Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Lokalstyret Tidspunkt: , kl 19:00 Sted: Næringsbygget, møterom Newtontoppen, 3. etg. Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Longyearbyen, Arild Olsen leder 1

2 Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 16/95 Godkjenning av protokoll fra møte PS 16/96 Referatsaker PS 16/97 Møtekalender 2017 PS 16/98 Suppleringsvalg og valg av nye styremedlemmer i Svalbardposten AS PS 16/99 Søknad om endring av skjenkebevilling - Svalbard bryggeri PS 16/100 Kontrollutvalgssak 14/16 - Forvaltningsrevisjonsrapport Kvalitet i grunnskolen PS 16/101 Plan for forvaltningsrevisjon i Longyearbyen lokalstyre PS 16/102 Budsjettkorrigeringer 2016 PS 16/103 Handlingsprogram og økonomiplan , budsjett 2017 PS 16/104 Faktura- og gebyrsatser 2017 PS 16/105 Endring av delegasjonsreglementet til Longyearbyen lokalstyre - Orienteringer ved lokalstyreleder og administrasjonssjef 2

3 PS 16/95 Godkjenning av protokoll fra møte PS 16/96 Referatsaker RS 16/38 Protokoll fra møte i TU RS 16/39 Protokoll fra møte i AU RS 16/40 Skredulykken i Longyearbyen 19 desember orientering om avgjørelse i klagesak - oversendelse av sak til Spesialenheten for politisaker RS 16/41 Statsbudsjettet satsingsforslag fra Longyearbyen lokalstyre RS 16/42 Ny Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann for Longyearbyen lokalstyre, Svalbard 3

4 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ Joakim Damkås Møtekalender 2017 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 16/ Lokalstyret 16/ Administrasjonsutvalgets behandling Etter omforent forslag ble TU, OKU og AU-møter flyttet til tirsdager. TU starter kl , OKU starter kl og AU starter kl Møtekalender 2017 ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets innstilling For 2017 fastsettes følgende møtedatoer TU/OKU/AU Lokalstyret 1. halvår 23. januar 31. januar 13. februar 28. februar (Innhold strat.konf., info regnskap) 6. mars 14. mars 27. mars 25. april (Søknad om statstilskudd) 23. mai (Regnskap og årsberetning) 29. mai (Regnskap og årsberetning) 20. juni (Økonomirapportering) juni (Strategikonferanse) 26. juni (Økonomirapportering) 2. halvår 29. august (Strat.konf.oppsummering, føringer budsjett) 11. september 26. september*(innspill til polaravd. budsjett) 10. oktober (Økonomirapportering) 23 oktober (Økonomirapportering) 31. oktober* (Arbeidsmøte budsjett) 13. november 7. november (Arbeidsmøte budsjett) 21. november (Budsjett) 11. desember (Budsjett) *= ikke TU/ OKU møte denne dagen. Teknisk utvalg og oppvekst- og kulturutvalget har møte samme dag som AU. TU starter kl , OKU starter kl og AU starter kl Lokalstyrets møter starter kl

5 2016/ Side 2 av 3 Anbefaling: For 2017 fastsettes følgende møtedatoer TU/OKU/AU Lokalstyret 1. halvår 23. januar 30. januar 13. februar 27. februar (Innhold strat.konf., info regnskap) 6. mars 13. mars 27. mars 24. april (Søknad om statstilskudd) 22. mai (Regnskap og årsberetning) 29. mai (Regnskap og årsberetning) 19. juni (Økonomirapportering) juni (Strategikonferanse) 26. juni (Økonomirapportering) 2. halvår 28. august (Strat.konf.oppsummering, føringer budsjett) 11. september 25. september*(innspill til polaravd. budsjett) 9. oktober (Økonomirapportering) 23 oktober (Økonomirapportering) 30. oktober* (Arbeidsmøte budsjett) 13. november 6. november (Arbeidsmøte budsjett) 20. november (Budsjett) 11. desember (Budsjett) *= ikke TU/ OKU møte denne dagen. Teknisk utvalg og oppvekst- og kulturutvalget har møte samme dag som AU. TU starter kl , OKU starter kl og AU starter kl Lokalstyrets møter starter kl Alternativ anbefaling: AU Lokalstyret 1. halvår 23. januar 30. januar 13. februar 27. februar (Innhold strat.konf., info regnskap) 6. mars 13. mars 27. mars 24. april (Søknad om statstilskudd) 22. mai (Regnskap og årsberetning) 29. mai (Regnskap og årsberetning) 19. juni (Økonomirapportering) juni (Strategikonferanse) 26. juni ((Økonomirapportering) TU/OKU 6. februar 20. mars 10. april 8. mai 12. juni 2. halvår 5

6 2016/ Side 3 av 3 AU LS 28. august 11. september 25. september 9. oktober (Økonomirapportering) 23 oktober (Økonomirapportering) 30. oktober (Arbeidsmøte budsjett) 13. november 6. november (Arbeidsmøte budsjett) 20. november (Budsjett) 11. desember (Budsjett) TU/OKU 21. august 2. oktober 6. november 27. november Teknisk utvalgs møter starter kl Oppvekst- og kulturutvalgets møter starter Administrasjonsutvalgets møter starter kl Lokalstyrets møter starter kl Saksopplysninger: Etter 8 i saksbehandlerforskriftene for Longyearbyen lokalstyre skal organet selv, eller lokalstyret, vedta hvilke tidspunkt møter skal avholdes. I tillegg kan det fastsettes møter når organets leder finner det påkrevd, eller minst 1/3 av medlemmene krever det. Vurdering: Administrasjonssjefen legger fram forslag til møteplan for 2017 for administrasjonsutvalget og lokalstyret. Det legges fram to alternativer. Anbefalingen legger opp til å gjennomføre møtene i hhv. TU, OKU og AU på samme dag, den alternative anbefalingen viderefører systemet fra 2016 med egen møtedag for TU og OKU. Oppvekst- og kulturutvalget og teknisk utvalg har tidligere selv valgt sine møteplaner. I år har det vært ytret ønske om at møtene sees i sammenheng og det vurderes derfor mest hensiktsmessig at lokalstyret vedtar en samlet møteplan for både lokalstyret og utvalgene. Møtene i AU, OKU og TU bør i utgangspunktet legges dager i forkant av lokalstyremøtene, slik at det er mulig å få med saker fra AU, OKU og TU til videre behandling i lokalstyret på en hensiktsmessig måte. Forslaget til møteplan er tilpasset bl.a. budsjett og regnskapsrapporteringene. Det er også tatt hensyn til at kontrollutvalget skal behandle regnskapet (uke 17/18) før dette går til behandling i AU (22. mai). Datoene som er satt opp skal ikke være problematisk i forhold til ferie/skolefridager (inkl. at det er skolefri i uke 14/uka før påske). Administrasjonssjefen har oppfattet politiske signaler om at det er ønskelig å legge bedre til rette for Svalbardpostens deadline. Derfor foreslås det at mandag blir fast møtedag, bortsett fra de møtene som da ville falt på helligdag (mai og junimøter utvalg) Andre vedlegg (ikke vedlagt): 6

7 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ Joakim Damkås Suppleringsvalg og valg av nye styremedlemmer i Svalbardposten AS Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 16/ Lokalstyret 16/ Administrasjonsutvalgets behandling Det omforente forslag til medlemmer og varamedlemmer ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets innstilling Som styremedlemmer i Svalbardposten AS velges Carl Einar Ianssen Inger Lise Næss Personlig vara: Dagny Valaker Personlig vara: Maja-Stina Ekstedt Anbefaling: Som styremedlemmer i Svalbardposten AS velges Personlig vara: Personlig vara: Saksopplysninger: Styret i Svalbardposten AS har fire medlemmer med personlige vara. Tre av medlemmene med varamedlemmer skal velges av lokalstyret. Det øvrige velges av bedriftens ansatte. Daglig leder i Svalbardposten varsler i brev av om at Telebond fratrer sitt verv i Svalbardposten grunnet flytting. I tillegg er Ianssen og vara Snibsør på valg i år. Snibsør har forøvrig også flyttet fra Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyres medlemmer i styret er pr. i dag: Elise Strømseng Turid Telebond Personlig vara: Svein Jonny Albrigtsen Personlig vara: Stine Eidissen Bya 7

8 2016/ Side 2 av 2 Carl Einar Ianssen Personlig vara: Øyvind Snibsør 8

9 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ U63 Arild Olsen Søknad om endring av skjenkebevilling - Svalbard bryggeri Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Lokalstyret 16/ Lokalstyreleders anbefaling: Svalbard Bryggeri AS gis skjenkebevilling for øl i bryggerilokalene i perioden 13/ / Skjenketid: Øl og vin kl Skjenkebestyrer: Stedfortreder: Robert Johansen Andreas Hegermann Riis Forskrift/reglement: Bevillingen må utøves etter Forskrift om alkoholordningen på Svalbard og Skjenketidsbestemmelser i Longyearbyen. Dersom skjenking ikke skjer i samsvar med disse formål, kan retten til å skjenke inndras. Saksopplysninger I lokalstyret den 13. september 2016 ble det i sak PS 69/16 fattet følgende vedtak: Svalbard Bryggeri AS gis skjenkebevilling for øl i bryggerilokalene i perioden 13/ / Skjenketid: Øl kl Skjenkebestyrer: Stedfortreder: Robert Johansen Andreas Hegermann Riis Forskrift/reglement: Bevillingen må utøves etter Forskrift om alkoholordningen på Svalbard og Skjenketidsbestemmelser i Longyearbyen. Dersom skjenking ikke skjer i samsvar med disse formål, kan retten til å skjenke inndras. 9

10 2016/ Side 2 av 2 Bryggeriet har i brev av 7. oktober bedt om å få endret skjenkebevilling til å omfatte både øl og vin. I opprinnelig søknad tolket saksbehandler det dit at bryggeriet kun behøvde bevilling for øl. Vin ble derfor utelatt fra saksframlegget og den påfølgende behandlingen 13. september selv om det i søknaden ble opplyst at man ønsket bevilling for øl og vin. Det er ikke gitt andre bevillinger i Longyearbyen som bare gjelder for øl. Søker, Robert Johansen har muntlig forklart til saksbehandler at noe av bakgrunnen for behovet for å kunne skjenke også vin, og altså å få endret bevillingen, er å kunne tilby alternativ drikke til gjester som ikke ønsker eller liker øl. Dette skjer av og til når turistfølger kommer sammen, eller om man er med som følge til en gjest. Vurdering: Administrasjonssjefen sitter i styret for Svalbard bryggeri og som en følge av dette er administrasjonen inhabil i vurdering av søknaden. Det er derfor ikke lagt fram anbefaling, eller foretatt en vurdering av søknaden fra administrasjonen før saken er fremmet for politisk behandling. Det henvises for øvrig til kommuneloven 23 og saksopplysningene i saken. Det er lokalstyreleder som fremmer anbefalingen. Andre vedlegg (ikke vedlagt): 10

11 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ Anne Søvold Vikanes Kontrollutvalgssak 14/16 - Forvaltningsrevisjonsrapport Kvalitet i grunnskolen Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Lokalstyret 16/ Anbefaling: 1. Lokalstyret viser til rapporten og oppsummeringen med konklusjoner og anbefalinger som er gjort: Ikke fullt ut innfrir utledede sentrale krav til vurdering av grunnskoletilbudet. Ikke kan dokumentere korrekt saksbehandling i alle saker om spesialundervisning. For lang saksbehandlingstid i flertallet av sakene der det var mulig å beregne saksbehandlingstid. Foreløpig svar har ikke vært gitt i tilfeller der en henvendelse vedrørende spesialundervisning ikke kan besvares i løpet av én måned. 2. Lokalstyret ber administrasjonssjefen om å iverksette tiltak for å følge opp anbefalingen som er gitt i rapporten. 3. Lokalstyret ber administrasjonssjefen gi tilbakemelding til kontrollutvalget om hvilke tiltak administrasjonen ev. vil iverksette (ev. har iverksatt) og hvilke vurderinger som er gjort, for ev. å imøtekomme mangler som framkommer i rapporten. Frist for tilbakemelding fastsettes til Saksopplysninger: Kontrollutvalget fattet i sak 14/16 Forvaltningsrevisjonsrapport Kvalitet i grunnskolen følgende vedtak: Kontrollutvalget rår lokalstyret å fatte slikt vedtak: 1. Lokalstyret viser til rapporten og oppsummeringen med konklusjoner og anbefalinger som er gjort: Ikke fullt ut innfrir utledede sentrale krav til vurdering av grunnskoletilbudet. Ikke kan dokumentere korrekt saksbehandling i alle saker om spesialundervisning. For lang saksbehandlingstid i flertallet av sakene der det var mulig å beregne saksbehandlingstid. Foreløpig svar har ikke vært gitt i tilfeller der en henvendelse vedrørende spesialundervisning ikke kan besvares i løpet av én måned. 11

12 2016/ Side 2 av 2 2. Lokalstyret ber administrasjonssjefen om å iverksette tiltak for å følge opp anbefalingen som er gitt i rapporten. 3. Lokalstyret ber administrasjonssjefen gi tilbakemelding til kontrollutvalget om hvilke tiltak lokalstyret ev. vil iverksette (ev. har iverksatt) og hvilke vurderinger som er gjort, for ev. å imøtekomme mangler som framkommer i rapporten. Frist for tilbakemelding fastsettes til For utfyllende informasjon om rapporten, funn og avvik samt vedtak og korrespondanse i saken henvises til vedleggene 1-4 som følger denne saken Vurdering: Punkt 3 i vedtaket fra kontrollutvalget kan forstås slik at lokalstyret skal iverksette tiltak på bakgrunn av rapporten (jfr formuleringen «Lokalstyret ber administrasjonssjefen gi tilbakemelding til kontrollutvalget om hvilke tiltak lokalstyret ev. vil iverksette...». Sekretær for kontrollutvalget bekrefter muntlig at vedtaket skal forstås slik at det er administrasjonssjefen som skal gi tilbakemelding til kontrollutvalget om hvilke tiltak administrasjonen vil iverksette. Kontrollutvalget behandlet saken den 10. mai, men av ulike årsaker har ikke saken blitt fremmet for lokalstyret før møtet 13. desember i år. Administrasjonen har siden den ble gjort kjent med rapporten og kontrollutvalgets behandling (mai 2016) arbeidet med funnene og avvikene som er påpekt i rapporten. Administrasjonssjefen vurderer det derfor slik at fristen satt i anbefalingens punkt 3 ( ) gir administrasjonen tilstrekkelig tid for å gi tilbakemelding til kontrollutvalget. Vedlegg 1 Epost - Protokoll - Kontrollutvalgsak 14_16 - Forvaltningsrevisjonsrapport Kvalitet i grunnskolen 2 Longyearbyen - Forvaltningsrevisjonsrapport Kvalitet i grunnskolen 3 Longyearbyen sak Forvaltningsrevisjonsrapport Kvalitet i grunnskolen 4 Protokoll - Kontrollutvalgsak 14_16 - Forvaltningsrevisjonsrapport Kvalitet i grunnskolen Andre vedlegg (ikke vedlagt): 12

13 file:///e:/ephorte/pdfconvdoc/ephorte/91254.html 13 Side 1 av Fra: Bjørn-Harald Christensen[bjorn-harald@k-sek.no] Dato: :41:21 Til: Postmottak LL Kopi: Knut Teppan Vik (ktv@komrevnord.no); Elsa-Leony Larsen (Elsa-Leony.Larsen@komrevnord.no) Tittel: Kontrollutvalgssak 14/16 - Forvaltningsrevisjonsrapport Kvalitet i grunnskolen Vedlagte dokumenter sendes kun elektronisk. Med vennlig hilsen Bjørn-Harald Asphaug Christensen Daglig leder K-Sekretariatet IKS Postadresse: Postboks 6600, 9296 Tromsø Besøksadresse: Fylkeshuset, Strandvegen 13, Tromsø Tlf.: (Finnsnes-kontoret) Mobil: E-post: bjorn-harald@k-sek.no Tenk på miljøet før du skriver ut.

14 FORVALTNINGSREVISJON Kvalitet i grunnskolen Longyearbyen lokalstyre 14 Rapport 2016

15 15

16 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Longyearbyen lokalstyre har KomRev NORD gjennomført forvaltningsrevisjon med fokus på grunnskolen. Kontrollutvalgets plikt til å påse at forvaltningsrevisjon gjennomføres, følger av lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 77 nr. 4. Ifølge forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. (revisjonsforskriften) 7 innebærer forvaltningsrevisjon å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Før igangsetting av forvaltningsrevisjonsprosjektet har revisjonen vurdert egen uavhengighet overfor Longyearbyen lokalstyre, jf. kommuneloven 79 og revisjonsforskriften 6. Vi kjenner ikke til forhold som er egnet til å svekke tilliten til vår uavhengighet og objektivitet. Vi takker alle i Longyearbyen lokalstyre som har vært involvert i prosjektet - spesielt ansatte ved Longyearbyen skole - for godt samarbeid. Tromsø/Finnsnes, Knut Teppan Vik Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Tone Steffensen Ansvarlig for kvalitetssikring Elsa-Leony Larsen Prosjektleder, forvaltningsrevisor Lene Zahl Johnsen Prosjektmedarbeider, forvaltningsrevisor 16

17 Sammendrag I dette forvaltningsrevisjonsprosjektet har vi undersøkt hvorvidt Longyearbyen lokalstyre sørger for å sikre god kvalitet på grunnskoletilbudet. Dette har vi søkt å belyse gjennom følgende fire delproblemstillinger: 1. Innfrir Longyearbyen lokalstyre sentrale krav til undervisningskompetanse? 2. Innfrir Longyearbyen lokalstyre sentrale krav til vurdering av grunnskoletilbudet? 3. Tilbyr Longyearbyen lokalstyre tilpasset opplæring i ordinær undervisning i tråd med opplæringslova og øvrige krav/retningslinjer? 4. Kan Longyearbyen lokalstyre dokumentere korrekt saksbehandling i saker om spesialundervisning? Vår samlede konklusjon er at Longyearbyen lokalstyre i hovedsak sørger for å sikre god kvalitet på grunnskoletilbudet. Konklusjonen bygger på følgende oppsummerte funn, vurderinger og delkonklusjoner: Undervisningskompetanse Med henvisning til revisors funn og vurderinger i kapittel 5.1 og 5.2 er vår konklusjon at Longyearbyen lokalstyre oppfyller sentrale krav til undervisningskompetanse. Vurdering av grunnskoletilbudet På bakgrunn av revisors funn og vurderinger i kapittel konkluderer vi med at Longyearbyen lokalstyre ikke fullt ut innfrir utledede sentrale krav til vurdering av grunnskoletilbudet. Konklusjonen bygger på at lokalstyrets administrasjon årlig utarbeider en rapport om tilstanden i grunnskolen og legger den fram for lokalstyret lokalstyret ikke fullt ut sørger for at kvalitet i og videreutvikling av opplæringen jevnlig vurderes lokalstyret ikke fullt ut sikrer at skolen systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen Tilpasset opplæring i ordinær undervisning På bakgrunn av funn og vurderinger i kapittel konkluderer vi med at Longyearbyen lokalstyre tilbyr tilpasset opplæring i ordinær undervisning som på de fleste områdene revisor har undersøkt, er i tråd med opplæringslova og øvrige krav/retningslinjer. Konklusjonen bygger på at lokalstyret sørger for særlig høy lærertetthet i norsk- og matematikkopplæringa på årstrinn og for å rette den tilpassede opplæringen i disse fagene særlig mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning skolen har vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte før det blir utarbeidet sakkyndig vurdering skolen aktivt driver et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet, og at skolen skal ha skriftlige planer for skole-/læringsmiljøet lokalstyret/skolen har påbegynt, men ikke ferdigstilt arbeidet med å utarbeide og ta i bruk lokale læreplaner Videre bygger vår konklusjon på at analysen av svarene i spørreundersøkelsen indikerer at flertallet av lærerne opplever at rammebetingelsene ved Longyearbyen skole gjør det mulig å tilpasse opplæringen, og at nærmere halvparten opplever å lykkes med å gi tilpasset opplæring og å gi elevene realistiske utfordringer med hensyn til kompetansemål. Samtidig indikerer resultatene at 17

18 skolen har et forbedringsbehov, da også relativt mange lærere opplever at det varierer hvorvidt de lykkes - eller at de i middels grad lykkes - med å tilpasse opplæringen og gi elevene realistiske utfordringer. Saksbehandling i saker om spesialundervisning På bakgrunn av funn og vurderinger i kapittel er vår konklusjon at Longyearbyen lokalstyre ikke kan dokumentere korrekt saksbehandling i alle saker om spesialundervisning. Konklusjonen bygger på at lokalstyret/skolen ikke kan dokumentere i alle saker at samtykke fra eleven/foresatte til sakkyndig vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning er innhentet i flertallet av sakene ikke tilfredsstiller innholdskravene til sakkyndige vurderinger. De fleste manglene gjelder å dokumentere om det er tatt stilling til om eleven kan/ikke kan oppnå tilfredsstillende læringsutbytte innen rammene av ordinær undervisning, angivelse av realistiske opplæringsmål, og tilrådning av spesialundervisningens omfang og organisering. ikke har oppfylt kravet om skriftlig enkeltvedtak i alle saker om spesialundervisning. En stor andel av enkeltvedtakene er også mangelfulle i sin angivelse av hvilke (t) fag/område(r) spesialundervisningen omfatter. Av andre mangler vi har påvist, gjelder de fleste uklar angivelse av spesialundervisningens omfang og organisering. Videre mangler flere av sakene der vedtaket avviker fra sakkyndig vurdering, særskilt begrunnelse som viser hvorfor lokalstyret likevel mener at eleven får et opplæringstilbud som oppfyller retten etter 5-1. ikke har utarbeidet IOP til alle elever med vedtak om spesialundervisning, og at ikke alle IOP-ene tilfredsstiller innholdskravene, og at det ikke i alle saker er samsvar mellom IOP og vedtak. Videre er det ikke dokumentert i alle saker at IOP er utarbeidet så snart som mulig etter at enkeltvedtaket er fattet. ikke har utarbeidet årsrapport til alle elever med vedtak om spesialundervisning, og ikke alle årsrapportertene tilfredsstiller innholdskravene Saksbehandlingstiden har vært for lang i flertallet av sakene der det var mulig å beregne saksbehandlingstid, og foreløpig svar har ikke vært gitt i tilfeller der en henvendelse vedrørende spesialundervisning ikke kan besvares i løpet av én måned. For å kunne vurdere saksbehandlingen fra behov for spesialundervisning blir stadfestet og fram til evaluering av spesialundervisning er gjort, har vi undersøkt dokumentasjon fra siste hele undervisningsår, det vil si dokumentasjon som gjelder elever som mottok spesialundervisning ved Longyearbyen skole skoleåret Tilbakemeldinger fra skolen og PPT tyder på at lokalstyret siden høsten 2015 har tatt grep som vil bidra til å imøtekomme flere av manglene som revisjonen har påpekt, og legge grunnlag for bedre kvalitet i og dokumentasjon av saksbehandlingen i saker om spesialundervisning. Anbefalinger På bakgrunn av revisors funn, vurderinger og konklusjoner anbefaler vi Longyearbyen lokalstyre å iverksette tiltak for å sikre at saker om spesialundervisning behandles i tråd med regelverkets krav. Vi tilrår også å følge opp områder der resultatene fra spørreundersøkelsene tyder på forbedringsbehov. Når det gjelder andre avvik som framgår av rapporten vedrørende vurdering av elevenes læringsutbytte og arbeidet med lokale læreplaner - legger revisor til grunn at skolen opplyser å være i gang med arbeid som kan bidra til å bedre praksisen på disse områdene. 18

19 19

20 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING PROBLEMSTILLINGER OG REVISJONSKRITERIER Problemstillinger Revisjonskriterier METODE, DATAMATERIALE OG AVGRENSING Spørreundersøkelse Gjennomgang av elevmapper Gyldighet og pålitelighet ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I LONGYEARBYEN UNDERVISNINGSKOMPETANSE Kompetansekrav Kompetanseutvikling Konklusjon VURDERING AV GRUNNSKOLETILBUDET Årlig tilstandsrapport for grunnskoleopplæringa Vurdering av skolens praksis Vurdering av elevenes utbytte av opplæringen Konklusjon TILPASSET OPPLÆRING I ORDINÆR UNDERVISNING Lærertetthet Tiltak før henvisning til PPT for sakkyndig vurdering Lokale læreplaner Læringsmiljø Lærernes opplevelser av tilpasset opplæring Samlet vurdering og konklusjon SAKSBEHANDLING I SAKER OM SPESIALUNDERVISNING Innledning Samtykke Vurdering og utredning av eleven og dens behov Enkeltvedtak om spesialundervisning Saksbehandlingstid Individuell opplæringsplan Årsrapport Samlet vurdering og konklusjon ANDRE KOMMENTARER FRA SKOLENS ANSATTE OPPSUMMERING OG SAMLET KONKLUSJON HØRING ANBEFALINGER REFERANSER

21 1 INNLEDNING Kontrollutvalgets bestilling Kontrollutvalget i Longyearbyen lokalstyre bestilte i sak 19/14 et forvaltningsrevisjonsprosjekt om undervisningskvalitet med bakgrunn i plan for forvaltningsrevisjon. Overordnet prosjektskisse ble vedtatt i kontrollutvalgssak 5/15. Tema for undersøkelsen er undervisning i grunnskolen med fokus på tilpasset opplæring og spesialundervisning. Kontrollutvalgets formål med prosjektet er å bidra til å sikre at grunnskoleelevene i Longyearbyen får tilbud iht. opplæringslova og at lokalstyret har et godt system for å tilpasse opplæringen til den enkeltes behov. Videre ønsker kontrollutvalget at prosjektet skal bidra til å synliggjøre om det kan finnes innsparingspotensialer ved å sikre at elevene i tilstrekkelig grad tilbys tilpasset opplæring i ordinær undervisning, slik at behovet for ressurskrevende spesialundervisning reduseres på sikt. Forholdet mellom tilpasset opplæring, ordinær opplæring og spesialundervisning 1 Tilpasset opplæring er tiltakene som skolen setter inn for å sikre at alle elevene får best mulig utbytte av opplæringen. De kan være knyttet til organiseringen av opplæringen, pedagogiske metoder og progresjon. Tilpasset opplæring er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for at elevene skal oppleve økt læringsutbytte. Prinsippet om tilpasset opplæring favner både ordinær opplæring og spesialundervisning. Spesialundervisning er altså også tilpasset opplæring, men ikke all tilpasset opplæring er spesialundervisning. I den ordinære opplæringen har ikke eleven rett til noen særskilt tilrettelegging. Spesialundervisning er derimot en individuell rett eleven har i de tilfellene han eller hun trenger ekstra tilrettelegging utover det ordinære tilbudet for å oppnå tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Spesialundervisning skal ivareta muligheter elevene skal ha til å nå realistiske mål dersom det ikke lar seg gjøre innenfor ordinær opplæring. Det er vanskelig å vite på forhånd hvilke elever som har behov for særskilt hjelp og støtte. Derfor er det nødvendig at skoleeier har systemer for å fange opp og følge opp elevers vansker, både innenfor rammen av den ordinære opplæringen og gjennom spesialundervisning. Oppdages vanskene tidlig, kan varigheten av tiltakene og konsekvensene begrenses. Elevens vansker kan ha årsak i individuelle forhold, forhold i læringsmiljøet og/eller mangelfull tilrettelagt opplæring. For å oppleve økt læringsutbytte, er elevene avhengig av å være del av et læringsmiljø som tar hensyn til variasjoner i deres evner og forutsetninger. Dette inkluderer også elever som har vansker knyttet til språk, ferdigheter og atferd. Samarbeid med foreldre, et godt læringsmiljø og en undervisningspraksis som tar hensyn til at elevene lærer på ulike måter og i ulikt tempo, kan forebygge vansker og avhjelpe eventuelle vansker når de oppstår. Om eleven har behov for spesialundervisning, må ses i sammenheng med skolens arbeid med tilpasset opplæring. Skolens evne til å gi elevene opplæring som ivaretar deres faglige og sosiale utvikling innenfor rammen av ordinær opplæring, er altså med på å avgjøre behovet for spesialundervisning. Utdanningsdirektoratet (Udir) påpeker at Kvaliteten på den ordinære opplæringen er relevant for om en elev har rett til spesialundervisning. Blant annet har økt lærertetthet, lærerens kompetanse, mindre elevgrupper og mer praktiske metoder betydning for hvor mange elever som har behov for spesialundervisning. Det 1 Informasjonen er hentet fra Utdanningsdirektoratets veileder Spesialundervisning (2014:2) og informasjon på 21

22 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen systemrettede arbeidet på skolen er derfor viktig. [ ] Dersom skolen har satt i verk en rekke organisatoriske eller pedagogiske differensieringstiltak for å sikre at elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, er det mulig at den ordinære opplæringen er så godt tilpasset at eleven ikke har behov for spesialundervisning. 2 Ifølge Udir kan mange av behovene for hjelp og støtte møtes innenfor rammen av den tilpassede opplæringen, som favner ordinær opplæring og spesialundervisning. Skolen må bruke handlingsrommet som ligger innenfor rammen av ordinær opplæring slik at tiltak som fremmer læring og forebygger vansker settes i gang. Videre påpeker Udir at kommunens/fylkeskommunens (lokalstyrets) rammer avgjør handlingsrommet, og at rammen omfatter lærertetthet, lærernes kompetanse, pedagogiske praksis og ledelse ved den enkelte skole. Hvordan kommunen/ fylkeskommunen (lokalstyret) utnytter ressursene, er avgjørende for hvordan skolen kan legge til rette for tilpasset opplæring. Udir påpeke at skolen bør få tilført flere ressurser, dersom den ikke har de nødvendige ressursene som skal til for å tilpasse den ordinære opplæringen, før saken henvises til Pedagogisk-Psykologisk tjeneste for sakkyndig vurdering. 2 PROBLEMSTILLINGER OG REVISJONSKRITERIER 2.1 Problemstillinger På bakgrunn av bestillingen fra kontrollutvalget har revisor lagt følgende hovedproblemstilling til grunn for undersøkelsene denne rapporten bygger på: Sørger Longyearbyen lokalstyre for å sikre god kvalitet på grunnskoletilbudet? Hovedproblemstillingen belyses ved å besvare følgende delproblemstillinger: 1. Innfrir Longyearbyen lokalstyre sentrale krav til undervisningskompetanse? 2. Innfrir Longyearbyen lokalstyre sentrale krav til vurdering av grunnskoletilbudet? 3. Tilbyr Longyearbyen lokalstyre tilpasset opplæring i ordinær undervisning i tråd med opplæringslova og øvrige krav/retningslinjer? 4. Kan Longyearbyen lokalstyre dokumentere korrekt saksbehandling i saker om spesialundervisning? 2.2 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er krav, normer og/eller standarder som kommunens (i dette tilfellet lokalstyrets) praksis på det reviderte området skal vurderes i forhold til. De relevante revisjonskriteriekildene i forbindelse med problemstillingene for dette prosjektet er: Lov 17.juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova/oppll.) Lov 10.februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Forskrift 23.juni 2006 nr. 724 til opplæringslova Ot.prp. nr. 57 ( ) om lov om endringar i opplæringslova og friskolelova Kunnskapsdepartementet: Melding til Stortinget nr. 18 ( ) Læring og fellesskap Utdanningsdirektoratet: Veilederen Spesialundervisning 2014 I den videre gjennomgangen presenterer vi revisjonskriterier for hver av problemstillingene. 2 Veilederen Spesialundervisning, 2014:7 2 22

23 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen Revisjonskriterier tilknyttet undervisningskompetanse Opplæringslova med forskrift inneholder to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen; 1) kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling, og 2) krav om at lærerne må ha relevant kompetanse i fagene de skal undervise i. For begge typer kompetansekrav er det overordnede kravet om relevant kompetanse fastsatt i opplæringslova 10-1 (tilsetting) og 10-2 (undervisning). Detaljerte krav er fastsatt i kapittel 14 i forskrift til opplæringslova. Utdanningsdirektoratet har presisert kompetansekravene i rundskriv 3. Skoleeiers ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten, fastslås i opplæringslova Her fremgår det at skoleeier er pålagt å ha et system som gir undervisningspersonale, skoleledere og personale med særoppgaver i skoleverket, anledning til nødvendig kompetanseutvikling. Kompetanseutviklingen skal være rettet mot å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen, å holde seg orientert om og å være på høyde med utviklinga i skolen og samfunnet. I Ot.prp. 57, pkt. 8.4 fastslås det at etter- og videreutdanning av ansatt personale må betraktes som den vesentligste delen av denne kompetanseutviklingen. Revisjonskriteriene vi har utledet til problemstillingen vedrørende undervisningskompetanse, oppgis i tekstboks innledningsvis i kapittel Revisjonskriterier tilknyttet vurdering av grunnskoletilbudet Det fremgår av opplæringslova at lokalstyret (kommunen/fylkeskommunen), eller skoleeier for private skoler, har ansvar for at kravene i opplæringslova og dens forskrifter blir oppfylt. Dette ansvaret innebærer en plikt til å stille til disposisjon nødvendige ressurser for oppfyllelse av disse kravene. Lokalstyret skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra slike vurderinger, og fra nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører med hjemmel i opplæringslovas 14-1 fjerde ledd. Som en del av dette oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen tilknyttet blant annet læringsresultat og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, i dette tilfellet lokalstyret. Utdanningsdirektoratet utdyper at Den årlige tilstandsrapporten er tenkt å fungere som et styringsverktøy, i tillegg til å være et utgangspunkt for kvalitetsutvikling på systemnivå i fylkeskommuner, kommuner og ved de enkelte skolene. Etter intensjonen skal tilstandsrapporten også rette fokus mot at skoleeierne inntar en mer aktiv rolle, og den skal bidra som kunnskapsgrunnlag for å styrke dialogen og samarbeidet på tvers av nivåer. Vurderingene som gjøres i tilstandsrapportene, utgjør viktig informasjon for det videre arbeidet med å utvikle kvalitet i opplæringen. For eksempel er tilstandsrapporten og vurderingene som sådan et viktig utgangspunkt når den politiske ledelsen i kommuner og fylkeskommuner skal drøfte videre oppfølgingstiltak. Dette for å sikre sammenheng mellom budsjettmessige og økonomiske satsinger og behovene i utdanningssektoren. 4 Skolebasert vurdering er hjemlet i forskrift til oppll. 2-1 og vil si at skolen vurderer om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til å nå målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Skoleledere har ansvar for å gjennomføre vurderingen jevnlig, og skoleeiere har ansvar for å påse at den blir gjennomført.( ) Arbeidet med å vurdere og følge opp kvalitet i opplæringen - skolebasert vurdering - er en viktig del av evaluering og oppfølging av det lokale arbeidet med læreplaner ved skolen. Den kan være et nyttig grunnlag 3 Rundskriv Udir Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag, sist oppdatert Jf

24 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen for diskusjon og samarbeid mellom skoleledere og skoleeiere, og den kan inngå som en del av skoleeiers forsvarlige system. Videre kan vurderingen være et godt grunnlag for å få til utvikling ved den enkelte skole. ( ) Den skolebaserte vurderingen er et viktig grunnlag for skoleeierens årlige tilstandsrapport om skolen. Ifølge Udir 5 viser forskning at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning for elevenes læringsutbytte.( ) For å utvikle en vurderingskultur som har læring som mål, er det viktig å arbeide med felles forståelse av begreper som kompetanse, kunnskap, ferdigheter, vurderingsgrunnlag og vurdering av og for læring. Vurderingskultur er hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot og hvordan skolen bruker resultatene. Alle elever - inkludert elever med spesialundervisning - skal vurderes løpende og systematisk etter bestemmelsene om underveisvurdering i forskrift til opplæringslova kap. 3 6 : Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. ( ) Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. opplæringslova første ledd. Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. ( ) Udir 7 peker på vurdering som redskap i læreprosessen og for tilpasset opplæring: Redskapet vurdering for læring innebærer at læreren bruker vurderingsinformasjonen til å justere undervisningen undervis, for på den måten å kunne tilpasse opplæringen etter elevenes læringsbehov. Underveisvurderingen skal gjennom informasjon om elevenes kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen, bidra til at elevene øker kompetansen sin i fag. Underveisvurderingen skal brukes til å vurdere om en elev har tilfredsstillende utbytte av opplæringen eller om en elev har behov for spesialundervisning. Underveisvurderingen kan altså både bidra til å hjelpe eleven videre i læringsprosessen og være et redskap for læreren til å planlegge, evaluere og justere den videre opplæringen. Vurderingen har til hensikt å fremme læring, bidra til at eleven utvikler sin kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Revisjonskriteriene vi har utledet til problemstillingen vedrørende vurdering av grunnskoletilbudet, oppgis i tekstboks innledningsvis i kapittel 6. 5 Jf. og 6 For elever med spesialundervisning er det i noen tilfeller mulig å avvike fra læreplaner og få fritak fra vurdering med karakterer. Dette må stå i enkeltvedtaket. 7 Jf. Veilederen Spesialundervisning s. 3, Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner s. 29,

25 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen Revisjonskriterier tilknyttet tilpasset opplæring i ordinær undervisning Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen. Prinsippet er nedfelt i opplæringslova 1-3, og gir alle elever krav på tilpasset opplæring: Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven. Som presisert i kapittel 1, favner tilpasset opplæring både ordinær opplæring og spesialundervisning. I veilederen Spesialundervisning 8 peker Utdanningsdirektoratet på fem forutsetninger som legger grunnlaget for at alle elever får tilpasset opplæring: God kompetanse, en vurderingspraksis som fremmer læring og utvikling, lokalt arbeid med læreplaner, godt læringsmiljø og universell utforming. 9 Som en del av vår undersøkelse har vi søkt å kartlegge hvorvidt disse forutsetningene er oppfylt for Longyearbyen skole. Vi behandler forutsetningen god kompetanse i kapittel 5, forutsetningen en vurderingspraksis som fremmer læring og utvikling i kapittel 6, mens de øvrige tre forutsetningene behandles i kapittel 7. Begrepet tilpasset opplæring er ikke definert i opplæringslova, men deler av kommunenes plikt er konkretisert i oppll. 1-3 annet ledd: På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørge for at den tilpassede opplæringen i norsk eller samisk og matematikk blant annet innebærer særlig høy lærertetthet og er særlig rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Nærmere veiledning om innholdet i begrepet tilpasset opplæring, gis i Kunnskapsdepartementets melding nr. 18 ( ) til Stortinget; Læring og fellesskap». I meldingen beskrives tilpasset opplæring som de tiltak som skolen setter inn for å sikre at elevene får best mulig utbytte av opplæringen. De kan være knyttet til organiseringen av opplæringen, pedagogiske metoder, og progresjon. ( ) Fordi skolen først og fremst er en fellesskapsarena, kan ikke tilpasset opplæring forstås som en ren individualisering av opplæringen. Tilpasset opplæring handler om å skape god balanse mellom evnene og forutsetningene til den enkelte elev og fellesskapet. Denne balansen skapes gjennom læringsmiljøer med varierte arbeidsoppgaver som tar utgangspunkt i forutsetningene og evnene elevene har. Dette forutsetter at skolen løpende vurderer, varierer og endrer egen praksis. 10 Tilpasset opplæring handler altså om skolens arbeid for at elevene får best mulig utbytte av opplæringen og kan for eksempel gjelde organisering av opplæringen, valg av arbeidsmåter og metoder, variasjon i arbeidsoppgaver, bruk av lærestoff, variasjon i bruk av læringsstrategier, ulikt tempo og progresjon i opplæringen, vanskegrad i oppgaver, og ulik grad av måloppnåelse. 11 Tilpasset opplæring handler også om at skolen og læreren skaper et læringsmiljø som kan ivareta den enkelte elevs evner og forutsetninger, og samtidig det fellesskapet som eleven er en del av. Dette er viktige aspekter å ta med inn i det lokale arbeidet med læreplaner, og det forutsetter at skolen kontinuerlig vurderer, varierer og endrer sin egen praksis. 12 Skolen skal bruke sin kompetanse til å lede læringsprosesser som tar utgangspunkt i de forutsetninger og evner elevene 8 Veileder Spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet, juni På viser Udir. til at høy lærer- og skolelederkompetanse, godt læringsmiljø og gode systemer for lokalt arbeid med læreplaner, vurdering og tilbakemelding er viktige forutsetninger for å fremme en opplæring tilpasset elevenes evner og forutsetninger. Med unntak av universell utforming, er dette de samme forutsetningene som nevnte veileder viser til. Vi har i undersøkelsen valgt å behandle temaet universell utforming sammen med læringsmiljø, da begge er hjemlet i oppll. 9, og læringsmiljø omfatter både psykisk og fysisk miljø. 10 Kunnskapsdepartementet, 2011:9 11 Jf. Informasjon på 12 Jf. informasjon på

26 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen har. Ved å variere mellom ulike typer arbeidsoppgaver, arbeidsmåter, lærestoff, læremidler og organisering, skaper læreren et læringsmiljø hvor balansen mellom den enkelte elev og fellesskapet bli ivaretatt. Utdanningsdirektoratet påpeker at spesialundervisning skal ivareta muligheter elevene skal ha til å nå realistiske mål dersom det ikke lar seg gjøre innenfor ordinær opplæring. Derfor er det viktig at skolen bevisst bruker det handlingsrommet som ordinær opplæring gir, før rektor melder eleven til PPT. Skolen må kartlegge, vurdere og eventuelt prøve ut nye tiltak på skolen innenfor rammen av ordinær opplæring. Dette er også presisert i opplæringslova : Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte, før det blir utarbeidet sakkyndig vurdering. Opplæringen i offentlige skoler skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). 14 LK06 gir et lokalt handlingsrom som skal bidra til å fremme tilpasset opplæring, og derfor krever LK06 lokalt arbeid med læreplaner. Lokalt arbeid med læreplaner refererer til en prosess rundt å utarbeide, gjennomføre, evaluere og følge opp lokale læreplaner på en systematisk og kontinuerlig måte. En kontinuerlig prosess er nødvendig for at opplæringen og de lokale planene skal bygge på LK06 og til enhver tid være i tråd med nasjonale føringer og skolens brede mandat. De skal også være i samsvar med lokale prioriteringer og behov. Derfor krever arbeidet diskusjoner, refleksjoner, valg og prioriteringer. Lokalt kan prosessen foregå på ulike måter og på ulike nivåer. Skoleeiere har ansvaret for at elever og lærlinger får den opplæringen de har krav på. Derfor har skoleeiere en viktig rolle i å ta initiativ til og å følge opp det lokale arbeidet med læreplaner. Skoleeiers ansvar knyttet til lokalt arbeid med læreplaner må ses i sammenheng med opplæringslova Arbeidet med å vurdere og følge opp kvalitet i opplæringen er en viktig del av fasene knyttet til evaluering og oppfølging av det lokale arbeidet med læreplaner. 15 Det finnes mange tilnærminger til kvalitetsbegrepet, og det er ulike måter å forstå hva kvalitet i opplæringen innebærer. Overordnet sett er kvalitet i grunnopplæringen kjennetegnet av hvorvidt de nasjonale målsetningene som er fastsatt i opplæringslova og LK06, faktisk realiseres (St. meld 20, ). Derfor er det lokale arbeidet med læreplaner kjernen i skolens arbeid med kvalitet. Det er i denne prosessen skoleeiere, skoleledere og lærere diskuterer, prioriterer, setter mål og tar valg som skal bidra til god kvalitet i opplæringen i fylkeskommuner og kommuner, på skoler og i det enkelte klasserom. 16 Utdanningsdirektoratet 17 påpeker at læringsmiljøet på skolen har betydning for elevenes faglige læringsutbytte. Kunnskapsdepartementet definerer læringsmiljø som kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. 18 Det følger av kapittel 9a i opplæringslova at hver enkelt elev har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø. Ifølge Udir 19 må skolen arbeide aktivt, kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene. Skolen skal ha skriftlige planer for skolemiljøet. Planene skal si noe om hvordan skolen arbeider for å forebygge, avdekke, forhindre og håndtere krenkende atferd. En oversikt over det psykososiale miljøet skal for eksempel inneholde en kartlegging av om elever blir 13 Jf. Utdanningsdirektoratets veileder Spesialundervisning (2014:2) 14 Jf. forskrift til oppll Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner s. 3-7, Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner s Jf. informasjon på artikkelen Hvorfor skal dere jobbe med læringsmiljøet? (Udir) Jf. informasjon på artikkelen Hvorfor skal dere jobbe med læringsmiljøet? (Udir) 6 26

27 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen utsatt for vold, mobbing eller utestenging fra fellesskapet av andre elever eller lærere. Både skoleeiere og ansatte ved skolen har ansvar og plikter som skal sikre at elevene får et godt miljø på skolen. Rektor skal sørge for at skolen jobber kontinuerlig og systematisk med elevenes læringsmiljø. Skoleeiere skal samtidig ha et forsvarlig system for å følge opp at elevene får oppfylt sine rettigheter ( 13-10). Vi har også sett hen til resultatene fra spørreundersøkelsen blant undervisningspersonalet i Longyearbyen skole, som blant annet omhandler lærernes opplevelser av rammebetingelsene for å kunne gi ordinær tilpasset opplæring, og om de opplever å lykkes i sitt arbeid med å tilpasse opplæringen. Revisjonskriteriene vi har utledet til problemstillingen vedrørende tilpasset opplæring, oppgis i tekstbokser i kapittel Revisjonskriterier tilknyttet saksbehandling i saker om spesialundervisning Regler som gjelder saksbehandlingen i forbindelse med enkeltvedtak om spesialundervisning, følger av opplæringslova kapittel 5 og forvaltningsloven kapittel 4 og 5. I våre vurderinger av saksbehandlingen har vi støttet oss til Utdanningsdirektoratets veileder på området. Veilederen kom i ny utgave sommeren 2014 (Veiledning Spesialundervisning). Nedenfor gjengir vi hovedpunkter fra kildene som vi har brukt i utledning av revisjonskriterier til problemstillingen som omhandler saksbehandling ved spesialundervisning. Elevens rett til spesialundervisning er regulert i opplæringslova 5-1 første ledd. Vilkåret for at en elev har rett til spesialundervisning, er at eleven ikke har, eller kan få, tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. For å avgjøre dette, må skolen se på både hva som er den ordinære opplæringen, og hva som vil være et tilfredsstillende utbytte av opplæringen for den enkelte elev. Videre sier opplæringslova 5-1 annet ledd at: I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarlig utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2. I forarbeidene til denne bestemmelsen angis det at enkeltelevens rett til spesialundervisning i noen grad avhenger av hvilke organisatoriske og pedagogiske differensieringstiltak kommunen (lokalstyret) har iverksatt innenfor den ordinære undervisningen. 20 Korresponderende påpeker Kunnskapsdepartementet melding nr. 18 ( ) til Stortinget at «skolens evne til å gi elevene tilpasset opplæring er med på å avgjøre behovet for spesialundervisning» (s. 9). Dette blir også poengtert av Utdanningsdirektoratet, som vår gjennomgang i rapportens kapittel 1 viser. 20 Ot.prp. nr. 46 ( ) Grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringslova) s

28 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen Sakkyndig vurdering Opplæringslova 5-3 slår fast at det skal foreligge en sakkyndig vurdering av elevens særlige behov før kommunen (lokalstyret) gjør vedtak om spesialundervisning etter 5-1. Hver kommune og fylkeskommune skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), og utarbeiding av sakkyndig vurdering er PPTsitt ansvar, jf. opplæringslova 5-6. Når det gjelder enkeltvedtak om spesialundervisning, viser Udir til at sakkyndig vurdering er sentral i kommunens utredning/opplysning av saken etter forvaltningsloven 17 (2014:42). Opplæringslova 5-3 angir en rekke krav til hva sakkyndig vurdering skal inneholde. Som minstekrav (jf. Udir, 2014: 29) skal den inneholde PP-tjenestens vurdering av: elevens utbytte av den ordinære opplæringen elevens lærevansker og andre forhold som er viktige for opplæringen realistiske opplæringsmål for eleven om en kan hjelpe på elevens vansker innenfor det ordinære opplæringstilbudet hva slags opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud Vurderingen av elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet skal være ei vurdering av om eleven har rett til spesialundervisning i henhold til opplæringslova 5-1 første ledd (jf. Udir, 2014: 31). I vurderingen av retten til spesialundervisning, inngår også ei vurdering av hvorvidt en kan hjelpe på de vanskene eleven har, innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Når det gjelder hva slags opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud til den aktuelle eleven, er tilrådningen som skal inngå i sakkyndig vurdering, sentral. Tilrådningen skal, foruten angivelse av realistiske opplæringsmål, omfatte prinsippene for innholdet i opplæringen samt den organisatoriske gjennomføringen av opplæringen. Dersom eleven har behov for gruppe- eller eneundervisning i større eller mindre grad, må dette også behandles i den sakkyndige vurderingen. Endelig skal den sakkyndige vurderingen angi omfanget av elevens behov for spesialundervisning. Angivelse av antall timer er en del av kravet om drøfting av hva slags opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud til den aktuelle eleven. Den sakkyndige vurderingen skal også inkludere uttalelser om tid som må fordeles på ulike organisatoriske løsninger, behov for særskilt kompetanse og ekstra personale som må settes inn dersom dette er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig tilbud (Udir, 2014: 31/32). Opplæringslova regulerer ikke eksplisitt hvor lenge en sakkyndig vurdering er gyldig, men det må innfortolkes at den sakkyndige vurderingen skal kunne gi skolen et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Det bør derfor komme tydelig frem i den sakkyndige vurderingen hvor lang periode PP-tjenesten har gitt den gyldighet for. Hvis den sakkyndige vurderingen er grundig og elevens behov er mer eller mindre uendret, kan det tenkes at en sakkyndig vurdering kan gjelde for mer enn ett opplæringsår (Udir, 2014: 35). Skoleeier har i siste instans ansvaret for at den sakkyndige vurderingen gir et forsvarlig grunnlag for å behandle saker om spesialundervisning og fatte enkeltvedtak (Udir, 2014: 36). 8 28

29 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen Enkeltvedtak om spesialundervisning Det følger av opplæringslova 5-3 at det skal fattes enkeltvedtak i saker om spesialundervisning. Opplæringslova inneholder ingen saksbehandlingsbestemmelser utover dette. Dermed kommer saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven til anvendelse. Forvaltningsloven 17 pålegger forvaltningsorganet å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dersom skolen fatter enkeltvedtak på grunnlag av en mangelfull sakkyndig vurdering, strider dette mot forvaltningsloven 17 (Udir, 2014: 36). Enkeltvedtaket skal begrunnes, jf. forvaltningsloven 24. Det følger av forvaltningsloven 25 at begrunnelsen skal vise til de rettsreglene vedtaket bygger på, samt de faktiske forholdene som er lagt til grunn. For enkeltvedtak om spesialundervisning er det tilstrekkelig å vise til den sakkyndige vurderingen. I begrunnelsen bør skolen også nevne de hensynene som har vært avgjørende ved utøvingen av forvaltningsmessig skjønn. Når det gjelder saker om spesialundervisning, betyr dette at det bør nevnes hvilke hensyn skoleeier/skolen har trukket inn ved vurderingen etter 5-1. Dessuten har vedtaksorganet etter opplæringslova 5-3 fjerde ledd en særskilt begrunnelsesplikt dersom enkeltvedtaket ikke er i samsvar med den sakkyndige vurderingen fra PPT (Udir, 2014: 40/41). Enkeltvedtaket skal være så klart og fullstendig at det ikke er tvil om hva slags opplæringstilbud eleven skal få, og må ifølge Udirs veileder (2014: 38) angi omfanget av spesialundervisningen i tid (som hovedregel i klokketimer) der det er aktuelt beskrive innholdet i spesialundervisningen si noe om organiseringen av opplæringen beskrive kompetansen som er nødvendig i spesialundervisningen Av forvaltningsloven 27 følger det at forvaltningsorganet som har truffet vedtaket, skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig. I underretningen skal det gis opplysning om klageadgang, -frist, -instans og fremgangsmåten for klage. Partene skal også underrettes om retten til å se sakens dokumenter, slik denne følger av forvaltningsloven 18, jf. 19. Saksbehandlingstid Opplæringslova kapittel 5 angir ikke hvor lang tid det kan gå før det treffes enkeltvedtak om spesialundervisning. Også på dette punktet må opplæringslova suppleres med saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Av forvaltningsloven 11a fremgår det at forvaltningsorganet i forbindelse med enkeltvedtak, skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Udir fastslår at i vurderingen av hva som er for lang saksbehandlingstid, vil elevens behov for å få avklart sine behov og rettigheter så raskt som mulig, føre til at for eksempel en saksbehandlingstid på totalt over tre måneder vil være for lang saksbehandlingstid (Udir, 2014: 35). Av forvaltningsloven 11a følger det at i saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis et foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt. Revisor har tatt utgangspunkt i at tilmelding til PPT må regnes som starttidspunktet for saksbehandlingen tilknyttet enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi viser her til at Udir regner PPT som saksforberedende organ (Udir, 2014: 35). 9 29

30 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen Individuell opplæringsplan For elever som har rett til spesialundervisning, jf. 5-1, skal det etter at det er truffet et enkeltvedtak, jf. 5-3, utformes en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven. Alle elever som får spesialundervisning, skal etter opplæringslova 5-5 ha en IOP: For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Ifølge Udirs veileder må IOP utarbeides så snart som mulig etter at enkeltvedtaket er fattet (2014: 45). IOP utarbeides på bakgrunn av det som fremgår av enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn det som fremgår av enkeltvedtaket. Det vil si at beskrivelsen i IOP av omfanget, det konkrete innholdet, eventuelle avvik fra læreplanverket, organiseringen og kompetansen hos undervisningspersonalet skal være i samsvar med det som er fastsatt i enkeltvedtaket (Udir, 2014: 44). Innenfor rammen av opplæringslovas krav kan IOP utformes på ulike måter. Hva en IOP mer konkret skal inneholde, og hvor grundig den bør være, må avgjøres etter faglig vurdering i det enkelte tilfellet. Som det fremgår av opplæringslova 5-5, skal IOP-en vise mål for opplæringen innholdet i opplæringen hvordan opplæringen ellers skal drives Udirs veileder anbefaler at innholdsbeskrivelsen i planen bør angi hva eleven skal arbeide med og områder og arbeidsmåter vedkommende skal ta del i. Om hvordan opplæringen skal drives, sier veilederen blant annet at det kan være aktuelt å omtale blant annet organisering av opplæringen, bruk av tid, bruk av personalressurser, læremidler og utstyr (2014: 47). Årsrapport Det følger av 5-5 annet ledd at skolen én gang i året skal utarbeide en «årsrapport» for alle elever med spesialundervisning. Årsrapporten skal gi en skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av utviklingen til eleven i forhold til målene fastsatt i elevens IOP. Evalueringen skal gi grunnlag for eventuelt å justere det videre arbeidet, jf. Udirs veileder (2014: 50). 21 Skolen skal sende årsrapporten til eleven/foreldrene og til kommunen (lokalstyret). Revisjonskriteriene vi har utledet til problemstillingen vedrørende saksbehandling i saker om spesialundervisning, oppgis i tekstbokser i kapittel Fra og med ble opplæringslova endret og tidligere halvårsrapporter ble erstattet med årlig rapport

31 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen 3 METODE, DATAMATERIALE OG AVGRENSING Forvaltningsrevisjonsprosjektet er gjennomført i henhold til gjeldende standard for forvaltningsrevisjon 22. I det følgende beskriver og drøfter vi hvordan vi har gått frem i undersøkelsen av problemstillingene for prosjektet. Vi drøfter også dataenes gyldighet og pålitelighet, som vil si henholdsvis om dataene vi har samlet inn i undersøkelsen utgjør et relevant og tilstrekkelig grunnlag for å vurdere den reviderte virksomheten opp mot revisjonskriteriene og problemstillingen og om datamaterialet er beheftet med feil. Revisjonen har i løpet av prosjektperioden vært i kontakt med og fått opplysninger fra Longyearbyen skole representert av rektor, avdelingsleder trinn, avdelingsleder trinn, avdelingsleder videregående avdeling og skolens spes.ped.koordinator. Enkelte opplysninger er også innhentet fra sektorsjef oppvekst og kultur. Videre har PP-rådgiver i Longyearbyen blitt forelagt og fått anledning til å kommentere funn som er relevante for PPT, i hovedsak kapittel 8 som blant annet omhandler sakkyndige vurderinger. Datainnsamlingen har foregått i møter (gruppeintervju og enkeltintervju), per e-post og telefon, i spørreundersøkelse og dokumentanalyser. Vi har analysert rapporter, planer og rutiner formidlet av skolens rektor, samt dokumenter i saker om spesialundervisning. 3.1 Spørreundersøkelse For å få tilgang til ansattes opplevelser av tilpasset opplæring ved Longyearbyen skole, gjennomførte vi en elektronisk spørreundersøkelse blant skolens lærere. Assistentene ved skolen fikk ikke tilsendt spørreskjema. Vi sendte undersøkelsen til de 27 lærerne som underviser elever i grunnskolen ( trinn). Fire av lærerne underviser i tillegg elever på videregående avdeling. Link til det elektroniske spørreskjemaet ble sendt i en e-post 1. desember 2015, med svarfrist 8. desember. Vi vurderte svarprosenten som for lav ved svarfristens utløp, og vi forlenget derfor fristen til 15. desember Da vi avsluttet spørreundersøkelsen, var den besvart av 24 av de som fikk den tilsendt. Dette gir en samlet svarprosent på 89. Resultatene fra spørreundersøkelsen må betraktes som «øyeblikksbilder» fra perioden den ble gjennomført i, og vi tar forbehold om at situasjonen ved skolen kan ha endret seg etter at undersøkelsen ble gjennomført. Ved utformingen av spørsmål har vi sett hen til autoritative kilder for definisjoner av og krav til «tilpasset opplæring» og «spesialundervisning». 23 Vi forela spørreskjemaet til uttalelse hos rektor før vi sendte det ut til målgruppen. Skjemaet er også i den grad revisor har funnet det hensiktsmessig - basert på liknende spørreundersøkelser vi har gjennomført blant personalet i undervisningssektoren i andre kommuner. I presentasjonen av resultatene fra spørreundersøkelsen benytter vi følgende begreper: Respondenter: Ansatte i grunnskolen som har besvart spørreundersøkelsen Gjennomsnittsskår: Gjennomsnittsverdien av respondentenes svar når spørsmål ble besvart med alternativer tilordnet en tallverdi i henhold til skalaen presentert i tabell 1 Svarfordeling: Hvordan respondentenes svar fordeler seg på de ulike svaralternativene n: Oppgis i tilknytning til det enkelte spørsmål, og angir antallet respondenter som har besvart det enkelte spørsmål i undersøkelsen 22 RSK 001Standard for forvaltningsrevisjon fastsatt 1. februar 2011 av Norges kommunerevisorforbunds styre 23 Se kapittel 2.2 for nærmere informasjon

32 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen Respondentene ble bedt om å besvare/ta stilling til de fleste spørsmålene/påstandene i undersøkelsen med svaralternativene gjengitt i tabell 1, og vi har gitt hvert svaralternativ en tallverdi. Tabell 1. Svaralternativer i undersøkelsen Verdi Betydning 1 Helt uenig/i svært liten grad/jeg syns alltid det er vanskelig 2 Nokså uenig/i liten grad/ofte er det vanskelig 3 Verken enig eller uenig/i middels grad/det varierer/det er middels vanskelig 4 Nokså enig/i stor grad/jeg synes som oftest det er uproblematisk 5 Helt enig/i svært stor grad/det er alltid uproblematisk I presentasjonen av resultatene gjengir tittelen til hver tabell spørsmålet/påstanden respondentene ble bedt om å ta stilling til i undersøkelsen. Av tabellene fremgår svarfordeling og gjennomsnittsskår på det enkelte spørsmål. Gjennomsnittsskåren er beregnet med utgangspunkt i tallverdiene som fremgår av tabell 1. I presentasjonen av resultatene oppgis også hvilket svaralternativ gjennomsnittsskåren ligger nærmest på det enkelte spørsmål. I spørreundersøkelsen hadde respondentene anledning til å gi utdypende kommentarer på de fleste spørsmålene. Disse kommentarene er innarbeidet i tilknytning til hvert tema. På enkelte spørsmål hadde respondentene anledning til å svare vet ikke. Der dette er aktuelt, fremgår det av tabellen hvor stor andel av respondentene som har svart med dette alternativet. Svaralternativet vet ikke er ikke tilordnet tallverdi og påvirker dermed ikke gjennomsnittsskåren. Ni av de som svarte på spørreundersøkelsen, oppga å ha undervist i grunnskolen ved Longyearbyen skole i under ett år, syv svarte at de har undervist mellom ett og tre år, mens åtte svarte at de har undervist ved skolen i mer enn tre år. Våre analyser av respondentenes svar viser at det for mange av spørsmålene ikke er tydelige forskjeller i gjennomsnittsskårene når vi grupperer respondentene etter hvor lenge de har undervist ved skolen. Der vi har funnet tydelige ulikheter i gjennomsnittsskårene, vil det bli kommentert i tilknytning til tabellene. 3.2 Gjennomgang av elevmapper For å undersøke lokalstyrets saksbehandling i saker om spesialundervisning i grunnskolen, gjennomgikk revisor elevmappene til alle elevene som mottok spesialundervisning ved Longyearbyen skole skoleåret 2014/15. Dokumentasjon knyttet til saksbehandling i saker om spesialundervisning, skal være arkivert i elevmappene, som ved Longyearbyen skole er lagret i både papirbasert og elektronisk arkiv. Vi ba skolen om å fremlegge elevmappene til alle elever som skoleåret 2014/15 hadde mottatt spesialundervisning. Vi fikk fremlagt 16 elevmapper. Tre av mappene manglet imidlertid dokumentasjon blant annet i form av skriftlig vedtak på at elevene faktisk har fått spesialundervisning skoleåret 2014/15. I det ene tilfellet forelå sakkyndig vurdering som stadfestet at eleven ikke hadde behov for spesialundervisning. Det forelå verken vedtak som viste at elevens behov kunne imøtekommes innenfor ordinære rammer eller vedtak om spesialundervisning. I det andre tilfellet manglet både sakkyndig vurdering og vedtak. I det tredje tilfellet forelå sakkyndig vurdering som stadfestet behov for spesialundervisning, men vedtak manglet. I gjennomgangen av dokumentasjon benyttet vi en forhåndsdefinert sjekkliste basert på revisjonskriterier fra opplæringslova, forvaltningsloven og Udirs veileder, slik disse er redegjort for i kapittel Vi tok utgangspunkt i sist avsluttede skoleår 2014/15 - for å kunne følge saksbehandlingen fra eleven er tilmeldt til PPT og har fått stadfestet behov for spesialundervisning, og til evaluering av elevens utvikling på slutten av skoleåret. Gjennomgangen ble gjennomført i oktober

33 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen Under besøk ved Longyearbyen skole i oktober 2015 ble vi gjort kjent med at fylkesmannen hadde gjennomført tilsyn innen skoleområdet skoleåret 2014/ Det var først ved gjennomlesing av fylkesmannens tilsynsrapport i etterkant av vårt besøk i Longyearbyen - at vi ble klar over at våre undersøkelser på ett område omfattet samme tema; undersøkelse av enkeltvedtak om spesialundervisning. 25 Vi har inntatt fylkesmannens vurderinger som gjelder dokumentasjon i elevmapper og rektors tilsvar til avvikene fylkesmannen fant i aktuelle kapitler (kap. 8.2 og 8.4). 3.3 Gyldighet og pålitelighet For å besvare problemstillingene i dette forvaltningsrevisjonsprosjektet, har vi benyttet flere kilder. Vi anser dokumenter i form av retningslinjer og planverk, som rektor har framlagt revisor, som relevante fordi de sier noe om skolens arbeid på områdene som problemstillingene berører. Likeså betrakter vi muntlige og skriftlige opplysninger/uttalelser fra rektor, avdelingslederne, spes.ped.koordinator og PP-rådgiver som relevante på bakgrunn av deres stillinger i lokalstyret. Spørreundersøkelsen ble sendt til lærerne ved skolen, som vi vurderer som relevante kilder til informasjon for å belyse skolens arbeid med å blant annet tilpasse opplæringen. Svarprosenten på 89 utgjør majoriteten av skolens lærere. Videre har rektor, avdelingslederne og spes.ped.koordinator fått anledning til å kommentere resultatene fra spørreundersøkelsen. På denne bakgrunn anser vi data fra våre informanter, innsamlede dokumenter og spørreundersøkelsen som tilstrekkelige med hensyn til å vurdere dataene opp mot de utledete revisjonskriteriene og konkludere på undersøkelsens problemstillinger. Når det gjelder problemstillingen om lokalstyrets saksbehandling i saker om spesialundervisning, besto revisors utvalg av elevmappene til samtlige 16 elever som fikk spesialundervisning skoleåret 2014/15. Elevmappene inneholdt sakspapirer knyttet til elevene og er lagret i skolens elektroniske saksbehandlings- og arkivsystem. I den grad revisjonen ikke fant nødvendig dokumentasjon i de fysiske elevmappene som var gjenstand for kontroll, ba vi skolens representanter om å undersøke om det forelå elektroniske dokumenter. På denne bakgrunn anser vi dokumentasjonen som relevant. Videre anser vi datamaterialet som tilstrekkelig til å vurdere hvorvidt Longyearbyen lokalstyre kan dokumentere korrekt saksbehandling i saker om spesialundervisning, ettersom gjennomgangen omfattet samtlige saker om spesialundervisning ved Longyearbyen skole siste avsluttende skoleår. Vi har også tatt med kommentarer fra representanter fra skolen (se ovenfor) og PPT, siden disse i kraft av sine stillinger anses som relevante kilder. Revisjonen har vurdert eventuelle feilkilder i det innsamlede datamaterialet. Spørsmålene i spørreundersøkelsen er utarbeidet på bakgrunn av fordypning i begrepet tilpasset opplæring, slik dette defineres og omtales i regelverk og anbefalinger på området (jf. informasjon i kapittel 2). Vi la også spørreundersøkelsen frem for rektor ved Longyearbyen skole for uttalelse før utsendelse. Vi har sammenliknet de ulike typene data med hverandre for å avdekke eventuelle motsetninger i opplysninger som fremkommer i dem. I tillegg har vi framlagt datamaterialet for lokalstyret og korrigert påviste faktafeil. På bakgrunn av forannevnte vurderinger, sammenlikninger og verifiseringer forutsetter revisjonen at det ikke er vesentlige feil i datamaterialet som presenteres i rapporten. På et overordnet nivå har revisor også søkt å sikre påliteligheten og gyldigheten i det presenterte datamaterialet gjennom revisjonens interne kvalitetssystem. 24 Endelig rapport er datert , men skolen hadde ved revisjonens besøk ikke mottatt denne. 25 Fylkesmannens tilsyn omfattet utvalgte deler av saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak, jf. tilsynsrapport fra Fylkesmannen i Troms; Forvaltningskompetanse avgjørelse om særskilt tilrettelegging, Longyearbyen lokalstyre, Longyearbyen skole 13 33

34 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen 4 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I LONGYEARBYEN Figur 1: Administrativ organisering, Longyearbyen fra Kilde: Longyearbyen skole er den eneste skolen blant den norske bosettingen på Svalbard. Skolen ble overført fra staten til Longyearbyen lokalstyre 1. januar Skolen er en grunnskole ( årstrinn) med avdeling for videregående opplæring. Ved skolen er det skolefritidsordning, og kulturskolens aktiviteter er lagt til skolens lokaler. Tilbud i norskopplæring med samfunnskunnskap for fremmedspråklige voksne foregår også i skolens lokaler. Skolens administrasjon består av rektor og tre avdelingsledere som har ansvar for henholdsvis småtrinnet (1.-4. trinn) 26, mellom- og ungdomstrinnet ( trinn), og videregående opplæring. Longyearbyen skole har skoleåret rundt 260 elever og 50 ansatte totalt i grunnskolen og videregående avdeling. De ansatte er fordelt på ca. 45 årsverk som inkluderer pedagogisk personale, assistenter, merkantilt personale tilknyttet skole, SFO og voksenopplæring 27. Tabell 2 viser elevantallet og antall lærere i grunnskolen ved Longyearbyen skole slik det fremkommer i GSI 28. Inneværende skoleår er elevantallet 225 ifølge GSI, mens det på skolens nettsted er oppgitt til rundt 240. Ifølge rektor skyldes dette at elevtallet varierer gjennom skoleåret på grunn av til- og fraflytting. Vi ser videre at antallet lærere ifølge GSI har variert fra 25 lærere i til 37 i Tabell 2: Tall på elever og lærere i grunnskolen, Longyearbyen skole, Elevtall Antall lærere Kilde: 26 Avdelingslederstillingen for småtrinnet er per mars 2016 ubesatt, men skal ifølge rektor snart lyses ut. 27 Kilde: 28 GSI (grunnskolens informasjonssystem) er et system for registrering av opplysninger om grunnskolen i Norge. Premissene for hvilke data som samles inn, settes av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med SSB

35 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen 5 UNDERVISNINGSKOMPETANSE Innfrir Longyearbyen lokalstyre sentrale krav til undervisningskompetanse? 5.1 Kompetansekrav Revisjonskriterium: Lokalstyret skal oppfylle kompetansekravene for undervisningspersonalet på alle årstrinn. Kilder: Oppll. 10-1, forskrift til oppll Revisors funn Skoleledelsen 29 opplyste til revisor at kompetansekravene for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling, er innfridd for samtlige lærere ved skolen. Når det gjelder krav om relevant kompetanse i fagene de skal undervise i, innfrir skolen på nåværende tidspunkt ikke dette for alle lærere. Det skyldes at ikke alle har tilstrekkelig fordypning i enkeltfag til at de oppfyller krav om 30 til 60 studiepoeng i enkeltfag. Spesielt i engelsk, men også i norsk er det mangler. Skoleledelsen påpekte videre med henvisning til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet 30 - at skolen i en overgangsperiode har anledning til å fravike kravene, og at skolen må benytte seg av overgangsordningen for enkelte lærere i enkelte fag. Skolen har kartlagt hva som må til for å nå de nye kompetansekravene, og ifølge skoleledelsen har skolen tilbudt flere lærere videreutdanning; inneværende år har skoleeier søkt fem lærere inn på statlig ordning for videreutdanning, og i tillegg ønsker de å støtte ytterlige fem lærere som søker videreutdanning utenfor statlig ordning. På revisors spørsmål om rekruttering anslo rektor at skolen mottar rundt 140 søkere til utlyste stillinger, og påpekte at ledergruppa i så stor grad som mulig prøver å tilsette søkerne med den beste kompetansen og den type kompetanse som skolen trenger. I spørreundersøkelsen vi gjennomførte blant lærerne ved Longyearbyen skole 31, søkte vi gjennom en påstand å kartlegge hvorvidt de opplever at de innfrir krav som stilles til dem i arbeidet. I tabell 3 presenterer vi svarfordelingen på påstanden. Tabell 3. Angi hvorvidt du er enig eller uenig i følgende påstand: «Totalt sett føler jeg meg trygg på at jobben jeg gjør tilfredsstiller kravene som stilles til den.» Svaralternativer Helt uenig Nokså uenig Verken uenig eller enig Nokså enig Helt enig Gjennomsnittsskår n = 24 0 % 4 % 4 % 46 % 46 % 4,33 helt enig Kilde: KomRev NORD IKS, QuestBack Det fremgår av tabellen at de aller fleste respondentene sa seg nokså enige eller helt enige i at de totalt sett føler seg trygge på at jobben de gjør tilfredsstiller kravene som stilles til den. Vår analyse viser at respondentene som har vært ansatt i under ett år var mest enige i påstanden, men ulikhetene mellom gruppene 32 var her veldig små. 29 Skoleledelsen inkluderer her også administrasjonssjefen, da informasjonen i kapittel 5.1 er oppdatert etter høringsuttalelse og etterfølgende korrespondanse med rektor og sektorsjef oppvekst og kultur. 30 Rundskriv Udir-3-15, sist endret Se kapittel 3 for nærmere informasjon om spørreundersøkelsen. 32 Ansatt i a) under etter år, b) ett til tre år, eller c) mer enn tre år 15 35

36 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen To respondenter svarte på spørsmålet «Hvilke tiltak vil eventuelt kunne styrke din arbeidsutførelse?». Den ene etterlyste mulighet til videreutdanning samt tid til diskusjoner rundt egen og andres praksis. Den andre ytret at vedkommende ofte føler at tiden ikke strekker til for å gjøre det vedkommende vet fungerer og bør gjøre. Revisors vurdering Revisor vurderer at lokalstyret oppfyller kompetansekravene for undervisningspersonalet. Vi har vektlagt at lokalstyret benytter overgangsordningen opplæringslova 10-2 åpner for; en overgangsordning som Utdanningsdirektoratet presiserer i rundskriv Udir I vurderingen har vi også vektlagt opplysninger om at lokalstyret har kartlagt hva som må til for å nå kompetansekravene, og at satsing på videreutdanning gis som et ledd for å nå målet. 5.2 Kompetanseutvikling Revisjonskriterium: Lokalstyret skal ha et system som gir ansatte i skoleverket anledning til nødvendig kompetanseutvikling Kilder Oppll Revisors funn Ifølge lokalstyrets retningslinjer 33 skal Longyearbyen skole hvert skoleår innen juni utarbeide en kortfattet utviklingsplan. Retningslinjene angir at utviklingsplanen skal inneholde konkrete tiltak for forbedring og utvikling som også inkluderer kompetanseutvikling. Longyearbyen skole har utarbeidet utviklingsplan for Det fremgår av planen at skolen skal starte etterutdanning i vurdering for læring for lærerne, for å skape en felles forståelse og felles praksis. Videre fremgår det at deltakelse i UiU-satsningen 35 skal videreføres, med blant annet fokus på kollegabasert veiledning. Ved Longyearbyen skole omfatter satsningen alle elever og lærere; det vil si trinn og videregående avdeling, jf. informasjon fra Ungdomstrinn i utvikling Prosjektplan for Longyearbyen skole for perioden Det fremgår av prosjektplanen at prosjektet har som hovedmål å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. Planen angir følgende mål for lærerne 36 : - Høyne fagdidaktisk kompetanse i forhold til praksisnær og motiverende opplæring - Alle lærere er bevisst seg selv som lese- og regnelærere - Høyne refleksjon over egen praksis - Lærerne har en felles forståelse av vurdering for læring - Kollegabasert veiledning er en del av lærernes virksomhet Ifølge rektor er kompetanseutviklingen/videreutdanningen gjennomført i henhold til planen som beskrives ovenfor. 33 Kvalitetssystem for skoleeier - Utviklingsplan med kompetansetiltak for Longyearbyen skole 34 Utviklingsplan for Longyearbyen skole (ID: ). Utarbeidet Godkjent av rektor Ungdomstrinn i utvikling [UiU] er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Satsingen har tre sentrale virkemidler - skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Alle skoler med ungdomstrinn får i perioden tilbud om å delta. Satsingen er videreført som en del av regjeringens "Lærerløftet - på lag for kunnskapsskolen." 36 For elevene angir prosjektplanen følgende mål: a) Elevene skal beherske grunnleggende ferdigheter i lesing og regning i alle fag, og b) Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring, og de faglige resultatene bli bedre

37 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen I spørreundersøkelsen ble lærerne bedt om å ta stilling til en påstand om muligheten til kompetanseutvikling. Tabell 4. Angi hvorvidt du er enig eller uenig i følgende påstand: «Jeg opplever at Longyearbyen skole gir meg som ansatt mulighet til nødvendig kompetanseutvikling.» Svaralternativer Helt uenig Nokså uenig Verken uenig eller enig Nokså enig Helt enig Gjennomsnittsskår n = 24 Kilde: KomRev NORD IKS, QuestBack 13 % 29 % 29 % 25 % 4 % 2,79 verken uenig eller enig Vi ser av tabell 4 at respondentenes svar er spredt på alle svaralternativene, med en hovedvekt på de tre midterste. Revisor tolker svarene som at lærerne er lite samstemte på dette punktet, og at de samlet sett opplever å ha relativt begrensede muligheter for kompetanseutvikling. Én respondent utdypet at det burde legges bedre til rette for kompetanseheving, for eksempel gjennom bruk av bindingstid og støtteordninger. Våre analyser viser at det er på dette spørsmålet vi finner de største forskjellene på respondentenes svar når vi kontrollerer for hvor lenge de har vært ansatt ved skolen. De som har vært ansatt i under ett år var mest enige i påstanden; deres gjennomsnittsskår ligger nærmest svaralternativet nokså enig. Gjennomsnittsskåren for de som har vært ansatt mellom ett og tre år ligger nærmest svaralternativet verken uenig eller enig, men grenser mot nokså uenig. De som har vært ansatt i over ett år var mest uenige i påstanden; deres skår ligger nærmest svaralternativet nokså uenig. Rektor opplyste at skolen har vært noe tilbakeholden med hensyn til hvilke lærere som har fått innvilget etter- og videreutdanning, siden mange lærere jobber i kort tid ved Longyearbyen skole. Imidlertid er ønsket nå å satse på kompetanse som kommer Longyearbyen skole til gode gjennom blant annet satsing på etterutdanning i vurdering for læring, som beskrevet over. Som nevnt i kapittel 5.1, er også flere lærere tilbudt videreutdanning for å innfri krav om relevant kompetanse i fagene de skal undervise i. Revisors vurdering På bakgrunn av skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra skoleledelsen 37, vurderer vi at lokalstyret oppfyller kravet om at lokalstyret skal ha et system som gir ansatte i skoleverket anledning til nødvendig kompetanseutvikling. Spørreundersøkelsen indikerer at lærerne samlet sett opplever å ha relativt begrensede muligheter for kompetanseutvikling, men dette kan blant annet henge sammen med at skolen tidligere har vært noe restriktiv med hensyn til etter- og videreutdanning, eller at lærernes ønsker ikke alltid samstemmer med skolens behov. 5.3 Konklusjon Med henvisning til revisors funn og vurderinger i kap. 5.1 og 5.2 er vår konklusjon at Longyearbyen lokalstyre oppfyller sentrale krav til undervisningskompetanse. 37 Skoleledelsen inkluderer her også administrasjonssjefen, da informasjonen i kapittel 5.2 er oppdatert etter høringsuttalelse og etterfølgende korrespondanse med rektor og sektorsjef oppvekst og kultur

38 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen 6 VURDERING AV GRUNNSKOLETILBUDET Innfrir Longyearbyen lokalstyre sentrale krav til vurdering av grunnskoletilbudet? 6.1 Årlig tilstandsrapport for grunnskoleopplæringa Revisjonskriterium: Lokalstyrets administrasjon skal årlig utarbeide en rapport om tilstanden i grunnskolen og legge den fram for lokalstyret. Kilde: Oppll Revisors funn Revisor har fått oversendt Longyearbyen lokalstyres Tilstandsrapport for grunnopplæringa 38 for Rapporten utarbeides årlig, og legges ifølge lokalstyrets kvalitetssystem 39 frem for oppvekstog kulturutvalget (OKU) som grunnlag for vedtak om politiske mål for opplæringa ved Longyearbyen skole. Lokalstyrets kvalitetssystem angir også at OKU må vurdere om vedtaket vil kunne få budsjettmessige konsekvenser, og at tilstandsrapporten skal være forankret i lokalstyret, hos skoleeier, og i skoleledelsen. Det fremgår av kvalitetssystemet at tilstandsrapporten skal brukes til oppfølging av læringsresultater, til vurdering av måloppnåelse innen områdene læringsresultat, læringsmiljø og frafall, til kvalitetsutvikling i opplæringa og i utviklingsdialogen med Longyearbyen skole. Videre refererer tilstandsrapporten for 2015 til resultater fra Longyearbyens lokalstyres elevundersøkelse 40 for grunnskoleelever på 7. og 10. trinn. Rektor opplyste at denne elevundersøkelsen ble gjennomført høsten Ifølge rektor har skolen i hvert fall siden 2013 gjennomført årlig elevundersøkelse på alle årstrinn fra 5. trinn til og med videregående. Tilstandsrapporten omtaler også resultatene fra de nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk samt ungdomstrinnets standpunkt- og eksamenskarakterer i matematikk, norsk og engelsk. I tilstandsrapporten konkluderes det med at det arbeides godt og målrettet med elevenes grunnleggende ferdigheter og med et nytt system for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Rektor utdypet overfor revisjonen at dette handler om at skolen arbeider systematisk med å ha større fokus på tilpasset opplæring og tidlig innsats med mål om å redusere behovet for spesialundervisning. Ifølge rektor er tolærerpraksis og studieverksted (f.eks. intensive kurs knyttet opp mot kartleggingsresultater) viktige bidrag i dette arbeidet. Skolens største utfordring er ifølge tilstandsrapporten turnover blant både personale og elever, noe som omtales som meget krevende for arbeidet med å få god skoleutvikling og bygge en god læringskultur for alle i skolen. Det hevdes videre at skolen har gode økonomiske rammer, som oppleves som nødvendig for å oppnå gode resultater. Revisors vurdering På bakgrunn av beskrivelsene over er revisors vurdering at Lokalstyrets administrasjon oppfyller kravet om å årlig utarbeide en rapport om tilstanden i grunnskolen og legge den fram for lokalstyret. 38 Tilstandsrapporten er datert , og den ble behandlet i oppvekst- og kulturutvalget (OKU) , sak 13/ Longyearbyen lokalstyres kvalitetssystem for skoleeier. Vedtatt i oppvekst- og kulturutvalget Longyearbyen lokalstyres oppvekst- og kulturutvalg (OKU) behandlet tilstandsrapport for grunnskoleopplæringa 2015 i møte 19. mai Elevundersøkelsen er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet (Udir) og har som formål å kartlegge elevenes trivsel og læring. Undersøkelsen er obligatorisk for 7. og 10. trinn (og Vg1) og er hjemlet i forskrift til opplæringslova 2-3. Undersøkelsen er nettbasert og resultatene publiseres på

39 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen 6.2 Vurdering av skolens praksis Revisjonskriterium: Lokalstyret/skolen skal jevnlig vurdere kvalitet i og videreutvikling av opplæringen. Kilde: forskrift til oppll. 2-1 Revisors funn Resultatene som framgår av tabell 5, indikerer at lærerne har delte meninger om i hvilken grad skoleledelsen initierer diskusjon om forbedring av skolens opplæringstilbud. I svarene var det en tendens til at respondentene som har vært ansatt kortest tid ga mest positiv vurdering; svarene til de som har undervist ved skolen i under ett år ga en gjennomsnittsskår som ligger nærmest svaralternativet i stor grad, mens de to øvrige gruppenes skårer ligger nærmest i middels grad/det varierer. Én respondent kommenterte at spørsmålet er for upresist, og vi oppfatter at vedkommende ga utrykk for at i prinsippet alle områdene skoleledelsen har på agendaen, dreier seg om å forbedre opplæringstilbudet. Tabell 5. I hvor stor grad opplever du at skoleledelsen tar initiativ til diskusjon om forbedring av skolens opplæringstilbud? Svaralternativer I svært liten grad I liten grad I middels grad /det varierer I stor grad I svært stor grad Gjennomsnittsskår n = 24 Kilde: KomRev NORD IKS, QuestBack 0 % 21 % 29 % 33 % 8 % 3,32 i middels grad/ det varierer Vet ikke 8 % Revisor har fått oversendt dokumentet Egenvurdering av skolens praksis, som utgjør en sentral del av ståstedsanalysen for Longyearbyen skole 41. Alle skolens lærere inviteres til å delta i egenvurderingen, og den ble sist gjennomført i mai Ifølge rektor gjennomføres slik egenvurdering hvert annet år. Det fremgår av rutinen for lokalstyrets kvalitetssystem at det hvert år innen utgangen av mai skal gjennomføres en utviklingsdialog mellom sektorsjef for oppvekst og kultur og Longyearbyen skoles ledergruppe. Rutinen angir at dialogen skal baseres på tilstandsrapporten og behandlingen av denne i OKU. Målet er å gi skoleeier og skolen grunnlag for dialog om behovet for støtte og veiledning, og dialogen skal også gi grunnlag for beslutninger hos skoleeier og på skolenivå om nødvendige prioriteringer og tiltak. Rutinen angir at - det skal skrives rapport basert på dialogen som er ment å skape motivasjon og gi et godt grunnlag for utviklingsarbeid i skolen - Longyearbyen skole skal hvert skoleår innen juni utarbeide en kortfattet utviklingsplan med konkrete tiltak for forbedring og utvikling som også inkluderer kompetanseutvikling. 41 Ståstedsanalysen er et nettbasert verktøy for kvalitetsvurdering og skoleutvikling som tilbys av Udir. Ståstedsanalysen er et hjelpemiddel for skolebasert vurdering. Målet er å skape felles refleksjon over skolens praksis og hvilke områder skolen vil prioritere utviklingsarbeidet sitt. Skolebasert vurdering vil si at skolen vurderer om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til å nå målene som er fastsatt i læreplanverket for kunnskapsløftet (LK06)

40 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen ( ) I utviklingsplanen skal rektor beskrive hvordan Longyearbyen skole vil oppfylle kravene i 2-1 Skolebasert vurdering i forskrift til opplæringsloven. ( ) skolen kan bruke ståstedsanalysen fra Utdanningsdirektoratet som et verktøy for kvalitetsutvikling og skoleutvikling.( ). Ifølge rektor og sektorsjef var det per juni 2015 gjennomført utviklingsdialog. Det ble imidlertid ikke skrevet egen rapport basert på dialogen, men det ble avholdt møte mellom sektorsjef og skolens ledergruppe der utviklingsplanen ble bestemt på grunnlag av tilstandsrapport, utviklingsdialog samt nasjonale og lokale føringer. Sektorsjef opplyste til revisor at dette var en god måte å følge opp utviklingsdialogen på, og at det derfor vil bli foreslått å revidere kvalitetssystemet på dette punktet. Skoleledelsen kommenterte at siste ståstedsanalyse avdekket at lærernes kompetanse på vurderingsfeltet var sprikende og kunne bli bedre, som igjen har gjort at skolen har valgt å satse på vurdering for læring. Vurdering for læring innebærer at læreren bruker vurderingsinformasjonen til å justere undervisningen underveis, for på den måten å kunne tilpasse opplæringen etter elevenes læringsbehov (jf. kap. 2.2 og 5.2). Revisors vurdering Gjennomgangen over viser eksempler på at skolen benytter verktøy for å jevnlig vurdere kvalitet i og videreutvikling av opplæringen. Vi vurderer likevel kravet som ikke fullt ut oppfylt ettersom spørreundersøkelsen indikerer at en relativt stor andel lærere i liten grad og i middels/varierende grad opplever at skoleledelsen tar initiativ til diskusjon om forbedring av skolens opplæringstilbud. 6.3 Vurdering av elevenes utbytte av opplæringen Revisjonskriterium: Lokalstyret skal sikre at skolen systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Kilde: Oppll. 3-1 Revisors funn Longyearbyen skole har forelagt for revisjonen rutine for underveisvurdering 42. Det fremgår av rutinen at den løpende vurderingen underveis i opplæringen skal gi informasjon til eleven og læreren om hva eleven mestrer i faget, og skal motivere eleven til å gjøre det bedre (vurdering for læring). Rutinen angir blant annet at kontaktlærer skal gjennomføre halvårlig samtale med elev og foresatte innen utgangen av både oktober og mars. Rutinen presiserer at halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderinga, og at den skal vise kompetansen til eleven i forhold til kompetansemålene i læreplanverket. I forkant av samtalene skal kontaktlærer ha dokumentert underveisvurdering i det nettbaserte programmet Visma Flyt skole. Skoleledelsen opplyste til revisor at lærerne har frister for når de skal ha skrevet en vurdering av hver enkelt elevs fremgang i forhold til kompetansemål, at vurderingen er tema på de halvårlige elev-/foreldresamtaler, og at eleven/ foreldrene har tilgang til vurderingen ved å logge seg på Visma. Rutinen angir form på, innhold i og tidsbruk for samtalene, og oppsummerer hva som skal dokumenteres, på hvilken måte og til hvilken tid. Videre kommenterte skoleledelsen at ved slutten av semesteret gjør lærer en evaluering og revidering av vurderingen. 42 Rutine for underveisvurdering (ID: ) 20 40

41 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen Ifølge skoleledelsen gjennomfører skolen underveisvurderinger av om elevene når sine læringsmål. Om det avdekkes at eleven ikke har den ønskede framgangen, kontakter den ansvarlige læreren rektor, avdelingslederen eller spesialpedagog avhengig av hvilken problematikk det er snakk om. Etter å ha innhentet samtykke fra elevens foreldre, tas utfordringene opp til diskusjon i skolens ressursteam 43. Representant fra PPT deltar fast i disse møtene. Diskusjonen kan føre fram til en formell tilmelding til PPT for ny kartlegging, eventuelt tiltak som involverer barnevernet, foreldrerådgivning og lignende. Skoleledelsen opplyste at det er en uttalt forventning at lærerne ved Longyearbyen skole aktivt skal bruke nasjonale kartleggingsverktøy (som nasjonale prøver) innenfor de ulike fagene. Ledelsen kommenterte videre at skolen, i forbindelse med utarbeidingen av nye lokale læreplaner, skal nedfelle hvilke verktøy som skal brukes til kartlegging på de ulike klassetrinnene. Det skal gjøres på grunn av erfaring med at manglende etablerte rutiner ved skolen, i kombinasjon med stor utskiftning blant lærerne, gjør at nytilsatte har tatt i bruk de verktøyene som de er kjent med fra tidligere arbeidsforhold. Skoleledelsen ønsker heller å etablere en fast og enhetlig praksis for Longyearbyen skole. Ifølge skoleledelsen har hvert hovedteam (for hhv trinn, trinn og trinn) ukentlige møter der elevsaker diskuteres; f.eks. psykososiale forhold, faglige utfordringer for enkeltelever, og samarbeid og justering av hvordan lærer- og assistentressurser utnyttes på tvers av klassetrinn. Én gang i måneden deltar Ung i Longyearbyen 44 v/ungdomsmedarbeider på ungdomstrinnets teammøte. Det fremgår av skolens utviklingsplan 45 at Longyearbyen skole skal bidra til å motivere elevene til økt innsats gjennom praktisk, variert, relevant og utfordrende læring. Planen angir videre at for å fremme læring for elevene og være en lærende organisasjon, har skolen blant annet fokus på følgende: Å utvikle en felles vurderingspraksis, der elevene vet hva som forventes av dem (tydelige mål og kriterier), får tilbakemeldinger om kvalitet og blir involvert i eget læringsarbeid. Et av tiltakene som skal bidra til dette, er (som nevnt i kap. 5.2) å starte etterutdanning i vurdering for læring for lærerne, for å skape en felles forståelse og felles praksis. Lærerne ble i spørreundersøkelsen bedt om å besvare noen spørsmål vedrørende kartlegging av elevenes læringsutbytte. I tabellene 6 og 7 presenterer vi svarfordelingen på spørsmål tilknyttet kartlegging av ordinær opplæring. Tabell 6. I hvor stor grad kartlegges elevenes læringsutbytte av den ordinære opplæringen du er involvert i? Svaralternativer I svært liten grad I liten grad I middels grad /det varierer I stor grad I svært stor grad Gjennomsnittsskår Vet ikke n = 24 0 % 4 % 33 % 50 % 4 % 3,59 i stor grad Kilde: KomRev NORD IKS, QuestBack 8 % 43 Ressursteamet omtales nærmere i kapittel 7.2 og Ung i Longyearbyen er lokalstyrets totale fritidstilbud for ungdom i Longyearbyen. 45 Utviklingsplan for Longyearbyen skole

42 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen Tabell 7. I hvor stor grad opplever du at kartleggingen av elevenes læringsutbytte av ordinær opplæring blir brukt til å tilpasse undervisningen til den enkelte elev? Svaralternativer I svært liten grad I liten grad I middels grad/ det varierer I stor grad I svært stor grad Gjennomsnittsskår Vet ikke n = 24 0 % 4 % 42 % 46 % 4 % 3,52 i stor grad Kilde: KomRev NORD IKS, QuestBack Samlet indikerer svarene på spørsmålene i tabellene 6 og 7 at lærerne er relativt fornøyde med Longyearbyen skoles kartlegging av elevenes utbytte av ordinær opplæring og med bruken av denne kartleggingen. Én av respondentene kommenterte at lærerne prøver å kartlegge elevenes læringsutbytte og å bruke disse, men at man ikke nødvendigvis lykkes fordi tiden ikke alltid strekker til. I spørreundersøkelsen ble lærerne også bedt om å besvare to spørsmål vedrørende kartlegging av elevenes læringsutbytte av spesialundervisning. Kun de som innledningsvis svarte at de har ansvar for eller er involvert i spesialundervisning til én eller flere elever, fikk disse spørsmålene. Tabellene under viser rimelig samstemthet blant lærerne, da kun svaralternativene i middels grad/det varierer og i stor grad er benyttet. Også når det gjelder spesialundervisningen, indikerer svarene at lærerne er relativt fornøyde med skolens praksis når det gjelder kartlegging av læringsutbytte og bruken av denne til å videreutvikle opplæringen til den enkelte elev. Tabell 8. I hvor stor grad kartlegges elevens læringsutbytte av den spesialundervisningen du er involvert i? Svaralternativer I svært liten grad I liten grad I middels grad/ det varierer I stor grad I svært stor grad Gjennomsnittsskår n = 12 0 % 0 % 42 % 58 % 0 % 3,58 i stor grad Kilde: KomRev NORD IKS, QuestBack Tabell 9. I hvor stor grad opplever du at kartleggingen av elevenes læringsutbytte av spesialundervisningen blir brukt til å videreutvikle opplæringen til den enkelte elev? Svaralternativer I svært liten grad I liten grad I middels grad / det varierer I stor grad I svært stor grad Gjennomsnittsskår n = 12 3,42 0 % 0 % 58 % 42 % 0 % i middels grad/ det varierer Kilde: KomRev NORD IKS, QuestBack 4 % Revisors vurdering Revisor vurderer kravet om at lokalstyret skal sikre at skolen systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, som ikke fullt ut oppfylt. Resultatene fra spørreundersøkelsen indikerer at om lag halvparten av lærerne er godt fornøyd med kartleggingen av elevenes læringsutbytte og med skolens bruk av denne kartleggingen, men at også relativt mange opplever at kartleggingsarbeidet kan forbedres. Det foreligger rutine for underveisvurdering, og når skolen har fått etablert rutiner for fast og enhetlig praksis for hvilke kartleggingsverktøy som skal brukes på de ulike klassetrinnene, vil dette etter revisors vurdering bidra til bedre systematikk i arbeidet

43 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen 6.4 Konklusjon På bakgrunn av revisors funn og vurderinger i kapittel konkluderer vi med at Longyearbyen lokalstyre ikke fullt ut innfrir utledede sentrale krav til vurdering av grunnskoletilbudet. Konklusjonen bygger på at lokalstyrets administrasjon årlig utarbeider en rapport om tilstanden i grunnskolen og legger den fram for lokalstyret lokalstyret ikke fullt ut sørger for at kvalitet i og videreutvikling av opplæringen jevnlig vurderes lokalstyret ikke fullt ut sikrer at skolen systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen 23 43

44 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen 7 TILPASSET OPPLÆRING I ORDINÆR UNDERVISNING Tilbyr Longyearbyen lokalstyre tilpasset opplæring i ordinær undervisning i tråd med opplæringslova og øvrige krav/retningslinjer? 7.1 Lærertetthet Revisjonskriterium: Lokalstyret skal sørge for særlig høy lærertetthet i norsk- og matematikkopplæringa på årstrinn, og for at opplæringa er rettet særlig mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Kilder: Oppll. 1-3 Revisors funn Skoleledelsen opplyste til revisor at de har besluttet at selv i klasser med relativt få elever skal det være to pedagoger til stede når det gis undervisning i norsk og matematikk. Det gjelder ikke bare i 1. til 4. trinn, men alle klassetrinnene ved skolen. Skoleledelsen presiserte videre at pedagogressursene også har vært benyttet på tvers av klassetrinnene for å utnytte lærerressursene, eksempelvis når det avholdes studieverksted. Dette omtales også i skolens tilstandsrapport: 46 Skolen har det siste året fokusert på tilpasset opplæring gjennom større lærertetthet og nivådeling i matematikk og norsk på alle trinn. Tabellen under viser at antallet elever per lærer var lavere ved Longyearbyen skole sammenlignet med gjennomsnittet på landsbasis i alle de tre siste skoleårene. Skoleåret hadde for eksempel hver lærer på klassetrinn ved Longyearbyen skole to færre elever sammenlignet med landsgjennomsnittet. Tabell 10: Lærertetthet Longyearbyen skole Offentlig grunnskole landsbasis Indikator Skoleår Lærertetthet trinn 11,3 11,9 11,4 13,1 13,3 13,4 Lærertetthet trinn 13,2 11,2 11,5 14,6 14,3 14,3 Lærertetthet i ordinær undervisning Kilde: skoleporten.no 15,9 14,6 14,7 17,0 17,0 17,0 Skoleledelsen fortalte at lærerne skal rapportere til avdelingslederne og rektor når det avdekkes at elever har faglige ferdigheter som ligger lavere enn forventet nivå slik at skolen raskt kan gjennomføre tiltak. Skoleledelsen viste til at skolen har satt av en relativt stor ressurs med «styrkingstimer». Dette består for det første av tidsressurser; at det er to lærere i klassen slik at pedagogstøtte fort kan kanaliseres til elever som trenger ekstra tilrettelegging og oppfølging. For det andre er det satt av timer til «studieverksted» som er en fleksibel tilleggsressurs. Studieverksted ble ifølge skoleledelsen innført for ungdomstrinnet i 2014, men brukes også på små- og 46 Tilstandsrapport for grunnopplæringa, Longyearbyen skole,

45 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen mellomtrinnet samt på tvers av klassetrinn 47. Studieverksted brukes i form av intensive lese-, skriveeller regnekurs for enkeltelever. I hovedsak har det vært prioritert brukt til elever som har behov for å øke sine ferdigheter, men har også vært holdt for elever som er faglig sterke og trenger ekstra utfordringer. På grunn av den tilgjengelige potten med styrkingstimer, har det vært en uttalt forventning om at lærerne sørger for at det kan bli satt inn tidlige tiltak for elevene. Skoleledelsen poengterte at skolen er så stor at hvert klassetrinn har to klasse-/grupperom tilgjengelig, noe som gjør muligheten god for tilrettelegging av undervisning for enkeltelever eller mindre grupper. Det gjør det også lettere for de ansatte ved skolen å kunne være fleksible og tilpasse undervisningsformen og gruppestørrelsen etter behovene og utfordringene som elevene har i større eller mindre deler av enkeltfag. Ifølge skoleledelsen gir lærerne positive tilbakemeldinger om at den gode bemanningen gjør at lærerne sjelden må ta vikartimer i andre klasser. De ekstra lærerressursene i klassene brukes kun unntaksvis til å løse bemanningsproblemer ved fravær. Skoleledelsen anser for øvrig tilgangen på gode og kompetente vikarer i Longyearbyen som tilfredsstillende. Skolen har ofte behov for å leie inn vikarer, og skoleledelsen viste som eksempel til at det i beste fall går 2,5 arbeidsdager hvis en ansatt har time hos spesialisthelsetjenesten på fastlandet. Det er også vanlig at ansatte tar noen dager ulønnet permisjon for å besøke familie eller lignende når de likevel er på fastlandet. Revisors vurdering Det finnes ikke tall på nasjonalt nivå for lærertetthet avgrenset til årstrinn, som vi eventuelt kunne ha sammenlignet Longyearbyen skole med. På henholdsvis årstrinn og årstrinn har imidlertid Longyearbyen skole færre elever per lærer enn gjennomsnittet på nasjonalt nivå. Sammenholdt med muntlig informasjon fra skoleledelsen om styrket lærerressurs i norsk og matematikk på alle klassetrinn samt om bruken av studieverksted, vurderer vi at lokalstyret oppfyller kravet om å sørge for særlig høy lærertetthet i norsk- og matematikkopplæringa på årstrinn og for å rette den tilpassede opplæringen i disse fagene særlig mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning. 47 Studieverksted omtales også i skolens tilstandsrapport (Tilstandsrapport for grunnopplæringa ): Skolen har det siste året fokusert på tilpasset opplæring gjennom større lærertetthet og nivådeling i matematikk og norsk på alle trinn. Det er etablert studieverksted på ungdomstrinnet og ressurser er omdisponert fra spesialundervisning til større grad av tilpasset opplæring for alle elever. Skolen har økende fokus på hvem som trenger spesialundervisning og på tidlig innsats i begynner opplæringa

46 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen 7.2 Tiltak før henvisning til PPT for sakkyndig vurdering Revisjonskriterium: Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte, før det blir utarbeidet sakkyndig vurdering. Kilde: Opplæringslova 5-4 Revisors funn Det følger av opplæringslova at før en elev henvises til PPT for sakkyndig vurdering og før spesialundervisning igangsettes hvis PPT stadfester slikt behov skal skolen ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Tabell 11 viser hva undervisningspersonalet ved Longyearbyen skole svarte på en påstand vedrørende dette i spørreundersøkelsen. Tabell 11. Angi hvorvidt du er enig eller uenig i følgende påstand: «Før vi ved min skole henviser elever til PPT for sakkyndig vurdering, vurderer vi/prøver vi ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet.» Svaralternativer Helt uenig Nokså uenig Verken uenig eller enig Nokså enig Helt enig Gjennomsnittsskår Vet ikke n = 24 0 % 0 % 4 % 38 % 54 % 4,52 helt enig Kilde: KomRev NORD IKS, QuestBack Det fremgår av tabellen at ni av ti respondenter sa seg nokså enige eller helt enige i påstanden, noe som indikerer at den store majoriteten av lærerne opplever at skolen vurderer og eventuelt prøver ut tiltak innen ordinær opplæring før eleven henvises til PPT for sakkyndig vurdering. Det følger av Rutinehåndbok for spesialpedagogisk arbeid i barnehage og skole i Longyearbyen lokalstyre 48 at skolen skal ha et ressursteam som skal bestå av skolens ledelse, PPT rådgiver og spesialpedagogisk koordinator. Sosiallærer, rådgiver eller kontaktlærer deltar ved behov. Ressursteamet har følgende oppgaver: 4 % Samordne og kvalitetssikre saksgang og oppfølging av spesialpedagogiske- og sosialpedagogiske tiltak for enkeltelever og grupper Gi rektor råd om hvilke tiltak som bør iverksettes på individnivå og systemnivå innenfor tilpasset opplæring Gi kontaktlærer råd om hvordan kartlegge og gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring Innhente ekstern spesialpedagogisk veiledning og/eller kartlegging fra f.eks. statlig kompetansesenter Gi råd om organisering av spesialundervisningen på skolen og styrke den tilpassede opplæringen Drøfte henvisning til PPT dersom skolens tiltak ikke er tilstrekkelig (henvisninger drøftes i ressursteamet med PPT rådgiver og eventuelt foreldre til stede) 48 Rutinehåndboka s. 12. Håndboka omtales også senere i rapporten (kapittel 8.1)

47 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen På revisors spørsmål om hvordan skolen jobber mot kravet om å vurdere og å prøve ut tiltak innenfor ordinær opplæring før henvisning til PPT for sakkyndig vurdering, opplyste skoleledelsen at det på alle grunnskoletrinnene har vært jobbet godt med tilrettelegging av opplæringa, og at det er gode rutiner for utarbeiding av pedagogisk rapport og diskusjon i ressursteamet i forkant av henvisning til PPT 49. Om en lærer for eksempel har en klasse med bekymringer tilknyttet flere av elevenes leseferdigheter, vil læreren ta bekymringen opp i klasseteamet, som alltid består av to lærere og som oftest en assistent. På Longyearbyen skole er det ifølge skoleledelsen en klar forventning til at lærerne skal gjennomføre kartlegging og en periode med alternative undervisningsmetoder, og det er kjent for alle at loven pålegger dem å gjøre det før de initierer en henvisning til PPT. Videre tar læreren gjerne kontakt med nærmeste leder og/eller spesialpedagog for å få råd. Skolen har også en sosiallærer som bringes med inn i diskusjoner rundt løsninger når problematikken ikke nødvendigvis er tilknyttet fagvansker. Også studieverksted (jf. informasjon i kapittel 7.1) er tenkt brukt til å gi elever intensivert opplæring med fokus på konkrete utfordringer slik at de raskt kommer på et høyere ferdighetsnivå. Det vil kunne avlaste lærerne i klassesituasjonen. Skoleledelsen kommenterte at i bruken av studieverksted har basisfagene blitt lagt parallelt på tvers av klassetrinnene, på 3. og 4. trinn samt på 5. til 7. trinn, slik at det jobbes innenfor et større aldersspenn. Så langt det er mulig, prøver skolen å unngå å ta enkeltelever ut av klassen for å jobbe alene på et grupperom sammen med en pedagog. Skoleledelsen presiserte at spesialpedagogene skal rette undervisningen inn mot det elevenes klasser jobber med, når de gir undervisning til enkeltelever. Det samme gjelder studieverksted og grunnleggende norsk, der faglærerne skal delta i tilretteleggingen. Som tidligere nevnt ble PP-rådgiver ansatt i forkant av inneværende skoleår og har i revisjonens undersøkelse uttalt seg om praksis gjennom høsthalvåret PP-rådgiver opplever at skolen i stor grad er aktiv med å foreslå egnede tiltak innen ordinær tilpasset opplæring, og at skolen allerede før henvisning av elever høsten 2015 etter drøfting i ressursteam hadde iverksatt tiltak. Skolen informerer PPT om tiltak i møter, og ved henvisning til PPT skal skolen beskrive utprøvde tiltak i pedagogisk rapport. Skolen skriver også referat på hver enkelt elev som drøftes i ressursteam. PPrådgiver kommenterte også at utprøving av tiltak ikke vurderes som nødvendig om behovet for spesialundervisning er tydelig. PP-rådgiver opplever videre at drøfting av behov for henvisning til PPT og tiltak i skolen har fungert bra. Longyearbyen skole og PPT har avsatt tid til samarbeidsdager, skissert som fire dager per semester, og ressursteam ligger inne i disse samarbeidsdagene. PP-rådgiver påpekte overfor revisor at henvisninger drøftes under disse samarbeidsdagene, og at foreldre også er innkalt til disse møtene. Revisors vurdering På bakgrunn av revisors funn vurderer vi kravet om at skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte før det blir utarbeidet sakkyndig vurdering, som oppfylt. 49 Skoleledelsen har forelagt for revisjonen malen Rapport til drøfting i ressursteam Skole (ID: ) og malen Pedagogisk rapport skole (ID: )

48 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen 7.3 Lokale læreplaner Revisjonskriterium: Lokalstyret/skolen skal ha utarbeidet og tatt i bruk lokale læreplaner. Kilde: Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner Revisors funn Skoleledelsen opplyste at det fra tidligere foreligger læreplaner for enkelte klassetrinn og enkelte fag, men at disse ikke har blitt brukt systematisk siden skolen er preget av mye utskiftinger i personalet. Videre viste skoleledelsen til at siste ståstedsanalyse 50 avdekket stort behov for lokale læreplaner, og lokale læreplaner har derfor blitt ett av områdene som står på skolens utviklingsplan 51. Skoleledelsen fortalte at det har kommet signaler fra personalet med ønsker om at arbeidet blir prioritert slik at det så snart som mulig kan foreligge læreplaner i alle fag. Under skolens planleggingsdager inneværende skoleår har det vært jobbet med lokale læreplaner i norsk, engelsk, matematikk og i kroppsøving/svømming, og skolen har fremlagt for revisjonen eksempel på lokal læreplan i norsk for 1. og 2. trinn. Ifølge rektor foreligger det også et utkast til årshjul som videreutvikles i takt med arbeidet med de lokale læreplanene. Årshjulet skal f.eks. sikre at trinnene jobber med de samme temaene gjennom året, eventuelt sikre en fornuftig fordeling av temaene mellom klassetrinnene. Ifølge skoleledelsen har det tidligere i praksis vært gjort lokale tilpasninger i opplæringstilbudet, men praksisen har i varierende grad vært systematisert og skriftliggjort. I spørreundersøkelsen ba vi lærerne ta stilling til en påstand for å kartlegge om de er fornøyde med skolens arbeid med å utvikle lokale læreplaner. Tabell 12. Angi hvorvidt du er enig eller uenig i følgende påstand: «Jeg er fornøyd med arbeidet som gjøres for å utvikle lokale læreplaner for Longyearbyen skole.» Svaralternativer Helt uenig Nokså uenig Verken uenig eller enig Nokså enig Helt enig Gjennomsnittsskår n = 24 0 % 17 % 8 % 50 % 25 % 3,83 nokså enig Kilde: KomRev NORD IKS, QuestBack I tabell 12 ser vi at 75 % av respondentene har sagt seg nokså enige eller helt enige i påstanden, noe som indikerer at en relativt stor andel av respondentene ser positivt på arbeidet som skolens ansatte gjør for å utvikle lokale læreplaner for skolen. Vår analyse viser at respondentene som har vært ansatt i under ett år var mest enige i påstanden, men ulikhetene mellom gruppene 52 var også her veldig små. Én respondent kommenterte at den store utskiftingen i personalet er et problem i forbindelse med utviklingen av lokale læreplaner; at mange læreplaner ikke følges opp/videreføres pga. manglende kontinuitet i kollegiet. En annen påpekte at arbeidet med læreplanene må ses i et lengre perspektiv og i sammenheng med skolens øvrige satsingsområder, visjon og langsiktige plan. Revisors vurdering Vi vurderer kravet om at lokalstyret/skolen skal ha utarbeidet og tatt i bruk lokale læreplaner som delvis oppfylt ettersom arbeidet med å utarbeide lokale læreplaner er kommet i gang, men ikke er helt ferdigstilt. 50 Se kap. 6.2 for nærmere informasjon om skolens ståstedsanalyse. 51 Skoleledelsen forela Utviklingsplan for Longyearbyen skole for revisjonen. Planen angir bl.a. at det skal startes opp lokalt læreplanarbeid i basisfag, hvor nærmiljøet som læringsarena vil bli et sentralt punkt i arbeidet. 52 Ansatt i a) under etter år, b) ett til tre år, eller c) mer enn tre år 28 48

49 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen 7.4 Læringsmiljø Revisjonskriterier: Skolen skal aktivt drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet. Skolen skal ha skriftlige planer for skole-/læringsmiljøet. Kilder: Oppll. 9a Revisors funn Skoleledelsen opplyste til revisor at Longyearbyen skole har en rådgiver/sosiallærer på ungdomstrinnet (ca. 18 % stilling) og en sosiallærer på barnetrinnet (12 % stilling), og påpekte at omfattende arbeid for godt læringsmiljø er nødvendig ettersom det er stor til- og fraflytting blant elevene: Noen elever har motvillig flyttet fra fastlandet og må finne seg til rette i et nytt miljø, mens andre opplever at nære venner flytter fra Longyearbyen. Det fremgår av skolens utviklingsplan 53 at Longyearbyen skole har høy turnover blant elever og ansatte. Skolen skal derfor være særlig bevisst på å være en inkluderende skole som jobber systematisk og langsiktig med det psykososiale miljøet. Planen angir at for å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet, skal skolen ha fokus på følgende: Å ivareta nye elever og ansatte gjennom gode rutiner og tydelig praksis Å forebygge mobbing gjennom holdningsskapende arbeid Å legge til rette for at elever skal trives og bygge gode vennskapsrelasjoner Å legge til rette for fysisk aktivitet i skolehverdagen Å gjøre Ordensreglementet kjent og forstått av elever, foresatte og ansatte Å gjøre Plan mot mobbing kjent og forstått av elever, foresatte og ansatte Utviklingsplanen angir også konkrete tiltak som skal bidra til fremme et godt psykososialt miljø. Longyearbyen skole har også en plan for elevenes psykososiale miljø 54, som ifølge rektor rulleres årlig. I tillegg til å referere opplæringslovas krav til skolemiljø og ansattes handlingsplikt, omhandler handlingsplanen følgende tema: Forebyggende og holdningsskapende arbeid Tiltak som reduserer risikoen for at elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger Avdekking Metoder og rutiner skolene bruker for å avdekke at elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger Håndtering og sanksjoner Tiltak og rutiner for problemløsning Kontinuerlig, langvarig og systematisk arbeid Skolens systematiske arbeid i forhold til å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø Skolen har forelagt for revisjonen dokumentet Rutiner for håndtering av brudd på elevers rett til et godt psykososialt miljø. I tillegg til å gjengi ansattes handlingsplikt, beskriver rutinen blant annet hva kontaktlærer og rektor skal gjøre når skolen mistenker, avdekker eller får melding om brudd på elevers rett til et godt psykososialt miljø. 53 Utviklingsplan for Longyearbyen skole Plan for å sikre et godt psykososialt miljø, Longyearbyen skole (ID: ). Godkjent

50 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen Longyearbyen skoles handlingsplan mot mobbing 55 angir hva som regnes som mobbing/plaging, hvilke faresignaler/kjennetegn man skal se etter, og avklarer ansvarsområder (ansatte i skolen, elever og foresatte). Planen konkretiserer både forebyggende tiltak mot mobbing og tiltak dersom mobbing oppdages. Videre beskrives rutiner for avdekking av mobbing, rutiner for å gjøre planen kjent, samt rutiner for drøftinger/endringer av planen. Til slutt inneholder planen et skjema for registrering av mobbesak, hvor blant annet oppfølgingssamtaler skal registreres, samt avtale/ kontrakt som skal underskrives av involverte parter. I spørreundersøkelsen ble lærerne bedt om å ta stilling til en påstand vedrørende skolens arbeid med læringsmiljø: Tabell 13. Angi hvorvidt du er enig eller uenig i følgende påstand: «Ved Longyearbyen skole jobber vi systematisk med å skape et godt læringsmiljø for våre elever.» Svaralternativer Helt uenig Nokså uenig Verken uenig eller Nokså enig Helt enig Gjennomsnittsskår enig n = 24 0 % 0 % 17 % 38 % 46 % 4,29 nokså enig Kilde: KomRev NORD IKS, QuestBack Svarfordelingen som framgår av tabell 13, tilsier at et stort flertall av respondentene anser at skolen jobber systematisk for å skape et godt læringsmiljø for sine elever. To respondenter ga imidlertid i kommentarer uttrykk for at tiltak gjøres, men at det ikke er faste verktøy eller en systematisk innsats. Som nevnt i kapittel 5.3 har lokalstyret utarbeidet en tilstandsrapport for grunnskoleopplæringa for Rapporten refererer til resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014 som viser at læringsmiljøet er godt, men at et lite antall enkeltelever opplever å bli mobbet. I rapporten opplyses det at skolen har tatt tak i dette og arbeider i henhold til egen plan for et godt psykososialt miljø. Skoleledelsen opplyste også at selv om Longyearbyen skole ligger rundt landsgjennomsnittet når det gjelder læringsmiljø, ønsker de å bedre resultatene. Skoleledelsen kommenterte videre at skolen arbeider med å utvikle et godt læringsmiljø gjennom å ha etablert skolemiljøutvalg og elevråd som også samarbeider med FAU (Foreldrerådets arbeidsutvalg). Fylkesmannen i Troms hadde våren 2015 et tilsyn med skolen der det i etterkant ble utarbeidet rutiner for å sikre et godt psykososialt læringsmiljø. Ifølge skoleledelsen blir alle skolens lærere informert om hvordan det skal jobbes med disse rutinene samt om skolens handlingsplan mot mobbing. I begynnelsen av høstsemesteret 2015 ble det satt fokus på godt lærings- og psykososialt miljø med blant annet en punktvis gjennomgang av ordensreglement i alle klassene. I tillegg skal hver klasse videreutvikle skolens ordensreglement til et eget klassereglement. Det er også iverksatt et trivselslederprogram der 40 elever ved barneskolen har vært på kurs og deretter fått ansvar for å organisere friminuttene ute. Ungdomsskolen har ifølge skoleledelsen med suksess innført mobilfrie pauser etter initiativ fra FAU. I siste teammøte for ungdomstrinnet kom Ung i Longyearbyen med innspill om tiltak som kan virke positivt inn på psykososiale forhold og bidra til å fremme helse, miljø og trygghet. Videre avdekket ståstedsanalysen våren 2015 at skolen kunne lagt bedre til rette for elevrådsarbeidet, og ifølge skoleledelsen har de siden den tid jobbet med å revitalisere elevrådet samt systematisere rammene rundt det. Når det kommer til fysisk arbeidsmiljø, er det i hovedsak innetemperaturen skoleledelsen opplever som problematisk. Skoleledelsen opplyste videre til revisor at Longyearbyen skole har blitt innredet med heis, trappeheis og høreslynge for å være tilpasset elever som er avhengige av rullestol eller 55 Handlingsplan mot mobbing, Longyearbyen skole, januar 2014 (ID: ). Godkjent

51 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen har hørselsvansker. Akustikkmålinger viser at forholdene i klasserommene er innenfor kravet for å være tilpasset elever med hørselsvansker. Hvert år vurderes det hvilke klasserom som er best tilpasset de ulike klassene ut fra størrelse og eventuelle særskilte behov. Revisors vurdering På bakgrunn av funnene som er presentert over, er vår vurdering at Longyearbyen skole oppfyller kravet om å aktivt drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet. Likeså vurderer vi kravet om at skolen skal ha skriftlige planer for skole-/læringsmiljøet, som oppfylt. 7.5 Lærernes opplevelser av tilpasset opplæring Som vi har sett i kapitlene over, har undervisningspersonalet gjennom spørreundersøkelsen besvart spørsmål som omhandler kompetanse, vurderingspraksis, lokale læreplaner og skolemiljø, som alle er forutsetninger for å kunne tilby tilpasset opplæring. I det følgende presenterer vi undervisningspersonalets svar på spørsmål om lærernes opplevelser av rammebetingelsene for å kunne gi ordinær tilpasset opplæring, og om de opplever å lykkes i sitt arbeid med å tilpasse opplæringen. Revisors funn I spørsmålene tilknyttet tilpasset opplæring ble respondentene bedt om å se bort fra eventuell spesialundervisning de gir. Svarene på spørsmålet som fremstilles i tabell 14, indikerer at rundt halvparten av respondentene opplever å lykkes med å gi tilpasset opplæring til elevene de underviser. At om lag halvparten har svart at de i middels grad lykkes med dette - eller at det varierer - indikerer at opplæringen bør tilpasses i større grad. Tre respondenter kommenterte at muligheten for å tilpasse undervisningen avhenger av tilgjengelige ressurser som klassestørrelse, samarbeid og oppgavefordeling med andre lærere, klassens samlede utfordringer/kompetanseforskjeller i enkeltfag. Tabell 14. I hvor stor grad opplever du at du lykkes med å gi tilpasset opplæring til elevene du underviser? Svaralternativer I svært liten grad I liten grad I middels grad/det I stor grad I svært stor grad Gjennomsnittsskår varierer n = 24 0 % 0 % 54 % 38 % 8 % 3,54 i stor grad Kilde: KomRev NORD IKS, QuestBack Funnene som framgår av tabell 15 på neste side, indikerer at flertallet av respondentene mener de lykkes med å gi elevene realistiske utfordringer slik at de kan nå kompetansemålene. Men også når det gjelder dette spørsmålet, tyder funnene på at en del av respondentene opplever at de ikke helt lykkes med dette for alle elever. Svarene fra respondentene som har vært ansatt mellom ett og tre år ga lavest gjennomsnittsskår og ligger nærmest svaralternativet i middels grad/det varierer

52 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen Vet ikke 4 % Mange respondenter ga innspill i forbindelse med spørsmålet: Hvilke tiltak vil eventuelt kunne bedre dine muligheter til å gi tilpasset opplæring? Noen mente at en felles pedagogisk plattform for skolen ville bedre mulighetene for å gi tilpasset opplæring, mens flere ønsket større lærer-/ voksentetthet samt større muligheter til å arbeide i mindre elevgrupper, eventuelt innføre alternative/fokuserte undervisningsopplegg i konkrete fag for elever som trenger det. Bedre utnyttelse av dagens ressurser ble foreslått av enkelte, mens andre ønsket flere tilgjengelige grupperom, større ressurser i form av mer læremateriell, mindre bundet tid, lett tilgang på kartleggingsmateriell, økt kompetanse/ kurs/utdanning og ressurser som kan følge klassene når det kommer mange elever som trenger sosial og faglig tilpassing i løpet av skoleåret. Enkelte etterlyste bedre kjennskap til hvilke muligheter skolen har til tilpassing. Flere respondenter ytret ønske om bedre tid til samarbeid med andre lærere og møter mellom klassetrinn, eventuelt lett tilgjengelige faglige tilbud på tvers av klassetrinnene. Noen foreslo at det burde settes av god nok tid til for- og etterarbeid (for eksempel gjennom færre undervisningstimer) og en mer forutsigbar hverdag ble også spilt inn som et mulig tiltak. I spørreundersøkelsen ba vi lærerne om ta stilling til hvorvidt skolen har undervisningsmateriell, bemanning, kompetanse og lokaler/uteområder som muliggjør tilpasset opplæring. I tabell 16 presenterer vi fordelingen av deres svar. Tabell 16. I hvor stor grad opplever du at skolen innenfor følgende områder har ressurser som muliggjør opplæring som er tilpasset enkelteleven? Svaralternativer Respondenter (n=24) Undervisningsmateriell Bemanning (tetthet av undervisningspersonell) Kompetanse i kollegiet Skolelokaler og uteområder I svært liten grad Kilde: KomRev NORD IKS, QuestBack I liten grad I middels grad I stor grad I svært stor grad 0 % 4 % 42 % 38 % 17 % 0 % 0 % 25 % 58 % 13 % 0 % 0 % 25 % 46 % 29 % 0 % 4 % 29 % 42 % 25 % Tabell 15. I hvor stor grad opplever du at du klarer å gi elevene realistiske utfordringer slik at de kan nå kompetansemålene? Svaralternativer I svært liten grad I liten grad I middels grad/det varierer I stor grad I svært stor grad Gjennomsnittsskår n = 24 0 % 13 % 25 % 50 % 8 % 3,57 i stor grad Kilde: KomRev NORD IKS, QuestBack Gjennomsnittsskår Vet ikke 3,67 i stor grad 0 % 3,87 i stor grad 4 % 56 4,04 i stor grad 0 % 3,88 i stor grad 0 % Av tabell 16 kan vi se at svært få respondenter har benyttet de to laveste svaralternativene, og at alle fire ressursområdene fikk høy gjennomsnittsskår. Funnene indikerer at flertallet blant respondentene opplever at skolens ressurser innen de fire områdene gjør det mulig å tilpasse opplæringen. 56 Respondenten som svarte vet ikke på dette området, mener egen situasjon er god, men oppgir å ikke kjenne til hvordan det er generelt ved skolen

53 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen Revisors kommentar Gjennomgangen over indikerer at flertallet av lærerne opplever at rammebetingelsene ved Longyearbyen skole gjør det mulig å tilpasse opplæringen, og at nærmere halvparten opplever å lykkes med å gi tilpasset opplæring og å gi elevene realistiske utfordringer med hensyn til kompetansemål. Imidlertid indikerer resultatene at skolen har et forbedringsbehov, da også relativt mange lærere opplever at det varierer hvorvidt de lykkes eller at de i middels grad lykkes med å tilpasse opplæringen og gi elevene realistiske utfordringer. 7.6 Samlet vurdering og konklusjon På bakgrunn av funn og vurderinger i kapittel konkluderer vi med at Longyearbyen lokalstyre tilbyr tilpasset opplæring i ordinær undervisning som på de fleste områdene revisor har undersøkt, er i tråd med opplæringslova og øvrige krav/retningslinjer. Konklusjonen bygger på at lokalstyret sørger for særlig høy lærertetthet i norsk- og matematikkopplæringa på årstrinn og for å rette den tilpassede opplæringen i disse fagene særlig mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning skolen har vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte før det blir utarbeidet sakkyndig vurdering skolen aktivt driver et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet, og at skolen har skriftlige planer for skole-/læringsmiljøet lokalstyret/skolen har påbegynt, men ikke ferdigstilt arbeidet med å utarbeide og ta i bruk lokale læreplaner Videre bygger vår konklusjon på at analysen av svarene i spørreundersøkelsen indikerer at flertallet av lærerne opplever at rammebetingelsene ved Longyearbyen skole gjør det mulig å tilpasse opplæringen, og at nærmere halvparten opplever å lykkes med å gi tilpasset opplæring og å gi elevene realistiske utfordringer med hensyn til kompetansemål. Samtidig indikerer resultatene at skolen har et forbedringsbehov, da også relativt mange lærere opplever at det varierer hvorvidt de lykkes - eller at de i middels grad lykkes - med å tilpasse opplæringen og gi elevene realistiske utfordringer

54 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen 8 SAKSBEHANDLING I SAKER OM SPESIALUNDERVISNING Kan Longyearbyen lokalstyre dokumentere korrekt saksbehandling i saker om spesialundervisning? 8.1 Innledning Longyearbyen lokalstyre har en rutinehåndbok for spesialpedagogisk arbeid som er felles for barnehage og skole. 57 Rutinehåndboka er forpliktende for alle som jobber med opplæring av barn og unge i Longyearbyen. Det fremgår av håndboka at den skal gi en samlet oversikt over retningslinjer, offisielle dokumenter, rutiner og faglige og administrative aktører i lokalstyret, barnehagene, skolen og PPT, noe som blant annet innebærer en oversikt over ansvar og oppgaver for de ulike aktørene. Det angis i håndboka at den er et ledd i arbeidet som skal sikre at barn får oppfylt sine rettigheter etter opplæringslova 5 58, og at den skal bidra til å skape et felles språk knyttet til saksgang og behandlingsrutiner i barnehagene og skolen. Videre er det angitt at håndboka skal være til hjelp for samarbeidet mellom barnehage, skole, PPT, og andre samarbeidsparter for å sikre at minstekravene i opplæringsloven oppfylles, og gi god kvalitet på det tilbudet barnet/eleven får. 59 Figuren på neste side viser saksgangen fra foresatte og/eller lærer opplever bekymring for elevens læringsutbytte og/eller trivsel, og til rektor eventuelt fatter vedtak om spesialundervisning, slik prosessen beskrives i lokalstyrets rutinehåndbok. Figurens øvre og midtre del omfatter tilpasset opplæring innen ordinære rammer, som skal vurderes og prøves før eleven henvises til PPT for sakkyndig vurdering. Figurens nedre del (se innringing i rødt gjort av revisor) omhandler spesialundervisning. 57 Rutinehåndbok for spesialpedagogisk arbeid i barnehage og skole i Longyearbyen lokalstyre 58 Opplæringslova 5 omhandler spesialundervisning (revisor anmerkning) 59 Rutinehåndboka s

55 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen Figur x: Spesialundervisning, saksgang Longyearbyen skole Kilde: Rutinehåndbok for spesialpedagogisk arbeid i barnehage og skole i Longyearbyen lokalstyre I det videre presenterer vi funn og vurderinger fra vår gjennomgang av elevmapper samt informasjon og kommentarer vedrørende spesialundervisning som vi har innhentet fra skoleledelsen og lærerne. Vi har undersøkt om Longyearbyen lokalstyre kan dokumentere korrekt saksbehandling i saker om spesialundervisning, herunder om lokalstyret kan dokumentere at det er innhentet nødvendig samtykke fra foresatte behovet for spesialundervisning er fastslått (gjennom sakkyndig vurdering) det er fattet enkeltvedtak om spesialundervisning det er laget en plan for spesialundervisningen det er gjort en årlig evaluering av spesialundervisningen 60 Vi har også sett nærmere på saksbehandlingstiden fra en elev blir tilmeldt PPT for sakkyndig vurdering til vedtak om spesialundervisning er fattet. Og vi har søkt å kartlegge hvorvidt det er samsvar mellom sakkyndig vurdering og vedtak, mellom vedtak og IOP, og mellom IOP og årsrapport. 60 Vi henviser til kapittel for nærmere informasjon om revisjonskriteriene

56 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen Som angitt i kapittel 3.2 har vi i tilknytning til våre funn og vurderinger inntatt relevante opplysninger fra fylkesmannens tilsyn ved Longyearbyen skole i Opplysningene fra tilsynet fremgår av kapittel 8.2 og Samtykke Revisjonskriterium: Det skal innhentes samtykke fra eleven eller foresatte til sakkyndig vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning. Kilde: Opplæringslova 5-4 Revisors funn I seks av de 16 mappene forelå dokumentasjon som viser at det er innhentet samtykke til sakkyndig vurdering, mens det i fem av mappene forelå dokumentasjon på at det er innhentet samtykke til spesialundervisning. To av mappene inneholdt dokumentasjon på begge deler. Videre fant vi at tre av sakene som manglet samtykke til sakkyndig vurdering og/eller vedtak om spesialundervisning, omhandlet elever som hadde hatt spesialundervisning siden skolestart i første klasse og spesialpedagogisk tilrettelegging siden barnehage. Skoleledelsen forela for revisjonen følgende skjema som skal brukes ved innhenting av samtykke: Samtykke til a) overføring av informasjon fra barnehage til skole, b) drøfting og observasjon, c) enkeltvedtak, og d) henvisning til PPT. Revisjonen ble også forelagt skjema om samtykke til overføring av informasjon ved overgang til ny skole på fastlandet. 61 Skolens representanter opplyste at det skal gjennomføres ressursgruppemøte i forkant av alle henvisninger til PPT. For noen barn som begynner i 1. klasse, følger et slikt samtykke med fra barnehagen. Ifølge skolens representanter har skolen rutiner for å hente inn foresattes samtykke for å diskutere elevenes problematikk i ressursgruppe, med eller uten foresatte til stede i ressursgruppa. Ifølge PP-rådgiver har foresatte signert på henvisningsskjema, og henvisning skal foreligge sammen med pedagogisk rapport før PPT starter en utredning. Om foresatte ikke har signert, sender PPT henvisningen i retur til henvisende instans. Videre kommenterte PP-rådgiver at PPT starter utredningen med en samtale med foresatte. Både skolen og PPT opplyste til revisor at PPT kaller foresatte inn til møte for å sikre at de er kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen. 62 Under møtet gjøres de foresatte oppmerksom på at de har mulighet til å uttale seg om innholdet i den sakkyndige vurderingen før rektor fatter vedtak om spesialundervisning. PP-rådgiver kommenterte at de i møtet også informerer foresatte om videre saksgang, herunder om PPTs dialog med skolen. Skolen kalles også inn til et møte, eventuelt deltar skolen i møtet med foresatte. Gjennomgang med skolen vurderes ifølge PP-rådgiver som mest hensiktsmessig etter at skolen har lest gjennom vurderingen: Skolen er da klar for å konvertere PPTs vurdering over i en IOP, og skolen og PPT kan ha en dialog som blir konkret og nyttig for alle parter. 61 Se referanseliste sist i rapporten for fullstendige referanser. 62 Ifølge PP-rådgiver vil det fremgå av sakkyndige vurderinger som er utarbeidet etter at ny mal ble innført, om foresatte er gjort kjent med innholdet i sakkyndig vurdering

57 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen Fylkesmannens tilsyn og skolens tilsvar I fylkesmannens tilsyn ved Longyearbyen skole er kravet om at det skal innhentes samtykke fra foreldre/elever før det igangsettes utredning av behovet for spesialundervisning, vurdert som oppfylt. Fylkesmannen viser i sin vurdering til at innhenting av samtykke fremgår i lokalstyrets rutinehåndbok 63, og til at det er fremlagt eksempel på at samtykkeskjema er benyttet. Fylkesmannen gjør imidlertid oppmerksom på at det i samtykkeskjemaet som skolen fremla, bør inntas plass til elevens underskrift, for å sikre at elever som er fylt 15 år selv kan gi samtykke. Fylkesmannen undersøkte videre om eleven/forelder gis mulighet til å uttale seg om innholdet i sakkyndig vurdering før enkeltvedtak fattes, og har under tvil funnet at dette er sannsynliggjort. Fylkesmannens vurdering er basert på informasjon i lokalstyrets rutinehåndbok, eksempel på sakkyndig vurdering samt tilbakemelding i egenvurderingsskjema fra skolen til fylkesmannen. Tvilen om kravet er oppfylt, er knyttet til at skolen mangler skriftlig rutine for å avholde møter mellom skole, hjem og PPT der innholdet i sakkyndig vurdering blir presentert og eleven/foreldre gis mulighet til å uttale seg om innholdet, jf. opplysninger i egenvurderingsskjemaet. Skolen har utarbeidet prosedyreplan som en del av skolens arbeid med å rette opp avvikene som fylkesmannen avdekket 64. Prosedyreplanen angir blant annet at foresatte og/eller eleven (dersom over 15 år) bekrefter skriftlig a. Å ha blitt gjort kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen b. Å ha mottatt forhåndsvarsel om at det vil bli fattet enkeltvedtak på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen som foreligger c. At de er kjent med at de har uttalerett ovenfor skolen før enkeltvedtaket fattes Revisors vurdering Funnene viser at det ikke er dokumentert i alle saker at samtykke fra eleven/foresatte til sakkyndig vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning er innhentet, og vi vurderer derfor revisjonskriteriet om innhenting av samtykke som ikke fullt ut oppfylt. Muntlig informasjon fra skole og PPT samt skolens tilsvar til fylkesmannen tyder imidlertid på at lokalstyret har tatt grep som vil bidra til å sikre at samtykke blir innhentet og dokumentert. 63 Rutinehåndbok for spesialpedagogisk arbeid i barnehage og skole i Longyearbyen lokalstyre 64 Prosedyreplan forvaltningskompetanse om avgjørelse om særskilt tilrettelegging for elever ved Longyearbyen skole,

58 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen 8.3 Vurdering og utredning av eleven og dens behov Revisjonskriterier: Det skal foreligge sakkyndig vurdering fra PPT før det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning Sakkyndig vurdering skal vise om eleven har rett til spesialundervisning, dvs. om eleven ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet (jf. oppll. 5-1) om en kan hjelpe på elevens vansker innenfor det ordinære opplæringstilbudet elevens lærevansker og andre forhold som er viktige for opplæringen realistiske opplæringsmål for eleven hva slags opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud, herunder o prinsippene for innholdet i opplæringen o den organisatoriske gjennomføringen av opplæringen o omfanget av elevens behov for spesialundervisning i antall timer o behov for særskilt kompetanse og ekstra personale Den sakkyndige vurderingen som legges til grunn for enkeltvedtaket, bør ikke være eldre enn tre år Kilde: Oppll. 5-3, veileder Udir Revisors funn I 15 av 16 saker forelå det sakkyndige vurderinger som var gyldige skoleåret 2014/15, og ingen av vurderingene var eldre enn tre år. I den siste saken forelå en sakkyndig vurdering som var utarbeidet i mars Revisor fikk imidlertid opplyst fra skolen at den aktuelle eleven hadde fått spesialundervisning hele skoleåret. Spesialundervisning var dermed blitt igangsatt uten grunnlag i sakkyndig vurdering. Det manglet for øvrig skriftlig vedtak om spesialundervisning for denne eleven. Vår gjennomgang av innholdet i sakkyndige vurderinger omfatter 14 saker 65 : a. Det fremgikk tydelig av de 14 sakene at elevens lærevansker var vurdert, mens det i 13 av sakene også fremgikk tydelig at PPT har vurdert elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. b. Det fremgikk tydelig i tre saker at PPT har vurdert om hjelp kan gis innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Resterende saker var enten uklare på dette punktet, eller manglet helt slik vurdering. c. I to av sakene beskrives realistiske opplærings-/kompetansemål tydelig. På dette punktet manglet de fleste sakkyndige vurderingene slik beskrivelse, mens enkelte henviste til årsvurdering, individuell opplæringsplan (IOP) eller forenklet læreverk. d. I elleve saker var det tydelig hvilke(t) fag/område som var aktuelle for spesialundervisning. e. I fem saker var omfanget av spesialundervisningen tydelig angitt. I én sak manglet angivelse av omfang helt, mens omfang var delvis eller upresist angitt i resterende saker: For eksempel var omfanget ikke fordelt på de ulike fagene/områdene og/eller årstimetall var ikke tydelig fordelt på lærer- og assistentressurs. f. I fem saker var angivelsen av organisering utvetydig. Én sak inneholdt ikke informasjon om organisering, mens organisering i øvrige saker var delvis eller upresist angitt: For eksempel var det angitt at undervisningen skal foregå i liten gruppe eller individuelt, men noe av hjelpen kan også gis gjennom ekstra støtte i klasseromssituasjonen. Et annet eksempel er at det fremgikk at undervisningen skulle foregå i grupper, uten at gruppestørrelse var angitt. 65 Én sakkyndig vurdering ble ved en feil ikke tilstrekkelig gjennomgått av revisor

59 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen g. I elleve saker var det tydelig angitt hvilken kompetanse (vanligvis lærer- og/eller assistentressurs) som skulle forestå spesialundervisningen. To saker manglet helt informasjon om type kompetanse, mens den siste saken var upresis vedrørende assistentressurs ( og for øvrig ressurser knyttet til assistent i klassen). PP-rådgiver opplyste til revisor at malen for sakkyndig vurdering ble endret høsten 2015, og kommenterte videre at den nye malen imøtekommer revisjonens beskrivelser i punkt a f. Når det gjelder punkt g, kommenterte PP-rådgiver blant annet at PPT vurderer det som hensiktsmessig å uttale seg om kompetanse i de tilfellene der det tilrådes at de som jobber med eleven, har særlig kompetanse på et felt; når kompetansekravet for undervisning kan fravikes. PPTs utgangspunkt er at spesialundervisning, som øvrig undervisning, skal gjennomføres av personale som fyller kompetansekravene for undervisning 66. Per nå opplever PP-rådgiver det som noe unødvendig å uttale seg om det som loven legger til grunn. PP-rådgiver kommenterte også at PPT ikke bør stille urimelige krav, og viste til at Longyearbyen ligger sånn til at det er en viss begrensning i tilgjengelighet på spisskompetente personer som kan gå inn i lavere prosentstillinger. Selv om rektor har mulighet for å sende ansatte på kurs/videreutdanning, ser rådgiver for seg at det i noen tilfeller vil være vanskelig for rektor å fatte vedtak i tråd med vurderingen. Videre poengterte hun at sakkyndige vurderinger også bør romme noe om elevens behov i øvrige fag/hensyn på tvers av fag og overgangssituasjoner (elevens behov for tilpasninger innen ordinær undervisning). Når det gjelder bruk av assistent, anser PP-rådgiver i utgangspunktet dette som tiltak innen den ordinære opplæringen. PPT uttaler seg rådgivende om behov for økt voksentetthet, men vurderer behov for assistent ikke som det samme som spesialundervisning. Ifølge PP-rådgiver skal det mye til for at PPT vil tilråde assistentoppfølging som spesialundervisning, men tilråder det ganske ofte innenfor tilpasset opplæring (overgangssituasjoner, friminutt, ekstra oppfølging i klassen for å komme i gang med oppgaver etc). Hun kommenterte imidlertid at dette ikke utelukker at det etter hvert kan vise seg å bli aktuelt å tilråde assistentoppfølging som en del av spesialundervisningen, men at dette fordrer at skolen har assistenter med særlig kompetanse på elevens vanskeområde. PPrådgiver kommenterte at hun opplever siste veileder for spesialundervisning (2014) som videre og mer utydelig enn forrige veileder, og påpekte blant annet at det er interessant at den åpner mer for bruk av assistent definert som spesialundervisning. PP-rådgiver presiserte også at når assistent er tilgjengelig for en elev med spesialundervisning, så bør dette skje i timer der en faglærer leder og har ansvar for undervisningen og innholdet. Hun viste i forlengelsen av dette til at også kontaktlærer har ansvaret for elevene som har spesialundervisning. PP-rådgiver poengtere også viktigheten av at PPT og skole gjennom sitt samarbeid må komme frem til en utforming av de sakkyndige vurderingene som gjør disse til et nyttig verktøy for skolen, som er lett tilgjengelig innholdsmessig for både foreldre og lærerne. På revisors spørsmål om de sakkyndige vurderingene er utformet slik at foresatte forstår innholdet i dem, ga skolens representanter tilbakemelding om at de opplever at foresatte vil forstå mye av innholdet i dagens vurderinger. Fra skolens side ble det imidlertid påpekt at Longyearbyen har hatt fire forskjellige PP-rådgivere med ulik fagkompetanse - de siste årene, og at hver rådgiver utformer sakkyndig vurdering på sin måte. For eksempel har mange sakkyndige vurderinger vektlagt beskrivelser av eleven, vedkommende sine utfordringer, vansker og eventuelle diagnoser, og i liten grad gitt konkrete innspill til læringsmål, arbeidsmetoder, tilrettelegging, organisering av og innhold i undervisningen. Rektor opplever at det blir problematisk å skrive vedtak på bakgrunn 66 PP-rådgiver viste i denne forbindelse til krav om relevant kompetanse for å undervise i fag Udir , Opplæringslova 5-5 og

60 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen av uklare sakkyndige vurderinger, og uten klare direktiver blir resultatet gjerne IOP-er som ikke fungerer godt nok. Ved uklare sakkyndige vurderinger har PP-rådgiver vært inne og veiledet læreren i jobben med å utarbeide en god IOP. Skolen har høsten 2015 vært i dialog med nåværende PPrådgiver om hva sakkyndig vurdering må omfatte. Skolen opplever at man er på riktig vei, og at nåværende PP-rådgiver skriver sakkyndige vurderinger som legger grunnlag for bedre sammenheng mellom vurderingen, rektors vedtak og IOP. Skolens representanter ser det som en fordel at PP-rådgiver kan være til stede på skolen for å kartlegge, observere i klassen og veilede lærerne. Foruten møter som kan oppstå ved behov, har skolen og PPT faste samarbeidsdager der det avholdes interne møter bare dem imellom, eller møter der også andre deltar, som ressursgruppemøter, eventuelt tilbakemeldingsmøter om konkrete sakkyndige vurderinger. I de faste møtene med PPT er rektor og spes.ped.koordinator til stede hele dagen, mens avdelingslederne og lærerne deltar når det er relevant. Videre samarbeider skolens spes.ped.koordinator tett med PP-rådgiver i forbindelse med kartlegging/testing og oppfølging av elever. Både skolens representanter og PP-rådgiver pekte på at det kan være krevende å jobbe i PPT i Longyearbyen, for selv om man skulle være erfaren PP-rådgiver, kan det være tungt å ikke ha en faglig sparringspartner. Rådgiveren kommenterte også at det har vært utfordrende å få oversikt over historikken til en del av elevene som har spesialundervisning, og at hun høsten 2015 har brukt mye tid på dette. Ifølge rådgiveren kan disse utfordringene ha oppstått som en konsekvens av et samfunn med stor utskiftning og ikke alltid nok ressurser (tid) på kontoret. Videre pekte PP-rådgiver på at det er behov for noe oppgradering av testene som PPT benytter i sitt arbeid. Dette jobbes imidlertid med. Rådgiveren kommenterte at det også er et etterslep å rydde opp i, og at det har tatt tid å få satt seg inn datasystemet, som var nytt for henne. Videre har det tidvis vært vanskelig å fylle de ulike rollene å stå i system og på individnivå parallelt. PPT i Longyearbyen rommer flere roller enn hva PP-rådgiver er vant med fra fastlandet. PPT fungerer som et Pedagogisk fagsenter for barnehagene, er med i Tverrfaglig team og i EPS/psykososialt team ved kriser/katastrofer. Ifølge PP-rådgiver er det positivt å kunne brukes bredt, samtidig som det kan bli mye for et enmannskontor. Videre kommenterte hun at det er lett å forsvare at det psykososiale krisearbeidet har gått hardt utover skrivearbeidet. Samtidig er det slitsomt å se egne tidsfrister briste. Revisors vurdering Longyearbyen lokalstyre oppfyller kravene om at det skal foreligge sakkyndig vurdering før det fattes vedtak om spesialundervisning og om at sakkyndig vurdering ikke bør være eldre enn tre år. Vi vil imidlertid påpeke at det i ett av tilfellene var igangsatt spesialundervisning uten at det forelå sakkyndig vurdering og uten at det var fattet vedtak. Med henvisning til funn a oppfyller lokalstyret i alle de 14 sakkyndige vurderingene krav om å vise elevens lærevansker, og i 13 av de sakkyndige vurderingene er det tydelig at kravet om at elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet også er vurdert. Imidlertid har lokalstyret i bare et fåtall av de sakkyndige vurderingene dokumentert om det er tatt stilling til om eleven kan/ikke kan oppnå tilfredsstillende læringsutbytte innen rammene av ordinær undervisning (funn b). Videre mangler flertallet av vurderingene angivelse av realistiske opplæringsmål for eleven (funn c). Lokalstyret tilfredsstiller i flertallet av sakene ikke innholdskravene til sakkyndige vurderinger: Tre sakkyndige vurderinger angir ikke tydelig hvilke(t) fag/områder som er aktuelle for spesialundervisning (funn d)

61 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen Flertallet av vurderingene mangler en klar tilrådning om omfanget av spesialundervisningen (funn e) Flertallet av vurderingene mangler en klar anbefaling om spesialundervisningens organisering (funn f) Tre vurderinger angir ikke tydelig hvilken kompetanse (f.eks. lærer og/eller assistentressurs) som skal forestå spesialundervisningen (funn g) Tilbakemeldinger fra skolen og PPT viser at de høsten 2015 har vært i dialog om hva sakkyndige vurderinger skal inneholde, og at arbeidet har resultert i ny mal for sakkyndige vurderinger som sannsynligvis vil bidra til å imøtekomme mangler revisjonen har påpekt, legge grunnlag for bedre sammenheng mellom sakkyndig vurdering, rektors vedtak og IOP, samt gjøre innholdet i sakkyndig vurdering mer tilgjengelig for foresatte. 8.4 Enkeltvedtak om spesialundervisning Revisjonskriterier Det skal foreligge skriftlig enkeltvedtak i saker om spesialundervisning. Vedtaket skal begrunnes, herunder vise til rettslige bestemmelser, nevne de faktiske forhold (sakkyndig vurdering) det bygger på, samt nevne hvilke hensyn skoleeier/skolen har trukket inn ved vurderingen etter 5-1. Vedtaket må beskrive innholdet i spesialundervisningen, angi omfanget av spesialundervisningen i tid (timer), si noe om organiseringen av opplæringen, og beskrive kompetansen som er nødvendig i spesialundervisningen. Ved underretting om vedtaket skal partene informeres om klageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåten for klage, og retten til å se sakens dokumenter. Dersom vedtaket avviker fra sakkyndig vurdering, skal det i begrunnelsen for vedtaket vises til hvorfor lokalstyret mener at eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller retten etter opplæringslova 5-1. Kilde: Oppll. 5-3, fvl. 18, 24, 25, 27, Udir. Revisors funn a. Det forelå skriftlig enkeltvedtak om spesialundervisning i 13 av de 16 sakene. Rektor har fattet vedtakene, vedtakene er daterte, og det er tydelig at vedtakene gjelder for skoleåret 2014/15. Når det gjelder de tre sakene som manglet skriftlig enkeltvedtak, var det felles for disse at vi fikk muntlige opplysninger fra skolen om at de aktuelle elevene hadde mottatt spesialundervisning gjennom året. I det ene tilfellet forelå sakkyndig vurdering som stadfestet at eleven ikke har behov for spesialundervisning. Det forelå verken vedtak som viste at elevens behov kunne imøtekommes innenfor ordinære rammer eller vedtak om spesialundervisning. I det andre tilfellet manglet både sakkyndig vurdering og vedtak. I det tredje tilfellet forelå sakkyndig vurdering som stadfestet behov for spesialundervisning, men vedtak manglet. b. Det fremgår av «vedtaksbrevet» (underretning om vedtak) i alle sakene at begrunnelse er gitt samtidig med at vedtaket er fattet. Vedtakene viser til opplæringslova 5-1. Når det gjelder faktiske forhold, vises det i begrunnelsen til datert sakkyndig vurdering og dens konklusjon. c. Det fremgår tydelig av tre av vedtakene hvilke fag/områder som er aktuelle for spesialundervisning. Flertallet av de øvrige vedtakene inneholder en standardisert tekst under temaet Opplæringsområder/kompetansemål. Teksten sier blant annet at [d]et skal legges stor vekt på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning i alle fag, med særskilt vekt på basisfagene

62 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen d. Omfanget av undervisningen er i alle vedtakene angitt i klokketimer per uke og i årstimer, men bare tre av vedtakene angir fordelingen av omfanget på fag/områder. e. To av vedtakene angir ikke hvordan undervisningen skal organiseres. I de øvrige vedtakene er det noe uklart hvordan undervisningen skal organiseres: De fleste vedtakene angir «alle» organiseringsformer, f.eks. at spesialundervisningen gjennomføres både i klasse/lita gruppe, men også individuelt etter behov med pedagog. Spesialundervisning kan også gis gjennom tilbud om studieverksted. Andre eksempler er at spesialundervisningen gis hovedsakelig i klasse/gruppe, eller at vedtakene ikke er spesifikke på hvordan organiseringsformene skal fordeles på fag/områder, eller hvor mange elever gruppa skal bestå av i tilfeller hvor det er angitt undervisning i liten gruppe. f. Kompetanse (lærer- og/eller assistentressurs) fremkommer tydelig i elleve av sakene. I den ene av de to øvrige sakene er det uklart om det er lærer eller assistent som skal forestå undervisningen ( disse timene blir brukt med lærer eller assistent ). I den andre saken fremgår det ikke hvordan pedagog- og assistentressurs skal disponeres på de angitte fagene/områdene. g. Samtlige vedtaksbrev opplyser om klageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåte for klage, samt om retten til å se sakens dokumenter. h. Når det gjelder eventuelt avvik mellom sakkyndig vurdering og vedtak, var dette i flertallet av sakene vanskelig å vurdere fullt ut fordi sakkyndig vurdering og/eller vedtak var uklare på ett eller flere av elementene fag/område, omfang, organisering og kompetanse. I åtte av sakene fant vi imidlertid avvik, de fleste innen angivelse av organisering (fire saker), men vi fant også avvik som omhandlet de andre elementene. I tre av sakene fant vi at vedtaket inneholdt begrunnelse for avvik fra sakkyndig vurdering. Som nevnt i kapittel 8.3 opplyste rektor at uklare sakkyndige vurderinger gjør arbeidet med å utforme vedtak vanskelig, men at de nye sakkyndige vurderingene legger grunnlag for bedre sammenheng mellom vurderingen, rektors vedtak og IOP. Fylkesmannens tilsyn og skolens tilsvar I det følgende oppsummerer vi kort vurderingene fra fylkesmannens tilsyn som gjelder enkeltvedtak om spesialundervisning samt lokalstyrets tilsvar på lovbruddene som fylkesmannen avdekket i den forbindelse. 1. Fylkesmannen vurderer kravet om enkeltvedtak som ikke oppfylt, fordi skolen fatter enkeltvedtak bare for de som får rett til spesialundervisning - og ikke for elever som ikke får innvilget denne retten. Fylkesmannen begrunner sin vurdering på formuleringer i lokalstyrets rutinehåndbok og på at fylkesmannen ikke har fått oversendt avslag på enkeltvedtak. 2. Fylkesmannen vurderer kravet om at spesialundervisningens innhold skal fremgå av vedtaket som ikke fullt ut oppfylt, fordi det verken fremgår av rutinehåndboka eller eksemplene på enkeltvedtak som fylkesmannen har fått fremlagt, hvilke fag spesialundervisningen omfatter. Videre har fylkesmannen vurdert kravet om at avvik fra sakkyndig vurdering skal begrunnes, som oppfylt. Krav om at spesialundervisningens omfang, organisering og undervisningspersonalets kompetanse skal fremgå av vedtaket, er av fylkesmannen også vurdert som oppfylt

63 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen I tilsvaret sitt til fylkesmannen oppgir Longyearbyen lokalstyre til punkt 1 over at skolen fatter enkeltvedtak om spesialundervisning også ved avslag, og i ny prosedyreplan 67 er det angitt at det alltid fattes enkeltvedtak om spesialundervisning etter sakkyndig vurdering er gjennomført, også i de tilfeller der det gis avslag. Det fremgår av lokalstyrets tilsvar til punkt 2 over at opplysninger om hvilke fag spesialundervisningen omfatter, er lagt inn i vedtaksmalen i ephorte. Dette er også innarbeidet i ny prosedyreplan, som angir at det alltid i enkeltvedtaket om spesialundervisning blir beskrevet følgende: Innhold: Hvilke fag spesialundervisningen omfatter, type opplæringstilbud, avvik fra læreplanverket. Omfang: Antall årstimer Kompetanse (lærer, spesialpedagog, assistent mm) Organisering (i klasse/gruppe, liten gruppe, eneundervisning, alternativ opplæringsarena) Informasjon om klagerett Revisors vurdering Revisor vurderer at lokalstyret ikke har oppfylt kravet om skriftlig enkeltvedtak i alle saker om spesialundervisning skoleåret (jf. funn a). Med bakgrunn i funn b er vår vurdering at alle vedtakene er begrunnet med henvisning til de rettslige bestemmelsene og faktiske forhold i og med at Utdanningsdirektoratets veileder er klar på at det i vedtaket kan være tilstrekkelig å henvise til for eksempel sakkyndig vurdering. Videre vurderer vi en stor andel av enkeltvedtakene som mangelfulle i forhold til Utdanningsdirektoratets krav når det gjelder vedtakets angivelse av fag/områder spesialundervisningen omfatter (jf. funn c). Gjennom funn d f har vi også påvist mangler i angivelse av omfang og organisering av opplæringen samt hvilken kompetanse som skal forestå spesialundervisningen. Med henvisning til funn g er revisors vurdering at vedtakene oppfyller kravet om at opplysninger om klageadgang, klagefrist og klageinstans skal inngå, samt kravet om informasjon om partenes rett til å se sakens dokumenter. Dersom vedtaket avviker fra sakkyndig vurdering, skal det gis begrunnelse som viser hvorfor lokalstyret likevel mener at eleven får et opplæringstilbud som oppfyller retten etter 5-1 (om spesialundervisning og forsvarlig utbytte av opplæringa). Dette kravet vurderer vi som oppfylt i tre av åtte tilfeller der vi kunne påvise avvik (jf. funn h). At fylkesmannen og revisjonen i sine gjennomganger av enkeltvedtak om spesialundervisning på flere av punktene ikke har kommet frem til samme resultat, kan blant annet skyldes at vår gjennomgang omfattet alle saker om spesialundervisning ved Longyearbyen skole skoleåret , mens fylkesmannen undersøkte et utvalg på fem enkeltvedtak om spesialundervisning 68. Skolens prosedyreplan for forvaltningskompetanse, som er utarbeidet i etterkant av fylkesmannens tilsyn og videreutviklet i løpet av perioden som vi har gjort vår undersøkelse, vil etter vår vurdering bidra til å sikre at enkeltvedtakene i større grad oppfyller kravene til innhold. 67 Se kapittel 8.2 for nærere informasjon. 68 Det fremkommer ikke tydelig av fylkesmannens tilsynsrapport hvilke(t) skoleår enkeltvedtakene gjelder

64 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen 8.5 Saksbehandlingstid Revisjonskriterier Det skal gis foreløpig svar dersom en henvendelse vedrørende spesialundervisning ikke kan besvares i løpet av én måned etter at den er mottatt. Saksbehandlingstiden starter idet en elev meldes til pedagogisk-psykologisk tjeneste. Den totale saksbehandlingstiden tilknyttet enkeltvedtak om spesialundervisning bør ikke overstige tre måneder. Kilder: Fvl. 11a, Udir. Revisors funn Den skriftlige dokumentasjonen gjorde det mulig å regne ut den samlede saksbehandlingstiden i fem av sakene revisor undersøkte. At det var mulig å beregne saksbehandlingstid i kun fem saker, skyldes først og fremst at det ikke var dokumentert når eleven var tilmeldt PPT 69, men også at det manglet enkeltvedtak i noen av sakene. 70 I fire av de fem sakene var saksbehandlingstiden lenger enn én måned; i tre av disse fire sakene var den lenger enn tre måneder. Det forelå ikke foreløpig svar i noen av de fire sakene der saksbehandlingstiden var over én måned. For å få et bredere vurderingsgrunnlag med hensyn til saksbehandlingstid, har vi også undersøkt tidsbruken fra sakkyndig vurdering ble ferdigstilt av PPT til vedtak ble fattet av rektor. Dette var mulig å beregne i av sakene: I sju saker var vedtaket gjort innen én måned etter at sakkyndig vurdering var ferdigstilt. I seks saker var vedtaket gjort mer enn én måned etter at sakkyndig vurdering var ferdigstilt. Fire av vedtakene var fattet i perioden til tross for at sakkyndige vurderinger forelå i god tid før fellesferien, før avslutning av skoleåret 2013/14. Til siste kulepunkt kommenterte rektor at kombinasjonen av svikt i interne rutiner, samt turnover og omorganisering, gjorde at rektor høsten 2014 kom sent i gang med å fatte noen av vedtakene for spesialundervisning. Rektor presiserte at de aktuelle elevene fikk samme tildeling og oppfølging som anbefalt fra skoleårets start, og at skolen har forbedret rutinene for at slike formelle glipper ikke skal skje igjen. Skolens representanter uttrykte også at de ofte opplever at det kan ta tid for PPT å utarbeide sakkyndige vurderinger, og at skolen i påvente av sakkyndig vurdering gjennomfører tiltak og gir spesialundervisning på områder de mener det er nødvendig. Om eleven har hatt spesialundervisning tidligere skoleår, gis tilsvarende tildeling og tilrettelegging inntil ny gyldig sakkyndig vurdering foreligger. Videre kommenterte de at den foreløpige IOP-en som ble skrevet ved avslutningen av forrige skoleår, blir lagt til grunn for hvilket opplegg som følges. Revisors vurdering Etter revisors vurdering har saksbehandlingstiden vært for lang i flertallet av sakene der det var mulig å beregne saksbehandlingstid, og lokalstyret oppfyller ikke kravet om at det skal gis foreløpig svar dersom en henvendelse vedrørende spesialundervisning ikke kan besvares i løpet av én måned etter at den er mottatt. 69 Jf. kap Jf. kap Jf. funn beskrevet i kap. 8.3 og

65 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen 8.6 Individuell opplæringsplan Revisjonskriterier: Skolen skal utarbeide individuell opplæringsplan (IOP) for elever med spesialundervisning. IOP-en skal utarbeides så snart som mulig etter at enkeltvedtaket er fattet. IOP-en skal vise mål for opplæringa, innholdet i opplæringa, og hvordan opplæringa skal drives. Beskrivelsen i IOP-en av omfanget, det konkrete innholdet, eventuelle avvik fra læreplanverket, organiseringen og kompetansen hos undervisningspersonalet skal være i samsvar med det som er fastsatt i enkeltvedtaket. Kilder: Oppll. 5-5, Udir. Revisors funn a. Det forelå IOP i 10 av de 13 sakene der det forelå skriftlig vedtak om spesialundervisning. 72 b. Samtlige ti IOP-er inneholder beskrivelse av mål samt fag/områder som er aktuelle for spesialundervisning. c. Åtte av IOP-ene angir omfanget av spesialundervisningen, mens de to siste IOP-ene delvis gjør dette da de kun angir totalpotten (ikke fordelt på aktuelle fag/områder). d. Seks av IOP-ene angir tydelig hvordan opplæringen skal organiseres. Én av IOP-ene mangler helt informasjon om organisering, mens de tre øvrige delvis inneholder informasjon om organisering (ikke fordelt på fag/områder, mangler informasjon om enkelte fag/områder, angir ikke gruppestørrelse). e. Ni av IOP-ene angir hvilken kompetanse som skal forestå undervisningen, mens den siste ikke er tydelig på hvordan henholdsvis lærer- og assistentressurs skal fordeles på de ulike fagene/områdene. f. Når det gjelder samsvar mellom IOP og vedtak, fant vi også her - som ved sammenligning av sakkyndig vurdering og vedtak at dette var vanskelig å undersøke i mange av sakene (seks av ti) siden vedtak og/eller IOP var uklare i sin omtale av ett eller flere av elementene fag/område, omfang, organisering og kompetanse. I én av sakene var det mulig å slå fast at det var avvik mellom IOP og vedtak på enkelte punkter (deler av fag/områder og deler av organisering). I de tre siste sakene var det ikke avvik. g. IOP skal utarbeides så snart som mulig etter at vedtak er fattet. Når det gjelder utarbeidelsestidspunkt for IOP-ene, fant vi at IOP i de fleste tilfeller var opprettet (det vil si påbegynt) i saksbehandlingssystemet før vedtak var fattet. Det fremgår ikke av saksbehandlingssystemet når IOP faktisk er ferdigstilt, men de fleste IOP-ene er først journalført to til tre måneder etter at vedtak var fattet. Det fremkommer ikke tydelig av IOP-ene (for eksempel i form av overskrift) hvilket skoleår eller klassetrinn IOP-en gjelder for. I spørreundersøkelsen stilte vi også spørsmål til lærerne for å kartlegge hvordan de opplever å bruke sakkyndig vurdering til å lage et undervisningsopplegg. Spørsmålet ble stilt bare til de tolv respondentene som opplyste at de har ansvar for/er involvert i spesialundervisning. 72 Vårt utvalg besto av 16 saker, men som beskrevet tidligere var det i tre av sakene ikke fattet skriftlige vedtak om spesialundervisning. Det forelå heller ikke IOP-er i disse tre sakene

66 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen Tabell 17. Hvordan opplever du å skulle omsette sakkyndig vurdering og tilrådingen fra PPT til et konkret undervisningsopplegg? Svaralternativer (n = 12) Jeg synes alltid det er vanskelig 0 % Ofte er det vanskelig 17 % Det er middels vanskelig/det varierer 50 % Jeg synes det som oftest er uproblematisk 33 % Det er alltid uproblematisk 0 % Gjennomsnittsskår 3,17 det er middels vanskelig/det varierer Kilde: KomRev NORD IKS, QuestBack Tabell 17 viser at ingen respondenter benyttet det mest positive eller mest negative svaralternativet. Svarfordelingen viser at to av tre lærere som svarte på undersøkelsen, i større eller mindre grad opplever det som vanskelig å omsette sakkyndig vurdering til konkret undervisning. På spørsmålet «Hva opplever du som vanskelig/utfordrende ved å skulle omsette PPTs vurderinger og tilråding til et konkret undervisningsopplegg?» kommenterte flere av respondentene at PPTs vurderinger og forslag ikke alltid lar seg gjennomføre i praksis. Enkelte påpekte at PPTs vurderinger er for vage og lite konkrete, mens noen viste til at de selv mangler erfaring med denne type arbeid. Én påpekte i forlengelsen av dette at det er for lite samarbeid med andre som har kompetanse, mens en annen opplever å ha tett og godt samarbeid med spesialpedagog. PP-rådgiver uttrykte forståelse for at det ikke alltid er lett å forstå hva PPT har tenkt når man leser sakkyndige vurderinger, og kommenterte at det kan være flere grunner til det: Én grunn er bruken av «stammespråk» og «ullen tale». PP-rådgiver utdypet at med stammespråk menes fagspråk man tar for gitt at andre forstår, og både langsiktige mål og tiltak kan bli til ullen tale fordi de skal gjelde over tid. Og motsatt kan PPT skrive så detaljert og langt at de som står i gjennomføringen, kan bli motløse. Å formulere sakkyndige vurderinger som både er kortfattede, tydelige og rommer kravene, er ifølge PP-rådgiver et mål det kontinuerlig jobbes mot. PP-rådgiver påpekte at PPT kan veilede lærere i IOP-arbeid og er tilgjengelige for drøfting/ veiledning rundt enkeltelever. PPT kan videre søke bistand fra Statped 73 om det er behov for det. PP-rådgiver uttrykte at hun opplever god kommunikasjon med skolen og at hun i aller høyeste grad ønsker at PPT og skole står sammen i endringsarbeidet vedrørende spesialundervisning i Longyearbyen. PP-rådgiver kommenterte at hun har kommunisert til skolen at hun som enmannskontor kjenner stort behov for tilbakemeldinger og dialog med skolen som skal bruke hennes arbeid som videre verktøy. Videre kommenterte PP-rådgiver at hun opplever positive tilbakemeldinger fra skolen på PPTs ønske om samarbeid. Både PP-rådgiver og skolens representanter uttrykte at de opplever samarbeidet som godt. Skolens representanter opplyste at uklare sakkyndige vurderinger gjør arbeidet med å utforme vedtak vanskelig, og påvirker også undervisningspersonalets arbeid med å utforme IOP-er. Som tidligere nevnt, opplever de imidlertid at de nye sakkyndige vurderingene (ny mal innført høsten 2015) gir grunnlag for bedre sammenheng mellom vurderingen, rektors vedtak og IOP. 73 Statlig spesialpedagogisk tjeneste 46 66

67 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen Respondentene som i undersøkelsen svarte at de har ansvar for/er involvert i spesialundervisning, ble bedt om å ta stilling til en påstand vedrørende nytten av IOP. Tabell 18. Angi hvorvidt du er enig eller uenig i følgende påstand: «IOP er et nyttig arbeidsverktøy i gjennomføring av spesialundervisning» Svaralternativer Helt uenig Nokså uenig Verken uenig eller enig Nokså enig Helt enig Gjennomsnittsskår n = 12 0 % 0 % 25 % 58 % 17 % 3,92 nokså enig Kilde: KomRev NORD IKS, QuestBack I tabell 18 kan vi lese at 75 % av respondentene sa seg nokså enige eller helt enige i påstanden, noe som indikerer at flertallet av lærerne som besvarte spørreundersøkelsen, vurderer IOP som nyttig ved gjennomføring av spesialundervisning. Én respondent kommenterte at IOP er et nyttig arbeidsverktøy i gjennomføringen av spesialundervisningen når den blir skrevet i tråd med en god vurdering fra PPT - og ikke bare fordi den må være ferdig innen en frist. Skolens representanter opplyste til revisor at Longyearbyen skole la om systemet for IOP for et par år siden, og bruker nå det nettbaserte verktøyet Sampro 74 for å utarbeide og arkivere IOP-er og årsrapporter. Skolens spes.ped.koordinator som hadde en sentral rolle i forbindelse med implementering av systemet, herunder opplæring av skolens ansatte kommenterte at skolen fortsatt er i en prosess for å finne ut hvilken form arbeidet skal ha; hva som fungerer/er hensiktsmessig når de skal bruke Sampro i sitt arbeid. Revisors vurdering På bakgrunn av beskrivelsene over er vår vurdering at skolen ikke oppfyller kravet om å utarbeide IOP til alle elever med vedtak om spesialundervisning (funn a), og at ikke alle IOP-ene oppfyller krav til innhold (funn c, d og e). Ikke alle sakene oppfyller kravet om at det skal være samsvar mellom IOP og vedtak (funn f). Videre er vår vurdering at skolen ikke kan dokumentere i alle saker at IOP er utarbeidet så snart som mulig etter at enkeltvedtaket er fattet (funn g). 74 Visma Flyt Sampro 47 67

68 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen 8.7 Årsrapport Revisjonskriterier: Skolen skal utarbeide årsrapport for elever med spesialundervisning. Årsrapporten skal gi oversikt over den opplæringa eleven har fått og ei vurdering av utviklinga til eleven i forhold til målene fastsatt i elevens IOP. Opplæringslova 5-5. Revisors funn a. Det forelå årsrapport for skoleåret 2014/15 i 11 av de 13 sakene der det forelå skriftlig vedtak om spesialundervisning. 75 b. Åtte av årsrapportene beskriver opplæringen som er gitt. I to av de øvrige årsrapportene er dette delvis gjort; ikke alle fagene som det er gitt spesialundervisning i, er beskrevet. I det siste tilfellet er det vanskelig å vurdere fullstendigheten av årsrapporten, fordi sakkyndig vurdering og vedtaket ikke angir hvilke fag/områder som det aktuelle støttetiltaket skal inngå i. c. Åtte av årsrapportene vurderer elevens utvikling opp mot målene som er fastsatt i IOP. I de tre øvrige tilfellene er dette ikke gjort for alle fag/områder som det er gitt spesialundervisning i. Vi søkte også å undersøke hvorvidt opplæringen som beskrives i årsrapporten, er i samsvar med beskrivelsene i IOP når det gjelder fag/områder, omfang, organisering og undervisningspersonalets kompetanse. Dette er det imidlertid vanskelig å uttale seg om, fordi IOP og/eller årsrapport i de fleste sakene var for lite konkrete eller manglet informasjon om ett eller flere av elementene. Det fremgår imidlertid av samtlige elleve årsrapporter at det er tatt stilling til om det er nødvendig å justere mål eller gjøre endringer i neste års undervisningsopplegg. Årsrapportmalen inneholder blant annet punkter der lærer skal ta stilling til om målsetning, innhold og arbeidsmetoder bør endres, og om det er eventuelle forhold som er av betydning for planlegging av neste års opplæringsplan. Som vi viste i kapittel 6, svarte de av respondentene som er involvert i spesialundervisning på to spørsmål knyttet til kartlegging av elevenes læringsutbytte. Et knapt flertall av respondentene svarte at de opplever at elevenes utbytte av spesialundervisningen i stor grad kartlegges. De øvrige svarte i middels grad/det varierer. På det neste spørsmålet svarte et knapt flertall i middels grad/det varierer på spørsmålet om hvorvidt de opplever at kartleggingen blir brukt til å videreutvikle opplæringen til den enkelte elev. Resten svarte i stor grad på dette spørsmålet. Revisors vurdering På bakgrunn av beskrivelsene over er vår vurdering at skolen ikke oppfyller kravet om å utarbeide årsrapport til alle elever med vedtak om spesialundervisning (funn a), og at ikke alle årsrapportertene oppfyller krav til innhold (funn b og c). 75 Vårt utvalg besto av 16 saker, men som beskrevet tidligere var det i tre av sakene ikke fattet skriftlige vedtak om spesialundervisning. Det forelå ikke årsrapporter i disse tre sakene

69 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen 8.8 Samlet vurdering og konklusjon På bakgrunn av funn og vurderinger i kapittel er vår konklusjon at Longyearbyen lokalstyre ikke kan dokumentere korrekt saksbehandling i alle saker om spesialundervisning. Konklusjonen bygger på at lokalstyret/skolen ikke kan dokumentere i alle saker at samtykke fra eleven/foresatte til sakkyndig vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning er innhentet i flertallet av sakene ikke tilfredsstiller innholdskravene til sakkyndige vurderinger. De fleste manglene gjelder å dokumentere om det er tatt stilling til om eleven kan/ikke kan oppnå tilfredsstillende læringsutbytte innen rammene av ordinær undervisning, angivelse av realistiske opplæringsmål, og tilrådning av spesialundervisningens omfang og organisering. ikke har oppfylt kravet om skriftlig enkeltvedtak i alle saker om spesialundervisning. En stor andel av enkeltvedtakene er også mangelfulle i sin angivelse av hvilke (t) fag/område(r) spesialundervisningen omfatter. Av andre mangler vi har påvist, gjelder de fleste uklar angivelse av spesialundervisningens omfang og organisering. Videre mangler flere av sakene der vedtaket avviker fra sakkyndig vurdering, særskilt begrunnelse som viser hvorfor lokalstyret likevel mener at eleven får et opplæringstilbud som oppfyller retten etter 5-1. ikke har utarbeidet IOP til alle elever med vedtak om spesialundervisning, og at ikke alle IOP-ene tilfredsstiller innholdskravene, og at det ikke i alle saker er samsvar mellom IOP og vedtak. Videre er det ikke dokumentert i alle saker at IOP er utarbeidet så snart som mulig etter at enkeltvedtaket er fattet. ikke har utarbeidet årsrapport til alle elever med vedtak om spesialundervisning, og ikke alle årsrapportertene tilfredsstiller innholdskravene Saksbehandlingstiden vært for lang i flertallet av sakene der det var mulig å beregne saksbehandlingstid, og foreløpig svar har ikke vært gitt i tilfeller der en henvendelse vedrørende spesialundervisning ikke kan besvares i løpet av én måned. For å kunne vurdere saksbehandlingen fra behov for spesialundervisning blir stadfestet og fram til evaluering av spesialundervisning er gjort, har vi undersøkt dokumentasjon fra siste hele undervisningsår, det vil si dokumentasjon som gjelder elever som mottok spesialundervisning ved Longyearbyen skole skoleåret Tilbakemeldinger fra skolen og PPT tyder på at lokalstyret siden høsten 2015 har tatt grep som vil bidra til å imøtekomme flere av manglene som revisjonen har påpekt, og legge grunnlag for bedre kvalitet i og dokumentasjon av saksbehandlingen i saker om spesialundervisning

70 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen 9 ANDRE KOMMENTARER FRA SKOLENS ANSATTE Stor turnover blant elevene og undervisningspersonalet ble av skoleledelsen og spes.ped.- koordinator pekt på som en stor utfordring for Longyearbyen skole. I forlengelsen av dette kommenterte spes.ped.koordiantor at det også er en utfordring at mange foreldre forventer at eventuelt spesialundervisningstilbud som har vært gitt på fastlandet, følger med ved flytting til Longyearbyen. Videre kommenterte spes.ped.koordinator at selv om skolen har godt samarbeid med BUP og ulike kompetansesentra på fastlandet, kan det også være en utfordring for skolen å ikke ha spesialisttjenesten tett på. Avslutningsvis i revisjonens spørreundersøkelse fikk lærerne anledning til å gi noen avsluttende kommentarer. Her gjengir vi noen av kommentarene: Skolens personale er god til å tilpasse opplæringen og å se den enkelte elev både faglig og sosialt. Det er stor fleksibilitet i å finne gode løsninger og å se muligheter for at elevene skal trives på skolen, oppleve mestring og å nå sine kompetansemål ved bruk av varierte undervisningsmetoder og arbeidsmåter. På grunn av stor utskiftning i personalet har det blitt brukt for mye tid på å gjentatte ganger lage nye planer og diskutere de samme forholdene (lokale læreplaner, plan for godt psykososialt skolemiljø, klasseledelse, vurderinger osv.). Politikere og skolemyndigheter må ta innover seg at Longyearbyen skole har utfordringer ingen andre skole har i den enorme utskiftningen i personalet i løpet av, og midt i, skoleåret. Det er en svært stor belastning og må tas på alvor. Lærerne i en klasse må jobbe sammen ikke med hver sine fag og oppgaver. Fleksibilitet i timeplanleggingen er en nøkkel til å lykkes. Jeg mener VFL-kurset 76 skolen deltar på er positivt fordi de ansatte må reflektere over egen rolle og utøving av læreryrket. Det gir rom for samarbeid og kollektive prosesser. For å tilrettelegge optimalt for god undervisning kreves mye mer tid til forberedelse og teamsamarbeid. Det er viktig å variere arbeidsmetoder og formidle lærestoff på ulike måter. Har veldig tro på å bruke læringspartnere VFL = vurdering for læring (revisors anmerkning) 77 En læringspartner er en som eleven sitter sammen med og jobber sammen med over en periode på 2-3 uker. (Revisors anmerkning, informasjon fra Udir.no) 50 70

71 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen 10 OPPSUMMERING OG SAMLET KONKLUSJON Vår samlede konklusjon er at Longyearbyen lokalstyre i hovedsak sørger for å sikre god kvalitet på grunnskoletilbudet. Konklusjonen bygger på følgende oppsummerte funn, vurderinger og delkonklusjoner: Undervisningskompetanse Med henvisning til revisors funn og vurderinger i kapittel 5.1 og 5.2 er vår konklusjon at Longyearbyen lokalstyre oppfyller sentrale krav til undervisningskompetanse. Vurdering av grunnskoletilbudet På bakgrunn av revisors funn og vurderinger i kapittel konkluderer vi med at Longyearbyen lokalstyre ikke fullt ut innfrir utledede sentrale krav til vurdering av grunnskoletilbudet. Konklusjonen bygger på at lokalstyrets administrasjon årlig utarbeider en rapport om tilstanden i grunnskolen og legger den fram for lokalstyret lokalstyret ikke fullt ut sørger for at kvalitet i og videreutvikling av opplæringen jevnlig vurderes lokalstyret ikke fullt ut sikrer at skolen systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen Tilpasset opplæring i ordinær undervisning På bakgrunn av funn og vurderinger i kapittel konkluderer vi med at Longyearbyen lokalstyre tilbyr tilpasset opplæring i ordinær undervisning som på de fleste områdene revisor har undersøkt, er i tråd med opplæringslova og øvrige krav/retningslinjer. Konklusjonen bygger på at lokalstyret sørger for særlig høy lærertetthet i norsk- og matematikkopplæringa på årstrinn og for å rette den tilpassede opplæringen i disse fagene særlig mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning skolen har vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte før det blir utarbeidet sakkyndig vurdering skolen aktivt driver et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet, og at skolen skal ha skriftlige planer for skole-/læringsmiljøet lokalstyret/skolen har påbegynt, men ikke ferdigstilt arbeidet med å utarbeide og ta i bruk lokale læreplaner Videre bygger vår konklusjon på at analysen av svarene i spørreundersøkelsen indikerer at flertallet av lærerne opplever at rammebetingelsene ved Longyearbyen skole gjør det mulig å tilpasse opplæringen, og at nærmere halvparten opplever å lykkes med å gi tilpasset opplæring og å gi elevene realistiske utfordringer med hensyn til kompetansemål. Samtidig indikerer resultatene at skolen har et forbedringsbehov, da også relativt mange lærere opplever at det varierer hvorvidt de lykkes - eller at de i middels grad lykkes - med å tilpasse opplæringen og gi elevene realistiske utfordringer

72 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen Saksbehandling i saker om spesialundervisning På bakgrunn av funn og vurderinger i kapittel er vår konklusjon at Longyearbyen lokalstyre ikke kan dokumentere korrekt saksbehandling i alle saker om spesialundervisning. Konklusjonen bygger på at lokalstyret/skolen ikke kan dokumentere i alle saker at samtykke fra eleven/foresatte til sakkyndig vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning er innhentet i flertallet av sakene ikke tilfredsstiller innholdskravene til sakkyndige vurderinger. De fleste manglene gjelder å dokumentere om det er tatt stilling til om eleven kan/ikke kan oppnå tilfredsstillende læringsutbytte innen rammene av ordinær undervisning, angivelse av realistiske opplæringsmål, og tilrådning av spesialundervisningens omfang og organisering. ikke har oppfylt kravet om skriftlig enkeltvedtak i alle saker om spesialundervisning. En stor andel av enkeltvedtakene er også mangelfulle i sin angivelse av hvilke (t) fag/område(r) spesialundervisningen omfatter. Av andre mangler vi har påvist, gjelder de fleste uklar angivelse av spesialundervisningens omfang og organisering. Videre mangler flere av sakene der vedtaket avviker fra sakkyndig vurdering, særskilt begrunnelse som viser hvorfor lokalstyret likevel mener at eleven får et opplæringstilbud som oppfyller retten etter 5-1. ikke har utarbeidet IOP til alle elever med vedtak om spesialundervisning, og at ikke alle IOP-ene tilfredsstiller innholdskravene, og at det ikke i alle saker er samsvar mellom IOP og vedtak. Videre er det ikke dokumentert i alle saker at IOP er utarbeidet så snart som mulig etter at enkeltvedtaket er fattet. ikke har utarbeidet årsrapport til alle elever med vedtak om spesialundervisning, og ikke alle årsrapportertene tilfredsstiller innholdskravene Saksbehandlingstiden har vært for lang i flertallet av sakene der det var mulig å beregne saksbehandlingstid, og foreløpig svar har ikke vært gitt i tilfeller der en henvendelse vedrørende spesialundervisning ikke kan besvares i løpet av én måned. For å kunne vurdere saksbehandlingen fra behov for spesialundervisning blir stadfestet og fram til evaluering av spesialundervisning er gjort, har vi undersøkt dokumentasjon fra siste hele undervisningsår, det vil si dokumentasjon som gjelder elever som mottok spesialundervisning ved Longyearbyen skole skoleåret Tilbakemeldinger fra skolen og PPT tyder på at lokalstyret siden høsten 2015 har tatt grep som vil bidra til å imøtekomme flere av manglene som revisjonen har påpekt, og legge grunnlag for bedre kvalitet i og dokumentasjon av saksbehandlingen i saker om spesialundervisning

73 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen 11 HØRING Revisor sendte rapportutkast på høring 7. april 2016 til Longyearbyen lokalstyre v/administrasjonssjefen. Høringsfristen var opprinnelig 21. april, men ble forlenget til 27. april fordi lokalstyrets administrasjon ba om utsettelse. Vi mottok høringsuttalelse 25. april fra lokalstyrets administrasjon v/sektorsjef oppvekst og kultur. Administrasjonens høringsuttalelse inneholder noen faktaopplysninger som gjelder kompetansekrav for undervisningspersonell og som er nye for revisor. Disse opplysningene har vi etter nærmere undersøkelser innarbeidet i revisors funn i rapporten. I tillegg har vi supplert revisors funn på noen punkter der lokalstyrets administrasjon i høringssvaret savner at vi differensierer mellom respondentgruppenes gjennomsnittsskår på spørsmål/påstander i spørreundersøkelsen. For de spørsmålene der vi ser tydelige forskjeller i svarene fra lærere som har undervist ved Longyearbyen skole i henholdsvis under ett år/mellom ett og tre år/mer enn tre år, har vi redegjort nærmere for gjennomsnittsskårene for de ulike respondentgruppene. Som følge av ovennevnte endringer i revisors funn har vi også gjort enkelte endringer i revisors vurderinger og konklusjoner i rapporten etter høringsrunden. Revisjonen registrerer at vi og lokalstyrets administrasjon vektlegger og tolker spørreundersøkelsesresultatene ulikt, og at det først og fremst er tolkningen av svaralternativet i middels grad/det varierer det er uenighet om med de følger dette har for revisors vurderinger og konklusjoner. Vår tolkning av svaret i middels grad/det varierer må ses i sammenheng med at det er i alt fem svaralternativer, som gir respondentene anledning til å velge mellom blant annet to alternativer som er mer positivt ladet enn i middels grad/det varierer. Vi oppfatter at når respondenter velger svaret i middels grad/det varierer som ligger midt på skalaen, uttrykker de ikke direkte misnøye, men at de opplever behov for å forbedre eller utvikle praksisen på det området spørsmålet/påstanden gjelder. Når det gjelder administrasjonens mening om for stor vektlegging av funnene i spørreundersøkelsen, mener vi det er riktig og viktig å ta hensyn til lærernes opplevelser av ulike sider ved skolens praksis. Og som det framgår av rapporten, har vi i revisors vurderinger lagt til grunn resultatene fra spørreundersøkelsen sammen med det øvrige datamaterialet som er beskrevet under revisors funn. For øvrig viser vi til administrasjonssjefens høringsuttalelse som gjengis i sin helhet nedenfor: «Generelle kommentarer til tilsynet, samt til metode, datamateriale og avgrensning Vi mener at funnene i spørreundersøkelsen er blitt tillagt for stor vekt når man leser revisors funn, vurdering og konklusjoner. Det er i stor grad snakk om enkeltlæreres opplevelser av sider av det å undervise og utøve læreryrket knyttet til de aktuelle temaene. Vi er skeptiske til at noe sprik eller at enkeltlæreres opplevelser i neste runde bidrar til å konkludere med at lokalstyret ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller lovkravene. Gjennomgående leser vi resultatene på en mer positiv måte enn hva revisor gjør i vurderingene og konklusjonene underveis i rapporten. Det er relativt gjennomgående at revisor har oppfattet svaralternativet «i middels grad/det varierer» mer negativt enn vi finner grunn til. Dette svaralternativet befinner seg midt på svarskalaen. Med tanke på skolens turnover i personalet er det i undersøkelsen spurt lærer om de har undervist følgende: Under ett år, Ett til tre år, Mer enn tre år. Av respondentene har 9 av de som har svart vært ansatt under ett år (det betyr i praksis at de har 3 måneders praksis fra skolen), 7 har undervist mellom 1 og 3 år og 8 ansatte har vært ved skolen i mer enn 3 år. Dette betyr at 16 av 24 respondenter eller nesten 70 % av respondentene - har mellom 3 måneders og 2 år og 3 måneders praksis ved Longyearbyen 53 73

74 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen skole. Dette er viktig å ha med seg videre i rapporten når en legger så stor og avgjørende vekt på ansattes opplevelser og oppfatninger. Det kommer så langt vi ser ikke frem i rapporten om det er sammenheng mellom opplevelsen av ulike temaer og hvor lenge man har vært ansatt ved skolen. Vi tror en del av svarene kan bære preg av hvor lang fartstid en har. Som nyansatt ved skolen vil det være mest fokus å sette seg inn i skolens indre liv og bli kjent med egne elever. Når man spør om lærerne opplever at skolen har ressurser som muliggjør opplæring som er tilpasset enkelteleven om skolen gir muligheter for nødvendig kompetanseutvikling, så vil relativt nye lærere ha dårligere forutsetning for å gi korrekte svar. Det kan også drøftes hva lærerne opplever som nødvendig kompetanseutvikling. Dette er et vidt og komplekst begrep. Skolen driver blant annet med systematisk utviklingsarbeid ukentlig og dette er også kompetanseutvikling. Skolen har i rekrutteringsarbeidet lagt vekt på å ansette lærere som har nødvendig kompetanse. Når halvparten av lærergruppen har vært ansatt i ett til to år, er det ikke disse som blir prioritert først, f.eks med tanke på videreutdanning. Kommentarer til enkeltpunkt. Undervisningskompetanse: s : Revisors vurdering og konklusjon. På bakgrunn av muntlig informasjon fra skoleledelsen vurderer revisor at lokalstyret ikke oppfyller de nye kompetansekravene for undervisningspersonalet på alle årstrinn. Dette er vi uenige i og vi viser til Rundskriv Udir , sist endret i 2016, særlig punkt 7 hvor blant annet det gis mulighet for at skoler kan fravike kravene i en tiårsperiode. Når det gjelder kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling, er disse oppfylt. Det er for enkelte lærere i enkelte fag, at vi må benytte oss av overgangsordningen. Skoleeier har i inneværende år søkt 5 lærere inn på statlig ordning for videreutdanning og håper at flest mulig av disse blir tatt opp. I tillegg ønsker vi lokalt å støtte ytterlige 5 lærere som søker videreutdanning utenfor statlig ordning. I tillegg er hele undervisningspersonalet med på etterutdanningstilbudet fra høyskolen i Lillehammer Skole VFL (vurdering for læring). Vi har opptil flere systemer for kompetanseutvikling, både internt i skolen og gjennom eksterne statlige ordninger. Vurdering av skolens praksis, s Utviklingsarbeidet i skolen er tema på fellestid ukentlig for alle lærere, samt tema for utvidet ledergruppe annenhver uke. Det er en spredning i svarene, men det er likevel 70 % som svarer fra spekteret i middels grad til i svært stor grad - at skoleledelsen tar initiativ til diskusjon om forbedring av skolens opplæringstilbud. At en ut fra disse resultatene konkluderer med at kravet ikke er fullt ut oppfylt stiller vi oss noe undrende til, også med tanke på turnover og våre generelle kommentarer innledningsvis. Vurdering av elevenes utbytte av opplæringen, s Her har 100 % av respondentene svart at de fra middels grad til i stor grad opplever at elevenes læringsutbytte av spesialundervisningen kartlegges, samt at kartleggingen blir brukt til å videreutvikle opplæringen. Ut fra dette vurderer revisor at et knapt flertall blant lærerne opplever at kartlegging av elevenes læringsutbytte gjøres. Her bruker man statistikken på en måte som vi igjen stiller oss kritiske til

75 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen Skolen gjennomfører alle obligatoriske kartleggingsprøver og nasjonale prøver, samt elevundersøkelsen utover minstekravene. Lokale læreplaner, s. 29 Det stemmer at skolen har startet opp arbeidet med lokale læreplaner skoleåret Dette betyr imidlertid ikke at man ikke tidligere har jobbet med temaet. Det er ingen nasjonale føringer på begrepet lokale læreplaner og mange skoler setter likhetstegn mellom årsplaner i fag og lokalt læreplanarbeid. Når skolen inneværende år har satt fokus på lokalt læreplanarbeid er målet at det skal utarbeides planer som kan ligge noe mer fast enn fagårsplaner. Skolen vil holde fokus på dette i årene framover også men fokus vil nok kunne variere noe. Vi ser også for oss at en del temaer som dels fremkommer i årsplaner og dels fremkommer i andre planer/prosjektbeskrivelser/opplegg samles i en noe overordnet arktisk plan. Det skal svært mye til for at skoler kan si at arbeidet med lokale læreplaner er ferdigstilt, da slikt arbeid er et kontinuerlig prosessarbeid og hele tiden vil måtte justeres og utvikles. Vi opplever at rapporten har en noe enkel tilnærming til temaet lokale læreplaner. Vi er imidlertid ikke uenige at skolen har en vei å gå med tanke på å jobbe seg gjennom ulike fag på ulike nivå. Lærernes opplevelser av tilpasset opplæring, s. 32 Igjen tolkes svaralternativet «i middels grad/det varierer noe» på en noe negativ måte. Dette er gjennomgående i rapporten. I tillegg er det en subjektiv opplevelse som legges til grunn for videre konklusjoner. Samlet vurdering og konklusjon, s34 Når det konkluderes med delvis oppfyllelse av kravene bygger dette på det vi opplever som for negativ tolking av funn underveis.» 55 75

76 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen 12 ANBEFALINGER På bakgrunn av revisors funn, vurderinger og konklusjoner anbefaler vi Longyearbyen lokalstyre å iverksette tiltak for å sikre at saker om spesialundervisning behandles i tråd med regelverkets krav. Vi tilrår også å følge opp områder der resultatene fra spørreundersøkelsene tyder på forbedringsbehov. Når det gjelder andre avvik som framgår av rapporten vedrørende vurdering av elevenes læringsutbytte og arbeidet med lokale læreplaner - legger revisor til grunn at skolen opplyser å være i gang med arbeid som kan bidra til å bedre praksisen på disse områdene

77 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen 13 REFERANSER Lover, forskrifter og forarbeider Lov 17.juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova/oppll.) Lov 10.februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Forskrift 23.juni 2006 nr. 724 til opplæringslova Ot.prp. nr. 46 ( ) Grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringslova) Ot.prp. nr. 57 ( ) om lov om endringar i opplæringslova og friskolelova Kunnskapsdepartementet: Melding til Stortinget nr. 18 ( ) Læring og fellesskap Rundskriv og veiledere fra Utdanningsdirektoratet Artikkel Hvorfor skal dere jobbe med læringsmiljøet? Brosjyre Underveisvurdering i fag Regelverk Informasjon til foreldre Elevane sitt skulemiljø Regelverk - Tidlig innsats Rundskriv Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag, Udir , Veilederen Spesialundervisning, juni 2014 Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner i fag - Tilpasset opplæring Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner Lokalt arbeid med læreplaner og kvalitet i opplæringen - Årlig tilstandsrapport Veiledning - Vurdering veiledningshefte 2 Vurdering for læring Prinsipper Dokumenter fra Longyearbyen skole Fag- og timefordeling Handlingsplan mot mobbing, Longyearbyen skole, januar 2014 (ID: ) Henvisning til pedagogisk-psykologisk tjeneste. Melding om barn/ungdom som ønsker tjenester fra Longyearbyen PP-Kontor. Kvalitetssystem for skoleeier - Utviklingsplan med kompetansetiltak for Longyearbyen skole Lokal læreplan Norsk trinn Longyearbyen lokalstyres kvalitetssystem for skoleeier Pedagogisk rapport skole (ID: ) Plan for overgang fra barbehage til småskoletrinn på Longyearbyen skole Plan for å sikre et godt psykososialt miljø, Longyearbyen skole (ID: ) Prosedyreplan forvaltningskompetanse om avgjørelse om særskilt tilrettelegging for elever ved Longyearbyen skole, Prosjektplan Ungdomstrinn i utvikling Rapport til drøfting i ressursteam Skole (ID: ) Rutiner for håndtering av brudd på elevers rett til et godt psykososialt miljø Rutinehåndbok for spesialpedagogisk arbeid i barnehage og skole i Longyearbyen lokalstyre Rutine for underveisvurdering (ID: ) Rutiner for nyankomne elever med annet morsmål enn norsk Samtykkeerklæring - Ressursteam, tverrfaglig team, observasjon Samtykke om enkeltvedtak skole (ID: ) Samtykke til overføring av informasjon fra barnehage til skole (ID: ) 57 77

78 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen Samtykke til overføring av informasjon/samarbeid om overgang til ny skole Skoleruta Ståstedsanalyse Resultat egenvurderinger våren 2015 Tilstandsrapport for grunnopplæringa Tilstandsrapport for grunnskoleopplæringa saksutredning OKU Tilsvar på endelig tilsynsrapport Fylkesmannens tilsyn med forvaltningskompetanse, Tilsynsrapport fra fylkesmannen i Troms; Forvaltningskompetanse avgjørelse om særskilt tilrettelegging, Longyearbyen lokalstyre, Longyearbyen skole Utviklingsplan for Longyearbyen skole (ID: ). Planen er utarbeidet og godkjent av rektor Varselbrev elever ungdomstrinn og videregående trinn Andre dokumenter og kilder:

79 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen 59 79

80 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen Om selskapet og vår forvaltningsrevisjonskompetanse KomRev NORD IKS utfører helhetlig revisjon av kommuner, kommunale foretak, interkommunale selskaper, offentlige stiftelser, kirkeregnskap og legater. Selskapets eiere og oppdragsgivere er Troms fylkeskommune, alle kommunene i Troms, ni kommuner i Nordland og fire kommuner i Finnmark. Vårt hovedkontor ligger i Harstad, og vi har avdelingskontor i Tromsø, Narvik, Sortland, Finnsnes, Storslett og Sjøvegan. KomRev NORD har tidligere gjennomført følgende forvaltningsrevisjonsprosjekter i Longyearbyen lokalstyre: Gjennomgang av VAR-sektoren i Longyearbyen 2005 Kraft og varmeproduksjon 2010 Byggesaksbehandling og tilsyn 2011 Forvaltning, drift og vedlikehold 2012 Barnevern 2014 Vi har 36 medarbeidere som samlet innehar lang erfaring fra og god kunnskap om offentlig sektor og revisjon. Selskapet er uavhengig i forhold til kommuner, stat, privat næringsliv og andre institusjoner i samfunnet. Vårt forvaltningsrevisjonsteam består av ni medarbeidere med høyere utdanning innen ulike fag: Rettsvitenskap Pedagogikk Samfunnsplanlegging Sosiologi Statsvitenskap Samfunnsøkonomi 60 80

81 KomRev NORD IKS Kvalitet i grunnskolen KomRev NORD har tidligere gjennomført følgende forvaltningsrevisjonsprosjekter i Longyearbyen lokalstyre: Gjennomgang av VAR-sektoren i Longyearbyen 2005 Kraft og varmeproduksjon 2010 Byggesaksbehandling og tilsyn 2011 Forvaltning, drift og vedlikehold 2012 Barneverntjenesten

82 Utvalg: Saksnummer: Møtedato: Saksbehandler: Kontrollutvalget i Longyearbyen 14/ Bjørn-Harald Christensen lokalstyre FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT KVALITET I GRUNNSKOLEN Innstilling til v e d t a k: Kontrollutvalget rår lokalstyret å fatte slikt v e d t a k: 1. Lokalstyret viser til rapporten og oppsummeringen med konklusjoner og anbefalinger som er gjort: Ikke fullt ut innfrir utledede sentrale krav til vurdering av grunnskoletilbudet. Ikke kan dokumentere korrekt saksbehandlingsi alle saker om spesialundervisning. For lang saksbehandlingstid i flertallet av sakene der det var mulig å beregne saksbehandlingstid. Foreløpig svar har ikke vært gitt i tilfeller der en henvendelse vedrørende spesialundervlisning ikke kan besvares i løpet av én måned. 2. Lokalstyret ber administrasjonssjefen om å iverksette tiltak for å følge opp anbefalingen som er gitt i rapporten. 3. Lokalstyret ber administrasjonssjefen gi tilbakemelding til kontrollutvalget om hvilke tiltak lokalstyret ev. vil iverksette (ev. har iverksatt) og hvilke vurderinger som er gjort, for ev. å imøtekomme mangler som framkommer i rapporten. Frist for tilbakemelding fastsettes til Saken gjelder: Rapportering fra KomRev NORD etter gjennomført forvaltningsrevisjonsprosjekt Kvalitet i grunnskolen. Vedlegg til saken: A: Trykte vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport Kvalitet i grunnskolen 82

83 2 B: Utrykte vedlegg: Saksutredning: Kontrollutvalget gjorde i møte den 20. november 2014 vedtak om å bestille forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor kvalitet i grunnskolen, og med spesielt fokus på tilpasset opplæring og spesialundervisning, basert på et forslag til bestilling fra K- Sekretariatet. Overordnet prosjektskisse ble vedtatt i møte Rapporten foreligger nå fra revisor, jf. vedlegg Problemstillingene i prosjektet som søkes besvart er som følger: 1. Innfrir Longyearbyen lokalstyre sentrale krav til undervisningskompetanse? 2. Innfrir Longyearbyen lokalstyre sentrale krav til vurdering av grunnskoletilbudet? 3. Tilbyr Longyearbyen lokalstyre tilpasset opplæring i ordinær undervisning i tråd med opplæringslova og øvrige krav/retningslinjer? 4. Kan Longyearbyen lokalstyre dokumentere korrekt saksbehandling i saker om spesialundervisning? Revisors samlede konklusjon er at Longyearbyen lokalstyre i hovedsak sørger for å sikre god kvalitet på grunnskoletilbudet. Imidlertid framgpår det av revisors funn i kapittel at lokalstyret ikke fullt ut innfrir utledede sentrale krav til vurdering av grunnskoletilbudet. Videre i kapittel at lokalstyret ikke kan dokumentere korrekt saksbehandling i alle saker om spesialundervisning. Saksbehandlingstiden har vært for lang i flertallet av sakene der det var mulig å beregne saksbehandlingstiden, og at foreløpig svar ikke har vært gitt i tilfeller der en henvendelse vedrørende spesialundervisning ikke kan besvares i løpet av én måned. Det vises for øvrig til rapporten som er grundig og informativ. I henhold til kontrollutvalgsforskriftens 12 skal utvalget påse at lokalstyrets vedtak i tilknytning til behandling av rapporten følges opp. Kontrollutvalget skal igjen rapportere dette til lokalstyrett. Det er derfor viktig at kontrollutvalget får tilbakemelding fra administrasjonen med en fastsatt tidsfrist om hvilke tiltak denne har iverksatt. Finnsnes, den 2. mai 2016 Bjørn-Harald Christensen (s) daglig leder/rådgiver 83

84 84

85 85

86 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ Joakim Damkås Plan for forvaltningsrevisjon i Longyearbyen lokalstyre Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Lokalstyret 16/ Anbefaling: 1. Lokalstyret viser til overordnet analyse for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i Longyearbyen lokalstyre Lokalstyret vedtar følgende plan for forvaltningsrevisjon for perioden : Prioritering: Prosjekt: 1 Gjennomføring av investerings-/utbyggingsprosjekter 2 Saksutredninger for folkevalgte 3 Longyearbyen havn 4 Oppfølging av politiske vedtak 5 Økonomisk internkontroll 6 Vei/trafikk/bymiljø 3. Lokalstyret delegerer til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden, jf. forskrift om kontrollutvalg 10, 1. ledd Saksopplysninger: Av forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommune 10 annet ledd fremgår at kontrollutvalget skal sørge for at det gjennomføres en overordnet vurdering/analyse av lokalstyrets virksomhet for å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike områder/sektorer av lokalstyrets virksomhet. Denne vurderingen (vedlegg 1) skal danne grunnlag for en plan for forvaltningsrevisjon som kontrollutvalget etter kontrollutvalgsforskriftens 10 første ledd er pliktig til å utarbeide. Planen skal endelig godkjennes og vedtas av lokalstyret. Dette arbeidet har nå kontrollutvalget utført og på bakgrunn av dette fattet kontrollutvalget i møte den 29/ sak 20/2016 følgende vedtak: Kontrollutvalget rår lokalstyret til å fatte følgende vedtak: 1. Lokalstyret viser til overordnet analyse for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i Longyearbyen lokalstyre Lokalstyret vedtar følgende plan for forvaltningsrevisjon for perioden : Prioritering: Prosjekt: 86

87 2016/ Side 2 av 2 1 Gjennomføring av investerings-/utbyggingsprosjekter 2 Saksutredninger for folkevalgte 3 Longyearbyen havn 4 Oppfølging av politiske vedtak 5 Økonomisk internkontroll 6 Vei/trafikk/bymiljø 3. Lokalstyret delegerer til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden, jf. forskrift om kontrollutvalg 10, 1. ledd Se forøvrig vedleggene 2 og 3 for nærmere opplysninger om kontrollutvalgets saksbehandling og vedtak. Vedlegg 1 Overordnet analyse - plan for forvaltningsrevisjon Longyearbyen lokalstyre Kontrollutvalgets vedtak sak 20/16: Plan for forvaltningsrevisjon i Longyearbyen lokalstyre Kontrollutvalgets sak 20/16: Plan for forvaltningsrevisjon i Longyearbyen lokalstyre Andre vedlegg (ikke vedlagt): 87

88 Overordnet analyse plan for forvaltningsrevisjon LONGYEARBYEN LOKALSTYRE

89 Innhold Forord... 2 Forvaltningsrevisjon definisjon og formål... 3 Framgangsmåte og metode... 4 Risiko- og vesentlighetsvurderinger... 5 Overordnet analyse av Longyearbyen lokalstyre... 6 Grunnskoleopplæring og videregående opplæring... 7 Barnehage... 8 Barnevern... 9 Administrasjon og styring Kultur Samferdsel Tekniske tjenester, bygg og eiendomsforvaltning Øvrige forhold Sammendrag: Aktuelle forvaltningsrevisjonstema Referanser

90 Forord Kontrollutvalget skal, i henhold til kontrollutvalgsforskriften 9, påse at kommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon. I følge forskriften 10 skal utvalget, minst én gang i løpet av valgperioden og senest innen utgangen av året etter kommunestyrets konstituering - utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen, som skal vedtas av kommunestyret, skal være bygget på en overordnet analyse av kommunens virksomhet. Analysen har som siktemål å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon innen de ulike sektorene/områdene i kommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger. Foreliggende overordnede analyse er utarbeidet av KomRev NORD IKS på bestilling fra kontrollutvalget i Longyearbyen lokalstyre, jf. kontrollutvalgssak 15/16. Tromsø, den 22. august, 2016 Knut Teppan Vik Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor KomRev NORD IKS 2 90

91 Forvaltningsrevisjon definisjon og formål De rettslige bestemmelsene som omhandler revisjon av kommunene følger av kommuneloven kapittel 12. Disse bestemmelsene gjelder også Longyearbyen lokalstyre «så langt det passer», jf. Svalbardloven 44. I det følgende må derfor formuleringene vedrørende «kommunen» eller «kommuner» betraktes som relevant også for Longyearbyen lokalstyre. Forvaltningsrevisjon dreier seg om andre forhold ved den kommunale forvaltningen enn bare regnskap. «Kjernen» i forvaltningsrevisjon er å gjøre vurderinger av kommunens tjenesteproduksjon opp mot bestemte målestokker; blant annet nasjonalt og lokalt regelverk og faglige anbefalinger på det aktuelle tjenesteområdet. Den formelle definisjonen av forvaltningsrevisjon fremgår av forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner 7. Bestemmelsen definerer forvaltningsrevisjon som å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger, herunder om a) forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger, b) forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til målene som er satt på området, c) regelverket etterleves, d) forvaltningens styringsverktøy og virkemidler er hensiktsmessige, e) beslutningsgrunnlaget fra administrasjonen til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav, f) resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets eller fylkestingets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd. Forvaltningsrevisjon ble lovfestet ved endringer i kommuneloven i Bakgrunnen for at forvaltningsrevisjon ble innført som en del av revisjonen av kommunene og fylkeskommunene var økte krav om effektivitet og måloppnåelse. Forvaltningsrevisjon fungerer som et viktig verktøy for kommunens øverste politiske organ for å føre tilsyn og kontroll med kommunens totale forvaltning og resultatene som oppnås, og kan gi effekter i form av organisasjonsmessig læring og utvikling i kommunen. Identifisering og utvelgelse av forvaltningsrevisjonsprosjekter ut fra overordnede risiko- og vesentlighetsanalyser er viktig slik at ressursene settes inn på de riktige områdene og kommunen kan få gjennomført forvaltningsrevisjoner som har god nytteverdi. I perioden leverte KomRev NORD følgende forvaltningsrevisjonsrapporter til kontrollutvalget i Longyearbyen lokalstyre: Forvaltning, drift og vedlikehold av eiendom (2012) Barneverntjenesten (2014) Kvalitet i grunnskolen (2016) 3 91

92 Framgangsmåte og metode I den overordnede analysen vi presenterer nedenfor har vi benyttet oss av flere ulike kilder, herunder Longyearbyen lokalstyres årsberetning for 2015, lokalstyrets plan for forvaltningsrevisjon for perioden , rapporter fra tidligere gjennomførte forvaltningsrevisjoner av Longyearbyen lokalstyre, og i noen grad KOSTRA 1 -tall. 2 I tillegg er analysen basert på en spørreundersøkelse som vi sendte ut til tilsammen 14 personer med ledende politiske eller administrative roller i Longyearbyen lokalstyre. Undersøkelsen ble besvart av åtte personer, noe som gir en svarprosent på 57. Figur 1 nedenfor illustrerer metodetrianguleringen som ligger til grunn for vår analyse. Figur 1. Benyttede kilder i overordnet analyse Kilde: K-Sekretariatet IKS Når det gjelder det samlede datagrunnlagets gyldighet og pålitelighet, mener vi at de benyttede metodene til sammen gir et relevant datamateriale som er tilstrekkelig til å utarbeide en overordnet analyse av Longyearbyen lokalstyre, med henblikk på å identifisere aktuelle områder eller tema for forvaltningsrevisjon for perioden Vi har ingen holdepunkter for å anta at datamaterialet inneholder vesentlige feil, selv om slike kan inngå i for eksempel tallmateriale som fremkommer i KOSTRA eller lokalstyrets årsberetning. 1 KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem administrert av Statistisk Sentralbyrå (SSB). Systemet tilbyr styringsinformasjon om kommunal virksomhet. I KOSTRA har SSB sammenstilt innrapportert informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder, for å gi relevant informasjon til lokale og nasjonale beslutningstakere og øvrige interessenter. Elektronisk innrapportering fra kommunene til Statistisk sentralbyrå danner grunnlaget for KOSTRA. 2 Da Longyearbyen lokalstyres tjenesteproduksjon ikke umiddelbart lar seg sammenlikne med tjenesteproduksjonen i kommunal sektor i fastlands-norge, inngår det ingen sammenlikninger mellom Longyearbyen lokalstyre og kommuner i denne overordnede analysen. 4 92

93 Risiko- og vesentlighetsvurderinger Risikovurderinger innebærer å identifisere, forstå og vurdere trusler mot oppnåelse av bestemte målsetninger. Med «målsetninger» menes i denne sammenheng både kommunale vedtak og forutsetninger, krav i nasjonalt og lokalt regelverk, omforente mål for den kommunale tjenesteproduksjonen og generelle hensyn til effektiv og hensiktsmessig drift (jf. pkt. a-f på side 3). For en kommunes vedkommende vil en risiko- og vesentlighetsvurdering innebære å vurdere innenfor hvilke områder av kommunens virksomhet det er risiko for vesentlige avvik fra politiske vedtak, forutsetninger og øvrige mål som er satt for kommunens virksomhet. En overordnet analyse er rettet mot å synliggjøre ut fra vurderinger av sannsynlighet for avvik og alvorlighetsgraden ved eventuelle avvik områder i kommunen der det er mest hensiktsmessig å gjennomføre forvaltningsrevisjon. Neste kapittel inneholder overordnet analyse for Longyearbyen lokalstyre, basert på kildene vi viser til i avsnittet «Framgangsmåte og metode» på forrige side. 5 93

94 Overordnet analyse av Longyearbyen lokalstyre Longyearbyen lokalstyre er organisert som vist i figur 2 nedenfor. Figur 2. Organisasjonskart, Longyearbyen lokalstyre, pr Kilde: Longyearbyen lokalstyre Diagram 1 viser Longyearbyen lokalstyres totale netto driftsutgift i 2015 fordelt på ulike tjenesteområder. Av diagrammet fremgår det at grunnskoleopplæring, administrasjon og styring, og barnehage utgjorde de klart største andelene av lokalstyrets totale netto driftsutgift i På tjenestene som er gitt samlebetegnelsen «annet» i diagram 1 hadde lokalstyret i realiteten nettoinntekter. Diagram 1. Sammensetning av total netto driftsutgift i 2015 i %, Longyearbyen lokalstyre, Netto driftsutgift, Longyearbyen lokalstyre, ,9 25,5 37, ,1 0 2,3 12,4 7,2 5, ,1 Kilde: KOSTRA 6 94

95 Nedenfor følger resultatene fra vår spørreundersøkelse og våre vurderinger tilknyttet de ulike tjenesteområdenes aktualitet med hensyn til plan for forvaltningsrevisjon for perioden Diagram 2. «Innenfor hvilke fem tjenesteområder/forvaltningsområder anser du det som viktigst å igangsette forvaltningsrevisjon i inneværende valgperiode? 63% Kilde: Questback/KomRev NORD Av diagram 2 fremgår det at de tre tjeneste-/forvaltningsområdene som fikk høyest oppslutning som aktuelle forvaltningsrevisjonsobjekter var «investerings- /utbyggingsprosjekter», «Longyearbyen havn» og «saksutredninger for folkevalgte». Av svaralternativene i diagram 2 er det etter vårt syn de som fikk 25 % oppslutning eller høyere som kan betraktes som interessante i denne sammenheng. 3 Grunnskoleopplæring og videregående opplæring Målt som andel av samlet netto driftsutgift er grunnskoleopplæring 4 det klart største tjenesteområdet i Longyearbyen lokalstyre. I Longyearbyen lokalstyres årsberetning for 2015 vises det til at det i løpet av året ved Longyearbyen skole ble satt i gang et arbeid med å utvikle en felles vurderingspraksis. Målsetningen er at eleven skal vite hva som forventes av dem, at de får tilbakemeldinger om kvalitet og at de blir involverte i sitt eget læringsarbeid. I årsberetningen tilkjennegis også en målsetning om å gi god tilpasset undervisning for alle elever, og å redusere behovet for spesialundervisning generelt på skolen. Det vises til at «politikernes mål» for skolen er at elevresultatene skal ligge over landsgjennomsnittet. I vår spørreundersøkelse utpekte 38 % av respondentene «Longyearbyen skole, grunnskole» som et aktuelt tema for forvaltningsrevisjon i inneværende planperiode. 3 Av de totalt 28 svaralternativene i spørreskjemaet var det svaralternativene med 25 % oppslutning eller høyere som fikk over gjennomsnittlig høy oppslutning blant respondentene. 4 Begrepet «grunnskoleopplæring» er i KOSTRA definert som tjenesteområdene grunnskole, voksenopplæring, skolefritidstilbud, skolelokaler og skoleskyss. 7 95

96 KomRev NORD leverte i april i år forvaltningsrevisjonsrapporten «Kvalitet i grunnskolen» (KomRev NORD, 2016) til kontrollutvalget i Longyearbyen. Rapportens konklusjon var at Longyearbyen lokalstyre i hovedsak sørger for å sikre god kvalitet på grunnskoletilbudet. Av rapporten fremgikk imidlertid også klare forbedringsbehov, særlig vedrørende saksbehandlingen tilknyttet enkeltvedtak om spesialundervisning. Rapporten har pr. august 2015 ikke vært behandlet i Longyearbyen lokalstyre. Da det pr. august 2015 foreligger rapport fra en nylig utført forvaltningsrevisjon av Longyearbyen lokalstyres grunnskoletilbud, ser vi ikke grunn til å anbefale kontrollutvalget å bestille forvaltningsrevisjon av grunnskoletilbudet i Longyearbyen i inneværende planperiode. Ved Longyearbyen skole gis det også videregående opplæring, ved videregående avdeling. I årsberetningen for 2015 vises det til at det ved videregående avdeling var elever ved både yrkesfaglige og studiespesialiserende utdanningsprogram i begge semestrene. Høsten 2015 var det samlede elevtallet ved videregående avdeling 24 elever. Et lite mindretall av respondentene i vår spørreundersøkelse pekte ut den videregående opplæringen ved Longyearbyen skole som et aktuelt tema for forvaltningsrevisjon. Vi ser imidlertid ingen andre vektige grunner til å anbefale kontrollutvalget å prioritere forvaltningsrevisjon av det videregående opplæringstilbudet i Longyearbyen lokalstyre i inneværende planperiode. Longyearbyen skole. Kilde: Longyearbyen lokalstyre. Barnehage Tjenesteområdet barnehage utgjorde 25,5 % av Longyearbyen lokalstyres netto driftsutgift i KOSTRA-tallet for barnehage i diagram 1 på side 6 inkluderer netto driftsutgifter til førskole, styrket tilbud til førskolebarn, førskolelokaler og skyss. Av årsmeldingen for 2015 fremgår det at administrasjonssjefen valgte å stenge Longyearbyen barnehage for barnehageåret 2015/2016, på grunn av at antallet barnehagebarn var lavt. 5 Høsten 2015 ble det utarbeidet en utredning som omhandler fremtidig barnehageorganisering i Longyearbyen. Ingen av respondentene i vår spørreundersøkelse oppga barnehage som et tjenesteområde som bør være aktuelt for forvaltningsrevisjon i inneværende planperiode. Så vidt vi kan se, er det heller ingen øvrige forhold som gir grunn til å anbefale en forvaltningsrevisjon av 5 Longyearbyen barnehage er én av lokalstyrets tre barnehager. 8 96

97 Longyearbyen lokalstyres barnehagetilbud, utover at dette tjenestetilbudet ikke har vært gjort til gjenstand for forvaltningsrevisjon så lenge KomRev NORD IKS har vært Longyearbyen lokalstyres revisor. Barnevern Netto driftsutgift til barnevern utgjorde 2,3 % av Longyearbyen lokalstyres samlede netto driftsutgift i Barneverntjenesten i Longyearbyen ivaretas av Barne- og familietjenesten, som i 2015 hadde bemanning på ett årsverk. I lokalstyrets årsberetning for 2015 beskrives aktivitetsnivået i Barne- og familietjenesten, og det vises til at tjenesten samarbeider med familievernkontoret i Tromsø. Det vises videre til at Barne- og familietjenesten er en del av et tverrfaglig team som for øvrig består av skole, barnehage og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Nettopp denne formen for tverrfaglig samarbeid var ett av temaene i forvaltningsrevisjonsrapporten «Barnevern» (KomRev NORD, 2014), som KomRev NORD i 2014 leverte på bestilling fra kontrollutvalget. I rapporten konkluderte revisor med at Longyearbyens system for forebyggende arbeid blant barn og unge var i tråd med regelverk og anbefalinger på området, bortsett fra at systemet i for liten grad var forankret i overordnet planverk. For øvrig ble det i rapporten konkludert med at Barne- og familietjenestens saksbehandling og oppfølging av barn med hjelpetiltak med enkelte unntak var i tråd med krav og anbefalinger i regelverk og retningslinjer. Revisor fastslo også i rapporten at Barne- og familietjenestens internkontrollsystem i stor grad, men ikke fullt og helt, var i henhold til krav i regelverket. Longyearbyen lokalstyre vedtok den å be administrasjonssjefen vurdere avvikene som var fremkommet i rapporten, og iverksette nødvendige tiltak. 6 I vedtaket, som var i tråd med kontrollutvalgets innstilling, ba lokalstyret administrasjonssjefen også om å gi punktvis tilbakemelding til kontrollutvalget om hvilke tiltak og vurderinger som ble gjort for å imøtekomme manglene som fremkom i rapporten. Den behandlet lokalstyret administrasjonens tilbakemelding 7. Lokalstyret vedtok å ta til etterretning de tiltakene administrasjonen opplyste å ha iverksatt eller planlagt iverksatt, samt å forutsette at fokus på å imøtekomme anbefalingene i rapporten ville bli tatt med i det videre arbeidet. Et lite mindretall av respondentene i vår spørreundersøkelse oppga at barnevern som aktuelt for forvaltningsrevisjon. I lys av ovenstående redegjørelse ser vi ikke grunn til å anbefale en ny forvaltningsrevisjon av barneverntilbudet i Longyearbyen i inneværende planperiode. 6 Sak 59/ Sak 16/

98 Administrasjon og styring Slik området «administrasjon og styring» er definert i KOSTRA, inkluderer det politisk styring, kontroll og revisjon, administrativ ledelse, stab-/støttefunksjoner 8, fellesfunksjoner 9, fellesutgifter 10, forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen og utgifter til administrasjonslokaler. Av diagram 1 på side 6 ser vi at området «administrasjon og styring» utgjorde 25,9 % av Longyearbyen lokalstyres samlede netto driftsutgift i Flere av tjeneste- eller forvaltningsområdene som av respondentene i vår spørreundersøkelse ble utpekt som aktuelle for forvaltningsrevisjon, må i utgangspunktet betraktes som sentraladministrative eller sektorovergripende ansvarsområder. Halvparten av respondentene oppga at «saksutredninger for folkevalgte» er et aktuelt område for forvaltningsrevisjon i inneværende planperiode. En fjerdedel av respondentene oppga at «oppfølging av politiske vedtak» er et område som bør underlegges forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjonsprosjektet «oppfølging av politiske vedtak og innholdet i saksutredninger fra administrasjonen» var gitt fjerde prioritet i Longyearbyen lokalstyres plan for forvaltningsrevisjon for perioden Prosjektet ble imidlertid ikke satt i bestilling fra kontrollutvalgets side i den aktuelle planperioden. Vi tilrår kontrollutvalget i inneværende planperiode å bestille forvaltningsrevisjon med temaene saksutredninger for folkevalgte og oppfølging av politiske vedtak. Kontrollutvalget må eventuelt drøfte nærmere om disse temaene skal behandles i ett og samme eller to forvaltningsrevisjonsprosjekter 11, samt drøfte mer konkrete avgrensninger innenfor de to temaene. Forvaltningsrevisjon med disse temaene vil innebære en orientering mot lokalstyrets sentraladministrative ledelse, som av 38 % av respondentene ble utpekt som et ønsket forvaltningsrevisjonsobjekt. Blant respondentene i vår spørreundersøkelse svarte 25 % at økonomisk internkontroll er et aktuelt tema for forvaltningsrevisjon av Longyearbyen lokalstyre i inneværende planperiode. Økonomisk internkontroll er en virksomhet som skal ivaretas både sentraladministrativt og på enhets-/tjenestenivå. Som det vises til i lokalstyrets årsberetning for 2015, har administrasjonssjefen et særlig ansvar for å sørge for effektiv bruk av økonomiske ressurser, herunder etablere rutiner for internkontroll. I årsberetningen opplyses det også at et nytt økonomisystem ble tatt i bruk fra Revisor er av den oppfatning at det er svært viktig at lokalstyret evner å se sine økonomiske risikoforhold og håndtere disse. På ovenstående grunnlag anser vi økonomisk internkontroll som et aktuelt tema for forvaltningsrevisjon. Ved en eventuell bestilling må kontrollutvalget imidlertid finne en ønsket innretning av eventuell forvaltningsrevisjon med dette overordnede temaet. 8 I begrepet «stab- og støttefunksjoner» inngår blant annet utgifter tilknyttet økonomiforvaltning, personalforvaltning, informasjonsarbeid, kommuneadvokat/-jurist, samt arbeid knyttet til organisasjonen eller organisasjonsutvikling. 9 I begrepet «fellesfunksjoner» inngår blant annet post- /arkivfunksjon, lønns- og regnskapsfunksjon, hustrykkeri og felles IKT-løsninger for hele kommunen. 10 I begrepet «fellesutgifter» inngår blant annet utgifter til kantinedrift, sekretariat for politisk ledelse, bedriftshelsetjeneste, overordnet HMS-arbeid, kontingent til KS og frikjøp av hovedtillitsvalgte. 11 Vår erfaring er at disse to temaene vanligvis behandles enkeltvis i forbindelse med forvaltningsrevisjon

99 Kultur Tjenesteområdet «kultur» utgjorde 12,4 % av Longyearbyen lokalstyres netto driftsutgift i 2015, og inkluderer - slik det er definert av SSB - bibliotek, kino, muséer, kunstformidling, idrett og tilskudd til andres idrettslag, aktivitetstilbud til barn og unge, musikk- og kulturskoler, bygg og idrettsanlegg. Ifølge årsberetningen for 2015 har Enheten Kultur og idrett i Longyearbyen lokalstyre 13,8 årsverk og består av kulturadministrasjon, Longyearbyen folkebibliotek, Svalbardhallen, Galleri Svalbard (inkl. Longyearbyen kunst- og håndverkssenter), Longyearbyen kulturhus (inkl. Longyearbyen kino) og Kulturskolen. Folkebiblioteket. Kilde: Longeyarbyen lokalstyre. I årsberetningen vises det til utfordringer med å «( ) å balansere budsjettet med kostnadsutvikling og faktisk (og ønsket) aktivitetsøkning» (Longyearbyen lokalstyre, 2016: 44). Det vises også til venteliste og utfordringer med å rekruttere kvalifiserte vikarer ved kulturskolen. Enkelte respondenter i vår spørreundersøkelse svarte at galleri og kulturskole bør være aktuelle tema for forvaltningsrevisjon i inneværende planperiode. I lys av spørreundersøkelsesresultatene samlet ser vi imidlertid ikke grunn til å anbefale forvaltningsrevisjon på kulturområdet i inneværende planperiode. Samferdsel Samferdselsområdet utgjorde i 2015 en andel på 5,5 % av Longyearbyen lokalstyres totale netto driftsutgift, og inkluderer lokalstyrets netto driftsutgifter til vei og samferdselsbedrifter/transporttiltak. Longyearbyen sentrum. Kilde: Svalbardposten 11 99

100 I vår spørreundersøkelse svarte 38 % av respondentene at vei, trafikk og bymiljø bør være et aktuelt tema for forvaltningsrevisjon i inneværende planperiode. I lokalstyrets årsberetning for 2015 står det lite om utfordringer på samferdselsområdet, utover et merforbruk på 1,7 millioner kroner tilknyttet drift og vedlikehold av veier i Merforbruket settes fra lokalstyrets side i sammenheng med vinterarbeid forårsaket av flere mildværsperioder. Spørreundersøkelsesresultatet vi viser til ovenfor, gir i seg selv grunn til å vurdere en bestilling av forvaltningsrevisjon rettet mot vei/trafikk/bymiljø. En eventuell forvaltningsrevisjon innen denne tematikken kan trolig knyttes til temaene saksutredninger for folkevalgte og/eller oppfølging av politiske vedtak. Tekniske tjenester, bygg og eiendomsforvaltning Netto driftsutgifter til tekniske tjenester, bygg og eiendomsforvaltning er (i KOSTRA) til dels «bakt inn» i de «myke» tjenesteområdenes netto driftsutgift. Dette gjelder for eksempel driftsutgifter til kommunale formålsbygg innenfor grunnskole, barnehage, kultur og idrett. De tekniske tjenestene kan i tillegg sies å inkludere selvkosttjenester (typisk VAR-området), fysisk planlegging, byggesaksbehandling, samferdselsrelaterte tjenester, og brann- og ulykkesvern. Sistnevnte tjenesteområde utgjorde 7,2 % av lokalstyrets netto driftsutgift i Utgifter til kommunal forvaltning av eiendommer og bygg, i form av eiendomsledelse og administrasjon, forsikring av bygg og pålagte skatter og avgifter (forbruksuavhengige), utgjør en liten andel 12 av kommunenes totale netto driftsutgift. Enheten Eiendom er med sine fem ansatte ansvarlig for forvaltning, drift og vedlikehold av alle Longyearbyen lokalstyres eiendommer (Longyearbyen lokalstyre, 2016: 31). I årsberetningen vises det til at Eiendoms største utfordring er å ta igjen etterslepet på vedlikehold. Bygg og eiendomsforvaltning ble av 25 % av respondentene i vår spørreundersøkelse utpekt som et aktuelt tema for forvaltningsrevisjon i inneværende planperiode. KomRev NORD leverte i 2012 forvaltningsrevisjonsrapporten «Forvaltning, drift og vedlikehold av eiendom». I rapporten ble det konkludert med at Longyearbyen lokalstyre hadde tilfredsstillende planleggings- og styringssystem for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av bygningsmassen som lokalstyret forvalter. I rapporten ble det i tillegg vist til at de folkevalgte sikres et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i saker som omhandler eiendomsforvaltning. På bakgrunn av revisors konklusjoner i rapporten finner vi det ikke hensiktsmessig å tilråde kontrollutvalget å prioritere en forvaltningsrevisjon på FDV-området i inneværende planperiode. Svaralternativet med klart høyest oppslutning (63 %) i vår spørreundersøkelse var investerings-/utbyggingsprosjekter. En forvaltningsrevisjon av lokalstyrets gjennomføring av investerings- og utbyggingsprosjekter virker relevant av flere årsaker. I lokalstyrets årsberetning vises det til at bygging og erverv av nye boliger blir en viktig utfordring i fremtiden, og at behovet for nye boliger avhenger av hva som skjer med boliger i skredutsatte områder. Videre vises det til flere utbyggings- og investeringsprosjekter på flere av de tekniske tjenesteområdene, blant annet bygging av et nytt avgassrenseanlegg og forsinkelser i dette. Med henvisning til aktivitetsnivået som fremgår av årsberetningen innenfor dette området, tilrår vi kontrollutvalget å bestille forvaltningsrevisjon rettet mot gjennomføring av 12 Driftsutgifter utover dette skal føres på det enkelte tjenesteområdet bygget er tilknyttet

101 investerings-/utbyggingsprosjekter. Avgrensninger og innretting av et slikt forvaltningsrevisjonsprosjekt må kontrollutvalget drøfte nærmere, dersom det blir aktuelt. Longyearbyen energiverk ble av 25 % av respondentene i vår spørreundersøkelse pekt ut som et aktuelt forvaltningsrevisjonsobjekt i inneværende planperiode. Enheten har ansvar for å ivareta produksjon, vedlikehold og distribusjon av elektrisk og termisk energi, samt fakturering av strøm og lokalt el-tilsyn. I lokalstyrets årsberetning for 2015 vises det til at det var mange utfordringer ved energiverket dette året, da mange viktige vedlikeholds- og investeringsprosjekter ble gjennomført under «tilnærmet kontinuerlig drift av anlegget». Vi ser ingen umiddelbar grunn til å tilråde forvaltningsrevisjon av Longyearbyen energiverk i inneværende planperiode. Longyearbyen energiverk. Kilde: Longyearbyen lokalstyre Svaralternativet renovasjon, vann og avløp ble av 25 % av respondentene utpekt som et aktuelt område for forvaltningsrevisjon i inneværende planperiode. I lokalstyrets årsberetning vises det til utbedringer av frostsikring på vann- og avløpsledninger, og etablering av ny vannledning mellom Longyearelva og energiverket. Det vises videre til flere tiltak i form av utskiftinger og nyetableringer i vann-, avløps- og fjernvarmenettet. Vi ser ingen umiddelbar grunn til å tilråde kontrollutvalget å bestille forvaltningsrevisjon rettet mot vann-, avløps- og renovasjonsområdet (VAR-området). Skulle det være aktuelt for kontrollutvalget å bestille forvaltningsrevisjon innenfor VAR-området, kan en slik revisjon eventuelt rettes mot selvkostprinsippet, gjennomføring av investeringsprosjekter eller oppfølging av politiske vedtak (jf. drøftingene ovenfor). 13 Halvparten av respondentene i vår spørreundersøkelse svarte at Longyearbyen havn bør være et aktuelt forvaltningsrevisjonsobjekt i inneværende planperiode. Longyearbyen havn er, som det fremgår av lokalstyrets årsberetning, en liten enhet med tre fast ansatte medarbeidere. Enheten er tilbyder av offentlige havnetjenester, og de ansatte jobber hovedsakelig med utviklingsprosjekter, drift og vedlikehold. Longyearbyen havn kjøper også inn tjenester på timebasis for å utføre enkeltoppgaver i forbindelse med for eksempel anløp av skip. I årsberetningen for 2015 vises det til at «inneværende år har igjen vist at en liten organisasjon er svært sårbar for fravær» (Longyearbyen lokalstyre, 2016: 38). Det vises videre til at Longyearbyen havn i 2015 ikke gikk med overskudd, - for første gang på 15 år. «En betydelig underdekning på kaikapasitet» og det å «( ) legge til rette for en videre utvikling med tilpassede og nødvendige arealer på land og i sjø for å beholde eksisterende og tiltrekke seg nye aktiviteter» angis i årsberetningen som hovedutfordringene for Longyearbyen havn 13 Se også «Øvrige forhold»

102 (Longyearbyen lokalstyre, 2016:39). Ingen av disse hovedutfordringene fremstår som direkte relevante i et forvaltningsrevisjonsperspektiv da de først og fremst synes å være politisk relaterte utfordringer. Bemanningssituasjonen og tjenestekjøpene som omtales i årsmeldingen, er imidlertid forbundet med risiko for avvik relatert til både utførelse av arbeidsoppgaver, økonomisk internkontroll, anskaffelsesregelverket og kontraktsoppfølging. I lys av respondentenes svar på vår spørreundersøkelse virker det klart at kontrollutvalget bør vurdere å bestille forvaltningsrevisjon av Longyearbyen havn i inneværende planperiode. Avgrensninger og innretting av et slikt forvaltningsrevisjonsprosjekt må imidlertid drøftes nærmere av kontrollutvalget. Øvrige forhold Det har i løpet av årene 2013 og 2014 vært en rekke medieoppslag tilknyttet uenigheter mellom Longyearbyen lokalstyre og selskapene Bykaia Lagerutleie AS, Sandmo & Svenkerud, og Avinor, i forbindelse med lokalstyrets beregninger av gebyrer for tilknytning til henholdsvis veinettet og vann- og fjernvarmenettet i Longyearbyen. De konkrete sakene har, så vidt revisor kjenner til, vært gjenstand for vurderinger hos (tidl.) Kommunal- og regionaldepartementet, og i den førstnevnte saken har departementets avgjørelse blitt lagt til grunn for tilbakebetaling av innkrevde gebyrer fra Bykaia Lagerutleie AS. I utgangspunktet gir de ovennevnte sakene indikasjoner på at lokalstyrets beregninger av gebyrer for tjenester underlagt selvkostprinsippet kan være forbundet med risiko for feil. Revisor må likevel forutsette at lokalstyret har tatt departementets vurderinger til etterretning, også i de to øvrige sakene. Vi ser derfor i utgangspunktet ingen grunn til å anbefale kontrollutvalget å bestille forvaltningsrevisjon med selvkost som tema i inneværende planperiode. Det er imidlertid naturligvis opp til kontrollutvalget å vurdere hvorvidt en bestilling innenfor dette temaet er ønskelig. Sammendrag: Aktuelle forvaltningsrevisjonstema Basert på fremstillingene og drøftingene ovenfor fremlegger vi følgende forslag til tema for forvaltningsrevisjon i Longyearbyen lokalstyre i prioritert rekkefølge - for perioden : 1. Gjennomføring av investerings-/utbyggingsprosjekter 2. Saksutredninger for folkevalgte 3. Longyearbyen havn 4. Oppfølging av politiske vedtak 5. Økonomisk internkontroll 6. Vei/trafikk/bymiljø Referanser KomRev NORD, 2012: Forvaltning, drift og vedlikehold av eiendom. Forvaltningsrevisjonsrapport KomRev NORD, 2014: Barneverntjenesten. Forvaltningsrevisjonsrapport. KomRev NORD, 2016: Kvalitet i grunnskolen. Forvaltningsrevisjonsrapport. Longyearbyen lokalstyre, 2016: Årsberetning

103 Longyearbyen lokalstyre v/leder Postboks Longyearbyen Deres ref.: Saksbeh.: Bjørn-Harald Asphaug Christensen Telefon: Dato: Vår ref.: 15/16/ /BHC E-postadr.: KONTROLLUTVALGSAK 20/16 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON I LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Kontrollutvalget har i møte i ovennevnte sak protokollert følgende: «Kontrollutvalget rår lokalstyret til å fatte følgende vedtak: 1. Lokalstyret viser til overordnet analyse for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i Longyearbyen lokalstyre Longyearbyen lokalstyre vedtar følgende plan for forvaltningsrevisjon for perioden : Prioritering: osv. Prosjekt: Behandling: 3. Longyearbyen lokalstyre delegerer til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden, jf. forskrift om kontrollutvalg 10, 1. ledd. Kontrollutvalget drøftet saken. «Longyearbyen lokalstyre» i innstillingens pkt. 2 og 3 endres til «Lokalstyret» Felles forslag til tilføyelse i innstillingens punkt 2: Postadresse: Hovedkontor: Avdelingskontor: Avdelingskontor: Avdelingskontor: Organisasjonsnr: K-Sekretariatet IKS Fylkeshuset Postmottak Fossen c/o Lenvik kommune Postboks 6600 Strandvn. 13, TROMSØ 9479 HARSTAD 9144 SAMUELSBERG Postboks TROMSØ Tlf Tlf Tlf FINNSNES Tlf

104 2 Prioritering: Prosjekt: 1 Gjennomføring av investerings-/utbyggingsprosjekter 2 Saksutredninger for folkevalgte 3 Longyearbyen havn 4 Oppfølging av politiske vedtak 5 Økonomisk internkontroll 6 Vei/trafikk/bymiljø Innstillingen med endring og foreslåtte tilføyelse enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget rår lokalstyret til å fatte følgende vedtak: 1. Lokalstyret viser til overordnet analyse for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i Longyearbyen lokalstyre Lokalstyret vedtar følgende plan for forvaltningsrevisjon for perioden : Prioritering: Prosjekt: 1 Gjennomføring av investerings-/utbyggingsprosjekter 2 Saksutredninger for folkevalgte 3 Longyearbyen havn 4 Oppfølging av politiske vedtak 5 Økonomisk internkontroll 6 Vei/trafikk/bymiljø 3. Lokalstyret delegerer til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden, jf. forskrift om kontrollutvalg 10, 1. ledd.» Vedlagt følger sakens dokumenter. Saken oversendes for videre behandling i lokalstyret. Med vennlig hilsen Bjørn-Harald Christensen (s) daglig leder Vedlegg: Kontrollutvalgsak 20/16 med Overordnet analyse plan for forvaltningsrevisjon 104

105 Utvalg: Saksnummer: Møtedato: Saksbehandler: Kontrollutvalget i Longyearbyen lokalstyre 20/ Bjørn-Harald Christensen PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON I LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Innstilling til v e d t a k: Kontrollutvalget rår lokalstyret til å fatte følgende vedtak: 1. Lokalstyret viser til overordnet analyse for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i Longyearbyen lokalstyre Longyearbyen lokalstyre vedtar følgende plan for forvaltningsrevisjon for perioden : Prioritering: osv. Prosjekt: 3. Longyearbyen lokalstyre delegerer til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden, jf. forskrift om kontrollutvalg 10, 1. ledd. Vedlegg til saken: A: Trykte vedlegg: Overordnet analyse for gjennomføring av forvaltningsrevisjon B: Utrykte vedlegg: Saksutredning: Av forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommune 10 annet ledd fremgår at kontrollutvalget skal sørge for at det gjennomføres en overordnet vurdering/analyse av kommunens (her: lokalstyrets) virksomhet for å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike områder/sektorer av kommunes (her: lokalstyrets) virksomhet. Denne vurderingen skal danne grunnlag for en plan for forvaltningsrevisjon som kontrollutvalget etter kontrollutvalgsforskriftens 10 første ledd er pliktig til å utarbeide. 105

106 2 Planen skal utarbeides minst en gang i valgperioden, og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret (her: lokalstyret) er konstituert. Den skal bygge på en overordnet analyse av kommunens (her: lokalstyret) virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, og endelig godkjennes og vedtas av kommunestyre (her: lokalstyret). KomRev NORD har fått ansvaret for å gjennomføre analysen. Analysen er basert på flere ulike kilder og ulike typer empiri, både for å sikre tilstrekkelig mengde relevant informasjon og for å sikre reliabilitet. Analysen er derfor basert på flere ulike datakilder, både kvalitative og kvantitative data. Kildene fremgår av dokumentet. Til orientering nevnes at Longyearbyen lokalstyre har budsjettert med ett forvaltningsrevisjonsprosjekt årlig (250 timer), slik at dette begrenser antallet (og omfanget) prosjekter i planperioden. Finnsnes den 6. september 2016 Bjørn-Harald Christensen (s) rådgiver/daglig leder 106

107 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ Vigdis Jensen Budsjettkorrigeringer 2016 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 16/ Lokalstyret 16/ Administrasjonsutvalgets behandling Enstemmig som anbefalingen. Administrasjonsutvalgets innstilling Lokalstyret vedtar foreslåtte budsjettendringer som under. Lokalstyret vedtar å ta opp inntil kr i lån i 2016, til allerede vedtatte prosjekter og endringer gjort gjennom året. Budsjett 2016 korrigeres tilsvarende. Anbefaling: Lokalstyret vedtar foreslåtte budsjettendringer som under. Lokalstyret vedtar å ta opp inntil kr i lån i 2016, til allerede vedtatte prosjekter og endringer gjort gjennom året. Budsjett 2016 korrigeres tilsvarende. Saksopplysninger: Investeringsprosjekter med endringer. Prosjekt 6020 renseanlegg energiverk Longyearbyen lokalstyre har mottatt støtte til prosjektet fra Næringslivets NOx-fond, først kr ,- i september deretter kr ,- i oktober. 4 mill. kroner er allerede budsjettkorrigert i sak 2016/ Ved 2.tertial ble 2,5 mill. kroner besluttet overført til 2017 for å dekke kostnader i forbindelse med tredjeparts kontroll/godkjenning av anlegget. 107

108 2016/ Side 2 av 5 Ved prosjektrapportering kom det fram et mindre behov i prosjektet på 2,3 mill. kroner. Utgiftene reduseres tilsvarende i budsjettet for Prosjekt 6020 får følgende utgifter og inntekter i 2016, etter endringer gjennomført i 2016 og 2,5 mill. kroner foreslått overført til 2017: Utgifter Kr Refusjon /tilskudd NOx - Kr Bruk av fond (statstilskudd) - Kr Bruk av lån (ubrukte lånemidler)- Kr I 2015 lånte vi penger til å finansiere prosjekt 6020, men vi fikk ikke benyttet lånet ved årsavslutningen, så kr ble avsatt til ubrukte lånemidler i 2016 (lån 916). Disse var budsjettert brukt til renseanlegget i Nå blir dette igjen endret da vi har mottatt støtte fra NOxfondet som reduserer bruk av lånemidler. Det foreslås at de ubrukte lånemidlene som er igjen, disponeres til andre prosjekt i 2016, bortsett fra 2,5 mill. kroner som skal brukes til videreføring av prosjekt 6020 i Rest ubrukte lånemidler etter dette blir kr Da reduserer vi låneopptaket for 2016 med tilsvarende beløp. (Se punktene under.) Tjenestebil til brann og redning, prosjekt En av driftsbilene til Longyearbyen Brannvesen ble ødelagt under skredet 19.desember Det er kjøpt inn en ny bil og forsikringsoppgjør er mottatt. Forsikringssummen dekker ikke kjøpet, så dette foreslås dekket ved bruk av disposisjonsfond. Dette betyr følgende endring på prosjekt 6320: Konto «transportmidler» kr ,- Konto «forsikringsoppgjør» kr ,- Konto «bruk av disp.fond» kr ,- Dieseltank til tilbringertjenesten havn, prosjekt 6016 I 2.tertial kom det fram av regnskapet at det ble et merforbruk på dette prosjektet på 300 tusen kroner. Det ble ikke bestemt hvordan det skal finansieres i det vedtaket og må derfor tas med her. Vi øker bruk av lån til å finansiere merforbruket. Dette betyr følgende endring på prosjekt 6016: Øke konto «utendørs utstyr» med kr ,- samtidig som konto «bruk av lånemidler» økes tilsvarende. Kjøp av tjenesteboliger, prosjekt Longyearbyen lokalstyre vedtok i sak 35/16 å kjøpe 5 tjenesteboliger innenfor en ramme på 15 mill. kroner. Kjøpet har ikke blitt gjennomført i 2016, da det ikke har vært noen aktuelle boliger tilgjengelig i markedet. Dette betyr følgende endring på prosjekt 6035: 108

109 2016/ Side 3 av 5 Redusere konto «kjøp av bygninger» med kr ,- og redusere konto «bruk av lånemidler» tilsvarende. Rehabilitering av avfallsanlegget, prosjekt 6023 Vedtatt låneopptak til dette formålet er 5 mill. kroner. Grunnet nye innspill er det besluttet å gjennomgå anbudsdokumenter med kravspesifikasjonene på nytt, for å fange opp nye momenter. Mål om ferdigstillelse av prosjektet innen utgangen av januar Det må også koordineres med montering av ny avfallspresse. Låneopptaket reduseres med 4,5 mill. kroner til 500 tusen kroner i Låneopptaket ble redusert med 3,0 mill. kroner ved 2.tertial og reduseres nå ytterligere med 1,5 mill. kroner. Dette betyr følgende endring på prosjekt 6023: Redusere konto «kjøp av tjenester» med kr ,- og redusere konto «bruk av lånemidler» tilsvarende. Utstyr avfallsanlegg, prosjekt Vedtatt låneopptak til dette formålet er 5 mill. kroner. Ny presse er bestilt hos leverandør, mål om levering og montering av nytt utstyr i januar Dette må koordineres opp mot rehabiliteringsprosjektet. Låneopptaket reduseres med 3 mill. kroner til 2 mill. kroner i Dette betyr følgende endring på prosjekt 6024: Redusere konto «kjøp av tjenester» med ,- og redusere konto «bruk av lånemidler» tilsvarende. Fyrhus H320 med fjernvarmepumper, prosjekt I tertialrapporten for 2.tertial 2016, ble det foreslått bruk av ubrukte lånemidler på 1 mill. kroner til dette prosjektet. Dette var feil, da de ubrukte lånemidlene vi har fra 2015 er disponert til andre formål (jfr. sak 2016/178-1 budsjettkorrigering 1/2016). Nå viser det seg som nevnt over at vi har ubrukte lånemidler disponible allikevel. (Rest etter bruk av 1 mill. kroner til prosjekt 6089 er kr ) Dette betyr følgende endring på prosjekt 6089: Øke konto «kjøp av tjenester» med kr ,- og øke konto «bruk av lånemidler» tilsvarende, ved bruk av ubrukte lånemidler fra 2015, lån 916. Oppsummering: Låneopptak 2016 reduseres med ytterligere kr ,- i denne korrigeringen. Totalt lånopptak for 2016 blir da kr Oppsett låneopptak 2016: Opprinnelig budsjett kr Sak 17/16, nytt lån kr

110 2016/ Side 4 av 5 Sak 35/16, nytt lån kr Sak 27/16, nytt lån kr Sak 42/16, reduksjon lån kr Sak 39/16, nytt lån kr Sak 34/16, nytt lån kr Tertialrapport, 2.tertial, reduksjon kr Denne budsjettreguleringen, reduksjon kr Endelig låneopptak 2016 kr Tabelloppsett låneopptak Budsjettert låneopptak 2016 Beløp Avdragstid Energiverket TA-prosjekt Nytt lån 6214 tilstandsanalyse 6250 Energiverket Forprosjekt dieselstasjon Ubr.lånemidl Energiverket Slagg- og askedeponi Ubr.lånemidl Havn Dieseltank Nytt lån 6018 Havn Forlengelse av turistkaia Nytt lån 6019 Havn Ny strømforsyning turistkaia Ubr.lånemidl Vann Overløp Isdammen Nytt lån 6005 Renovasjon HP avfall Nytt lån restavfallscontainere 6042 Renovasjon Nytt avfallsanlegg - bygg Nytt lån 6041 Renovasjon HP avfall - sigevannsrensing Ubr.lånemidl Renovasjon Rehabilitering avfallsanlegget Nytt lån 6024 Renovasjon Utstyr avfallsanlegget Nytt lån 6076 Fjernvarme Utbedringer fjernvarme ihht tilstandsvurdering Nytt lån Ubr.lånemidl Fjernvarme Nytt fyrhus H320 - bygget Nytt lån 6089 Fjernvarme RNB 2013: Fyrhus H Ubr.lånemidl Eiendom Flytte biblioteket til Nytt lån næringsbygget 6317 Eiendom Nye rørledninger Blåmyra Ubr.lånemidl. Ubrukte lånemidler, lån Nytt låneopptak

111 2016/ Side 5 av 5 VHP Energiverket, prosjekt drift. I tertialrapporten 2.tertial blir det vedtatt å øke kostnadene i 2016 for VHP med kr ,-. Dette blir finansiert ved å øke inntektene. Ved en ny gjennomgang av VHP viser det seg at kostnadene ikke øker like mye som antatt da, men at det vil bli en økning på kr ,-. Vi velger å finansiere dette ved å bruke av fondet som vi har til dette formålet og øke inntektene. Vi får da følgende endring i 2016 med utgangspunkt i opprinnelig budsjett Økte utgifter kr ,- Bruk av fond kr ,- Økte inntekter kr ,- Endret ramme for enhet Eiendom Ved 2.tertial 2016 så det ut til at eiendom ville komme ut med et mindreforbruk på 1,9 mill. kroner i Rammen til eiendom ble tatt ned med dette beløpet, samtidig som beløpet ble satt av til disposisjonsfond. Ved en ny gjennomgang av regnskap og budsjett for enheten, ser vi at det ikke er mulig å redusere rammen med 1,9 mill. kroner. Dette skyldes interne fordelinger som ikke ble hensynstatt ved gjennomgang av tertialrapporten. Mindreforbruket viser seg å være 0,9 mill. kroner. Dette fører til følgende endring av vedtaket som ble gjort ved 2.tertial: Økning av rammen til eiendom 1 mill. kroner Reduksjon av avsetning til disposisjonsfond. 1 mill. kroner 111

112 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ Vigdis Jensen Handlingsprogram og økonomiplan , budsjett 2017 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 16/ Lokalstyret 16/ Administrasjonsutvalgets behandling Enstemmig som anbefalingen. Administrasjonsutvalgets innstilling Handlingsprogram og økonomiplan og Budsjett 2017 med kommentarer og premisser vedtas. Bevilgningene til drift (jfr. budsjettskjema 1 b) er nettobevilgninger som administrasjonssjefen har fullmakt til å disponere. Administrasjonssjefen skal senest 2 måneder etter utløpet av hvert tertial utarbeide økonomisk rapport for Longyearbyen lokalstyre. Rapporten fremmes for AU og lokalstyret. Rapporteres større avvik, skal rapporten foreslå nødvendige tiltak for å bringe regnskapet i balanse. 112

113 2016/933-3 Side 2 av 5 Låneopptak til følgende investeringstiltak Lånebeløp Avdragstid Brann Bil Eiendom Kjøp av boliger, bygging av nye boliger Eiendom Oppussing av 35 bad Blåmyra Eiendom Skolen Ny kjøkkenløsning og nytt inventar og møbler personalrom Eiendom VHP Svalbardhallen, ventilasjon/aggregat Eiendom Kullungen, tilbygg to nye garderober Eiendom 6314 Flytte biblioteket til næringsbygget Energiverket Slagg og askedeponi SELVKOST Energiverket Ny reserveveksler SELVKOST Energiverket Sikring og asfaltering SELVKOST Fjernvarme SD - anlegg SELVKOST Fjernvarme RNB 2013, Fyrhus H320 m/fjernvarmepumper SELVKOST Havn Losbil Havn Asfaltering,gjerde, skilt, port og parkering havn SELVKOST Havn Dieselpumpe,flytekai turistkai og tenderkai havn SELVKOST Personal Bil administrasjon Renovasjon 6041 HP avfall - sigevannsrensing SELVKOST Renovasjon Deponi i Adventdalen SELVKOST Renovasjon Utstyr avfallsanlegget SELVKOST Renovasjon Rehabilitering avfallsanlegget SELVKOST Skolen Bil Teknisk Bil Teknisk Gangvei til Polarflokken Teknisk HP vei asfaltering Teknisk Manganfilter SELVKOST Teknisk Restavfallscontainere SELVKOST Teknisk Nytt avfallsanlegg SELVKOST Teknisk Trykkholdesystem FH1 og FH SELVKOST Teknisk Utbedring fjernvarme i hht tilstandsvurdering SELVKOST Teknisk Tiltak i hht HP vei (fjernvarme sin andel) SELVKOST Vann Overløp Isdammen SELVKOST Totalt låneoptak Administrasjonssjefen får fullmakt til å godkjenne avdragsvilkår og rentebetingelser og evt. rentebindingsperiode, i hele lånets løpetid. Lokalstyret er klar over at gjennomføring av tiltak i hht vedlikeholdsplanen og tilstandsanalysen for energiverket krever effektuering av bestilling til leverandører i lang tid før tiltaket skal iverksettes grunnet lang leveringstid og planlegging. Lokalstyret godkjenner at administrasjonssjefen inngår bindende avtaler innenfor økonomiplanperioden og innenfor beskrevne økonomiske rammer for gjennomføring av tiltak i vedlikeholdsplanen og tilstandsanalysen for energiverket. Tjenestene vann og fjernvarme behandles etter reglene om selvkost ved avslutning av regnskapet for Det samme gjelder for strøm, hensyntatt de politiske føringer som gjelder for kostnader knyttet til vedlikeholdsplan, tilstandsanalysen og renseanlegget på energiverket (se omtale under energiverkets budsjett). Renter på korkpengefondet godskrives korkpengefondet. 113

114 2016/933-3 Side 3 av 5 Anbefaling: Handlingsprogram og økonomiplan og Budsjett 2017 med kommentarer og premisser vedtas. Bevilgningene til drift (jfr. budsjettskjema 1 b) er nettobevilgninger som administrasjonssjefen har fullmakt til å disponere. Administrasjonssjefen skal senest 2 måneder etter utløpet av hvert tertial utarbeide økonomisk rapport for Longyearbyen lokalstyre. Rapporten fremmes for AU og lokalstyret. Rapporteres større avvik, skal rapporten foreslå nødvendige tiltak for å bringe regnskapet i balanse. 114

115 2016/933-3 Side 4 av 5 Låneopptak til følgende investeringstiltak Lånebeløp Avdragstid Brann Bil Eiendom Kjøp av boliger, bygging av nye boliger Eiendom Oppussing av 35 bad Blåmyra Eiendom Skolen Ny kjøkkenløsning og nytt inventar og møbler personalrom Eiendom VHP Svalbardhallen, ventilasjon/aggregat Eiendom Kullungen, tilbygg to nye garderober Eiendom 6314 Flytte biblioteket til næringsbygget Energiverket Slagg og askedeponi SELVKOST Energiverket Ny reserveveksler SELVKOST Energiverket Sikring og asfaltering SELVKOST Fjernvarme SD - anlegg SELVKOST Fjernvarme RNB 2013, Fyrhus H320 m/fjernvarmepumper SELVKOST Havn Losbil Havn Asfaltering,gjerde, skilt, port og parkering havn SELVKOST Havn Dieselpumpe,flytekai turistkai og tenderkai havn SELVKOST Personal Bil administrasjon Renovasjon 6041 HP avfall - sigevannsrensing SELVKOST Renovasjon Deponi i Adventdalen SELVKOST Renovasjon Utstyr avfallsanlegget SELVKOST Renovasjon Rehabilitering avfallsanlegget SELVKOST Skolen Bil Teknisk Bil Teknisk Gangvei til Polarflokken Teknisk HP vei asfaltering Teknisk Manganfilter SELVKOST Teknisk Restavfallscontainere SELVKOST Teknisk Nytt avfallsanlegg SELVKOST Teknisk Trykkholdesystem FH1 og FH SELVKOST Teknisk Utbedring fjernvarme i hht tilstandsvurdering SELVKOST Teknisk Tiltak i hht HP vei (fjernvarme sin andel) SELVKOST Vann Overløp Isdammen SELVKOST Totalt låneoptak Administrasjonssjefen får fullmakt til å godkjenne avdragsvilkår og rentebetingelser og evt. rentebindingsperiode, i hele lånets løpetid. Lokalstyret er klar over at gjennomføring av tiltak i hht vedlikeholdsplanen og tilstandsanalysen for energiverket krever effektuering av bestilling til leverandører i lang tid før tiltaket skal iverksettes grunnet lang leveringstid og planlegging. Lokalstyret godkjenner at administrasjonssjefen inngår bindende avtaler innenfor økonomiplanperioden og innenfor beskrevne økonomiske rammer for gjennomføring av tiltak i vedlikeholdsplanen og tilstandsanalysen for energiverket. Tjenestene vann og fjernvarme behandles etter reglene om selvkost ved avslutning av regnskapet for Det samme gjelder for strøm, hensyntatt de politiske føringer som gjelder for kostnader knyttet til vedlikeholdsplan, tilstandsanalysen og renseanlegget på energiverket (se omtale under energiverkets budsjett). Renter på korkpengefondet godskrives korkpengefondet. 115

116 2016/933-3 Side 5 av 5 Saksopplysninger: Se vedlagte dokument Vedlegg 1 Handlingsprogram og økonomiplan , budsjett 2017 til LS

117 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2017 Til behandling i lokalstyrets møte Saksnr.: 2016/

118 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING UTDRAG FRA SVALBARDBUDSJETTET HANDLINGSPROGRAM PLANER / UTREDNINGER SOM KAN PÅVIRKE HANDLINGSPLAN...2 OG ØKONOMIPLAN STORE UTFORDRINGER I PLANPERIODEN ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT GENERELT ADMINISTRASJONSSJEFENS OVERORDNEDE KOMMENTARER FOND LÅNEGJELD DRIFTSBUDSJETTET Rammetilskudd fra staten, renter, avdrag og fond Nye driftstiltak i planperioden Enhetenes driftsbudsjett Bemanning Gebyr- og fakturasatser INVESTERINGSBUDSJETTET ADMINISTRASJONSUTVALGET: BEHANDLING OG INNSTILLING LOKALSTYRET: BEHANDLING OG VEDTAK...2 Vedlegg: Budsjettskjema 1 A og 1B driftsbudsjettet Budsjettskjema 2 A og 2 B investeringsbudsjettet

119 1. INNLEDNING Longyearbyen lokalstyres økonomiplanlegging, budsjettering, regnskapsføring og økonomirapportering reguleres av Svalbardloven 40. Handlingsprogram er ikke lovregulert. Oppsummering av hovedpunktene i Longyearbyen lokalstyres styringssystem: Lokalstyret har vedtatt å gjennomføre rullering av lokalsamfunnsplanen i hver valgperiode. Denne planen er et verktøy for lokalstyrets langsiktige styring av samfunnsutviklingen i Longyearbyen, og den skal ha en strategisk og samordnende funksjon i forhold til øvrige planer. Lokalstyret skal minst en gang i året vedta et rullerende handlingsprogram, som bygger på lokalsamfunnsplanen. Handlingsprogrammet angir hvilke tiltak som skal gjennomføres for å sikre måloppnåelse for kommende 4-års periode. Lokalstyret skal, i henhold til kommunelovens kapittel 8, en gang i året vedta en rullerende økonomiplan etter innstilling fra administrasjonsutvalget. Økonomiplanen omfatter de 4 neste budsjettårene. skal sikre en økonomisk prioritering som er i samsvar med de mål og tiltak som er i handlingsprogrammet. omfatte hele virksomheten og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. skal for det enkelte budsjettår være i balanse. Økonomiplanen er ikke en bindende plan. Lokalstyret skal, i henhold til kommunelovens kapittel 8, innen årets utgang, vedta et budsjett for kommende kalenderår etter innstilling fra administrasjonsutvalget. Årsbudsjettet: er en bindende plan for hele Longyearbyen lokalstyres virksomhet. skal være et realistisk anslag for hvilke utgifter og inntekter Longyearbyen lokalstyre kan forvente i budsjettåret. skal tydelig vise Longyearbyen lokalstyres prioriteringer, samt de mål og premisser som årsbudsjettet bygger på. skal minimum ha et driftsresultat som er tilstrekkelig for å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Det er lokalstyret som skal vedta handlingsprogram, økonomiplan og budsjett, etter innstilling fra administrasjonsutvalget. Innstillingen skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før behandling i lokalstyret. Bl.a. følgende dokumenter og drøftinger har gitt premisser for arbeidet med handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett: - Lokalsamfunnsplan Søknad til Justis- og beredskapsdepartementet om statstilskudd for Lokalstyrets strategikonferanse i juni Regjeringens forslag til Svalbardbudsjett 2017 Administrasjonsutvalgets innstilling til handlingsprogram og økonomiplan og budsjett 2017 ble vedtatt i møte Innstillingen har ligget ute til alminnelig ettersyn i perioden Lokalstyret behandler saken i møte

120 2. UTDRAG FRA SVALBARDBUDSJETTET 2017 Svalbardbudsjettet Generelt tilskudd til drift og investeringer Netto kompensasjon for div. endringer (se omtale nedenfor) Sum statstilskudd til drift og investeringer Tilskudd til kjøp av nødstrømsaggregat Tilskudd til driftsutgifter til renseanlegget ved energiverket Tilskudd til rehabilitering av kraftverket Tilskudd til rehabilitering av kraftverket Kompetanse avfallshåndtering * Tilskudd til rehabilitering av kraftverket er budsjettert på energiverkets budsjett til delvis finansiering av utgiftene til vedlikeholdsplan. * Tilskudd til avfallshåndtering inntektsføres på ansvar for renovasjon Pris- og kostnadsvekst: Den samlede pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren (deflatoren) anslås til 2,5 % i Lønnsveksten fra 2016 til 2017 anslås til ca 2,7 % (lønnskostnader utgjør knapt 2/3 av deflator). Prisveksten anslås til ca 2,5 %. Netto kompensasjon for div. endringer: Nødstrømsaggregat Tilskudd bibliotek Ikke redusert foreldrebetaling barnehage Sum endringer Tilskudd til rehabilitering av kraftverket - tekst hentet fra svalbardbudsjettet 2017 (side 21): Å oppgradere kraftverket gir verket ei forlenga levetid på om lag 20 år og er kostnadsberegna til om lag 98 mill.kroner i investeringar og ekstraordinære vedlikehaldskostnader. Lokalstyre brukte i 2014 om lag 11 mill.kroner til ekstraordinært vedlikehald. Stortinget vedtok i budsjettet å løyve 13,3 mill.kroner som statens del (2/3 av kostnadene) til rehabilitering av kraftverket og at dei resterande utgiftene i åra (87,4 mill.kroner) og blir delte med 1/3 på Longyearbyen lokalstyre og 2/3 på staten, sjå omtale under del II kap.003 Tilskot til Longyearbyen lokalstyre. Staten løyvde i ,3 mill.kroner og foreslår at det i 2017 blir løyvd 13,3 mill. kroner som statens del av utgiftene. Rehabiliteringa er planlagd å vere ferdig i Tekst hentet fra Prop 1 S ( ) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: Forskrift av 1. september 1995 nr. 772 om lov om barnevernstenesta på Svalbard regulerer fordelinga av ansvar og dekning av utgifter til barnevernstiltak for barn og unge som oppheld seg på Svalbard. Sysselmannen utfører barnevernstenesta sine oppgåver etter barnevernlova med mindre oppgåvene er delegerte til representativt folkevalt organ, jf. 3 i forskrifta. Longyearbyen 4 120

121 lokalstyre utfører barnevernstenesta sine oppgåver etter barnevernlova for Longyearbyen planområde, jf. delegasjonsvedtak frå departementet av 21. desember Statleg regional barnevernstyresmakt ved region nord har ansvaret for å yte tenester til barn i samsvar med lova 8-2. Fylkesmannen i Troms skal føre tilsyn med barnevernstenesta på Svalbard og elles utføre dei oppgåvene som følgjer av barnevernlova 2-3 tredje ledd. I 2015 blei det refundert 1,76 mill. kroner til tiltak i barnevernet for barn på Svalbard. Utgiftene er i 2017 estimerte til 1,86 mill. kroner. Tekst hentet fra Prop. 1 S ( ) Kulturdepartementet: Longyearbyen lokalstyre mottok i 2016 driftstilskudd til bibliotektjeneste på Svalbard på kroner. Fra 2017 foreslås det at Longyearbyen lokalstyre får det fulle finansieringsansvaret for bibliotektjenesten på Svalbard kroner er derfor overført fra kap.326, post 80, til Svalbardbudsjettet. På Kulturdepartementets budsjett for 2017 er det sett av kroner til kulturtiltak på Svalbard over kap. 325 Allmenne kulturformål, post 78 Ymse faste tiltak. Tilskotet blir kanalisert gjennom Longyearbyen lokalstyre (LL). Tekst hentet fra Prop. 1 S ( ) Olje og energidepartementet: For å gi Longyearbyen sine innbyggarar auka tryggleik for vinteren 2016/2017, planlegg Noregs vassdrags- og energidirektorat å videreføre snøskredvarslinga på Svalbard i hovudtrekk slik den ble etablert i januar Regjeringa foreslår å løyve 1 mill. kroner over Olje- og energidepartementets budsjett til dette formålet. UTDRAG FRA SVALBARDBUDSJETTET 2017 Nedenfor følger et kort utdrag fra regjeringens forslag til svalbardbudsjett for 2017 og som kan relateres til lokalstyrets virksomhet: «1.3 Ny melding til Stortinget om Svalbard og regjeringas satsingar i 2017 Regjeringa la fram ei ny melding til Stortinget om Svalbard 11. mai Gjennom Meld. St. 32 ( ) Svalbard stadfestar regjeringa at dei overordna måla for svalbardpolitikken ligg fast. Svalbardpolitikken skal framleis vere føreseieleg og prega av kontinuitet. Ei føreseieleg forvaltning av Svalbard i tråd med måla medverkar både til tryggleik for befolkninga og til stabilitet og ein føreseieleg situasjon i regionen. Eit av hovudmåla i norsk svalbardpolitikk er å oppretthalde norske samfunn på øygruppa. Dette målet har først og fremst vore oppfylt gjennom Longyearbysamfunnet. Koldrifta, som tradisjonelt har vore ein viktig berebjelke for dette samfunnet, har gjennom dei seinare åra fått redusert betydning mellom anna fordi ein stor del av dei tilsette har pendla mellom Svea og fastlandet. Samstundes har den krevjande marknadssituasjonen for kolverksemda ført til ei nedtrapping av drifta.det vil bli lagt til rette for driftskvile i Svea og Lunckefjellgruva i inntil tre år frå 2017, jf. Prop.118 S ( ), Innst. 343 S ( ), og det er knytt monaleg uvisse til ein eventuell start av drifta. Samstundes har det vakse fram annan aktivitet, bl.a. innan forsking og høgare utdanning, reiseliv, romrelatert verksemd og anna næringsverksemd. Regjeringa vil halde fram med å følgje utviklinga for Longyearbysamfunnet framover og vil fortløpande vurdere behovet for å møte eventuelle utfordringar med målretta tiltak. «1.4 Oversikt over svalbardsatsingar I lys av den krevjande situasjonen for SNSK, og for å leggje eit finansielt grunnlag for minimumsdrift i Store Norske Spitsbergen Gruvekompani (SNSG) i 2015 og 2016, har selskapet etter forslag frå Regjeringa i 2015 blitt tilført 500 mill. kroner, gjennom 295 mill. kroner som kjøp av eigedom og 205 mill. kroner som lån. I februar 2016 foreslo Regjeringa for Stortinget å tilføre SNSK eigenkapital for å kunne utvide til to skift i Gruve 7 i 5 121

122 Longyearbyen og forberede driftskvile på inntil tre år i Svea og Lunckefjell. Stortinget slutta seg til Regjeringa sitt forslag i april Oversikt over svalbardsatsingar 2017: Auka kontroll og nærvær av Sysselmannen på Svalbard Lutfhavn Svalbard Science Forum og Forskningsrådets kontor Svalbard Kunsthall Forskingsinfrastruktur i Ny-Ålesund Relevante forskingsprogram i Forskingsrådet Snøskredvarsling på Svalbard Ett årsverk til Sysselmannen (halvårsverknad i 2017) 7 mill. kroner 5 mill. kroner 1,5 mill. kroner 20,5 mill. kroner 5 mill. kroner 1 mill. kroner 0,475 mill. kroner Tala er uttrykk for forslag om auka løyving og ikkje den totale løyvinga til føremålet. Tiltaka er nærare omtala seinare i proposisjonen. Dei totale løyvingane som dei einskilde departementa foreslår til svalbardformål går fram av vedlegg 1 i Prop.1 S. Utdrag fra kapittel 2.1 Overordna mål: Svalbard er Noregs nordlegaste region og ein viktig del av nordområda våre, og ei vedvarande satsing på Svalbard i tråd med måla for norsk svalbardpolitikk, markerer at Noreg er ein viktig aktør i nordområda. Dei overordna måla for norsk svalbardpolitikk gir saman med dei årlege svalbardbudsjetta uttrykk for gjeldande svalbardpolitikk. Måla er: ei konsekvent og fast handheving av suvereniteten overhalde Svalbardtraktaten på korrekt måte og føre kontroll med at traktaten blir etterlevd bevaring av ro og stabilitet i området bevaring av den særeigne villmarksnaturen i området oppretthalde norske samfunn på øygruppa Det er brei politisk semje om hovudmåla i svalbardpolitikken, og desse er bekrefta i dei årlege stortingsbehandlingane av svalbardbudsjettet og no gjenteke i den nye meldinga til Stortinget om Svalbard Meld.St.32( ) Svalbard. Historia har vist at ei forvaltning av øygruppa etter desse måla har vore vellykka. Det er lagt opp til ei stabil og føreseieleg styresmaktutøving og god samfunnsutvikling på øygruppa innafor ramma av dei overordna måla i svalbardpolitikken. Utdrag fra kapittel 2.2 Justis- og beredskapsdepartementets mål: Mål: 1. Styrkje samhandlinga i beredskap og krisehåndtering 2. Styrkje samordninga og koordineringa av norsk polarpolitikk 3. Vidareutvikle lokalsamfunnet i Longyearbyen 6 122

123 Utdrag fra kommentarer til målene: - Ved å styrke samhandlinga i beredskap og krisehandtering er målet å redusere sårbarheita i samfunnet. Dette skal gjerast ved å avklare dei ulike aktørane si rolle, ansvar og mynde og ved å sikre eit godt samvirke mellom dei. Øvingar er og eit sentralt og viktig element i å styrke samhandlinga. Som for landet ellers har arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap på Svalbard, både når det gjeld førebygging og handtering blir styrkt. Svalbards geografiske plassering gir ein del særskilte utfordringar innan samfunnstryggleik- og beredskapsområdet som det må planleggjast for. Store avstandar og krevjande klima gir ekstra utfordringar. Den lokale beredskapen er dessutan ikkje dimensjonert for å handtere større eller samstundes hendingar over lang tid. - Sysselmannen vektlegg samarbeidet med dei lokale beredskapsaktørane og overordna styresmakter. Målet er å ha ein beredskap som gir befolkninga på Svalbard tryggleik. - Longyearbyen lokalstyre er ein annan viktig aktør i arbeidet med samfunnstryggleik på Svalbard. Forskrifta om beredskapsplikt for LL pålegg lokalstyret sjølv å ta ansvar for eit systematisk, kontinuerleg og kvalitetsvist godt arbeid med samfunnstryggleik og beredskap, og vurdere behovet for eventuelle særskilte førebuingar. Etter forskrifta skal Sysselmannen på Svalbard føre tilsyn med lokalstyret si oppfølging av pliktene i forskrifta. - Olje- og energidepartementet (OED) har på bakgrunn av tilrådingar fra Noregs Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), komme til at Svalbard skal vurderast på lik line med kommunar på fastlandet ved prioritering av bistand frå NVE innanfor gjeldande løyving. - For å nå hovudmåla i svalbardpolitikken og departementets mål som nemnde over, har styresmaktene fleire verkemiddel. Det interdepartementale polarutvalet er eit særs viktig organ for dei sentrale styresmaktene si koordinering og samordning av norsk polarpolitikk. Vidare er dei viktigaste verkemidla Sysselmannen på Svalbard, som statens øvste representant på øygruppa, lovgiving, løyvingar over statsbudsjettet (under dette svalbardbudsjettet), og lokal forvaltning gjennom Longyearbyen lokalstyre. - Lovgiving: Normaliseringa av samfunnsfunksjonane på Svalbard og dei stadig meir omfattande folkerettslege pliktene Noreg tek på seg reint generelt, har over ein lengre periode ført til at nye lover og forskrifter har vorte innførte på Svalbard. Lovgiving er dessutan eit viktig verkemiddel for å sikre ei fornuftig samfunnsutvikling på Svalbard innanfor rammene av dei overordna måla i svalbardpolitikken. Ny lovgiving for fastlandet skal innførast for Svalbard òg, med mindre særlege tilhøve taler mot dette. Sjølv om dette er eit utgangspunkt, vert ikkje all ny lovgiving gjort gjeldande for Svalbard heilt automatisk. Det er slått fast i svalbardlova 2 at lovgivinga om privatrett, strafferett og om rettspleie gjeld på Svalbard når ikkje anna er fastsett, mens anna såkalla offentlegrettsleg lovgiving ikkje gjeld utan når det er fastsett særskilt. Det vert såleis gjort ei spesiell vurdering av tilhøvet til Svalbard ved innføring av såkalla offentlegrettsleg lovgiving, men då altså med det utgangspunktet at lover skal gjelde for Svalbard med mindre særlege grunnar talar imot det. - Å halde ved lag norske samfunn på øygruppa er eit av hovudmåla i norsk svalbardpolitikk. Denne målsetjinga vert oppfylt i hovudsak gjennom familiesamfunnet i Longyearbyen, men og Ny-Ålesund er viktig å nemne. Det er Regjeringa sitt mål at Longyearbyen framleis skal vere eit levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familiar og eit samfunn som medverkar til å oppfylle og understøtte dei overordna måla i 7 123

124 svalbardpolitikken. Ei framhalden utvikling innan eksisterande verksemd vil medvirke til dette. Samstundes er det ønskeleg å leggje til rette for eit meir variert næringsliv. Det blei i samband med nysalderinga av statsbudsjettet i 2015 løyvd 50 mill. kroner til tiltak som vil medvirke til omstilling og rask sysselsetjing i Longyearbyen. Ei viktig årsak til dette grepet er den krevjande situasjon for kolselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekompani og dei konsekvensar dette har for Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre har ei sentral rolle i omstillingsarbeidet, og det er tett dialog mellom LL og Innovasjon Noreg. - Det er lokalt gjennomført ei rekkje utrekningar for å kartleggje og dokumentere utfordringar og moglegheiter for ei vidare utvikling av hamna i Longyearbyen. På bakrunn av dette har LL utarbeid forslag til ny hamneinfrastruktur som er sendt over til Samferdselsdepartementet. - Drift og vedlikehald av infrastruktur i Arktis er spesielt krevjande. Infrastrukturen i Longyearbyen er i stort mon frå 1970-talet. Ein ser i aukande grad eit behov for ei oppgradering til det som er vanlig standard elles. Dette gjeld både vegar, bustader, røyrframføringar og liknande. Longyearbyen lokalstyre har kontinuerleg merksemd på korleis dette vedlikehaldsetterslepet kan handterast. Utdrag fra kapittel 3 Forslag til svalbardbudsjett 2017: Forslaget til budsjettramme for svalbardbudsjettet for 2017 er 461 mill. kroner. Dette er 10 mill. kroner eller 2,2 pst. auke i forhold til vedteke budsjett for Underskotet på svalbardbudsjettet for 2017 er stipulert til 319 mill. kroner og blir dekt inn gjennom eit tilskot over JDs budsjettkap. 480 post 50 Tilskot. Storleiken på tilskotet har variert frå år til år, og er blitt auka ved ekstraordinære tilskotsbehov. Utdrag fra kapittel 4 Forslag til løyvingar til svalbardformål frå andre departement over statsbudsjettet: For 2017 er det foreslått løyvd netto om lag 726 mill. kroner over statsbudsjettet til svalbardformål. Dette talet omfattar tilskotet til svalbardbudsjettet over Justis- og beredskapsdepartementets kap. 480 og utgiftene til Svalbard som blir dekte over budsjetta til dei andre departementa. Inntektene frå Svalbard som går inn på budsjetta til dei andre departementa er trekte frå. Tilsvarande tal i 2016 var om lag 745 mill. kroner. Klima- og miljøverndepartementet (kap 4.1) Miljøvernarbeidet vil i 2017 ha fokus på å beskytte villmarksområda på Svalbard i ein situasjon der både klimaet, ferdsel og anna aktivitet er i endring. Forvaltinga må ta omsyn til endringar i klima, aktivitet og tilførsel av forureining, og sjå til at lokal verksemd skjer innanfor rammer som sikrar at den samla belastninga på arter og økosystem ikkje blir for stor. Samstundes skal ein leggje til rette for bruk som er i samsvar med måla for bevaring av naturen på Svalbard. Når det gjeld forureiningssituasjonen i lokalsamfunna tilseier ny kunnskap at lokale utslepp påverkar miljøet i større grad enn det ein har trudd tidlegare, sjølv om den lokale påverknaden er moderat. Klimaendringane fører til auka risiko for skred og flaum, meir ekstremver og høgare stormflod på grunn av havnivåstigning. På Svalbard vil kysterosjon kunne bli eit aukande problem, også for kulturminna. Det er difor viktig at areal- og samfunnsplanlegginga i planområda tek omsyn til klimaendringane

125 Når det gjeld kulturminne, er det særleg behov for auka innsats i samband med dei industrielle kulturminna som til dømes dei freda taubane- og uteanlegga til gruvene i Longyearbyen og den gamle kraftstasjonen. Nærings- og fiskeridepartementet (kap 4.2) Forholda i kolmarknaden har vore utfordrande også i 2015 og Styret i SNSK kom i september 2015 til at det ikkje er økonomisk grunnlag for vidare oppfaring i Lunckefjell gruva på kort sikt. Med bakgrunn i dette starta styret ein dialog med eigaren om den vidare utviklinga av selskapet. Det vil bli lagt til rette for driftskvile i Svea og Lunckefjell i inntil tre år frå 2017, og det er knytt monaleg uvisse til ein eventuell oppstart av drifta. Samstundes har det vakse fram anna aktivitet, mellom anna innan forsking og høgare utdanning, reiseliv, romrelatert verksemd og anna næringsverksemd. Kunnskapsdepartementet (kap 4.3) Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) er ei viktig del av nordområdesatsinga, som gjeld Svalbard generelt og særleg Longyearbyen. Senteret medverkar og til å skape eit stabilt, heilårleg samfunn i Longyearbyen, med fastbuande studentar og forskarar. UNIS medverkar til å styrkje aktiviteten i Longyearbyen, i tillegg til koldrift og turisme. Barne-, likestillings- og inkluderinsdepartementet (kap.4.6) Longyearbyen lokalstyre utfører barnevernstenesta sine oppgåver etter barnevernlova for Longyearbyen planområde, jf. delegasjonsvedtak frå departementet av 21.desember Fylkesmannen i Troms skal føre tilsyn med barnevernstenesta på Svalbard og elles utføre dei oppgåvene som følgjer av barnevernslova 2-3 tredje ledd. Helse- og omsorgsdepartementet (kap 4.7) Hovudformålet med føresegna er å modernisere helselovgivinga for Svalbard og Jan Mayen, og å leggje reguleringa tettare opp til fastlandslovgivinga. Føresegna inneber i stor grad ei lovfesting av allereie gjeldande praksis. Etter føresegna gjeld mellom anna helsepersonellova, helsetilsynslova, smittevernlova, helseberedskapslova og matlova heilt eller delvis for Svalbard. Fylkesmannen i Troms skal føre tilsyn med helsepersonell og helseteneste på Svalbard. Tilsyn etter matlova og kosmetikklova er lagt til Mattilsynet. Formålet med føresegna har ikkje vore å innføre nye typar tenester eller rettar. Kulturdepartementet (kap.4.9) På Kulturdepartementets budsjett for 2017 er det sett av kroner til kulturtiltak på Svalbard over kap. 325 Almenne kulturformål, post 78 Ymse faste tiltak. Tilskotet blir kanalisert gjennom Longyearbyen lokalstyre

126 3. HANDLINGSPROGRAM Longyearbyen lokalstyres ansvarsområder omfatter samfunns- og arealplanlegging, oppvekst, nærmiljø og kultur samt drift, vedlikehold og utbygging av tekniske anlegg i Longyearbyen. Lokalsamfunnsplanen skal være det samlende og samordnende strategidokumentet som styrer den langsiktige utviklingen i Longyearby-samfunnet. Gjennom planen skal kravet til forutsigbarhet i planleggingen oppfylles, og lokalsamfunnsplanen skal gi et grunnlag for senere beslutninger og vedtak. Planen gis legitimitet ved at den er retningsgivende for senere beslutninger. Longyearbyen - unikt, trygt og skapende er valgt som visjon for Longyearbyen i lokalsamfunnsplanen. Visjonen er den langsiktige målsetningen som lokalstyret skal styre mot. I lokalsamfunnsplanen er det videre angitt satsingsområder. Et satsingsområde skal bidra til å konkretisere den overordede visjonen. Satsingsområdene viser hvilke tema og verdier som det skal fokuseres særskilt på i planperioden. Dette er langsiktige målsettinger som skal følges opp gjennom ulike sektorplaner og et 4-årig handlingsprogram. Lokalsamfunnsplanen har følgende satsingsområder: 1. Lokaldemokrati: Vi vil ha et levende lokaldemokrati 2. Arbeids- og næringsliv: Vi vil ha et allsidig arbeids- og næringsliv som tar medansvar for utvikling av lokalsamfunnet 3. Natur og miljø: Vi vil ha en miljøbevisst lokalbefolkning som har god tilgang til Longyearbyens nærområder og Svalbards natur 4. Stedsutvikling: Vi vil at Longyearbyen skal være et trygt og attraktivt tettsted 5. Offentlige tjenester: Vi vil ha et godt og robust offentlig tjenestetilbud 6. Infrastruktur og logistikk: Vi vil ha infrastruktur- og logistikkløsninger som gir et framtidsrettet samfunn 7. Kultur og fritid: Vi vil ha et variert idretts-, kultur- og fritidstilbud 8. Organisasjon: Vi vil at Longyearbyen lokalstyre skal være en effektiv, kompetent og framtidsrettet organisasjon I lokalsamfunnsplanen for er satsingsområdene konkretisert i delmål. Delmålene er gjengitt nedenfor, sammen med satsingsområdet. Etter delmålene vises det hvilke tiltak lokalstyret vil prioritere i handlingsplanperioden for å nå de enkelte delmålene. I tillegg kommer også drifts- og investeringstiltak som er omtalt under drifts- og investeringsbudsjettet. 1. Vi vil ha et levende lokaldemokrati 1.1 Omdømme: Longyearbyen lokalstyre har stor tillit og godt omdømme i lokalsamfunnet. 1.2 Lokalvalg: Det er bred oppslutning om lokalvalgene, med høy valgdeltagelse

127 1.3 Medvirkning fra lokalsamfunnet: Innbyggere, næringslivsaktører og organisasjoner har muligheter for innspill og innflytelse på viktige beslutninger som berører lokalsamfunnet. 1.4 Offentlige planprosesser: Det er lagt til rette for bred deltakelse og gode medvirkningsarenaer i planprosesser knyttet til areal- og samfunnsplanleggingen. 1.5 Innflytelse på nasjonalt nivå: Longyearbyen lokalstyre har innflytelse på beslutninger som tas om og for Svalbard på nasjonalt nivå. Longyearbyen lokalstyre vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli spesielt prioritert i planperioden: Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Økonomisk ramme: Være gode ombudsmenn for befolkningen Politisk ledelse Innenfor budsjett Sikre tydelighet og åpenhet i politiske prosesser Politisk ledelse Innenfor budsjett og gjennomføre folkemøter Påvirke nasjonal svalbardpolitikk ved å Politisk ledelse Innenfor budsjett synliggjøre Longyearbyens kompetanse og muligheter Gjøre det attraktivt for befolkningen å overvære Lokalstyrets møter, blant annet ved å optimalisere bruk og innredning av møtelokalene Politisk ledelse/ administrasjonssjef 2017 Innenfor budsjett Gjøre det enklere for befolkningen å møte politikken ved å tilby arealer på Næringsbygget til partiarbeid Politisk ledelse/ administrasjonssjef 2017 Innenfor budsjett 2. Vi vil ha et allsidig arbeids- og næringsliv som tar medansvar for utvikling av lokalsamfunnet 2.1 Rikt næringsliv: Forskning og undervisning, kulldrift/mineralutvinning og reiseliv er viktig for lokalt nærings- og samfunnsliv. 2.2 Ny næringsvirksomhet: Et innovativt næringsliv bidrar til nye næringer som styrker Norges posisjon og fortrinn i Arktis. 2.3 Arbeidsmarked: Det er et bredt tilbud av helårige arbeidsplasser, både mht bransje, kompetanse og utdanningsnivå. 2.4 Utdanning: Ulike virksomheter bidrar til å utdanne arbeidskraft som er relevant for det lokale arbeidsmarkedet ved å tilby lærlingeplasser, praksisplasser, prosjektoppgaver mm. 2.5 Forutsigbare rammevilkår: Næringslivet har forutsigbare rammevilkår for drift og videreutvikling. Longyearbyen lokalstyre vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli spesielt prioritert i planperioden: Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Økonomisk ramme: Legge til rette for at reiselivet kan nå Politisk ledelse Innenfor budsjett målene i Masterplan Svalbard mot 2025 Legge til rette for at næringslivet kan nå målene i Strategisk næringsplan Politisk ledelse Innenfor budsjett

128 Jobbe for videre omstilling og utvikling av Longyearbyen og støtte eksisterende næringsliv innenfor deres satsingsområder. Oppfordre og bidra til opprettelse av lærlingeplasser i flest mulig virksomheter Balansere velferdstilbudet i forhold til dagens avgifts- og skattenivå Sikre arealutnyttelse innenfor Longyearbyen lokalstyre sitt arealplanområde gjennom areal- og delplaner Bidra til samhandling mellom offentlige etater i Longyearbyen. Bidra til et hensiktsmessig juridisk rammeverk for næringslivet Politisk ledelse Innenfor budsjett Politisk ledelse Innenfor budsjett Politisk ledelse / administrasjonssjef Politisk ledelse / administrasjonssjef Innenfor budsjett Innenfor budsjett Politisk ledelse / Innenfor budsjett administrasjonssjef Politisk ledelse Innenfor budsjett 3. Vi vil ha en miljøbevisst lokalbefolkning som har god tilgang til Longyearbyens nærområder og Svalbards natur 3.1 Miljøbevisst befolkning: Befolkningen i Longyearbyen har høy kompetanse og bevissthet om miljø, og viser dette gjennom forbruk, ferdsel og opptreden i nærmiljøet. 3.2 Nærområder: Det er godt tilrettelagt for fysisk aktivitet i Longyearbyens nærområder. 3.3 Natur: Svalbards natur er en viktig rekreasjonsarena for befolkningen, og de ferdes med kunnskap, respekt og varsomhet i den. Longyearbyen lokalstyre vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli spesielt prioritert i planperioden: Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Økonomisk ramme: Informasjon og bevisstgjøring av Politisk ledelse / Innenfor budsjett innbyggere og næringsliv, om energisituasjonen i Longyearbyen og muligheter for redusert energiforbruk administrasjonssjefen Sikre fastboenes mulighet til å ferdes på Politisk ledelse Innenfor budsjett Svalbard Fortsette samarbeidet med Sysselmannen og grunneier i forhold til å holde Longyearbyen ren og ryddig. Longyearbyen lokalstyre fortsetter ordningen med sommerjobb for ungdom Administrasjonssjefen Innenfor budsjett Bidra til at innbyggerne ser verdien i å ta vare på naturen ved bruk, bl.a. gjennom friluftsliv, jakt og fiske, Camp Svalbard, søppelaksjoner Politisk ledelse / administrasjonssjefen Innenfor budsjett Bidra til økt miljøfokus i egen organisasjon Administrasjonssjefen Innenfor budsjett

129 4. Vi vil at Longyearbyen skal være et trygt og attraktivt tettsted 4.1 Beredskap: Alle offentlige og private virksomheter har planer for, og er trent til å håndtere uønskede hendelser som setter liv, helse og materielle verdier i fare. 4.2 Kriminalitet: Det er lite kriminalitet i Longyearbyen sammenlignet med landsgjennomsnittet. 4.3 Voksne for barn: Voksne har et sterkt engasjement for barn og unges oppvekstvilkår, og deltar aktivt på arenaer som bidrar til trivsel, trygghet og læring. 4.4 Boligtilbudet: Boligtilbudet i Longyearbyen er tilpasset etterspørsel og behov, og i arealplanen er det satt av areal til boligfomål som dekker behovet i hele planperioden. 4.5 Byggeskikk og estetikk: Longyearbyen er et vennlig og livskraftig sted, med mijøvennlig byggeskikk og uterom som er tilpasset et arktisk klima. 4.6 Rent og ryddig: Longyearbyen har gode løsninger for mottak og håndtering av avfall, og disse brukes aktivt av lokalsamfunnet. 4.7 Sentrumsfunksjoner: Longyearbyen sentrum har et variert handels- og servicetilbud, med gode møteplasser og arenaer for opplevelser og aktivitet. 4.8 Historie og identitet: Unike kulturminner ivaretas, og bidrar til å formidle lokalhistorie og lokal identitet til innbyggere og gjester. Longyearbyen lokalstyre vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli spesielt prioritert i planperioden: Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Økonomisk ramme: Lage en flerårlig øvelsesplan for beredskap Administrasjonssjef Innenfor budsjett og gjennomføre øvelser Følge opp NVE rapporten Politisk ledelse / Statstilskudd Administrasjonssjef Følge opp læringspunktene i DSB Administrasjonssjef Innenfor budsjett rapporten etter skredet Jobbe for attraktive møteplasser utendørs i Politisk ledelse / Innenfor budsjett sentrum, i samarbeid med næringslivet Administrasjonssjef Videreføre det gode samarbeidet med Administrasjonssjef Innenfor budsjett sysselmannen og UNN avd Longyearbyen om forebyggende arbeid Gjennomføre igangsatt prosess i Administrasjonssjef 2017 Innenfor budsjett Sjøområdet Ha en aktiv boligpolitikk i Longyearbyen Politisk ledelse Innenfor budsjett Bevare og benytte kulturminner vern gjennom bruk Politisk ledelse Statstilskudd 5. Vi vil ha et godt og robust offentlig tjenestetilbud 5.1 Velferd: Velferdsnivået er tilpasset et lavt skattenivå og moderate betalingssatser. 5.2 Barnehage og SFO: Det er plass i barnehage og skolefritidsordning til alle som ønsker og har behov for det

130 5.3 Grunnskole: Elevene trives i skolen, og ligger over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver. 5.4 Videregående avdeling: Det tilbys variert og relevant videregående opplæring i Longyearbyen. 5.5 Teknisk infrastruktur: Teknisk infrastruktur er dimensjonert for å ivareta etterspørsel, lokalt klima og framtidig utvikling. 5.6 Energi: Energiverket i Longyearbyen er riktig dimensjonert, har stabil drift og tilfredsstiller gjeldende miljøkrav. 5.7 Gang- og sykkeltrafikk: Vi skal ha gode og trygge veier i og rundt Longyerabyen som ivaretar myke trafikkanter. 5.8 Statlige tjenester: Statlige tjenester, herunder helsetjeneste, kirke, Sysselmann m fl, er tilpasset lokalsamfunnets behov. Longyearbyen lokalstyre vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli spesielt prioritert i planperioden: Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Økonomisk ramme: Avklaring av LL sitt økonomiske ansvar Politisk ledelse/ Innenfor budsjett knyttet til utenlandske innbyggere. Administrasjonssjefen Arbeide for å få statlig støtte til vedlikehold og oppgradering av arktisk infrastruktur Politisk ledelse/ Administrasjonssjefen Innenfor budsjett Delta i statens arbeid med å utrede ny energibærer, både produksjon og distribusjon Arbeide for å få statlig støtte til finansiering av vedlikeholdsplan og investeringer ved energiverket Bygge kompetanse om klimaendringers påvirkning på infrastruktur, samt tilpasse denne basert på ny kompetanse Bruke forskningsparken sin kompetanse ved å oppfordre til forskningsprosjekter som kan bidra til informasjon og kunnskap om lokalsamfunnet Utredning av et forutsigbart yrkesfaglig tilbud ved Longyearbyen skole Følge opp kvalitetssystemet og Longyearbyen skole sin utviklingsplan Utredning av nivå og kvalitet på tjenestetilbudet i barnehagene Politisk ledelse/ Administrasjonssjefen Politisk ledelse/ Administrasjonssjefen Innenfor budsjett Innenfor budsjett Administrasjonssjefen Innenfor budsjett Politisk ledelse/ Administrasjonssjefen Innenfor budsjett Administrasjonssjefen Innenfor budsjett Administrasjonssjefen Innenfor budsjett Administrasjonssjefen Innenfor budsjett 6. Vi vil ha infrastruktur- og logistikkløsninger som gir et framtidsrettet samfunn 6.1 FoU og undervisning: I Longyearbyen er det et sterkt forsknings-, utviklings- og undervisningsmiljø.vi er også en sterk aktør innenfor arktisk infrastruktur, kommunikasjon og logistikk

131 6.2 Fastlandsforbindelse: Det er gode kommunikasjoner til fastlandet, både for personer, gods og elektroniske data. 6.3 Navet i Arktis: Longyearbyen er et viktig knutepunkt for kunnskap og utvikling i Arktis, og er ledende på utvikling og utbygging av arktisk logistikk. 6.4 Havn: Longyearbyen havn tilfredsstiller behov og krav som følger av havnas rolle som knutepunkt i regionen og tilrettelegger for næringsutvikling lokalt og regionalt. 6.5 Planberedskap: I arealplanene er det avsatt tilstrekkelige og hensiktsmessige arealer til utvikling av teknisk infrastruktur og samferdselsløsninger. 6.6 Miljø: Hensynet til et sårbart naturmiljø vektlegges når viktige valg knyttet til framtidig infrastruktur- og logistikkløsninger skal tas. Longyearbyen lokalstyre vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli spesielt prioritert i planperioden: Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Økonomisk ramme: Understøtte utvikling av forskning, Politisk ledelse Innenfor budsjett utdanning og kompetanse Sikre rammevilkår for samfunnsdrift og Politisk ledelse Innenfor budsjett utvikling, bl.a. sikre regularitet i flytrafikken Gjennomføre tiltak i hht Strategisk Politisk ledelse Innenfor budsjett havneplan Jobbe for realisering av tiltak etter konseptvalgutredning (KVU) - havn Politisk ledelse / administrasjonssjef Innenfor budsjett 7. Vi vil ha et levende idretts-, kultur- og fritidstilbud 7.1 Variert og inkluderende: Longyearbyen har et variert og inkluderende idretts-, kulturog fritidstilbud, hvor det er plass til alle. 7.2 Internasjonal dimensjon: Tilbud og aktiviteter gjenspeiler og utnytter potensialet i Longyearbyens flerkulturelle befolkning. 7.3 Alle bidrar: Longyearbyen lokalstyre, privat arbeids- og næringsliv, organisasjoner og innbyggere er alle bidragsytere i utviklingen av det lokale idretts-, kultur- og fritidstilbudet. Longyearbyen lokalstyre vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli spesielt prioritert i planperioden: Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Økonomisk ramme: Utarbeide kulturplan Administrasjonssjefen Innenfor budsjett Videreføre det gode samarbeidet med Administrasjonssjefen Innenfor budsjett lag og foreninger i Longyearbyen Videreføre idretts- kultur- og fritidstilbudet i Longyearbyen som vår «helse- og omsorgssektor» og som arena for vår flerkulturelle befolkning Administrasjonssjefen Innenfor budsjett

132 8. Vi vil sikre at Longyearbyen lokalstyre er en effektiv, kompetent og framtidsrettet organisasjon 8.1 Organisering: Longyearbyen lokalstyre har en politisk og administrativ organisering som understøtter effektiv tjenesteproduksjon, gode beslutninger og forsvarlig drift. 8.2 Service: Longyearbyen lokalstyre oppleves som en serviceinnstilt, løsningsorientert, åpen og tilgjengelig organisasjon. 8.3 Informasjonsstrategi: Longyearbyen lokalstyre er tydelig på informasjon, beskrivelse av tjenestetilbud og forventningsavklaringer. 8.4 Arbeidsgiverpolitikk: Longyearbyen lokalstyre er en kompetent, ryddig og tydelig arbeidsgiver, som bidrar til å utløse medarbeidernes kunnskap, trivsel og engasjement. 8.5 Rekruttering: Longyearbyen lokalstyre er en attraktiv arbeidsgiver som tiltrekker seg og beholder høyt kvalifiserte medarbeidere. Longyearbyen lokalstyre vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli spesielt prioritert i planperioden: Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Økonomisk ramme: Jobbe videre med informasjon til Administrasjonssjefen Innenfor budsjett utenlandske innbyggere om Longyearbyen lokalstyre sitt tjenestetilbud Etablere en felles bedriftskultur, inkl. Administrasjonssjefen 2017 Innenfor budsjett felles etiske retningslinjer Tilby lærlingeplasser i Longyearbyen Administrasjonssjefen Innenfor budsjett lokalstyre Bli bedre på informasjon Administrasjonssjefen Innenfor budsjett

133 4. PLANER / UTREDNINGER SOM KAN PÅVIRKE HANDLINGSPLAN OG ØKONOMIPLAN Arealplan for Longyearbyen er antatt å være godkjent primo Denne arealplanen fikk ikke inkludert alle innspillene som kom inn i forbindelse med rulleringen, det er antatt at disse vil komme til å kreve en del saksbehandling i årene som kommer. Delplan sentrum ventes også å være godkjent primo Denne delplanen legger til rette for byggeaktivitet i sentrum. Utomhusplaner og bistand i søknadsprosessen vil kreve noe saksbehandling. Det viktig å få på plass temaplaner som bygger opp under fremtidige arealplaner og delplaner, slik som overvannsplan, boligstrategiplan, planer i forhold til byggegrunn permafrost, planstrategi, lokalsamfunnsplan med videre. Administrasjonen kommer tilbake til AU med forslag til planstrategi. Vedtatte delplaner med mulig betydning for budsjett: Delplan for idrett og fysisk aktivitet VHP Svalbardhallen (vedlikeholdsplan) Delplaner under utarbeidelse med mulig betydning for budsjett: Det er ventet at flere delplaner skal behandles (etter at det er fremmet planforslag fra private) og utvikles i året og årene som kommer, blant annet: - Delplan Hotellneset - Delplan Bykaia - Delplan hytteområder - Delplaner Sjøområdet - Mulighetsstudie boligområder - Mulighetsstudie og plan for skoleområdet Kulturplan utarbeides i 2017 Barnehageutredning del 2 kvalitet og innhold utarbeides i

134 5. STORE UTFORDRINGER I PLANPERIODEN Longyearbyen lokalstyre (LL) har overfor Polaravdelingen ved flere anledninger beskrevet utfordringer ved drift av et arktisk familiesamfunn. Ett av Justis- og beredskapsdepartementets mål for norsk polarpolitikk i Arktis (jfr. Svalbardbudsjettet 2017 avsnitt 2.2) er å videreutvikle lokalsamfunnet i Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre er ett av statens virkemiddel for at delmålet skal nås, og Longyearbyen lokalstyre bidrar til å nå delmålet ved bl.a. å tilby God infrastruktur Godt skole- og barnehagetilbud Godt kulturtilbud I svalbardbudsjettet for 2017 (side 10) uttrykkes det at «Regjeringa ønskjer gjennom Meld. St. 32 ( ) Svalbard å leggje til rette for eksisterande og ny variert næringsverksemd. Longyearbyen skal også i framtida vere eit levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familiar. Samfunnet skal ha ein kvalitet, breidde og variasjon som byggjer opp under målet om å halde ved lag norske samfunn på øygruppa». Videre sies det på side 14 i svalbardbudsjettet for 2017 at «Det er eit mål for regjeringa at befolkninga skal oppleve stor grad av tryggleik for liv, helse og materielle verdiar». Fra kapittel i svalbardbudsjettet 2017 gjengis følgende: «For å nå hovudmåla i svalbardpolitikken og departementets mål som er nemnde over, har styresmaktene fleire verkemiddel. Det interdepartementale polarutvalet er eit særs viktig organ for dei sentrale styresmaktene si koordinering og samordning av norsk polarpolitikk. Vidare er dei viktigaste verkemidla Sysselmannen på Svalbard, som statens øvste representant på øygruppa, lovgiving, løyvingar over statsbudsjettet (under dette svalbardbudsjettet), og lokal forvaltning gjennom Longyearbyen lokalstyre» Og til sist, på side 19 i Svalbardbudsjettet for 2017, sies det at «Solide og tilstrekkelege rammevilkår er ein viktig foresetnad for at LL skal kunne handtere noverande og ikke minst framtidige oppgåver på ein god og effektiv måte». I egne brev og i de årlige søknadene om statstilskudd til Justis- og beredskapsdepartementet har LL gjort greie for behovet for økt tilskudd til drift og investeringer innen LL sitt ansvarsområde. I brev til Justis- og beredskapsdepartementet gir LL en orientering om de største utfordringene framover: ) Samfunnssikkerhet: Naturfarevurdering av Longyearbyen: Oppfølging av rapport fra NVE (forventet i november 2016): prosjektering og bygging av skredsikringstiltak Flomsikring av Longyearelva Lokal skredvarsling? 4,0 1,0? 1,0? 1,0? 1,0 Sum (sannsynligvis store beløp) 5,0+? 1,0+? 1,0+? 1,0+? 2) Arealutvikling av Longyearbyen: Bolig, fortetting og transformasjon Omstillings- og næringsutviklingsarbeid 30,0 5,0 30,0 5,0 30,0 5,0 30,0 5,

135 Sum 35,0 35,0 35,0 35,0 3) Utfordringer som følge av endringer i klima: Infrastruktur: Vei, rør og strøm 30,0 30,0 30,0 30,0 Sum 30,0 30,0 30,0 30,0 4) Miljø- og vedlikeholdsutfordringer: Enøk-tiltak generelt Nytt avfallsanlegg Sigevannsrensing fra deponi Slagg- og askedeponi for energiverket Økt bemanning innen oppvekst og barnevern 3,0 8,0 4,0 6,0 4,0 3,0 27,0 3,0 35,0 3,0 20,0 4,0 4,0 4,0 Sum 25,0 34,0 42,0 27,0 5) Longyear energiverk: Videreføring av vedlikeholdsplanen 0,3 5,5 32,7 5,2 Fornyelse av dieselstasjon som sørger for at energiverket kan produsere nok strøm når kullkraftverket er nede Reserveveksler 80,0 10,0 Sum 90,3 5,5 32,7 5,2 6) Havneutvikling: Vedlikeholdshall 60,0 Sum 60,0 LL er avhengig av statlig støtte for å kunne løse disse oppgavene. Tiltakene er omtalt i brev datert til Justis- og beredskapsdepartementet. Nedenfor følger et utdrag av brevet: Naturfarevurdering av Longyeardalen Som følge av skredet i Longyearbyen har NVE startet et arbeid med en ny naturfarevurdering av Longyeardalen. Naturfarene som vurderes er alle aktuelle skredtyper i bratt terreng (snø-, stein-, jord- og flomskred samt steinsprang). Arbeidet skal resultere i faresonekart som brukes i arealplanformål. Kartene vil også være til hjelp for å kunne gjøre prioriteringer av tiltak for skredutsatt bebyggelse, tiltakene vil være skredsikring og/eller flytting av bebyggelse. Skredfarekartleggingen er et grunnlag for fremtidig bebyggelse, for eksisterende bebyggelse må sikringstiltak detaljprosjekteres. Kostnadene rundt sikring av bebyggelse er antatt å være så høy, at kostnadene ikke kan bæres av samfunnet i Longyearbyen, selv ikke den vanlige 20% av den normale kommunale dekningsgraden. Rapporten er forventet ferdigstilt innen utgangen av Funn i rapporten som vurderes som kritisk for befolkningens trygget må følges opp på en slik måte at innbyggerne opplever og forstår at både staten og LL håndterer funnene på en god måte. Longyearbyen lokalstyre forventer at staten finansierer tiltakene som må iverksettes som følge av rapporten. Flomsikring av Longyearelva (4 mill kr) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i 2016 jobbet med å finne metoder for å flom- og erosjonssikre Longyearelva. I dag er arealet i Longyeardalen enten dekt av fare for ras og skred, fare for flom fra elv, eller kulturminner. Flomsikring av Longyearelva er viktig for fremtidig arealutnyttelse i Longyearbyen og i forhold til samfunnssikkerheten i Longyearbyen. Lokal skredvarsling (1 mill kr årlig) Etter skredet tok NVE ansvaret for å utarbeide et lokalt skredvarsel for Longyearbyen for våren 2016 samt sesongen 2016/2017 frem til 20.juni Etter dette vil

136 LL få ansvaret for lokalt skredvarsel. I tillegg til snø- og flomskredvarsling ser LL et stort behov for å etablere rutiner knyttet til jordras. Snøskredvarsling er kritisk for samfunnssikkerheten i Longyearbyen og for å gi innbyggerne økt trygghet. Som følge av erfaringer fra 2016, med høyere temperaturer og vesentlig mer nedbør i form av regn, er det ut fra et samfunnssikkerhetsperspektiv også nødvendig å etablere rutiner knyttet til flomskred og jordras. Bolig, fortetting og transformasjon (30 mill kr årlig) Skredet fra Sukkertoppen har skapt en ny situasjon for Longyearbysamfunnet, og det er behov for rask etablering av nye boligområder som ligger utenfor skredutsatt område. Da Longyearbyen har begrenset med areal som ikke er utsatt for skred eller flom vil dette kreve omdisponering og transformasjon av eksisterende bebygde arealer. Beløpet er planlagt brukt til tilrettelegging for og etablering av nye bolig- og næringsområder samt boligbygging for å erstatte boliger som LL har i skredutsatt område. Omstillings- og næringsutviklingsarbeid (5 mill kr årlig) Det er stor trykk på plan- og utviklingsenheten. Det er manglende plangrunnlag for å imøtekomme pågående omstilling i samfunnet og sikre trygg bebyggelse mhp klimaendringer/fareområder. I kommende år må det utarbeides delplaner for bl.a. nye boligområder og skole/idrett/barnehageområdet. Det er behov for ressurser til behandling av private delplaner for bl.a. sjøområdet, sjøskrenten og hytteområdene. Innenfor byggesak er fokus å sikre kvalitet på prosjektering, gjennomføring og lovlighet. Dette er et ressurskrevende arbeid, bl.a. det krever en holdningsendring i samfunnet/næringen. Næringsutviklingsarbeidet har langsiktige mål. Det er behov for kartlegging av behov, ønsker om etablering og hvilke muligheter det er for realisering. For å skape robuste løsninger må arbeidet i forkant være grundig, og løsningene må fundamenteres i strategiske dokumenter og lovverk. Bevilgningen er planlagt brukt til finansiering av planarbeid og tilrettelegging for næringsutvikling. Infrastruktur: Vei, rør og strøm (30 mill kr årlig) Som følge av varmere vær, våtere klima og lengere «sommersesong» øker vedlikeholdskostnader og vedlikeholdsetterslep på veiene i Longyearbyen. Dette gjelder både grusveier og asfalterte veier som får større setningsskader og til tider er uframkommelig uten rask utbedring (nødreparasjon). Vann- og fjernvarmerør som krysser veier følger veiens setningsforløp med tilhørende fare for rørbrudd og manglende leveranse av vann og fjernvarme samt økte vedlikeholdskostnader. Hovedstrømkabler inn til bygg slites av som følge av at bakken tiner mer enn normalt (setninger), noe som gir fare for brann. Det er behov for omfattende tiltak for å sikre infrastrukturen i Longyearbyen. Enøk-tiltak generelt (3 mill kr årlig) Svalbardmeldingen peker i kapittel på at det er stor belastning på dagens energiforsyning og at energiverket leverer strøm og fjernvarme opp mot sin maksimale kapasitet. Gitt at det ikke etableres kraftkrevende industri, er dagens forhold slik at vi generelt sett kan møte en viss vekst i befolkingen på strømsiden i energiverkets levetid. På fjernvarmesiden vil vi ved hjelp av mindre midler kunne møte en befolkningsvekst med gode ENØK-tiltak. Statlig bidrag til realisering og gjennomføring av energiledelse og ENØK-tiltak vil bidra positivt til energisituasjonen i Longyearbyen

137 Nytt avfallsanlegg (90 mill kr) Longyearbyen lokalstyre (LL) ønsker å bygge nytt avfallsanlegg på Hotellneset for å imøtekomme økende mengder søppel og videre tilrettelegging for en god og sikker avfallshåndtering i Longyearbyen. Dagens avfallsanlegg ligger i sentrum og er gammelt, nedslitt og det er ikke tilstrekkelig med areal på dagens tomt eller i dagens bygg for en hensiktsmessig avfallshåndtering. Arealutvikling av Longyearbyen tilsier at nytt avfallsanlegg bør legges utenfor sentrum av Longyearbyen. Etablering av avfallsanlegget på Hotellneset vil frigjøre et sentrumsnært areal til andre formål. Arbeidet med å frigjøre arealer i sentrum av Longyearbyen til boligformål ble ytterligere aktualisert etter skredulykken Sigevannsrensing fra deponi (4 mill kr) Deponiet ved Gruve 6 begynner å bli fullt og det er igangsatt prosjektering for avslutning av deler av deponiet. Dette for å møte miljøkrav og pålegg fra forurensningsmyndighet ifht. oppsamling av sigevann og pålagt kontroll om årlig sjekk av forurensning av sigevann som går gjennom deponiet. Det er derfor nødvendig å etablere avskjærende grøfter for å lede sigevann utenom deponiet. I tillegg vil arbeidet med selve avslutningen av deler av deponiet starte med arbeid som tildekking og opprydding. Slagg- og askedeponi for energiverket (6 mill kr) Nytt slagg og askedeponi ved Gruve 3 er nødvendig for å håndtere slagg og aske som kommer fra kullkraftverket. Det er planlagt et deponi som har en kapasitet til ca. 30 års drift av energiverket. Deponiet må etableres med nødvendige sigevannsgrøfter, gjerder med port, instrumentering og lys samt en del interne veier for sikker deponering. I tillegg er det utarbeidet en driftsplan for deponiet som sier noe om årlig kostnader for deponiet. For at driftsplanen skal godkjennes må det foreligge en plan som sikrer at deponiet avsluttes i tråd med dagens regelverk og at det følges opp med sigevannsprøver og andre miljøkrav knyttet til deponering. Arbeidet vil starte neste sommer med en antatt byggetid på ca. 3 mnd for etablering av nytt deponi. Det vil derfor kunne deponeres slagg og aske i det nye deponiet fra neste høst noe som sammenfaller godt med avslutningen av det gamle deponiet ved Gruve6. Økt bemanning innen oppvekst og barnevern (4 mill kr årlig) Barneverntjenesten på Svalbard er en liten tjeneste med ett årsverk i fast stilling. I 2015 ble tjenesten styrket med en toåring prosjektstilling som i tillegg til saksbehandling skulle arbeide forebyggende i nært samarbeid med barnehage, skole og ungdomsvirksomheten. Longyearbyen lokalstyre har ikke fått tildelt nasjonale styrkningsmidler til stillingen, og stillingen er finansiert innenfor egen ramme. Prosjektstillingen har synliggjort behovet for flere stillinger i barneverntjenesten. Dette med bakgrunn i at det har vært behov for å øke kapasiteten i den daglige driften av tjenesten, og at det ikke har vært rom for å jobbe med forebyggende prosjekter i den grad stillingen var tiltenkt. Høy turnover krever store ressurser av ledelse og støttefunksjoner i LL. Skolen, som er den enheten i LL med flest ansatte, er et eksempel på hvor det er høy turnover årlig. På tross av dette viser arbeidsundersøkelser at det er et godt arbeidsmiljø ved skolen. Skoleledelsen bruker uforholdsmessig mye tid på rekruttering av nytt personale (25-30 intervjuer hver vår), oppfølging av nytt personale, vikarhåndtering med mer. I snitt har det vært nyansatte lærere hver høst de siste tre årene. En annen utfordring er stor turnover i elevgruppen som blant annet gjør at skolen må jobbe systematisk og forebyggende for å sikre et godt og trygt læringsmiljø. Dette er også ressurskrevende. Flere stillinger som kan ivareta barn og unges behov både faglig og psykososialt i skole og på fritid, vil avhjelpe enhetsledere i den daglige drift. Det blir poengtert i DSB - rapporten (evalueringen etter skredet desember 2015) at LL kan bli bedre på erfarings- og kunnskapsoverføring ved organisasjonsendringer og personellutskiftninger. Selv om det på

138 papiret ser ut som at det er høy bemanningsnorm i organisasjonen, vil vi påpeke at turnovereffekten fører til ekstra belastning for vår organisasjon. Med bakgrunn i dette trenger vi å styrke vår organisasjon med stillinger innen barnevern, SFO, miljøarbeid skole og barnehage- og skoleutvikling, til sammen 5 årsverk. Videreføring av vedlikeholdsplanen (kostnader tom år 2038) Longyear energiverk er et kullkraftverk som ble satt i drift i For å sikre driften ved energiverket slik at anlegget kan forsyne Longyearbyen med elektrisitet og fjernvarme, er det bl.a. utarbeidet en vedlikeholdsplan for energiverket. Vedlikeholdstiltak vil pågå ut anleggets levetid, som er anslått til år Vedlikeholdsplanen viser at utgiftene varierer fra år til år (se tabellen nedenfor). I Svalbardmeldingen (side 44) uttrykkes det at «.For å sikre drift, og forlenge levetiden til kraftverket, er det igangsatt et omfattende vedlikeholds- og oppgraderingsarbeid. Staten dekker om lag 2/3 av kostnadene ved dette arbeidet». Sikker strøm- og fjernvarmeleveranse er kritisk for samfunnssikkerheten i Longyearbyen. Antatte vedlikeholdskostnader for de nærmeste årene vises i tabellen nedenfor. LL forutsetter at føringene fra Svalbardmeldingen følges opp, dvs at staten dekker minimum 2/3 av kostnadene. Dieselstasjon (80 mill kr.) Energiverket i Longyearbyen er et kullkraftverk som produserer strøm og fjernvarme til byen. Når kullkraftverket er ute av drift må strøm produseres av en dieselstasjon som er plassert ved UNIS og av en dieselstasjon ved energiverket. Til sammen klarer disse stasjonene å produsere nok strøm til å forsyne alle kundene i Longyearbyen (fjernvarme produseres ved slike situasjoner ved hjelp av diesel i div fyrhus som er plassert rundt omkring i byen). Sikker strømleveranse er kritisk for samfunnssikkerheten i Longyearbyen. For å sikre en sikker reservekraft til Longyearbyen når kullkraftverket er ute av drift er det behov for å bygge en ny dieselstasjon i En dieselstasjon består av et bygg som det er plassert aggregater i. Longyearbyen lokalstyre (LL) ber om midler til å bygge et nytt bygg som skal erstatte dagens bygg ved energiverket samt midler til å anskaffe nye aggregater som skal stå i dette bygget. I budsjettbeløpet på 80 mill kroner ligger sanering av eksisterende bygg, nytt bygg og nye dieselaggregat. Budsjettet er i 2016-priser og er anslått på bakgrunn av gjennomført forprosjekt. Neste steg er detaljprosjektering av anlegget. Det er derfor forholdsvis stor usikkerhet rundt budsjettbeløpet inntil detaljprosjektering er gjennomført. En ny dieselstasjon har en levetid på år. Reserveveksler (10 mill kr.) Energiverket i Longyearbyen er et kullkraftverk som produserer strøm og fjernvarme til byen. Hvor mye fjernvarme som kan produseres over turbinen til kullkraftverket er avhengig av hvor mye strøm som produseres. Når det er stopp på turbinen, brukes reserveveksleren til å produsere fjernvarme slik at innbyggere og bedrifters behov blir dekket. Sikker fjernvarmeleveranse er kritisk for samfunnssikkerheten i Longyearbyen. Dagens reserveveksler er utslitt. Anskaffelse av ny reserveveksler i 2018 vil sikre at energiverket kan forsyne Longyearbyen med fjernvarme

139 Vedlikeholdshall (60 mill kr) I løpet av de siste 15 år har anløp og trafikk på Longyear havn økt betydelig, mens infrastrukturen på land er i hovedsak ikke endret. Havna er et satsingsområde i dag og i fremtiden, men for å kunne holde tritt med utviklingen på sjø, er det også behov for å bygge en vedlikeholdshall, slik at man kan gjøre vedlikehold på båtene på land. Andre forhold: I brev av blir det også gjort oppmerksom på andre forhold som berører LL: Oppfølging av Kystverkets konseptvalgutredning (KVU Longyearbyen havn Utenlandske ungdommers situasjon i Longyearbyen Tankanlegg for diesel til fyrhus og energiverket Ny energibærer for Longyearbyen Reservevann Avløpsrensing Opprydding i forurenset grunn Sikring av kulturminner (bl.a. gamle energiverket) 6. ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT GENERELT I hht kommuneloven 44 skal økonomiplanen omfatte hele kommunens virksomhet, dvs. det som omfattes av kommunen som rettssubjekt. Planen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Budsjettet for 2017 tilsvarer første år i økonomiplanen. Alle beløp er i 2017-kroner. Driftsbudsjettet til enhetene er utarbeidet som et rammebudsjett med nettobevilgninger (jfr budsjettskjema 1 b), dvs. at det settes en øvre ramme for utgifter/avsetninger til et formål, etter fradrag for de inntekter som kan henføres direkte til formålet. Lokalstyret foretar de overordnede prioriteringene og gir hovedføringene. Administrasjonssjefen gis fullmakt til å disponere og fordele rammebevilgningene slik at de målene og tiltakene lokalstyret har trukket opp, nås. Investeringsbudsjettets bevilgninger er bruttobevilgninger knyttet til enkeltprosjekter/tiltak. Endringer i investeringsbudsjettene skal behandles av lokalstyret

140 6.2 ADMINISTRASJONSSJEFENS OVERORDNEDE KOMMENTARER Økonomiplanen for legger opp til videreføring av tjenestetilbudet fra Samtidig inneholder planen en styrking av enkelte tjenester i planperioden, jfr. oversikt over driftstiltak i kapittel og investeringstiltak i kapittel 6.6. Økonomiplanen viser videre at LL står overfor store utfordringer i planperioden, jfr. kapittel 5. Utfordringene er i hovedsak knyttet til samfunnssikkerhet, arealutvikling, endringer i klima, miljø- og vedlikeholdsutfordringer, vedlikehold av energiverket og havneutvikling. Dette er oppgaver som LL ikke har mulighet til å finansiere selv. Uten en vesentlig og varig økning i statens overføringer til LL vil nivået på LL sin tjenesteproduksjon og LL sin økonomiske situasjon bli betydelig utfordret i planperioden. I LL sitt brev av til Justis- og beredskapsdepartementet blir JD gjort oppmerksom på at dette er tiltak som er viktige for befolkningens opplevelse av trygghet for liv, helse og materielle verdier og for at Longyearbyen fortsatt skal være et levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familier. Tiltakene legger også til rette for eksisterende og ny variert næringsvirksomhet. Utdrag fra brevet er gjengitt i kapittel 5. Longyearbyen lokalstyre (LL) ble opprettet i Longyearbyen lokalstyre har hatt en sunn balanse mellom tjenesteproduksjon og økonomi som over år har resultert i ubundne fond. Fond kan ses på som sparepenger som kan brukes til å løse uforutsette situasjoner uten at løpende drift påvirkes økonomisk. Fondene har bidratt til at organisasjonen på forholdsvis kort varsel har taklet svingninger i driften, spesielt innenfor barnehagesektoren og energiverket. Denne fleksibiliteten vil bli utfordret i planperioden, jfr. forrige avsnitt. Budsjettrammene er generelt strammet inn de siste årene, og jo strammere budsjettene blir, jo viktigere er det å ha fondsreserver for å kunne takle svingninger. Longyearbyen lokalstyre blir i løpet av planperioden mer økonomisk sårbar som følge av at fondsmidler er disponert til delfinansiering av tiltak ved energiverket. For å sikre strømproduksjon er det utarbeidet en vedlikeholdsplan og en tilstandsanalyse for komponentene ved energiverket. Planene viser hvilke tiltak som må gjennomføres for at energiverket skal ha en levetid på ytterligere 25 år, regnet fra Dette er omfattende tiltak som samlet vil påvirke Longyearbyen lokalstyre sin økonomi i stor grad. Det er ikke gitt forpliktende statlige signaler om statlig (med)finansiering av kostnader med vedlikehold av energiverket etter Vedlikeholdsplanen går fram til 2038 og i de nærmeste årene er det spesielt store kostnader til vedlikehold i 2020 og 2022 som vil belaste LL sitt driftsbudsjett (hhv 33 mill kr og 23 mill kr). I tillegg kommer kostnader med investering i ny dieselstasjon (80 mill kr) samt ny reserveveksler (10 mill kr) (se omtale under kapittel 5). LL er avhengig av et stort statlig bidrag til finansiering av disse tiltakene. Økonomiplanen forutsetter at staten finansierer minimum 2/3 av vedlikeholdskostnadene ved energiverket samt ny dieselstasjon. Longyearbyen lokalstyre har over tid intensivert arbeidet med egen organisering og egen økonomi gjennom økning av gebyrer, strammere budsjettrammer, kartlegging av infrastrukturutfordringer og infrastrukturens potensiale. Dette for ytterligere å styrke vår kontroll og sikre samfunnets behov. Staten holdes løpende orientert om Longyearbyen lokalstyres økonomiske situasjon. Det søkes årlig om finansiell støtte fra staten bl.a. til vedlikeholds- og investeringstiltak til arktisk infrastruktur. Longyearbyen vil i planperioden være i en omstilling som følge av situasjonen i Store Norske. Vi kan se for oss at samfunnsstrukturen kan endre seg med tanke på befolkningssammensetning, nasjonaliteter og sammensetning av næringslivet. Dette kan medføre store endringer i økonomiplanperioden

141 6.3 FOND Frie fond kan brukes til de formål lokalstyret bestemmer. Fond kan brukes som egenkapital ved investeringer og til å håndtere avvik i forhold til budsjettert aktivitet, noe som må forventes på et driftsbudsjett på ca. 340 mill. kr. Disposisjonsfond kan brukes både i drifts- og investeringsregnskapet, ubundet investeringsfond kan kun brukes i investeringsregnskapet. Antatt fondsbeholdning er beregnet ved å ta hensyn til kjent budsjettert bruk og avsetning til frie fond (disposisjonsfond og investeringsfond) pr. 22. november Det presiseres at størrelsen på fondsbeholdningen er et anslag. Vedtak fattet i løpet av november / desember 2016 og regnskapsresultatet for 2016 vil påvirke hva som blir faktisk fondsbeholdning Oversikt disposisjonsfond, avsetning og bruk Antatt saldo 1/ Planlagt avsetning på budsjettskjema 1A Bruk av disposisjonsfond: *I drifts- og investeringsbudsjettet *Til finansiering av VHP energiverket (1/3 av beløpet) *Til balansering av driftsbudsjettet Saldo disposisjonsfond 31/ VHP= vedlikeholdsplan Budsjettet i planperioden er balansert ved å redusere avsetning til fond. Det vil at vi de enkelte år delfinansierer engangskostnader i driftsbudsjettet. Jfr. punkt «Nye driftstiltak i planperioden» Tabellen nedenfor viser at lokalstyret må være forberedt på å delfinansiere tiltak i energiverkets vedlikeholdsplan (VHP). Det forutsettes at minimum 2/3 av VHP blir dekket av statstilskudd jfr linje tre i tabellen nedenfor. LL sin andel vises på linje fire. Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Totale årlige kostnader VHP Finasiert innenfor energiverkets budsjett Forutsatt finansiert av statstilskudd Finansiert av LL Fra politisk side er det uttrykt at tiltak for å sikre strømproduksjon har førsteprioritet når kommende års budsjetter skal utarbeides. Det er også uttrykt at det ikke er ønskelig å øke strømprisen ut over prisstigning for å finansiere økte utgifter som følge av vedlikeholdsplanen. Det samme gjelder for økte utgifter som følge av tiltak i henhold til tilstandsanalysen (TA) ved energiverket og renseanlegget

142 6.4 LÅNEGJELD Budsjetterte låneopptak pr og budsjetterte avdrag i tilsier følgende utvikling av lånegjelden: Total lånegjeld Budsjetterte låneopptak Budsjetterte avdrag Eks.ord. nedbetaling kulturhuset Antatt total lånegjeld Lånegjeld pr innbygger (2.100 pers) Lån som betjenes av gebyrer, gjeld Låneopptak Avdrag Antatt lånegjeld betjent av gebyrer Lån som belaster LL sin drift, gjeld Låneopptak Avdrag Eks.ord. nedbetaling kulturhuset Antatt lånegjeld belastet drift LL Pr hadde Tromsø kommune en netto lånegjeld pr innbygger på kr Tilsvarende tall for Troms fylke var kr og for landet uten Oslo kr Ca 32 % av lånene har pr fastrente. Omtrent % av lånegjelden i planperioden er knyttet til låneformål som skal eller bør være selvfinansierende (selvkostområder). Avløp og renovasjon skal være selvfinansierende. Havn, fjernvarme, energiverket, næringsbygget og vann bør være selvfinansierende. Kulturhuset betjenes av korkpenger. Longyearbyen lokalstyre har pr. dato en forholdsvis liten renterisiko, ettersom likviditeten er god: en renteendring kan føre til endringer både i lånerenten og i innskuddsrenten. Fra 2015 til 2020 vil lånegjelden nesten doble seg. I 2015 utgjorde lånegjelden 49,5 % av driftsinntektene. I 2020 vil lånegjelden utgjøre i underkant av 100 % av driftsinntektene. Til sammenligning har Troms i 2015 en netto lånegjeld på 90,6 % av driftsinntektene. Renter og avdrag på lån utgjorde i 2015 vel 7,5 % av driftsinntektene til LL (inkl. ekstraordinær nedbetaling på lån til Kulturhuset), tilsvarende tall i 2020 vil bli ca.10 %. Tallet for Troms i 2015 er 5,4%. For 2016 og 2017 er % av låneopptakene knyttet til områder som skal eller bør være selvfinansierende. For å unngå at økte rente- og avdragsutgifter påvirker øvrig tjenesteproduksjon vil det være viktig at lån som gjelder selvkostområdene også i årene framover betjenes via gebyrene

143 6.5 DRIFTSBUDSJETTET Budsjettet for 2017 er en bindende plan for Longyearbyen lokalstyres virksomhet. Driftsbudsjettrammene for er ikke bindende, noe som betyr at det kan skje omfordelinger / endringer ved neste rullering av økonomiplanen (dvs ved neste års budsjettbehandling) Rammetilskudd fra staten, renter, avdrag og fond. Se vedlegg: Budsjettskjema 1 a driftsbudsjettet Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Rammetilskudd fra staten Renteinntekter Renteutgifter Avdrag på lån Til ubundne fond Bruk av bundne fond Bruk av ubundne fond Via Svalbardbudsjettet mottar Longyearbyen lokalstyre et generelt statstilskudd (rammetilskudd) til delvis finansiering av Longyearbyen lokalstyres virksomhet. Beløpene i økonomiplanperioden er oppgitt i faste priser, og det forutsettes at staten lønns- og prisjusterer tilskuddene i kommende års Svalbardbudsjett. Budsjettert beløp under «Rammetilskudd fra staten» samsvarer ikke med den totale overføringen fra staten, da deler av statstilskuddet er budsjettert i investeringsbudsjettet og i driftsbudsjettet til energiverket. «Renteinntekter» er renteinntekter på Longyearbyen lokalstyre sin likviditet (bankinnskudd). «Renteutgifter» er renter på lånegjeld. «Avdrag på lån» er budsjettert ut fra budsjetterte investeringstiltak som er forutsatt finansiert med lån

144 «Til ubundne fond» er budsjettert avsetning til generelt disposisjonsfond. For er det budsjettert med avsetning til disposisjonsfond på hhv. 4,5 mill. kr, 6,5 mill. kr og 5,5 mill. kr. For 2020 er det budsjettert med bruk av fond 5,5 mill. kr. Noe som skyldes høye utgifter i vedlikeholdsplanen på energiverket i (Se tabell under punkt 6.3 Fond) Avsetningene tilsvarer en avsetning på mellom 1% - 2% årlig av en omsetning på ca. 340 mill. kr i driftsbudsjettet. Måltall innen kommunal økonomi tilsier en avsetning på 3 %, noe som tilsvarer 10 mill. kr. ved en omsetning på ca. 340 mill. kr. Ut fra måltallet burde fondsavsetningen i planperioden vært høyere. «Bruk av bundne fond» er bruk av korkpenger til betjening av renter og avdrag på lån vedr. Longyearbyen kulturhus Nye driftstiltak i planperioden. Følgende nye driftstiltak er innarbeidet i budsjettforslaget for : Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Avløp 0 0 HP vann og avløp Resipientundersøkelse i fjorden Finansieres via avløp sitt selvkostbudsjett Budsjett 2020 Barn og unge Fremtidig barnehagetilbud (prosjektlederstilling) PERS: Styrke barnevernstjensten (1 årsverk) Finansieres ved rammeøkning Brann 0 Ekstrautstyr brannuniform - krav arbeidstilsynet Finansieres ved rammeøkning Eiendom 0 Forskningsprosjekt deltakelse "Foundations on slope terrain and changing climate" Finansieres ved disposjonsfond Skolen: nye vinduer Svalbardhallen VHP - Rørvekslere Svalbardhallen VHP - utskifting av vannrør (kobber) Svalbardhallen VHP -pumper sirkulasjon Finansieres ved rammeøkning Energiverk 0 Energiverk: Forprosjekt oppgradering ventilasjonsanlegg Finansieres via energiverket sitt selvkostbudsjett Fjernvarme ENØK: simulering og oppdatering av tegninger Oppgradere rørkasse 232,236 og Oppgradere undersentraler Finansieres via fjernvarme sitt selvkostbudsjett Havn 0 Lysmaster og strømuttak på land ved turistkaia

145 Telt bagasje/passasjerer ved tenderkai (O B Wiik) Utskifting av kameraovervåkning Etablere fysisk avgrensning for sikkehet ved samtidighetstrafikk på flytekai Finansieres via havnen sitt selvkostbudsjett Plan og utvikling 0 0 Driftsutgifter div. planarbeid Finansieres ved rammeøkning Renovasjon Avslutning deponi - del 1 HP avfall: Innsamling og investering - drift Finansieres via renovasjon sitt selvkostbudsjett Skole PERS: Fremtidig yrkesfag - (prosjektlederstilling 20 %) + nytt yrkesfaglig program (50 % stilling) PERS: Miljøarbeider (60% stilling) PERS: SFO - økt barneantall (50 % stilling) Finansieres ved rammeøkning Teknisk personell PERS: fast stilling prosjektansvarlig, 2 stilling fast prosjektleder PERS: ny stilling renovasjon nærmiljø - dekket av midler statsbudsjett Finansieres ved statstilskudd Vann Utredning krisevann Finansieres ved bundet fond Hovedplan vann og avløp Isdammen - batymetri Finansieres via vann sitt selvkostbudsjett Vei og nærmiljø Generelt veivedlikehold HP vei - kulvert tilstandsvurdering HP vei - kulvert tilstandsvurdering Overvannsplan Skredvarsling Finansieres ved rammeøkning Kommentarer til driftstiltakene AVLØP HP vann og avløp (Avløp) Hovedplan avløp ny strategisk plan som viser investeringstiltak på et overordnet nivå i planperioden. Gir forutsigbarhet i økonomien. Resipientundersøkelse i fjorden Undersøkelsen er en forutsetning i utslippstillatelsen og etablering av matavfallskverner, og må gjøres med jevne mellomrom

146 BARN OG UNGE Fremtidig barnehagetilbud - prosjektstilling 30 % Stillingen går ut på å følge opp politisk bestilling fra OKU (oppvekst og kulturutvalget), vedrørende å utrede et samlet barnehagetilbud i tilknytting til Polarflokken barnehage. Stillingen skal jobbe med pedagogisk kvalitet og innhold, samt alternative løsninger i en mellomfase før et bygg står ferdig. Arbeidet forutsetter tett kontakt med aktuelle bidragsytere (både brukere og ansatte) samt andre enheter i LL (eiendom, teknisk mm). 1 årsverk barnevernstjenesten Barneverntjenesten på Svalbard er en liten tjeneste med ett årsverk i fast stilling. I 2015 ble tjenesten styrket med en toårig prosjektstilling som i tillegg til saksbehandling skulle arbeide forebyggende i nært samarbeid med barnehage, skole og ungdomsvirksomheten. Longyearbyen lokalstyre har ikke fått tildelt nasjonale styrkningsmidler til stillingen, og stillingen er finansiert innenfor egen ramme. Prosjektstillingen har synliggjort behovet for flere stillinger i barneverntjenesten. Dette med bakgrunn i at det har vært behov for å øke kapasiteten i den daglige driften av tjenesten, og at det ikke har vært rom for å jobbe med forebyggende prosjekter i den grad stillingen var tiltenkt. Barneverntjenesten på Svalbard har de siste to årene hatt en økning i antall saker, samt at sakenes alvorlighetsgrad og kompleksitet har økt i omfang. Kompleksiteten er særlig økende i forhold til barn som er utsatt for/vitne til vold, rus og foreldrenes psykiske vansker. I tillegg er det en økningen i antall utenlandske barn som medfører flere komplekse og tidkrevende problemstillinger. Flere barnevernkonsulenter vil gjøre barneverntjenesten mer robust og øke tryggheten for de ansatte og rettsikkerheten for brukerne. Videre vil det gi større mulighet for å drøfte saker og finne gode løsninger i det daglige, særlig i de mest krevende sakene. BRANN Ekstrautstyr brannuniformer Innkjøp for å dekke krav fra arbeidstilsynet. EIENDOM Forskningsprosjekt deltakelse "Foundations on slope terrain and changing climate" Lokalstyres bidrag inn i SINTEF-prosjekt. Infrastruktur og fundamentering i hellende terreng i Longyearbyen påvirkes av belastningen av sig i terrenget. Prosjektet vil øke kunnskapen rundt fremtidens fundamentering i Longyearbyen. Skolen: nye vinduer Dårlige vinduer i fasade mot nord. Fasaden er svært utsatt for vind, og det oppleves som svært trekkfullt på innsiden. Dette gjelder bla arbeidsrom for lærerne der arbeidsplasser er plassert inntil yttervegg. Å bytte ut vinduene vil være et skritt i riktig retning med tanke på energiøkonomisering. Driftsfølgevirkninger: Lavere kostnader til strøm og etter hvert også fjernvarme. Svalbardhallen VHP Det skal følges opp vedlikehold i Svalbardhallen ihht tilstandsrapporten utarbeidet av SWECO i Det er gjort noen omprioriteringer, og i 2017 er det følgende tiltak som skal utføres; - Rørvekslere - utskifting av vannrør (kobber) - pumper sirkulasjon

147 ENERGIVERKET Energiverk: Forprosjekt oppgradering ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegget på Energiverket er gammelt og slitt. Det er behov for å gjennomføre et forprosjekt for å se på ønsket løsning for oppgradering FJERNVARME ENØK: simulering og oppdatering av tegninger (Bolig): Arbeid med oppussing vil bli lettere, da vi får ut mengder fra tegning direkte. I dag må vaktmester ut og måle opp i boligen. Det vil i tillegg bli lettere å hente inn priser, da entreprenørene kan gi priser direkte ut fra tegning. Tegninger er et arbeidsverktøy i alle sammenhenger, og burde vært på plass for lenge siden. Nye ansatte, som skal planlegge innredning i bolig, før flytting, trenger også tegninger. Det er plan om å lage en boligkatalog når dette er på plass. Manglende tegninger gjør at man blir mindre effektive. (Fjernvarme): Det er i dag et etterslep på inntegning av rørtraseer for fjernvarme i kartsystemene som brukes for planlegging og drift. Det finnes heller ingen god oversikt over kapasiteten for ulike deler av byen. For å sikre god kvalitet på tegninger og kart er det viktig med en oppdatering og kontroll av eksisterende kart. En oppgradering av tegningene kan på en naturlig måte kombineres med simulering av fjernvarmenettet. Dette vil gi svar på kapasiteter og flaskehalser i systemet, og er viktig for planlegging og drift. Oppgradere rørkasse 232,236 og 238 Svært dårlig stand på rør og rørkasse, og vi sliter i dag med store lekkasjeproblemer og temperaturvariasjoner langt ut over det som er ønskelig når vi går inn i vinteren. Oppgradere undersentraler Dette blir et kontinuerlig prosjekt som må pågå en stund siden en rekke undersentraler begynner å bli modne. Vi opplever til stadighet at undersentraler som er utgått på levetid skaper problemer ikke bare for den daglige driften, men også for beboere lengre ute på nettet (ikke tilstrekkelig varme). Undersentralene i Longyearbyen er fordelt mellom privat eie og eid av LL. Dette prosjektet gjelder utskifting av de undersentralene som LL har ansvar for. HAVN Lysmaster og strømuttak på land ved turistkaia Mast og belysning etableres i løpet av vinteren slik at personer kan bevege seg trygt i mørketiden ved kaiområdet og havnen har visuell kontroll med området. I tillegg legges det til rette for uttak av strøm og fremføring av fiber for trådløs og kablet datatilgang. Bagasjetelt ved tenderkai Telt for å bedre forholdene til passasjerer, bagasje og forsyninger til skip som bruker tenderkaia. Det er betydelig trafikk av passasjerer som kommer og forlater Longyearbyen havn over tenderkaia. Et betydelig antall av disse er snuhavnpassasjerer som kommer til eller forlater skipet med sin bagasje. Ved ugunstig vær har vi ingen tilbud til disse for oppbevaring av bagasje, seg selv og eventuelle forsyninger til skipene mens man venter på tenderbåter. Dette er en måte å bedre tilbudet til både passasjerer og skip som er tvunget til å benytte tendere for å bytte sine passasjerer

148 Utskifting av kameraovervåkning Kameraovervåkingen som er påbudt i henhold til ISPS forskriftene er analog, utdatert og utslitt. I forbindelse med etableringen av kulvert ut til Bykaia er også forbindelsen til disse kameraene brutt. Kablene lot seg ikke skjøte og nye kamera etableres med trådløs forbindelse. Får å sikre en fullverdig løsning må styringssystem oppdateres og flere kamera etableres. Dette må gjøres i god tid før neste sesong for å sikre drift i forhold til gjeldene regler. Etablere fysisk avgrensning for sikkerhet ved samtidighetstrafikk på flytekai På grunn av ny søknad for hele flytekaianlegget i henhold til Plan og Bygningsloven (Svalbard) er det gjort en gjennomgang av sikkerhet ved anlegget, brannsikkerhet og begrensning av antall personer på kai samtidig. For å hindre at det befinner seg et større antall personer på kai når det samtidig skal losses et større antall personer fra skip, ønsker vi å sette opp et sperresystem som hindrer opphopning av passasjerer på kai før mannskapet er klar til å ta disse om bord og kaien er ryddet for avstigende passasjerer. I enkelte tilfeller bærer grupper som skal på tur sitt utstyr ut på kaien før skipet er ankommet og dette medfører reduserte arealer for trygg ferdsel på kaien. Systemet skal «motivere» passasjerer til å bli på land til at de blir hentet av guider fra skipene. PLAN OG UTVIKLING Driftsutgifter planarbeid Det er budsjettert med 2,5 millioner kroner ekstra til planarbeid i 2017 og 1,1 millioner kroner i Enhetsleder skal lage en planstrategi og gjøre en vurdering på hvilke planer som er mulig (en bør prioritere) å gjennomføre med gitte midler. Budsjettet skal også dekke lønn og konsulentbistand i forhold til arkitekt, kart og annen kompetanse som lokalstyre ikke innehar eller har kapasitet til selv. RENOVASJON Avslutning deponi - del 1 I forbindelse med hovedplan renovasjon ble det oppdaget at deler av deponiet var fullt. Deler av deponiet må derfor avsluttes i henhold til tillatelse til drift. HP avfall: Innsamling og investering drift Utvikling av renovasjonstjenesten for å forbedre returløsningen, gjenvinningsfraksjoner og innsamlingscontainere. SKOLE Fremtidig yrkesfag - (prosjektlederstilling 20 %) Stillingen skal følge opp politisk bestilling fra OKU (oppvekst- og kulturutvalget), vedrørende å se nærmere på en framtidig modell for det totale videregående tilbudet ved Longyearbyen skole. Prosjektleder skal jobbe for bruk av vekslingsmodeller og ordninger som fleksibilitet i fag- og timefordeling, for å se om det er mulig å kunne tilby Vg1 og Vg2 i en helhetlig sammenheng, uten at ressursbruken blir uforholdsmessig stor. Dette både for yrkesfaglig- og studiespesialiserende retning. Det er også ønskelig at skolen prøver ut nettbaserte løsninger i enkeltfag skoleåret 2017/18 for å høste erfaring fra denne undervisningsformen

149 Nytt yrkesfaglig program (50 % stilling) For inneværende skoleår har vi en økning på Vg i antall programfag på Vg2 og Vg3. Dette tilser at det for våren 2017 er behov for en noe økt ramme både inn mot økte lønnsutgifter knyttet til nytt yrkesfaglig program. Behovet vil også gjelde høsten Vi har gjort driftsmessige grep med å slå sammen grupper og fag, som vi prøver å holde fast ved ut skoleåret 2016/17. Miljøarbeider (60%) Miljøarbeideren skal bidra å sikre et godt psykososialt miljø ved skolen, særlig med tanke på store elevutskiftinger. Skolen opplever flere elever med store utfordringer som det er viktig å jobbe forebyggende omkring. Skolen har satt i gang trivselslederprogrammet, dette ønsker vi å videreutvikle. Miljøarbeider har en viktig og naturlig rolle i dette arbeidet. Miljøarbeider vil også kunne bidra inn mot å sikre et godt psykososialt miljø for fastlandselever. SFO-medarbeider (50%) Bemanningsnormen for SFO tilsier at det skal vær 1 voksen pr. 12 hele plasser. Bemanningen skal også legge til grunn aldersfordeling og særskilte behov (vedtekter for SFO). For budsjettåret 2017 ligger barnetallet på barn. Det ser pr. i dag også ut til å bli uendret fra høsten I tillegg er det flere barn som krever særskilt oppfølging og voksentetthet. Det vil også komme barn med store særskilte behov som vil kreve økt ressurs fra august TEKNISK PERSONELL Fast stilling prosjektansvarlig, 2 prosjektledere For at Longyearbyen lokalstyre skal øke kvaliteten i sine prosjekter er det viktig å ta tak i prosjektstrukturen i organisasjonen. I dag er prosjektstillingene midlertidig. Faste stillinger vil gi bedre struktur, implementering av prosjektpolicy, og etablering av en levende og funksjonell prosjektmodell. Stillingene dekkes innenfor investeringsprosjektenes rammer. 1 årsverk renovasjon nærmiljø I Svalbardbudsjettet står det «å ta hand om fleire oppgåver på avfallsområdet etter svalbardmiljølova 71. Budsjettmidlane skal gå til nødvendig kompetanse for å ivareta ansvaret etter svalbardmiljølova 71, og dei nye oppgåvene rettar seg mot ansvar og kompetanse når det gjeld forsøpling innanfor Longyearbyen arealplanområde.» En satsing på miljø i Longyearbyen og en miljøgevinst i forhold til tjenestene til Longyearbyen lokalstyre. VANN Utredning krisevann I Longyearbyen har vi kun en vannkilde Isdammen. Vannforskriften gjelder ikke i Longyearbyen, men vi forholder oss til denne med hensyn på vannkvalitet. Vi er innenfor forskriftene på alle områder, unntatt for mangan, hvor vi ligger høyt, og kravet til krisevann. I en situasjon med brudd på demningen (veien) ut over i Adventdalen vil vi kun ha tilgang på det vannet som er i høydebassenget. Da høydebassenget ble etablert hadde vi vann i 3 døgn ved et eventuelt brudd. Med større forbruk, og flere forbrukere er kapasiteten på høydebassenget redusert. Ut over dette er energiverket avhengig av vann for å kunne kjøre kjelene

150 HP vann og avløp (Vann) Hovedplan vann revidert strategisk plan som viser tiltak på et overordnet nivå i planperioden. Gir forutsigbarhet i økonomien og hvilke tiltak som bør prioriteres. Isdammen batymetri Målinger av bunnforholdene i Isdammen for å ha kontroll på sedimentasjonen og dermed kapasiteten på drikkevannskilden. VEI Generelt veivedlikehold Økt budsjett for å redusere vedlikeholdsetterslep på vei. HP vei - kulvert 106 tilstandsvurdering Forrige tilstandsvurdering av kulvertene var i 2004, siden da har en kollapset. Tilstandsvurdering av kulvertene ses i sammenheng med det store bildet av veibehov og rehabilitering i Longyearbyen. HP vei - kulvert 600 tilstandsvurdering Forrige tilstandsvurdering av kulvertene var i 2004, siden da har en kollapset. Tilstandsvurdering av kulvertene ses i sammenheng med det store bildet av veibehov og rehabilitering i Longyearbyen. Overvannsplan Etablere en overvannsplan for å bedre kunne kontrollere flomsituasjoner. Skredvarsling Så lenge bebyggelse i Longyearbyen ligger i skredutsatt område, vil skredvarslingen videreføres slik som i dag Enhetenes driftsbudsjett. Tabellene nedenfor viser nettobevilgning til de enkelte tjenesteområdene for 2017, og rammen til tjenesteområdene er bindende på dette nivået. Budsjetterte inntekter, kostnader, bruk og avsetninger til fond vises til informasjon. At nettobevilgningen er lik i hele planperioden indikerer en videreføring av driften i 2017 til de øvrige år i planperioden. Generelt legges det følgende premisser til grunn for bevilgingene: - Tilretteleggelse for, iverksette og følge opp politiske vedtak - Påse at bevilgningen blir disponert på en slik måte at prioriterte tiltak gjennomføres og at vedtatte mål blir nådd - Legge vekt på effektiv drift - Følge gjeldende lover, forskrifter og regelverk - Produkter og tjenester som leveres i 2017 har tilsvarende kvalitet og dekningsgrad som i

151 Omtale av de ulike bevilgningsområdene jfr. vedlegg «Budsjettskjema 1B»: E10 POLITISK VIRKSOMHET (A10) Inntekter Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Kostnader Nettokostnader Her føres kostnader knyttet til all politisk virksomhet, inkluderer 100 % stilling lokalstyreleder, 50 % nestleder (finansiert ved deler av Administrasjonsutvalget (AU) sin reserverte bevilgning) og øvrige politiske godtgjørelser ihht vedtatte satser for møtegodtgjørelse. Også kostnadene til Kontrollutvalgets kontroll og tilsyn samt sekretariattjenester føres her. Budsjettet til kontrollutvalget er i tråd med kontrollutvalgets budsjettforslag. Kontrollutvalgets budsjett er redusert med kroner , da det i 2016 ble gjort en ekstra bevilgning for å utarbeide en plan for forvaltningsrevisjon. Denne planen utarbeides hvert fjerde år. Det er budsjettert med totalt kroner i tilskudd/støtte (til private og/eller organisasjoner), hvor av kroner er budsjettert på tjeneste Lokalstyreleder og kroner er budsjettert på tjeneste Politisk aktivitet. Kroner er reservert bevilgning til disposisjon til AU. E11 ADMINISTRASJONSSJEF M/STAB (A11, A18, A20) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Kostnader Nettokostnader Her føres kostnadene til administrasjonssjef, sektorsjef oppvekst og kultur, sektorsjef teknisk i tillegg til stabskostnader. Staben består av 1 årsverk politisk sekretær, 1 årsverk kvalitet/internkontroll/beredskap, 1 årsverk juridisk rådgiver. Kostnader knyttet til byggesak og plansaksarbeid er nå samlet under en ny enhet E16 Plan og utvikling, og er trukket ut av budsjettet for Inntektene er selvkosttjenestene sin andel av kostnadene knyttet til kvalitet/internkontroll/beredskap. Korkpengeforvaltningen (A20) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Kostnader Fra fond Til fond Nettokostnader

152 Det for ventes utbetaling av et årlig overskudd fra Nordpolet AS på kroner 5,6 millioner. Overskuddet deles ut til lag/organisasjoner, avsettes til fremtidige velferdstiltak og brukes til betjening av lån knyttet til Longyearbyen kulturhus. Bevilgningen disponeres av AU etter nærmere bestemmelser gitt av Lokalstyret. Per var Korkpengefondet på kroner 3,4 millioner etter en ekstraordinær nedbetaling av lån knyttet til kulturhuset på kroner 9 millioner i E13 ØKONOMI OG IKT (A13, A14) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Kostnader Nettokostnader Her føres kostnadene knyttet til økonomi-, innkjøps- og IKT-tjenester som ytes til hele organisasjonen. Til sammen har enheten åtte faste årsverk. Stillingen som rådgiver innkjøp er en prosjektstilling over to år. (En midlertidig omdisponering av rådgiver økonomi) Inntektene er i hovedsak selvkosttjenestenes andel av kostnader til økonomi-, innkjøp, og IKT-tjenester. E15 PERSONAL OG ORGANISASJON (A15:A17) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Kostnader Nettokostnader Her føres kostnadene knyttet til personal, lønns-, arkiv- og infotjenester som ytes til hele organisasjonen. Enheten består av 6 årsverk. Det er i 2017 budsjettert med kostnader til lærlinger på kroner Regner med halvtårs effekt i 2017, da ordningen ikke er kommet i gang i Fra og med 2018 vil det ha en helårseffekt (kroner ) Inntektene er i hovedsak selvkosttjenestenes andel av kostnader til personal, lønns-, arkivog infotjenester, samt inntekter fra utleie av 8 personalhybler og 3 velferdshytter. E16 PLAN OG UTVIKLING (A12, A19, A40) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Kostnader Bruk av fond Nettokostnader

153 Ny enhet opprettet i mai I 2017 skal denne enheten jobbe videre med arealplanen, delplaner for sentrum og Hotellneset. Politiske signaler er at nye prioriterte planprosjekter er nye boligområder og utvikling av skole/idrett/barnehageområdet. Innenfor byggesak jobbes det med oppfølging av byggesaker og ulovligheter, samt tilsyn. Det er startet opp et samarbeid med Visit Svalbard om Masterplan del 3, der skilting og tilrettelegging for ferdsel er hovedfokus. Næringsutvikling er viktig strategisk arbeid for fremtidige etableringer i Longyearbyen, her legges det ned mye jobb i å kartlegge behov, ønsker og muligheter for nye etableringer. Under denne enheten føres kostnadene knyttet til arealplan arbeid, næringsarbeid samt byggesaksbehandling. Enheten består av 1 enhetsleder, 2 arealplanleggere, 1 næringsrådgiver og 1 byggesaksbehandler. Budsjett for enhetsleder og byggesaksbehandler er flyttet fra Administrasjonssjef m/stab. To av arealplanleggerne, samt næringsrådgiver, er finansiert av omstillingsmidler (Sak 2015/617). Arealplanleggerne er budsjettert ut hhv mars og mai Næringsrådgiver er budsjettert hele 2017 samt ut juli Det er budsjettert med 2,5 millioner kroner ekstra til planarbeid i 2017 og 1,1 millioner kroner i Enhetsleder skal legge fram for AU en planstrategi som viser hvilke planer som bør prioriteres gjennomføres i 2017 og 2018 innenfor gitt ramme. Kostnader til samfunn- og næringsanalysen, brukerundersøkelser, diverse statistikkarbeid, næringsmiddelkontroll og skjenkekontroll føres under ansvar Tilrettelegging og bistand for næringslivet. Kroner er satt av til støtte til næringstiltak. Bevilgningen disponeres av AU. Inntekter er andre aktørers andel av kostnadene i forbindelse med samfunn- og næringsanalysen, samt saksbehandlingsgebyr. E17 EIENDOM (A50:A61) eksklusive tjenesteboliger Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Kostnader Nettokostnader Her føres kostnadene til 3 vaktmesterstillinger og 2 administrative stillinger og 1 prosjektstilling med halvårsvirkning. I tillegg føres driftskostnader til alle andre bygg enn tjenesteboliger. Driftskostnadene omfatter varme, vann, renovasjon, renhold, snøbrøyting, service på tekniske anlegg og oppdukkende arbeider av mindre art. Eiendomsavdelingen utfører flaggheising. Inntektene er fordelte kostnader forbundet med vaktmestertjenestene som er fordelt ut og belastet de enkelte bygg. Det er også noe leieinntekter internt på kontorleie fra selvkostområdene. Leieinntekter fra eksterne aktører er redusert da utleie av kontorplass i

154 Næringsbygget er redusert på grunn av flytting av biblioteket til Næringsbygget. Utleie av sjølager til øvrige enheter genererer også noe inntekter. I budsjettet ligger også kostnader til bygg som vi eier, men som ikke brukes av oss, for eksempel musikkverksted, snekkerverksted, mellageret, grønn brakka, busskur osv. Byggene blir driftet og ivaretatt etter et minimum, og det gjøres ikke noe vedlikehold på disse bygg bortsett fra på busskur. Driftskostnader som renhold osv i Longyearbyen barnehage er nå flyttet over til eiendom, da eiendom benytter lokalene til sine tømrere og driftsteknikere. Budsjettet er økt med 1 million kroner i 2017 til bytting av vinduer på skolen, dette er tatt ut i Det er også prioritert å utføre noe av vedlikeholdsplanen for Svalbardhallen, kostnadene her er satt til kroner, og budsjett 2017 er økt tilsvarende. Beløpet er tatt ut fra I investeringsbudsjettet ligger det også en del prosjekter som skal ledes av eiendom. Tjenesteboliger (Eiendom) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Kostnader Bruk disp. fond Nettokostnader Her føres kostnader knyttet til drift og vedlikehold av tjenesteboligene. Det er ansatt 2 tømrere for å ta en del av vedlikehold/oppussing av tjenesteboliger. Kostnadene for tømrerne er finansiert internt ved omdisponering av vedlikeholdskostnader innen ansvarsområdet tjenestebolig. Vedlikeholdskostnadene er redusert tilsvarende. Det vil bli gjort en vurdering i løpet av våren 2017 om engasjementet skal videreføres. Dette vil ikke påvirke den økonomiske rammen. I nettobeløpet ligger det inne avskrivninger ca kr Resten av nettokostnad skyldes renovering av boenheter utover vanlig vedlikehold. Inntektene på tjenestebolig er justert ned i Det vil være i snitt 3 boliger som står tomme på grunn av oppussing/renovering. I tillegg er det noen bygg/hybelhus det ikke er fullt belegg på. Det er lagt inn bruk av disposisjonsfond øremerket ansattes boliger på kroner i 2017, for å dekke deler av nettokostnaden. De resterende kroner i bruk av disposisjonsfond er LL sin andel i forskningsprosjektet «"Foundations on slope terrain and changing climate"»

155 E20 BARN OG UNGE (A21, A27, A30:A31) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Kostnader Nettokostnader Her føres kostnadene til 1 enhetsleder barn og unge, 1 årsverk PPT-rådgiver, 1 årsverk barnevernspedagog, 2,3 årsverk knyttet til ungdomsaktiviteter, samt driftsutgifter. Det er i 2017 budsjettert med styrking av barnevernstjenesten med 1 fast årsverk. Fra 2017 er det lagt inn en fast økning av rammen på kroner Kostnader knyttet til barnevernstiltak som Longyearbyen lokalstyre iverksetter på Svalbard må dekkes av Longyearbyen lokalstyre. Kostnader til tiltak som Longyearbyen lokalstyre iverksetter på fastlandet, refunderes fra Fylkesmannen i Troms. Unntak er juridisk bistand, tolketjenester, familieråd og saksbehandling som vi ber andre kommuner om å utføre på våre vegne. Det blir heller ikke gitt refusjon på skoleplass samt diverse utgifter til spesialundervisning for barn som er utenlandske statsborgere som LL har ansvar for og som bor på fastlandet. Ungdomsaktiviteter omfatter både drift av ungdomsklubb og en rekke mindre og større aktiviteter. Viktige samarbeidspartnere er blant annet forebyggende avdeling hos politiet/sysselmannen, skolen, helsesøster, foreldregruppen/foresatte og barne- og familietjenesten. Det settes tidlig inn strakstiltak når enkeltungdommer eller deler av ungdomsgruppa trenger ekstra oppmerksomhet, aktivitet og oppfølging. Det er ønskelig i løpet av 2017 å se på det samlede barnehagetilbudet i Longyearbyen. En 50 % prosjektstilling er lagt inn i budsjettet til dette formålet, kroner for E22 KULTUR OG IDRETT (A23:A26, A28:A29, A39) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Kostnader Nettokostnader Her føres kostnadene til alt som omfatter kulturskole, kulturaktiviteter/kulturhus, bibliotek, galleri, kunstnerverksted, kunstnerhybler og idrettsanleggene med uteanlegg. Enheten har 12,6 årsverk. Det vil alltid hefte usikkerhet i forhold til inntekter, da besøkstall og ekstern finansiering vil variere fra år til år, men enheten vil tilpasse driften innenfor rammen. Bibliotekets leieavtale på Lompensenteret løper til mai Fra og med 1. mai 2017 er biblioteket flyttet til Næringsbygget, og beløpet tilsvarende leieutgiftene på Lompensenteret er tatt ut fra 1. mai

156 E32 LONGYEARBYEN SKOLE (A32:35) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Kostnader Nettokostnader Longyearbyen skole har ansvar for grunnskoledrift, videregående avdeling, skolefritidsordning og norsk for fremmedspråklige voksne. I tillegg tilbyr skolen byens befolkning tilrettelegging for, og organisering av privatisteksamen. Med 46,4 årsverk er skolen Longyearbyen lokalstyres største enhet. Pr november 2016 er det 227 elever i grunnskolen (mot 220 i november 2015). I investeringsbudsjettet er det satt av kroner årlig til oppgradering/utskifting av IKTutstyr ved skolen. Videregående avdeling I perioden fra 2007 til 2015 var elevtallet varierende, fra 21 til 46. Høsten 2016 er det 37 elever, inkludert 3 delkurselever, og det gis følgende tilbud: 1. Studiespesialiserende utdanningsprogram Vg1 (10 elever) 2. Studiespesialiserende utdanningsprogram Vg2 (13 elever) 3. Studiespesialiserende utdanningsprogram Vg3: (5 elever) 4. Bygg og anlegg Vg1 (6 elever) Bemanning på skolen er styrket med 1,3 årsverk i Det er en fast miljøarbeiderstilling i 60 %, som i hovedsak skal være kontaktpunkt for fastlandselevene. Det skal også opprettes en prosjektlederstilling som skal se på nytt framtidig yrkesfagtilbud (20%), samt nytt yrkesfaglig program (50%) med varighet 2017/2018. Skolefritidsordningen (SFO) Barnehagetallet for 2017 ser ut til å bli barn. Bemanningsnormen på SFO er 1 voksen per 12 barn. Det er flere barn som krever særskilt oppfølging, noe som gjør at SFO må ha flere enn 1 voksen per 12 barn. Bemanningen blir derfor styrket med 0,5 årsverk. Norsk for fremmedspråklige voksne Tilbudet gis til fremmedspråklige som bor i Longyearbyen og som ønsker norskopplæring for å kvalifisere seg for arbeid. Det er vanskeligste å stipulere når det gjelder antall deltakere. Et anslag på 30 deltakere både vår og høst, kan være rimelig. Det ble innført egenbetaling høsten 2012, men egenbetalingen dekker ikke kostnadene ved tilbudet. Det er ikke gitt lokalpolitiske føringer for omfang og kvalitet på tilbudet. BARNEHAGENE (E36:E38) Longyearbyen lokalstyre har en målsetting om full barnehagedekning. På grunn av uforutsigbarhet knyttet til barnetall, må LL til enhver tid ha tilgjengelige godkjente arealer for å oppnå målsettingen. Kullungen, Polarflokken og Longyearbyen barnehager, i tillegg til Formannshuset (Rypa) er godkjent til formålet

157 Administrasjonssjefen besluttet våren 2015 å stenge Longyearbyen barnehage for barnehageåret 2015/2016. Longyearbyen barnehage er fortsatt stengt, samt driften i Rypa er avviklet fra I budsjettet er det lagt til grunn full drift av de 131 plassene (barn under 3 år regnes som 2 plasser). Det ble i løpet av 2014 overført 2 årsverk støttepedagog fra enhet Barn og unge til henholdsvis Kullungen og Polarflokken. Dette er videreført. Avvikling av avdeling Rypa fører til en netto reduksjon i kostnader i 2017 på 2,2 millioner kroner på Kullungen barnehage sitt budsjett. Totalt er barnehagene sin nettoramme redusert med 5 millioner kroner i 2016 og 2017 som følge av at Longyearbyen barnehage, inkl. Rypa, er stengt. Dersom barnetallet framover tilsier at vi må gjenåpne plassene må vi forvente økte kostnader tilsvarende reduksjon i 2016 og Barnehagene er i 2017 budsjettert med til sammen 27,8 årsverk. E36 LONGYEARBYEN BARNEHAGE (A36) Barnehagen er stengt fra og med august Driftskostnader og øvrige utgifter knyttet til bygget er flyttet til enhet eiendom. E37 KULLUNGEN (A37) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Kostnader Nettokostnader Kullungen har 53 plasser og er per november 2016 full. Enheten har 12,4 årsverk, som inkluderer enhetsleder og støttepedagog. E38 POLARFLOKKEN (A38) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Kostnader Nettokostnader Polarflokken har 79 plasser og er per november 2016 full. I budsjettet for 2017 er det budsjettert med 15,4 årsverk, inkludert enhetsleder og støttepedagog. På grunn av barnesammensetningen, småbarn som tar to plasser, er inntektsgrunnlaget redusert

158 E40 TEKNISKE TJENESTER (A40, A43, A44:A49) Teknisk personell og kart og oppmåling Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Kostnader Nettokostnader Her budsjetteres utgiftene til enhetsleder, 3 ingeniører (oppmåling, vei, vann, avløp, renovasjon og fjernvarme) inkludert 0,2 årsverk ISY. Det er gitt midler til en renovasjonsfaglig stilling over statsbudsjettet fra og med Tjenesten byggesak ble i mai 2016 overført til enhet for plan og utvikling. Inntektene er kostnader som fordeles/belastes de tjenestene som disse stillingene jobber med (vei, vann, avløp, renovasjon, fjernvarme, energi, havn, brann, eiendom). Ikke fordelt beløp, dvs nettokostnaden, gjelder kostnader med oppmålingstjenesten. I investeringsbudsjettet er det budsjettert med flere tiltak knyttet til vann, fjernvarme, renovasjon, vei og nærmiljø. Stillingene innen teknisk infrastruktur har ikke kapasitet til å gjennomføre prosjektledelse og byggeledelse for investeringstiltak. For å bedre gjennomføringsevnen ble det i 2016 ansatt to prosjektledere i tidsbegrensede stillinger. Disse stillingene er omgjort til faste i Kostnadene med stillingene vil bli finansiert via rammene til investeringstiltakene. Vann Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Kostnader Bruk fond Bruk fond Nettokostnader Ny FDV-avtale trådte i kraft fra februar Den følger indeksregulering og medfører ikke noen endringer for budsjett Avtalen varer ut januar 2019, med 2 års opsjonsmulighet. Det skal også gjennomføres en utredning på krisevann. Anslåtte kostnader er kroner som finansieres via statstilskudd. I tillegg skal det utføre noe tiltak ihht hovedplan vann og avløp til Dette finansieres innenfor vann sitt selvkostbudsjett. Selvkostberegningen viser at gebyrene bør økes ut over generell prisstigning i årene framover for å finansiere utgiftene til vann. Avløp Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Kostnader Bruk fond Nettokostnader

159 Ny FDV-avtale trådte i kraft fra februar Den følger indeksregulering og medfører ikke noen endringer for budsjett Det skal utføres noen tiltak ihht hovedplan vann og avløp som finansieres innenfor avløp sitt selvkostbudsjett. Selvkostberegningen viser at gebyrene ikke trenger å økes i planperioden. Fjernvarme Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Kostnader Bruk fond Nettokostnader Ny FDV-avtale trådte i kraft fra februar Den følger indeksregulering og medfører ikke noen endringer for budsjett Teknisk infrastruktur kjøper fjernvarmeproduksjon fra energiverket. Som en følge av at en rekke undersentraler begynner å bli svært gamle er det budsjettert med kr for rehabilitering av tre undersentraler pr år i økonomiplanperioden. Det skal også være en oppgradering av rørkassene i 232, 234, 238. Det skal opprettes et ENØK tiltak for simulering og oppdatering av tegninger. Disse tiltakene skal finansieres via fjernvarme sitt selvkostbudsjett. Det settes av kroner for diesel til fyrhus i forbindelse med driftsstans på energiverket og kr for diesel i perioder hvor energiverket ikke klarer å levere nok varme. Det understrekes at dette ikke er de totale utgiftene for diesel til fyrkjeler for oppvarming. Energiverket har en egen, svært stor fyrkjele som starter før fyrkjelene ute i fjernvarmenettet, og dieselen for denne går på energiverket sitt budsjett. Selvkostberegningen viser at det vil bli nødvendig å øke gebyrene fra og med 2018 ut over prisstigning for å finansiere utgiftene til fjernvarme. Renovasjon Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Kostnader Bruk/Avsetning fond Nettokostnader Historisk sett har næringslivet stått for 80 % av avfallet som kommer inn på avfallsanlegget, men har bare betalt 59 % av kostnadene. Dette ble delvis justert i gebyrene for Kostnadene er derfor blitt bedre fordelt i forhold til selvfinansiering. Det foreslås å regulere forholdet mellom gebyrene for private og næringsdrivende basert på gjennomsnittlige utgifter fra de respektive siste fem årene. Dette oppdateres hvert år

160 I investeringsbudsjettet er det tatt inn utgifter til årlige anskaffelser av restavfallscontainere da det både er behov for flere containere samt at en rekke av de eksisterende begynner å bli svært gamle. Det er vedtatt å bygge nytt avfallsanlegg på Hotellneset. Det vil ikke bli gjort før arealplan er klar. I påvente av nytt avfallsanlegg er det bevilget 10 millioner til rehabilitering av det gamle avfallsanlegget, samt utstyr. Noe av midlene er brukt i 2016, resterende er overført til investeringsbudsjettet for 2017 (7,5 millioner kroner). Selvkostberegningen viser at det ikke er nødvendig å øke gebyrene for å finansiere dagens utgifter til renovasjon. Det vil først være nødvendig i 2019 å øke gebyrsatsen utover prisstigning. Fra 2017 vil LL få delegert ansvar fra Klima-og miljødepartementet vedrørende oppgaver innenfor avfallsområdet etter svalbardmiljøloven 71. Midler til nødvendig kompetanse for å ivareta dette er lagt inn i svalbardbudsjettet fra og med De nye oppgavene retter seg mot ansvar og kompetanse når det gjelder forsøpling innenfor Longyearbyen arealplanområde. Vei og nærmiljø Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Kostnader Nettokostnader I september 2013 ble det inngått ny FDV-avtale på veier i Longyearbyen. FDV-avtalen er bygd på et antatt timeantall pr maskin (variabler i mengde, temperatur og føreforhold spiller inn). Det eneste som er fast i avtalen, er fastpris på vintervedlikehold (brøyting og høvling). Fra 2013 har det vært større utfordringer på veisiden enn hva vi har hatt tidligere knyttet til setninger som følge av endringer i permafrosten, rørgjennomføringer og generell slitasje. I 2015 ble Hovedplan vei vedtatt i lokalstyret. I tillegg til vanlig vedlikehold er det i 2017 budsjettert med ekstra bevilgning for å redusere vedlikeholdsetterslepet. I tillegg er det bevilget penger for tilstandsvurdering av kulverter. Også i 2017 vil det utføres ryddeaksjon med skoleungdommer på sommeren. E42 BRANN (A42) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Kostnader Nettokostnader Enheten ivaretar lov og forskriftspålagte nødvendige tjenester, innenfor beredskap og brannforebyggende virksomhet, ovenfor Longyearbyens innbyggere, samt kjører ambulansen i Longyearbyen på vegne av Universitetssykehuset Nord-Norge HF

161 Enheten har 3 heltidsstillinger og 21 deltidsbrannmenn (21 personer * 5% stilling = 1,05 årsverk). Budsjettet er økt med kroner i 2017 for kjøp av ekstrautstyr til brannuniformene. E80 ENERGIVERKET (A80:A83) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Kostnader Nettokostnader Energiverket har 25 årsverk, inkludert enhetsleder. Svingningene i nettokostnader her skyldes i hovedsak kostnader til vedlikeholdsplan. Via statsbudsjettet for har lokalstyret mottatt til sammen 115,7 millioner kroner (inkl. prisjustering) til bygging av renseanlegg ved energiverket. I tillegg har lokalstyre mottatt 9,75 millioner kroner fra NOX-fondet. Anlegget er nå i drift og driftskostnadene knyttet til renseanlegget er beregnet til ca. 5 millioner kroner per år. I statstilskuddet til Longyearbyen lokalstyre for 2017 ligger det ca. 5 millioner kroner til finansiering av økte driftsutgifter som følge av renseanlegget. For å bygge opp kompetanse i egen organisasjon, og for å gå til anskaffelse av driftsmidler (kjemikalier) begynte driftskostnadene å løpe allerede i Det er satt av 2 millioner kroner i 2017 for tredjeparts gjennomgang av renseanlegget etter ett års drift. I 2011 ble det etablert en langsiktig vedlikeholdsplan for energiverket. Vedlikeholdsplanen førte til at energiprisen ble økt fra 2011 til 2012 for å finansiere tiltakene. I 2012 ble det gjennomført en fullstendig tilstandsanalyse, som omhandlet de store komponentene på energiverket. I tillegg ble resterende komponenter gjennomgått, både inne på energiverket og behov knyttet til linje og distribusjon av elektrisk energi. I 2013 ble det gjort en sammenstilling av vedlikeholdsplanen og tilstandsanalysen ut fra en levetidsvurdering av dagens energiverk på hhv 5, 10, 15 og 25 år. Det viste seg at vedlikeholds- og investeringsbehovet var det samme uavhengig av om energiverket skulle leve i 10, 15 eller 25 år. Tiltakene i vedlikeholdsplanen og i tilstandsanalysen revideres årlig, siste gang pr 2.tertial Drift- og vedlikeholdsbehovet er i økonomiplanperioden lagt inn i budsjettet slik som beskrevet i disse planene. Gjeldende vedlikeholdsplan forutsetter følgende kostnader de nærmeste årene:

162 Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Kostnader: Sum årlig vedlikehold forutsatt statstilskudd til drift av renseanlegget Prosjektadmin; adm kostnader mm Usikkerhet (20%) Totale årlige kostnader Finansiering: Energiverkets andel av VHP Økte inntekter fra strømsalg Bruk av bundne fond Forutsatt finansiert av statstilskudd Finansiert av LL Sum finansiering «Sum årlig vedlikehold» viser vedlikeholdsplanens anslåtte årlige utgifter. «Forutsatt statstilskudd til drift av renseanlegget» I statstilskuddet til LL ligger det 5 millioner kroner til finansiering av driftsutgifter til renseanlegget. «Prosjektadm, administrative kostnader mm» viser administrative kostnader til gjennomføring av planen. «Usikkerhet» er satt til 20 % av beløpet til «sum årlig vedlikehold». «Energiverkets andel av VHP» 13,3 millioner kroner av kostnadene til vedlikeholdsplanen kan finansieres innenfor energiverkets budsjett. «Forutsatt finansiert av statstilskudd» Det forutsettes at minimum 2/3 av VHP blir dekket av statstilskudd. «Finansiert av LL» Tabellen ovenfor viser at lokalstyret må være forberedt på å delfinansiere tiltak i energiverkets VHP, enten ved bruk av fond eller ved en omfordeling fra øvrige tjenesteområder Ihht vedlikeholdsplanen vil det i perioden gjennomføres tiltak for 238 millioner kroner (2016 kroner) ut over energiverkets andel av VHP. I Svalbardbudsjettene for er det forutsatt at kostnader med rehabilitering og vedlikehold av energiverket finansieres som et spleiselag, der LL dekker 1/3 og staten 2/3 av kostnader på ca. 87 millioner kroner fordelt på 2015, 2016, 2017 og I planperioden er det lagt til grunn at staten fortsetter å finansiere 2/3 av kostnadene forbundet med rehabilitering av energiverket. Selvkostberegningen viser at gebyrene framover bør økes med generell prisstigning. E90 LONGYEARBYEN HAVN (A90) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Kostnader Fra fond Nettokostnader Longyearbyen havn er i en utviklingsfase. Havna har lagt til rette for mange kaimeter i løpet av de siste årene, noe som har resultert i sterk vekst i anløpene. Dette ser vi av de økte inntektene. Det er derfor ønskelig å iverksette en del tiltak i

163 I 2017 skal det blant annet etableres ny fysisk skille for samtidighetstrafikk og gammel kameraovervåkning skiftes ut. Det skal settes opp lysmaster og et strømuttak ved turistkaia. Det er også ønskelig å legge til rette for telt/bagasjeplass ved tenderkai for passasjerene. Drifts- og investeringstiltak budsjettert i 2017 forutsetter at havnebudsjettet balanserer. AU ønsker at havnestyret skal legges inn under AU og at AU skal delta aktivt i havnedriften. AU har bedt om at det våren 2017 fremmes egen sak angående bygging av vedlikeholdshall. Konseptvalgutredningen som Kystverket offentliggjorde i november 2016 viser en statlig satsing på havneinfrastruktur på Svalbard. Det vil arbeides for å få kostnadene knyttet til havneutvikling inn i ny revidert nasjonal transportplan (NTP), og infrastruktur på land vil i planperioden kreve oppdatering for å holde tritt med utviklingen. E99 FINANS Felles finansposter Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Avskrivninger Motpost avskrivninger og kalkulatoriske renter Ansvarsforsikring og 60- årspensjonsordning Reserverte bevilgninger Netto kostnader Avskrivninger: Avskrivninger på investeringer er som hovedregel belastet aktuell enheter og er bl.a. med som del av grunnlaget for selvkostberegningene. Avskrivningskostnaden som vises her gjelder avskrivninger på investeringer i vann, avløp, renovasjon, fjernvarme og strøm som er finansiert med eksterne tilskudd, og som derfor ikke skal være med i selvkostberegningene. Motpost avskrivninger og kalkulatoriske renter: Etter kommunale regnskapsregler skal ikke avskrivninger og kalkulatoriske renter påvirke driftsresultatet. Det budsjetteres derfor med en motpost tilsvarende totalt budsjetterte kostnader til avskrivninger og kalkulatoriske renter for å «nulle ut» kostnadsføringen av avskrivninger og kalkulatoriske renter. Ansvarsforsikring, 60-årspensjonsordning: Ansvarsforsikringen er knyttet til Longyearbyen lokalstyres virksomhet. Resten av bevilgningen, ca. 1,2 mill. kr gjelder utgifter til betjening av foretakspensjoner, den såkalte 60-årspensjonsordningen. Det antas at budsjettert beløp ikke er tilstrekkelig til å dekke årlige utgifter med 60-årspensjonsordningen. Eventuelt merutgifter forutsettes dekket innenfor LL sitt samlede budsjett. Reservert bevilgning: Ca. 2,8 mill. kr av bevilgningen er avsatt til finansiering av lønnsoppgjøret for mill. kr er en reservepost som kan disponeres av administrasjonssjefen. Bevilgningene er satt av for å ha dekning for eventuelle behov som en ikke har hatt grunnlag for å budsjettere

164 6.5.4 Bemanning Årsverk oversikten viser hvor mye personell vi har i faste og midlertidige stillinger. Vikarer for diverse fravær og timelønnede går utenom. I budsjett 2017 er det budsjettert med følgende årsverk (helårsvirkning): ENHET Årsverk 2016 Årsverk 2017 E10 Politisk virksomhet 1,5 1,5 E11 Adm.sjef m/stab 6 6 E13 Økonomi og IKT 8 8 E15 Personal og organisasjon 7 6 E16 Plan og utvikling 3,65 E17 Eiendom 8 7,1 E20 Barn og unge 6,3 6,97 E22 Kultur og idrett 12,8 12,6 E32 Longyearbyen skole 43,7 46,4 E37 Kullungen barnehage 17,1 12,4 E38 Polarflokken barnehage 14,4 15,4 E40 Tekniske tjenester 4,5 8 E80 Energiverket E90 Longyearbyen havn 3 3 Totalsum 157,3 162,02 E10 Politisk virksomhet Lokalstyreleder samt 0,5 nestleder. 1,5 årsverk. E11 Adm.sjef m/stab Adm.sjef og 2 sektorsjefer, politisk sekretær, kvalitet, internkontroll og beredskap samt juridisk rådgiver. 6 årsverk (7,5 årsverk i ,5 stilling midlertidig (plan og jurist)) Plansaksstilling og byggesak (0,5 årsverk) er flyttet til egen enhet 1,5 årsverk. Juriststilling er blitt fast stilling E13 Økonomi og IKT Enhetsleder, 2 økonomirådgivere (økonomi og innkjøp), 2 økonomikonsulenter, 3 IKTkonsulenter. 8 årsverk E15 Personal og organisasjon Enhetsleder, 1 rådgiver, 1 fagkonsulent (lønn), 1 infotorg-konsulent, 2 arkivarer. 6 årsverk. Ferdigstilling av NOARK-prosjekt fører til reduksjon av ett årsverk. E16 Plan og utvikling Enhetsleder, byggesaksbehandler, 1 næringsrådgiver (midlertidig), 0,65 arealplanlegger (midlertidig). 3,65 årsverk. Arealplanleggerne sine engasjement avsluttes vår

165 E17 Eiendom Enhetsleder, 1 driftsingeniør, 3 driftsteknikere, 1,5 tømrere (midlertidig), 0,6 prosjektleder (midlertidig). 7,1 årsverk Tømrerne og prosjektleder er midlertidig og deres engasjement avsluttes høsten E20 Barn og unge Enhetsleder, 2 barnevernsstillinger, 1 PPT-rådgiver, 1,92 ungdomsarbeider, samt 0,55 årsverk i timebetalte i forbindelse med ungdomsklubben. I 2017 er det også en 0,5 prosjektstilling i forbindelse med framtidig barnehagetilbud. E22 Kultur og idrett Enhetsleder, 2,4 kultur, 2 bibliotek, 1,7 galleri, 3,2 svalbardhallen og 2,3 kulturskolen. 12,6 årsverk E32 Longyearbyen skole Inkluderer alle i faste og midlertidige stillinger, inkludert en 0,7 prosjektstilling. 46,4 årsverk. E37 Kullungen barnehage Enhetsleder, 1 støttepedagog, 0,4 kjøkkenassistent, 10 årsverk øvrig personale. 12,4 årsverk. Reduksjon fra 2016 grunnet avvikling av Rypa. E38 Polarflokken barnehage Enhetsleder, 1 støttepedagog, 0,4 kjøkkenassistent, 13 årsverk øvrig personale. Tilsammen 15,4 årsverk. E40 Tekniske tjenester Enhetsleder, 7 ingeniører. Herav 3 stillinger knyttet til investeringstiltak og 1 stilling som følge av nye delegerte oppgaver innen avfall. E80 Energiverket 25 årsverk inkludert enhetsleder. E90 Longyearbyen havn 3 årsverk inkludert enhetsleder. I tillegg til fast og midlertidig bemanning beskrevet i tabellen ovenfor vil midlertidige stillinger og bruk av vikarer bli bemannet og finansiert innenfor den enkelte enhet sine økonomiske rammer for 2017 og i henhold til delegasjonsreglementets regler. AMBISJONER FOR KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING Arbeidet med å utarbeide en overordnet kompetanseplan for Longyearbyen lokalstyre fortsetter i En strategisk tilnærming til kompetanse har andre forutsetninger enn i en ordinær kommune, blant annet grunnet høy turnover og stor tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Longyearbyen lokalstyre har høy grad av både real- og formalkompetanse, men vi erkjenner at kompetanseutvikling har stor betydning for den enkelte ansatte, organisasjonen og for samfunnet. Lokalsamfunnsplanen sier at «Longyearbyen skal ha et godt og robust offentlig tjenestetilbud». I dette ligger en viktig ambisjon om at LL som tjenesteyter skal sette

166 brukeren i sentrum for all tjenesteproduksjon. I arbeidet med å utvikle en god tjenesteproduksjon må vi sikre faglig godt oppdaterte medarbeidere. I tillegg til kompetanse, skal planen være medvirkende til et godt omdømme, både for LL som arbeidsgiver og for tjenestene vi yter. Vi vil at alle innbyggere og ansatte skal oppleve en faglig høy kvalitet på de tjenestene som gis. Utvikling av kompetanse bidrar til å styrke den enkeltes faglige identitet. En høy grad av faglig identitet vil kunne gi profesjonell og kvalitativt god yrkesutøvelse fra ansatte, noe som igjen vil påvirke våre muligheter til å beholde og rekruttere medarbeidere med den rette kompetanse. Overordnet målsetting for kompetanseplanen er at: Longyearbyen lokalstyre skal systematisk arbeide med å rekruttere kvalifiserte medarbeidere og øke kvalifikasjonene til de ansatte i hele organisasjonen. Longyearbyen lokalstyre skal møte de nasjonale kravene som stilles til kvalifisert og kompetent arbeidskraft på en offensiv måte for å sikre kvaliteten på de tjenestene framover. Longyearbyen lokalstyre skal ha ledere og ansatte som trives, er motiverte og opplever mestring fordi de har den kompetansen som kreves for å utføre nåværende og framtidige oppgaver, i henhold til vedtatt verdidokument for Longyearbyen lokalstyre. Longyearbyen lokalstyre skal sørge for at søknader om videreutdanning blir behandlet med et likebehandlingsprinsipp, med kjente kriterier og med forutsigbare rammer og retningslinjer. PLANENS FINANISERING Planen vil kanskje gi økt ressursbruk etter at kompetanseheving/utdannelse er gjennomført, nemlig til høyere lønn. For eksempel sier lokal lønnspolitikk noe om hva som kan gi lønnsøkning etter studier. Skjevheter i kompetansehevingsbehovet vil føre til store skjevheter mellom enhetene dersom de må finansiere dette innenfor rammene. Det er også vanskelig å sette en pris «pr ansatt» på kompetansetiltak, da noen grupper ansatte er større og kan dermed gi felles kompetansetiltak for flere ansatte, mens noen ansatte er ensom i sin profesjon og dermed vil kompetansehevingstiltak også koste mer pr ansatt. Planen anbefaler derfor at finansieringen løses slik at enhetene har en andel som de disponerer selv, mens en andel blir fordelt basert på organisasjonens kompetansebehov og basert på en vurdering av søknader for en gruppe eller for individer. Den totale rammen foreslås av administrasjonssjefen å fordeles på enhetene og noe til en «sentral pott» Gebyr- og fakturasatser Den prosentvise endringen i gebyr- og fakturasatser varierer, spesielt innen selvkostområdene (vann, renovasjon, avløp, fjernvarme, strøm og havn), men generelt øker satsene med ca 3 % fra 2016 til Gebyr- og fakturasatsene vedtas i egen sak som behandles av lokalstyret i samme møte som budsjettet vedtas

167 6.6 INVESTERINGSBUDSJETTET Tabellen nedenfor viser hvilke investeringstiltak som er med i investeringsbudsjettet for At tiltaket er med i investeringsbudsjettet 2017 betyr at tiltakene skal gjennomføres så fremt de økonomiske og faglige forutsetningene for tiltakene er tilstede når tiltakene startes opp. Investeringsbudsjettet er ettårig. Økonomisk ramme og finansieringsmåte for investeringstiltakene som skal gjennomføres i 2017 vises i kolonnen «Budsjett 2017». Økonomiplanen er ikke en bindende plan, det betyr at det kan skje endring i hvilke tiltak som blir prioritert ved neste rullering av økonomiplanen (dvs ved neste års budsjettbehandling). Beløpene i kolonnene Budsjett 2018 Budsjett 2020 er kun retningsgivende, og gir uttrykk for hvilke investeringstiltak som har prioritet i årene framover, noe som betyr at det ikke er fattet endelig vedtak om at investeringene skal gjennomføres. Investeringstiltak som går over flere budsjettår må behandles politisk og tas inn i påfølgende års budsjetter, i takt med investeringstiltakets framdrift. Det vil likevel være slik at iverksetting av enkelte tiltak fordrer at tiltakene videreføres og sluttføres i kommende års budsjetter. Noen av tiltakene er planleggings-/utredningstiltak. Resultatet av disse planleggings- /utredningstiltakene er sannsynligvis en anbefaling om investeringer. Det er ikke tatt høyde for disse investeringene i økonomiplan. Budsjettrammene er i hovedsak anslåtte kostnader, noe som innebærer at beløpene har en usikkerhet knyttet til seg. Usikkerheten kan være fra 10 % - 50 %. Den enkelte enhet har vurdert det slik at det er mulig å gjennomføre tiltakene det året de er budsjettert. I tillegg kan det i 2017 komme tiltak som pågår i 2016 men som av forskjellige årsaker ikke blir ferdigstilt som planlagt i I løpet av 2017 kan det bli fremmet saker til politisk behandling som gjelder investeringstiltak som for eksempel ikke er kommet langt nok til at de kan omtales i dette investeringsbudsjettet, men som heller ikke bør vente til budsjettarbeidet for AU har bedt om at det våren 2017 blir fremmet en sak om vedlikeholdshall havn. Selv om investeringstiltakene er gruppert etter fagområder, skal rammene for det enkelte investeringstiltak forstås som brutto bevilget budsjettramme for hvert enkelt tiltak

168 Budsjett 2017 Brann 0 NYTT BIL: Ny vakt-bil brannvesenet Finansiering Bruk av lån Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Eiendom Kjøp tjenesteboliger Utbedring fundamenter boliger Næringsbygget - Nødstrømsaggregat Bibliotek: Flytte biblioteket til Næringsbygget Inventar/ utstyr/ digitalisering biblioteket Oppussing av 35 bad Blåmyra NYTT BHG Kullungen - tilbygg to nye garderober Bhg: Ny barnehage i skoleområdet Brannstasjonen - kar til utstyr, garderobeløsning (30 skap) Brannstasjonen - oppgradering toalett/ garderobe og yttermaling Nye leiligheter eiendomskompleks m/ Statssbygg Elvesletta Næringsbygget - uteområde Skolen: HMS personale (arbeidsplasser, personalrom, garderobe, kjøkken) Svalbardhallen VHP - nytt ventilasjonsanlegg, to nye aggregater Utvikling nye boliger Finansiering Bruk av ubr.lånemidler Bruk av bundet invest.fond Bruk av bundet driftsfond Bruk av lån Bruk av disp.fond Energiverk Avgassrensing KliF Slagg- og askedeponi NYTT Ny reserveveksler Sikring og asfaltering av uteområdet

169 Finansiering Bruk av ubr.lånemidler Bruk av lån Fjernvarme HPTiltak i hht HP vei (fjernvarme sin andel) ENØK: SD-anlegg fjernvarme Utbedringer fjernvarme i hht tilstandsvurd RNB 2013: Fyrhus H320 med fjernvarmepumper NYTT Nytt trykkholdesystem for FH1 og FH NYTT Riving eksisterende H Finansiering Bruk av lån Havn Flytekai forlengelse Turistkaia NYTT Asfaltering av kaiområde, ved kulvert, skader på asfalt Asfaltering av veier rundt ISPS område og frem til flytekai Dieselpumpe for større fartøy Etablere parkering og oppstillingsplasser for biler- Flytekai Flytekai ny utvidet løsning Tenderkai Nytt gjerde og port for inngjerding av avfallsområde Skilting flytekai og havneområde Solcelleanlegg BIL: LOS-bil Finansiering Bruk av ubundet inv.fond Bruk av lån Kulturhus NYTT Kulturhus: Komplementering av lyd- og lysutstyr Finansiering Bruk av disp.fond Personal og org. 0 NYTT BIL: Ny tjenestebil kontor Finansiering Bruk av lån

170 Renovasjon HP Avfall - Restavfallscontainere Rehabilitering avfallsanlegg Utstyr avfallsanlegg HP avfall: Sigevannsrensing Nytt avfallsanlegg - bygg NYTT Hpavfall: Deponi i Adventdalen Finansiering Bruk av lån Skolen 0 NYTT BIL: Skolen - salg av to gamle biler og kjøp av ny Intercom skole bhg Finansiering Bruk av lån Bruk av disp.fond Teknisk personell Utbygging Hotellneset RNB 2013: Digitalisering av tegningsarkiv NYTT BIL: Ny tjenestebil teknisk Sammenfattet kartinformasjon Finansiering Bruk av bundet invest.fond Bruk av bundet driftsfond Bruk av lån Vann HP vann - Manganfilter HP Vann - Overløp Isdammen (videreføring av 6091) Finansiering Bruk av lån Vei og nærmiljø NYTT AP - Boligområder - gjennomføring HP vei - asfaltering

171 HP vei - Melkeveien ny elvekrysning Skredsikring og flomforebygging NYTT - TSP: Gangvei Elvesletta syd polarflokken Overvannsplan Finansiering Bruk av lån Bruk av disp.fond Økonomi og IKT IKT-investeringer skolen Kopimaskiner NYTT Ny ansatt PC-er Ny fiberinfrastruktur mellom skole og Næringsbygg Ny lagringsløsning Ny servere (5 stykk) Sentralbordløsning og ny telefoniløsning Finansiering Bruk av disp.fond Finans Egenkapitalinnskudd KLP Finansiering Bruk av disp.fond BHG = barnehage RNB = revidert nasjonalbudsjett VHP= vedlikeholdsplan HP = hovedplan AP = arealplan TSP = trafikksikkerhetsplan Fordeling av investeringene: Investeringer - dekkes av gebyr Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Bruk av lån Bruk av ubundet inv.fond Totalsum

172 Investeringer - dekkes av LL Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Bruk av bundet driftsfond Bruk av bundet invest.fond Bruk av disp.fond Bruk av lån Bruk av ubr.lånemidler Totalsum Investeringer - totalt Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Bruk av bundet driftsfond Bruk av bundet invest.fond Bruk av disp.fond Bruk av lån Bruk av ubr.lånemidler Bruk av ubundet inv.fond Totalsum Investeringer som betjenes av gebyrinntekter = havn, vann, fjernvarme, avløp, renovasjon og strøm (unntatt tilstandsanalyse og renseanlegg) Beskrivelse av investeringstiltakene BRANN: NYTT - Ny vakt-bil brannvesenet Vaktbilen/kommandobilen til brann og redning er 10 år gammel og klar for utfasing. Motoren er preget av alder. Det er av beredskapsmessige hensyn stor betydning å få erstattet gammel vakt-bil med ny. EIENDOM: 6035 Kjøp tjenesteboliger Midler avsatt til investering i flere tjenesteboliger. Investeringen ble vedtatt i 2016, men gjennomføres først i Utbedring fundamenter boliger Ny rapport fra 2016 viser at det er noen boliger som har behov for umiddelbar refundamentering grunnet dårlige fundament. Prioriterte bygninger i 2017 vil være , , Totalt 70 peler. Prosjektsummen inkluderer også noen avstivinger og vindkryss som må utbedres

173 6308 Næringsbygget Nødstrømsaggregat Det ble bevilget kroner i Svalbardbudsjettet for 2016 til nødstrømsaggregat til Næringsbygget. Disse midlene er overført til 2017, da arbeidet med dette ikke ble gjennomført i Ses i sammenheng med mulighet for å etablere UPS Bibliotek: Flytte biblioteket til Næringsbygget Ombyggingen av bibliotek i 1 etg. på Næringsbygget ferdigstilles våren Inventar/ utstyr/ digitalisering biblioteket Ombyggingen av bibliotek i 1 etg. på Næringsbygget ferdigstilles våren Økt ramme i 2017 for innkjøp av inventar utstyr for å få et mer realistisk budsjett Oppussing av 35 bad Blåmyra Da det er nødvendig å skifte soilrørene på Blåmyra, må det gjøres rivearbeider på badene. I den forbindelse bør badene pusses opp samtidig. Anslår per bad. NYTT BHG: Kullungen - tilbygg to nye garderober På grunn av helt fulle barnehager er det behov for å gjøre garderoben til Kullungen større. To nye garderober for å bedre arbeidssituasjonen. NYTT - BHG: Ny barnehage i skoleområdet Flytte all oppvekstaktivitet til skoleområdet og legge til rette for en stor eller flere barnehager i området. NYTT - Brannstasjonen - kar til utstyr, garderobeløsning (30 skap) I 2017 settes det inn kar til bekledning samt ny garderobeløsning. Dette følger som krav fra vernerunde og andre HMS-krav. NYTT - Brannstasjonen - oppgradering toalett/ garderobe og yttermaling I 2018 legges det opp til oppgradering av toalett/garderobe og utvendig maling av stasjonen. NYTT - Nye leiligheter eiendomskompleks m/ Statsbygg Elvesletta Bygge eiendomskompleks med Statsbygg på Elvesletta sør. Prosjektet er vedtatt og påbegynt i NYTT - Næringsbygget uteområde I forbindelse med biblioteket og sentrumsplan, oppgraderes uteområdet slik at næringsbygget bidrar i arbeidet med innarbeiding av sentrumsplanen. NYTT - Skolen: HMS personale (arbeidsplasser, personalrom, garderobe, kjøkken) De ansatte ved skolen har i lang tid prioritert barnas behov. Det er nå ønske om å gjøre et løft på personalrommet, for å bedre de ansattes arbeidsomgivelser. I dag bærer personalrom og garderober preg av slitasje og rommene er lite tidsriktige. Kjøkkenløsningen er ikke dimensjonert for det store antallet mennesker som benytter rommet. Det er ønskelig å pusse opp hele personalrommet inkl. kjøkken, garderobe og nytt møblement. NYTT - Svalbardhallen VHP Oppgradere sirkulasjonspumper, utskifting av vannrør, utskifting av rørvekslere, nytt ventilasjonsanlegg og styringssystem

174 NYTT - Utvikling nye boliger I revidert statsbudsjett for 2016 ble Longyearbyen lokalstyre tildelt 10 millioner til boligbygging og arealutvikling. Prosjektet kan inkludere tilrettelegging for nye boligområder eller arealutvikling. ENERGIVERKET: 6020 Avgassrensing KliF Tiltaket skulle etter planen være sluttført Det gjenstår en driftskontroll etter at renseanlegget har vært i drift i ett år. Denne kontrollen utføres av en tredjepart, og midler er overført fra investeringsbudsjett 2016 for å få gjennomført denne kontrollen i Slagg- og askedeponi Etablering av nytt deponi for slagg og aske fra energiverket ved Gruve 3. Prosjektet er en følge av avfallsplanen og krav gitt av Miljøverndirektoratet. Søknad for etablering er godkjent med forbehold om prosjektering og driftsplan. Prosjektering og driftsplan er under utarbeidelse høst 2016 og forventes ferdigstilt vinter Etablering av deponi kan utføres sommer/høst NYTT - Ny reserveveksler Som følge av at dagens reserveveksler er utslitt er det stadig lekkasjer og rør som må plugges for å kunne kjøre reserveveksleren videre. Reserveveksleren ble ikke vurdert i tilstandsanalysen. Ny veksler må til for å sikre fjernvarmeleveransen fra Energiverket. NYTT - Sikring og asfaltering av uteområdet Energiverket ønsker å gjennomføre nødvendig grunnarbeid og asfaltering opp mot renseanlegget samt bak renseanlegget og inn mot pipa. Det bør i tillegg asfalteres inn foran dieselstasjonen og inn mot kullhallen, samt videre fra pipa og rundt hovedbygget slik at det blir mulig å kommer til med truck ved alle inngangene til Energiverket. Anslår totalt 2000 m2 asfaltering. Det er ønskelig å gjennomføre dette så hurtig som mulig for å sikre adkomst til slaggkjeller, rundt renseanlegg med nødvendig transportmidler (traktor, lastebil, truck m.m.). Dette er eneste vei inn med tanke på UREA sekker som er en del av renseprosessen i renseanlegget. Det vil årlig være snakk om tonn UREA. FJERNVARME: HP Tiltak i hht HP vei (fjernvarme sin andel) Fornying/utbedring av veikryssinger som fører varme-, vann og avløpsrør gjennom eksisterende veier. De gamle veikryssingene er utslitt og det må lages en enhetlig løsning for kryssinger som sørger for at både veien og rørene opprettholder funksjon i ett langt perspektiv. Kryssingene er tenkt løst med kulvertrør som enten fundamenteres og festes til bærekonstruksjon i veikroppen eller som løse kryssinger med tilhørende utkilinger i veikroppen ENØK: SD-anlegg fjernvarme 7 bygg er nå inkludert i fjernovervåkning og satt på alarm i SD anlegg. En videre overvåkning er foreslått over to år for å bedre sikre leveranse av fjernvarme og deteksjon av feil Utbedringer fjernvarme ihht tilstandsvurdering Jfr «Renoveringsplan for fjernvarmeanlegg», datert Tilstandsanalyse av fjernvarme, med unntak av innvendig medierør, tilsier gjennomføring av følgende tiltak:

175 Alle trebukkene som primærnettet ligger på skriftes ut på grunn av råte. Skifte glidesko, ventiler og utbedring av rørnett. Gjennomføring av tilstandsvurdering av indre medierør. Lokalstyret vedtok i mai 2014 at arbeidet gjennomføres over 2 år. Prosjekt startet høsten 2014 og vil ferdigstilles i 2016, men med etterarbeid og endelig overtakelse sommer RNB 2013: Fyrhus H320 med fjernvarmepumper I forbindelse med innsetting av fyrkjele i H320 møter vi en del problemer i forbindelse med lav standard, uhensiktsmessig utformet og utvidelse av bygg. Prosjektering av bygget (ca 120 kvm) og prøveboring er gjennomført i Den tekniske installasjonen som skal inn i bygget er budsjettert på prosjekt Planlagt byggestart er vinter/vår 2016 med byggetid på ca. 6 mnd. NYTT - Nytt trykkholdesystem for FH1 og FH2 Etablering av ekspansjonskar i FH2 og nytt trykkholdesystem i FH1. Prosjektet innbefatter alt arbeid inklusive igangkjøring. Opprinnelig var det to trykkholdesystem med ett gammelt system i FH1 og et nytt i FH2. Ved samtidig drift jobber disse to systemene mot hverandre noe som resulterer i uhensiktsmessig drift. Anlegget i FH2 var for lite for hele systemet (kretsen) og flyttes derfor til nye FH3 (prosjekt 6089). Eksisterende anlegg i FH1 er dimensjonert stort nok for kretsen, men er gammelt, utslitt og reservedeler er vanskelig å få tak i. Nytt trykkholdesystem er nødvendig for normal drift og vi kan ikke drifte uten. NYTT - Riving eksisterende H320 Riving av H320, da dette er erstattet med nytt bygg fyrhus 3 (FH3). Arbeidet med bygget (FH3) ble ferdigstilt høst Det jobbes med å flytte over tekniske installasjoner fra det gamle bygget (H320) til det nye. Arbeidet med tekniske installasjoner forventes ferdigstilt vår Planlegger riving av det gamle bygget (H320) og opprydding i området sommer/høst Arbeidet innbefatter riving av bygget, terrengarrondering og generell opprydding i området. HAVN: 6018 Forlengelse av Turistkaia Kjøp av ny flytekaimodul for å utvide kaikapasiteten. NYTT - Asfaltering av kaiområde, ved kulvert, skader på asfalt Asfaltering av kaiområde, ved kulvert, skader på eksisterende asfalt, veier rundt ISPSområdet og frem til flytekai. Asfalteringen er avhengig av at asfaltering ellers i byen gjennomføres. NYTT - Asfaltering av veier rundt ISPS område og frem til flytekai Asfaltering av kaiområde, ved kulvert, skader på eksisterende asfalt, veier rundt ISPSområdet og frem til flytekai. Asfalteringen er avhengig av at asfaltering ellers i byen gjennomføres. NYTT - BIL: LOS-bil Leasing på LOS-bil går ut i mai 2017, erstattes med ny bil. NYTT - Dieselpumpe for større fartøy Anskaffelse av pumpe til bruk i eksisterende dieseltank og anlegg, for hurtigere og større leveranser til mellomstore skip

176 NYTT - Etablere parkering og oppstillingsplasser for biler-flytekai I dag er det ikke tilrettelagt for parkering i nærheten av flytekaia. Det er behov for å tilrettelegge infrastrukturen på land for å møte behovet de nye flytekaiene gir. NYTT Flytekai ny utvidet løsning Tenderkai Kapasiteten på tenderkaia er ofte sprengt ved flere skip til anker samtidig. Dagens utforming og størrelse gjør det vanskelig å koordinere og håndtere lettbåter fra flere skip samtidig. Vi ønsker å utforme en kai som gir bedre plass for flere båter samtidig og som utnytter det arealet som er tilgjengelig i huken på vestsiden av Bykaia. Så lenge vi ikke har alternativer som gir skydd for sjø, er dette det eneste aktuelle området å håndtere tendertrafikk i noe utstrekning i dag. Kaia benyttes til passasjerer, lossing av avfall fra skip og som forsyningskai for proviant til de skip som ligger til anker. NYTT - Nytt gjerde og port for inngjerding av avfallsområde Inngjerding av containere for bedre kontroll på avfallsleveransene NYTT - Skilting flytekai og havneområde For å sikre god kommunikasjon med kunder og sikre at fartøy opptrer i henhold til havnas bestemmelser må ny skilting på plass NYTT Solcelleanlegg Som en del av Grønn havn satsning vil solcelleanlegg bidra til å fokusere på energibruk og muligheten til ren energi. KULTUR OG IDRETT: NYTT - Kulturhus: Komplementering av lyd- og lysutstyr Kulturhuset Behov for å komplementere lysutstyret i kulturhuset. Investeringene kommer i perioden PERSONAL OG ORGANISASJON: NYTT - BIL: Ny tjenestebil kontor Kontorbil på næringsbygget er gammel og må byttes ut. RENOVASJON: 6005 HP Avfall Restavfallscontainere Mange av dagens containere har en alder og tilstand som gjør det påkrevd å skifte disse ut. Det må også anskaffes nye containere til nye boligområder og ny næring. En container koster ca. kroner Det legges opp til en årlig utskifting og nyinnkjøp av 7,5 containere. Og et innkjøp på 26 containere i Rehabilitering avfallsanlegg Rehabilitering av dagens avfallsanlegg som beskrevet og besluttet i forbindelse med utsettelsen av nytt avfallsanlegg. Prosjektet er ute på anbud november 2016 og har forventet oppstartdato februar Prosjektet er delt i entrepriser knyttet til fagområder som tekniske

177 fag for seg og bygningsmessig for seg. Prosjektet avhenger av prosjekt 6024 og må koordineres. Dagens avfallsanlegg rehabiliteres etter behov Utstyr avfallsanlegg Kjøpe inn nytt utstyr til avfallsanlegget for å bedre arbeidsforholdene og driftssituasjon. Utstyret tilpasses og kan tas med til nytt avfallsanlegg hvis dette står ferdig innen rimelig tid med tanke på driftstid og eventuelt ny teknologi i fremtiden. Prosjektet er i gang og utstyret er bestilt med forventet leveringsdato januar/februar Bygningsmessige og tekniske utbedringer som kreves for nytt utstyr tas i prosjekt Nytt avfallsanlegg bygg Det arbeides med å få på plass et nytt avfallsanlegg på Hotellneset så snart delplan for Hotellneset er vedtatt. Planlagt byggestart er utsatt fra høst 2016 til HP avfall: Sigevannsrensing Søppeldeponiet i Adventdalen ved gruve 6 har fått pålegg om å håndtere sigevann som renner gjennom deponiet. Etablering av avskjærende grøfter som hindrer sigevann i å renne inn i deponiet. Prosjektering gjennomføres høst 2016 og vinter Byggestart forventet sommer NYTT - HP avfall: Deponi i Adventdalen Deponiet i Adventdalen ved gruve 6 er overfylt og tillatelsen for videre fylling må revideres og utvides. Deler av deponiet kan avsluttes og det startes opp med utarbeidelse av avslutningsplan og videre driftsplan for deler av deponiet. SKOLEN: NYTT - BIL: Skolen - salg av to gamle biler og kjøp av ny To av de gamle bilene på skolen selges og det kjøpes inn en ny driftssikker minibuss. De gamle krever omfattende reparasjoner for å holdes i forskriftsmessig stand (nå 16 og 20 år). Den ene krever dessuten førerkort klasse D1, noe få av de ansatte på skolen har. I framtida vil det være hensiktsmessig at skolen har kun to biler som er egnet til elevskyss. NYTT - Intercom skole og barnehage Intercom i skole og barnehage skal dekke behovet for varsling og kommunikasjon i kritiske situasjoner. Dette er et ledd av den kartleggingen som er gjort for å redegjøre dagens trusselbilde og anbefalte tiltak i Longyearbyen. Etter flere øvelser på skolen der fokus har vært PLIVO (pågående livstruende vold/skoleskyting) har det vist seg at skolen ikke har den teknologiske infrastrukturen som kreves for å kunne varsle og rettlede elever og læreren når en trusselsituasjon oppstår. Erfaring sier at brannvarsling og SMS-varsling ikke er tilstrekkelig. Intercom/talevarslingsanlegg derimot kan gi situasjons- og sonetilpassede meldinger. Løsningen som en ønsker å bruke har en SOS-stasjon som aktiverer toveis kommunikasjon. Trykk på en knapp og man kan tilkalle hjelp umiddelbart. Administrasjonen kan også gi klare beskjeder ut. Vi velger også å innlemme barnehagene da trusler mot barnehagene også kan forekomme. Myndighetene pålegger alle barnehager å ha beredskap mot trusler, på lik linje som skoler

178 TEKNISK PERSONELL 6036 Utbygging Hotellneset Det arbeides med å få på plass et nytt avfallsanlegg på Hotellneset så snart delplan for Hotellneset er vedtatt. Planlagt byggestart er utsatt fra høst 2016 til I forbindelse med delplan for Hotellneset bør det legges frem infrastruktur for å tilrettelegge for nytt industriområde RNB 2013: Digitalisering av tegningsarkiv Prosjektet er godt i gang og det er ansatt en egen person som jobber med dette fram til sommer Viktigheten med å ta vare på tegninger og dokumenter er viktig for alle kommuner i Norge. Dette for å sikre drift og vedlikehold av bygninger og annen teknisk infrastruktur. Finansieres av statstilskudd mottatt i RNB Statstilskudd mottatt i RNB 2013 på prosjekt 6086 Kontroll- og styringssystemer flyttes til dette prosjektet. NYTT - Sammenfattet kartinformasjon (Kart og oppmåling) Oppdatering av FKB data for Longyearbyen, Ortofoto for planområdet. Få på plass en felles kartserver og avtaler for å få på plass et «Norge digitalt» -system også for Svalbard. Dette på grunn av at kartdata som er finansiert av SNSK er i ferd med å bli borte for Svalbardsamfunnet. NYTT - BIL: Ny tjenestebil teknisk Leasing på Toyota Yaris går ut i mai 2017, erstattes med ny bil. VANN: 6092 HP vann Manganfilter Installering av manganfilter etter at pilotprosjekt har vist at manganrensing vil fungere i forventet skala for Longyearbyen vannverk. Prosjektet inkluderer innkjøp av manganfilter med montasje og igangkjøring HP Vann - Overløp Isdammen (videreføring av 6091) Etterarbeid med nytt overløp Isdammen med avvikling av det gamle overløpet inklusive terrengarrondering. Heving av damkrone med sorterte/egnede masser fra lokalt deponi eller med masser tatt opp fra fastlandet inklusiv nytt toppdekke på vei/damkrone. Vurdering av løsning for nedstrøms kanal for det nye overløpet etter ca. ett driftsår med tilhørende tiltak med erosjonssikring og/eller terrengarrondering. VEI: NYTT - AP - Boligområder gjennomføring Jfr. sak 10/2016 i lokalstyret om mulighetsstudie og forprosjektering for bygging av nye boliger. Prosjektet skal legge til rette for privat så vel som offentlig utbygging. NYTT - HP vei asfaltering Asfaltering av Hilmar Rekstens vei og vei 500. Asfaltering av plasser og områder som er berørt i forbindelse med gjennomføring av prosjekt i egen regi. Koordinering av asfaltbåt/innkjøp med Avinor og eventuelt andre aktører som ønsker asfaltering i

179 NYTT - HP vei - Melkeveien ny elvekrysning Forprosjekt for ny elvekryssing med utredning av alternativ og kostnadsestimat for fremtidig prosjekt. Forprosjektet vil ikke danne grunnlaget for entreprise, men vil fungere som styringsverktøy og beslutningsgrunnlag for hvilken løsning som er ønskelig. NYTT - Overvannsplan I driftsbudsjettet for 2017 er det bevilget midler til å utarbeide/revidere overvannsplan for Longyearbyen sentrum som danner videre grunnlag for overvannshåndtering i Longyearbyen. Overvannsplanen brukes videre i drift og i kommende prosjekt der overvannsløsning ikke er tilfredsstillende. Eksisterende overvannsplan peker på en del områder som ikke har tilfredsstillende overvannshåndtering som kan løses innenfor gitt ramme for kommende år. NYTT - Skredsikring og flomforebygging Ny naturfarekartlegging vil resultere i et faresonekart for Longyearbyen. Store deler av bebyggelsen ligger skredutsatt til, og det vil være behov for å sikre bebyggelsen. Omfang er pr ukjent. For å få på plass områder langs elva som ikke er flomutsatt er det behov for å erosjonssikre og kontrollere Longyearelva. Dette planlegges av NVE. NYTT - TSP: Gangvei Elvesletta syd polarflokken Etablering av gangvei mellom elvesletta syd og Polarflokken. Revidere trafikksikkerhetsplan etter at arealplan er vedtatt. Gjennomføring av prosjekt som ikke har konsekvens i forbindelse med ny arealplan. ØKONOMI og IKT: 6301 IKT-investeringer skolen Komplementering og utskifting av IKT-utstyr på skolen Kopimaskiner Byttes regelmessig. Neste oppgradering blir i NYTT - Ny ansatt PC-er Ansatt PC-er byttes ut hvert 4 år. Byttet i 2016, neste bytte blir i NYTT - Ny fiberinfrastruktur mellom skole og Næringsbygg Gammel struktur i dag. Må oppdateres på sikt. Antas påbegynt NYTT - Ny lagringsløsning Ny lagringsløsning hovedløsning på Næringsbygget med reserve / kopilokasjon på skolen. Skolens løsning skal kunne ta over i tilfelle Næringsbygget settes ut av drift. Her skal data være oppdatert til enhver tid NYTT - Ny servere (5 stykk) 5 nye servere (hovedmaskiner) på Næringsbygget som skal erstatte dagens 4 maskiner på Næringsbygget samt 2 på skolen. Alle servere samles på Næringsbygget og skolen vil være en ren "reservelokasjon". NYTT - Sentralbordløsning og ny telefoniløsning Generell oppdatering av utstyr på grunn av teknologisk utvikling. Antatt utskifting

180 FINANS: 6900 Egenkapitalinnskudd KLP Longyearbyen lokalstyre valgte Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som pensjonsleverandør fra 1. januar KLP er et gjensidig selskap som er eid av kundene. Dette medfører at man ved inntreden som kunde, også må stille til disposisjon egenkapital i selskapet. I tillegg til egenkapitalinnskudd ved etablering av kundeforholdet, har kunder i KLP en plikt til å innbetale egenkapital når det er behov for dette. Årlig egenkapitalinnskudd har de siste årene vært på 0,3 % av premiereserven. 7. ADMINISTRASJONSUTVALGET: BEHANDLING OG INNSTILLING Administrasjonsutvalgets innstilling Handlingsprogram og økonomiplan og Budsjett 2017 med kommentarer og premisser vedtas. Bevilgningene til drift (jfr. budsjettskjema 1 b) er nettobevilgninger som administrasjonssjefen har fullmakt til å disponere. Administrasjonssjefen skal senest 2 måneder etter utløpet av hvert tertial utarbeide økonomisk rapport for Longyearbyen lokalstyre. Rapporten fremmes for AU og lokalstyret. Rapporteres større avvik, skal rapporten foreslå nødvendige tiltak for å bringe regnskapet i balanse

181 Låneopptak til følgende investeringstiltak Lånebeløp Avdragstid Brann Bil Eiendom Kjøp av boliger, bygging av nye boliger Eiendom Oppussing av 35 bad Blåmyra Eiendom Skolen Ny kjøkkenløsning og nytt inventar og møbler personalrom Eiendom VHP Svalbardhallen, ventilasjon/aggregat Eiendom Kullungen, tilbygg to nye garderober Eiendom 6314 Flytte biblioteket til næringsbygget Energiverket Slagg og askedeponi SELVKOST Energiverket Ny reserveveksler SELVKOST Energiverket Sikring og asfaltering SELVKOST Fjernvarme SD - anlegg SELVKOST Fjernvarme RNB 2013, Fyrhus H320 m/fjernvarmepumper SELVKOST Havn Losbil Havn Asfaltering,gjerde, skilt, port og parkering havn SELVKOST Havn Dieselpumpe,flytekai turistkai og tenderkai havn SELVKOST Personal Bil administrasjon Renovasjon 6041 HP avfall - sigevannsrensing SELVKOST Renovasjon Deponi i Adventdalen SELVKOST Renovasjon Utstyr avfallsanlegget SELVKOST Renovasjon Rehabilitering avfallsanlegget SELVKOST Skolen Bil Teknisk Bil Teknisk Gangvei til Polarflokken Teknisk HP vei asfaltering Teknisk Manganfilter SELVKOST Teknisk Restavfallscontainere SELVKOST Teknisk Nytt avfallsanlegg SELVKOST Teknisk Trykkholdesystem FH1 og FH SELVKOST Teknisk Utbedring fjernvarme i hht tilstandsvurdering SELVKOST Teknisk Tiltak i hht HP vei (fjernvarme sin andel) SELVKOST Vann Overløp Isdammen SELVKOST Totalt låneoptak Administrasjonssjefen får fullmakt til å godkjenne avdragsvilkår og rentebetingelser og evt. rentebindingsperiode, i hele lånets løpetid. Lokalstyret er klar over at gjennomføring av tiltak i hht vedlikeholdsplanen og tilstandsanalysen for energiverket krever effektuering av bestilling til leverandører i lang tid før tiltaket skal iverksettes grunnet lang leveringstid og planlegging. Lokalstyret godkjenner at administrasjonssjefen inngår bindende avtaler innenfor økonomiplanperioden og innenfor beskrevne økonomiske rammer for gjennomføring av tiltak i vedlikeholdsplanen og tilstandsanalysen for energiverket. Tjenestene vann og fjernvarme behandles etter reglene om selvkost ved avslutning av regnskapet for Det samme gjelder for strøm, hensyntatt de politiske føringer som gjelder for kostnader knyttet til vedlikeholdsplan, tilstandsanalysen og renseanlegget på energiverket (se omtale under energiverkets budsjett). Renter på korkpengefondet godskrives korkpengefondet

182 8. LOKALSTYRET: BEHANDLING OG VEDTAK Lokalstyrets behandling

183 BUDSJETTSKJEMA 1A DRIFTSBUDSJETTET Økonomiplanperioden: Budsjett Budsjett Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Sum frie disponible inntekter Renteinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til ubundne fond Til bundne fond Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne fond Bruk av bundne fond Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt drift (fra skjema 1B) Mer (+) / mindre (-) forbruk BUDSJETTSKJEMA 1B DRIFTSBUDSJETTET Netto ramme til: Revidert Økonomiplanperioden: Budsjett Budsjett Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett E10 Politisk virksomhet E11 Administrasjonssjef m/stab E13 Økonomi og IKT E15 Personal og organisasjon E16 Plan og utviklinge E17 Eiendom E20 Barn og unge E22 Kultur og idrett E32 Longyearbyen skole E36 Longyearbyen barnehage E37 Kullungen barnehage E38 Polarflokken barnehage E40 Tekniske tjenester E42 Brann og redning E80 Energiverket E90 Longyearbyen havn E99 Finans Sum

184 BUDSJETTSKJEMA 2 A - INVESTERINGSBUDSJETTET Revidert Økonomiplanperioden: Budsjett budsjett Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Investeringer i anleggsmidler Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Statstilskudd til investeringer Refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket (+)/udisponert (-)

185 BUDSJETTSKJEMA 2 B INVESTERINGSBUDSJETTET Økonomiplanperioden Budsjett Revidert budsjett Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Tilknytingsgebyr/investeringer Vann Tilknytingsgebyr/investeringer Avløp Tilknytingsgebyr/investeringer Fjernvarme Tilknytingsgebyr/investeringer Strøm HP avfall - restavfallscontainere Kaidekke og kulvert Bykaia Los-båt Flytekai - skisseprosjekt Havnebygg - prosjektering Havnelager - prosjektering Dieseltank havn Truck til lagerbygg sjøområdet Forlengelse av turistkaia Ny strømforsyning turistkaia Avgassrensing energiverket Renovasjonsutstyr / andel komprimator havn Tjenestebil energiverket Rehabilitering avfallsanlegg Utstyr avfallsanlegg Tiltak i hht trafikksikkerhetsplan Asfaltering veier/plasser Nærmiljøanlegg: belysning sentrum Containere til allmennyttige formål Kjøp av tjenesteboliger Utbygging Hotellneset HP avfall - sigevannsrensing Nytt avfallsanlegg - bygg Tjenestebil eiendom Tiltak i hht HP vei (fjernvarme sin andel) Gangbro oppe ved skolen Nytt fyrhus H320 - bygget Utbedring rørkasse U261 - Blåmyra SD-anlegg fjernvarme Lagerbygg Sjøområdet Utedringer fjernvarme i hht tilstandsvurdering Rørkasser under skolen Kullungen utbedring av taket Heis Energiverket Styring av ventilasjon og varme (flere bygg) Slagg- og askedeponi Fjernavlesning el Skisseprosjekt /ombygging Næringsbygget Utbedring fundamenter boliger Digitalisering av tegningsarkiv (RNB 2013) Nytt fyrhus H320 - teknisk anlegg

186 Økonomiplanperioden Budsjett Revidert budsjett Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett HP vann - Nylegging inntaksledning HP vann - Dosing elveløp mv HP vann - Manganfilter HP vann - Oppussing basseng FH HP vann - ledning Energiverket HP vann - ledning til Haugen Ledning til Bykai Overløp Isdammen Oppgradering vannledning Sjøskrenten Oppgradering avløp Sjøskrenten TA Energiverk - Utskifting panelvegger TA Energiverk - Fjerne murverk på nedre drum TA Energiverk - Ny kondensatveksler TA Energiverk - Nye samleskinnevernkabel TA Energiverk - Varsle og slukkeanlegg for hele bygget TA Energiverk - Sjøvannsfilter etter pumper TA Energiverk - Fjernvarmevekslere TA Energiverk - Sperredamp/elektrokjøler turbin TA Energverk - Generatorluftkjøler til begge generatorer TA Energiverk - Kondensatforvarmer med kjøler til turbin TA Energiverk - Trykkholdestasjon for fjernvarme TA Energiverk - Reguleringsventiler for vannbehandling TA Energiverk - Smøroljekjøler forprosjekt dieselstasjon Truck til bruk på renseanlegget Polarflokken - nytt kjøkken IKT-investeringer skolen Infrastruktur IKT Utstyr kulturhuset - Portabel PA (lyd) Kulturhuset Nye ansatt-pcer Kopimaskiner Nødstrømsaggregat Næringsbygget

187 Økonomiplanperioden Budsjett Revidert budsjett Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Prosjektstilling + innkjøp av Noark 5 (arkiv) Flytte biblioteket til næringsbygget Inventar/utstyr/ikt/digitalisering biblioteket Skolen - Garderobeløsning i korridorer barne- og ungdomstrinn Nye rørledninger Blåmyra Oppussing av 35 bad Blåmyra Tråkkemaskin Tjenestebil brann -og redning Skolen: Nettoutgift salg av to gamle biler og kjøp av en ny Streamingløsning Egenkapitalinnskudd KLP HP avfall - deponi adventdalen Ny tenderkai Sikring og asfaltering av uteområdet - energiverket Ny reserveveksler (energiverket) Skolen Ny kjøkkenløsning og nytt inventar og møbler personalrom IKT - ny lagerløsning IKT - ny sentralbordløsning Utvikling nye boliger Ny administrasjonsbil Intercom skole/bhg Ny vaktbil brannvesenet Ny tjenestebil teknisk Skredsikring/flomforebygging TSP - gangvei Elvesletta syd - Polarflokken AP - gjennomføring boligområder Nytt trykkholdesystem for FH1 og FH Brann-kar til utstyr, garderobeløsning Brann- oppgradering toalett/garderobe VHP Sv.hallen,nytt vent,anlegg og aggregat Kullungen, tilbygg 2 nye garderober Uteområdet ved Næringsbygget Ny losbil Diverse tiltak havneområdet Solcelleanlegg havna Dieselpumpe for større fartøy

188 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ Vigdis Jensen Faktura- og gebyrsatser 2017 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 16/ Lokalstyret 16/ Administrasjonsutvalgets behandling Enstemmig som anbefalingen. Administrasjonsutvalgets vedtak Lokalstyret vedtar vedlagte forslag til gebyrregulativ og fakturasatser for Anbefaling: Lokalstyret vedtar vedlagte forslag til gebyrregulativ og fakturasatser for Saksopplysninger: Gebyrregulativet er fastsatt i medhold av følgende hjemler: Svalbardloven 31 annet ledd: Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for infrastrukturen i Longyearbyen som ikke er tillagt staten eller andre. Svalbardmiljølovens 72, jfr. Forskrift om miljøgifter, avfall og gebyr for avløp og avfall på Svalbard (FOR ) og Forskrift om sortering og innsamling av avfall, avfallsgebyr og byggavfall i Longyearbyen planområde (FOR ), jfr. delegasjon fra Miljøverndepartementet datert 09. juli 2002 og 20. oktober Svalbardloven 25 annet ledd, jfr. Forskrift om delegering av myndighet til Longyearbyen lokalstyre etter lov om Svalbard 25 annet ledd (FOR ). Svalbardloven 4, jfr. delegasjonsvedtak 14. desember 2001 nr (FOR ), jfr. delegasjonsvedtak 7. oktober 2002 nr (FOR ), jfr. Byggeforskriften for Longyearbyen 2012 (FOR ) 3-1. Vedtekter for Longyearbyen lokalstyres barnehager, vedtatt av lokalstyret 11. mai 2009, og avtale om barnehageplass. Svalbardloven 4, jfr. forskrift om grunnskoleopplæring og videregående opplæring på Svalbard (FOR ), jfr. opplæringsloven 13-6 og Den prosentvise endringen i gebyr- og fakturasatser varierer, spesielt innen selvkostområdene (vann, renovasjon, avløp, fjernvarme, strøm og havn), men generelt øker satsene med ca 3 % fra 2016 til

189 2016/ Side 2 av 2 Vedlegg 1 Forslag til faktura- og gebyrsatser Forretningsbetingelser Longyearbyen havn Utvikling i faktura- og gebyrsatser over flere år 189

190 Gebyr- og fakturasatser 2017 for Longyearbyen lokalstyre Vil gjelde fra eller til nye satser blir fastsatt. AU sitt forslag av , ikke endelig vedtatt av lokalstyret. (Skal opp i lokalstyret ) 190

191 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE GEBYRREGULATIV 2017 Dette gebyrregulativ er fastsatt av Longyearbyen Lokalstyre. Gebyrregulativet er fastsatt i medhold av følgende hjemler: Svalbardloven 31 annet ledd: Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for infrastrukturen i Longyearbyen som ikke er tillagt staten eller andre. Svalbardmiljølovens 72, jfr. Forskrift om miljøgifter, avfall og gebyr for avløp og avfall på Svalbard (FOR ) og Forskrift om sortering og innsamling av avfall, avfallsgebyr og byggavfall i Longyearbyen planområde (FOR ), jfr. delegasjon fra Miljøverndepartementet datert 09. juli 2002 og 20. oktober Svalbardloven 25 annet ledd, jfr. Forskrift om delegering av myndighet til Longyearbyen lokalstyre etter lov om Svalbard 25 annet ledd (FOR ). Svalbardloven 4, jfr. delegasjonsvedtak 14. desember 2001 nr (FOR ), jfr. delegasjonsvedtak 7. oktober 2002 nr (FOR ), jfr. Byggeforskriften for Longyearbyen 2012 (FOR ) 3-1. Vedtekter for Longyearbyen lokalstyres barnehager, vedtatt av lokalstyret 11. mai 2009, og avtale om barnehageplass. Svalbardloven 4, jfr. forskrift om grunnskoleopplæring og videregående opplæring på Svalbard (FOR ), jfr. opplæringsloven 13-6 og Ved innfordring av utestående krav følger Longyearbyen lokalstyre de regler som fremkommer av inkassoloven og inkassoforskriften samt bestemmelsene i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven. Ved utsending av purringer/inkassovarsel kan Longyearbyen lokalstyre kreve gebyrmessig erstatning for varsel (purregebyr) i samsvar med inkassoloven 9 og inkassoforskriften 1-2. Alle gebyrene unntatt foreldrebetaling i barnehage og skole, samt for avløps- og avfallsgebyr fastsettes etter prinsippet om selvkost. Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv H-2140 gir retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Foreldrebetaling i barnehagene er regulering i vedtekter for Longyearbyen lokalstyres barnehager punkt 10. Foreldrebetaling i SFO og Kulturskolen er regulert i Opplæringsloven 13-6 og For avløps- og avfallsgebyr fastsettes gebyrene slik at miljøpåvirkeren fullt ut dekker kostnadene

192 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 ENERGIFORSYNING Strømsalg ihht kontrakt om levering av elektrisk kraft Fjernvarme VANN, AVLØP OG RENOVASJON Vann Avløp Renovasjon husholdninger Renovasjon utrangerte kjøretøy Renovasjon næring VEIGEBYR BRANNVARSLING OG FEIING UTBYGGING AV VEI, VANN, AVLØP, FJERNVARME OG STRØM TILKNYTNINGSGEBYR/ANLEGGSBIDRAG Alminnelige bestemmelser Definisjon på boligtyper Utbygging av vei, vann og avløp Tilknytning fjernvarme Gebyr for tilknytning til eller forsterkning av strømnettet (anleggsbidrag) GEBYR I BYGGESAKER Godkjenning av ansvarsrett Søknadspliktig tiltak Søknadspliktige tiltak etter pbl 20-1 a og totrinns behandling etter pbl Tillegg for merarbeid i saksbehandlingen Tilbaketrukket søknad Oppstart av arbeider før tillatelse foreligger Ulovlige byggearbeider Deling av eiendom etter pbl 20-1 m GEBYR VED KARTFORRETNING MV Kartforretning over parsell Kartforretning over eiendom Kartforretning med grensejustering Påvisning av grenser etter målebrev Kartforretning over punktfeste Avbrutt forretning Seksjonering

193 7.8 Timepriser for arbeid som ikke har faste gebyrsatser Fakturasats for salg av oppmålingstjenester utenfor planområdet FORELDREBETALING I BARNEHAGENE Hel plass Redusert oppholdstid: SKOLEFRITIDSORDNING Hel plass Redusert oppholdstid Kost fulldagsplass Utleie SFO-bygg SKOLE NORSK FOR FREMMEDSPRÅKLIGE SVALBARDHALLEN Svømmehall Treningsrom Øvrige aktiviteter GALLERI SVALBARD Entré Longyearbyen kunstnersenter BIBLIOTEK UNGDOMSKLUBBEN LONGYEARBYEN KULTURHUS/KINO Kino Scener, møterom, utstyr KULTURSKOLEN BRANNSTASJONEN UTLEIE AV BYGG husleie Boliger Hytter KONSULENTTJENESTER LONGYEARBYEN HAVN Anløpsavgift Vederlag for bruk av infrastruktur Gebyrer Salg av tjenester Leie av utstyr

194 1 ENERGIFORSYNING 1.1 Strømsalg ihht kontrakt om levering av elektrisk kraft Grunnavgift pr. abonnement og år. kr 2 081,00 Energipris pr. kwh kr 1,75 Energipris for abonnenter som ikke tar ut fjernvarme i perioden * kr 2,17 *Tariffen gjelder storforbrukere som ikke benytter fjernvarme til oppvarming, vs abonnenter som ligger utenfor Longyeardalen. Storforbrukere er de som bruker over kwh i perioden 1. oktober til 1. april. Prisen er satt slik: 1,75 kr/kwh for strøm + 0,42 kr/kwh for fjernvarme. Faktureres etter måleravlesning ved utgangen av hvert kvartal. Byggestrømkasse leie pr. dag kr 54,35 Montering/demontering faktureres med fastpris 63 A 125A Det tas forbehold om at det er strømforsyning i området. Lang avstand til utbygd strømforsyning vil medføre lengre leveringstid og høyere pris for montering av byggestrømskasse. kr 3 399,00 kr 5 172,00 Oppmøte for stenging av abonnement hvor stenging ikke finner sted pr. gang kr 2 415,00 Tilkobling etter stenging av abonnement pr. gang (stenge-/åpningsgebyr) kr 5 402,00 Stenging og åpning av anlegg utføres i normal arbeidstid. Om åpning av anlegg skal utføres etter normal arbeidstid påløper faktiske kostnader for overtid i tillegg til gebyret. 1.2 Fjernvarme Salg av fjernvarme til bygg med måler: Grunnavgift pr abonnement pr år kr 2 661,00 Energipris pr. kwh kr 0,40 Fjernvarme etter måler faktureres kvartalsvis etterskuddsvis. Salg av fjernvarme til bygg uten måler: Energipris pr. m 2 pr måned der Longyearbyen lokalstyre drifter undersentral og rørkasser under hus kr 13,77 Energipris pr. m 2 pr måned der beboer drifter undersentral og rørkasser under hus kr 8,74 Fjernvarme til boliger uten måler faktureres kvartalsvis basert på bruksareal (BRA)* pr. 1. februar, 1. mai, 1. august og 1. november. Det åpnes foreløpig ikke for installasjon av måler i boliger. * Reglene om grad av utnytting og målereglene for BRA (bruksareal) finnes i teknisk forskrift (TEK). Det vises til veileder H-2300 (Grad av utnytting 5-4) for nærmere veiledning

195 2 VANN, AVLØP OG RENOVASJON 2.1 Vann Salg av vann til bygg med måler: Grunnavgift pr abonnement pr år kr 1 299,00 Vanngebyr pr. m 3 kr 17,39 Minstepris pr måned kr 488,00 Vanngebyr etter måler faktureres kvartalsvis etterskuddsvis. Vanngebyr i bygg uten måler pr. m 2 pr. mnd. kr 4,24 Vanngebyr i bygg uten måler faktureres kvartalsvis basert på bruksareal (BRA)* pr. 1. februar, 1. mai, 1. august og 1. november. Det åpnes foreløpig ikke for installasjon av måler i boliger. * Reglene om grad av utnytting og målereglene for BRA (bruksareal) finnes i teknisk forskrift (TEK). Det vises til veileder H-2300 (Grad av utnytting 5-4) for nærmere veiledning. Minstepris pr kunde pr år kr 593,00 Destillert vann fra tank kr 9, Avløp Grunnavgift kr 493,00 Avløpsgebyr beregnet etter vannmåler pr. m 3 kr 11,01 Minstepris pr måned kr 192,00 Gebyr etter måler faktureres kvartalsvis etterskuddsvis pr. 1. februar, 1. mai, 1. august og 1. november. Avløpsgebyr i bygg uten måler pr. m 2 pr. mnd. kr 2,68 Avløpsgebyr i bygg uten måler faktureres kvartalsvis basert på bruksareal (BRA)* Det åpnes foreløpig ikke for installasjon av måler i boliger. * Reglene om grad av utnytting og målereglene for BRA (bruksareal) finnes i teknisk forskrift (TEK). Det vises til veileder H-2300 (Grad av utnytting 5-4) for nærmere veiledning

196 2.3 Renovasjon husholdninger Leiligheter pr. år. kr Hybelleilighet / hybel pr. år kr Gebyr for feilsortering, pr. gang kr Husholdninger leverer avfall i sorteringscontainere/røde bokser. Annet avfall fra husholdningene (for stort til å gå i container/boks) bringes til og leveres på avfallsmottaket uten ekstra kostnad i anleggets åpningstid. Renovasjon faktureres kvartalsvis pr. 1.februar, 1. mai, 1. august og 1.november. 2.4 Renovasjon utrangerte kjøretøy Person- og varebiler med Svalbardskilt kr Person- og varebiler som har vært 1.gangsregistrert m/vrakpant på fastlandet kr Snøscooter (levering, ikke henting) kr 371 Innhenting for vraking bil / snøscooter kr Renovasjon næring Avfallsmottak Papp, pr kg kr 3,78 Papir, pr kg kr 3,78 Glass, pr kg kr 3,78 Aluminiumsbokser/metallemballasje, pr kg kr 3,78 Trevirke, pr kg kr 3,78 Metall, pr kg kr 3,78 Brennbart restavfall, pr kg kr 8,68 Inert avfall (gips, betong og lignende), pr kg kr 8,68 Gips, gjenvinnbart kvalitet, pr kg kr 4,00 Deponirest, pr kg kr 8,68 Deponirest som må ned til fastlandet, pr kg kr 10,00 Matfett / frityrolje, pr kg kr 6,25 Matavfall kr 10,00 Gebyr for feilsortering pr. gang kr ,00 Utfylling deklerasjonspapir farlig avfall kr 100,00 Nytt avfallskort kr 100,00 Diverse Rød boks for farlig avfall (mer enn 1 pr husstand/arbeidsplass) kr 150,00 Plastsekker, bunt à 10 stk kr 115,

197 Spesialavfall Refusjonsberettiget spillolje pr. kg kr 4,45 Spillolje (ikke refusjonspliktig) pr. kg kr 9,54 Olje- og fettavfall pr. kg kr 9,48 Slam fra oljeutskiller pr. kg kr 19,78 Drivstoff og fyringsolje pr. kg kr 12,88 Oljefiltre pr. stk kr 8,65 Oljeemulsjoner (slam og skutebunnsvann) kr 41,91 Løsemidler med halgen pr. kg kr 27,93 Bremsevæske/kjølevæske pr. kg kr 16,60 Maling, lim og lakk pr. kg, vannbasert og ikke vannbasert kr 19,78 Spraybokser pr. stk kr 24,10 Kvikksølv pr. kg kr 720,00 Batterier kadmium pr. stk kr 16,76 Kadmiumholdig avfall pr.kg kr 289,34 Lysstoffrør pr. stk kr 13,98 Uorganiske salter pr. kg kr 75,89 Blyakkumulator (batterier) pr. kg kr 13,62 Litiumbatterier pr. stk kr 16,76 Kostemasse/aske pr. kg kr 4,19 Trevirke, CCA-impregnert pr. kg kr 6,98 Bekjempningsmiddel u/kvikksølv pr. kg kr 181,67 Isocyanater pr. kg kr 97,73 Sterkt reaktiv stoff pr. kg kr 296,26 Herdere, uorganiske peroksider pr. kg kr 128,56 Syrer, uorganiske pr. kg kr 58,69 Baser, organiske pr. kg kr 58,69 Rengjøringsmidler pr.kg kr 55,88 Surt organisk avfall, flytende pr. kg kr 91,97 Basisk organisk avfall, flytende pr. kg kr 69,86 Organisk avfall m/halogen pr. kg kr 75,57 Organisk avfall u/halogen pr. kg kr 69,86 Trevirke, kreosotimpregnert pr. kg kr 7,68 PCB-holdig avfall pr. kg kr 27,96 PCB kondensatorer pr. stk kr 13,62 Fotokjemikalier pr. kg kr 33,55 Asbest, pr. kg kr 10,00 Containerservice Leie av container inntil 20 m3, pr mnd. kr 464,00 Leie av container inntil 30 m3, pr mnd. kr 1 524,00 Tømming av container pr gang kr 1 030,00 Døgnleie av containere inntil 20 m3, pr døgn kr 107,00 Døgnleie av containere inntil 30 m3, pr døgn kr 158,

198 3 VEIGEBYR Veigebyr lastebiler (over 7,5 tonn) pr. år kr 9 920,00 Veigebyr pr. motorvogn kr 5 210,00 Det kreves veigebyr for alle motorvogner med registreringsskilt som befinner seg innenfor Longyearbyen planområde. Motorvogn er i denne sammenheng person- og varebiler og busser. I tillegg kreves veigebyr etter egen sats for lastebiler med registreringsskilt som befinner seg innenfor Longyearbyen planområde. Utrykningskjøretøyer er unntatt veigebyr. Veigebyret faktureres i mars. Faktura sendes til den som er registrert som eier pr. 1. januar. Hvis kjøretøyet er solgt innen forfallsdato for veigebyret, må tidligere eier avtale betaling med ny eier. Krav om veigebyr sendes også eiere av nye/brukte kjøretøyer som ankommer Longyearbyen i løpet av året. For kjøretøy som ankommer før 1. april betales fullt gebyr. For kjøretøy som ankommer i perioden 1. april september, betales 1/2 gebyr. Kjøretøy som ankommer 1. oktober eller senere, fritas for gebyr dette året. Gebyret skal være betalt før bilen får Svalbardskilt. For motorvogner som sendes ned til fastlandet, vrakes eller avskiltes før 1. juli, refunderes 1/2 gebyr mot innlevering av dokumentasjon. 4 BRANNVARSLING OG FEIING Anlegg knyttet til 110 sentral Tilkobling 110-sentral, pr gang kr 3 890,00 Abonnement 110-sentral næringsvirksomhet kr 7 010,00 Abonnement 110-sentral, pr år pr boenhet kr 560,00 Uønsket utrykning kr 1 150,00 Utrykning v/falsk alarm / uaktsomhet, pr utrykning * kr 6 720,00 Feiing, pr pipe pr år kr 570,00 * Kostnadsdekning innkreves etter 3. gangs feil / falsk alarm fra samme objekt og/eller ved branntilløp som skyldes uaktsomhet

199 5 UTBYGGING AV VEI, VANN, AVLØP, FJERNVARME OG STRØM TILKNYTNINGSGEBYR/ANLEGGSBIDRAG 5.1 Alminnelige bestemmelser Tilknytningsgebyr er et engangsgebyr som betales til Longyearbyen lokalstyre (LL) for tilknytning til Longyearbyen lokalstyres fjernvarmeanlegg og ved punkttilknytning vann. For tilknytning til Longyearbyen lokalstyrets strømforsyning benevnes engangsgebyret som anleggsbidrag. Tilknytningsgebyret/anleggsbidraget faktureres tiltakshaver. Tilknytningsgebyret/anleggsbidraget skal være betalt før byggestart. Ved utsettelse av oppstart av tiltaket skal tiltakshaver gi beskjed om dette til Longyearbyen lokalstyre. Ved bruksendring av bestående bygning som nødvendiggjør utbygging av den tekniske infrastrukturen skal tilknytningsgebyret/anleggsbidraget være betalt før Longyearbyen lokalstyre igangsetter bygging av tiltaket. For vei, vann og avløp må utbygger selv stå for utbyggingen av og tilknytning til den tekniske infrastrukturen, jfr. nærmere omtale i punktene nedenfor. For tiltak der LL pr har gitt rammetillatelse, men ikke igangsettelsestillatelse, eller der LL har tatt kostnaden med utbyggingen av den tekniske infrastrukturen og det er nødvendig å fatte nytt korrigert vedtak om tilknytningsgebyr, gjelder bestemmelser i gebyrregulativets kapittel 5 vedtatt av lokalstyret Gebyrregulativets kapittel 5 vedtatt av lokalstyret gjelder også der hvor LL allerede har tatt kostnaden med utbyggingen av den tekniske infrastrukturen og det fremmes søknad om utbygging som utløser tilknytningsplikt til denne. Oversikt over gebyrregulativets kapittel 5 vedtatt av Longyearbyen lokalstyre er vedlagt dette gebyrregulativ. 5.2 Definisjon på boligtyper For definisjon av boligtyper benyttes Byggforsk sine definisjoner utgitt av Norges byggeforskningsinstitutt, blad A Boligtyper som kommer inn under bolig i rekke: Rekkehus, Kjedehus, Tre- og firemannsbolig, samt Store bolighus. Boliger i rekke er definert som bygning med tre eller flere boliger bygget i sammenhengende rekke med vertikalt skille (felles skillevegg) mellom de enkelte boligene. Hver bolig har egen inngang. Boliger som kommer inn under frittstående boliger: Enebolig, Enebolig med sekundærleilighet, Generasjonsbolig, Tomannsbolig. Dersom frittstående boliger oppføres i eksisterende bebyggelse hvor det ønskes fortetting, betales tilknytting som boliger i rekke forutsatt at eksisterende infrastruktur kan utnyttes. For næringsbygg hvor deler av bygget inneholder bolig, skal arealandelen for boligen(e) belastes tilknytninger som boliger i rekke

200 5.3 Utbygging av vei, vann og avløp I medhold av byggeforskrift for Longyearbyen 2016 kapittel 2 jfr. plan- og bygningsloven krever Longyearbyen lokalstyre at utbygger står for utbyggingen av og tilknytningen til vei, vann- og avløpsnett. Utbyggingen og tilknytningen skal skje etter kravspesifikasjon utformet av LL. Når anlegget er ferdig opparbeidet gjennomføres det overtakelsesforretning av anlegget. Etter godkjenning av anlegget tilfaller anlegget LL, uten annet vederlag enn at LL får det fremtidige vedlikeholdsansvaret. Ved bruksendring av bestående bygning kan LL kreve at søker utfører bygging og tilknytning til vei dersom bruksendringen medfører at det er nødvendig med etablering av ny vei eller at bruksendringen medfører en slik endret eller økt bruk av eksisterende vei at det er nødvendig med en oppgradering av denne. Det samme gjelder for vann- og avløpsnettet der LL ser at bruksendringen nødvendiggjør en utbygging eller oppgraderingen av slikt nett. LL kan inngå avtale med utbygger om bygging av vei, vann- og avløpsnett. En slik avtale forutsetter frivillighet fra begge parter. Utbygger av vei, vann- og avløpsnett kan i medhold av byggeforskrift for Longyearbyen jfr. plan- og bygningsloven kap. 18 kreve utlegg refundert. 5.4 Tilknytning fjernvarme Det skal betales gebyr for tilknytning til fjernvarme i de områder som er eller vil bli tilrettelagt for slik tilknytning. Ved bruksendring av bestående bygning kan det kreves tilknytningsgebyr dersom bruksendringen medfører at det er nødvendig med tilknytning for fjernvarme eller at bruksendringen medfører en slik endret eller økt bruk av det eksisterende anlegg at det er nødvendig med oppgradering av dette. Tilknytningsgebyr beregnes på grunnlag av godkjente tegninger og korrigeres ved eventuelle endringer av bygningens areal. Det kreves tilknytningsgebyr ved senere tilbygg. Reglene om grad av utnytting og målereglene for BRA (bruksareal) finnes i teknisk forskrift (TEK). Det vises til veileder H-2300 (Grad av utnytting 5-4) for nærmere veiledning. Beregningsgrunnlag: Kr. pr. m2 gulvflate etter BRA (bruksareal) Boligtyper: Frittstående boliger kr 1 054,00 Boliger i rekke kr 549,00 Næringsbygg kr 549,00 Tilknytningsgebyret skal inkludere framføring av fjernvarmeanlegg fram til tiltaket rett innenfor veggliv i undersentral (maks 1 m). Kostnadene dekker reguleringsventil, avstengingsventil, by-pass og varmemåler. Dersom forholdene ligger til rette, kan det avtales at Longyearbyen lokalstyre overtar driftsansvaret for undersentraler som forsyner

201 boligrekker. Utbygger bekoster undersentralen (bygg og teknisk installasjoner) og eiendomsretten og driftsansvaret overføres til Longyearbyen lokalstyre. Dette forutsetter at sentralen bygges opp etter anvisning fra Longyearbyen lokalstyre. Administrasjonssjefen kan, etter søknad eller på eget initiativ, fastsette avvikende tilknytningsgebyr dersom tilknytningsgebyr fastsatt etter bruksareal anses å være åpenbart urimelig, eller dersom gebyret ikke er i samsvar med prinsippet om selvkost i medhold av svalbardloven 31 annet ledd. LL kan inngå avtale med utbygger om bygging av infrastruktur for fjernvarme. En slik avtale forutsetter frivillighet fra begge parter. 5.5 Gebyr for tilknytning til eller forsterkning av strømnettet (anleggsbidrag) Det skal betales gebyr for tilknytning til Longyearbyen lokalstyres strømnett i de områder som er eller vil bli tilrettelagt for slik tilknytning. Ved bruksendring av bestående bygning kan det kreves gebyr dersom bruksendringen medfører at det er nødvending med strømtilknytning eller at bruksendringen medfører en slik endret eller økt bruk av det eksisterende anlegget at det er nødvendig med en oppgradering av dette. Gebyret fastsettes slik at Longyearbyen lokalstyres nødvendige kostnader i forbindelse med tilknytningen eller forsterkningen av nettet blir dekket. Longyearbyen lokalstyre skal utarbeide en oversikt over budsjetterte kostnader før tilknytning eller forsterkning av nettet finner sted. Budsjetterte kostnader faktureres og betales før Longyearbyen lokalstyre igangsetter oppstart av tiltaket. Ved utsettelse av oppstart av tiltaket skal tiltakshaver gi beskjed om dette til Longyearbyen lokalstyre. Ved bruksendring av bestående bygning skal budsjettert kostnad være betalt før Longyearbyen lokalstyre igangsetter byggingen av tiltaket. Avregning på grunnlag av faktiske kostnader foretas etter at tiltaket er ferdigstilt. Anlegget forblir Longyearbyen lokalstyres eiendom. Ytelsen fra abonnenten benevnes som anleggsbidrag. Vanlig bolighus tilbys 3-fase med inntil 32 A overlastvern (hovedsikring). Administrasjonssjefen kan, etter søknad eller på eget initiativ, fastsette avvikende gebyr dersom gebyret anses å være åpenbart urimelig, eller dersom gebyret ikke er i samsvar med prinsippet om selvkost i medhold av svalbardloven 31 annet ledd. LL kan inngå avtale med utbygger om bygging av infrastruktur for strøm. En slik avtale forutsetter frivillighet fra begge parter

202 6 GEBYR I BYGGESAKER Gebyret faktureres og skal være betalt før melding/søknad ferdigbehandles. Faktura for byggesaksgebyrer utstedes og sendes til tiltakshaver. 6.1 Godkjenning av ansvarsrett Godkjenning av ansvarsrett der det foreligger sentral godkjenning av foretaket kr 360, Søknadspliktig tiltak Søknadsplkt. tiltak ihht pbl 20-1 b c d e f h i j k og l - tiltaksklasse 1 kr 1 430,00 Søknadsplkt. tiltak ihht pbl 20-1 b c d e f h i j k og l tiltaksklasse 2 og 3 kr 7 210,00 Søknadsplkt. tiltak ihht pbl 20-2 kr 1 430, Søknadspliktige tiltak etter pbl 20-1 a og totrinns behandling etter pbl Nybygg - boliger: 1-trinns søknad eller rammetillatelse: Pr. leilighet i boligbygg kr 7 210,00 Første igangsettingstillatelse (25 % av rammetillatelse): kr 7 210,00 Bruksareal (BRA) Pr. leilighet i boligbygg kr 1 810,00 Igangsettingstillatelse, fra og med annen gangs behandling kr 1 020,00 Bygg som ikke faller inn under kategorien boliger: Nybygg, tilbygg, påbygg, underbygg og hovedombygging /utfra tiltakets bruksareal (BRA). Lar areal seg ikke beregne, betales gebyr etter medgått tid basert på gjeldende timepris m 2 kr 3 300, m 2 kr 7 210, m 2 kr ,00 Pr. påbegynt 100 m 2 utover 500 betales kr 1 430,00 Første igangsettingstillatelse (25 % av rammetillatelse): 0-50 m 2 kr 1 070, m 2 kr 1 810,

203 m 2 kr 3 590,00 Pr påbegynt 100 m 2 utover 500 kvm kr 730,00 Igangsettingstillatelse, fra og med annen gangs behandling kr 1 020, Tillegg for merarbeid i saksbehandlingen Behandling av dispensasjon fra plan, lov eller forskrift kr 2 850,00 Tillegg for godkjenning av endringsmelding som ikke krever ny behandling, kr 420,00 pr sak 6.5 Tilbaketrukket søknad Inntil 30% av gebyret 6.6 Oppstart av arbeider før tillatelse foreligger 30% av gebyret i tillegg 6.7 Ulovlige byggearbeider Gebyr 3 x normalgebyret som tillegg 6.8 Deling av eiendom etter pbl 20-1 m Deling av eiendom etter pbl 20-1 m kr 2 180,00 Fellesbestemmelser for byggesaksgebyr Timepriser for arbeid som ikke har faste gebyrsatser Det betales den til enhver tid gjeldende timepris for ingeniørtime. Jfr. fakturasatser: "Timesatser konsulenttjenester". Tilbaketrukket søknad/ ikke godkjent søknad Ved ikke godkjent søknad, betales tilbake inntil 50 % av gebyret

204 Likeledes ved tilbaketrukket søknad, om den trekkes tilbake før den er behandlet. Endringsmelding For endringsmelding som krever ny behandling, beregnes et gebyr på 50 % av fullt gebyr. Gebyr for ulovlig byggearbeider For ulovlige byggearbeider betales et tilleggsgebyr på 3 x ordinært gebyr basert på hele byggesaken. F.eks beregnes ikke gebyr bare for de ulovlige arealene i bygget, men for hele byggets areal. Frafallelse av gebyr Ved overskridelse av fastsatt saksbehandlingsfrist, skal gebyr for saksbehandlingen reduseres, jfr. Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) FOR GEBYR VED KARTFORRETNING MV Gebyret faktureres rekvirent. 7.1 Kartforretning over parsell Etter parsellens størrelse: kvm kr , kvm kr , kvm kr , kvm kr , kvm kr , kvm kr , kvm kr , kvm kr ,00 Pr påbegynt 1000 kvm over 5000 kvm inntil kvm (100daa) kr 1 080,00 Over kvm kr ,00 Der sakens kompleksitet gjør at gebyret ikke dekker de faktiske kostnader ved saksbehandlingen skal det i tillegg faktureres time for time etter administrasjonssjefens bestemmelser og i henhold til de til enhver tid gjeldende fakturasatser. I tillegg betales for tinglysning av målebrev det til enhver tid gjeldende tinglysningsgebyr

205 7.2 Kartforretning over eiendom Som for deling av eiendom med kartforretning over parsellen. I tillegg betales for tinglysing av målebrev det til enhver tid gjeldende tinglysingsgebyr. 7.3 Kartforretning med grensejustering Etter areal lagt til eller trukket fra eiendommen kvm kr 4 840, kvm kr 5 510, kvm kr 7 120, kvm kr 8 730, kvm kr ,00 Overstiger arealet 500 kvm skal saken behandles som deling og det betales gebyr som ved kart- og delingsforretning. I tillegg betales for tinglysing av målebrev for alle involverte bruksnumre det til enhver tid gjeldende tinglysningsgebyr. 7.4 Påvisning av grenser etter målebrev Ett grensepunkt påvist kr 3 110,00 To grensepunkter påvist kr 4 160,00 Tre grensepunkter påvist kr 5 240,00 Fire grensepunkter påvist kr 6 310,00 Pr punkt utover fire kr 800, Kartforretning over punktfeste Om måling og merking i marken er nødvendig kr 8 730,00 Om måling og merking i marken er unødvendig kr 5 380,00 Flytting av festepunkt kr 6 710,00 I tillegg betales for tinglysing av målebrev det til enhver tid gjeldende tinglysningsgebyr. 7.6 Avbrutt forretning Ved tilbakekalt forretning, etter denne er berammet kr 1 340,00 Ved tilbakekalt forretning, før denne er berammet kr 340,

206 I tillegg betales en prosentsats, som fastsettes av oppmålingskontoret ved skjønn, til dekning av medgått tid. Det totale beløp skal ikke overstige 50% av hva gjennomført forretning ville kostet. 7.7 Seksjonering Seksjonering behandles etter Lov om eierseksjonering og gebyr betales etter bestemmelsene i 7 Seksjonering uten befaring: Der det ikke foretas befaring betales et gebyr på 3 ganger rettsgebyret. Seksjonering med befaring: Der det foretas befaring betales et gebyr på 5 ganger rettsgebyret. 7.8 Timepriser for arbeid som ikke har faste gebyrsatser Det betales den til enhver tid gjeldende timepris for ingeniørtime. Jfr. fakturasatser: "Timesatser konsulenttjenester". 7.9 Fakturasats for salg av oppmålingstjenester utenfor planområdet Ved salg av oppmålingstjenester utenfor planområdet skal gebyrregulativet legges til grunn for prissetting av tjenesten. 8 FORELDREBETALING I BARNEHAGENE 8.1 Hel plass Hel plass, pris pr måned kr 2 730, Redusert oppholdstid: 80% plass (4 dager pr. uke á 9 timer), pris pr måned kr 2 500,00 60% plass (3 dager pr. uke á 9 timer), pris pr måned kr 1 980,00 50% plass (2 faste dager pr.uke + 1 dag annenhver uke/hel plass annenhver uke). Pris pr måned kr 1 710,00 Søskenmoderasjon: 30% for 2. barn 50 % fra og med 3. barn Kompensasjon for kost heltidsplass (reduseres i forhold til oppholdstid) kr 470,00 Leie av barnehagebygninger Leie hovedbygning, pr gang kr 490,

207 9 SKOLEFRITIDSORDNING 9.1 Hel plass Hel plass (inntil 5 dager pr. uke), pris pr måned kr 1 850, Redusert oppholdstid 60% plass (3 dager pr uke), pris pr måned kr 1 300,00 50% plass (2 faste dager + 1 dag annenhver uke), pris pr måned kr 1 120,00 Dagplass (inkl lunsj), pris pr dag kr 200,00 Heldagstilbud ferier (inkl. lunsj), pris pr uke kr 840,00 Søskenmoderasjon fra og med 2.barn: 30 % 9.3 Kost fulldagsplass Kost fulldagsplass (reduseres i fht oppholdstid) pr måned kr 250, Utleie SFO-bygg Leie SFO lokalet pr gang kr 490,00 10 SKOLE Ny utskrift av diverse fagdokumentasjon pr utskrift kr 300,00 Ny utskrift av vitnemål pr utskrift kr 500,00 11 NORSK FOR FREMMEDSPRÅKLIGE Kurs (1 termin) pr kurs kr 1 650,

208 12 SVALBARDHALLEN 12.1 Svømmehall Voksen Barn 3-15 Familie * år Student/Honnør Enkeltbillett pr. person kr 85,00 kr 25,00 kr 65,00 Klippekort, 5 ganger kr 340,00 kr 115,00 kr 320,00 Klippekort, 12 ganger kr 810,00 kr 235,00 kr 590,00 Kort 12 mnd kr 1 910,00 kr 640,00 kr 1 350,00 kr 2 760,00 Kort 6 mnd kr 1 140,00 kr 385,00 kr 800,00 kr 1 660,00 Kort 3 mnd kr 760,00 kr 290,00 kr 640,00 Kort 2 mnd kr 640,00 kr 230,00 kr 500,00 Kort 1 mnd kr 380,00 kr 145,00 kr 320,00 Personer som har fylt 15 år må ha eget kort * Gjelder for familier med barn opp til 15 år. Kulturkort ungdom (fra 8.klasse tom 3.videregående) ½ år kr 500,00 Utleie til barnebursdag ved kapasitet (maks 2 timer), pr gang kr 490,00 Bruk av treningsrom til idrettsaktivitet der ikke-kommersiell arrangør krever deltakeravgift/timebetaling, pr gang 10 % av deltakeravgift/timepris 12.2 Treningsrom Voksen Student/Honnør Enkeltbillett pr. person kr 80,00 kr 60,00 Klippekort, 5 ganger kr 340,00 kr 320,00 Klippekort, 12 ganger kr 810,00 kr 590,00 Kort 12 mnd kr 1 910,00 kr 1350,00 Kort 6 mnd kr 1 140,00 kr 800,00 Kort 3 mnd kr 760,00 kr 640,00 Kort 2 mnd kr 640,00 kr 500,00 Kort 1 mnd kr 380,00 kr 320,00 For å bruke treningsrommet skal personen være fylt 15 år og ha eget kort. Kulturkort ungdom (fra 8.klasse tom 3.videregående) ½ år kr 500,

209 12.3 Øvrige aktiviteter Squash pr. time kr 100,00 Leie av idrettshall pr. time kr 590,00 Leie av svømmehall pr. time kr 790,00 Leie løypemaskin m/fører pr. time kr1 100,00 Alle kort er personlige og skal ikke lånes bort. Kort som misbrukes blir stengt uten varsel. 13 GALLERI SVALBARD 13.1 Entré Voksne Ungdom (12-16år) Student/ Honnør Familie Enkeltbillett (pr. person) kr 70,00 kr 20,00 kr 40,00 Tilbys ikke Årskort kr 280,00 Tilbys ikke kr 210,00 kr 420,00 Barn u/12 år: Gratis Gruppe (minimum 10 personer) pr. person kr 60,00 Skoleelev i klasse pr. person Kr - Ekstra åpning: pr. åpning kr 460,00 pr. person Ord.Billettpris 13.2 Longyearbyen kunstnersenter Verksted 14 m 2 1. etg. fast utleie pr. mnd kr 1 930,00 Verksted 28 m 2 2. etg. fast utleie pr. mnd kr 3 480,00 Verksted 28 m 2 fast utleie m/vann pr. mnd kr 3 580,00 Verksted 14 m 2 gjesteutleie inntil 1 uke, pr. døgn kr 150,00 Verksted 14 m 2 gjesteutleie inntil 4 uker, pr. døgn kr 120,00 Verksted 14 m 2 gjesteutleie 1 mnd eller mer, pr. døgn kr 90,00 Gjesteleie hybler: Enkeltrom inntil 1 uke, pr. døgn kr 400,00 Enkeltrom inntil 4 uker, pr. døgn kr 280,00 Enkeltrom 1 mnd eller mer, pr. døgn kr 250,00 Dobbeltrom inntil 1 uke, pr. døgn kr 590,

210 Dobbeltrom inntil 4 uker, pr. døgn kr 440,00 Dobbeltrom 1 mnd eller mer, pr. døgn kr 410,00 Tillegg pr. ekstraseng, pr. døgn kr 250,00 Vask av hybel pr. gang kr 320,00 Vask av verksted pr. gang kr 320,00 Leie av sengetøysett pr. sett kr 270,00 14 BIBLIOTEK 3. gangs purring kr 70,00 Erstatning bok kr 500,00 Erstatning DVD kr 220,00 Erstatning spesialbok etter kostnad 15 UNGDOMSKLUBBEN Utleie av ungdomsklubben, inkl. utstyr kr 640,00 16 LONGYEARBYEN KULTURHUS/KINO 16.1 Kino Kinobilletter før kl 1830, kjøpt på nett pr stk kr 70,00 Kinobilletter før kl 1830, kjøpt på Rabalder pr stk kr 75,00 Kinobilletter etter kl 1830, kjøpt på nett pr stk kr 100,00 Kinobilletter etter kl 1830, kjøpt på Rabalder pr stk kr 110,00 Kinobilletter spesialvisning/3d, kjøpt på nett pr stk kr 110,00 Kinobilletter spesialvisning/3d, kjøpt på Rabalder pr stk kr 115, Scener, møterom, utstyr Lag, foreninger og ikke-kommersielle aktører betaler ikke leie. For kommersielle aktører gjelder følgende priser: Pr. time Pr. dag Hovedscenen plasser i amfi kr 2 360,00 kr ,00 Foajèscenen plasser kr 1 160,00 Møterom - 12 plasser ved konferansebord, tekjøkken, piano kr 370,00 kr 910,00 Kontrollrom - med diverse utstyr kr 1 170,

211 Lydstudio/øvingsrom kr 1 170,00 AV anlegg kr 600,00 Monitorsystem kr 1 170,00 Trådløse mikrofoner kr 450,00 Prosjektor Christie CP-2230 kr 1 170,00 Prosjektor ASK C-60 - portabel kr 450,00 Prosjektor Mitsubishi Wl7200U kr 750,00 Flygel Steinway C-227 kr 2 930,00 Piano Schimmel C-112 kr 970,00 Scenemodul 2000 x 1000 med mer kr 120,00 Konferansestol kr 50,00 Konferansebord kr 50,00 LYD pakke stor kr 5 400,00 LYD pakke medium kr 2 760,00 LYD pakke liten kr 1 570,00 LYS pakke stor kr 1 800,00 LYS pakke liten kr 370,00 BACKLINE pakke kr 1 570,00 Tekniker kr 500,00 Bruk av hovedscenen til aktivitet der ikke-kommersiell arrangør krever deltakeravgift/timebetaling, pr gang 10 % av deltakeravgift/timepris 17 KULTURSKOLEN Helårsplass (individuell undervisning) kr 3 030,00 Småbarnsgr. (dans/drama/band/gitargruppe) kr 3 030,00 Søskenmoderasjon fra og med 2. barn: 30% Dirigent for andre enn kulturskole-elever Selvkost Instrumentleie kr 560,

212 18 BRANNSTASJONEN Fylling av trykkluftsbeholdere for dykking pr. flaske kr 100,00 Kontroll av håndslukker, pr apparat kr 130,00 Utleie av tankbil m/sjåfør, pr time kr 1 490,00 Utleie av lift m/sjåfør, pr time kr 2 740,00 Utleie av brannpumpe med mand, pr time kr 790,00 Salg av 2 kg ABC pulverapparat kr 400,00 Salg av 6 kg ABC pulverapparat kr 570,00 Salg av 12 kg ABC pulverapparat kr 1 160,00 Salg av 2 kg CO2 apparat kr 1 420,00 Salg av 5 kg CO2 apparat kr 1 910,00 Salg av 6 ltr skumapparat kr 1 040,00 Service ABC håndslukker kr 430,00 Service CO2 håndslukker kr 990,00 Trykkprøving compositflasker, pr flaske kr 1 260,00 Trykkprøving stål/dykkerflasker, pr flaske kr 640,00 Syrevask av dykkerflaske, stål kr 230,00 Optisk røykvarsler kr 130,00 Plogskilt kr 270,00 Brannteppe kr 700,00 Strålerør husbrannslange kr 630,00 Instruktør brannvernopplæring kr 760,00 19 UTLEIE AV BYGG husleie 19.1 Boliger Utleie av boliger til ansatte i Longyearbyen lokalstyre: Husleien reguleres i hht husleiekontrakten. Utleie av boliger til eksterne firmaer: KPI-justeres pr Med KPI-justering menes at satsen justeres for konsumprisindeksen (KPI) pr Dvs. at KPI pr danner grunnlaget for satsen fra var KPI 3,7%. Sats for 2016 var kr. 94,89 per kvm/mnd. Ny sats i 2017 blir da kr. 98,40 per kvm/mnd Hytter Utleie til ikke ansatte pr. døgn kr 590,00 Utleie til ansatte, pr døgn kr 100,00 Utleie til ansatte, pr helg (fredag-søndag) kr 320,00 Nærings- og andre bygg Justeres etter individuell vurdering og/eller i samsvar med bestemmelser om prisregulering i løpende avtaler

213 20 KONSULENTTJENESTER Konsulentbistand pr time kr 1 130,00 Salg av oppmålingstjenester (inkl.materiell, kjøretøy, målebrev) Faktisk medgått tid, pr.time kr 650,00 Tillegg utenom ordinær åpningstid (16:00-08:00 og lørdag, søndag og helligdager) pr påbegynt time kr 590,00 21 LONGYEARBYEN HAVN 21.1 Anløpsavgift Anløpsavgift pris-settes etter følgende satser: Intervall Sats pr tonn For de første 300 BT tonn kr 1,77 For de neste 300 BT tonn kr 1,58 For de neste 600 BT tonn kr 1,45 For de neste 800 BT tonn kr 1,31 For de neste 1000 BT tonn kr 1,03 For de neste 2000 BT tonn kr 0,95 For de neste 5000 BT tonn kr 0,68 For de neste BT tonn kr 0,55 For de neste BT tonn kr 0,57 For de neste BT tonn kr 0,47 For alt over BT kr 0,41 Minste anløpsavgift pr anløp er kr 170, Vederlag for bruk av infrastruktur Kaivederlag Bruk av kaier LH disponerer prissettes etter følgende satser: Intervall Sats pr tonn For de første 300 BT kr 2,14 For de neste 300 BT kr 1,

214 For de neste 600 BT kr 1,65 For de neste 800 BT kr 1,58 For de neste 1000 BT kr 1,38 For de neste 2000 BT kr 1,19 For de neste 5000 BT kr 1,11 For de neste BT kr 0,97 For de neste BT kr 0,82 For de neste BT kr 0,72 For alt over BT Over kr 0,66 Minste kaivederlag pr. døgn er kr 280,00 Bruk av fortøyningsbøyer for fartøy prises til ½ pris av kaivederlag Kaivederlag for bruk av brygger for fritidsbåter prissettes som følger: Båter under 12 meter /døgn kr 345,00 Båter meter /døgn kr 395,00 Båter meter /døgn kr 550,00 Båter meter /døgn kr 670,00 Kaivederlag for tenderbåter pr anløp flytekai kr 230,00 Varevederlag Stykkgods ilegges varegebyr etter følgende satser: Varegebyr for stykkgods skal være kr 55,50 pr tonn, men med følgende unntak: Båter og personbiler pr. stk. kr 210,00 Containere (tom) under 10 fot pr.stk. kr 150,00 Containere (tom) 10 fot pr. stk. kr 210,00 Containere (tom) 20 fot pr. stk. kr 410,00 Containere (tom) 40 fot pr. stk. kr 810,00 Anleggsmaskiner og lastebiler betales etter vekt

215 Bulk Bulkgods ilegges varegebyr etter følgende satser: Varegebyr pr. tonn: Bulkgods (sand, asfalt, kull o.l.) kr 42,02 Oljeprodukter og andre flytende varer kr 42,02 Passasjervederlag Ombordstigende passasjerer, pr passasjer kr 19,00 Ilandstigende passasjerer, pr passasjer kr 19,00 Vederlag for bruk/leie av arealer Opplagsvederlag Opplagsvederlag, kvadratmeter pr døgn kr 28,96 Container lagring 20 fots container /uke kr 155,00 40 fots container /uke kr 300,00 Parkering Avtalt parkering av kjøretøyer utenom merkede parkeringsplasser: kr 350,00 Buss /uke Bil /uke kr 130,00 Opplag av fartøy på land Fartøy under 12 m lengde, pr mnd kr 940,00 Fartøy over 12 m lengde, pr mnd kr 1 460,00 Vederlag for bruk av sjøarealer Prises etter avtale med Longyearbyen havn Gebyrer Avfall Avfall leveres etter reglene i LHs Forretningsvilkår for 2017 Pris pr m3 sortert avfall kr 1 320,00 Pris pr kg sortert avfall kr 12,

216 Skip som ikke leverer avfallsrapporter til LH betaler etter følgende satser: Cruise og passasjerskip i kystfart, pr pers kr 97,90 Passasjerskip i lokalfart med kortere fravær fra LH enn ett døgn, pr kr 4,83 pers Andre fartøyer i ordinær trafikk pr BRT: kr 1,08 Minste avfallsgebyr kr 1 320,00 Spesialavfall kan kun leveres etter avtale med havnevakt. Skip som leverer fraksjoner det ikke kan tas imot i Longyearbyen og som må sendes til fastlandet for behandling betaler følgende: Containerleie og frakt kr ,00 Pris pr tonn levert avfall kr 4 500,00 Rapportering av avfall skal skje minimum 1 døgn før anløp. Dersom rapport ikke er levert ved avgang vil Longyearbyen havn fastsette avfallsmengde ved skjønn. Gebyr for feilsortering i merkede avfallscontainere eller hensetting av avfall på havneområde utenom i avfallscontainere kr ,00 ISPS gebyr Sikkerhetsnivå 1: Cruise-/passasjerfartøy i utenriks fart, pr passasjer kr 14,29 Minste gebyr, pr anløp kr 6 120,00 ISPS-gebyr for andre skip er fastsatt til 30% av kaivederlaget ved anløp til Bykaia. Ved andre sikkerhetsnivå betaler skipene for faktiske utgifter ved anløpet. Saksbehandlingsgebyr For tiltak med hjemmel i lov 17. april 2009 nr 19 om havner og farvann 27 første ledd, samt forskrift av 20. desember 2010 nr kan Longyearbyen havn fastsette gebyr for behandling av søknader. Gebyr fastsettes som for Longyearbyen lokalstyres gebyr i byggesaker, se: Salg av tjenester Vann Vann, pr m3 kr 77,00 Strøm Strøm, pr kwh kr 2,99 Trossetjenester Fortøyningshjelp pr. pers. man fre 08:00-16:00 pr påbegynt time kr 765,

217 Overtid pr. pers ( ,og lør-/søn-/helligdag) pr påbegynt time kr 570,00 Fortøyningsbåt pr påbegynt time kr 4 690,00 Arbeidskraft Pr person i man fre pr påbegynt time kr 765,00 Overtid pr. pers ( , lør-/søn-/helligdag) pr påbegynt time kr 570,00 Adgangskort/kjøretillatelse Pris pr. adgangskort kr 350,00 Pris pr kjøretøy kr 130, Leie av utstyr Havnebåter m/mannskap man/fre med 2 mannskap * pr time kr 5 720, , lør/søn med 2 mannskap * pr time kr 7 550,00 Bruk av fortøyningsbåter til slepe/skyve assistanse (tug) man/fre med 2 mannskap * Bruk av fortøyningsbåter til slepe/skyve assistanse (tug) og lør/søn med 2 mannskap * pr time kr 8 840,00 Pr time kr 9 500,00 *Minstetakst 1 time Hjullaster m/fører man fre 08:00-16:00 pr time kr 1 100, , lør-/søn-/helligdag pr time kr 1 670,

218 VEDLEGG: Gebyrregulativets kapittel 5 vedtatt av lokalstyret TILKNYTNINGSGEBYR 5.1 Alminnelige bestemmelser Tilknytningsgebyr er et engangsgebyr som betales til Longyearbyen lokalstyre for tilknytning til Longyearbyen lokalstyrets infrastruktur. Tilknytningsgebyret faktureres tiltakshaver. 5.2 Definisjon på boligtyper For definisjon av boligtyper benyttes Byggforsk definisjoner utgitt av Norges byggeforskningsinstitutt, blad A Boligtyper som kommer inn under bolig i rekke: Rekkehus, Kjedehus, Tre- og firemannsbolig, samt Store bolighus. Boliger i rekke er definert som bygning med tre eller flere boliger bygget i sammenhengende rekke med vertikalt skille (felles skillevegg) mellom de enkelte boligene. Hver bolig har egen inngang. Boliger som kommer inn under frittstående boliger: Enebolig, Enebolig med sekundærleilighet, Generasjonsbolig, Tomannsbolig. Dersom frittstående boliger oppføres i eksisterende bebyggelse hvor det ønskes fortetting, betales tilknytting som boliger i rekke forutsatt at eksisterende infrastruktur (vann, varme, avløp og vei) kan utnyttes. For næringsbygg hvor deler av bygget inneholder bolig, skal arealandelen for boligen(e) belastes tilknyttinger som boliger i rekke. 5.3 Tilknytning vei Det skal betales gebyr for tilknytning til vei i de områder som er eller vil bli tilrettelagt for slik tilknytning. Ved bruksendring av bestående bygning kan det kreves tilknytningsgebyr dersom bruksendringen medfører at det er nødvendig med etablering av ny vei eller at bruksendringen medfører en slik endret eller økt bruk av eksisterende vei at det er nødvendig med en oppgradering av denne. Tilknytningsgebyr beregnes på grunnlag av godkjente tegninger og korrigeres ved eventuelle endringer av bygningsarealet. Det kreves tilknytningsgebyr ved senere tilbygg. Beregningsgrunnlag: kr pr. m2 gulvflate etter tillatt bruksareal (T-BRA). T-BRA er definert i Tekniske forskrifter i plan- og bygningsloven 1997,

219 Boligtyper: Frittstående bolig kr 482 Boliger i rekke kr 270 Næringsbygg kr 270 Tilknytningsgebyret inkluderer fremføring av vei og veibelysning fram til tomtegrensen. Administrasjonssjefen kan, etter søknad, eller på eget initiativ, ettergi gebyret helt eller delvis dersom gebyret anses som åpenbart urimelig, eller dersom gebyret ikke er i samsvar med prinsippet om selvkost i medhold av svalbardloven 31 annet ledd. Tilknytningsgebyret skal være betalt før byggestart. Ved utsettelse av oppstart av tiltaket skal tiltakshaver gi beskjed om dette til Longyearbyen lokalstyre. Ved bruksendring av bestående bygning skal tilknytningsgebyret være betalt før Longyearbyen lokalstyre igangsetter bygging av tiltaket. 5.4 Tilknytning fjernvarme, vann og avløp Det skal betales gebyr for tilknytning til fjernvarme, vann og avløp i de områder som er eller vil bli tilrettelagt for slik tilknytning. Ved bruksendring av bestående bygning kan det kreves tilknytningsgebyr dersom bruksendringen medfører at det er nødvendig med tilknytning for fjernvarme, vann eller avløp, eller at bruksendringen medfører en slik endret eller økt bruk av det eksisterende anlegg at det er nødvendig med oppgradering av dette. Tilknytningsgebyr beregnes på grunnlag av godkjente tegninger og korrigeres ved eventuelle endringer av bygningsarealet. Det kreves tilknytningsgebyr ved senere tilbygg. * Reglene om grad av utnytting og målereglene for BRA (bruksareal) finnes i tenisk forskrift (TEK). Det vises til veileder T-1459 (Grad av utnytting 5.4) for nærmere veiledning. Boligtyper: fjernvarme vann avløp Frittstående boliger kr 964 kr 482 kr 482 Boliger i rekke kr 502 kr 251 kr 251 Næringsbygg kr 502 kr 251 kr 251 Longyearbyen lokalstyre kan fastsette avvikende engangsgebyr i særlige tilfeller

220 Tilknytningsgebyret skal være betalt før byggestart. Ved utsettelse av oppstart av tiltaket skal tiltakshaver gi beskjed om dette til Longyearbyen lokalstyre. Ved bruksendring av bestående bygning skal tilknytningsgebyret være betalt før Longyearbyen lokalstyre igangsetter bygging av tiltaket. Fjernvarme: Tilknytningsgebyret skal inkludere framføring av fjernvarmeanlegg fram til byggherre rett innenfor veggliv i undersentral (maks 1 m). Kostnadene dekker reguleringsventil, avstengingsventil, by-pass og varmemåler. Dersom forholdene ligger til rette, kan det avtales at Longyearbyen lokalstyre overtar driftsansvaret for undersentraler som forsyner boligrekker. Utbygger bekoster undersentralen (bygg og teknisk installasjoner) og eiendomsretten og driftsansvaret overføres til Longyearbyen lokalstyre. Dette forutsetter at sentralen bygges opp etter anvisning fra Longyearbyen lokalstyre. Vann: Tilknytningsgebyret inkluderer framføring av vannledning fram til byggherre rett innenfor veggliv i undersentralen (maks 1 m). Kostnadene dekker vannmåler og hovedstengeventil. Avgrensing mellom Bydrift og byggherre er etter flens på vannmåler. Avløp: Tilknytningsgebyret inkluderer framføring av avløpsledninger til byggherre inkludert stake-/luftekum utenfor veggliv. Avgrensing mellom Longyearbyen lokalstyre og byggherre er 1 m utenfor veggliv. Alle virksomheter som kan medføre fare for utslipp av miljøgifter til avløp, plikter å installere oljeutskiller for oppsamling av vaske- og avfettingsmidler før dette tilknyttes Longyearbyen lokalstyre sitt avløpsnett. Alle virksomheter med avløpsvann som inneholder fett eller oljer av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse skal ha fettutskiller før dette tilknyttes Longyearbyen lokalstyre sitt avløpsnett. 5.5 Punkttilknytning vann Det skal betales gebyr for punkttilknytning for vann. Tilknytningsavgift for punkttilknytning på vannledningsnettet fastsettes etter årsbruk av m3. Det settes to gebyrer, høy og lav sats, etter antatt vannforbruk. Tilknytningsgebyret justeres etter etterberegning av faktisk årsforbruk etter at uttaket har vært i drift et helt kalenderår. Punkttilknytning < m3/år kr Punkttilknytning > m3/år kr Tilknytningsgebyr skal være betalt før byggestart

221 5.6 Tilknytningsgebyr strøm Det skal betales gebyr for tilknytning til Longyearbyen lokalstyrets strømnett i de områder som er eller vil bli tilrettelagt for slik tilknytning. Tilknytningsgebyret skal være betalt før byggestart. Ved utsettelse av oppstart av tiltaket skal tiltakshaver gi beskjed om dette til Longyearbyen lokalstyre. Ved bruksendring av bestående bygning skal tilknytningsgebyret være betalt før Longyearbyen lokalstyre igangsetter byggingen av tiltaket. Boliger kr Basert på et effektuttak på inntil 12 kw pr. bolig og ut fra prinsippet om inndekking av anleggskostnadene, forutsettes innbetalt et tilskudd pr. bolig. Anlegget forblir Longyearbyen lokalstyres eiendom og ytelsen fra abonnenten settes lik for alle boliger og benevnes tilknytningsavgift. Næringsbygg etter beregning Det skal betales tilknytningsgebyr på kr 1550,00 pr./kw installert effekt for bakenforliggende nett, og i tillegg budsjetterte utbyggingskostnader. Anlegget forblir Longyearbyen lokalstyres eiendom og ytelsen fra abonnenten benevnes som anleggstilskudd

222 Forretningsbetingelser Longyearbyen havn Generelle bestemmelser 2 Lovregulert avgift 2.1 Anløpsavgift 3 Vederlag for bruk av infrastruktur 3.1 Kaivederlag 3.2 Varevederlag 3.3 Vederlag for bruk/leie av arealer 3.4 Vederlag for bruk av sjøarealer 4 Gebyrer 4.1 Avfallsgebyr 4.2 ISPS-gebyr 4.3 Saksbehandlingsgebyr 5 Salg av varer og tjenester 5.1 Vann 5.2 Strøm 5.3 Trossetjenester 5.4 Arbeidskraft 5.5 Adgangskort 6 Leie av utstyr 6.1 Havnebåter m/mannskap 6.2 Hjullaster m/ fører Longyearbyen Lokalstyre Longyearbyen havn Postboks 350, 9171 Longyearbyen 222

223 1 Generelle bestemmelser Retningslinjer for prisfastsetting for Longyearbyen havn er hjemlet i lov av 17. april 2009 nr 19 om havner og farvann 10 og 25, jfr. forskrift av 30. desember 2010 om havner og farvann på Svalbard. 1.1 Pris, tilbud, betaling Pris Kunder er forpliktet til å betale den pris som er vedtatt, eller den pris som er avtalt. Valuta Alle priser er oppgitt i norske kroner. Tilbud Alle tilbud som Longyearbyen havn avgir er uforpliktende inntil kundens aksept av tilbudet er kommet Longyearbyen havn i hende. Forfall Longyearbyen havn utestående forfaller til betaling 14 kalenderdager etter fakturadato. Sikkerhetsstillelse Longyearbyen havn kan kreve sikkerhetsstillelse eller forskuddsbetaling for de tjenester som skal leveres. 2 Lovregulert avgift 2.1 Anløpsavgift Formål og hjemmel Avgiften skal dekke kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet og kostnader til å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet i Longyearbyen Lokalstyres sjøområder. Anløpsavgiften er fastsatt av Fiskeri og kystdepartementet med hjemmel i lov 17. april 2009 nr 19 om havner og farvann 10 og 25, med tilhørende forskrifter. Avgiftsområde Avgiftsområdet tilsvarer Longyearbyens arealplanområde i sjøen slik det er fastsatt med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard 47. Anløpsavgiften skal ilegges per anløp. Med et anløp menes en inn- og utseiling. Ved flere anløp til havn i kommunen i løpet av samme døgn, ilegges avgift kun en gang Beregning av anløpsavgift Avgiften beregnes på basis av fartøyets bruttotonnasje i samsvar med den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer av 23. juni Longyearbyen Lokalstyre Longyearbyen havn Postboks 350, 9171 Longyearbyen 223

224 For fartøyer med største lengde over 15meter som ikke er målt eller har gyldig målebrev fastsetter havnemyndighetene fartøyets tonnasje etter skjønn. Fritak for anløpsavgift a) fartøy med største lengde under 15 meterbergings- og isbryterfartøyer i forbindelse med berging og isbrytingorlogsfartøy - norske og utenlandskekystverkets fartøy i forbindelse med arbeid i farvannetsysselmannen på Svalbards tjenestefartøy og Norsk Polarinstitutts fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet på Svalbardfartøy som anløper havn på grunn av skade eller nødstilstand og fartøyet ikke laster, losser eller tar om bord passasjererfartøyer som passerer avgiftsområdet uten å anløpe havnen Ankomstmelding Fører av fartøy eller en representant for fartøyet skal gi forhåndsmelding til havnevakta før fartøyet anløper havna, om mulig minst 24 timer før ankomst. Forhåndsmeldingen gis fortrinnsvis pr e-post. Kansellering eller endring av anløp meldes på samme måte. Betalingsplikt Rederen og agenten svarer solidarisk for anløpsavgiften, jf. havne- og farvannsloven 25 fjerde ledd. 3 Vederlag for bruk av infrastruktur. Longyearbyen havn kan kreve vederlag for alle tjenester, og for all bruk av havnearealer og særlige havneinnretninger i Longyearbyen arealplanområde. Longyearbyen havn kan ha is i fast eller drivende form til alle årstider. Longyearbyen havn tar intet ansvar for skade på fartøy eller utstyr som følge av is eller drivis. Fartøyer må selv vurdere is-situasjonen til enhver tid. 3.1 Kaivederlag Beregning av kaivederlag Vederlaget beregnes på basis av fartøyets bruttotonnasje i samsvar med den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer av 23. juni For fartøyer med største lengde over 15 meter som ikke er målt eller har gyldig målebrev fastsetter havnemyndighetene fartøyets tonnasje etter skjønn. Fritidsfartøy betaler etter fartøyets lengste lengde. Tenderbåter som benytter flytebrygger for å sette i land/ta ombord passasjerer, mannskap eller forsyninger, betaler pr. anløp. Liggetiden regnes fra det tidspunktet fartøyet legger til og inntil det går fra kai. Det betales dog alltid kaivederlag for minst ett døgn. Overskytende del av døgn på 6 timer eller mindre regnes for ½ døgn, og det betales ½ avgift For fartøy som etter ordre fra havneoppsynet må forhale fra kaien for å gi plass for annet fartøy og deretter legger til kaien igjen, regnes liggetiden som om fartøyet hele tiden har Longyearbyen Lokalstyre Longyearbyen havn Postboks 350, 9171 Longyearbyen 224

225 ligget ved kaien. Hvis fraværet fra kaien er over 3 timer, skal det skje fradrag i den beregnede liggetid med den tid fartøyet har vært borte fra kaien. Skifter et fartøy fra en kai til en annen uten i mellomtiden å ha vært utenom avgiftsområdets grenser, blir liggetiden å beregne som om fartøyet hadde ligget ved kaien uten avbrytelse. Et fartøy som fortøyer på siden av et annet fartøy som ligger ved kaien, skal betale kaivederlag som om skipet var fortøyd til kaien. Orlogsfartøyer, så vel norske som utenlandske er fritatt for kaivederlag 3.2 Varevederlag Gods Varevederlag kreves opp innenfor Longyearbyen havnes områder og gjelder varer som losses eller lastes over Longyearbyen havns offentlige kaier. Beregningsgrunnlaget for varevederlaget er varens brutto vekt i metrisk tonn inkludert emballasje. Volumgods regnes om til vektenhet, 1 m3 = 0,5 tonn. Beregningsgrunnlaget skal dog aldri være mindre enn varens vekt. Med stykkgods menes gods som er emballert, palletert, stuet i containere eller enheter stuet løst i lasterom. Med bulk menes bulkgods (tørt eller flytende) som er uemballert og løst stuet direkte i lasterom. Varer som ankommer havnen med fartøy og videresendes med fartøy, ilegges varegebyr ved inngående. For varer som videresendes til utlandet ilegges varegebyret ved utgående. Transportoperatører, meglere og ekspeditører plikter fortløpende å oversende oppgaver over lastemengde for hvert skipsanløp Transportører, meglere og ekspeditører foretar innkrevingen av varegebyret fra vareeier. Fritatt for varevederlag er: Passasjerers bagasje Proviant, olje og skipsfornødenheter til skipets eget bruk Passasjerer Passasjervederlag skal betales for alle passasjerer som går ombord i eller i land over kai eller flytebrygger med lettbåter/tender, og beregnes etter oppgave fra skipets kaptein eller agent. Alle som ikke er en del av mannskapet regnes som passasjerer. 3.3 Vederlag for bruk/leie av arealer Det er ikke under noen omstendighet tillatt å etterlate varer eller fremmedlegemer innenfor inngjerdet ISPS område på kai etter skipets avgang. Overtredelse av denne bestemmelse medfører et vederlag på kr ,00. Leie av kaiareal og bakareal avtales med Longyearbyen havn. Longyearbyen Lokalstyre Longyearbyen havn Postboks 350, 9171 Longyearbyen 225

226 3.3.1 Opplagsvederlag For varer som lagres på Longyearbyen havn sine kaier, arealer eller innretning over 48 timer etter lossing og over 48 timer før lasting tar til, plikter den oppførte varemottaker/-avsender å svare vederlag til Longyearbyen havn Parkering Parkering av kjøretøy utenfor oppmerkede P-plasser må avtales med Longyearbyen havn. 3.4 Vederlag for bruk av sjøarealer Det kan oppkreves et avtalt vederlag for opplagte fartøyer i havnas sjøarealer og for bruk av havnas havneinnretninger. For spesialfartøyer som borerigger, produksjonsskip, rørleggingsfartøyer, kranfartøyer og lignende konstruksjoner som ankrer opp i havneområdet og som legger beslag på sjøarealer, betaler operatøren et vederlag etter nærmere avtale med havna. 4 Gebyrer 4.1 Avfallsgebyr Sortert avfall kan leveres i containere på Bykaiaterminalen. Spesialavfall kan kun leveres etter avtale med havnevakta. Prisen beregnes etter m3 eller kg. Avfallsrapporter med tilhørende deklarasjoner skal leveres Longyearbyen havn før ankomst. Skip som unnlater å levere avfallsrapporter/deklarasjon, belastes med gebyr pr. person om bord eller BT etter hvilken trafikk de går i. Det kan gis fradrag i eller bortfall av gebyr dersom det kan dokumenteres at avfall fra skipet leveres fast i en annen havn, eller andre særlige hensyn tilsier det. Levering av avfall i strid med sorteringsfraksjoner medfører gebyr pr. feilsortert fraksjon satt til NOK ,- 4.2 ISPS-gebyr Generelt ISPS-koden (The International Ship and Port Facility Security Code) er utarbeidet av FNs sjøfartsorganisasjon IMO, og ble vedtatt 12. desember Formålet med reglene er å beskytte fartøyer, herunder besetning og passasjerer, i internasjonal fart mot terrorhandlinger. Forskrift om havner og farvann på Svalbard av 30. desember 2010 gjør ovenstående regelverk gjeldende for Longyearbyen havn. ISPS-gebyret er fartøyets betaling for dekning av kostnader til investeringer og drift av sikkerhetstiltak og terrorberedskap i Longyearbyen havn. Alle skip som anløper en ISPS-godkjent havneterminal skal betale ISPS-gebyr. 4.3 Saksbehandlingsgebyr. For tiltak med hjemmel i lov 17. april 2009 nr 19 om havner og farvann 27 første ledd, samt forskrift av 20. desember 2010 nr kan Longyearbyen havn Longyearbyen Lokalstyre Longyearbyen havn Postboks 350, 9171 Longyearbyen 226

227 fastsette gebyr for behandling av søknader. Gebyr fastsettes som for Longyearbyen Lokalstyres gebyr i byggesaker, se: 5 Salg av varer og tjenester 5.1 Leveranse av vann til skip. Levering skjer ved selvbetjening, hvor telleverkets start- og sluttverdier føres opp på skjema. Er det behov for assistanse, betales det en arbeidstime for oppkobling av vannleveranse. Utenom ordinær arbeidstid betales de faktiske kostnadene. For priser, se prisregulativ 5.2 Leveranse av strøm til skip. Leveranse av strøm avtales på forhånd. Ved oppkobling betales det en arbeidstime. Utenom ordinær arbeidstid betales de faktiske kostnadene. For priser, se prisregulativ 5.3 Leie av arbeidskraft Longyearbyen havns ansvar: Vi leverer kvalifisert personell med nødvendige sertifikater/godkjenninger. Kundens ansvar: Må rette seg etter de krav som Longyearbyen havn har til HMS, internkontroll og offentlige krav 6 Leie av utstyr 6.1 Havnebåter Havna har 2 havnebåter Elling Carlsen med 6 tonns slepekraft, og Longyear 2 med 2 tonns slepekraft. Fartøyene leies ut etter avtale, inkludert 2/3 mannskaper med nødvendige sertifikater /godkjenninger. 6.2 Hjullaster med fører Longyearbyen havn har en Avant 750 hjullaster med ca 1.5 tonns kapasitet på gaflene. Videre kan den utstyres med snøfres, feieaggregat, graveaggregat og diverse skjær og skuffer. Leies ut med fører med nødvendige sertifikater/godkjenninger. Longyearbyen Lokalstyre Longyearbyen havn Postboks 350, 9171 Longyearbyen 227

228 Longyearbyen lokalstyre Side 1 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE - FORSLAG TIL GEBYR- OG FAKTURASATSER ENERGIFORSYNING 3,5 % 1.1 Strømsalg (måler) ÅR SATSER SATSER SATSER SATSER SATSER %- vis %- vis %- vis %- vis ENHET endr. endr. endr. endr. 3,0 % 3,0 % 3,0 % Grunnavgift pr.år 1 840, , , , ,00 3,0 % 3,5 % 3,0 % 3,0 % Energipris pr kwh 1,52 1,59 1,65 1,70 1,75 4,6 % 3,5 % 3,0 % 3,0 % Energipris for abb som ikke tar ut fj.varme pr kwh 1,93 1,98 2,05 2,11 2,17 2,6 % 3,5 % 3,0 % 3,0 % Byggestrømkasse pr.dag 48,50 49,50 51,23 52,77 54,35 2,1 % 3,5 % 3,0 % 3,0 % Mont./demont. byggestr.kasse: 63 A fastpris 3 006, , , , ,00 3,0 % 3,5 % 3,0 % 3,0 % Mont./demont. byggestr.kasse: 125 A fastpris 4 573, , , , ,00 3,0 % 3,5 % 3,0 % 3,0 % Oppmøte for stenging av abonnemenent hvor stenging ikke finner sted pr. gang 2 200, , , ,00 Ny 3,5 % 3,0 % 3,0 % Stenge-/åpningsgebyr abonnement pr. gang 4 775, , , , ,00 3,0 % 3,5 % 3,0 % 3,0 % 1.2 Fjernvarme Grunnavgift (bygg med måler) pr. år 2 583, , , , ,00 0,0 % 0,0 % 3,0 % 0,0 % Salg til bygg med måler pr kwh 0,39 0,39 0,39 0,40 0,40 0,0 % 0,0 % 3,0 % 0,0 % Salg til bygg uten måler *) pr.m2/mnd 12,98 12,98 12,98 13,37 13,77 0,0 % 0,0 % 3,0 % 3,0 % Salg til bygg uten måler **) pr.m2/mnd 8,24 8,24 8,24 8,49 8,74 0,0 % 0,0 % 3,0 % 3,0 % *) LL drifter-/ **)beboer drifter selv undersentraler og rørkasser under hus. 2. VANN, AVLØP OG RENOVASJON (VAR-OMRÅDET) 2.1. Vann Grunnavgift for bygg med måler 1 110, , , , ,00 3,0 % 3,0 % 5,0 % 5,0 % Salg etter måler pr. m3 14,86 15,31 15,77 16,56 17,39 3,0 % 3,0 % 5,0 % 5,0 % Minstepris pr. mnd 417,12 429,63 443,00 465,00 488,00 3,0 % 3,1 % 5,0 % 5,0 % Salg til bygg uten måler pr.m2/mnd 3,62 3,73 3,84 4,03 4,24 3,0 % 3,0 % 5,0 % 5,0 % Minstepris pr. kunde pr. år 507,00 522,00 538,00 565,00 593,00 3,0 % 3,1 % 5,0 % 5,0 % Destillert vann fra tank pr. liter går ut 8,00 8,24 8,65 9,08 3,0 % 5,0 % 5,0 % 2.2. Avløp Grunnavgift 368,41 423,67 479,00 493,00 493,00 15,0 % 13,1 % 2,9 % 0,0 % Beregn. etter vannmåler pr. m3 8,23 9,46 10,69 11,01 11,01 14,9 % 13,0 % 3,0 % 0,0 % 228

229 Longyearbyen lokalstyre Side ÅR SATSER SATSER SATSER SATSER SATSER %- vis %- vis %- vis %- vis ENHET endr. endr. endr. endr. 3,0 % 3,0 % 3,0 % Minstepris pr. mnd 142,77 164,19 186,00 192,00 192,00 15,0 % 13,3 % 3,2 % 0,0 % Salg til bygg uten måler pr.m2/mnd 2,00 2,30 2,60 2,68 2,68 15,0 % 13,0 % 3,0 % 0,1 % 2.3. Renovasjon husholdninger Leilighet pr. år 5 177, , , , ,00 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Hybel/hybelleil. pr. år 3 019, , , , ,00 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Fritidsboliger Gebyr for feilsortering 3 600, , Renovasjon utrangerte kjøretøy Person- og varebiler 4 334, , , , ,00 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Person- og varebiler som har vært 1.gangs-registrert m/vrakpant på fastlandet 2 023, , , , ,00 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Snøscooter (levert, ikke innhenting) pr. stk 722,00 722,00 722,00 360,00 371,00 0,0 % 0,0 % -50,1 % 3,1 % Innhenting for vraking bil/snøscooter 1 590, , , , ,00 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % 2.5. Renovasjon næring Avfallsmottak Papp pr. kg. 3,67 3,67 3,67 3,67 3,78 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Papir pr. kg. 3,67 3,67 3,67 3,67 3,78-0,1 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Glass pr. kg. 3,67 3,67 3,67 3,67 3,78-0,1 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Aluminiumsbokser/metallemballasje pr. kg. 3,67 3,67 3,67 3,67 3,78-0,1 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Trevirke pr. kg. 3,67 3,67 3,67 3,67 3,78-0,1 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Metall pr. kg. 3,67 3,67 3,67 3,67 3,78-0,1 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Brennbart restavfall pr. kg. 8,43 8,43 8,43 8,43 8,68 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Inert avfall (gips, betong som er dokumentert uten farlig avfall eller lignende) pr. kg. 8,43 8,43 8,43 8,43 8,68 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Gips, gjenvinnbart kvalitet pr. kg. 4,00 Ny Deponirest pr. kg. 8,43 8,43 8,43 8,43 8,68 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Deponirest som må ned til fastlandet pr. kg. 10,00 Ny Matfett/frityrolje pr. kg. 6,07 6,07 6,07 6,25 Ny 0,0 % 0,0 % 3,0 % Matavfall pr. kg. 10,00 Ny 229

230 Longyearbyen lokalstyre Side ÅR SATSER SATSER SATSER SATSER SATSER %- vis %- vis %- vis %- vis ENHET endr. endr. endr. endr. 3,0 % 3,0 % 3,0 % Gebyr for feilsortering pr gang , , , , ,00 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Utfylling deklarasjonspapir farlig avfall 100,00 100,00 100,00 100,00 Ny 0,0 % 0,0 % 0,0 % Nytt avfallskort 100,00 100,00 100,00 100,00 Ny 0,0 % 0,0 % 0,0 % Spesialavfall Refusjonsberretiget spillolje pr.kg 4,32 4,32 4,32 4,32 4,45 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Spillolje (ikke refusjonspliktig) pr.kg 6,24 6,24 6,24 9,26 9,54 0,0 % 0,0 % 48,4 % 3,0 % Olje- og fettavfall pr.kg 29,85 29,85 29,85 9,20 9,48 0,0 % 0,0 % -69,2 % 3,0 % Slam fra oljeutskiller pr.kg 51,55 51,55 51,55 19,20 19,78 0,0 % 0,0 % -62,8 % 3,0 % Drivstoff og fyringsolje pr.kg 24,42 24,42 24,42 12,50 12,88 0,0 % 0,0 % -48,8 % 3,0 % Oljefiltre pr.stk 20,63 20,63 20,63 8,40 8,65 0,0 % 0,0 % -59,3 % 3,0 % Oljeemulsjoner (slam og skutebunnsvann) 40,69 40,69 40,69 41,91 Ny 0,0 % 0,0 % 3,0 % Løsemidler med halgen pr.kg 27,12 27,12 27,12 27,12 27,93 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Bremsevæske/kjølevæske pr.kg 24,42 24,42 24,42 16,12 16,60 0,0 % 0,0 % -34,0 % 3,0 % Maling, lim og lakk (vannbasert og ikke vannbaserte) pr.kg 27,15 27,15 27,15 19,20 19,78 0,0 % 0,0 % -29,3 % 3,0 % Spraybokser pr.stk 40,69 40,69 40,69 23,40 24,10 0,0 % 0,0 % -42,5 % 3,0 % Kvikksølv pr.stk 225,22 225,22 225,22 720,00 720,00 0,0 % 0,0 % 219,7 % 0,0 % Batterier kadmium pr. kg. 16,27 16,27 16,27 16,27 16,76 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Kadmiumholdig avfall pr.kg 280,91 280,91 280,91 280,91 289,34 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Lysstoffrør pr.stk 13,57 13,57 13,57 13,57 13,98 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Uorganiske salter pr.kg 73,68 73,68 73,68 73,68 75,89 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Blyakkumulator (batterier) pr.kg 13,22 13,22 13,22 13,22 13,62 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Litiumbatterier pr.stk 16,27 16,27 16,27 16,27 16,76 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Kostemasse/aske pr.kg 4,07 4,07 4,07 4,07 4,19-0,1 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Trevirke, CCA-impregnert pr.kg 6,78 6,78 6,78 6,78 6,98 0,1 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Bekjempningsmiddel u/kvikksølv pr.kg 176,38 176,38 176,38 176,38 181,67 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Isocyanater pr.kg 94,88 94,88 94,88 94,88 97,73 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Sterkt reaktivt stoff pr.kg 287,63 287,63 287,63 287,63 296,26 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Herdere, uorganiske peroksider pr.kg 124,82 124,82 124,82 124,82 128,56 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Syrer, uorganiske pr.kg 56,98 56,98 56,98 56,98 58,69 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Baser, organiske pr.kg 56,98 56,98 56,98 56,98 58,69 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Rengjøringsmidler pr.kg 54,25 54,25 54,25 54,25 55,88 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % 230

231 Longyearbyen lokalstyre Side ÅR SATSER SATSER SATSER SATSER SATSER %- vis %- vis %- vis %- vis ENHET endr. endr. endr. endr. 3,0 % 3,0 % 3,0 % Surt organisk avfall, flytende pr.kg 89,29 89,29 89,29 89,29 91,97 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Basisk organisk avfall, flytende pr.kg 67,83 67,83 67,83 67,83 69,86 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Organisk avfall m/halogen pr.kg 73,37 73,37 73,37 73,37 75,57 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Organisk avfall u/halogen pr.kg 67,83 67,83 67,83 67,83 69,86 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Trevirke, kreosotimpregnert pr.kg 7,46 7,46 7,46 7,46 7,68 0,1 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % PCB-holdig avfall pr.kg 27,15 27,15 27,15 27,15 27,96 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % PCB kondensatorer pr.stk 13,22 13,22 13,22 13,22 13,62 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Fotokjemikalier pr.kg 32,57 32,57 32,57 32,57 33,55 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Asbest pr kg 6,00 10,00 66,7 % Containerservice Leie av container inntil 20m3 pr. mnd 765,00 765,00 765,00 450,00 464,00 0,0 % 0,0 % -41,2 % 3,1 % Leie av container 20-30m3 pr. mnd 1 480, , , , ,00 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % Tømming av container pr gang pr. gang 1 137, , , , ,00 0,0 % 0,0 % -12,0 % 3,0 % Døgnleie cont inntil 20 m3 pr. døgn 104,00 104,00 104,00 104,00 107,00 0,0 % 0,0 % 0,0 % 2,9 % Døgnleie cont m3 pr. døgn 153,00 153,00 153,00 153,00 158,00 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,3 % Diverse Rød boks for farlig avfall (mer enn 1 pr husstand/arbplass) 146,00 146,00 146,00 146,00 150,00 0,0 % 0,0 % 0,0 % 2,7 % Plastsekker, bunt a 10 stk pr. bunt 112,00 112,00 112,00 112,00 115,00 0,0 % 0,0 % 0,0 % 2,7 % 3. VEIGEBYR Veigebyr Lastebiler (over 7,5 tonn) pr. bil pr. år 8 816, , , , ,00 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Veigebyr buss og personbil pr. bil pr. år 4 630, , , , ,00 3,0 % 2,9 % 3,1 % 3,0 % 4. BRANNVARSLING Anlegg knyttet til 110 sentral Tilkobling til 110-sentral pr. gang 3 455, , , , ,00 3,0 % 3,1 % 3,0 % 2,9 % 231

232 Longyearbyen lokalstyre Side ÅR SATSER SATSER SATSER SATSER SATSER %- vis %- vis %- vis %- vis ENHET endr. endr. endr. endr. 3,0 % 3,0 % 3,0 % Abonnement 110-sentral næringsvirksomhet pr. år 6 234, , , , ,00 3,0 % 2,9 % 3,0 % 2,9 % Abb. 110 sentral pr boenhet, pr år pr. år 500,00 500,00 520,00 540,00 560,00 0,0 % 4,0 % 3,8 % 3,7 % Feiing pr pipe 502,00 517,00 530,00 550,00 570,00 3,0 % 2,5 % 3,8 % 3,6 % Uønsket utrykning pr. utrykning 1 030, , , , ,00 3,0 % 2,7 % 2,8 % 2,7 % Utrykning ved falsk alarm /uaktsomhet pr. utrykning 5 966, , , , ,00 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,1 % 5. TILKNYTNINGSGEBYR I REGULERT OMRÅDE a Frittst. boliger Veier (nytt regulativ fra 17/6-2014) pr.m2 gulvflate 461,00 482,00-4,6 % -100,0 % Fjernvarme pr.m2 gulvflate 936,00 964,00 993, , ,00 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Vann (nytt regulativ fra 17/6-2014) pr.m2 gulvflate 468,00 482,00-3,0 % -100,0 % Avløp (nytt regulativ fra 17/6-2014) pr.m2 gulvflate 468,00 482,00-3,0 % -100,0 % Strøm (etter beregning) innt. 12 kwh , ,00 3,0 % -100,0 % b Boliger i rekke Veier (nytt regulativ fra 17/6-2014) pr.m2 gulvflate 262,00 270,00-3,1 % -100,0 % Fjernvarme pr.m2 gulvflate 487,00 502,00 517,00 533,00 549,00 3,1 % 3,0 % 3,1 % 3,0 % Vann (nytt regulativ fra 17/6-2014) pr.m2 gulvflate 244,00 251,00-2,9 % -100,0 % Avløp (nytt regulativ fra 17/6-2014) pr.m2 gulvflate 244,00 251,00-2,9 % -100,0 % Strøm (etter beregning) innt. 12 kwh , ,00 3,0 % -100,0 % c Næringsbygg Veier (nytt regulativ fra 17/6-2014) pr.m2 gulvflate 262,00 270,00-3,1 % -100,0 % Fjernvarme pr.m2 gulvflate 487,00 502,00 517,00 533,00 549,00 3,1 % 3,0 % 3,1 % 3,0 % Vann (nytt regulativ fra 17/6-2014) pr.m2 gulvflate 244,00 251,00-2,9 % -100,0 % Avløp (nytt regulativ fra 17/6-2014) pr.m2 gulvflate 244,00 251,00 2,9 % -100,0 % Strøm (etter beregning) 6. GEBYR BYGGESAKER 6.1 Godkjenning av ansvarsrett 232

233 Longyearbyen lokalstyre Side ÅR SATSER SATSER SATSER SATSER SATSER %- vis %- vis %- vis %- vis ENHET endr. endr. endr. endr. 3,0 % 3,0 % 3,0 % Lokal godkjenning pr.sak 1 610, , , ,00 UT 3,1 % 3,0 % 2,9 % Godkjenning av ansvarsrett når det foreligger sentral godkjenning av foretaket pr.sak 320,00 330,00 340,00 350,00 360,00 3,1 % 3,0 % 2,9 % 2,9 % Lokal godkjenning av foretak med ansvarsrett for mindre installasjonsarbeider pr.sak 310,00 310,00 320,00 330,00 UT 0,0 % 3,2 % 3,1 % 6.2 Tiltak som krever søknad og tillatelse Tiltak som kan forestås av tiltakshaver pr.sak 1 270, , , , ,00 3,1 % 3,1 % 3,0 % 2,9 % Søkn.pliktige tiltak ihht pbl 20-1 b c d e f h i j k og l: mindre omfang pr.sak 1 270, , , , ,00 3,1 % 3,1 % 3,0 % 2,9 % større omfang pr.sak 6 410, , , , ,00 3,0 % 3,0 % 2,9 % 3,0 % 6.3 Søknadspliktige tiltak etter pbl 20-1a og totrinns behandling etter pbl 21-2 a) Nybygg - boliger 1-trinns søknad eller rammetillatelse: Pr. leilighet i boligbygg 6 410, , , , ,00 3,0 % 3,0 % 2,9 % 3,0 % Første igangsettingstillatelse (25 % av rammetillatelse): 7 000, ,00 3,0 % Pr. leilighet i boligbygg 1 610, , , , ,00 3,1 % 3,0 % 2,9 % 2,8 % Igangsettingstillatelse, fra og med annen gangs behandling 900,00 930,00 960,00 990, ,00 3,3 % 3,2 % 3,1 % 3,0 % b) Bygg som ikke faller inn under kategorien boliger. Nybygg, tilbygg, påbygg, underbygg og hovedombygging (utfra tiltakets bruksareal BRA). Lar areal seg ikke beregne, betales gebyr etter medgått tid basert på gjeldende timepris kvm pr.sak 2 930, , , , ,00 3,1 % 3,0 % 2,9 % 3,1 % kvm pr.sak 6 410, , , , ,00 3,0 % 3,0 % 2,9 % 3,0 % kvm pr.sak , , , , ,00 2,7 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Pr påbegynt 100 kvm over 500 kvm pr 100 kvm 1 270, , , , ,00 3,1 % 3,1 % 3,0 % 2,9 % Første igangsettingstillatelse (25 % av rammetillatelse): 0-50 kvm pr.sak 950,00 980, , , ,00 3,2 % 3,1 % 3,0 % 2,9 % kvm pr.sak 1 610, , , , ,00 3,1 % 3,0 % 2,9 % 2,8 % pr.sak 3 190, , , , ,00 3,1 % 3,0 % 2,9 % 2,9 % Pr. påbegynt 100 kvm over 500 kvm pr 100 kvm 650,00 670,00 690,00 710,00 730,00 3,1 % 3,0 % 2,9 % 2,8 % Igangsettingstillatelse, fra og med annen gangs behandling 900,00 930,00 960,00 990, ,00 3,3 % 3,2 % 3,1 % 3,0 % 6.4 Tillegg for merarbeid i saksbehandlingen: Behandling av dispensasjon fra plan, lov eller forskrift pr.sak 2 530, , , , ,00 3,2 % 3,1 % 3,0 % 2,9 % Tillegg for godkjenning av endringsmelding som ikke krever ny behandling pr.sak 380,00 390,00 400,00 410,00 420,00 2,6 % 2,6 % 2,5 % 2,4 % 233

234 Longyearbyen lokalstyre Side ÅR SATSER SATSER SATSER SATSER SATSER %- vis %- vis %- vis %- vis ENHET endr. endr. endr. endr. 3,0 % 3,0 % 3,0 % 6.5 Tilbaketrukket søknad: betales med inntil 30 % av gebyret. 6.6 Oppstart av arbeidet før tillatelse foreligger: betales med 30 % av gebyret i tillegg. 6.7 Ulovlige byggearbeider: betales med 3 x normalgebyret som tillegg. 6.8 Deling av eiendom etter pbl 20-1 m 2 000, , , ,00 3,0 % 2,9 % 2,8 % Ikke godkjent søknad: betales tilbake inntil 50 % av gebyret. Endringsmelding: For endringsmelding som krever ny behandling, beregnes et gebyr på 50% av fullt gebyr Frafallelse av gebyr: Ved overskridelse av fastsatt saksbehandlingsfrist, skal gebyr for saksbehandling reduseres. Jfr. Forsrkift til plan- og bygningsloven om saksbehadnling og kontroll 2003 (SAK) 23 nr. 1 d.), gjeldende fra 1. juli GEBYR I DELINGSSAK, KARTFORRETNING, MV 7.1 Kartforretning over parsell Etter parsellens størrelse kvm pr.sak , , , , ,00 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % kvm pr.sak , , , , ,00 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % kvm pr.sak , , , , ,00 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % kvm pr.sak , , , , ,00 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % kvm pr.sak , , , , ,00 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % kvm pr.sak , , , , ,00 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % kvm pr.sak , , , , ,00 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % kvm pr.sak , , , , ,00 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Påbegynt 1000 kvm over 5000 kvm inntil kvm (100 daa) pr 1000 kvm 960,00 990, , , ,00 3,1 % 3,0 % 2,9 % 2,9 % Over kvm , , , , ,00 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Der sakens kompleksitet gjør at gebyret ikke dekker de faktiske kostnader ved saksbehandlingen skal det i tillegg faktureres time for time etter administrasjonssjefens bestemmelser og i hht de enhver tid gjeldende fakturasatser. I tillegg betales for tinglysning av målebrev etter til enhver tid gjeldende tinglysningsgebyr. 7.2 Kartforretning over eiendom: Som for deling av eiendom med kartforretning over parsellen. I tillegg betales for tinglysing av målebrev etter til enhver tid gjeldende tinglysningsgebyr. 7.3 Kartforretning med grensejustering: Etter areal lagt til eller trukket fra eiendommen 0-100kvm pr.sak 4 300, , , , ,00 3,0 % 2,9 % 3,1 % 3,0 % kvm pr.sak 4 890, , , , ,00 3,1 % 3,0 % 3,1 % 3,0 % kvm pr.sak 6 320, , , , ,00 3,0 % 3,1 % 3,0 % 3,0 % kvm pr.sak 7 760, , , , ,00 3,0 % 3,0 % 3,0 % 2,9 % kvm pr.sak 9 190, , , , ,00 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 234

235 Longyearbyen lokalstyre Side 8 Overstiger arealet 500 kvm skal saken behandles som deling og det betales gebyr som ved kart- og delingsforretning. I tillegg betales for tinglysning av målebrev for alle involverte bruksnumre det til enhver tid gjeldende tinglysningsgebyr ÅR SATSER SATSER SATSER SATSER SATSER %- vis %- vis %- vis %- vis ENHET endr. endr. endr. endr. 3,0 % 3,0 % 3,0 % 7.4 Påvisning av grenser etter målebrev: Et grensepunkt påvist pr.sak 2 760, , , , ,00 2,9 % 3,2 % 3,1 % 3,0 % To grensepunkter påvist pr.sak 3 700, , , , ,00 3,0 % 2,9 % 3,1 % 3,0 % Tre grensepunkter påvist pr.sak 4 660, , , , ,00 3,0 % 2,9 % 3,0 % 2,9 % Fire grensepunkter påvist pr.sak 5 610, , , , ,00 3,0 % 2,9 % 3,0 % 2,9 % Pr grensepunkt ut over fire pr punkt 720,00 740,00 760,00 780,00 800,00 2,8 % 2,7 % 2,6 % 2,6 % 7.5 Kartforretning over punktfeste: Om måling og merking i marken, er nødvendig pr.sak 7 760, , , , ,00 3,0 % 3,0 % 3,0 % 2,9 % er unødvendig pr.sak 4 780, , , , ,00 2,9 % 3,0 % 3,0 % 3,1 % Flytting av festepunkt 5 960, , , , ,00 3,0 % 2,9 % 3,0 % 3,1 % I tillegg betales for tinglysing av målebrev det til enhver tid gjeldende tinglysningsgebyr. 7.6 Avbrutt forretning: Ved tilbakekalt forretning, etter denne er berammet pr.sak 1 180, , , , ,00 3,4 % 3,3 % 3,2 % 3,1 % før denne er berammet pr.sak 300,00 310,00 320,00 330,00 340,00 3,3 % 3,2 % 3,1 % 3,0 % I tillegg betales en prosentsats som fastsettes av oppmålingskontoret ved skjønn, til dekning av medgått tid. Det totale beløp skal ikke overstige 50 % av hva gjennomført forretning ville kostet. 7.7 Seksjonering. Seksjonering behandles etter Lov om eierseksjonering og gebyr betales etter bestemmelsene i 7. Seksjonering uten befaring: Der det ikke foretas befaring betales et gebyr på 3 ganger rettsgebyret. Seksjonering med befaring: Der det foretas befaring betales et gebyr på 5 ganger rettsgebyret. 7.8 Timepriser for arbeid som ikke har faste gebyrsatser. Det betales den til enhver tid gjeldende timepris for ingeniørtime, jfr Bydrift sine fakturasatser: "Timesatser konsulenttjenester". 7.9 Fakturasats for salg av oppmålingstjenester utenfor planområdet. Ved salg av oppmålingstjenester utenfor planområdet skal begyrregulativet legges til grunn for prissetting av tjenesten. 235

236 Longyearbyen lokalstyre Side ÅR SATSER SATSER SATSER SATSER SATSER %- vis %- vis %- vis %- vis ENHET endr. endr. endr. endr. 3,0 % 3,0 % 3,0 % 8. BARNEHAGESATSER - FORELDREBETALING 8.1 Hel plass pr. mnd 2 330, , , , ,00 3,2 % 7,3 % 2,9 % 2,8 % 8.2 Redusert oppholdstid: 80 % plass (tilbud 4 dager a 9 timer/33-40 timer pr. uke) pr. mnd 2 100, , , , ,00 4,8 % 7,3 % 3,0 % 2,9 % 60 % plass (tilbud 3 dager a 9 timer/25-32 timer pr. uke) pr. mnd 1 650, , , , ,00 4,8 % 7,5 % 3,2 % 3,1 % 50 % plass (tilbud f eks 2 faste dg + 1 dag annenhver uke / hel plass annenhver uke) 1 400, , , , ,00 7,1 % 7,3 % 3,1 % 3,0 % Søskenmoderasjon for 2. barn 30 % 30 % 30 % 30 % 30 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Søskenmoderasjon for 3 eller flere barn 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Kostpenger (justeres i fht oppholdstid) pr. mnd 420,00 435,00 450,00 460,00 470,00 3,6 % 3,4 % 2,2 % 2,2 % Utleie barnehagebygning pr. gang 450,00 460,00 470,00 480,00 490,00 2,2 % 2,2 % 2,1 % 2,1 % 9. SKOLEFRITIDSORDNING (SFO) 9.1 Hel plass ettermiddag (inntil 5 dager pr. uke) pr. mnd 1 650, , , , ,00 3,0 % 2,9 % 2,9 % 2,8 % % plass ettermiddag (3 dager pr uke) pr. mnd 1 150, , , , ,00 3,0 % 3,0 % 3,3 % 3,2 % 50 % plass ettermiddag (2 faste dager + 1 dag annenhver uke) pr. mnd 1 000, , , , ,00 3,0 % 2,9 % 2,8 % 2,8 % Dagplass (inkl lunsj) pr. dag 170,00 175,00 180,00 190,00 200,00 2,9 % 2,9 % 5,6 % 5,3 % Heldagstilbud et.skoleslutt juni/før skolestart aug. (inkl. lunsj) pr. uke 750,00 773,00 800,00 820,00 840,00 3,1 % 3,5 % 2,5 % 2,4 % 9.3 Kost hel plass (reduseres tilsvarende) pr mnd 220,00 225,00 230,00 240,00 250,00 2,3 % 2,2 % 4,3 % 4,2 % Søskenmoderasjon fra og med 2. barn pr. barn 30 % 30 % 30 % 30 % 30 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 9.4 Utleie SFO-bygg pr gang 480,00 490,00 2,1 % SKOLE Ny utskrift av diverse fagdokumentasjon pr utskrift 300,00 300,00 0,0 % Ny utskrift av vitnemål pr utskrift 500,00 500,00 0,0 % 11. NORSK-KURS FOR VOKSNE Kurs (1 termin) pr. kurs 2 000, , , , ,00-25,0 % 3,3 % 3,2 % 3,1 % 236

237 Longyearbyen lokalstyre Side ÅR SATSER SATSER SATSER SATSER SATSER %- vis %- vis %- vis %- vis ENHET endr. endr. endr. endr. 3,0 % 3,0 % 3,0 % 12. SVALBARDHALLEN 12.1 SVØMMEHALLEN Voksen, enkeltbillett pr. stk 65,00 70,00 80,00 85,00 85,00 7,7 % 14,3 % 6,3 % 0,0 % Student/honnør, enkeltbillett pr. stk 45,00 50,00 60,00 65,00 65,00 11,1 % 20,0 % 8,3 % 0,0 % Barn/ungdom, enkeltbillett pr. stk 20,00 20,00 25,00 25,00 25,00 0,0 % 25,0 % 0,0 % 0,0 % Kort voksen 12 md 1 490, , , ,00 20,8 % 2,8 % 3,2 % Kort voksen 6 md 900, , , ,00 20,0 % 2,8 % 2,7 % Kort voksen 3 md 600,00 720,00 740,00 760,00 20,0 % 2,8 % 2,7 % Kort voksen 2 md 500,00 600,00 620,00 640,00 20,0 % 3,3 % 3,2 % Kort voksen 1 md 300,00 360,00 370,00 380,00 20,0 % 2,8 % 2,7 % Klippekort voksen 5 ganger 350,00 320,00 330,00 340,00-8,6 % 3,1 % 3,0 % Klippekort voksen 12 ganger 700,00 770,00 790,00 810,00 10,0 % 2,6 % 2,5 % Kort barn 3-15 år 12 md 530,00 640,00 640,00 640,00 20,8 % 0,0 % 0,0 % Kort barn 3-15 år 6 md 320,00 385,00 385,00 385,00 20,3 % 0,0 % 0,0 % Kort barn 3-15 år 3 md 240,00 290,00 290,00 290,00 20,8 % 0,0 % 0,0 % Kort barn 3-15 år 2 md 190,00 230,00 230,00 230,00 21,1 % 0,0 % 0,0 % Kort barn 3-15 år 1 md 120,00 145,00 145,00 145,00 20,8 % 0,0 % 0,0 % Klippekort barn 3-15 år 5 ganger 100,00 115,00 115,00 115,00 15,0 % 0,0 % 0,0 % Klippekort barn 3-15 år 12 ganger 200,00 235,00 235,00 235,00 17,5 % 0,0 % 0,0 % Kort student / honnør 12 md 1 060, , , ,00 19,8 % 3,1 % 3,1 % Kort student / honnør 6 md 640,00 760,00 780,00 800,00 18,8 % 2,6 % 2,6 % Kort student / honnør 3 md 500,00 600,00 620,00 640,00 20,0 % 3,3 % 3,2 % Kort student / honnør 2 md 400,00 480,00 490,00 500,00 20,0 % 2,1 % 2,0 % Kort student / honnør 1 md 250,00 300,00 310,00 320,00 20,0 % 3,3 % 3,2 % Klippekort student / honnør 5 ganger 250,00 300,00 310,00 320,00 20,0 % 3,3 % 3,2 % Klippekort student / honnør 12 ganger 500,00 550,00 570,00 590,00 10,0 % 3,6 % 3,5 % Kort familie (2 voksen og barn som ikke er fylt 15 år) 12 md 2 160, , , ,00 20,4 % 3,1 % 3,0 % Kort familie (2 voksen og barn som ikke er fylt 15 år) 6 md 1 280, , , ,00 21,9 % 3,2 % 3,1 % Person som har fylt 15 år må ha eget kort. Utleie til barnebursdag ved kapasitet (maks 2 timer) 480,00 490,00 2,1 % 237

238 Longyearbyen lokalstyre Side 11 Bruk av treningsrom til idrettsaktivitet der ikke-kommersiell arrangør krever deltakeravgift/timebetaling ÅR SATSER SATSER SATSER SATSER SATSER %- vis %- vis %- vis %- vis ENHET endr. endr. endr. endr. pr.gang 3,0 % 3,0 % 3,0 % 10% av 10% av deltakeravgift/ deltakeravgift/ timepris timepris 12.2 TRENINGSROMMET Voksen, enkeltbillett pr. stk 65,00 70,00 80,00 80,00 80,00 7,7 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % Student/honnør, enkeltbillett pr. stk 45,00 50,00 60,00 60,00 60,00 11,1 % 20,0 % 0,0 % 0,0 % Kort voksen 12 md 1 490, , , ,00 20,8 % 2,8 % 3,2 % Kort voksen 6 md 900, , , ,00 20,0 % 2,8 % 2,7 % Kort voksen 3 md 600,00 720,00 740,00 760,00 20,0 % 2,8 % 2,7 % Kort voksen 2 md 500,00 600,00 620,00 640,00 20,0 % 3,3 % 3,2 % Kort voksen 1 md 300,00 360,00 370,00 380,00 20,0 % 2,8 % 2,7 % Klippekort voksen 5 ganger 350,00 320,00 330,00 340,00-8,6 % 3,1 % 3,0 % Klippekort voksen 12 ganger 700,00 770,00 790,00 810,00 10,0 % 2,6 % 2,5 % Kort student / honnør 12 md 1 060, , , ,00 19,8 % 3,1 % 3,1 % Kort student / honnør 6 md 640,00 760,00 780,00 800,00 18,8 % 2,6 % 2,6 % Kort student / honnør 3 md 500,00 600,00 620,00 640,00 20,0 % 3,3 % 3,2 % Kort student / honnør 2 md 400,00 480,00 490,00 500,00 20,0 % 2,1 % 2,0 % Kort student / honnør 1 md 250,00 300,00 310,00 320,00 20,0 % 3,3 % 3,2 % Klippekort student / honnør 5 ganger 250,00 300,00 310,00 320,00 20,0 % 3,3 % 3,2 % Klippekort student / honnør 12 ganger 500,00 550,00 570,00 590,00 10,0 % 3,6 % 3,5 % For å bruke treningsrommet skal personen være fylt 15 år. Person som har fylt 15 år må ha eget kort ØVRIGE AKTIVITETER Squash pr. time 80,00 80,00 100,00 100,00 100,00 0,0 % 25,0 % 0,0 % 0,0 % Idrettshall - kommersielle leiet. pr. time 450,00 460,00 550,00 570,00 590,00 2,2 % 19,6 % 3,6 % 3,5 % Sv.hall - kommersielle leietakere pr. time 600,00 620,00 750,00 770,00 790,00 3,3 % 21,0 % 2,7 % 2,6 % Leie løypemaskin m/fører pr. time 850,00 880, , , ,00 3,5 % 19,3 % 2,9 % 2,8 % Alle kort er personlige og skal ikke lånes bort. Kort som misbrukes blir stengt uten varsel. 238

239 Longyearbyen lokalstyre Side ÅR SATSER SATSER SATSER SATSER SATSER %- vis %- vis %- vis %- vis ENHET endr. endr. endr. endr. 3,0 % 3,0 % 3,0 % 13. GALLERI SVALBARD 13.1 Entré Voksne pr. stk 70,00 70,00 70,00 70,00 75,00 0,0 % 0,0 % 0,0 % 7,1 % Student pr. stk 40,00 40,00 40,00 40,00 45,00 0,0 % 0,0 % 0,0 % 12,5 % Honnør pr. stk 40,00 40,00 40,00 40,00 45,00 0,0 % 0,0 % 0,0 % 12,5 % Barn u/12 år pr. stk Ungdom under 16 år 20,00 20,00 20,00 20,00 20,00 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Gruppebesøk turoperatører pr. pers 60,00 60,00 60,00 60,00 65,00 0,0 % 0,0 % 0,0 % 8,3 % Årskort Familie 380,00 390,00 400,00 410,00 420,00 2,6 % 2,6 % 2,5 % 2,4 % Årskort Voksen 240,00 250,00 260,00 270,00 280,00 4,2 % 4,0 % 3,8 % 3,7 % Årskort Student 170,00 180,00 190,00 200,00 210,00 5,9 % 5,6 % 5,3 % 5,0 % Ekstra-åpning pr. åpning 415,00 430,00 440,00 450,00 460,00 3,6 % 2,3 % 2,3 % 2,2 % 13.2 LONGYEARBYEN KUNST- OG HÅNDVERKSSENTER Fast leie: Verksted, 14 m2, 1.etg pr. mnd 1 720, , , , ,00 2,9 % 2,8 % 2,7 % 3,2 % Verksted, 28 m2, 2.etg pr. mnd 3 090, , , , ,00 2,9 % 3,1 % 3,0 % 3,0 % Verksted, 28 m2, 2.etg, m/vann pr. mnd 3 180, , , , ,00 3,1 % 3,0 % 3,0 % 2,9 % Gjesteleie: Verksted, 14 m2, inntil 1 uke pr. døgn 140,00 140,00 145,00 150,00 150,00 0,0 % 3,6 % 3,4 % 0,0 % Verksted, 14 m2, inntil 4 uker pr. døgn 110,00 110,00 115,00 120,00 120,00 0,0 % 4,5 % 4,3 % 0,0 % Verksted, 14 m2, 1 mnd eller mer pr. døgn 80,00 80,00 85,00 90,00 90,00 0,0 % 6,3 % 5,9 % 0,0 % Gjesteleie hybler: Enkeltrom inntil 1 uke pr. døgn 360,00 370,00 380,00 390,00 400,00 2,8 % 2,7 % 2,6 % 2,6 % Enkeltrom inntil 4 uker pr. døgn 240,00 250,00 260,00 270,00 280,00 4,2 % 4,0 % 3,8 % 3,7 % Enkeltrom 1 mnd eller mer pr. døgn 210,00 220,00 230,00 240,00 250,00 4,8 % 4,5 % 4,3 % 4,2 % Dobbeltrom inntil 1 uke pr. døgn 510,00 530,00 550,00 570,00 590,00 3,9 % 3,8 % 3,6 % 3,5 % Dobbeltrom inntil 4 uker pr. døgn 400,00 410,00 420,00 430,00 440,00 2,5 % 2,4 % 2,4 % 2,3 % Dobbeltrom 1 mnd eller mer pr. døgn 370,00 380,00 390,00 400,00 410,00 2,7 % 2,6 % 2,6 % 2,5 % Tillegg pr ekstraseng pr. døgn 210,00 220,00 230,00 240,00 250,00 4,8 % 4,5 % 4,3 % 4,2 % 239

240 Longyearbyen lokalstyre Side ÅR SATSER SATSER SATSER SATSER SATSER %- vis %- vis %- vis %- vis ENHET endr. endr. endr. endr. 3,0 % 3,0 % 3,0 % Vask av hybel pr. gang 280,00 290,00 300,00 310,00 320,00 3,6 % 3,4 % 3,3 % 3,2 % Vask av verksted pr. gang 280,00 290,00 300,00 310,00 320,00 3,6 % 3,4 % 3,3 % 3,2 % Leie sengetøysett pr. sett 230,00 240,00 250,00 260,00 270,00 4,3 % 4,2 % 4,0 % 3,8 % 14. BIBLIOTEK 3. Gangs purring 65,00 70,00 70,00 70,00 70,00 7,7 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Erstatning bok 470,00 480,00 480,00 490,00 500,00 2,1 % 0,0 % 2,1 % 2,0 % Erstatning DVD 340,00 350,00 200,00 210,00 220,00 2,9 % -42,9 % 5,0 % 4,8 % Erstatning spesialbok etter kostnad e.k. e.k. e.k. e.k. e.k. 15. UNGDOMSKLUBBEN Utleie av ungdomsklubben 450,00 460,00 470,00 480,00 640,00 2,2 % 2,2 % 2,1 % 33,3 % 16. LONGYEARBYEN KULTURHUS/KINO 16.1 Kino Kinobilletter før kl 1830, kjøpt på nett pr. stk 60,00 60,00 65,00 70,00 70,00 0,0 % 8,3 % 7,7 % 0,0 % Kinobilletter før kl 1830, kjøpt på Rabalder 75,00 75,00 Kinobilletter etter kl 1830, kjøp på nett pr. stk 95,00 100,00 100,00 100,00 100,00 5,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Kinobilletter etter kl 1830, kjøp på Rabalder 110,00 110,00 Kinobilletter spesialvisning/3d, kjøpt på nett pr. stk 105,00 110,00 110,00 110,00 110,00 4,8 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Kinobilletter spesialvisning/3d, kjøpt på Rabalder 115,00 115, Scener, møterom, utstyr Hovedscenen plasser i amfi pr. time 2 100, , , , ,00 2,9 % 2,8 % 3,2 % 3,1 % Hovedscenen plasser i amfi pr. dag , , , , ,00 3,0 % 38,6 % 3,0 % 3,0 % Foajèscenen plasser pr. time 1 000, , , , ,00 3,0 % 6,8 % 2,7 % 2,7 % Møterom 12 personer pr. time 300,00 310,00 350,00 360,00 370,00 3,3 % 12,9 % 2,9 % 2,8 % Møterom 12 personer pr. dag 800,00 820,00 850,00 880,00 910,00 2,5 % 3,7 % 3,5 % 3,4 % Bruk av treningsrom til idrettsaktivitet der ikke-kommersiell arrangør krever deltakeravgift/timebetaling pr.gang 10% av deltakeravgift/ timepris 10% av deltakeravgift/ timepris Kontrollrom - med diverse utstyr pr. dag 1 050, , , , ,00 2,9 % 2,8 % 2,7 % 2,6 % 240

241 Longyearbyen lokalstyre Side ÅR SATSER SATSER SATSER SATSER SATSER %- vis %- vis %- vis %- vis ENHET endr. endr. endr. endr. 3,0 % 3,0 % 3,0 % Lydstudio/øvingsrom pr. dag 1 050, , , , ,00 2,9 % 2,8 % 2,7 % 2,6 % AV anlegg pr. dag 525,00 540,00 560,00 580,00 600,00 2,9 % 3,7 % 3,6 % 3,4 % Monitorsystem pr. dag 1 050, , , , ,00 2,9 % 2,8 % 2,7 % 2,6 % Trådløse mikrofoner pr. dag 410,00 420,00 430,00 440,00 450,00 2,4 % 2,4 % 2,3 % 2,3 % Prosjektor Christie CP-2230 pr. dag 1 050, , , , ,00 2,9 % 2,8 % 2,7 % 2,6 % Prosjekttor ASK C-60 - portabel pr. dag 410,00 420,00 430,00 440,00 450,00 2,4 % 2,4 % 2,3 % 2,3 % Projektor Mitsubishi Wl7200U pr. dag 750,00 750,00 0,0 % Flygel Steinway C-227 pr. dag 2 600, , , , ,00 3,1 % 3,0 % 2,9 % 3,2 % Piano Schimmel C-112 pr. dag 850,00 880,00 910,00 940,00 970,00 3,5 % 3,4 % 3,3 % 3,2 % Scenemodul 2000 x 1000 pr. dag 105,00 110,00 115,00 120,00 120,00 4,8 % 4,5 % 4,3 % 0,0 % Konferansestol pr. dag 40,00 40,00 40,00 50,00 50,00 0,0 % 0,0 % 25,0 % 0,0 % Konferansebord pr. dag 40,00 40,00 40,00 50,00 50,00 0,0 % 0,0 % 25,0 % 0,0 % LYD pakke stor pr. dag 4 800, , , , ,00 2,9 % 3,0 % 2,9 % 3,1 % LYD pakke medium pr. dag 2 450, , , , ,00 2,9 % 3,2 % 3,1 % 3,0 % LYD pakke liten pr. dag 1 400, , , , ,00 2,9 % 2,8 % 2,7 % 3,3 % LYS pakke stor pr. dag 1 600, , , , ,00 3,1 % 3,0 % 2,9 % 2,9 % LYS pakke liten pr. dag 330,00 340,00 350,00 360,00 370,00 3,0 % 2,9 % 2,9 % 2,8 % BACKLINE pakke pr. dag 1 400, , , , ,00 2,9 % 2,8 % 2,7 % 3,3 % Tekniker pr. time 445,00 460,00 480,00 490,00 500,00 3,4 % 4,3 % 2,1 % 2,0 % 10. KULTURSKOLE Helårsplass (individuell undervisning) pr. år 2 650, , , , ,00 3,0 % 4,4 % 3,2 % 3,1 % Småbarnsgr. (dans/drama/band/gitargruppe/kunst) pr. år 2 000, , , , ,00 36,5 % 4,4 % 3,2 % 3,1 % Dirigent for andre enn kulturskole-elever selvkost selvkost selvkost 241

242 Longyearbyen lokalstyre Side ÅR SATSER SATSER SATSER SATSER SATSER %- vis %- vis %- vis %- vis ENHET endr. endr. endr. endr. 3,0 % 3,0 % 3,0 % Moderasjon: Søskenmoderasjon fra og med 2. barn 30 % 30 % 30 % 30 % 30 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Instrumentleie 400,00 500,00 520,00 540,00 560,00 25,0 % 4,0 % 3,8 % 3,7 % 17. BRANNSTASJONEN Fylling av trykkluftsbeholdere for dykking pr. flaske 90,00 95,00 100,00 100,00 5,6 % 5,3 % 0,0 % Kontroll av håndslukker, pr apparat 127,00 130,00 130,00 130,00 2,4 % 0,0 % 0,0 % Utleie av tankbil m/sjåfør, pr time 1 365, , , ,00 3,3 % 2,8 % 2,8 % Utleie av lift m/sjåfør, pr time 2 500, , , ,00 3,2 % 3,1 % 3,0 % Utleie av brannpumpe med mand, pr time 730,00 750,00 770,00 790,00 2,7 % 2,7 % 2,6 % Salg av 2 kg ABC pulverapparat 370,00 380,00 390,00 400,00 2,7 % 2,6 % 2,6 % Salg av 6 kg ABC pulverapparat 530,00 530,00 550,00 570,00 0,0 % 3,8 % 3,6 % Salg av 12 kg ABC pulverapparat 1 070, , , ,00 2,8 % 2,7 % 2,7 % Salg av 2 kg CO2 apparat 1 300, , , ,00 3,1 % 3,0 % 2,9 % Salg av 5 kg CO2 apparat 1 750, , , ,00 2,9 % 2,8 % 3,2 % Salg av 6 ltr skumapparat 950,00 980, , ,00 3,2 % 3,1 % 3,0 % Service ABC håndslukker 400,00 410,00 420,00 430,00 2,5 % 2,4 % 2,4 % Service CO2 håndslukker 900,00 930,00 960,00 990,00 3,3 % 3,2 % 3,1 % Trykkprøving compositflasker, pr flaske 1 150, , , ,00 2,6 % 3,4 % 3,3 % Trykkprøving stål/dykkerflasker, pr flaske 587,00 600,00 620,00 640,00 2,2 % 3,3 % 3,2 % Syrevask av dykkerflaske, stål 200,00 210,00 220,00 230,00 5,0 % 4,8 % 4,5 % Optisk røykvarsler 128,00 130,00 130,00 130,00 1,6 % 0,0 % 0,0 % Plogskilt 244,00 250,00 260,00 270,00 2,5 % 4,0 % 3,8 % Brannteppe 640,00 660,00 680,00 700,00 3,1 % 3,0 % 2,9 % Strålerør husbrannslange 575,00 590,00 610,00 630,00 2,6 % 3,4 % 3,3 % Instruktør brannvernopplæring 700,00 720,00 740,00 760,00 2,9 % 2,8 % 2,7 % 18. UTLEIE AV BYGG 18.1 Boliger Utleie av boliger til ansatte i Longyearbyen lokalstyre: Husleien reguleres i hht husleiekontrakten. Utleie av boliger til eksterne firmaer (KPI-justeres pr hvert år) per kvm/mnd 94,89 Med KPI-justering menes at satsen justeres for konsumprisindeksen (KPI) pr året før aktuelt regnskapsårs. Dvs. at KPI pr danner grunnlaget for satsen fra

243 Intervall Sats pr. tonn For de første ,55 1,25 For de neste ,30 1,20 For For de de neste ,25 1,10 For de neste ,15 For de neste ,95 For de neste ,00 For de neste ,75 For de neste ,85 For de neste ,70 For de neste ,80 For For de de neste neste ,70 0,50 For For de de neste ,60 0,40 For de neste ,50 0,40 For alt de over neste Over ,35 45 For alt over Over , 30 Longyearbyen lokalstyre Side ÅR SATSER SATSER SATSER SATSER SATSER %- vis %- vis %- vis %- vis ENHET endr. endr. endr. endr. 3,0 % 3,0 % 3,0 % 18.2 Hytter Utleie til ikke ansatte pr. døgn 530,00 550,00 570,00 590,00 3,8 % 3,6 % 3,5 % Utleie til ansatte pr. døgn 100,00 100,00 100,00 0,0 % 0,0 % Utleie til ansatte pr. helg 300,00 310,00 320,00 3,3 % 3,2 % 18.3 Nærings- og andre bygg Justeres etter individuell vurdering og/eller i samsvar med bestemmelser om prisregulering i løpende avtaler. 19. KONSULENTTJENESTER Konsulentbistand pr time 1 040, , , ,00 2,9 % 2,8 % 2,7 % Salg av oppmålingstjenester (inkl. materiell, kjøretøy, målebrev) Faktisk medgått tid 650,00 650,00 0,0 % Tillegg utenom ordinær åpningstid (16:00-08:00 og lørdag, søndag og helligdager) pr påbegynt time 534,00 550,00 570,00 590,00 3,0 % 3,6 % 3,5 % 20. LONGYEARBYEN HAVN 6 % 6 % 6 % 2 % 8 % 8 % 2. Anløpsavgift Anløpsavgift prissettes etter følgende satser: Intervall For de første 300 BT 1-1,54 1,59 1,68 1,77 3,0 % 6,0 % 5,3 % For de neste 300 BT 301-1,39 1,42 1,50 1,58 2,0 % 6,0 % 5,1 % For de neste 600 BT 601-1,28 1,31 1,38 1,45 2,0 % 6,0 % 4,8 % For de neste 800 BT ,13 1,15 1,24 1,31 2,0 % 8,0 % 5,2 % For de neste 1000 BT ,88 0,91 0,98 1,03 3,0 % 8,0 % 5,2 % For de neste 2000 BT ,81 0,83 0,90 0,95 3,0 % 8,0 % 5,4 % For de neste 5000 BT ,58 0,60 0,65 0,68 3,0 % 8,0 % 5,4 % For de neste BT ,47 0,48 0,52 0,55 3,0 % 8,0 % 5,2 % For de neste BT ,47 0,50 0,54 0,57 6,0 % 8,0 % 5,9 % For de neste BT ,39 0,41 0,45 0,47 6,0 % 8,0 % 5,3 % For alt over BT Over 0,34 0,36 0,39 0,41 6,0 % 8,0 % 5,3 % Minste anløpsavgift pr. anløp er 150,00 155,00 160,00 170,00 3,3 % 3,2 % 6,3 % 243

244 Longyearbyen lokalstyre Side ÅR SATSER SATSER SATSER SATSER SATSER %- vis %- vis %- vis %- vis ENHET endr. endr. endr. endr. 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3. Vederlag for bruk av infrastruktur 3.1 Kaivederlag Bruk av kaier LH disponerer prissettes etter følgende satser: Intervall For de første 300 BT 1-1,85 1,91 2,02 2,14 3,0 % 6,0 % 6,0 % For de neste 300 BT 301-1,50 1,53 1,62 1,72 2,0 % 6,0 % 6,0 % For de neste 600 BT 601-1,44 1,47 1,56 1,65 2,0 % 6,0 % 6,0 % For de neste 800 BT ,33 1,36 1,47 1,58 2,0 % 8,0 % 8,0 % For de neste 1000 BT ,15 1,18 1,28 1,38 3,0 % 8,0 % 8,0 % For de neste 2000 BT ,99 1,02 1,10 1,19 3,0 % 8,0 % 8,0 % For de neste 5000 BT ,92 0,95 1,02 1,11 3,0 % 8,0 % 8,0 % For de neste BT ,81 0,83 0,90 0,97 3,0 % 8,0 % 8,0 % For de neste BT ,66 0,70 0,76 0,82 6,0 % 8,0 % 8,0 % For de neste BT ,58 0,61 0,66 0,72 6,0 % 8,0 % 8,0 % For alt over BT Over 0,53 0,56 0,61 0,66 6,0 % 8,0 % 8,0 % Minste kaivederlag pr. døgn er 250,00 260,00 270,00 280,00 4,0 % 3,8 % 3,7 % Bruk av fortøyningsbøyer for fartøy prises til ½ pris av kaivederlag. Kaivederlag for bruk av brygger for fridtidsbåter prissettes som følger: Båter under 12 meter /døgn 300,00 320,00 330,00 345,00 6,7 % 3,1 % 4,5 % Båter meter /døgn 350,00 370,00 380,00 395,00 5,7 % 2,7 % 3,9 % Båter meter /døgn 500,00 510,00 530,00 550,00 2,0 % 3,9 % 3,8 % Båter meter /døgn 650,00 670,00 3,1 % Kaivederlag for tenderbåter pr anløp flytekai 200,00 210,00 220,00 230,00 5,0 % 4,8 % 4,5 % Mindre næringsbåter betaler passasjergebyr i henhold til kapittel Passasjervederlag 3.2 Varevederlag: Stykkgods ilegges varegebyr etter følgende satser: Varegebyr for stykkgods skal være kr. 55,50 pr. tonn, men med følgende unntak: Båter og personbiler pr. stk. 192,75 200,00 210,00 210,00 3,8 % 5,0 % 0,0 % 244

245 Longyearbyen lokalstyre Side ÅR SATSER SATSER SATSER SATSER SATSER %- vis %- vis %- vis %- vis ENHET endr. endr. endr. endr. 3,0 % 3,0 % 3,0 % Containere (tom) under 10 fot pr.stk. 143,40 150,00 150,00 150,00 4,6 % 0,0 % 0,0 % - «- (tom) 10 fot pr. stk. 192,75 200,00 210,00 210,00 3,8 % 5,0 % 0,0 % - «- (tom) 20 fot pr. stk. 384,40 400,00 410,00 410,00 4,1 % 2,5 % 0,0 % - «- (tom) 40 fot pr. stk. 770,10 790,00 810,00 810,00 2,6 % 2,5 % 0,0 % Anleggsmaskiner og lastebiler betaler etter vekt Bulk Bulkgods ilegges varegebyr etter følgende satser: Varegebyr pr. tonn: Bulkgods (sand, asfalt, kull o.l.) pr. tonn 38,45 39,60 40,79 42,02 3,0 % 3,0 % 3,0 % Oljeprodukter og andre flytende varer pr. tonn 38,45 39,60 40,79 42,02 3,0 % 3,0 % 3,0 % Passasjervederlag Ombordstigende passasjerer pr. person 16,60 17,10 18,12 19,00 3,0 % 6,0 % 4,8 % Ilandstigende passasjerer pr. person 16,60 17,10 18,12 19,00 3,0 % 6,0 % 4,8 % 3.3 Vederlag for bruk/leie av arealer Opplagsvederlag Kvadratmeter pr døgn 26,50 27,30 28,11 28,96 3,0 % 3,0 % 3,0 % Container lagring 20 fots container /uke 140,00 144,00 150,00 155,00 2,9 % 4,2 % 3,3 % 40 fots container /uke 270,00 280,00 290,00 300,00 3,7 % 3,6 % 3,4 % Parkering Avtalt parkering av kjøretøyer utenom merkede parkeringsplasser: Buss /uke 320,00 330,00 340,00 350,00 3,1 % 3,0 % 2,9 % Bil /uke 110,00 115,00 120,00 130,00 4,5 % 4,3 % 8,3 % Opplag av fartøy på land Fartøy under 12 m lengde pr. mnd. 300,00 318,00 340,00 940,00 6,0 % 6,9 % 176,5 % Fartøy over 12 m lengde pr. mnd. 500,00 515,00 560, ,00 3,0 % 8,7 % 160,7 % 245

246 Longyearbyen lokalstyre Side Vederlag for bruk av sjøarealer Prises etter avtale med Longyearbyen havn ÅR SATSER SATSER SATSER SATSER SATSER %- vis %- vis %- vis %- vis ENHET endr. endr. endr. endr. 3,0 % 3,0 % 3,0 % 4 Gebyrer 4.1 Avfall Avfall leveres etter reglene i LHs Forretningsvilkår for 2017 Pris pr m3 sortert avfall 1 050, , , ,00 5,7 % 9,0 % 9,1 % Pris pr kg sortert avfall 10,00 10,60 11,55 12,59 6,0 % 9,0 % 9,0 % Skip som ikke leverer avfallsrapporter til LH betaler etter følgende satser: Cruise og passasjerskip i kystfart pr pers 80,00 82,40 89,82 97,90 3,0 % 9,0 % 9,0 % Passasjerskip i lokalfart med kortere fravær fra LH enn ett døgn pr pers 3,95 4,07 4,43 4,83 3,0 % 9,0 % 9,0 % Andre fartøyer i ordinær trafikk pr BRT: 0,88 0,91 0,99 1,08 3,0 % 9,0 % 9,0 % Minste avfallsgebyr 1 050, , , ,00 2,9 % 9,3 % 11,9 % Skip som leverer fraksjoner det ikke tas imot i Longyearbyen og som må sendes til fastlandet for behandling betaler følgende: Containerleie og frakt ,00 Pris pr. tonn levert avfall 4 500,00 Spesialavfall kan kun leveres etter avtale med havnevakt. Rapportering av avfall skal skje minimum 1 døgn før anløp. Dersom rapport ikke er levert ved avgang vil Longyearbyen havn fastsette avfallsmengde ved skjønn Gebyr for feilsortering i merkede avfallscontainere eller hensetting av avfall på havneområde utenom i avfallscontainere , ISPS gebyr Sikkerhetsnivå 1 Cruise-/passasjerfartøy i utenriks fart pr passasjer 12,00 12,72 13,48 14,29 6,0 % 6,0 % 6,0 % Minste gebyr pr anløp 3 495, , , ,00 3,0 % 6,1 % 60,2 % ISPS-gebyr for andre skip er fastsatt til 30% av kaivederlaget ved anløp til Bykaia. Ved andre sikkerhetsnivå betaler skipene for faktiske utgifter ved anløpet. 246

247 Longyearbyen lokalstyre Side ÅR SATSER SATSER SATSER SATSER SATSER %- vis %- vis %- vis %- vis ENHET endr. endr. endr. endr. 4.3 Saksbehandlingsgebyr 3,0 % 3,0 % 3,0 % For tiltak med hjemmel i lov 17. april 2009 nr 19 om havner og farvann 27 første ledd, samt forskrift av 20. desember 2010 nr kan Longyearbyen havn fastsette gebyr for behandling av søknader. Gebyr fastsettes som for Longyearbyen Lokalstyres gebyr i byggesaker, se: 5 SALG AV TJENESTER 5.1 Vann Pr m3 68,00 70,04 72,14 77,00 3,0 % 3,0 % 6,7 % 5.2 Strøm Pr kwh: 2,73 2,81 2,90 2,99 3,0 % 3,0 % 3,2 % 5.3 Trossetjenester Fortøyningshjelp pr. pers. man fre 08:00-16:00 pr påbegynt time 695,00 720,00 740,00 765,00 3,6 % 2,8 % 3,4 % Overtid pr. pers ( ,og lør-/søn-/helligdag) pr påbegynt time 515,00 530,00 550,00 570,00 2,9 % 3,8 % 3,6 % Fortøyningsbåt pr påbegynt time 3 900, , , ,00 3,1 % 8,0 % 8,1 % 5.4 Arbeidskraft Pr person i man fre pr påbegynt time 695,00 720,00 740,00 765,00 3,6 % 2,8 % 3,4 % Overtid pr. pers ( , lør-/søn-/helligdag) pr påbegynt time 515,00 530,00 550,00 570,00 2,9 % 3,8 % 3,6 % 5.5 Adgangskort/kjøretillatelse Pris pr. adgangskort 325,00 330,00 340,00 350,00 1,5 % 3,0 % 2,9 % Pris pr kjøretøy 125,00 130,00 130,00 130,00 4,0 % 0,0 % 0,0 % 6 Leie av utstyr 6.1 Havnebåter m/mannskap man/fre med 2 mannskap pr time 4 800, , , ,00 6,0 % 6,1 % 5,9 % , lør/søn med 2 mannskap pr time 5 200, , , ,00 6,0 % 17,1 % 17,1 % Bruk av fortøyningsbåter til slepe/skyve assistanse,(tug) man/fre med 2 mannskap pr time 6 900, , , ,00 5,9 % 10,0 % 10,0 % Bruk av fortøyningsbåter til slepe/skyve assistanse,(tug) og lør/søn med 2 mannskap pr time 9 500, ,00 0,0 % Minstetakst 1 time 247

248 Longyearbyen lokalstyre Side ÅR SATSER SATSER SATSER SATSER SATSER %- vis %- vis %- vis %- vis ENHET endr. endr. endr. endr. 3,0 % 3,0 % 3,0 % 6.2 Hjullaster m/fører man fre 08:00-16:00 pr time 1 010, , , ,00 3,0 % 2,9 % 2,8 % , lør-/søn-/helligdag pr time 1 525, , , ,00 3,0 % 3,2 % 3,1 % 248

249 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ Tone G. Sandnesaunet Endring av delegasjonsreglementet til Longyearbyen lokalstyre Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 16/ Lokalstyret 16/ Anbefaling: Lokalstyret vedtar forslag til endringer i delegasjonsreglement for Longyearbyen lokalstyre. Saksopplysninger: Administrasjonsutvalget fremmer forslaget om at funksjonen som havnestyre flyttes fra teknisk utvalg til administrasjonsutvalget. Vurdering: Pkt i delegasjonsreglementet for Longyearbyen lokalstyre lyder slik: «7.3.3 Lov om havner og farvann (havne og farvannsloven). Teknisk utvalg er delegert myndighet til å fungere som havnestyre i de sammenhenger det i henhold til loven er behov for å ha et havnestyre. Som havnestyre har teknisk utvalg myndighet til: Å revidere vedtekter for Longyearbyen havn Å inngå overordnede avtaler med samarbeidspartnere i forbindelse med havneutvikling Departementet er klageinstans.» Administrasjonsutvalget fremmer forslag om at funksjonen som havnestyre flyttes fra teknisk utvalg til administrasjonsutvalget. Pkt i gjeldende delegasjonsreglementet strykes og erstattes av pkt i nytt delegasjonsreglement som lyder slik: «4.2.2 Lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven). Administrasjonsutvalget er delegert myndighet til å fungere som havnestyre i de sammenhenger det i henhold til loven er behov for å ha et havnestyre. Som havnestyre har administrasjonsutvalget myndighet til: Å revidere vedtekter for Longyearbyen havn. Å inngå overordnede avtaler med samarbeidspartnere i forbindelse med havneutvikling 249

250 2016/ Side 2 av 2 Departementet er klageinstans.» Vedlegg 1 Delegasjonsreglement for Longyearbyen lokalstyre Andre vedlegg (ikke vedlagt): 250

251 Delegasjonsreglement for Longyearbyen lokalstyre Vedtatt i lokalstyret xx.xx.2016 Saksnr.: 2016/1691 I 251