet (feks. Grahn 2006, 2009, Young 1997), samt «cultural studies» (Hall 1997) for å kunne forstå hvordan ulike sosiale og kulturelle representasjonsdeler henger sammen og skaper mening (WP5). 9. Prosjektplan, prosjektledelse, organisering og samarbeid 9.1 Prosjektledelse NIKU vil være administrativ leder av prosjektet og vil også utføre forskningsoppgaver. Den andre vitenskapelige partneren er Østlandsforskning. I tillegg vil Linköpings universitet, Sverige inngå som partner i syntetiseringen samt stå for ledelsen av forskergruppen. Prosjektet vil ha en varighet over tre år ( ) og organiseres gjennom fem arbeidspakker (WP). Forskningsoppgavene vil utføres i nært samarbeid med tre referanse- og brukergrupper, som presenteres under. På NIKU vil prosjektet involvere to forskere med bakgrunn i disiplinene arkeologi og etnologi. Dr. Hilde R. Amundsen (arkeolog) er prosjektleder, med ansvar for prosjektets administrasjon og framdrift (WP1, WP5). Amundsen har lang erfaring i å lede prosjekter, både innenfor kulturminneforvaltning og forskning. Amundsen vil i tillegg være ansvarlig for WP2. I sin avhandling diskuterer hun arkeologisk materiale fra tidligneolitikum (yngre steinalder) til førromersk jernalder i områdene mellom de store innsjøene Mjøsa og Femunden i Hedmark. Materialet er tolket og analysert i lys av teorier og modeller om kulturtradisjoner, regionale forskjeller, etniske grupper og relasjoner (Amundsen 2011). Amundsen var tidligere ansatt som arkeolog i regional kulturminneforvaltning i Hedmark fylkeskommune ( ). Østlandsforskning, med forsker (Dr. ing., professor) Terje Skjeggedal, vil være ansvarlig for WP3. Skjeggedal har i snart tredve år studert arealplanlegging og natur- og landskapsforvaltning i rurale områder, inkludert fjellområder. Dr. Grete Swensen (etnolog) ved NIKU vil lede WP4. Hun har lang erfaring fra arbeid i flere museum og har publisert arbeider der sosial klasse og kjønn har stått sentralt. I nylige vitenskapelige arbeider har fokus vært rettet mot landskapsstudier (Swensen 2006, 2008, Swensen et al. (in press)). Videre har Swensen bred kompetanse relatert til analyser av «cultural studies», teorier og metoder. 9.2 Prosjektorganisering For å kunne besvare faglige problemstillinger og hypoteser, samt løse organisatoriske oppgaver, er prosjektet inndelt i fem arbeidspakker (WPs): WP1 angår prosjektledelse, WP2 til WP4 angår prosjektets faglige innhold; forskning, forvaltning og formidling. WP5 vil omfatte analyse, utvikling og 8

9 syntetisering av de øvrige WPs. I denne WP vil dialog med lokal næringsutvikling og samfunn være spesielt viktig WP1: Prosjektledelse/-organisering, leder Amundsen, NIKU WP1 vil sikre at prosjektet oppnår sine mål innenfor budsjett- og tidsmessige rammer, herunder at milepæler oppnås og at frister for leveransene holdes, inkludert rapportering. WP1 vil: 1) Koordinere og lede de administrative og vitenskapelige aspektene i prosjektet, med det formål å sikre progresjon og måloppnåelse. Særlig vekt vil legges på å sikre koordinering mellom de ulike WP. 2) Arrangere møter innenfor de ulike WP, generelle oppdaterings- og progresjonsmøter samt sikre informasjonsflyten mellom prosjektgruppene, slik som referansegruppene og den internasjonale deltagelsen. En innledende oppgave vil være å organisere et «kick-off». På møtene vil de grunnleggende teoretiske rammene, milepæler, møteplaner og leveranser utarbeides. Kritiske koblinger mellom de ulike deltagere, de ulike WP og oppgaver vil gjennomgås, med den hensikt å unngå svake punkt og hindringer. 3) Fungere som kommunikasjonsbindeledd for prosjektet, internt og eksternt, for å sikre kommunikasjonsflyten mellom prosjektdeltagerne, kontinuerlig oppdatere og utvikle formidlingskanalene, holde kontakten med eksterne aktører samt NFR. 4) Etablere og bygge opp et kompetansenettverk med deltagere fra de ulike institusjonene, herunder internasjonale partnere, eksperter, politikere og lokale aktører WP2: Syntetisering/analyse av forskningsdata, leder Amundsen, NIKU Problemstillingen som skal belyses er: 1) Hvilke langsiktige kulturelle og sosiale prosesser har virket i konstruksjon og opprettholdelse av Engerdal og Rendalen som et samisk og norrønt grenseområde? (WP2). Som nevnt i del 7.2 over, vil tidligere utførte sammenstillinger og tolkninger, både i tekst- og kartform, av de kulturelle trekkene i studieområdet (Amundsen 2011, Bergstøl 2008, Fjellheim 1999) utgjøre en basis for dyptgående kulturhistoriske analyser i dette prosjektet, og vil også utgjøre et utgangspunkt for diskusjoner i de andre WPs. Det vil fokuseres på identifiserte forskjeller ved kulturtrekkene, men også på overordnete likheter over tid. Kulturminneområdene og artefaktene vil relateres til de varierte landskapene i regionen, som dalfører, vassdrag, skog og fjell. Landskapsformasjonene kan ha hatt betydning for den kulturhistoriske utviklingen, manifestert i kulturmøter så vel som i grenser mellom etniske grupper. Etnisitetsteoriene, som beskrevet over, er sentrale teoretiske og metodiske rammeverk. Det empiriske materialet og de nye tolkningene har et potensiale for bruk i utvikling av nye nisjer i næringslivet, spesielt med hensyn til kreativ kulturturisme i Rendalen og Engerdal. Dette temaet er eksplisitt uttrykt i «Veidemannskulturprosjektet» i Rendalen, som vårt prosjekt har etablert samarbeid med. WP2 har i tillegg ansvar for å arrangere befaringer til relevante kulturminneområder. Leveranser: 1) rapport, 2) presentasjon og diskusjon av resultater på workshops, 3) vitenskapelig artikkel i referee-tidsskrift WP3: Kulturminneforvaltning, leder Skjeggedal, Østlandsforskning Problemstillingen som skal belyses er: 2) Hvordan fungerer organiseringen av kulturminneforvaltningen, både internt og i relasjon til andre forvaltningssektorer og myndigheter, i forhold til registrering, bevaring, verditilskriving og forståelse av etnisk ulike kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap? Dagens organisering med to regionale instanser har fungert siden Vårt prosjekt vil fokusere på intensjonene slik de er nedfelt i politiske dokumenter og vedtak, og også de erfaringer og ressurser som dette har gitt i praksis for de to forvaltningsinstansene; fylkeskommunen og Sametinget. Begge institusjoner må i sin daglige virksomhet forholde seg til et flerkulturelt samfunn med en flerkulturell fortid. Det skal utføres et studie av relevante politiske vedtak, 9

10 forvaltningsdokumenter og planer. Feltarbeid med intervjuer av ansatte innenfor kulturminneforvaltningen vil gjennomføres, som Hedmark fylkeskommune, Sametingets avdeling på Snåsa samt kommunene. Det er essensielt å utrede praksisen innenfor og mellom sektorene og myndighetene, herunder studere hvordan og hvorvidt samarbeid og kunnskapsutveksling håndteres. De forvaltningsmessige utfordringene vil analyseres i lys av resultatene og problemstillingene i WP2. Leveranser: som i WP WP4: Museumsformidling, leder Swensen, NIKU Problemstillingen som skal belyses er: 3) Hvordan kan en pluralistisk, mangfoldig og til en viss grad kontroversiell og omdiskutert fortid formidles gjennom lokale og regionale museer og av andre relevante aktører? I ovennevnte samarbeidsavtale (2005) mellom Sametinget og de sørsamiske fylkene er det eksplisitt uttrykt at det er en intensjon om et forpliktende samarbeid i museumsarbeidet innenfor det sørsamiske området. Museer innenfor vårt studieområde, som feks. Bullmuseet i Rendalen, Trysil/Engerdal museum, Norsk Skogmuseum, Glomdalsmuseet og muligens noen andre relevante museer, vil studeres. Vi vil også se nærmere på den nye museumsstrukturen i Hedmark, etablert i 2010 under paraplyorganisasjonen Hedmark fylkesmuseum AS. I WP4 vil det gjennom litteratur- og dokumentstudier, feltarbeid inkludert observasjoner av museumsrepresentasjoner og lokaler samt intervjuer av museumspersonale undersøkes hvordan sørsamisk og norrøn kulturhistorie blir presentert og formidlet, med vektlegging av koblingen mellom de etniske historiefortellingene. Det gjør at «cultural studies» der fokus er rettet mot hvordan sosiale og kulturelle kategorier slik som kjønn, klasse og etnisitet påvirker hverandre på flere nivåer, blir essensielt for forståelsen (feks. Grahn 2006). Leveranser: som i WP WP5: Syntetisering, leder Amundsen, NIKU og Wera Grahn, Linköpings universitet Problemstillingen som skal belyses er: 4) Hvilke nye tankesett og modeller kan utvikles innenfor kulturarvsfeltet som evner å formidle nye forskningsresultater og som på samme tid vil kunne fungere som en ressurs for økt selvforståelse og utvikling av kulturnæring i lokalsamfunnet? En sammenfattende analyse vil utarbeides på grunnlag av resultatene fra forskning (WP2), forvaltning (WP3) og formidling (WP4). Målet er å utvikle forslag til alternative modeller basert på nye forskningsresultater og lokale forståelser av fortiden i dialog med lokalsamfunnet. Dette vil ha potensiale for å kunne benyttes i fremtidens kulturminneforvaltning og museumsformidling samt i lokal/regional utvikling av kulturnæringene. Modellene vil kunne synliggjøre og identifisere potensielle konfliktområder, men også gi muligheter for samarbeid og utvikling av næringslivsektoren i skjæringspunktene mellom forskning, forvaltning og formidling. Mulige løsninger og forslag for å håndtere denne type aspekter vil utarbeides av prosjektet. I denne delen vil medvirkning fra referansegruppene være avgjørende. Det vil ivaretas gjennom en workshop med presentasjon av resultatene fulgt av faglige innspill og diskusjoner. Leveranser: 1) En sammenfattende prosjektrapport og en sluttkonferanse rettet mot brukergruppene, 2) vitenskapelig artikkel i referee-tidsskrift, 3) en populærvitenskapelig presentasjon og en artikkel rettet mot brukergruppene Prosjektsamarbeid Et hovedmål i prosjektet er å integrere nye forskningsresultater i kulturminneforvaltning og - formidling. For å nå dette målet vil det være sentralt med dyptgående kunnskapsutvikling/-utveksling og nettverksbygging mellom forskere, lokale/regionale representanter fra forvaltning, museumsvesen og næringslivssektor. Dette vil realiseres gjennom etablering av tre referansegrupper, inkludert 10

11 fagpersonell og brukere som vil delta på ulike måter gjennom prosjektperioden, med det formål å gi innspill til og diskutere prosjektets resultater. Gruppe 1 er forvaltningsgruppen (koblet til WP3, WP5) og gruppe 2 er museumsgruppen (koblet til WP4, WP5). I tillegg vil lokale ressurspersoner delta i begge disse gruppene. Den tredje gruppen utgjør forskergruppen (koblet til WP2, WP5). Aktuelle møter og aktiviteter til gruppene er presentert under milepeler i kapittel 4 over. Gruppe 1, forvaltningsgruppen inkluderer Kjetil Skare i Hedmark fylkeskommune og arkeolog Rune Floor på Sametinget, avdeling Snåsa. Fra fylkeskommunen vil også spesialkonsulent Tove Krattebøl, som har lang erfaring i arealplanlegging og regional utvikling, delta. I tillegg deltar arkeolog Nina Hildre, leder av et FoU-prosjekt på samiske kulturminner i Oppland fylkeskommune. Lokalsamfunnet er representert ved kulturminneregistrator Per Olav Mathiesen i Rendalen og rektor Thore Joten på Sømådal og Elgå skoler i Engerdal. Fra kommuneadministrasjonen vil kultursjef Bjarne Granli i Engerdal og kultursjef Toril Andreassen i Rendalen delta. I tillegg kommer Karin Wiik, prosjektleder for «Veidemannskulturprosjektet» i Rendalen kommune samt Steinar Hovi fra næringslivssektoren. Hovi har utviklet turistdestinasjonen Beitostølen i Oppland. Han har kjennskap til studieområdet og har stor interesse for kulturarven. Gruppe 2, museumsgruppen inkluderer de samme lokale og kommunale representantene som i gruppe 1. I denne gruppen deltar videre: kst. Dir./konservator Kirsten Frønæs på Nordøsterdalsmuseet, konservator Ingrid Østby Vibe på Trysil/Engerdal Museum, Dir./konservator Jan Hoff Jørgensen på Glomdalsmuseet, fagkonsulent Ida Kristine Teien på Norsk Skogmuseum og Dir./konservator Kari S. Jacobsen som er ansvarlig for forskning i enheten Hedmark fylkesmuseum AS. Videre deltar doktorgradsstipendiat Hege Skalleberg Gjerde på Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Gruppe 3, forskergruppen inkluderer syv representanter fra Sverige og Norge samt en forsker fra Australia. Wera Grahn, Dr. i gender studier/etnologi på Linköpings universitet er vitenskapelig leder av gruppen, i samarbeid med prosjektleder. Grahn har i sin avhandling og i andre publikasjoner diskutert samtidens historiekonstruksjoner på museum, der spørsmål om etnisitet, kjønn og klasse er sentrale deler av et interseksjonalt perspektiv. Grahn var inntil 2011 ansatt på NIKU, og en sentral person i utviklingen av dette prosjektet. Deltagerne er arkeolog Ewa Ljungdahl på Sydsamisk kulturcentrum i Östersund som har vært involvert i Interreg-prosjektet «I det samiska rummet», et prosjekt som synliggjør det sørsamiske landskapet, historien, språket og menneskene. Videre deltar ass. professor i arkeologi Inger Zachrisson, tidligere tilknyttet Statens Historiska Museum i Stockholm, som har utført omfattende forskning på den sørsamiske kulturarven og som også initierte dette forskningsfeltet i åra. Saemeien Sijte på Snåsa er representert ved Dr. i arkeologi og daglig leder Birgitta Fossum. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo er representert ved Dr. i arkeologi Jostein Bergstøl, hvis avhandling om jernalder og middelalder i nordøstre Hedmark er sentral for dette prosjektet. Dr. i sosialantropologi Marit Myrvoll på NIKUs avdeling i Tromsø vil delta. Myrvoll har utført komparative analyser på relasjonene mellom det norske og det samiske, spesielt innenfor samfunn og kultur. Hun har arbeidet innenfor kulturminneforvaltningen, og har vært sentral i utviklingen av det samiske kulturarvsfeltet. Myrvoll har en god, muntlig forståelse av samisk språk. Forsker Jan Åge Riseth på Norut Tromsø, med inngående kunnskap om naturforvaltning og planforskning inkludert forskning på samisk reinsdyrforvaltning, vil delta i gruppen. Den internasjonalt velrenommerte forskeren, Dr. Laurajane Smith ved Australia National University vil også delta i gruppen. Hun har omfattende kunnskap om kulturarvsforskning og urfolksspørsmål, og er redaktør av det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Heritage Studies. Prosjektets forskere (WP2, WP3, WP4) vil også delta i gruppen. Det er en intensjon at nettverksbyggingen i dette prosjektet kan videreutvikles i fremtidige arbeider og i samarbeid mellom (og også utover) de deltagende institusjonene. 11

12 10. Perspektiver og oppfyllelse av strategiske dokumenter 10.1 Strategisk forankring NIKU er det eneste frittstående forskningsinstituttet for kulturminner og kulturmiljø i Norge. NIKU har som målsetting å være et nasjonalt og internasjonalt anerkjent kompetansesenter for anvendt kulturarvsforskning. Tverrvitenskapelige tilnærminger anvendes, både i instituttets interne virksomhet så vel som i samarbeid med andre institusjoner. Et av NIKU s kompetanseområder er kulturarv tilknyttet den samiske befolkningen, og prosjektet vil bygge på foreliggende og pågående forskning relatert til dette feltet. Prosjektet er videre relatert til NIKU s forskningsstrategi og målområder, spesifikt til temaene «Kulturarv som arena for politikk og praksis» og «Kulturarv relatert til samfunnsmessig endring». Prosjektet skal også ses i sammenheng med hovedmålene i NIKU's strategiske instituttprogram (SIS). Prosjektet vil bidra til å styrke nasjonalt og internasjonalt samarbeid, samt kunnskapsformidling. I regi av prosjektet vil nye forskningsresultater kunne belyse og bygge fundament for et utvidet kunnskapsgrunnlag relatert til kulturminneforvaltning og museumsformidling av samisk og norrøn historie, herunder med et potensiale for å bidra til utvikling av turistsektoren i studieregionen. Planer og intensjoner relatert til dette temaet, både på lokalt og regionalt nivå, er presentert tidligere, spesielt i del 5 over. Forskning innen arealplanlegging, offentlig forvaltning og næringsmessig utvikling i fjellområder og utmark har inngått som sentrale deler av Østlandsforskning sine forskningsaktiviteter gjennom flere tiår. Siden 2000 har Østlandsforskning vært redaktør av nett-tidsskriftet «Utmark» (www.utmark.org). Fjellområder og beslektede tema er også viktige strategiske felt for Østlandsforskning sine samarbeidspartnere, så vel nasjonalt som internasjonalt. I mai 2011 ble Østlandsforskning tildelt midler fra NFR innenfor DEMOSREG-programmet til et stort forskningsprosjekt om utfordringer i fjellregioner for perioden (Skjeggedal et al. 2010). Det anses å være betydelige muligheter for samarbeid og felles nytteverdi mellom fjellprosjektet og dette prosjektet Samfunnsmessig relevans Prosjektet vil bidra med en oversikt over forskningsresultater, med et potensial for å forbedre det aktuelle feltet med ny kulturhistorisk kunnskap, og med det kunne gi en dypere innsikt i historie og samfunn i dalførene, skogene og fjellene i nordøstre Hedmark. En samfunnsmessig nytteverdi ved prosjektet er å utvikle relevante modeller for områdene og kontekstene som skal studeres, med en målsetting om en bedre implementering av forvaltnings- og samarbeidsrutiner mellom Sametinget og fylkeskommunens kulturminneforvaltning henimot kulturminner og kulturmiljø innenfor en region med både samisk og norsk fortid. Dette arbeidet vil gjennomføres innenfor referansegruppene, og generelt i kontinuerlig dialog med relevante aktører. Videre vil prosjektet rette søkelys på den museale formidlingen av denne kulturhistorien, og likeså mot turistnæringen med den hensikt å stimulere kreative, nye måter å utvikle og styrke regionen på. Et mål er også at prosjektets resultater skal kunne ha overføringsverdi til andre områder der ulike kulturgrupper møtes, med tanke på at modellene kan ha et potensial for å løse politiske og kulturelle konflikter som ofte er assosiert med kulturarven. 12

13 10.3 Miljøperspektiver Eventuelle konsekvenser for det ytre miljø anses ikke som et problematisk felt i prosjektet. Forholdet til Lov om kulturminner vil ivaretas gjennom forvaltningsinstansenes aktive deltagelse. Prosjektet har et potensial for å forbedre forvaltningen og formidlingen av de automatisk fredete kulturminnene innenfor studieområdet Etiske aspekter Prosjektet vil forholde seg til de etiske retningslinjer som gjelder for forskning. Etiske forhold vil bli ivaretatt på en profesjonell måte, inkludert innsamling, lagring og distribusjon av materiale, samt i formidlingsprosesser. I feltarbeid som inkluderer intervjuer skal all sitatbruk være forutsatt godkjent av informantene før eventuell publisering. Prosjektet vil følge øvrig regel- og lovverk på dette og andre relevante områder. Til tross for nasjonale myndigheters uttalelse om at nasjonalstaten Norge er grunnlagt på territoriet til to folk - samer og nordmenn (Hætta 1998) - og at samene er anerkjent som urfolk i Norge (Stortingets ratifisering ILO-konvensjon nr ), vil en i prosjektet være bevisst på potensielle konflikter og etiske dilemma i forhold til dagens samiske bosetning i studieområdet. Eventuell informasjon som ønskes taushetsbelagt eller informanter som vil være anonyme, vil bli respektert Kjønnsperspektiver NFR vektlegger viktigheten av å forsterke antallet kvinnelige prosjektledere. Dette prosjektet inkluderer to kvinnelige forskere inkludert prosjektlederen, og en mannlig forsker. Det har vært et mål å sikre en kjønnsbalansert fordeling av medlemmene av referansegruppene. Gender-perspektiver vil integreres i prosjektets forskning der det er relevant. 11. Formidlingsplan 1). Leveransene fra WP2, WP3 og WP4 vil bestå av tre rapporter og tre vitenskapelige artikler. Fra WP5 vil leveransen bestå av en konkluderende prosjektrapport, en sluttkonferanse rettet mot brukergruppene, samt en vitenskapelig og en populærvitenskapelig artikkel. Til sammen utgjør dette fire vitenskapelige artikler for internasjonale referee-tidsskrift. Tidligere versjoner av artiklene vil presenteres på nasjonale og internasjonale konferanser, dersom det er formålstjenlig. En artikkel (WP2) vil leveres til et tidsskrift med fokus på kulturhistorie (feks. International Journal of Heritage Studies), en artikkel (WP3) vil leveres til et tidsskrift med fokus på planlegging og forvaltning (feks. European Planning Studies, det norske tidsskriftet Utmark) og en tredje artikkel (WP4) vil leveres til et tidsskrift for museumssektoren (feks. Museum International). En fjerde syntetiserende artikkel (WP5) vil leveres til et relevant tverrvitenskapelig tidsskrift. 2). Planen for brukermedvirkning har sammenheng med hovedmålet i prosjektet om å integrere nye forskningsresultater henimot kulturminneforvaltning og -formidling. For å nå dette målet, er det essensielt med dyptgående kunnskapsutvikling/-utveksling og nettverksbygging mellom forskere, lokale/regionale representanter fra forvaltning, museumsvesen og næringslivssektor. Det vil realiseres ved etablering av tre referansegrupper, inkludert fagpersonale og brukere som vil delta gjennom hele prosjektperioden. Gruppe 1 er forvaltningsgruppen (koblet til WP3, WP5) og gruppe 2 er museumsgruppen (koblet til WP4, WP5). I tillegg vil lokale ressurspersoner delta i begge disse gruppene. Den tredje gruppen er forskergruppen (koblet til WP2, WP5). Forskningen vil utføres i nær 13

14 dialog med disse gruppene gjennom en serie med workshops, med foredrag, diskusjoner og feltarbeid. Aktivitetene er nærmere beskrevet i del 9.2. over. 3). I forhold til planer for kommunikasjon og formidling til brukerne, vil en hovedaktivitet være å ha aktiv kontakt med media for generell presentasjon av prosjektet samt i forbindelse med konkrete aktiviteter, for eksempel feltbefaringer. En pressemelding til lokale og regionale aviser og TV (NRK- Østnytt) vil bli distribuert ved prosjektstart. En annen viktig aktivitet er å etablere en prosjektpresentasjon på NIKUs nettsted (www.niku.no). Nettsiden vil oppdateres og suppleres i løpet av prosjektperioden med nyheter, resultater og kommende aktiviteter, for å sikre informasjonsflyten mellom både prosjektgruppene og eksterne grupper. Prosjektlederen vil være ansvarlig for nettsiden, som er koblet mot prosjektledelse og -organisering i WP1. To avsluttende aktiviteter vil være en sluttkonferanse og en populærvitenskapelig artikkel rettet mot brukergruppene (WP5). 12. Referanser Amundsen, H.R Cultural Traditions and Ethnic Relations in Late Neolithic and Bronze Age in Hedmark County, the Interior of Eastern Norway, pp In J. Bergstøl (ed.) Scandinavian archaeological practice in theory. Procceedings from the 6th Nordic TAG, Oslo 2001.Oslo Archaeological Series Vol.1, UiO. Amundsen, H.R Mot de store kulturtradisjonene. Endringsprosesser fra tidligneolitikum til førromersk jernalder mellom Mjøsa og Femunden. Diss. Inst. for AKH, Det hum. fak. UiO. Bakka, E Arktisk og nordisk i bronsealderen i Nordskandinavia. Miscellania 25. Trondheim. Barth, F Introduction. Ethnic Groups and Boundaries, pp In F. Barth (ed.) The Social Organization of Culture Difference. Universitetsforlaget, Oslo. Baudou, E Gränser och center-periferi-förhållanden i Norrlands bronsålder, s In J. Poulsen (red.) Regionale forhold i Nordisk Bronzealder. 5. Nordiske Symposium for Bronzealder forskning Jysk Arkæologisk Selskab Skrifter XXIV, Århus. Bergstøl, J Creols in Iron Age Norway? In S.E. Hakenbeck & S.G. Matthews (ed.) Archaeological Review from Cambridge Reconsidering Ethnicity. Material Culture and Identity in the Past. Cambridge. Bergstøl, J Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark. Acta Humaniora nr Diss., Det humanistiske fakultet, UiO. Bull, K. Strøm Samisk forhistorie og samiske rettigheter i et juridisk perspektiv, s In K. Krogh & K. Schanche (eds.) Samisk forhistorie. Rapport fra konferanse i Lakselv 5.-6.september 2002.Vàrjjat Sàmi Musea Càllosat/Varanger Samiske Museers Skrifter. Vol. 1, Varangerbotn. Fenton, S Ethnicity. Polity Press. Cambridge. Fjellheim, S Samer i Rørostraktene. Eget forlag. Forsberg, L Protosamiska och samiska boplatser i Norrland under tidig metalltid - några tolkningsförslag, s I K.A. Bergsvik & A. Engevik Fra funn til samfunn. Jernalderstudier tilegnet Bergljot Solberg på 70-årsdagen. UBAS. Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter. Fossum, B Förfädernas land. En arkeologisk studie av rituella lämningar i Sàpmi, 300 f.kr e.kr. Diss. Institutionen för arkeologi och samiska studier, Umeå universitet. FoU-strategi for Hedmark og Oppland, vedtatt på felles fylkesting 17.juni Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer 2005, Hedmark fylkeskommune. Gjessing, G To hamrer til samiske runebommer. Studia Historica Sepentrionalia 2: Grahn, W Känn dig själf. Genus, historiekonstruktion och kulturhistoriska museirepresentationer. Diss. Liu. 14

15 Grahn, W Intersektionella konstruktioner och kulturminnesförvaltning. NIKU-rapport 27, NIKU, Oslo. Hagström, S. Yamamoto I gränslandet mellan svenskt och samiskt. Diss. Uppsala Univ. Hall, S. (ed.) Representation. In Cultural representations and signifying practices. Sage Publ., London. Hansen, L. I. & B. Olsen Samenes historie fram til Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. Hesjedal, A Samisk forhistorie i norsk arkeologi Diss., Institutt for arkeologi, UiT. Hesjedal, A Vinterlandet Norge. Om hvordan samisk forhistorie har blitt usynliggjort i norsk arkeologi,s I K. Krogh & K. Schanche (red.) Samisk forhistorie. Rapport fra konferanse i Lakselv 5.-6.september Vàrjjat Sàmi Musea Càllosat/Varanger Samiske Museers Skrifter. Vol. 1. Varangerbotn. Hildre, N På sporet av samiske kulturminner i Oppland. FoU-rapport. Kulturhistorisk Serie 2012/2, Oppland fylkeskommune, Lillehammer. Hillerdal, C People in Between. Ethnicity and Material Identity, a New Approach to Deconstructed Concepts. Occasional Papers in Archaeology 50, Uppsala Univ. Holm, L The use of Stone and Hunting of Reindeer. A Study of Stone Tool Manufacture and Hunting of Large Mammals in the Central Scandes c BC. Diss. Department of Archaeology, University of Umeå. Holm-Olsen, I.M. et al årsgrensen for automatisk fredete samiske kulturminner: Status og scenarioer. NIKU Rapport 40. Holm-Olsen, I.M. et al årsgrensen for automatisk fredete samiske kulturminner: Casestudier og mulige modeller. NIKU Rapport 43. Hætta, O.M Sametinget i navn og tall. Høsten høsten Sametinget. Jones, S The Archaeology of Ethnicity. Routledge, London. Kleppe, E. Johansen Archaeological material and ethnic identification. A study of Lappish material from Varanger, Norway. Norwegian Archaeological Review. Vo.10, No. 1-2: Lov om kulturminner ( Mathiesen, P.O Nord-Østerdalen: et fordums fangsteldorado. Årbok for Nord-Østerdalen 2005: Miljøverndepartementets prioriterte forskningsbehov , datert mars 2010, Miljøverndep. Mulk, I-M Sirkas - ett samiskt fångstsamhälle i förändring Kr.f e.kr. Diss. Umeå universitet. Norges offentlige utredninger (NOU) 2007:13. Den nye sameretten. Justis- og Politidepartementet. Odner, K Finner og terfinner. Etniske prosesser i det nordlige Fenno-Skandinavia. Oslo Occasional Papers in Social Anthropology 9, UiO. Odner, K Tradition and Transmission. Bantu, Indo-European and Circumpolar Great Traditions. Bergen studies in Social Anthropology 54. Norse Publications, Bergen. Olsen, B Stabilitet og endring. Produksjon og samfunn i Varanger 800 f.kr e.kr. Mag.grad i arkeologi, UiT. Olsen, B Arkeologi og etnisitet. Et teoretisk og empirisk bidrag, s I J-R. Næss (red.) Arkeologi og etnisitet. AmS-Varia 15, Stavanger. Olsen, B Kjelmøyfunnenes (virknings-) historie og arkeologi. Viking LIV: Pareli, L Runebommehammeren fra Rendalen - et minne etter samer i Sør-Norge i middelalderen? Åarjel-saemieh. Samer i sør. Saemien Sijtes årbok nr.4: Price, N.S The Viking way: religion and war in late Iron Age Scandinavia. Diss. Dept. of Archaeology and Ancient History, Uppsala Univ. Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark ( ). Høringsutkast, Hedmark fylkeskommune (www.hedmark.org). 15

16 Samarbeidsavtale om samisk kulturminnevern mellom Saemiedigkie Sametinget og Oppland fylkeskommune Schanche, A. & B. Olsen Var de alle nordmenn? En etnopolitisk kritikk av norsk arkeologi, s I J-R. Næss (red.) Arkeologi og etnisitet. AmS-Varia 15, Stavanger. Sevatdal, H Real Estate Planning: An Applied Academic Subject. Kart og Plan, 59, Skjeggedal, T., T. Arnesen, G. Markhus, I.-L. Saglie og P. G. Thingstad Regimenes slagmark. Om arealutnytting og forvaltningsregimer i LNF-områder. NTF-rapport 2001:3. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning. Skjeggedal, T., T. Arnesen, G. Markhus and P. G. Thingstad Management strategies in forest landscapes in Norway. In: H. Palang et al. (eds.): European Rural Landscapes: Persistence and Change in a Globalising Environment. Dordrecht: Kluwer Academic Publishers, pp Skjeggedal, T. et. al. 2010: Mountain areas in Norway as attractive rural communities or urban recreational playgrounds: challenges to a mountain policy. Project description. Lillehammer: Østlandsforskning. Smith, L Uses of Heritage. Routledge, London. Stortingets ratifisering av ILO-konvensjon nr.169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, 20. juni 1990: 169-om-urbefolkninger-o.html?id= Swensen, G 2006a. Unity, simplicity and balance: Sustainable management of cultural historic environments of mountain summer farming. In: Broadbent, G. & Brebbia, C.A.(eds): Eco-Architecture. Harmonisation between Architecture and Nature; pp Southhampton: WIT-press. Swensen, G. 2006b. Når kulturarven tar ordet: en undersøkelse av to kulturhistoriske reisehåndbøker; i: Karoline Daugstad (red.) Jordbrukets rolle som kulturbærer. Bygdeforskning Rapport 8/06. Trondheim. Pp Swensen, G Rural Tourism and Processes of Cultural Heritage Manufacture. In: F.D. Pinda & C.A. Brebbia (eds.) Sustainable Tourism III, WIT Press: Ashhurst, pp Swensen, G., Jerpåsen, G.B, Sæter, O. & Tveit, M.S. (in press) Capturing the intangible and tangible aspects of heritage personal versus official perspectives in cultural heritage management. In: Landscape Research. Tunbridge, J.E. & Ashworth, G Dissonant heritage. Wiley. Chrichester. Veidemannskulturprosjektet Veidemannskultur - der taigaen møter fjell. Kulturminner og naturgrunnlaget for framtidas samfunns- og næringsutvikling i Rendalen. Rendalen kommune. Young, I.M Intersecting voices: dilemmas of gender, political philosophy, and policy. Princeton University Press. Zachrisson, I (red.). Möten i gränsland. Samer och germaner i Mellanskandinavien. St. Hist. Mus. Mon. 4. Sthlm. Zachrisson, I Fanns det samer i Härjedalen i äldre tid? Om rättsprocesser och arkeologi, s I K. Krogh & K. Schanche (red.) Samisk forhistorie. Rapport fra konferanse i Lakselv 5. 6.september Vàrjjat Sàmi Musea Càllosat/Varanger Samiske Museers Skrifter. Vol. 1. Varangerbotn. Åarjelsaemieh samarbeidsavtale 2005, mellom samarbeidspartere i Sametinget i Norge og Nordland fylkeskommune (fk), Nord-Trøndelag fk, Sør-Trøndelag fk og Hedmark fk.). 16

hvordan kan nasjonalparkene bidra til utvikling av lokalsamfunn?

hvordan kan nasjonalparkene bidra til utvikling av lokalsamfunn? østlandsforskning Eastern Norway Research Institute hvordan kan nasjonalparkene bidra til utvikling av lokalsamfunn? Terje Skjeggedal Nasjonalparkkommune; hvem, hva, hvorfor og hvordan? Konferanse 17.

Detaljer

Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007

Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007 Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007 Ulike forståelser av hva kulturarv betyr for samfunnet Vi vrir og vrenger på begrepet! Et samarbeid mellom Norsk kulturråd, ABM-utvikling

Detaljer

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn 1 1. SAMMENDRAG Etter avtale med Bufdir i Norge har Nordens Välfärdscenter

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006140 Innsendt 05.05.2015 22:03:11 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Museum Stavanger AS Institusjonens leder

Detaljer

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner Kulturminner i Klæbu Plan for registrering av kulturminner Klæbu kommune September 2014 SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGISTRERING AV KULTURMINNER I KLÆBU KOMMUNE 1. Forord Kulturminner og kulturmiljøer er en

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

Søkerveiledning IKT SoS

Søkerveiledning IKT SoS Søkerveiledning IKT SoS Søknader til IKT SoS vil bli bedømt etter retningslinjer og prioriteringer som beskrevet i programplanen for IKT SoS. Ved søknader til Forskningsrådet skal søknadsportalen esøknad

Detaljer

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Bidrag til bærekraftig lokal og regional utvikling Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking-Bø Seminar Samfunn i endring kulturarvens betydning Lillehammer, 30.-31.10.07

Detaljer

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012 Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012 1 1. Rammene for arbeidet i UHR Museumsutvalget De viktigste føringene for arbeidet i UHR Museumsutvalget i 2012 har vært: 1. Mandat og retningslinjer for UHRs faste

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-18

HANDLINGSPLAN 2015-18 HANDLINGSPLAN 2015-18 PR. 11.MAI 2015 Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellnettverket (FNV) er et politisk nettverk. FNV er pådriver for en politikk som sikrer at ressurser og verdier

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO

Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO O Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO Forskningspolitiske rammer Økt krav til ekstern finansiering Mer tverrfaglighet, krav til relevans Forskningen skal gi samfunnet

Detaljer

Tinn kommune Flisterminal Atrå

Tinn kommune Flisterminal Atrå TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Oppstartmøte 19. mai 2015. Nye BALANSE-prosjekter

Oppstartmøte 19. mai 2015. Nye BALANSE-prosjekter Oppstartmøte 19. mai 2015 Nye BALANSE-prosjekter Agenda Velkommen Presentasjonsrunde Hvorfor dette møtet? Litt om BALANSE Kontrakt, endringer og rapportering Spørsmål og svar Presentasjon av BALANSE-prosjektene

Detaljer

Søker. Prosjektansvarlig. Administrativt ansvarlig. Prosjektleder. Side: 1

Søker. Prosjektansvarlig. Administrativt ansvarlig. Prosjektleder. Side: 1 Side: 1 Søker Prosjektansvarlig Institusjon / bedrift UNIVERSITETET I AGDER Fakultet Institutt Avdeling Adresse Postboks 422 Postnummer 4630 Poststed Land E-post til postmottak KRISTIANSAND S Norge postmottak@uia.no

Detaljer

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 KULTURMINNER Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 Nasjonale mål St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St.meld. nr. 35 (2012 2013) Framtid med fotfeste. Målsettinga

Detaljer

Søknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår

Søknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår SØKNAD TIL REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND OM MIDLER TIL FORSKNING OG FORMIDLING ADR. REINDRIFTSFORVALTNINGEN I ALTA TEL. 78 45 70 20 FAX. 78 45 70 49 Internettadresse: www.reindrift.no Søknadsfrist 10. desember

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER

FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER Innledning N.K.S. Kløverinstitusjoner ønsker å stimulere til å øke oppmerksomheten rundt forskning, utvikling og dokumentasjon. Vitenskapelig

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Bilag 1. Prosjekt: Mennesker med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn.

Bilag 1. Prosjekt: Mennesker med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn. Bilag 1 Prosjekt: Mennesker med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn. Bakgrunn: I Bufdirs arbeid med en levekårsrapport om mennesker med utviklingshemming, ble det avdekket at det er lite kunnskap

Detaljer

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø

Detaljer

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Bø kommune Torstveit Lia skogen

Bø kommune Torstveit Lia skogen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl.

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. Forord Kulturavdelingen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets

Detaljer

Hjartdal kommune Løkjestul

Hjartdal kommune Løkjestul TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn:

Detaljer

(Se konferansens åpningsforedrag av J. B. Østby)

(Se konferansens åpningsforedrag av J. B. Østby) FORSKNINGSBEHOV PÅ KULTURARVFELTET Noen hovedpoeng fra konferansen Samfunn i endring kulturarvens betydning (Lillehammerkonferansen) 30. 31. oktober 2007 (med henvisninger til innlendingene som er lagt

Detaljer

Samisk kulturminneforvaltning

Samisk kulturminneforvaltning Samisk kulturminneforvaltning Foto: Jaro Hollan Rune Floor 12.04.2011 Det tradisjonelle bosettingsområdet Samene er bosatt i Norge, Sverige, Finland og Russland Felles språk, kultur og tradisjoner Lovgrunnlag

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018. Stavangerprosjektet Det lærende barnet

En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018. Stavangerprosjektet Det lærende barnet En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018 Stavangerprosjektet Det lærende barnet 1 Prosjektets fokus barns utvikling fra 2½ til 10 år 2 Utviklingsområder i førskolealder Barns språkutvikling Barns

Detaljer

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet MV oppgaven skal stimulere deg til å komme i gang med skrivingen så tidlig som mulig, og danner grunnlaget for evaluering av prosjektets utvikling. I oppgaven

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Kulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel

Kulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel Kulturminneplan fra A-Å Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel 3 veier til målet Kommunedelplan for kulturminner Temaplan for kulturminner Eget tema i kommuneplanen Bedehus og skolehus

Detaljer

Leka kommune Utviklingsavdelingen

Leka kommune Utviklingsavdelingen REFERAT fra MØTE angående framtidig modell for museumsarbeid koblet til reisemålsutvikling i Leka Mandag 2. februar Sted:, kommunestyresalen Tid: 10:30 14:00 Tilstede: Sigmund Alsaker, Ragnhild Kvalø,

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Kulturlandskapet. gror igjen

Kulturlandskapet. gror igjen L A N D S K A P Kulturlandskapet Tradisjonelt småbruk på Frøya i Sør-Trøndelag i forfall. Mange mindre plasser langs kysten kombinerte fiske med jordbruk. gror igjen Det har særlig det siste tiåret vært

Detaljer

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Hvilke fag og institusjoner Kunstutdanningenes særtrekk Utfordringer for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendprogrammet

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Logistikk for matspesialiteter

Logistikk for matspesialiteter LogiMat Logistikk for matspesialiteter Logistikk for matspesialiteter Kick off, Trondheim, 12.06.2012 Bakgrunn Vekststrategiprogrammet og LogiMat forprosjekt Utfordringer: Små og mellomstore produsenter

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Astrid Bruun Arnesen (studentrepresentant bachelor)

Astrid Bruun Arnesen (studentrepresentant bachelor) Charlotte Damm (leder), Bjørnar Olsen (masterkoordinator), Asgeir Svestad (bachelorkoordinator), Vegard Engen (studentrepresentant master), Anja Pesch (referent) Astrid Bruun Arnesen (studentrepresentant

Detaljer

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter Et kulturnæringsprosjekt Foto: Kjell Ove Storvik er lokalisert i Storvågan ved Kabelvåg i Lofoten. Selskapet er eid av Museum Nord, Galleri Espolin, Lofotakvariet og

Detaljer

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1 !""# Kommunikasjonsplan Norad 1 1. Bakgrunn Forhistorie Norad finansierer flere programmer innen området høyere utdanning og forskning som forvaltes av. Disse er NUFU-programmet (Nasjonalt program for

Detaljer

Forskningsprosjektet: Det fleksible arbeidslivet. Gunhild Lurås Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie Tromsø, 13.

Forskningsprosjektet: Det fleksible arbeidslivet. Gunhild Lurås Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie Tromsø, 13. Forskningsprosjektet: Det fleksible arbeidslivet Gunhild Lurås Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie Tromsø, 13. september 2013 Presentasjon av prosjektet Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie;

Detaljer

Arve Kjersheim Riksantikvaren. Kulturminneveileder. Nasjonalparkkonferansen 2013 Trondheim, 5. november Ragnhild Hoel, Riksantikvaren

Arve Kjersheim Riksantikvaren. Kulturminneveileder. Nasjonalparkkonferansen 2013 Trondheim, 5. november Ragnhild Hoel, Riksantikvaren Arve Kjersheim Riksantikvaren Kulturminneveileder Nasjonalparkkonferansen 2013 Trondheim, 5. november Ragnhild Hoel, Riksantikvaren Bakgrunn Initiativ fra Miljødirektoratet Lokal forvaltning av verneområder

Detaljer

Tema Innhold Målgruppe Tidsbruk Kommuneplanlegging på kulturfeltet

Tema Innhold Målgruppe Tidsbruk Kommuneplanlegging på kulturfeltet Kultur på kulturfeltet ABC om kultur i fylkeskommunen Musikk-Norge, hvordan henger alt sammen? Film i skolenfilmformidling for barn og unge Gjenbruk av kulturproduksjoner Inspirasjonsdag om Den kulturelle

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Strategisk plan for forskning og formidling i reindriften For perioden 2007-2008

Strategisk plan for forskning og formidling i reindriften For perioden 2007-2008 Strategisk plan for forskning og formidling i reindriften For perioden 2007-2008 1. Innledning Styret for forskningsmidler over reindriftsavtalen (SFR) presenterer med dette en midlertidig strategisk plan

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

Notodden kommune Mattislia/Primtjønn

Notodden kommune Mattislia/Primtjønn TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Mattislia/Primtjønn GNR. 52, BNR. 12 Fra eksisterende skiferbrudd RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden

Detaljer

En fylkeskommune med et utvidet ansvar

En fylkeskommune med et utvidet ansvar Sigurd Bjørgo, STFK Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 13. 14. februar 2013 Trondheim - Fylkeskommunen sine roller og sitt ansvar - Initiativ i forhold til forvaltningsutvikling - Hvor står fylkeskommunen

Detaljer

I Introduksjonen - skal demonstrere det skisserte prosjekts originalitet og hvorfor det er viktig å forske nettopp her.

I Introduksjonen - skal demonstrere det skisserte prosjekts originalitet og hvorfor det er viktig å forske nettopp her. Prosjektbeskrivelse Et sett av punkter til hjelp for å strukturere tanker, ord og gjerning Dr.scient. Dag Oscar Oppen Berntsen, Regrep Agder/Telemark, NFR I Introduksjonen - skal demonstrere det skisserte

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap.

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal gjennom bevaring og synliggjøring gi respekt for fortiden, bygge identitet

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014 CRIStin 2.0 Prosjekter og annet Oslo 5.6.2014 Agenda Hva skal og skal ikke CRIStin være Integrasjon med andre institusjoner Status prosjektkatalogen Planer for videre fremdrift Mål for CRIStin-systemet

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006108 Innsendt 05.05.2015 22:19:42 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Stiftelsen Nordlandsmuseet Institusjonens

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 485668 Innsendt 13.09.2011 13:03:17

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 485668 Innsendt 13.09.2011 13:03:17 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 485668 Innsendt 13.09.2011 13:03:17 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Institusjonens

Detaljer

oddveig storstad: lokalsamfunnsundersøkelsen 2011

oddveig storstad: lokalsamfunnsundersøkelsen 2011 oddveig storstad: lokalsamfunnsundersøkelsen 2011 FORSKNINGSGLIMT NR 3/2013 Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning) er en forskningsstiftelse som ble etablert i 2001. Bygdeforskning som forskningsmiljø

Detaljer

Museumsfeltet og EØS-midlene: Prosjekteksempel og erfaringsdeling fra samarbeid med Romania. Astra Museum - Museene i Sør-Trøndelag AS

Museumsfeltet og EØS-midlene: Prosjekteksempel og erfaringsdeling fra samarbeid med Romania. Astra Museum - Museene i Sør-Trøndelag AS Museumsfeltet og EØS-midlene: Prosjekteksempel og erfaringsdeling fra samarbeid med Romania Astra Museum - Museene i Sør-Trøndelag AS Astra Museum Sibiu, Romania MiST AS Rissa, Hitra, Meldal/Orkdal,

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Innen kulturminnefeltet utfører AM oppdrag innen følgende områder:

Innen kulturminnefeltet utfører AM oppdrag innen følgende områder: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger Oppdrag kulturminnevern Innen kulturminnefeltet utfører AM oppdrag innen følgende områder: Vedr. punkt 1. 1. Forvaltning i henhold til kulturminneloven, inklusive

Detaljer

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING!

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING! H A N D L I N G S P R O G R A M 2014-2015 (tiltak som krever i kursiv) 1.1 1. Kulturarven som ressurs Kulturarven skal være grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av samfunns- og næringsliv.

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

NIBRs strategi. Hovedmål: Å være et ledende forskningsinstitutt innen nasjonal og internasjonal forskning på sted og styring i ulike sektorer

NIBRs strategi. Hovedmål: Å være et ledende forskningsinstitutt innen nasjonal og internasjonal forskning på sted og styring i ulike sektorer NIBRs STRATEGI NIBRs strategi Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt. NIBR tilbyr handlingsorientert forskning og utredning for oppdragsgivere

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for ytre del av Portør

Kragerø kommune Reguleringsplan for ytre del av Portør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for ytre del av Portør GNR. 7, BNR. 29 M.FL Figur 1: Oversiktsbilde av planområdet. Bildet er tatt frå vakthusheia mot

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer

HEIMEN, ISSN 0017-9841, BIND 52, 2015, SIDE 41 56 HEIMEN

HEIMEN, ISSN 0017-9841, BIND 52, 2015, SIDE 41 56 HEIMEN HEIMEN, ISSN 0017-9841, BIND 52, 2015, SIDE 41 56 HEIMEN Ruseformete massefangstanlegg for villrein i nordre Hedmark samiske eller norrøne tradisjoner? Av Hilde Rigmor Amundsen og Kristin Os HILDE RIGMOR

Detaljer

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Journalpost.: 12/25367 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 171/12 Fylkesrådet 21.08.2012 Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Sammendrag Miljøverndepartementet

Detaljer

Tromsø: 03. 04.10.2011

Tromsø: 03. 04.10.2011 M1 «nye utfordringer til en etablert forskningsdisiplin» Seminar og arbeidsmøte Tromsø: 03. 04.10.2011 FRAM Senteret for miljø og klimaforskning i Arktis Faglige utfordringer og forskningsbehov for en

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller

Detaljer

Museumsvirksomheten i Levanger

Museumsvirksomheten i Levanger Museumsvirksomheten i Levanger Levanger kommune Innhold, samhandling og organisering i (2009-2010) Mandatet t (kortversjon) Mål og satsingsområder Utrede kompetansebehovet Kommunens ansvar, roller og ambisjonsnivå

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Nissedal kommune. Vedlausfjell GNR 40, BNR 2. Figur 1 Steinkors på toppen av Vedlausfjell

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Nissedal kommune. Vedlausfjell GNR 40, BNR 2. Figur 1 Steinkors på toppen av Vedlausfjell TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune GNR 40, BNR 2 Vedlausfjell Figur 1 Steinkors på toppen av Vedlausfjell : RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune:

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer