v GRUE kommune Møteinnkalling Innhold Ufvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Formannskapet Grue rådhus, formannskapssalen Torsdag Kl. 17.

Transkript

1 v GRUE kommune Møteinnkalling Ufvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Formannskapet Grue rådhus, formannskapssalen Torsdag Kl Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr. 0761t3 0771t t3 Innhold Økonomipl an 20I hønngsuttalelser Vegnavn og husnummer i Grue Detaljreguleringsplan Europris på Kirkenær, gnr 17 bnr 62 m.fl. 2. gangs behandling etter offentlig ettersyn Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdalen - lokalisering, organisering og finansiering Kirkenær, Niels F. Rolsdorph Ordfører Turid Bjerkestrand Rådmann

2 GRUE kommune Økonomiplan A kiv: Arkivsaksmappe Saksbehandler: Dato: FE Kari Gunnarsrud Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 0t0lt3 Formannskapet /t3 Formannskapet t3 030/13 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapt til å fremme slik instilling Økonomiplan tas til orientering og legges ut til offentlig høring. Behandling i FonnrnrvNsKApnr Rådmannen presenterte innledningsvis forslaget til økonomiplan. ordføreren refererte en uttalelse han i dag har mottatt fra Finnskogutvalget. Uttalelsen vedlegges høringsuttalelsene. Roman Drazkowski fremmet følgende uttalelse på vegne av Grue Arbeiderparti: "Grues befolkning reddet kommunen da Glomma truet, nå må alle involverte i driften av kommunen gå sammen om å redde kommunens økonomi. Grue Arbeiderparti vil derfor invitere til dugnad, og håper at de som har gode forslag/ innspill tar kontakt. Dette gjelder også andre politiske partier. Grue Arbeiderparti ønsker å legge noen prinsipper til grunn for dugnadsarbeidet, Â foreslå reduksjon av tjenester uten noen føringer og ideologisk tenking i bunn blir en vilkårlig øvelse. Før vi gär til nedskjæringer/endringer ønsker vi derfor å ta utgangspunkt i følgende prinsipper: L Direkte tjenesteutøvende områder skjermes så langt det er mulig: Dvs de ansatte som arbeider direkte i kontakt med brukere skal ikke rammes av nedskjæring/reduksjon. "Grasrota" er de som gir velferd til innbyggerne og gjennomfører en kommunes mandat overfor befolkningen. En kommunes fremste oppgave er å gi tjenester til innbyggerne. Fraviker vi det kommunemandatet, svikter vi hele grunntanken og forståelse for hva en kommune er og hvem den er til for

3 2. Alle må bidra til innsparing - både administrativt og politisk. (Dvs "nedskjæringer" på områder som ikke skjermes) o Politisk bidrag - ut perioden reduseres ordførerens godtgjørelse med 20%. Det medfører også reduksjon av møtegodtgjørelser og andre godtgjørelser som er knyttet opp til ordførergodtgjørelsen (en ordfører har ikke lønn, men godtgjprelse). Denne reduksjon tas opp til ny vurdering i slutten av valgperioden. o Administrativt bidrag - Toppledelse består av rådmann og en kommunalsjef (ass. rådmann), De får ansvar for å koordinere og lede hvert sitt driftsområde (L oe 2) Stab 1 og stab 2 slås sammen under én leder, dvs næring, utvikling og folkehelse går sammen med økonomi osv. Eiendom slås sammen med landbruk og teknikk under en enhetsleder. Omsorgsboligene og tilrettelagte tjenester får én enhetsleder. Barnehagene får én enhetsleder. Dette betyr innsparing på 2 kommunalsjefer, én stabsleder og 3 enhetsleder. o Fagforeningenes og ansattes bidrag er å avstå fra lønnet spisepause. Det vil også medføre like plikterfor alle ansatte uansett hvor iorganisasjonen de arbeider. 3. Arbeidet med å få på plass et godt arbeidsmiljø i alle enheter må intensiveres for bl.a å redusere sykefraværet. En person må få ansvar for å følge opp, legge til rette, være til stede og ha tett kontakt med de ansatte, spesielt i de enhetene som viser tegn til igjen å få høyt sykefravær, Noe sykefravær er på grunn av tung eller stressende jobb, noe er relatert til uhell og sykdom utenom arbeid, men noe kan ogsä knyttes opp mot arbeidsmiljøet. Dette mä det arbeides med. 4. Kommunen må samle det som kan samles og det som ikke kan samles må driftes rasjonelt eller avhendes. o F.eks salg av boligmasse. Kommunen har en for stor boligmasse. I tillegg er den ikke optimal, verken bygningsmessig eller plasseringsmessig iforhold til behov for kommunale boliger. o Omsorgsboligene i sentrum bør realiseres. Flere etterlyser det, Samtidig skal ingen omsorgsboliger legges ned før nye er på plass. o Grue kommune trenger flere sykehjemsplasser. Det bør realiseres bygging av flere sykehjemsplasser og de som bor i omsorgsboliger og har behov for sykehjemsplasser bør 1à et slikt tilbud. "

4 Roman Drazkowski fremmet følgende forslag på vegne av Grue AP Følgende tiltak foreslås strøket: Punkt 12. Punkt 13. Punkt 14. Punkt 15 Punkt 37 Punkt 38 Punkt 39 Nedleggelse Finnskogen oppvekstsenter Nedleggelse Grinder barnehage Nedleggelse fritidsklubben og mekkeklubben Redusert tilbud frukt og grøntpä skolen Nedleggelse Finnskogen oppv.senter. FDV-utg. Nedleggelse Grinder barnehage FDV-utg Betaling Gruehallen barn under 18 år Investering Gjennom administrativ organisering foreslås en etterstrebelse på en utgiftsreduksjon på 1,5-2 mill. kr. Ordførerens godtgjørelse reduseres med 20o/o. Det medfører også reduksjon av møtegodtgjørelser og andre godtgjørelser som er knyttet opp til ordførergo dtgj ørel sen. Utrede og vurdere profilen på eiendomsskatten. Gjennomgang og analyse av låneporteføijen - kommunelovens $ 50, kommunal regnskapsstandard nr. 3. Ä.se B. Lilleåsen fremmet følgende på vegne av Felleslista/SP: Følgende tiltak foreslås strøket: Punkt 14 punkt 15 Punkt 34 Punkt 39 Punkt 41 Nedleggelse fritidsklubben og mekkeklubben Redusert tilbud frukt og grøntpä skolen Reduksj on kompetanseutviklingsmidler Betaling Gruehallen bam under 18 år Glåmdal brannvesen IKS Voterinq: Rådmannens innstill punkt 1-50 ble enstemmig vedtatt med unntak av følgende punkter som ble votert enkeltvis: Punkt 12 Punkt 13 Punkt 14 Punkt 15 Punkt 34 Punkt 37 Punkt 39 Forslaget fra Roman Drazkowski ble votert mot rådmannens innstilling. Votering ga 3 mot 3 stemmer og AP's forslag falt med ordførerens dobbeltstemme. Forslaget fra Roman Drazkowski ble votert mot rådmannens innstilling. Votering ga 3 mot 3 stemmer og AP's forslag falt med ordførerens dobbeltstemme. Forslagene fra Lilleåsen og Roman Drazkowski ble enstemmig vedtatt. Forslagene fra Lilleåsen og Roman Drazkowski ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra Lilleåsen ble votert mot rådmannens innstilling. Voteringen ga 3 mot 3 stemmer og Lilleåsens forslag ble vedtatt med ordførerens dobbeltstemme. Forslaget fra Roman Drazkowski ble votert mot rådmannens innstilling. Votering ga 3 mot 3 stemmer og AP's forslag falt med ordførerens dobbeltstemme. Forslagene fra Lilleåsen og Roman Drazkowski ble enstemmig vedtatt.

5 Punkt 41 Punkt 49 Forslagene fra Lilleåsen ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling falt med 5 mot 1 stemme. Det ble videre votert over følgende nye punkter: Punkt 51 Punkt 52 Punkt 53: Punkt 54 Punkt 55 AP's forslag til reduksjon av ordførerens godtgjørelse med 2\Yoble votert med 3 mot 3 stemmer. Forslaget falt med ordførerens dobbelstemme. Lærlinger Et samordnet forslag om en årlig avsetning på kr ble enstemmig vedtatt. AP'S forslag til besparelse i forbindelse med adm. organisering 1,5-2 mill. kr ble ved votering stemt 3 mot 3 stemmer. Forslaget falt med ordførerens dobbelstemme. AP's forslag om gjennomgang og analyse av låneporteføljen ble votert med 3 mot 3 stemmer. Forslaget falt med ordførerens dobbelstemme. AP's forslag om minifriidrettsbane tas ut 2014, ble votert med 3 mot 3 stemmer. Forslaget falt med ordførerens dobbelstemme. Vedtak i: FS-070/13 Rådmannens forslag til økonomiplan vedtas med følgende endringer/og tilleggsforslag: Punkt 14 Punkt 15 Punkt 34 Punkt 39 Punkt 41 Punkt 49 Nedleggelse fritidsklubben o g mekkeklubben strykes. Redusert tilbud frukt og grøntpä skolen strykes. Reduksj on kompetanseutviklingsmidler strykes. Betaling Gruehallen barn under 18 år strykes. Glåmdal brannvesen IKS strykes. Økt eiendomsskatt strykes. Nye punkter: Punkt 52 Lærlinger årlig avsetning på kr Forslaget til økonomplan med de tilleggsforslag som er vedtatt under voteringen, legges ut på offentlig høring Saksordfører: Ordføreren Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker 5 I Finnskogutvlaget 4 U Til høringsinstansene - se adresseliste 6 I Solungen barnehage 8 I Utdanningsforbundet Tittel Møte i Finnskog utvalget Høring økonomipl an Høringsuttalelse på økonom iplan 20 I Tillegg til høringssvar Økonomiplan

6 I I I I tt.06.20t t3 Økonomiplan Grue frisklivssentralen i solør Utdanningsforbundet Finnskogen Kro og Motell Utdanningsforbundet i Gromungen Barnehage 20t4-20t7 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Merknader til økonomiplan Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundets medlemmer i Gromungen Barnehage Herav som vedlegg: Økonomiplan

7 Saksopplysninger: Krav om utarbeidelse av økonomiplan er hjemlet i kommunelovens bestemmelser i kapittel 8 og spesielt $ 44. Økonomiplanen skal omhandle de fire neste budsjettår. Økonomiplanen vedtas 1. halvår i henhold til økonomireglementet, og danner dermed grunnlaget for budsjettet det første året i økonomiplanperioden. Kommunestyret vedtar i år økonomiplanen i sitt møte Budsjettet vedtas i november. Utkastet til økonomiplan baseter seg på: o Kommuneplanenssamfunnsdel Rullert økonomiplan for perioden o Kommunens faktiske økonomiske situasjon - konsekvensjustert budsjett - jfr. også behandlingen av tertialrapport for 1. tertial o Kommuneøkonomiproposisjonen som er lagt framt o Forslag og vurderinger gitt i felles dialogmøte med kommunestyret, tillitsvalgte, brukerråd og administrativ ledelse a Vurdering: Det vises til selve økonomiplandokumentet.

8 GRUE l-rommune Vegnavn og husnummer i Grue Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-L32 081s2 Dag Haugen I L Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 0t7l13 Formannskapet 20,06.20t3 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt vedtak Vedlagte forslag til nye vegnavn og endringer i eksisterende vegnavn i Grue godkjennes Sakens dokumenter: Forskrift om adressering og skilting for Grue kommune, vedtatt i sak KS 036/10 Innkomne høringsuttalelser Liste over forslag til endringer og nye vegnavn Herav vedless: Innkomne høringsuttalel ser Liste over forslag til endringer og nye vegnavn Saksopplysninger: Grue kommunestyre vedtok på møte forskrift om adressering og skilting for Grue kommune. Av $ 1 Adressem5mdighet, framgår følgende: 1.1 Formannskapet er kommunens adressemyndighet og fastsetter navn og skrivemåte på veger og områder. 1.2 Formannskapet velger navnekomite som legger fram forslag om navn og skrivemåte. 1.3 Enhet for landbruk, næring og teknikk utfører det praktiske arbeidet og er sekretariat for navnekomiteen. For å kunne gi alle boliger, hyter, bedrifter og andre en vegadresse med husnummer, har formannskapet oppnevnt en navnekomité. Denne har bestått av

9 Ä.se Bjerke Lilleåsen, Leder Sven R Gjems Birger Nesholen Christin Ødegärden Alina Drazkowski Komiteen har gjennomgått hele kommunen, og framlagt et forslag til navn på alle veger som børha navn i henhold til forskrifter og veiledninger. Et unntak er gjort for en del spredtbygde hytter som også skal ha adresse, men disse fär vi ta når vi får oversikt over hvem som mangler. Det er avholdt folkemøter i alle grender, og det er kommet mange henvendelser til saksbehandler iløpet av den tiden dette arbeidet har pågått. Iløpet av den tiden navnekomiteens forslag lå ute til høring kom det inn i alt 19 uttalelser, og disse følger vedlagt. Etter at formannskapet har vedtatt navn på vegene, skal navnene godkjennes av navnekonsulentene hos Statens kartverk, og siden håper vi å komme i gang med skilting og tildeling av husnummer i løpet av høsten. Vurdering: Det er gjort en nøye vurdering av hvert enkelt vegnavn, både i forhold til forskrifter og veiledninger, og ikke minst er det forsøkt å foreslå navn som allerede er i bruk, eller som naturlig hører hjemme i området. Folkets røst er tatt hens m til, først gjennom folkemøter i starten på prosessen, og til slutt via høring. Alt dette har så førttil en liste med vegnavn som bygda bør kunne leve godt med.

10 v GRUE kommune Arkiv: Arkivsaksmappe Saksbehandler: Dato: GNR-17/62, FA-L72, PlanID-2O13001, GNRt3l9 Johny Solvang Detaljreguleringsplan Europris på Kirkenær, gnr 17 bnr 62 m.fl. 2. gangs behandling etter offentlig ettersyn Utvalgssaksnr. Utvale Møtedato Formannskapet Innstilling: Rådmannen Formannskapet til å fremme slik innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens egengodkjenner Grue kommunestyre "Detaljreguleringsplan Europris Kirkenær, datert med bestemmelser datert , sist revidert Sakens dokumenter: o Saksutredning med vedtak i formannskapet den , saknr o Planbeskrivelse, datert o Detaljreguleringsplan, datert 18, o Planbestemmelser, datert , sist revidert Herav som vedlegs o Planbeskrivelse, datert I8.2.20I3 o Detaljreguleringsplan, datert 18, Planbestemmelser, datert , sist revidert 2L Saksopplysninger: Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for etablering av 1 400m m2 forretningsbygg for Europris i Kirkenær sentrum. Planområdetpä2,1 daa ligger sentralt på Kirkenær, henvendt mot fu 406/Bruvegen og inntil et større felles parkeringsareal som også betjener dagligvarebutikken SPAR. Målsettingen er byggestart Planforslaget forutsetter at dagens kryssområde ved innkjøring til SPAR strammes opp og defineres tydelig mht gående og kjørende før nytl forretningsbygg for Europris kan tas i bruk. Parkering forutsettes på eksisterende parkeringsplass mellom SPAR o g planområdet. Eksisterende boli geiendom innenfor planområdet forutsettes sanert. Nødvendige avtaler er inngått og erstatningsbolig er bestilt.

11 Vurdering: Varsling av oppstart ble kunngjort i Glåmdalen , samt sendt til regionale myndigheter og berørte parter i brev datert Planen ble førstegangsbehandlet av formannskapet den , i saknr Vedtaket ble kunngjort i Glåmdalen27. mars 2013 og sendt til berørte parter i brev datert Frist for å avgi uttalelse ble satt til 10. mai2013. Oppsummering av innkomne høringsuttalelser med forslagstillers kommentar; F) lkesmannen i Hedmark. datert Positivt at det legges opp til sambruk av parkeringsareal med forretninger på naboeiendommen. Det forutsettes at det anlegges vegetasjonsskjerm som buffer og klar avgrensning til arealet avsatt til lekeplass. Det må legges til rette for god og sikker framkommelighet for gående og syklende langs Bruvegen, samt inn til forretningene fra parkeringsarealet. Det bør vurderes om det kan settes av noe areal til en liten møteplass med bord/benker som erstatning for arealet ved fu 406, samt beplantning for å dele opp det store felles parkeringsarealet. Forutsetter at utfordringer som følge av at området er et lavpunktområde blir ivaretatt i utomhusplan. Samfunnsmedisin i Solør v/kommuneoverlesen. datert Påpeker at butikken tar i bruk et område som i dag er park- og grøntområde og at det er viktig for kommunen å ha grøntområder i sentrum som innbyr til lek, aktivitet og rekreasjon. Kommuneoverlegen vil derfor anmode Europris om å være med på å utvikle nabotomten på gnr lt lbnr 36 til bruksvennlig leke- og oppholdsareal. Kommentar: Utbygger har til hensikt å opparbeide uteareal med overgangssoner mot naboeiendommer med en tiltqlende ogfunksjonell utforming som avklares i samråd med Grue kommune. Opparbeiding av uteområder og parkeringsareal, inkl. beplantning og overvannshåndtering, skal skje i henhold t l utomhusplan godkjent av kommunen (ifr planbestemmelsene S2 1). Hedmark datert Vurderer at tiltaket medfører generelt en bedre oversiktlighet og trafikksikkerhet for området. Det anbefales at det gjøres en vurdering av om det bør utarbeides egen bestemmelse i forhold til etablering av vegetasjonsskjerm/beplantet belte mot boliger for å konkretisere dette. Anbefaler at kulturminnelovens $8 annet ledd innarbeides i planbestemmelsene. Kommentar: Planbestemmelsene $2.1 hjemler krav til utomhusplan hvor beplantning og vegetasjonsbruk skal dokumenteres. Utomhusplanen skal vrnre godkjent av Grue kommune før igangsettingstillatelse kan gis. Dette vurderes å gi kommunen tilstrekkelig sikring og styring av hensiktsmessig vegetasjonsbruk som skjerming mot omgivelsene. I samsvar medfylkeskommunens anbefaling er Kulturminnelovens $8, annet ledd er gitt dobbel hjemmel ved ny planbestemmelse $2.6. Reviderte planbestemmelser er datert Statens vesvesen, datert Ingen merknader til planforslaget slik det nå er framlagt.

12 Rådet for likestilling av funksjonshemmede Rådet har ingen innvendinger til reguleringsplanen, men ønsker å delta i utformingen av bygget.

13 GRUE kommune Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-H Erik Otterdahl Møller Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdalen - lokalisering, organisering og finansiering Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår Formannskapet til å fremme slik innstilling Glåmdal Krisesenter organiseres som et interkommunalt samarbeid. Som organisasjonsmodell velges vertskommunesamarbeid etter kommunelovens $ 28-1b. Samarbeidsavtale samt vedtekter for vertskommunesamarbeidet Glåmdal krisesenter skal vedtas av samtlige kommunestyrer i samarbeidskommunene innen Glåmdal krisesenter IKS avvikles pr Fra samme tidspunkt etableres Glåmdal krisesenter som vertskommunesamarbeid. Arbeidstakerne blir ansatt i Kongsvinger kommune fra 0I.0I.2014 med rettigheter og plikter som øvrig ansatte i kommunen. Dette gjelder arbeidstakere som er i arbeidsforhold pr. 3 Ll2.l3. Glåmdal krisesenter blir fortsatt lokalisert til Hov gård, og vertskommuneoppgaven tilfaller Kongsvinger kommune. Nåværende finansieringsmodell opprettholdes. Beregning av kostnadsdeling mellom samarbeidskommunene gjøres med utgangspunkt i innbyggerantall pr foregående år. Kostnader til oppgradering av dagens lokaler samt påbygg legges inn i vertskommunens budsjett. Husleie skal kompensere for vertskommunens kostnader. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker 1 I Det Kongelige Barne og Likestillingsdepartement 2T 3I likestillings- og inkluderingsdep artement Det kongelige barne likestillings- og inkluderingsdep artem ent Det kongelige Barne- Tittel Rundbrev til kommunene - orientering om lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) Presiseringer kn tet til Lov av 19. juni 2009 nr. 44: Lov om kommunale krisesentertilbod (krises enterlova) Implementering av krisesenterlova - oppfølging av regionsamlingene

14 v som vedl Årsmelding 2012 for Glåmdal krisesenter IKS Saksopplysninger Det har tatt tid å behandle denne saken. I 2010 ble det etablert et prosjekt med mandat å utrede en tilpasning av driften til nye lovkrav om å gi tilbud til både kvinner og menn. Saken var til behandling i de samarbeidende kommuner innen februar Det ble ikke enighet om en løsning. Senere samme år vedtok Sør-Odal at de ikke ønsket å være vertskommune. I mai 2012 f/'<k Kongsvinger kommune en henvendelse fra representantskapet i krisesenteret med ønske om at kommunen stilte som vertskommune. Det ble fremmet en sak for formannskapet i Kongsvinger kommune den 1l Rådmannen ble da bedt om å utrede saken videre. Utredningen er gjennomført og de samarbeidende kommunene har deltatt imøter underveis i prosessen, i tillegg har daglig leder av krisesenteret bistått med informasjon og innspill til deler av utredningen. Historikk: Bakgrunn Prosjekt "Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdalen til nye lovkrav fra2070" startet2. september 2010 og ble avsluttet 31. oktober Prosjekteier var de berørte kommunene, prosjektansvarlig ordfører i Grue Herdis Bragelien og med prosjektleder Karin Trosdahl. Styringsgruppa, sammensatt av fagpersonell i fra alle de deltagende kommunene, gai rapporten fl ere anbefalinger. Sak om "Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdalen til nye lovkrav fra 2010" med styringsgruppens innstilling ble behandlet av kommunestyrene i de samarbeidende kommunene november/desember 2010 og januar/februar 20II. Styrings gruppens innstilling : 1. Glåmdal Krisesenter organiseres som et interkommunalt samarbeid. 2. Som organisasjonsmodell velges Vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd, $ 28c i Kommuneloven. 3. Glåmdal Krisesenter IKS avvikles pr Fra samme tidspunkt etableres Glåmdal Interkommunale Krisesenter som Vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd. 4. Nåværende finansieringsmodell opprettholdes. Beregning av kostnadsdeling mellom samarbeids-kommunene gj øres med utgangspunkt i innbyggerantall. 5. Nye lokaler for krisesenterdrift skal innholde tilbud til menn. 6. Kostnader til anskaffelse av lokaler legges inn i verskommunens investeringsbudsjett. Husleie skal kompensere for lånekostnader. 7. Driftskostnader beregnet i beslutningsdokumentet legges inn i den enkelte samarbeidskommunes budsjett og økonomiplan fordelt etter innbyggerantall pr Geografisk plassering velges ut fra hensiktsmessighet, egnethet og økonomisk nøkternhet. 9. Vertskommuneoppgaven tilfaller den kommune hvor nytt senter etableres. 10. Samlet utviklingsplan for krisesentertilbudet i de 6 kommunene danner grunnlag for det videre arbeidet med planlegging og gjennomfønng. Resultatet av behandlingen i kommunestyrene var følgende:

15 Eidskog, Grue og Nord-Odal vedtok styringsgruppens innstilling Kongsvinger vedtok at investerings- og driftskostnader skulle tas opp til ny vurdering, at man utredet mulighetenfor alternativ plassering qv menn samt at dagens ordning skulle videreføres inntil noe annet var vedtatt Sør-Odal vedtok at man skulle be om ny vurdering til alternative rimeligere løsninger Åsnes vedtok at investeringskostnader skulle innarbeides i vertskommunens budsjett under forutsetning av at vertskommunesamarbeid medfelles þlkevalgt nemnd ble vedtatt. Det ble også vedtatt at driftkostnader skulle innarbeides i samarbeidskommunenes budsjett etter prosentvisþrdeling i henhold til innbyggertall pr underforutsetning av at vertskommunesamarbeid med felles þlkevalgt nemnd ble vedtatt. Vurdering Lokalisering. Dagens lokaler på Hov gård i Kongsvinger ble av styringsgruppen ikke anbefalt til videre drift. Lokalene ligger noe isolert, og det er ikke mulig å tilrettelegge bygget for funksjonshemmede eller for å ta i mot brukergruppen menn. Det er likevel å anbefale at krisesenteret fortsatt blir liggende i dagens lokaler. Dette begrunnes med at det er den klart rimeligste løsningen for kommunene. Eventuelle søkere som senteret ikke er egnet for å ta i mot på grunn av bygningsmessige begrensninger, kan henvises til andre krisesentre i østlandsområdet. Bl.a. Hønefoss kommune har et tilrettelagt krisesenter som selger plasser ved behov. Organisasjonsmodell Som ny organisasjonsmodell for Glåmdal Krisesenter IKS anbefaler styringsgruppen vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd, $ 28c i Kommuneloven. Følges anbefalingen ovenfor til lokalisering, vil Kongsvinger kommune bli vertskommune for Glåmdal Krisesenter. Anbefalingen til styringsgruppen begrunnes med at styringslinjene er klare, vertskommunen er et juridisk objekt, politikere i samarbeidskommunene engasjeres og virksomheten gis en administrativ og faglig tilhørighet. Samtidig vil samarbeidskommunene ha bedre premisser for styring og oppfølging av kostnader for drift. Det anbefales at kommuneadministrasjonen i hver kommune deltar med en representant i møter med folkevalgt nemnd med møte- og forslagsrett, men uten stemmerett. Kommunens representant i møter skal ivareta kommunens overordnede ansvarsrolle for krisesentervirksomheten. Finansieringsmodell Alle kommuner har i følge ny krisesenterlov plikt til å ha et krisesentertilbud. Tilbudet skal være åpent hele året og hele døgnet. Det står kommunene fritt å organisere sitt tilbud. Tilbudet skal omfatte både kvinner og menn og skal være gratis. Eidskog, Grue og Nord-Odal kommune har allerede i sine kommunestyrer besluttet at nåværendefinansieringsmodell medþrdeling av kostnader etter innbyggerantall opprettholdes. Åsnes kommunestyre har fattet tilsvarende vedtak under forutsetning av at Vertskommunes amqrbeid med felles folkevalgt nemnd vedtqs. Tre modeller for finansiering av interkommunal virksomhet er vurdert:

16 t Fordeling av kostnader etter innbyggerantall Vedtatt budsjett fordeles på samarbeidskommunene etter folketall. Innbyggerantall pr 3II2 foregående år benyttes. Todelt fordeling av kostnader: - halvparten av vedtatt budsjett fordeles etter innbyggerantall pr 3II2 foregående år som basis samt - halvparten av vedtatt budsjett omfordeles etter bruk ved gjennomgang etter årets slutt. Vedtatt budsjett fordeles på samarbeidskommunene etter folketall i første omgang. Ved årets slutt omfordeles halvparten av kostnadene forholdsmessig etter bruk. Fordeling etter antall liggedøgn totalt. Den finansieringsordning som velges må være forutsigbar både for den enkelte kommune, krisesenteret og brukerne. Den enkelte kommune får i sitt rammetilskudd fra staten tilskudd til drift av krisesenter med utgangspunkt i innbyggerantall. Det synes derfor også mest hensiktsmessig, og riktig, å ha tilsvarende fordeling av kostnader. En slik ordning er også den enkleste å administrere i tillegg til at den gir en forutsigbarhet for ansatte og den totale driften av senteret. Styringsgruppen anbefalte derfor at kostnadene fordeles etter innbyggertall. Innbyggerantall pr 3112 foregående år benyttes. Oppdatert statistikk for bruken av krisesenteret i vil bli ettersendt så snart den foreligger fra daglig leder. Innstilling: 1. Glåmdal Krisesenter organiseres som et interkommunalt samarbeid. 2. Som organisasjonsmodell velges vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd, $ 28c i Kommuneloven. 3. Glåmdal Krisesenter IKS awikles pr Fra samme tidspunkt etableres Glåmdal Krisesenter som vertskommunesamarb eid med folkeval gt nemnd. 4. Glåmdal Krisesenter blir fortsatt lokalisert til Hov gård, og vertskommuneoppgaven tilfaller Kongsvinger kommune. 5. Nåværende finansieringsmodell opprettholdes. Beregning avkostnadsdelingmellom samarbeidskommunene gjøres med utgangspunkt i innbyggerantall pr foregående år. 6. plassering av Glåmdal Krisesenter internt i Kongsvinger kommunes organisasjon vil bli vurdert gjennom prosjekt Omstilling Arbeidstakerne blir ansatt i Kongsvinger kommune fra med samme rettigheter og plikter som øvrige ansatte i kommunen. Dette gjelder arbeidstakere som er i arbeidsforhold pr I Formannskap Odd Hennig Dypvig, H, foreslo: Saken utsettes. Til neste gangs behandling bes rådmannen utvide utredningen med en vurdering av a) Om Kongsvinger(og regionen) kanlbør slutte seg til et større interkommunalt samarbeid (for eksempel Romerike eller Hedemarken), enten for hele senteret eller for tilbudet til menn. -en vurdering av om 28 lb) eller 1c) er mest velegnet som organisasjonsform, samt hvilke synspunkter samarbeidskommunene har på dette.

17 b) Hvordan personalressursene best kan samordnes med andre tjenester med døgnberedskap. FS-048/12 Vedtak: Saken utsettes. Til neste gangs behandling bes rådmannen utvide utredningen med en vurdering av b) Om Kongsvinger(og regionen) kanlbør slutte seg til et større interkommunalt samarbeid (for eksempel Romerike eller Hedemarken), enten for hele senteret eller for tilbudet til menn -en vurdering av om 28 lb) eller 1c) er mest velegnet som organisasjonsform, samt hvilke synspunkter samarbeidskommunene har på dette. b) Hvordan personalressursene best kan samordnes med andre tjenester med døgnberedskap. Vedtaket var enstemmig. Tilleggsvurdering, jfr. vedtak FS i Kongsvinger Den besluttet representantskapet i Glåmdal krisesenter IKS å rette en henvendelse til Kongsvinger kommune om å være vertskommune for drift av Glåmdal krisesenter. Kongsvinger kommune utredet saken og inviterte samarbeidskommunene til møter underveis i prosessen (oktober 2012 og februar 2013). Det har blitt vektlagt ä gi og få informasjon fra daglig leder av Krisesenteret. Det har tatt tid å enes om denne saken og en av grunnene kan væte at det har vært usikkerhet om det kan la seg gøre ävidereføre driften i eksisterende lokaler. Vurdering av om Kongsvinger kommune bør slutte seg til et større interkommunalt samarbeid. Formannskapet i Kongsvinger ønsket å få vurdert muligheten for om Kongsvinger og regionen kanhør slutte seg til et større interkommunalt samarbeid og foreslo Romerike eller Hedemarken. De to foreslåtte samarbeidspartene er kontaktet og svarene er gjengitt nedenfor. Romerike krisesenter IKS er et interkommunalt samarbeid mellom 14 kommuner. Følgende svar ble gitt på henvendelse om samarbeid: " I løpet av 20I 2 har vi kommet langt i prosessen med planlegging av bygging krisesenterets nye lokaler, kontrakten ble signert denne måneden. Ved planlegging av de nye lokalene er det tatt hensyn til befolkningstall på Romerike pr i dag samtþrventet befolkningsvelæt. Lokalene er med andre ord ikke dimensjonert med tanke på et samarbeid om krisesentertilbud slik Kongsvinger kommune har henvendt seg til oss angående. Vi må derþr avslåþrespørselen om et slikt samarbeid. I henvendelsenfra Kongsvinger var det videre enþrespørsel om et samarbeid om kun tilbud til voldsutsatte menn. Pga utfurmingen av dagens tilbud til menn ved vårt krisesenter, så har ikke Romerike krisesenter IKS gån Qdelig ut til innbyggerne i kommunene våre om at vi også har et krisesentertilbud til menn. Vi er derþr ikke godt nok kjent med hvor stort dette behovet er,

18 men vi har til tross þr det hatt flere menn boende hos oss i løpet av 20I2. I de nye lokalene som plctnlegges, er det lagt til retteþr en egen avdelingþr menn. På bakgrunn av overnevnte ser ikke vi noen mulighet pr d.d. til å inngå et samarbeid om krisesentertilbudfor menn. " Hamarregionen har et interkommunalt samarbeid mellom 9 kommuner. Følgende svar ble gittt på vår henvendelse om samarbeid: "Nå har vi qvviklet styremøte og tatt opp deres forespørsel. Vi er nå inne i en omorganiseringsprosess fra stiftelse til annen organisasjonsform sammen med våre 9 samqrbeidskommuner. Det er derþr vanskeligfor oss å gå inn i en eventuell ny samarbeidsavtale ". Fordelen med å videreføre Glåmdal krisesenter er at tilbudet gis i rimelig avstand til de det er ment for, Ä ha et tilbud i nærmiljøet kan gi kortere avstand til arbeidsplassen og det er større mulighet for barn/ungdom å fortsette i barnehage/skole på hjemstedet og å holde kontakt med venner og familie i nærmiljøet. Videre er det enklere äfølge opp i reetableringsfasen. Dersom tilbudet etableres i lang avstand fra de det er ment for, er det sanssmlig at noen ikke vil ha de nødvendige ressurser til å forflytte seg til senteret. Rådmannen i Kongsvinger mener det er mest hensiktsmessig å videreføre eksisterende samarbeid om drift av Glåmdal Krisesenter. Vurdering av vertskommunesamarbeid som organisasjonsform. Rådmannen bes om å vurdere om kommunelovens $ 28 1b) eller 1c) er mest velegnet som organisasjonsform, samt hvilke synspunkter samarbeidskommunene har på dette. $ 28a. Vertskommunesamarbeid En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver til en vertskommune. $ 28b. Administrativt vertskommunesamarbeid Kommunestyrene vedtar en avtale om samarbeid innenfor et kommunalt ansvarsområde:. Administrativ overføring av kompetanse til vertskommuneadministrasjonen. Kommunestyret gir instruks til egen adm.sjef om delegasjon til adm.sjefen i vertskommunen. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet. Ikke etablering av egenjuridisk person. Ikke delegerte saker av prinsipiell betydning til vertskommunen. Ktever forpliktende avtale mellom samarbeidskommunene - også økonomisk. Forutsetter godtilbakerapporteringtil samarbeidskommunene Fordeler. Sikre gode praktiske løsninger uten at det lages interkommunale selskap. Ansvaret for en oppgave flyttes ikke til vertskommunen, men selve utførelsen og beslutningsfu llmakt delegeres. Klare og enkle styrings- og rapporteringslinjer. Rutiner for informasjon og tilbakemelding må etableres og legger fønnger for økt samarbeid mellom kommuner. Forankring hos administrasjonssjefen. Faglig forankring i vertskommunen. Ingen kostnader til styre

19 Ulemper. Kan føre tjl lavt politisk engasjement og interesse fra samarbeidskommunene Det må opprettes en skriftlig samarbeidsavtale for vertskommunesamarbeid, jf. kommuneloven $ 28-Ie. Avtalen skal inneholde bestemmelser om: a) angivelse av deltakerne og hvilken av disse som ei vertskommunen b) hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som legges til vertskommunen c) tidspunkt for overføring av oppgavff og avgjørelsesmyndighet d) underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen e) det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommer og vertskommunen Ð nærrnere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet g) annet som etter lov krever avtale $ 28c. Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd Deltakerkommunene oppretter én felles folkevalgt nemnd i vertskommunen'. Deltakerkommunene kan delegere myndighet til å treffe vedtak også i saker av prinsipiell betydning.. Nemnda Lan delegere til vertskommunens administrasjon myndighet å treffe vedtak i enkeltsaker eller tlper av saker som ikke er av prinsipiell betydning.. Hver deltakerkommune representert med to eller flere repr. i nemnda.. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet i delegerte saker.. Ikke etablering av egetjuridisk selskap. Krever forpliktende avtale mellom samarbeidskommunene - også økonomisk. Krever administrativ deltakels e i møter med folkevalgt nemnd for engasjement - uten stemmerett. Hver deltakerkommune velger flere(minst 2) representanter i nemnda som selv velger leder og nestleder blant sine medlemmer Fordeler a Sikre gode praktiske løsninger uten at det etableres interkommunale selskap Ansvaret for en oppgave flyttes ikke til vertskommunen, men selve utførelsen og b eslutningsfu llmakt delegeres O Politisk engasj ement i samtlige deltakerkommuner a Sikrer demokratisk styring a Enklere og effektivere med ett styringsorgan - én folkevalgt nemnd a Klarere og enklere styrings- og rapporteringslinjer enn IKS Ulemper. Administrasjonssjefen lite involvert. Et ekstra ledd i styrings- og rapporteringslinjen. Fordyrende. Den felles nemnda har ingen juridisk person, men inngår i vertskommunens organlsasjon. Politisk administrert med minimum 12 personer (dersom seks kommuner fortsetter samarbeidet) til et team med 10 fast ansatte En krisesenterløsning er en lovpålagt oppgave som alle kommuner må tilby sine innbyggere.

20 Kommuneloven gir kommunen relativt stor frihet til å organisere oppgaveløsningen slik den vil. I praksis betyr dette at kommunene selv må finne den organisasjonsform de anser som mest hensiktsmessig for å løse oppgaven, men innen for de rammer som gis av generelle lover om organisasjonsformer og av ulike særlover. I vurdering av hvordan en slik deneste kan organiseres, vil et punkt være om det er behov som tilsier at det bør være et eget styre/nemnd som fatter alle beslutninger vedrørende den tjenesten som skal leveres. Hvis det opprettes et eget styre/nemnd, vil dette medføre en ekstra ressursbruk til administrative oppgaver, da alle saker som vedrører tjenestetilbudet skal være forelagt dette organet. Krisesentertilbudet vil være et forholdsvis lite tiltak med 10 ansatte, og en nemnd på minimum 12 medlemmer framstår som noe stort. Dersom det velges vertskommunesamarbeid uten nemnd må samarbeidskommunene enes om et forpliktende samarbeid for oppfølging og informasjon som nedfelles i en avtale. Samarbeidskommunene kan sikre seg styring i forhold til prinsipielle endringer ved å beskrive avgrensning om myndighet og oppgaver som gis til vertskommunen i denne avtale. Den bør også inneholde hvordan og når verlskommunen skal rapportere til deltakerkommunene om tjenesten. Samarbeidskommunenes synspunkter I protokoll framøte i representantskapet I3 ble det vedtatt: "Glåmdal krisesenter IKS er i henhold til selskapsavtalenþrtsatt organisert som en IKS inntil avtalen sies opp. Det ble i 2012 gjort likegyldige vedtak i alle eierkommuner om å etablere et krisesenter i Sør-Odal kommune, etter kommunelovens $28-Ic. Dette blefrafalt, og representantskapet ber nå Kongsvinger kommune om å bli vertskommune for Glåmdal krisesenter, etter kommunelovens $28-lc; Vertskommunesamarbeidet medfelles folkevalgt nemnd, organisert som en egen separat enhet. " Representantskapet ber om at alle kommuner behandler detteþr den Kongsvinger kommune er vertskommune for drift av interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgnsopphold og Glåmdal interkommunale legevakt, begge er organisert uten nemnd. Rådmannen i Kongsvinger mener det er hensiktsmessig at Kongsvinger er vertskommune for drift av krisesenteret og at det velges en modell uten nemnd, etter kommunelovens $ 28-1b. Det skal opprettes en skriftlig samarbeidsavtale for vertskommunesamarbeidet etter kommunelovenes $ 28-1e. Vurdering av hvordan pesonalressursene best kan samordnes med andre tjenester med døgnberedskap? Å. samordne bemanning i interregionale enheter med tjenestetilbudet i en av kommunene kan være uheldig. Det vil antagelig være utfordrende å finne en fordelingsnøkkel for drift som alle kommunene kan akseptere. Rådmannen har vurdert bestillingen fra formannskapet slik at det bør vurderes om det er muligheter for å effektivisere bemanningen. Det er sett på bemanningsnonnen i den eksiterende drift opp mot antall liggedøgn for å vurdere om det er mulig å redusere utgiftene. Krisesenteret er et lavterskeltilbud. Det gis et døgnåpent botilbud for kvinner, menn, ungdommer og barn. Tilbudet til menn åpnet april2013. Botilbudet er akutt og midlertidig. Det legges til rette for individuelle samtaler, enten akutte eller planlagte med målsetting og handlingsplaner. Det er ikke nødvendig å bo ved krisesenteret for å få tilbud om samtaler. Reetablering av brukere er en viktig del av arbeidet. Brukerne får hjelp til kartlegging av rettigheter og krav, det opprettes kontakt med andre hjelpeinstanser som for eksempel advokat og NAV. Personalet tilbyr samtaler med barn tilknyttet senteret og oppmuntrer og legger til

21 rette for aktivitet. Samarbeid med andre instanser og faggrupper er viktig, for eksempel barneverndenestene og politi. Det har tatt tid å bygge opp krisesenterne slik de fremstår i dag. Det er en høy terskel for mange å innrømme og videreformidle at de er blitt utsatt for vold og trenger bistand. Det antas at terskelen for menn til å ta kontakt med et krisesenter ligger høyere enn for kvinner. Det forventes at det kan ta noe tid før pâgangen til krisesenteret fra menn vil øke. Dagens bemanning er 8,97 årsverk inklusive daglig leder i 100 % stilling (for detaljert informasjon, se.ä.rsmelding 2012). Bemanningen er fordelt slik at det er vaktberedskap hele døgnet hele året. Nattevaktene er delvis aktive. Med dagens bemanning er det to personer på vakt på enkelte dager eller kvelder, i tillegg til daglig leder. Tabellen nedenfor viser bemanning i årsverk, kapasitet i liggedøgn og antall liggedøgn i Glåmdal krisesenter IKS Stiftelsen Hamar krisesenter for Navn Kapasitet Hamar Krisesenter Glåmdal Krisesenter Bemanning (årsverk) liggedøgn Antall liggedøgn Kvinner oq barn Antall dagbrukere Oppfølg.- samtaler Krisetelefoner I ,r 8,97 r82s Antall brukere pr dag Antall liggedøgn totalt for 2012 ved Glåmdal krisesenter var 1522 fordelt pâ 45 kvinner og 42 barn. Dette gir et gjennomsnitt på fire brukere pr døgn. Krisesenteret skal være tilgjengelig hele døgnet og det legger føringer for en minstesats for bemanning. Detbør være en person i aktiv tjeneste hele døgnet. Det bør være rom for å kunne utvide nattevaktene til aktiv tjeneste og derfor kan det være hensiktsmessig å ha en disponibel vikarressurs. Det bør beregnes et budsjett med mulighet for å etablere en kompetanseplan som sikrer tjenester av god kvalitet. Leder ved krisesenteret skal ha en utadrettet rolle. Det vil være behov for avsatt tid til dette. Det foreslås en løsning med 40 o/o administrasjon og ledelse og 60 % brukerrettet arbeidstid. Glåmdal krisesenter plasseres organisatorisk i sektor for helse og omsorg. Rådmannen i Kongsvinger mener at det er mulig å effektivisere driften og ha en bemanningsnoffn med en fagutdannet person i aktiv tjeneste hele døgnet, i tillegg bør det være to dager pr uke fristilt til administrasjon og ledelse. Lokaler og kapasitet Krisesentertilbudet er lokalisert på Hov gård i Kongsvinger kommune og eies av kommunen. Utearealet er landlig, skjermet og oversiktlig med inngjerdet lekeplass for barn. Huset er innredet med vekt på å skape en hjemlig atmosfære som inngir trygghet. Beliggenhet er ca. 3km fra Kongsvinger stasjon. Bygget er fra ca og i 2 etasjer fordelt pä ca250 kvadratmeter. Det er fire rom for kvinner og deres barn. Det er gjort endringer i bruk av bygget slik at det fra april 2013 er et rom til menn og deres barn. Dagens bygg er ikke universelt utformet. Tabellen nedenfor viser belegg på Glåmdal krisesenter for ärene , tallene inkluderer ikke dagbrukere:

22 tu Antall kvinner Antall barn Overnattingsdøgn kvinner Overnattingsdøgn barn Overnattingsdøgn totalt Antall kvinner pr døgn i gjennomsnitt Antall kvinner og barn pr døgn i giennomsnitt ,6 4,2 20r ,7 ) ,1 4, I r206 2,8 Ved Glåmdal krisesenter var det i tillegg 48 dagbesøk fordelt pä 17 kvinner og 899 krisetelefoner. Fem rom gir en overnattingskapasiteten på 1825 døgn i året. Tabellen over viser at det er mulig å kunne ta i mot flere. I 2072 var kapasiteten maksimalt unyttet i månedene februar, mars, mai og juli. I prosessen ble 8 ulike alternativer vurdert.. Hov (nåværende plassering) med påbygg Følgende alternativer ble vurdert, men ikke funnet egnet: o Lunden barnehage; sentral plassering. Nybygg ved Lunden barnehage eller Hov o Kongsvingerstatligeflyktningemottak o Telenorbyg5et i Sofiesgate. Enebolig i Maudsveg o Tajevegen 2. Nybygg på Gaukåsmyra på Rasta o Heberheimen; kun tilbud for menn og personer med funksjonshemming Vurdering Hov Samarbeidskommunene nytter i gjennomsnitt tre rom til tre kvinner og deres barn. Dersom det beregnes at det pr i dag er tilstrekkelig med tilbud til en mann med barn, gir det et rombehov på fire; tre kvinner og en mann. Det må være et familierom med plass til fem personer tilpasset både kvinner og menn. Det må legges til rette for at det samtidig kan være behov for rom til en funksjonshemmet kvinne og en mann. Dette er ikke mulig å tilrettelegge for i eksisterende bygg og det vil derfor være nødvendig med et påbygg. Et påbygg må gi muligheter for fleksibel bruk slik at dersom det er en funksjonshemmet mann som trenger tilbudet, kan man også ta imot en funksjonsfüsk mann. Rommene i påbygget bør være slik at beboerne kan være adskilt fra de andre. Det er ikke hensiktsmessig å lage adskilte lekeplasser. Det er ønskelig at barna skal kunne leke sammen. Kongsvinger kommunale eiendomsenhet gjennomførte en befaring ved krisesenteret i oktober 2012, og det er gjort kostnadsoverslag for oppgradering av bygget og for tilknyttet nybygg. Befaringen konkluderte med at eksisterende bygg jevnt over har brukbar standard, men at det er nødvendig med oppgradering. Det er gjort et grovt kostnadsoverslag for en oppgradering av eksisterende bygg og påbygg pâ, ca 4 mill. Da er det beregnet et på bygg på ca 100 kvadratmeter. Fordelene ved denne løsningen er at kostnadene kan fordeles ved å gjennomføre dette i to byggetrinn. Trinn en er påbygg med universell utforming og trinn to er oppgradering av eksisterende bygg. Dette vil medføre en årlig driftsøkning og kostnadene bør fordeles på respektive kommuner etter innbyggertall.

23 Et påbygg vil gi kommunene en mulighet til utvidelse av tilbudet med en totalkapasitet på 7 rom fordelt til kvinner og menn. Dagens drift av krisesenteret er et godt oppbygd tilbud som bør videreføres. Rådmannen i Kongsvinger mener det er viktig å videreføre det regionale samarbeidet om drift av Glåmdal krisesenter ved Hov og at det planlegges for et påbygg med universell utforming. De årlige kostnadene fordeles etter innbyggertall fra foregående år. Vurdering: Rådmannen ser på det som viktig at det nå kommer fram til en endelig avklaring rundt krisesenterdriften i regionen og at kommunene ivaretar lovens krav.