Budsjett 2013 Økonomiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Budsjett 2013 Økonomiplan 2013 2016"

Transkript

1 Budsjett 2013 Økonomiplan REVIDERT UTGAVE ETTER BYSTYREBEHANDLING

2 SAKSPROTOKOLL BYSTYRET Møtedato: Sak: 58/12 Arkivsak: 12/574 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ÅRSBUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN Vedtak/Innstilling fra BYSTYRET : 1. Askim kommunes budsjett 2013 og økonomiplan vedtas med hjemmel i kommunelovens 44 og 45 med de vedtatte endringer: Budsjett 2013 Økonomiplan Budsjett 2013 Økte kostnader Ikke salg av to sykehjemsplasser ved Løkentunet Toppen-prosjektet videreføres, foreløpig ut Økt fosterhjemgodtgjørelse*** 800 Prosjektet videreføres på dagens nivå* 550 Indre Østfold utvikling 310 Tilskuddet til Home Start videreføres på dagens nivå 200 Ungdomskontakten og SLT opprettholdes på dagens nivå 617 Arbeid for barn og unge, Familiens Hus 370 Et halvt tilskudd fysioterapi 225 Tilskudd historielaget 100 Videre- og etterutdanning av lærere 300 Generell styrking skolen Økte inntekter Budsjettreduksjon på 0,5 % Feilbudsjettert barnehage 450 Ingen økning med 50 % stilling til KFR 250 Økt utbytte Østfold Energi 500 Effektivisering av administrasjonen, inklusive vurdering av antall virksomheter Økt eiendomsskatt - kraftanlegg Reduserte kostnader ved lavere lånopptak: ** Renter 473 Avdrag 525 Årseffekt Økt overføring til investeringer * Administrasjonens beregning med fradrag av kr lagt inn i rådmannens innstilling punkt 8 ** Kostnaden til lånopptak ved. Lokalmedisinsk senter er ikke med i grunnlaget for beregning av besparelsene. I 2013 er det er regnet halv effekt av besparelsene *** rådmannens pkt. 9 er innarbeidet i tabellen SIDE 2

3 2. Investeringsplanen vedtas med følgende endringer: Økonomiplan effekt av utsatte investeringer kapital og resultat per år Skyve investeringer: Renovering Grøtvedt skole Jernbaneparken fontene 500 Utleieboliger flyktninger og vanskeligstilte Startlån Påbygg Rom skole Ombygging Eid Bofellesskap demens ENØK/Universell utforming Delsum ** Lokalmedisinsk senter (kjøp) Lokalmedisinsk senter - renovering Sum: Renter 3 % Avdrag Rådmannen gis fullmakt til å foreta endringer i økonomiske rammer mellom virksomhetene som skyldes flytting av årsverk og oppgaver. 4. Den kommunale skatteøren fastsettes til 11,60 % med hjemmel i Skattelovens Kommunens skattesats på verk og bruk fastsettes, med hjemmel i Lov om eiendomsskatt til kommunene 11 1.ledd, til 7,0 promille i Det godkjennes låneopptak på inntil 73 mill. kr for finansiering av investeringer i Det godkjennes låneopptak av startlån i Husbanken på kr 10 mill. kr i Virksomhetenes målkart legges til grunn for kommunens tjenesteproduksjon og virksomhetenes prioriteringer Bystyret vedtar å endre bruk av tippemidler som finansiering i investeringsbudsjettet flerbrukshall, 7 mill. kr, til bruk av fond. Saken oversendes kontrollutvalget som bes, kartlegge hvilke rutiner som finnes på dette området, om de rutinene som eventuelt finnes er fulgt, hva som er gjort for å hindre gjentakelse og dessuten vurdere hvilke tiltak som må iverksettes. 10. Rådmannen anmodes om å innføre ansettelsesstopp. Når administrasjonen ønsker nyansettelser, gis det melding om dette til formannskapet. 11. For å gi innbyggerne bedre service og avlaste Byggesak og regulering oversendes saken til komite for tjenesteutvikling for en utarbeidelse med innstilling innen 1. mars. 12. Det utarbeides en oversikt over tiltak for universell utforming og inntekter/kostnader/planer ifm dette med tanke på hvilke investeringer som kan utsettes. 13. Kuttene i åpen omsorg skal ikke gjelde sykepleiere. 14. Investeringer skyves i tid for å redusere låneopptak og dermed kostnader til renter og avdrag. 15. Den generelle budsjettreduksjonen forutsettes gjennomført slik at kvaliteten på tjenesten ut mot bruker sikres. 16. Behandling av økonomiplan og budsjett skilles i 2013 slik at økonomiplanen heretter behandles om våren. 17. Utredning av trådløst nett i bykjernen og i alle offentlige bygg. SIDE 3

4 RÅDMANNENS FORORD... 7 OVERORDNET MÅLKART FOR UTVIKLINGSTREKK OG STRATEGISKE GREP HOVEDUTFORDRINGENE VIKTIGE STRATEGIER OG TILTAK DET ØKONOMISKE HANDLINGSROM OG OMPRIORITERINGER NYE INNTEKSTSMULIGHETER AREALEFFEKTIV KOMMUNE FOREBYGGENDE INNSATS MANGFOLDSSTRATEGI FORPLIKTENDE SAMARBEID MED NABOKOMMUNER PLAN- OG STYRINGSSYSTEMET ÅRSHJULET FOKUSOMRÅDER OG MÅL STATLIGE RAMMEBETINGELSER og KONSEKVENSER FOR ASKIM KOMMUNE STATSBUDSJETTET FOR KOMMUNENS VIRKSOMHETER OG TJENESTEPRODUKSJON ASKIMBARNEHAGEN ASKIMSKOLEN EIENDOM & INTERN SERVICE FAMILIENS HUS FELLESFUNKSJONER INSTITUSJON OG OMSORGSBOLIGER KULTUR NAV STRATEGIENHETEN TEKNIKK OG BEREDSKAP ÅPEN OMSORG STYRING OG LEDELSE RESSURSENHETEN OVERFØRINGER, EKSTERN TJENESTEPRODUKSJON OG EIERSKAP INDRE ØSTFOLD DATA ASKIM RÅDHUS AS KIRKELIG FELLESRÅD INDRE ØSTFOLD LEGEVAKT / LOKALMEDISINSK KOMPETANSESENTER / ASKIM HELSEHUS SIDE 4

5 ASKIM KULTURHUS INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON INTERKOMMUNALT LANDBRUKSKONTOR ØSTFOLDBADET BEDRIFTSHELSETJENESTEN KRISESENTERET ØVRIGE OVERFØRINGER OVERFØRINGSKAPITLET DRIFTSBUDSJETT KRAV TIL ET REALISTISK BUDSJETT I BALANSE ØKONOMISKE HOVEDUTFORDRINGER DRIFTSRAMME 2013 SAMMENHENGEN MELLOM FORELØPIG OG ENDELIG RAMME BUDSJETTETS INNTEKTER LIKVIDE MIDLER AVGIFTER, GEBYRER OG EGENBETALINGER RESSURSBRUK OG KVALITET KOSTRAS 3 HOVEDOMRÅDER UTVALGTE NØKKELTALL KOSTRA NØKKELTALL REVIDERTE TALL PER INVESTERINGER OG FINANSIERING PROSJEKTER INNENFOR RAMMEN PROSJEKTER UTENFOR RAMMEN ØKONOMIPLAN FRAMSKRIVNING AV ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER PLAN- OG UTREDNINGSOPPGAVER I PERIODEN UTVIKLING AV TJENESTENE I TRÅD MED BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN OG POLITISKE FØRINGER ENDRINGER I BEHOV HOS ULIKE BRUKERGRUPPER STATLIGE, REGIONALE OG KOMMUNALE REFORMER, PLANER OG FØRINGER STATEN ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE INDRE ØSTFOLD NYE STØRRE DRIFTSTILTAK I ØKONOMIPLANPERIODEN BEHOV FOR TILPASNINGER I EKSISTERENDE DRIFT BUDSJETTSKJEMA 1A 2013 DRIFTSBUDSJETTET BUDSJETTSKJEMA 1 B FORDELTE RAMMER INVESTERING OG FINANSIERING SIDE 5

6 SATSER FOR GEBYRER, EGENBETALINGER OG AVGIFTER FOR GEBYRER FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVENS 16 (Matrikkelforskriften) ANDRE GEBYRER I FORBINDELSE MED KART OG OPPMÅLING SIDE 6

7 RÅDMANNENS FORORD 2013 er året da kommunens hovedsatsninger de siste årene realiseres; 10 omsorgsboliger for utviklingshemmede, Askim ungdomsskole og etablering av Indre Østfold medisinske kompetansesenter Helsehuset - i Askim sykehus. I september 2012 flyttet forventningsfulle beboere inn i egne leiligheter i Parken bofellesskap, og 2013 blir første år med helårsdrift. Askim ungdomsskole, som er et moderne skolebygg med kapasitet til 720 elever, vil stå klar til skolestart Skolen vil fungere som ungdommens samfunnshus med tilbud både på dag- og kveldstid. Indre Østfold medisinske kompetansesenter ble etablert 1.oktober 2012 med legevakt, miljørettet helsevern samt 7 senger for øyeblikkelig hjelp under planlegging. Askim kommune forbereder kjøp av Askim sykehus, og vil stå ansvarlig for ombygging og renovering i 2013 slik at Indre Østfold medisinske kompetansesenter kan flytte inn med alle sine aktiviteter i Disse satsningene medfører imidlertid økte drifts- og finanskostnader, og kommunens driftsnivå for øvrig må ytterligere ned. Alle virksomhetene har derfor fått reduserte driftsrammer, slik de også fikk i Det har vært en svært krevende budsjettprosess med fokus på å ivareta kommunens kjerneoppgaver og gi forsvarlig tjenester. For å komme ut med et forsvarlig budsjettopplegg for 2013, har rådmannen funnet det nødvendig å tilføre kr 5,5 mill. kr fra økte inntekter i 2012 (momskompensasjon og skatteutjamning). Arbeidet med en effektiv oppgaveløsning i og mellom virksomhetene vil bli videreført, men en nedbemanning på de fleste virksomhetene vil medføre redusert omfang og kvalitet på flere tjenesteområder. Budsjettforslaget har imidlertid en tydelig profil med en omprioritering mellom virksomhetene for å styrke tidlig innsats for barn, og forebygging og rehabilitering innenfor helse og omsorg. Forskning viser at tidlig innsats for barn gir gode resultater med økt mulighet for at flere elever gjennomfører videregående skole. Askimskolen har en noe høyere bemanning på de fire første trinnene enn i grunnskolen forøvrig, og Askimbarnehagen har økte ressurser til spesialpedagogiske tiltak. I tillegg vil Askimbarnehagen, Familiens hus og Askimskolen videreføre og utvide et prosjekt med 4-årskontroll i barnehagen inkludert nødvendig oppfølging individuelt og i gruppe før skolestart. Forebygging og rehabilitering innenfor helse og omsorg har som mål at eldre og funksjonshemmede kan bli mest mulig selvhjulpne og bo lengst mulig hjemme. Ressursene i hjemmesykepleien er skjermet i største mulig grad, og det er satt av midler til å opprette et rehabiliteringsteam. Det vil fortsatt arbeides for å få unge og innvandrere ut i arbeid eller utdanning, men ressursinnsatsen på dette området er redusert. Askim er et regionalt senter med en stadig mer aktiv og bevisst næringspolitikk. Den vedtatte næringsstrategien for med tiltak finansiert av strategisk utviklingsfond videreføres, og kapasiteten på byggesak- og regulering opprettholdes. Samarbeid med frivillige lag- og foreninger vil bli videreutviklet i Askim kommune vil ha økonomiske utfordringer i hele økonomiplanperioden. Askim har høy lånegjeld, og den vil øke ytterligere fram mot Fylkesmannen har påpekt at Askim kommune så langt, ved sine årlige overskudd og disposisjonsfond på om lag 6%, har hatt en sunn økonomi til tross for høy gjeld. En forutsetning for en bærekraftig utvikling er at kommunen makter å få til årlige driftsoverskudd. Det er behov for flere nye tiltak i økonomiplanperioden som full drift av Helsehuset, renovering av Grøtvedt skole, utbygging av Rom skole, etablering av 50 nye barnehageplasser og bofellesskap for utviklingshemmede og demente. Strategien med bedre utnyttelse av selvkostgrunnlaget og økte brukerbetalinger videreføres. Det vil søkes å utnytte stordriftsfordeler gjennom samarbeidsprosjektet Askim Eidsberg, og barnehagestrukturen vil komme opp til politisk behandling. Men dette er ikke tilstrekkelig for å møte kommunens økonomiske utfordringer enten må driftsnivået ytterligere ned i årene framover, eller så må kommunene øke sine inntekter. Med de konsekvensene dagens rammer får for driften i virksomhetene både på tjenester og forvaltning og drift av eiendom og infrastruktur mener rådmannen det ikke er forsvarlig å redusere driften vesentlig de neste årene. Rådmannen foreslår derfor at det fra 2014 innføres eiendomsskatt basert på likningsverdi. SIDE 7

8 Rådmannen har tro på at Askim kommune vil klare å omstille seg og møte utfordringene som vi må løse sammen. For å lykkes må det legges til grunn klare prioriteringer, langsiktig planlegging og en stram budsjettdisiplin, både administrativt og politisk. Askim Synnøve Rambek rådmann Monica Nordmoen kommunalsjef Trond Christensen kommunalsjef SIDE 8

9 OVERORDNET MÅLKART FOR 2013 BRUKERE MÅL FOR VIRKSOMHETEN 2013 MÅLEINDIKATOR METODE RESULTAT AMBISJONS- SISTE MÅLING NIVÅ 2013 B.1. God kvalitet og B.1.1. Brukertilfredshet BU (1-6) 4,9 4,9 tilgjengelighet på tjenestene Resultat for brukeren Brukermedvirkning Tilgjengelighet Informasjon B.1.2. Brukertilfredshet skole 7. og 10. trinn EU (1-5) Mestring 3,79 3,90 Faglig utfordring 4,16 4,20 Faglig veiledning 3,34 3,50 Sosial trivsel 4,40 4,45 Elevdemokrati 3,66 3,80 Karriereveiledning 10. trinn 3,43 3,70 Mobbing på skolen Indikatoren Mobbing på skolen viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. 1,44 1,20 B.2. Tjenestene er trygge og forsvarlige B.2.1. Antall pålegg gitt av tilsynsmyndighet B.2.2. Antall lukkede avvik i % av totalt antall registrerte avvik DK 12 0 DK 78 % 95 % B.3. Tilpasset opplæring B.3.1 Nasjonale prøver Lesing norsk 5. trinn Regning 5. trinn Lesing engelsk 5. trinn B.3.2 Nasjonal lesetest/ kartleggingsprøve lesing Under kritisk grense 1.trinn Under kritisk grense 2.trinn Under kritisk grense 3.trinn B.3.2 Nasjonal regnetest/ kartleggingsprøve regning og tallforståelse Under kritisk grense 1.trinn Under kritisk grense 2.trinn Under kritisk grense 3.trinn DK DK DK 18,8 % 9,55 % % 32,47 % 4,42 % 21,08 % 15,0 % 9,50 % 18,0 % 25,0 % 4,40 % 18,0 % B.3.4 Eksamen skriftlig fag (u.skole) Norsk hovedmål Norsk sidemål Matematikk Engelsk DK 3,5 3,1 3,0 3,6 3,6 3,4 3,3 3,9 SIDE 9

10 SAMFUNN MÅL FOR VIRKSOMHETEN 2013 MÅLEINDIKATOR METODE RESULTAT AMBISJONS- SISTE MÅLING NIVÅ 2013 S.1. God integrering gjennom S.1.1. Klagesaker om usaklig DK 2 0 tilretteleggelse for deltakelse forskjellsbehandling ved i lokalsamfunnet en virksomhet, fremmet for kommunens klageorgan, fylkesmannen eller likestillingsombud S.1.2. Andel ansatte i DK 12 % 15 % virksomheten med minoritetsetnisk bakgrunn S.2. I Askim er klimagassutslippene redusert i samsvar med nasjonale mål S.2.1. Virksomheten er miljøfyrtårn sertifisert DK 24 % 55 % S.3. Askim er attraktiv for næringsetableringer, særlig kunnskapsbaserte virksomheter MEDARBEIDERE S.3.1. Antall nærings-etableringer (brutto) DK RESULTAT AMBISJONS- MÅL FOR VIRKSOMHETEN 2013 MÅLEINDIKATOR METODE SISTE MÅLING NIVÅ 2013 M.1. Godt arbeidsmiljø M.1.1. Medarbeiderengasjement MU (1-6) 4,6 4,7 M.1.2. Sykefravær DK 9,26 % 7,02 M Langtidssykefravær DK 3,79 % 3,56 M.1.3. HMS-rapport DK 45 % 100 % M.2. Myndiggjorte medarbeidere M.2.1. Myndiggjorte medarbeidere MU (1-6) 4,9 5,0 M.3. Attraktiv arbeidsgiver M.3.1. Attraktiv arbeidsgiver MU (1-6) 4,3 4,4 LÆRING OG FORNYELSE MÅL FOR VIRKSOMHETEN 2013 MÅLEINDIKATOR METODE RESULTAT AMBISJONS- SISTE MÅLING NIVÅ 2013 L.1. Modernisering og effektivisering ved bruk av L.1.1. Gjennomførte tiltak innen IKT-utvikling med DK IKT påvist effektiviseringsgevinst ØKONOMI MÅL FOR VIRKSOMHETEN 2013 MÅLEINDIKATOR METODE RESULTAT AMBISJONS- SISTE MÅLING NIVÅ 2013 Ø.1. Sunn kommuneøkonomi som Ø.1.1. Avvik regnskap/budsjett DK - 0 % sikrer kommunen Ø.1.2. Tertialprognose DK 1,1 % +/- 2 % handlingsrom Ø.1.3. Lånefinansiering av DK 53,24 % <90 % investeringer Ø.1.4. Netto lånegjeld i % av DK 69,2 % <80 % brutto driftsinntekter Ø.1.5. Disposisjonsfond i % av DK 6,8 % 3 % brutto driftsinntekter Ø.1.6. Arbeidskapitalens DK 6,98 % Positiv driftsdel i % av driftsinntekter Ø.1.7. Netto driftsresultat DK 3,4 % >2 % BU brukerundersøkelse, EU elevundersøkelse, FU foreldreundersøkelse, DK datakilde, EVAL evaluering, MU medarbeiderundersøkelse SIDE 10

11 UTVIKLINGSTREKK OG STRATEGISKE GREP INNLEDNING Askim kommune står i økonomiplanperioden overfor viktige og krevende utfordringer. Bygging av ny stor ungdomsskole ble igangsatt i 2011 og skal tas i bruk høsten nye omsorgsboliger for utviklingshemmede ble tatt i bruk i Dette er to store løft som Askim kommune har sett seg i stand til å gjennomføre. Gjennom 2012 har bystyret gjort forpliktende vedtak om nye utgiftskrevende drifts- og investeringstiltak. Dette gjelder blant annet omsorgsboliger for demente, lokalmedisinsk senter med sengepost (interkommunalt) og driftstilskudd til nye barnehageplasser ved Rom gård. De nevnte tiltakene vil ytterligere øke kommunens økonomiske utfordringer. Budsjett og økonomiplan representerer prioriteringer og verdivalg når det gjelder kommunens oppgaver og roller som tjenesteprodusent, myndighetsutøver og samfunnsutvikler. Med de forpliktelser Askim kommune nå har påtatt seg, ser rådmannen det som nødvendig å øke inntektene. Dette gjennom eiendomsskatt på bolig fra 2014 og å utrede mulig parkeringsavgift. Selv med de nevnte inntektskilder er det behov for tilpasninger i eksisterende drift. Uten nye inntekter vil kravet til innsparinger være på grensen til, eller ut over det forsvarlige. Rådmannen viser til tabell 1 A og B. Nye forpliktende tiltak som sengepost og omsorgsboliger kan i utgangspunktet reverseres, uten at rådmannen vil anbefale dette. Tiltakene er høyt prioritert. Kommunen kan ikke bruke mer penger enn de kommunen har til rådighet. Et merforbruk i dag må tilbakebetales i morgen. Store låneopptak må betales av senere bystyrer og generasjoner. Kommuneloven stiller også krav til budsjettbalanse. De aller fleste kommuner opplever dilemmaet mellom krav til (økte) velferdstjenester og begrensede midler (inntekter). Opplevelsen er at midlene ikke strekker til for å løse velferdsoppgavene fullt ut. Kommuner velger ulike veier for å bringe balanse mellom inntekter og utgifter. Tre hovedretninger peker seg ut: Strukturelle tiltak Strengere prioritering av tjenester Økte kommunale inntekter Bystyrets dialogseminar i 2012 ga følgende tilbakemeldinger: Organisering i større enheter, for eksempel innen skole og barnehage. Utvidet samarbeid med frivillige. Vurdere prioritering og omfang av tjenestetilbudet. Se nærmere på mulighetene for å øke kommunens inntekter. I bystyrets møte , sak 56/12, ble følgende rammer vedtatt for det videre arbeidet med budsjett 2013 og økonomiplan : 1. Foreløpig ramme for virksomhetenes driftsbudsjett 2013 settes til 649,6 mill. kr. 2. Gjennomgående mål i overordnet målkart for 2012 videreføres for Nye utgiftskrevende tiltak planlegges og gjennomføres ut fra hva det er mulig å skaffe budsjettmessig inndekning for. 4. Administrasjonen utreder muligheter for å øke inntektsgrunnlaget, foreta strukturelle tilpasninger og forbedringer, og ytterligere innsparinger i driften, med sikte på å kunne inndekke nye prioriterte og utgiftskrevende tiltak. SIDE 11

12 5. Administrasjonen vurderer og iverksetter et tettere og mer forpliktende samarbeid med frivillige for å løse viktige velferdsoppgaver. HOVEDUTFORDRINGENE Hovedutfordringene slik de er beskrevet i punktene under henger sammen. Realisering av nye investeringstiltak de siste årene stiller krav til effektiv drift og prioritering av tjenester. Rådmannen vil oppsummere Askim kommunes hovedutfordringer de nærmeste årene i følgende punkter: Å innpasse de økte utgiftene som følger av ny ungdomsskole og nye omsorgsboliger og øvrige vedtatte nye drifts- og investeringstiltak i kommunens økonomi. Å bedre utnytte det potensialet for gode tjenester som ligger i at Askim er en tettbygd og oversiktlig kommune. Å sørge for et særlig fokus på forebyggende arbeid i alle ledd, for å redusere utviklingen av psykiske og somatiske lidelser, konflikter og lærevansker. Å lykkes i gjennomføringen av Samhandlingsreformen innen områdene forebygging og behandling, pleie og omsorg. Å sørge for et aktivt eierskap i de ulike samarbeidsløsninger kommunen deltar i. Å legge til rette for et levende lokalsamfunn med nyskapingsevne, verdiskaping, kulturelt mangfold, frivillig innsats, like muligheter for alle og fravær av diskriminering. Å sørge for å gjennomføre prioriterte strategier og tiltak i energi- og klimaplan som er vedtatt av kommunene i Indre Østfold (kommunedelplan). Å legge til rette for en god sentrumsutvikling med tilgjengelige arealer og lokaler og god dialog med næringslivet, for å øke sentrumsområdenes attraktivitet for etablering av nye arbeidsplasser. VIKTIGE STRATEGIER OG TILTAK Rådmannen velger i budsjettforslaget og omprioritere mellom virksomhetene for å styrke tidlig innsats for barn og forebygging og rehabilitering innenfor helse og omsorg. Økte utgifter som følge av ny skole og nye omsorgsboliger er krevende for kommunens økonomi. Samtidig skal viktige velferdstjenester av god kvalitet opprettholdes. Viktige strategier og tiltak for perioden , er som følger: Tidlig innsats Hovedhensikten med tidlig innsats er å identifisere og iverksette tiltak så tidlig som mulig i barnas oppvekst for å minimere behovet for ressursinnsats senere i oppvekstløpet og gi det enkelte barn bedre forutsetninger for å fullføre et opplæringsløp. For å realisere satsingen vil Familiens Hus, Askimbarnehagen og Askimskolen: Etablere tettere samarbeid på systemnivå. Ha økt fokus på tverrfaglig samhandling rundt barn i aldersgruppen 0-10 år. Dreie ressursinnsatsen fra ungdom til de yngste barna. Fremskynde tildeling av skoleplass fra vår til høst for å starte tverrfaglig samhandling tidligere. Beholde noe høyere lærertetthet på trinn. Utvide prosjekt med 4-årskontroll i barnehagen og tverrfaglig oppfølging av denne. Fremskynde førskolekontroll for å avdekke behov for oppfølging på 1. trinn før skolestart. Samle og koordinere kommunens ressurser til ungdom. Strategier og tiltak for tidlig innsats på tvers av virksomheter i kommunedelplan for oppvekst. 1 1 I forslag til kommunal planstrategi er Kommunedelplan for oppvekst prioritert tidlig i perioden ( ). SIDE 12

13 Opplæring Andre viktige grep som skal bidra til at barn og unge gis bedre forutsetninger for å fullføre opplæringsløpet: Utnytte de muligheter som ligger i den nye ungdomsskolen når det gjelder allsidig bruk utover ordinær undervisningstid og sambruk med kultur og fritidstilbud. Den nye skolen skal bli en levende møteplass for ungdom. Innføring av valgfag som ble påstartet skoleåret 2012/2013 trappes opp fra høsten 2013, og skal være innført for alle trinn fra Delta i skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet for å gi mer praktisk og variert opplæring som øker elevenes motivasjon og læring. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Videreutvikle igangsatt utviklingsarbeid og fortsatt operasjonalisering av fokusområdene i Kvalitetsplan for skole og SFO Askim kommune deltar i finansieringen av en sosialfaglig rådgiver ved Mysen og Askim videregående skoler. Rådgiverstillingen er et tiltak for å forebygge frafall i de videregående skolene. Forebygging og rehabilitering Askim kommune skal legge til rette for at eldre og funksjonshemmede kan bo hjemme og være mest mulig selvhjulpne ved å omprioritere innsatsen innenfor helse- og omsorg mot forebygging og rehabilitering, inkludert bruk av moderne helseteknologi. Ulike tiltak som underbygger nevnte strategier er: Opprettelse av ambulerende rehabiliteringsteam. Samle fysioterapi og ergoterapi tjenesten for voksne i Åpen omsorg. Demensteam etableres. Bruk av moderne helseteknologi så langt mulig. Lærings- og mestringsarbeid. Askim kommune skal arbeide for å oppfylle intensjonen i samhandlingsreformen: Pleie- og omsorgstjenestene skal delta aktivt i et forpliktende samarbeid med spesialisthelsetjenesten slik at pasienter opplever å få et tilbud tilpasset det beste og mest effektive omsorgsnivået. Et godt og utviklet samarbeid med kommunens fastleger står sentralt. Forbedre den interne samhandlingen på tvers av virksomhetene. Aktivt benytte frivillig innsats som supplement til de kommunale tjenestene og opprettholde og videreutvikle allerede eksisterende samarbeidsrelasjoner. Prioritere tiltak som rettes mot utfordringer når det gjelder levekår og fattigdom og økt antall brukere med rus og psykiske lidelser. Ved gjennomføring av tiltak omprioriteres ressursbruken fra passiviserende ytelser til støtte til meningsfulle aktiviteter. I dette arbeidet vil det være et særlig fokus på ungdom og innvandrere: Videreføre tilbudet til ungdommer og innvandrere som ikke er i utdanning eller arbeid. Sikre arbeidsretting i brukeroppfølgingen for å få flere i arbeid og aktivitet. Forbedre samhandlingen mellom virksomheter om rus/psykiatri og midlertidig bolig. Effektivisere bruken av ressursene innen området rus og psykisk helse. Innføre ny arbeidsmetode i arbeidsrettet brukeroppfølging. I tillegg til styrking av tidlig innsats for barn og forebygging og rehabilitering innen helse og omsorg i 2013 videreføres andre viktige strategier og tiltak: SIDE 13

14 Næringsutvikling Satsing mot næringsliv og næringsetablering gjennom tilrettelegging, omdømmebygging og høy kompetanse og kapasitet på plan- og reguleringsfeltet: Utarbeide og vedta nye igangsatte områdereguleringsplaner i sentrumsområdene. Utarbeide og vedta igangsatt områdereguleringsplan for nytt næringsområde på Sekkelsten i samarbeid med grunneiere. Gjennomføre igangsatt strategi for næringsutvikling som bygger på vedtatt strategisk næringsplan. Vurdere gjennomføring av Frivilligbørs i 2014 etter at evaluering av tiltakene i frivilligbørs 2010 er gjennomført i Bygningsdrift Rasjonell bygningsdrift med vekt på effektiv arealbruk, energiøkonomisering og profesjonalisering av interne tjenester: Innføre internkontroll bygg (IK-bygg) som et verktøy for å kartlegge og rapportere til eier om tilstand og skaderisiko på byggene, og andre forhold som er relevante for HMS. Sikre bedre oppfølging av avtaler ved å samle alle avtalene i egen portefølje. Gjennomføre mulighetsstudie for tilrettelegging av fornybar energi til kommunale bygg for å følge opp den vedtatte klimaplanen. Kjerneoppgavene innen bygningsdrift og vedlikehold styrkes ved å øke bemanningen og innføre et nytt internkontrollsystem. Salg av kommunal eiendom Selge kommunale bygg og eiendommer som ikke er nødvendig for å yte kommunale tjenester: Del av tomt ved Løken ungdomsskole etter at ny ungdomsskole er tatt i bruk (avklares ved utarbeidelse av ny reguleringsplan som igangsettes i 2013). Paviljongen ved Skolegata etter at aktivitetene er flyttet til ny ungdomsskole (inngår i ny områdereguleringsplan for en del av sentrumsområdene). Del av parkeringsplassen sør-vest for Vammaveien/Osloveien (ny reguleringsplan for utvidelse av byggeområde ble vedtatt i Intensjonsavtale med privat utbygger om salg.) To tomter (ny reguleringsplan med samlet bygeområde på utbyggers eiendom og kommunale eiendommer antas vedtatt i Intensjonsavtale med privat utbygger om salg). Skolegata 26. og 28 samt areal ved Skolegata, vest for parkeringsplassen ved Rådhuset. Kommunen har forpliktet seg til å bistå Frivillighetssentralen med å finne nye lokaler. Ledige barnehagebygg dersom ledig skolebygg (Eid) skal tas i bruk til ny stor barnehage. Eneboligtomtene på Frydenlund (1. salgsetappe i 2012, 2. salgsetappe i 2013 og 3. salgsetappe i 2014). Byggeområdene på Rom søndre etter at det er vedtatt ny reguleringsplan (arbeidet med ny reguleringsplan igangsettes i 2013). Selvkost Utnytte selvkostgrunnlaget og øke satsene for betalingstjenester som kan finansieres ved brukerbetalinger: Øke gebyret for behandling av private detaljreguleringsplaner, behandling av byggesaker og behandling av saker for fradeling av eiendommer. Øke VAR-gebyrene for å kunne gjennomføre oppgradering og rehabilitering av ledningsanleggene. Øke brukerbetalingen for tjenester innen pleie og omsorg (Eiendom og Intern Service). SIDE 14

15 Kultur Satsingsområder innen kultur: Ungdomsklubben, danseverksted, rockeverksted, ungdomskontakten og mekkegarasjen legges til den nye ungdomsskolen. Styrke ungdomsklubben med 30 % stilling knyttet til klubbleder til totalt 50 % stilling. Dette gjøres for at klubbleder kan være tilstede i åpningstiden, samt ha tid til planlegging av aktiviteter og oppfølging av personalet. Fra høsten 2013 styrkes tilbudet til å være ettermiddagstilbud to-tre ganger i uken, samt fredagskvelden. Virksomhet kultur er sentral i arbeidet med markering av 200 års jubileet knyttet til Markeringen vil kreve årlige midler til og med DET ØKONOMISKE HANDLINGSROM OG OMPRIORITERINGER Rådmannen peker i punktene under på forhold som krever omprioriteringer i forhold til dagens ressursbruk: Samhandlingsreformen ble iverksatt i Reformen medfører behov for nye prioriteringer med stor oppmerksomhet rettet mot forebygging og tidlig innsats. Samhandlingsreformen er nærmere omtalt i kapitlet om Økonomiplan , i avsnittet; Det økonomiske handlingsrom og omprioriteringer. Spesielt om samhandlingsreformen. En rekke brukere av helse- og omsorgstjenester har behov for koordinerte tjenester. De siste årene er det foretatt samlokalisering av tjenester og flytting av ansvar mellom virksomhetsområder, for å bedre koordineringen til beste for bruker. Det er fortsatt et potensial for bedre koordinering og samhandling mellom virksomhetene, og dette vil bli fulgt opp i For brukere som har behov for spesielt ressurskrevende tjenester jobbes det med å finne hensiktsmessige tjenestetilbud på tvers av virksomhetene. Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Askim kommune må rulleres innen Det skal vektlegges helhetstenkning i holdningsskapende og rusforebyggende arbeid, også når det gjelder rehabilitering og ettervern. Tverrfaglig samarbeid og kompetanseheving på rusfeltet skal videreutvikles. Askim kommune vil fremover opprettholde et best mulig tilbud innen psykisk helsearbeid med utgangspunkt kommunens ressurser innen dette området. Åpen omsorg, Familiens Hus og NAV skal i fellesskap se på kriterier og samhandling for på best mulig måte sikre brukerne best mulige helhetlige tjenester. NAV er tillagt viktige oppgaver som del av fattigdomsbekjempingen. Kvalifiseringsprogrammet og prosjekt skal bidra til å bringe flere brukere tilbake til ordinært arbeidsmarked. I budsjettet for 2013 blir dette tilbudet redusert. NYE INNTEKSTSMULIGHETER Eiendomsskatt Rådmannen har plikt til å legge fram et forslag til årsbudsjett og økonomiplan for de kommende 4 år, som er realistisk og som viser balanse mellom utgifter og inntekter. Rådmannen har i innledning til delen om Økonomiplan redegjort for framskrivning av disponibel ramme (rammen som er til fordeling på virksomhetene). Framskrivningen av rammen får tydelig fram nødvendigheten av å foreta et valg mellom å redusere virksomhetenes driftsrammer ytterligere, eller øke kommunens inntekter, eventuelt en kombinasjon av de to alternativene. Rådmannen mener det ikke er forsvarlig å redusere driftsrammene ytterligere. Smerteterskelen er nådd for forsvarlig nivå. Eiendomsskatt er den inntektskilde med størst økonomisk effekt der kommunene har stor frihet til å påvirke nivå. SIDE 15

16 I 2011 var det 316 kommuner som hadde eiendomsskatt mot 309 året før. Av disse hadde 163 kommuner eiendomsskatt i hele kommunen, mot 145 kommuner året før. Kommunene fikk til sammen 7,55 mrd. kr i inntekter fra denne skatten, en økning på 6,4 % fra I likhet med 116 andre kommuner, skrev Askim kommune i 2011 kun ut eiendomsskatt på verk og bruk. Eiendomsskatt er en kommunal skatt som den enkelte kommune kan skrive ut med hjemmel i lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29 (Eigedomsskattelova). Nytt fra 2012 er at det i eigedomsskattelova, ble innført et nytt utskrivningsalternativ som knytter seg til fast eiendom i hele kommunen, unntatt verk og bruk og annen næringseiendom. Det gis med dette adgang til å skrive ut eiendomsskatt på boligeiendom uten å samtidig måtte skrive ut eiendomsskatt på annen næringseiendom i kommunen. Endringen av eiendomsskatteloven fra skatteåret 2012, som gir anledning til å kun skrive ut eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer, gir kommunene større fleksibilitet ved utskrivning av eiendomsskatt. For kommuner som ønsker å benytte det nye utskrivningsalternativet i 2013, vil det være behov for å foreta taksering av eiendom som ikke tidligere er taksert. En slik takseringsjobb er svært omfattende og vil i tillegg ha en kostnadsramme på anslagsvis 5-6 mill. kr. Fra 2014 vil det være mulig å benytte ligningsverdi som grunnlag for utskriving av eiendomsskatt og kommunene må da ikke gjennomføre taksering slik Askim kommune gjorde i Boliger og næringseiendommer i Askim har siden 2006 vært fritatt fra eiendomsskatt. Sistnevnte eiendommer ble sist taksert i Eiendomsskatt fra henholdsvis bolig- og næringseiendommer utgjorde for ,4 og 8,6 mill. kr. Dersom man benytter ligningsverdien av boligeiendom i Askim kommune som eiendomsskattegrunnlag vil det gi en årlig eiendomsskatt på omkring 6 mill. kr. Dersom det gjennomføres en taksering vil eiendomsskatten anslagsvis ligge på omkring 12 mill. kr. Altså en dobling. Med maksimal skattesats kan potensialet for eiendomsskatt fra boligeiendommer anslås til omkring 21,0 mill. kr ved å benytte ligningsverdi og 42,0 mill. kr dersom man velger å gjennomføre ordinær eiendomsskattetaksering. Bystyret vedtok ikke eiendomsskatt for boligeiendommer. Denne inntektsmuligheten er dermed ikke tatt med i vedtatt økonomiplan Parkeringsavgift Parkeringsavgift kan vurderes for både offentlige og private parkeringsplasser i sentrumsområdene. Alternativer med konsekvenser for privat og offentlig økonomi, klima og miljø må utredes, før det eventuelt tas standpunkt til parkeringsavgift. Utredning og vurderinger må gjennomføres i nær dialog med næringsdrivende og eiere av bygg og eiendommer. Den største utfordringen er å få til en avgiftsordning som ikke gir som resultat at handlende velger å kjøre bil til eksterne kjøpesentre og handelsparker uten parkeringsavgift. Da kan resultatet både bli økte klimagassutslipp og reduserte handelsaktiviteter i sentrumsområdene. Parkeringsavgift kan gi følgende effekter: Nye inntekter som kan benyttes til utvikling og forbedring av infrastrukturen, for å øke kvaliteten, tilgjengeligheten og attraktiviteten i sentrumsområdene. Økt effektivitet i parkeringsområdene, som kan medføre redusert behov for nye parkeringsarealer, ved videre utbygging og nye aktiviteter i sentrumsområdene. Redusert biltrafikk ved økt bruk av kollektivtransport, økt sykkelbruk og økt fotgjengertrafikk til og fra sentrumsområdene. Dette vil bidra til at Askim kommunes mål om reduserte klimagassutslipp oppnås. Rådmannen anbefaler at det igangsettes utredning av parkeringsavgift i 2013, med sikte på vedtak om det skal innføres parkeringsavgift ved behandlingen av budsjett 2014 og økonomiplan Bystyret vedtok ikke igangsetting av utredning av parkeringsavgift i Denne inntektsmuligheten anses dermed ikke som aktuell i denne økonomiplanperioden. SIDE 16

17 AREALEFFEKTIV KOMMUNE Askim kommune er en arealeffektiv kommune med korte avstander og bare ett samlet tettstedsområde. En hovedutfordring er å sikre at kommunen evner å utnytte de fordeler som ligger i korte avstander og konsentrasjon om ett tettstedsområde. Dette henger i stor grad sammen med om kommunen har en organisasjonsstruktur og en tjenestestruktur som gir effektive tjenester med god kvalitet. Ved korte reiseavstander og ett tettstedsområde reduserer staten sine overføringer til kommunene. Dette har betydning for grunnskoleundervisning og for pleie- og omsorgssektoren. For Askim kommune innebærer dette en reduksjon på nærmere 13 mill. kr i Befolkningssammensetningen i Askim endrer seg over tid. Etter en nedgang i antall barn og unge i perioden mellom 2003 til 2009 vil tallet øke noe, fram mot 2015, for så å stabilisere seg. Antallet over 80 år vil fortsette å synke det nærmeste tiåret. Også endringer i befolkningssammensetningen medfører at omfang og struktur på tjenestene må gjennomgås. Askim kommune vil kunne opprettholde eller øke dekningsgrader på omsorgstjenester det neste tiåret, selv uten en utbygging av tjenestene. Dette gir en pustepause fram til 2025 når antallet eldste eldre igjen øker sterkt. FOREBYGGENDE INNSATS Erfaringer fra tidlig innsats i skole og barnehage tyder på at dette forebygger lærevansker og problematferd. Utvikling av samarbeid mellom barnehage/skole og forebyggende barnevern/helsestasjon styrkes ytterligere i I tillegg satses det på forebygging og rehabilitering innfor helse og omsorg. Midler til å realisere styrkingene dekkes ved å frigjøre og omfordele midler fra eksisterende drift. Regjeringen har gjennom St.meld. nr. 47 (Samhandlingsreformen) signalisert at forebyggende arbeid både har høy prioritet, og vil være økonomisk lønnsomt for kommunen framover. Den nye Folkehelseloven som ble iverksatt 1.januar 2012 er et viktig tiltak når det gjelder rammene for å nå samhandlingsreformens intensjon om å forebygge mer og bedre. Formålet med den nye loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Det legges til rette for mer samordnet innsats på tvers av forvaltningsnivåene. Den nye loven omfatter forutsetninger og føringer som skal sikre politisk forankring av folkehelsearbeidet. Askim kommune har i 2013 styrket det forebyggende arbeidet med følgende nye tiltak: Kommunepsykolog styrker lavterskeltilbudet til personer med depresjoner og andre utbredte psykiske lidelser gjennom tilbud til brukere, tverrfaglig samarbeid og kompetanseheving i tjenestene. Etablere ambulerende rehabiliteringsteam samt samle fysio- og ergoterapitjenester for voksne i Åpen omsorg. Etablere demensteam. Utviklingen i antall eldste eldre viser en forventet nedgang de kommende årene. I perioden fram mot 2025 er det derfor særlig viktig å prioritere forebyggende tiltak hos yngre eldre og personer med psykiske lidelser og rusavhengighet. En slik prioritering gir ikke rom for økte dekningsgrader i pleie- og omsorgstjenester. Den nye Folkehelseloven stiller krav til kommunenes innsats på folkehelseområdet. Askim kommunes funksjon som folkehelsekoordinator er i dag lagt til en av rådgiverne i Strategienheten. Den koordinerende innsatsen blir samordnet gjennom et forebyggende team med deltakelse fra virksomhetene. Folkehelse og forebyggingsperspektivet er beskrevet flere steder i den vedtatte planen for helse, omsorg og samhandling (kommunedelplan). SIDE 17

18 MANGFOLDSSTRATEGI Innvandrerbefolkningen i Askim utgjør nå en andel opp mot 18 % av kommunens befolkning. Dette er en 9. plass blant landets kommuner når det gjelder andel innvandrere. Den største andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn er unge og unge voksne. Det er nødvendig å sikre at alle innbyggere opplever tilhørighet til lokalsamfunnet. Askim kommunes ansvar som arbeidsgiver, tjenesteyter, myndighetsutøver og samfunnsutvikler må utvikles og tilpasses til den nye befolkningssammensetningen. Innvandrergruppene har også selv et medansvar for å sikre en god integreringsprosess. Mangfoldsarbeidet gjennomføres i tråd med kommunens mangfoldsstrategi som har tre hovedfokus: Gjennomført utdanningsløp Aktiv deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv Fremtidsrettede tjenester FORPLIKTENDE SAMARBEID MED NABOKOMMUNER Formannskapene i Eidsberg og Askim vedtok å konsekvensutrede et forpliktende samarbeid mellom de to kommuner på til sammen 13 fagområder. Arbeidet skal pågå fram til februar/mars 2013, da bystyrene skal ta stilling til et forpliktende samarbeid mellom de to kommuner. Erfaring fra andre kommuner er at forpliktende samarbeid utløser gevinster av bedre tjenestekvalitet og/eller mer effektiv ressursbruk. SIDE 18

19 PLAN- OG STYRINGSSYSTEMET Det vedtatte plan- og styringssystemet tar utgangspunkt i fire styrings- og ledelsesverktøy: Etiske prosesser som inkluderer dialogmøtene i virksomhetene og Bystyrets dialogseminar Balansert målstyring (BMS) Lederavtaler med årlig resultat- og utviklingsplan Politiske vedtak (planer og vedtak i enkeltsaker) Hensikten med plan- og styringssystemet er å få en gjennomgående bevissthet om hva det skal fokuseres på, samlet for hele kommunen, på tvers av virksomhetene og innenfor den enkelte virksomhet. Forslag til kommunal planstrategi ( ), som skal behandles og vedtas av bystyret i desember 2012, tar sikte på et gjennomgående plansystem og syv prioriterte kommunedelplaner på tvers av virksomhetsområder. 2 Et begrenset antall planer, på tvers av virksomhetsområder, vil medføre effektiv bruk av kommunenes administrative og politiske planressurser. Samtidig vil det administrative og politiske grunnlaget for prioriterings- og verdidebatter komme tydeligere fram, enn slik det er i dag med et stort antall planer. Bystyrets vedtak forutsetter at økonomiplan og budsjett skal behandles i to prosesser. Dette innebærer at arbeidet med økonomiplan gjennomføres 1. halvår 2013 med vedtak i bystyret i juni. Arbeidet med budsjett 2014 gjennomføres 2. halvår 2013 med vedtak i bystyret i desember. De politiske forutsetningene og føringene i vedtatt økonomiplan blir grunnlaget for det administrative arbeidet med budsjettforslag for Se avsnittet om Kommunal planstrategi i kapitlet som omhandler Utviklingstrekk og strategiske grep SIDE 19

20 ÅRSHJULET Plan- og styringssystemet kan illustreres i form av et årshjul, slik det er vist i figuren under. I årshjulet inngår aktivitetene i den årlige plan- og styringssyklusen med politisk virksomhet, administrativ virksomhet og dialog mellom innbyggere/brukere, administrasjon og politikere. Detaljert budsjett og virksomhetsplaner utarbeides i virksomhetene Bruker- og arbeidsmiljøundersøkelser gjennomføres Vurdering av måloppnåelse og resultater fra foregående år Bystyrets vedtak om budsjettrammer for neste år og om handlingsplan for kommende 4 år Forslag til handlingsplan inkludert målkart og forslag til budsjettrammer utarbeides ÅRSHJULET Bystyrets vedtak om linjer og prioriteringer for neste år og kommende 4 år Dialogmøter: Ansatte i virksomhetene, politikere og brukere Dialogseminar: Administrative ledere og politikere i Bystyret I dialogmøtene og dialogseminaret i 2. kvartal er grensene mellom politikk og administrasjon visket ut Balansehåndboken som ble utarbeidet i 2011 videreføres også i Håndboken gir en kort innføring i balansert målstyring med sentrale begreper og en plan for arbeidet med balansert målstyring. En ny versjon av håndboken utarbeides når bystyret har vedtatt virksomhetenes målkart, og inneholder alle målene for kommende år, både de gjennomgående målene og virksomhetenes lokale mål. I tillegg er opprettelse og oppfølging av handlingsplaner beskrevet sammen med datafangst og rapporteringer. Håndboken er skrevet som et verktøy for alle i kommunen som jobber aktivt med balansert målstyring. Askim kommune har valgt en organisasjonsmodell der politiske mål og strategier skal gjennomføres i en desentralisert organisasjon med mange virksomheter. Den politiske styringen skal ikke være sektororientert, men helhetsorientert. For å få en slik organisasjon til å fungere, må det være en gjennomgående bevissthet om hva det skal fokuseres på, samlet for hele kommunen, på tvers av virksomhetene og innenfor hver enkel virksomhet. Dette kommer til uttrykk gjennom: De langsiktige visjonene, målene og strategiene Målene innen hvert fokusområde, som forteller hva vi vil lykkes med Hvordan vi skal måle for å avklare i hvilken grad vi har lykkes (indikatorene) Hva som skal være ambisjonsnivået vårt Resultatdokumentasjonen der vi viser hva resultatene ble og hva vi har oppnådd Dette er fem trinn i en plan- og styringsprosess, der resultatdokumentasjonen blir grunnlag for nye visjoner, mål, strategier og prioriteringer. SIDE 20

21 Visjonsplan for Askim kommune (kommuneplanens samfunnsdel) Bystyret vedtok , sak 04/06 Visjonsplan Kommuneplanens langsiktige del. Planen legger føringer for de prioriteringer som skal gjøres i fremtidige økonomiplaner og årsbudsjett. Visjonsplanen omfatter slik gjør vi det -beskrivelser innen 10 temaområder. Beskrivelsene i visjonsplanens temaområder peker ut retningen for utviklingen i planperioden. Om planen skal fungere som et overordnet politisk styringsdokument, må slik gjør vi det -beskrivelsene prioriteres og operasjonaliseres hvert år i vedtaket om økonomiplan og budsjettrammer. Visjonsplanen blir da det langsiktige, politiske styringsdokument som peker ut den langsiktige retningen for ønsket utvikling. FOKUSOMRÅDER OG MÅL Det er valgt å fokusere på 5 områder innen balansert målstyring. Til hvert fokusområde er knyttet gjennomgående mål gjeldende for hele organisasjonen. Fokusområder og mål skal gi et helhetlig bilde av organisasjonen og er forankret i kommunens Visjonsplan. Fokusområdene er også basisen i målkartene (for hele organisasjonen og for hver enkelt virksomhet) og integreres i et plandokument med økonomiplan og virksomhetenes budsjettrammer for 2013 (årsbudsjett). Budsjettet for 2013 er første året i den 4-årige økonomiplanen. De gjennomgående målene skal gjøre det lettere for kommunen å dokumentere og sammenligne resultater på tvers av virksomhetene og over flere år. Resultatene summeres opp slik at det er mulig å vurdere den totale status for kommunen og dermed lettere vurdere utviklingen på sikt. Kommunens 5 fokusområder med gjennomgående mål for 2013 er: BRUKERE Fokusområdet Brukere angir hvor god kommunen er på å imøtekomme brukernes ønsker og behov. Samt at det sier noe om kvaliteten på de tjenestene kommunen tilbyr. Mål: God kvalitet og tilgjengelighet på tjenestene Tjenestene er trygge og forsvarlige Tilpasset opplæring (skolene) SAMFUNN Fokusområdet Samfunn angir hvor god kommunen er på lokal og regional utvikling. I tillegg angir fokusområdet kommunens ansvar for å være med å redusere klimagassutslippene. Mål: God integrering gjennom tilrettelegging for deltakelse i lokalsamfunnet I Askim er klimagassutslippene redusert i samsvar med nasjonale mål Askim er attraktiv for næringsetableringer, særlig kunnskapsbaserte virksomheter (Strategienheten) SIDE 21

22 MEDARBEIDERE Fokusområdet Medarbeidere angir organisasjonens bidrag til motivasjon og trivsel hos de ansatte samt øvrig fokus på helse, miljø og sikkerhet. Mål: Godt arbeidsmiljø Myndiggjorte medarbeidere Attraktiv arbeidsgiver LÆRING OG FORNYELSE Fokusområdet Læring og fornyelse angir organisasjonens evne til omstilling og fornyelse gjennom forbedrede arbeidsmetoder og effektiv utnyttelse av ressursene. Mål: Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT ØKONOMI Fokusområdet økonomi angir hvorvidt de økonomiske ressursene utnyttes på en effektiv måte. Mål: Sunn kommuneøkonomi som sikrer kommunen handlingsrom Ut fra tildelte økonomiske rammer, kommunens visjonsplan og resultatene fra dialogseminaret, har virksomhetene også utformet egne lokale mål med tilhørende indikatorer og ambisjonsnivåer. Virksomheter fra like fagområder har i noen tilfeller fastsatt felles mål. Status for disse målene skal danne grunnlaget for forbedringsarbeidet i virksomhetene. FOKUSOMRÅDENE Utviklingsarbeid er for øvrig knyttet til fokusområdene Samfunn, Brukere, Medarbeidere, Læring og Fornyelse samt Økonomi. Brukere Fokusområdet brukere er i stor grad knyttet til utvikling av innhold og kapasitet på tjenestene. Våre virksomheter har alle som gjennomgående mål at det skal være god kvalitet og tilgjengelighet på tjenestene. De gjennomgående målene under fokusområdet brukere er uforandret fra Tilbud til barn i alderen 0-10 år tidlig innsats Målet er å avdekke behov for hjelp og støtte til det enkelte barn så tidlig som mulig og iverksette tiltak så tidlig som mulig. Utvidelse av prosjekt for gjennomføring av 4-årskontroll i barnehage og oppfølging av barna, opprettholde noe styrket lærertetthet 1.-4.trinn, gjennomgang av ressurser til barn med spesielle behov og tettere drøfting og oppfølging på tvers av virksomhetene, er noen av tiltakene som foreslås. Utredning av antall barneskoler og sammenslåing av barnehager For å kunne få mest mulig kvalitet og læring ut av de midlene som fordeles Askimskolen er det en forutsetning at Askimskolen drives så effektivt som mulig. Antall barneskoler og skolestørrelser har stor innvirkning på bruk av kommunens midler. For å kunne gi mest mulig velferd for innbyggerne med kommunens midler er det viktig å ha en skolestruktur som er best mulig tilpasset antall elever og den demografiske og topografiske situasjonen. I mulighetsstudien Alternative skolestrukturer på barnetrinnet, Norconsult AS, 2012 pekes det på at Askim kommune bør vurdere færre og større skoleenheter. Rådmannens primære holdning har derfor vært at antall barneskoler bør reduseres fra fem til fire barneskoler. SIDE 22

23 Politisk beslutning om opprettholdelse av eksisterende barneskolestruktur innebærer at Grøtvedt skole må tilpasses barneskoledrift fra høsten 2013, slik at Eid skole kan ta i bruk disse lokalene. Tilpassing og utbygging av øvrige barneskoler må fortløpende vurderes ut fra bosetting og befolkningsutvikling for å sikre en robust og fremtidsrettet skolestruktur. For å kvalitetssikre prosesser knyttet til skoletilhørighet og gi brukerne mest mulig forutsigbarhet skal det i 2013 utarbeides forskrift om skoletilhørighet. Tilbud til ungdom I arbeidet med helhetlige tjenester til ungdom vil det gjøres endringer i organiseringen slik at ressursene blir hensiktsmessig koordinert og samlet. SLT-koordinator og ungdomskontakt, blir foreslått underlagt Familiens hus og lokalisert på ny ungdomsskole. LOS blir foreslått lokalisert på ny ungdomsskole. Disse vil samarbeide tett med skolen. Helse og omsorg. Samhandlingsreformen har medført økte krav, men også nye muligheter for kommunen til å utvikle gode lokale behandlingstilbud. I tillegg til kommunens eget arbeid med dette er det et forpliktende samarbeid med spesialisthelsetjenesten på en rekke områder. Forebyggende helsearbeid er viktig de nærmeste årene og må også rettes mot innbyggere som kan forventes å ha behov for pleie- og omsorgstjenester etter Det er særlig i gruppen over 80 år at det vil være behov for sykehjemsplasser eller bemannede omsorgsboliger. Denne gruppen vil øke sterkt i antall fra Lykkes vi med forebyggende helsetiltak vil en større del av den eldste befolkningen kunne bo hjemme eller i tilpassede boligløsninger som ikke er så ressurskrevende. Kommunen har store utfordringer knyttet til midlertidig bolig og spesielt et fungerende boligtilbud til personer med dårlig boevne. Viser for øvrig til boligsosial handlingsplan. Virksomhetene innen helse og omsorg ønsker å prioritere gruppen hjemmeboende med demens i Det vil bli etablert et fast demensteam og arbeidet med utredning av hjemmeboende med demens ønskes styrket. SAMFUNN De overordnede målene; å sikre en god integrering og skape like muligheter for alle, å redusere klimagassutslippene samt å legge til rette for etablering av næringsvirksomhet, videreføres i Kommunen har i tillegg til de gjennomgående målene et sterkt fokus på samarbeid med frivillige. Det ble høsten 2012 gjennomført et møte mellom Askim kommune og frivillige med stor oppslutning. Flere virksomheter har lokale mål for et enda bedre samarbeid mellom kommunen og frivillige. Integrering Askim kommune har lenge arbeidet aktivt for en god integrering. Dette har blant annet skjedd gjennom oppfølging på helsestasjon, tilbud om barnehageplass, forsterket opplæringstilbud i grunnskolen og kompetansegivende kurs ved DELTA- senteret. Man har her lagt vekt på tverrfaglig samarbeid og en helhetlig tenkning omkring språkstimulering og informasjon. Askim kommunes mangfoldstrategi har tre hovedfokus: Gjennomført utdanningsløp, aktiv deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv og framtidsrettede tjenester. Ordningen med innvandrerråd, der både bystyret og minoritetsetniske grupper er representert, skal videreføres. På mellomlang sikt er målet å sikre en representasjon i folkevalgte og andre kollegiale organer som gjenspeiler mangfoldet i Askims befolkning. Askim kommune skal ha nulltoleranse for diskriminering. Alle virksomheter følger opp dette. I 2013 vil Askim kommune følge opp arbeidet med økt valgdeltakelse blant innvandrere som ble startet opp i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i Målet er at minst 60 % av innvandrerne i Askim skal benytte stemmeretten sin ved Stortingsvalget. Det knyttes forventninger til Askims nye internasjonale senter, som skal være en møteplass for alle kommunens innbyggere. Senteret skal ha aktiviteter som bidrar til integrering og forståelse blant de ulike befolkningsgruppene i kommunen. Det er en frivillig organisasjon som skal driftes av ulike interessegrupper i kommunen og koordineres av styret. SIDE 23

24 Miljø Askim kommune har som mål å ha en grønn profil og et sterkt fokus på miljø. Dette gjøres blant annet ved å oppfylle kravene til stiftelsen Miljøfyrtårn. Det er utarbeidet en miljøfyrtårnhåndbok og det er påbegynt arbeidet med et oppfølgingsverktøy i 2012, som vil gjøre det enklere for virksomhetene å følge resultatene av sitt arbeid innen miljø. Dette arbeidet vil fortsette i Energi- og klimaplanen ble vedtatt av bystyret i Hovedmålet i planen er å redusere utslipp av klimagasser i Askim med 20 %, innen Når det gjelder kommunale bygg blir det gjennomført en rekke tiltak: energiansvarlige i hver enkelt bygg, senkning av innetemperatur, energibesparende tiltak på de mest energikrevende byggene og innføring av nye forutsetninger for utleie og bruk av lokaler på kveldstid og i ferier. Et annet tiltak for å redusere klimagassutslippene er søknad om å få status som sykkelby. Dette vil gi Askim kommune mulighet for å ta del i statlige økonomiske virkemidler, for å få opp sykkelbruken. Askim er en kommune med korte avstander mellom boligområdene og sentrumsområdene. Med økt tilrettelegging for sykkelbruk vil det være mulig å redusere biltransporten ytterligere for de korte strekningene. Når det gjelder oppfølging av energi- og klimaplanen, vedtok bystyret en årlig bevilgning på 20 kr per innbygger i en handlingsplanperiode på fire år ( ). Tilsvarende bevilgning ble vedtatt i de øvrige kommunene i Indre Østfold. Hensikten med denne årlige bevilgingen er opprettelsen av et interkommunalt energi- og klimanettverk for gjennomføring og koordinering av tiltak. I tillegg til dette har Askim kommune og øvrige kommuner i Østfold vedtatt deltakelse i Klimanett Østfold. Fra 2012 deltar kommunene med et grunnbeløp på kr og 5 kr per innbygger over en periode på tre år. Østfold fylkeskommune bidrar tilsvarende kommunene. Askim kommunes deltakelse dekkes fra den årlige bevilgningen på 20 kr per innbygger. Klimanett Østfold skal ha en koordinerings- og pådriverfunksjon som bidrar til at kommunene oppnår sine vedtatte energi- og klimamål. Østfold fylkeskommune har ansatt egen prosjektleder. SIDE 24

25 Næringsutvikling Askim kommune gjennomførte i 2010 Frivilligbørs som er en møteplass mellom næringsliv, frivillige organisasjoner og kommunen. Målet er å øke verdiskapningen i Askimsamfunnet ved at det inngås avtaler mellom aktørene om utveksling av tjenester og oppgaver som ikke koster penger. Frivilligbørsen ble en suksess og det ble inngått 83 avtaler. Evaluering av inngåtte avtaler blir gjennomgått i Ny frivilligbørs kan eventuelt gjennomføres i Bedriftsundersøkelse ble gjennomført i 2009 som ledd i arbeidet med strategisk næringsplan for Indre Østfold. Resultatene fra undersøkelsen gir grunnlag for ytterligere dialog med næringslivet om utforming av næringspolitikk, prioriteringer og inngåelse av sosiale partnerskap. Kommunedelplan for næring ble vedtatt i Det arbeides målrettet for å gjennomføre de vedtatte næringstiltakene. Tiltak i 2013 gjennomføres med midler satt av i 2012 for å følge opp vedtatt næringsstrategi Askim deltar i et regionalt prosjekt ( Byene Askim og Mysen mot 2050 ) som har fokus på å skape attraktive steder. Arbeidet som gjøres her er med på å markedsføre byen vår, samt utvikle aktivitet og møteplasser i sentrum. Prosjektet gjennomføres med LUK-midler, og med Askim og Eidsberg kommunes og Østfold fylkeskommunes arbeidstimer. Det er etablert flere møteplasser mellom næringsliv og kommune, blant annet Frokostmøter, Gårdeierforum, Frivilligbørs og Gründercafe. Vi må ha et fokus på utforming av næringspolitikken samt en god dialog og samarbeid med næringslivet. I næringsstrategi for er det etablert et næringsstipend. Det vil også være av stor avgjørende betydning at vi i framtiden får nye næringsetableringer til Askim. Dette arbeidet må være et prioritert satsingsområde. Askim kommune ønsker å legge vekt på profilering og omdømmebygging gjennom samarbeid med næringslivet. Realisering av et landemerke ved E18 er et slikt samarbeid. Dette prosjektet startet som et initiativ i bystyret. Etter gjennomført konkurranse ble forslaget emotion valgt. Askim kommune har påtatt seg gjennomføringsansvaret (bystyrets sak 22/12). Styringsgruppen skal arbeide videre med å søke økonomiske bidrag fra eksterne parter. Ny fylkesplan med planforutsetninger skal følges opp gjennom kommunens planlegging og prioriteringer. Dette medfører nye utfordringer både for Askim kommune og for samarbeidet mellom kommunene i Indre Østfold. Befolkningsutviklingen medfører utfordringer. Vi ser nå endringer i befolkningssammensetningen med blant annet færre av de eldste eldre, færre grunnskoleelever og en høy andel innvandrere. Det er nødvendig å se nærmere på hvordan befolkningsutviklingen kan påvirkes og hvordan Askim kommunes tjenester og aktiviteter skal utvikles og tilpasses med bakgrunn i de endringer som faktisk skjer. Medarbeidere Også for 2013 videreføres målene innenfor fokusområdet Medarbeidere som tidligere år: Godt arbeidsmiljø, Myndiggjorte medarbeidere og Attraktiv arbeidsgiver. Godt arbeidsmiljø Godt arbeidsmiljø måles ved medarbeiderundersøkelse hvor man ser på medarbeiderengasjement, ved oppfølging av sykefravær med langtidssykefravær (over 56 dager) og ved HMS-aktiviteter. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen lå på samme nivå i 2012 som i 2011 med en totalscore 4,6. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen følges nøye opp i virksomhetene. Nærvær Rådmannen er opptatt av et høyt nærvær i virksomhetene. Et høyt nærvær er svært viktig både for ansatte, brukere av tjenestene, og for Askim kommune som arbeidsgiver. Askim kommune arbeider på alle nivåer for å redusere sykefraværet. SIDE 25

26 Askim kommune inngikk ved årsskiftet 2010/2011 en forpliktende avtale om Inkluderende arbeidsliv (IA) med NAV Arbeidslivssenter. Gjennom avtalen forpliktet kommunen seg til å utarbeide resultatmål og aktivitetsmål for nærvær (redusert sykefravær), mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, og for seniorer. Aktivitets- og resultatmål ble utarbeidet høsten 2011, i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte. Sykefraværet i Askim utgjorde 8,98 % i Askim kommune så langt for året 2012, ved utgangen av 2. tertial. Fraværet varierer betydelig fra virksomhet til virksomhet (2,3 til 10,1 %). Målsetningen er å komme ned på 6,2 % i løpet av 2013 i henhold til avtale om Inkluderende arbeidsliv (IA). Rådmannen ser at dette ambisjonsnivået dessverre kan bli vanskelig å nå. Ambisjonsnivået for sykefraværet for Askim kommune totalt i 2013 dersom vi tar utgangspunkt i virksomhetenes vektede ambisjonsnivå, er på 7,0 %. For langtidssykefraværet har virksomhetene tilsvarende satt et ambisjonsnivå på 3,6 %. Flere virksomheter deltar i prosjektet Sammen bedre på IA. Rådmannen rettet også i 2012 oppmerksomheten mot nærvær i virksomheter som over tid har hatt høyt sykefravær. Det skal arbeides videre med dette i HMS-rapportering Det ble innført ny HMS-rapportering 2. tertial Det er nå sterkere fokus på medarbeiderdeltagelse og gjennomføringer av handlingsplaner innen HMS. Dette gjøres blant annet gjennom krav om egne HMS-team i hver virksomhet. Det er etter omleggingen av HMS-rapporteringen krav om en del nye handlingsplaner. Disse handlingsplanene jobbes det med nå i 2012 og vil komme på plass for alle virksomheter i Medarbeiderengasjement, myndiggjorte medarbeidere og attraktiv arbeidsgiver Medarbeiderundersøkelsen er på den ene siden en spørreundersøkelse der resultatet sier noe om virksomhetens andel av engasjerte medarbeidere. På den andre siden er undersøkelsen et lederverktøy for å styrke operativt lederskap og for oppnå gode resultater gjennom engasjerte ledere og medarbeidere. Resultatet av undersøkelsen skal derfor alltid gjøres kjent for alle ansatte. Det skal årlig utarbeides handlingsplaner for korrigerende og utviklende tiltak. Dette vil også gjøres i Ambisjonsnivået for medarbeiderengasjement i 2013 er satt til 4,7, det er 0,1 høyere enn oppnådd resultat for Frekvensdiagrammet for medarbeiderundersøkelsen (se figur under) viser resultatene fra medarbeiderundersøkelsen i april I 2011 opplevde vi en liten økning, mens vi i 2012 opplevde en liten nedgang i antall respondenter. I alt 881 svarte på undersøkelsen i 2012 mot 903 i 2011 og 877 i Virksomhetene har et stort fokus på medarbeiderundersøkelsen, og legger til rette for at alle ansatte skal kunne delta. Vi forventer omtrent det samme antallet respondenter ved den kommende undersøkelsen i april 2013 som i SIDE 26

27 Resultatene for Myndiggjorte medarbeidere og Attraktiv arbeidsgiver hentes også fra resultater i den årlige medarbeiderundersøkelsen. Askim kommune har hatt, og har fortsatt fokus på, myndiggjorte ledere på alle nivåer og myndiggjorte medarbeidere. Rådmannen iverksatte i 2009 et lederutviklingsprogram der toppledere og mellomledere/avdelingsledere/fagkoordinatorer har deltatt. Lederutviklingsprogrammet har blant annet resultert i tydelig delegering til mellomledere og det jobbes videre med lederteamene i de ulike virksomhetene. Sterkt og kontinuerlig fokus på ledelse er nødvendig for å sikre effektiv ressursutnyttelse og effektive tjenester. Rådmannen ønsker å prioritere lederutvikling i 2013 og dette gjøres innenfor de eksisterende rammer. Læring og fornyelse Målet fra 2012 videreføres også i 2013 innenfor fokusområdet Læring og fornyelse. Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT. Askim kommune må i større grad utnytte ny teknologi til å effektivisere tjenesteproduksjonen. IKTinvesteringer i seg selv, bidrar ikke til effektivisering. Det må sikres at man fullt ut bruker de muligheter et IKT-system kan gi av besparelser og kvalitetsforbedringer og endringer i bemanning. Punktene under er noen av de gjennomførte og igangsatte tiltakene innen IKT: Kommunen har i 2012 langt på vei gjennomført sin overgang til ny IT-driftsplattform. Løsningen er en såkalt sentralisert drift som innebærer at data lagres på servere som er plassert i et nytt interkommunalt driftssenter i regi av Indre Østfold Data IKS. I det samme driftssenteret kjøres også alle systemer hvor kommunen selv har driftsansvaret. Dette innebærer at all problematikk med administrasjon av PC er ( tykke klienter ) er eliminert, og samtidig er sikkerheten for kommunens data betydelig forbedret. Kommunen sparer tid ved at systemene har bedre tilgjengelighet, og kostnader for innkjøp av PC er er kraftig redusert ved at man nå i stor grad anskaffer NC er ( tynnklienter ) som er rimeligere i innkjøp, har lengre levetid og bruker mindre strøm. Arbeidet med å flytte systemer over til ny driftsplattform vil bli sluttført i løpet av Ved å endre innkjøpsrutinene for IT-utstyr har kommunen redusert leveringstiden og også omfanget av det administrative arbeidet for slike innkjøp. I 3. tertial gjennomføres det et interkommunalt anbud for kommunaltekniske systemer, Askim vil ha opsjon på anskaffelse av de løsningene som tilbys. Mange kommuner har rapportert at de aktuelle løsningene forbedrer datagrunnlaget og effektiviserer innkreving av kommunale avgifter slik at man oppnår betydelig økte inntekter. I 2012 ble det gjennomført interkommunalt anbud for levering av multifunksjonsmaskiner. Dette resulterte i betydelig reduserte priser på maskinleie og utskrift. Effekten vil komme etter hvert som maskinene skiftes ut. Det er utarbeidet en beskrivelse av IT-plattform for Askimskolen. Denne plattformen skal etableres og det arbeides med Innføring av VOKAL (Vurdering Og Kartlegging Av Læring). VOKAL er et nettbasert verktøy som letter lærerens arbeid knyttet til kartlegging og oppfølging av den enkelte elev i skolen. Systemet benyttes til å registrere resultater fra kartleggingsprøver, og gir mulighet for lærer til å vurdere enkeltelever i forhold til fag og ferdigheter. VOKAL inneholder gode rapporteringsmuligheter for skoleleder og skoleeier. Fortsatt videreutvikling av læringsplattformen Fronter - spesielt innenfor vurdering (IUP) i Fortsatt kompetanseheving og utvidet bruk av skoleadministrativt system IST SATS i Kommunen har i 2012 arbeidet med å flytte nettsidene (internett, intranett og ekstranett) over på ny portal. Denne jobben ventes å være ferdig i løpet av 3. tertial Det nye verktøyet for portal og hjemmesider innebærer en kraftig forenkling av publiseringsarbeidet og gir tilgang til mye mer og bedre funksjonalitet og integrasjoner mot fagsystemer. Høsten 2011 ble det kjørt felles interkommunalt anbud for nytt telefonisystem. Levering av dette systemet er planlagt til 3. tertial Samhandlingsreformen innebærer at kommunen må ta i bruk Norsk Helsenett. Dette har initiert prosjekter for oppgradering av våre systemer innenfor pleie og omsorg slik at disse kan utveksle elektroniske meldinger over Helsenettet. SIDE 27

28 Askim kommune inngikk i 2012 en avtale om nytt økonomisystem VISMA. Arbeidet med overgangen til nytt system ble igangsatt etter ferien og første lønnskjøring i 2013 gjøres fra Visma. Videre vil de forskjellige modulene tas i bruk utover Ny versjon av kommunens sak og arkivsystem ble tatt i bruk sommeren 2012 og det er forventet at dette vil gi mer effektiv administrasjon og produksjon av dokumenter. Det gjennomføres et interkommunalt anbud på sak og arkiv system i siste kvartal av Et eventuelt bytte av system vil bli gjennomført i 2013 og Virksomhetene har som ambisjon å ta i bruk kommunens kvalitetssystem med avviksbehandling i Flere av virksomhetene er allerede godt i gang med innlegging av sine rutiner i systemet. Skolene har ambisjoner om innføring av Novaschem timeplanlegging, MinID og Gyldendals Salaby i Novaschem timeplanlegger er et godt verktøy for å bygge timeplaner i skolen. MinID er en felles innlogging til offentlige tjenester som letter pålogging til de forskjellige skolesystemene. Gyldendals Salaby er et godt pedagogisk læringsprogram for elevene i barneog mellomtrinnet. Biblioteket har oppdatert sitt system i Dette gir tilgang til mye ny funksjonalitet både for de ansatte og for kundene. Askim kommunes IKT-drift er samlet i Indre Østfold Data IKS (IØD), tidligere Smaalensveven IKT IKS (SMIKT). Selskapet konsentrerer sine aktiviteter om driftsoppgaver og skal levere følgende tjenester til eierkommunene (fra selskapets IKT-strategi): Telefoni og kommunikasjon Felles katalogtjeneste Kontor- og arkivstøtte, felles e-post og kalender Infrastruktur, nettverk og servere Brukeradministrasjon og tilgangskontroll Informasjonssikkerhet Avbrudds- og katastrofeplaner for de tjenester som leveres Portaler Sensitiv sentral (eksempel omsorgstøttesystemer) Sentrale fagsystemer innenfor alle kommunenes fagområder Standard drifts- og overvåkingssystemer Elektroniske tjenester (eforvaltning) Opplæringstilbud innen kontorstøtte, e-post/kalender, dokumentflyt (CMR) Anskaffelser Avtaler og kontrakter for de tjenester som leveres (eksempel SLA-avtaler) Øvrige IKT-tiltak utover det som leveres fra Indre Østfold Data IKS (IØD) er hver enkelt kommunes ansvar. Det er dessuten viktig at IKT-utvikling ikke bare består av nye datatekniske løsninger. Den viktigste delen av IKT-utviklingen er knyttet til organisasjonsutvikling. Dersom de mulighetene som ligger i nye IKT-løsninger skal gi de forventede gevinstene, må organisasjonen være i stand til å endre arbeidsmetoder, prioriteringer og bemanning. SIDE 28

29 Etisk refleksjon Askim kommunes deltagelse i det nasjonale prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving har gått over fra prosjektdeltagelse til en varig satsing i vår kommune. Satsingen har fått navnet Tid til ettertanke og refleksjon. Gjennom å lære ansatte enkle verktøy for å reflektere etisk over valg og handlinger i sin arbeidssituasjon er det et mål at satsingen skal ha følgende effekt: Ledere og medarbeidere opplever faglig utvikling og trygghet. Våre brukere opplever en hevet kvalitet på tjenesten. Våre brukere opplever gode, helhetlige og koordinerte tjenester. Våre medarbeidere er via etisk refleksjon i stand til å ta hensiktsmessige valg og håndtere etisk vanskelige dilemmaer. Holdninger, ferdigheter og erfaringer i etisk arbeid utvikles. Satsingen på etisk refleksjon innen helse og omsorg er viktig for hele Askim kommune som organisasjon, og det er et mål å spre kompetansen til øvrige virksomheter. Økonomi Innen fokusområdet økonomi, er målet om Sunn kommuneøkonomi som sikrer kommunen handlingsrom videreført. De 7 måleindikatorene forblir uendret. Rådmannen foreslår at ambisjonsnivået justeres for enkelte indikatorer. Dette gjelder lånegjeld i forhold til årlige driftsinntekter og lånefinansieringsandel for årets investeringer. For begge målene foreslås ambisjonene nedjustert som følge av vedtatte investeringer i skole og omsorgsboliger. I rådmannens forslag til økonomiplan er det lagt inn et netto driftsresultat på 1 % alle årene. KS anbefaler et resultat på 3 %. SIDE 29

30 STATLIGE RAMMEBETINGELSER og KONSEKVENSER FOR ASKIM KOMMUNE STATSBUDSJETTET FOR 2013 Regjeringens forslag til statsbudsjett (Proposisjon1 S) for 2013 ble offentliggjort Budsjettet er en oppfølging av de politiske prioriteringene som fremkom i revidert nasjonalbudsjett (RNB) og Stortingsproposisjon (St.prp) nr. 115 S (Kommuneproposisjonen) som ble lagt frem i mai Skatteinntekter og rammetilskudd er kommunesektorens frie inntekter. Andelen frie inntekter av de samlede inntektene anslås å utgjøre om lag 76 %. Medregnet momskompensasjon, som kan betraktes som frie inntekter, kan andelen frie inntekter anslås til vel 80 %. Inntektssystemet for kommunene fremmet i kommuneproposisjonen 2011, videreføres i Regjeringens budsjettopplegg for 2013 legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten må fortsatt prioriteres. Kommunene må ha god økonomistyring og tilpasse sitt aktivitetsnivå til inntektsrammene. Kommunene må forvalte ressursene på best mulig måte slik at innbyggerne kan tilbys tjenester av høy kvalitet. Kommunesektorens inntekter i 2012 I nasjonalbudsjettet 2012 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 anslått til 4,0 mrd. kr. 2,7 mrd. kr var frie inntekter. Anslaget ble regnet fra anslag på regnskap I revidert nasjonalbudsjett 2012 ble sektorens samlede inntekter anslått å øke til 5,1 mrd. kr, hvorav 3,5 mrd. kr var frie inntekter. Ny informasjon om skatteinngangen tyder nå på at kommunesektorens skatteinntekter 2012 kan ende på rundt 6,9 mrd. kr, hvorav 5,4 mrd. kr er frie inntekter. De økte skatteinntektene i revidert nasjonalbudsjett blir videreført i Skatteinngangen per september 2012 viser en oppgang på 1,0 % for Askim, mens kommunene samlet har en økning på 6,5 % sammenlignet med samme periode i Askim ligger på et nivå på 83,0 % av landsgjennomsnittet, en nedgang på 4,4 % sammenlignet med samme periode i fjor. Den svake skatteinngangen ser ut til å fortsette for Askims del. Pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2012 anslås til 3,2 %. Kommunesektorens inntekter i 2013 Kommunesektorens samlede inntekter består av skatteinntekter, rammetilskudd (frie inntekter) øremerkede tilskudd, gebyrer momskompensasjon, andre inntekter. De frie inntektene kan disponeres i henhold til lokale prioriteringer. Resten av de samlede inntektene som øremerkede tilskudd, refusjoner og gebyrer, er det knyttet direkte utgiftsforpliktelser til. Regjeringen la i Kommuneproposisjonen 2013 opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 5,25 6,0 mrd.kr, hvorav 4,75 5,0 mrd. kr utgjør frie inntekter. I regjeringens budsjettforslag øker kommunesektorens samlede inntekter med 800 mill. kr sammenlignet med det som var varslet i kommuneproposisjonen. Av de 6,8 mrd. kr utgjør 5,0 mrd. kr frie inntekter. Veksten i kommunesektorens frie inntekter og samlede inntekter kan beregnes på to måter; fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett 2012 eller fra anslag på regnskap for Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2013 anslås i statsbudsjettet til 4,1 % regnet fra anslag på regnskap Med anslått prisvekst for kommunesektoren på 3,3 % i 2013, tilsvarer dette en realvekst på 0,8 % eller om lag 2,3 mrd. kr. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene for 2012 er oppjustert med om lag 2,6 mrd. kr, hvorav 2,17 mrd. kr fordeler seg til kommunene. SIDE 30

31 Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi utarbeider anslag for merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen forutsatt at dekningsgrad, standard og produktivitet i tjenesteytingen holdes uendret. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med beregnede merutgifter. For 2013 er anslaget på merutgifter som følge av demografi, på om lag 3,3 mrd. kr. Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens samlede inntekter. Departementet anslår at den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter, utgjør om lag 3,0 mrd. kr. Skatteinntektenes andel av de samlede inntektene anslås til 40 % i 2013 for sektoren. Den kommunale skattøren for personlige skatteytere foreslås å holdes uendret fra 2012 til 2013 på 11,6 %. Kommunesektorens pensjonskostnader Det forventes en økning i kommunesektorens samlede regnskapsmessige pensjonskostnader i Økningen skyldes vekst i den beregnede pensjonskostnaden og kostnaden ved å betale differansen mellom innbetalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad 2012 (premieavviket). De siste årenes høye lønnsvekst og lave rentenivå har bidratt til denne økningen. Årsaken til den særskilte premieveksten i 2012 er knyttet til at Finanstilsynet har satt ned den garanterte avkastningen for ny pensjonsopptjening til 2,5 %, grunnet finansiell uro i 2011 som ga svakere resultater, og dermed lavere avkastning i pensjonsordningene. I tillegg kan pensjonsordningens tilpasninger til nye solvenskrav som forventes innført i 2014, innebære noe økning i pensjonspremie fra Økte tilbakebetalingskostnader ved betaling av premieavviket over 10 år kommer i tillegg til veksten i pensjonskostnader. Kommunalt rusarbeid i rammetilskudd Regjeringen foreslår å innlemme 333,0 mill. kr av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet til kommunene. Samtidig ønsker regjeringen å styrke kompetansen og utvikle gode samhandlingsmodeller gjennom å omdisponere 100,0 mill. kr av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid som kommuner kan velge å søke etter midler: 20,0 mill. kr til økt rekruttering av psykologer i kommunene 25,0 mill. kr til videreføring og styrking av dagens stimuleringstilskudd til etter- og videreutdanning 55,0 mill. kr til utprøving av samhandlingsmodeller samt videreføring av tilskudd til sprøyterom Dette utgjør samlet sett om lag 1,0 mill. kr for Askims del. Etablering av dagtilbud til mennesker med demens Stimuleringstilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens, ble opprettet i Regjeringen foreslår å øke tilskuddet med 100,0 mill.kr med mål om at tilskuddet innlemmes i inntektssystemet og å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble satt i verk 1.januar 2012 med nytt lovverk og økonomiske virkemidler. I 2013 foreslås det å bevilge 140,0 mill. kr mer til oppfølging av samhandlingsreformen. Regjeringen foreslår at 50,0 mill. kr av bevilgningen skal benyttes til flere legeårsverk i den kommunale allmennlegetjenesten som følge av ny fastlegeforskrift som trer i kraft 1. januar Bevilgningen skal bidra til å finansiere nye oppgaver og aktivitet som følge av denne. Resterende 90 mill. kr foreslås bevilget til elektronisk samhandling. Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing for å dekke behovet for heldøgns helse- og omsorgstjenester, foreslår regjeringen 87,5 mill. kr til 1750 heldøgnsplasser SIDE 31

32 Valgfag i ungdomsskolen Kunnskapsdepartementet foreslår i Meld. St 22 Motivasjon Mestring Muligheter innføring av valgfag på 9.trinn fra høsten Kommunale merutgifter i 2013 er beregnet til 66,0 mill. kr. I tillegg kommer helårsvirkning av innføringen av valgfag på 8.trinn på 92,7 mill. kr. Det tas sikte på å utvide tilbudet til 10.trinn fra høsten Askims andel av økt rammetilskudd utgjør om lag kr. Økt lærertetthet i ungdomsskolen fireårig forsøk Regjeringen foreslår å bevilge 157,0 mill. kr i 2013 til etablering av en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med styrket lærertetthet i ungdomsskolen fra skoleåret Kommuner som har ungdomsskoler med både grunnskolepoeng under gjennomsnittet og gruppestørrelser over 20 elever per lærer, tilbys å være med i prosjektet. Disse kommunene kan søke om midler årlig over fire år. For Askim kan Grøtvedt skole søke 3 stillinger. Innføring av kulturskoletilbud i skole/sfo Regjeringen foreslår å innføre en uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i skole- eller SFO-tiden på barnetrinnet (1.-4. trinn) fra høsten Merutgiftene er beregnet til om lag 72,0 mill. kr høsten 2013 og kompenseres i rammetilskuddet. Dette utgjør rundt kr for Askim. Maksimal foreldrebetaling i barnehage Kunnskapsdepartementet foreslår å videreføre maksimalgrensen for foreldrebetaling på samme nominelle nivå som i ,0 mill. kr er det foreslått å øke rammetilskudd i Dette tilsier en kompensasjon på om lag kr for Askim kommune. I tillegg kommer 63,0 mill. kr til helårsvirkningen av nominell videreføring av maksimalprisen i 2012 som for Askim utgjør kr. Omlegging av kontantstøtten Kontantstøtteordningen ble foreslått avviklet for to-åringer fra 1.august 2012 samtidig som det ble innført aldersdifferensierte satser for ettåringer. For å dekke helårsvirkningen av den økte etterspørselen etter flere barnehageplasser etter omleggingen av kontantstøtten, foreslår regjeringen en bevilgningsøkning på 309,0 mill. kr i Dette utgjør rundt kr for Askim kommune. Kommunalt barnevern Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevern med ytterligere 205,0 mill. kr i Kommunene skal kunne søke om midler til stillinger, kompetanse- og samhandlingstiltak. UTVIKLING I RENTEMARKEDET Virkningen av endringer i rentenivået på de kommunale budsjetter blir generelt holdt utenom regjeringens forslag til inntektsrammer. Endringer i rentenivået kommer derfor som gevinst/tap utover de foreslåtte inntektsrammene. Veksten internasjonalt er meget svak og preges fortsatt av finanskrisen og statsfinansielle problemer i mange land. Det forventes at veksten hos våre handelspartnere forsiktig vil ta seg opp fra neste år, men at det ikke er før 2015 det kan forventes at man når nivået fra før finanskrisen. Den norske styringsrenten og pengemarkedsrenten ligger fortsatt lavt. Lave internasjonale renter og sterk krone har bidratt til det. Fra sommeren 2013 regner man med at styringsrente settes opp og ved utgangen av 2015 forventes en pengemarkedsrente på 4,3 % og utlånsrente på 5 %. Finansstrategien vedtatt av Askim bystyret i 2010, innebærer at gjenværende rentebindingsperiode skal være på 1 til 5 år for gjeldsporteføljen til enhver tid. Kommunen er mindre utsatt for rentesvingninger på eksisterende lånegjeld, men betaler en høyere rente på innlån i perioder der markedsrenten er lav. Finansstrategien åpner for at en større andel av innlån med flytende rente. Låneopptakene fra 2011 har skjedd til flytende rente. Det innebærer at differansen mellom kommunens effektive rente på innlån og markedsrenten, reduseres. SIDE 32

33 Rådmannen har i forslag til budsjett for 2013 basert seg på de siste rentesignaler fra Norges Bank (oktober 2012). Budsjetterte renteutgifter i 2013 ligger under det nivå som ble anslått da bystyret behandlet sak om mål og rammer for 2013 i juni Rådmannen forventer nå at kommunen først når et rentenivå på 5 % i Når rentenivået justeres medfører det at også kommunens renteinntekter må justeres. En renteendring på plasserte midler får en mer umiddelbar effekt enn kommunenes lånegjeld da kommunens finansstrategi i liten grad åpner for å ta blant annet renterisiko. SIDE 33

34 KOMMUNENS VIRKSOMHETER OG TJENESTEPRODUKSJON INNLEDNING Budsjettet for kommunens tjenesteproduksjon bygger på vedtak fattet av Askim bystyre i sak 56/12 Budsjett 2013 og Økonomiplan Gjennomgående mål, rammer og strategiske valg. Forslag til statsbudsjett for 2013 ble lagt frem av regjeringen Kjente tiltak med konsekvenser er innarbeidet i budsjettet. Vedtak som Askim bystyre har fattet i løpet av 2012 og som skal vurderes i budsjett- og økonomiplansammenheng, er ivaretatt. I tillegg til vedtatte planer og tiltak som skal følges opp med nye bevilgninger i Aktivitetsnivået i Askim kommune i 2013 og årene fremover, må reduseres ytterligere. Store satsninger som ungdomsskole og omsorgsboliger, kjøp, renovering og ombygging av Askim sykehus, medfører økte drifts- og finanskostnader. Behovet for egenkapital øker. Satsning på tidlig innsats for barn og forebygging og rehabilitering innenfor helse og omsorg krever at virksomhetene omdisponerer og omfordeler midler i og mellom virksomhetene. Rådmannen ser seg nødt til å pålegge krav om effektivisering og innsparing på om lag 20 mill. kr for alle virksomheter. Virksomhetene Kultur, Eiendom og intern service, Fellesfunksjoner og Strategienheten er pålagt noe større krav enn de øvrige virksomheter, mens Askimbarnehagen har fått et lavere innsparingskrav. Innsparingskravene er innarbeidet i virksomhetenes rammer. Det henvises til virksomhetenes målkart for nærmere beskrivelse. Etter vedtak i bystyret er virksomhetenes budsjettrammer endret. De nye rammene fremgår av budsjettskjema 1B. Viser videre til selve bystyrevedtaket i begynnelsen av dokumentet. ASKIMBARNEHAGEN Kort beskrivelse av virksomheten. I 2013 vil virksomheten ha 126,6 årsverk og en økonomisk ramme på kr ,-. Virksomhetens hovedoppgave. Askimbarnehagen har ansvar for drift av kommunale barnehager, tilbud om barnehageplass til alle med rett, økonomisk likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager, spesialpedagogisk hjelp til barn i barnehagealder, ekstra ressurser til barn med nedsatt funksjonsevne og språkstimulering av minoritetsspråklige barn. Virksomheten har myndighetsoppgaver knyttet til Lov om barnehager inkludert tilsyn med alle barnehager i kommunen og skal bidra til at disse drives som pedagogiske virksomheter i tråd med Lov om barnehager. Virksomhetens hovedmål. En brukervennlig barnehage, i utvikling, med det enkelte barn i sentrum. Hovedmålet er å gi et barnehagetilbud med høy pedagogisk kvalitet til alle barn. Det er et mål å realisere satsingen på tidlig innsats. Hovedhensikten med tidlig innsats er å identifisere og iverksette tiltak så tidlig som mulig i barnas oppvekst for å minimere behovet for ressursinnsats senere i oppvekstløpet og gi det enkelte barn bedre forutsetninger for å fullføre et opplæringsløp. Et stabilt personale med høy kompetanse og nærhet til barna er den viktigste kvalitetsfaktoren i barnehagene. Det skal utarbeides en langsiktig kvalitetsplan for sektoren i Askimbarnehagen har som mål å øke nærværet blant de ansatte og vil videreføre et nært samarbeid med NAV og BHT i dette arbeidet. Endringer i oppgavefordeling og organisering. Departementet har kommet med presiseringer av pedagognormen. Dette kan føre til reduksjon i antall barnehageplasser og/eller økte kostnader. Tiltak i andre virksomheter kan øke de administrative oppgavene i Dette må løses innenfor nåværende bemanning. Askimbarnehagen disponerer ingen merkantile ressurser. SIDE 34

35 Det er avsatt kr ,- til midlertidige barnehageplasser fra august 2013 dersom dette er nødvendig for å ivareta kommunens plikt til å tilby plass til alle med rett. Tjenester som styrkes. Askimbarnehagen øker ressursene til spesialpedagogisk hjelp fra 0,8 til 1,6 årsverk. Det er avsatt kr ,- til utvidelse av prosjekt med 4-årskontroll i barnehagen og tverrfaglig oppfølging av denne i samarbeid med Familiens hus og Askimskolen. Samarbeidet med PPT skal styrkes. Det skal vurderes om de samlede ressursene til barn med behov for ekstra hjelp og støtte kan brukes smartere for å gi økt effekt. Tiltak for å tilpasse virksomhetens aktivitet a) Reduksjon i netto vikarbudsjetter i kommunale barnehager. Høyere terskel for å sette inn vikar ved fravær. b) Prioritere tilstrekkelig bemanning framfor til dels nødvendige investeringer i inventar, utstyr og materiell. c) Prøveordning med en sommeråpen barnehage gjøres permanent. d) Brukerbetalingen økes med 3,3 % for familier med bruttoinntekt under 2,3 G. Ingen endring i makspris. e) Betaling for kost økes med 3,3 %. Konsekvenser for brukerne a) Økt fokus på og ressursinnsats for å avdekke og iverksette tiltak ovenfor barn med behov for ekstra hjelp og støtte. b) Bedre tverrfaglig samhandling knyttet til barn med behov for ekstra hjelp og støtte. c) Flere timer/dager uten vikar vil kunne redusere den faglige kvaliteten og tid til oppfølging av det enkelte barn og deres familie. Barnehagen skal i henhold til lov være en pedagogisk virksomhet og ikke en tilsyns- og omsorgsordning. d) Økt brukerbetaling for de med lavest betalingsevne. e) Kun søkere med rett til barnehageplass får tilbud om dette. ASKIMSKOLEN Kort beskrivelse av virksomheten. Askimskolen vil i 2013 ha ca. 175,5 årsverk og en økonomisk ramme på kr ,-. Virksomhetens hovedoppgaver er grunnskoleopplæring og skolefritidsordning. Askimskolens visjon, En bedre skole for alle er på kort og lang sikt at våre elever skal gå ut av grunnskolen og ha kunnskaper, holdninger og ferdigheter slik at de er motiverte for læring og utvikling gjennom livet og blir selvstendige og ansvarsbevisste deltakere i samfunnet. Virksomhetens hovedmål fremkommer av Læringsplakaten i Kunnskapsløftet (K-06). Den skal ses i sammenheng med de øvrige, sentrale styringsdokumenter og er forpliktende for alle skoler. Kvalitetsplan for skole og SFO bygger på politisk vedtatte mål og klare resultatkrav og ivaretar også målene i Læringsplakaten. Definerte fokusområder med beskrivelse av måloppnåelse sikrer at satsingsområdene ivaretas. Det er et hovedmål å realisere satsingen på tidlig innsats. Hovedhensikten er å identifisere og iverksette tiltak så tidlig som mulig i barnas oppvekst for å minimere behovet for ressursinnsats senere i oppvekstløpet, og å gi det enkelte barn bedre forutsetninger for å fullføre et opplæringsløp. Familiens Hus, Askimbarnehagen og Askimskolen har fokus på tverrfaglig samhandling rundt barn i aldersgruppen 0-10 år. Hovedgrepene Askimskolen tar er tidligere innmelding av skolestartere og noe styrket lærertetthet på trinn. SIDE 35

36 Endring i oppgavefordeling og organisering. Elever og ansatte ved Grøtvedt skole og Løken ungdomsskole starter skoleåret 2013/2014 i nye Askim ungdomsskole. Bygget er lagt til rette for tilstedeværelse og samarbeid, med kommunens hjelpetjenester. Byggets utforming skal i tillegg til de pedagogiske behov, ivareta behovet for allsidig bruk utover ordinær undervisningstid og sambruk med kultur og fritidstilbud, slik at bygget blir en levende møteplass for ungdom. Spesialskoletilbudet Toppen nedlegges som tiltak med virkning fra 1.august Elever og en pedagogstilling overføres til ny ungdomsskole hvor det må etableres et alternativt tilbud til denne elevgruppa. Beslutning om nedleggelsen av Toppen er en konsekvens av Askimskolens rammer og er vurdert opp mot en nedleggelse av Velkomstgruppa. Elever og personale ved Eid skole vil uavhengig av utfall av sak om utredning av antall barneskoler, måtte flytte i Elever og ansatte ved ungdomsskolene flytter inn i den nye ungdomsskolen høsten Tjenester som styrkes. Innføring av valgfag som ble påstartet skoleåret 2012/2013, trappes opp fra høsten 2013 og skal være innført for alle trinn fra Kompensasjonen for utvidelsen av opplæringstilbudet dekkes bare delvis av tilførte midler. Askim kommune er valgt ut til å delta i skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Hovedmålet med satsingen er å gi mer praktisk og variert opplæring som øker elevenes motivasjon og læring i tråd med Mld. St. 22. Hovedfokus i 2013 blir å videreføre og videreutvikle påstartet utviklingsarbeid og fortsatt operasjonalisering av fokusområdene i Kvalitetsplan for skole og SFO samt realisering av satsingen på tidlig innsats. Tiltak for å tilpasse virksomhetens aktivitet a) Redusere tempo i operasjonalisering av vedtatte planer. b) Legge ned spesialskoletilbudet Toppen fra 1.august (1 av 3 stillinger ved Toppen videreføres i nytt tilbud ved den nye ungdomsskolen.) c) Reduksjon i bemanning total. ca. 6,5 pedagogstillinger og ca. 4 fagarbeidere. d) Generell reduksjon av skolenes driftsposter. Det er ikke budsjettert midler til nyanskaffelser, utskifting eller oppgradering av IKT-utstyr til ansatte/skolene. e) Ressursvridning fra trinn til trinn. Konsekvenser for brukerne a) Elevene ved Toppen overføres til den nye ungdomsskolen. b) Gruppestørrelsen i ordinær undervisning vil øke på alle skoler spesielt på trinn. Dette kan påvirke elevenes læringsmiljø og psykososiale miljø. c) Liten utskifting/nyinnkjøp av bøker på skolebibliotek. d) Liten utskifting/nykjøp av læremidler. SIDE 36

37 EIENDOM & INTERN SERVICE Kort beskrivelse av virksomheten. Eiendom og internservice vil ha 65 årsverk og en økonomisk ramme på kr ,-. Virksomhetens hovedoppgave: Eiendom & Intern Service har ansvaret for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunale bygg og boliger. Virksomheten betjener også interne tjenester som renhold, vaktmestertjenester, budtjeneste, vaskeri, kjøkken/kantine, transport og hjelpemidler Virksomhetens hovedmål God verdibevaring av kommunale bygg og eiendommer Yte god service og kvalitet på våre tjenester En attraktiv arbeidsplass Virksomhetens HMS-mål Sykefravær skal ned fra 9,2 i 2011 til 6,3 % i 2013 i følge IA-avtalen Tiltak for å øke sysselsetting for personer med nedsatt funksjonsevne Avgangsalder seniorordning (stå lenger i jobb) Strategiske grep Innføre Ik-bygg. Internkontroll bygg er et verktøy for å kartlegge og rapportere til eier om tilstand og skaderisiko på byggene, og andre forhold som er relevante for HMS Sikre bedre oppfølging av avtaler ved å samle alle avtalene i egen portefølje Mulighetsstudie for tilrettelegging av fornybar energi til kommunale bygg med tanke på klimaplanen. Nye pålagte oppgaver i 2013, eller endringer i eksisterende Forvaltning, drift/vedlikehold av Askim sykehus fra 1. januar 2013 dersom plan om kjøp gjennomføres. Forvaltning, drift/vedlikehold av ny ungdomsskole fra høsten Ansvaret for porto og frankering flyttes fra Fellesfunksjonen til EIS. Tjenester som styrkes i Kjerneoppgavene innen bygningsdrift og vedlikehold styrkes ved å øke bemanningen og innføre et nytt internkontrollsystem. Kompetanseheving, øke nærværet og trivsel hos medarbeiderne er også satsningsområder i Tiltak for å tilpasse virksomhetens aktivitet og konsekvenser for brukere Redusere fra 66 til 65 årsverk. Kjøpe transporttjenester som finansieres gjennom egenbetaling fra brukere. Kutte husøkonomstilling som utfører bestilling, pakking og distribuering av medisinske forbruksartikler til institusjonen og til åpen omsorg. Kutte kveldsvasken på vaskeriet, erstattes med større maskiner. Redusere sykefraværet ned til 6,3 %. Konsekvenser for brukerne er at virksomhetene må selv utføre oppgaver fordi tjenestetilbudet nedlegges hos EIS. SIDE 37

38 FAMILIENS HUS Kort beskrivelse av virksomheten. I 2013 vil Familiens hus ha 88 stillinger og en økonomisk ramme på kr ,-. Virksomhetenes hovedoppgaver Hjelpetjenestene betjener hele befolkningen gjennom forskjellige faser i livsløpet. Det utføres både forebyggende, rehabilitering, aktivitets og botilbud, oppsøkende og akutt arbeid. Fokus i vårt arbeid er brukerens behov, tverrfaglig samarbeid og familieperspektiv. Hovedtyngden av arbeidet er rettet mot barn, unge og deres familier, brukere med fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser eller rusrelaterte problemer. Virksomhetenes hovedmål Virksomheten skal gi et koordinert, forsvarlig og helhetlig tilbud til barn, unge og deres familier, samt voksne med ulike behov for behandling og rehabilitering. Hjelpetjenestene yter bistand på lavest mulig nivå. Nye pålagte oppgaver i 2013, eller endringer i eksisterende Eventuelle endringer i oppgavefordeling, organisering eller utførelse av oppgaver Det er et hovedmål å realisere satsingen på tidlig innsats. Hovedhensikten er å identifisere og iverksette tiltak så tidlig som mulig i barnas oppvekst for å minimere behovet for ressursinnsats senere i oppvekstløpet. I Familiens hus betyr dette at vi øker bemanningstettheten noe til de minste barna på helsestasjonen og i ppt, samt at vi dreier noe ressurser innen fysio og ergoterapitjenesten fra voksne til barn. Familiens Hus, Askimbarnehagen og Askimskolen vil ha et stort fokus på tverrfaglig samhandling rundt barn i aldersgruppen 0-10 år. I arbeid med ungdom vil det gjøres endringer i organiseringen av dette arbeidet slik at ressursene blir bedre koordinert og samlet. Det jobbes for at helsesøster, PP-tjenesten, barnevern, ungdomskontakt, Los og Slt kontakt skal gi et helhetlig tilbud til brukergruppen. Det etableres et ambulerende rehabiliteringsteam i Åpen omsorg. I den forbindelse planlegges det at fysioterapi og ergoterapitjenesten til voksne samorganiseres i hjemmetjenesten. Hjemmebaserte tjenester, Familiens hus og NAV skal i fellesskap effektivisere bruken av ressursene innen områdene rus og psykisk helsearbeid med fokus på samhandling Tjenester som styrkes i 2013 Det vil være et økt fokus på tidlig innsats. Dette medfører en dreining av ressurser fra ungdom og voksne mot de yngste barna Tiltak for å tilpasse virksomhetens aktivitet og konsekvenser for bruker Redusere med 8 årsverk: Det reduseres med 2 årsverk i arbeidet til barn og unge, med hovedvekt på ungdom. Dette betyr at tilbudet om tilstedeværelse åpen dør og oppfølging i skolen av enkeltungdom reduseres. Det vil også måtte vurderes å redusere omfang av undervisning og foreldreveiledning. For de yngre barna knyttes dette spesielt opp mot nedleggelse av familiegruppa som er et tiltak for å øke foreldrekompetanse hos foreldre som strever, samt oppfølging ev enkeltbarn. Det vil jobbes for å gi større deler av våre tilbud i grupper. Kommunens tilskudd og stillingsbrøk til Home start reduseres med 50 % fra juli Bemanningen til voksne vil reduseres med 5,25 årsverk og det vil kreve strammere prioriteringer, og at nivået for innslag av bistand må økes både i boliger og med hensyn til oppfølging av enkeltbrukere. Merkantile tjenester reduseres med 25 % stilling, som vil redusere tilgjengelighet i ekspedisjonen med innføring av telefontid. Barnevernstjenesten vil ansette egne miljøarbeidere fremfor å kjøpe konsulenttjenester i tiltaksarbeidet. SIDE 38

39 Angi konsekvenser for brukerne Det at tjenestetilbudet reduseres vil gi redusert kvalitet i tilbudet til brukeren. Det vil være fokus på lovpålagte oppgaver og virksomhetens kjerneoppgaver Det forebyggende arbeidet blir ofte det som må vike til fordel for mer krevende og komplekse oppgaver. FELLESFUNKSJONER Kort beskrivelse av virksomheten. Fellesfunksjoner skal i 2013 ha 36,7 årsverk og en økonomisk ramme på kr ,-. Hovedoppgaver for virksomheten. Lønn, regnskap, dokumentasjon, politisk sekretariat, skatteoppkreving, boligkontor, servicetorg, samt samkjøring av kommunikasjon, portal og IKT. Disse tjenestene utføres også for eksterne. virksomhetens slagord. Virksomhetens hovedmål. Vi gjør hverdagen enklere er Servicetorget, boligkontoret og skatt skal sørge for 1.linjer som er åpne, veiledende og effektive innganger til offentlig forvaltning - for innbyggere, brukere og samfunn. Dokumentsenter, lønn og regnskap, servicetorg og stab skal sørge for effektivisering og standardisering av rutiner, samt utføring og samkjøring av støttetjenester for virksomhetene via gode IKT-verktøy og beste praksis. Nye pålagte oppgaver i Innføring av nytt økonomisystem og sak/arkivsystem Endringer i oppgavefordeling, organisering eller utførelse av oppgaver. Porto overføres fra Fellesfunksjoner til Eiendom & Intern Service (EIS). Fellesfunksjoner er med i 3 arbeidsgrupper (lønn og regnskap, skatt og servicetorg) som skal vurderes i samkommuneprosjekt sammen med Eidsberg. Boligkontoret samarbeider med Eiendom & Intern Service, NAV, Åpen omsorg og Familiens hus om rutiner/beste praksis ved forvaltning av kommunale boliger. Tjenester som styrkes i 2013 Lønn og regnskap vil styrkes ved innføring av nytt økonomisystem. Vil forsøke å styrke Dokumentsenteret (sak/arkiv) for å muliggjøre innføring av fullelektronisk arkiv. Tiltak for å tilpasse virksomhetens aktivitet til ramme og konsekvenser for brukere Redusere fra 39,2 til 36,7 årsverk. Servicetorget: Kutt 70 % stilling. Redusert service og tilgjengelighet spesielt på utleie av idrettsanlegg, skjenkebevilling, eiendomsmeglertjenester (infoland) og elektronisk servicetorg. Det vil bli utfordringer med kapasitet til andre oppgaver under valget i Regnskap og lønn: Kutt på 50 % stilling. Fare for økt sykefravær på grunn av høyere arbeidsbelastning i en avdeling som i en lang periode har hatt høyt arbeidspress og mye overtidsbruk. Redusert tilgjengelighet og service overfor virksomhetene på lønn flere oppgaver må gjøres av de merkantile, samt at det må skje en kompetanseheving hos disse. Dokumentsenter: Kutt på 100 % stilling. Rekruttering/ansettelser og omsetningsoppgaver/skjenkegebyrer må legges til annen avdeling eller virksomhet. Politiske utvalg (møtesekretæroppgaver) må fordeles på andre i virksomheten. Skatt: Kutt på 50 % stilling. Reduksjon av arbeidsgiverkontroll. Krav fra statlig myndighet (5 % av arbeidsgiverne skal kontrolleres årlig) vil ikke kunne oppnås. SIDE 39

40 Stab i Fellesfunksjoner: Kuttene i avdelingene vil medføre reduksjon av sentrale og strategiske funksjoner innen IKT, prosjekter, kommunikasjon og styringssystem fordi de ansatte i stab vil måtte utføre flere oppgaver for avdelingene. Det vil bli reduserte tjenester for rådmannsteam og innen HR.Det vil bli utfordringer med kapasitet til andre oppgaver under valget i INSTITUSJON OG OMSORGSBOLIGER Kort beskrivelse av virksomheten. Institusjon og omsorgsboliger skal i 2013 ha 119,4 årsverk og en økonomisk ramme på kr Virksomhetens hovedoppgaver omfatter sykehjemsplasser og omsorgstjenester i døgnbemannede omsorgsboliger primært for eldre. Sykehjemstilbudet omfatter også plasser for rehabilitering og palliasjon hvor målgruppen aldersmessig er differensiert. Kommunen er medeier i et aksjeselskap som driver sykehjem i Spania og nevnte tilbud hører ressursmessig inn under virksomheten. Dagsentertilbud for hjemmeboende eldre inngår også i tjenesteområdet. De økonomiske virkemidlene som er iverksatt som konsekvens av samhandlingsreformen er tillagt virksomheten. Dette dreier seg om betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter og medfinansiering av sykehusbehandlinger (somatikk). Hovedmål. Varme hender og et klart hode er visjonen til pleie- og omsorgstjenesten. Pleie- og omsorgstjenesten sikrer tjenestemottaker trygg bistand og forsvarlig helsehjelp med fokus på størst mulig grad av egen mestring. Tjenestetilbudet ytes på best mulig effektive omsorgsnivå og i samarbeid med den enkelte bruker. Nye lovpålagte oppgaver. Samhandlingsreformen ble iverksatt 1.januar 2012 og oppfattes fortsatt å være i innledende fase. Grenseforskyvning med hensyn til oppgaver mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen er et utfordrende område som krever tett samhandling mellom partene og styrket kompetanse. Fokus på forebygging og tidlig innsats skal være retningsgivende for samhandling med blant annet øvrige tjenester på helse- og omsorgsområdet. Endringer i organisering. Sykehjemslegene er organisatorisk og ressursmessig overført fra virksomhet Familiens Hus. Tjenester som styrkes Erfaringer med samhandlingsreformen og mottak av utskrivningsklare pasienter som kommer til Sykehjemmet, har vist at det er nødvendig med styrking av sykepleierdekningen på den ordinære korttidsavdelingen. Likeledes må arbeidet med elektronisk meldingsutveksling mellom sykehus, kommunen og fastlegene startes opp. Dette vil kreve en personellmessig styrking av IKT-området i pleie og omsorg. Opprettelse av demensteam i samarbeid med hjemmetjenesten vil bli prioritert. Videre vil det etableres et tett og forpliktende samarbeid mellom virksomhetens rehabiliteringsavdeling og det nyopprettede ambulerende rehabiliteringsteamet i Åpen omsorg. Tiltak for å tilpasse virksomhetens aktivitet med påfølgende konsekvenser Virksomheten må iverksette bemanningsmessige reduksjoner for blant annet å klare de prioriteringer som er nevnt. Dette vil innebære stillingskutt på institusjon og redusert tjenestekvalitet på kveld for enkelte langtidsbeboere. Det betyr mindre tid til den enkelte og mer bruk av fellesløsninger ved for eksempel måltider og ved sosialt samvær. Samarbeid med NAV arbeidslivssenter og deltakelse i prosjekt Nærvær vil forhåpentligvis gi noe lavere kostnader til sykevikar. Salg av 2 sykehjemsplasser er nødvendig for å skjerme ytterligere stillingskutt på sykehjemmet. Dagsentertilbudet og omsorgsboligene har en bemanning som allerede er lav. Nevnte tilbud er viktige i den kommunale omsorgstrappen og prioriteres opprettholdt. SIDE 40

41 KULTUR Kort beskrivelse av virksomhet: Kultur vil i 2013 ha 19 årsverk fordelt på 37 personer med en økonomisk ramme på kr ,-. Virksomhetens hovedoppgaver er: Bibliotek Tradisjonell kultur, herunder arrangement Fritidstilbud for ungdom - ungdomsklubben Downstairs, FlowMotion (Askim danseverksted), rockeverksted og mekkegarasje Fritids- og ferietilbud rettet mot fysisk og psykisk funksjonshemmede Interkommunal kulturskole bestående av Askim, Spydeberg og Skiptvet Idrettssaker - spillemidler Ungdomskontakten Den kulturelle spaserstokken og den kulturelle skolesekken Virksomhetens hovedmål. Kultur jobber under målet i visjonsplanen Askim kommune skal være en aktiv kulturkommune. Barn og unge er en sentral målgruppe for virksomhetens tjenester. Virksomheten vil fortsatt ha høy aktivitet, men flere områder vil bli redusert som følge av store kutt for Nye pålagte oppgaver i 2013 og endringer i eksisterende. Statsbudsjettet har øremerket midler til kulturskoletilbud inn i SFO trinn. Ungdomsklubben, danseverksted, rockeverksted, ungdomskontakten og mekkegarasjen legges til den nye ungdomsskolen. Tjenester som styrkes i Virksomheten har styrket ungdomsklubben med 30 % stilling knyttet til klubbleder til totalt 50 % stilling. Dette gjøres for at klubbleder kan være tilstede i åpningstiden, samt ha tid til planlegging av aktiviteter og oppfølging av personalet. Det er gjort en styrking av fritidstilbudet for ungdom på den nye ungdomsskolen. I dag er Downstairs oppe to kvelder i uka. Fra høsten 2013 styrkes tilbudet til å være ettermiddagstilbud to-tre ganger i uken, samt fredagskvelden. Da oppnår man kontinuitet i aktivitetstilbudet. Tilbudet vil være aktivitetsrettet, samtidig som det fortsatt skal være et sted å være for ungdommen i Askim. Frie lønnsmidler kr Utvidelse av åpningstid kr (50 % økning av stillingsressurs). Utstyr og inventar til ungdomsaktiviteter kr Totalt kr Tiltak for å tilpasse virksomhetens aktivitet og konsekvenser for brukerne. For å møte kravet til redusert ramme for 2013 reduserer virksomheten med 1,6 årsverk. Området funksjonshemmede er ett av områdene som reduseres kraftig. Det vil kun omfatte ukentlige tilbud i Ferietilbudet har hatt mindre etterspørsel år for år, spesielt i Ungdomskontakten reduseres med en 100 % stilling. Dette er en halvering av tjenesten i forhold til dagens nivå, som vil gi et betydelig redusert tilbud innen forebyggende og oppsøkende virksomhet. Ungdomskontakten flyttes også over til ny ungdomsskole og vil inngå som en del av teamet med SLT, skole og Familiens hus. Reduksjon av 20 % stilling i kulturskolen medfører at elever mister sin elevplass ved for eksempel gitarundervisning. Dette vil også forverre situasjonen ytterligere i forhold til ventelister (antall elevplasser per i dag: 232, venteliste: 259) Egenbetaling i kulturskolen økes fra kr til kr per elev per semester, uavhengig om det er gruppeundervisning, søsken eller lignende. Elevavgiften er lik for alle tre kommuner i det interkommunale samarbeidet. SIDE 41

42 Biblioteket reduseres med en 20 % stilling. Kuttet vil påvirke bibliotekets tjenestetilbud og blant annet kunne redusere omfanget av tilbudet til barn og unge, samt åpningstidene. Overføringen til Askim historielag halveres. Historielaget har en 10 års vedlikeholdsplan, hvorav det er 2 år igjen. Denne vil det være utfordrende å gjennomføre med redusert bevilgning. Askim historielag har oppsparte midler, da de sparer til større restaurering og vedlikeholdsprosjekter. Kan nevnes utvidelse av Randulfstua og magasinet, samt oppføring av nytt museumsbygg. Den kommunale andelen til sommeraktiviteter for barn og unge bortfaller. Det vil gi høyere egenandel og sannsynligvis utelukke noen ungdommer fra deltagelse. Dette er et interkommunalt samarbeid med lange tradisjoner. Askim kommune er første kommune som signaliserer fullfinansiering av ungdommen selv. Det to-årige kultursamarbeidsprosjektet med Eidsberg kommune er sluttført november Eventuell videreføring av forpliktende samarbeid utredes. NAV Kort beskrivelse av virksomheten. NAV skal i 2013 ha 14 årsverk + 1 sosialfaglig rådgiver og en økonomisk ramme på kr NAV har fått et effektiviseringskrav på kr 1,3 mill. kr. For å komme innenfor ramma er budsjettet nedjustert med 2,3 mill. kr på utgiftssiden og samtidig redusert inntekter på ca. 1 mill. kr. Det er ikke tatt høyde for justering av merforbruket som vises i tertialrapporten for neste års ramme til introduksjonsstønad og bidrag til livsopphold. NAVs kjerneoppgaver består i å fremme overgang til arbeid, råd og veiledning, økonomisk sosialhjelp, tildeling av midlertidig bolig, boveiledning, bosetting og integrering av flyktninger. NAV administrerer Interkommunalt Introduksjonssenter (INTRO), avklarer brukere til aktivitet og arbeid i Kvalifiseringsprogrammet (KVP), samt arbeider med brukere fra år i Parkveien gjennom Prosjekt NAV s hovedmål Vi gir mennesker muligheter. Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. Bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud Mål for Videreføre tilbudet til ungdommer og innvandrere som ikke er i utdanning eller arbeid. Sikre arbeidsretting i brukeroppfølgingen for å få flere i arbeid og aktivitet. NAV jobber aktivt for å forbedre samhandlingen med andre virksomheter om rus/psykiatri og midlertidig bolig. Nye oppgaver - NAV innfører ny arbeidsmetode i arbeidsrettet brukeroppfølging, med fokus på brukernes behov. Tilsynet i NAV Askim 2012 fra Fylkesmannens viste avvik ved tildeling av tjenester til barnefamilier. Fokus på kvalitetssikring av dokumenter, notater og rutiner som en del av pålitelig forvaltning. Nye rutiner og avvikshåndtering i forhold til internkontrollforskriften både etter lov om sosiale tjenester i NAV og introduksjonsloven må på plass. Askim kommune har store utfordringer når det gjelder levekår og fattigdom, og har økning av brukere med rus og psykiske lidelser. Reduksjon av antall årsverk fører til mindre tid til oppfølging av brukere, i tillegg til lengre saksbehandlingstid, som vil øke utbetalinger av økonomiske sosialhjelp og krisehjelp. Evaluering av organiseringen internt for å vurdere arbeidsmengde og oppgaveløsning, hvor målet er fornøyde brukere og medarbeidere. Effektivisere bruken av ressursene innen området rus og psykisk helse. Tjenester som styrkes. Ny stilling som sosialfaglig rådgiver i videregående skole i samarbeid med kommunene i Indre Østfold og Østfold Fylkeskommune. Midler fra Helsedirektoratet til stilling med fokus på individuell jobbstøtte. Tiltak for å tilpasse virksomhetens aktivitet og konsekvenser for brukerne. NAV reduserer antall årsverk fra 17,5 til 14 stillinger. Reduserer antall brukere i KVP fra 40 til 27. Reduserer antall brukere i prosjekt år fra 30 til 15. Reduksjon av boveiledning til personer som har dårlig boevne. Reduksjon av inntektssiden. Opprettholde nærværet. Konsekvenser for brukerne: Omfanget på tildeling av tjenester vil bli strengere, med en faglig forsvarlig begrunnelse. Kvaliteten på tilbudet og oppfølging av brukere vil bli redusert. SIDE 42

43 STRATEGIENHETEN Kort beskrivelse av virksomheten. Strategienheten skal i 2013 ha 22,1 årsverk + 1 helse- og sosialfaglig rådgiver og en økonomisk ramme på kr Virksomhetenes hovedoppgaver Plan- og utviklingsoppgaver og myndighetsutøvelse innenfor samfunnsplanlegging og organisasjonsutvikling Oppgaver knyttet opp mot rådmannens virksomhetsovergripende styring og ledelse Politisk saksforberedelse Skjenke- og serveringsbevillinger Virksomhetenes hovedmål Visjon: En positiv kraft for Askim-samfunnet og organisasjonen! Overordnet mål: Virksomheten er nyskapende, samordnet, reflekterende, robust og effektiv, med medarbeidere som gis myndighet og tar ansvar. Aksjer i strategiske grep: Konkretisere kommuneoverlegens oppgaver i egen organisasjon og i Lokalmedisinsk kompetansesenter IØ Reetablere helse- og sosialfaglig rådgiver SLT-koordinator organiseres hensiktsmessig for et mer helhetlig tilbud til ungdom Økte gebyrsatser på Byggesak og regulering Nye pålagte oppgaver i 2013, eller endringer i eksisterende Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplan for folkehelse Oppstart av områdereguleringsplan for eiendommene ved Løken ungdomsskole og Rom Nordre Eventuelle endringer i oppgavefordeling, organisering eller utførelse av oppgaver SLT-koordinatorstillingen planlegges overført til Familiens Hus for en mer hensiktsmessig organisering av det helhetlige tilbudet til ungdom. Reetablering av helse- og sosialfaglig rådgiver Tjenester som styrkes i 2013 Ingen tjenester styrkes, da vi må gjennomgå en bemanningsreduksjon. Dette vil bety at omfanget av Strategienhetens arbeidsoppgaver må reduseres. En reetablering av helse- og sosialfaglig rådgiver medfører at viktige oppgaver knyttet til samhandlingsreformen og lov om folkehelse igjen kan ivaretas tilfredsstillende ved enheten. SIDE 43

44 Tiltak for å tilpasse virksomhetens aktivitet og konsekvenser for brukere a) Redusere fra 23,8 til 22,1 årsverk sett i forhold til gjeldende bemanning. Dette innebærer reduksjoner på rådgiversiden i team HR og organisasjonsutvikling, team velferdsoppgaver og team budsjett- og styringssystemer. I tillegg legges inn 100 % helse- og sosialfaglig rådgiver med 7 mnd. effekt. b) Øke gebyrsatsene på byggesak og regulering c) Utarbeidelse av kommunedelplaner på tvers av virksomhetsområder vil redusere antall planer. Dette vil gi best mulig utnyttelse av planressursene vi har administrativt. d) Virksomheten har en generell utfordring når det gjelder arbeidsmengde. Dette resulterer i mye arbeid utover ordinær arbeidstid. Dette må det gjøres noe med. Angi konsekvenser for brukerne a) Omfanget av bistand til virksomhetene må reduseres innenfor HR og økonomirådgivning. TEKNIKK OG BEREDSKAP Kort beskrivelse av virksomheten. Virksomheten vil ha 33,78 årsverk i 2013 og har en økonomisk ramme på kr Virksomhetenes hovedoppgaver. Brann og redning er lovpålagte oppgaver og beredskap som kommunen må gjennomføre etter folketall, brannobjekter m.m. Vann, avløp, renovasjon og feiertjenester er alle gebyrfinansiert. Dette er primæroppgaver for drift og vedlikehold av vannbehandling, vannledningsnett, avløpsnett, avløpsrensing, tømming av alle typer husstanders avfall og feiing og ettersyn av piper. Rammefinansiert er tekniske tjenester hvor kommunen selv setter standarden på den enkelte tjenesten etter egne krav og økonomi. Rammefinansierte er veivedlikehold, gatelys, parker og grønt, uteidrettsanlegg, drift av kommunale skoger og drift av kommunalt verksted. Arbeidet med gjennomføring av kommunens klimaplan påligger virksomheten. Virksomheten har årlig ansvar for investeringer innenfor de samme 3 delte hovedoppgaver. Dette strekker seg fra innkjøp av biler og maskiner til gjennomføringer av Vann og Avløpssaneringer. Virksomhetenes hovedmål. Teknikk og beredskap skal levere tjenester til innbyggernes beste. Nye pålagte oppgaver i 2013, eller endringer i eksisterende. Virksomheten skal i 2013 sørge for utarbeidelsen av en overordnet ROS-analyse på beredskap. Virksomheten har fra 2013 ansvaret for gjennomføring av kommunens klimaplan. Tjenester som styrkes i Virksomheten øker innsatsen på oppfølging av kommunale investeringer ved intern omorganisering. Tiltak for å tilpasse virksomhetens aktivitet og konsekvenser for brukere. e) Avslutte salting av veier og bare strø med sand f) Endre fra serieskift til enkeltskift på gatelys g) Endre brøyte- og strørutiner på kommunale veier h) Avlønne prosjektleder på investeringer i) Økte avgifter innenfor VAR og feiertjenesten j) Kun lovpålagte kurs i virksomheten k) Igangsette et prosjekt på hvilke oppgaver frivillig arbeid kan utføre l) Fremme sak om innføring av parkeringsavgift Konsekvenser for brukerne. a) Omlegging av veivedlikeholdet kan gi noe dårligere kjøreforhold SIDE 44

45 ÅPEN OMSORG Kort beskrivelse av virksomheten. Virksomheten vil ha ca. 111 årsverk i 2013 og har en økonomisk ramme på kr Virksomhetens hovedoppgave. Ut ifra gitt ramme skal virksomheten gi pleie og omsorgstjenester, avlastning, støttekontakt, omsorgslønn og praktisk bistand til de innbyggerne som har behov for dette. Videre skal virksomheten gi botilbud til personer med utviklingshemming i Eventyrveien bofellesskap, Parken bofellesskap og ved Furuseth bofellesskap. Det skal også gis et dagtilbud til samme gruppe ved Vangsveien Verksteder. I 2013 skal virksomheten opprette et ambulerende rehabiliterings team, dette med fokus på tidlig innsats, forebygging og rehabilitering. Fysioterapi og ergoterapi tjenester til voksne Bilde fra åpning av Parkveien bofellesskap i hjemmetjenesten planlegges organisert i Åpen omsorg. De er i dag organisert i Familiens Hus. Virksomhetens hovedmål. Pleie- og omsorgstjenesten sikrer tjenestemottaker trygg bistand og forsvarlig helsehjelp med fokus på forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Tjenestene ytes på beste effektive tjenestenivå. Endringer i oppgave fordeling og organisering. Åpen omsorg styrkes på området forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. I den forbindelse planlegges fysioterapi og ergoterapitjenesten til voksne i hjemmetjenesten flyttet til Åpen omsorg. Tjenester som styrkes i Kommunen ønsker å dreie innsatsen mot forebyggende arbeid. I den forbindelse etableres det et ambulerende rehabiliteringsteam der det ansettes ca 2 årsverk. Dette teamet skal jobbe tverrfaglig og i nært samarbeid med hjemmesykepleien. Videre knyttes det 50 % stilling til avdeling for tjenestetildeling for å mestre oppgaver i forbindelse med Samhandlingsreformen og vurderinger i forbindelse med det ambulerende rehabiliteringsteamet. Tiltak for å tilpasse virksomhetens aktivitet og konsekvenser for brukere. Virksomheten reduseres for øvrig med ca 7,5 årsverk. Disse reduksjonene skjer på følgende steder: Ca.2,5 årsverk til sammen ved Vangsveien verksteder, Eventyrveien og Parken bofellesskap. Den hvilende nattjenesten på Furuseth blir borte, samt 65 % stilling på dag/kveld. Nattjenesten i hjemmesykepleien flytter basen til serviceleiligheten på Furuset og må vurdere når de må reise ut sammen eller en og en. Det reduseres med ca 0,5 årsverk i hjemmesykepleien Praktisk bistand / hjemmehjelp reduseres med 100 % stilling Endre transport tilbudet til og fra Vangsveien for de som bor i bofellesskapene Konsekvenser av stillingsreduksjonen som er beskrevet over gjør at virksomheten vil måtte heve terskelen ytterligere for å få bistand i forhold til hjemmehjelp og hjemmesykepleie, kvaliteten på tjenestene vil bli betydelig redusert og vi må tenke mer gruppe aktivitet i boliger og i dagtilbud. Personalet ved Vangsveien verksteder vil selv stå for transport til og fra bofellesskapene. STYRING OG LEDELSE Området Styring og ledelse omfatter bystyret og de politiske utvalg, komiteer og råd, ordfører/varaordfører, politisk sekretariat og rådmannsteamet. Bevilgning til formannskapets disposisjonskonto ligger på dette området. Rammen for 2013 er satt til kr I rådmannens forslag til budsjett er det lagt inn midler til valg i 2013, kr I tillegg er bystyrets ramme økt med kr til dialogseminar. Formannskapets disposisjonsfond er imidlertid redusert med kr , til kr , for å bidra til et budsjett i balanse. RESSURSENHETEN Ressursenhetens ramme 2013 forblir uendret fra 2012 på 3,5 mill. kr. SIDE 45

46 OVERFØRINGER, EKSTERN TJENESTEPRODUKSJON OG EIERSKAP Askim kommune løser mange oppgaver og tjenester gjennom interkommunale selskaper og samarbeidsavtaler. Disse selskapene/avtalene er opprettet gjennom mange år, har ulike kostnadsnivåer, finansieringsformer og avtaleutforming. I budsjettet for 2011 ble det valgt å skille ut interkommunale samarbeid og selskaper, kommunale selskaper, ideelle organisasjoner og private selskaper med størst budsjettbehov, fra Overføringskapitlet. Rådmannen mener det kan være lettere å følge opp samarbeidene ved å bevilge egne rammer til de største selskapene. Rådmannen foreslår å bevilge omkring 48,4 mill. kr i De mindre samarbeidene og selskapene inngår i Overføringskapitlet som tidligere år. Det blir en viktig oppgave for Askim kommunes eierrepresentanter i styrer, representantskap og på generalforsamlinger å stille effektiviseringskrav til tjenester organisert utenfor kommunen i ulike selskaper. Det er urimelig at disse skal skjermes for krav om kostnadsreduksjoner som våre kommunale virksomheter må iverksette. Effektiviseringskravene må stilles samlet fra alle kommuner / styrer representert i selskapene. Det er nytteløst at Askim alene stiller krav og forventer at man kan klare å effektivisere dette området uten samtykke, og i samarbeid, med de andre representantene i selskapene. Nye budsjettrammer etter bystyrets vedtak fremgår av budsjettskjema 1B. Henviser til selve bystyrevedtaket i begynnelsen av dokumentet. INDRE ØSTFOLD DATA Indre Østfold Data (IØD) (tidligere Smaalensveven IKT IKS (SMIKT)) er i forslaget ført opp med en ramme på 14,4 mill. kr i Dette er en økning på om lag kr (inkludert lønns- og prisvekst) fra opprinnelig budsjettet ASKIM RÅDHUS AS En betydelig andel av overføringene til Askim Rådhus AS (ARAS) dekker selskapets kapitalkostnader (3/4-deler). Avskrivningsreglene både etter regnskapsloven og skatteloven endres med jevne mellomrom. Fra 2009 er satsene for skattemessige avskrivninger av tekniske anlegg økt. Dette gav en betydelig økning i avskrivningene. Selskapets kostnader dekkes inn gjennom overføringer fra leietaker, Askim kommune. Basert på gjeldende avskrivningsregler og forventet rentenivå for 2013, har rådmannen ført opp 11,2 mill. kr i overføringer til ARAS. KIRKELIG FELLESRÅD Rådmannen har i forslag til budsjett 2013, lagt inn 7,0 mill. kr i overføringer til kirkelig fellesråd (KF) Askim. Inkludert i overføringen ligger midler til en 50 % stilling etter innspill fra kirkevergen. Etter utvidelsen av kirkegården ved Askim kirke i perioden , er ikke bemanningen blitt styrket. Dette har rådmannen nå tatt til følge. I tillegg er det nå avklart at KF vil beholde all momskompensasjon som en fast ordning i fremtiden. Det forutsettes av KF selv makter å finne midler til å dekke manglende bemanning utover 50 % stilling bevilget av kommunen. Etter vedtak i bystyret ble 50 % stilling foreslått i rådmannens forslag, tatt ut. INDRE ØSTFOLD LEGEVAKT / LOKALMEDISINSK KOMPETANSESENTER / ASKIM HELSEHUS Rådmannen har i budsjettforslaget lagt inn en økning på nærmere 1,6 mill. kr til Indre Østfold legevakt eller Lokalmedisinsk kompetansesenter fra 1.januar 2013, inkludert ordinært påslag for lønns- og prisvekst. Økningen er i hovedsak for drifting av det nye senteret. Rammen er 6,2 mill. kr i SIDE 46

47 ASKIM KULTURHUS Rådmannen har videreført det faste tilskuddet til Askim kulturhus AS fra 2012 til Det ser ut til Askim kulturhus AS i 2012 går mot et mindre underskudd. Rådmannen vil vurdere finansieringsbehovet nærmere i INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON Rådmannen har i budsjettforslaget ført opp 1,2 mill. kr til Indre Østfold kommunerevisjon inkludert ordinært påslag for lønns- og prisvekst. INTERKOMMUNALT LANDBRUKSKONTOR. Rådmannen har i budsjettforslaget lagt inn ordinært påslag for lønns- og prisvekst når det gjelder overføringer interkommunalt landbrukskontor. ØSTFOLDBADET 2,0 mill. kr er innarbeidet i rådmannens budsjettforslag til kjøp av tjenester fra Østfoldbadet i Etter vedtak i Askim bystyre ble avtalen om kjøp av tjenester reforhandlet. Avtalen trådte i kraft 1. januar Det er innført moms på kulturtjenester og Østfoldbadet AS vil heretter fakturere kommunen også for moms (lav sats). I ny avtale skal også betalingen for kommunens kjøp av tjenester heretter reguleres i takt med konsumprisindeks. Første overføring knyttet til nytt opptreningsbasseng skjer i 3. tertial BEDRIFTSHELSETJENESTEN Overføringer til Bedriftshelsetjenester er i budsjettforslaget 2013 fått tildelt en ramme på 1,4 mill. kr. Miljørettet helsevern ble nedlagt juli 2012 noe som medfører en redusert ramme sammenlignet med Miljørettet helsevern er i 2013 lagt til den utvidede legevakten (IØL). KRISESENTERET Krisesenterets ramme er ført opp med om lag 2,0 mill. kr. Rammen inkluderer andelen til krisesenter for menn, i tillegg til ordinært påslag for lønns- og prisvekst. ØVRIGE OVERFØRINGER OVERFØRINGSKAPITLET. I rådmannens budsjettforslag er øvrige overføringer ført opp med 6,6 mill. kr. Innenfor kapitlet ligger Delta Voksenopplæring, ASVO AS, Frivillighetssentralen og diverse mindre overføringer / tilskudd. SIDE 47

48 DRIFTSBUDSJETT KRAV TIL ET REALISTISK BUDSJETT I BALANSE Kommunelovens 46 krever et realistisk, oversiktlig årsbudsjett i balanse, der målsettinger, premisser og bystyrets prioriteringer kommer tydelig fram. Budsjettet skal bygge på realistiske anslag over inntekter og utgifter, der budsjetterte inntekter må dekke budsjetterte utgifter. Kravene må være oppfylt for hvert enkelt budsjettår i økonomiplanperioden. Det er fylkesmannens oppgave og påse av kravene er oppfylt. Årsbudsjettet må på ny behandles av bystyret hvis fylkesmannen underkjenner dette. Årsbudsjettet for 2013 med økonomiplan legges frem i balanse for det enkelte budsjettår slik kommuneloven krever. ØKONOMISKE HOVEDUTFORDRINGER Det er gjennom flere økonomiplan-perioder pekt på de samme hovedutfordringene. Disse utfordringene står fortsatt ved lag i 2013 og økonomiplan-perioden : Netto driftsresultat bør årlig ligge på rundt 3,0 % av brutto driftsinntekter. Beholdningen av frie fondsmidler må økes. Etterslepet på vedlikehold av bygg og anlegg må tas igjen. Momskompensasjon fra investeringer i driftsregnskap blir i sin helhet inntektsført i investeringsregnskapet fra Netto driftsresultat KS anbefaler et årlig netto driftsresultat på minst 3,0 %. Med brutto driftsinntekter (frie midler, øremerkede tilskudd, refusjoner og brukerbetalinger) på antatte 950 mill. kr i 2013, utgjør netto driftsresultat omlag 28 mill. kr. Rådmannen finner imidlertid ikke rom for å avsette mer enn 9 mill. kr som overføring fra drift til investering. Dette utgjør rundt 0,9 % av brutto driftsinntekter og ligger langt under KS og statens, anbefalt nivå. Dette vil igjen bety at gjelden målt som andel av brutto driftsinntekter, øker. Renter og avdrag øker som følge av dette, som betyr at driftsbudsjettet øker og det blir mindre midler igjen til tjenesteproduksjon. Netto driftsresultat for norske kommuner i årene utviklet seg som følger: SIDE 48

49 % 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0-8,0 6,4 5,2 2,5 1,9 2,0 3,5 9,1 2,0 1,93,3 0,7 4,1 2,2 3,4 2,7 2,3 0,3 0,5 1,1-0,6 2,3 2,4 0,2-2, , Kommuner (ekskl. Oslo) Askim kommune Askim kommunes netto driftsresultat endte på 3,4 % i Den faktiske verdien var imidlertid 2,6 % etter korrigering for momskompensasjon fra investeringer i driftsregnskapet. Dette er kompensasjon som pliktig skal nyttes til investeringsformål derfor blir det mest korrekt å legge til grunn den korrigerte verdien. Askim kommunes gode resultat skyldtes i hovedsak et godt finansresultat i Frie fondsmidler Det er viktig at kommunen har en god buffer i årene som kommer. De disponible inntektene reduseres når renter og avdrag øker. Det betyr at en stadig mindre andel av inntektene fordeles til virksomhetene. Fondsavsetningene fungerer som buffer mot svingninger i driftsinntektene og som egenkapital ved fremtidige investeringer. Kommunens frie fondsmidler lå på 60,6 mill. kr På lang sikt burde det avsettes 7-8 % av brutto driftsinntekter. Dette tilsvarer om lag 75 mill. kr. Kommunen må prioritere å fortsatt bygge opp fondsreservene for å dekke kommende års inntektssvikt. Vedlikeholdsbehov Det er fortsatt et økende behov for vedlikehold av bygninger og anlegg i hele landet. Etterslepet ble noe redusert i 2009 da kommunene fikk tilkjent en tiltakspakke, men årene etter har etterslepet økt igjen. KOSTRA-tallene viser at Askim kommune også fulgte denne trenden. Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter ble redusert i 2010 for så å øke i I 2011 ser man en gjennomgående økning av vedlikeholds-utgiftsnivået på alle områder av kommunens bygninger og anlegg. Dette indikerer at kommunen benytter mer midler til vedlikehold enn tidligere år, med det er ennå langt igjen til å nå et tilfredsstillende nivå på vedlikeholdet i kommunen. I 2013 utgjør rammen til vedlikehold av bygninger om lag 3,0 mill. kr. Inkluderes avsatte midler på investeringssiden til opprustning av bygninger, utgjør midler til vedlikehold / opprustning totalt 13,0 mill. kr i Det er i forslaget til økonomiplan lagt inn en årlig ramme for virksomhet Eiendom og intern service på 10 mill. kr til opprusting av bygninger og anlegg. ENØK-tiltak og tiltak for universell utforming faller innenfor denne rammen. Ytterligere økning er ikke mulig i forhold til øvrige investeringsbehov. Momskompensasjon fra investeringer Momskompensasjon kommer fra kjøp av varer og tjenester over både drifts- og investeringsbudsjettet. Kompensasjon knyttet til investeringsutgifter har fra 2004 i sin helhet vært ført i driftsregnskapet. Fra 2010 ble denne ordningen endret. Kommunene fikk ikke lenger anledning til å inntektsføre hele kompensasjonen fra investeringer i driftsregnskapet. Ordningen er gradvis blitt lagt om slik at overføring til investeringsregnskapet har økt med 20 % hvert år. I 2013 overføres 80 % av momskompensasjonen fra investeringer fra drift til investeringsregnskapet. SIDE 49

50 Denne omleggingen har skapt budsjettutfordringer for Askim og mange andre kommuner. Momskompensasjon fra investeringene har vært benyttet til driftsoppgaver i stede for å bli avsatt til fond eller overført til investeringsformål. I 2014 vil all momskompensasjon fra investeringer bli inntektsført i investeringsregnskapet, totalt rundt 15 mill. kr. Kommunens lånebehov til investeringer vil bli redusert, men samtidig har dette innebåret det en betydelig innstramming av driften. Utfordringer i dag - nye økonomiske utfordringer fra 2013 Kommunes har store økonomiske utfordringer i dag som beskrevet i avsnittene over, samtidig som flere forhold må tillegges som innebærer ytterligere press på kommunens driftsøkonomi de kommende år, blant annet: Økte finansutgifter og låneavdrag for kjøp og renovering av lokaler til Lokalmedisinsk kompetansesenter (Askim helsehus) i tillegg til den snart ferdigstilte ungdomsskolen og omsorgsboliger reduserer den disponible rammen som fordeles til virksomhetene. Renovering av Grøtvedt skole, påbygging av Rom skole og omgjøring av Eid skole til barnehage øker finansutgiftene og låneavdragene ytterligere. Økende antall omsorgsovertakelser i barnevernet virker som må hensyntas mer i årene som kommer. Stadig større andel av momskompensasjon fra investeringer som i utgangspunktet ble ført i driftsregnskapet, blir overført som egenfinansiering i investeringsregnskapet. Stadig økende pensjonskostnader samtidig som amortiseringstiden på premieavvik er redusert, skaper utfordringer på kommunens økonomi i årene fremover. Redusere driftsnivå og øke sparing Driftsnivået i kommunen er fortsatt for høyt, hovedsakelig fordi omfanget på vår tjenesteproduksjon de siste år har vokst mer enn inntektene. Det tas høyde for ulike tiltak for å effektivisere ressursutnyttelsen i virksomhetene i Det er i budsjettet foreslått å avsette 9 mill. kr til overføringer fra drift til investering i Dette beløpet burde vært betydelig høyere med tanke på de vedtatte investeringene. Øke inntekter - eiendomsskatt Staten oppfordrer kommunene til å utnytte sitt inntektspotensial. Askim kommune har eiendomsskatt på verker og bruk. Rådmannen foreslår eiendomsskatt på boliger og henviser til ytterligere omtale av eiendomsskatt som inntektskilde under kapittel om Utviklingstrekk og strategiske grep. SIDE 50

51 DRIFTSRAMME 2013 SAMMENHENGEN MELLOM FORELØPIG OG ENDELIG RAMME Bystyret vedtok i sak 56/12 en foreløpig ramme for 2013 på 649,6 mill. kr før kompensasjon for lønnog prisvekst fra 2012 til I Rådmannens plan- og budsjettrundskriv for 2013 ble det beskrevet at rådmannen i ettertid har måttet øke renter og avdrag knyttet til kjøp av lokaler på Askim sykehus til Lokalmedisinsk kompetansesenter, og at driftsrammen dermed ble redusert til 647,0 mill. kr. Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom foreløpig og endelig disponibel ramme til fordeling på virksomhetene. Ramme 2013 i mill. kr Foreløpig ramme 647,0 Prisjustering av skatt og rammetilskudd 21,9 Redusert konsesjonskraftsinntekter -0,5 Økt statstilskudd flyktninger 1,1 Redusert aksjeutbytte -0,5 Redusert renteutgifter 0,5 Økt avdragsutgifter -1,7 Endret føring av bortfall momskomp 2,0 Til fordeling drift 669,8 Etter endringene er det 669,8 mill. kr til fordeling til virksomhetene. Sammenligner man rammen med en prisjustert, revidert og konsekvensjustert 2012-ramme ville denne utgjøre nærmere 698 mill. kr. Nye tiltak og driftsutgifter som følge av investeringer er bakgrunnen for at rådmannen har pålagt virksomhetene innsparinger. Innsparinger skal i tillegg gjøre det mulig å foreta omfordelinger mellom virksomheter og dreining av midler innenfor virksomheter. BUDSJETTETS INNTEKTER Skatt og rammetilskudd Askim kommunes skatteinntekter er stadig sviktende sammenlignet med landet for øvrig. Skatteinngangen per innbygger utgjorde 83 % i utgangen av september 2012, en nedgang fra samme periode i Denne utviklingen ser man også i mange av de andre Østfold-kommunene. Kompensasjonen ved dagens inntektssystem for nivået mellom 90 og 100 % av landsgjennomsnittet, har ligget på 60 % de siste to årene. Dette videreføres i For nivået under 90 % kompenseres Askim tilnærmet fullt ut for svak skatteinngang. Budsjettet for skatt og rammetilskudd er satt til det nivå som følger av statsbudsjettet for Basert på forventninger om inntektsutjevnende tilskudd, er rammen satt til 677,3 mill. kr. Eiendomsskatt Eiendomsskatten på verker og bruk er oppført med 44,7 mill. kr i budsjettet for Dette er en økning på 2,1 mill. kr fra Økningen tilskrives merinntekter som endring av maksskatt på kraftverk i Skatten tilfaller kommunen. Etter vedtak i bystyret ble inntekten oppjustert med 2 mill. kr, til 46,7 mill. kr. Viser til budsjettskjema 1A. Konsesjonskraft Kommunen kjøper konsesjonskraft til selvkost. Inntektene er budsjettert til 3,4 mill. kr i 2013, en nedjustering på 1,6 mill. kr sammenlignet med anslaget i Økonomiplanen Utviklingen i strømpriser har vært svakere enn antatt. Momskompensasjon For 2013 er det lagt inn 17,1 mill. kr i momskompensasjon drift. 20 % momskompensasjon knyttet til investering er ført i driftsbudsjettet og ligger innenfor de 17,1 mill. kr. De resterende, pålagte 80 % momskompensasjon av investering er budsjettert som refusjoner i investeringsbudsjettet. SIDE 51

52 Statstilskudd flyktninger Statstilskuddet til flyktninger er satt til 8,1 mill. kroner som er 1,1 mill. kr høyere enn budsjettert i Det er lagt til grunn en bosetting av totalt 10 nye personer i Antall sekundærflyktninger og enslige mindreårige asylsøkere anslås å forbli på samme nivå som i Kompensasjonstilskudd for renter og avdrag Kompensasjon for renter og avdrag til bygging av sykehjemsplasser, omsorgsboliger og opprustning av skoler er satt til 5,2 mill. kr i Rentekompensasjonen følger Husbankens flytende rente. Utbytte fra Østfold Energi Utbytte fra Østfold Energi er satt til 4,5 mill. kr, en nedjustering på kr sammenlignet med anslaget i Økonomiplan Etter vedtak i bystyret ble inntekten oppjustert med kr , til 5,0 mill. kr. Viser til budsjettskjema 1A. Renter og avdrag Kommunen budsjetterer med årlige avdrag i forhold til en nedre kontrollgrense. Kommunen følger dermed kommunelovens 50 pkt. 7 hvor det står beskrevet blant annet at gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskiftet. For 2013 er kontrollgrensen for avdrag beregnet til rundt 29,7 mill. kr basert på investeringsbudsjettet for Avdraget tilfredsstiller kommunelovens krav til minimumsavdrag. Pengemarkedsrenten ligger per september 2012 på 2,3 %. Dette tilsvarer en reduksjon 0,7 % sammenlignet med rentenivået oktober Rentenivået forventes holdt uendret i 2013 deretter forventes en gradvis økning i årene fremover. Låneopptakene i 2011 skjedde til flytende rente mens låneopptakene i 2012 har skjedd til fast rente. Man er mindre utsatt for rentesvingninger i lånegjeld med fast rente, det gir større forutsigbarhet, mens lån tatt opp til flytende rente innebærer at differansen mellom kommunens effektive rente på innlån og markedsrenten, reduseres (se Utvikling i rentemarkedet under kapittel Statlige rammebetingelser og konsekvenser for Askim kommune. ). Av en samlet lånegjeld ved utgangen av 2012 på om lag 1042,8 mill. kr vil rundt 953,0 mill. kr være investeringslån, 116 mill. kr Startlån og omlag 61 mill. kr lån til andre, herunder Askim Kulturhus AS og Østfoldbadet AS. Budsjetterte renteutgifter for 2013 utgjør 42,7 mill. kr. Dette skal fange opp både økte rentekostnader, økt lånegjeld knyttet til neste års investeringer og startlån. Renteinntektene forventes å ligge på samme nivå som budsjett Viser til budsjettskjema 1A etter vedtak i bystyret. LIKVIDE MIDLER Likvide midler plassert i bank og verdipapirer utgjør per oktober ,6 mill.kr. I denne summen inngår også ubrukte lånemidler. Kommunens likviditet er styrket som følge av et positivt netto driftsresultat de siste åtte årene. Likviditeten anses som god. AVGIFTER, GEBYRER OG EGENBETALINGER De kommunale tjenester finansieres på ulike måter. Det er gjennom skatt og rammetilskudd fra staten, øremerkede tilskudd, salg av tjenester eller belaste brukeren gjennom brukerbetaling. Mens grunnskoleopplæring skal være gratis og salgsinntekter kun er oppgjør mellom kommuner, er renovasjon en tjeneste der lovverket pålegger kommunene at alle kostnader (selvkost) skal dekkes av brukerbetalinger. Rammeverket legger opp til å legge selvkostprinsippet til grunn for betalingssatser på tekniske tjenester, plan- og byggesak og SFO. Tjenester som barnehage og praktisk bistand i hjemmet krever også inn brukerbetaling, men her er ikke selvkost lagt til grunn. Figuren viser hvor stor andel av driftsutgifter for ulike tjenester som dekkes av salgsinntekter og brukerbetaling i Kapitalkostnader er ikke medregnet derfor viser brukerbetalinger på selvkostområder over 100 %. Figuren gjelder Askim, Eidsberg og mest sammenlignbare kommuner for Askim. SIDE 52

53 Salgs- og leieinntekter administrasjon og styring Salgs- og leieinntekter barnehage Salgs- og leieinntekter grunnskoleopplæring Salgs- og leieinntekter pleie og omsorg Salgs- og leieinntekter vann,- avløp og renovasjon/avfall Salgs- og leieinntekter fysisk planlegging, kulturminne, natur og nærmiljø Salgs- og leieinntekter kultur Figuren viser at for de typiske tjenester der selvkost normalt legges til grunn, dekker salgs- og leieinntektene en langt lavere andel av driftsutgiftene i Askim enn tilfellet er i Eidsberg og de mest sammenlignbare kommuner. Dette har vært gjennomgående de siste årene. Rådmannen foreslo i økonomiplanen en gradvis heving av nivået på brukerbetalinger. For 2013 er nivået foreslått hevet ytterligere, men vil fortsatt ligge under selvkost Andel av driftsutgifter dekket av salg av tjenester og brukerbetaling Askim Kommunegruppe 8 Eidsberg Satsene for gebyrer, egenbetalinger og avgifter for 2012 fremgår i oversikten side 88. Flere av satsene er oppjustert i tråd med den kommunale deflatoren. Noen satser er holdt uendret fordi de allerede oppleves å være relativt høye, mens andre økes mer fordi forutsetningene for beregning er endret. Årsgebyrene for vann og avløp økes med henholdsvis 17,9 % og 6,2 %. Store investeringer på vann og avløpssiden er planlagt siden kommunedelplanen for vann og avløp ble vedtatt i Blant annet oppstart og sanering av Askim sentrum i Årsgebyret for renovasjon økes marginalt med 0,7 %, mens feieavgift for ulike tjenester økes med en prosentsats på mellom 5 og 11 %. Gebyrer etter matrikkelloven som ble satt i kraft 2010 og gebyrer innenfor kart og oppmåling og betalingsregulativ for plan- og byggesaker, fremgår i sin helhet under kapittel for Satser for gebyrer, egenbetalinger og avgifter for Festeavgiften for gravplass beholdes uendret på 100 kr. Husleiene i kommunale utleieboliger og leiligheter oppjusteres i tråd med utviklingen i Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks. Transport til dagsenteret for eldre er et frivillig tilbud som bruker selv betaler for lik som i andre kommuner. Betaling for trygghetsalarm beholdes uendret på 200 kr per måned. SIDE 53

54 Nivået på foreldrebetaling for plass i barnehage er videreført. Minstesatsen for de med inntekt under 2,3 ganger grunnbeløpet i folketrygden oppjusteres med 3,3 %. Egenbetaling for mat i barnehagen økes fra 388 kr til 401 kr. Det er foretatt mindre justeringer i lokal forskrift om betaling for plass ved skolefritidsordning (SFO). Satsen for plass i SFO prisjusteres med 3,1 %. Det samme gjør egenbetalingene for mat. Egenbetaling i kulturskolen justeres for lønns- og prisvekst fra kr til kr per elev per semester. Prisene for leie av haller og baner økes med om lag 5 % fra 2012 til Lønns- og prisvekst Regjeringen legger til grunn en lønns- og prisvekst i kommunal sektor (kommunal deflator) på 3,0 %. Prisveksten er anslått til 1,3 % og lønnsveksten til 3,9 %. Pensjon Askim budsjetterer med en pensjonssats på 16 % for alle ansatte, en økning på 1 % fra 2012, med unntak av lærere hvor satsen er satt til 13,5 %. De benyttede satsene er ment å dekke kommunens beregnede pensjonskostnad i Kommunal Landspensjonskasse og Statens Pensjonskasse i I tillegg er det avsatt 4,9 mill. kr til Avtalefestet pensjon (AFP). Pensjonspremiene som kommunen betaler er høyere enn den beregnede pensjonssatsen, og kommunen må dekke inn differansen over 10 år. Dermed tilnærmer pensjonspremien seg pensjonskostnadene. Det betyr at kommunen må dekke inn et større beløp hvert år. Denne endringen gjelder kun nye premier. Ved fordeling av premieavvik fra tidligere år forholder en seg fortsatt til 15 år. For 2012 utgjør amortisering av premieavviket 2,2 mill. kr. Driftsrammer for virksomhetene Fordelt netto driftsramme per virksomhet fremgår av budsjettskjema 1B. Anslåtte driftsrammer per virksomhet for økonomiplanen er i tillegg lagt inn i skjemaet. Dette for å illustrere utviklingen i virksomhetenes rammer og disponible inntekter i årene fremover. Driftskonsekvensene for virksomhetene og kommunen i sin helhet av ulike tiltak, både på investeringssiden og driftssiden, fremgår av oversikten. Virksomhetenes rammer for 2013 tar utgangspunkt i revidert budsjett for Deretter er rammene korrigert for eventuelle inntekter, tekniske justeringer og omfordeling, krav til effektivisering og aktivitetsendringer. Det vises for øvrig til omtalen ovenfor om Kommunens virksomheter og tjenesteproduksjon for informasjon om hvilke aktivitetsendringer og øvrige endringer som er lagt inn i budsjettet for Tiltak som er lagt inn i økonomiperioden omtales i kapittel om Økonomiplan SIDE 54

55 RESSURSBRUK OG KVALITET KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRAS 3 HOVEDOMRÅDER I KOSTRA settes regnskaps- og tjenestedata sammen til nøkkeltall i 3 hovedområder: Prioritering, dekningsgrader og produktivitet. Prioritering - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål. Dette skal gi en indikasjon på hvordan midler blir benyttet innen de ulike delene av kommunens tjenesteproduksjon. I KOSTRA blir prioritering målt ved å sammenstille ressursbruk og befolkningstall. Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Dette skal gi et bilde av hvor stor andel av befolkningen som mottar ulike tjenester, og er dermed også til en viss grad et uttrykk for tilgjengelighet for den enkelte tjenesten. I KOSTRA blir dekningsgrad målt ved å sammenstille tjenesteproduksjonen med målgruppe og befolkningstall. Produktivitet - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen. Denne indikatoren gir således et bilde av produsert mengde sett i forhold til ressursbruk. Dette er ikke det samme som effektivitet, som defineres som verdiskapning delt på ressursbruk. Den gir dermed ikke et bilde av verdiskapningen, der kvalitet og standard i tillegg må måles. UTVALGTE NØKKELTALL Vi har valgt å kommentere utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA-analysen på noen viktige områder. Tallene sammenliknes i hovedsak med gjennomsnittet for Østfold, men bør også sees i sammenheng med kommunegruppe 8. Nøkkeltallene sier ingenting om kvaliteten på tjenestene. Askim kommunes prosentvise fordeling av brutto driftsinntekter de siste tre årene Skatt på inntekt og formue Statlige rammeoverføringer Andre statlige tilskudd til driftsformål Eiendomsskatt Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter 1,8 4 4,6 4,5 4,6 4,8 12,8 13,8 13,6 14,3 20,6 19,8 19,4 19,4 32, ,7 37, SIDE 55

56 BARNEHAGE Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år Askim Gj.snitt Østfold Tabellen sammenlikner andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år, andel barn 1-5 år med barnehageplass og Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk i kommunale barnehager for Askim med Østfold, kommunegruppe 8 og landet utenom Oslo for 2011 ASKIM KOMMUNE GJ. SNITT KOMMUNER I ØSTFOLD GJ. SNITT- KOMMUNEGR. 8 GJ. SNITT LANDET UTENOM OSLO Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år 57,5 49,9 57,9 57,4 Andel barn 1 5 år med barnehageplass 86,1 86,9 90,8 90,4 Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk i kommunale barnehager Innen barnehageområdet ligger Askim kommune over gjennomsnittet både for Østfold, men markant under sammenlignbare kommuner og landet utenom Oslo når det gjelder netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år til barnehage. Ser vi på dekningsgrader ligger Askim omtrent likt med gjennomsnittet i Østfold for barn med barnehageplass. Som følge av bevisst satsning gjennom flere år ligger Askim høyt i forhold til gjennomsnittet i Østfold hva gjelder andel minoritetsspråklige barn i barnehage. Askims barnehager drives effektivt. Som følge av lange åpningstider ligger Askim vesentlig høyere enn de fleste andre kommuner når det gjelder antall korrigerte oppholdstimer per årsverk. SIDE 56

57 GRUNNSKOLE/SFO Tabellen sammenlikner andel barn i skolefritidsordningen og enhetskostnad pr. plass i SFO for Askim med Østfold, kommunegruppe 8 og landet utenom Oslo for 2011 Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, pr. innbygger 6 9 år Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, pr. innbygger 6 15 år ASKIM KOMMUNE GJ. SNITT KOMMUNER I ØSTFOLD GJ. SNITT- KOMMUNEGR. 8 GJ. SNITT LANDET UTENOM OSLO Enhetskostnaden per plass i SFO har økt fra 2010 til 2011 men ligger fortsatt lavere enn både gjennomsnittet i Østfold og for sammenlignbare kommuner. Tilsvarende utvikling ser vi på enhetskostnadene per grunnskoleplass hvor det har vært en markant økning fra 2010 til 2011, men hvor Askim fortsatt ligger lavere enn både Østfold, sammenliknbare kommuner og landet utenom Oslo. AKTIVITETSTILBUD FOR BARN OG UNGE Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge pr. innbygger Askim Gj.snitt Østfold Gj.snitt kommunegr. 8 Askim kommune bruker mye ressurser på aktivitetstilbud for barn og unge sammenlignet med andre kommuner. Det samme er tilfelle når vi ser på midler brukt på idrett. Aktiviteten knyttet til biblioteket ligger også over gjennomsnittet for Østfold, sammenlignbare kommuner og landet utenom Oslo når det gjelder utlån alle medier. Noe som er spesielt hyggelig er at Askim ligger over også når det gjelder utlån av barnelitteratur. Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge pr. innbygger Netto driftsutgifter til idrett pr. innbygger Barnelitteratur, antall bokutlån barnelitteratur per innbygger 0-13 år ASKIM KOMMUNE GJ. SNITT KOMMUNER I ØSTFOLD GJ. SNITT- KOMMUNEGR. 8 GJ. SNITT LANDET UTENOM OSLO ,7 8,7 8,4 9,7 SIDE 57

58 HELSE OG OMSORG Kommunen har høyere gjennomsnittlig enhetskostnad enn gjennomsnittet for Østfold til barnevern. Andelen barn med tiltak er klart høyere enn sammenlignbare kommuner, og ligger også over nivået for Østfold. Andel barn som mottar tiltak i Askim kommune er økende. Når det gjelder netto driftsutgifter per innbygger til diagnose, behandling og rehabilitering, ser vi at Askim kommune bruker noe mer ressurser på dette område enn gjennomsnittet i Østfold, men mindre enn landet for øvrig. Netto driftsutgifter per innbygger i kr, pleie og omsorgssektoren Askim Gj.snitt Østfold Gj.snitt kommunegr. 8 Tabellen sammenlikner netto driftsutgifter per. innbygger i kr, pleie og omsorgssektoren for Askim med Østfold, kommunegruppe 8 og landet utenom Oslo for 2010 ASKIM KOMMUNE GJ. SNITT GJ. SNITT GJ. SNITT- KOMMUNER I LANDET KOMMUNEGR. 8 ØSTFOLD UTENOM OSLO Netto driftsutg. pr. innbygger i kr, pleie og omsorgssektoren Enhetskostnaden til pleie- og omsorgstjenester ligger lavt, sammenlignet med Østfold. Derimot ligger dekningsgradene over snittet. Ser vi for eksempel på andelen mottakere av hjemmetjenester over år, ligger vi over gjennomsnittet i Østfold og kommunegruppe 8. I tillegg kan det opplyses at andelen brukere med omfattende bistandsbehov er lavere i Askim. Disse forholdene kan forklare lavere brutto driftsutgifter per hjemmetjenestebruker. Tallene kan tyde på at få søkere får avslag, og kostnadene per bruker vil da bli lavere. NAV Netto driftsutgifter per innbygger til sosiale tjenester er lavere enn nivået i Østfold, men noe høyere enn sammenlignbare kommuner. Det er fortsatt en liten økning i antall sosialhjelpsmottakere. SIDE 58

59 KOSTRA NØKKELTALL REVIDERTE TALL PER ASKIM KOMMUNE GJ. SNITT KOMMUNER I ØSTFOLD GJ. SNITT- KOMMUNEGR. 8 GJ. SNITT LANDET UTENOM OSLO PRIORITERING: Netto driftsutg. pr. innbygger 1 5 år i kr, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, pr. innbygger 6 15 år Netto driftsutg. pr. innbygger i kr, kommunehelsetjenesten Netto driftsutg. pr. innbygger i kr, pleie og omsorgssektoren Netto driftsutg. pr. innbygger år i kr, Sosialtjenesten Netto driftsutg. pr. innbygger 0 17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutg. pr. innb. i kr, administrasjon og styring Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, pr. innbygger 6 9 år Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge pr. innbygger Netto driftsutgifter til komm. kultur- og musikkskoler pr. innbygger Netto driftsutgifter til idrett pr. innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger, kommunale veier og gater i alt Netto kommunale driftsutgifter til kirkeformål pr. innbygger Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering, pr. innbygger SIDE 59

60 ASKIM KOMMUNE GJ. SNITT KOMMUNER I ØSTFOLD GJ. SNITT- KOMMUNEGR. 8 GJ. SNITT LANDET UTENOM OSLO DEKNINGSGRADER: Andel barn 1 5 år med barnehageplass 85,5 86,1 86,9 90,8 90,4 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter med barnehageplass i forhold til alle barn med barnehageplass 15,4 15,8 10,7 7,1 8,9 Andel barn med barneverns-tiltak ifht. innbyggere 0-17 år 6,0 6,3 5,1 4,6 4,7 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, Prosent 63,8 59,7 59,7 59,0 61,3 Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, pr innb år. Enhet :? Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, pr innb. 80 år og over. Enhet :? PRODUKTIVITET: Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, pr. elev Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Årsgebyr vannforsyning (kr) (gjelder rapporteringsåret +1) Årsgebyr avløpstjenesten (kr) (gjelder rapporteringsåret +1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret + 1) (kr) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate SIDE 60

61 INVESTERINGER OG FINANSIERING INNLEDNING Investeringer med finansiering for perioden fremgår av budsjettskjema 2A og 2B, side 85. Rådmannen foreslår for økonomiplanperioden , at det foretas investeringer i bygninger og anlegg for totalt 482,5 mill. kr. I tillegg kommer egenkapitalinnskudd og videreutlån fra Husbanken (Startlån), slik at totale investeringsutgifter blir på 550 mill. kr. Rådmannen foreslår bruk av lånemidler med 381,5 mill. kr for perioden, herav utgjør Startlån (som lånes ut videre) 60 mill. kr. Rådmannen foreslår videre at totalt 33,25 mill. kr av investeringene finansieres gjennom inntekter fra salg av eiendom. Momskompensasjon på investeringer, som fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet, utgjør 59,4 mill. kr. Rådmannen foreslår i 2013 å overføre 9 mill. kr fra driftsbudsjettet, til finansiering av årets investeringer, deretter 10 mill. kr årlig. Bystyrets vedtatte målsetting er 3 % av driftsinntekter, dvs. det 3-dobbelte På bakgrunn av kommunens økonomiske utfordringer ser rådmannen seg nødt til å holde overføringen på 10 (9 i 2013) mill. kr. Dette øker gjeldsbelastningen og utgifter til renter og avdrag. Rådmannen har i forslaget ført opp bruk av 20 mill. kr av disposisjonsfondet til finansiering av investeringer i Bystyrets målsetting har vært å heve nivået på disposisjonsfondet til 8 % av årlige driftsinntekter. Med den foreslåtte bruk vil andelen reduseres til 5 %. Bruk av fondet erstatter ytterligere lånegjeld, men vil samtidig redusere årlige renteinntekter noe. Den klart største enkeltinvesteringen i økonomiplanperioden, er ny ungdomsskole. Skolen ferdigstilles og tas i bruk i Restbevilgningen utgjør 50 mill. kr, og er ført opp i Et eventuelt avvik fra kostnadsanslag må håndteres i forbindelse med den politiske behandlingen av byggeregnskapet. Askim kommune må i tillegg forvente å gjennomføre investeringer i sykehjemsplasser og omsorgsboliger med døgnkontinuerlig skift i årene etter 2016 (fram mot 2025). Selv om framtidens eldre vil være friskere og ha høyere funksjonsevne, vil det være behov for å utvide kapasiteten. Rådmannen mener det er nødvendig å møte denne utfordringen gjennom å avsette friske midler til fond, slik at størrelsen på låneopptakene framover kan reduseres. Mål for netto lånegjeld Inntekter knyttet til kraftproduksjon har gitt Askim kommune ekstra inntekter sammenlignet med mange andre Østfoldkommuner. Kommunen bør derfor kunne ha som mål å ha en gjeldsgrad som er lik eller noe lavere enn gjennomsnitt for landet og fylket. Bystyret har tidligere vedtatt at netto lånegjeld skal ligge under 80 % av driftsinntektene. Tall fra Fylkesmannen i Østfold viser at Askim nå er blant kommunene i fylket med høyest lånegjeld. Netto lånegjeld (lånegjeld fratrukket utlån) vil i perioden øke til drøyt 1,2 mrd. kr. Gjeldsgraden vil da ligge på % av driftsinntektene; betydelig høyere enn det tak bystyret tidligere har satt. Det vil være en utfordring i mange år framover å betjene den høye lånegjelden. Kommunens følsomhet mot renteøkninger kan i noen grad dempes ved rentebinding på deler av låneporteføljen. Egenfinansiering og tilskudd Kommunen bør søke å øke egenfinansieringen utover det som er lagt inn i budsjettet for å unngå en for kraftig opptrapping av lånegjelden. Forslag til lånevolum i perioden kunne vært redusert dersom man fant andre alternative inntektskilder enn de rådmannen har foreslått.. Det er ikke realistisk å øke inntekter fra salg av eiendommer ut over hva rådmannen foreslår. For øvrig kan det arbeides for økte bidrag fra stat og private. SIDE 61

62 Egenfinansiering over driftsbudsjettet Bystyret har tidligere satt som målsetning å oppnå et netto driftsresultat på 3 %. Dette utgjør mill. kr årlig fra drift til egenfinansiering av investeringer. Som følge av de økonomiske utfordringer kommunen står overfor når det gjelder å tilpasse driftsnivået til knappe rammer, ser rådmannen seg nødt til å foreslå at overføringen begrenses til 10 mill. kr årlig. Dette er ikke helt i tråd med sunn økonomi, men muligheten for slik overføring må vurderes opp mot velferdstilbudet. Selvfinansierende investeringer Det har vært behov for en betydelig opptrapping av investeringene innenfor vann- og avløpssektoren (VA-sektoren) etter mange år med lavt investeringsnivå og en gammelt og utslitt ledningsnett. Det ble anslått et investeringsbehov innenfor VA-sektoren på 80,0 mill. kr i hele planperioden. Investeringene påvirker gjeldens andel av brutto driftsinntekter, men er selvfinansierende i den forstand at utgifter til avdrag og renter blir dekket gjennom gebyrinntekter. Prosjektet startet opp i 2010 og er godt i gang. Salg av kommunale eiendommer Bystyret har vedtatt at eiendommer og bygg kommunens tjenester ikke har behov for skal selges. Komite for samfunnsutvikling har hatt 1. og 2. gangs behandling av sak om salg av eiendommer, og sak med innstilling legges fram for bystyret høsten Følgende områder og eiendommer er aktuelle for salg i økonomiplanperioden: Eneboligtomtene på Frydenlund (etappevis salg til høystbydende over selvkostpris fra 2011 og utover. Rom Nordre (ca.150 dekar byggeområde for boliger) Vest for Rom skole (omkring 10 dekar byggeområde for boliger) Tre eiendommer ved Skolegata (Frivillighetssentralen og parkeringsplass) To eiendommer ved Røde kors huset (vedtak om opsjon for utbygger) En del av parkeringsplassen ved Osloveien/Vammaveien (vedtak om opsjon for utbygger) En del av tomta ved Løken ungdomsskole (den delen Askim kommune ikke har behov for) Paviljongen ved Skolegata (virksomhet Kultur flyttes til ny ungdomsskole) Inntil tre barnehageeiendommer (dersom det vedtas å bygge/etablere en ny stor barnehage) Det er i investeringsbudsjettet lagt inn foreløpige anslag for hvor store salgsinntektene kan være. De faktiske inntektene vil være avhengige av byggeformål og utbyggingstetthet og på hvilke tidspunkt ubebygde eiendommer kan utbygges. Markedssituasjonen på salgstidspunktene vil også være avgjørende for hvilke inntekter det er mulig å oppnå. Forutsetninger for salgene skal som nevnt over fastsettes i egen sak til politisk behandling høsten Rådmannen har ført opp størstedelen av inntekter fra disse salgene i siste del av perioden, etter at nødvendig reguleringsarbeid er foretatt. Investeringer og gjeld i andre selskaper Askim kommune har overtatt lånegjelden til både Østfoldbadet AS og Askim Kulturhus AS, mens Askim Rådhus AS har en gjenværende gjeld på rundt 96 mill. kr etter utbygging av rådhuset. I tillegg kommer låneopptak i Eiendomsselskapet Askim AS. I sum betyr dette at kommunen har betydelige forpliktelser liggende i andre selskaper som like gjerne kunne vært en del av kommunens lånegjeld og dermed økt netto lånegjeld andel av brutto driftsinntekter betraktelig. Også andre kommuner har tilsvarende selskapsstrukturer i form av kommunale eiendomsselskaper og lignende. Et forsvarlig investeringsprogram Det investeringsprogrammet som det legges opp til i 4-årsperioden vil kreve god budsjettdisiplin på alle nivå i organisasjonen vår slik at eventuelle merinntekter kan benyttes som egenkapital i investeringene. Momskompensasjon på investeringer Omlegging av momskompensasjonsordningen i 2010 medfører til at momskompensasjon knyttet til investeringer gradvis må inntektsføres i investeringsregnskapet, og ikke i drift. Det ble vedtatt en overgangsordning med gradvis opptrapping frem mot full inntektsføring i investeringsregnskapet fra For 2013 skal 80 % av momskompensasjon investeringer overføres investeringsregnskapet. SIDE 62

63 PROSJEKTER INNENFOR RAMMEN Askim kommunes skolestruktur - Ny ungdomsskole Ny ungdomsskole er lagt inn med til sammen 360 mill. kr. Prosjektet ble påbegynt 2011 og ferdigstilles i Løken ungdomsskole nedlegges og Grøtvedt skole opphører som ungdomsskole med fullførelse i Skolen er dimensjonert for 720 elever, men kan relativt enkelt utvides til 750 elever. Prosjektet legger vekt på arealeffektivitet og fleksible løsninger. Rådmannen vil understreke at selv om anleggskostnadene er høye, ligger det også gevinster å hente. Energibruken vil gå vesentlig ned sammenlignet med dagens to skoler. Askim kommunes framtidige skolestruktur på barnetrinnet behandles politisk høsten Siden sluttbehandlingen i bystyret skjer etter at rådmannen har lagt fram sitt forslag til budsjett for 2013, baserer administrasjonen forslaget på innstilling fra komite for Samfunnsutvikling. Komiteen innstiller på alternativ 1 i studien fra Norconsult. Bystyret vedtok å bruke 7 mill. kr av disposisjonsfond, til erstatning for bortfall av 7 mill. kr i tilskudd til investeringer. Askim kommunes skolestruktur - Grøtvedt skole Norconsult har anbefalt tung rehabilitering av våtrom og oppussing av undervisningsarealene ved Grøtvedt. Tung rehabilitering innebærer utskifting av mesteparten av bygningsdelene, unntatt bærekonstruksjonene, og utvendig VA-anlegg. Byggestandard etter slik rehabilitering skal tilfredsstille kravene i Plan- og bygningsloven. Norconsult har anslått en prosjektkostnad på inntil kr per m 2 nettoareal. Som nevnt ovenfor er det er da medregnet de kostnadskomponentene som ligger inne i standard kontoplan for byggeprosjekt. Norconsult har ikke medregnet marginer og reserver. Heller ikke kostnader til å etablere midlertidige skolelokaler i byggeperioden eller inventar er tatt med i Norconsults anslag. Tiltaket er ført opp med 21 mill. kr i Bystyret vedtok å bevilge 5 mill. kr. til tiltaket i 2013, en reduksjon på 16 mill. kr i forhold til rådmannens forslag. Askim kommunes skolestruktur - Eid skole Når elevene som i dag går på Eid skole flytter over til Grøtvedt, frigjøres Eid skole til andre formål. Det har vært arbeidet med å bruke Eid skole til erstatning for barnehagedriften ved Grøtvedt, Henstad og Jahrbo. To av barnehagebyggene kan da selges eller brukes til andre kommunale formål. En administrativ arbeidsgruppe anbefaler en barnehage på Eid med 9 avdelinger. Norconsult har i en mulighetsstudie anslått renoveringskostnadene til 29 mill. kr. Når reserve og inventar regnes med, vil investeringskostnadene ha et foreløpig anslag på 35 mill. kr. Tallet må revideres når det er foretatt forprosjektering og det foreligger kostnadsanslag. Tiltaket er ført opp i 2014, slik at bygningen eventuelt kan tas i bruk i Bystyret vedtok å ta tiltaket ut av investeringsplanen Askim kommunes skolestruktur - Rom skole Rom skole er i dag ikke en full 2-parallell skole. Norconsult anbefaler utbygging. Ved Rom er det lagt inn kostnader til: Oppussing av allrommet (barnehagen) Oppussing/omgjøring av SFO Oppussing av heimkunnskap Lett rehabilitering/ombygging av lagerrommene i 2. etasje Nybygg/utvidelse av skolen med 250 m2 BTA til generelle læringsarealer Tiltaket er foreløpig ført opp i 2014 med et foreløpig anslag på 11,5 mill. kr, i tråd med anbefalingen fra Norconsult. Tidspunkt for gjennomføring må vurderes nærmere. Tallet må revideres når det er foretatt forprosjektering og det foreligger kostnadsanslag. Bystyret vedtok å ta tiltaket ut av investeringsplanen SIDE 63

64 Boligsosial Handlingsplan - Omsorgsboliger for utviklingshemmede Av personer som bor hjemme hos pårørende, og som vil trenge et tilrettelagt botilbud innen overskuelig fremtid, er vi kjent med at det er 8 personer som ønsker seg bolig. 2 i 2012 og 6 fra Videre er det 5 personer med Asberger / ADHD-problematikk som trenger bolig med noe boveiledertjenester. Noen av disse har en utviklingshemming i tillegg, men ikke alle. Dette er diagnoser som kan passe inn i flere målgrupper, avhengig av funksjonsnivå og tilleggsdiagnoser. I tillegg har vi oversikt over ytterligere 10 personer som vil kunne ha behov for et tilrettelagt botilbud i årene framover. Per april 2012 har de ikke kommet med konkrete søknader, men det er viktig at de er med i beregningen med tanke på planlegging for framtiden. Rådmannen har ført opp investering i nye omsorgsboliger for målgruppen i 2015, med sikte på driftsstart i Kostnadsestimatet er usikkert. Rådmannen har ført opp 27 mill. kr. Tallet må revideres når det er foretatt forprosjektering og det foreligger kostnadsanslag. Boligsosial Handlingsplan - Omsorgsboliger for demente Det er behov for både avlastningstilbud for mennesker med demenslidelse og deres familier, og et mer tilpasset botilbud. I dag har om lag 80 % av alle som bor i norske sykehjem en demenslidelse. Likevel er ikke institusjonene bygd og tilrettelagt for dem. Dette gjelder også i Askim. Små enheter/bofellesskap med tilgang til gode uteareal er en bedre løsning. Regjeringen har et mål om å gi tilsagn om tilskudd til bygging av heldøgns omsorgstilbud, i første omgang ut Det må bygges et nytt tilpasset tilbud til målgruppen. Det vil gi økt kapasitet til dagens skjermede enhet, slik at avlastningstilbud kan gis der. Det er ikke utarbeidet kostnadsanslag for tiltaket. Basert på erfaringer fra omsorgsboliger i Eventyrveien setter rådmannen opp et budsjettmessig estimat på 27 mill. kr. Tallet må revideres når det er foretatt forprosjektering og det foreligger kostnadsanslag. Tiltaket føres opp i 2014 med sikte på driftsstart i Bystyret vedtok å ta tiltaket ut av investeringsplanen Askim Helsehus Lokalmedisinsk senter Askim kommune er i forhandlinger med Sunnaas HF om kjøp av Askim sykehus. Intensjonen er å leie ut dagens 1. etg til den utvidede legevakt med sengepost for øyeblikkelig hjelp og korttids rehabilitering. Arealer som ikke er utleid i dag eller som planlegges utleid til nye leietakere, vil bli søkt nyttiggjort. Kjøpssum er anslått til 50 mill. kr (2013), mens 75 mill. kr foreslås bevilget/avsatt til rehabilitering av bygningen generelt og renovering av 1. etg. med sikte på etablering av Askim helsehus. Tallet må revideres når det er foretatt forprosjektering og det foreligger kostnadsanslag. Det vil bli søkt Husbanken om investeringstilskudd til nye sengeplasser. Bystyret vedtok at kjøp og evt. renovering skal skje i regi av Askim Rådhus AS. Boliger for vanskeligstilte. I Økonomiplan er det ført opp 7,5 mill. kr årlig til kjøp av boliger for vanskeligstilte. Askim kommune har hatt vansker med å kunne tilby flyktninger og andre utleiebolig. For 2013 er det ført opp 7,5 mill. kr i investeringsutgifter. Av boliger som skal anskaffes i 2013 legges det opp til at en blir gjennomgangsbolig. Siste år i investeringsplanen er Kjøp av boliger etter dette tidspunkt vurderes ved neste rullering av Boligsosial Handlingsplan. Bystyret vedtok å ta bort tiltaket i IKT-investeringer Det er ført opp 2,0 mill. kr årlig ut økonomiplanperioden. Hovedtyngden av IKT-relaterte utgifter belastes Indre Østfold Data IKS. Utgiftene IØD har med fellessystemer, blir fordelt på eierkommunene etter en fordelingsnøkkel. I Askim belastes denne utgiften selskapskapitlet. Anskaffelser av utstyr, og av nye systemer gjennom året, vil belastes kommunen direkte. Virksomhetene er oppfordret til å gjennomføre IKT-tiltak som kan medføre en mer effektiv oppgaveløsning. Rammen kan benyttes til å anskaffe PC-er og terminaler når en slik anskaffelse, etter de kommunale regnskapsregler, kan anses som en investering. Årlige driftsutgifter (årlige lisenser mv) belastes driftsbudsjettet. SIDE 64

65 Til IKT i skolen er det oppført kr i 2013, og deretter kr årlig fra Det er lagt inn 0,3 mill. kr ekstra i 2013 for å kunne oppfylle Askim sin andel av realisering IKT-plattform for Askimskolen. Opprustning av bygninger herunder ENØK-tiltak og universell utforming Rådmannen viderefører en årlig ramme på 10 mill. kr til opprusting av bygninger og anlegg, herunder ENØK-tiltak, og tiltak for universell utforming. Dette er et lavere beløp enn ønskelig, og lavere enn det beløp som årlig kreves for å unngå at vedlikeholdsetterslepet øker. Størrelsen på denne rammen må imidlertid balanseres mot størrelsen på virksomhetens årlige driftsrammer. Bystyret vedtok en ramme til tiltaket på 7,5 mill. kr. i 2013, og deretter en årlig ramme på 2 mill. kr. Arealutvikling For å kunne følge opp kommuneplanens arealdel er det lagt inn 2,0 mill. kr årlig i hele planperioden til arealutvikling. Jernbaneparken Det er behov for utskifting av fontenen i jernbaneparken. Dagens fontene har store lekkasjer samt et gammelt rørsystem og dyser. Rådmannen har ført opp kr til tiltaket i Bystyret vedtok å ta bort tiltaket i Idrettens handlingsplan Som en oppfølging av idrettens handlingsplan er det avsatt 1,0 mill. kr til lys og ombygging av lysløyper og kr til etappe 3 av Solbergfosslinna. Det er foreløpig avsatt 1-1,5 mill. kr til ny kunstgressbane ved Korsgård i Lekeapparater og utstyr ungdomsklubben. Etter årlig kontroll av lekeapparater oppstår det behov for utskifting av disse. Det er satt av kr i 2013 årlig i planperioden. For 2013 er det oppført til utstyr når ungdomsklubben etablerer seg på ungdomsskolen. Maskiner og biler kr er avsatt årlig til maskiner og biler. Vann og avløp Kommunedelplan for vann og avløp ble vedtatt i Dette er samlede investeringer som skal skje på Vann og avløpssiden i Askim kommune. Samlede investeringer i 2013 er på kr 20,0 mill. kr. For 2013 planlegges følgende gjennomført: Prosjektering og oppstart sanering av Askim sentrum. Delprosjekt Vammaveien Øst. Dette krever prosjektering vinteren 2012/2013 og oppstart anlegg vår / sommer ( 2013 kr 5,0 mill. kr) Prosjektering for sanering av området Jernbanen ved Glava - klubbhuset (Idrettsparken). Sanerer Askimbyen skole, Klubbhuset i idrettsparken og rundt 30 boliger. Prosjektering 2013, oppstart sommeren (2013 kr 1,0 mill. kr) Reservevannforsyning Eidsberg. Forprosjektet er klart Detaljprosjektering og anleggsstart i løpet av 2013 (2013 om lag 4 mill. kr om lag kr 4 mill. kr) Vannverket prosjektering og oppstart av UV bestråling. Dette gjelder også noe oppgraderinger ellers av vannverket. Jfr. behandlingen av hovedplanen i kommunestyret våren (2013 rundt kr 5 mill. kr) Mindre prosjekter. ( 2013 kr 5,0 mill. kr): Dette er en samlepost for prosjekter som ikke er fullført i 2012 og mindre prosjekter som kommer opp i løpet av året. Dette kan være prosjekter som kommer på grunn av utbygginger i sentrum, veianlegg eller lignende som avviker fra hovedplanen, men er ikke er prosjektert ferdig og hvor man ikke har ferdig kostnadsoverslag. SIDE 65

66 Asfaltering I budsjett 2013 er det avsatt kr til asfaltering. Dette gjelder fortsettelse på nyasfaltering den kommunale delen av Engerveien mot ASHA. Skiltplan Dette gjelder investeringer på skilt i forbindelse med gjennomføring av mindre reguleringer. Trafikksikkerhetsarbeid For 2013 planlegges det innenfor kr oppfølginger av trafikksikkerhetsplanen for Askim kommune. Investeringer fra kommunen utløser 40 % inndekking fra Statens vegvesen. Trafikksikkerhetstiltak ved ny ungdomsskole Dette gjelder tiltak som må være på plass ved Indre Ringvei og Løkenveien. Dette gjelder hevede gangfelt og universelt utformet anlegg. Må være klart før skolestart høsten Rådmannen foreslår å bevilge 1 mill. kr til formålet i Gatelys NVE har gitt pålegg med en frist på at innen 2015 skal 80 % av gatelyset være målte anlegg, og innen 2016 skal 100 % være målte anlegg. Askim kommune har i dag ingen målte anlegg og våre gatelysanlegg må derfor bygges om i denne perioden. Målte anlegg kan på sikt gi mindre driftsutgifter og muligheter for strømsparing på enkelt strekninger. Romsåsen gruver Askim bystyre vedtok plan for utvikling av Romsåsen gruver i juni Som følge av at det gjenstår ubrukte investeringsmidler foreslår rådmannen ingen bevilgning til formålet i Jubileet I 2014 er det 200 år siden grunnloven ble vedtatt. Askim kommune ønsker å markere denne begivenheten da Askim var sentral i utvikling av det demokratiske Norge. Det gjøres ulike markering rundt i fylkets kommuner. Askim tenker å sette opp et stort uteteater. Dette gjøres i samarbeid med Spydeberg og Moss. Alle oppsettingene har en gjennomgående historie, felles manusforfatter og felles prosjektleder via Østfold teater. I tillegg vil det foregå en offisiell markering på Langnes Skanse der de historiske kampene utspant seg. Det er foreløpig stipulert 1,0 mill. kr til disse markeringene. Kunstgressbane 2 på Korsgård Ved behandling av anleggsdelen av Idrettens handlingsplan 11. oktober 2012 besluttet bystyret å føre opp ny kunstgressdekke på dagens leirbane i Det er forutsatt et sterkt ideelt/privat engasjement og bidrag, og kommunens andel er foreløpig anslått til 1-1,5 mill. kr. Strategiske eiendomskjøp og grunnerverv Rådmannen foreslår ikke å sette av midler til dette tiltaket i 2013, men deretter en årlig ramme til strategiske eiendomskjøp på kr 4 mill. kr gjennom hele planperioden. Denne rammebevilgningen gjør det mulig å anskaffe eiendommer som kan nyttes strategisk i kommunens tjeneste- og samfunnsutvikling, når aktuelle eiendommer legges ut for salg. I 2013 har rådmannen i sitt forslag til investeringsprogram flere tiltak av strategisk betydning, blant annet Askim sykehus. I sak 86/11 vedtok bystyret områdereguleringsplan for boligområdet Løkenskogen og Nygård Nordre. I sak 87/11 vedtok bystyret utbyggingsavtale mellom utbyggerne og Askim kommune. Vedtaket om områderegulering innebærer at gang-/ og sykkelvei langs Katralveien skal være ferdigstilt før første bolig tas i bruk og at Askim kommune skal ha ansvaret for grunnerverv og opparbeidelse. Kostnaden til grunnerverv og opparbeidelse ble i 2011 anslått til noe i overkant av 2 mill. kr. Utbygger(e) skal betaler kr 2 500,- per bolig til Askim kommune (i overkant av 300 boliger) for gang-/ og sykkelveien. Utbyggingsavtalen forutsetter at utbygger skal kunne forhandle med Askim kommune om forskuttering, dersom Askim kommune ikke er i stand til å gjennomføre opparbeidelsen før første bolig tas i bruk. SIDE 66

67 Det planlegges utbygging i en del av området. Det kan derfor bli aktuelt å ta første bolig i bruk i Rådmannen foreslår å bruke 2 av 4 mill. kr. til strategisk eiendomskjøp til formålet i Husbankens startlånsordning Askim kommune er en aktiv bruker av startlånsordningen og har relativt store utlån sammenlignet med mange andre kommuner. Startlån som boligsosialt virkemiddel bidrar sammen med tiltak i regi av det kommunale hjelpeapparatet til å løse mange vanskelige saker. Gode og trygge boforhold står ofte helt sentralt i arbeidet med å finne gode løsninger for de berørte.. Det er budsjettert med et årlig låneopptak på 15 mill. kr gjennom Husbankens startlånsordning for vanskeligstilte i hele økonomiplanperioden. Dette er årlig 5 mill. kr mer enn opprinnelig budsjett Etter å ha fått dekket etterslepet på behov for startlån siden innføringen, har utlånet nå flatet ut og behovet er på rundt 15 mill. kr per år. Bystyret vedtok en ramme på 10 mill. kr. til Startlån i PROSJEKTER UTENFOR RAMMEN Boligsosial Handlingsplan - Omsorgsboliger mennesker med psykiske lidelser/rusproblemer I Boligsosial handlingsplan er det meldt om behov for flere boliger med heldøgns omsorgstjenester for mennesker med psykisk lidelse. Rådmannen har ikke funnet rom for å føre opp tiltaket i økonomiplanperioden fram til Kulturbygg - Parklokalet Norconsult har gjort en tilstandsvurdering av Parklokalet og konkludert med at det er behov for bygningsmessige tiltak ut over hva som kan dekkes av den rullerende 4-årsplan for opprustning av bygninger. Bystyret besluttet september 2012 å nedsette et ad hoc utvalg for å utrede framtidig utvikling av Folkeparken og Parklokalet. Rådmannen har ikke funnet plass i Økonomiplanperioden for avsetning til bygningsmessige tiltak. Kulturbygg bygget Det er våren 2012 utarbeidet en tilstandsvurdering av 1919-bygget der det framgår at vesentlige bygningsmessige tiltak er nødvendig dersom bygget fortsatt skal brukes til dagens formål. Rådmannen har ikke funnet mulig å foreslå bevilgning til dette tiltaket i økonomiplanperioden, da det ville økt lånebelastningen ytterligere. Vedlikeholdsetterslepet Vedlikeholdsetterslepet for kommunale bygninger, anlegg og veger, er omtalt ved en rekke anledninger. Rådmannen har i økonomiplanperioden lagt inn en årlig ramme til opprusting av bygninger og anlegg på 10 mill. kr. Tiltak som har ENØK-gevinst og/eller fremmer universell utforming, skal ha prioritet innenfor rammen til opprustning. For å ligge på et normert nivå, for å unngå at etterslepet øker, burde rammen vært 4 mill. kr høyere, årlig. Rådmannen har ikke funnet plass til en slik økning, av hensyn til virksomhetenes driftsrammer. Opparbeidelse av Shuckertlinna I sak 5/11 vedtok formannskapet å vurdere opparbeidelse av Shuckertlinna ved behandlingen av budsjett 2012 og økonomiplan Bakgrunnen for vedtaket var en henvendelse fra Romskollen AS om gjennomføring som et OPS-prosjekt (offentlig-privat samarbeid). I vedtaket er det dessuten vist til at det ikke er mulig å gå til en direkte anskaffelse slik Romskollen AS foreslo og at et eventuelt anbud må lyses ut i hele EØS-området. Den aktuelle veistrekningen har en lengde på omtrent 700 meter og er forutsatt opparbeidet som samlevei med to kjørebaner og gang-/ og sykkelvei. Vegvesenets kostnadsanslag for denne typen vei gir en kostnad for opparbeidelse og grunnerverv på rundt 14 mill. kr. Askim kommune har heller ikke i 2013 økonomisk mulighet til å sette av 14 mill. kr til å opparbeide veiforlengelsen. Ved salg av Askim kommunes byggeområder for boliger på Rom nordre (om lag 150 dekar) må det tas standpunkt til om Askim kommune skal opparbeide denne veiforbindelsen, eller om ansvaret for opparbeidelsen skal inngå i salget. Tiltaket er aktuelt å vurdere i forbindelse med prioritering av sidevegsmidler SIDE 67

68 Analyser av kommunale bygg og anlegg Det er gjennomført analyser på noen bygg, blant annet. Rådhuset, men det er behov for å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse av flere kommunale bygninger og anlegg. Rådmannen har, i denne omgang, ikke funnet plass for tiltaket. Omsorgsboliger / institusjonsplasser Det er ikke lagt inn midler i investeringsbudsjettet til nye institusjonsplasser eller omsorgsboliger for eldre, ut over nye omsorgsboliger for demente og utviklingshemmede. Fram til 2025 vil antallet eldste eldre holde seg stabilt eller gå ned. Etter dette vokser antall eldre sterkt og det vil være behov for å bygge opp kapasiteten i forkant av økningen fra Rådmannen vil komme tilbake med forslag i senere økonomiplaner. SIDE 68

69 ØKONOMIPLAN INNLEDNING Drift og utvikling av tjenestene i økonomiplanperioden må baseres på kommunens inntektsrammer, endringer i befolkningen, kommunes hovedsatsninger slik de er uttrykt i visjonsplan og kommunedelplaner, samt statlige føringer slik de er uttrykt i lov og/eller statlig planverk. Kommuneloven pålegger alle kommuner å utarbeide en rullerende 4-årig økonomiplan (budsjettåret og de tre påfølgende år). Kommuneloven stiller de samme krav til helhet, realisme og balanse til økonomiplanen som til årsbudsjettet. Kravene kan være krevende, men samtidig være med på å skape bevissthet for nødvendige strategier for å tilpasse aktiviteten til kommunens inntekter. Økonomiplanen angir rådmannens forslag til hvordan møte utfordringene i form av innfasing av nye tiltak, utvidelse eller endringer i eksisterende tjenester eller omprioriteringer. Sterke føringer om nye og utvidede tiltak til prioriterte grupper stiller store krav til friske midler og omprioriteringer på eksisterende drift. Uten friske midler og omprioriteringer vil det ikke være økonomisk grunnlag for å gjennomføre nye og prioriterte tiltak. For å skape økonomisk grunnlag for nye og prioriterte tiltak og samtidig opprettholde et forsvarlig nivå på eksisterende tjenester, har rådmannen funnet det helt nødvendig å foreslå nye inntekter i form av eiendomsskatt på boliger og utredning av parkeringsavgift. Uten slike ekstra inntekter ville nye vedtatte tiltak måtte legges på is, eller betydelig mer drastiske reduksjoner gjøres på eksisterende drift. Rådmannen har her måttet avveie hensynet til skattlegging av innbyggere mot hensynet til et fortsatt forsvarlig tjenestetilbud. Til tross for forslag om friske midler vil det være behov for tilpasninger i eksisterende drift de neste årene. Økonomiplanen skal omfatte kommunens forventede inntekter for det kommende året (budsjettåret) og de tre påfølgende år, samt disponeringen av de inntekter som forventes. Vedtatt Økonomiplan fremgår av tabell 1 A og 1 B (drift) og 2 A og 2 B (investering). Når det gjelder Disponibel ramme (frie inntekter, renter og avdrag) viser rådmannen til omtalen nedenfor. I tabell 1 B fremgår vedtatte driftsrammer 2013 (budsjett) og framskriving av driftsrammer for FRAMSKRIVNING AV ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Staten opererer med ettårige budsjetter, noe som gjør at den vekst staten kommer til å legge inn i kommunenes inntektsrammer for , er ukjent høsten I Nasjonalbudsjettet for 2013 har staten signalisert en moderat vekst i offentlige utgifter de nærmeste årene, med unntak av pensjonsutgifter som vil øke vesentlig. Renteutviklingen for de nærmeste årene er også usikker. Rådmannen har basert prognosene på siste pengepolitiske rapport fra Norges Bank (oktober). Her er renteøkningen utsatt noe i tid, sammenlignet med forrige rapport. Rådmannen har dermed basert rammene på hva administrasjonen i 2012 oppfatter som det mest sannsynlige utfall for inntektsrammene i Samtidig har rådmannen foreslått å vesentlig øke inntekter som ligger under kommunens egen kontroll. Rammene er oppgitt i 2013-priser, noe som innebærer at rammene for ikke er justert for ordinær lønns- og prisvekst. Skatt og rammetilskudd Inntekter fra inntekts- og formuesskatt fra personer og det statlige rammetilskuddet utgjør de største postene i Disponibel ramme (det som gjenstår til fordeling til virksomhetene). Rådmannen har i tråd med Nasjonalbudsjettet for 2013 lagt inn en forventning om en årlig realvekst i skatt og rammetilskudd samlet på 1,25 %. Dette anser rådmannen som forsvarlig ut fra realveksten i kommunenes inntektsrammer de seneste 10 år. SIDE 69

70 Mill. kr. UTVIKLING I SKATT OG RAMMETILSKUDD 710,0 700,0 690,0 680,0 670,0 660,0 650,0 640, År Figur: Alle tallene er målt i 2013-kroner Inntekter fra skatt og rammetilskudd vil i tillegg svinge fra år til år grunnet endringer i antall eldre, barn og unge og andre kriterier som påvirker rammetilskuddet fra staten. Rådmannen forventer at skatt og rammetilskudd samlet fra 2013 til 2016 reelt vil øke med om lag 27,0 mill. kr. Andre tilskudd I andre tilskudd inngår integreringstilskuddet (flyktningetilskuddet) og tilskudd rentekompensasjon for skole- og omsorgsbygg. Det årlige integreringstilskudd avhenger av antallet som bosettes hvert år i planperioden ( ), eventuelle sekundærflyttinger fra/til Askim og antallet enslige mindreårige asylsøkere. Rådmannen har lagt til grunn at antall nye bosatte årlig utgjør 10 personer, at antallet sekundærflyktninger og antall enslige mindreårige forblir på nivå med Årlige inntekter fra integreringstilskudd antas å være 8,0 mill. kr årlig fram til Dersom antallet bosatte blir høyere eller lavere i perioden, endres samlet tilskudd tilsvarende. Inntekter fra rentekompensasjon er oppjustert fra 2014 ut fra forventet rentekompensasjon knyttet til ny ungdomsskole. Askim kommune benytter sin andel av rammen for til dette tiltaket. Øvrige inntekter Øvrige inntekter omfatter eiendomsskatteinntekt, konsesjonskraftinntekt og utbytte. ØVRIGE INNTEKTER 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Konsesjonskraft Utbytte Eiendomsskatt SIDE 70

71 Eiendomsskatt Askim kommune har i dag relativt store inntekter som knytter seg til kraftproduksjon. Den største posten gjelder eiendomsskatt der mer enn 90 % gjelder eiendomsskatt på kraftanlegg. For de 4 dominerende kraftanlegg beregnes eiendomsskatten ut fra en maksimaltakst per kwt, og ikke ut fra salgsverdi på kraften. Eiendomsskatteinntektene for disse anleggene ble økt fra 2010 som en effekt av nytaksering av verker og bruk. I april 2011 sendte departementet ut et høringsnotat som blant annet beskrev bakgrunnen for innføring av maksimums- og minimumsreglene og virkninger for vertskommuner, kraftverk og staten ved avvikling av reglene. Departementet forslo i høringsnotatet og justere maksimums- og minimumsreglene i årene fremover. Regjeringens forslag om å øke maksimumsgrensen med 5 % i 2012 og ytterligere 11 % i 2013 i tillegg øke kapitaliseringsrenten fra 3,3 % til 4,5 % i 2013, vil gi kommunene en inntektsøkning på rundt 100 mill. kr i 2012 og en økning i 2013 på 220 mill. kr. Rådmannen foreslår å innføre eiendomsskatt i 2014, ut over gjeldende skattlegging av verk og bruk. Ved eiendomsskatt på bolig er det fra og med skatteåret 2014 åpnet for å nytte ligningsverdi som grunnlag for eiendomsbeskatning. Alternativet er å basere eiendomsbeskatningen på taksering av eiendommene (byskattelovens regler). Taksering av alle eiendommer er et omfattende arbeid, og vil kreve store utgifter til taksering i 2013; anslagsvis 5-8 mill. kr. Bruk av taksering vil også etter taksering kreve mer administrasjon enn bruk av ligningsverdier ved utskriving. Ut fra sammenheng mellom markedsverdi og eiendomsskattetakst i andre kommuner, vil inntekter fra eiendomsskatt ved bruk av takst være høyere enn om ligningsverdi brukes. Dette ved samme skattesats. Dersom kommunen bruker 4 promille ved bruk av takst eller 7 promille ved bruk av ligningsverdi, vil kommunens inntekter og belastning på den enkelte boligeier være den samme. Rådmannen har i forslag til økonomiplan lagt inn 6 mill. kr i 2014, stigende til 18 mill. kr i Dette innebærer 2 promille i 2014 og 6 promille i Skatten vil ved 6 promille i snitt utgjøre en årlig belastning på rundt kr for den enkelte innbygger i Askim som er oppført med boligformue i ligningen. Rådmannen anbefaler å nytte den nye muligheten om å nytte ligningsverdi som skattegrunnlag. Dette er en betydelig enklere ordningen å administrere enn særskilt eiendomsskattetaksering. Videre sparer kommunen utgifter på 5-8 mill. kr. I 2013 til taksering. Men potensialet for årlige inntekter for kommunen er høyere ved taksering som følge av høyere skatt for den enkelte eiendomsskatteyter. Bystyret vedtok ikke å innføre eiendomsskatt på bolig fra Øvrige kraftinntekter Konsesjonskraftinntektene avhenger av differansen mellom salgspris på kraften og hva det koster å produsere kraften. Etter at vannmagasinene var på et historisk lavnivå 2. kvartal 2010, har godt tilsig de siste to år gitt høy magasinfylling, og lavere strømpriser. Dersom avtaler for 2013 ble inngått i oktober 2012, vil dette gi under 3 mill. kr i inntekter. Rådmannen foreslår å legge inn 3,4 mill. kr. årlig i økonomiplanperioden. Rådmannen legger inn et forventet årlig utbytte fra Østfold Energi på 4,5 mill. kr. Bystyret vedtok å øke forventet utbytte til 5 mill. kr. Renteutvikling og betjening av gjeld Rådmannen forventer en økning i netto renteutgifter i løpet av planperioden. Økningen knyttes hovedsakelig til en betydelig økning i netto lånegjeld, men også en større renteøkning mot slutten av perioden. Rådmannen har her lagt til grunn de investeringer som framgår av Økonomiplan Det er lagt inn reviderte kostnadsanslag der slike er beregnet. Rådmannen har i tillegg lagt inn enkelte nye mindre investeringstiltak som rådmannen anser nødvendige. Oversikt over investeringstiltak framgår av budsjettskjema 2 A og B. Som følge av inngåtte rentebindingsavtaler forventes økningen i renteutgifter å bli lavere enn det hevingen av det kortsiktige rentenivået skulle tilsi. SIDE 71

72 Mill.kr Renteinntekter og renteutgifter 10,0 0,0-10,0-20,0-30,0-40,0-50,0-60,0-70, År Renteinntekter Renteutgifter PLAN- OG UTREDNINGSOPPGAVER I PERIODEN Kommunal planstrategi Ny plan- og bygningslov ( 10-1) forutsetter at kommunene senest innen et år etter det nye bystyrets konstituering skal vedta kommunal planstrategi. Planstrategien skal gi forutsetninger og føringer, som grunnlag for arbeidet med kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel), kommunedelplaner (temaplaner for virksomhetene) og reguleringsplaner (detaljerte arealplaner). Forslag til planstrategi blir lagt fram til behandling i bystyret i desember. Askim kommune og Eidsberg kommune har samarbeidet med å utarbeide forslaget. Planstrategien kan være: Et verktøy for politisk prioritering av plan- og utviklingsoppgaver Et verktøy for samfunnsutvikling og utvikling av kommunens tjenester Et verktøy for helhet, langsiktighet og forutsigbarhet Et verktøy for et godt lokaldemokrati gjennom dialog om politiske visjoner, mål og strategier I tillegg til igangsetting av arbeidene med å revidere kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel, er forslaget til planstrategi er basert på følgende hovedstrategier for planoppgavene: Gjennomgående plansystem Syv kommunedelplantema rydde opp i planjungelen Kommuneplanens samfunnsdel kortfattet, strategisk og med de temaene som er viktige for oss i planperioden Kommuneplanens arealdel mer krevende, mer forpliktende, konkretiserte fortettings- og transformasjons-områder, fastsatte utbyggingsrekkefølger og en tidshorisont fram til 2050 (fylkesplanens arealstrategi) Videreutvikle deltakelses- og medvirkningsaktivitetene fra forrige kommuneplan SIDE 72

73 De syv prioriterte temaene for kommunedelplaner er: 1. Kommunedelplan for omsorg, velferd og folkehelse 2. Kommunedelplan for oppvekst 3. Kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv 4. Kommunedelplan for næringsutvikling 5. Kommunedelplan for klima og energi 6. Kommunedelplan for teknisk og grønn infrastruktur (bygninger, veier, trafikksikkerhet, ledningsanlegg, parkanlegg og friområder) 7. Kommunedelplan for samfunnssikkerhet og beredskap Et begrenset antall planer, på tvers av virksomhetsområder, vil medføre effektiv bruk av kommunenes administrative og politiske planressurser. Samtidig vil det administrative og politiske grunnlaget for prioriterings- og verdidebatter komme tydeligere fram, enn slik det er i dag med et stort antall planer. Oppstart av Kommunedelplan for omsorg, velferd og folkehelse og Kommunedelplan for oppvekst er foreslått prioritert tidlig i perioden ( ). Boligpolitikk Askim kommunes bolig- og utbyggingspolitikk er viktig for å legge til rette for forutsigbare rammebetingelser for grunneiere og utbyggere og for å legge til rette for en stabil og bærekraftig befolkningsvekst. I 2012 ble det vedtatt at det skal utarbeides og vedtas et 4-årig boligbyggeprogram, som revideres en gang hvert år. Utbyggere skal inviteres til dialog og informasjon før det utarbeides forslag til boligbyggeprogram. I 2012 ble det vedtatt en revidert boligsosial handlingsplan. Forutsetningen er at generell boligpolitikk og sosial boligpolitikk skal inngå i en helhet. Boligbyggeprogrammet og den boligsosiale handlingsplanen skal samlet fungere som verktøy for koordinering av boligbyggingen i Askim, når det gjelder boligtyper, tetthet, lokalisering, omfang og rekkefølge for bygging av nye boliger. Prioritering av boligbygging dreier seg om hvem det skal bygges nye boliger for, hvilke typer nye boliger det er behov for og hvor i kommunen det skal bygges. Askim kommune ønsker å legge til rette for ønsket befolkningsutvikling (generell boligpolitikk) og ønsker å legge til rette for de innbyggerne som har behov for kommunal bistand (sosial boligpolitikk). UTVIKLING AV TJENESTENE I TRÅD MED BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN OG POLITISKE FØRINGER Befolkningsprofilen og hvordan den endrer seg, har stor betydning for nivået på tjenestene og behov for omprioriteringer mellom tjenesteområder. Utviklingen i ulike aldersgrupper har en del å si. Endringer innenfor de ulike aldersgrupper gjør at behovene for tilbud fra kommunens side utvikler seg over tid. Dette kan være endringer som økt levealder, bedre helsetilstand hos eldre, eller økt andel av minoritetsetniske grupper blant barn og unge. Befolkningsframskrivning Utviklingen, både i Askimbefolkningen samlet og for de ulike aldersgrupper, er basert på framskrivninger foretatt av Statistisk sentralbyrå. Det er brukt forutsetning om middels fødselstall og middels flytting som i 2012 anses som mest sannsynlig utfall. Aldersinndeling knyttet til ulike faser i livsløpet. Det opereres med følgende aldersgrupper: 0-5 åringer (barnehager) 6-15 åringer (grunnskole) åringer (utdanning/yrke) åringer (bistand i hjemmet) 80 år og over (institusjon) SIDE 73

74 Barn 0-5 år fram til år Barnehagene, barnehagebehov og sammenslåing av barnehager Askim kommune har en god blanding av ikke-kommunal og kommunal drift av barnehager. Rundt 2/3 av barnehageplassene tilbys i kommunale barnehager. Et godt samarbeid med ikke-kommunale barnehager og forutsigbare rammer for disse er vesentlig for at kommunen skal kunne tilby nok barnehageplasser med høy kvalitet. De ikke-kommunale barnehagene finansieres av kommunalt tilskudd basert på kostnadsnivået i kommunale barnehager og av foreldrebetaling. I dialog med Askim kommune uttrykker styrerne i de ikke-kommunale barnehagene generelt at Askim kommune legger godt til rette for alle barnehager i kommunen, uavhengig av eierskap. Alle barn som fyller ett år senest 31. august i opptaksåret har en individuell rett til barnehageplass dersom de søker til fristen for hovedopptak. Kommunen har ansvaret for at retten innfris i kommunal eller ikke-kommunal barnehage. Askim kommune har innfridd denne retten de seneste årene. Samtidig er det mange barn det søkes plass for etter fristen. Dette medfører ventelister når barnehageåret starter. Dekningsgraden for bruk av barnehage ligger lavt i Askim sammenlignet både med Østfoldkommunene og landet som helhet. En vesentlig lavere andel barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage enn andelen barn i barnehagealder generelt. Grad av yrkesaktivitet i befolkningen kan også ha innvirkning på søkningen til barnehageplass. Prognosene viser en økning i antall barn i barnehagealder bosatt i kommunen fram mot Det er gitt garanti om tilskudd til ca. 60 nye barnehageplasser på Rom gård fra høsten 2014 som vil dekke opp noe av det økte behovet. Framtidig barnehagestruktur og barnehagebehov legges fram til politisk behandling senest primo Endelig beslutning om Henstad, Grøtvedt og Jahrbo barnehager skal slås sammen og flyttes til Eid skoles lokaler bør foretas i samme sak. Dette vil kunne gi noen få nye plasser, men nødvendigvis ikke tilstrekkelig for å dekke opp antatt framtidig behov ved økt dekningsgrad. Det er utarbeidet flere offentlige utredninger på barnehageområdet de siste årene. Våren 2013 er det varslet en ny NOU Framtidens barnehage. Denne skal blant annet ta opp i seg signaler fra utredninger som er framlagt fra 2009 med føringer på barnehageområdet. NOU:2012:1 Til barnas beste, foreslo helt nytt lovverk på barnehageområdet. De signaler som er gitt så langt gjennom tidligere utredninger kan tyde på at det vil komme nye føringer for både bemanningsnormer, kompetanse og barnegruppenes størrelser i nytt regelverk. Dersom det kommer endringer på disse områdene vil det kunne gi både økonomiske og kapasitetsmessige utfordringer. SIDE 74

75 Antall barn Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Kvalitet i barnehagen er en satsning nasjonalt og lokalt. Myndighetene har varslet at en ny samlet kompetansestrategi for barnehagesektoren fra 2014 vil legges fram vinteren Askimbarnehagen skal utarbeide en lokal langtidsplan for kvalitet i barnehagesektoren i Denne sammen med styrket samhandling med Familiens hus og Askimskolen knyttet til tidlig innsats skal bidra til økt kvalitet og helhet på tilbudet til barn i Askim kommune. Den viktigste kvalitetsfaktoren i barnehagesektoren er tilstrekkelig og kompetent bemanning for å drive pedagogisk virksomhet. Det vil være vesentlig for videre utvikling av sektoren å ha ressurser både til kompetanseheving og tilstrekkelig bemanning for å kunne utøve det pedagogiske arbeidet i nært samspill med barn og foresatte. Samarbeid med kommunene i Indre Østfold om kompetanseutvikling i videreføres. I tillegg skal det oppmerksomheten rettes mot kompetanseutvikling på kommunenivå og i den enkelte barnehage. Barn i grunnskolealder år år Antall barn i grunnskolealder øker gradvis fram til 2016 for deretter å stabilisere seg noe. Antall barn i alderen år holder seg forholdsvis stabilt med en tendens til reduksjon de kommende årene. Deretter øker denne gruppen en periode fra 2017, ettersom økningen i antall barn mellom 6 12 år i begynnelsen av planperioden havner blant denne gruppen. År Oppvekstplan Oppvekstplanen skulle vært revidert i løpet av En tverrfaglig styringsgruppe ble nedsatt i 2008 med mål om å sikre en gjennomføring av foreslåtte tiltak i planen. I Askim kommunes visjonsplan er barn og unge kommunens et av kommunens viktigste satsningsområder. I forslaget til kommunal planstrategi ( ) er Kommunedelplan for oppvekst et av de prioriterte plantemaene. Tidspunkt for oppstart og organisering av planarbeidet med tas opp i løpet av Askim kommune satser på forebyggende tiltak og tidlig innsats. Familiens hus og alle skoler og barnehager har allerede i flere år jobbet i tverrfaglige team. Det er også et prioritert område å iverksette forebyggende tiltak til barnevernet. Det er fra 2013 et hovedmål å realisere satsingen på tidlig innstas gjennom helhetlig tilnærming på tvers av virksomhetsområder og et mangfold av kombinerte tiltak spesielt rettet mot barn i alderen 0-10 år. Tidlig innsats inkluderer også arbeid med nyankomne minoritetsspråklige ungdommer. Det er ønskelig, men ressursmessig utfordrende, å gi et godt innføringstilbud i ny ungdomsskole. SIDE 75

76 Skoleutvikling Kvalitetsplanen for Askimskolen er et bindeledd mellom sentrale styringsdokumenter og kommunens visjonsplan og budsjett- og økonomiplan. Formålet med planen er å ha et styringsverktøy for kommunen og skolelederne. Den bygger på politisk vedtatte mål og klare resultatkrav. Askim kommune har satt seg som mål å ha et skoletilbud av høy kvalitet både med hensyn til rammer, læringsmiljø, og resultater. Askimskolen skal bidra til å utvikle elevenes evne til å se seg selv og andre som medansvarlige for et godt fellesskap og en positiv samfunnsutvikling. Sentrale verdier som demokrati, ytringsfrihet og toleranse vektlegges. I Askimskolen skal elevene møte og lære å verdsette mangfoldet slik det uttrykkes blant annet gjennom kunst og kultur, i ulike livssyn, ulik etnisk bakgrunn og ulike familiemønstre. Hovedfokus i 2013 blir å videreføre og videreutvikle påstartet utviklingsarbeid og fortsatt operasjonalisering av fokusområdene i Kvalitetsplan for skole og SFO samt realisering av satsingen på tidlig innsats. Kompetanseplan og IKT-plan for grunnskolen Kommunen må hvert år utarbeide en kompetanseplan som skal til politisk behandling for å kunne søke på statlige midler. Denne kompetanseplanen skal inneholde både etter- og videreutdanning. Det er utarbeidet politisk vedtatt IKT-plan for Askimskolen for Planen er administrativt rullert høsten Virksomhetsleder for Askimskolen har prioritert ressurser til sentral IKTpersonalressurs for å få maksimalt ut av ressurser som Askimskolen bruker innenfor IKT-området. En sentral IKT-ressurs vurderes som en kritisk suksessfaktor for å kunne lykkes med IKT-satsing i skolen. Den sentrale IKT-ressursens oppgaver er å koordinere bruken og hente ut effekter av systemene så rast som mulig, samt å bistå skolene i en effektiv bruk av valgte løsninger. Askimskolen har gjennom de siste to årene skiftet ut/innført systemer som skal effektivisere og kvalitetssikre driften: Skoleadministrativt system (IST SATS Skole); Systemet håndterer skolenes undervisningstilbud, grupper (klasser), elevgrupper skolenes organisering av elevene med skoletilhørighet, trinn, fag, vitnemål, karakter, orden/atferd og fravær. Askimskolen ble FEIDE-tilkoblet og godkjent i 2011 som første kommune i Indre Østfold. FEIDE lar personer som har tilknytning til norske utdanningsinstitusjoner identifisere seg via en felles innloggingstjeneste. Læringsplattform (Fronter); Fronter er en plattform for nettbasert læring og samarbeid, utviklet spesifikt for utdanningssektoren. Fronter benyttes i dag blant annet til halvårsvurdering sett opp mot måloppnåelse i fagene. Oppvekstportal; Portalen effektiviserer innmelding og behandlingen av skolestartere. Portalen dekker i tillegg søknad om barnehage- og SFO-plass. VOKAL; Systemet brukes til vurdering og kartlegging av læring i form av registrering av resultater fra kartleggingsprøver og til å vurdere enkeltelever i forhold til fag og ferdigheter. Systemet innholder gode rapporteringsmuligheter for skoleleder og skoleeier. Askimskolen har lykkes i innføring av nye systemer, men fokuset bør i større grad vris over til pedagogisk bruk og innhold. Det finnes gode pedagogiske digitale interaktive læringsressurser tilgjengelig fra lærerbokforlagene som Askimskolen av ressursmessige årsaker ikke har tatt i bruk. Ny ungdomsskole Ny stor ungdomsskole for inntil 720 elever med tilhørende flerbrukshall som skal erstatte dagens to ungdomsskoler er under oppføring. Den nye ungdomsskolen vil ut fra en vurdering av befolkningsfremskriving gi kommunen en robust ungdomsskolekapasitet. Kostnader for ny ungdomsskole med flerbrukshall er kalkulert til en investering i størrelsesorden 360,0 mill. kr. Skolen tas i bruk høsten SIDE 76

77 Antall Skoleåret 2012/2013 brukes til å forberede og arbeide sammen med ansatte, foresatte og elever ved de to skolene til å bli én ny organisasjon i ett bygg. For å bistå Askimskolen i blant annet utarbeidelsen av leder- og organisasjonsstruktur, pedagogisk- og verdi plattform og læringskultur får Askimskolen bistand fra KS-konsulent og Høgskolen i Vestfold. KS-konsulent bistår med prosessveiledning på områdene organisasjonsutvikling, organisasjonsstruktur og lærende organisasjon. Askim kommune er en av 22 kommuner som er plukket ut av Utdanningsdirektoratet med til å delta i pilotering av skolebasert kompetanseutvikling skoleåret 2012/2013. Det vil si at ledelsen og alle ansatte på skolen vil delta i en utviklingsprosess på sin egen arbeidsplass. Hovedmålet er mer praktisk og variert opplæring som øker elevenes motivasjon og læring. Ledelsen i Askimskolen sikrer samkjøring av disse to kompetansemiljøene inn i prosessen mot ny ungdomsskole. Befolkning år År De første store fødselskullene fra perioden etter 2. verdenskrig vil i begynnelsen av planperioden passere 67 år. Det innebærer at denne aldersgruppen vil vokse kraftig de påfølgende år. Det kommer tydelig fram av tabellen 80 år og over at 1930-årene var preget av lave fødselstall. I har denne gruppen passert 80 år. Deretter vil denne gruppen være stadig økende i årene som kommer. Fra midten av 2020-årene vil den årlige økningen fordoble seg og vel så det, i forhold til endring i antall eldre fra 80 og over, fra Kommunedelplan for helse, omsorg og samhandling Kommunedelplanen ble behandlet og vedtatt januar Planen tar for seg utfordringer, mål og strategier ut i fra valgte hovedområder: Kjernevirksomhet, folkehelse og forebygging, kompetanse og samhandling. Behov for utbygging av institusjonsplasser og omsorgsboliger blir her vurdert. Gjennomføring av planen må ta opp i seg de nye lovenes presiseringer av kommunens plikter og ansvar i både folkehelsearbeidet og våre helse- og omsorgstjenester. Boligsosial handlingsplan Ny boligsosial handlingsplan for ble vedtatt av Bystyret 13. september Planen beskriver kommunens innsats overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Den presenterer behov og prioriteringer og er et verktøy for kommunens boligsosiale innsats i planperioden. Askim kommune deltar i et regionalt boligsosialt plannettverk i regi av Husbanken, hvor hensikten er å få boligsosial fokus og planlegging inn i kommunens ordinære planlegging. Erfaringer fra tidligere viser at forberedelser og planlegging må startes i god tid før nye boliger skal tas i bruk. Dette skyldes i hovedsak begrenset tilgang til egnede tomter. Nye boliger medfører et stort investeringsbehov. Det er likevel slik at disse investeringene medfører små direkte utgifter for Askim kommune, når det gjelder oppføring eller kjøp av boligene. Beboerne skal betale husleie og det er muligheter for statlige tilskudd. Behovet for tjenester i nye boliger representerer en økonomisk utfordring. SIDE 77

78 Antall i gruppen Spesielt om Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble iverksatt i 2012 og må kunne sies å være i den første fasen. Reformen har stort fokus på forebygging og tidlig innsats. Et av hovedmålene er også at brukerne skal motta det beste tilbud på mest effektive omsorgsnivå (BEON) prinsippet. Det første året med innfasing av reformen viser tydelig den gradvise grenseforskyvningen av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Enkelte behandlinger som tidligere foregikk på sykehus foregår nå i et større omfang både på sykehjemmet og noe i pasienters hjem. Dette medfører økt krav til kompetanse og faglig robusthet 24 timer i døgnet 7 dager i uken. Det er inngått forpliktende avtaler mellom sykehus og kommunen som regulerer flere områder i denne sammenheng. Kort kan nevnes mottak av utskrivningsklare pasienter; kompetanseoverføring, bruk av ambulerende tjenester fra spesialisthelsetjenesten for å nevne noen. Pasientgjennomstrømningen på kommunens korttidsplasser er større etter innfasing av reformen. Dette medfører flere oppgaver for områder som saksbehandling, telefonisk kontakt med sykehus, samt at det er et økt behov for interne tjenester som rengjøring, vask av tøy med videre. De økonomiske virkemidlene i Samhandlingsreformen er relatert til medfinansiering ved somatiske innleggelser og betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Erfaringen så langt viser at kommunen har få overliggedøgn på sykehus som utløser betalingsplikt. Det har bl.a. sin årsak i at kommunen har satset på å ha mange korttidsplasser, samt at det er et godt faglig miljø i pleie- og omsorgstjenesten. Kompetansemiljøet på palliativ enhet spiller en sentral rolle i flere krevende pasientoppgaver både på institusjon og for enkelte pasienter som ønsker å være hjemme. Samhandlingsprosjektet i Indre har resultert i selskapsdannelse av Helsehuset Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter hvor etablering av akuttdøgnplasser for regionen inngår. Det er gitt statstilskudd til nevnte plasser og det skal etableres i Det knytter seg spenning til hvordan dette vil påvirke kommunens tjenester, samt om det vil ha en positiv effekt på kostnader til medfinansiering. Plassene skal benyttes som alternativ til sykehusinnleggelse. Befolkning i yrkesaktiv alder Aldersgruppen år (yrkesaktiv alder) er den aldersgruppen som forventes å vokse mest innenfor planperioden og kommende år. Dette stiller krav til næringsutvikling og tilrettelegging for økt sysselsetting år ÅR SIDE 78

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013 Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013 Onsdag 27. februar 2013 1 NYTT I 2013 Økonomiplan 2014-2017 vedtas av bystyret i juni Budsjett 2014 vedtas av bystyret i desember 2 TIDSPUNKTENE Dialogmøtene

Detaljer

ASKIM KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2012-2015 SIDE 2

ASKIM KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2012-2015 SIDE 2 BUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SIDE 2 INNHOLD RÅDMANNENS FORORD... 4 OVERORDNET MÅLKART FOR 2012... 6 UTVIKLINGSTREKK OG STRATEGISKE GREP... 8 GENERELL DEL... 8 SAMFUNN... 13 BRUKERE... 14 MEDARBEIDERE...

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1142-22 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2015-2018/ ÅRSBUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1142-22 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2015-2018/ ÅRSBUDSJETT 2015 2015 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.11.2014 Sak: 164/14 Resultat: FS tilråding tilrådd Arkivsak: 14/114222 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2015 2018/ ÅRSBUDSJETT 2015 Behandling:

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Saksprotokoll i Formannskapet - 27.11.2012 Behandling Av 13 representanter var 13 til stede. Forslag fra SP: Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Tilleggsforslag fra SP Tall: antall tusen kroner Versjon

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Edwin Ruuds omsorgssenter Møtedato: 17.04.2012 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Edwin Ruuds omsorgssenter Møtedato: 17.04.2012 Tid: 10.00 EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 02.04.2012/MSL Møtested: Edwin Ruuds omsorgssenter Møtedato: 17.04.2012 Tid: 10.00 Eventuelle forfall meldes til Mimi K. Slevigen innen 12.04.12 kl 13.00 tlf.

Detaljer

Fritidsklubben opprettholdes (ramme familiens hus) 5 253 253 253 Jurist/kommuneadvokat realiseres ikke (ramme -393-788 -788-788

Fritidsklubben opprettholdes (ramme familiens hus) 5 253 253 253 Jurist/kommuneadvokat realiseres ikke (ramme -393-788 -788-788 Saksprotokoll i Formannskapet - 25.11.2014 Behandling Av 13 representanter var 12 til stede. Rådmannen opplyste om at det er en feil i saksframlegget. Det står «Konkurranseutsetting av revisjonstjenester

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig

VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet 27.11.2013/MSL VEDTAKSPROTOKOLL Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Eva B. Svendstad

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 03.11.2015 kl. 12.00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 SAKSKART Side 28/15 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Veien videre skal vær god å gå. i ASKIM!

Veien videre skal vær god å gå. i ASKIM! Veien videre skal vær god å gå. i ASKIM! KRAFTSENTERET ASKIM Utdrag fra budsjettdokumentet for 2013 Hovedhensikten med tidlig innsats er å identifisere og iverksette tiltak så tidlig som mulig i barnas

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000)

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000) Lunner kommune 1 av 5 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Anne Grønvold, 61 32 40 41 12.12.2013 13/1779 ssaksnummer 13/1779-23 17436/13 RÅD/PUF/ANG 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Midtre Gauldal kommune Ca. 6400 innbyggere, 1861 km 2 Støren kommunesentrum, og 3 grendesentrum Trondheimsregionen

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Måldokument (til formannskapet 28.09.05)

Måldokument (til formannskapet 28.09.05) Levanger kommune Økonomiplan 2006-2009 Måldokument (til formannskapet 28.09.05) SAMFUNN Bruk av naturgass Beredskap for ny utvikling - gass Formidle politisk budskap til kommunens innbyggere Reetablere

Detaljer

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO:

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: Sirdal kommune Budsjett 2015 - Økonomiplan 2015-2018 LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/135 Formannskapet 13.11.2014 14/32 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

ASKIM KOMMUNE BUDSJETT 2009 SIDE 2

ASKIM KOMMUNE BUDSJETT 2009 SIDE 2 BUDSJETT 2009 ØKONOMIPLAN 2009-2012 SIDE 2 INNHOLD INNHOLD... 3 RÅDMANNENS FORORD... 5 PLAN- OG STYRINGSSYSTEMET... 6 Plan- og styringssystemet...6 Visjonsplan 2006-2017...6 Fokusområder og mål...6 Årshjulet...7

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14 Arkivsak: 14/602 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram 2015-2018, økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015 - Formannskapets innstilling

Detaljer

c. Tilkoblingsavgift vann og avløp holdes uendret. e. Gebyr etter plan- og bygningsloven økes med 15 %.

c. Tilkoblingsavgift vann og avløp holdes uendret. e. Gebyr etter plan- og bygningsloven økes med 15 %. 130/13: ØKOMIPLAN 2014-2017/BUDSJETT 2014 FORMANNSKAPETS INNSTILLING/VEDTAK Kommunestyret vedtar: 1) Inntekt og formueskatt settes til maksimalsats. 2. Eiendomsskatt er uendret for 2014, og skrives ut

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen. Økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015

LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen. Økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen SAKSMAPPE: 2014/1049 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 14091/2014 Karl Bjørnar Ballestad UTVALG: DATO: SAKSNR: Formannskapet 20.11.2014 82/14 Kommunestyret 11.12.2014

Detaljer

OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER OG PLANBEHOV ASKIM 24.05.12

OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER OG PLANBEHOV ASKIM 24.05.12 1 OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER OG PLANBEHOV ASKIM 24.05.12 Eksisterende politisk vedtatte og igangsatte planer: Vedtak (saksnr, dato og arkivnr.) 4/06 21.06.06 03/00419 77/07 27.09.07 05/507 11/12 16.02.12

Detaljer

Budsjett og økoplan 2012-2015

Budsjett og økoplan 2012-2015 Budsjett og økoplan 2012-2015 Den politiske prosessen Strategimøte i formannskapet Hensikt: Sikre at formannskapet med utgangspunkt i partiprogram, kommuneplanen, driftserfaringer og kunnskaper om endrede

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

Foto: Henning Pytterud, Askim fotoklubb. Økonomiplan 2014-2017

Foto: Henning Pytterud, Askim fotoklubb. Økonomiplan 2014-2017 Foto: Henning Pytterud, Askim fotoklubb Økonomiplan 2014-2017 REVIDERT ETTER BYSTYREBEHANDLING 13.06.2013 SIDE 1 RÅDMANNENS FORORD... 5 ØKONOMISKE UTSIKTER 2014-2017... 6 Forventet utvikling i frie inntekter

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12.

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12. 14/1520-19 20836/14 ØPS//MARO 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Vedtak: 1. Handlingsprogram 2015-2018 vedtas iht. vedlagte dokument med endringer som følger av punktene nedenfor

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1712 Tittel: BUDSJETT 2015 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2015-2018

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1712 Tittel: BUDSJETT 2015 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2015-2018 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 12.11.2014 Sak: 65/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1712 Tittel: BUDSJETT 2015 HANDLINGS OG ØKONOMIPLAN 20152018 Behandling Representanten Peder

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE

VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE DIN KOMMUNE DITT VALG VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE Ordførerkandidat, Ingolf Paller PROGRAM FOR ASKIM 2015-2019 INNHOLD PROGRAM FOR ASKIM FRP 2011 2015...S 3 SKOLE...S 3 OMSORGSTJENESTER...S 4 NÆRING

Detaljer

1.0 MÅL FOR DEN NYE KOMMUNEN 1.1 GENERELL MÅLSETTING 1.2 KOMMUNENS HOVEDOPPGAVER

1.0 MÅL FOR DEN NYE KOMMUNEN 1.1 GENERELL MÅLSETTING 1.2 KOMMUNENS HOVEDOPPGAVER Intensjonsavtalen er utarbeidet av de fem kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg (5K) høsten 2015. Dokumentet er en utredning som danner grunnlag for kommunenes retningsvalg for mulig sammenslåing

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2010 i sak 21/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg,

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1504-5 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres Råd 14/10 11.11.2010 Rådet for funksjonshemmede 5/10 11.11.2010 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Alternativt forslag til Budsjett 2015/ØP 2015-2018 fra Ull. Ap, SV og Sp:

Alternativt forslag til Budsjett 2015/ØP 2015-2018 fra Ull. Ap, SV og Sp: Alternativt forslag til Budsjett 2015/ØP 2015-2018 fra Ull. Ap, SV og Sp: Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettgrunnlag for formannskapets arbeid med utarbeidelse av innstilling

Detaljer

Innstilling i Formannskapet - 30.11.2009:

Innstilling i Formannskapet - 30.11.2009: Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 30.11.2009 Sak: 102/09 SAK NR. 102/09. BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2010 2013 Innstilling i Formannskapet - 30.11.2009: 1. Inderøy kommunes budsjett for år 2010

Detaljer

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage Årsrapport 2013 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn: Sandvollan skole og barnhage. Enhetsleder Tjenester Tjenesteleder Brukere

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Strategiseminar 22. mai 2014

Strategiseminar 22. mai 2014 Strategiseminar 22. mai 2014 Evaluering Ta et fugleperspektiv Status evaluering Årsrapporten Måloppnåelse Kostra-rapporteringen SWOT (styrker, svakheter, muligheter og trusler) SWOT i kommunestyret/utvalg/samarbeidsutvalg

Detaljer

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl LOKALT MÅLEKART 2011 Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl Kort beskrivelse av virksomhetens tjenesteområde: Virksomheten består av følgende avdelinger: Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802466 : E: 221 A22 &70 : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 14.04.2008 36/08 Bystyret

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Arne Steingrimsen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/1570

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Arne Steingrimsen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/1570 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Arne Steingrimsen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/1570 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015-2018 Formannskapets innstilling til kommunestyrevedtak: 1. Kommunestyret godkjenner

Detaljer

Årsrapport 2014. Nav Inderøy

Årsrapport 2014. Nav Inderøy Årsrapport 2014 Nav Inderøy 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Elin Andersen Følgende tjenestesteder inngår i enheten Nav Inderøy Antall

Detaljer

VIRKSOMHETENES MÅLKART

VIRKSOMHETENES MÅLKART VIRKSOMHETENES MÅLKART 200 INNHOLDSFORTEGNELSE POLITISK VIRKSOMHET...3 RESSURSENHETEN...3 ADMINISTRASJONSENHETEN...4 ØKONOMIENHETEN...6 UTVIKLING...9 SERVICETORGET...3 FELLES MÅLKART FOR SKOLENE 200...7

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer