STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 30. JANUAR FEBRUAR. Forførende førstestemme. Side 32

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2007 NR. 2 93. ÅRGANG 30. JANUAR - 12. FEBRUAR. Forførende førstestemme. Side 32"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 30. JANUAR FEBRUAR Forførende førstestemme Side 32

2 NYHET REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Bjørn Romestrand, tlf.: TURNUSKØ - Halvparten av legene får ikke turnusplass 15 TRENING - Ikke plass til alle treneglade studenter GJENGSJEF Therese Marie Tande, tlf.: NYHETSREDAKTØR Eva-Therese Grøttum, tlf: REPORTASJEREDAKTØR Ingrid Kristine Aspli, tlf: KULTURREDAKTØR Pål Vikesland, tlf.: FOTOREDAKTØR Marte Lohne, tlf: ANNONSEANSVARLIG Trygve Langeland Haugen, tlf.: GRAFISK ANSVARLIG Anna-Inga Haugtrø, tlf: TRONDHEIM NTNU og SiT i hemmelige OL-forhandlinger 12 ØKONOMI - NSU krever i studiestøtte 17 Kvalitetsreform - Studentene studerer ikke mer enn før 20 Transit - Irak i ruiner 8 KRONIKK OG DEBATTANSVARLIG Sivert Frøseth Rossing, tlf: ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark REPORTASJE DATAANSVARLIG Anders Båtstrand JOURNALISTER Aleksander Johansen, Anders Framstad, Anna Marie Skipnes, Birgitte Ramm, Hannah Gitmark, Helle Wensberg Holte, Johan Ketil Skodje, Jonas Paulsen, Magnus B. Drabløs, Marit Kristine Vea, Marte Borhaug, Merete Skogrand, Sigurd Kvammen, Sivert Frøseth Rossing og Trygve Larsen Morset FOTOGRAFER Audun Reinaas, Erlend Dahlhaug Paxal, Magnus B. Willumsen, Mari Vold, Nils Christian Roscher-Nilsen og Pål Sandnes ILLUSTRATØRER Arne Skeie, Niclas Damerell og Vegard Stolpnessæter 28 Svevende Fare - I Trondheim er ikke lufta for alle 32 PORTRETTET - Snorre Valen 36 KONSUMREISEN - Organisert grensekryssing 38 LATTERYOGA - Helse i hvert hyl 40 TANKESPINN - Tilbakeblikk GRAFISKE MEDARBEIDERE Trygve Steien (n), Gunhild Berg (r), Maren Fredbo (k), Adrian Choong og Per Arne Svarstad ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ida Marie Reinton og Jane Rogstad Slette 28 DATA Asbjørn L. Johansen, Jan Ove Øyen, Martin Solberg og Tommy Torgersen KORREKTUR Alf-Tore Bergsli, Birgitte Berggreen, Camilla Kilnes, Christian Skare Stendal, Eline Buvarp Aardal, Erlend Langeland Haugen, Gøril Furu og Pål Vikesland OMSLAGSFOTO Mari Vold TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. KULTUR 42 kommentar - Flytt Bylarm til utlandet 43 Kulturtilbud - Ønsker rabattkort for kultur 44 REKLAME - Samfundet selger seg 49 Kulturintervju - Jan Erik Vold 52 kulturtegn - Når stygt blir hipt Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 44

3 LEDER Meningsløs studiehverdag Heilbom Trondheim har lenge slite med at dei har ei av Nord-Europas mest forureina gater i Elgesetergate. Mengda av svevestøv i lufta har dei siste ti åra vore langt større enn i til dømes Oslo. Det har konsekvensar. Astmatikarar og allergikarar kan rett og slett ikkje bu i dei mest forureina delane av Trondheim. Til Under Dusken seier førsteamanuensis Rikke Jørgensen ved NTNU at det kan koste ein dyrt på lang sikt å busetje i gater som Elgesetergate. Dette gjeld ikkje berre astmatikarar og allergikarar. Deler av Trondheim er no så forureina at det kan vere helseskadeleg å bu der. Stoda har likevel vore verre enn ho er i dag. På starten av nittitalet viste undersøkingar at mengda av svevestøv i Trondheim kunne vere opptil ti gangar så høge som grenseverdiane (det vil seie det høgste verdiane innanfor det helseforsvarlege området). Desse funna førte til at det vart gjennomført ein del fornuftige tiltak. Mellom anna innførte kommunen piggdekkavgift. I tillegg kom Europas første elektroniske bomring til Trondheim hausten Dei siste par åra har politikarane diverre ikkje vore like kloke. I 2005 vedtok kommunepolitikarne i eit anfall av populistisk idioti å fjerne bomringen frå om med 1. januar 2006 trass i at ingen klarte å framføre eit brukbart argument for fjerninga. Den minst alvorlege konsekvensen av fjerninga, er ein trafikkauke på fem prosent eller om lag 7000 bilar i døgnet sidan bommen vart nedlagt. Verre er det at Trondheim kommune mistar 220 millioner kroner i året i midlar som kunne brukast på prosjekt for å betre luftkvaliteten. Eit av dei største problema i Trondheim i dag er at E6 er lagt gjennom sentrum. Dermed dundrar tungtrafikken gjennom tett busette strøk og virvlar opp store mengder svevestøv frå asfalten. Nordre avlastingsveg er eit prosjekt som skal bøte på dette problemet. Med inntekter frå bomringen kunne denne vegen vorte ein realitet tidlegare. Samferdselsdepartementet har heller lagt skjul på at nedlegginga av bomringen førte til at Trondheim fekk færre statlege midler til å utvikle kollektivtrafikken. Skodar ein ut av Trondheim og ut av landet, ser ein at vegprising er eit ord som vert stadig meir aktuelt i europeiske land. Biltrafikk er dyrt for samfunnet og fører med seg mange ulemper. Det er openbert at det bør skattleggast. Ein treng likevel ikkje om å løfte blikket ut av bygryta for å forstå at liv og helse til sentrumsbebuarane i Trondheim mange av dei studentar er viktigare enn å oppfylle håplause valløfter. Mer penger er ikke middelet for å oppnå flittigere studenter. KOMMENTAR Marit Kristine Vea Nyhetsjournalist Kunnskapsminister Øystein Djupedal har gått ut i mediene og anklaget studentene for å være late. Han krever at studentenes arbeidsuke utvides fra 30 til 37,5 timer, altså tilsvarende arbeidsuken til en vanlig arbeidstaker. Studentene svarer på tiltale ved å vise til at den lave studiestøtten tvinger dem ut i arbeidsmarkedet, og ʻʻ stjeler dyrebare timer som ellers ville blitt anvendt til studier. Studentorganisasjonene ønsker studiestøtten økt fra til kroner. Men er diskusjonen så enkel? Vil en lat arbeidstaker jobbe mer dersom han plutselig får et gigantisk lønnshopp, mens arbeidsoppgavene forblir de samme? En dragvollstudent har en langt mer fleksibel studiehverdag enn en sivilingeniørstudent på Gløshaugen, med færre innleveringer, forelesninger og gruppeøvinger. Man trenger heller ikke å jobbe fra ni til fire for å oppnå gode karakterer på Dragvoll. Det er rett og slett ikke nok meningsfulle og faglige utfordringer til å fylle 37,5 timer. Der en medisinstudent er nødt til å jobbe hardt for å stå på eksamen, kan en samfunnsviter nærmest slentre gjennom studiene. Studentorganisasjonene er naive dersom de tror økt bemidling vil holde dragvollstudenter et par timer ekstra på skolebenken. Skal Djupedals forventninger innfris, må NTNU skjerpe kravene i de samfunnsvitenskapelige fagene og humaniora. Det andre alternativet er at kunnskapsministeren tar kravene fra arbeidslivet på alvor og anerkjenner verdien av frivillig engasjement. Studentersamfundet har en overvekt av dragvollstudenter. Kunnskapsministeren regner neppe timene disse studentene bruker på frivillig arbeid med i sin kalkyle. Regnestykket ville sett ganske annerledes ut dersom fem studiepoeng ble frigjort til frivillig arbeid. Det er ikke sikkert at studenter som føler seg tvunget til å jobbe ville brukt mer tid på skolearbeid hvis de fikk muligheten. Det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom deltidsjobb ved siden av studiene og lave karakterer. Er studiemiljøet er tilstrekkelig utfordrende og motiverende, vil man finne tid til å studere. Studenter flest har kapasitet til det. Spørsmålene om økonomi og arbeidsuke er i alle tilfeller tjent med å skilles. Det er langt fra sikkert at et svar på det ene spørsmålet vil løse det andre. Studiestøtten er utvilsomt for lav i dag, men jeg er enig i statssekretær Per Botolf Maurseths utsagn om at studentorganisasjonenes krav er «voldsomt ambisiøst, og ikke veldig realistisk». Dersom studentorganisasjonene får viljen sin, er jeg redd studietiden vil bli for luksuriøs. Hvilke incentiver finnes til å komme seg ut i arbeid når studiehverdagen oppleves som en økonomisk dans på roser? Spørsmålet om arbeidsuken må løses på andre enn økonomiske måter. Anerkjenn det frivillige arbeidet, eller tilby alle studenter faglige utfordringer og oppfølging som motiverer til økt arbeidsinnsats. Er studiemiljøet er tilstrekkelig utfordrende og motiverende, vil man finne tid til å studere. Illustrasjon: Niclas Damerell

4 av Rolf Frøyland ONSDAG 24. JANUAR NR. 2 - ÅRGANG SIDE 3 SIDE 8 Dette har du krav på SIDE SIDE 7 SIDE 4 5 SIDE 10 Lærerrevyen: G+ Blood Diamond: Brutal Mani Sphinx: Tidsriktig retro SIDE 26 SIDE 11 SIDE MIDTEN SIDEN SIST 30. januar februar 2007 STUDVEST UKE Foto: MARTHE SVANTESVOLD / MEINING Helsestudio for barn? NEWS The most important news in brief 4 Reform mot sin hensikt Kvalitetsreformen gir mindre tid til forskningsarbeid og mindre rom for dybde, at Kvalitetsreformen kan føre til lavere UiB-rektor Sigmund Grønmo frykter ifølge den endelige evalueringen kvalitet på høyere utdanning Til Bergen med det samme UiB tok i fjor i mot 15 prosent flere utvekslingsstudenter enn året før. Robert Schoenemann og Jan Lell kommer fra Tyskland, i likhet med et absolutt flertall av de utenlandske studentene. TEMA Student og forelder OMTALAR På egne bein Thea Hjelmeland har brutt med Det Fine, og satser på å klatre mot stjernehimmelen for egen maskin. Førdejenta har høstet lovord fra høyeste hold. På husjakt Studentkulturen i Bergen blir husløs 1. april. Nå saumfares byen etter nye konsert-, kontor- og korøvingslokaler. I naturens tjeneste Høygafler, Sun light, og termodresser er på pakkelista på en utflukt til Fedje i disse dager. Miljøvernerne har jobb i minst et halvt år. Flere utlendinger til Bergen Tallet på internasjonale studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) har økt med omtrent 15 prosent fra 2005 til Det skriver studentavisen Studvest. Jon Gunnar Simonsen er gruppeleder for internasjonal studentmobilitet ved UiB. Han tror universitetet kan takke tidligere utvekslingsstudenter for den kraftige økningen. De høye søkertallene tyder nok på at UiB har et godt omdømme utover Norges landegrenser, sier han til Studvest. Mangfoldet er stort blant utenlandsstudentene, som kommer fra hele 67 forskjellige land. De fleste utenlandsstudentene kommer fra Tyskland, som topper listen med 200 studenter i Bergen i år. UiB har ingen konkret målsetning om antall internasjonale studenter. 112 millioner til Tromsø Universitetet i Tromsø (UiTø) har hatt en innbringende jul. Sparebank1 Nord-Norge har donert 12 millioner til universitetet, og bergensmilliardær Trond Mohn har gitt 100 millioner, skriver studentavisen Utropia. Dette er historiske summer, sier rektor Jarle Aarbakke ved UiTØ. Det er ennå ikke bestemt hva pengene skal brukes til, men rektoren kan fortelle at ulike formål vurderes. Jeg vil ta kontakt med Universitetet i Bergen for å få innspill på hvordan vi skal gå fram. Mohn selv har ytret frampå at en forskningsstiftelse var noe han ønsket, og dette vil vi selvfølgelig utrede. Aarbakke understreker at pengegavene er gitt helt uten forpliktelser. DETTE HAR HENDT Studentene blir fattigere Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram sin rapport om Studenters økonomi, inntekt og boforhold. Undersøkelsen viste blant annet at studenters økonomi har blitt dårligere siden 1998, og at ni av ti studenter jobber ved siden av studiene. Kunnskapsminister Øystein Djupedal har fått kritikk for sin opptreden i forbindelse med rapporten. Han kommenterte at han syntes studentene burde jobbe mer med studiene, samtidig som han anbefalte dem å skaffe seg deltidsjobb. (Se også kommentar side 3 og nyheter side 12.) Regional rekruttering 19 bedrifter i Molde-regionen går nye veier for å rekruttere sivilingeniører. Bedriftene har gått sammen om en felles trainee-ordning hvor traineen skal veksle mellom de ulike bedriftene. 24. januar arrangerte de en regional bedriftspresentasjon på NTNU Gløshaugen. HiST må skape felles identitet Kvalitetssikringssystemet på HiST ble 25. januar godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Høyskolen har et lovende system for kvalitetssikring, men anbefales å iverksette resterende deler av systemet så snart som mulig. At systemet er desentralisert trekkes fram som både en styrke og en svakhet. Det er vanskelig å sammenlikne utdanningene på tvers, og høyskolen anbefales å legge større vekt på å utvikle en felles identitet for alle avdelingene sine. Norsk utdanning i EU Regjeringen ønsker at Norge skal delta i EUs utdanningsprogram for livslang læring. Så langt skal 31 europeiske land delta i samarbeidet, som skal bidra til økt mobilitet, samarbeid og utveksling mellom utdanningsinstitusjoner i Europa. Programmet skal fokusere på både allmennutdanning og yrkesopplæring. Programmet åpner for at utenlandske elever, lærlinger, studenter, instruktører og lærere fra andre europeiske land kommer til Norge, og er verdens største på sitt område. ISFiT trenger verter Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) har begynt å søke etter verter for de 500 studentene som skal besøke Trondheim under arrangementet. ISFiT avholdes fra 16. til 25. februar, og er avhengige av at studentene i byen lar de besøkende bo hjemme hos seg. Er du interessert i å ha besøk under festivalen, finner du informasjon om vertskapsordningen på ISFiT sine hjemmesider. Kvalitetsreformen umoderne Sluttrapporten i evalueringen av Kvalitetsreformen ble lagt fram 23. januar. Hovedkonklusjonene i sluttrapporten viste at studentene nå blir møtt med et studietilbud som involverer en ny gradsstruktur. Flere obligatoriske oppgaver ikke har økt tiden studentene bruker på selvstudier. Nye vurderings- og undervisningsformer gir studentene mer skrivetrening og tettere oppfølging. Produksjonen av studiepoeng har økt, men mer studiestøtte har ikke medført at flere har blitt heltidsstudenter. (Se også nyheter side 17.) Teknologer mest etterspurt I en undersøkelse gjort blant nyutdan- nende innenfor naturvitenskapelige og matematiske fag, oppga nesten 95 prosent å være i jobb etter fem måneder, skriver aftenposten.no. Hele 73 prosent hadde fått tilbud om jobb allerede før de hadde fullført eksamen. Marianne Harg i Tekna sier til aftenposten.no at kampen om fersk kompetanse gjør at bedriftene prøver å knytte bånd til studentene mens de er i utdanning, gjennom sommerjobber og prosjekter. At næringslivet kan friste de nyutdannede med høye lønninger, gjør imidlertid at de offentlige forskningsmiljøene taper kampen om kompetansen. SINTEF på børs Ved å sende Sintef på børsen og lokke verdens beste professorer til NTNU med pengene fra salget, vil NTNU lett havne blant verdens 25 beste universiteter. Det foreslo professor Frans Van Vught under NTNUs strategikonferanse på Røros. Professoren sitter til daglig som rådgiver for EU-kommisjonens president José Manuel Barroso og jobber med europeisk utdanningspolitikk, skriver adressa.no. Van Vught sa også at alle europeiske land jobber med å avle fram toppuniversiteter, og at økonomiske ressurser vil benyttes for å høyne kvaliteten i denne prosessen.

5 Call these and other countries for only 0,49/min: Argentina, Australia, Austria, Belgium, Brasil, Bulgaria, Canada, Chile, China, Czech rep., Cyprus, Denmark, Estonia, Finland, France, Germany, Greece, Hong Kong, Hungary, Iceland, Ireland, Israel, Italy, Japan, Netherlands, New Zealand, Poland, Portugal, Russia, Singapore, Slovakia, Slovenia, South Korea, Spain, Sweden, Switzerland, Taiwan, Thailand, Turkey, United Kingdom, USA, Venezuela This is a special offer for students available only at Akademika SIDEN SIST TM FREEDOM OF SPEECH NORWAY EUROPE from 0,00 from 0,49 Get your free SIM-card today! AMERICA ASIA AFRICA from 0,49 from 0,49 from 0,99 Super low-price from your mobile OCEANIA from 0,49 Angriper Djupedal Studentpolitikerne slakter kunnskapsminister Øystein Djupedals tolkning av den nye levekårsundersøkelsen fra SSB. Det skriver studentavisen i Oslo, Universitas. Djupedal har gått ut og sagt at studentene selv må ta deltidsjobb for å få nyttig arbeidserfaring, samtidig som han uttalte at studentene jobber for lite med studiene sine. Å indirekte tvinge studenter ut i arbeid gjennom for lav studiefinansiering er skivebom med tanke på Kunnskapsdepartementets egne visjoner om heltidsstudenter og fullføring av studiet til normert tid, sier Per Anders Torvik Langerød. Han er velferdspolitisk ansvarlig i Norsk studentunion (NSU), og understreker ovenfor Universitas at en sum på ville vært mer holdbar. Jeg ser at mange vil ha penger, men det vil nå de fleste ha. Likevel, når jeg sier at studiestøtten skal økes, så er det et løfte som ikke er gitt av tidligere regjeringer, og den kommer til å øke, var Djupedals svar. UD FOR 75 år siden Dei høgre skulane og alkoholspursmålet På møta i Student e r s a m f u n d e t var det vanleg at professorar, andre lærarar og studentar kjøpte øl i krus. So sat dei og pimpa heile kveldane. Ein kveld - det var visst då bokølet kom i handelen att - spanderte Dahls bryggeri øl på studentane på eit Samfundsmøte. Vi trenger flere jenter Guttene i NTNUI-styret vil gjøre styret mer rosa. NTNUI tekst: Eva-Therese Grøttum FOTO: MARTE LOHNE Da vi bestemte oss for lage rosa løpesedler til blesting av styrevalget, var det for å provosere, men vi har fått overraskende lite reaksjoner, sier Gaute Kristiansen. Han er økonomiansvarlig i NTNUIstyret, og aktiv pådriver for å rekruttere flere jenter nettopp dit. NTNUI skal ha valg til nytt styre i februar, og ønsker sterkt at sammensetningen i styret skal gjenspeile medlemsmassen. I et styre på ni medlemmer, har de satt tre jenter som et absolutt minimum. Maskulin idrettskultur Det burde ikke være noe problem å skaffe nok jenter, men det er det likevel. I år hadde vi to jenter i styret, men begge disse skal slutte nå, sier Kristiansen. Informasjonsansvarlig i styret, Sverre Sørensen, tror NTNUIs rykte kan være en årsak. Hovedstyret har nok vært regnet som litt pampete. Dessuten er ofte idrettskulturen en maskulin kultur. I NTNUI består styret av unge mennesker fordi vi er studenter, men ser man til andre idrettslag ser man ofte at styret består av eldre menn. At det er slik i virkeligheten, avkrefter han imidlertid. Det er viktig for oss at styret gjenspeiler medlemsmassen. Når halvparten av de som trener her er jenter, bør det SAVNER JENTER: Sverre Sørensen, Gaute Kristiansen og Stein Omar Gjendem vil ha jevn kjønnsbalanse i NTNUIs hovedstyre. selvsagt være like mange jenter som gutter i styret. Bare å hoppe i det Det er ingen krav til erfaring for å stille som styrekandidat. Det viktigste er engasjement, og lyst og evne til å forandre ting. Vi setter ingen krav til at man er topptrent, så lenge man interesserer seg for idrett, sier styremedlem Stein Omar Gjendem. Kristiansen tror likevel at jentene har en tendens til å tro at styrevervet er for krevende, og at de ikke kan nok til å stille som kandidat. Kanskje føler mange jenter at de må ha erfaring for å stille. Gutter kaster seg lettere ut i det, tror han.ud 25 år siden Fra notisboken. Har du sett det? Skiltet som står ved samlebåndet i Storkantina på NTH? Noen jævla annarkister må ha klusset med teksten, for nå står det "VENNLIGST SETT SERVISET PÅ SMILEBÅNDET". Skiltet står like ved søppelbøtten, vår velstands høytaler som hver dag får sitt sonoffer i form av engangsbestikk og halvspist fettmat. Høyaltert er så prektig, og samtidig så diskret og effektivt at det hjelper oss, på en skånsom måte, til å glemme at velstanden vår lukter av blod og fattige folks svette. Skånsomt er også samlebåndet - og alt griserie fraktes uten et ord ut av synsfeltet (vårt...). 10 År siden Johan fra oven En anerkjent m a t e m a t i k e r, tenker vi og ikke bare det, til og med professor i faget. Øyensynlig to svært så omsnakkende myter fusjonert i den samme kroppen. Matematikeren; bustet, grått hår til alle kanter, ensporet fagidiot, ingenlunde sosial intelligens, hundset med fra barnsben av, ubetydelig, bortgjemt og glemt i alle sosiale sammenhenger, skranten hygiene, dårlige tenner og manglende evne til å ta vare på seg selv - og i tillegg til å være sær og pervers kun opptatt av tall, tall opp og ned i mente.

6 Tapir Uttrykk / Foto: Kim Ramberghaug SemeSter pain-in-the-ass avgift Hva gjør du om du virkelig får vondt i rompa? Du får store utgifter til fysioterapeut etter at noen har rappa sykkelsetet ditt, og du merker det ikke før halvveis nede i bakken (i den store fartsdumpa, ja). Da kan du søke oss om å få dekt noen av utgiftene. Semesteravgifta brukes også til psykososial helsetjeneste, helsestasjon, idrett, barnehager og støtte til frivillige studentorganisasjoner. Det har studentene i Velferdstinget bestemt. Mer informasjon om semesteravgifta finner du på

7 TEKST: HELLE WENSBERG HOLTE FOTO: BIRGER JENSEN I 1954 ble turnustjenesten opprettet som arbeidspraksis for uteksaminerte medisinstudenter. Et enormt søkepress mot tjenesten de siste ti årene har skapt den såkalte «turnuskøen», hvor uteksaminerte medisinstudenter må vente opptil ett år på turnusplass. Dette skyldes at antallet studieplasser på medisin overstiger antallet turnusplasser. Blant annet på grunn av turnuskøen har det lenge blitt etterspurt en kvalitetssikring av tjenesten fra det medisinske miljøet. Legeforeningens kvalitetsmål er en standardisert evaluering basert på spørreskjemaundersøkelser blant turnusleger og deres veiledere. Disse skal fra nå gjennomføres kontinuerlig på halvårig eller årlig basis. Evalueringen ble gjennomført av Turnusrådet, som er Legeforeningens rådgivende organ. Den foreliggende evalueringen viser at turnustjenesten stort sett fungerer godt, men at turnuskandidatene noen steder får mindre praktisk erfaring enn ønskelig, særlig innenfor kirurgien. Kilde: Den Norske Lægeforening 16. januar januar 2007 PRESSET TJENESTE: Turnuslege Kristian Jansen ved St. Olavs hospital må ta ansvar for egen læring. Stort press mot turnustjenesten gjør at veilederne får liten tid til oppfølging. TEKST: CARL ALFRED DAHL FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL FÅR KRITIKK: Riksrevisjonen mener NTNU burde involvert departementet før salget av Gløshaugen idrettsbygg. NYHETER Sykehusturnus er meningsløst Kirurg Richard Henriksen mener turnuslegene blir satt til å gjøre drittjobber. Små endringer kunne forbedret tjenesten mye, tror han. TURNUSTJENESTEN tekst: Sivert Frøseth Rossing FOTO: MARTE LOHNE I utgangspunktet synes jeg hele turnustjenesten var temmelig kjip, sier Richard Henriksen. Han er kirurg ved St. Olavs Hospital, og tillitsmann for unge leger. Han mener potensialet for turnustjenesten ikke er nådd. Dette burde vært en gyllen mulighet til å lære opp trygge leger, men i stedet for å hjelpe dem i starten av et krevende yrke blir de satt til å gjøre drittjobber. Disse jobbene må også utføres, men gir minimalt utbytte når det nærmest blir det eneste man gjør. Henriksen mener hele systemet er tunggrodd, og at man med små endringer kunne gjort ting mye bedre. Når det gjelder sykehusturnus, vil jeg anslå at 20 prosent av tjenesten var god erfaring, mens resten var bortkastet tid. Allmennlegeturnusen er imidlertid mye bedre. På sykehusene ser han for seg en tilrettelegging hvor legene i større grad føler at de gjør nytte overfor pasientene. Læring burde være i fokus både i fag og når det gjelder medmenneskelighet. Henriksen mener dessuten at fordelingen av arbeidet er skjev. Det finnes ikke en turnuslege i Norge som ikke jobber overtid. Hvis man hadde ordnet et system hvor folk effektivt jobbet 35,5 timer i uka, hadde det blitt plass til flere. Halvparten faller utenfor For å kunne praktisere medisin i Norge må man ha avlagt turnustjeneste. Siden både utenlandske studenter og nordmenn som har studert i utlandet ønsker å praktisere i Norge, er det mange om beinet. Av rundt 700 medisinstudenter på landsbasis får 350 turnusplass til høsten. Alle som ønsker plass i Norge havner på ei liste, og rekkefølgen avgjøres ved trekking. Jo lavere nummer man får, jo tidligere får man velge hvor i landet man BLANT DE HELDIGE: Marit Heggdal og Mari Wold fikk begge et lavt nummer i årets turnustrekning, og får derfor velge tjenestested tidlig. Halvparten av medisinstudentene er ikke like heldige, og ender opp i turnuskø. vil utføre tjenesten. Medisinstudentene Mari Wold og Marit Heggdal var blant de virkelig heldige i årets trekning. Wold fikk nummer 16, mens Heggdal fikk nummer 20. Dette føles nesten som å vinne i lotto, sier Heggdal. Medisinstudentene har akseptert systemet fordi det alltid har vært sånn, men ser ikke bare positive sider ved ordningen. Det er rettferdig å gjøre det slik, men det er dumt at ikke alle får plass, sier Wold. At halvparten faller utenfor er kanskje en indikator på at systemet er for dårlig, sier Heggdal. Helhetlig vurdering Otto Christian Rø er avdelingsdirektør for avdelingen helse- og sosialpersonell ved Sosial- og helsedirektoratet. Han har tidligere uttalt til Universitas at det kan åpnes for å se på flere løsninger enn dagens system. Vi skal gjennomføre en helhetlig vurdering. Vi ønsker å gå gjennom ulike sider av tjenesten, for så å gjøre den best mulig. Rø presiserer at de ikke vil vente til evalueringen er ferdig før eventuelle endringer blir foretatt. Vi jobber kontinuelig med å gjøre dette så bra som mulig. Dette innebærer å vurdere hvilke oppgaver som kan innlemmes, og om det kan skapes flere plasser. 12 NYHETER Tid for turnusoppgjør Den norske lægeforenings turnusråd har lagt fram en nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger. I ti år har det medisinske miljøet ventet på at myndighetene skulle gjøre det samme. TURNUSTJENESTEN Dermed har det medisinske miljøet klart noe de mener myndighetene burde gjort for mange år siden: Å skape et standardisert kvalitetsmål for tjenesten. Fordi det ikke fantes noe helhetlig mål på kvalitet fra før var det svært viktig at en slik evaluering ble foretatt, forklarer Torstein Schrøder Hansen. Han er Norsk medisinstudentforenings (Nmf) representant i Turnusrådet. Schrøder Hansen mener den lange turnuskøen har økt viktigheten av en evaluering. Når flere og flere presser seg inn i tjenesten, får turnuslegene mindre utbytte av den. Stort arbeidspress Turnuslegene Kristian Jansen og Andreas Jørstad Krüger ved St. Olavs! TURNUSTJENESTEN Hospital føler presset på kroppen. For stort arbeidspress gjør at veiledere med dårlig tid får enda mindre tid til oss turnuskandidater. Vi må ofte ta ansvar for egen læring. Blir veiledningen sporadisk og usystematisk, er jeg helt sikker på at kvaliteten på tjenesten svekkes, sier Krüger. Han stoler imidlertid ikke på at turnustjenestens problemer løses av Legeforeningens initiativ. Det er bra at de prøver, men det har vist seg tidligere at de ikke klarer å endre noe på situasjonen. Et steilt statlig direktorat er grunnen. Jeg tror Legeforeningen har liten påvirkningskraft på myndighetene i denne saken. Myndighetenes ansvar Nmf representant Schrøder Hansen har lenge vært misfornøyd med myndighetenes manglende oppfølging av turnustjenesten. Selv om både vi og Legeforeningen lenge har formanet om bedre overvåkning av kvaliteten på tjenesten, har ikke myndighetene gjort noe med saken, sier han. Legeforeningen la for flere år siden fram et konkret forslag om hvordan en evaulering burde gjennomføres. Dette ble skjøvet vekk. Hvorfor kunne ikke Legeforeningen gjennomføre evalueringen selv den gang? Det er Sosial og helsedirektoratet som har mandat til å endre tjenesten hvis det er behov for det. Derfor burde de også ta ansvar for å gjennomføre en evaluering. Sammenfallende interesser Avdelingsdirektør Otto Christian Rø for avdelingen helse og sosialpersonell ved Sosial og helsedirektoratet bekrefter at de har fått i oppdrag fra departementet å vurdere turnustjenesten. Han avviser imidlertid at de har skjøvet ansvaret fra seg. I 2003 gjennomførte vi blant Ifølge Morgenbladet har åtte av 25 spurte høyskoler i Norge planer om å bli universitet eller vitenskapelig høyskole. Lengst har Høyskolen i Agder kommet, annet en kartlegging av hvordan man best kunne evaluere turnustjenesten. Nå planlegger vi en ny helhetlig gjennomgang. Hvorfor er ikke dette gjort tidligere? Vi ga oppdraget til Legeforeningen for flere år siden. Foreningen har selv formanet om at dere burde gjennomføre en evaluering? Legeforeningen har lenge hatt interesser på dette feltet. De interessene Statusjag blant høyskolene Norske høyskoler ønsker seg universitetsstatus. som allerede har levert inn søknad om status som universitet. Også i Hedmark og Oppland jobber tre høyskoler mot en fusjonsløsning som skal bli «Innlandsuniversitetet», mens universitetet i Tromsø ønsker en utvidet utdanningsinstitusjon i samarbeid med høyskolen der. Høyskolen i Oslo følger ikke trenden, På Henriksens påstand om at bedre fordeling av antall arbeidstimer vil forbedre tjenesten, svarer Rø følgende: Det er et generelt fenomen at leger har lengre arbeidsdag enn normalt. Om de skal kuttes ned slik at det blir plass til flere blir et prinsipielt spørsmål. Rø vil ikke spekulere i hvordan turnustjenesten vil utvikle seg.ud er sammenfallende med våre. Hvorfor har dere ikke samarbeidet om å gjennomføre en evaluering? Direktoratet og Legeforeningen har forskjellige roller i forhold til turnustjenesten. Begge parter ønsker en kvalitativt god ordning. Vi har kommet med innspill både til kartlegging av denne evalueringen, videre utforming og bruk av resultatene. I vår helhetlige gjennomgang vil vi legge Legeforeningens instrument til grunn.ud og vil heller videreutvikle seg som profesjonsrettet høyskole. Jeg tror Oslo har godt av å ha to typer institusjoner, sier Rektor ved høyskolen Per Lilleengen i en kommentar til Morgenbladet. Heller ikke HiST har noen planer om å følge jaget etter universitetsstatus.ud Faksimile fra Under Dusken nr. 1, 2007: «Tid for turnusoppgjør» Sommeren 2004 kjøpte Studentsamskipnaden (SiT) idrettsbygget på Gløshaugen av NTNU for 24 millioner kroner. Riksrevisjonen mener at denne avtalen var dårlig for NTNU. I en rapport til Stortinget i slutten av november kritiserer Riksrevisjonen universitetet for å ha handlet utenfor sine fullmakter for omsetning av eiendom. Rapporten sier også at departementet burde vært involvert i saken før kontrakten ble inngått. Kunnskapsdepartementet har sagt seg enig med riksrevisoren, og beklager NTNU ikke holdt seg innenfor sine fullmakter. Lettet NTNU-ledelse Nå har NTNU inngått en ny kjøpsavtale med SiT. Avtalen er reforhandlet, og vi mener å ha etterkommet departementets krav. Vi har ikke hørt noe siden, så vi antar at alt nå er i orden, sier universitetsdirektør Per Ivar Maudal. I motsetning til i den gamle avtalen, har NTNU nå fått en oppsigelsesmulighet. Ved oppsigelse utløses en kjøpsplikt for universitetet. Denne kjøpesummen vil til enhver tid tilsvare resterende nedskrivninger, som om 30 år vil være lik null. Maudal er glad for at saken nå later til å være ute av verden. Jeg mener vi fortsatt har en avtale begge parter kan leve med, sier Maudal. Student og SiT-styreleder Sindre Balas bekrefter dette fra samskipnadens ståsted. For oss er avtalen helt grei. Vi gjorde det vi kunne for å få en løsning på saken, uten at det rammet studentene. Brukerne skal ikke merke noen forskjell, sier Balas. Han er godt fornøyd med oppussingen og endringen av idrettsbygget. NYHETER Riksrevisjonen refser NTNU Etter sterk kritikk fra Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet, har NTNU og SiT gått gjennom avtalen for Idrettsbygget Gløshaugen på nytt. NTNU Dette har vært en suksess. Alle parter, både NTNU og SiT, har hatt gode intensjoner hele veien. Vi har alle ønsket å gi studentene et godt treningstilbud, og alt tyder på at dette var fornuftig, tror han. Byggeprosjekt utsatt I oktober skrev Under Dusken at Studentersamfundets planlagte nybygg på «Fengselstomta» ble utsatt som følge av Riksrevisjonens kritikk av NTNU. Departementet har bedt oss være mer årvåkne når det gjelder formalitetene i slike transaksjoner. I idrettsbyggsaken har vi vært nødt til å rydde opp i ettertid. Jeg vil ikke overdrive sammenhengen mellom saken om idrettsbygget og Fengselstomta. Men vi ønsker ikke å skape tilsvarende situasjon som for idrettsbygget en gang til, sa Per Ivar Maudal da.ud 13 7

8 NYHETER 30. januar februar 2007 Hemmelig OL-plan på NTNU har store planer i forbindelse med OL. En av dem går ut på å bruke Realfagbygget som mediesenter. OL I TRONDHEIM TEKST: Anders Park Framstad FOTO: MARTE LOHNE og ANDERS PARK FRAMSTAD På et lukket møte diskuterte NTNUstyret forrige helg en hemmelig avtale om OL i Trondheim i Sakspapirene fra møtet er også hemmeligholdt. Det er likevel kjent at svtalen beskriver bygging av både kringkastingssenter og medielandsby på NTNUs eiendommer på Gløshaugen. Kringkastingssenteret og Realfagbygget skal fungere som mediesenter under lekene. Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU forteller at byggingen av kringkastingsenteret er avhengig av bevilgninger fra statsbudsjettet. NTNU har ikke fullmakt til å finansiere nye bygg ut fra sitt budsjett. En realisering av et kringkastingssenter er avhengig av at de midler som ikke tilføres via et OL-arrangement må komme med garanti eller medvirkning fra Kunnskapsdepartementet, sier han. Forvirring i NTNU-styret Styremedlemmene i NTNU-styret har forskjellige oppfatning om hva avtalen egentlig betyr. Vi har ikke diskutert om vi prinsippielt er for eller mot OL i Trondheim, og spørsmålet skal såvidt jeg vet heller ikke opp i styret, sier Sverre Bugge Midthjell. Han er studentrepresentant i NTNUstyret, sammen med Astrid Elisabeth Pihl. Hun har en annen oppfatning. Avtalen går ut på at vi ikke stiller oss i mot et OL, og at vi er samarbeidsvillige om det skulle bli aktuelt, sier hun. NTNU-ledelsen bekrefter at de har gitt Trondheim 2018 mulighet til å søke OL med planlagte bygg på universitetets områder, men hevder at det langt igjen før noe endelig er på plass. Dette er en intensjonsavtale. Vi vil diskutere detaljer om OL faktisk blir en realitet, sier Digernes. Anne Sophie Hunstad hos Trondheim 2018 kan bekrefte at de er i fortløpende MEDIESENTER: NTNU og SiT har store planer for utbygging av Realfagbygget under et eventuelt OL i Trondheim i samarbeid med universitetet. Medielandsby på Gløshaugen Styreleder Sindre Balas i SiT legger ikke skjul på at de har inngått et samarbeid med NTNU. Avtalen regulerer hvordan NTNU og SiT skal forholde seg til Trondheim Den springer ut fra ønsket om å fremme felles innsats i forhandlinger med kommunen. Ifølge avtalen skal medielandsbyen bygges på sørsiden av Gløshaugen campus. SiT har planlagt både før- og etterbruk av denne. Planen er at vi skal bygge alt selv, og at medielandsbyen kan fungere som studentboliger umiddelbart. Under OL vil vi leie ut boligene til Den olympiske komité, for prosent av byggingskostnaden. Studentene som da bor der må flytte ut, mot kompensasjon, sier Balas. Han forteller videre at det unike med dette prosjektet er omfanget av boliger og hvor fort det kan gjøres. Det er snakk om hele 3000 nye studentboliger. Dette kan føre til mindre press på det øvrige boligmarkedet og komme alle studenter til gode. Utleie av Realfagbygget Det er ennå ikke sikkert hvor mye utbyggingene vil koste, men størrelsen på prosjektene er såpass omfattende at det vil gi SiT store utfordringer. Balas tror likevel det er innenfor rammene av hva SiT kan klare. Vi har stor tro på at dette er et levedyktig prosjekt. NTNU har også en plan for etterbruk av byggene. En mulighet er å bygge kontorer og studentboliger. SiT har disposisjonsrett til kafeene i og rundt Realfagbygget. Balas forteller at også dette har vært oppe til diskusjon. NTNU kan finansiere deler av kringkastingssentert ved å leie ut Realfagbygget, på samme måte som vi finansierer studentboligene. Her har vi felles interesser. Påvirker ikke campusprosjektet Prosjektet NTNU2020/HIST2020 ender bare to år etter et eventuelt OL. De har likevel ikke vurdert hvorvidt de er for eller mot. Prosjektdirektør Inge Fottland mener at et slikt spørsmål ligger utenfor hans mandat. Dette er en sak som må tas på institusjonsnivå. Men vi har bidratt til prosessen, ved for eksempel å foreslå aktuelle tomter. Seniorrådgiver Kjell Hansenved HiST har heller ikke sterke meninger om saken. Dette er ikke en sak som har vært oppe i høyskolestyret, og det har heller ikke vært spørsmål om det skal tas opp. Den formelle avtalen mellom Trondheim 2018 og SiT/NTNU er forløpig ikke underskrevet. Vi håper at en avtale kommer på plass så fort som mulig, sannsynligvis til våren, sier Balas.UD

9 NYHETER NTNU Ingen OL-ild blant studentene Lørdag 13. januar var det samfundsmøte i Storsalen med debatt omkring OL i Trondheim i Styret hadde lagt fram et resolusjonsforslag som innebar støtte til OL-søknaden. Resolusjonen ble ikke vedtatt, da det ikke var nok frammøtte til å fatte vedtak. Det ble likevel avholdt en avstemning for å føle på stemningen i salen. Resultatet ble da 8 stemmer for, 4 blanke og 27 stemmer mot. Samfundets leder, Edina Ringdal, mener at denne avstemningen ikke sier all verden. Det man egentlig kan lese ut av dette er at studentene gir blaffen. Vi kommer ikke til å gjøre noen ny innsats for å få til et vedtak. Sju på stripa: OL I TRONDHEIM 1. «E du me» eller «E du mot»? 2. Hvorfor? 3. Ser du noen klare fordeler eller ulemper et eventuelt OL kan føre med seg for studentene? Silje Våge Matematikk og fysikk 2.år 1. Jeg er både for og mot. 2. Det hadde vært veldig koselig med et OL i Trondheim, men det er sløsing av ressurser, med tanke på at de allerede har anlegg klare på Lillehammer. 3. Det vil jo være artig for studentene å være med, og god reklame for byen. Kanskje kan det føre til økt rekruttering av studenter, også fra utenlandet. Øystein Wergeland Kybernetikk 3.år 1. «Æ e mot» 2. Jeg synes det er unødvendig at flere alternativer konkurrerer innad i Norge. Og et OL kan arrangeres bedre andre steder. 3. Jeg har ikke tenkt mye på dette i og med at jeg ikke er student i Men jeg kan se for meg at det kunne vært morsomt for studentene.! OL i Trondheim På et lukket NTNU-styremøtet ble OL i Trondheim i 2018 diskutert. Styret vedtok en avtale som formaliserer samarbeidet mellom NTNU og SiT, og hvordan disse skal forholde seg til Trondheim NTNU ønsker i forbindelse med OL å bygge et kringkastingssenter på lerkendalsiden av Gløshaugen. Kringkastingssenteret skal brukes sammen med Realfagbygget, som skal leies ut som mediesenter. Det skal også bygges deltakerlandsbyer på sørsiden av Gløshaugen. Disse skal bygges og finansieres av SiT, og brukes som studentboliger før og etter OL. Kilder: NTNU-styret, SiT Sterk nei-side De to motpolene i debatten, organisasjonen Trondheim 2018 med mottoet «Æ e me», og det løsere sammensatte oppropet «Æ e mot», er ikke umiddelbart enige at studentene er uengasjerte. Det er mange studenter som er med i «Æ e mot», forteller Magne Gisvold. Anne Sophie Hunstad hos Trondheim 2018 innrømmer imidlertid at de kanskje ikke har klart å engasjere studentene enda. For studentene ligger dette for langt fram i tid. Men for studentene som for alle andre er det viktig å vise de positive virkningene et OL kan ha for byen. Gisvold mener at et OL ikke vil ha utelukkende positiv effekt. Blant annet nevner han at OL kan føre til et mer ensporet kulturliv. Han tror dessuten byen kan få et identitetsproblem. Man kan ikke kalle seg innovasjonsbyen, teknologibyen og samtidig profilere seg som OL-byen. Dessuten kan det bli vanskelig å få midler til forskning og utdanning, når man allerede har fått midler til OL.UD Diskuter saken på Viktor Fidje Kybernetikk 2.år 1. De må gjerne prøve seg. Men det kommer sikkert ikke snø uansett. 3. Jeg ser ingen klare fordeler for studentene. Men Trondheim som by blir mer kjent. Mari Takle og Marte Lønvik Arkitektstudenter 1.år 1. «Vi e me». 2. Et eventuelt OL er bra for å vise Norges arkitektur og kultur. Dessuten vil et OL føre med seg masse publisitet og festing, og mange heite skiløpere med fine underkropper. 3. Kjærestegarantien kommer til å sprekke! Men det er positivt at byen kan få mer penger og publisitet. Byen vil vokse på kontakt med nye og spennende kulturer. Dessuten kan det hende at det vil bygges en bra skibakke og flere utesteder. Markus Næverstad Industriell matematikk 3.år 1. Jeg er verken med eller mot, egentlig. 2. Jeg bryr meg ikke, for jeg er ikke her i 2018 uansett. 3. Jeg tror et OL hverken vil slå positivt eller negativt ut ovenfor studentene. Runar Bogen Siv.ing. 3.år 1. Jeg er med. 2. Trondheim er en stor idrettsby med lange i d r e t t s t r a d i - sjoner. Derfor er det naturlig å arrangere et vinter-ol her. 3. Studentene er en del av byen, og vil nyte godt av at den vil få et spesielt fokus. Studentene vil bli engasjert av den gode stemningen og energien et OL vil bringe med seg.

10

11 NYHETER Maktmisbruk fra ledelsen Arnulf Kolstad mener NTNUs nye ledelsesmodell må ta skylda for konfliktene ved Psykologisk institutt. Ivar Bjørgen er enig, og sier ledelsen driver med maktmisbruk. NTNU tekst: Trygve Larsen Morset ARKIVFOTO: HALLDOR GJERNES Debatten har rast etter at professorene Arnulf Kolstad og Torbjørn Rundmoe ble utestengt fra sine faggrupper uten begrunnelse. Mange har sett på den personlige konflikten Kolstad har hatt med enhetsleder Britt-Marie Drottz Sjöberg som årsak til utestengelsen. Kolstad sier derimot det blir helt feil å se på dette kun som en personalkonflikt. Han mener den nye modellen for ledelse som er innført ved NTNU må ta mye av skylda for sakens utvikling. Å avskaffe de representative og demokratisk valgte forsamlingene som institutt- eller fakultetsråd, og overlate styringen til utpekte dekaner og enhetsledere som forsvarer hverandre og bruker sin «styringsrett», egner seg ikke på universitetet, mener han. Den nye ledelsesstrukturen makter ikke å fange opp uenigheter. Særlig ikke i de tilfeller der ledere selv er involvert. Man har ikke et rom for å diskutere slike ting dersom lederne ikke ønsker en diskusjon. Det er noe vi ser på hele universitetet, jeg har blitt kontaktet av mange som er redde for utviklingen. Han understreker at en slik utvikling er spesielt uheldig ved et universitet. Universitetet skal være en forkjemper for takhøyde og tankefrihet, og stå som et eksempel til etterfølgelse, sier han. Bjørgen savner studentengasjement i denne saken. Han mener et så viktig spørsmål som dette definitivt burde engasjere studentene. Dette gjelder jo også dem i høyeste grad. Ingen forverring Dekan Jan M. Dyrstad ved SVT-fakultet er uenig i kritikken. Han tror ikke den nye modellen har hatt noen negativ påvirkning på foraene for innflytelse og debatt. De normale veiene til innflytelse er fortsatt åpne, vi har regelmessige møter med de tillitsvalgte og samarbeider med dem, forklarer han. Han mener den nye modellen er bedre fordi den både sikrer enhetlig styring og tar vare på de ansattes muligheter for påvirkning. Vi har i alle fall ikke fått en forverring av de ansattes mulighet for å bli hørt. Sannsynligvis vil vi heller se en forbedring etter hvert som modellen blir mer innarbeidet. Dyrstad er glad for reformen, og ser ikke at den har noe demokratisk underskudd. I den nye modellen får styreorganene drive med det de skal, nemlig overordnet styring og kontroll, slik som er normalt i alle andre organisasjoner.ud BEKYMRET: Professor Arnulf Kolstad liker ikke maktsentreringen ved NTNU. Redd for utviklingen Ivar Bjørgen har vært med på å bygge opp demokratiet ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT), og han har store betenkeligheter med den nye modellen. Han mener erfaringene så langt er klare. Man har fått en misforstått lojalitet overfor ledelsen og tør ikke lenger å krangle. Det er synd, for krangling er en viktig del av et levende vitenskapelig miljø, mener professoren. Etter hans mening er konflikten på psykologisk institutt et eksempel på maktmisbruk fra en styrket ledelse. Han har også registrert at den nye strukturen har skapt problemer for flere andre fakultet. Fortsatt utestengt Ledelsen ved SVT-fakultetet stengte professorene Torbjørn Rundmoe og Arnulf Kolstad ute fra faggruppen ved enhet for sosial- og samfunnspsykologi i fjor vår. I høst klaget Kolstad saken inn for både Stortingets ombudsmann og Kunnskapsdepartementet. Saken toppet seg i desember, da 79 ansatte ved SVT-fakultetet underskrev et opprop hvor de ba ledelsen trekke tilbake utestengelsen. Bakgrunnen for reaksjonene var at de to professorene ikke fikk tilgang til hele begrunnelsen for utestengelsen. Kolstad beskyttet av Kongen Kolstads klage ble hørt. 8. januar sendte departementet et brev til organisasjonsavdelingen ved NTNU hvor de ba om en gjennomgang av saksbehandlingen. Departementet har ikke tatt stilling til konflikten, men NTNU kan ha gått utover sine fullmakter da de irettesatte professorene. Den gamle professortittelen Kolstad innehar er en embetstittel, og dermed beskyttet av Kongen. Bare departementet kan ilegge embetsmenn ordensstraff. NTNU har svart på brevet, men vil ikke kommentere saken offentlig. Kolstad fikk undervise igjen i januar, men føler seg fortsatt hindret i sine embetsplikter. Det at jeg er utestengt fra faggruppa gjør at jeg har en arbeidssituasjon som er uholdbar, sier han.ud 11

12 NYHETER 30. januar februar 2007 Krever til Hvis studenter skal bruke mer tid på studiene må studiestøtten økes betraktelig, mener Norsk Studentunion. STUDENTØKONOMI tekst: Sivert Frøseth Rossing FOTO: MARTE LOHNE En ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at halvparten av studentmassen har hatt økonomiske vanskelıgheter i løpet av Ni av ti velger derfor å jobbe ekstra ved siden av studiene i løpet av året. Samtidig oppgir 87 prosent av de spurte at de anser seg selv som heltidsstudenter også de som bare studerer 30 timer i uken. Kunnskapsminister Øystein Djupedal synes dette er skuffende. Jeg er forundret over at så mange studenter anser 30 timers studietid per uke som fulltidsstudier. Det er etter min mening for lite, sa han på en pressekonferanse i forbindelse med SSBrapporten. Studieretten utfordres Studentpolitikere mener imidlertid at hvis studenter skal bruke mer tid på studier, må forholdene legges bedre til rette. Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL) ønsker å heve studiestøtten til to ganger Folketrygdens grunnbeløp. Det tilsvarer rundt kroner i året. Summen 12! er i tråd med Statens institutt for forbruksforskning sine beregninger av gjennomsnittlig forbruk i studentenes aldersgruppe. Kampen for at alle skal ha rett til å studere står sentralt hos oss. For å få til dette må de økonomiske rammene utvides, forklarer velferdsansvarlig Per Anders Torvik Langerød i NSU. Kunnskapsdepartementet er ikke enig: Vi er i dialog med NSU og StL. Deres krav er voldsomt ambisiøst, og virker ikke veldig realistisk, sier statssekretær Per Botolf Maurseth. Departementet mener dagens studiestøtte er tilstrekkelig, men at den ikke legger opp til en luksuriøs tilværelse. Studiestøtten er ment å dekke studentenes primærbehov på et moderat nivå, forklarer han. Må ha deltidsjobb Blant studentene som sliter med å få endene til å møtes er David Jønsson. Han jobber deltid på Platekompaniet. Jeg synes satsene for stipend og lån er for lave. Mange studenter blir tvunget ut i jobb for å få ting til å gå rundt. Man vil helst slippe å ringe hjem for å greie seg, sier han. Han ser problemet med at deltidsjobb kan spise av studietiden, men er selv takknemlig for sin arbeidsplass. Hos oss er de veldig flinke til å sette opp arbeidslister, slik at de ikke går utover studiene. Men hvis man ser seg rundt i Trondheim, er det nok flere som sliter med kombinasjonen jobb og studier, spesielt i eksamenstiden, tror Studenters inntekt, økonomi og boforhold Annenhver student i undersøkelsen har hatt større eller mindre problemer med å dekke løpende utgifter i løpet av Studentens årlige inntekter, inkludert studielån, er i gjennomsnitt på kroner. 9 av 10 studenter jobber ved siden av studiene. I tidsrommet har boutgiftene økt med 42 prosent, og siden 1998 har det generelle prisnivået steget med 15 prosent. Av de studentene som leier på det private markedet svarte 87 prosent nei på spørsmålet om hvorvidt de kunne tenke seg å bo i studentbolig. 13 prosent av studentene har mugg eller fukt i boligen sin. Dette tallet har ikke forandret seg siden Kilde: Statistisk Sentralbyrå og NSU. Jønsson. Rabatter ikke nok Fra Kunnskapsdepartementet argumenteres det også med at studenter i større grad enn andre har tilgang på rabatter og tilbud. Det må sies at man i sammenligning med andre i samme aldersgruppe ikke tar hensyn til de rabatter og tilgang til billige boliger studentene har, sier statssekretær Maurseth. Studenttingsleder Martin Sværen synes ikke dette argumentet holder. Når gjennomsnittsalderen for studenter er 28 år, vil det si at en del studenter er eldre. Team Trafikk gir for eksempel bare studentrabatt til og med fylte 29 år, og slik faller mange utenfor. Undersøkelsen fra SSB viser også at 13 prosent av dagens studenter har boliger med mugg eller fukt. Sværen mener derfor at det må bevilges mer penger til bygging av studentboliger i tillegg til økte stipendsatser. Studentene vil ikke bo i en dårlig brakkeby på Heimdal, de vil ha boliger nært sentrum, og av god kvalitet, sier han. KD lover ingenting For studenter med barn, byr dagens studiestøtte på særlige økonomiske vanskeligheter, ifølge studenttingslederen. Det gjelder hver femte student. Statssekretær Per Botolf Maurseth poengterer at de aller fleste med barn har en partner å dele utgiften med. Det er dessuten flere ordninger som gjør dette lettere for studenter, for eksempel billigere barnehager. Ifølge Sværen er ikke barnehageargumentet gyldig i Trondheim. At studiestøtte regnes som inntekt fører til at studenter med barn kommer dårlig ut. Her skiller Trondheim seg fra de andre store studiebyene i landet. Om Trondheim fortsatt ønsker å være Norges beste studieby, må dette endres. Studenttingsleden mener det er liten tvil om at Kunnskapsdepartementet kunne gjort ting lettere for studenter. Det må legges til rette for at folk skal kunne studere på heltid. Det blir ikke gjort, og det viser undersøkelsen helt klart, mener han. Sværen får støtte fra Torvik Langerød i NSU. Bondevik-regjeringen la lista for studiestøtte på kroner i året gjennom hele sin regjeringstid. På grunn av prisendringen ble disse pengene gradvis mindre verdt. Indeksreguleringen Djupedal nå har gjort er for dårlig. Den fører bare til at vi ligger på samme nivå som det dårligste året under Bondevik, sier han. Vi er oppmerksomme på problemene som går fram av undersøkelsen. Vi vurderer ulike tiltak, men kan ikke love noe nå eller for framtidige budsjetter, svarer statssekretæren.ud

13 NYHETER studentene Krever studentpensjon Pensjonsreformen har gjort det ulønnsomt å ta høyere utdanning i Norge. PENSJON tekst: EVA-THERESE GRØTTUM I høst la Regjeringen fram et forslag om en pensjonsreform med en overgang fra besteårslønn til alleårslønn. Leder for Norsk studentunion (NSU), Jens Maseng, uttalte da at han mente forslaget var en «fallitterklæring», fordi det innebærer at alle inntektsgivende år vil være avgjørende for hva slags pensjon man får. Dette slår uheldig ut for studenter som tilbringer mange år uten betalt arbeid. Vil ha pensjonsopptjening Både de som er hjemme med barn og vernepliktige har unntaksordning når det gjelder pensjonsopptjening. Studenter bør ha krav på det samme, sier nestleder i Studentparlamentet på HiST, Lene Bakos. Studentens Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU) har derfor overlevert politikerne et forslag hvor de ber om at studenter får muligheten til å tjene opp pensjonspoeng i studietiden. Løsningen går ut på at studenter med fullførte grader får pensjonsopptjening per studieår. Opptjeningen skal tilsvare beløpet vernepliktige får i den nye pensjonsreformen. 26. januar arrangeres NSU og StL en nasjonal demonstrasjon for å fremme studentenes sak. MÅ JOBBE: David Jønsson er blant studentene som har valgt å ta en deltidsjobb for å få endene til å møtes. Han ønsker seg mer studiestøtte. Studentinkassoen for streng Norsk Studentunion (NSU) ønsker å frata Statens Innkrevingssentral (SI) ansvaret for innkreving av studiegjeld. Studielån er et utdanningslån, ikke et vanlig lån. Det kan derfor være grunner til at de som har tatt høyere utdanning får problemer med å betale det tilbake, sier Torvik Langerød i NSU. Statens Innkrevingssentral er en profesjonell innkrever. NSU mener en slik institusjon umulig kan sitte med hele bildet av studentenes situasjon, og at studenter burde få mildere behandling enn andre lånetakere. Lånekassen er en mye bedre innkrevingsinstans, hevder Langerød. Han sier at NSU kommer til å protestere mot dagens ordning så ofte de kan. Men NSU har så langt ikke fått gehør hos myndighetene, som ikke ser den samme faren forbundet med å benytte SI. Tidligere var Lånekassens praksis at man sendte purring etter purring, uten å vite noe om lånetakerens andre økonomiske forpliktelser, sier leder Ine Marie Eriksen Søreide for kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til Universitas. Med SIs innsikt i relevante personopplysninger kan man se et helhetlig bilde av studentens økonomiske situasjon. Sammen med Lånekassen kan de så utarbeide en optimal nedbetalingsplan for den enkelte student, sier hun.ud Synliggjør problemet Det er utrolig uheldig at man i dag legger opp til at så mange skal ta høyere utdanning, når man samtidig ikke anerkjenner viktigheten av dette slik at det lønner seg å studere. I mange yrker vil man ende opp med å tape på å ha studert på grunn av den nye ordningen, sier hun. Bakos mener at demonstrasjonen er en svært viktig markering uansett utfall. Hvorvidt dette vil ha en effekt på hva politikerne vil gjøre, er vanskelig å si. Uansett er det er viktig å få synliggjort problemet for resten av samfunnet, og det vil denne demonstrasjonen være med på å gjøre.ud 13

14 ChessTouch Studenttilbud Vi gir studenter verdien av 250 SMS PRISER Etablering Mnd. pris Minuttpris Startavgift SMS MMS 0,- * 0,0,69,- ** 0,59,0,39,1,79,- BESTILL PÅ: * Engangsavgift for videreføring av eksisterende nummer (portering) kr 100,- ** Gjelder ikke spesialnr og utland. Minimum fakturabeløp kr 30,- forutsetter e-post faktura. mid nordic days & : g Hours Openin 20:00 i 17:00mon- fr :00 12:00-16 sat- sun! mission Free ad voices and expressions on sustainability gallery kit, Innherredesveien For program see: Byens Beste utvalg! Stasjonær PC - Bærbar PC - Skrivere - Datakomponenter - Kabinetter - Digitalkamera - Lyd & bilde - Rekvisita HP Pavilion DV2130ea Perfekt for deg som ønsker mer mobiltet uten kompromisser! 8 495,Intel Core Duo T MB minne 120GB HDD Firewire 14,1 Skjerm Windows XP MCE med Vista oppgradering! Acer Aspire 5114WLMi Kraftig prosessor, krafig grafikk og høy underholdsningsverdi! Targus ryggsekker Fra kr.: Creative MuVo 1GB Enkel og kompakt MP3 spiller 695,- 495,- Lyst på noe nytt? Betal etterhvert! Nå kan vi i samarbeid DnB NOR kort tilby studenter ved offenlige universitet og høgskoler nedbetaling og inntil 20,000 i rentefri betalingsutsettelse! Mamoz Nardo AMD Turion X2 TL MB minne 120GB HDD ATi Radeon X ,4 skjerm Windows XP MCE 2005 Som å bruke en god trådløs telefon! 250,- Røde Kors huset, Nardovn. 4b 8 995,- Logitech Skype handset Kanonpris på utvalgte modeller! Stort utvalg Gode priser God service Tlf.: Man - Fre : Lør: Mamoz Mercur Mercursenteret, Kongens gt. 8 Webshop: Hver tirsdag kommer vi med nye tilbud! Vi har alltid åpent på Med forbehold om trykkfeil. Man - Fre : Lør:

15 NYHETER Treningsboom på Gløshaugen Tre på trening 1. Trener du her fast? 2. Har du merket at det har vært stor pågang her i det siste? 3. Synes du det er problematisk? Det nye idrettssenteret er så populært at SiT ikke klarer å dekke etterspørselen. Ida Kindsebekken: 1. Ja. 2. Ja, det er litt kø og sånn. 3. Nei. Det kunne vært litt mer plass nede på treningsrommet, men ellers synes jeg det er et bra og variert tilbud. LANGE KØER: Det krever litt tålmodighet å få plass på aerobictimene på Gløshaugen idrettssenter. TRENING tekst: Eva-Therese Grøttum FOTO: MARTE LOHNE Etter at Gløshaugen Idrettssenter ble kjøpt og pusset opp av Samskipnaden i Trondheim (SiT), har pågangen av studenter og ansatte kommet fortere og mer voldsomt enn SiT forventet. Idrettssjef i SiT, Arne Brevik, er veldig fornøyd med pågangen, men ser at de har kapasitetsproblemer studenter og ansatte hadde semesterkort i høst. Det er en svært solid økning, som vi ikke hadde ventet skulle komme så fort. Brevik forventer at antallet trenende vil øke til mellom og løpet av året. Fortsatt plassproblemer Fra SiTs kundetilfredshetsundersøkelse går det fram at kapasitetsproblemer er studentenes største ankepunkt mot idrettssentrene både på Gløshaugen og Dragvoll. Av de som oppgir å være misfornøyde med Gløshaugen idrettssenter i 2006, sier 92 prosent at for dårlig kapasitet var årsaken. Etter oppussingen er studentene langt mer fornøyde med Gløshaugen, men selv etter utbyggingen forteller Brevik at de ønsker seg bedre kapasitet. Vi jobber med et mer omfattende tilbud, men problemet er først og fremst at vi ikke har plass til å sette opp flere timer. De ulike lagene i NTNUI skal også ha treningstid her, så vi må samarbeide med dem om bruk av de ulike salene. SiT har mulighet til å sette opp flere timer på dagtid, men Brevik tror ikke det blir aktuelt. De fleste studenter ønsker å trene i kjernetiden mellom klokken 17 og 20. For å løse det problemet måtte vi hatt en ekstra sal, sier han. Velferdstingsleder Sebastian Eidem er fornøyd med den store pågangen. Kapasiteten er sprengt nå, men det er kjempebra at så mange velger å bruke lokalene. Han mener prioriteringen av lokaler mellom SiT og NTNUI kan diskuteres, men at det nå bør fokuseres på å løse plassproblemene uten at det går på bekostning av tiden NTNUI disponerer SiTs lokaler. Ikke internettpåmelding Det er størst pågang på aerobic og spinning, og når adangskortene legges ut en halvtime i forkant av timene, er det ofte fullt i resepsjonen. Spin-timene har nå internettpåmelding slik at man ikke behøver å møte opp på forhånd, men Brevik tror ikke dette vil bli aktuelt for aerobic-timene. Teknisk sett er det ikke noe problem, men med så mange partier som vi har nå blir det fort vanskelig å organisere, sier idrettssjefen. Vil bygge nytt idrettssenter Eidem mener den eneste permanente løsningen på kapasitetsproblemene er å bygge et tredje idrettssenter. Det trengs et nytt idrettsbygg, og det vil sannsynligvis bli bygget i forbindelse med en samling av HiST. Så lenge vi venter på klarsignal for en slik samling, er det vanskelig å si noe om når en eventuell byggestart vil finne sted. Det blir neppe før 2009, tror velferdstingslederen.ud Kristoffer W. Hansen: 1. Ja, jeg tenkte å begynne med det. 2. Det er litt kø nå, men jeg tror det er mye på grunn av at alle har nyttårsforsetter om å trene mer. Det blir sikkert mindre etter hvert. 3. Nei, etter det jeg har hørt vil pågangen avta etter hvert. Kristin Skjelbreid: UD retter 1. Ja. 2. Ja, men det pleier å være det i begynnelsen av semesteret. 3. Nei, det går fint. I leserbrevet «Tidsskrift-frie bibliotek er mulig» av Viggo Pedersen i UD nr. 1, 2007, omtales Pedersen som «informasjonsmedarbeider UBiT». Dette er ikke riktig. Pedersen har permisjon fra stillingen som universitetsbibliotekar. Meningene i leserbrevet må tillegges Pedersen som privatperson. De er ikke et uttrykk for Universitetsbibliotekets offisielle meninger. Under Dusken beklager feilen. 15

16 Ønsker du spenstige jobbutfordringer og praksis fra ulike bedrifter? Ønsker du å bygge opp et bredt nettverk bestående av ledere, kollegaer, bedrifter og traineer? Traineeprogram Salten tilbyr unike karrieremuligheter innenfor ulike bransjer i noen av de mest attraktive bedriftene i Salten. Vi søker etter siviløkonomer og ingeniører/sivilingeniører med følgende kvalifikasjoner: - gode analytiske evner - liker utfordringer, er ambisiøs og lærelysten - er selvstendig, positiv og motivert til topp innsats - er tilpasningsdyktig, fleksibel og ydmyk - ønsker å bosette seg i Salten Ønskelig fagkrets for ingeniører/sivilingeniører er elkraft, maskin, automasjon, telecom, data (programmering og systemutvikling), metallurgi eller vann/avløp. Personlige egenskaper vektlegges sterkt ved siden av faglig kompetanse. Søknadsskjema og mer informasjon fi nnes på Søknadsfrist 15. februar 2007!

17 NYHETER Ikkje tilpassa den moderne student Kvalitetsreformen har ikkje fått studentane til å studere meir. KVALITETSREFORMEN TEKST: BJØRN ROMESTRAND ARKIVFOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN I sluttrapporten frå den store evalueringa av Kvalitetsreformen står det at reformen har vore tilpassa ein gjennomsnittsstudent som truleg ikkje finnest lenger. «Den typiske student» har vist seg å vere ein atypisk student. Det er mogleg at den politikken vi har ført til no er dårleg tilpassa studentane vi har i dag, seier kunnskapsminister Øystein Djupedal til studentavisa Universitas. Utdanning for alle Leiar i Norsk Studentunion (NSU), Jens Maseng, er langt på veg einig med ministeren. I dag er det like mange studentar som er over 30 år som er under 23 år, seier han. Talet på studentar som kan dedikere seg hundre prosent til studiet blir mindre. Han meiner at det viktigaste ved Kvalitetsreformen er målet om fokus! KVALITESREFORMEN Hovedkonklusjonene fra evalueringsrapporten: Universiteter og høgskoler har fått en mer profesjonell og strategisk ledelse, men den formelle medbestemmelsen til de ansatte er svekket. Institusjonene opplever en sterkere konkurranse seg imellom. Studentmobiliteten øker, men internasjonaliseringen av universiteter og høyskoler ser ikke ut til å øke i nevneverdig grad. Kvalitetssikringssystemet som er etablert har ikke gitt synlige effekter på kvalitetsutviklingen. Søkertallene til universitetene har økt betydelig. Høgskolene har samme antall studenter som på kvalitet ved universiteta, samstundes som dei skal vere masseuniversitet. Samfunnet skrik etter folk med høgare utdanning. 30 prosent tek høgare utdanning i dag. Målet bak Kvalitetsreformen var at 50 prosent skulle ta slik utdanning. Vi bør tilby høgare utdanning til alle som vil, og kanskje også til alle som ikkje vil. Endra studievaner Sjølv om Kvalitetsreformen ikkje har ført til at studentane arbeider meir med studiene sine, viser evalueringa at studentane no studerer på ein annan måte. Fleire obligatoriske oppgåver og innleveringar fører til at studentane arbeider meir med dette, men nedprioriterer anna arbeid. Studentane bruker lite tid på å lese fagstoff utanfor pensum. Når dei les pensum, er motivasjonen som regel å hugse og sjå samanhenger. Kritisk og vurderande lesing er mindre viktig, ifølgje rapporten. Utdanningsforskar ved NIFU STEP, Per Olaf Aamodt, er ein av leiarane av evaluerueringsarbeidet. Han er positiv til at studentar får meir oppfølgjing i studiene og tettare kontakt med faglærarane. Alle dei vurderingane vi ser i undersøkinga peiker i retning av at dette alt i alt er ein betre måte for studentane å lære på, seier han.ud tidligere. Det er en fare for at balansen mellom tid til forskning og tid til undervisning forrykkes. Studentene leverer betydelig flere oppgaver og innleveringer. Dette gir bedre skrivetrening, studentene vet bedre hvor de står rent faglig, og det har utviklet seg et tettere og mer forpliktene forhold mellom student og lærested. Studentene bruker ikke mer tid på studiene, men de har endret sin måte å studere på. Økt studiefinansiering har ikke redusert omfanget av inntektsgivende arbeid blant studenter. Det progresjonsavhengige stipendet ser ikke ut til å ha noen effekt på studieinnsatsen. Nifu Step ØNSKER MASSENE VELKOMMEN: Enda fleire i Norge bør ta høgare utdanning, meiner NSU-leiar Jens Maseng. Endeleg nye nettsider for NTNU På femte forsøk klarte NTNU å lansere nye nettsider fredag 26. januar. NYE NETTSIDER TEKST: BJØRN ROMESTRAND NTNU har lenge hatt planar om å renovere nettsidene sine. Første plan var å lansere nye nettsider 1. oktober Sidan då har lanseringa blitt utsett fire gongar. Prislappen på prosjektet er venta å bli rundt ti millonar kroner. Målet er at NTNU skal ha dei beste nettsidene av alle dei nordiske universiteta. Då NTNU ikkje klarte å levere nye nettsider 18. desember, gjekk rådgjevar Tore R. Jørgensen ved Fakultet for informatikk, matematikk og elektronikk (IME-fakultetet) ut til media. I Universitetsavisa og Under Dusken uttalte han at NTNUs manglande evne til å få klar dei nye nettsidene hang saman med at universitetet manglar ein klar identitet å profilere seg med. NTNU er som kjent ei samanslåing av åtskilte og ulike kulturer; først og fremst teknologimiljøet frå gamle Norges tekniske høgskole (NTH) ved Gløshaugen, og humaniora- og samfunnsvitskapsmiljøa ved Dragvoll. Jørgensen meinte at universitetet heller enn å skape ein ny NTNU-identitet burde framheve mangfaldet innanfor institusjonen.ud UD RETTER I forrige Under Dusken skrev vi at Kristin Jahr Hilde, Ivar Lyngden og Hilde Stedje ved KiT ikke hadde tatt sikkerhetskopi av arbeidet sitt. Det hadde de. Under Dusken beklager feilen. 17

18 og vil heller videreutvikle seg som profesjonsrettet høyskole. Jeg tror Oslo har godt av å ha to typer institusjoner, sier Rektor ved høyskolen Per Lilleengen i en kommentar til Morgenbladet. Heller ikke HiST har noen planer om å følge jaget etter universitetsstatus.ud FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL Sommeren 2004 kjøpte Studentsamskipnaden (SiT) idrettsbygget på Gløshaugen av NTNU for 24 millioner kroner. Riksrevisjonen mener at denne avtalen var dårlig for NTNU. I en rapport til Stortinget i slutten av november kritiserer Riksrevisjonen universitetet for å ha handlet utenfor sine fullmakter for omsetning av eiendom. Rapporten sier også at departementet burde vært involvert i saken før kontrakten ble inngått. Kunnskapsdepartementet har sagt seg enig med riksrevisoren, og beklager NTNU ikke holdt seg innenfor sine fullmakter. Lettet NTNU-ledelse Nå har NTNU inngått en ny kjøpsavtale med SiT. Avtalen er reforhandlet, og vi mener å ha etterkommet departementets krav. Vi har ikke hørt noe siden, så vi antar at alt nå er i orden, sier universitetsdirektør Per Ivar Maudal. I motsetning til i den gamle avtalen, har NTNU nå fått en oppsigelsesmulighet. Ved oppsigelse utløses en kjøpsplikt for universitetet. Denne kjøpesummen vil til enhver tid tilsvare resterende nedskrivninger, som om 30 år vil være lik null. Maudal er glad for at saken nå later til å være ute av verden. Jeg mener vi fortsatt har en avtale begge parter kan leve med, sier Maudal. Student og SiT-styreleder Sindre Balas bekrefter dette fra samskipnadens ståsted. For oss er avtalen helt grei. Vi gjorde det vi kunne for å få en løsning på saken, uten at det rammet studentene. Brukerne skal ikke merke noen forskjell, sier Balas. Han er godt fornøyd med oppussingen og endringen av idrettsbygget. FÅR KRITIKK: Riksrevisjonen mener NTNU burde involvert departementet før salget av Gløshaugen idrettsbygg. Dette har vært en suksess. Alle parter, både NTNU og SiT, har hatt gode intensjoner hele veien. Vi har alle ønsket å gi studentene et godt treningstilbud, og alt tyder på at dette var fornuftig, tror han. Byggeprosjekt utsatt I oktober skrev Under Dusken at Studentersamfundets planlagte nybygg på «Fengselstomta» ble utsatt som følge av Riksrevisjonens kritikk av NTNU. Departementet har bedt oss være mer årvåkne når det gjelder formalitetene i slike transaksjoner. I idrettsbyggsaken har vi vært nødt til å rydde opp i ettertid. Jeg vil ikke overdrive sammenhengen mellom saken om idrettsbygget og Fengselstomta. Men vi ønsker ikke å skape tilsvarende situasjon som for idrettsbygget en gang til, sa Per Ivar Maudal da.ud NYHETER 30. januar februar 2007 Splid om utenlandsk utdanning ANSA ønsker en radikal endring av systemet for godkjenning av utenlandsk utdanning. UTDANNING I UTLANDET tekst: Eva-Therese Grøttum FOTO: ANSA I april 2006 satt Kunnskapdepartementet (KD) ned et utvalg som skulle forenkle metodene for godkjenning av utenlandsk utdanning. Nå har utvalget framlagt en rapport for KD, hvor de blant annet foreslår å lette arbeidet gjennom opprettelse av et nasjonalt informasjonssenter. ANSA mener derimot problemene knyttet til integrering av flere innvandrere i arbeidslivet ikke kan løses ved hjelp av økt informasjon alene. Skal man få til bedre intergrering, holder det ikke med informasjon. Man må også kunne godkjenne utdanning fra flere utenlandske utdanningsinstitusjoner, sier president i ANSA, Christian Myrstad. Ønsker mindre byråkrati Dagens system fungerer slik at omtrent 200 læresteder i utlandet på den såkalte GSU-listen må godkjennes kontinuerlig. GSU-listen består av krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning Myrstad mener denne ordningen eksluderer for mange fra muligheten til å få godskrevet utdanningen sin i Norge. GSU-listen er vanskelig å holde oppdatert, og så lenge den ikke er det, hindrer den mange i å begynne på høyere utdanning her. ANSA mener derfor at utdanning i utlandet i stedet bør godkjennes ved hjelp av to krav. Vi stiller som krav at grunnutdannelsen er tolvårig, og at den som har gjennomført den ikke er yngre enn 17 år. Slik kan vi skille ut de utdanningssystemene som er vesentlig forskjellige fra vårt eget. Djupedal tilfreds Kunnskapsminister Øystein Djupedal er på sin side fornøyd med forslaget om et nasjonalt informasjonssenter. Dette er et positivt forslag som kan bidra til å bedre innvandreres muligheter for inkludering og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv, sier han i en pressemelding. Han har imidlertid ikke tatt noen klar stilling til hva som skal skje videre. Departementet vil sende rapporten på høring før vi bestemmer hvordan den skal følges opp i detalj.ud VIL HA HANDLING: ANSA-president Christian Myrstad synes ikke det er nok med et nasjonalt informasjonssenter for godkjenning av utenlandsk utdanning. NTNU har mistet eiendomsfullmakten Og Samfundets nybyggprosjekt henger i en stadig tynnere tråd. NTNU tekst: Bjørn Romestrand 18 NTNU får ikke lenger lov til å selge og kjøpe eiendommer uten at Kunnskapsdepartementet godkjenner det. Årsaken er universitetets håndtering av den såkalte idrettsbyggsaken. Sommeren 2004 inngikk NTNU og Samskipnaden i Trondheim (SiT) en avtale om idrettsbygget på Gløshaugen. Avtalen innebar at NTNU solgte bygget til SiT, som skulle rehabilitere det før de leide det ut til NTNU. Utleieperioden skulle vare i 30 år, uten at universitetet hadde mulighet til å si opp avtalen. Riksrevisjonen mente at NTNU med dette gikk utover de fullmaktene de hadde. Kunnskapsdepartementet (KD) påla derfor universitetet å reforhandle avtalen. Riksrevisjonen hadde «vesentlige merknader» til avtalen i sin årlige rapport, og denne kritikken er årsaken til at NTNU mister eiendomsfullmakten sin. Vi vurderte eiendomsfullmakten opp mot uttalelsen fra Riksrevisjonen, og dette førte til en innskjerpelse denne gang, sier ekspedisjonssjef Toril Johansson i KD til Universitetsavisa. Innskjerpelsen innebærer at NTNU må søke om tillatelse fra KD i alle byggesaker det kommende året. Med en fullmakt kunne universitetet behandle slike saker på egen hånd. Nybyggprosjektet til Samfundet blir berørt av innskjerpelsen. Samfundet vedtok høsten 2004 at de ønsket å reise en ny bygning på tomten bak huset. Våren 2005 undertegnet Samfundet og NTNU en intensjonsavtale. Den går ut på at Samfundet selger fengselstomta til NTNU, som betaler ved å finansiere nybygget. Byggestarten har imidlertid blitt utsatt flere ganger fordi det har vært vanskelig å få de nødvendige godkjennelser fra Trondheim kommune. Det har også vært vanskelig å holde seg innenfor budsjettet. Sist utsettelse var i oktober i fjor. Da ble byggingen utsatt på ubestemt tid fordi NTNU ikke klarte å framskaffe de 25 millionene som kreves for å finansiere det nye bygget. Samfundet Statusjag blant høyskolene har likevel hatt et håp om byggestart i oktober i år, etter at UKA-07 er ferdig. Nå må saken også godkjennes av departementet.ud er sammenfallende med våre. Hvorfor har dere ikke samarbeidet om å gjennomføre en evaluering? Direktoratet og Legeforeningen har forskjellige roller i forhold til turnustjenesten. Begge parter ønsker en kvalitativt god ordning. Vi har kommet med innspill både til kartlegging av denne evalueringen, videre utforming og bruk av resultatene. I vår helhetlige gjennomgang vil vi legge Legeforeningens instrument til grunn.ud NYHETER Riksrevisjonen refser NTNU Etter sterk kritikk fra Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet, har NTNU og SiT gått gjennom avtalen for Idrettsbygget Gløshaugen på nytt. NTNU TEKST: CARL ALFRED DAHL Faksimile fra Under Dusken nr.1, 2007: «Riksrevisjonen refser NTNU». 13

19 We offer three distinct career paths. And countless ways to learn more, do more, and experience more than you ever thought possible. We give you the training, the support, and the opportunities to make an impact. The rest is up to you. Field Engineering: It will test you physically as well as mentally. As a Field Engineer, you will be onsite wherever our clients need you whenever they need you. You ll make decisions that have multimillion dollar impact. And you ll push your stamina as well as your knowledge to the very limit. Research, Development & Manufacturing: It s your chance to share ideas, win patents, and make a real impact. You research the challenge. You invent the solution. That s why Research, Development & Manufacturing is such a remarkable experience. And your creativity will help develop technology and equipment unlike anything anywhere in the world the proprietary solutions that make Schlumberger the very best. Petrotechnical: It s where your expertise can help shape the future of energy. This is your chance to work hand in hand with our clients, providing the expertise that makes a difference. We re talking about decisions that drive the future of energy for the planet. You ll not only need to know the science behind the challenges, you ll need to have the people skills to build long-term client relationships. With $14.3 billion revenue, Schlumberger is the world s leading provider of technology services to the oil and gas exploration and production industry. S u c c e s s w i t h o u t b o u n d a r i e s w w w. s l b. c o m / c a r e e r s

20 TRANSIT 30. januar februar 2007 Tilbake til middelald Det er vanskelig å tro at Irak for bare 20 år siden hadde det beste universitetssystemet i Midtøsten. Nå har professorene rømt, og universitetene er bombet i stykker. Internasjonal utdanning tekst: Marit Kristine Vea 16. januar 2007, Bagdad: Arbeidsdagen går mot slutten ved Mustansiriya-universitetet nordøst i Bagdad. Studenter og ansatte strømmer ut av portene, og setter kursen mot bilene som skal frakte dem hjem. Men de kommer aldri så langt. I løpet av et øyeblikk eksploderer en av de parkerte bilene langs veien. Samtidig sprenger en selvmordsbomber seg selv i luften ved en av de andre inngangene til universitetet. Over 60 mennesker! IRAK Iraks befolkning er satt sammen av mellom 60 og 65 prosent sjiamuslimer, 35 prosent sunnimuslimer og en minoritet kurdere. Saddam Hussein, som var sunnimuslim, overtok presidentmakten i 1979 sammen med Baath-partiet. Han innførte et strengt diktatur. Irak gikk til krig mot Iran i Krigen varte i åtte år. I 1990 invaderte Irak nabostaten Kuwait, og startet dermed Golfkrigen. FN, under ledelse av USA, gikk til angrep på Irak med sikte på å tvinge landet ut av Kuwait. Irak trakk seg til slutt ut, og ble isolert økonomisk og politisk av det internasjonale samfunnet. Samtidig søkte kurdere og sjiamuslimer selvstendighet på hver sin front, men uten suksess. Irak la hindringer for FNs våpeninspektører gjennom hele dør. De fleste av dem er unge kvinnelige studenter. Universitetene er terrormål Det akademiske miljøet i Bagdad har i løpet av de siste to årene blitt skyteskive for både politisk og økonomisk motivert vold. Forsker og stipendiat Cecilie Hellestveit ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo forklarer: Irak preges av et maktspill, og utdanningsinstitusjonene representerer kritiske røster. Kritikken kan være rettet mot religiøse eller politiske grupper, eller mot regjeringen. Uansett vil de som blir kritisert forsøke å true universitetet til taushet. Forfatter og norsk-iraker Walid al- Kubaisi utdyper: Tidligere spilte religiøs tilknytning liten rolle, men regjeringen og den nye grunnloven bidrar til å splitte befolkningen, forteller han. Al-Kubaisi vokste opp i Sør-Irak som sjiamuslim. Faren hans var sunni- og moren var sjiamuslim. Den nye regjeringen kan sammen- Syria Tyrkia Irak Saudi Arabia Iran 90-tallet. I 2003 gikk USA til angrep på Irak uten støtte fra FN. Angrepet var begrunnet med en påstand om at landet hadde masseødeleggelsesvåpen. Saddams regime ble styrtet. En USA-støttet regjering ble dannet, men denne har lav tillit hos befolkningen. Over irakere ble drept i Det fryktes at det skal bryte ut full borgerkrig mellom sunni- og sjiamuslimer. Kilder: Caplex, FN lignes med at Jehovas vitner hadde kommet til makten i Norge. Han anklager dagens styre for å domineres av radikale muslimer, særlig fra sjiamiljøet. Sunniene kan betraktes som nikkedukker i den nye regjeringen. USA støtter den sekteriske makten for å utrydde sunnimuslimene. Sunni- og sjiamuslimer som tidligere levde mer eller mindre fredelig side om side, har dermed dannet adskilte allianser for å beskytte seg selv, sier forfatteren. Eksamensoppgaver på sms FN anslår at 84 prosent av de irakiske utdanningsinstitusjonene er brent, plyndret eller på annen måte ødelagt etter den amerikanske invasjonen i Det er imidlertid ikke materielle skader som tærer hardest på Iraks utdanningssystem. Mellom 2003 og 2005 ble 48 akademikere bekreftet drept. Situasjonen er ikke bedre for studentene, sier Hellestveit. Den aller største utfordringen for irakiske studenter er å komme seg fysisk uskadd til utdanningsinstitusjonene. Hun forteller om desperate professorer som sender eksamensoppgaver på sms til sine elever. Slik slipper de å ferdes i gatene for å komme fram til skolen. Kvinner behandles som treller Det er ikke mer enn 20 år siden Irak var et av de fremste og mest moderne arabiske landene innenfor utdanningssektoren. Fram mot Golfkrigen ble det hver 17. måned bygget et nytt universitet i Irak. Walid al-kubaisi forklarer: Problemet med Saddam Hussein var at han var en diktator. Det betyr ikke at alt han gjorde var feil. Under Saddam ble landet bygget opp og modernisert, uavhengig av islam og muslimske regler. Situasjonen var mye bedre før, sier han. Al-Kubaisi legger mye av skylden på den nye grunnloven, som i stor grad er bygget på tradisjonell islamsk sharialovgivning. Alt den irakiske kvinnen har klart å oppnå gjennom de siste tiårene, blir nå visket ut. I dag behandles kvinner som trellkvinner i middelalderen. I motsetning til i flere andre muslimske land, hadde kvinner og menn like rettigheter til utdanning under Saddams Baath-regime. Dette har gitt det akademiske miljøet i landet PROTESTERER: En student taler under en protest- en relativt jevn fordeling av menn og kvinner. Nå fryktes det at også kjønnsfordelingen vil endre seg som en konsekvens av de lovløse tilstandene. Å bevege seg ute er så farlig at mange familier nekter sine døtre å trå utenfor døren. Tusenvis av kvinner er kidnappet, voldtatt og drept siden Dermed tvinges kvinnene til å holde seg innendørs, og står i fare for å utestenges fra både skole- og helsesystem. Akademikerne forsvinner Det er ikke bare den amerikanske invasjonen som har svekket utdanningssektoren i landet. Allerede tidlig på 80-tallet begynte Iraks akademiske 20

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer

Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer Utdanningsforbundets skolelederkonferanse, Oslo, 23. okt 2012 Svein Sjøberg Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sveinsj/ Bakgrunnslesing

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Bildekilde: dagbladet.no «Den nordiske fattigdommen er utryddet» Oddvar Nordli, Nordisk ministerråd 1979

Detaljer

Rekruttering og løn i offentlig sektor Alle vil, men korleis får vi det til? Kjell G. Salvanes NHH

Rekruttering og løn i offentlig sektor Alle vil, men korleis får vi det til? Kjell G. Salvanes NHH Rekruttering og løn i offentlig sektor Alle vil, men korleis får vi det til? Kjell G. Salvanes NHH Problemstilling Kva vi veit om utdanning, ressurser og læraren: Det er auka etterspørsel etter kunnskap

Detaljer

Introduksjonsprogrammet - en god ordning for kvinner? Hanne C. Kavli www.fafo.no

Introduksjonsprogrammet - en god ordning for kvinner? Hanne C. Kavli www.fafo.no Introduksjonsprogrammet - en god ordning for kvinner? Hanne C. Kavli www.fafo.no Et godt program for kvinner? Lønnet arbeid Ikke lønnet arbeid Samfunnsdeltakelse 1. Strålende resultat 3. Bedre en ingenting,

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

We bring information to life

We bring information to life 1 2L o k a l t t i l s t e d e, n o r d i s k s t y r k e We bring information to life #EVRYsmartkontor Velkommen til frokostseminar! 08:30 Registrering og lett frokost 09:00 Velkommen. 09:05 -Hva har

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Politisk plattform for Venstrealliansen

Politisk plattform for Venstrealliansen Politisk plattform for Venstrealliansen Venstrealliansen er et nytt initiativ som har samlet kreftene fra venstresiden blant UiBs studenter. Vi arbeider for feminisme, studentkultur, solidaritet, tverrfaglighet

Detaljer

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 Olav Fjell 17. mars 2011 Hurtigruten i fire deler 1. Dagens situasjon 2. Historisk perspektiv 1893-2009 3. Samfunnsaktør og Riksvei nr 1

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Gjermund Hansen Eggen(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL) FO Ole

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten 1870 1901 3 1930 Bildekilde: lokalhistoriewiki.no 4 2012 1. Norge 2. Australia 3. New

Detaljer

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. SJT Sikkerhetsseminar 2014. Oslo 23. oktober 2014 Sverre Kjenne

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. SJT Sikkerhetsseminar 2014. Oslo 23. oktober 2014 Sverre Kjenne ERTMS Påkrevd fornyelse av jernbanen SJT Sikkerhetsseminar 2014 Oslo 23. oktober 2014 Sverre Kjenne Jeg kommer til å si at Signalanleggene må fornyes nå Eksisterende løsninger er gått ut på dato Nye signalanlegg

Detaljer

over i satser frem V

over i satser frem V Vi satser fremover Trondheim Økonomiske Høgskole Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), som i dag er en avdeling under Høgskolen i Sør-Trøndelag, ble opprinnelig etablert i 1967. Avdelingen representerer

Detaljer

"Tallenes muligheter. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Tallenes muligheter. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse "Tallenes muligheter Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Innledning (I) Kunnskap er den viktigste drivkraft for utvikling Alle er opptatt av kvaliteten i utdanningssystemene

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter 2015-2017 KORT OM STRATEGIPROSESSEN Kvarterets strategi for 2015 2017 er utarbeidet på strategiseminar mandag 6. oktober. Det har i forkant blitt sendt ut

Detaljer

REFERAT STUDENTHOVEDSTADEN SAKSLISTE. SAK A) ORIENTERINGER Birgit, Mats, Marianne, Tuva og Morten orienterte.

REFERAT STUDENTHOVEDSTADEN SAKSLISTE. SAK A) ORIENTERINGER Birgit, Mats, Marianne, Tuva og Morten orienterte. REFERAT fra møte i Studenthovedstadens arbeidsgruppe Dato: Onsdag 12.september 2012 Tidsrom: 17:00-19:00 Sted: Velferdstinget i Oslo & Akershus, Villa Eika Tilstede: Leder i VT, Birgit Lovise R. Skarstein

Detaljer

Seminar om sykefravær, 12. januar 2010. Roger Bjørnstad, SSB

Seminar om sykefravær, 12. januar 2010. Roger Bjørnstad, SSB 1 Seminar om sykefravær, 12. januar 2010 Er et høyt sykefravær tegn på et mer inkluderende d eller ekskluderende arbeidsliv? Roger Bjørnstad, SSB Sykelønnsordningen er en velferdsordning, d men påvirker

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter.

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter. Fadderuka2014 INNHOLD VELKOMMEN 2 Velkommen 3 Arena Samfunnet 4 Arena Bar 5 Arena Idrett 6 Program 8 StorHK 9 Studentkart Følg oss på Instagram: FaddeRena Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Referat fra gruppeting i GibGob RL og allmøte TSSG 4. mai 2010 kl. 18:00. Kuhaugen, Trondheim

Referat fra gruppeting i GibGob RL og allmøte TSSG 4. mai 2010 kl. 18:00. Kuhaugen, Trondheim Referat fra gruppeting i GibGob RL og allmøte TSSG 4. mai 2010 kl. 18:00. Kuhaugen, Trondheim Tilstede: Petter Eystein Kristine Erlend Gudrun Andreas Steinar Håvard Jon Martin Anne Anne-Siri Priska Trygve

Detaljer

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 Godkjenning av referat og innkalling Orienteringssaker: Sak 15/13: Sak 16/13: Faste

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag VALGBOK Avdeling for Helse- og Sosialfag Innsendte kandidatskjema fra studenter ved AHS I dette dokumentet kan du finne informasjon om kandidatene som stiller til valg fra Avdeling for Helse- og Sosialfag

Detaljer

Sosialdemokratisk liste Program for valgperioden 2015 2016

Sosialdemokratisk liste Program for valgperioden 2015 2016 Sosialdemokratisk liste Program for valgperioden 2015 2016 Sosialdemokratisk liste er en partipolitisk uavhengig liste som stiller til valg til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen. Listen er

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

St.meld. nr. 11 (2001-2002)

St.meld. nr. 11 (2001-2002) St.meld. nr. 11 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning Tilråding fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 8. mars 2002, godkjent i statsråd

Detaljer

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

toppidrett og høyere utdanning - erfaringer

toppidrett og høyere utdanning - erfaringer Tilrettelegging av kombinasjonen toppidrett og høyere utdanning - erfaringer Toppidrettsseminar, Bergen, 12.april 2011 Olympiatoppen/Erling Rimeslåtten ...Noe å forholde seg til nr. 1 STATENS ANSVAR ER

Detaljer

Forfall: Jørn Ove Sæternes Medlem PARAT Tove Opdal Medlem NTL Turid Nilsen Medlem TEKNA

Forfall: Jørn Ove Sæternes Medlem PARAT Tove Opdal Medlem NTL Turid Nilsen Medlem TEKNA Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Møteprotokoll Fra møte i: DMF - LOSAM Møtested: BM35 - Bevegelsessenteret, Det medisinske fakultet Dato: 21.01.2015 Tidspunkt: 12:30-14:00 Faste medlemmer

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

Helsing frå valkomiteen

Helsing frå valkomiteen Det Akademiske Kvarter VALBLEKKE VÅREN 2015 Helsing frå valkomiteen «Kva for ein geometrisk figur er du, og kvifor?» Dette var eit av spørsmåla me stilte kandidatane som du finn i denne valblekka. Det

Detaljer

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA)

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA) AITeL Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 90 00 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Birgitte Fidjeland Adresse: Møllenberg gate 70 Postnr: 7043 Trondheim E-post: birgitte.fidjeland@gmail.com

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen Trondheim, 17.4.2011 Om Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim representerer de om lag 30 000 studentene på utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim, og

Detaljer

Norge tiltrer den Europeiske Patentkonvensjonen (EPC) Hva betyr det for norske bedrifter?

Norge tiltrer den Europeiske Patentkonvensjonen (EPC) Hva betyr det for norske bedrifter? Norge tiltrer den Europeiske Patentkonvensjonen (EPC) Hva betyr det for norske bedrifter? ved Katja Reitan TEKMAR konferansen, 4.-5. desember 2007, Trondheim ACAPO AS Acapo AS er resultatet av fusjon mellom

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Studenttinget 2012/2013

Studenttinget 2012/2013 Studenttinget 2012/2013 Sakspapir 24.04.2013 SAK: 00-12/13 VAL AV ORDSTYRAR... 1 SAK: 01-12/13 GODKJENNING AV INNKALLING OG REFERAT... 2 SAK: 02-12/13 GODKJENNING AV SAKLISTE... 3 SAK: 03-12/13 GODKJENNING

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling:

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling: MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: 14.01.2015 kl. 14:00 Sted: Møterom 1 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side Vedtakssaker 1/15 Godkjenning

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2013-2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2013-2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2013-2014 Innhold 6.4 Studentmedvirkning 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter i verv... 4 Spørreskjemaet... 4 Resultater... 4 3. Uttalelse fra Studentutvalget...

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Høringssvar fra Velferdstinget i Trondheim

Høringssvar fra Velferdstinget i Trondheim Trondheim, 29.10.2010 Høringssvar fra Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim er delegert det velferdspolitiske ansvaret av de øverste studentorganene blant utdanningsinstitusjonene som er

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

AU-03/15 Regnskap Studentparlamentet 2014

AU-03/15 Regnskap Studentparlamentet 2014 Referat fra Arbeidsutvalgsmøte 02/15 Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Fag- og forskningspolitisk Marte Øien Internasjonalt Ingrid Søfteland Læringsmiljø

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa.

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Escola superior de enfermagem de Lisoa BY: Lisboa LAND: Portugal UTVEKSLINGSPERIODE: 22/09/2014-12/12/2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Ja DITT

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23.00 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 1.0 Visjon Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 Hensikten med studiefinansieringen er å fremme lik rett til utdanning uavhengig av kjønn, geografi,

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe.

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe. Navn: Jakob Loe Telefonnummer: 97695259 Kryss av om det er greit at vi offentliggjør telefonnummer: X Studie: Ergoterapi Alder: 22 Høgskolestyret Jeg ønsker å stille til valg til Høgskolestyret fordi jeg

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Rosskopf,HiOA. Inkludere internasjonale studenters representanter for å gi økonomisk, sosiale og kulturelle bakgrunner en stemme.

Rosskopf,HiOA. Inkludere internasjonale studenters representanter for å gi økonomisk, sosiale og kulturelle bakgrunner en stemme. 4a - Politisk grunndokument 1 Forslag til sak 2 Forslag til sak Kristian Rosskopf,HiOA 4a - Politisk grunndokument Linjenummer: 547 Type:Endring 4a - Politisk grunndokument Inkludere internasjonale studenters

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for våren 11 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for våren 11. På sentrale spørsmål kan vi sammenlikne

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for våren 12 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få innsikt og evaluere Skolefrukt for våren 12. På sentrale spørsmål kan vi sammenlikne

Detaljer

Fakultet for helsefag

Fakultet for helsefag Fakultet for helsefag Alexander Koch Ansvarsbevisst, jeg gjør det jeg skal gjøre Omtenksom, tenker på andre, evt. konsekvenser av avgjørelser Kreativ, tenke utenfor "boksen", ser gjerne etter alternative

Detaljer

KVARTERSTYREMØTE 01#12 OPPFØLGING FRA FORRIGE MØTE ORIENTERINGER SAKSPAPIRER. Ingen)oppfølging) ) LEDER)

KVARTERSTYREMØTE 01#12 OPPFØLGING FRA FORRIGE MØTE ORIENTERINGER SAKSPAPIRER. Ingen)oppfølging) ) LEDER) 01#12 KVARTERSTYREMØTE SAKSPAPIRER OPPFØLGING FRA FORRIGE MØTE Ingen)oppfølging) ) ORIENTERINGER LEDER) Ferien har stort sett gått med til feriering, men jeg har brukt litt tid på å gjøre klart hvilke

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

MØTEREFERAT - Kortversjon Studenttingsmøte 05/13. Dato:17.04.13 - Møtetid: 17.15 - Møtested: Rådsalen, Hovedbygget

MØTEREFERAT - Kortversjon Studenttingsmøte 05/13. Dato:17.04.13 - Møtetid: 17.15 - Møtested: Rådsalen, Hovedbygget MØTEREFERAT - Kortversjon Studenttingsmøte 05/13 Dato:17.04.13 - Møtetid: 17.15 - Møtested: Rådsalen, Hovedbygget STi-sak 19/13 Kvalitetsikringssystem ved NTNU «Studenttinget mener: NTNUs ansvar NTNU skal

Detaljer

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge?

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Innovasjon Norge og SIVAs rolle Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Vår nasjonale utfordring Vi ligger på topp globalt i verdiskaping

Detaljer

Kandidatskjema VT 06/14

Kandidatskjema VT 06/14 Kandidatskjema VT 06/14 Velferdstingets arbeidsutvalg (VT-AU) Det er førehandsmeldt ein kandidat til VT-AU. 1 Magnus Brekke Nygaard Magnus Brekke Nygaard magnus@fri24.com 98414983 AU-medlem med idrett

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer