Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdalen - lokalisering organisering og finansiering

Transkript

1 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg /13 MBI Formannskap /13 MBI Kommunestyret /13 MBI Saksansv.: Torleif Lindahl Arkiv:K1-037, K2-H43 : Arkivsaknr.: 11/245 Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdalen - lokalisering organisering og finansiering Vedlegg: Årsmelding 2012.pdf Saksopplysninger: Det har tatt tid å behandle denne saken. I 2010 ble det etablert et prosjekt med mandat å utrede en tilpasning av driften til nye lovkrav om å gi tilbud til både kvinner og menn. Saken var til behandling i de samarbeidende kommuner innen februar Det ble ikke enighet om en løsning. Senere samme år vedtok Sør-Odal at de ikke ønsket å være vertskommune. I mai 2012 fikk Kongsvinger kommune en henvendelse fra representantskapet i krisesenteret med ønske om at kommunen stilte som vertskommune. Det ble fremmet en sak for formannskapet i Kongsvinger kommune den Rådmannen ble da bedt om å utrede saken videre. Utredningen er gjennomført og de samarbeidende kommunene har deltatt i møter underveis i prosessen, i tillegg har daglig leder av krisesenteret bistått med informasjon og innspill til deler av utredningen. Historikk: Bakgrunn Prosjekt Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdalen til nye lovkrav fra 2010 startet 2. september 2010 og ble avsluttet 31. oktober Prosjekteier var de berørte kommunene, prosjektansvarlig ordfører i Grue Herdis Bragelien og med prosjektleder Karin Trosdahl. Styringsgruppa, sammensatt av fagpersonell i fra alle de deltagende kommunene, ga i rapporten flere anbefalinger. Sak om Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdalen til nye lovkrav fra 2010 med styringsgruppens innstilling ble behandlet av kommunestyrene i de samarbeidende kommunene november/desember 2010 og januar/februar Styringsgruppens innstilling: 1. Glåmdal Krisesenter organiseres som et interkommunalt samarbeid. 2. Som organisasjonsmodell velges Vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd, 28c i Kommuneloven. 3. Glåmdal Krisesenter IKS avvikles pr Fra samme tidspunkt etableres Glåmdal Interkommunale Krisesenter som Vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd.

2 4. Nåværende finansieringsmodell opprettholdes. Beregning av kostnadsdeling mellom samarbeids-kommunene gjøres med utgangspunkt i innbyggerantall. 5. Nye lokaler for krisesenterdrift skal innholde tilbud til menn. 6. Kostnader til anskaffelse av lokaler legges inn i verskommunens investeringsbudsjett. Husleie skal kompensere for lånekostnader. 7. Driftskostnader beregnet i beslutningsdokumentet legges inn i den enkelte samarbeidskommunes budsjett og økonomiplan fordelt etter innbyggerantall pr Geografisk plassering velges ut fra hensiktsmessighet, egnethet og økonomisk nøkternhet. 9. Vertskommuneoppgaven tilfaller den kommune hvor nytt senter etableres. 10. Samlet utviklingsplan for krisesentertilbudet i de 6 kommunene danner grunnlag for det videre arbeidet med planlegging og gjennomføring. Resultatet av behandlingen i kommunestyrene var følgende: Eidskog, Grue og Nord-Odal vedtok styringsgruppens innstilling Kongsvinger vedtok at investerings- og driftskostnader skulle tas opp til ny vurdering, at man utredet muligheten for alternativ plassering av menn samt at dagens ordning skulle videreføres inntil noe annet var vedtatt Sør-Odal vedtok at man skulle be om ny vurdering til alternative rimeligere løsninger Åsnes vedtok at investeringskostnader skulle innarbeides i vertskommunens budsjett under forutsetning av at vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd ble vedtatt. Det ble også vedtatt at driftkostnader skulle innarbeides i samarbeidskommunenes budsjett etter prosentvis fordeling i henhold til innbyggertall pr under forutsetning av at vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd ble vedtatt. Vurdering Lokalisering. Dagens lokaler på Hov gård i Kongsvinger ble av styringsgruppen ikke anbefalt til videre drift. Lokalene ligger noe isolert, og det er ikke mulig å tilrettelegge bygget for funksjonshemmede eller for å ta i mot brukergruppen menn. Det er likevel å anbefale at krisesenteret fortsatt blir liggende i dagens lokaler. Dette begrunnes med at det er den klart rimeligste løsningen for kommunene. Eventuelle søkere som senteret ikke er egnet for å ta i mot på grunn av bygningsmessige begrensninger, kan henvises til andre krisesentre i østlandsområdet. Bl.a. Hønefoss kommune har et tilrettelagt krisesenter som selger plasser ved behov. Organisasjonsmodell Som ny organisasjonsmodell for Glåmdal Krisesenter IKS anbefaler styringsgruppen vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd, 28c i Kommuneloven. Følges anbefalingen ovenfor til lokalisering, vil Kongsvinger kommune bli vertskommune for Glåmdal Krisesenter. Anbefalingen til styringsgruppen begrunnes med at styringslinjene er klare, vertskommunen er et juridisk objekt, politikere i samarbeidskommunene engasjeres og virksomheten gis en administrativ og faglig tilhørighet. Samtidig vil samarbeidskommunene ha bedre premisser for styring og oppfølging av kostnader for drift. Det anbefales at kommuneadministrasjonen i hver kommune deltar med en representant i møter med folkevalgt nemnd med møte- og forslagsrett,

3 men uten stemmerett. Kommunens representant i møter skal ivareta kommunens overordnede ansvarsrolle for krisesentervirksomheten. Finansieringsmodell Alle kommuner har i følge ny krisesenterlov plikt til å ha et krisesentertilbud. Tilbudet skal være åpent hele året og hele døgnet. Det står kommunene fritt å organisere sitt tilbud. Tilbudet skal omfatte både kvinner og menn og skal være gratis. Eidskog, Grue og Nord-Odal kommune har allerede i sine kommunestyrer besluttet at nåværende finansieringsmodell med fordeling av kostnader etter innbyggerantall opprettholdes. Åsnes kommunestyre har fattet tilsvarende vedtak under forutsetning av at Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd vedtas. Tre modeller for finansiering av interkommunal virksomhet er vurdert: Fordeling av kostnader etter innbyggerantall Vedtatt budsjett fordeles på samarbeidskommunene etter folketall. Innbyggerantall pr 3112 foregående år benyttes. Todelt fordeling av kostnader: - halvparten av vedtatt budsjett fordeles etter innbyggerantall pr 3112 foregående år som basis samt - halvparten av vedtatt budsjett omfordeles etter bruk ved gjennomgang etter årets slutt. Vedtatt budsjett fordeles på samarbeidskommunene etter folketall i første omgang. Ved årets slutt omfordeles halvparten av kostnadene forholdsmessig etter bruk. Fordeling etter antall liggedøgn totalt. Den finansieringsordning som velges må være forutsigbar både for den enkelte kommune, krisesenteret og brukerne. Den enkelte kommune får i sitt rammetilskudd fra staten tilskudd til drift av krisesenter med utgangspunkt i innbyggerantall. Det synes derfor også mest hensiktsmessig, og riktig, å ha tilsvarende fordeling av kostnader. En slik ordning er også den enkleste å administrere i tillegg til at den gir en forutsigbarhet for ansatte og den totale driften av senteret. Styringsgruppen anbefalte derfor at kostnadene fordeles etter innbyggertall. Innbyggerantall pr 3112 foregående år benyttes. Oppdatert statistikk for bruken av krisesenteret i 2011 vil bli ettersendt så snart den foreligger fra daglig leder. Innstilling: 1. Glåmdal Krisesenter organiseres som et interkommunalt samarbeid. 2. Som organisasjonsmodell velges vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd, 28c i Kommuneloven. 3. Glåmdal Krisesenter IKS avvikles pr Fra samme tidspunkt etableres Glåmdal Krisesenter som vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd. 4. Glåmdal Krisesenter blir fortsatt lokalisert til Hov gård, og vertskommuneoppgaven tilfaller Kongsvinger kommune. 5. Nåværende finansieringsmodell opprettholdes. Beregning av kostnadsdeling mellom samarbeidskommunene gjøres med utgangspunkt i innbyggerantall pr foregående år. 6. plassering av Glåmdal Krisesenter internt i Kongsvinger kommunes organisasjon vil bli vurdert gjennom prosjekt Omstilling 2012

4 7. Arbeidstakerne blir ansatt i Kongsvinger kommune fra med samme rettigheter og plikter som øvrige ansatte i kommunen. Dette gjelder arbeidstakere som er i arbeidsforhold pr Formannskap Odd Hennig Dypvig, H, foreslo: Saken utsettes. Til neste gangs behandling bes rådmannen utvide utredningen med en vurdering av Om Kongsvinger(og regionen) kan/bør slutte seg til et større interkommunalt samarbeid (for eksempel Romerike eller Hedemarken), enten for hele senteret eller for tilbudet til menn. -en vurdering av om 28 1b) eller 1c) er mest velegnet som organisasjonsform, samt hvilke synspunkter samarbeidskommunene har på dette. b) Hvordan personalressursene best kan samordnes med andre tjenester med døgnberedskap. FS-048/12 Vedtak: Saken utsettes. Til neste gangs behandling bes rådmannen utvide utredningen med en vurdering av Om Kongsvinger(og regionen) kan/bør slutte seg til et større interkommunalt samarbeid (for eksempel Romerike eller Hedemarken), enten for hele senteret eller for tilbudet til menn -en vurdering av om 28 1b) eller 1c) er mest velegnet som organisasjonsform, samt hvilke synspunkter samarbeidskommunene har på dette. b) Hvordan personalressursene best kan samordnes med andre tjenester med døgnberedskap. Vedtaket var enstemmig. Tilleggsvurdering Saken ble behandlet politisk i Sør- Odal Det ble det vedtatt at Sør-Odal kommune ønsker ikke å være vertskommune for Glåmdal krisesener slik konseptet foreligger i dag. Den besluttet representantskapet i Glåmdal krisesenter IKS å rette en henvendelse til Kongsvinger kommune om å være vertskommune for drift av Glåmdal krisesenter. Kongsvinger kommune utredet saken og inviterte samarbeidskommunene til møter underveis i prosessen (oktober 2012 og februar 2013). Det har blitt vektlagt å gi og få informasjon fra daglig leder av Krisesenteret. Det har tatt tid å enes om denne saken og en av grunnene kan være at det har vært usikkerhet om det kan la seg gjøre å videreføre driften i eksisterende lokaler. Om Kongsvinger kommune bør slutte seg til et større interkommunalt samarbeid

5 Formannskapet ønsket å få vurdert muligheten for om Kongsvinger og regionen kan/bør slutte seg til et større interkommunalt samarbeid og foreslo Romeriket eller hedemarken. De to foreslåtte samarbeidspartene er kontaktet og svarene er gjengitt nedenfor. Romerike krisesenter IKS er et interkommunalt samarbeid mellom 14 kommuner. Følgende svar ble gitt på vår henvendelse om samarbeid: I løpet av 2012 har vi kommet langt i prosessen med planlegging av bygging krisesenterets nye lokaler, kontrakten ble signert denne måneden. Ved planlegging av de nye lokalene er det tatt hensyn til befolkningstall på Romerike pr i dag samt forventet befolkningsvekst. Lokalene er med andre ord ikke dimensjonert med tanke på et samarbeid om krisesentertilbud slik Kongsvinger kommune har henvendt seg til oss angående. Vi må derfor avslå forespørselen om et slikt samarbeid. I henvendelsen fra Kongsvinger var det videre en forespørsel om et samarbeid om kun tilbud til voldsutsatte menn. Pga utformingen av dagens tilbud til menn ved vårt krisesenter, så har ikke Romerike krisesenter IKS gått tydelig ut til innbyggerne i kommunene våre om at vi også har et krisesentertilbud til menn. Vi er derfor ikke godt nok kjent med hvor stort dette behovet er, men vi har til tross for det hatt flere menn boende hos oss i løpet av I de nye lokalene som planlegges, er det lagt til rette for en egen avdeling for menn. På bakgrunn av overnevnte ser ikke vi noen mulighet pr d.d. til å inngå et samarbeid om krisesentertilbud for menn. Hamarregionen har et interkommunalt samarbeid mellom 9 kommuner. Følgende svar ble gittt på vår henvendelse om samarbeid: Nå har vi avviklet styremøte og tatt opp deres forespørsel. Vi er nå inne i en omorganiseringsprosess fra stiftelse til annen organisasjonsform sammen med våre 9 samarbeidskommuner. Det er derfor vanskelig for oss å gå inn i en eventuell ny samarbeidsavtale. Fordelen med å videreføre Glåmdal krisesenter er at tilbudet gis i rimelig avstand til de det er ment for. Å ha et tilbud i nærmiljøet kan gi kortere avstand til arbeidsplassen og det er større mulighet for barn/ungdom å fortsette i barnehage/skole på hjemstedet og å holde kontakt med venner og familie i nærmiljøet. Videre er det enklere å følge opp i reetableringsfasen. Dersom tilbudet etableres i lang avstand fra de det er ment for, er det sansynlig at noen ikke vil ha de nødvendige ressurser til å forflytte seg til senteret. Rådmannen mener det er mest hensiktsmessig å videreføre eksisterende samarbeid om drift av Glåmdal Krisesenter. Vertskommunesamarbeid som organisasjonsform Rådmannen bes om å vurdere om kommunelovens 28 1b) eller 1c) er mest velegnet som organisasjonsform, samt hvilke synspunkter samarbeidskommunene har på dette. 28a. Vertskommunesamarbeid En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver til en vertskommune. 28b. Administrativt vertskommunesamarbeid Kommunestyrene vedtar en avtale om samarbeid innenfor et kommunalt ansvarsområde: Administrativ overføring av kompetanse til vertskommuneadministrasjonen Kommunestyret gir instruks til egen adm.sjef om delegasjon til adm.sjefen i vertskommunen Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet Ikke etablering av egen juridisk person Ikke delegerte saker av prinsipiell betydning til vertskommunen Krever forpliktende avtale mellom samarbeidskommunene også økonomisk

6 Forutsetter god tilbakerapportering til samarbeidskommunene Fordeler Sikre gode praktiske løsninger uten at det lages interkommunale selskap Ansvaret for en oppgave flyttes ikke til vertskommunen, men selve utførelsen og beslutningsfullmakt delegeres Klare og enkle styrings- og rapporteringslinjer Rutiner for informasjon og tilbakemelding må etableres og legger føringer for økt samarbeid mellom kommuner Forankring hos administrasjonssjefen Faglig forankring i vertskommunen Ingen kostnader til styre Ulemper Kan føre til lavt politisk engasjement og interesse fra samarbeidskommunene Det må opprettes en skriftlig samarbeidsavtale for vertskommunesamarbeid, jf. kommuneloven 28-1e. Avtalen skal inneholde bestemmelser om: angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som legges til vertskommunen tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommer og vertskommunen nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet annet som etter lov krever avtale 28c. Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd Deltakerkommunene oppretter én felles folkevalgt nemnd i vertskommunen. Deltakerkommunene kan delegere myndighet til å treffe vedtak også i saker av prinsipiell betydning. Nemnda kan delegere til vertskommunens administrasjon myndighet å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Hver deltakerkommune representert med to eller flere repr. i nemnda. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet i delegerte saker. Ikke etablering av eget juridisk selskap Krever forpliktende avtale mellom samarbeidskommunene også økonomisk Krever administrativ deltakelse i møter med folkevalgt nemnd for engasjement uten stemmerett Hver deltakerkommune velger flere(minst 2) representanter i nemnda som selv velger leder og nestleder blant sine medlemmer Fordeler Sikre gode praktiske løsninger uten at det etableres interkommunale selskap Ansvaret for en oppgave flyttes ikke til vertskommunen, men selve utførelsen og beslutningsfullmakt delegeres Politisk engasjement i samtlige deltakerkommuner Sikrer demokratisk styring Enklere og effektivere med ett styringsorgan én folkevalgt nemnd

7 Klarere og enklere styrings- og rapporteringslinjer enn IKS Ulemper Administrasjonssjefen lite involvert Et ekstra ledd i styrings- og rapporteringslinjen Fordyrende Den felles nemnda har ingen juridisk person, men inngår i vertskommunens organisasjon Politisk administrert med minimum 12 personer (dersom seks kommuner fortsetter samarbeidet) til et team med 10 fast ansatte En krisesenterløsning er en lovpålagt oppgave som alle kommuner må tilby sine innbyggere. Kommuneloven gir kommunen relativt stor frihet til å organisere oppgaveløsningen slik den vil. I praksis betyr dette at kommunene selv må finne den organisasjonsform de anser som mest hensiktsmessig for å løse oppgaven, men innen for de rammer som gis av generelle lover om organisasjonsformer og av ulike særlover. I vurdering av hvordan en slik tjeneste kan organiseres, vil et punkt være om det er behov som tilsier at det bør være et eget styre/nemnd som fatter alle beslutninger vedrørende den tjenesten som skal leveres. Hvis det opprettes et eget styre/nemnd, vil dette medføre en ekstra ressursbruk til administrative oppgaver, da alle saker som vedrører tjenestetilbudet skal være forelagt dette organet. Krisesentertilbudet vil være et forholdsvis lite tiltak med 10 ansatte, og en nemnd på minimum 12 medlemmer framstår som noe stort. Dersom det velges vertskommunesamarbeid uten nemnd må samarbeidskommunene enes om et forpliktende samarbeid for oppfølging og informasjon som nedfelles i en avtale. Samarbeidskommunene kan sikre seg styring i forhold til prinsipielle endringer ved å beskrive avgrensning om myndighet og oppgaver som gis til vertskommunen i denne avtale. Den bør også inneholde hvordan og når vertskommunen skal rapportere til deltakerkommunene om tjenesten. Samarbeidskommunenes synspunkter I protokoll fra møte i representantskapet ble det vedtatt: Glåmdal krisesenter IKS er i henhold til selskapsavtalen fortsatt organisert som en IKS inntil avtalen sies opp. Det ble i 2012 gjort likegyldige vedtak i alle eierkommuner om å etablere et krisesenter i Sør-Odal kommune, etter kommunelovens 28-1c. Dette ble frafalt, og representantskapet ber nå Kongsvinger kommune om å bli vertskommune for Glåmdal krisesenter, etter kommunelovens 28-1c; Vertskommunesamarbeidet med felles folkevalgt nemd, organisert som en egen separat enhet. Representantskapet ber om at alle kommuner behandler dette før den Kongsvinger kommune er vertskommune for drift av interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgnsopphold og Glåmdal interkommunale legevakt, begge er organisert uten nemnd. Rådmannen mener det er hensiktsmessig at Kongsvinger er vertskommune for drift av krisesenteret og at det velges en modell uten nemnd, etter kommunelovens 28-1b. Det skal opprettes en skriftlig samarbeidsavtale for vertskommunesamarbeidet etter kommunelovenes 28 1e. Hvordan kan personalressursene best samordnes med andre tjenester med døgnberedskap? Å samordne bemanning i interregionale enheter med tjenestetilbudet i en av kommunene kan være uheldig. Det vil antagelig være utfordrende å finne en fordelingsnøkkel for drift som alle kommunene kan akseptere. Rådmannen har vurdert bestillingen fra formannskapet slik at det

8 bør vurderes om det er muligheter for å effektivisere bemanningen. Det er sett på bemanningsnormen i den eksiterende driften opp mot antall liggedøgn for å vurdere om det er mulig å redusere utgiftene. Krisesenteret er et lavterskeltilbud. Det gis et døgnåpent botilbud for kvinner, menn, ungdommer og barn. Tilbudet til menn åpnet april Botilbudet er akutt og midlertidig. Det legges til rette for individuelle samtaler, enten akutte eller planlagte med målsetting og handlingsplaner. Det er ikke nødvendig å bo ved krisesenteret for å få tilbud om samtaler. Reetablering av brukere er en viktig del av arbeidet. Brukerne får hjelp til kartlegging av rettigheter og krav, det opprettes kontakt med andre hjelpeinstanser som for eksempel advokat og NAV. Personalet tilbyr samtaler med barn tilknyttet senteret og oppmuntrer og legger til rette for aktivitet. Samarbeid med andre instanser og faggrupper er viktig, for eksempel barneverntjenestene og politi. Det har tatt tid å bygge opp krisesenterne slik de fremstår i dag. Det er en høy terskel for mange å innrømme og videreformidle at de er blitt utsatt for vold og trenger bistand. Det antas at terskelen for menn til å ta kontakt med et krisesenter ligger høyere enn for kvinner. Det forventes at det kan ta noe tid før pågangen til krisesenteret fra menn vil øke. Dagens bemanning er 8,97 årsverk inklusive daglig leder i 100 % stilling(for detaljert informasjon, se Årsmelding 2012). Bemanningen er fordelt slik at det er vaktberedskap hele døgnet hele året. Nattevaktene er delvis aktive. Med dagens bemanning er det to personer på vakt på enkelte dager eller kvelder, i tillegg til daglig leder. Tabellen nedenfor viser bemanning i årsverk, kapasitet i liggedøgn og antall liggedøgn i Glåmdal krisesenter IKS og Stiftelsen Hamar krisesenter for Navn Bemanning (årsverk) Kapasitet liggedøgn Antall liggedøgn Kvinner og Antall dagbrukere Oppfølg.- samtaler Krisetelefoner Antall brukere pr dag barn Hamar 10, ,1 Krisesenter Glåmdal Krisesenter 8, ,7 Antall liggedøgn totalt for 2012 ved Glåmdal krisesenter var 1522 fordelt på 45 kvinner og 42 barn. Dette gir et gjennomsnitt på fire brukere pr døgn. Krisesenteret skal være tilgjengelig hele døgnet og det legger føringer for en minstesats for bemanning. Det bør være en person i aktiv tjeneste hele døgnet. Det bør være rom for å kunne utvide nattevaktene til aktiv tjeneste og derfor kan det være hensiktsmessig å ha en disponibel vikarressurs. Det bør beregnes et budsjett med mulighet for å etablere en kompetanseplan som sikrer tjenester av god kvalitet. Leder ved krisesenteret skal ha en utadrettet rolle. Det vil være behov for avsatt tid til dette. Det foreslås en løsning med 40 % administrasjon og ledelse og 60 % brukerrettet arbeidstid. Glåmdal krisesenter plasseres organisatorisk i sektor for helse og omsorg. Rådmannen mener at det er mulig å effektivisere driften og ha en bemanningsnorm med en fagutdannet person i aktiv tjeneste hele døgnet, i tillegg bør det være to dager pr uke fristilt til administrasjon og ledelse.

9 Lokaler og kapasitet Krisesentertilbudet er lokalisert på Hov gård i Kongsvinger kommune og eies av kommunen. Utearealet er landlig, skjermet og oversiktlig med inngjerdet lekeplass for barn. Huset er innredet med vekt på å skape en hjemlig atmosfære som inngir trygghet. Beliggenhet er ca. 3km fra Kongsvinger stasjon. Bygget er fra ca og i 2 etasjer fordelt på ca 250 kvadratmeter. Det er fire rom for kvinner og deres barn. Det er gjort endringer i bruk av bygget slik at det fra april 2013 er et rom til menn og deres barn. Dagens bygg er ikke universelt utformet. Tabellen nedenfor viser belegg på Glåmdal krisesenter for årene , tallene inkluderer ikke dagbrukere: År Antall kvinner Antall barn Overnattingsdøgn kvinner Overnattingsdøgn barn Overnattingsdøgn totalt Antall kvinner pr døgn i gjennomsnitt Antall kvinner og barn pr døgn i gjennomsnitt ,6 4, ,7 2, ,1 4, ,8 3,3 Ved Glåmdal krisesenter var det i tillegg 48 dagbesøk fordelt på 17 kvinner og 899 krisetelefoner. Fem rom gir en overnattingskapasiteten på 1825 døgn i året. Tabellen over viser at det er mulig å kunne ta i mot flere. I 2012 var kapasiteten maksimalt unyttet i månedene februar, mars, mai og juli. I prosessen ble 8 ulike alternativer vurdert. Hov (nåværende plassering) med påbygg Følgende alternativer ble vurdert, men ikke funnet egnet: Lunden barnehage; sentral plassering Nybygg ved Lunden barnehage eller Hov Kongsvinger statlige flyktningemottak Telenorbygget i Sofiesgate Enebolig i Maudsveg Tajevegen 2 Nybygg på Gaukåsmyra på Rasta Heberheimen; kun tilbud for menn og personer med funksjonshemming Vurdering Hov Samarbeidskommunene nytter i gjennomsnitt tre rom til tre kvinner og deres barn. Dersom det beregnes at det pr i dag er tilstrekkelig med tilbud til en mann med barn, gir det et rombehov på fire; tre kvinner og en mann. Det må være et familierom med plass til fem personer tilpasset både kvinner og menn. Det må legges til rette for at det samtidig kan være behov for rom til en funksjonshemmet kvinne og en mann. Dette er ikke mulig å tilrettelegge for i eksisterende bygg og det vil derfor være nødvendig med et påbygg. Et påbygg må gi muligheter for fleksibel bruk slik at dersom det er en funksjonshemmet mann som trenger tilbudet, kan man også ta imot en funksjonsfrisk mann. Rommene i påbygget bør være slik at beboerne kan være adskilt fra de andre. Det er ikke hensiktsmessig å lage adskilte lekeplasser. Det er ønskelig at barna skal kunne leke sammen.

10 Kongsvinger kommunale eiendomsenhet gjennomførte en befaring ved krisesenteret i oktober 2012, og det er gjort kostnadsoverslag for oppgradering av bygget og for tilknyttet nybygg. Befaringen konkluderte med at eksisterende bygg jevnt over har brukbar standard, men at det er nødvendig med oppgradering. Det er gjort et grovt kostnadsoverslag for en oppgradering av eksisterende bygg og påbygg på ca 4 mill. Da er det beregnet et på bygg på ca 100 kvadratmeter. Fordelene ved denne løsningen er at kostnadene kan fordeles ved å gjennomføre dette i to byggetrinn. Trinn en er påbygg med universell utforming og trinn to er oppgradering av eksisterende bygg. Dette vil medføre en årlig driftsøkning og kostnadene bør fordeles på respektive kommuner etter innbyggertall. Et påbygg vil gi kommunene en mulighet til utvidelse av tilbudet med en totalkapasitet på 7 rom fordelt til kvinner og menn. Dagens drift av krisesenteret er et godt oppbygd tilbud som bør videreføres. Rådmannen mener det er viktig å videreføre det regionale samarbeidet om drift av Glåmdal krisesenter ved Hov og at det planlegges for et påbygg med universell utforming. De årlige kostnadene fordeles etter innbyggertall fra foregående år. Rådmannens INNSTILLING Glåmdal Krisesenter organiseres som et interkommunalt samarbeid. Som organisasjonsmodell velges vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28-1b. Samarbeidsavtale samt vedtekter for vertskommunesamarbeidet Glåmdal krisesenter skal vedtas av samtlige kommunestyrer i samarbeidskommunene innen Glåmdal krisesenter IKS avvikles pr Fra samme tidspunkt etableres Glåmdal krisesenter som vertskommunesamarbeid. Arbeidstakerne blir ansatt i Kongsvinger kommune fra med rettigheter og plikter som øvrig ansatte i kommunen. Dette gjelder arbeidstakere som er i arbeidsforhold pr Glåmdal krisesenter blir fortsatt lokalisert til Hov gård, og vertskommuneoppgaven tilfaller Kongsvinger kommune. Nåværende finansieringsmodell opprettholdes. Beregning av kostnadsdeling mellom samarbeidskommunene gjøres med utgangspunkt i innbyggerantall pr foregående år. Kostnader til oppgradering av dagens lokaler samt påbygg legges inn i vertskommunens budsjett. Husleie skal kompensere for vertskommunens kostnader Komité for helse- og omsorg Inger Noer, V, foreslo nytt ekstra kulepunkt (i mellom 3. og 4. kulepunkt): Det etableres et samarbeidsforum på kommunalsjefnivå etter modell av det interkommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbudet (IKØ) Svein Bjørklund, AP, foreslo følgende tilleggsforslag: Glåmdal krisesenter organiseres som vertskommune med nemnd etter 28-1 c. Kongsvinger kommune blir vertskommune. Forslaget ble forkastet med 5 (PP 2, V 1, Frp 1, H 1) mot 2 (Ap) stemmer.

11 KOMH-012/13 Innstilling: Glåmdal Krisesenter organiseres som et interkommunalt samarbeid. Som organisasjonsmodell velges vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28-1b. Samarbeidsavtale samt vedtekter for vertskommunesamarbeidet Glåmdal krisesenter skal vedtas av samtlige kommunestyrer i samarbeidskommunene innen Det etableres et samarbeidsforum på kommunalsjefnivå etter modell av det interkommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbudet (IKØ) Glåmdal krisesenter IKS avvikles pr Fra samme tidspunkt etableres Glåmdal krisesenter som vertskommunesamarbeid. Arbeidstakerne blir ansatt i Kongsvinger kommune fra med rettigheter og plikter som øvrig ansatte i kommunen. Dette gjelder arbeidstakere som er i arbeidsforhold pr Glåmdal krisesenter blir fortsatt lokalisert til Hov gård, og vertskommuneoppgaven tilfaller Kongsvinger kommune. Nåværende finansieringsmodell opprettholdes. Beregning av kostnadsdeling mellom samarbeidskommunene gjøres med utgangspunkt i innbyggerantall pr foregående år. Kostnader til oppgradering av dagens lokaler samt påbygg legges inn i vertskommunens budsjett. Husleie skal kompensere for vertskommunens kostnader. Innstillingen ble gjort med 5 (PP 2, V 1, Frp 1, H 1) mot 2 (Ap) stemmer Formannskap Øystein Østgaard, H, foreslo at følgende innledning settes inn foran kulepunktene: Det innledes samtaler med samarbeidskommunene om etablering av et interkommunalt krisesenter hvor Kongsvingers utgangspunkt er følgende: Fellesforslag fra Formannskapet, følgende tillegg til kulepunkt 2: men Kongsvinger kommune kan også akseptere vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28-1c. FS-024/13 Innstilling: Det innledes samtaler med samarbeidskommunene om etablering av et interkommunalt krisesenter hvor Kongsvingers utgangspunkt er følgende: Glåmdal Krisesenter organiseres som et interkommunalt samarbeid. Som organisasjonsmodell velges vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28-1b, men Kongsvinger kommune kan også akseptere vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28-1c. Samarbeidsavtale samt vedtekter for vertskommunesamarbeidet Glåmdal krisesenter skal vedtas av samtlige kommunestyrer i samarbeidskommunene innen Det etableres et samarbeidsforum på kommunalsjefnivå etter modell av det interkommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbudet (IKØ).

12 Glåmdal krisesenter IKS avvikles pr Fra samme tidspunkt etableres Glåmdal krisesenter som vertskommunesamarbeid. Arbeidstakerne blir ansatt i Kongsvinger kommune fra med rettigheter og plikter som øvrig ansatte i kommunen. Dette gjelder arbeidstakere som er i arbeidsforhold pr Glåmdal krisesenter blir fortsatt lokalisert til Hov gård, og vertskommuneoppgaven tilfaller Kongsvinger kommune. Nåværende finansieringsmodell opprettholdes. Beregning av kostnadsdeling mellom samarbeidskommunene gjøres med utgangspunkt i innbyggerantall pr foregående år. Kostnader til oppgradering av dagens lokaler samt påbygg legges inn i vertskommunens budsjett. Husleie skal kompensere for vertskommunens kostnader. Innstillingen er enstemmig Kommunestyret Randi Ryan fratrådte behandling av saken som inhabil. Kjell Arne Hanssen, Frp, foreslo nytt kulepunkt 2: Som organisasjonsmodell velges vertskommunesamarbeid etter 28-1b. Forslaget ble forkastet med 26 (H 5, PP 5, V 2, Sp 1, Krf 1, Ap 10, SV 1) mot 6 (Frp 5, H 1) stemmer. KS-055/13 Vedtak: Det innledes samtaler med samarbeidskommunene om etablering av et interkommunalt krisesenter hvor Kongsvingers utgangspunkt er følgende: Glåmdal Krisesenter organiseres som et interkommunalt samarbeid. Som organisasjonsmodell velges vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28-1b, men Kongsvinger kommune kan også akseptere vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28-1c. Samarbeidsavtale samt vedtekter for vertskommunesamarbeidet Glåmdal krisesenter skal vedtas av samtlige kommunestyrer i samarbeidskommunene innen Det etableres et samarbeidsforum på kommunalsjefnivå etter modell av det interkommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbudet (IKØ). Glåmdal krisesenter IKS avvikles pr Fra samme tidspunkt etableres Glåmdal krisesenter som vertskommunesamarbeid. Arbeidstakerne blir ansatt i Kongsvinger kommune fra med rettigheter og plikter som øvrig ansatte i kommunen. Dette gjelder arbeidstakere som er i arbeidsforhold pr Glåmdal krisesenter blir fortsatt lokalisert til Hov gård, og vertskommuneoppgaven tilfaller Kongsvinger kommune. Nåværende finansieringsmodell opprettholdes. Beregning av kostnadsdeling mellom samarbeidskommunene gjøres med utgangspunkt i innbyggerantall pr foregående år. Kostnader til oppgradering av dagens lokaler samt påbygg legges inn i vertskommunens budsjett. Husleie skal kompensere for vertskommunens kostnader.

13 Vedtaket var enstemmig.