Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdal til nye lovkrav fra lokalisering, organisering og finansiering

Transkript

1 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Kommunestyret KTR Formannskap /11 KTR Kommunestyret /11 KTR Saksansv.: Bernhard Caspari Arkiv:K1-037, K2- H43 : Arkivsaknr.: 11/245 Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdal til nye lovkrav fra lokalisering, organisering og finansiering Vedlegg: Beslutningsdokument for tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdal til nye lovkrav fra 2010.doc Presentasjon-mars 2011av Arkitektlaget AS.pdf Saksopplysninger: Bakgrunn Sak om Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdalen til nye lovkrav fra 2010 med Styringsgruppens innstilling ble behandlet av kommunestyrene i de samarbeidende kommunene november/desember 2010 og januar/februar Resultatet var følgende: Eidskog, Grue og Nord-Odal vedtok styringsgruppens innstilling Kongsvinger vedtok at investerings- og driftskostnader skulle tas opp til ny vurdering, at man utredet muligheten for alternativ plassering av menn samt at dagens ordning skulle videreføres inntil noe annet var vedtatt Sør-Odal vedtok at man skulle be om ny vurdering til alternative rimeligere løsninger Åsnes vedtok at investeringskostnader skulle innarbeides i vertskommunens budsjett under forutsetning av at vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd ble vedtatt. Det ble også vedtatt at driftkostnader skulle innarbeides i samarbeidskommunenes budsjett etter prosentvis fordeling i henhold til innbyggertall pr under forutsetning av at vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd ble vedtatt. Styringsgruppen har på bakgrunn av disse divergerende vedtak fortsatt sitt arbeid med å vurdere lokalisering, organisering og finansiering av tiltaket, og legger i denne sak fram sin innstilling. Lokalisering Styringsgruppen har underveis i prosessen og med bistand fra Arkitektlaget vurdert til sammen 11 eiendommer, hvorav 1 i Åsnes, 2 i Grue, 3 i Sør-Odal og 5 i Kongsvinger. Arkitektlaget har gjort en sammenfatning av de 4 objekt som styringsgruppen har vurdert som mest aktuelle ut fra faglige synspunkter. Styringsgruppen gir nedenfor sin vurdering og anbefaling:

2 1. prioritet Søsterhjemmet, Sør-Odal Faglig vurdering: Kommunal eiendom. Vært i bruk fram til årsskiftet til barnehage. Ligger sentralt, men allikevel beskyttet. Eiendommen er inngjerdet. Godt utgangspunkt for sikkerhetstiltak. Nærhet til lege, tannlege, fysioterapeut, helsestasjon, kantinetilbud, skoler, barnehage og butikker. Lensmannskontor i nærheten. Gode tog- og bussforbindelser til samarbeidskommunene og Oslo. Stor tomt med muligheter for adskilte uteområder for menn og kvinner. Adskilte innganger samt bo- og oppholdslokaler eksisterer, godt utgangspunkt for adskilt botilbud til menn og kvinner. God teknisk stand, forholdsvis nytt elektrisk anlegg, sprinkleranlegg, klimaanlegg og fjernvarmeanlegg. Ny heis. Brukbart tilrettelagt for funksjonshemmede. Gode muligheter for full tilpasning. Bra utnyttelse av romkapasitet til både leiligheter/hybler samt kjøkken/fellesrom. Fine muligheter for aktivitetsrom i kjeller med vinduer. Besøkshus kan evt. bygges på tomt. Kostnader: 10 % riving av eksisterende bygg, ca kr Ombygningskostnadene ca 50 % av anslåtte kostnader for nybygg, kr. 6,5 mill. Anslått verdi tomt/bygg 3 mill. Det beregnes 1 mill. i tillegg til sikkerhetsanordninger samt opparbeidelse av uteområde. Estimert totalkostnad for rehabilitering: prioritet Holt Gård, Kongsvinger Faglig vurdering: Kommunal eiendom. Må rives og bygges nytt. Bra lokalisering, forholdsvis nært sentrum, allikevel adskilt. Nær Holt HDO, kantinetilbud. Nær ungdomsskole. Bra tomt med gode muligheter for noe skjerming. Nærhet til offentlige kommunikasjoner. Kostnader: 50 % riving av eksisterende bygg, ca kr Nybygg, anslått kostnad 13 mill. Verdi tomt/bygg 2,2 mill. Det beregnes 1 mill. i tillegg til sikkerhetsanordninger samt opparbeidelse av uteområde. Estimert totalkostnad for rehabilitering: Anbefales ikke Hov gård, Kongsvinger Eksisterende krisesenter Faglig vurdering: Kommunal eiendom. Må rives og bygges nytt. Ligger isolert og utenfor tettsted langt til butikk, lege, offentlige kontorer osv. Noe bussforbindelse til Kongsvinger og Elverum/Hamar. Ellers avhengig av transport til Kvgr stasjon for videre forbindelser. Kostnader: 100 % riving av eksisterende bygg, ca kr Nybygg anslått til 13 mill. (eks tomt). Beregnes 1 mill. i tillegg til sikkerhetsanordninger samt opparbeidelse av uteområde. Landbrukseiendom. Underlagt Jordloven, fradeling krever behandling av Fylkesmannen. Estimert totalkostnad for rehabilitering: Anbefales ikke Røde Korsbygget, Kongsvinger Faglig vurdering: Privat eid eiendom innholdende 3 bygg samt en tomt uten bygg. Én bygning må rives helt. Hovedeiendommen er for liten til behovet. Vanskelig bygningsmasse, vanskelig å tilpasse til krisesenterdrift, dårlig teknisk stand. I tillegg til ombygning må nybygg reises. Eiendommen ligger svært sentralt i Kongsvinger, gangavstand til sentrum med butikker, lege, tannlege, fysioterapi, noe lengre til skole og barnehage. Kostnader: Kjøp anslått til mellom 5,5 og 6 mill. 75 % riving av eksisterende bygg, ca kr Nybygg/ombygg ca 85 % av anslåtte kostnader for nybygg, kr. 11 mill. Beregnes 1 mill. i tillegg til sikkerhetsanordninger samt opparbeidelse av uteområde. Estimert totalkostnad for rehabilitering samt kjøp av eiendom:

3 Beregnede kostnader til husleie bestående av renter/avdrag og husleie til verskommune er: Lånesum beregnet som serielån over 30 år til 4% rente = første år deretter noe synkende Husleie til Sør-Odal kommune = Til sammen Styringsgruppens anbefaling Etter en grundig faglig vurdering anbefaler styringsgruppen at Søsterhjemmet i Sør- Odal velges som lokaliseringssted for Glåmdal Krisesenter. Styringsgruppen mener at denne geografiske plassering fyller alle kravene til hensiktsmessighet, egnethet og økonomisk nøkternhet. Brukerstatistikk Fordeling av brukere på de forskjellige samarbeidskommunene har vært gjenstand for diskusjon i samarbeidskommunene i forbindelse med prosessen med tilpasning av krisesenteret til nye lovkrav. Samarbeidskommunene har en variabel bruk av krisesenteret, som også har brukere fra Rosa-prosjektet i Oslo (kvinner utsatt for trafficking). Det er også slik at den enkelte bruker selv kan velge hvilket krisesenter man ønsker å benytte, uten at dette skal refunderes fra hjemkommunen til krisesenteret. Enhver kommune er imidlertid pålagt å ha et krisesentertilbud som tilfredsstiller kravene i ny lov, og får også statstilskudd i rammeoverføringen. Statistikk for Glåmdal Krisesenter for 2009 og 2010 viser følgende kommunetilhørighet: År Eidskog Grue Kongsvinger Nord- Odal Sør- Odal Åsnes Annen kommune Ingen kommunetilhørighet År Antall overnattingsdøgn barn Antall overnattingsdøgn kvinner Antall overnattingsdøgn for barn er vesentlig lavere enn for kvinner. Kostnader forbundet med transport av barn til og fra barnehage/skole er små. Totalt budsjetterte reise- og transportutgifter for 2011 er kr , som innbefatter alle typer reise. Kommunene kan dekke noe over barnevernbudsjett. Gode retningslinjer for samarbeid mellom samarbeidskommunene i forhold til disse spørsmål vil bli utarbeidet i implementeringsfasen. I tillegg til botilbudet skal alle krisesenter ha døgn- og helårlig krisetelefon, holde åpent for dagbrukere, bistå brukere i reetableringsfasen og følge opp etter reetablering. Bruk av liggedøgn som basis for fordeling av kostnader mellom samarbeidskommunene vil derfor ikke gi en totalt rettferdig fordeling. Organisering I Beslutningsdokumentet (se vedlegg) ligger styringsgruppens utredning om organisasjonsmodell, presentert i felles sak ved tidligere behandling. Eidskog, Grue og Nord-Odal har i sine kommunestyrevedtak besluttet å velge Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd, slik som styringsgruppen anbefalte. I denne saksfremstilling legges kun vurderingene for valg av denne modell fram. Vurdering av øvrige organisasjonsformer leser dere i Beslutningsdokumentet.

4 28c. Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd Deltakerkommunene oppretter én felles folkevalgt nemnd i vertskommunen. Deltakerkommunene kan delegere myndighet til å treffe vedtak også i saker av prinsipiell betydning. Nemnda kan delegere til vertskommunens administrasjon myndighet å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Hver deltakerkommune representert med to eller flere repr. i nemnda. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet i delegerte saker. Ikke etablering av egen juridisk person. Krever forpliktende avtale mellom samarbeidskommunene også økonomisk Krever administrativ deltakelse i møter med folkevalgt nemnd for engasjement uten stemmerett Fordeler: Sikre gode praktiske løsninger uten at det lages interkommunale selskap Ansvaret for en oppgave flyttes ikke til vertskommunen, men selve utførelsen og beslutningsfullmakt delegeres Politisk engasjement i samtlige deltakerkommuner Sikrer demokratisk styring Enklere og effektivere med ett styringsorgan én folkevalgt nemnd Klarere og enklere styrings- og rapporteringslinjer enn IKS Ulemper: Administrasjonssjefen lite involvert Faglig samarbeid med aktuelle enheter kan forringes Samhandling mellom nemndas medlemmer og administrasjonen kan bli fraværende Et ekstra ledd i styrings- og rapporteringslinjen Grue kommune har god erfaring fra Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. Anbefalingen begrunnes med at styringslinjene er klare, vertskommunen er juridisk objekt, politikere i samarbeidskommunene engasjeres og virksomheten gis en administrativ og faglig tilhørighet. Samtidig vil samarbeidskommunene ha bedre premisser for styring og oppfølging av kostnader for drift. Det anbefales at kommuneadministrasjonen i hver kommune deltar med en representant i møter med folkevalgt nemnd med møte- og forslagsrett, men uten stemmerett. Kommunens representant i møter skal ivareta kommunens overordnede ansvarsrolle for krisesentervirksomheten. Styringsgruppens anbefaling Som organisasjonsmodell for Glåmdal Krisesenter velges Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd, 28c i Kommuneloven. Finansieringsmodell Alle kommuner har i følge ny krisesenterlov plikt til å ha et krisesentertilbud. Tilbudet skal være åpent hele året og hele døgnet. Det står kommunene fritt å organisere sitt tilbud. Tilbudet skal omfatte både kvinner og menn og skal være gratis.

5 Tilgang til krisesenter er et lavterskelstilbud, og den enkelte bruker kan selv ta direkte kontakt med det krisesenter hun/han ønsker. Det er ingen refusjonsordninger mellom kommunene i forhold til brukere fra andre kommuner. Det er heller ingen refusjonsordninger for de brukere som kommer fra Rosa-prosjektet i Oslo. Den enkelte kommune må altså stå for de økonomiske kostnadene som drift av et krisesenter innebærer, ikke bare for egne brukere men også for brukere fra andre kommuner som ønsker å benytte dette tilbud. Finansieringsordningene i interkommunalt samarbeid kan variere. Det kan synes lite hensiktsmessig å ha den samme finansieringsmodellen for alle samarbeidskonstellasjoner mellom kommunene. I dette tilfelle må en søke den optimale ordningen for akkurat dette virksomhetsområde. Krisesenterdriften foreslås organisert som et interkommunalt samarbeid med folkevalgt nemnd. En slik løsning forutsetter at vertskommunen har det overordnede administrative og faglige ansvaret for driften, men er også den som eier lokaler og står for låneopptakene til bygging/ombygging. Vertskommunens kostnader skal dekkes som husleiekostnader, og legges inn i budsjettet som skal fordeles på samtlige samarbeidskommuner. For at driften skal bli forutsigbar og kostnadene rettferdig fordelt, må samarbeidskommunene på forhånd være enige om finansieringsordning for virksomheten. Eidskog, Grue og Nord-Odal kommune har allerede i sine kommunestyrer besluttet at nåværende finansieringsmodell med fordeling av kostnader etter innbyggerantall opprettholdes. Åsnes kommunestyre har fattet tilsvarende vedtak under forutsetning av at Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd vedtas. Tre modeller for finansiering av interkommunal virksomhet vurderes her: Fordeling av kostnader etter innbyggerantall Vedtatt budsjett fordeles på samarbeidskommunene etter folketall. Innbyggerantall pr 3112 foregående år benyttes. Todelt fordeling av kostnader: - halvparten av vedtatt budsjett fordeles etter innbyggerantall pr 3112 foregående år som basis samt - halvparten av vedtatt budsjett omfordeles etter bruk ved gjennomgang etter årets slutt Vedtatt budsjett fordeles på samarbeidskommunene etter folketall i første omgang. Ved årets slutt omfordeles halvparten av kostnadene forholdsmessig etter bruk. Enkleste men ikke nødvendigvis riktigste fordeling etter bruk kan skje etter antall liggedøgn totalt. Kommunenes krisesenterdrift skal gi både helårs og heldøgns tilbud til brukerne, og er avhengig av stabile og forutsigbare økonomiske forhold. Det kreves god kompetanse hos de ansatte som jobber med voksne og barn i traumatiske livssituasjoner, og de ansatte jobber også i turnus. Den finansieringsordning som velges må være forpliktende for samarbeids-kommunene, forutsigbar både for den enkelte kommune, krisesenteret og brukerne. Den enkelte kommune får i sitt rammetilskudd fra staten tilskudd til drift av krisesenter med utgangspunkt i innbyggerantall. Det synes derfor også mest hensiktsmessig og riktig å ha tilsvarende fordeling av kostnader. En slik ordning er også den enkleste å administrere.

6 Styringsgruppens anbefaling En finansieringsordning beregnet ut fra innbyggerantallet legges til grunn for fordeling av kostnader mellom deltakerkommunene. Rådmannens INNSTILLING 1. Søsterhjemmet i Sør-Odal velges som lokaliseringssted for Glåmdal Krisesenter. 2. Det interkommunale samarbeidet om Glåmdal Krisesenter organiseres som Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd, Kommuneloven 28 c. 3. Kostnader til drift av Glåmdal Krisesenter fordeles etter en kombinasjonsmodell med halvparten av utgiftene etter innbyggerantall med årlig justering pr 3112 foregående år samt halvparten av utgiftene etter bruk beregnet etter antall liggedøgn. Finansieringsordningen er forpliktende for samarbeidskommunene. 4. Glåmdal Krisesenter IKS avvikles pr Fra samme tidspunkt etableres Glåmdal Krisesenter som Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd i henhold til 28 c i Kommuneloven. 5. Samarbeidsavtale samt vedtekter for Vertskommunesamarbeidet Glåmdal Krisesenter skal vedtas av samtlige kommunestyrer i samarbeidskommunene innen Vertskommuneoppgaven tilfaller Sør-Odal kommune. Kostnader til anskaffelse/istandsettelse av lokaler legges inn i vertskommunens budsjett. Husleie skal kompensere for vertskommunens kostnader. 7. Totalkostnad for rehabilitering skal ikke overstige kr Det skal nedsettes en byggeprosjektgruppe med ansvar for ansvarlig gjennomføring av rehabilitering samt ansvar for at de økonomiske rammer overholdes. 8. Driftsbudsjettet for 2012 skal ligge på samme nivå som i 2011 med tillegg for pris- og lønnsvekst som for øvrig kommunal virksomhet. Budsjett for 2012 skal i utgangspunktet ikke overstige kr Kostnadene fordeles på samarbeidskommunene som presisert i pkt Formannskap Randi Ryan fratrådte som inhabil i ht. F.l. 6, punkt e. FS-056/11 INNSTILLING: 1. Søsterhjemmet i Sør-Odal velges som lokaliseringssted for Glåmdal Krisesenter. 2. Det interkommunale samarbeidet om Glåmdal Krisesenter organiseres som Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd, Kommuneloven 28 c. 3. Kostnader til drift av Glåmdal Krisesenter fordeles etter en kombinasjonsmodell med halvparten av utgiftene etter innbyggerantall med årlig justering pr 3112 foregående år samt halvparten av utgiftene etter bruk

7 beregnet etter antall liggedøgn. Finansieringsordningen er forpliktende for samarbeidskommunene. 4. Glåmdal Krisesenter IKS avvikles pr Fra samme tidspunkt etableres Glåmdal Krisesenter som Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd i henhold til 28 c i Kommuneloven. 5. Samarbeidsavtale samt vedtekter for Vertskommunesamarbeidet Glåmdal Krisesenter skal vedtas av samtlige kommunestyrer i samarbeidskommunene innen Vertskommuneoppgaven tilfaller Sør-Odal kommune. Kostnader til anskaffelse/istandsettelse av lokaler legges inn i vertskommunens budsjett. Husleie skal kompensere for vertskommunens kostnader. 7. Totalkostnad for rehabilitering skal ikke overstige kr Det skal nedsettes en byggeprosjektgruppe med ansvar for ansvarlig gjennomføring av rehabilitering samt ansvar for at de økonomiske rammer overholdes. 8. Driftsbudsjettet for 2012 skal ligge på samme nivå som i 2011 med tillegg for pris- og lønnsvekst som for øvrig kommunal virksomhet. Budsjett for 2012 skal i utgangspunktet ikke overstige kr Kostnadene fordeles på samarbeidskommunene som presisert i pkt. 3. Innstillingen er enstemmig Kommunestyret Stig Holm, Ap foreslo: Saken utsettes. KS-060/11 VEDTAK: Saken utsettes. Vedtaket var enstemmig.